Fyresdal kommune. Møteinnkalling. Utval: Hovudutval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen Kommunehuset Dato:

Transkript

1 Fyresdal kommune Møteinnkalling Utval: Hovudutval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen Kommunehuset Dato: Tid: 08:30 Forfall meldast til sentralbordet på tlf Varamedlemmer møter bare etter nærare varsel. 1

2 Saksliste Utvalssaksnr PS 25/16 RS159/16 RS160/16 Innhald Referatsaker Orientering frå administrasjonen Miljødirektoratet ber om innspill til forslag til forskrift om overtredelsesgebyr for visse overtredelser etter motorferdselloven RS161/16 Søknad om utsleppsløyve - Åbodokki gbnr. 16/158 RS162/16 RS163/16 RS164/16 RS165/16 RS166/16 RS167/16 RS168/16 Fisketjønn tomt 19 16/178 - uthus Sitjevegen 52 38/81 - garasje og carport Svar på søknad om landingsløyve for helikopter ved Bervatn Svar på søknad om drenering Birtedalsvegen /17 - tilbygg fritidsbustad Gjerlivegen 30 85/26-1 vedskur og 2 arbeidsstoge / verkstad Svar på søknad om bygging av landbruksveg/traktorveg - gbnr 5/4 RS169/16 Søknad om dispensasjon frå renovasjonsordninga - gbnr 37/13 RS170/16 Svar på søknad om landingsløyve ved Brårvatn RS171/16 Rekvisisjon av oppmålingsforretning gbnr 16/1 RS172/16 RS173/16 Fyresdalsvegen /10-93/16 - tilbygg bustadhus Vinsnes 24/33, tomt 5 - fritidsbustad RS174/16 Rekvisisjon av oppmålingsforretning - 68/1 RS175/16 Rekvisisjon av oppmålingsforretning - 25/6 RS176/16 Stuvestøyl 26/94, pel 24 - tilbygg fritidsbustad RS177/16 Søknad om utsleppsløyve - 10/29 RS178/16 Neslandsvegen 59 32/16 - uthus PS 26/16 Søknad om konsesjon - 10/29 PS 27/16 PS 28/16 PS 29/16 PS 30/16 Økonomirapportering 2016 sektor for plan og teknikk pr Svar på søknad om frådeling av gbnr 68/2 ved Klepsvatn Tiltak for nedjustering av driftsbudsjettet. Oppstart med arbeidet med ny planstrategi PS 31/16 Omdisponering av innmark til dyrking av joletre Borgen 6/1 PS 32/16 Søknad om konsesjon - Nape Vestre 29/2 og Lisland skog 29/6 PS 33/16 Søknad om konsesjon - Selid 64/6 Fyresdal, Nils Vidar Pettersen utvalsleiar Marit N. Dale utvalssekretær 2

3 PS 25/16 Referatsaker 3

4 RS 159/16 Orientering frå administrasjonen 4

5 Høringsnotat forskrift om overtredelsesgebyr etter motorferdselloven 12 b Miljødirektoratet sender med dette ut forslag om ny forskrift om overtredelsesgebyr for visse overtredelser av motorferdselslovgivningen. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges underliggende organer mv. som ikke er oppført på lista. Høringsbrev og skjema for å gi tilbakemelding finner du også på under høringer. Det er også mulig å sende inn høringskommentarer pr. e-post til post@miljodir.no eller per brev til Miljødirektoratet, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Vennligst merk brevet/e-post med vår referanse. Høringsfrist er 1. august Gjeldende rett og bakgrunnen for forslaget Stortinget vedtok 7. mai 2015 endringer i motorferdselloven, herunder ny bestemmelse i 12b. Av bestemmelsen følger det at Statens naturoppsyn kan ilegge fører av snøscooter overtredelsesgebyr ved overtredelser av bestemmelser gitt i motorferdselloven eller i vedtak i medhold av loven. Videre kan overtredelsgebyr ilegges snøscooterfører som ikke overholder pålegg fra Statens naturoppsyn i forbindelse med kontroll, jf. naturoppsynsloven 3 fjerde ledd, jf. andre ledd. Før lovendringen var den eneste sanksjonen ved overtredelser av motorferdselregelverket, en strafferettslig sanksjon i form av bøtestraff etter motorferdselloven 12. Formålet med et overtredelsesgebyr er å muliggjøre en effektiv sanksjonering av «enkle» og mindre alvorlige saker som påtalemyndigheten ikke har anledning til å prioritere. Samtidig viladgangen til å ilegge overtredelsesgebyr ha en allmennpreventiv og individualpreventiv effekt. I Prop. 35 L ( ) skriver departementet følgende om bakgrunnen for forslaget om overtredelsesgebyr: "Etter departementets syn er ulovlig kjøring en av de største utfordringene ved bruk av snøscooter i utmark, både mht virkninger for friluftsliv og naturmangfold og ikke minst ut fra hensynet til sikkerhet, herunder faren for å utløse skred mv. Departementet mener det er viktig med tilstrekkelig oppsyn o kontroll for å få bukt med ulovlig snøscooterkjøring. For å få dette til mener departementet at kravene til oppsyn og kontroll må styrkes i loven. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det tas inn en tilsynshjemmel for Statens naturoppsyn i motorferdselloven og at det innføres en bestemmelse om overtredelsesgebyr. ( ) Behovet for en regel om overtredelsesgebyr knytter seg primært til de mindre alvorlige overtredelsene, der anmeldelser, av ressurshensyn, ofte ikke blir fulgt opp straffeprosessuelt. Når det gjelder de nye reglene om løyper for fornøyelseskjøring, vil det særlig være behov for å sanksjonere kjøring utenfor løypene. For å sikre at kjøring begrenses til fastsatte løyper, er det svært viktig at slike overtredelser blir møtt med en rask og effektiv sanksjon. Utstedelse av gebyr er også aktuelt ved annen ulovlig motorferdsel i utmark, altså motorferdsel uten gyldig tillatelse. Endelig er det behov for overtredelsesgebyr for effektivt å kunne sanksjonere unnlatelse av å medvirke til kontroll, eksempelvis at fører unndrar seg kontroll, nekter å oppgi personalia, nekter å fremvise førerkort mv." Det er etter loven ikke krav om at fører skal ha utvist skyld for å ilegge overtredelsesgebyr. Det stilles altså ikke vilkår om at fører har brutt reglene forsettlig eller uaktsomt, det er tilstrekkelig å fastslå at fører objektivt sett har forholdt seg i strid med reglene. Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr er dermed i dette henseende videre enn adgangen til å idømme straff, ettersom en strafferettslig reaksjon krever at fører har utvist skyld i form av uaktsomhet eller forsett. 5

6 Departementet uttaler i proposisjonen (Prop.35 L ( ) Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv.) at det anser overtredelsesgebyr aktuelt for flere av de mindre alvorlige overtredelsene der det i dag gis bøtestraff. Overtredelsesgebyr kan også være aktuelt der det i dag gis informasjon og veiledning om regelverket i form av påpekning av plikt. Ved mer alvorlige overtredelser eller ved gjentatte overtredelser av isolert sett mindre alvorlig grad, bør overtredelsesgebyr ikke ilegges, men saken heller straffeforfølges. Etter 12 b fjerde ledd fastsettes nærmere regler om overtredelsesgebyrets størrelse og om saksbehandlinga i forskrift. Forskriften må avklare hvilke regelbrudd som skal sanksjoneres med et gebyr og hvilke regelbrudd som fortsatt skal anmeldes. Det er bare fører av snøscooter som kan ilegges gebyr, hvilket innebærer at ulovlig motorferdsel på barmark og eventuell medvirkning til ulovlig motorferdsel, ikke kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Hvilke konkrete regelbrudd på vinterføre som skal sanksjoneres med aktuelle forvaltningssanksjon, må fremgå av bestemmelsene i forskriften. Miljødirektoratet viser for øvrig til proposisjonen kapittel og 7 hvor det blant annet redegjøres for forholdet til straffebegrepet i Grunnloven og EMK med tilleggsprotokoller. Miljødirektoratets forslag Etter motorferdselloven 12 b skal forskriften gi regler om overtredelsesgebyrets størrelse og saksbehandlingen. Departementet uttaler i proposisjonen at forskriften skal fastsette standardiserte satser for nærmere angitte overtredelser. Miljødirektoratet har lagt dette til grunn i den foreslåtte forskriften. Hvilke overtredelser kan gi grunnlag for overtredelsesgebyr? Som nevnt over fremgår det i proposisjonen at departementet anser overtredelsesgebyr aktuelt både for mindre alvorlige overtredelser der det i dag gis bøtestraff og der det i dag gis informasjon og veiledning om regelverket i form av påpekning av plikt. Det fremgår videre at departementet legger til grunn at overtredelsesgebyr bør ilegges overtredelser som er av en slik art at det ikke anses hensiktsmessig å anmelde forholdet til politiet. Et hovedhensyn ved valget av hvilke overtredelser som kan gi grunnlag for overtredelsesgebyr vil derfor være at disse i minst mulig grad overlapper med overtredelser som følges opp straffeprosessuelt. Miljødirektoratet legger til grunn at strafferettslige reaksjoner fortsatt skal være hovedregelen ved overtredelser av loven og at grensa for hvilke overtredelser som skal møtes med overtredelsesgebyr, bør settes relativt lavt. Hensynet til rettsikkerhet er også relevant når man vurderer hvilke overtredelser som kan gi grunnlag for overtredelsesgebyr. Dette hensynet tilsier at overtredelsesgebyr i størst mulig grad begrenses til tilfeller der man enkelt og objektivt kan konstatere om det foreligger en overtredelse eller ikke, uten bruk av skjønn og tolkning av regelverket. Endelig er det ved avgrensningen av hvilke overtredelser som kan gi grunnlag for overtredelsesgebyr vurdert hvilke overtredelser det er naturlig at Statens naturoppsyn fører oppsyn med. Basert på disse hensynene foreslår Miljødirektoratet at følgende overtredelser kan gi grunnlag for overtredelsesgebyr: a) unnlatelse av å etterkomme pålegg om å vise fram gyldig førerkort, b) unnlatelse av å etterkomme pålegg om å vise fram tillatelse som er pliktig å medbringe, jf. forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 7 andre ledd, c) unnlatelse av å etterkomme pålegg om å vise fram utfylt kjørebok når krav om slik kjørebok framgår av tillatelse etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5, 5 a, 5 b eller 6, jf. 7 andre ledd, Notat Side 2 av 7 6

7 d) kjøring til tider på døgnet eller på særskilt angitte dager (helgedager, helligdager mv.), der tillatelse etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5, 5a, 5b eller 6, jf. 7, setter vilkår om at kjøring ikke kan skje, e) kjøring i løype til tider på døgnet eller på særskilt angitte dager (helgedager, helligdager mv.) der kjøring etter kommunal forskrift etter motorferdselloven 4a er forbudt og f) kjøring i strid med regler i forskrift etter motorferdselloven 4a om kjøring i forbindelse med rasting i områder hvor rasting er tillatt. Miljødirektoratet foreslår ikke at kjøring utenfor vedtatt løype kan gi grunnlag for overtredelsesgebyr. Heller ikke unnlatelse av å etterkomme pålegg om stansing, krav til brukerbetaling i kommunale løyper eller forhold som reguleres av vegtrafikklovgivningen (krav til sikkerhetsutstyr og regler om hastighet og vikeplikt). Miljødirektoratet legger til grunn at gebyrordninga evalueres løpende og at det kan være aktuelt med utvidelser av ordninga, basert på erfaringene med forskriften. Satser for overtredelsesgebyret I proposisjonen legger departementet til grunn at gebyret skal utmåles etter standardiserte satser. Det følger videre at man bør se hen til gebyr etter vegtrafikkloven for veiledning der regelverket er overlappende, som for eksempel ved manglende framvisning av førerkort. Miljødirektoratet foreslår derfor at gebyret av overtredelse nevnt i bokstav a og b om manglende framvisning av førerkort eller andre dokumenter skal være kr 500, som tilsvarer gebyret for lignende overtredelser etter forskrift om gebyr etter vegtrafikkloven 2, jf. 1 bokstav a, b og j. De øvrige punktene vi har foreslått å gebyrlegge har ikke paralleller i gebyrforskriften etter vegtrafikkloven. Overtredelsene etter bokstav d og e må etter Miljødirektoratets syn karakteriseres som materielle brudd på motorferdsellovens forbud mot kjøring i utmark. Mangelfull utfylling av kjørebok etter bokstav c vil videre lett kunne benyttes for å unndra seg kontroll med at fører holder seg til det tillatte antall turer. Miljødirektoratet mener derfor satsene her bør settes betydelig høyere, for at gebyret skal oppnå tilstrekkelig individual- og allmennpreventiv effekt. Vi foreslår på dette grunnlag at gebyret for de øvrige overtredelsene settes til kr En slik sats vil være betydelig lavere en bøtesatsene for overtredelser av motorferdselloven. Dersom evalueringer viser at gebyrsatsene ikke gir tilstrekkelig preventiv effekt, vil det være aktuelt å heve satsene. Det utmåles ett gebyr for hver overtredelse. Saksbehandling Departementet legger i proposisjonen til grunn at overtredelsesgebyr gjennomgående ilegges på stedet. Miljødirektoratet vil imidlertid bemerke at ikke alltid vil la seg gjøre å foreta de nødvendige undersøkelsene som er nødvendig for å utferdige overtredelsesgebyret i felt, blant annet kan det være nødvendig å oppnå kontakt med kommunen for å fastslå om fører faktisk har en tillatelse, som ikke er medbragt, eller om han kjører uten noen tillatelse og forholdene dermed heller bør straffeforfølges. Miljødirektoratet foreslår derfor at ileggelse på stedet kun angis som et mulig alternativ og ikke som eneste framgangsmåte. Det legges videre til grunn at overtredelsesgebyr vil være enkeltvedtak og at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel IV dermed gjelder. Alle reglene i kapittel IV vil ikke passe like godt ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Departementet legger i proposisjonen til grunn at det gjennomgående vil være få eller ingen dokumenter å begjære innsyn i. Videre vil utredningsplikten bli noe begrenset som følge av regelens karakter. Etter forvaltningsloven 16 skal en part som ikke har uttalt seg på annen måte som hovedregel gis et skriftlig forhåndsvarsel som skal gi parten mulighet til å ivareta sitt tarv. Skriftlig forhåndsvarsling kan imidlertid unnlates dersom parten allerede har fått kjennskap til at vedtak skal treffes, og har hatt rimelig Notat Side 3 av 7 7

8 tid til å uttale seg eller dersom varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig. Ettersom overtredelsesgebyr ilegges for lett konstaterbare overtredelser, uavhengig av skyld og med standardiserte satser, legger Miljødirektoratet til grunn at parten normalt vil ha tilstrekkelig mulighet til å uttale seg på stedet, og at forhåndsvarsel dermed kan unnlates. Etter forvaltningsloven 24 og 25 skal et vedtak begrunnes. Begrunnelsen skal vise til reglene vedtaket bygger på og nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Miljødirektoratet legger til grunn at begrunnelsen for de overtredelsene vi foreslår å gebyrlegge kan gjøres svært kort. I og med at det er lite rom for skjønn ved ileggelse av overtredelsesgebyr, vil de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 få begrenset betydning i enkeltsaker. Der gebyr ilegges på stedet, foreslår vi at vedtaket fattes ved utfylling av gebyrblankett fastsatt av Miljødirektoratet. På bakgrunn av høyesterettspraksis angående overtredelsesgebyr legger Miljødirektoratet til grunn at det kreves klar bevisovervekt for at fører har begått en av de nevnte overtredelsene for at gebyr kan ilegges. Når gebyret ilegges på stedet for overtredelser som er enkle å konstatere, antar vi likevel at det forsterkede beviskravet har begrenset praktisk betydning. Forvaltningslovens regler om klage får anvendelse. Klageinstans vil være Klima- og miljødepartementet. Økonomiske og administrative konsekvenser De nye reglene om fornøyelseskjøring med snøscooter vil trolig føre til økt kjøring med snøscooter, noe som igjen kan medføre en risiko for at antallet overtredelser øker. Miljødirektoratet mener et overtredelsesgebyr kan være et effektivt virkemiddel for å hindre en slik økning. Innføring av overtredelsesgebyr vil medføre merarbeid for Miljødirektoratet knyttet til saksbehandling. Vi antar dog at utferdigelse av et overtredelsesgebyr vil være mindre arbeidskrevende enn å utferdige en politianmeldelse, og at merarbeidet kun knytter seg til overtredelser som i dag ikke politianmeldes. For overtredelser som ellers ville ha blitt politianmeldt antar vi at forslaget også vil medføre tilsvarende mindre ressursbruk hos politiet. Forslaget vil medføre behov for økte ressurser til opplæring av naturoppsynets personale, og til klagebehandling i Miljødirektoratet og i departementet. Hvor stort omfanget av klager blir, og hvilke ressurser som dermed er nødvendig for klagebehandling, framstår i dag som usikkert. Det må etableres et standardskjema for ileggelse av gebyr der det ilegges på stedet og for forhåndsvarsling der det ilegges etter etterfølgende vedtak. Det må etableres rutiner for betaling og inndriving av forfalte pengekrav. Vi foreslår at inndriving foretas av Statens innkrevingssentral. Miljødirektoratet mener det ved avslutning av hver vintersesong vil være naturlig å evaluere effekten av forskriften, og eventuelt vurdere endringer. Merknader til de enkelte bestemmelser 1 Saklig virkeområde Paragrafen presiserer at forskriften gjelder overtredelsesgebyr der en snøscooterfører overtrer motorferdselregelverket. Til 2 (overtredelser som kan sanksjoneres med gebyr) Paragrafens første punktum gir Statens naturoppsyn hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for overtredelsene angitt i bokstavene a e. Notat Side 4 av 7 8

9 Med «Statens naturoppsyn» menes her alle som opptrer med tjenestebevis fra Statens naturoppsyn. I tillegg til ansatte i Statens naturoppsyn, omfatter dette i første rekke ansatte i fjellstyrene og i Statskog fjelltjenesten. Avtaler om tjenestekjøp har vært inngått helt siden Statens naturoppsyn ble opprettet i Miljødirektoratet mener at hensynet til rettsikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt i forhold til slike tjenestekjøp. Alle som utfører oppsynsoppdrag etter avtale om tjenestekjøp, er underlagt instruksjonsmyndighet fra Statens naturoppsyn. Det anses heller ikke å være interessekonflikter mellom oppdrag som utføres på vegne av Statens naturoppsyn og andre. Endelig gir de foreslåtte reglene om overtredelsesgebyr svært lite rom for skjønn. Bestemmelsen er formulert som en skjønnsmessig adgang til å ilegge gebyr. Miljødirektoratet understreker at den klare hovedregelen er at alle overtredelser Statens naturoppsyn avdekker skal sanksjoneres. Spørsmålet blir dermed normalt om en overtredelse som dekkes av overtredelsesgebyr likevel heller skal politianmeldes. Nærmere angivelse av når en overtredelse som kan gebyrlegges likevel skal møtes med politianmeldelse framgår i andre ledd. Den foreslåtte bokstav a rammer unnlatelse av å etterkomme pålegg om å vise fram gyldig førerkort. Hjemmelen for Statens naturoppsyn til å kreve førerkort framlagt ble innført ved lovendringa av 7. mai I proposisjonen forutsetter departementet at unnlatelse av å framvise førerkort skal medføre overtredelsesgebyr. Dersom det ved kontrollen avdekkes at fører i det hele tatt ikke har førerrett, vil overtredelsen møtes med anmeldelse. Bokstav b rammer unnlatelse av å etterkomme pålegg om å vise fram tillatelse som er pliktig å medbringe, jf. forskrift om motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5, 5a og 6, jf. 7. Også her rammes kun det forhold at fører ikke viser fram en tillatelse han eller hun faktisk har fått. Dersom det ikke er gitt tillatelse, skal overtredelsen møtes med politianmeldelse. Etter bokstav c kan det ilegges gebyr der fører unnlater å etterkomme pålegg om å vise fram utfylt kjørebok når krav om å medbringe førerbok framgår av vilkår til tillatelse etter forskrift om motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5, 5a og 6, jf. 7. Bestemmelsen rammer både tilfeller der kjøreboka i det hele tatt ikke framvises, og der den er framvises, men ikke er utfylt. Bokstav d gir hjemmel til å ilegge gebyr, dersom fører som har tillatelse ikke overholder vilkår om at kjøring ikke skal skje til visse tider av døgnet eller på særskilt angitte dager. Bokstav e gir tilsvarende hjemmel ved kjøring i kommunal løype. Begrensninga til «særskilt angitte dager» sikter til helgedager, helligdager mv der forskriften eller tillatelsen angir at kjøring ikke kan finne sted. Forskriften gir ikke adgang til å ilegge gebyr for kjøring utenfor sesongen angitt i forskriften eller tillatelsen eller når løypa er stengt ved særskilt vedtak. Disse tilfellene er etter Miljødirektoratets oppfatning av en slik alvorlighetsgrad at de bør møtes med strafferettslige sanksjoner. Etter bokstav f kan det ilegges gebyr der fører overtrer den kommunale forskriftens regler om kjøring i tilknytning til rasting. Hensynet til at overtredelsesgebyr skal brukes i «enkle» saker der vilkårene gir lite rom for diskusjoner tilsier etter Miljødirektoratets oppfatning at det kun kan ilegges gebyr der den kommunale forskriften har egne regler om hvordan en skal kjøre ut fra løypa ved rasting. Adgangen til å ilegge gebyr gjelder videre kun så lenge fører holder seg innenfor områder hvor rasting er tillatt. Kjøres det ut av denne sonen, vil forholdet medføre politianmeldelse. Paragrafens andre ledd angir når et forhold som kan møtes med overtredelsesgebyr likevel skal anmeldes. Politianmeldelse skal være utgangspunktet der fører samtidig har overtrådt bestemmelser som ikke kan møtes med gebyr, eller der overtredelsen framstår som grov. Ved den sistnevnte vurderinga kan det blant annet legges vekt på om kjøringa medfører fare for skade på personer eller naturmangfold, eller at fører tidligere er ilagt gebyr for overtredelser av motorferdselregelverket. Notat Side 5 av 7 9

10 Til 3 (satser for overtredelsesgebyr) Paragrafens første ledd fastsetter overtredelsesgebyret til kr 500 for formalovertredelsene i 2 bokstav a og b. For øvrige overtredelser er satsen kr Andre ledd første punktum presiserer at det fastsettes ett gebyr per overtredelse. Samlet gebyr vil da tilsvare summen av enkeltgebyrene. Til 4 (betaling) Paragrafens første og tredje ledd gjentar bestemmelsene i motorferdselloven 12 b andre og tredje ledd om forfallstidspunkt, om vedtaket som tvangsgrunnlag og om foreldelse. I andre ledd er det inntatt en bestemmelse etter mønster fra forskrift om gebyrer etter vegtrafikkloven om at gebyret forhøyes med 50 % dersom det ikke er betalt ved forfall. Miljødirektoratet mener en bestemmelsen som gir sterk oppfordring til å betale før forfall, vil medføre betydelig ressursbesparelse for staten ved at færre krav går til inndriving. Bestemmelsens fjerde ledd angir at Miljødirektoratet kan frafalle kravet. Dette gjelder både hovedkravet og eventuelt tilleggsgebyr. Miljødirektoratet legger til grunn at adgangen til å frafalle kravet følger allerede av den alminnelige adgangen forvaltninga har til å omgjøre egne vedtak til gunst for en part etter forvaltningsloven 35, men finner likevel grunn til å presisere dette i forskriften. Vi legger til grunn at det kun vil være aktuelt å frafalle kravet i særlige tilfeller, der det vil virke urimelig å opprettholde vedtak. Til 5 (saksbehandling) Bestemmelsens første ledd slår fast at vedtaket om ileggelse av overtredelsesgebyr er et enkeltvedtak og at forvaltningslovens regler gjelder. I samsvar med den generelle regelen i forvaltningsloven 28 kan vedtaket påklages til det nærmest overordnede forvaltningsorganet, som er Klima- og miljødepartementet. Etter paragrafens andre ledd kan gebyret ilegges på stedet der dette er forenelig med reglene i forvaltningsloven. Overtredelsene det kan ilegges gebyr for er av en slik art at føreren normalt må kunne forventes å presentere eventuelle motforestillinger på stedet. Miljødirektoratet legger derfor til grunn at det normalt vil være adgang til å ilegge gebyr på stedet, der faktum er tilstrekkelig avklart. Konkrete forhold kan likevel tilsi at det kun gis forhåndsvarsel på stedet og at overtredelsesgebyr ilegges senere. Ved ileggelse på stedet benyttes gebyrblankett fastsatt av Miljødirektoratet. Paragrafens tredje ledd inneholder en regel om at verge skal varsles om ileggelse av gebyr, der fører er mindreårig. Som nevnt over skal forholdet forfølges straffeprosessuelt hvis fører samtidig overtrer andre bestemmelser. Der fører er under 16 år, og dermed ikke har førerrett, vil gebyr dermed ikke være aktuelt. Til 6 (ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft 1. oktober Forslag til forskrift om gebyr for visse overtredelser etter motorferdselloven ved bruk av snøscooter Fastsatt av Miljødirektoratet xx med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 12 b fjerde ledd og delegeringsvedtak 18. juni (saklig virkeområde) Forskriften gjelder overtredelsesgebyr for overtredelser av nærmere angitte bestemmelser i eller i medhold av motorferdselloven ved bruk av snøscooter. 2. (overtredelser som kan sanksjoneres med gebyr). Statens naturoppsyn kan uten hensyn til skyld ilegge fører av snøscooter overtredelsesgebyr ved følgende overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av motorferdselloven: Notat Side 6 av 7 10

11 a) unnlatelse av å etterkomme pålegg om å vise fram gyldig førerkort, jf. motorferddselloven 12 a, b) unnlatelse av å etterkomme pålegg om å vise fram tillatelse som er pliktig å medbringe, jf. forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 7 andre ledd, c) unnlatelse av å etterkomme pålegg om å vise fram utfylt kjørebok når krav om slik kjørebok framgår av tillatelse etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5, 5 a, 5 b eller 6, jf. 7 andre ledd, d) kjøring til tider på døgnet eller på særskilt angitte dager (helgedager, helligdager mv.), der tillatelse etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5, 5 a, 5 b eller 6, jf. 7, setter vilkår om at kjøring ikke kan skje, e) kjøring i løype til tider på døgnet eller på særskilt angitte dager (helgedager, helligdager mv.) der kjøring etter kommunal forskrift etter motorferdselloven 4 a er forbudt, f) kjøring i strid med regler i kommunale forskrifter som angir hvordan man skal kjøre i områder hvor rasting er tillatt. Overtredelser som kan møtes med gebyr skal likevel politianmeldes, dersom det samtidig avdekkes overtredelser som ikke kan møtes med gebyr, eller der overtredelsen framstår som grov. 3. (satser for overtredelsesgebyr). Gebyr for overtredelse av 2 bokstav a og b er kr. 500,-. For øvrige overtredelser er gebyret kr. 3000,-. Det ilegges ett gebyr for hver overtredelse. 4. (betaling) Overtredelsesgebyret forfaller til betaling 2 måneder fra vedtak er fattet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom fører går til søksmål mot staten for å prøve vedtakets gyldighet, suspenderes tvangskraften. Er gebyr ikke betalt innen 2 måneder etter ileggelsen, forhøyes gebyret med femti prosent. Overtredelsesgebyret tilfaller staten og kreves inn av Statens innkrevingssentral. Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes 2 år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at Statens naturoppsyn gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr. Gebyr eller forhøyelse av gebyr kan frafalles av Miljødirektoratet. 5. (saksbehandling) Ileggelse av overtredelsesgebyr er et enkeltvedtak. Vedtak kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Klagefristen er 3 uker. Gebyr kan ilegges på stedet på fastsatt gebyrblankett. Kravet til forhåndsvarsel kan fravikes, jf. forvaltningsloven 16 tredje ledd. Er fører av snøscooteren mellom 16 og 18 år, varsles dennes verge om ileggelsen. 6. (ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft 1. oktober Notat Side 7 av 7 11

12 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Inger Aaseby Skorstad Guldmandsveien Grimstad Delegert vedtak Delegert rådmannen - nr. 123/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/763-2 Hallgeir Lund, hallgeir.lund@fyresdal.kommune.no Søknad om utsleppsløyve frå enkeltanlegg - Åbodokki tomt nr. 19, gnr.16 bnr.158 Saka er handsama administrativt etter fullmakt frå rådmannen, jfr. - Delegeringsreglementet for Fyresdal kommune. - Forskrift om begrensing av forureining (forureiningsforskrifta) kapittel 12. Bakgrunn for saka Søknad frå Inger Aaseby Skorstad, Guldmandveien 19, 4876 Grimstad om utsleppsløyve for gråvatn frå hytte på eigedomen Åbodokki tomt nr.19, gnr.16 bnr.158. Søknaden er datert Vurdering Hytta det er søkt om utsleppsløyve for ligg i Birtedalen i Åbodokki hyttefelt, del av Tovsli austre gnr.16 bnr.1. Søknaden gjeld utslepp av gråvatn. Då søknaden dreiar seg om eit anlegg som er dimensjonert for mindre en 50 PE (personekvivalentar), vert den handsama etter kapittel 12 i forureiningsforskrifta. I vass og avløpsplan for Åbodokki hyttefelt, vedteken er det lagt til rette for utslepp av gråvatn frå hyttene. I søknaden opplyser ansvarleg søkjar Gunnar Dahle, 3882 Åmdals Verk at avløpsanlegget ikkje kan forureine brønnar i området. Avstand til både fjell og grunnvatn er meir en 0,5 meter. Det vert søkt om å montere eit Haco GV H1 gråvassreinseanlegg. Dette anlegget består av ein slamavskiljar med pumpekum, ein kum med biofilter der gråvatnet blir reinsa og ein inspeksjons- / pumpekum. Til slutt blir det reinsa avløpsvatnet ført til ei 10 meter lang grøft for onfiltrasjon i grunnen. I tillegg til stadegne masser vert det tilført eit 0,5 meter djupt lag med infiltrasjonsmasse klasse 1 i filtergrøfta. Heimelshavarar av Tovsli austre gnr.16 bnr.1, samt nabotomta gnr.16 bnr.153 og 156 har skrive under på nabovarsel. Konklusjon Ut frå opplysingane som ligg føre i søknaden, kan ein ikkje sjå at avløpsanlegget skal føre til forureining i området. Postadresse: Fyresdalsvegen 2231, 3870 FYRESDAL E-post: postmottak@fyresdal.kommune.no Telefon: Bankgiro: Telefaks: Foretaksnr.:

13 Fyresdal kommune Administrativt vedtak Fyresdal kommune gjev Inger Aaseby Skorstad, med heimel i forskrift om begrensing av forureining (forureiningsforskrifta) 12 5, løyve til å sleppe ut gråvatn frå hytte på eigedomen Åbodokki tomt nr.19, gnr.16 bnr.158. Anlegget skal dimensjonerast og byggjast i samsvar med søknaden. Generelle føresegner Dersom arbeidet ikkje er sett i gang innan 3 år, eller stoppast i lengre tid enn 2 år, etter at løyvet er gjeve, fell retten til å etablere utsleppet bort, jfr. forureiningsforskrifta 12 5 fjerde ledd. Vedtaket kan påklagast til kommunen. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen brevet kom fram til den påførte adressaten. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan fristen. Klaga skal sendast skriftleg til den som har fatta vedtaket, syne til vedtaket det blir klaga over, den eller dei endringar som er ynskjelege, og dei vilkåra du vil klage over. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å oppgi når denne meldinga kjem fram. Gebyret for å handsame søknaden om utsleppsløyve er kr.1500,- og vert sendt tiltakshavar Inger Aaseby Skorstad, Guldmandsveien 19, 4876 Grimstad. Vedtaket er gjort i medhald av fullmakt. Med helsing Hallgeir Lund Avdelingsingeniør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift

14 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Karl Petter Evensen Kvassebergveien Saltrød Delegert vedtak Delegert rådmannen - nr. 125/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/815-2 Marit Nygård Dale, marit.n.dale@fyresdal.kommune.no Fisketjønn tomt 19 16/178 - uthus Saka er handsama administrativt etter fullmakt frå rådmannen, jfr. delegeringsreglementet: Plan- og bygningslova vedtak i einskildsaker. Plan- og bygningslova om byggesaker. Bakgrunn for saka Søknad om oppsetting av uthus på Fisketjønn 16/178. Vurdering Søknaden gjeld oppsetting av uthus med eit bruksareal på 18 m2. Uthuset er innteikna på situasjonskart som fylgde saman med søknaden. Det ligg føre kvittering for nabovarsel, og det har ikkje kome merknader til saka. Konklusjon Søknad om oppsetting av uthus blir godkjent på vilkår. Administrativt vedtak I medhald av plan- og bygningslova 20-4 vert det med dette gjeve løyve til oppsetting av uthus på Fisketjønn 16/178 på fylgjande vilkår: 1. Farge og utsjånad på omsøkt uthus må stå i stil med fritidsbustad på tomta 16/ Byggearbeidet må utførast i samsvar med lovar og forskrifter. 3. Byggeavfall må ikkje kastast i hyttecontainerar. Med helsing Marit Nygård Dale konsulent Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Postadresse: Fyresdalsvegen 2231, 3870 FYRESDAL E-post: postmottak@fyresdal.kommune.no Telefon: Bankgiro: Telefaks: Foretaksnr.:

15 Fyresdal kommune

16 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk KILE HÅNDLAFT AS Fardal 3870 FYRESDAL Løyve til tiltak i eitt trinn Delegert sak nr. 126/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar: Arkivkode: Dato: 2016/756-3 Marit Nygård Dale, tlf: Sitjevegen 52 38/81 - garasje og carport Søknad, datert , og teken imot om løyve til tiltak i eitt trinn. Saksopplysningar: Gnr 38 Tiltakshavar Bnr 81 Andreas Lund Ansvarlig søkjar Fnr Kile Håndlaft AS v/ Jan Kile Søknad Garasje med carport Eigedom namn Sitjevegen 52 Adresse Sitjevegen 52 Adresse Molandsmoen 19 Plantype: Saka er handsama i samsvar med gjeldande reguleringsplan Poststad 3870 Fyresdal Poststad 3870 Fyresdal Plan namn: Tøddebakkane Aust Delegert vedtak 1. Med heimel i plan- og bygningsloven 20-3 vert det med dette gitt løyve til oppsetting av garasje med carport på gnr. 38, bnr. 81 etter innsendt søknad. 2. Kontroll må utførast i samsvar med system som tiltaka skal ha. 3. Byggearbeidet må utførast i samsvar med lovar og forskrifter. 4. Kontroll av beliggenhet skal vere utført før ferdigattest blir gitt. Vedtaket er fatta med heimel i plan og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 med endringar og delegeringsreglementet for Fyresdal kommune. Ansvar Jf pbl 21-4 og 23-1 vert det gitt ansvarsrett for tiltaket til: Funksjon Føretak Godkjenning SØK,PRO,UTF KILE HÅNDLAFT AS Sentral tiltaksklasse 1 v/ Jan Kile Plassering: I samsvar med innsendt situasjonskart. Postadresse: Telefon: Bankgiro : E-post: Telefaks: Postgiro : Hjemmeside: Org.nr: Besøksadr:

17 Fyresdal kommune Planer og saksgang: Det ligg føre dokumentasjon for nabovarsling jf. plan- og bygningslovens Det er ikkje kome merknader til saka. Garasjen blir bygd heilt inntil grensa til Fyresdal kommune si grense 38/15, og dette gjeld i nord/syd hjørne av omsøkt garasjebygg på 38/81 Sitjevegen 52. Fyresdal kommune v/ ordførar Erik Skjervagen har i erklæring av godkjent plasseringa. Vi gjer merksam på at det er stader i kommunen det førekjem store mengder radon. Dette må takast omsyn til ved prosjektering og utføring. Beliggenhetskontroll: Plan- og bygningsloven krev at det for søknadspliktige tiltak skal føretakast plassering og beliggenhetskontroll. Arbeidet skal utførast av føretak som kan godkjennast for slikt arbeid. Kommunen anbefaler at kontrollen utførast på fundament eller forskaling før tiltaket har kome så langt at eventuelle feil blir kostbare å rette. Kontrollen skal seinast leggast ved begjæring om ferdigattest. GENERELLE FØRESEGNER: - Før arbeida vert sett i verk, skal alle vilkår i saka vera oppfylt og alle gebyr vera betalt. - Dersom arbeidet ikkje er sett i gang innan 3 år, eller stoppast for lengre tid enn 2 år, etter at løyvet er gitt, fell løyvet bort, jf. plan- og bygningsloven Arbeida må utførast føreskriftsmessig. Dei som har fått godkjent ansvarsrett er ansvarleg for at byggjearbeida utførast i samsvar med plan og bygningsloven med underliggande regelverk. - Ferdigattest skal utstedast før tiltaket kan takast i bruk. Denne utstedast når kontrollerklæring for utføring er sendt inn med beliggenhetskontroll og godkjent av bygningsmyndighetane. - Ein kan klage på vedtaket i henhald til plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven 28. Ei eventuell klage må setjast fram skriftleg innan 3 veker etter at vedtak er fatta. Gebyr for å handsame byggesøknaden er kr ,-, og gebyret blir sendt Andreas Lund. Med helsing Marit Nygård Dale konsulent Kopi til: Andreas Lund Sitjevegen Fyresdal Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur

18 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Jon Skappel Kjell Ludvigsen as. Storgata 53a 0182 OSLO Delegert vedtak Delegert rådmannen - nr. 127/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/751-2 Aslak Momrak-Haugan, K aslak.momrak.haugan@fyresdal.kommune.no Svar på søknad om landingsløyve for helikopter ved Bervatn Saka er handsama administrativt etter fullmakt frå rådmannen, jfr. delegeringsreglementets punkt B. "Avgjerdsmynde på søknader etter pkt. d i føreskrifta om landing og start med fly i område som ikkje kjem inn under 5b", med heimel i LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Bakgrunn for saka Jon Skappel representerer ei gruppe på 20 personar som gjennom sumaren leiger Berevatn på gbr.nr. 70/1 Ramsvatn, av Olav Ramsvatn. Skappel har sidan 2012 fått løyve til å nytte helikopter for transporten, og søkjer no om nytt løyve til å nytte helikopter for transport av proviant og utstyr til Berevatn. Transporten forventast gjennomført 10 juni 2016, med inntil to løft avhengig av helikoptertype. Skappel har ved tidlegare søknad lagt ved erklæring frå Olav Ramsvatn om leige av hytta på Berevatn, og grunneigars løyve til å nytte helikopter på eigedomen. Vurdering Jf. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6 kan kommunen, når særlege tilhøve ligg til grunn, gje løyve til bruk av luftfartøy som elles ikkje kan finne stad direkte heimla i lova. Kommunen kan då setje vilkår for løyve. Inn til Berevatn er det stadvis krevjande trase for frakt av tyngre lass på vinterføre, noko som fører til at ein må klargjere trase i god tid før denne transporten finn stad. Dette vil igjen føre til betydeleg køyring med snoskuter i området, og sett opp mot støy og forstyrring av dyreliv i området, vil eit par løft med helikopter være lite til sjenanse i området. Søknaden er vurdera etter Naturmangfoldslovas 8 12 ved søk i alle tilgjengelege basar. Vidare er tiltaket sjekka opp mot MiS-registreringar gjort i samband med skogbruksplanlegging i 2008, og i viltområdekart utarbeida av Faun Naturforvaltning i Det er ikkje funne miljøregistreringar som kjem i konflikt med den omsøkte flyginga. Kunnskapsgrunnlaget om naturtypar og artsmangfald vurderast som god, og flyginga vurderast med det ikkje å forringe eller truge artsmangfaldet eller spesielle naturtypar i det aktuelle området. Ein bed likevel søkjar og pilot om å vurdere innflygingsretning og høgde med omsyn til villreinen i området, då tidspunktet for flyging kan kome i konflikt med kalving i området. Postadresse: Fyresdalsvegen 2231, 3870 FYRESDAL E-post: postmottak@fyresdal.kommune.no Telefon: Bankgiro: Telefaks: Foretaksnr.:

19 Fyresdal kommune Konklusjon Med bakgrunn i overståande meiner sakshandsamar den omsøkte flyginga vil vere til lite sjenanse for dyreliv eller menneskeleg aktivitet i området, sett opp mot talet på skuterturar ein elles måtte hatt for tilsvarande transport. Søkjar har sendt inn rapport over flyginga frå 2015, og sakshandsamar er ikkje kjend med at flyginga har hatt negative effektar på dyrelivet i området, eller vore til sjenanse for ana menneskelig aktivitet. Ein rår med det til å gje Jon Skappel løyve til å nytte helikopter for transport av proviant og utstyr til Berevatn for Det vert sett som vilkår at det førast logg for flyginga, som utan opphald sendast Fyresdal Kommune etter endt oppdrag. Administrativt vedtak Med heimel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6 får Jon Skappel, som representant for gruppa som skal til Berevatn, løyve til å nytte helikopter for transport av proviant og utstyr til Berevatn på eigedomen Ramsvatn gbr.nr. 70/1 tilhøyrande Olav Ramsvatn. Løyvet gjeld ein tur/retur i veke 23 og 24, fortrinnsvis 10. juni 2016, og inntil to løft. Det skal sendast rapport til Fyresdal Kommune med oversikt over når flyginga har funne stad, helikoptertype og namn på pilot/selskap, innan utgangen av året Vedtaket kan påklagast til kommunen. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen brevet kom fram til den påførte adressaten. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan fristen. Klaga skal sendast skriftleg til den som har fatta vedtaket, syne til vedtaket det blir klaga over, den eller dei endringar som er ynskjelege, og dei vilkåra du vil klage over. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å oppgi når denne meldinga kjem fram. Med helsing Aslak Momrak-Haugan skogbrukssjef Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift

20 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Olav Veum Fyresdalsvegen Fyresdal Delegert vedtak Delegert rådmannen - nr. 129/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/824-5 Elin Skålid, V elin.skalid@fyresdal.kommune.no Svar på søknad om drenering Saka er handsama administrativt etter fullmakt frå rådmannen, jfr. Delegeringsreglementet og med heimel i forskrift om tilskot til drenering av jordbruksjord. Dokument i saka Søknad om tilskot til drenering datera 2/5-16, grøfteplan og miljøplan. Bakgrunn for saka Eigar av Brokke,41/1 søkjer om tilskot til drenering av deler av innmarksarealet. I søknaden er det sett opp 20 da og systematisk grøfting. Av kart går det fram at det dreiar seg om 3 stk samlegrøfter på 245 meter. Grøfting er pga gamle steinsette grøfter har kollapsa. " stk grøfter er på oppsida av riksvegen medan ein er på nedsida. Grøfta på nedsida av vegen fører vekk overflatevatn som er samla i rør under vegen lagt av vegsvesenet. Omlag 60 meter frå grøft på nedsida av riksvegen ligg Heggland gamle kyrkjegard frå Middelalderen som er vernestatus freda. registrert som fortidsminne. I tunet på Brokke er det registrert eit loft frå middelalderen som òg er freda. Vurdering Det er planlagt 3 stk grøfter som erstatning for tidlegare steingrøfter for å hindre vidare forsumping av arealet på Brokke. Arealet som vert påvirka av grøfta på nedsida av vegen er på omlag 8 da medan på oversida dreiar det seg om 7 da for dei to grøftene. Søkjar har sett det op som systematisk grøfting men dette dreiar seg om usystematisk grøfting dvs tilfeldige grøfter for åta unna våtsig ikkje grøfting over geile arealet med fast grøfteavstand som er vilkår for å kalle det systematisk grøfting. Postadresse: Fyresdalsvegen 2231, 3870 FYRESDAL E-post: postmottak@fyresdal.kommune.no Telefon: Bankgiro: Telefaks: Foretaksnr.:

21 Fyresdal kommune Totalt dreiar det seg om omlag 245 m. Gjeldande retningsliner for tilskotsutmåling er at det kan gjevast kr. 15,- pr. meter for usystematisk grøfting. Det kan likevel ikkje gjevast meir enn tilsvarande kr. 1000,- pr da som vert påverka av grøftene. Her kan det såleis utmålast eit tilskot på kr ,-, avrunda til kr ,- då tal meter er omtrentleg. Grøftinga vil ikkje få nokon negative konsekvensar for naturmangfaldet på staden. Arealet vert drive økologisk og ein god jordstruktur er viktig for grasproduksjonen. Slik som det no er vert det køyreskader på arealet grunna at det står vatn på området. Då arealet ligg nære freda kulturminne er det spesielt viktig å vere merksam på at om det vert oppdaga freda kulturminne under arbeidet må arbeidet stoppast med ein gong og melding gjevast kulturminnevernet hjå Fylkeskommunen. Til orientering er denne grøftinga eit mindre privat tiltak der Staten dekkjer alle kostnadar vedrørande eventuell utgraving. Det vert gjord merksam på at søkjar er ansvarleg for eventuell skade på slike kulturminne. Ofte kan planar endre seg etterkvart som arbeidet stig fram og ein møter på ulike hindringar. Det er difor viktig at fullstendig grøftekart vert teinka når arbeidet er sluttført. Slikt kart skal leverast på landbrukskontoret før utbetaling av tilskot kan finne stad. Administrativt vedtak Fyresdal kommune, avdeling for plan og teknikk, gjev tilsegn om eit tilskot på kr. 4000,- til drenering av innmarksareal på Brokke, gbnr. 41/1 på fylgjande vilkår: Arbeidsfrist Om det vert funne restar etter freda kulturminne må arbeidet stoppast opp og kulturminnevernet hjå Fylkeskommunen må få beskjed. Kart over kor grøftene vertliggande må leverast landbrukskontoret når tiltaket er gjennomført. Det må leverast dokumentasjon på gjennomført tiltak t.d. bilete eller faktura over kostnadar. Vedtaket kan påklagast til kommunen. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen brevet kom fram til den påførte adressaten. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan fristen. Klaga skal sendast skriftleg til den som har fatta vedtaket, syne til vedtaket det blir klaga over, den eller dei endringar som er ynskjelege, og dei vilkåra du vil klage over. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å oppgi når denne meldinga kjem fram. Med helsing Elin Skålid rådgjevar landbruk Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Vedlegg: 1 Søknad med kommunens sakshandsaming Kopi til: FYLKESMANNEN I TELEMARK Postboks SKIEN

22 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Sverre Husebye Høyveien Arendal Delegert vedtak Delegert rådmannen - nr. 132/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/816-3 Marit Nygård Dale, marit.n.dale@fyresdal.kommune.no Birtedalsvegen /17 - tilbygg fritidsbustad Saka er handsama administrativt etter fullmakt frå rådmannen, jf. delegeringsreglementet: Plan- og bygningsloven vedtak i einskildsaker. Plan- og bygningsloven om byggesaker. Bakgrunn for saka Søknad om oppsetting av tilbygg til fritidsbustad på Birtedalsvegen /17. Vurdering Søknaden gjeld oppsetting av tilbygg til fritidsbustad med eit bruksareal på 8,8 m2 og bebygd areal på 13,6 m2. Totalt bruksareal etter utbygging blir 47,6 m2 og bebygd areal 57,2 m2. Det skal ikkje leggast inn vatn i fritidsbustaden. Det ligg føre kvittering for nabovarsel, og det har ikkje kome merknader til saka. Konklusjon Søknad om oppsetting av tilbygg til fritidsbustad blir godkjent på vilkår. Administrativt vedtak I medhald av plan- og bygningsloven 20-4 blir det gjeve løyve til oppsetting av tilbygg til fritidsbustad på Birtedalsvegen /17 på fylgjande vilkår: 1. Farge og utsjånad på omsøkt tilbygg må stå i stil med fritidsbustad på tomta 17/ Byggearbeidet må utførast i samsvar med lovar og forskrifter. Gebyr for å handsame byggesøknaden er kr ,-, og gebyret er sendt Sverre Husebye. Med helsing Marit Nygård Dale konsulent Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Postadresse: Fyresdalsvegen 2231, 3870 FYRESDAL E-post: postmottak@fyresdal.kommune.no Telefon: Bankgiro: Telefaks: Foretaksnr.:

23 Fyresdal kommune

24 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Bouke Kees Bouman Gjerlivegen Fyresdal Løyve til enkle tiltak Delegert sak nr. 134/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar: Arkivkode: Dato: 2016/854-2, tlf.: Gjerlivegen 30 85/26-1 vedskur og 2 arbeidsstoge / verkstad Søknad, datert , og teken imot om løyve til enkelt tiltak. Saksopplysningar: Gnr Bnr 26 Fnr Eigedom namn 85 Gjerlivegen 30 Tiltakshavar Adresse Bouke Bouman Søknad Gjerlivegen 30 Nye bygg vedskur og arbeidsstoge / verkstad Plantype: Saka er handsama i samsvar med gjeldande kommuneplan Delegert vedtak Poststad 3870 Fyresdal Plan namn: Arealdel til kommuneplan 1. Med heimel i plan- og bygningsloven 20-4 vert det med dette gitt løyve til oppsetting av vedskur og arbeidsstoge / verkstad på gnr. 85, bnr. 26 etter innsendt søknad. 2. Kontroll av beliggenhet skal vere utført før ferdigattest blir gitt. 3. Farge og utsjånad på omsøkte tiltak må stå i stil med eksisterande bygningsmasse på eigedomen 85/26. Vedtaket er fatta med heimel i plan og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 med endringar, og delegasjonsreglementet for Fyresdal kommune. Planer og saksgang: Det ligg føre dokumentasjon for nabovarsling jf. plan- og bygningsloven Det er ikkje kome merknader til saka. Vi gjer merksam på at det er stader i kommunen det førekjem store mengder radon. Dette må takast omsyn til ved prosjektering og utføring. Beliggenhetskontroll: Plan- og bygningsloven krev at det for søknadspliktige tiltak skal føretakast plassering og beliggenhetskontroll. Arbeidet skal utførast av føretak som kan godkjennast for slikt arbeid. Postadresse: Telefon: Bankgiro : E-post: Telefaks: Postgiro : Hjemmeside: Org.nr: Besøksadr:

25 Fyresdal kommune Kommunen anbefaler at kontrollen utføres på fundament eller forskaling før tiltaket har kome så langt at eventuell feil blir kostbare å rette. Kontrollen skal seinast leggast ved begjæring om ferdigattest. GENERELLE FØRESEGNER: - Før arbeida vert sett i verk, skal alle vilkår i saka vera oppfylt og alle gebyr vera betalt. - Dersom arbeidet ikkje er sett i gang innan 3 år, eller stoppast for lengre tid enn 2 år, etter at løyvet er gitt, fell løyvet bort, jf. plan- og bygningsloven Arbeida må utførast føreskriftsmessig. Dei som har fått godkjent ansvarsrett er ansvarleg for at byggjearbeida utførast i samsvar med plan og bygningsloven med underliggande regelverk. - Ferdigattest skal utstedast før tiltaket kan takast i bruk. Denne utstedast når kontrollerklæring for utføring er sendt inn med beliggenhetskontroll og godkjent av bygningsmyndighetane. - Ein kan klage på vedtaket i henhald til plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven 28. Ei eventuell klage må setjast fram skriftleg innan 3 veker etter at vedtak er fatta. Gebyr for å handsame byggesøknaden er kr ,-, og gebyret blir sendt Bouke Bouman. Med helsing Marit Nygård Dale konsulent

26 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Ole Halvor Kolstad Vrangfossvegen LUNDE Delegert vedtak Delegert rådmannen - nr. 135/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/196-2 Aslak Momrak-Haugan, V aslak.momrak.haugan@fyresdal.kommune.no Svar på søknad om bygging av landbruksveg/traktorveg - gbnr 5/4 Saka er handsama administrativt etter fullmakt frå rådmannen, jfr. delegeringsreglementet side 16: delelegering til rådmannen i vegsaker som ikkje er av prinsipiell karakter, og FOR nr 1200: forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Bakgrunn for saka Ole Halvor Kolstad er eigar av Kaasa gbr.nr. 5/4 i Borggrend. Eigedomen er på 81,1 daa, av dette er 78,1 daa registrert som produktiv skog. Eigedomen har ikkje eigna vegløysing i dag, og Kolstad søkjer difor om å bygge ein enkel landbruksveg på eigedomen, jf kart som er vedlagt søknaden. Jf. Forskrift om planlegging og bygging av veier for landbruksformål, må skogeigar som ynskjer å byggje bil- eller traktorveg søkje kommunen om godkjenning, før anlegget tek til. Vurdering Saka skal vurderas etter 7 i Naturmangfoldlova og avgjerast etter krava i "Forskrift om planlegging og bygging av veier for landbruksformål" av Naturmangfoldlova: 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger Postadresse: Fyresdalsvegen 2231, 3870 FYRESDAL E-post: postmottak@fyresdal.kommune.no Telefon: Bankgiro: Telefaks: Foretaksnr.:

27 Fyresdal kommune den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffeforvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål: 2-1. Søknadsplikt Bygging av nye landbruksveier og ombygging av eksisterende veier kan ikke iverksettes uten tillatelse fra kommunen Vedtakets innhold m.v. Saker som behandles etter denne forskrift skal undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, jf Vedtaket må bygge på at de landbruksressurser veien har betydning for skal kunne utnyttes på en rasjonell og regningssvarende måte. Ved vurdering av søknadene skal det bl.a. legges vekt på å finne helhetsløsninger for skogbruk, jordbruk og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser. Videre skal det legges vekt på de miljømessige konsekvenser bygging og bruk av veien vil ha for naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv. Er hensyn nevnt i første og annet ledd ovenfor ikke tilstrekkelig ivaretatt i søknaden, kan kommunen kreve at det utarbeides alternative løsninger. Når saken er ferdig forberedt, skal kommunen fatte vedtak om å godkjenne veiutformingen og byggingen, sette vilkår for godkjenningen, jf. 3-4, eller nekte hele eller deler av veianlegget bygget eller ombygget. I vedtaket skal det fastsettes en tidsfrist for gjennomføring av nybyggingen eller ombyggingen. Hvis fristen oversittes faller godkjenningen bort. Eigedomen er utan eigna vegløysing i dag, og ynskje om å byggje ein enkel tilkomstveg er insinuert av moglegheita til å nytte tømmer og ved som står på eigedomen gjennom ei vegløysing som ivaretek dette. Som det kjem fram av kartvedlegget knyttar den tenkte vegen også til seg ei hytte på gbr.nr. 5/30 og tunet på Kaasa, begge eigd av Kolstad. Kolstad er i telefonsamtale vedkomande saka informert om at ein etter søknad kan gje løyve til bygging av vegklasse VII eller VIII (enkel traktorveg), og at ordinær personbiltransport ikkje vil vere tillate på denne type veg. Skal ein gjennom landbruksvegforskrifta søkje om veg tillete for personbil, må ein byggje meir omfattande, med krav til stigning og kurvatur som gjer det mogleg å nytte vegen til transport med tømmerbil. Som det vart nemnt i samtala kan ein elles søkje løyve gjennom plan- og bygningslova som ordinær bilveg. Vegen det her er tale om, er ein enkel driftsveg berekna for tømmertransport med traktor eller lastbærar, og skal byggjast med rimelege krav til stigning, breidde og vannkontroll. Vegen skal byggjast som ein permanent veg for gjentakande bruk. Den aktuelle vegen er ca 200 meter lang, og går utelukkande på søkjars eigedom. Konklusjon Prosjektet det søkjast om er av mindre karakter, og vil lette utnyttinga av eigedomen monaleg. Det er ikkje registrert artar eller artsmiljø som gjer ytterlegare utgreiingar naudsynt, og tillating til inngrepet kan gis som omsøkt

28 Fyresdal kommune Administrativt vedtak Med heimel i Forskrift om planlegging og bygging av veier for landbruksformål, jf. skoglova 7 og Naturmangfoldlova 7, godkjennast bygging av ca 200 meter traktorveg i vegklasse VIII i vegnormalen, på eigedomen Kaasa gbr.nr. 5/4 i Borggrend. Det setjast fylgjande vilkår for godkjenninga: Vegen skal tilfredstille krava til vegklasse VII i vegnormalen Det skal takast generelle miljøomsyn ved gjennomføring av arbeidet, og området skal etter avslutta anlegg i størst mogleg grad setjast attende til opprinneleg stand. Om det under arbeid i felt kjem fram gjenstandar eller levningar som syner eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendast Telemark Fylkeskommune omgåande, jfr. kulturminnelovens 8. Dette pålegg må formidlast til den som utfører arbeidet i felt. Godkjenninga fell bort om ikkje veganlegget er påbegynt innan 3 år frå d.d. Vedtaket kan påklagast til kommunen. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen brevet kom fram til den påførte adressaten. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan fristen. Klaga skal sendast skriftleg til den som har fatta vedtaket, syne til vedtaket det blir klaga over, den eller dei endringar som er ynskjelege, og dei vilkåra du vil klage over. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å oppgi når denne meldinga kjem fram. Med helsing Aslak Momrak-Haugan skogbrukssjef Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift

29 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Åge Momrak Skippergata Fyresdal Delegert vedtak Delegert rådmannen - nr. 120/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/728-2 Marit Nygård Dale, marit.n.dale@fyresdal.kommune.no Søknad om dispensasjon frå renovasjonsordninga - gbnr 37/13 Saka er handsama administrativt etter fullmakt frå rådmannen, jf. Kommunal forskrift for renovasjon og septik som gjeld for Fyresdal kommune. Bakgrunn for saka Søknad frå Åge Momrak om fritak for 1 stk. miniabonnement renovasjon for eigedomen Lensmannsgata 3 (Midtun) 37/13. Vurdering Åge Momrak har søkt om fritak for 1 stk. miniabonnement renovasjon. Det er opplyst i søknaden at hus på eigedomen framleis er under oppussing og ubebudd. Konklusjon Søknad om fritak for miniabonnement renovasjon blir innvilga for ein periode på 2 år, og gjeld frå , jf. Kommunal forskrift for renovasjon og septik 20 Standardabonnement bustad, punkt C) 1) Hus som ikkje er i bruk. Administrativt vedtak Søknad om fritak for miniabonnement renovasjon blir innvilga jf. Kommunal forskrift for renovasjon og septik 20 Standardabonnement bustad, punkt C) 1) Hus som ikkje er i bruk. Fritaket gjeld for ein periode på 2 år, det vil sei frå Dersom det blir endring i buforholda på eigedomen i fritaksperioden, må De gje melding til Fyresdal kommune om dette slik at vi får registrert eigedomsgebyret att. Postadresse: Fyresdalsvegen 2231, 3870 FYRESDAL E-post: postmottak@fyresdal.kommune.no Telefon: Bankgiro: Telefaks: Foretaksnr.:

30 Fyresdal kommune Ber om at renovasjonsutstyret blir sett vekk frå køyreruta til renovatøren slik at vedkomande ser at det ikkje skal hentast noko form for avfall frå nemnde eigedom. Det blir sendt melding til Renovest IKS om fritak i abonnement. Med helsing Marit Nygård Dale konsulent Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift

31 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Bjørn Skarning Einars Vei Oslo Delegert vedtak Delegert rådmannen - nr. 121/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/635-2 Aslak Momrak-Haugan, K aslak.momrak.haugan@fyresdal.kommune.no Svar på søknad om landingsløyve ved Brårvatn Saka er handsama administrativt etter fullmakt frå rådmannen, jfr. delegeringsreglementets punkt B. "Avgjerdsmynde på søknader etter pkt. d i føreskrifta om landing og start med fly i område som ikkje kjem inn under 5b", med heimel i LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Bakgrunn for saka Bjørn Skarning søkjer om løyve til å nytte helikopter til å frakte proviant og utstyr til Brårvassbua ved Brårvatn (kartblad M711 Dalen 1513 IV) for eit opphald på ca fire månadar i sumar. Transporten vil også omfatte proviant og utstyr for Tone Bergan som skal vere ved Brårvatn i same periode. Flyginga er tenkt gjennomført i veke 23 eller 25, med atterhald om vêrtilhøve og ledig helikopter til oppdraget. Skarning ynskjer å halde dato open, men melder frå 3 5 dagar før flyginga skal gjennomførast. Vurdering Jf. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6 kan kommunen, når særlege tilhøve ligg til grunn, gje løyve til bruk av luftfartøy som elles ikkje kan finne stad direkte heimla i lova. Kommunen kan då setje vilkår for løyve. Skarning søkjer om ein enkelt tur med konkret føremål, til bestemt tid. Skarning har i fleire år vorte innvilga tilsvarande løyve, for flyging ein tur i året. Helikoptertransporten vi ha utgangspunkt i Fyresdal Flyplass, då Skarning ynskjer å proviantere i Fyresdal. Søknaden er vurdera etter Naturmangfoldslovas 8 12 ved søk i alle tilgjengelege basar. Vidare er tiltaket sjekka opp mot MiS-registreringar gjort i samband med skogbruksplanlegging i 2008, og i viltområdekart utarbeida av Faun Naturforvaltning i Det er ikkje funne miljøregistreringar som kjem i konflikt med den omsøkte flyginga. Kunnskapsgrunnlaget om naturtypar og artsmangfald vurderast som god, og flyginga vurderast med det ikkje å forringe eller truge artsmangfaldet eller spesielle naturtypar i det aktuelle området. Sakshandsamar er ikkje kjend med at tidlegare flyging har ført med seg ulemper av noko slag, og meiner løyve til omsøkt flyging kan innvilgast. Postadresse: Fyresdalsvegen 2231, 3870 FYRESDAL E-post: postmottak@fyresdal.kommune.no Telefon: Bankgiro: Telefaks: Foretaksnr.:

32 Fyresdal kommune Konklusjon Med bakgrunn i overståande rår sakshandsamar til å gje Bjørn Skarning tillating til å nytte helikopter for transport av proviant og utstyr til Brårvatn, og at løyvet gjeld for Bjørn Skarning og Tone Bergan som båe skal bu i hytter ved Brårvatn i ein periode på fire månadar sumaren Flyginga avgrensast til ein tur, fortrinnsvis i veke 23 eller 25, men ana tidspunkt kan nyttast om uføresette tilhøve gjer flyging denne perioden vanskeleg. Administrativt vedtak Med heimel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6 får Bjørn Skarning og Tone Bergan løyve til å nytte helikopter for transport av proviant og utstyr til Brårvatn. Løyve gjeld ein tur, fortrinnsvis i veke 23 eller 25 i 2016, men ana tidspunkt kan likevel nyttast om uforutsette tilhøve gjer flyging vanskeleg. Søkjar skal gje melding til kommunen seinast 3 dagar før flyging skal skje, og det skal utan opphald sendast rapport etter gjennomført flyging til Fyresdal Kommune. Vedtaket kan påklagast til kommunen. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen brevet kom fram til den påførte adressaten. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan fristen. Klaga skal sendast skriftleg til den som har fatta vedtaket, syne til vedtaket det blir klaga over, den eller dei endringar som er ynskjelege, og dei vilkåra du vil klage over. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å oppgi når denne meldinga kjem fram. Med helsing Aslak Momrak-Haugan skogbrukssjef Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Kopi til: Tone Bergan Golfstubben OSLO

33 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Stein Helge Lassemo Birtedalsvegen FYRESDAL Delegert vedtak Delegert rådmannen - nr. 119/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/456-2 Hallgeir Lund, / hallgeir.lund@fyresdal.kommune.no Løyve til deling Tovsli austre 16/1 Vurdering: Saka er handsama administrativt etter fullmakt frå rådmannen, jfr. Fyresdal kommune sitt delegeringsreglement og Plan- og Bygningslova Bakgrunn for saka: Ved ynskje om frådeling av nye parsellar frå en eigedom, må det søkast om deling. Desse sakene har som oftast ein to trinnsbehandling, fyrst etter Plan- og bygningslova, deretter etter Matrikkellova. Det er plan- og bygningslova sine reglar som avgjer om eigedommen kan delast. Det er 26-1 i Pbl, opprettelse og endring av eigedom som her gjeld. Søknaden skal vurderast opp mot gjeldande planar og krav i plan- og bygningslova. Deling kan bare godkjennast dersom søknaden ikkje er i strid med gjeldande reguleringsplanar / bebyggelsesplanar eller krav i lova om tilfredsstillande veg, vatn, avløp, uteareal og tenleg storleik og form. Er søknader i strid med gjeldande plan (reguleringsplan, kommuneplanen sin arealdel), kan det søkast om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-1 og Tomta det er søkt om å dele frå er tomt nr. H01 i bebyggelsesplan for Åbodokki hyttegrend, del av Tovsli austre gnr.16 bnr.1, vedteke og er regulert til område for fritidsbustadar. Dette er i tråd med føremålet for frådelinga som er bygging av fritidsbustad. Konklusjon: Ein ser ikkje noko som skulle tale imot å dele frå denne tomta slik det er søkt om. I medhald av plan- og bygningslova 26-1 kan frådeling av tomt nr. H01 i bebyggelsesplan for Åbodokki hyttegrend, del av Tovsli austre gnr.16 bnr.1 tillatast, slik det er søkt om i rekvisisjon datert Tomta skal nyttast til oppføring av fritidsbustad. Med venleg helsing Hallgeir Lund Avdelingsingeniør Postadresse: Fyresdalsvegen 2231, 3870 FYRESDAL E-post: postmottak@fyresdal.kommune.no Telefon: Bankgiro: Telefaks: Foretaksnr.:

34 Fyresdal kommune

35 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Ole Vidar Moen Fyresdalsvegen Fyresdal Løyve til enkle tiltak Delegert sak nr. 130/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar: Arkivkode: Dato: 2016/837-2, tlf.: Fyresdalsvegen /10-93/16 - tilbygg våningshus Søknad, datert , og teken imot om løyve til enkelt tiltak. Saksopplysningar: Gnr Tiltakshavar Bnr Fnr Ole Vidar Moen Søknad Nytt bygg tilbygg våningshus Eigedom namn Fyresdalsvegen 565 Adresse Fyresdalsvegen 565 Plantype: Saka er handsama i samsvar med gjeldande kommuneplan Poststad 3870 Fyresdal Plan namn: Arealdel til kommuneplan Delegert vedtak 1. Med heimel i plan- og bygningsloven 20-4 vert det med dette gitt løyve til oppsetting av tilbygg våningshus på gnr , bnr etter innsendt søknad. 2. Kontroll av beliggenhet skal vere utført før ferdigattest blir gitt. 3. Farge og utsjånad på omsøkt tilbygg må stå i stil med eksisterande våningshus. Vedtaket er fatta med heimel i plan og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 med endringar, og delegasjonsreglementet for Fyresdal kommune. Planer og saksgang: Det ligg føre dokumentasjon for nabovarsling jf. plan- og bygningsloven Det er ikkje kome merknader til saka. Vi gjer merksam på at det er stader i kommunen det førekjem store mengder radon. Dette må takast omsyn til ved prosjektering og utføring. Beliggenhetskontroll: Plan- og bygningsloven krev at det for søknadspliktige tiltak skal føretakast plassering og beliggenhetskontroll. Arbeidet skal utførast av føretak som kan godkjennast for slikt arbeid. Kommunen anbefaler at kontrollen utføres på fundament eller forskaling før tiltaket har kome så langt at eventuell feil blir kostbare å rette. Kontrollen skal seinast leggast ved begjæring om ferdigattest. Postadresse: Telefon: Bankgiro : E-post: Telefaks: Postgiro : Hjemmeside: Org.nr: Besøksadr:

36 Fyresdal kommune GENERELLE FØRESEGNER: - Før arbeida vert sett i verk, skal alle vilkår i saka vera oppfylt og alle gebyr vera betalt. - Dersom arbeidet ikkje er sett i gang innan 3 år, eller stoppast for lengre tid enn 2 år, etter at løyvet er gitt, fell løyvet bort, jf. plan- og bygningsloven Arbeida må utførast føreskriftsmessig. Dei som har fått godkjent ansvarsrett er ansvarleg for at byggjearbeida utførast i samsvar med plan og bygningsloven med underliggande regelverk. - Ferdigattest skal utstedast før tiltaket kan takast i bruk. Denne utstedast når kontrollerklæring for utføring er sendt inn med beliggenhetskontroll og godkjent av bygningsmyndighetane. - Ein kan klage på vedtaket i henhald til plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven 28. Ei eventuell klage må setjast fram skriftleg innan 3 veker etter at vedtak er fatta. Gebyr for å handsame byggesøknaden er kr ,-, og gebyret blir sendt Ole Vidar Moen. Med helsing Marit Nygård Dale konsulent

37 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk FLOSTA TEGNESERVICE AS Tverrdalsøyveien STAUBØ Løyve til tiltak i eitt trinn Delegert sak nr. 133/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar: Arkivkode: Dato: 2016/848-2 Marit Nygård Dale, tlf: Vinsnes 24/33, tomt 5 - fritidsbustad Søknad, datert , og teken imot om løyve til tiltak i eitt trinn. Saksopplysningar: Gnr 24 Tiltakshavar Bnr 33 Fnr Eigedom namn Vinsnes, tomt 5 Adresse Helge Gundersen Tårnveien 35 Ansvarlig søkjar Adresse Flosta Tegneservice AS Tverrdalsveien 94 v/ Gunnar K. Salvesen Søknad Nytt bygg ikkje bustadføremål (fritidsbustad) Plantype: Saka er handsama i samsvar med gjeldande kommuneplan Delegert vedtak Poststad 4843 Arendal Poststad 4920 Staubø Plan namn: Arealdel til kommuneplan 1. Med heimel i plan- og bygningsloven 20-3 vert det med dette gitt løyve til oppsetting av fritidsbustad på gnr. 24, bnr. 33 etter innsendt søknad. 2. Søknad om personleg ansvarsrett som sjølvbyggar som er nemnt under ansvarsfordeling vert godkjent slik det går fram av saksframstilling. 3. Kontroll må utførast i samsvar med system som tiltaka skal ha. 4. Byggearbeidet må utførast i samsvar med lovar og forskrifter, samt i samsvar med administrativt vedtak, sak nr. 131/16 av Kontroll av beliggenhet skal vere utført før ferdigattest blir gitt. Vedtaket er fatta med heimel i plan og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 med endringar og delegeringsreglementet for Fyresdal kommune. Ansvar Jf pbl 23-1 og 23-8 vert det gitt personleg ansvarsrett til tiltakshavar: Helge Gundersen med medhjelparar Tiltaksklasse 1 Personleg ansvarsrett som sjølvbyggar Plassering av bygg på tomta og tømrararbeid Postadresse: Telefon: Bankgiro : E-post: Telefaks: Postgiro : Hjemmeside: Org.nr: Besøksadr:

38 Fyresdal kommune Personleg ansvarsrett vert gjeven for bare dette tiltaket. Plassering: I samsvar med administrativt vedtak av , sak nr. 131/16 og innsendt kart. Planer og saksgang: Det ligg føre dokumentasjon for nabovarsling jf. plan- og bygningsloven Det er ikkje kome merknader til saka. Vi gjer merksam på at det er stader i kommunen det førekjem store mengder radon. Dette må takast omsyn til ved prosjektering og utføring. Beliggenhetskontroll: Plan- og bygningsloven krev at det for søknadspliktige tiltak skal føretakast plassering og beliggenhetskontroll. Arbeidet skal utførast av føretak som kan godkjennast for slikt arbeid. Kommunen anbefaler at kontrollen utførast på fundament eller forskaling før tiltaket har kome så langt at eventuelle feil blir kostbare å rette. Kontrollen skal seinast leggast ved begjæring om ferdigattest. GENERELLE FØRESEGNER: - Før arbeida vert sett i verk, skal alle vilkår i saka vera oppfylt og alle gebyr vera betalt. - Dersom arbeidet ikkje er sett i gang innan 3 år, eller stoppast for lengre tid enn 2 år, etter at løyvet er gitt, fell løyvet bort, jf. plan- og bygningsloven Arbeida må utførast føreskriftsmessig. Dei som har fått godkjent ansvarsrett er ansvarleg for at byggjearbeida utførast i samsvar med plan og bygningsloven med underliggande regelverk. - Ferdigattest skal utstedast før tiltaket kan takast i bruk. Denne utstedes når kontrollerklæring for utføring er sendt inn med beliggenhetskontroll og godkjent av bygningsmyndighetane. - Ein kan klage på vedtaket i henhald til plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven 28. Ei eventuell klage må setjast fram skriftleg innan 3 veker etter at vedtak er fatta. Gebyr for å handsame byggesøknaden er kr ,- og gebyr for søknad om personleg ansvarsrett som sjølvbyggar er kr. 680,-, totalt kr ,-. Gebyret blir sendt Helge Gundersen. Med helsing Marit Nygård Dale konsulent Kopi til: Helge Gundersen Tårnveien Arendal Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur

39 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Arild Gaaren Kleivgrendsvegen FYRESDAL Delegert vedtak Delegert rådmannen - nr. 136/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/841-2 Hallgeir Lund, hallgeir.lund@fyresdal.kommune.no Løyve til deling Lien nordre 68/1 Vurdering: Saka er handsama administrativt etter fullmakt frå rådmannen, jfr. Fyresdal kommune sitt delegeringsreglement og Plan- og Bygningslova Bakgrunn for saka: Ved ynskje om frådeling av nye parsellar frå en eigedom, må det søkast om deling. Desse sakene har som oftast ein to trinnsbehandling, fyrst etter Plan- og bygningslova, deretter etter Matrikkellova. Det er plan- og bygningslova sine reglar som avgjer om eigedommen kan delast. Det er 26-1 i Pbl, opprettelse og endring av eigedom som her gjeld. Søknaden skal vurderast opp mot gjeldande planar og krav i plan- og bygningslova. Deling kan bare godkjennast dersom søknaden ikkje er i strid med gjeldande reguleringsplanar / bebyggelsesplanar eller krav i lova om tilfredsstillande veg, vatn, avløp, uteareal og tenleg storleik og form. Er søknader i strid med gjeldande plan (reguleringsplan, kommuneplanen sin arealdel), kan det søkast om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-1 og Tomta det er søkt om å dele frå er tomt nr. 11 i reguleringsplan for hyttefelt ved Skåltjønn, på eigedomen Lien nordre gnr. 68 bnr. 1, vedteken Dette er i tråd med føremålet for frådelinga som er bygging av fritidsbustad. Vedtak: Ein ser ikkje noko som skulle tale imot å dele frå denne tomta slik det er søkt om. I medhald av plan- og bygningslova 26-1 kan frådeling av tomt nr. 11 i reguleringsplan for hyttefelt ved Skåltjønn, del av Lien nordre gnr. 68 bnr. 1 tillatast, slik det er søkt om i rekvisisjon datert Tomta skal nyttast til oppføring av fritidsbustad. Med venleg helsing Hallgeir Lund Avdelingsingeniør Postadresse: Fyresdalsvegen 2231, 3870 FYRESDAL E-post: postmottak@fyresdal.kommune.no Telefon: Bankgiro: Telefaks: Foretaksnr.:

40 Fyresdal kommune

41 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Åse Ingebjørg Kiland Gamleveg FYRESDAL Delegert vedtak Delegert rådmannen - nr. 124/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/758-2 Hallgeir Lund, hallgeir.lund@fyresdal.kommune.no Løyve til deling Sunsli 25/6 Saka er handsama administrativt etter fullmakt frå rådmannen, jfr. Delegeringsreglementet for Fyresdal kommune og plan- og bygningslova: Bakgrunn for saka Det er rekvirert oppmålingsforretning på festetoma Fjellbu, gnr.25 bnr.6 fnr.12 på eigedomen Sunsli i Kilegrend. Grunneigarar er Åse Ingeborg Kiland, Gunhild K. Haakenstad, Hans Kiland, Gro A. Kiland Toppen og Else M. Kiland Rausch. Dette gjeld ei tidlegare godkjent festetomt med hytte. Vurdering Ved ynskje om frådeling av nye parsellar frå en eigedom, må det søkast om deling. Desse sakene har som oftast ein to trinnsbehandling, fyrst etter Plan- og bygningsloven, deretter etter Matrikkelloven. Det er plan- og bygningslova sine reglar som avgjer om eigedommen kan delast. Det er 26-1 i Pbl, opprettelse og endring av eigedom som her gjeld. Søknaden skal vurderast opp mot gjeldande planar og krav i plan- og bygningsloven. Deling kan bare godkjennast dersom søknaden ikkje er i strid med gjeldande reguleringsplanar/bebyggelsesplanar eller krav i loven om tilfredsstillende veg, vatn, avløp, uteareal og hensiktsmessig størrelse og form. Er søknader i strid med gjeldande plan (reguleringsplan, kommuneplanen sin arealdel), kan det søkast om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-1 og Tomta er del av ein godkjent tomtedelingsplan etablera Det er sett opp ei hytte på tomta. Det er då tale om deling til uendra bruk og då i tråd med føremålet for frådelinga. Konklusjon Ein ser ikkje noko som skulle tale imot å dele frå denne tomta slik det er søkt om. Postadresse: Fyresdalsvegen 2231, 3870 FYRESDAL E-post: postmottak@fyresdal.kommune.no Telefon: Bankgiro: Telefaks: Foretaksnr.:

42 Fyresdal kommune Administrativt vedtak I medhald av plan- og bygningslova 26-1 vert det tillete frådeling av festetoma Fjellbu, gnr.25 bnr.6 fnr.12, på eigedomen Sunsli i Kilegrend, slik det søkt om i rekvisisjon Tomta skal nyttast til fritidsbustad. Med helsing Hallgeir Lund Avdelingsingeniør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift

43 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Emil Lerstang Tinghaugveien Ramnes Delegert vedtak Delegert rådmannen - nr. 137/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/823-4 Marit Nygård Dale, marit.n.dale@fyresdal.kommune.no Stuvestøyl 26/94, pel 24 - tilbygg fritidsbustad Saka er handsama administrativt etter fullmakt frå rådmannen, jf. delegeringsreglementet: Plan- og bygningsloven vedtak i einskildsaker. Plan- og bygningsloven om byggesaker. Bakgrunn for saka Søknad om oppsetting av tilbygg til fritidsbustad på Stuvestøyl 26/94, pel 24. Vurdering Søknaden gjeld oppsetting av tilbygg til fritidsbustad med eit bruksareal på 24,6 m2. Totalt bruksareal etter utbygging blir 74,6 m2. Det skal ikkje leggast inn vatn i fritidsbustaden. Det ligg føre kvittering for nabovarsel, og det har ikkje kome merknader til saka. Konklusjon Søknad om oppsetting av tilbygg til fritidsbustad blir godkjent på vilkår. Administrativt vedtak I medhald av plan- og bygningsloven 20-4 blir det gjeve løyve til oppsetting av tilbygg til fritidsbustad på Stuvestøyl 26/94 på fylgjande vilkår: 1. Farge og utsjånad på omsøkt tiltak må stå i stil med eksisterande bygg. 2. Byggearbeidet må utførast i samsvar med lovar og forskrifter, samt i samsvar med reguleringsføresegnene for Stuvestøyl hyttefelt 26/9 Gebyr for å handsame byggesøknaden er kr ,-, og gebyret blir sendt Emil Lerstang. Med helsing Marit Nygård Dale konsulent Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Postadresse: Fyresdalsvegen 2231, 3870 FYRESDAL E-post: postmottak@fyresdal.kommune.no Telefon: Bankgiro: Telefaks: Foretaksnr.:

44 Fyresdal kommune

45 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Knut Olav Kile Birtedalsvegen Fyresdal Delegert vedtak Delegert rådmannen - nr. 138/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/867-2 Hallgeir Lund, / hallgeir.lund@fyresdal.kommune.no Søknad om utsleppsløyve frå enkeltanlegg Fardal brygge gnr. 10 bnr. 29 Saka er handsama administrativt etter fullmakt frå rådmannen, jfr. - Delegeringsreglementet for Fyresdal kommune. - Forskrift om begrensing av forureining (forureiningsforskrifta) kapittel 12. Bakgrunn for saka Søknad frå Knut Olav Kile, Birtedalsvegen 1052, 3870 Fyresdal om utsleppsløyve for sanitært avløpsvatn (svartvatn) frå bustadhuset på eigedomen Fardal brygge, gnr. 10 bnr. 29. Søknaden er datert Vurdering Bustadhuset det er søkt om utsleppsløyve for skal byggjast på vestsida av Fyresvatn, ved Nauskota i Fardal. Søknaden gjeld utslepp av sanitært avløpsvatn. Då søknaden dreiar seg om eit anlegg som er dimensjonert for mindre en 50 PE (personekvivalentar), vert den handsama etter kapittel 12 i forureiningsforskrifta. Det er teke prøve av massene der infiltrasjonsanlegget er planlagt plassert. Den viser at massene er godt egna til infiltrasjon av sanitært avløpsvatn. I søknaden opplyser ansvarleg søkjar Thor Inge Levang, 3870 Fyresdal at avløpsanlegget ikkje kan forureine brønnar i området. Avstand til både fjell og grunnvatn er meir en 0,5 meter. Heimelshavarane av naboeigedomane Bekkjerhus gnr. 10 bnr. 1, Aabø gnr. 11 bnr. 4 og Berglund gnr. 11 bnr. 6 har skrive under på nabovarsel. Konklusjon Ut frå opplysingane som ligg føre i søknaden, kan ein ikkje sjå at avløpsanlegget skal føre til forureining i området. Administrativt vedtak Fyresdal kommune gjev Knut Olav Kile, med heimel i forskrift om begrensing av forureining (forureiningsforskrifta) 12 5, løyve til å sleppe ut sanitært avløpsvatn frå bustadhuset på eigedomen Fardal brygge, gnr. 10 bnr. 29. Anlegget skal dimensjonerast og byggjast i samsvar med søknaden. Slamavskiljaren må ha tilkomstveg for tømebil som tilfredstiller Renovest IKS sine krav. Sjå "Kommunal forskrift for renovasjon og septikk", 9 Plassering av oppsamlingstankar og krav til vegstandard. Postadresse: Fyresdalsvegen 2231, 3870 FYRESDAL E-post: postmottak@fyresdal.kommune.no Telefon: Bankgiro: Telefaks: Foretaksnr.:

46 Fyresdal kommune Generelle føresegner Dersom arbeidet ikkje er sett i gang innan 3 år, eller stoppast i lengre tid enn 2 år, etter at løyvet er gjeve, fell retten til å etablere utsleppet bort, jfr. forureiningsforskrifta 12 5 fjerde ledd. Vedtaket kan påklagast til kommunen. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen brevet kom fram til den påførte adressaten. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan fristen. Klaga skal sendast skriftleg til den som har fatta vedtaket, syne til vedtaket det blir klaga over, den eller dei endringar som er ynskjelege, og dei vilkåra du vil klage over. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å oppgi når denne meldinga kjem fram. Gebyret for å handsame søknaden om utsleppsløyve er kr. 1500,- og vert sendt tiltakshavar Knut Olav Kile, Birtedalsvegen 1052, 3870 Fyresdal. Vedtaket er gjort i medhald av fullmakt. Med helsing Hallgeir Lund Avdelingsingeniør Kopi: Ansvarleg søkjar Thor Inge Levang, Tøddekroken 18, 3870 Fyresdal

47 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk KILE HÅNDLAFT AS Fardal 3870 FYRESDAL Att.: Jan Kile Løyve til tiltak i eitt trinn Delegert sak nr. 139/16 Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar: Arkivkode: Dato: 2016/872-2 Marit Nygård Dale, tlf: / Neslandsvegen 59 32/16 - uthus Søknad, datert , og teken imot om løyve til tiltak i eitt trinn. Saksopplysningar: Gnr Bnr 16 Fnr 32 Tiltakshavar Helga Ramsvatn / Jonny Erikstad Ansvarlig søkjar Kile Håndlaft AS v/ Jan Kile Søknad Nytt bygg - uthus Eigedom namn Neslandsvegen 59 Adresse Neslandsvegen 59 Adresse Molandsmoen 19 Plantype: Saka er behandla i samsvar med gjeldande byggjeplan Poststad 3870 Fyresdal Poststad 3870 Fyresdal Plan namn: Nesland bebyggelsesplan Delegert vedtak 1. Med heimel i plan- og bygningsloven 20-3 vert det med dette gitt løyve til oppsetting av uthus på gnr. 32, bnr. 16 etter innsendt søknad. 2. Kontroll må utførast i samsvar med system som tiltaka skal ha. 3. Byggearbeidet må utførast i samsvar med lovar og forskrifter. 4. Kontroll av beliggenhet skal vere utført før ferdigattest blir gitt. Vedtaket er fatta med heimel i plan og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 med endringar og delegeringsreglementet for Fyresdal kommune. Ansvar Jf pbl 22-1 og 23-3 vert det gitt ansvarsrett for tiltaket til: SØK,PRO,UTF Tiltaksklasse 1 Kile Håndlaft AS v/ Jan Kile Sentral godkjenning Plassering: I samsvar med situasjonskart som fylgde saman med byggesøknaden. Postadresse: Telefon: Bankgiro : E-post: Telefaks: Postgiro : Hjemmeside: Org.nr: Besøksadr:

48 Fyresdal kommune Planer og saksgang: Det ligg føre dokumentasjon for nabovarsling jf. plan- og bygningsloven Det er ikkje kome merknader til saka. Vi gjer merksam på at det er stader i kommunen det førekjem store mengder radon. Dette må takast omsyn til ved prosjektering og utføring. Beliggenhetskontroll: Plan- og bygningsloven krev at det for søknadspliktige tiltak skal føretakast plassering og beliggenhetskontroll. Arbeidet skal utførast av føretak som kan godkjennast for slikt arbeid. Kommunen anbefaler at kontrollen utførast på fundament eller forskaling før tiltaket har kome så langt at eventuelle feil blir kostbare å rette. Kontrollen skal seinast leggast ved begjæring om ferdigattest. GENERELLE FØRESEGNER: - Før arbeida vert sett i verk, skal alle vilkår i saka vera oppfylt og alle gebyr vera betalt. - Dersom arbeidet ikkje er sett i gang innan 3 år, eller stoppast for lengre tid enn 2 år, etter at løyvet er gitt, fell løyvet bort, jf. plan- og bygningsloven Arbeida må utførast føreskriftsmessig. Dei som har fått godkjent ansvarsrett er ansvarleg for at byggjearbeida utførast i samsvar med plan og bygningsloven med underliggande regelverk. - Ferdigattest skal utstedast før tiltaket kan takast i bruk. Denne utstedes når kontrollerklæring for utføring er sendt inn med beliggenhetskontroll og godkjent av bygningsmyndighetane. - Ein kan klage på vedtaket i henhald til plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven 28. Ei eventuell klage må setjast fram skriftleg innan 3 veker etter at vedtak er fatta. Gebyr for å handsame byggesøknaden er kr ,-, og gebyret blir sendt Jonny Erikstad. Med helsing Marit Nygård Dale konsulent Kopi til: Jonny Erikstad Neslandsvegen Fyresdal Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur

49 Fyresdal kommune Arkiv: 10/29 Saksmappe: 2016/870-2 Saksbeh.: Elin Skålid Dato: Saksframlegg Søknad om konsesjon - 10/29 Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for plan og miljø 26/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Hovudutval for plan og miljø Dokument i saka: Søknad om konsesjon med kart Vedlegg: 1 Kart Bakgrunn for saka: gav Hovudutval for plan og miljø Guro Libjå og Jan Erik Johannessen høve til å dele frå ei bustadtomt frå eigedomen sin 10/1. Knut Olav Kile har 30/5-16 sendt inn søknad om konsesjon for erverv av denne hustomta,10/29,med det føremål å bygge hus der. Sidan tomta har ein storleik på 4,6 da må ervevet handsamast etter konsesjonslova. Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for : Arealforvaltninga skal ta omsyn til busetjing, næringsliv og naturkvalitetar. Av 4 i konsesjonslova kjem det at ein er fritatt frå å søke konsesjon for erverv av tomt til bustad og eller fritidshus, dersom tomta er under 2 da og er godkjent frådelt etter plan- og bygningslova og jordlova. Likeeins er det eit krav for konsesjonsfritaket at det vert bygd på tomta innan 5 år. Denne tomta er godkjent frådelt etter plan- og bygningslova, og målt opp i tråd med delingssaka. Søkjarens formål er å bygge bustadhus på tomta. Dette er i tråd med det formål som vart lagt til grunn ved delingssaka. Det er positivt at unge i Fyresdal ynskjer å bu og bygge i kommunen. Det vil i tråd med formålet vere naturleg å setje som vilkår for ervervet at tomta vert bygd på innan 5 år. Konklusjon: Det vert tilrådd at søkjar får konsesjon for erverv av g/b.nr. 10/29 med det formål å bygge hus der. Det er positivt at unge vil bygge og bu i kommunen. 49

50 Innstilling frå rådmannen: Hovudutval for plan og miljø gjev søkjar, Knut Olav Kile, konsesjon for erverv av g/b.nr.10/29 i Fardal med bustadbygging som formål. Det vert sett vilkår om at det vert bygd bustadhus på tomta innan 5 år. Vedtaket er gjort med heimel i konsesjonslova 1 og 11, delegasjon frå Landbruks- og matdepartementet til kommunane og delegasjonsreglementet til Fyresdal kommune. Ketil O. Kiland rådmann Elin Skålid rådgjevar landbruk 50

51 51

52 Fyresdal kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2016/284-5 Saksbeh.: Arild Metveit Dato: Saksframlegg Økonomirapportering 2016 sektor for plan og teknikk pr Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for plan og miljø 27/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Dokument i saka: Økonomirapport pr Bakgrunn for saka: Økonomirapport pr Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for i sektor for plan og teknikk. Oppretthalde den økonomiske handlefridomen. Avdeling Rekneskap Budsjett Underforbruk Overforbruk Adm. Sektorleiing Forvaltning, drift og vedlikehald Reinhald Landbruk Samferdsel Vann/avløp/renovasjon/brann SUM Kap 1.30 Administrasjon Overforbruket skuldast lønn prosjektleiar som ikkje er budsjettera samt utbetaling av tilskot på kr Kap 1.31 FDV Tabellen ser bra ut, men vi har hatt eit stort meirforbruk på energi. Noko av underforbruket har nok og samanheng med periodisering. Noko større inntekter på husleige enn budsjettert. Kap 1.32 Reinhald Litt overforbruk på forbruksvare og vedlikehald utstyr. Dette er normalt når arealet stig og utstyret blir eldre. 52

53 Kap 1.33 Landbruk Ok Oppmåling/samferdsel Overforbruket skuldast vedlikehald utstyr og mindre inntekter enn budsjettert på oppmåling. Det siste er normalt på denne årstid. Har lite ressursar til sommarvedlikehald på vegar/plassar VAR/Brann Overforbruket har samanheng med mindre inntekt enn budsjettert frå TKV AS. Konklusjon: Ein be om at ramma blir auka med kr til dekning av kostnader med tilskot. Forøvrig tek ein rekneskapen til vitande. Innstilling frå rådmannen: Ein be om at ramma blir auka med kr til dekning av kostnader med tilskot. Forøvrig tek ein rekneskapen til vitande. Ketil O. Kiland rådmann Arild Metveit kommunalsjef plan og teknikk 53

54 Fyresdal kommune Arkiv: 68-2 Saksmappe: 2016/730-3 Saksbeh.: Elin Skålid Dato: Saksframlegg Søknad om frådeling av gbnr 68/2 Kleppsvassheia frå Lauvås gbnr 58/3 Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for plan og miljø 28/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Hovudutval for plan og miljø Dokument i saka: Søknad om frådeling Vedlegg: 1 Kart 1:75000 Kleppsvassheia 68/2 - Lauvås 58/3 + Lien 68/1 Bakgrunn for saka: Ivar Lauvås søkjer om å få dele Kleppsvassheia 68/2 frå resten av driftseininga si Lauvås, 58/3 og 57/11. Kleppsvassheia ligg ved Kleppsvatn i Kleivgrend og er totalt 841,9 da stort. Det er berre uproduktiv skog og myr på arealet. Etter bilveg er det omlag 14 km mellom eigedomane i driftseininga. Føremålet med frådelinga er å selge teigen til granneeigedom. Innmark Produktiv skog Uproduktiv skog Anna areal Sum 58/3 Lauvås 17,7 112, ,2 57/11 Rindeneset 0 29,8 0 0,8 30,6 68/2 Kleppsvassheia ,3 113,8 677,1 SUM 17,7 142,3 543,3 118,6 841,9 Då Kleppsvassheia har eige gards og bruksnummer er det ikkje naudsynt med frådeling etter plan- og bygningslova, berre etter jordlova. 12.Deling Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. 54

55 Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for : Arealforvaltninga skal ta omsyn til busetjing, næringsliv og naturkvalitetar. Arealet som vert søkt frådelt er på totalt 677 dekar og er sett saman berre av uproduktiv skog og myr. Sjølv om den totale driftseininga til Lauvås er på 842 dekar er garden frå og med 2001 ikkje lengre nokon odelsgard. Ein eigedom vert rekna som odlingsjord når fulldyrka eller overflatedyrka jord på eigedomen er over 25 da, eller det produktive skogarealet på eigedomen er over 500 da, lov om odelsrett kap1. 2. Frådeling av det omsøkte arealet endrar såleis ingenting på dette, då det omsøkte arealet uansett ikkje er produktiv skog. Etter frådeling vil totalarealet vere på 165 dekar. Grensa for å søke konsesjon ved kjøp på den opne marknad er 100 dekar. Såleis er det eit bruk der ein må søke konsesjon om både før og etter frådeling. Frådeling har såleis ingenting å seie for eventuell framtidig busetnad. Ivar Lauvås har fått positiv respons på førespurnad om å selge Kleppsvassheia gbnr 68/2 til Arild og Else Marie Gaaren, som eigarar av Lien, nordre, gbnr 68/1. Deira eigedom ligg rett nord for den omsøkte teigen med felles grense. I vedlagt kart går det fram kor eigedomene ligg i høve til kvarandre. Lauvås skriv i sin søknad at stykket ved Kleppsvatn i si tid kom frå 68/1, som det no er snakk om å legge arealet inntil att. 68/2 vart oppretta som eige areal i 1859, og denne frådelinga er såleis lenge sidan. Utgreiingar rundt alle forhold som gjeld ved deling av landbrukseigedommar er lite formålstenleg i denne samanheng med uproduktiv skog og myrareal og med det bakteppet at arealet vert lagt til ein landbrukseigedom. Lien 68/1 saman med 68/3 har no eit totalareal på 1918 dekar. Arronderingsmessig høyrer 68/2 mykje betre til Lien, 68/1, enn Lauvås 58/3, då arealet grensar til 68/1, men ligg 14 km frå 58/3. Teigen har liten verdi i landbrukssamanheng. Det dreiar seg om litt jaktterreng og beiteareal. I sist kommuneplanarbeid vart det spela inn ynskje om eit utbyggingsområde her, men dette vart avvist grunna vanskeleg tilkome til arealet. Det er ikkje nokon gode grunnar for at ein ikkje skal imøtekome denne søknaden. Konklusjon: Det vert rådd til at søknaden imøtekomast som omsøkt. Det er positivt at teigen ved Kleppsvatn, gbnr 68/2, vert delt frå Lauvås, gbnr 58/3, for å bli lagt til Lien, gbnr 68/1. Dette grunngjevast med at det vert ein god arronderring for arealet då ein oppnår større samanhengande einingar. Frådelinga endrar lite på framtidige inntekter for Lauvås 58/3 då det frådelte arealet er uproduktivt. Frådeling endrar heller ikkje på storleik ihøve konsesjon ved eventuelt sal av Lauvås gbnr 58/3 utanom familien og har såleis ikkje nokon negativ effekt for framtidig busetnad. Innstilling frå rådmannen: Hovudutval for plan og miljø gjev søkjar Ivar Lauvås løyve til å dele frå Kleppsvassheia gbnr 68/2 frå Lauvås gbnr 58/3 som omsøkt. Vilkår for frådeling er at arealet vert lagt til granneeigedom. Frådeling med vilkår fører til ei betre arrondering av arealet. Vedtaket er gjort med heimel i jordlova 1 og 12 og delegasjon frå Landbruks- og matdepartementet til kommunane og delegasjonsreglementet til Fyresdal kommune. Ketil O. Kiland rådmann Elin Skålid rådgjevar landbruk 55

56 Lien 68/1, m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /3 Tilknyttede grunneiendommer: 68/2-58/3-57/11 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 56.6 M Skog av middels bonitet 78.3 L Skog av lav bonitet 7.4 i Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark 0.0 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 8.0 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

57 Fyresdal kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2016/ Saksbeh.: Kjersti Bergland Dato: Saksframlegg Tiltak for nedjustering av driftsbudsjettet. Utval Utvalssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet 12/ Hovudutval for plan og miljø 29/ Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg 32/ Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Formannskap Kommunestyret Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret Vedlegg: 1 Referat frå møte i arbeidsgruppa Referat frå møte i arbeidsgruppa Referat frå møte i arbeidsgruppa Uttale frå NITO. 5 Uttale frå avdeling Kultur 6 Uttale frå kommunalsjef Arild Metveit 7 Uttale frå Fagforbundet, NSF, Utdanningsforbundet 8 Uttale frå Naturviterne 9 Uttale frå Utdanningsforbundet 10 Uttale frå Delta Bakgrunn for saka: Eit samla kommunestyret vedtok i desember 2015 å setje ned ei arbeidsgruppe med fylgjande samansetjing: Erik Skjervagen, leiar, Olav Gisle Noraberg, Kjell Sverre Thoresen, Rådmannen, Økonomisjefen, Hovedtillitsvalt Fagforbundet og Hovedverneombud. Formålet til gruppa er å redusere driftsnivået. Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for :...oppretthalde den økonomiske handlingsfridomen. Arbeidsgruppa hadde fyrste møte i januar der ein tok utgangspunkt i innspel som hadde kome til tilsvarande arbeidsgruppe i Ein vurdera tiltak som ein ville arbeide vidare med mens ein del tiltak vart allereie på dette møte lagt vekk som uaktuelle å vurdere vidare. Administrasjonen utarbeide økonomiske konsekvensar av dei tiltaka som ein vurdera å arbeide vidare med. I neste møte i midten av mars vart det så laga ei konkret liste som utgjorde innsparingar/tiltak med ei økonomisk ramme på omlag 3 millionar i nedjustering av budsjettramma. 57

58 Desse tiltaka vart så lagt ut på høyring internt i organisasjonen til avdelingsleiarar, tillitsvalde og verneombud. Rådmannen invitera til eit informasjonsmøte for høyringsinstansane for å gjere greie for tiltaka som arbeidsgruppa hadde kome fram til. Etter at høyringsfristen var ute hadde det kome ein del innspel, men lite nye forslag. Arbeidsgruppa vurdera høyringane i møte i mai og kome då med si endelege innstilling til nedjustering av budsjettramma. Fleire av tiltaka som er føreslege vil ikkje ha umiddelbar effekt då mykje av dette går på stillingar og her er det viktig at ein brukar tid og involvering av alle partar. Det er også nokre tiltak som krev eigne handsamingar. Konklusjon: Arbeidsgruppa har gjennomgått heile driftsbudsjettet og har kome fram til tiltak som på litt sikt kan gje ei nedjustering av driftsbudsjettet med omlag tre millionar kroner. Ein del av dette inneber endring av arbeidsområde/-oppgåver for tilsette og då er det viktig at alle involvera partar vert ivaretekne i prosessen. Administrasjonen gjennomfører dette i tråd med gjeldande lovverk. Det er også nokre tiltak som krev eigne saker til handsaming i kommunestyret og der fleire partar må involverast. Innstilling frå arbeidsgruppa: Fylgjande tiltak vert iverksett for å nedjustere driftsbudsjettet: Avdrag på langsiktig gjeld vert redusera til minimumsavdrag. Nedlegging av heimel % avdelingsleiar kultur. Ikkje vidareføring av 20% prosjektstilling som folkehelsekoordinator. Innsparing tilsvarande 50% stilling ved ledighet i fellestenesta. Endring av arbeidsoppgåver tilsvarande 100% stilling i administrasjonen (kommunehuset) som skal frigjerast for å brukast inn i dei delar av organisasjonen som har mest behov til ei kvar tid. Sommarstenging av barnehagen krev vedtektsendring i kommunestyret. Privatisering av kommunale vegar eiga sak til kommunestyret i løpet av hausten. Revidering av avtale med Telemark Lys AS om integreringsarbeidet. Tilstelning for alle tilsette vert gjennomført annankvart år. Ketil O. Kiland rådmann Kjersti Bergland kommunalsjef økonomi og fellestenester 58

59 Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/123-2 Kjersti Bergland, Til: Frå: Erik Skjervagen, Olav Gisle Noraberg, Kjell Sverre Thoresen, Hans Haakenstad, Gerd Lauvrak, Ketil O. Kiland Kjersti Bergland Referat frå møte i arbeidsgruppa Ketil opna møte med at denne runden vil vere vanskelegare enn runden som var i fjor. Nå ser ein ikkje lenger at det er noko "slakk" som kan strammast inn og vil måtte gå på tiltak. Det var teke opp ulike tiltak til drøfting: Flyktningarbeid skal ein sei opp avtala med Telemark Lys AS og utføre dette arbeidet i eigen regi? Kva vil dette ha av økonomisk konsekvens. Forhandle ny avtale med Telemark Lys AS der ein ser på den økonomiske fordelinga. Det blir arbeid vidare med faktiske opplysningar til neste møte. Minsteavdrag på lånegjeld sjekkast ut om kva dette utgjer. Kutte kulturskulerektor med 50% og oppgåvene lagt over på kulturkonsulent. Fører til reduksjon i kulturarbeidet. Redusere landbruk med 50% og overføre ressurs til kultur. Redusere opningstid på bibliotek og overføre ressurs til helse og omsorg. Kutte 20% folkehelsekoordinator Kutte 25% stilling i resepsjon og redusere opningstid til Inndraging av velferdsmidlar bør vere det seiste ein tek. Møtemat bør vere som i dag. Turistinformasjon avtale med Sporten bør gå som nå. Reglar for kommunale tilskot innsparing egen arbeidsgruppe. Avsluttningstur 10. klasse. uttale frå skule/fau. Redusere opningstid barnehage og SFO. Feriestengt i barnehagen utgreiast nærmare, kostnad og antall veker. Feriestengt i SFO utgreiast nærmare. Bør fortsatt ha eit fleksibelt opptak i barnehagen. Aktivitør/aktivitet innan pleie og omsorg utgreiast. Innstramming i pleie og omsorg på kvalitet. Nattevakt i heimsjukepleia. ØH-plass leggast til Fyresdal oppseiing av avtale med Arendal. Prosjektleiar nye prosjekt/eigedomsskatt eventuelt andre oppgåver 59

60 Driftsutgifter/reinhald på kommunehuset vert redusert når ein flytter til næringshagen Driftsbudsjett næringssjef administrativ næringssatsing reduserast mogleg overføring til næringsfondet Vedlikehald på uteområder er mangelvare og bør prioriterast Samarbeid med andre kommunar om ulike arbeidsoppgåver. Forhandlingsutvalet i Tokke/Fyresdal har sett ned ei eiga arbeidsgruppe som skal leggast fram for forhandlingsutvalet 18. februar To-nivå modell organisering Gruppa ynskjer at ein skal redusere netto driftsnivået med opp mot 3 millionar. Administrasjonen arbeider vidare med potensiale i alle kulepunkt over som ikkje er spesifikt merka med at bør vere som i dag. Neste møte i månadskifte februar/mars dato ikkje fastsett. Side 2 av 2 60

61 Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Til stades: Forfall: Møtereferat Dato: Erik Skjervagen, Olav Gisle Noraberg, Kjell Sverre Thoresen, Anne Mette Momrak, Hans Haakenstad, Ketil O. Kiland og Kjersti Bergland Gjeld: Referat frå møte i arbeidsgruppa Sak: Møtetid: 11:40 13:30 Møtestad: Kommunestyresalen 2016/123-3 Lista frå forrige møte vart gjennomgått og ein kom fram til fylgjande: Rådmannen går i forhandling med Telemark Lys AS om endringar i avtala om flyktningetenesta med den hensikt å få til ei betre fordeling av integreringstilskotet. Ein vil redusere avdrag til minstenivå og dermed forlenge lånetida på langsiktig gjeld. Kulturskulerektorstillinga vert dregen inn og arbeidsoppgåver lagt til kulturkonsulentstillinga mens avdelingsleiaransvaret for kultur vert lagt inn under rektor på skulen. Det er viktig at dei involvera partar, samt tillitsvalde, får uttale seg i denne prosessen før vedtak i kommunestyret. Landbruksavdelinga har 200% stillingsressurs og brukar i dag 150% ressurs til landbruk/miljø. Arbeidsgruppa meiner at dette er ein høveleg ressurs og at dei tilsette tildelast andre oppgåver tilsvarande 50% stilling. Dette gjerast etter dialog mellom arbeidsgjevar, tilsette og tillitsvalde og skal munne ut i ein fast reduksjon i landbruksrelaterte oppgåver ved at dei tilsette får tilbod ved ledighet i andre stillingar. Folkehelsekoordinatorstillinga på 20% vert ikkje vidareført etter at prosjektperioden er ute, seinast Kutt på 50% stilling i sentraladministrasjonen ved ledighet i stilling. Velferdsmidlar vert bruka annankvart år. Eit år velferdsmidlar og eit år med valgjennomføring. Kutt i reglar for kommunale tilskot kjem til handsaming i neste kommunestyremøte. Endre vedtektene i barnehagen slik at ein feriestenger 3 veker i juli. Dette må ut på høyring før endeleg vedtak i kommunestyret. Sannsynleg at dette ikkje vil få virkning før neste sommar. Samarbeid mellom SFO/barnehagen om felles bemanning/opphaldsstad i skuleferiane. Prosjektleiar utleige til andre private/kommunar tett dialog med prosjektleiar. To-nivå-modellen ikkje aktuelt nå men ein må vurdere stillingar på dette nivået likt med resten av stillingane i kommunen. Ved ledighet skal ein vurdere andre løysingar før ny tilsetting. I tillegg kom det inn to nye moment: Gjennomgang av PPR inndraging av friveke mellom 62 og 64 år. Fyresdal kommune valte ikkje å innføre eigedomsskatt. Tilskota til private vegar er foreslått redusert. Arbeidsgruppa ber rådmannen om å legge fram eiga utgreiing til budsjetthandsaminga for 2017 som vurderer ulike alternativ for privatisering av 61

62 kommunale vegar både i sentrum og elles for å få mest mogeleg rettferdig ordning for innbyggjarane. Totalt med desse endringane vil det vere eit potensiale å redusere driftsnivået med omlag 3 millionar på litt sikt. Dei tiltaka som kom fram i referatet frå fyrste møte med som ikkje er omtalt her er ikkje aktuelle å arbeide vidare med i denne omgang. Side 2 av 2 62

63 Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Til stades: Forfall: Møtereferat Dato: Erik Skjervagen, Olav Gisle Noraberg, Tone I. Veum, Ketil O. Kiland, Anne Mette Momrak og Kjersti Bergland. Hans Haakenstad Gjeld: Referat frå møte i arbeidsgruppa Sak: Møtetid: Onsdag 12. mai kl :30 Møtestad: Kommunestyresalen Det har kome inn fleire høyringsuttaler frå både fagforeningar og avdelingar. 2016/ Desse vart gjennomgått og fylgjande vart diskutera: Prosessen i seg sjølv Ketil orientera om arbeidet som var gjort og at ein kan ta noko sjølvkritikk for at ein ikkje har invitera til ei breiare høyring og involvering frå starten av. Men ein såg på dette som ei vidareføring av arbeidet som var gjort i fjor. Tillitsvalde meiner at ein ikkje må sjå på enkeltsaker men at ein må sjå på heile organisasjonen og at ein har høge administrasjonskostnader. Ein bør sjå på leiarnivået går det ann å slå saman avdelingsleiarfunksjonane? Fleirtalet i arbeidsgruppa meiner at dette er vurdert, noko som også kjem fram i referatet frå fyrste møte. Det vert opplevd som at enkelte områder er "freda" for innsparing men dette stiller fleirtalet i arbeidsgruppa seg uforståande til. Arbeidsgruppa meiner at heile organisasjonen er gjennomgått og at det er gjennomgåande innsparingar over heile organisasjonen. Det har vore diskutera mange ulike forslag som ein ikkje har ynskt å gå vidare med. Ein stiller seg difor uforståande til høyringsuttalene som omtaler at ein ikkje har gått gjennom heile organisasjonen. Høyringsprosessen har vore bra men det har kome veldig få andre konkrete forslag til innsparingar. Bør ein vurdert samarbeid på tvers av kommunegrensa om kulturskule? Arbeidsoppgåver må omfordelast når ein dreg inn stillingar og dette arbeidet må gjerast av administrasjonen/rådmannen. Fleirtalet i arbeidsgruppa ser ikkje at det har kome andre forslag i høyringsuttalene som ein vil gå vidare med og arbeidsgruppa vil innstille på fylgjande innsparingstiltak: Minsteavdrag innlån Kulturskulerektor Folkehelsekoordinator Landbruk 50% - endring av arbeidsoppgåver Fellesavdelinga Næringssjef 50% - endring av arbeidsopppgåver SFO/barnehagen vedtektsendring som kommunestyresak, med brei høyring. Privatisering kommunale vegar eigen sak i kommunestyret. PPR-innsparingar allereie vedteke i kommunestyret. 63

64 Overføringar Telemark Lys AS Tilskotsreglement allereie vedteke i kommunestyret. Prosjektleiar Andre arbeidsoppgåver inn i andre stillingar. Velferdsmidlar og valggjennomføring presisering av at velferdsmidlar ikkje vert teke ut av budsjettet men at ein gjennomfører samling annankvart år då det har vore vanskeleg å få tilsette til å vere med å arrangere ei tilstelning for tilsette. Med helsing Kjersti Bergland kommunalsjef økonomi og fellestenester Side 2 av 2 64

65 65

66 Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/ Liv Johre Bakke, C Høyringsnotat frå avdeling kultur til arbeidsgruppa for innsparing, jf. møtereferat av Avdeling kultur er svært oppteken av at arbeidsgruppa for innsparing får ei reell oppfatning av dei faktisk arbeidsoppgåvene som ligg på kulturkonsulenten og rektor på kulturskulen. Vi legg difor med eit oppsett over desse stillingane sitt tidsforbruk i høve oppgåvene (sjå vedlegg 1 og 2). Vi har og forstått at vi skal seie noko om konsekvensane rundt dette. Ved å legge ein 50% stilling oppå ei anna 70% stilling er det klart at det fell noko ut. Ein ser ikkje at det er mogleg å innfri alle oppgåver lenger. Dei som er merkt med gult på kulturkonsulenten, er oppgåver ein ser det er mogleg å take vekk eller legge til andre. Dette er nøye vurdert utifrå oppgåver som heng saman, og oppgåver som er meir isolert for seg. Uansett har ein likevel teke inn meir oppgåver enn ein har teke ut av konsulentstillinga. Då har sektoren har vurdert at det som er viktig å behalde og sjå i samanheng, er det som fremjar friviljug arbeid, og skapar eksterne midlar. Dette er også svært viktig i ein liten kommune. Vi minner og om at ein allereie på avd. kultur har hatt fylgjande innsparing seiste året: 20% heimel avdelingsleiar kultur (tidlegare drege inn) 43 % heimel kulturskulelærarar, trommer, teater og korps i skulen.. Kr reduksjon sommaraktivitet for ungdom Kr reduksjon i kulturmidlar (75+30) Kulturtilbodet Dersom dette framlegget går gjennom vil det medføre vesentlege reduksjonar for kulturtilbodet i Fyresdal kommune. Vi visar til oversikt over arbeidsoppgåver og tidsbruk frå kulturkonsulenten. Det er openbart at dersom ein tek vekk ein 50% stilling (avd. leiar ressurs er allereie tatt bort) og legg arbeidsoppgåvene til ein 70 % stilling som ikkje skal aukast, må dette få konsekvensar. Som ein kan sjå av oversikten er det nokon arbeidsoppgåver som uansett må gjerast, noko kan gjerast av andre, og sjølvsagt nokre tiltak som kan takast bort, til dømes konsertart o.l. Tilbodet i kulturskulen I høyringa til den nye rammeplanen for kulturskulen, er det i forslaget klart at kulturskulerektor skal ha høgskuleutdanning. Jf: forslag til ny rammeplan i kulturskulen: "For tilsetjing i leiarstilling i kulturskulen skal ein krevje same faglege kvalifikasjonar som ved tilsetjing i undervisningsstilling. Leiarar skal ha minst tre års erfaring frå kulturskule og relevant leiarutdanning og/eller relevant leiarerfaring." Å sette ein rein sakshandsamar til å leie ein kulturskule er ikkje heldig, det vil sei at ein byter ein pedagogisk stilling mot ein sakshandsamar. Dersom vi tolkar det rett, er det lagt opp til at noverande rektor ved Gimle skal vere rektor for kulturskulen og avdelingsleiar for avdeling kultur. Kulturkonsulenten skal utføre dagleg drift av kulturskulen. Dette skal gjerast i tillegg til ein 70% som kulturkonsulent. 66

67 Vi ser ein stor fare for mykje dobbeltarbeid i rollene som rektor i kulturskule (noverande rektor) og sakshandsamar i kulturskule (noverande kulturkonsulent). Dette gjeld t.d. personalarbeid og utviklingsarbeid. Då ansvarsområdet til rektor ved Gimle skule vert betydleg større, vil ein med sikkerhet kunne seie at kulturkonsulenten likevel automatisk vil få noko leiar og utviklingsansvar. I tillegg ser ein at når ein musikkskuleleiar ikkje har verken kulturfagleg, musikkfagleg eller pedagogisk kompetanse, vil sjølvsagt kvaliteten på utviklingsarbeidet og tilbodet i kulturskulen bli redusert. Ein kulturskule er meir enn å lage timeplanar for kulturskulelærarar. Kulturskulen femnar om ein stor gruppe barn og unge sine fritidsinteresser og kulturskulelærarane er bekymra for at rektor sitt store ansvarsområde på Gimle skal gå ut over tid til kulturskulen, utviklingsarbeid og fremjing av saker som gjeld kulturskulen. Dei treng ein tydleg leiar med godt definerte oppgåver. Dersom kulturkonsulenten skal ha desse arbeidsoppgåvene, og ha rektor som leiar, og kulturskulelærarar som samarbeidspartnarar, er det viktig og rektig å ha arbeidsplassen på skulen. Det er også her all undervisning foregår og ein er avhengig av rask kontakt med lærarar, elevar og foreldre som sakshandsamar. Så dette er eit krav frå rektor på Gimle, kulturskulelærarar og noverande kulturskulerektor. Kulturkonsulenten vil også få eit meirarbeid på kveld og helg enn tidlegare, sjå nedanfor: Kulturkonsulenten: Forarbeid, gjennomføring og etterarbeid ved: Alle konserter og kulturelle arrangement i regi av kommunen Alle møter i idrettsråd og ungdomsråd Mykje kontakt med lag og org. går føre seg på kveldstid. Kulturskulerektor: Forarbeid, gjennomføring og etterarbeid ved: Alle foreldrekonserter, alle offentlege framføringar, og andre arrangement i regi av kulturskulen, til dømes workshops, prosjekt og teaterundervisning. Kveldsmøte i kulturskulen. Dersom alt dette blir lagt til kulturkonsulenten, vil mange arrangement falle bort, då det ikkje er mogleg å gjennomføre alt dette kveldsarbeidet for ein person. Fysisk plassering og arbeidsmiljø på avdeling kultur. Avdeling kultur har i dag 10 tilsette, kor fire har kontorplass på kulturavdelinga i dag. Biblioteksjef/fengselsbibliotekar 70/20%, Kulturskulerektor 50%, Kulturkonsulent 70%, Klubbleiar/miljøarbeider 90%, Klubbarbeider 40% og Bibliotekassistent 30%. I tillegg kjem kulturskulelærarane. Dersom framlegget blir vedteke og ein inndreg kulturskulerektorstillinga og kulturkonsulenten som ein fylgje av det flytter til Gimle, vil det bli eit lite fagleg miljø att på kulturavdeling. Tilsette i kultur er innforstått med at ei flytting av kulturkonsulenten vil vere mest hesiktsmessig, men ser likevel at nærværet vert endra. Både når det gjeld å ha nokon å drøfte med, større sosial og fagleg kontakt og det å ha ein leiar i nærleiken. Dette vil og forsterke seg når kommunehuset flytter til næringshagen. Med helsing Liv Johre-Bakke Avdelingsleiar/rektor kulturskulen 67

68 68

69 69

70 70

71 71

72 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 TIL ARBEIDSGRUPPA SOM ER SETT NED FOR Å FINNE LØYSING TIL VARIG REDUKSJON AV DRIFTSBUDSJETT Med bakgrunn i ynskje om ein varig reduksjon i driftsbudsjettet på 3,5 mill kroner, vart det sett ned ei arbeidsgruppe som skulle vurdere noverande drift, og kome med forslag til innsparingstiltak som kunne bidrage til betra økonomi på sikt. Naturviterne har vurdera arbeidsgruppa sitt framlegg til innsparingstiltak, og ynskjer å knyte fylgjande kommentarar til forslaga som er sett fram: Naturviterne er ikkje nøgd med prosessen knytt til arbeidsgruppa sitt arbeid, og dialogen med dei berørte partane i prosessen. Dette grunngjev vi med at det ikkje er ført dialog med dei berørte partane i forkant av beslutningane som er gjort, og det er med det heller ikkje kartlagt konsekvensar av dei ulike tiltaka, eller om tiltaka i det heile har ein effekt på driftsbudsjettet. Vidare er det svært uheldig at dokument knytt til arbeidet «kjem på avveie», og at ein med det får ein kommunikasjon prega av frustrasjon og usikkerheit, i staden for at prosessen kunne gått føre seg på ein open og ordentleg måte, og med det møtt velvilje og kreativitet. Naturviterne stiller også spørsmål ved fleire av punkta som er lagt fram som innsparingstiltak: Å redusere avdrag på lån til minstenivå er ein svært kortsiktig tankegang. Tiltaket vil gje meir handlingsrom på kort sikt, men dette fører med seg lengere nedbetalingstid, og auka kostnadar til hantering av lån på lang sikt. Endringar i sektor for kultur vil gje auka arbeidspress på dei tilsette i sektoren. Skal ein ta inn nye arbeidsoppgåver i ei stilling, må ein vurdere kva oppgåver som må ut/nedprioriterast. Naturviterne er opptatt av oppvekstvilkåra til born og unge i kommunen, og satsinga på kultur er særs viktig for både læring og trivsel. Rektor ved Gimle Skule skal overta ansvaret som avdelingsleiar. I ei svært pressa stilling som rektor verkar dette lite hensiktsmessig, og kultur blir fort ein salderingspost. Når Fyresdal Kommune har vedteke at ein skal satse stort på «Skeid» verkar det lite gjennomtenkt å kutte ressursar i sektoren. Kartlegging av konsekvensar er fullstendig fråverande, og ein ber arbeidsgruppa vurdere tiltaket nøye før eventuell gjennomføring. Arbeidsgruppa uttalar i sitt forslag til innsparing, at landbruk i dag nyttar 150% ressurs til landbruksretta arbeid. Naturviterne stiller spørsmål ved ein slik påstand. o Skogbrukssjef har vore i omsorgspermisjon i 20%, for å vere heime med born som har hatt «onsdagsfri» i småskulen. Vidare takka ein, etter fleire rundar, ja til å vere prosjektleiar for «Hamaren Aktivitetspark», eit arbeid som tilsvarer ca 10% stilling. o Fagkonsulent landbruk har vore i permisjon i 20% for å fylgje born til medisinsk behandling over tid. 81

82 Det er ikkje foretatt nokon vurdering av arbeidsoppgåvene som vert gjort; om dei vert gjort, og kva kvalitet dei har, i høve tida ein har til rådigheit. Det er heller gjort vurdering av overtid sett opp mot avspasering, om ein i ein hektisk kvardag rekk å ta ut opptent overtid. Det leggast ned betydeleg arbeidstid utanom ordinær arbeidstid, som ein ikkje alltid tek att, nettopp for å få jobben gjort innan tida, og med den kvalitet ein krev, t.d. arbeid ein har gjort i permisjonstida for å vere meir effektiv og smidig. Her vert ein straffa fordi ein tek på seg oppgåver utover ordinært arbeid (Hamaren Aktivitetspark), og i tillegg straffa for å vere ute i omsorgspermisjon med små born. Heller ikkje her er det gjort konsekvensvurdering: Det er i dag sterk oppsving i talet på bruk som satsar på husdyrhald, og i desse prosessane har landbrukskontoret vore sterkt medverkande. Det vere seg frå «fjosrunden» starta av landbrukskontoret, hjelp med søknadar til Innovasjon Noreg, m.m.m. Fleire av dei nystarta har fleire gonger uttala at ein ikkje hadde klara dette utan hjelp frå landbrukskontoret. Denne jobben genererer betydelege eksterne finansieringsmidler, noko ein ikkje vil ha kapasitet til om stillinga vert konsentrert om kun dei lovvpålagde arbeidsoppgåvene. Fyresdal ligg i dag på topp i Telemark når det gjeld investeringa i skogbruket, både i høve opprusting og nyanlegg av skogsbilvegar, og ikkje minst stell av ungskog. Kommunen søkjer om, og fordelar tilskotsmidlar frå Fylkesmannen. Midlane tildelast ut frå resultat og ambisjonsnivå. I 2016 mottek skogeigarane i Fyresdal heile ,- i friske tilskotsmidlar. Samanliknar vi oss med Tokke, der fagperson har ein pressa arbeidssituasjon og kun rekk over pålagte oppgåver, mottek Tokke ,- frå same post. Nissedal og Kviteseid, med begrensa bemanning mottek tilsvarande ,-. Slik kan ein fortsette på tema for tema. Enkelte vil seie at dette ikkje er ei prioritera oppgåve for kommunetilsette, men ,- i tilskotsmidlar tilseier ei investering på min 1.5 mill kroner i skogbruket i Fyresdal, og det gjev ringverknadar. Slikt arbeid vert diverre nedprioritert i ein pressa arbeidssituasjon, slik ein t.d. ser i Tokke. Så må ein vurdere om det er dit ein vil. Fyresdal tildelar i dag eit betydeleg tal løyver til privat transport med snoskuter. Dette er det einighet om at ein skal prioritere, og arbeidet tek tid. Det er på det reine at ein med betydeleg strengare politikk for tildeling av løyver, vil redusere arbeidsmengda. I ein pressa arbeidssituasjon vil ei slik endring truge seg fram, det vil måtte gjennomførast ein strengare politikk for å redusere arbeidsmengda, noko som igjen vil gå ut over brukarane i Fyresdal. Mogleg det er det ein ynskjer. Naturviterne ynskjer med dette å synleggjere at alle oppgåver ut over pålagte oppgåver, er dei oppgåvene som genererer aktivitet, dei genererer betydelege midlar i form av investeringsmidlar og tilskotsmidlar, og ikkje minst gerererer dei auka trivsel for brukarane i Fyresdal. Så må ein gjerne samanlikne stillingsbruken i nabokommunane, og sjå kva dei får til der. Naturviterne ynskjer også å framheve at det ikkje har vore praksis å kutte i heimlar medan det står tilsette i stillingane, men i staden vurdere stillinga ved avslutning av eit arbeidstilhøve. Naturviterne bed arbeidsgruppa legge dette til grunn, og halde fram med denne praksisen. 82

83 Naturviterne ynskjer også å poengtere at vi i denne prosessen, som i tidlegare prosessar, heile tida har vore opne for å ta på oss relevante arbeidsoppgåver der vi har, eller kan tilføre oss kompetanse, slik at vi kan løyse slike oppgåver på ein forsvarleg måte. Dette må naturlegvis gjerast gjennom openheit og dialog. Naturviterne kan vanskeleg sjå innsparing ved å kutte i stillingsheimlane, då det på kort sikt er vanskeleg å sjå kva stillingar som let seg kombinerer med vår kompetanse. Då vil det vere langt betre å vurdere eventuelle konkrete arbeidsoppgåver som kan tilleggast fagpersonane i avdelinga. Fyresdal Kommune mottek pr 2016 kr ,- i rammeoverføring frå Staten for å løyse landbruksrelaterte arbeidsoppgåver. Ei reduksjon i stillingsheimlar vil kunne gje verknadar på dei statlege rammeoverføringane til kommunen. Naturviterne stiller seg uforståande til at velferdsmidlar skal nyttast til valgjennomføring annankvart år, dette som eit resultat av at midlane ikkje alltid har vore nytta. Velferdstiltak er viktig for å oppretthalde arbeidsmiljø og tid til sosialt samver, og må ikkje vere ein salderingspost i budsjettet. Naturviterne ser ikkje det store potensialet i utleige av prosjektleiar til enkeltkommunar, då kringliggjande kommunar også opplever trongare økonomiske tider, og investeringar er lagt på is. Enkelte næringshagar er under planlegging, og ein ber leiinga i ein tidleg fase starte dialog med kommunale/interkommunale tiltakshavarar for å vurdere utleige til slike prosjekt. Naturviterne rår leiinga til å halde på dagens leiarorganisering, i staden for å innføre tonivåmodellen. Dette grunngjevast med at auka arbeidsmengd og ansvar på avdelingsleiar fort resulterer i auka behov for nye ressursar til å ta avdelingsleiars opprinnelege oppgåver, samt at avdelingsleiar i ei slik rolle vil ha grunnlag for ei betydeleg auke i løn. I sum vil effekten på kostnadsreduksjon vere marginal. Naturviterne ser ikkje at arbeidsgruppas forslag til innsparingstiltak vil gje dei ynskja resultata. I tillegg vil tenestetilbodet, og med det alle ringverknadar det har, gå monaleg ned, og særleg innan landbrukssektoren vil dette gje monaleg utslag. Konsekvensutgreiing er fråverande, og ein bed vedtaksmyndigheit vurdere konsekvensar nøye før eventuelt vedtak. Naturviterne meiner det vil vere rett å fylle opp stillingane med relevante fagoppgåver, og med det prioritere vekk mindre naudsynte oppgåver, men at dette må gjerast gjennom dialog med dei tilsette. Vidare meiner Naturviterane at fleire av stillingane vil ha potensiale for inntektsbringande arbeid, noko ein jobbar med å finne løysingar på i dag, og at dette vil vere gode tiltak sett opp arbeidsgruppas mål om reduksjon i driftsbudsjettet. Naturviterne forventar at innspela vert lagt til som vedlegg når saka leggast fram for politisk avgjersle. Mvh Aslak Momrak-Haugan Naturviterane Fyresdal 83

84 84

85 85

86 86

87 Høyringsuttale frå Delta i samband med innsparingstiltak, framlegg frå arbeidsgruppa Vi i Delta ynskjer opne prosessar så langt det lar seg gjere. I denne prosessen meiner vi at HTA 3.1 ikkje er fylgt. Her gjeld det vesentleg omlegging av drifta i fleire avdelingar, og berørte tillitsvalde er ikkje informert. Diskusjon om dokumentet var offentleg eller ikkje var uprofesjonell og uheldig. Vi meiner og at det er vanskeleg å uttale seg om framlegg til innsparingstiltak når ein ikkje veit kor mykje kvart einskild punkt har av innsparingspotensiale. Delta vil ikkje kommentere alle punkt i framlegget, men bare dei som gjeld tilsette og organisasjonen, og ikkje reint politiske spørsmål slik som t.d. privatisering av vegar. Punkt 3 Inndraging av kulturskulerektorstilling: Dersom ein skal redusere med 50% kulturskulerektorstilling, og legge arbeidsoppgåver over til ein 70% stilling utan å auke stilling, sei det seg sjølv at det må få konsekvensar for tilbodet til brukarane. Det er sjølvsagt uheldig å redusere kulturtilbodet, dette går ut over vaksne, barn og unge. Kultur- og fritidstilbod er viktig for trivsel for folk i alle aldrar, viktig for å få folk til å kome "heimatt" og for å få dei som er her til å trivast og dermed bli. Det er heller ikkje bra å sette folk til jobbar dei ikkje er kompetente til, ein må i så fall sikre naudsynt opplæring, og også tenke auka midlar til opplæring. Det blir no viktig at dei berørte partar sine innspel og konsekvensar av dei val som blir gjort, kjem politikarane i hende før endeleg vedtak skal fattast. Punkt 4 Landbruksavdelinga reduksjon av stillingsstorleik Slik vi ser det, ein svært langsiktig og usikker økonomisk effekt. Viktig å hugse på at her ligg mange lovpålagde oppgåver, og at desse to stillingane genererer mykje eksterne midlar. Også her må konsekvensar kome tydeleg fram, både fagleg og økonomisk. Punkt 5 Folkehelsekoordinator Delta meiner at folkehelsekoordinatorstillinga kan leggjast ned så snart det lar seg gjere. Punkt 7 Velferdsmidlar Velferdsmidlar bør stå. Det er viktig for arbeidsmiljøet. Ein bør heller sjå på ein annan måte å organisere bruken av desse pengane på. 87

88 Punkt 9 Feriestengt barnehage Dette er eit svært dårleg signal å gje barnefamiliar, spesielt i desse «heimatt» tider. Det rammar dei svakaste, som kanskje sårt treng pengar og arbeid. Arbeid som kan tilbys som sommarvikarar er flott men hjelper ikkje om ein ikkje har barnehagetilbod, spesielt for dei som ikkje har nettverk. Delta ber om at dette ikkje innførast som ein regel, men at behovet kvart år kan kartleggjast, dersom det er ikkje er behov kan det stengast. Punkt 13 PPR inndraging av friveke mellom 62 og 64 år. Delta ber om at dette punktet blir ståande, heller ta sponsing av treningsavgift, det å trene er heilt frivillig, å bli gamal er ikkje frivillig. I tillegg ynskjer vi å kome med fylgjande innspel: Når vi no er på nivå med nedskjering av ikkje lovpålagde oppgåver meiner Delta at fylgjande tiltak kan vurderast: Kommuneinformasjonen: Redusere / gjere om på kommuneinformasjonen, t.d. ha på heimesida (ikkje trykke opp), ta betalt for kopieksemplar, ta bort gratisannonser, ha som abonnement. Myskja folkehelse: Ta bort ytingar til Myskjaprosjektet- her sparar ein både reine pengar og løn/vikarutgifter til dei som skal delta i prosjektet. Biblioteket lesestunder Dette er sjølvsagt ynskjeleg tilbod i kommunen, men det bør og vurderast opp mot andre innsparingstiltak. Ein reduserer ikkje utgifter, men kan prioritere om arbeidsoppgåver. Vidare prosess: Delta reknar med at arbeidsgjevar varetar tilsette som blir berørt av omorganisering i form av endringar i stilling og arbeidsavtaler, i tråd Hovudtariffavtala og Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Fyresdal Hilde Martini Momrak Delta Hovudtillitsvald 88

89 Fyresdal kommune Arkiv: 140 Saksmappe: 2016/866-1 Saksbeh.: Einar Mikkelsen Dato: Saksframlegg Oppstart av arbeidet med ny planstrategi Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for plan og miljø 30/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Plan og miljøutvalet Vedlegg: 1 Vegleiar kommunal planstrategi 2 Disposisjon Planstrategi Planstrategi Bakgrunn for saka: Plan- og bygningslova 10-1 stiller krav til at kommunestyret minst ein gong i valperioden skal vedtake ein kommunal planstrategi(kpl), seinast eitt år etter konstituering. Kommunal planstrategi er eit overordna planverktøy og føremålet er å klargjere kva for planoppgåver kommunen bør prioritere i perioden. Planstrategien kan brukast til å gjere det kommunale planarbeidet meir målretta og tydelegare politisk styrt, og bør ikkje vere meir omfattande enn nødvendig. Lova gir kommunen stort handlingsrom i arbeidet med å utarbeide og vedta den kommunale planstrategien. Nye mål og strategiar for kommunen blir ikkje vedtatt i kommunal planstrategi, men i planprosessar som er styrt og prioritert av denne. I arbeidet med planstrategien kan planutvalet gjere seg kjent med gjeldande planar og drøfte kritiske sider ved samfunnsutviklinga. Kva er dei viktigaste utfordringane som kommunen stend ovafor, og kva for planar er det naudsynt å ha for å møte desse. Arbeidet med Kpl skal m.a. avklare: Vedtekne planar som fungerer godt og skal vidareførast Dei områdane det er naudsynt med revisjon av vedtekne planar Dei områdane det er trong for nye planar Under dette arbeidet skal kommunestyret ta stilling til den gjeldande kommuneplanen, , som vart vedteke Skal areal- og samfunnsdel reviderast delvis eller fullstendig eller skal den vidareførast som den ligg føre. I den samanhengen kan kommunestyret ta stilling til om det er trong for å sette igang med nye arealplanar i valperioden eller om gjeldande planar skal reviderast eller opphevast. Kpl bør innehalde ei drøfting av kommunen sitt strategiske val knytt til samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, klima- og miljøutfordringar, verksemd i sektorane og vurdering av kommunen sitt samla planbehov i perioden. Kpl bør og drøfte og avklåre om det er trong for interkommunalt plansamarbeid. Kpl bør syne korleis kommunen kan planlegge for å sikre gode bustader, infrastruktur, tilrettelegging for næringsliv, attraktive lokalsamfunn, grøntområder samt vidareutvikling av tenester innan skule, barnehage, kultur og helse/omsorg. 89

90 Vurdering: Miljøverndepartementet har gjeve ut ein rettleiar for arbeidet med kommunal planstrategi, utifrå denne er det laga ein disposisjon for korleis planstrategien skal byggast opp. Leiarane for dei ulike sektorane i kommune er orientert om oppstarten av arbeidet med planstrategien og er bedt om å sjå på gjeldande planar og om det er vidareføring eller naudsynt med revidering eller oppheving. Statlege, regionale organ og nabokommunar vil bli bedt om å kome med innspel og synspunkt til planarbeidet. Arbeidet vil og bli varsla på kommunen si heimeside og facebook-side og det vil bli bedt om innspel. Administrasjonen vil samle inn innspel og arbeide fram eit framlegg til planstrategi som leggast fram til PM-utvalet til møtet i Etter handsaminga i utvalet skal framlegget offentleggjerast i 30 dagar før kommunestyret sin handsaming av planen. Kommunestyret kan då tidlegast gjera vedtak i møte 27. oktober. Konklusjon: Fyresdal kommune må no offisielt starte opp arbeidet med den kommunale planstrategien, med mål om vedtak i kommunestyret til hausten. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommune utarbeider kommunal planstrategi i tråd med plan- og bygningslova 10-1,slik det gjeng fram av saksutgreiinga og etter disposisjon som ligg ved saka. Ketil O. Kiland rådmann Einar Mikkelsen 90

91 91 senioringeniør

92 Veileder Kommunal planstrategi ILLUSTRASJONSFELT 3 92

93 93

94 Veileder Kommunal planstrategi 94

95 95

96 Innhold 1. Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver Bedre samarbeid om planoppgaver på tvers av kommune- og fylkesgrenser Kommunal planstrategi er ikke en plan 6 2. Nærmere om lovbestemmelsen Tidspunkt for utarbeidelse og vedtak av kommunal planstrategi (1. ledd) Vurderingen av planbehovet ( 10-1 første ledd) Samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat ( 10-1 andre ledd) Medvirkning ( 10-1 andreledd) Kommunestyrets vedtak om kommuneplanen skal revideres ( 10-1 tredje ledd) Planstrategi som del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen ( 10-1 fjerde ledd) 9 4. Forholdet mellom kommunal- og regional planstrategi og nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Interkommunalt plansamarbeid Det praktiske arbeidet med kommunal planstrategi Status gjeldende kommuneplan Nye overordnede føringer Utviklingstrekk og utfordringer som påvirker planbehovet Erfaringene med gjeldende kommuneplan Kommunens plansystem og øvrige planlegging Medvirkning i planstrategiarbeidet Arbeidsprosess og koordinering i tid Momenter knyttet til innhold i kommunal planstrategi Kommunal planstrategi og kommuneplanleggingen Hel eller delvis revisjon av kommuneplanen Overgangen fra planstrategi til planprogram og kommuneplanprosess Nærmere om forholdet mellom kommunal planstrategi og planprogram

97 1. Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging 1.1 Bedre og mer behovsstyrt planlegging Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov (PBL 1985). Planstrategien setter et stekt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Dette er også nedfelt i plan- og bygningsloven 3-1 tredje ledd om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. 1.2 Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene,. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer. 1.3 Bedre samarbeid om planoppgaver på tvers av kommune- og fylkesgrenser Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas senest ett år etter at kommunestyret er konstituert. Fylkestingene skal i løpet av den samme perioden vedta en regional planstrategi som skal avklare de regionale planbehovene. Denne samtidigheten åpner for bedre samhandling om planoppgaver, og i tillegg en bedre oppfølging av vedtatte planer, som går på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Fylkeskommunen bør i samarbeid med kommunene utarbeide et opplegg som sikrer samordning. Kommunal planstrategi er en viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal planlegging. Dette kan gjelde både innenfor arealplanalegging og tjenesteyting. 1.4 Kommunal planstrategi er ikke en plan Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. 6 97

98 Kommunal Planstrategi FIREÅRIG RULLERING REVISJON ETTER AVKLARING AV BEHOV I PLANSTRATEGI Kommuneplan SAMFUNNSDEL Kommuneplan AREALSDEL ÅRLIG RULLERING Handlingsdel med økonomiplan Årsbudsjett Kommuneplan tema Kommuneplan areal Årsmelding Regnskap Tertialrapporter Arbeidsprogram Tema og sektor(fag)planer Figur 1. Kommunal planstrategi i det kommunale plansystemet. 98 7

99 2. Nærmere om lovbestemmelsen Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel Tidspunkt for utarbeidelse og vedtak av kommunal planstrategi (1. ledd) Kommunen har etter 10-1 første ledd plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Det er opp til kommunen å vurdere når det er hensiktsmessig å starte opp arbeidet. Det er det nye kommunestyret som er ansvarlig for utarbeidingen. Det kan likevel være hensiktsmessig at forberedelser og oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi skjer før nytt kommunestyre konstitueres. Det kan være en fordel å starte tidlig for å få med erfaringene fra sittende kommunestyre. En tidlig oppstart av arbeidet med planstrategien vil bidra til at det nye kommunestyret gis en god mulighet for å vurdere og ta stilling til hvilke planoppgaver som skal prioriteres i planperioden. Kommunen kan revidere planstrategien i kommunestyreperioden om det er behov for det. 2.2 Vurderingen av planbehovet ( 10-1 første ledd) Kommunal planstrategi utformes etter behovet i den enkelte kommune. Det sentrale i paragrafens første ledd er at det skal ligge en vurdering til grunn for prioriteringene av planbehovet. Første ledd henviser til at denne vurderingen bør bygge på en drøfting av kommunens planbehov i lys av de utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon. Kommunen bestemmer selv innholdet i vurderingene. 2.3 Samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat ( 10-1 andre ledd) Kommunen skal innhente synspunkter fra nabokommuner, statlige og regionale organer i forbindelse med arbeidet med planstrategien. Samarbeidet med nabokommuner er viktig blant annet fordi det kan bidra til å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i plan perioden. I tillegg vil samhandlingen med regional stat og fylkeskommunen kunne bidra til å få en god dialog om planbehov som følge av nasjonale føringer og regionale utfordringer. 8 99

100 2.4 Medvirkning ( 10-1 andre ledd) Forslag til vedtak av kommunal planstrategi skal gjøres offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Kommunen bør vurdere om det er behov for bred medvirkning og allmenn debatt ut over dette, men loven setter ingen krav. I mange kommuner vil det heller være naturlig å legge opp til en bred medvirkning i planprosessene som følger etter at planstrategien er vedtatt, framfor å legge opp til en bred medvirkning om planbehovet. 2.5 Kommunestyrets vedtak om kommuneplanen skal revideres ( 10-1 tredje ledd) Kommunestyret skal gjennom vedtaket av kommunal planstrategi ta stilling til om gjeldende kommuneplan helt eller delvis skal revideres. I tillegg kan kommunestyret ta stilling til om det i valgperioden er behov for andre planer enten dette gjelder arealplaner eller tema- og sektor(fag)planer, eventuelt også vurdere behov for revidering eller oppheving av slike planer Planstrategi som del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen ( 10-1 fjerde ledd) Kommunal planstrategi kan slås sammen med og være en del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. I praksis kan da planstrategien og planprogrammet for kommuneplanen slås sammen. Den kommunale planstrategien må da følge prosessreglene som stilles til planprogrammet jfr Planstrategiarbeidet vil da være en del av selve revisjonen av kommuneplanen slik at selve revisjonsbehovet av kommuneplanen må være avklart

101 3. Kommunal planstrategi og kommuneplanleggingen Det er i kommuneplanen nye mål og strategier skal behandles og vedtas og ikke i den kommunale planstrategien. Dette skillet er viktig blant annet fordi kommuneplanprosessen har helt andre krav til medvirkning, samråd og høring/ offentlig ettersyn enn planstrategiarbeidet. Det er ikke intensjonen at planstrategiarbeidet skal erstatte eller «tømme» kommuneplanprosessen for innhold. En viktig del av grunnlaget for å vurdere om kommuneplanen skal revideres vil være erfaringene med gjeldende kommuneplan, utviklingstrekkene framover og de utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon, samt i hvilken grad det nye kommunestyret ønsker en ny eller endret politikk for kommunen. 3.1 Hel eller delvis revisjon av kommuneplanen Gjennom den kommunale planstrategien tar kommunen stilling til om kommuneplanen skal revideres eller videreføres uten endringer. Det er følgelig flere alternative løp mht. hvordan planstrategien kan følges opp gjennom videre kommuneplanlegging. Dette tilpasses kommunens plansituasjon og behov. Gjeldende kommuneplan kan videreføres i sin helhet, slik at videre planlegging for eksempel skjer gjennom kommunedelplaner eller annen tema- og sektorplanlegging, kommuneplanen kan revideres helt eller delvis, eller det kan være behov for revisjon av bare samfunnsdelen eller bare arealdelen. Denne fleksibiliteten er vist i figur 2. PLANSTRATEGI GJELDENDE KOMMUNEPLAN VIDEREFØRES PLANSTRATEGI PLANPROGRAM PLANPROsess og behandling helt eller delvis revidert kommuneplan PLANSTRATEGI PLANPROGRAM PLANPROsess og behandling Revidert arealdel planprogram med PLANSTRATEGI PLANPROsess og behandling Revidert kommuneplan Figur 2. Behovstilpasset revisjon av kommuneplanen. Blå bokser er trinn i en kommuneplanprosess

102 Slås planstrategien og planprogrammet sammen, vil arbeidet med planstrategien inngå som oppstart av en ordinær kommuneplanprosess, og planprogrammet må følge prosessreglene for planprogrammet. For kommuner der det er åpenbart at kommuneplanen må revideres vil det også være mulig å legge opp arbeidet med planstrategien og planprogrammet for kommuneplanrevisjonen parallelt. Planstrategien vedtas da før planprogrammet for kommuneplanrevisjonen. Det vises for øvrig til omtale av forholdet mellom planstrategi og planprogram i kapittel Overgangen fra planstrategi til planprogram og kommuneplanprosess Kommuner kan i vedtak av den kommunale planstrategien beslutte at hele kommuneplanen, samfunnsdelen alene, eller arealdelen alene skal revideres uten å gå nærmere inn på innholdet i revisjonsarbeidet. Rammer og forutsetninger for revisjonsarbeidet, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning mv. vil da bli avklart i planprogrammet for kommuneplanprosessen. Dette vil gi en klar arbeidsdeling mellom den kommunale planstrategien og planprogrammet for kommuneplanrevisjonen. I de politiske diskusjonene om hvorvidt og i hvilken grad kommuneplanen skal revideres vil planbehovet kunne avgrenses til særskilte tema eller satsingsområder. Eksempelvis vil et nytt kommunestyre kunne ønske endringer i kommunens boligpolitikk, næringspolitikk, miljøpolitikk eller utbyggingsmønster, sammenlignet med gjeldende kommuneplan. Det kan også være ønske om å legge større vekt på nye satsingsområder som for eksempel folkehelse. Øvrige deler av kommuneplanen kan det være ønskelig å videreføre uten vesentlige endringer. Ved vedtak av kommunal planstrategi kan kommunestyret da gi rammer og et mandat for revisjonsarbeidet, og avgrense det til særskilte tema jf. figur 3. Kommunal planstrategi Vedtak om hel eller delvis revisjon av kommuneplanen. Mandat for planarbeidet. Varsel oppstart kommuneplanarbeid PLANPROGRAM Høring og offentlig ettersyn i 6 uker før fastsetting i kommunestyret Planprosess i henhold til fastsatt planprogram PLANFORSLAG Høring og offentlig ettersyn i 6 uker Bearbeiding og behandling Vedtak KOMMUNEPLAN i kommunestyret Kunngjøring Figur 3. Forholdet mellom planstrategien og kommuneplanprosessen. Når planstrategien peker ut særskilte tema og satsingsområder er det viktig at disse tas med videre inn i planprogrammet for kommuneplanrevisjonen. Her kan det gis en mer omfattende vurdering med hensyn til rammer, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirk ning mv. Til planprogrammet stilles det mer omfattende medvirkningskrav enn for planstra

103 tegien, slik at spørsmålene kommer bredere og grundigere ut til offentlig debatt og diskusjon. Ved behandlingen av planprogrammet vil derved kommunestyret få et bredt grunnlag for å vurdere og å fastsette innholdet i revisjonsarbeidet. På denne måten sikres det en god forankring for revisjonsarbeidet, og en logisk sammenheng mellom planstrategien og den etterfølgende kommuneplanprosessen. 3.3 Nærmere om forholdet mellom kommunal planstrategi og planprogram Planprogrammet omfatter tidlig fase av kommuneplanprosessen og er et program for gjennomføring av en konkret planprosess ( 4-1). Planprogrammet skal redegjøre for formålet og forutsetningene for planarbeidet, tema eller hovedspørsmål og satsingsområder som tas opp, alternative utviklingsstrategier, utredningsbehov (arealdel), og opplegg for medvirkning. Det er også viktig at planprogrammet klarlegger hvilke deler av kommuneplanen som ikke tas opp til revisjon slik det går fram av føringene fra planstrategien. Planprogrammet har like sterke krav til høring og offentlig ettersyn som et planforslag. KOMMUNAL PLANSTRATEGI Lovhjemmel , 4-1 Formål Innholdskrav Prosess Politisk prioritering av planbehovet i kommunestyreperioden, og om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Vedtak om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, og et underlag som viser forutsetningene for vurderingen av planbehovet. Skal innhentes synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres kjent i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANPROS- ESS Program for gjennomføring av et kommuneplanarbeid både med hensyn til innhold og prosess. Skal gjøre rede for formålet med planarbeidet og hvilke hovedspørsmål/satsingsområder planarbeidet tar opp, planprosess og medvirkning, aktuelle strategiske valg/alternativ og utredningsbehov (arealdel) Sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Vedtak Kommunestyret Fastsettes av kommunestyret. Kan delegeres etter kommunelovens regler. Virkning Retningsgivende for kommunens prioritering av planoppgaver. Prosessledende Figur 4. Kjennetegn ved kommunal planstrategi og planprogram for revisjon av kommuneplanen. Planprogrammet har etter hvert utviklet seg til en viktig tidlig fase av kommuneplanprosessene. Mange kommuner bruker planprogrammet aktivt til å legge rammer og forutsetninger for revisjonsarbeidet og drøfting av alternative strategier for areal eller samfunnsutvikling. Planprogrammet er en riktig arena for denne type tidlige diskusjoner i planprosessene. Etter den nye plan- og bygningsloven er det krav om planprogram for samfunnsdelen også når den revideres alene

104 4. Forholdet mellom kommunal- og regional planstrategi og nasjonale forventninger Kommunal og regional planstrategi er to helt ulike verktøy i plansystemet. Den regionale planstrategien skal avklare hvilke regionale planer som skal utarbeides i valgperioden, og erstatter kravet om løpende fylkesplanlegging i den tidligere planog bygningsloven. Det er ikke lenger krav til at det skal være en samlet fylkesplan for hvert fylke. Kommunene har på sin side krav om at det skal utarbeides en kommuneplan med samfunnsdel og arealdel. Den regionale planstrategien blir derved det eneste obligatoriske element for rullerende regional planlegging. KOMMUNAL PLANSTRATEGI Lovhjemmel , 7-2 Formål Innholdskrav Prosess Politisk prioritering av planbehovet i kommunestyreperioden, og om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres Vedtak om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, og et underlag som viser forutsetningene for vurderingen av planbehovet Skal innhentes synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres kjent i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. REGIONAL PLANSTRATEGI Eneste obligatoriske element for planlegging på regionalt nivå. Fastsetter hvilke regionale planer som skal utarbeides i valgperioden Skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre planlegging. Sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker Vedtak Kommunestyret. Fylkestinget. Godkjennes ved kongelig resolusjon. Tidspunkt for vedtak Virkning Innen ett år etter konstituering av kommunestyret og minst en gang i valgperioden. Retningsgivende for kommunens prioritering av planarbeid Figur 5. Kjennetegn mellom kommunal- og regional planstrategi. Innen ett år etter konstituering av fylkestinget og minst en gang i valgperioden. Skal legges til grunn for statlige organers og kommunenes planarbeid i regionen. I regional planstrategi avklares de regionale planbehovene i fylkestingsperioden, herunder hvordan pågående og nye regionale planoppgaver skal følges opp. Den enkelte kommune har en rett og en plikt til å delta i dette arbeidet når det berører deres virkeområde ( 8-3). Samordning av planstrategiarbeidet i en region vil være viktig for å få til en god avklaring av planbehovet i regionen, og hvordan det kan løses gjennom regional plan, interkommunalt plansamarbeid eller kommunalt planarbeid

105 Fylkeskommunene har et særlig ansvar for å legge til rette for samhandling mellom kommunene, fylkeskommunen og regionale organer i regionens samlede planstrategiarbeid. Veileder regional planstrategi. 4.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging ( 6-1) skal utarbeides hvert fjerde år, og ble fastsatt første gang juni Den nasjonale politikken som formidles gjennom forventningene vil kunne gi føringer for arbeidet med å avklare planbehov i kommunal planstrategi, og skal følges opp i den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven. 4.2 Interkommunalt plansamarbeid Regionale planbehov kan både løses gjennom regional planlegging og interkommunalt plansamarbeid jf. kapittel 9 i plan- og bygningsloven. Den kommunale planstrategien er også en arena for å avklare behov og planoppgaver som best kan løses gjennom interkommunalt plansamarbeid. Samtidigheten i vurdering av planbehovet på tvers av kommunegrensene er et viktig grunnlag for dette. De fleste kommunene er en del av regioner eller delregioner der det vil være viktig å få vurdert prioriteringen av planoppgaver også i regional og interkommunal sammenheng

106 5. Det praktiske arbeidet med kommunal planstrategi Kommunene er ulike, har svært ulike planbehov og vil tilpasse arbeidet med kommunal planstrategi til dette. By- og tettstedskommuner med vekstutfordringer har helt andre planbehov enn kommuner der hovedutfordringen er å legge til rette for vekst og hindre befolkningsnedgang. Samtidig er mange planoppgaver lovpålagt og noe kommunen uansett må forholde seg til. I det etterfølgende er det tatt opp noen generelle tema for det praktiske planstrategiarbeidet i kommunene. 5.1 Status gjeldende kommuneplan Gjeldende kommuneplan danner et viktig utgangspunkt for den kommunale planstrategien. Her vil situasjonen i kommunene være forskjellig og arbeidet med planstrategien må tilpasses dette. Er kommuneplanen nylig vedtatt? Har kommunen bare arealdel? Er det etablert 4-årige rutiner for rullering av kommuneplanen som planstrategiarbeidet kan knyttes til? Status gjeldende kommuneplan Momenter kommunal planstrategi 1) Kommuneplan med samfunnsdel og arealdel a) Skal hele eller deler av kommuneplanen revideres? 2) Kommuner med etablerte rutiner for fireårig rullering av kommuneplanen a) Konvertere rammedokumenter eller tilsvarende til kommunal planstrategi 3) Nylig vedtatt kommuneplan a) Videreføre gjeldende plan b) Ny politikk som tilsier revisjon av hele eller deler av kommuneplanen? 4) Behov for ny samfunnsdel a) Hovedfokus samfunnsdel b) Slå sammen planstrategien og planprogrammet for samfunnsdelen? Kommuneplan med samfunnsdel og arealdel For kommuner som har kommuneplan med samfunnsdel og arealdel vil en viktig diskusjon i planstrategien være om hele eller deler av kommuneplanen skal revideres. Som det går fram av kapittel 3 kan kommuneplanen revideres på ulike måter alt etter behovet. Dette avklares i planstrategien og kommuneplanrevisjonen kan avgrenses til: Revisjon av hele kommuneplanen. Revisjon av hele eller deler av samfunnsdelen. Revisjon av hele eller deler av arealdelen. Gjeldende kommuneplan videreføres. Planbehov løses gjennom kommunedelplaner og tema/sektorplaner, og oppfølging av gjeldende kommuneplan Kommuner med etablerte rutiner for 4-årig rullering av kommuneplanen Mange kommuner har etablerte rutiner for 4-årig rullering av kommuneplanen. Disse kommunene vil i praksis allerede ha en kommunal planstrategi gjennom rammedokumenter eller tilsvarende som utarbeides i tilknytning til forberedelsene av den 4-årige rulleringen. Her vil planstrategi

107 arbeidet kunne bygge direkte på kommunens etablerte rutiner og dokumenter. Eksempel på innhold i rammedokument for 4-årig revisjon av kommuneplanen fra en større bykommune. Dokumentet inneholder momenter som skal gi bystyret grunnlag til å ta stilling til omfang, arbeidsopplegg og hva som bør være noen hovedtema for revisjonsarbeidet. En mer omfattende vurdering av rammer, prioriterte tema og opplegg for medvirkning vil bli nærmere vurdert i planprogrammet for kommuneplanrevisjonen Formelle rammer for kommuneplanarbeidet i plan- og bygningsloven Behovet for å samordne større pågående planprosesser i kommunen og regionen Premisser og erfaringer ved forrige revisjon av kommuneplanen Status og hovedutfordringer i forhold til evaluering av gjeldende plan Evaluering av medvirkningsprosessen ved forrige revisjon politikernes rolle Kommuner med etablert rutiner for rullering av kommuneplanen vil når det gjelder planstrategien ha et system der; Rammedokumenter eller tilsvarende for rullering av kommuneplanen konverteres til en kommunal planstrategi, med eventuell utvidelse der kommunens øvrige planbehov vurderes. Arbeidsopplegg gjennomføres med det nye kommunestyret etter konstituering Tilpasse arbeidsopplegget til nødvendig samarbeid med fylkeskommunen, regionale myndigheter, nabokommuner og offentlighet som kreves etter Nylig vedtatt kommuneplan Noen kommuner vil ha nylig vedtatt kommuneplan (samfunnsdel, arealdel eller begge deler) når det nye kommunestyret konstitueres. Det faglige arbeidet vil da begrense seg til å klarlegge om det er nye utviklingstrekk og utfordringer kommunen må forholde seg til, ut over det som ligger til grunn for gjeldende plan. Normalt vil det da i planstrategien inviteres til at gjeldende kommuneplan videreføres. Det nye kommunestyret kan på den andre siden ønske å revidere kommuneplanen for å stake ut en ny kurs for kommunen på viktige samfunnsområder. Det kan innebære at en nylig vedtatt kommuneplan tas opp til revisjon helt eller delvis. Det kan også foreligge nye nasjonale forventninger som kan ha betydning for vurderingene av behovet for om kommuneplanen bør revideres Behov for ny samfunnsdel For kommuner som ikke har eller har utdatert samfunnsdel bør behovet for ny samfunnsdel få hovedfokus i planstrategien. Får samfunnsdelen hovedprioritet i kommunestyreperioden, kan en løsning være å slå sammen planstrategien og planprogrammet for samfunnsdelen jf siste ledd. Planstrategien behandles da som et planprogram og det vil ikke være nødvendig å ta med for eksempel prioriterte satsingsområder fra planstrategien til planprogrammet for samfunnsdelen jf. kapittel 3.2. Alternativt kan planstrategien og planprogrammet for samfunnsdelen utarbeides parallelt. Eksempel på satsingsområder/hovedutfordringer fra en større bykommune som skal legge grunnlaget for arbeidet med samfunnsdelen til kommuneplanen og som kan inngå i sammenslått planstrategi/planprogram om kommunen ønsker dette. Klima og miljøutfordringene Arbeidskraftutfordringene Kompetanseutfordringene Trygg, inkluderende og mangfoldig by Kommunen som tjenesteyter, forvalter og samfunnsutvikler Fattigdomsbekjempelse og barns oppvekstvilkår Slås den kommunale planstrategien og planprogrammet for samfunnsdelen sammen vil dette innebære at vurderingene av kommunens øvrige planlegging (tema og sektor/fagplaner) som ikke

108 er knyttet til revisjonen av samfunnsdelen ikke vil ha en naturlig plass i det sammenslåtte dokumentet eller prosessen. Dersom kommunens øvrige planer er et viktig tema i planstrategien, bør det vurderes om planstrategien og planprogrammet for samfunnsdelen bør utarbeides som to adskilte dokumenter og prosesser. 5.2 Nye overordnede føringer I vurderingene av kommunens planbehov vil både nasjonale og regionale føringer og synspunkter fra nabokommuner være en del av grunnlaget. Her vil samhandlingen mellom kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen og øvrige regionale statsetater om planstrategiarbeidet i regionen være en viktig arena for avklaringer jf. kapittel 4. For eksempel vil statlige samferdselssatsinger, regionale planer, nye reformer som samhandlingsreformen og oppgaver som følger av ny lovgivning (for eksempel ny folkehelselov og ny naturmangfoldslov) kunne ha direkte innvirkning på kommunens planbehov innenfor både samfunnsplanlegging og arealforvaltning. Nye arealrettede regionale planer (som for eksempel berører areal- og transportplanlegging, villreinfjellene, kystsonen m.v.) kan også gi et direkte behov for å revidere deler av kommuneplanens arealdel som følge av nye regionale planføringer. 5.3 Utviklingstrekk og utfordringer som påvirker planbehovet For de fleste kommunene vil det være nyttig å sammenstille eller gi en oversikt over utviklingstrekk og utfordringer for kommunen som samfunn og organisasjon som kan ha betydning for vurdering av planbehovet. Omfanget vil variere i forhold til kommunenes behov, men det er viktig å legge til grunn at underlaget skal brukes til å vurdere planbehovet i valgperioden og må tilpasses dette formålet. I noen kommuner kan det være aktuelt å utarbeide et eget utfordringsdokument som grunnlag for en politisk diskusjon om planbehovet. I andre kommuner kan det være tilstrekkelig med en kort beskrivelse som del av planstrategidokumentet. Aktuelle tema for å beskrive utviklingstrekk og utfordringer som grunnlag for å vurdere planbehovet kan være: Befolkningsutvikling og sammensetning Levekår og folkehelse Næringsliv og sysselsetting Boligbygging Miljø og klima Transport og infrastrukturutbygging Langsiktig arealbruk Kommunal tjenesteyting og forvaltning og utfordringene framover innenfor kommunens tjenesteområder. For noen kommuner kan det også være relevant å beskrive utviklingstrekk innenfor satsingsområdene i gjeldende kommuneplan. I mange fylker er det et samarbeid mellom fylkeskommunen, fylkesmannen og kommunene om kunnskapsgrunnlaget i planleggingen generelt, og som også vil være relevant for arbeidet med den kommunale planstrategien. 5.4 Erfaringene med gjeldende kommuneplan Erfaringene med (eller evaluering av) hvordan gjeldende kommuneplan har virket bør inngå som en del av grunnlaget for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Vurderingene vil omfatte to adskilte tema: Hvordan kommuneplanen har virket som politisk og administrativt styringsverktøy I hvilken grad utviklingen har gått i den retningen som var trukket opp i mål og føringer i gjeldende kommuneplan Kommuneplanen som politisk og administrativt styringsverktøy Vurdering av hvordan gjeldende kommuneplan har fungert som styringsverktøy, kan omfatte; Hvordan kommuneplanen har blitt brukt som politisk styringsredskap. En eventuell evaluering må gjøres med det sittende kommunestyre. Hvordan kommuneplanen har blitt brukt som administrativt styringsredskap Kan det gjøres endringer i kommuneplanen

109 eller kommunens plansystem som gjør kommuneplanen mer egnet som styringsverktøy? Eksempel på hovedresultat fra kommuneplanevaluering som grunnlag for vurdering av revisjonsbehov i en større kommune. Resultat: ( 4 gruppeintervjuer og 25 individuelle ) De fleste er fornøyd med grunnstrukturen lettlest og pedagogisk dokument Stor enighet om målene og at utviklingen går i ønsket retning Likevel behov for mer rendyrking horisontalt (sektorer) og vertikalt (mål tiltak) Svært få politikere bruker den Ikke tilpasset ny styringsstruktur Fokuserer ikke hovedutfordringene for kommunen Vurderingene av hvordan kommuneplanen har fungert som styringsverktøy kan gjøres på en enkel måte av administrasjonen, eller mer omfattende som en undersøkelse Utviklingstrekk sett i forhold til mål og føringer i gjeldende kommuneplan Vurdering av dokumenterte utviklingstrekk sett i forhold til vedtatte mål og føringer i gjeldende kommuneplan kan være et nyttig underlag for de politiske vurderingene av behovet for endringer i kommuneplanen. Er det stor avstand mellom mål og reell utvikling innenfor for eksempel miljø, boligtilbud, sysselsetting eller arealutvikling, kan det tilsi at kommuneplanens strategier bør settes under ny diskusjon. De fleste kommuneplanene er og bør være av overordnet strategisk karakter. Det er følgelig retningen på utviklingen i forhold til føringer trukket opp i kommuneplanen som bør ha hovedfokus, ikke en detaljert målanalyse. Temaet vil være relevant for det nye kommunestyret som skal vedta planstrategien både ved at kommunestyret får en gjennomgang av gjeldende kommuneplan, hvordan den har virket og forholdet til utfordringer og planbehov framover. 5.5 Kommunens plansystem og øvrige planlegging Kommunene gjennomfører planoppgaver innenfor en rekke områder, både lovpålagte og ikke lovpålagte. Dette gjelder både planoppgaver som ikke følger plan- og bygningsloven (lovpålagte etter sektorlovverk og ikke lovpålagte), og planlegging som følger plan- og bygningsloven. I planstrategien er det naturlig at kommunen ikke bare vurderer behovet for revisjon av kommuneplanen, men kommunens samlede planbehov i kommunestyreperioden. Dette gjelder både lovpålagte planoppgaver, ikke lovpålagte og utredningsarbeid/utviklingsarbeid. I vurderingene av det samlede planbehovet vil det trolig være hensiktsmessig med en arbeidsdeling der planstrategien identifiserer planstatus og behov, mens det er gjennom den årlige rulleringen av handlingsdelen/økonomiplan at planarbeidet blir prioritert og tildelt resurser. Mange kommuner utarbeider egne program for plan- og utredningsarbeid kommunen skal gjennomføre eller delta i som del av revisjon av handlingsdel 1 /økonomiplan. Plan- og utredningsomfanget i kommunene kan være omfattende, spesielt i de store kommunene, med et betydelig koordineringsbehov og avhengigheter i forhold til framdrift hos andre offentlige myndigheter og private. Innenfor «sekkeposten» øvrige planer vil det være planlegging og planoppgaver knyttet til blant annet: Nasjonal og regional utvikling (for eksempel kommunal planinnsats knyttet til Nasjonal transportplan (NTP), konseptvalgutredninger vei og jernbane, regionale planer for areal og transportplanlegging (ATP), havneutvikling, flyplass mv). Næring og verdiskaping (for eksempel næringsplaner, by- og stedsutviklingsprosjekter, strategiske tiltak for næringsutvikling mv.). Oppfølging av store offentlige og private reguleringsplaner (for eksempel områderegulering i offentlig/privat samarbeid, eller regulering av store offentlige tiltak). 1 Handlingsprogram etter tidligere lov (PBL 1985)

110 Levekår og livskvalitet (for eksempel lovpålagte og ikke lovpålagte planer knyttet til omsorg, samlet helse- og sosialplan, oppvekst, kultur, anlegg for idrett og friluftsliv, smitte og pandemi mv) Miljø og klima(for eksempel klima og energiplaner) Kommunal infrastruktur (for eksempel hovedplaner for vann og avløp, renovasjon og brannberedskap) Samfunnssikkerhet og beredskap (for eksempel beredskapsplaner og risiko- og sårbarhetsanalyser) I den kommunale planstrategien er det flere momenter knyttet til kommunens plansystem og øvrige planer som det kan være aktuelt å vurdere: Tema og sektor(fag)planer > > Lovpålagte og ikke lovpålagte > > Hvilke skal videreføres, utgå eller må utarbeids som nye i kommunestyreperioden? Kommunedelplaner > > Tematiske (for eksempel idrett og friluftsliv) > > Areal > > Hvilke skal videreføres, inngå i arealdelen eller utgå i kommunestyreperioden? Når skal det skal utarbeides tematiske kommunedelplaner? > > Særlig viktige politikkområder? > > Behov for sterk grad av medvirkning fra befolkning og berørte myndigheter Større reguleringsplaner (områderegulering) som kommunen skal utarbeide selv eller i samarbeid med andre myndigheter eller private. Interkommunale og regionale planer der kommunen skal bidra med planinnsats i kommunestyreperioden. I planstrategien vil det være naturlig å ta opp kommunens samlede plansystem og om det kan gjøres forenklinger og forbedringer i plansystemet. 5.6 Medvirkning i planstrategiarbeidet Med medvirkning menes her den medvirkning og allmenne debatter kommunen legger opp til for å trekke med befolkningen, interesseorganisasjoner og næringsliv i arbeidet med kommunal planstrategi. Det lovpålagte kravet om innhenting av synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner defineres her som samarbeid. Bestemmelsene om medvirkning går fram av ledd. Medvirkning er et krevende tema når det gjelder utarbeidelse av kommunal planstrategi. Hva skal det medvirkes om? Hvor interessant er medvirkning på dette nivået? I hvilken grad har befolkningen reell mulighet til å påvirke planbehovet? I gjennomgangen av kommuneplanleggingen i Danmark 2, der den norske planstrategien er hentet fra, blir medvirkning eller borgerdeltagelsen i kommuneplanleggingen diskutert. Der konkluderes det med at borgerdeltagelsen kan styrkes ved kun at inddrage offentligheten, når der er et reelt planleggingsbehov. Det pekes på at befolkningen ikke klarer å skjelne om de er i tidlige planfaser eller ikke, og at de føler de ikke har reell innflytelse på kommuneplanbeslutningene fordi visjoner og mål ikke henger sammen med hva som skjer i praktisk handling. Mange føler seg sviktet eller at deres engasjement ikke har ført til noe. Det er grunn til å anta at befolkningen vil ha problemer med å skille planbehov fra planinnhold og at medvirkning om planstrategi skaper et dilemma i forhold til planstrategiens innhold. I hvilken grad kan vi forvente at befolkningen er interessert i å medvirke om planbehov? Erfaringene fra medvirkning på dette nivået tilsier at medvirkningsambisjonene knyttet til kommunal planstrategi bør målrettes eksempelvis mot grupper som kan ha særlige interesser og behov som kan møtes ved at kommunen igangsetter planarbeid. Dette kan eksempelvis være utbyggere/grunneiere, miljøorganisasjoner som kanskje ønsker områder vernet, eller brukergrup- 2 Strategi og kommuneplanlegging. Miljø og Energiministeriet

111 per som mener at kommunen bør utarbeide temaplaner for å ivareta utsatte gruppers behov. Dersom planstrategien knyttes sammen med planprogrammet for rullering av kommuneplanen vil medvirkningskravene til planprogrammet tre inn, jf Arbeidsprosess og koordinering i tid Arbeidet med den kommunale planstrategien har 5 viktige ytre tidsmessige avhengigheter; 1. Planstrategien skal utarbeides og vedtas av nytt kommunestyre. 2. Den skal være vedtatt innen ett år etter at nytt kommunestyre konstitueres. 3. Den skal være gjort offentlig kjent minst 30 dager før kommunestyret gjør vedtak. 4. Nasjonale forventninger til lokal og regional planlegging ble fastsatt 24. juni Nødvendig samhandling i forhold til nabokommuner og regionale myndigheter bør være gjennomført senest i løpet av første halvår Hvor lang bør planstrategiprosessen være? Kommunene bestemmer selv når forberedelsene til planstrategiarbeidet starter administrativt. Bestemmelsene i 10-1 forutsetter at det er det nye kommunestyret som skal utarbeide og vedta planstrategien. Planstrategiprosessen med det nye kommunestyret er ment å være et effektivt verktøy som kommunene kan tilpasse etter behov. Normalt bør den politiske prosessen med planstrategien (fra prosessen introduseres for nytt kommunestyre, til forslag til planstrategi gjøres offentlig kjent) gjennomføres i løpet av 3-4 måneder. Kommuner som åpenbart står foran en hovedrevisjon av kommuneplanen bør legge vekt på en rask behandling av planstrategien, og eventuelt koble den sammen med planprogrammet. En effektiv framdrift forutsetter at administrasjonen har fått forberedt arbeidet med planstrategien, og at en eventuell evaluering av gjeldende kommuneplan som styringsverktøy er gjennomført med det sittende kommunestyret, jf. kapittel Planstrategi og folkevalgtopplæring For mange kommuner vil det være naturlig å koble planstrategiarbeidet til det å sette nye politikere inn i kommunens plansystem og bli kjent med den gjeldende kommuneplanen. For det nye kommunestyret vil dette også være en anledning til å drøfte behovet for endringer i kommuneplanen som følge av ønske om en annen politikk i kommunen. Arbeidsprosessen med planstrategien bør legge til rette for dette «Planstrategiåret» denne valgperioden En viktig, men krevende, koordinering i tid vil være samhandlingen med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat. Kommunene vil velge ulike løp og tid for innfasing av planstrategien alt etter egne rutiner, plansituasjon og i noen kommuner også administrativ kapasitet. Som det er redegjort for i kapittel 5.2, har fylkeskommunen et særlig ansvar for å legge til rette for den regionale samordningen i tilknytning til arbeidet med regional planstrategi. I planstrategiarbeidet for denne valgperioden vil i praksis perioden fra juni 2011 til august 2012 være «planstrategiåret». I dette året må samhandling om kommunal og regional planstrategi forberedes og gjennomføres. Samhandlingen må også ta hensyn til når kommunene velger å utarbeide egen planstrategi. «Planstrategiåret» kan i hovedtrekk deles inn i 4 faser

112 JUNI 2011 Nasjonale forventninger foreligger innen JUNI OKTOBER 2011 Administrativt forarbeid og tidlig regional samhandling med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat. OKTOBER 2011 JUNI 2012 Planstrategiarbeid med nytt kommunestyre innfaset og lagt fram til vedtak etter behov i kommunen. Forslag gjøres kjent i 30 dager og det innhentes synspunkter fra berørte myndigheter. AUGUST OKTOBER 2012 Vedtak av kommunal planstrategi i kommuner som ønsker sen innfasing av planstrategien. Figur 6. Hovedfaser i «Planstrategiåret» for kommende valgperiode 5.1 Momenter knyttet til innhold i kommunal planstrategi Kommunene bestemmer selv innholdet i den kommunale planstrategien. I det etterfølgende er det satt opp noen mulige hovedmomenter knyttet til innhold. Formålet med kommunal planstrategi prioritering av kommunens planbehov i valgperioden Kommunens plansystem > > Samfunnsdel > > Arealdel > > Plansystemet i kommunen Erfaringer med (evaluering av) gjeldende kommuneplan Overordnede føringer som har betydning for kommunens planbehov > > Nasjonale forventninger > > Regionale føringer og planer (regional planstrategi) > > Interkommunalt plansamarbeid Utviklingstrekk og utfordringer > > Samfunns- og arealutvikling > > Kommunal tjenesteyting Vurdering av planbehovet > > Revisjon av kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) -- Videreføre gjeldende plan -- Full revisjon -- Kun revisjon av samfunnsdelen eller av arealdelen > > Kommunedelplaner (areal eller tema) > > Større reguleringsplaner som kommunen vil utarbeide (områderegulering) > > Tema og sektor(fag)planer som ikke følger plan- og bygningsloven Forslag til prioritering av planoppgaver > > Kommuneplanen > > Kommunedelplaner > > Matrise med oversikt over andre planer som skal utarbeides eller rulleres i løpet av valgperioden

113 113

114 114

115 Utgitt av: Miljøverndepartementet Flere eksemplarer av denne publikasjonen kan bestilles fra: Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) Telefon Telefax E-post: Publikasjonskode: T-1494 ISBN Illustrasjon og design: Melkeveien designkontor AS Trykk: Grøset Trykk 12/ opplag

116 Fyresdal kommune Sektor for plan og teknikk Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/866-2 Einar Mikkelsen, Disposisjon Planstrategi Innleiing, føremålet med kommunal planstrategi/om planprosessen 2. Overordna føringar som har verknad for planbehovet Nasjonale forventningar Regionale planar og føringar Interkommunalt plansamarbeid 3. Utviklingstrekk og utfordringar (statistikk/undersøkingar) Samfunnsutvikling, folketalsutvikling Arbeidsplassar Attraktivitet Næringsliv og næringsarbeid Landbruk Samfunnstryggleik og beredskap Landskap Naturmangfald og villrein Langsiktig arealbruk Klimatilpassing Infrastruktur Folkehelse 4. Gjeldande planar og planbehovet i planperioden. Vidareføring eller revisjon av kommuneplanen. Oversikt over gjeldande planar Vurdering av kommuneplanen, revisjon eller vidareføring Kommunedelplanar Reguleringsplanar Andre planar 5. Framlegg til prioritering av planoppgåver Vurdere kva for planar som skal prioriterast i planperioden Eventuelle nye planar/planområde 116

117 Kommunal planstrategi for Fyresdal 1. INNLEDNING/OM PLANPROSESSEN Styrt utvikling gjennom planlegging Formålet med planstrategi er å tilretteleggja for politisk styrt utvikling. Planstrategien skal sikra ei planlegging som er tilpassa behovet, og vera eit verktøy til å vurdera kommunen sitt plansystem og tilgjengelege/ønskjelege planressursar. Plan- og bygningslova pålegg kommunane å utarbeida ein planstrategi seinast eitt år etter konstituering av det nye kommunestyret. Planstrategien skal vidare bygge opp under hovudmåla i kommuneplanen og strategiske val knytt til samfunnsutviklinga. Behovet for rullering av kommuneplanen skal vurderast spesielt. Det skal leggjast tilrettes for medverknad i prosessen, og forslaget til planstrategi skal gjerast offentleg minst 30 dagar før kommunestyret si godkjenning. Ikkje ein plan Planstrategien er ikkje ei plan og har ingen direkte rettsverknad for kommunen sine innbyggjarar. Kommunestyret kan kva tid som helst i valperioden ta planstrategien opp til ny vurdering. Planstrategien erstattar kravet til rullering av kommuneplanen som låg i den tidlegare plan- og bygningslova. Nasjonale forventningar Plan- og bygningslova set også krav til at staten kvart fjerde år utarbeida eit dokument med nasjonale forventningar som skal vera retningsgjevande for arbeidet med den kommunale planstrategien. Nasjonale forventningar vart for første gong vedtekne ved kongeleg resolusjon 24.juni Planhierarkiet 2. Overordna føringar som har verknad for planbehovet 117

118 2.1 Nasjonale forventingar Desse er formidla i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (kgl. res. 24. juni 2011) 2.2 Regionale planar og føringar Dei mest sentrale av desse for arbeidet med kommunal planstrategi i Fyresdal ligg i: Regional plan for nyskaping og næringsutvikling (Telemark fylkeskommune ) Trafikksikkerhetsplan (Telemark fylkeskommune) Fylkesveiplan for Telemark (Telemark fylkeskommune) Regional plan for reiseliv og opplevelser (Telemark fylkeskommune ) Folkehelseprogrammet, Strateginotat (Telemark fylkeskommune ) Strategiplan for idrett og friluftsliv (Telemark fylkeskommune) 2.3 Interkommunalt plansamarbeid Dette vil for Fyresdal kommune være tale om arbeid i regionrådet for Vest-Telemark. Viktige planar som er vedteke her er: Strategisk næringsplan for Vest-Telemark, Tiltaksretta handlingsplan for landbruket i Vest-Telemark og Felles IKT-strategi for Vest-Telemark. 3. Utviklingstrekk og utfordringar Når ein vurderar planbehovet for dei neste fire åra er det viktig å sjå på dei utfordringane kommunen står framfor, som arbeidsgjevar, tenesteytar og som samfunnsutviklar. 3.1 Bustadbygging og folketalsutvikling Vekst i innbyggjartalet er ynskjeleg for ei positiv utvikling i kommunen. I kommuneplanen sin samfunnsdel er det sagt at ein vil: Auke folketalet for å trygge offentlege og private tilbod. Dette heng saman med tilgjenge på attraktive arbeidsplassar. Folketalsutvikling og næringsutvikling lokalt heng difor svært nøye saman. Som arbeidsgjevar er Fyresdal kommune avhengig av god tilgang på relevant kompetanse. Då tenestene vert meir utvikla, blir det stilt høgare krav til utdanning enn tidlegare. Om folk med rett kompetanse skal flytte til kommunen må det og vere mogeleg for eventuell ektefelle/sambuar å få jobb. Det er då og viktig med attraktive bustader/bustadtomter samt gode barnehage-, skule-, kultur- og helsetenester i kommunen. Det kan og være at tilflyttarar er interessert i småbruk eller gardsbruk. 3.2 Næringsliv og næringsarbeid I kommuneplanen sin samfunnsdel står det: -Handlekraft og kreativitet skal prege næringsarbeidet i Fyresdal slik at nåverande og framtidige bedriftar får lyst og mot til å satse. -Arealforvaltninga skal ta omsyn til busetjing, næringsliv og naturkvalitetar. 118

119 Som resultat av rasjonalisering og redusert lønsemd, har tradisjonelt landbruk (jord- og skogbruk) fått mindre å seie for økonomi og sysselsetting. Tidlegare kraftutbygging gjev gode inntekter til kommunen. Inntektene må og sikrast for framtida ved komande forhandlingar om konsesjonsvilkår og spørsmål om eigedomsskatt. 3.3 Infrastruktur Samfunnsdelen seier at vi skal: -Arbeide for å sikre gode kommunikasjons- og samferdselsårer i Vest Telemark 3.4 Levekår og folketalsutvikling Antall innbyggarar er 1335 i 2012 i fylgje Statistisk sentralbyrå. Det har vore ein reduksjon i befolkninga i seinare tid. Folkehelseprofilen for 2012 syner at prosentdelen av eldre over 80 år er høgare enn landsgjennomsnittet og prosentdelen av uføretrygda under 45 år er høgare enn elles i landet. Prosentdelen personar i hushald med låg inntekt er høgare enn elles i landet. Ungdom trivs dårlegare på skulen enn det som er vanleg elles i landet. Samhandlingsreforma blei innført I tråd med denne vil kommunen få eit større ansvar for helsetenestene. Det vil bli utfordrande å halde på og vidareutvikle nødvendig kompetanse for å yte tenester av god fagleg kvalitet. 4. Gjeldande planar og planbehovet dei neste fire åra Tabellen under gir ei oversikt over gjeldande planar og planar under arbeid. Det er gjort ei avgrensing til kommuneplan, kommunedelplanar og temaplanar/sektorplanar. Private reguleringsplanar er ikkje tekne med i oversikta, men går fram av arealdelen av kommuneplanen. Likeeins er planar av typen verksemdsplanar og årsplanar haldne utanfor då desse i fyrste rekke er interne styringsdokument for einingane. 4.1 Vedtekne planar VEDTEKNE PLANAR VEDTEKEN Kommuneplanen for Fyresdal Kommunestyret, sak 059/04, Kommunedelplan for Fyresdal sentrum Kommunestyret, sak 22/06, Kommunedelplan for Kilegrend, Veum og Kommunestyret, sak 066/92, Hauggrend Landbruksplan for Fyresdal Kommunestyret, sak 41/04, Plan for kulturbygg, idrett og friluftsliv Kommunestyret, sak 059/10, Handlingsplan for kulturbygg, idrett og Kommunestyret, sak 93/12,

120 friluftsliv Klima- og energiplan Kommunestyret, sak 012/11, Plan for beredskap og kriseleiing Kommunestyret, sak 036/08, Trafikksikringsplan Kommunestyret, sak 062/09, Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kommunestyret, sak 70/10, Handlingsplan for psykisk helse og eit Kommunestyret, sak 099/11, betre liv Bustadpolitisk handlingsplan Kommunestyret, sak 048/10, Økonomiplanen Kommunestyret, sak, 102/11, PLANAR UNDER ARBEID/REVISJON FRAMDRIFT Kommuneplan, arealdel og samfunnsdel Ferdig innan Planbehov - Ferdigstilling av kommuneplan, arealdel og samfunnsdel ferdig innan Prioritert rekkefylgje på øvrige planar: o Kommunedelplan for helse, omsorg og folkehelse o Kommunedelplan for næring, landbruk og busetjing o Kommunedelplan for oppvekst og kultur o Revisjon av kommunedelplan for Hauggrend o Plan for beredskap og kriseleiing. 120

121 Fyresdal kommune Arkiv: V30 Saksmappe: 2016/855-2 Saksbeh.: Elin Skålid Dato: Saksframlegg Omdisponering av innmark til dyrking av joletre Borgen 6/1 Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for plan og miljø 31/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Hovudutval for plan og miljø Dokument i saka: Søknad om omdisponering av innmark til joletredyrking datera 24/5-16 og kartvedlegg Vedlegg: 1 Juletre på Borgen 6 2 Kart 1:2500 Borgen gbnr. 6/1 Bakgrunn for saka: Atle Erikstad søker om å få omdisponere totalt 8 da frå innmarksbeite til areal for planting av joletre på gardsbruket sitt Borgen, gbnr. 6/1 i Borggrend. Han har ifylgje søknad hatt synfaring med representant frå Norsk Juletre som har konkludert med at areala er godt eigna til joletredyrking, men at fjelledelgrana må plantast i bakken opp mot vegen for å unngå frostskadar. Arealoversikt Borgen 6/1 Innmarksbeite Produktiv skog Uproduktiv skog Anna areal Sum 23,8 1498,6 4195,2 3241,3 8958,9 9 i jordlova regulerer bruken av dyrka og dyrkbar jord og denne vert til dykkar orientering kopiert inn i saka. 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. 121

122 Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for : Arealforvaltninga skal ta omsyn til busetjing, næringsliv og naturkvalitetar.det er forbode å nytte dyrka og dyrkbar jord til anna enn jordbruksproduksjon. Dette er for å verne om produktive areal og såleis sikre framtidig matproduksjon. Dyrking av joletre på dyrka mark vil såleis krevje løyve til omdisponering etter 9 i jordlova og det skal særskilde grunnar til for å omdisponere. Atle Erikstad overtok garden i 2008 og fekk buplikt på garden med høve til utsetjing på buplikta til Han prøvar å finne produksjonar på bruket som høver til dei ressursane som finnast. Det er særleg skog og jakt som høver godt. Borgen 6/1 er ikkje veldig ressurssterkt når det gjeld dyrka mark. Går vi inn på eldre økonomisk kartverk går det fram at det tidlegare var 12 da fulldyrka areal på bruket. No er alt innmarksareal omklassifisert til innmarksbeite. Ikkje noko av det omsøkte arealet har vore fulldyrka på tidlegare tidspunkt. Tidlegare har det vore klassifisert som innmarksbeite og skog, medan noverande status er at alt er definert som innmarksbeite. Det vert lagt med kart som syner noverande og eldre markslag. Raud skravering er lagt på areal som er vurdert som dyrkbart. Sakshandsamar har teikna inn omsøkt arealet etter beste evne. Kulturlandskapet endrar klart karakter dersom ein plantar til innmarka med joletre. Arealet ligg nære både tunet på det omsøkte bruket og tunet på grannegarden. Sjølv om grannegarden ikkje har fast busetnad bør utsikten herifrå takast omsyn til. Høgdeforskjell mellom tunet på naboeigedomen Borgen Øvre, gbnr.6/2, og øvre del av arealet som er søkt omdisponert er på omlag 15 m, så bruket på oppsida vil ikkje miste utsikten sin ned mot vatnet som fylgje av denne plantinga. Det vil uansett ikkje vere ynskjeleg med skogplanting på arealet då heile området vil endre karakter. Det vil òg vere meir kostnadar med å tilbakeføre arealet til jordbruksareal dersom det vert gjeve løyve til vanleg skogplanting. Difor bør det setjast som vilkår for joletreproduksjonen at joletrefelta skal hoggast innan trea har nådd ei høgde på 3 meter. Arealet skal etter det plantast til på nytt med joletre eller setjast i stand att som innmarksareal. Sidan arealet både etter AR5 (arealressurskart i målestokk 1:5000) og etter Økonomisk kartverk er definert som innmarksbeite er det enklare å tilbakeføre til dette føremål enn om det hadde vore eit fulldyrka areal. Dette gjer at arealet ikkje er tapt som framtidig jordbruksareal, og det er ikkje eit tyngande vilkår å setje. Det er ikkje alltid like enkelt å leige bort areal til beite når arealet ligg eit stykke vekk frå gardar med husdyrhald. Ofte gror slike utkantareal att med kratt. Atle er nøye og gjer fint arbeid og han har no starta opp med å setje innmarksarealet på nedsida av garden i god stand att. Dette var areal som for ein stor del var attgrodd då han tok over bruket. Konklusjon: Det vert rådd til å gje løyve til omdisponering frå innmark til joletrefelt som omsøkt. Sakshandsamar legg til grunn at det ligg føre særlege grunnar for at løyve til omdisponering kan gjevast. Atle Erikstad har fått buplikt på Borgen gbnr.6/1 og prøvar å finne produksjonar som kan høve til ressursgrunnlaget på bruket. Det er ikkje noko typisk bruk som er godt eigna til jordbruksproduksjon. Det omsøkte arealet er skrint og bratt med ein hellingsgrad på 1:3 og er såleis ikkje av den mest verdifulle matjorda. Alternativt vil ofte slike bratte, marginale areal gro att med kratt. Det bør setjast vilkår om makshøgde på 3 meter for joletrea og at arealet vert tilbakeført som jordbruksareal etter hogst om det ikkje vert attplanta med nye joletre. 122

123 Innstilling frå rådmannen: Hovudutval for plan og miljø gjev Atle Erikstad løyve til å omdisponere inntil 8 da innmarksbeite på Borgen, gbnr. 6/1, for joletreplanting Det vert sett vilkår om at joletrea ikkje skal ha ein høgde over 3 meter før dei vert hogge. Etter hogst skal arealet plantast til att med joletre på nytt eller setjast i stand som innmarksareal. Vedtaket er gjort med heimel i jordlova 1 og 9 og delegasjon frå Landbruks- og matdepartementet til kommunane og delegasjonsreglementet til Fyresdal kommune. Ketil O. Kiland rådmann Elin Skålid rådgjevar landbruk 123

124 Juletre på Borgen 6:1 Eg ynskjer å omdisponere noko innmark til dyrking av juletre. Har hatt besøk av Gordon Haaland frå Norsk Juletre for å vurdere areala på garden, hans absolutte anbefaling var at Fjelledelgran var det som det burde satsast på og denne måtte plantast i bakken opp mot vegen, dette for å unngå frostskader. Elles var han veldig positiv og meinte det var gode areal til dette formål. Ynskjer å etablere fjelledelgran i det anbefalte området vest og opp mot vegen, resterande areal på oppsida av husa nyttast til små plantasjar med vanlig gran. Legger også ved eit bilde av areal som ikkje blir omfatta, men som er satt i stand att etter tidligare planting og gjengroing, dette arealet er større enn det som blir søkt om planta i dag. Mogligheitane for å få inntekt på garden i Borggrend er ikkje så mange, håpar derfor det blir sett positivt på søknaden. Areal for Fjelledelgran: ca 4 dekar. Innmark med veldig magert grass. Totalt 3000 planter / 300 pr.år. Vedlegg 1. Areal for vanlig gran: ca 4 dekar. 30% Innmark, resten utmark. Totalt 2000 planter / 200 pr år. Vedlegg 2. Innmark som blir dyrka opp att til brukbart areal ca 15 mål. Vedlegg 3. Mvh: Atle Erikstad, Tlf

125 Vedlegg

126 Vedlegg

127 Vedlegg

128 128

129 Fyresdal kommune Arkiv: 29/2 Saksmappe: 2016/850-2 Saksbeh.: Elin Skålid Dato: Saksframlegg Søknad om konsesjon - Nape Vestre 29/2 og Lisland skog 29/6 Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for plan og miljø 32/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Hovudutval for plan og miljø Dokument i saka: Søknad om konsesjon for erverv av 29/2 og 29/6, journalført Vedlagt kopi av kjøpekontrakt, verditakst og skøyte Skogbruksplan Oversiktskart Vedlegg: 1 fyr-reini-takst 2 Kart 1:50000 Lisland skog 29/2 og 29/6 Bakgrunn for saka: Halvor Reini og May Liz Flaaterud Reini, busett i Drammen, søker konsesjon for erverv av Nape Vestre 29/2 og Lisland skog 29/6. Noverande eigar, syskenborn av Halvor Reini, Turid Helene Feten, har ått eigedomen sidan Ho er busett i Høyanger. Det er odel på eigedomen og dotter til noverande eigar har skrive frå seg denne. Det er utarbeidd to separate takstar på eigedomen, ein for kvar teig. 29/2 ligg veglaust til på vestre sida av Napevatn, med Russvatn i syd. Teigen er totalt på 2017 dekar. Årleg tilvekst er på 170 m³. Det står omlag m³ tømmer i hogstklasse 5 på teigen, men ein er avhengig av fløting for å få ut tømmeret. I taksten er teigen verdsett til kr ,-. Lisland skog, 29/6, ligg i vestdelen av Napevatn, kalla Lislevatn. Teigen er på totalt 2172 dekar. Årleg tilvekst er på 210 m³. Det står omlag m³ gamal gran i hogstklasse 5 som bør ut. Middels driftsforhold, men ein treng eindel nye traktorvegar for å få ut tømmeret. På eigedomen er det ei einetasjes enkel hytte på 50 m² bygd i 1968, samt eit lite uthus på 15 m² med utedo, bygd i I taksten er verdi for denne teigen med bygningar sett til kr. 2,4 mill. I skog og landskap sitt kart er båe teigane sett opp som 29/2 og total arealoversikt er vist under. Skog, Høg bonitet Skog, Middels bonitet Skog, Låg bonitet Anna areal SUM 138,2 943, ,6 4188,9 Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 1.(lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 129

130 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Vurdering: Dette er ein relativt stor eigedom med litt over 4000 da. Det er ein eigedom utan buplikt då det ikkje høyrer med noko bustadhus til eininga. Difor er 9 punkt 2 "om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen" ikkje relevant. I utgangspunktet kan ein ynskje at når reine skogeigedomar kjem på sal er det ynskjeleg at dei vert lagt til andre eigedomar som grensar til, for å få større og meir robuste einingar og for å få betre arrondering. På den andre sida så bind kjøp av skog/jord opp mykje kapital så det er ikkje sikkert at det er den beste måten å sikre framtidig levebrød for dei som har yrket sitt i landbruket på. Uansett ligg det no føre ein konsesjonssøknad frå eit ektepar som ikkje bur i kommunen og ikkje har yrket sitt i landbruket. Formål med ervervet er skogsdrift etter driftsplan, jakt og fiske. Søkar har ikkje nokon formell utdanning innan skogbruk. Søkjar skriv i sin søknad at hans far vart tildela eindel av Napeskogen som del av arveoppgjør. Seinare selte han sin part til sin bror, søkjars onkel. Det er onkelen si dotter, søkjar sitt syskenborn, som no vel å selje eigedomen. Søkjar har vore nær knytt til Fyresdal som ferieplass heile livet, då onkelen dreiv mjølkeproduksjon på Sitje og faren hadde hytte ved Napevatn. I 1968 bygde han si eiga hytte på eigedomen og har vore med på lokalt elgjaktlag sidan ungdommen. Driftsmessige gode løysingar ( 9 pkt 3) forutset rasjonelle driftseiningar. Kva som er rasjonelt vil endre seg i takt med utviklinga i landbruket. Avstand er ikkje eit like sentralt moment ved drift av skogseigedomar fordi slik eigedom ikkje treng same tilsyn som jordbruksareal og drifta ofte skjer gjennom skogeigarlag. Det er såleis ikkje noko hald for å seie at dette ervervet er ei dårleg driftsmessig løysing. Det er ikkje krav om formell utdanning for å overta landbrukseigedomar. Dette er ein rein skogeigedom og det er naturleg å nytte seg av kompetansen til AT-skog ved drift av eigedomen. Søkjar skriv at han vil fylgje den gjeldande skogbruksplanen, og vert sett som skikka ( 9 pkt 4) til å drifte eigedomen. Når det gjeld heilskapeleg ressursforvaltning, 9 pkt5, ville denne eigedomen eigna seg godt som tilleggsareal for tilgrensande landbrukseigedom. Men situasjonen vert ikkje endra, frå slik den er idag, om eigedomen vert overført frå eit søskenbarn til eit anna med lik tilknyting til eigedomen. Halvor Reini er knytt til eigedomen gjennom mange år. Han har god kjennskap til eigedomen då han har jakta her i alle år. Med den bruken han kjem til å ha vert kulturlandskapet tatt godt vare på. 130

131 Prisen som er avtalt for kjøp av 29/2 og 29/6 er ifylgje kjøpekontrakta: Taksert verdi kr ,- - prisavslag ved overdraging i familie på kr ,- = Kjøpesum kr ,- Sakshandsamar vurderar den oppgjevne prisen til å ikkje vere i tråd med ein samfunnsforsvarleg prisutvikling. Sjølv om søkjar ikkje har sitt yrke innom landbruket vil denne prisen vere klart prisdrivande. Ein ynskjer at næringa skal ha høve til å kjøpe tilleggsareal for å styrke næringsgrunnlaget sitt, men om det er slike prisar som her er avtalt som vert retningsgjevande er dette ikkje mogleg å få til. Konsesjonsgjevar har ein plikt til å vurdere om den avtalte prisen "tilgodeser en samfunnsforsvarlig prisutvikling" 9 pkt 1. Kommunen har plikt til å vise korleis prisvurderinga er sett i høve til eigedomen sine enkelte delar. Målsetjinga her er ikkje å kome med nokon fullverdig takst, men kome fram til den høgaste prisen som kan godtakast. Verdivurdering Nape Vestre 29/2 : 2017 da. På denne teigen står det m³ hogstmogen skog, men i realiteten er verdien på denne lik null. Det er ikkje mogleg å få ut tømmeret utan fløting, og det er ei drift som med dagens prisar ikkje vil vere rekningssvarande. Det vert likevel valt å setje ein viss verdi på skogen og kr. 50,- i netto pr. m³ vert bruka. Kapitaliseringsrentefoten er på 4%. Når det gjeld elgjakt er teljande areal pr. elg for storvaldet 3912 da pr. elg til og med hausten Det er ikkje noko som skulle tilsei at kvotene vert auka. Verdi på kr ,- pr. elg er også ein god pris. Skog 170 m³ - 15% topp, avfall = 144,5 x kr. 50,- x 4% kr ,- Jakt: Elg 0,52 x kr ,- x 4 % kr ,- Rein-hjort-rådyr kr ,- x 4% kr ,- Småvilt/fugl kr.1,5 pr.da x 2017 da x 4% kr ,- Sum kr ,- Verdivurdering Lisland skog 29/6: 2172 da. På denne teigen står det m³ som må ut med det fyrste. Driftsforholda er vurdert til middels men det må likevel noko driftsvegar til for å få ut tømmeret. Det vert nytta kr. 150,- i driftsnetto pr. m³, og det er ein god pris i dagens marknad. Det vert ikkje lagt til noko for ståande kubikkmasse pga den før nemnte kb-prisen. På denne teigen ei det ei enkel hytte på 50 m², i ein etasje, bygd i Her er òg eit lite uthus på 15 m ² frå Sakshandsamar har ikkje vore å sett bygningane. Vert det sett ein verdi på kr ,- er det ein raus verdi i høve dei prisane som tilsvarande hytter går for i området. Skog 210 m³ - 15% topp, avfall = 178,5 x kr. 150,- x 4% kr ,- Jakt: Elg 0,56 x kr ,- x 4% kr ,- Rein hjort- rådyr kr ,- x 4% kr ,- Fiske kr ,- x 4% kr ,- Sum areal kr ,- + Bygningar kr ,- Sum for 29/6 kr ,- Samla verdi for heile eigedomen vert med dette kr ,-. Ein pris på maksimalt 2 mill. for eigedomen synest å vere fornuftig og meir i tråd med dei ressursar som faktisk er på bruket. Ser ein bort frå hytta vert arealprisen med dette kr. 382,- pr. da og det stemmer godt med dei rådande forhold og er ikkje nokon dårleg pris. I tillegg kjem prisavslag for sal av eigedom til nær familie, men det er ein avtale mellom partane og vedkjem ikkje denne saka. 131

132 Konklusjon: Samla sett vert ikkje situasjonen endra for eigedomen med dette ervervet. Det vert tilrådd å avslå konsesjon då den avtalte prisen ikkje står i forhold til dei ressursar som finnast på eigedomen. Konsesjonslova 9, pkt. 1 slår fast at ein skal legge særleg vekt på "om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling". Dette ervervet er ikkje i tråd med pkt 1 og konsesjon bør såleis ikkje gjevast då det vil virke prisdrivande. Innstilling frå rådmannen: Hovudutval for plan og miljø avslår søknad om konsesjon for erverv av 29/2 og 29/6 frå Halvor Reini og May Liz Flaterud Reini. Dette grunngjevast med at den avtalte prisen på kr ,- er for høg i forhold til dei ressursane som er på eigedomen, og er såleis ikkje i tråd med ei samfunnsforsvarleg prisutvikling. Vedtaket er gjort med heimel i konsesjonslova 9, delegasjon frå Landbruks- og matdepartementet til kommunane og delegasjonsreglementet til Fyresdal kommune. Ketil O. Kiland rådmann Elin Skålid rådgjevar landbruk 132

133 133

134 134

135 135

136 Russvatnet 29/6 Lislevatnet m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 29/2 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr 47.1 Åpen jorddekt fastmark 0.0 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 48.2 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

137 Fyresdal kommune Arkiv: 64/6 Saksmappe: 2016/859-2 Saksbeh.: Elin Skålid Dato: Saksframlegg Søknad om konsesjon - Selid 64/6 Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for plan og miljø 33/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Hovudutval for plan og miljø Dokument i saka: Søknad om konsesjon vedlagt kjøpekontrakt. Kart Skogbruksplan 54/1 Vedlegg: 1 Kart Nygård -Selid Bakgrunn for saka: Hovudutval for plan og miljø gav i møte Hans Øyvind Austjord løyve til å dele Selid 64/6 frå driftseininga Austjord 54/1, med det formål at teigen skulle leggast til Nygård 65/7, tilhøyrande Torjus Gaaren. Torjus Gaaren har sendt inn søknad om konsesjon for erverv av eigedomen. Totalareal på eigedomen Selid er 437 da, der 213 da er skog middels bonitet, 75 da skog låg bonitet. Dei resterande 149 da er uproduktiv mark. Prisen er avtalt til kr ,-. Bruket til Torjus Gaaren, Nygård 65/7 har eit totalareal på 24,5 da, der mest alt areal er produktiv skog. 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 137

138 Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for : Arealforvaltninga skal ta omsyn til busetjing, næringsliv og naturkvalitetar. Selid, g/b.nr. 64/6 må vurderast som ein landbrukseigedom og dei punkta som er gjort greie for i 9 i konsesjonslova er forhold som skal tilleggast særleg vekt. Prisen som kjøpar og selgar har avtalt er på kr ,-. Er den i tråd med ein samfunnsforsvarleg prisutvikling? Det tilsvarer ein dekarpris på kr. 686,5 og er ein høg pris. Konsesjonsgjevar har ein plikt til å vurdere om den avtalte prisen "tilgodeser en samfunnsforsvarlig prisutvikling" 9 pkt 1. Kommunen har plikt til å vise korleis prisvurderinga er sett i høve til eigedomen sine enkelte delar. Målsetjinga her er ikkje å kome med nokon fullverdig takst, men kome fram til den høgaste prisen som kan godtakast. Skogen som står på nedre del av eigedomen er uthogge og det er skogen øvst som er vanskelegare tilkome til som står att. Enkel prisvurdering: Skog: 49 m³ - 15 % topp/avfall x kr.150,- x kap. 4% Kr ,- Jakt: Elg 0,07 x kr ,- x 4% kap. Kr ,- Hjort rådyr, årleg verdi kr. 500,- x 4% kap. Kr ,- Småvilt /Fugl kr. 1,0 x 437 da x 4% kap. Kr ,- Sum Kr ,- Prisen sakshandsamar her har kome fram til utgjer kr. 459,- pr da. Her er det avtalt ein pris på kr. 686,5 pr. da. Skal ein ved sal av småteigar der ein får ein god arrondering godtake slike høge prisar? Det er ein kjennsgjerning at vedtak i ei sak fort kan skape presedens for andre saker og såleis virke prisdrivande. Totalt sett er det likevel ikkje snakk om veldig høge summar, sidan arealet ikkje er større enn det det er. I konsesjonslova 9 er konsesjonsgjevar sett til å vurdere " om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling". Så lenge vi har desse føringane går det ei grense for kor langt vi kan strekke oss, og i denne saken meiner ein at kr. 500,- pr. da vil vere ei slik grense. Ein skal legge særleg vekt på omsyn til busetnad. Nygård 65/7 er no eit lite småbruk utan buplikt. Om det omsøkte arealet vert lagt til eigedomen vil det ikkje generere buplikt ved sal innanfor den nære familie, men om bruket skal omsetjast utanom familie, må det søkast konsesjon for ervervet. På det viset kan ein sei at framtidig busetnad vert styrkt, og det er positivt. Dette er eit erverv i tråd med ynskje om ei betre arrondering av jordareal då eigedomane ligg inntil kvarandre med åa som dele. Søkjar vil få tilgang til arealet for å kunne setje planane sin om beite til villsau ut i livet. Ervervet vert er slik sett ei driftsmessig god løysing. Søkjar er oppvaksen på gard og vert sett som skikka til å erverve eigedomen. Eigedomen skal nyttast til hogst, ved og beite for villsau. Omsyn til heilskapleg ressursforvaltning og kulturlandskap vert ivaretatt ved at no vert bustadhuset tett knytt opp til arealet og det vert frå departementet si side sett på som positivt. Konklusjon: Ervervet er samla sett positivt, då det er ei driftsmessig god løysing og ein god ressursforvaltning. Prisen på kr ,- derimot, er ikkje i tråd med ein samfunnsforsvarleg prisutvikling og er alt for høg i forhold til dei ressursane som finnast på eigedomen. Det vert difor tilrådd å avslå konsesjonen på grunn av pris. 138

139 Innstilling frå rådmannen: Hovudutval for plan og miljø avslår Torjus Gaaren sin søknad om konsesjon for erverv av Selid, 64/6 med eit totalareal på 437 da. Dette grunngjevast med at avtalt pris på kr ,- ikkje er i tråd med ei samfunnsforsvarleg prisutvikling. Vedtaket er gjort med heimel i konsesjonslova 9, delegasjon frå Landbruks- og matdepartementet til kommunane og delegasjonsreglementet til Fyresdal kommune. Ketil O. Kiland rådmann Elin Skålid rådgjevar landbruk 139

140 Selid m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /7 Tilknyttede grunneiendommer: 65/7 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 7.6 M Skog av middels bonitet 13.5 L Skog av lav bonitet 2.7 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 0.0 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 0.2 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser