TILSYN ETTER OPPLÆRINGSLOVA SLUTTRAPPORT

Transkript

1 TILSYN ETTER OPPLÆRINGSLOVA SLUTTRAPPORT Fag- og timefordeling Vurdering - dokumentasjon Fravær - føring av fravær Rett til vgo. - gratisprinsippet Oppland fylkeskommune Lillehammer videregående skole Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@fmop.no Org.nr:

2 1. Tema for tilsynet 1.1 Innledning Tilsynsvirksomheten skal bidra til at barn og unge får oppfylt sine rettigheter til en likeverdig opplæring. Fylkesmannen er delegert myndigheten til å føre tilsyn med offentlig grunnopplæring i Norge. Tilsynet skal kontrollere at lovgivers vilje realiseres slik denne er uttrykt i lov eller i medhold av lov. Dersom pliktene ikke overholdes, skal tilsynsmyndigheten pålegge endringer i praksisen hos skoleeier og/eller hos skoleledelsen. Dette tilsynet tar for seg fire hovedtema: Fag- og timefordeling / tilbudsstrukturen i vgo. Fravær føring av fravær Vurdering dokumentasjon Rett til videregående opplæring - gratisprinsippet Temaene reguleres i opplæringsloven av 17. juli 1998 nr. 61(oppll.) med tilhørende forskrifter. Bl.a. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06); den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanene for fag og fag- og timefordeling. 1.2 Fylkeskommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen og det pedagogiske personalet for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, vil det være fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret. Dette påpekes også ved at opplæringsloven om forsvarlig system for oppfølging av lovkravene utgjør en del av de rettslige kravene som er gjenstand for gransking i tilsynet. Det er skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved den kontrollerte skolen etterlever kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenestene og aktivitetene som beskrives i loven. Selv om skolen har det daglige ansvaret for at lovkravene relatert til de nevnte temaene blir etterlevd og oppfylt, er det fylkeskommunen som er ansvarlig for at eleves rettigheter blir oppfylt og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om endring i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. 1.3 Avgrensning av tilsynet Tilsynet er avgrenset til Lillehammer videregående skoles tilbud innen toppidrett med langrenn eller fotball, innen musikk og innen dans. Tilsynsrapporten gir ikke en helhetsvurdering av skolen og skoleeier. Rapporten omhandler bare resultat fra tilsynet på de tema som er valgt. Tilsynsmetoden er ikke egnet til å vurdere den totale kvaliteten på dette området. Tilsynet avgrenser seg derfor til å vurdere regeletterlevelsen på de oppgitte områdene. Det er opp til skoleeier og skolen å bestemme hvordan opplæringen skal utformes, så lenge det er innenfor rammen av lov og forskrift. 2

3 1.4 Bakgrunn for tilsynet Dette tilsynet er initiert av Fylkesmannen i Oppland på bakgrunn av henvendelser og oppslag i media. Den 10. juni 2011 oversendte rektor ved Gausdal videregående skole en forespørsel om Fylkesmannens vurderinger vedrørende et brev som ble sendt mellom foreldre ved Gausdal ungdomsskole. Brevet har tittelen «Informasjon om basistrening på Lillehammer VGS for håndballjenter født 1995». I brevet framkommer det at foreldrene har vært i kontakt med skolen om et treningstilbud for elevene. Her heter det bl.a.: «Trening vil skje innenfor skolens ordinære tid og vil tas fra kroppsøving og fritimer.» videre «For å kunne benytte seg av et slikt tilbud kreves det en månedlig treningsavgift på ca kr.» Utdanningsdirektøren i Oppland har faste møter med arbeidstakerorganisasjonene. Her har det fra organisasjonenes side, blitt pekt på utfordringer knyttet til kultur- og idrettsfagene som tilbys ved Lillehammer videregående skole. Fylkesmannen har mottatt (ikke journalført)henvendelser fra foreldre vedrørende føring av fravær og kostnader knyttet til skoletilbudet ved Lillehammer vgs. Fylkesmannen mottok 8. juli 2011 kopi av Utdanningsdirektoratets brev til Lillehammer videregående skole der skolen får avslag på sin søknad om dispensasjon fra kravet om obligatorisk eksamen for en rekke elver i fagene teaterproduksjon 2, scenisk dans 2 og instrument, kor og samspill. Denne situasjonen bidro også til enkelte medieoppslag lokalt. På bakgrunn av en risikovurdering med utgangspunkt i denne informasjonen, besluttet Fylkesmannen i Oppland å gjennomføre tilsyn med Lillehammer videregående skole/oppland fylkeskommune. 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Rettslig grunnlag for tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen, som i denne sammenheng skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. 2.2 Tilsynet er gjennomført av Fylkesmannen i Oppland v/: Utdanningsdirektør Trond Johnsen Rådgiver Bente Skrefsrud Seniorrådgiver Anders Riis har vært tilsynsleder 2.3 Tilsynsmetoden Tilsynet består av to hovedaktiviteter: i) Undersøkelse av praksis (hos tilsynsobjektene), og ii) Pålegg om korreksjon av lovstridige forhold. Fylkesmannen utarbeider en tilsynsrapport for skoleeier og skole på bakgrunn av undersøkelsene i tilsynet. Tilsynet har vært gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlige redegjørelser og muntlige opplysninger framkommet gjennom intervju. 3

4 Fylkesmannens konklusjoner kan evt. være omtalt som lovbrudd og blir fulgt opp av pålegg, eller som anbefalinger. Pålegg er rettslig bindende krav til skoleeier om å gjøre visse endringer for å gjenopprette lovlig praksis. Hjemmel for pålegg om retting er opplæringsloven 14-1 tredje ledd. I rapporten vil det kunne framkomme anbefalinger som skoleeier ikke er rettslig forpliktet til å følge. Dette vil gjelde endringer i skolens praksis som etter Fylkesmannens vurdering vil styrke elevenes rettssikkerhet. 2.4 Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn dokumentasjon datert 20. januar 2012 Mottak av dokumentasjon fra Lillehammer vgs./oppland fylkeskommune 14. februar 2012 Åpningsmøte og intervju i skolens lokaler 14. mars 2012 Sluttmøte i skolens lokaler 30. mars 2012 Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert 30. april 2012 Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og foreløpig rapport: 18. mai 2012 Endelig rapport datert 6. juni Tilsynet avsluttes. 3. Hva er kontrollert i tilsynet 3.1 Planlagt fag- og timefordeling ved Lillehammer vgs. Rettslige krav Opplæringsloven 3-4 Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa er lovhjemmelen for fastsetting av læreplaner, tilbudsstruktur og omfanget og gjennomføringen av videregående opplæring. Forskrift til oppll. 1-3 Vidaregåande opplæring gir bestemmelser om at den videregående opplæringa skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet som omfatter den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplaner i fag og fag- og timefordeling. Rundskriv Udir Kunnskapsløftet - om fag- og timefordelingen for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring inneholder bl.a. bestemmelser om fag- og timefordeling for de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring, en beskrivelse av de enkelte programfag og en oversikt over utdanningsprogram og programområder på vg1, vg2 og vg3. Oppll viser til at fylkeskommunen som skoleeier har ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir oppfylt, og at de plikter å ha et forsvarlig system for å sikre dette. Skolene skal ha planlagt undervisning i de fag og med det timetall som framgår av LK06, innenfor det aktuelle programområde og de aktuelle programfag, jf. oppll. 3-4 og forskrift til oppll. 1-3, jf. rundskriv Udir Skoleeier skal sikre at fag- og timefordeling blir planlagt i henhold til forskriften, jf. oppll Dokumentasjon Lillehammer videregående skole (Lvs.) legger fram oversikt over fag- og timefordeling for kulturfagene (Scenisk dans og Instrument, kor og samspill) og toppidrettsfagene (fotball og langrenn)som viser timetallet for disse fagene og for fellesfagene for skoleårene 2011/2012 og 2012/2013. (Vedlegg 3) Når det gjelder kulturfagene er det i dokumentasjonen ikke anført spesielle forhold mht. fag- og timefordeling, og dette bekreftes gjennom intervju og gjennom framlagt verifikasjon (elevenes timeplan). For de elevene som har valgt programfaget toppidrett 1 i vg1, kommer dette i tillegg til fellesfagene innen studiespesialisering. I en kommentar til fag- og timefordeling skoleåret 2011/2012 skriver Lvs. at elever med toppidrett fotball får redusert undervisningstilbud i samfunnsfag dette året. Dette fordi treningstid og samfunnsfagundervisningen er lagt til samme tid (mandager annen hver 4

5 uke). I andel av faget samfunnsfag utgjør dette 1/3. Dette blir bekreftet gjennom intervju og framlagte timeplaner. Skoleåret 2011/2012 er langrenn og fotball et frivillig valgfag (treningstilbud) for elever i vg3. Dette kommer i tillegg til øvrige fellesfag og programfag. Elever som følger valgfag fotball får et redusert undervisningstilbud i religion og etikk. Dette fordi treningstid og religion og etikkundervisningen er lagt til samme tid (torsdager annen hver uke). I andel av faget religion og etikk utgjør dette 1/3. Dette blir bekreftet gjennom intervju og framlagte timeplaner. I sin redegjørelse påpeker Lvs. at elevene selv må kompensere for det reduserte undervisningstilbudet ved å ta igjen det de «mister» på egenhånd. Elevene kan bli pålagt å følge undervisningen i alle timene dersom faglærer i disse fagene anser det som nødvendig i forhold til faglig utvikling, eller de kan selv velge å ikke delta i treningstimer for å følge undervisningen i hhv. Samfunnsfag eller religion og etikk. Vurdering Skolen har planlagt fag- og timefordeling slik at elever som følger programfaget toppidrett 1 fotball i vg1 eller valgfaget fotball i vg3 ikke kan få oppfylt minstetimetallet i fagene samfunnsfag vg1 og religion og etikk vg3 fordi undervisningen er lagt til samme tidspunkt. Omfanget av denne «dobbeltbookingen» utgjør 1/3 av undervisningstimene både i samfunnsfag og i religion og etikk. Selv om skolen viser til at elevene er innforstått med at de selv må sørge for å holde seg oppdatert og kompensere for redusert undervisningstid, og selv om periodeplaner og undervisningsinnhold er tilgjengelig på skolens læringsplattform «fronter», er det Fylkesmannens vurdering at dette er i strid med den fastsatte timefordelingen for disse fagene. I vedlegg 1 til rundskriv Udir heter det: Alle timetall i teksten og i tabellene er minstetimetall for elevene, dvs. timetall som skoleeier må tilby. I tabell 4 i rundskrivet framgår det at samfunnsfag skal ha 84 undervisningstimer (60 min.) i vg1 og religion og etikk skal ha 84 undervisningstimer i vg3. Nå undervisningen i disse fagene systematisk gjennom hele året er lagt parallelt med undervisnings-/treningstid i fotball, betyr det at skoleeier ikke tilbyr disse elevene minstetimetallet. Det er ikke tilstrekkelig, slik Fylkesmannen ser det, å vise til elevenes eget ansvar for å følge opp lærestoffet i fagene. Videre er det Fylkesmannen vurdering at lettere vil oppstå tilfeller der denne timefordelingen i kombinasjon med enkeltelevers fravær, kan føre til at det er manglende grunnlag for vurdering i faget. Særlig fordi kompetanse i disse fagene til en viss grad må vurderes gjennom deltakelse og aktivitet i timene. Fylkesmannen er klar over at Lillehammer vgs. har vært opptatt av å løse dette problemet, og at det for neste skoleår (2012/2013) planlegges uten denne «dobbeltbookingen». Konklusjon Lillehammer videregående skole oppfyller ikke kravene til fag- og timefordeling i faget samfunnsfag for elever som har programfaget toppidrett 1 fotball i vg1, og i faget religion og etikk for elever som følger valgfaget/treningstilbudet i fotball vg3, slik det følger av rundskriv Udir jf. forskrift til oppll. 1-3 jf. oppll Individuell vurdering dokumentasjon av opplæringa Rettslige krav Opplæringsloven 3-4 Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa er lovhjemmelen for forskrift om vurdering av elever i videregående opplæring, og om eksamen og dokumentasjon av opplæringa. Forskrift til oppll. kap. 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring gir nærmere regler om underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon. I forskriftens 3-1 er det fastsatt at elever i offentlig videregående opplæring har rett til vurdering, både underveisvurdering og sluttvurdering, og at de har rett til dokumentasjon av opplæringa. I 3-2 er det presisert at formålet med underveisvurdering bl.a. er at dette skal brukes som et verktøy i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget. 3-3 viser til at det er læreren 5

6 som skal legge til rette for å framskaffe tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse slik at retten etter 3-1 kan oppfylles. Det blir samtidig pekt på elevene må møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læreren får vurderingsgrunnlag. Stort fravær eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å gi halvårsvurdering eller standpunktkarakter. Retten til dokumentasjon av fullført grunnopplæring blir stadfestet i forskriftens Her blir det også vist til at elever som har gått gjennom deler av opplæringa, har rett til å få denne dokumentert. Oppll viser til at fylkeskommunen som skoleeier har ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir oppfylt, og at de plikter å ha et forsvarlig system for å sikre dette. Skolens undervisning må være organisert slik at elevenes rett til vurdering kan oppfylles. - dette betyr både underveisvuredering og sluttvurdering - elevene må møte fram og delta aktivt i undervisningen slik at det gir tilstrekkelig grunnlag for vurdering - det er læreren som er ansvarlig for å legge til rette for å framskaffe grunnlag for vurdering, og å varsle dersom det er fare for at vurderingsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Forskrift til oppll. 3-1, 3-2 og 3-3. Alle som har fullført grunnopplæringa har rett til dokumentasjon. Elever som har gått gjennom deler av opplæringa, har krav på å få dette dokumentert (kompetansebevis) Forskrift til oppll Skoleeier skal ha et forsvarlig system for føring av halvårsvurdering med karakterer, standpunktkarakterer, eksamenskarakterer m.m. jf. forskrift til oppll. 3-39, jf. oppll Dokumentasjon Observasjoner på dette temaet baserer seg i hovedsak på intervju. Som vi viser til i kap. 1.4 om bakgrunnen for tilsynet, har Lvs. i de to forgående årene hatt en utfordring når det gjelder elever på «kulturlinja» og eksamen/dokumentasjon. Dette er nå løst, og elevene er meldt opp til obligatorisk eksamen 4. mai i de aktuelle fagene. I kap. 3.1 konkluderer tilsynet med at Lvs. har avvik i forhold til den lovpålagte fag- og timefordeling fordi 1/3 av timene i samfunnsfag vg1 og i religion og etikk vg3 er lagt samtidig med timer i programfag/trening. Dette har også betydning når det gjelder individuell vurdering. Gjennom intervjuene avdekkes det at det i enkelte tilfeller kan være svakt grunnlag for å sette karakter i faget pga. liten deltakelse i undervisningstimene. Det er også en bekymring for at underveisvurderingen blir mangelfull. Spesielt i fag der deltakelse og aktivitet i timene er en del av vurderingsgrunnlaget. Under intervjuene ble det lagt fram eksempler som viste stort fravær fra enkelte fag for enkeltelever, og bekymringsmeldinger fra faglærere. Vurdering Det er Fylkesmannens vurdering at skolens planlagte fag- og timefordeling også vil kunne få konsekvenser for vurderingsgrunnlaget. Dette gjelder særlig fagene samfunnsfag vg1 og religion og etikk vg3. Men også andre fag kan bli berørt når treningssamlinger og konkurranser fører til fravær fra undervisningstimer. Dersom elever som deltar i toppidrett fotball og langrenn i tillegg har stort sykefravær eller fravær av andre årsaker (permisjoner), kan det bli vanskelig for faglærer å skaffe grunnlag for vurdering, og det kan ende med at eleven ikke får karakter i faget. I intervjuene ble det lagt fram eksempler på elever som har svært høyt fravær fra enkeltfag, og som kunne stå i fare for å få mangelfullt vurderingsgrunnlag. Det er faglærer som må vurdere grunnlaget for vurdering i de enkelte tilfeller, og å varsle eleven og skolens ledelse dersom det er fare for at det ikke kan settes karakter i faget. Årsaken til elevens fravær fra undervisningstimene har ikke betydning i denne sammenhengen. Skolen må være oppmerksom på dette, særlig i forhold til timeplanlegging, planlagt «fravær» og hvor liberal praksis man kan ha når det gjelder å innvilge permisjoner. Tilsynet vurderer allikevel at skolens praksis ikke er i strid med regelverket på dette området. 6

7 Konklusjon Lillehammer videregående skole gjennomfører individuell vurdering - underveisvurdering og sluttvurdering - i tråd med bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven kap Regler for føring av fravær Rettslige krav Det er 3-47 i forskrift til opplæringsloven som regulerer føring av fravær i den videregående skolen. Hovedregelen er at alt fravær skal føres på vitnemål eller kompetansebevis, og at det skal føres som dager og enkelttimer. Det er ikke anledning til å konvertere timefravær til hele dager. Elever kan kreve at årsaken til fraværet føres på vitnemålet dersom det kan legges fram dokumentasjon på årsaken ( 3-47 tredje ledd). En elev kan kreve at fravær inntil 10 skoledager per skoleår ikke føres på vitnemålet dersom det kan dokumenteres at fraværet skyldes: a) helse- og velferdsgrunner b) arbeid som tillitsvalgt c) politisk arbeid d) hjelpearbeid e) lovpålagt oppmøte f) representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå ( 3-47 femte ledd). Organisert eller selvstendig studiearbeid, herunder skoleadministrative oppgaver, skal ikke regnes som fravær ( 3-47 syvende ledd). Det er en forutsetning at slikt arbeid er avtalt med lærer og/eller rektor. Dersom arbeidet ikke er avtalt med lærer/rektor, vil det regnes som fravær. Oppll viser til at fylkeskommunen som skoleeier har ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir oppfylt, og at de plikter å ha et forsvarlig system for å sikre dette. Skolen skal ha rutiner for fraværsføring som ivaretar kravene i forskrift til opplæringsloven Reglene for for føring av fravær, føring av dokumentert årsak til fraværet og hva som ligger i de forskjellige kategoriene a) f) i 3-47 femte ledd må være godt kjent både av faglærere, elever og skolens ledelse. Det må sikres at organisert, selvstendig studiearbeid som ikke skal regnes som fravær er tydelig avtalt med rektor/lærer, at det er tilrettelagt for å gjennomføre slikt selvstendig studiearbeid i den perioden eleven ikke følger undervisningen, og at dette arbeidet er konkret knyttet til det som gjennomføres i undervisningstimene i faget i denne perioden. Dette betyr at faglærer må være involvert i en slik avtale. Skoleeier skal ha et forsvarlig system for føring av fravær, jf. forskrift til oppll. 3-39, jf. oppll Dokumentasjon I innsendt skriftlig dokumentasjon finner vi eksempler på informasjon fra skolens ledelse til faglærere om hvilke elever so har planlagt fravær fra undervisningstimene på bestemte tidspunkt gjennom året, og et internt skriv om rutiner for fraværsføring. (vedlegg 5) Av dokumentasjonen framgår det at dette først og fremst gjelder elever på «skilinja». Videre framgår det at det er trener for langrennselevene som melder til skolen når disse elevene skal være borte fra undervisninga. Det blir sendt melding til faglærer og kontaktlærer om dette. Elevene må i tillegg selv gi beskjed til kontaktlærer. I det interne skrivet blir det pekt på at dette er en type fravær som ikke skal føres på vitnemålet, og i den sammenheng blir det vist til forskrift til oppll syvende ledd om organisert studiearbeid mv. og til den samme paragrafens femte ledd bokstav f), representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå. Her blir det også presisert at det er særlig viktig for de elevene dette gjelder å ha lavt fravær fra undervisningen for øvrig. Elever som har så stort fravær at det kan være fare for manglende grunnlag for å sette karakter, kan bli pålagt å følge undervisning i faget i stedet for å delta i samlinger og konkurranser. Disse rutinene for fraværsføring blir bekreftet gjennom intervju, men det kommer fram at faglærere har liten innflytelse på de avtaler som er gjort med elevene om organisert, selvstendig studiearbeid. Ordningen oppleves som urettferdig overfor andre elever som ikke har mulighet til godkjent «fravær» fra undervisningen som ikke kommer fram på vitnemålet. 7

8 Det bekreftes at lærerne i de enkelte fag tilrettelegger for selvstendig studiearbeid gjennom planer på «fronter», og at det er lagt til rette for slikt arbeid i forbindelse med planlagte samlinger. Her vil det også være mulighet for noe veiledning, og det gis mulighet for å gjennomføre prøver i forbindelse med samlingen/arrangementet. Vurdering Lillehammer videregående skole legger til rette for at elever som ønsker å utøve sin idrett (langrenn, fotball) får anledning til dette, noe som medfører at disse elevene ikke er til stede i undervisningen i enkelte timer i enkelte fag. Dette er ikke uproblematisk, da det forutsetter at elevene selv tar ansvaret for å følge opp den undervisningen de går glipp av, og at lærere i de fagene det gjelder legger til rette for dette gjennom veiledning og planer. Når det gjelder fraværsregistrering og føring av dette på vitnemålet, er det Fylkesmannens vurdering at elever som følger skolens undervisningstilbud og tilrettelegging for trening og deltakelse i sportsaktiviteter, og som pga. dette ikke deltar i undervisningen i enkelte timer i noen fag, ikke skal få ført slikt fravær på vitnemålet. Dette må ses på som en del av opplæringen. Det er viktig at det er gjort tydelige avtaler om hva dette innebærer for den enkelte. Konklusjon Lillehammer videregående skole praktiserer føring av fravær fra undervisningen i tråd med de krav som stilles i forskrift til opplæringsloven, bl. a. ved å legge til rette for organisert, selvstendig studiearbeid etter avtale med faglærer/rektor. (jf. forskrift til oppll. 3-47) Se også kp. 4 Anbefalinger i denne rapporten. 3.4 Rett til videregående opplæring - gratisprinsippet Rettslige krav Opplæringsloven 3-1 Rett til vidaregåande opplæring for ungdom gir all ungdom som har fullført grunnskole eller tilsvarende rett til videregående opplæring. I det 9. leddet i denne paragrafen finner vi det som omtales som gratisprinsippet. Her blir det fastsatt at opplæring i offentlig videregående skole og lærebedrift er gratis. Det er fylkeskommunen som skal holde elevene med nødvendig utsyr og læremidler. Når det gjelder læremidler, f.eks. bærbar datamaskin, er det gitt egen forskrift om dette, og det ytes et ikke-behovsprøvd stipend. Jf. forskrift til oppll Når det gjelder andre aktiviteter i opplæringa som f. eks. skoleturer er reglene nærmere presisert i brev fra Udir. til fylkesmennene og fylkeskommunene datert 15. november 2007 med tittelen Gratis videregående opplæring særlig om skoleturer. Brevet omhandler særlig finansiering av skoleturer, men viser til at utgangspunktet er at videregående opplæring skal være gratis, og at dette må gjelde alle aktiviteter som foregår i skolens regi. Videre blir det vist til hvordan gratisprinsippet er lovregulert og praktisert i grunnskolen, jf. oppll og rundskriv F Oppll viser til at fylkeskommunen som skoleeier har ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir oppfylt, og at de plikter å ha et forsvarlig system for å sikre dette. All opplæring i offentlig videregående skole skal være gratis. Jf. oppll. 3-1, 9. ledd Elevene kan ikke pålegges å dekke noen del av utgiftene utover det som følger av forskrift. Forskrift til oppll. 19-6, jf. rundskriv F Skoleeier skal sikre at opplæringen i de videregående skolene er gratis i henhold til lov og forskrift, jf. oppll Dokumentasjon Det framkommer hverken i den skriftlige dokumentasjonen eller gjennom intervju at det er noen form for elevbetaling i forbindelse med fagene scenisk dans eller instrument, kor og samspill. Opplæringstilbudene studiespesialiserende utdanningsprogram med toppidrett (fotballinja og skilinja) presenteres gjennom hjemmesiden for videregående skole i Oppland, og i «Opplæringskatalogen for Oppland 2011/2012». I Opplæringskatalogen blir det vist til at treningstilbudene er i regi av lokale aktører, og at elevene må betale treningsutgifter til disse. På 8

9 skoleeiers hjemmesider beskrives disse tilbudene nærmere. I omtalen av økonomi og organisering når det gjelder fotballinja heter det: Fotballinja AS har ansvaret for den økonomiske og organisatoriske delen når det gjelder sport. Tilbudet innebærer en kostnad på kr ,- for gutta og kr ,- for jentene i året ut fra det tilbudet som gis i dag. Dette betales inn til Fotballinja AS. Pengene går til å dekke trenerutgifter, bane/graderobe/halleie, avtaler med helsestudio, fysioterapi, nødvendig utstyr, treningsleir, turneringsdeltagelse m.m. F otballinja har avtale med Diadora gjennom Rustadstuen sport som gir elevene en gunstig utstyrspakke med nødvendig utstyr til trening Når det gjelder langrennslinja, er det kun vist til at eventuell treningsavgift bestemmes av Lillehammer skiklubb. I intervju anslås dette til ca 7.000,- per år. Gjennom intervju blir det bekreftet at betaling skjer til Fotballinja AS og til Lillehammer skiklubb. Alle elevene som følger toppidrettsfagene betaler denne treningsavgiften, for fotballelevene er det i tillegg en treningsleir i Tyrkia i vg3 i uke 9. Gjennom intervjuene uttrykkes det at kvaliteten på det tilbudet som skolen har når det gjelder toppidrett er avhengig av at elevene betaler til de eksterne aktørene. Vurdering I presentasjon og omtale av toppidrettsfagene ved Lillehammer videregående skole framstår den læreplanrelaterte undervisningen «sport»/trening som en integrert helhet. Det er Fylkesmannens vurdering at hverken skolens elever, lærere eller ledelse kan skille tydelig mellom hva som er knyttet til programfaget toppidrett og hva som er trening/aktiviteter/tilbud i tillegg til skoletilbudet. Det blir derimot pekt på at for å kunne holde høy kvalitet på tilbudet, er det nødvendig å gjennomføre det tilbudet som gis av Fotballinja AS og Lillehammer skiklubb, og som koster penger. Det framkommer ingen steder at det er mulig å gjennomføre programfaget toppidrett (140 t), uten samtidig å delta i de tilbudene som har en kostnad for elevene. Samtlige elever som har valgt studiespesialisering med fotball eller langrenn betaler den kostnad som tilbudet innebærer til hhv. Fotballinja AS eller Lillehammer skiklubb. I årsplanen for fotballtilbudet ved Lvs. ligger det inne en treningsleir i Tyrkia i uke 9 i vg2 og vg3. Selv om denne treningsleiren er lagt til elevenes vinterferie, er det i årsplanen for faget lagt inn aktiviteter knyttet til kompetansemål i kroppsøving og toppidrett. Denne turen foregår altså ikke i skoletiden, men det er Fylkesmannens vurdering at den klart blir knyttet til tema og aktiviteter i videregående opplæring når det gjelder toppidrett fotball. Alle aktiviteter i videregående opplæring som foregår i skolens regi, eller som kan regnes som en del av opplæringen, skal være gratis. Det er Fylkesmannens samlede vurdering av framlagt dokumentasjon, og observasjoner gjort gjennom intervju, at tilbudet innen programfaget toppidrett ved Lvs. har en økonomisk kostnad for elevene. Konklusjon Organiseringen og gjennomføringen av programfag toppidrett ved Lillehammer videregående skole bryter med opplæringslovens bestemmelser om at offentlig videregående opplæring skal være gratis. Jf. oppll. 3-1, 9. ledd, jf. brev fra Udir. av 15. november 2007 Gratis videregående opplæring særlig om skoleturer. 4. Anbefalinger I kap. 3.2 og 3.3 konkluderer Fylkesmannen i Oppland med at Lillehammer videregående skole har en praksis som ikke er i strid med karvene som følger av opplæringsloven med forskrifter. Vi har allikevel et par kommentarer eller anbefalinger knyttet til skolens praksis på disse områdene. Det er Fylkesmannens oppfatning at den planlagte fag- og timefordeling for inneværende skoleår, som er omtalt i kap. 3.1, også har konsekvenser for elevenes fravær fra undervisningen og lærernes grunnlag for vurdering. Når det gjelder fraværet, blir det spesielt viktig for de elvene dette gjelder at de ikke har nevneverdig fravær ut over det som følger av timeplanen. Dette må skolen følge spesielt nøye med på, særlig i forhold til å gi permisjoner til disse elevene ut over planlagte samlinger osv. Det er også viktig at det «fraværet» som blir omtalt som avtalt, organisert studiearbeid, er grundig planlagt og avtalt. Fylkesmannen tillater seg her å peke på at organisert, selvstendig studiearbeid må 9

10 være konkret knyttet til innholdet i den undervisningen elevene mister i den perioden de er borte, det må være lagt til rette for studiearbeid der de er og faglærer må involveres i planlegging og avtale. Bortfall av undervisningstimer for elevene på toppidrettsfagene vil kunne få konsekvenser for grunnlaget for vurdering i fag. Det er derfor svært viktig at skolen er oppmerksom på dette og følger nøye med på om enkelte fag blir spesielt «belastet» f.eks. Det er faglærer som må vurdere om det er tilstrekkelig grunnlag for å sette karakterer, og å varsle fra om dette. Årsaken til elevens fravær fra undervisningen har ikke betydning i denne sammenhengen. Gjennom tilsynet fikk Fylkesmannen et inntrykk av at samarbeid og informasjon internt på skolen i tilknytning til disse temaene er noe mangelfull. Vi vil derfor anbefale en gjennomgang av informasjonsog samarbeidsrutiner når det gjelder tilbudet Lillehammer videregående skole gir i kultur- og toppidrettsfag. 5. Tidligere varslet pålegg om endring På bakgrunn av vurderinger og konklusjoner slik det går fram av kapittel 3.1 og 3.4, varslet Fylkesmannen i Oppland i brev av 2. mai 2012 med vedlagt foreløpig tilsynsrapport følgende vedtak om pålegg om endring: Planlagt fag- og timefordeling Oppland fylkeskommune skal sikre at Lillehammer videregående skole legger plan for - og gjennomfører fag- og timefordeling slik det følger av rundskriv Udir Rett til videregående opplæring - gratisprinsippet Oppland fylkeskommune må sikre at Lillehammer videregående skole oppfyller kravet til at all offentlig videregående opplæring skal være gratis. Se til at tilbudet til elevene innen fagene toppidrett fotball og langrenn blir gjennomført uten kostnad for elevene 6. Tilsynet avsluttes I brev av 16. mai 2012 fra Oppland fylkeskommune viser fylkesopplæringssjefen til at Lillehammer videregående skole fra neste skoleår (2012/2013) har timeplanlagt med fullt timetall i samfunnsfag på vg1 og i faget religion og etikk på vg3, uten at det er lagt parallelt med ev.treningstider/ undervisningstid for elevene på toppidrett. Denne planlagte endringen er dokumentert i vedlegg 3 i tidligere innsendt dokumentasjon fra skolen. Fylkesopplæringssjefen viser videre til at treningsleiren i Tyrkia for vg2 og vg3 fotball gjennomføres i uke 9 vinterferieuka, og er et frivillig tilbud i elevenes fritid, og ikke en skoletur. Denne treningsleiren har vært lagt inn i årsplanen for «fotballinja» kun for å vise tidspunktet for når den gjennomføres. Skolen ser at dette er en informasjon som kan feiltolkes, og vil fjerne denne fra årsplanen for faget. Oppland fylkeskommune Lillehammer videregående skole vil for neste skoleår gjennomføre tiltak som tydeliggjør skillet mellom skolens tilbud i faget toppidrett og den tilrettelegging de gjør for at elever på dette programfaget kan gjøre seg nytte av de frivillige treningstilbudene. De presiserer at skolen neste år også tilbyr programfaget toppidrett uten samarbeid med Fotballinja AS og Lillehammer Skiklubb. (Dokumentasjon er vedlagt brevet) Det er Fylkesmannens vurdering at Oppland fylkeskommune Lillehammer videregående skole gjennom de tiltak de har beskrevet i brev av 16. mai 2012 har gjennomført de endringer som Fylkesmannen i sin foreløpige rapport varslet pålegg om. Tilsynet anses dermed som avsluttet. 10

11 Anders Riis Bente Skrefsrud Trond Johnsen 11