Merknad til tilleggsutredningene for KU til bybanens forlengelse fra Bergen sentrum til Åsane

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Merknad til tilleggsutredningene for KU til bybanens forlengelse fra Bergen sentrum til Åsane"

Transkript

1 Merknad til tilleggsutredningene for KU til bybanens forlengelse fra Bergen sentrum til Åsane fra Rolf Olsen Eiendomselskap AS Et bybanestopp ved Gamle Bergen/Sandviken sykehus (linje 1Bb) er avgjørende for å løse ut Hegrenesets potensiale på rundt 3000 arbeidsplasser like mange som Statoil har i Bergen Sandvikstranden/Sandviken Brygge er nå ytterligere tilrettelagt for alternativ 1Bb eller evt. 1Ba Bergen 28.10, 2013

2 Bybanestopp ved Sandviken Brygge (Sandvikstranden) og Gamle Bergen vil ha betydelig ringvirkninger vil bidra til å skape 6000 arbeidsplasser og 1000 boliger Dette er en merknad fra Rolf Olsen gruppen som utfyller vår uttalelse i forbindelse med hovedutredning/ku levert 26.04, Rolf Olsengruppen eier 3 nøkkeleiendommer i Sandviken som har og vil få stor betydning for særlig næringsutviklingen i bydelen; Reperbanekvartalet Sandvikstranden/Saltimporttomten Hegreneset Samlet representerer disse eindommene ca m2 bygg hvorav ca m2 er eksisterende og m2 er nybygg. Det er startet opp eller under oppstart reguleringsplaner for alle tre områder som er forsøkt tilpasset i tid og innretning utvikling av bybanen gjennom Sandviken. De er sånn sett rigget og klart for samarbeid med bybanens reguleringsplanleggere. Vi har gjennomgått tilleggsutredningene og har sammenfattet de momenter som har særlig betydning for vårt hovedinteresseområde som er Sandviken i strekket fra Gjensidigekrysset t.o.m. Hegreneset. Imidlertid er ytre deler av Sandviken samlet sett et så omfattende og antatt viktig område for den helhetlige byutvikling i Bergen, at det er naturlig å ha synspunkt på de overordnete grep for bybanen fra sentrum og gjennom Sandviken og ikke bare effektene for ytre Sandviken. I vår omfattende uttalelse våren 2013 sammenfattet vi vurderingene av traséalternativene gjennom Sandviken i 10 punkt. Vår hovedkonklusjon var og er at alternativ 1Bb er det klart foretrukne for Rolf Olsengruppen, og at følgelig en dagløsning for bybanen har flest plussmoment i første rekke i et samfunnsperspektiv, og dernest utfra posisjonen som eiendomsutvikler. I I nærområdet som alternativ 1Bb med stopp både ved Sandviken brygge og Gamle Bergen betjener er det ferdig eller under utvikling reguleringsplaner som omfatter ca m2 ny næring og ca m2 bolig. Det tilsvarer ca arbeidsplasser og 1000 boliger.

3 Sammenfatning av vår merknad til tillegsutredningene; stikk i strid med bybanens rolle som byutvikler om stoppet ved Gamle Bergen/Nyhavnsvei ikke blir etablert Vår vurderingen av traséalternativ er basert på et grunnholdning til bybanen som i første rekke et BUTVIKLENDE tiltak et viktig svar ikke bare på transport og tilgjengelighet, men også de overordnete målsettingene om at byen må møte den forventede befolkningsveksten med en betydelig fortetning av et utvidet Bergen sentrum dvs. innen en radius av 3-4 km fra Fisketorget. En avstand som muliggjør både gange, sykkel og bybane som realistiske befordningsalternativ til bilbruk. Vi viser her til Klimaforliket og andre nasjonale føringer som angir at veksten i de største norske byene ikke skal resultere i økt privatbilbruk. Siden forrige merknadsrunde har de utviklingspotensialer som bybanestopp både ved Sandviken Brygge og Gamle Bergen/Nyhavn (alternativ 1Bb) kan resultere i blitt ytterligere dokumentert gjennom oppstart av reguleringsplan for Hegreneset med utkast til planprogram. I oppstartsdokumentene fremgår det at Hegreneset representerer med dagens og fremtidens bygningsmasse ca m2 næringsareal som sjematisk vil kunne utgjøre ca arbeidsplasser. Det tilsvarer i størrelse omtrent Statoils arbeidsplassantall i Bergen. Det legges også opp til besøksintensiv virksomhet som et større konferansesenter som også er egnet for konserter og lignende og et galleri etter mønster av Høvikodden eller Lousiana i København. Et hotell med panoramarestaurant på taket av den største siloen vil også kunne bli en byattraksjon. Et teknologik-økonomisk forsknings og undervisningsenter vil skape betydelig besøkstrafikk. Dette er en så omfattende aktivitet sammen med Gamle Bergens planlagte videreutvikling til helårsdestinasjon og Sandviken Sykehus som en betydelig arbeidsplass at vi vanskelig kan se at dette ikke betinger et bybanestopp. Slik vi leser tilleggsutredningene både mht den mer helhetlige oppsummeringen av trafikk og miljøsituasjonen i Sandviken (Delutredning 16) og deltemaene sykkel m.v. så har et byutviklende dagalternativ ikke bare fått ytterlige bekreftet sin gjennomførtbart, men de avbøtende tltakene for ulempene (i første rekke en forflytning av internkjøringen i Sandviken fra nedre nivå til Nye Sandviksveiennivået) er tydliggjort og virker realistiske både i fasen før bymiljøtunnelen og etter. Det utredningene ikke i så stor grad fanger opp er hva som skjer dersom byutviklingen fremover faktisk styrker kompaktbyen. dvs. et mindre transportkrevende, bilbasert livsmønster som øker bruk av gange, sykkel og kollektivtransport til en andel over 30% i Sandvikenområdet. Optimal nærhet til hverdagslivets hovedfunksjoner og god tilgjengelighet basert på attraktivite gå og sykkelmuligheter vil kunne redusere behovet for bruk av bil. Det betinger en kraftfull byutvikling der arbeidsplasser, butikker og fritidstilbud blir bygget ut i stor skala i et utvidet Bergen sentrum. 150m 200m 100m 50m HEGRENESET NYHAVN GAMLE BERGEN SALT IMPORT SANDVIKEN BRYGGE KRISTIANHOLM Sandvikstranden Eiendommer Rolf Olsen Eiendomsselskap AS REPERBANE KVARTALET BONTELABO Den nordligste delen av Sandvikens sjøfront kan yte et betydelig bidrag til Bergens behov for vekstarealer og fortetning i det som må kunne kalles det utvidete sentrum. Rolf Olsengruppen har nøkkeleiendommer innen hele dette området fra den sørligste delen med Reperbanekvartalet til Hegreneset. Området kan imidlertid ikke betjenes av et bybanestopp, men trenger 2; det ved Sandviken Brygge (Sandvikstranden) og ved Gamle Bergen/Nyhavnsveien (Sandviken Sykehus). NORDNES VÅGEN BRYGGEN FISKETORGET

4 Sandviken i perspektiv Tilleggsutredningene som særlig omhandler Sandviken (nr. 9, 10, 11, 12, 14 og 16) er i første rekke myntet på å utdype noen antatte følgevirkninger av bybanens ulike alternativ. De vurderer også et sett avbøtende tiltak i forhold til uønskete dvs. antatt negative konsekvenser. Når vurderingen blir på nivået pluss og minus ved en forskyving av noen få tusen ÅDT trafikk (indre del av trafikksystemet) så er det lett å miste litt av de større perspektivene av syne: En byutvikling som skal takle veksten uten å forverre miljø og klimaforholdene må basere seg på konsentrert vekst med bybanen som byutviklingsnav og bybanekorridorene som akser. Bergen trenger Sandviken som utviklingsområde for å håndtere veksten. Når vi i vår merknad 26.04, 2013 viser til og dokumenterer at det synes å være rom for over m2 ny næring i sjøfronten fra Skuteviken til Breiviken og rundt 2000 boliger, så er dette tilstrekkelig til å dekke ca. 20% av byens behov for nytt næringsareal til 2040 og ca. 2 års boligproduksjon. Sandviken er blant de mest ideelle områdene for å håndtere veksten fordi kollektivandelen i utgangspunkt er høy (30%,) og med bybanen vil den kunne økes ytterligere. Det er også et område som kan baseres på tilgjengelighet fra/til store deler av sentrumskjernen pr. sykkel og gange. Den samlete bilavhengigheten vil derfor kunne bli lav. Det er også et område som planmessig har kommet langt, slik at disse utviklingsarealene lar seg realisere rimelig raskt. Utviklingen i og av området har avventet trafikkale forbedringer og i realiteten; et ham og mentalitetskifte. Snittet mellom fjord og fjell er så snevert i Sandviken at noe må velges vekk fra den smale flaten. Vi deler plan og geodatas innstilling i forbindelse med vårens høring; det er bilveiene som må vike; bybanen, sykkel og gangtrafikk må få prioritet. Det er bybanealternativ i dagen dvs. gjennom Sjøgaten og med stopp ved Sandvikstorget, Sandviken Brygge/Sandvikstranden og Gamle Bergen/Sandviken sykehus kan bidra til er å transformere et avvisende, negativt trafikkområde fra Sandviken Brygge til Slaktehustomten til en fredliggjort og langt mer innbydende trasé for gange, sykkel og kolletivtrafikk. Bergen har betydelige utviklingsareal i en naturlig sentrumsone definert som inntil 4 km fra Fisketorget. Skal Bergen leve opp til Klimaforlikets krav om at den betydelige veksten IKKE kan tas ut i økt bilbruk, så må Bergen bli i større grad en KOMPAKTBY. Bybane i dagen med tilstrekkelig antall stopp og gode sykkelveier er en viktig premiss for å knytte bl.a. Sandviken enda tettete på bykjernen. Illustrasjonen over viser at langs en sykkelvei i sjøfronten er Hegreneset ikke lenger fra Fisketorget enn Høgskolen på Krohnstad.

5 3 områder tilrettelagt 1) Reperbanekvartalet Traséalternativ 1Bb og Ba passerer Reperbanekvartalet på vestsiden med særlig 2 relativt trange punkter. Kvartalet er under utvikling til kultursenter og både den fredete bygningsmassen og de verneverdige delene er under full rehabilitering. I en egen utrednings og avklaringsrunde med bl.a. sykkelgruppen og Statens vegvesen foruten antikvariske mndigheter som deltakere, er det skissert en løsning for 2 felt sykkelvei øst for Reperbanen som kombinerer sykkelvei med en meget påkrevet skjerming av Europas eldste gjenværende reperbane i tre. En del av løsningen er at all gangtrafikk nord-sør fra bl.a. busstoppet ved gangbroen ledes til vestsiden av kvartalet gjennom parkområdet. Det er vist en løsning for gangveien som universell passasje ned til krysset ved Maaseskjærsveien. Denne løsningen for sykkel/gangtrafikk synes å være noenlunde i samsvar med delutredningen om sykkelvei(er). Imidlertid vil en bilfri Sandviksvei vest slik alternative Ibb og Ba angir gi andre muligheter både mht gangtrafikk og sykkel fra områdene f.o.m. Reperbanekvartalet og innover i første rekke til Gamle Bergen sørlige inngang. Det er utredet muligheter for å forlenge sykkelfremkommeligheten på det lave, sjønære nivået, forbi Elsesro og til Nyhavn. Dette vil stille krav til at også en matesykkelvei som dette blir godt tilrettelagt i dette smale snittet. I alternativ IBb og Ba er det lagt inn føringer for å rive det såkalte Satsbygget og flytte Maaseskjærsveien 1 til en form fond -posisjon sentralt i den nye, flotte allmenningen som dette grepet åpner for. Reperbanekvartalet har en, større bygning ut mot den nye allmenningen; det såkalte Provisoriet. Det vurderes nå dette av ulike grunner skal endres bygningsmessig og om det også skal legges funksjoner (nærenergisentral, parkering o.a.) under parken nord for Provisoriet. En vil starte om regulering i løpet av kort tid som vil være tilpasset dette scenariet som bybanealternative 1Bb og ba inviterer til. Konklusjon Reperbanekvartalet Reguleringsplan vll være oppstartet når bybanens regulering påbegynnes. Grunneier og eiendommens utvikler er innstilt på å finne fleksible løsninger slik at byanealternativene 1Bb og Iba får en optimal trasé og tilrettelegging i denne sonen. Illustrasjonen viser Reperbanekvartalet som ferdig utviklet kultursenter på ca m2 og med ca. 100 arbeidsplasser. Bygget på hjørnet mot den nye plassdannelsen ( Maaseskjærsallmenningen ) kan tilpasses bybabens behov og gis en noe annerledes utforming.

6 3 områder tilrettelagt 2) Sandvikstranden/Saltimporttomten Reguleringsplan for dette området ble startet opp sommeren 2012 og planprogrammet er gjort klar for oversendelse til byrådsbehandling. I planens oppstart angis det at det er lagt arealmessig til rette for et bybanestopp og skinneføring frem og fra stoppet. Planen tar sikte på å utvikle et lokalsenter med en småbykarakter med gater, plasser, torg, kaipromenade og en bystrand. Nybgginsareal er vurdert til ca m2 hovedsakelig næring. I tilgrensende planer (Lerøy Seafood, Sandviken Eiendom og Lemkuhlboden) vil lokalsenteret kunne suppleres med tterligere ca næring og ca m2 bolig. I tillegg vil parkering både for Rolf Olsen Eiendomsutviklings arealer og for bl.. Lerøy kunne integreres i samme p-anlegg under bebyggelsen. Videre utforming av planen er gjort interavhengig av bybaneavklaringene. Det foretrukne alternativ IBb viste som viste seg ved vårens fremlegging av traséalternativene foruten stopp også å ha med en veitunnelløsning fra Sandviken sykehusområdet. Det vil si at all biltrafikk til/fra området nord for Gjensidigekrysset og vest for Åsaneveien vil være basert på en tunneltilkomst fra nord. Planen for lokalsenteret er nå ytterligere utviklet slik at denne omfattende, nye infrastrukturen kan takles innen rammene av et velfungerende lokalsenter med høye, urbane kvaliteter. Dette er også skjedd siden forrige høring: 1. Det er foretatt omfattende geotekniske undersøkelser (sonderinger m.v.) i sjø og på land (utført av Multiconsult) for å kartlegge om det er egnet for utfylling i sjø i dette området. Bybanen og det nye veisystemet vil ta såpass mye areal fra den opprinnelige tomten, at det er naturlig å vurdere en kompensasjon i sjø. Skal lokalsenteret få et skikkelig bygrid må den dybden området taper i bakkant mot planlagt bybanestopp og veitunnel, erstattes i sjø. Undersøkelsene indikerer at utfylling lar seg gjennomføre på en relativt grei måte. Dette innebærer også at evt. masser fra tunnelene (vei og bybane) og parkeringsanlegg muligens vil kunne få en kortreist løsning. Det vil i beste fall både spare miljøet for betydelig kjøring av spengmasser og være kostnadsbsparende. 2. I samarbeid med bl.a. Bergen kommune og Framtidens byer er mulighetene for anlegging av en bystrand i tilkntning til bybanestopp og lokalsenter nærmere vurdert. En rapport ble levert 7.oktober. Den konkluderer med at det vil kunne etableres en strand og et badeanlegg av høy kvalitet. I rapporten er det vurdert nærmere også hvordan en sykkelvei kan passere gjennom området og hvordan en biltunnel kan håndteres. 3. Det er tidligere gjort marinarkeologiske undersøkelser i området som indikerer at både bystrand og utfylling i sjø for lokalsenterbebyggelse og byrom, lar seg gjennomføre uten at kulturminner i sjø blir negativt berørt. 4. Det pågår avklaringer med tunge investormiljøer som vil kunne sikre stor gjennomføringskraft for lokalsenteret med siktemålet best mulig koordinasjon med bybaneutbyggingen. Konklusjon Sandvikstranden/Saltimport (stoppet kalt Sandviken Brygge ) 1) Reguleringsplanprosessen er godt i gang. Planen innbefatter allerede et bybanestopp, men det er naturlig og selvsagt at stopp og veisystemet blir regulert i bybanes egen regulering. Imidlertid bør det kunne legges opp til en tett dialog/samarbeid som sikrer at lokalsenteret er mest mulig utviklet og klart for bybanen når den er åpningsklar i ) Det er behov for et raskt møte så snart trasévalget er besluttet, for å avklare hvordan reguleringen for Sandvikstranden kan fortsette best mulig timet med bybanen, men samtidig ikke slik at planen må avvente bybanens regulering.

7 Sandvikstranden (Sandviken Brygge) bybanestopp og lokalsenter Et lokalsenter ved bybanestoppet i Sandvikstranden (Sandviken Brygge) vil ligge spektakulært til i det smale skjæringspunktet med fjord og fjell. For å få til et ordentlig sted med gode urbane kvaliteter, kan det være nødvendig å fylle ut noe i sjø for eksempel masser fra tunnelene. Det er gjort ferske geotekniske undersøkelser som viser at dette er mulig. I en egen studie for Framtidens byer/bergen kommune levert i oktober 2013 er det vist hvordan et lokalsentert med bystrand kan tilpasses de krav bybanestopp her og ny veiløsning i tunell vil stille

8 3 områder tilrettelagt 3) Hegreneset Hegreneset er i dag et aktivt næringsområde med rundt 25 bedrifter.sammensetningen er vid; fra designfirma til sementleveranser og fra blomster til undervannsteknologi i verdenstoppen. Det er gjennom en rekke mulighets og forstudier fastslått at det over 40 mål store området på selve neset har et stort utviklimngspotensiale. I oppstart av reguleringsplanen for Hegreneset angis det å kunne utvikles ca m2 næring hvorav m2 er videreutvikling av dagens bygningsmasse. I tillegg kommer p- anlegg og fjellhaller til ulike former for lagring. Det er vurdert som sannsynlig at en betydelig del av næringsarealet vil bli tatt i bruk av arbeidsintensiv virksomhet m2 næring med en tommelfingerregel på 30 m2 pr. arbeidsplass indikerer at det kan komme inntil rundt 3000 arbeidsplasser på Hegreneset. Hovedfeltene det vil bli satset på er: Fortsatt et sterkt undervannsteknologisk miljø Flere aktører innen marine næringer Et konferansehotell med panoramarestaurant på toppen av den største siloen og med gode saler og lignende fasiliteter som også kan benyttes for bl.a. kulturformål. Disse salene er tenkt plassert under en stor plassdannelse som løfter hele den søndre, ultimate delen av neset. Et teknologisk-økonomisk FOU-miljø Fortsatt rom for bedrifter innen design og kulturnæring Et galleri á la Henie-Onstad spektakulært på odden arbeidsplasser tilsvarer som nevnt innledningsvis omtrent Statoils størrelse i Bergen. Dette er en av flere skisser av hvordan bebyggelsen på ca m2 kan utvikles og funksjoner fordeles på Hegreneset. Det pågår nå omfattende utredninger for å verfisere de ulike grepene. Det er av stor betydning for den videre utformingen at området får en bybanetilkytning.

9 Dette har skjedd siden vårens høring: 1) Reguleringsplanen for Hegreneset som også omfatter nærliggende boligområder (Jægermyren m.v.) pga behovet for å få avklart tunneltraséer og parkeringsanlegg ble startet opp i september d.å. og oppstarten har høringsfrist 8.november. Oppstarten er inne i en omfattende medvirknings og informasjonsprosess vis á vis nærmiljø og kommune/fylke. Planprogram/KU er en del av høringen. 2) Reguleringsplanen som som viktig premiss at det blir etablert et bybanestopp i rimelig nærhet. Det mest realistiske og gunstige er stoppet som alternativ 1Bb angis ved Gamle Bergen/Nyhavnsveien. Men så mange arbeidsplasser og besøksattraksjoner vil det være svært problematisk ikke å ha et godt kollektivtilbud. Hegreneset er lite egnet for å bli betjent med buss. Et bybanestopp på meters avstand vil slik sett være en like god løsning her som den er for eksempel for DNB i Solheimsviken (der avstanden fra DNBs hovedinngang til nærmeste bybanestopp er over 500 meter). 3) Møllekvartalet på 9000 m2 nærmer seg igangsetting. De drøyt 3000 m2 som tillatelsen gir adgang til å ta i bruk med en ramme på ca. 100 arbeidsplasser ser ut til å bli disponert av en av de undervannsteknoligiske vekstbedriftene på Hegreneset; Naxys. En bedrift som nylig ble kjøpt opp av General Electric. General Electric vurder nå å flytte andre av egne bedrifter til hegreneset. 4) Det er ytterligere utredet hvordan tilgjengeligheten til et bybanestopp ved Gamle Bergen kan gjøres rask og enkel ved bruk av rullefortau. Dette er en løsning som vil bl.a. har studert i den baskiske hovedstaden Victoria i Spania. En by på Bergens størrelse med light rail i et gammelt historisk miljø og bratt terreng. Konklusjon mht Hegreneset og bybanen: - Reguleringsplanen også for Hegreneset er startet opp for å være timet med bybaneutviklingen. Dette er en komplisert regulering som bl.a. innbefatter ny tilkomstunnel til Hegreneset. I planen ønsker en å legge til rette for effektive til/fra løsninger i forhold til et ønsket bybanestopp med bl.a. rullefortau og muligens også med bruk av gang og sykkelmuligheter i ny tunnel. (se illustrasjonen under). - Hegreneset (3000 arbeidsplasser besøkende pr. år) sammen Nyhavnutbyggingen (350 boliger), de muligheter som er for nybygg rundt et bybanestopp ved Gamle Bergen (ca. 150 boliger) og Gamle Bergens videreutvikling som helårsdestinasjon, samt vestlandets største psykiatriske sykehus, Sandviken sykehus tilsier at dette er et område som ikke kan være uten bybanetilgang. Det er 2 km fra Sandviken Brygge til NHH i bratt skrånende terreng- ingen sentrale byområder ellers i Bergen har 2 km mellom stoppene. Reguleringsplanen for Hegreneset vil prøve å legge til rette for effektive og utradisjonelle forbindelse til/fra et bybanestopp ved gamle Bergen. Illustrasjonen viser hvordan et rullefortau kan håndtere stigningen fra Nyhavn til bybanestoppet. Bildene til venstre er fra byen Victoria i nord-spania på Bergens størrelse som har en rekke løsninger som dette for sin bybane.

5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet!

5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet! 5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet innspill til Lerøyplanen! Denne rapporten har bakgrunn i 3 forhold 3 innfallsvinkler:! 1) Bergen kommunes planavd.

Detaljer

Rolf Olsen Eiendomsselskap AS

Rolf Olsen Eiendomsselskap AS Rolf Olsen Eiendomsselskap AS Merknad til bybane trasevurdering til Åsane 26. April 2013 Innledning Bybaneutredningen har satt opp i praksis to hovedprinsipp for traséalternativene: 1) En bane i fjell/tunnel

Detaljer

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp Notat 11 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 11. Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp 2013-10-07 Til: Bergen kommune ved etat for Plan og geodata Fra: Siv.ing Helge Hopen Dato:

Detaljer

Samlokalisering i Bergen:

Samlokalisering i Bergen: Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Samlokalisering i Bergen: - en presentasjon av mulige argument FOR og MOT samlokalisering samt argument FOR og MOT

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker 1 Hvorfor denne høringsuttalelsen? Ringsaker Pensjonistparti vil understreke viktigheten av at det utredes flere

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger. 07.05.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger. 07.05.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger 07.05.2014 Etat for plan og geodata Alternativ 1: Sentrum: Alt. 1Aa: I dagen via Kaigaten - Småstrandgaten Bryggen

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Næringsrådet 29.01.14

BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Næringsrådet 29.01.14 BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Hvorfor ønsket vi bybane? 1. Befolkningsvekst i Bergen 2. Miljø. Vi kan ikke kjøre mer bil 3. Vi trenger en annen form for transport. Kapasitet (tid, frekvens, antall).

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider 24.01.2014 Etat for plan og geodata Innhold 1. Innledning... 3 Alternative traséer med holdeplasser... 4 Sentrum... 4 Sandviken... 4 Åsane...

Detaljer

Høringsuttale - tilleggsutredninger for bybanen Sentrum-Åsane

Høringsuttale - tilleggsutredninger for bybanen Sentrum-Åsane Statens vegvesen Bergen kommune Etat for plan og geodata Postboks 7700 5020 BERGEN Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Olav Lofthus - 55516212

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre

Detaljer

Trafikk og miljø i Sandviken

Trafikk og miljø i Sandviken Trafikk og miljø i Sandviken Konsekvenser og tiltak med ulike trasealternativ for Bybanen Tilleggsutredning nr. 16 Konsekvensutredning Bybanen Sentrum - Åsane Etat for plan og geodata 07.10.2013 Innhold

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane. Saksnr. 201125114

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og Bryggen. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og Bryggen. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og Bryggen 11.04.2014 Etat for plan og geodata 1. Innledning I høring av konsekvensutredningen for bybanetraséer gjennom sentrum har det i media

Detaljer

Bybane Bergen sentrum Åsane. Konsekvensutredning. TRAFIKKANALYSE

Bybane Bergen sentrum Åsane. Konsekvensutredning. TRAFIKKANALYSE Bybane Bergen sentrum Åsane. Konsekvensutredning. TRAFIKKANALYSE Bergen, 19.2.2013 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. SAMMENDRAG... 4 Bergen sentrum... 4 Sandviken... 9 Åsane... 13 3. FORUTSETNINGER OG MODELLVERKTØY...

Detaljer

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig utvikling av komplekse eiendomspropsjekter. Virksomhetens hovedfokus er helhetlige steds og destinasjonsutvikling

Detaljer

Bybanens framkommelighet i sentrum og Sandviken

Bybanens framkommelighet i sentrum og Sandviken Notat 10 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 10. Bybanens framkommelighet i sentrum og Sandviken 2013-10-07 Til: Bergen kommune, etat for plan- og geodata Fra: Siv.ing Helge Hopen Dato: 2013-10-07

Detaljer

Byrådssak 192/14. Bybane fra Sentrum til Åsane/Vågsbotn, trasevalg ESARK-5120-201125114-408

Byrådssak 192/14. Bybane fra Sentrum til Åsane/Vågsbotn, trasevalg ESARK-5120-201125114-408 Byrådssak 192/14 Bybane fra Sentrum til Åsane/Vågsbotn, trasevalg NIHO ESARK-5120-201125114-408 Hva saken gjelder: Bystyret inviteres i denne saken til å fatte vedtak om valg av trasé for regulering av

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning

Detaljer

Kompaktbyen er svaret hva er spørsmålet. Ola B. Siverts, samfunnsplanlegger, Arkitektgruppen CUBUS

Kompaktbyen er svaret hva er spørsmålet. Ola B. Siverts, samfunnsplanlegger, Arkitektgruppen CUBUS Kompaktbyen er svaret hva er spørsmålet Ola B. Siverts, samfunnsplanlegger, Arkitektgruppen CUBUS Det prosaiske utgangspunkt er grunnfakta som Mobilitetsuken har som klangbunn veitrafikkens andel av klimautslippene

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse Reguleringsplan hotell Vingen Hotell Vingen, Bergen lufthavn. BGO Bygg as. Notat. 1 Bakgrunn. 1.

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse Reguleringsplan hotell Vingen Hotell Vingen, Bergen lufthavn. BGO Bygg as. Notat. 1 Bakgrunn. 1. BGO Bygg as Trafikkanalyse Reguleringsplan hotell Vingen Hotell Vingen, Bergen lufthavn Notat COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Den 19/10 2015 varslet Voll Arkitekter i brev om oppstart av privat detaljreguleringsplan

Detaljer

Kryssing Puddefjorden vurdering av alternativer

Kryssing Puddefjorden vurdering av alternativer Side: 1 av 15 Framtidig bybanenett i Bergensområdet Vedleggsnotat 4 Til: Fra: Dato: Bergen kommune Norconsult v/ Lars-Petter Nesvåg 10.mai 2009. Rev 17.november 2009, Rev A (inkl. oversiktstabell) Kryssing

Detaljer

Byutviklingskomiteen 4. februar 2016. Heimdal Eiendom as v/ adm dir Ellen Tveit Klingenberg

Byutviklingskomiteen 4. februar 2016. Heimdal Eiendom as v/ adm dir Ellen Tveit Klingenberg 1 Byutviklingskomiteen 4. februar 2016 Heimdal Eiendom as v/ adm dir Ellen Tveit Klingenberg 2 Vår historie 1980 Starter som Grunnentreprenør 1982 Bygg og anlegg, (i dag HENT) Heimdal Utbyggingsselskap,

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Planprogram for Gnr. 168 bnr. 74 m. fl. Lehmkuhlboden, Bergenhus, Bergen kommune

Planprogram for Gnr. 168 bnr. 74 m. fl. Lehmkuhlboden, Bergenhus, Bergen kommune Planprogram for Gnr. 168 bnr. 74 m. fl. Lehmkuhlboden, Bergenhus, Bergen kommune 23.11.2014 1 Innhold Del I Planens formål, innhold og rammeverk... 3 1 Bakgrunn og formål... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål...

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden

Detaljreguleringsplan Støodden Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 31. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 2 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Utredning Sørli Brumunddal

Utredning Sørli Brumunddal Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

Prosjekt Sandviken. - historisk identitet som premiss for utvikling og verdiskaping

Prosjekt Sandviken. - historisk identitet som premiss for utvikling og verdiskaping Prosjekt Sandviken - historisk identitet som premiss for utvikling og verdiskaping IN MEMORIAM Internasjonal bakgrunn Det Vestindiske Kompanis internasjonale trekanthandel på 1600-tallet Europeiske varer

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJREGULERING. Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

FORSLAG TIL DETALJREGULERING. Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJREGULERING Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE APRIL 2014 FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR KOMMUNALE BOLIGER, SYRINVEIEN 2A Gnr. 62,

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Møtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien

Møtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Møtebok Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15 Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA &&&

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. viser felt som må fylles ut med riktig informasjon. Tekst i kursiv er veiledningstekst for utfylling og skal slettes før innlevering. FORENKLET

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Forslag til detaljregulering for JERNBANEGATA 3 (2010.001) PLANBESKRIVELSE. Planforslag Jernbanegata 3. Fauske kommune

Forslag til detaljregulering for JERNBANEGATA 3 (2010.001) PLANBESKRIVELSE. Planforslag Jernbanegata 3. Fauske kommune Forslag til detaljregulering for JERNBANEGATA 3 (2010.001) PLANBESKRIVELSE Planforslag Jernbanegata 3 Fauske kommune INNHOLD 1.0 Innledning 3 1.1 Oppdragsgiver 3 1.2 Eiendomsforhold 3 1.3 Planlegger 3

Detaljer

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID Jan Willy Føreland 21.11.2012 Stedsutvikling og samarbeid - utfordring Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Byutvikling på Marienlyst

Byutvikling på Marienlyst Byutvikling på Marienlyst Multifunksjonshall utredet i 2010 Manglende finansiering stoppet prosjektet Marienlyst - moden for byutvikling Friidrettsbanen er moden for oppgradering Byaksen er ikke ferdigstilt

Detaljer

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse Bergen, desember 2010 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 4 2.1. TRAFIKKMENGDER... 4 2.2. TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET... 4 2.3. TRANSPORTFUNKSJON... 5 2.4. KOLLEKTIVTRAFIKK... 7

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Kruses gate 7-9 m.fl, Bydel Frogner.

Varsel om oppstart av detaljregulering for Kruses gate 7-9 m.fl, Bydel Frogner. vår dato vår referanse 28.03.12 2012.139/RAS deres dato deres referanse Varsel om oppstart av detaljregulering for Kruses gate 7-9 m.fl, Bydel Frogner. I henhold til plan- og bygningsloven 12-8 varsles

Detaljer

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid.

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Arkivsak. Nr.: 2015/607-1 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 29/15 04.05.2015 Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Rådmannens forslag

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

Sluttbehandling - detaljregulering for kvartal 22, Sentrum

Sluttbehandling - detaljregulering for kvartal 22, Sentrum Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.05.2013 31746/2013 2012/5726 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/32 Komite for plan, næring og miljø 06.06.2013 13/102 Bystyret 20.06.2013 Sluttbehandling

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014.

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014. Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D Mobilitetsplan Plan 0538 Forus felt D4 Side 1 av 6 Brandsberg-Dahls 1. Bakgrunn Hovedformålet med reguleringsplanen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema Grunnforhold

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema Grunnforhold Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema Grunnforhold Tromsø 10.10.2008 rev 06.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Tittel: Arkitekt:

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021.

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Vår saksbehandler: Vegard Hagerup Malvik kommune TIf. 73 86 6446 E-post: vegard.hagerup@stfk.no Postmottak: postmottak@sttk.no Postboks

Detaljer

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Bybanen og byutvikling Sammenheng? Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer

Bybanen Bergen sentrum - Åsane Konsekvensutredning

Bybanen Bergen sentrum - Åsane Konsekvensutredning 9 9.1 Formål og metode i tråd med retningslinjer Sårbarhet skal vurderes som ledd i bybaneplanleggingen. I forbindelse med konsekvensutredningen er det derfor utført en sårbarhetsanalyse. Analysen er tilpasset

Detaljer