NABOPRAT RANDABERG RENNESØY - FINNØY KVITSØY. De fleste kapitlene bør ha ett hovedmål og flere mer konkrete delmål/prinsipper.

Transkript

1 Fra: Svein Helgesen NABOPRAT RANDABERG RENNESØY - FINNØY KVITSØY INTENSJONSAVTALE Første diskusjonsutkast 1. Innledning Under samling 1 ble forhandlingsutvalgene enige om å legge følgende premisser til grunn for arbeidet med intensjonsavtale om eventuell etablering av ny kommune bestående av Randaberg, Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy (jf. referat fra samling 11. mars): Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et mest mulig tydelig bilde av hva en ny kommune vil bety i praksis. De fleste kapitlene bør ha ett hovedmål og flere mer konkrete delmål/prinsipper. Det man blir enige om i forhandlingene, tas inn i de kapitlene der de hører mest naturlig hjemme. Foreløpig tekstforslag presenteres og drøftes kort underveis. Endelig dokument godkjennes, og videre prosess besluttes i siste møte. Med bakgrunn i disse punktene og innholdet i de to gjennomførte samlingene (11. og 15.mars) presenteres her et førsteutkast til tekst med sikte på foreløpig diskusjon og tilbakemelding i forhandlingsmøtet onsdag 6. april. Til forslaget har jeg i utgangspunktet følgende kommentarer: a) Disposisjonen bygger i hovedsak på den foreløpige skissen godkjent 11. mars, med noen justeringer. Avsnitt om veien videre er foreslått tatt inn som eget underpunkt i innledningen, for at det allerede der gis svar på spørsmål om hva som skal skje videre. Jeg foreslår også at vi i stedet for å ha et eget kapittel om interkommunalt samarbeid tar inn

2 formuleringer om dette der det er naturlig i andre kapitler, fortrinnsvis under Samfunnsutvikling og Tjenestetilbud og myndighetsutøvelse. b) Jeg har forsøkt å legge til grunn intensjonen om å lage et kortfattet dokument, men aner nok at det til slutt kan bli krevende. Til slutt vil det sannsynligvis bli forhandlingsutvalgenes utfordring å velge bort og bli enige om hva man vil ha med i avtalen, og hva man kan overlate til ev. videre konkreti-sering i den foreslåtte Fellesnemnda. c) Administrasjonen har lagt fram to alternative forslag til tekst i økonomikapittel en kort og en lang. Forhandlingsutvalgene bør diskutere disse og bestemme hva som bør være med, og hvilken versjon som i utgangspunktet skal legges til grunn. Dette er et konkret eksempel på utfordringene knyttet til omfang og detaljeringsgrad i en slik intensjonsavtale. d) Jeg følger opp enigheten fra første samling og foreslår en struktur i de fleste kapitlene med ett mål og flere delmål/prinsipper. I kapittel 4, 5 og 6 foreslår jeg så langt bare en overordnet målformulering, mens konkretisering i form av delmål/prinsipper står åpent. I kapitlene om Samfunnsutvikling og Lokaldemokrati og politisk styring har jeg listet opp alle kulepunkter fra diskusjonen den 15. mars (hentet fra referatet). En diskusjon om hvilke av disse punktene som er viktigst å ha med i endelig dokument, vil være viktig for det videre arbeidet med teksten. e) Det er foreløpig ikke skrevet inn forslag til tekst i kapitlene Visjon og hovedmål og Kommunen som arbeidsgiver. Storsamlingen 6. april vil gi innspillene til hva som skal være med her. Når det gjelder kapitlet Kommune som arbeidsgiver, foreslår jeg samme prosess som for økonomikapitlet, dvs. at rådmennene tar ansvar for å lage et utkast og delegerer dette til de medarbeiderne de finner naturlig. f) Jeg har i førsteutkastet lagt inn i innledningen et underpunkt som eksplisitt formulerer noen av mulighetene/fordelene og utfordringene/ ulempene ved etablering av den nye kommunen. Noen andre intensjonsavtaler har også med slike avsnitt. Forhandlingsutvalgene må vurdere og ta stilling til dette. Det er flere grunner til at jeg tenker det kan være riktig å få dette fram på en kortfattet måte: - Sterke og svake sider har vært vurdert bl.a. i SWOT-analysearbeidet. - Jeg hører dette kommer fram i dialogen underveis. - Folk flest er opptatt av dette og er på leit etter fordeler og ulemper. Jeg bruker enkelte steder formuleringen «eventuell». Med det prøver jeg å få fram at intensjonsavtalen i første omgang kun er en avtale som skal legges fram til høring og skal inngå som en viktig del av kommunenes beslutningsgrunnlag, ikke en avtale som politikerne allerede nå anbefaler som endelig konklusjon i kommunereformsaken. Avtalen skal prøve å gi innbyggere og politikere et noe tydeligere bilde av hva etablering av en ny kommune bestående av dagens Randaberg, Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy vil bety, og hvilke intensjoner og prinsipper som skal legges til grunn dersom kommunestyrene gjør vedtak om sammenslåing. Den endelige avgjørelsen tas senere, blant annet med bakgrunn i hva innbyggerne mener om intensjonsavtalens innhold. Intensjonsavtalen binder altså etter min vurdering ikke politikerne opp til mer enn å anbefale at den inngår som en viktig del av prosessen videre. Med bakgrunn i diskusjonen og tilbakemeldingene i forhandlingsmøtet den 6. april, håper jeg på å kunne presentere en ny og justert versjon for diskusjon på forhandlingsmøtet 12. april. Et førsteutkast til kapittel om Tjenestetilbud og myndighetsutøving kan naturlig nok ikke skrives før etter dette møtet, siden dette da blir hovedtema.!2

3 Tross god framdrift og konstruktive forhandlinger vil det ikke være mulig å ha klar en intensjonsavtale til godkjenning den 12. april. Det synes derfor nødvendig å sette av en dato for et siste møte så raskt som mulig, fortrinnsvis innen 20. april. Både Finnøy og Rennesøy skal i utgangspunktet ha førstegangsbehandling av kommunereformsaken 27./28.april og avgjøre grunnlaget for innbyggerhøring. Det er derfor ønskelig å få en konkret avklaring av tidspunkt for siste møte kommende onsdag. Med dette som bakgrunn legges følgende foreløpige førsteutkast til intensjonsvtale fram til diskusjon: Innledning a. Bakgrunn Randaberg, Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy har gjennomført nabosamtaler og i fellesskap arbeidet seg fram til en intensjonsavtale med prinsipper og mål for en eventuell ny kommune. Gjennom å slå sammen de fire kommunene kan det etableres en ny randkommune til storbyområdet på Nord Jæren med et innbyggertall på i underkant av og et areal på ca. 200 kvadratkilometer. I forkant av nabosamtalene har kommunene hver for seg og sammen med andre kommuner deltatt i utredningsarbeid som ledd i en nasjonal kommunereformprosess. et har vært å utrede hvordan eventuelle endringer i dagens kommunestruktur kan bidra til å oppfylle Regjeringens mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver b. Ny kommune muligheter og utfordringer Utredningsarbeid og naboiprat har vist at kommunesammenslåinger har både positive og negative konsekvenser i forhold til dagens kommunestruktur. De fire kommunene er enige om at etablering av en ny kommune med Randaberg, Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy blant annet kan gi slike muligheter: Økonomien vil bli mer solid og bærekraftig og fagmiljøene sterkere og mindre sårbare. Det gir et bedre utgangspunkt for effektivisering, kvalitet på tjenester og myndighets-utøvelse og redusert avhengighet av interkommunalt samarbeid. Samling av ressursene vil gi fortrinn og muligheter for mer kraftfull utvikling av den nye kommunens satsing på blant annet kultur generelt og kystkultur spesielt, blå-grønne næringer og reiseliv. En samordnet areal- og samfunnsplanlegging vil gi bedre forutsetninger for et sterkt jordvern og mer balansert og bærekraftig utnyttelse av de samlede arealene i den nye kommunen. Et stort geografisk, næringsmessig, sosialt og kulturelt mangfold representerer en positiv utviklingsressurs som vil kunne gi den nye kommunen flere fortrinn. Den nye kommunen vil fortsatt være preget av relativt korte avstander og god oversiktlighet. De fire kommunene erkjenner samtidig at en sammenslåing kan medføre flere til dels krevende utfordringer:!3

4 Den nye kommunen vil være for liten til å kunne håndtere komplekse oppgaver som forutsetter høyt spesialisert spisskompetanse. Behovet for interkommunalt samarbeid med større omliggende kommuner vil derfor fortsatt være betydelig. Etablering av den nye kommunen vil i liten grad bidra til optimale løsninger av de store regionale samfunnsutfordringene på Nord Jæren. Konsekvensene vil bli færre folkevalgte og økt fare for mindre representative folkevalgte organer og større avstand mellom politikere og innbyggere. Dagens kommunikasjonsmønster internt og mot Stavanger er ikke egnet til å binde sammen den nye kommunen. Store forskjeller og høye forventninger fra de ulike delene av den nye kommunen vil medføre til dels svært krevende prioriteringsutfordringer. c. Veien videre De fire kommunene er enige om å legge den framforhandlede intensjonsavtalen ut til høring blant kommunenes innbyggere. Avtalen vil inngå som en viktig del av beslutningsgrunnlaget når kommunestyrene innen 1. juli 2016 skal ta endelig stilling til spørsmålet om framtidig kommunestruktur. Dersom det fattes vedtak om kommunesammen-slåing, skal det umiddelbart nedsettes ei Fellesnemnd med eget mandat for videre oppfølging og konkretisering av arbeidet med å forberede etableringen av den nye kommunen fra Kommunene er enige om at det ved etablering av ny kommune skal det være et mål å utnytte felles styrke og muligheter optimalt, og bidra til å finne avbøtende tiltak for å redusere negative konsekvenser. En ny kommune skal etableres, driftes og videreutvikles med utgangspunkt i de nåværende kommunenes styrker og særegenheter. Lokal identitet og nærdemokrati skal gis høy prioritet. Samarbeidet om bygging av en ny, framtidsrettet og bærekraftig kommune skal preges av likeverdighet, raushet og forståelse for hverandres ståsted. 2. Visjon og hovedmål Navnet på den nye kommunen skal være kommune. Kapitlet utfylles med utgangspunkt i dialog og innspill fra storsamlingen Økonomi mål og forutsetninger Alternativ A (kort versjon) Utstein kommune skal ha en solid økonomi for å sikre gode tjenester til innbyggerne i kommunen. Netto dritsresultat skal være i samsvar med nasjonale anbefaling og lånegjelden skal være på et forsvarlig nivå. Utstein kommune skal ha stort nok disposisjonsfond til å kunne håndtere uforutsett utgifter. Utstein kommune skal ha en finansforvaltning som sikrer at verdiene av kommunens investeringer opprettholdes. For å oppfylle målet er de fire kommunene enige om: Effektivisering Økonomiske gevinster er ikke målet for å etablere Utstein kommune, men Utstein kommune vil kunne frigjøre midler knyttet til fellesfunksjoner og administrative funksjoner. Disse midlene skal brukes til å styrke tjenestetilbudet eller å bidra til at økonomiske mål nås.!4

5 Avgiftsnivå Gebyrer, avgifter og egenbetalinger skal ikke økes som følge av sammenslåingen, men de skal utjamnes mellom de tidligere kommunene. Investeringer Investeringer som er innarbeidet i de tidligere kommunenes økonomiplaner, skal prioriteres i den nye kommunens budsjett og økonomiplan. Investeringer skal være forankret i vedtatte kommuneplaner, og være fullfinansiert i en balansert økonomiplan. Økonomisk status og økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing. De fire kommunene i Utstein kommune har disse nøkkeltallene per 2015: Foreløpige KOSTRA-tall 2015 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Randaberg 3,5 1, Rennesøy 3,3 3, Finnøy 0,5 4, Kvitsøy 3,6 16, De fire kommunene i Utstein kommune vil samlet tape på nytt inntektssystem hvis det blir vedtatt slik som foreslått. Noen kommuner vil også få reduserte inntekter fram mot 2020 uavhengig av nytt inntektssystem (veksttilskudd i Rennesøy kommune og småkommune-tilskudd til Finnøy kommune). Utstein kommune vil ha en gevinst på å slå seg sammen på mill. kr årlig (avhengig av hvordan nytt inntektssystem blir vedtatt). Utstein kommune vil også få et engangstilskudd på 60 mill. kr. Alternativ B (lang versjon) Den nye kommunen skal ha en solid økonomi for å sikre gode tjenester til innbyggerne i kommunen. Netto driftsresultat skal være i samsvar med nasjonale anbefaling og lånegjelden skal være på et forsvarlig nivå. Kommunen skal ha stort nok disposisjonsfond til å kunne håndtere uforutsett utgifter, samt ha en finansforvaltning som sikrer at verdiene av kommunens investeringer opprettholdes. For å oppfylle målet er de fire kommunene enige om: Følgende måltall skal legges til grunn for driften: Netto driftsresultat på mellom 2 og 4 % av driftsinntektene Netto lånegjeld på maksimum kr per Disposisjonsfond på mellom 5 og 10% av driftsinntektene Effektivisering Økonomiske gevinster er ikke målet for å etablere Utstein kommune, men Utstein kommune vil kunne frigjøre midler knyttet til fellesfunksjoner og administrative funksjoner. Disse midlene skal brukes til å styrke tjenestetilbudet eller å bidra til at økonomiske mål nås.!5

6 Avgiftsnivå Gebyrer, avgifter og egenbetalinger skal ikke økes som følge av sammenslåingen, men de skal utjamnes mellom de tidligere kommunene. Investeringer Investeringer som er innarbeidet i de tidligere kommunenes økonomiplaner, skal prioriteres i den nye kommunens budsjett og økonomiplan. Investeringer skal være forankret i vedtatte kommuneplaner, og være fullfinansiert i en balansert økonomiplan. Økonomisk status og økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing De fire kommunene i Utstein kommune har disse nøkkeltallene per 2015: Foreløpige KOSTRA-tall 2015 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Randaberg 3,5 1, Rennesøy 3,3 3, Finnøy 0,5 4, Kvitsøy 3,6 16, De fire kommunene i Utstein kommune vil samlet tape på nytt inntektssystem hvis det blir vedtatt slik som foreslått. Noen kommuner vil også få reduserte inntekter fram mot 2020 uavhengig av nytt inntektssystem (veksttilskudd i Rennesøy kommune og småkommunetilskudd til Finnøy kommune). Utstein kommune vil ha en gevinst på å slå seg sammen på mill. kr årlig (avhengig av hvordan nytt inntektssystem blir vedtatt). Utstein kommune vil også få et engangstilskudd på 60 mill. kr. De fire kommunene mottar 14,4 mill. kr i skjønn i Av dette er 5 mill. kr knyttet til ressurskrevende tjenester i Randaberg kommune og 3,2 mill. kr til helse i de tre andre kommunene. Resten, 6,2 mill. kr, er basert på skjønn fra fylkesmannen og kan blir vurdert annerledes i en større kommune som Utstein. Arbeid fram mot ny kommune Det skal settes ned en administrativ gruppe med representanter fra alle de fire kommunnene som skal ha følgende arbeidsoppgaver fram mot kommunesammenslåingen i 2020: Plan for harmonisering av egenbetalinger, gebyrer og avgifter, inkludert eiendomsskatt Vurdering av investeringer i den enkelte kommunes økonomiplaner som går ut over Harmonisering av eiendomsportefølje o Hvilke kommunale bygg trenger vi Vurdering av tilsettinger i administrative stillinger i 2018 og Hvilke stillinger skal vurderes og konkret vurdering av disse Legge opp til felles drift av IKT fra Stavanger kommune så tidlig som mulig Harmonisering av IKT-systemer o Lønn o Økonomi & fakturering o Plan & byggesaksdialog!6

7 o Arkiv & innbyggerdialog Denne gruppen skal legge fram felles saker for de fire kommunestyrene når det er behov for det. 4. Samfunnsutvikling Den nye kommunen skal satse på livskraftig lokalsamfunnsutvikling gjennom tilrette-legging for bosetting, infrastruktur og næring i og rundt nåværende kommunesentra og i mindre bygder og grendesamfunn i alle deler av kommunen. Som randkommune i en tett sammenkoblet felles bo-, arbeids- og serviceregion på Nord Jæren skal kommunen delta aktivt i et regionalt og interkommunalt samarbeid for å møte dagens og fremtidens utfordringer innenfor arealforvaltning, transport, boligutbygging og næringsutvikling. For å oppfylle målet er de fire kommunene enige om: Som et foreløpig utgangspunkt for diskusjonen er her kun listet opp opp alle kulepunkter fra diskusjonen oim hovedtemaet i samling 2. Videre utvalg og konkretisering av delmål/ prinsipper gjøres blant disse innspillene. Hva er viktigst å ha med? Næringsutvikling og jobbmuligheter må omtales som satsingsområde i intensjonsavtalen. Den nye kommunen har blågrønne næringer som spesielt fortrinn. Samordnet næringsutvikling må bygge på kommunenes ulike tradisjoner og erfaringer med tanke på å stimulere til skaping av arbeidsplasser. Havbruk vil være fremtidsnæring, viktig med samordna planlegging for å sikre lokalisering som er bærekraftig og reduserer de negative miljøkonsekvensene. Lokal næringsutvikling må ha lokal forankring. Samordna og langsiktig arealplanlegging gir fordeler både mht. jordvern, fremtidig boligbygging og næringsutvikling. Rennesøy og Finnøy har langt mer utbyggingsareal enn Randaberg og Kvitsøy. Randaberg har tilegnet seg betydelige næringsarealer i Mekjarvik, og næringsarealene på Hanasand i Rennesøy representerer et betydelig felles potensial. Rogfastutbyggingen kan gi tilgang til mer næringsareal. Gjeldende kommuneplaner for de fire kommunene tas med som del av grunnlaget for den nye kommunens samordnede planlegging av samfunnsutviklingen i kommunen som helhet. Mangfoldet innad i den nye kommunen krever differensiering. For Kvitsøy er f.eks. boplikten et viktig virkemiddel for å håndtere presset, og i øydelen av Finnøy er det åpnet for spredt bolig-bygging som det ikke er aksept for på Finnøy og Talgje. Bompengene (Finnfast) representerer en utfordring. Det er ønskelig å sy sammen kommunen gjennom busstilbud fra Judaberg til Randaberg. Men «konkurransen» mellom hurtigbåter og buss representerer et dilemma. Inntil nye kommunikasjoner ev. kommer («Øyfast»), er det nødvendig å prioritere hurtigbåttilbud Finnøy-Stavanger. Landbruket vil fortsatt beholde dagens soneinndeling mtp. tilskudd. Det er videre behov for å avklare om kommunesammenslåing vil ha konsekvenser for blant annet Innovasjon Norges støtteordninger.!7

8 Det er viktig å legge opp til stedsutvikling som sikrer dynamisk og bærekraftig utvikling også av de mindre lokalsamfunnene. For Kvitsøy er for eksempel offentlige arbeidsplasser knyttet til barnehage, skole og helse/ omsorg viktige. For Rennesøy og Finnøy er videre utvikling av nåværende kommunesenter i Vikevåg og Judaberg høyt prioritert. Beredskap og samfunnssikkerhet, spesielt knyttet opp til de undersjøiske tunnelene, må være et satsingsområde for den nye kommunen. Den nye kommunen bør være foregangskommune når det gjelder utvikling og bruk av velferds-teknologi i kombinasjon med «de varme hendene». Dugnadsånd og frivillig innsats, herunder idretten, representerer en kjemperessurs i samfunns-utviklingen. Det handler om både kultur og konkrete tiltak, jf. festivaler. Denne innsatsen må fortsatt være lokalt forankra, samtidig som synergieffektene utnyttes optimalt. Den nye kommunen må sikre gode tilskuddsvilkår for å holde oppe frivillighetsengasjementet. Kirken er en viktig lokal samfunnsresurs og må trekkes inn og høres i spørsmål om hvordan den nye kommunen fortsatt kan sikre en livskraftig lokal kirke. Organisering og lokalisering av lokal politi/lensmann kan representere en utfordring, jf. den nye politireformen. 5. Tjenestetilbud og myndighetsutøvelse Den nye kommunen skal ha som ambisjon å videreutvikle dagens velferdstilbud og sikre likeverdig tilgang til kvalitetstjenester i alle deler av kommunen. Med basis i nærhets-prinsippet skal innbyggerne sikres kortest mulig vei til basistjenester som barnehage, skole, legevakt, helsestasjon, sykehjem, hjemmetjenester og kultur-, idretts- og andre fritidstilbud. For å oppfylle målet er de fire kommunene enige om: Kapitlet utfylles med utgangspunkt i dialog og innspill i forhandlingsmøte 12. april. 6. Lokaldemokrati og politisk styring Den nye kommunen har som ambisjon å videreutvikle lokaldemokratiet som styringsform og styrke innsatsen for å informere, involvere og gi innbyggerne reelle muligheter til å påvirke prosesser og beslutninger som berører deres hverdag. For å oppfylle målet er de fire kommunene enige om: Som et foreløpig utgangspunkt for diskusjonen er her kun listet opp opp alle kulepunkter fra diskusjonen oim hovedtemaet i samling 2. Videre utvalg og konkretisering av delmål/ prinsipper gjøres blant disse innspillene.!8

9 Hva er viktigst å ha med? Antall medlemmer i kommunestyret i ny kommune må fastsettes med utgangspunkt i kommunelovens minimumskrav på 27. Noen mener tallet bør økes noe for å oppnå bredere representasjon. Det er enighet om at bred geografisk representasjon i kommunestyret er sterkt ønskelig. Primært må det sikres gjennom de politiske partienes nominasjoner, samt velgernes preferanser/kumuleringer ved selve valgene. Kommunestyret har stort handlingsrom til å sikre bred geografisk representasjon ved oppnevning av medlemmer til de politiske hovedutvalgene. Kvitsøy og Finnøy ønsker å ivareta nærdemokratiet gjennom ordning med kommunedelsutvalg under kommunestyret, med delegert myndighet og ansvar på saksområder som i stor grad berører planlegging og enkelte spørsmål vedr. det lokale tjenestetilbudet.utvalgene må kunne dra nytte av en politisk sekretariatsressurs. Rennesøy uttrykker skepsis til en slik ordning i en så vidt liten kommune og viser blant annet til negative erfaringer med bydelsutvalg uten reell myndighet. Den nye kommunen bør ha et planutvalg med delegert overordnet ansvar for langsiktig og samordnet arealplanlegging (jordvern, kystsone, kulturlandskap). Planutvalget må ha bred geografisk representasjon. Den politiske hovedmodellen tar utgangspunkt i kommunestyre, formannskap, planutvalg og sektorbaserte hovedutvalg. I tillegg kommer bl.a. eldreråd, råd for funksjonshemma og ungdomsråd. I lys av viktigheten av transport/kommunikasjoner bør det vurderes å ha et eget samferdselsutvalg. For å oppnå «eierskap» til alle deler av kommunen er det viktig å styrke oversikt og lokalkunnskap både blant kommunens tilsatte og alle medlemmer o kommunestyret. Den nye kommunen må ha høye ambisjoner som aktør i viktige interkommunale organer og i regionale planprosesser. Museumssektoren står sterkt; kommunene deltar i dag i flere interkommunale samarbeids-organer på fagområdet (Jærmuseet, MUST, Ryfylkemuseet). Den nye kommunen må ta mål av seg til å prioritere interkommunalt samarbeid som kan videreutvikle dette fortrinnet, eks. i forbindelse med utvikling av Maritimt Vitensenter i Randaberg. Fremtidig legevaktordning må bygge på det beste i dagens interkommunale modell, der også Hjelmeland inngår, jf. beslutning i samling 1 om rask utredning. Interkommunalt samarbeid er ressurskrevende og representerer utfordringer. Fremtidig interkommunalt samarbeid med Stavanger må «risikovurderes», ikke sikkert at Stavanger over tid vil være like mye «på tilbudssiden» som i dag. I tillegg til politisk sammensatte kommunedelsutvalg bør tradisjonelle grendeutvalg/ nærmiljøutvalg utnyttes som høringsorgan etc. Det er ikke stemning for å bruke rådgivende folkeavstemninger for å øke innbygger-engasjementet. Spørsmålet om grensejusteringer ved å innlemme Austre Åmøy og hele Ombo i den nye kommunen må håndteres via formell vei mot Stavanger og Hjelmeland kommune. 7. Kommunen som arbeidsgiver Den nye kommunen skal!9

10 For å oppfylle målet er de fire kommunene enige om: Kapitlet utfylles med utgangspunkt i dialog og innspill fra storsamlingen Rådmennene bes om å ta ansvar for å utforme et førsteutkast, etter samme opplegg som kap. 3 om økonomi. 4. april 2016/Svein H.!10