INNKALLING TIL MØTE I Kommuneplanutvalg Torsdag Kl 18:30 på Haugestad

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommuneplanutvalg Torsdag Kl 18:30 på Haugestad Kl Fellesmøte med miljøutvalget med tema: Fra målsettinger for Energi, klima og miljø til handling. Kommuneplanen og Energi- og klimaplan (ute på høring) inneholder ambisjoner for kommunens politikk. Hvilke tiltak kan og veil vi velge for å oppnå ønsket effekt. Dokumenter: Kommuneplan og Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum. Høringsutkast august Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 7/2009 Godkjenning av protokoll 8/2009 Meldinger 2/2009 Lierstranda - status nå 3/2009 Kommuneplanen - arbeidsprosessen frem mot vedtak

3 7/2009 Godkjenning av protokoll

4 8/2009 Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/2872 Saksbehandler: Jan Moen 2/2009 Kommuneplanutvalg Lierstranda - status nå Hensikten med meldingen er å gi en kort oversikt over ståsted, fremdrift og rammer for videre arbeid med Lierstranda i fasen etter at kommuneplanen er vedtatt. Innsigelser: Det foreligger innsigelser på Lierstranda fra Jernbaneverket, Statens vegvesen, Kystverket Fylkesmannen og Drammen kommune. De er bl.a. begrunnet i den pågående KVU (Konseptvalgutredning) for godsterminal, arealbruk og tilknyttet transportsystem i Drammensområdet, som Jernbaneverket har startet opp etter pålegg fra Samferdselsdept. Fylkesmannen har innsigelse mot utfylling i Gilhusbukta..ut fra mangelfulle avbøtende tiltak. Fylkesmannen krever at det opprettes nye gruntvannsområder med opp til 8 m. dyp til erstatning for de som går tapt ved oppfylling i Gilhusbukta. Fremdrift - hovedtrekk: Fase 1: Fra nov frem til kommuneplanvedtak Viktige hovedpunkter i denne fasen: Løpende samfunnsdebatt preget av eksisterende arealbruk (industri, havn) og framtidig fjordby (miljøopprydding, tilgang til strandsonen, ny arealbruk bolig og arbeidsintensiv næring) Gjelsten Holding har tatt en sentral rolle som aktør og pådriver både i utvikling av Lierstranda, og overfor miljøoppryddingsprosjektet Ren Drammensfjord i at de har ryddet opp på land på Gilhus og i sjøen i Gilhusbukta. Eierstrategi LIAS Kommuneplanarbeidet : Kommuneplanvedtak og etterfølgende mekling av innsigelser (KVU utarbeides) (evt. innsigelse avgjøres i MD)

6 Fase 2: Fra kommuneplanvedtak til områdeplan er vedtatt Vi gir visjonen innhold og lager retningslinjer for utviklingen 2010 Miljøprogram for hele området nullvisjonen; energi-transport-produksjon estetikk kommunikasjon Miljøprogram for utfylling i Gilhusbukta plan for utfylling start utfylling Delta i prosesser i regionen som har betydning for utvikling av Lierstranda. KVU for godsterminal, arealbruk og tilknyttet transportsystem i Drammensområdet Buskerudbyen Bompengeutredning for RV 23 Lier kommunes eierrolle (LIAS, Drammen Havn) Aktiv samfunnsrolle 2010 Vi etablerer en fastere prosjektorganisasjon med prosjektleder og tilknyttet faggruppe 2011 Idékonkurranse og/eller Europan med plan for hele stranda som tema Utarbeiding av områdeplan for hele Lierstranda Fase 3: Gjennomføring 2013>> Regulering av delområder for utbygging etter som det blir aktuelt Viktige føringer for videre arbeid: Formannskapet fattet i møte slikt vedtak: 1. Formannskapet viser til de sterke signalene som er kommet gjennom forskjellige møter, scenarioprosess mv. og forutsetter at Lierstranda i fremtiden skal utvikles til en fjordby basert på arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet og boliger. 2. Som et ledd i utviklingen av Lierstranda vil Lier kommune aktivt benytte sin eierposisjon i Lier Industriterminal AS. Hensikten er å sikre at arealene som inngår i selskapets eiendomsportefølje disponeres i tråd med intensjonene om omforming av området. Dette innebærer bl.a. at Lier kommune gjennom selskapsorganene kan bidra til at selskapet avhender eiendommer, helt eller delvis, når dette fremmer formålet og på den måte, på det tidspunkt og på de betingelser som best ivaretar kommunen samsvar for forsvarlig forvaltning av fellesskapets verdier. 3. Formannskapet ber rådmannen legge til rette for en prosess for aktiv politisk medvirkning i utviklingen av Lierstranda i formannskapet/ kommuneplanutvalget og hovedutvalgene.

7 Kommunestyrets signaler om utviklingen Kommunestyret har ikke fattet formelt vedtak som gir føringer for utviklingen på Lierstranda, men har i hovedsak så langt vist til den pågående kommuneplan prosess der dette vies stor oppmerksomhet. I tråd med den programmerte planprosessen, er det gjennomført en scenarioprosess der kommunestyrets medlemmer samstemt synliggjør et fremtidsbilde av fjordbyen. Fjordbyperspektivet synes å ha en solid forankring hos kommunens innbyggere og har, etter at ideen ble lansert for alvor, høstet forståelse hos andre aktører. Stikkordene er miljøopprydding, omforming til et attraktivt område for bolig og arbeidsintensiv næringsvirksomhet, ønsket om å sikre ny miljøstandard og tilgjengelighet til sjøfronten. Fremtidsbildet som vant tilsutning ser slik ut: Lierstranda er blitt Norges mest attraktive boligområde og næringspark Boliger helt ned til sjøen med 3000 nye leiligheter og felles strandpromenade To store marinaer med tilhørende butikker og serveringssteder En stor næringspark med universitet, campus og forskningsinstitusjoner Konferansehotell i høy klasse og 1000 nye kontorarbeidsplasser All industri er flyttet innover i landet eller til Drammen, Nedre Eier og Røyken/Hurum Stasjon for flytog OSL og Gardermoen og forbindelser til Rygge og Torp samt Kristiansand og Bergen Motorveiforbindelse til resten av Buskerud, Østfold, Vestfold og Oslo-området Et lite naturreservat og rekreasjonsområdet vest for Gilhusbukta Stor tilflytting til kommunen og gode skatteinntekter Veksten konsentrert til Lierstranda, liten vekst andre steder i kommunen Fremtidsbildet vil aldri representere noe annet enn et bidrag til å trekke opp de ytre ønskede utviklingstrekkene, men gir samtidig en antydning av hva det er verdt og nødvendig å arbeide for. Det er gjennom de ordinære planprosessene, påvirkningsaktivitet og enkeltbeslutninger offentlige og private aktører kan realisere fjordbyen. Forslaget til kommuneplan sier følgende om utviklingen på Lierstranda: Fra Utredning av samlede konsekvenser av planforslaget: Tyngden av boligbygging skal i samsvar med langsiktig arealstrategi skje l på Lierstranda, i Lierbyen, i Tranby, Lierskogen og Sylling sentrum. Følgende nye boligområder er lagt inn: 1. Lierstranda gjennom transformasjon av eksisterende nærings- og transportarealer og utfylling. Forslaget innebærer at det bygges 600 boenheter i planperioden og 1400 senere.

8 Fra Høringsutkast - Planbeskrivelse siteres følgende: Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon. Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/Orica) og aksen Amtmannssvingen - Åby. Lierstranda: Området Gilhus til og med Lierterminalen forutsettes omregulert til blandet formål bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Hovedtyngden av næringsutvikling er lagt til Lierstranda da det her ligger best til rette for konsentrert utbygging, god kollektivdekning, og redusert transportarbeid samt god funksjonalitet og attraktiv beliggenhet for kompetansebasert næringsvirksomhet. Utbygging her er også svært miljøvennlig da den rydder opp i forurenset grunn og sjøbunn, gjør strandsonen tilgjengelig for friluftsliv og ikke forbruker produktive arealer. Det legges til rette for inntil kvadratmeter næringsareal. Det tilsvarer ca. 500 daa næringstomt. Fra Utredning av konsekvenser for enkeltområder siteres følgende: Føringer for arealdisponeringen: Strandsonen - både mot Drammensfjorden og Holsfjorden skal gjøres tilgjengelig og attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter Lov om naturvern må gis nødvendig skjerming. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Området Gilhus til og med Lierterminalen forutsettes omregulert til blandet formål bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen som tillegg til Brakerøya. Det er ikke boliger i området i dag og det er heller ikke lagt ut boligområder i gjeldende kommuneplan. Den utviklings- og omdanningsprosessen Gjelsten Holding AS har tatt initiativ til, åpner muligheter for miljøopprydding, tilgjengeliggjøring og utbygging av blandet bebyggelse med næring og boliger. Boligandelen i området avklares i det videre planarbeidet. Det vil være avhengig av hvilken karakter vi ønsker at området skal ha, hva som er teknisk mulig og markedsmessige forhold. Konsekvenser av utfylling av Gilhusbukta er utredet i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser. Utredningsprogrammet ble vedtatt av Lier kommunestyre Rapporten behandler konsekvensene av en delvis utfylling av Gilhusbukta til kote + 2 med i hovedsak kalkstein fra Langøya. Dette tiltaket, som utgjør en Gilhusbukt renset for fri fase kreosot og med bunnen dekket av 1 m lag leire og nedknust kalkstein, sammenliknes med et 0-alternativ (dagens tilstand). KU-temaene som er vurdert er følgende:

9 Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Landskap Nærings- og transportvirksomhet Tiltaket vil, ved implementering av de foreslåtte avbøtende tiltakene, ha god måloppnåelse i forhold til nasjonale, regionale og lokale planer om biologisk mangfold og tilrettelegging for økt friluftsaktivitet. Måloppnåelsen vil også være tilfredsstilt for selve prosjektet ved at nytt landareal bestående av ren grunn, god tilrettelegging og bruk av allmennheten, sikres på en økologisk forsvarlig måte. Tiltakshaver anbefaler således at tiltaket gjennomføres og at avbøtende tiltak, fortrinnsvis i tråd med det beskrevne alternativ 1, iverksettes dersom dette geoteknisk anbefales. Det foreslåtte miljøprogrammet skal også implementeres. Hvordan kommuniserer vi Lierstranda? Utviklingen på Lierstranda inneholder mye industrihistorie og interessant lokalhistorie. Dagens situasjon mht forurensning og type aktivitet må sees i lys av sin samtid. For å gi innhold til visjonen om en fjordby på Lierstranda må vi fortelle historiene om Lierstranda i fremtid, nåtid og fortid. Lierstranda I morgen Allmennheten igjen tilgang I dag til strandsonen I går Miljøopprydding Industri og transport Leve og arbeide Andre type arbeidsplasser Forurensning Avskåret fra bygda En del av bygda og regionen Tettsted med industri Publikum er utestengt Bading, fiske, båtliv m.m En del av bygda Behov for kommunikasjon førte til veier, jernbane Arbeidsplasser (tømmerterminalen mm) Bading, fiske, båtliv Ved å fortelle historiene bidrar vi til å gi innhold og kraft til visjonen om Lierstranda som fjordby. Alle de gode eksemplene på tilsvarende prosjekter i inn- og utland er også interessante. Viktige prosesser som påvirker og blir påvirket av Lierstranda: Det er mange interesser og interessenter som har synspunkter som skal høres. Dette blir spesielt viktig i vår videre håndtering av merknadene til kommuneplan. Vi må sørge for at vi bygger våre svar på kunnskap og fakta, og evner å kommunisere dette ut. Samtidig er det viktig at også Lier kommune må sørge for å stille de riktige spørsmålene i de aktuelle fora vi deltar. KVU for godsterminal, arealbruk og tilknyttet transportsystem i Drammensområdet Arbeidet med å avklare behov for og lokalisering av en eventuell godsterminal for Drammensområdet er akkurat startet opp og skal avsluttes på nyåret KVU-en skal

10 svare på om det er behov for en ny godsterminal i Drammensområdet, hvilke krav den må oppfylle og lokalisering. Konklusjonene i KVU-en vil påvirke så vel fremdriften som valgmulighetene på Lierstranda. Prosjektet ren Drammensfjord Gullaug Det kan se ut til at det går mot sykehus på Gullaug, men det er umulig å si når. Et vedtak om bygging vil kunne påvirke fremdriften for gjennomføring av RV 23, og vil gjøre Lierstranda enda mer attraktiv som utviklingsområde. Det er viktig at Lier kommune følger opp videre overfor Helse SørØst og Orica, jevnfør ordførerens innlegg (Kinderegget). Rv 23 Full utbygging av Lierstranda er avhengig av at hovedveisystemet i ytre Lier er ferdig utbygd. Hvor fort det blir bygd ut påvirker fremdriften på Lierstranda. Utredning av bompengefinansiering er startet opp. Buskerudbyen Samarbeidsprosjektet Buskerudbyen er under etablering med Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg kommuner som deltakere sammen med Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Tanken bak prosjektet er å etablere et forpliktende samarbeid om samordnet areal- og transportplanlegging i en region der det er ventet sterk vekst i befolkning og aktivitet i årene fremover. Lier kommune anser utvikling av Lierstranda som et viktig element i Buskerudbyen. Samarbeidsavtalen kommer til behandling i november. Oppfølging av vedtatt eierstrategi overfor LIAS

11 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/2872 Saksbehandler: Jan Moen 3/2009 Kommuneplanutvalg Kommuneplanen - arbeidsprosessen frem mot vedtak Vedlegg: Oversikt over innkomne merknader. (deles ut i møtet) Felles merknad fra Fylkesmannen, Statens vegvesen og Norges vassdrags og energidirektorat. Merknad fra Lier pensjonistforening Sent komne merknader fra: Norges miljøvernforbund Kystverket Siv.ing. Stener Sørensen AS Det er kommet 69 høringsuttalelser hvorav 10 er fra offentlige myndigheter. Av de med privat avsender angår 15 generelle forhold i arealdelen, 17 angår næringsområder, 24 angår boligområder og tre angår samfunnsdel og tjenestedel. En kort oversikt er lagt ved. Det er kommet i alt 38 innsigelser fra fem regionale myndigheter, samt Drammen kommune. 31 av innsigelsene retter seg mot 22 områder som er foreslått i planen. De sju resterende retter seg mot planbestemmelsene eller andre forhold i planen. Mekling av innsigelser: Lier kommune bør legge opp en strategi for hvordan meklingen skal gjennomføres, og hvem som skal representere kommunen. Antallet innsigelser som er kommet er imidlertid så stort at det ikke er realistisk å kunne ha klaret opp i det innenfor den fremdriften som er forutsatt med kommuneplanvedtak 14. des. Alt A: Mekling gjennomføres før planvedtak i KS. Dette er normalprosess jfr. PBL 5-6. Må velges dersom det er mange områder med konflikt. Ulemper er at hele planen må vente på meklingen, og at fremdriften er usikker. Fremdriften kan bli slik: : KS behandler merknader og innsigelser, oppnevner meklingsutvalg og gir fullmakt til mekling av gjenstående innsigelser. Januar-februar 2010: Mekling gjennomføres. April-mai 2010: KS fatter planvedtak og oversender evt. uavklarte innsigelser til MD for avgjørelse.

12 Alt B: Planvedtak i 14. des. 09 og mekling deretter. Dette er mulig bare dersom det gjenstår kun et par områder med konflikt, og forutsetter at KS imøtekommer flertallet av innsigelsene. Planen kan vedtas for alle områder som er uomtvistet. Ulemper er at planen må vedtas delvis i flere omganger og at man risikerer å imøtekomme flere innsigelser enn nødvendig. Fremdriften kan bli slik: : KS behandler merknader og innsigelser som imøtekommes og vedtar planen med unntak for de områdene man vil gå til mekling på. (NB. Det forutsetter at KS imøtekommer de aller fleste innsigelsene. Det er ikke mulig å vedta planen med mange områder som unntas rettsvirkning.) KS oppnevner meklingsutvalg og gir meklingsfullmakt for de uløste innsigelsene. Januar-februar 2010: Mekling gjennomføres. April-mai 2010: Resten av planen vedtas i KS og oversendes evt. til MD for avgjørelse av uavklarte innsigelser. Forutsetninger for bruk og behandling av innsigelser fremkommer i Plan- og bygningsloven: 5-4. Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging. Sametinget kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse. Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse skal begrunnes Mekling og avgjørelse av departementet Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til innsigelsen, skal det ordinært foretas mekling mellom partene. Dersom enighet ikke oppnås, treffer kommunen planvedtak og sender planen og innsigelsen, med meklerens tilråding, til departementet. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og planen endres. Kongen avgjør hvem som skal være mekler. (Rådmannens kommentar: Det er fastsatt at Fylkesmannen er meklingsmann. Kommunen kan velge ikke å gå til mekling, men ikke kreve annen meklingsmann.) Grunnlaget for innsigelsene fra Jernbaneverket, Statens vegvesen og Fylkesmannen er at det er igangsatt en konseptvalgutredning (KVU) for godsterminal og at vi må vente med å fastsette arealbruken på Lierstranda til den er ferdig. Konsepvalgtutredning (KVU) er en utredning i tidlig fase for store prosjekter som analyserer transportbehov og andre samfunnsbehov og vurderer ulike prinsipielle måter og løse behovene på (konsepter). KS1 er en ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen. Konseptvalgutredning og KS1 skal gjøres for prosjekter med antatt kostnad over 500 mill. kr. Hensikten med utredningen er å vurdere alternative måter å løse transportbehov på og beslutte om man skal starte planlegging etter plan- og bygningsloven (kommunedelplan, evnt reguleringsplan). KVU består av fire hoveddeler: 1. Behovsanalyse 2. Strategidokument (mål) 3. Kravdokument 4. Alternativanalyse De tre første delene innebærer en grundig gjennomgang av ulike interessenter og deres behov og konkluderer med viktigste behov. Dette danner grunnlag for å formulere mål for tiltaket (samfunnsmål og effektmål) og hvilke krav konseptene må oppfylle. I fjerde hoveddel utvikles ulike konsepter. Konseptene vurderes i alternativsanalysen i forhold til måloppnåelse og gjennomgås i en samfunnsøkonomisk analyse.

13 Ved utarbeidelse av KVU vektlegges en åpen prosess med bred deltagelse fra kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og ulike interesseorganisasjoner. KVU rapporten sendes på høring. Konseptvalgutredningene underlegges en ekstern kvalitetssikring (KS1). Samferdselsdepartementet er ansvarlig for denne. Endelig beslutning om valg av konsept og oppstart av planarbeid gjøres av regjeringen.