DETALJ- PLANBESKRIVELSE MED REGULERINGSPLAN FOR LANGBERGET KONSEKVENSANALYSE. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

Transkript

1 2015 DETALJ- REGULERINGSPLAN FOR LANGBERGET PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSANALYSE Åsmund Rajala Strømnes

2 Navn på plan: Langberget Kommune: Nesna kommune Stedsnavn: Langberget, Nesna Oppstartskonferanse: Oppstartsmøte ble avholdt Plantype: PlanId Detaljregulering Tiltakshaver: Nesna Maskinstasjon as Rådgiver: Prosjektleder: Åsmund Rajala Strømnes Forord Nesna Maskinstasjon (NesMas) har et ønske om å utvikle sine egne arealer på Langberget i utkanten av Nesna. Store deler av arealene til NesMas er i dag et massetak. De ønsker å kunne gjøre om disse arealene til industriområder. Det er også planer om å legge til rette for 14 boligtomter. Disse vil være en forlengelse av et eksisterende boligfelt. Planforslaget er vurdert i forhold til Forskrift om konsekvensutredning. Tiltaket omfattes av 2 f i forskriften (reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg 1), og skal derfor konsekvensutredes. Reguleringsplanen vil legge til rette for et bruksareal på mer enn m 2 bruksareal innenfor industriområdet og skal derfor konsekvensutredes. Figur 1 Oversiktskart Side 2 av 22 sider

3 Innholdsfortegnelse Innhold Forord... 2 Innholdsfortegnelse Bakgrunn for planarbeidet Overordnede føringer Vurdering i forhold til forskrift om konsekvensutredning Rammebetingelser Beskrivelse av planområdet Dagens bruk Infrastruktur og transport Landsfiber Grunnforhold Kulturminner/kulturmiljø Naturmangfoldloven Prosess / Saksgang Merknader planoppstart offentlig ettersyn planprogram Konsekvensutredning Utredningstema Metode Konsekvenser i forbindelse med ras Konsekvenser for barn og unge Konsekvenser for friluftslivet Konsekvenser havnivåstigning Oppsummering KU Beskrivelse av planforslaget Planforslaget Side 3 av 22 sider

4 1. Bakgrunn for planarbeidet Nesna Maskinstasjon as driver i dag et steinbrudd på Langberget i Nesna. Som det framkommer av figur 1 ligger området i utkanten av Nesna. Uttak av masser i steinbruddet er i ferd med å avsluttes. Med normal drift vil dette kunne avvikles i løpet av 3 5 år. Området vil da kunne benyttes som et industriområde. Området som planlegges nyttet til industriområdet er på i underkant av 80 daa. Vest i planområdet planlegges det for et lite boligfelt på 14 boligtomter, i skogbelte som vist på figur 2. Disse vil ligge som en forlengelse av eksisterende boligområde. Det foreligger ikke reguleringsplan for området slik at det er gjeldene kommunedelplan for Nesna som er førende for arealbruken. Området er avsatt til massetak og til landbruk-, natur-, og friluftsområdet. For å få en best mulig utnyttelse av industriområdet, når det gjelder bygningsmasse, legge det opp til at bygningsmassen kan overstige m 2. Dette innebærer at planforslaget omfattes av forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven Figur 2 Flyfoto fra Side 4 av 22 sider

5 2. Overordnede føringer 2.1 Vurdering i forhold til forskrift om konsekvensutredning Vurderingen om planforslaget omfattes av forskrift om konsekvensutredning ble gjort etter forrige versjon av forskriften. Tiltak hjemlet i planforslaget er av en slik art at planforslaget omfattes av forskriften. Dette gjelder størrelsen på tillat bebygd areal og størrelsen på planområdet. Det tillates bygd mer enn m 2 bruksareal. Dette fanges opp av 2, e. Industriområdet er i underkant av 80 daa, noe som fanges opp av 2, d. På bakgrunn av dette er det gitt følgende utredningstema. Konsekvenser i forbindelse med fare for ras. Konsekvenser for barn og unge. Konsekvenser for friluftslivsinteresser. Konsekvenser ved havnivåstigning 2.2 Rammebetingelser Lover o Plan- og bygningsloven, av 27. juni Planforslaget er utarbeidet i tråd med plan- og bygningsloven og dennes veiledere. Regionale føringer o Fylkesplanen for Nordland Fylkesplanen har følgende mål for arealforvaltningen. «Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner.» Etter det vi kan se er ikke planforslaget i strid med denne målsetningen. Gjeldende kommuneplan o Kommunedelplan Nesna Gjelden plan for området er kommunedelplan for Nesna tettsted (Sentrumsplan). Her er store deler av massetaket avsatt til industriområde. I kommuneplanen er det et krav om at det skal utarbeides reguleringsplan før deling og byggetillatelse gis. Figur 3 Utsnitt av gjeldende kommuneplan Side 5 av 22 sider

6 o Ny kommunedelplan for Nesna. Nesna kommune har lagt ut til offentlig ettersyn en ny kommunedelplan for Nesna. Denne avsetter arealene til næringsområde, boligformål og massetak. Utsnitt av denne vises på figur 4. Dette innebærer at planforslaget er i tråd med ny overordnet plan. Figur 4 Utsnitt av "ny kommunedelplan" Gjeldende reguleringsplan o Reguleringsplan for Pålsrud, planid Planforslaget berører deler av Pålsrud planen. Dette gjelder de sørvestlige områdene. Figur 5 Utsnitt av gjeldende regulering Side 6 av 22 sider

7 Retningslinjer o Barn og unge Det er avsatt areal til lekeplass innenfor planområdet. Via eksisterende boliggater har barn trygg vei til skole og idrettsplass. Avstand til skole og idrettsplass er ca 950 meter. o o o Retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging De nye boligtomtene vil ligge i forlengelse av eksisterende boligområde. Med det utnyttes eksisterende infrastruktur. Bruk av landbruksareal Nesna er i stor grad omkranset av landbruksarealer. Mye av dette er også i aktiv bruk. Det er derfor en målsetning ved utlegging av nye boligtomter at landbruksareal ikke blir berørt. De nye boligtomtene på Langberget tilfredsstiller dette kriteriet. Retningslinjer for beregning av støy i arealplaner For å ta hensyn til støyproblematikken er det avsatt en sone mellom industriområdet og boligområdet. Denne sonen vil bli foreslått regulert til vegetasjonsskjerm. Det tas med i bestemmelsene ordlyd ang maksimalt tillatt støynivå utenfor rom med støyfølsom bruk. Støykilden er et industriområde med stor sannsynlighet for impulsstøy. Definisjonen på impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Eksempel på dette er; hammerslag, metallstøt, slag ved containerløfting, slag fra steinknuser. Støykilder med impulsstøy har 5 db strengere krav til L den enn virksomheter uten impulsstøy, og dermed et ekvivalentnivåkrav på L den 50 db. Kravene i nattperioden er de samme for kilder uten impulslyd, L night 45 db. Bakgrunnen for skillet mellom kilder med og uten impulslyd, er at en rekke internasjonale undersøkelser viser at impulsstøy er mer plagsomt enn jevn støy med samme ekvivalentnivå Ved etablering av tiltak i industriområdet pålegges tiltakshaver å gjøre nødvendige tiltak /planlegge sin aktivitet i forhold til de støykrav som gjelder mht boligene. Side 7 av 22 sider

8 3. Beskrivelse av planområdet 3.1 Dagens bruk Som det framkommer av figur 2 er store deler av planområdet et massetak, arealene i sør. Nord for massetaket har NesMas kontorlokaler, lager og verkstedbygninger. Det er også etablert annen næringsvirksomhet nord for massetaket med adkomst til fylkesvegen. I sørøst er det etablert en gjenbruksstasjon. Arealene i vest, er skogkledd. Det er i dette området at de nye boligtomtene planlegges. Dagens bruk av området, massetak, skal være avsluttet innen boligbygging kan starte opp innenfor planområdet. Dette gjør at boligtomtene blir liggende opp mot et næringsområde. Det reguleres inn en byggegrense inne på næringsarealet som er på 15 meter fra formålsgrensen. I tillegg er det regulert inn en vegetasjonsskjerm på 15 meter. Dette er med på å sikre en hvis avstand fra næringsbygg og boligtomtene. Den delen av næringsarealet som etableres i massetaket blir liggende delvis i skjul bak stuffen. I bestemmelsene settes det krav om maksimal støybelastning utenfor rom med støyfølsombruk ikke skal overstige de krav som ligger i støyforskriften. Det etablerte avfallsmottaket ligger helt øst i planen. Det er ikke mottak av vanlig husholdningsavfall på dette området. Vi kan ikke se at dette skulle være til sjenanse for boligtomtene. Figur 6 Kart med planavgrensning Side 8 av 22 sider

9 3.2 Infrastruktur og transport Det er to adkomstmuligheter med biler til planområdet kommunal og fylkeskommunal veg. I øst grenser planområdet til fylkesveg 382. Adkomst til næringsområdet vil primært skje via denne. Det åpnes også for adkomst til næringsområdets søndre del via den kommunale vegen i sørvest. Rådhus Skole Butikk Adkomst til boligområdet skjer via en forlengelse av den kommunale Kvilhaugveien. Beboere i det nye boligfeltet kan velge å benytte kommunale veger fram til skole, butikk og rådhus. Vegsystemet på Nesna er vist på figur 7. Figuren er hentet fra Etter det vi kan se ligger planområdet i et område med god tilgjengelighet. Næringsområdet nås via det fylkeskommunale vegsystemet. Boligområdet nås via det kommunale vegsystemet. Det er ikke etablert gang og sykkelveg fra planområdet. Det er heller ikke etablert fortau. Beboere i det nye boligfeltet vil kunne benytte lite trafikkerte boliggater som adkomst til skole, butikksenter, offentlig administrasjon og idrettsanlegg. Nesna kommune er i sluttfasen når det gjelder vedtak av ny kommunedelplan for Nesna. I denne er det tatt med ny gang- og sykkelveg fra krysset fv 17 og sør for dette planforslaget. Dette gjør at kommunen på overordnet nivå ønsker å tilrettelegge for myke trafikanter langs fylkesvegen. Planområdet Figur 7 Vegsystemet på Nesna 3.3 Landsfiber Vi er kjent med at landsfiber som går gjennom området (nord sør). Vi har ikke mottatt eksakt koordinat på denne. Dersom denne må legges om som følge av opparbeiding av boligfeltet vil dette bli gjort. 3.4 Grunnforhold Store deler av planområdet består av fjell. Hele det nye næringsområdet, tidligere massetak vil bli etablert på fjell. Arealene til gjenbruksstasjonen ligger i sin helhet innenfor utløpsområde for snøskred. Utbredelsen av snøskred er et eget punkt i forbindelse med konsekvensutredningen i kapittel 6. Side 9 av 22 sider

10 3.5 Kulturminner/kulturmiljø Vi har gjort søk i Riksantikvarens database om kulturminner. Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. Øst for planområdet er imidlertid registrert ett kulturminne, se figur 8. Vi har heller ikke mottatt merknader fra kulturminnemyndighetene som skulle tilsi at det finnes automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Figur 8 Kulturminner 3.6 Naturmangfoldloven Sjekkliste som har fokus på naturmangfoldloven er gjennomgått og følger vedlagt. Ved gjennomgang av denne listen er det ingen ting som tyder på at tiltak, som hjemles i dette planforslaget, vil være i konflikt med naturmangfoldloven. Side 10 av 22 sider

11 4. Prosess / Saksgang Planprosessen følger en ordinær planprosess som angitt i plan- og bygningsloven kapittel 5: Medvirkning i planleggingen. Faser i planarbeidet Samarbeid og medvirkning Politisk behandling Framdrift Oppstartsmøte med Nesna kommune Kunngjøring av planoppstart og høring og off. ettersyn av planprogram Bearbeiding av planprogram (behandling av innkomne merknader) Innsending av planprogram til Nesna kommune for fastsettelse Sendes til: Vedlagt følger kopi av høringsbrev med adresseliste. Kopi av annonse i Rana Blad legges også ved. I tillegg til brev og annonse lå forslag til planprogram og annonse planoppstart ute på våre hjemmesider, Uke 51 (2014) Uke 9 (2015) 1. kvartal Fastsetting av planprogram Formannskapet Utarbeiding av planforslag og konsekvensutredning Innsending av planforslag med konsekvensutredning Innsamling av kunnskap Bearbeide innkomne merknader ved planoppstart Drøfting med kommunen og berørte parter Uke 27, 2015 Første gangs behandling av planforslag og KU Formannskapet Høring og offentlig ettersyn av planforslag inkl. KU. Bearbeide planforslag (behandling av innkomne merknader) Sluttbehandling av planforslaget Sendes til: Regionale myndigheter Berørte parter Evt. Lag og foreninger Annonseres i Rana blad og på Rana kommunens hjemmeside. Formannskapet Kommunestyret (minst 6 uker) Side 11 av 22 sider

12 5. Merknader planoppstart offentlig ettersyn planprogram Varsel planoppstart ble gjort i perioden uke uke Da ble det varsel oppstart av reguleringsplan og offentlig ettersyn av planprogram. Under følger de innspill som er mottatt og våre kommentarer til disse. Part Merknad Kommentarer Statens vegvesen, datert Vi har følgende innspill/merknader til planarbeid for området Langberget i Nesna. - Det framkommer av beskrivelsen at adkomst til planområdet er forutsatt fra fylkesveg 382 (ÅDT 775) og fra kommunal veg. Siden det her skal planlegges for både bolig og næringsareal, ber vi dere spesielt om å se på infrastruktur og tilrettelegging for gang og sykkeltrafikk. - Adkomst til det planlagte boligfeltet bør vurderes lagt via den eksisterende kommunale vegen Kvilhaugvegen. - Det er et overordnet mål for oss å begrense antall avkjørsler langs riks- og fylkesveger. Dette fordi enhver avkjørsel er et konfliktpunkt som kan bidra til flere ulykker. Det er dessverre en klar sammenheng mellom antall avkjørsler og antall ulykker langs en veg. Videre gir flere avkjørsler langs vegene redusert transportstandard. - Antall avkjørsler til planområdet bør reduseres i forhold til dagens situasjon. - Avkjørsler med tilhørende frisiktsoner må komme tydelig fram i planforslaget, og for øvrig utformes i henhold til krav i vegnormalen, Håndbok N Det gjøres oppmerksom på at dersom ikke annen byggegrense fastsettes i reguleringsplan, er denne 50 meter regnet fra vegens midtlinje, jfr. Veglova Veg- og trafikk faglige vurderinger/løsninger forutsettes beskrevet i planbeskrivelse / konsekvensutredning. Det vil bli et eget tema i planbeskrivelsen forholdet omkring infrastruktur og tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk. Adkomst til boligtomtene vil være i forlengelsen av Kvilhaugveien. Planforslaget vil ikke legge opp til flere avkjørsler enn det som er godkjent i dag. Antall avkjørsler vil bli som i dag. Dette tas med i planforslaget. Det vil bli regulert inn egne byggegrenser langs fylkesvegen. Dette vil framkomme i et eget avsnitt i planbeskrivelsen. Opplysningsvesnets fond, datert Nordland fylkeskommune, datert I tidsplan for utarbeidelse av planforslag anbefales det å sette av tid til gjennomgang av forslaget med oss før det fremlegges til politisk behandling og offentlig ettersyn. Dette kan bidra til at eventuelle innsigelser unngås. Ingen merknader. Fylkeskommunen ser at det bør belyses hvordan det kan legges til rette for boliger i et godt bomiljø som grenser til massetak, industri og renovasjonsanlegg. Videre må massetaket sikres slik at det er ikke medfører fare å ferdes i området. Statens vegvesen vil få planforslaget tilsendt i forbindelse med offentlig ettersyn. Forholde mellom bolig og massetak, industri og renovasjon vil bli et eget tema i planbeskrivelsen. Når planforslaget skal utarbeides er det viktig å ha en forståelse for hvordan bruddet både skal Det vil bli utarbeidet egne bestemmelser når det gjelder avslutning av massetaket sett i Side 12 av 22 sider

13 Fylkesmannen i Nordland, datert sikres, avsluttes og revegeteres. Det bør derfor utarbeides reguleringsbestemmelser om disse forholdene. Det skal utredes på tema ras jf. forslag til planprogram. Fylkeskommunen ber om at tema som barn og unge og friluftslivsinteresser også konsekvensutredes. I forskriftens vedlegg IV pkt b) er det listet opp tema som skal vurderes utredet. Nordland fylkeskommune gjør oppmerksom på at dersom noen av temaene vurderes til ikke å være beslutningsrelevante kan disse utelates fra utredningen. I så tilfelle skal begrunnelsen for dette fremgå av planprogrammet. Nordland fylkeskommune merker seg at disse temaene ikke er omtalt eller vurdert i planprogrammet. Fylkeskommunen ber om at temaene inkluderes i planprogrammet, eller at kommunen sannsynliggjør at temaene ikke er beslutningsrelevante for konklusjonene i arealplanen. Forslag til planprogram angir rammer for planleggingen på kommunalt og nasjonalt nivå. Fylkeskommunen savner derimot arealføringer på regionalt nivå. I gjeldende Fylkesplan for Nordland kapittel 8. Arealpolitikk i Nordland er det uttalt klare mål for arealpolitikken i perioden. Vi har sjekket nevnte planer mot våre arkiver. Så langt vi kjenner til, er planforslaget ikke i konflikt med kjente verneverdige kulturminner. Alle kulturminner er imidlertid ikke registrert. Når planforslag foreligger, vil vi ta stilling til om det er behov for arkeologisk befaring på stedet før endelig uttalelse kan gis Kombinasjon av boliger og steinbrudd vil være svært problematisk, og det bør sikres med rekkefølgebestemmelser at det ikke kan etableres boliger før steinbruddet er avviklet. Også kombinasjon av boliger og næringsarealer kan være problematisk pga støy mm fra næringsaktiviteter og trafikk, og det bør stilles nødvendige miljøkrav i planbestemmelsene for næringsarealene. I følge reindriftens arealbrukskart har det vært flyttlei nord for planområdet. Denne flyttleia er nå stengt som følge av boligbygging. For å flytte rein mellom Nesna og Hugla må derfor reinbeitedistriktet flytte på sørsiden av planområdet. En utvidelse av dagens masseuttak og medfølgende drift, kan vanskeliggjøre flytting forbi området. Dette kan eventuelt avbøtes ved at driften reduseres i tidspunktet da det flyttes forbi forhold til bygging av boliger. Massetaket skal brukes som næringsarealer slik at det vil ikke være fornuftig å skulle sette krav om revegetering her. Dette tas med som tema i konsekvensutredningen. Vi er klar over at forskrift om konsekvensutredninger oppdatert fra Konsekvensutredningen vil vurdere de tema som er vist til i vedlegg IV pkt b. Føringer fra regionalt nivå tas med i planbeskrivelsen. Merknaden tas til orientering. Det tas med en rekkefølgebestemmelse som innebærer at uttak av masser er av sluttet før bygging av boliger kan påbegynne. Merknaden tas til orientering. Massetaket skal ikke utvides, men omgjøres til næringsområde Side 13 av 22 sider

14 området. Vi ber om at dette vurderes i den videre planprosessen. Vi har for øvrig ingen reindriftsfaglige merknader til oppstartsmeldingen. I utgangspunktet ble det varsel planoppstart på en detaljreguleringsplan der planforslaget lag opp til en maksimal utbygging av næringsarealer på inntil m 2 BRA. Innspill som kom inn i den første planfasen ble tatt med i forslag til planprogram. Disse gjengis ikke i dette dokumentet, de ble tatt med i forbindelse med stadfesting av planprogrammet. Side 14 av 22 sider

15 6. Konsekvensutredning 6.1 Utredningstema Planforslaget er av et slikt omfang at det omfattes av forskrift om konsekvensutredning. I løpet av planprosessen har forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven blitt revidert. Revisjon er gjort gjeldende fra Dette innebærer at de endringene som er trådt i kraft gjøres gjeldende også for denne planen. Dette innebærer at de utredningstema som er listet opp i vedlegg IV skal vurderes. Dersom temaene ikke tas med videre skal dette begrunnes. Temaene i vedlegg IV ble gjennomgått i vedtatt planprogram. Etter denne gjennomgangen ble følgende tema tatt med: - Konsekvenser i forbindelse med fare for ras. - Konsekvenser for barn og unge. - Konsekvenser for friluftslivsinteresser. - Konsekvenser ved havnivåstigning 6.2 Metode Statens vegvesen har utarbeidet en håndbok for utarbeidelse av konsekvensanalyser. (Håndbok 140 Konsekvensanalyser), Statens vegvesens metode er basert på at det finnes flere ulike utbyggingsalternativer. For vegvesenets del er det ofte flere ulike vegtraseer som skal vurderes opp mot hverandre, da er metoden i håndboken veldig bra. I tillegg skal det alltid tas med et 0-alternativ, som er den eksisterende situasjonen. Analysen kan gjøres med prissatte konsekvenser og ikke prissatte konsekvenser. I dette tilfelle finnes det kun et alternativ, etablering av næringsområdet i eksisterende massetak og nye boligtomter. Under følger en kort beskrivelse av alternativene som er definert for denne utredningen: - 0-Alternativ 0-alternativet innebærer at ved avslutting av massetaket blir dette arealet stående ubrukt. Det etableres heller ikke 14 nye boligtomter på Nesna. Konsekvensen av 0-alternativet er at reguleringsplanen ikke blir vedtatt. - Etablering av næringsområder og boligområder. Innenfor dagens massetak og øvrige næringsområder innenfor planen åpnes det for etablering av næringsvirksomhet. Dette er et av få områder nært sentrum av Nesna som det åpnes for næringsetablering. Opp mot disse arealene åpnes det for 14 nye boligtomter. Side 15 av 22 sider

16 6.3 Konsekvenser i forbindelse med ras De autogenererte skredutløpssoner på NVE sine nettsider strekker seg inn i planområde i sørøst. Her er det etablert en mottaksstasjon for avfall. Det ble stilt spørsmål til denne utbredelsen av utløpssonen. For å få en avklaring og vurdering av denne har Rambøll utarbeidet en vurdering av snøskredfare. Notatet, datert legges ved som en del av plandokumentasjonen. Under følger et utdrag av vurderingen av skredfare: - Flyfoto (figur 9 i notatet fra Rambøl) og bilde fra Google Streetview (figur 10 i notatet fra Rambøl) viser at området angitt som potensielt løsneområde for snøskred er skogkledt. Skogen er vurdert som tett nok og stor nok til å holde igjen evt snø slik at den ikke løsner og starter et skred. Skogen vil også bremse/stoppe evt mindre skavler som løsner. Det som ikke er skogkledt er så bratt at snø vil rase ut etter hvert og derfor ikke kunne bygge seg opp til en mektig lagpakke snø. - Det kan ikke sees tegn til tidligere skredaktivitet i skogen, og det er ikke registrert noen tidligere snøskredhendelser i det aktuelle område. - Nedbørsførende vindretning fra vest tilsier at det ikke vil akkumuleres mye snø i en vestvendt fjellside. - Store deler av løsneområdet har helning > 45, noe som medfører at evt snø som legger seg vil løsne i små skred med begrenset utløp. Basert på ovennevnte vurderer vi at planområde for detaljregulering av Langberget ikke ligger i utløpssone for snøskred. Som det framkommer av konklusjonen til Rambøll ligger ikke denne reguleringsplanen i utløpssonen for snøskred. Omfanget av at området ikke er utsatt for snøskred er stort positivt. Verdien av at området ikke er snøskredutsatt er stor. Dette gir en stor til meget stor positiv konsekvens. Figur 9 Konsekvensvifta Ras Side 16 av 22 sider

17 6.4 Konsekvenser for barn og unge Det er i forbindelse med etablering av boligtomter at konsekvensene for barn og unge skal vurderes. Boligtomtene etableres opp mot et nytt næringsområde Det er regulert inn en vegetasjonsskjerm mellom boligtomtene og næringsområdet. Denne vil være med på å redusere støy og innsyn til området. Helt nord i planområdet er det regulert inn en lekeplass. Det settes en rekkefølgebestemmelse i planen som sikrer at denne skal være klargjort samtidig som opparbeidelse av feltet for øvrig. Adkomst til skolen er på ca 1 km etter lite trafikkerte kommunale veger. Generelt sett er dette en avstand som er overkommelig selv for elever i de laveste klassene. Bebyggelsen innenfor Nesna tettsted er ganske kompakt. Noe som gjør at barn fra dette planområdet er de som får den lengste skolevegen for de som bor innenfor tettstedet. Det settes krav i bestemmelsene når det gjelder støykrav fra næringsområdet. Dette skal sikre et akseptabelt støynivå for alle boligtomtene. Dersom det viser seg at det må gjøres tiltak, i form av støyvoll eller andre støyreduserende tiltak så er det støyprodusenten som må bekoste dette. Topografisk så ligger de fleste boligtomtene slik til at terrenget skjermer for det nye næringsområdet. Det er kun de tomtene helt i sør som vil kunne får innsyn. Dette kan løses ved at vegetasjonsskjermen beplantes mer eller at det bygges en voll. Vest for boligtomtene ligger et landbruksareal i drift. Dette kan by på noen utfordringer når det gjelder spredning av gjødsel (lukt). Denne ulempen mener vi oppveies av at man resten av året har et landbruksareal som nærmeste nabo, noe som innebærer at det ikke kommer opp bygninger som er til hinder for utsikten. Figur 10 Konsekvensvifta Barn og unge Avstand til skole, nærhet til næringsområdet og landbruksareal gjør at omfanget kan settes til middels til lite negativt. Verdien av nye boligtomter settes til liten til middels. Dette da det finnes flere byggeklare tomter på Nesna. Dette gir en middels til liten negativ konsekvens Side 17 av 22 sider

18 6.5 Konsekvenser for friluftslivet Konsekvenser for friluftslivet er et tema som Nordland fylkeskommune ønsket skulle utredes. Arealene som skal benyttes til næringsområder er i dag et massetak/steinbrudd, samt at noe areal allerede brukes som dette. Boligområdet er ubebygd og ligger mellom massetaket og landbruksareal. Nesna kommune har i forbindelse med arbeid med kommunedelplan for Nesna fått verdifastsatt viktige friluftsområder. Det var Polarsirkelen friluftsråd som har gjort denne kartleggingen. Resultatene av denne vises på figur 11. Planområdet er ikke med på denne registreringen. Noe som vi har stor forståelse for da planområdet etter vår vurdering ikke er viktig for friluftslivet. Etter vår vurdering gir dette intet omfang og ingen verdi. Dette gir ubetydelig konsekvens. Figur 11 Verdifastsetting friluftsområder Figur 12 Konsekvensvifta Friluftsliv Side 18 av 22 sider

19 6.6 Konsekvenser havnivåstigning Planområdets avstand til sjøen er ca 50 meter i luftlinje. Massetaket er tatt ned til mellom kote 4 5 meter. De øvrige arealene ligger over dette. Det er utarbeidet en tabell som viser forventet havnivåstigning i Nordland fram til år For Nesna er dette tallet 3,34 for en 200-års flo. Dette innebærer at planområdet ligger slik til at en forventet 200-års flo ikke får innvirkning. Dette gir intet omfang og ingen verdi. Detter gir en ubetydelig konsekvens. 6.7 Oppsummering KU Det er ubetydelige konsekvenser for havnivå stigning og konsekvenser for friluftslivet. Det er stor til meget stor positiv konsekvens for området at planområdet ikke er snøskredutsatt. Konsekvensene for barn og unge er middels til liten negativ. Med de føringer som ligger inne i bestemmelsene når det gjelder støy og lekeplasser konkluderer vi med at planforslaget kan vedtas. Figur 13 Konsekvensvifta Havnivå Side 19 av 22 sider

20 7. Beskrivelse av planforslaget 7.1 Planforslaget Under følger en oversikt over de reguleringsformål som inngår i planen. - Boligbebyggelse Innenfor dette formålet reguleres det inn 14 eneboligtomter (B_1 og B_2). I tillegg reguleres det inn mulig tilleggsareal til to tilstøtende boligtomter nord for planområdet (B_3 og B_4). B_1 og B_2 U-grad defineres som % BYA, der også parkeringsareal skal inngå. Denne skal ikke overstige 40 %. Tomtestørrelsene ligger på ca 0,9 daa. Foreslått u-grad gir da ca 360 m 2 bebygd areal. I disse m 2 inngår, boligbygg, uthus, garasje, biloppstillingsplasser mm. Byggehøyden reguleres som maksimal byggehøyde, denne skal ikke overstige 9 meter. Dette innebærer at planforslaget ikke legger føringer for valg av takkonstruksjon. For hver boligtomt skal det avsettes 1 garasjeplass og en biloppstillingsplass. Det er regulert inn byggegrense mot veg, denne er 10 meter fra regulert senterlinje veg. Det er ønske om å kunne etablere selvfall på avløpsledninger i området. Dette innebærer at de sørligste boligtomtene må heves noe. Det er uvisst hvor mye som om fylles opp. Det er derfor tatt med i bestemmelsene at tomtene i sør kan fylles opp slik at det blir selvfall på avløpsledninger nordover B_3 og B_4 er regulert som bolig og er planlagt som tilleggsareal. B_3 er tilleggsareal til gnr 57 bnr 231, og B_4 er tilleggsareal til gnr 57 bnr Næringsbebyggelse Innenfor dette området tillates det etablert industri, lager og kontorer. Figur 14 Planforslag U-graden defineres også her som % BYA. Denne skal ikke oversige 30 % for areal regulert til næring. Næringsarealet er på ca 77 daa. Foreslått u-grad gir ca m 2 bebygd areal. I dette ligger bygninger og nødvending parkeringsareal til disse. Byggehøyden på næringsområdet reguleres som en maksimal kotehøyde. Denne settes til maks kote 32. Området er todelt når det gjelder terrenghøyder. Arealene i sør, steinbruddet, ligger på mellom kote 4 og 5 meter. Arealene i sør ligger på mellom meter. I og med at næringsområdet ligger nært opp til de nye boligtomtene settes det krav om støydempende tiltak dersom det viser seg at støynivået ved boligene ligger over akseptabelt støynivå. Det tas med i bestemmelsene ordlyd ang maksimalt tillatt støynivå utenfor rom med støyfølsom bruk. Støykilden er et næringsområde der det vil kunne forekomme impulsstøy. Definisjonen på impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Eksempel på dette er; hammerslag, metallstøt, slag ved containerløfting, slag fra steinknuser. Støykilder med impulsstøy har 5 db strengere krav til L den enn virksomheter uten impulsstøy, og dermed et Side 20 av 22 sider

21 ekvivalentnivåkrav på L den 50 db. Kravene i nattperioden er de samme for kilder uten impulslyd. Bakgrunnen for skillet mellom kilder med og uten impulslyd, er at en rekke internasjonale undersøkelser viser at impulsstøy er mer plagsomt enn jevn støy med samme ekvivalentnivå. Det er regulert inn en byggegrense mot fylkesvegen. Denne er 12,5 meter fra planavgrensningen Mot boligtomtene er byggegrensen satt til 15 meter fra formålsgrensen næring vegetasjonskjerm. - Renovasjonsanlegg Innenfor planområdet er det etablert returstasjon for avfall. Det er de arealene som benyttes i dag som reguleres til dette. Bebygd areal % BYA skal ikke overstige 30 %. Maksimal byggehøyde skal ikke overstige 9 meter. - Lekeplass Det settes av et areal ved innkjøringen til boligområdet i nord til lekeplass. Beskaffenheten på dette arealet er gir en liten akebakke i øst med en liten flate ned mot vegen. Dette gir en god mulighet for variert lek og aktiviteter. Det er et ønske at dette arealet skal fremstå som en naturtomt. I rekkefølgebestemmelsene til planforslaget står det at området skal være ferdig opparbeidet med lekeapparater samtidig som grunnarbeidet i feltet gjøres. - Veg Det er regulert inn veger i planforslaget. o_sv Dette er forlengelsen av Kvilhaugvegen og som er adkomstvegen til de nye tomtene. Vegbredden er satt til 5 meter. f_sv Dette er eksiterende adkomstveg til avfallsmottaket og til det nedre området av massetaket, nå foreslått regulert til næringsområdet. Denne adkomsten er ikke egnet som adkomstveg for tungtransport. I dag er det etablert en intern veg i massetaket som tunge kjøretøy kan benytte. Denne vegen vil tas bort i forbindelse med avslutningen av massetaket. Det er stigningsforholdene på f_v som gjør at den ikke er egnet som adkomst for tunge kjøretøy. SV Dette er en gammel adkomstveg som gjenåpnes slik at også tunge kjøretøy kommer seg inn på næringsområdets nedre del. I dag er det etablert en internveg i massetaket som forsvinner når driften opphører og massetaket avsluttes. For å få en funksjonell avkjørsel, for tyngre kjøretøy er det viktig at denne gamle adkomsten tas i bruk. - Annen veggrunn tekniske anlegg Dette er arealer mellom kjøreveger og annet formål (bolig, næring, vegetasjonsskjerm renovasjonsanlegg og lekeplass). - Vegetasjonskjerm Dette er et areal som omkranser store deler av næringsområdet. Denne skal fungere som en barriere mellom næringsarealet og øvrige områder og da spesielt de nye boligtomtene. Det tillates ikke tatt ned vegetasjon i dette arealet og spesielt ikke mot boligområdet. - Faresoner, høyspent trase Dette er areal langs høyspenttraseene som krysser planområdet helt i sør. - Faresone, frisikt Det er regulert inn frisiktsoner til de fire avkjørslene til/fra området, se figur 15.. Sikttrekanter dimensjoneres etter vegnormalens føringer og legges inn som en sikringssone, H 140, i plankartet. Stoppsikt er satt til 54 meter. Side 21 av 22 sider

22 Figur 15 Dimensjonering av frisikt Side 22 av 22 sider