Kva kjenneteiknar kommunar som har suksess med tilrettelegging for næringsutvikling?

Transkript

1 Kva kjenneteiknar kommunar som har suksess med tilrettelegging for næringsutvikling? Rektor/Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda ja@hivolda.no 1

2 Jørgen Amdam Jordskiftekandidat - utdanning, forsking Ansvar Masterutdanning i samfunnsplanlegging og leiing Kommunal og regional planlegging Planleggingsteori Regional og lokal utvikling Virkemiddel- og forvaltningssystem Evaluering 2

3 Tema: Kommunar med suksess i næringsutvikling - kjenneteikn Finst det nokon fasit, sjekkliste eintydig modell? Kommunen som sosialt samfunn Kommunen og næring Kommunen som politisk-administrativ organisasjon Haram som døme Oppsummering 3

4 Oppsummering påstand: Kommunar som har fokus på, aktiv dialog med og ei positiv haldning til næringslivet gjer det betre enn kommunar som er passive - fråverande - under ellers like vilkår. Forholda er svært varierande i Norge Suksess kan vere å gjere det mindre dårleg enn samanliknbare kommunar 4

5 REGIONALT OG LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG PLANLEGGING Utfordringar Privat næringsliv SITUASJON OG UTVIKLINGSTREKK STERKE OG SVAKE SIDER Offentleg verksemd Regional utviklingsevne Det sivile samfunnet ENDRINGAR: STRUKTUR - materielle forhold RELASJONAR - sosial kapital UTVIKLINGS- ARBEID - planlegging og handling 5

6 6

7 7-10,0 % -8,0 % -6,0 % -4,0 % -2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % Totalt Områder med spredt bosetting Småsenter-regioner Småby-regioner Mellomstore byregioner Storby-region FOLKETALENDRING

8 8

9 Tabell 4. Dominerande forestillingar om bygda og byen. Kjelde: Berg og Lysgård (2004) Bygda Den tradisjonelle bygde Smalt vare- og tenestetilbod Kjedeleg Likskap Sosial kontroll Den idylliske bygda Ro Reint Trygt Sosial omsorg Pent, grønt Sunt liv Byen Den moderne byen Breitt vare- og tenestetilbod Spanande Mangfald Stor takhøgde Den fæle byen Bråk Skittent Farleg Sosial isolasjon Stygt, grått Usunt liv 9

10 Befolkning og sosial struktur Urbanisering: Frå land til by - Frå fjord til kyst - Frå nord til sør Aldring Innvandring Samfunnssikkerheit Tryggleik Tillit By Bygd relasjonar makt Frå arbeid gir bosetting til bosetting gir arbeid? 10

11 Sosial kapital - Tillit Sosial kapital relaterer seg til sambandet samspelet mellom individ sosiale nettverk, gjensidigheit i relasjonar og tillit det at ein kan stole på nokon er eit resultat av slike samband SOSIAL LIM Positiv sosial kapital samfunnsbygging - inkludering.. Negativ sosial kapital samfunnsoppbryting konflikt ekskludering Ku-Klux klan IDENTITET gruppe, område, familie, organisasjon SOSIAL ISOLASJON Walled Cities manglande tillit - tryggheit 11

12 Den femte fase: frytting frå urbane til rurale samfunn: når kjem den i Noreg og kvar? 12

13 Sysselsettingsendring , pendingsregioner 13

14 ARBEIDSLIV I FRAMTIDA Rutinisert produksjon og tenester Storskala internasjonal masseproduksjon Fleksibel spesialisering, nisje, høg kompetanse Persontenester og omsorg Blanding offentleg og privat - hushaldbasert Symbolanalytiske tenester - informasjonshandtering Dei internasjonale - konsulentane - styring - internett - spesialkompetanse 14

15 15

16 Sysselsetting Sogn og Fjordane Off og priv tjeneste Handel og transport Sekundær Primær Primær Sekundær Handel og transport Off og priv tjeneste SOGN OG FJORDANE SOM REPRESENTANT FOR SMÅSAMFUNN 16

17 Sysselsetting Rogaland Off og priv tjeneste Handel og transport Sekundær Primær Primær Sekundær Handel og transport Off og priv tjeneste 17

18 OMFORDELING - FORVALTNING - KONTROLL LIKSKAP, RIMELIG, FORUTSEIBART KOMMUNE- SAMFUNNET: Innbygger Bruker Kunde Klient Aksjonist Eiger... BRUKERMEDVIRKNING MONOPOL PRODUKSJON AV TJENESTER, VARER M.M. KONKURRANSE MARKED - KUNDE KOMMUNE- ORGANISA- SJONEN Politiker Tjenestemann Produsent... "DET GODE LIV" SAMARBEID OM SAMFUNNSUTVIKLING 18

19 Kva skal kommunane vere i framtida? Utviklingsorganisasjonar for det gode lokale- og regionale samfunn (identitetssamfunnet) treng vi produksjon? Produksjonsorganisasjonar for velferdsstaten, velferdskommunen treng vi politikarar? Kombinasjonsorganisasjonar produksjon og utvikling kvifor og korleis nye organiseringsmåtar? 19

20 Arbeidsmåtar REAKTIV Avhengig posisjon "Ovanfrå og ned" Ytre interesser dominerar Fokus på rolle, domene Oppteken vesentleg av gjennomføring - forvaltning Sein reaksjon, statisk Liten fleksibilitet Individuelle, separate program og handlingar PROAKTIV Leiande posisjon "Nedanfrå og opp" Framheving av lokale interesser Fokus på handling, nødvendige tiltak Oppteken av å leie utviklinga Rask respons, endringsorientert Fleksibel Integrert, problemorientert 20

21 Government Styring frå toppen Kommando og kontroll Byråkratisk rutine Norm-dreven rutineprega logikk Styrt av profesjonelle politikarar og teknokratar Vertikal legitimitet og accountability (rapportering) Governance Sams leiing fleiraktør og fleirnivå Fleksibel beslutningsfatting åfåkonsensus mellom mange partar Eit mangfald av praksis finne vegen Dialog dreven av regulerande praksis tradisjon, tillit, samtale Styrt av interkulturell dialog og praksis Horisontal legitimitet og accountability (rapportering) 21

22 Haram kommune som døme Haram Ålesund Befolkningsutvikling

23 Haram litt om oss Landets leiande maritime industrikommune (over 50% sysselsett i industri) Ca 8650 innbyggjarar Satsar på livskvalitet og velutvikla lokalsamfunn Aktivt kultur-, idretts- og fritidsmiljø Velutvikla samarbeid/partnerskap mellom kommune, næringsliv, utdanning og frivilleg sektor. Proaktiv samfunnsutviklarrolle Høg standard på kommunale tenester Strategisk satsing på kompetanseutvikling Langsiktig rekrutteringsstrategi 23

24 Haram eit syklisk næringskluster EKSTERNE KUNDAR MARITIM INDUSTRI: Internasjonal marknad Internasjonale rammevilkår rentenivå valutakurs lønnsvekst Internasjonal konkurranse kontrakter Haram Elektro EKSTERNE LEVERANDØRAR 24

25 Framskriving av folkemengden , gruppa år % År Haram Sykkylven Ulstein 25

26 Verksemder med over 5 tilsette 26

27 Globale utfordringar endrar lokalt tankesett: Utfordringane har ein skala som overgår kommunen si utviklingsevne åleine Har eit tempo som utfordrar enkeltindivid, lokalsamfunn, kommunen, regionen og lokalpolitikken 27

28 Haram-modellen Samarbeid kommune skule - næringsliv Haram kommune, lokalt næringsliv og skule har hatt eit tett samarbeid i Haram dei siste åra Utgangspunkt: Erkjenning av felles utfordringar - Rekruttering - Kompetanse Strategisk tenking og planlegging 28

29 Partnerskap gir styrke i Haram Haram tar aktive grep for å stimulere partnerskapstanken i sitt eige strategiarbeid Korleis kan vi legge grunnlaget for å få til ein god dialog og eit dynamisk samspel mellom kommune og aktuelle partnarar (t.d. næringsliv, kompetansemiljø etc.)? 29

30 Kva gjer vi i Haram? Haram-modellen Partnerskap vi bygg samfunnet i lag Sjølvkjensle styrke lokal identitet og medvit Strategisk kommuneplan Målretta arbeid med samfunnsutvikling som perspektiv visjon Omdøme: Haram det naturlege val for den som vil noko 30

31 Trippel helix Offentleg verksemd Næringsliv Arbeidsliv Kompetansemiljø FoU - utdanning 31

32 Organisering 32 Styringsgruppa Styringsgruppa Prosjektleiar Næringsutvikling Stadsutvikling Kompetanseutvikling

33 Organisasjon arbeidsgrupper HARAM KOMMUNE Styrings- gruppa Arbeidsgrup pe IT- kompetanse/ programmer Arbeids- gruppe TAF Arbeidsgrup pe Kvinner i bedrift Arbeidsgrup pe IT-senter/ forum Arbeidsgruppe Distriktsaktiv skule/næringsli v i skulen Prosjektgruppe kompetanse- utvikling Arbeidsgrup pe informasjons -program arbeidsplass ar/næringsliv Arbeidsgrup pe for Grønt pass Arbeidsgrup pe aktivitetshus Prosjektgruppe næringsutvikling Arbeids- gruppe bolig Arbeidsgrup pe for personal- leiar forum Yrkes- og utdannings- messa Arbeidsgrup pe språk- og kulturforståin g Prosjektgruppe stadsutvikling Kartlegging av arealbehov/ infrastruktur Arbeisgrupp e for jenter i næringslivet Arbeidsgrup pe Agenda 21 Arbeidsgrup pe Haram- permen Arbeidsgrup pe IT og samfunn 33

34 Forankringsstruktur Nasjonal tilknytting Fylkes- kommunal tilknytting Internasjonal tilknytting (EU) Lokal forankring Lokalt næringsliv Haram kommune Lokal undervisning 34

35 Samfunnsutvikling som samspel mellom: Sivilsamfunn/ privat service Omgivnader og interesser Lokalsamfunn Offentleg service Arbeidsmarknad 35

36 Kreativt partnerskap med kven? Fylket Kommunen Andre partnarar Robust lokalsamfunn Næringsliv Frivillig sektor Utvikle miljø for nyskaping og innovasjonar, i samspel og partnerskap 36

37 UTVIKLING Ovanfrå allokering government forvaltningsregime funksjonalitet og effektivitet? Å ha gode og legitime system. Nedanfrå sjølvhjelp - mobilisering governance utviklingsregime identitet og tillit? Sosialt/kollektivt entreprenørskap. 37

38 Framgangsrike strategiar Jan Evert Nilsson Vert utarbeidd i nettverk av private og offentlege aktørar gjeld problem som er eigd av involverte aktørar og at aktørane greier å utvikle unike synergier sams visjonar og handlingar Kor framgangsrik strategien er kan berre vurderast i ettertid Gartnaren som politikarbilde - skape forutsetningar, gjødsle, så, stelle.. 38

39 Lineær innovasjon Grunnforsking Dynamisk innovasjon Anvendt forsking Produktutvikling Kompetanse Produksjon Produksjon Krevjande kunde Marknadsføring Samfunnsmiljø rammevilkår Kunde 39

40 Det regionale samfunnslivet og regionale utvikling (Putnam..) Lærande og dynamiske regionar - open kunnskapsflyt mellom foretak og andre aktørar Silicon Valley foretak/fou. Opne samfunn, godt fungerande politisk, politikarar med legitimitet og truverd, mange og sams frivillige aktivitetar - mange aktivitetar og relasjonar både horisontalt og vertikalt Stagnerande regionar - lukka kunnskapssystem hemmeleg, avgrensande, framandfrykt Lukka samfunn - hierarki og kontroll - Jantelov vesentleg horisontale og kontrollerande relasjonareigeninteressefremmande politikarar m.m. 40

41 K RELASJONSKVALITETAR: Rekkevidde - omfang Struktur - aktørar, arena, relasjon.. Integrasjon av nettverk Maktstruktur R KUNNSKAPSRESSURSAR RELASJONSRESSURSAR KUNNSKAPSKVALITETAR: Omfang og tilgang av kunnskap - kodifisert og taus Forståingsrammer Integrasjon Openheit M MOBILISERINGSEVNE MOBILISERINGSKVALITET: Moglegheiter Område - tema Repertoar - metode Endringsagentar DIMENSJONANE TIL INSTITUSJONELL KAPITAL 41

42 Tilbaketrekking Fragmentering Lokalt valt utvikling og omstilling 42

43 Sivilt engasjement Politisk likskap Solidaritet, tillit og toleranse Fellesorganisasjonar: Kooperativ sosial struktur 43

44 Korleis få til samfunnsutvikling? TILLIT - SAMTALE Aktørar roller Arenaer møteplassar Prosessar Relasjonar Planar som referat MAKTFORDLING 44

45 DET TRYGGE SAMFUNNET Har sterk sosial kapital eller er inngjerda Gated Village Har gode levekår gode offentlege og private servicetilbod fritid Er lokalisert rimeleg nær storby (under 3 timar) og har gode kommunikasjonar 45

46 Det perfekte lokalsamfunnet Behageleg stad å leve og arbeide godt klima Vakkert landskap Nærleik til urbane område 1-2 timar til skjeldne butikkar, restaurantar, kulturaktivitetar Tryggleik åpne og tette sosiale relasjonar Friluftsaktivitetar året rundt golf, hest, Variert næringsliv arbeid for alle grupper Aktivt sivilt samfunn God offentleg og privat service Gode kommunikasjonar Gode bustadområde Varierte bustadtilbod Attraktivt livsmiljø 46

47 47

48 Healey

49 Eksterne krefter og utfordringar Intern omstilling og utvikling 49

50 Næringsutvikling - samfunnsutvikling Befolkning gir arbeid men greier vi å skaffe arbeidskraft må sjå samfunnet som heilskap Fleksibel spesialisering kvalitet spesialitet Finne sin egen veg kreativ kopiering entreprenørskap både bedrift og sosialt 50

51 Livsro m Te rritorium Offe ntle g administrasjon Fo lke va ld e styringsorgan De t sivile sa mfunn Priva t ve rkse m d Det globale rommet 51

52 Politikk som sektorsamordning - kunnskaps- og målkonflikt SAMORDNINGSPROBLEMET I DET SEGMENTERTE SAMFUNNET STYRINGSNIVÅ Internasjonalt Statsnivå Fylke Kommune Individ Byråkrati Demokrati Marknad OFFENTLEG Andre org. PRIVAT STYRINGSSYSTEM n MILJØVERN VEGLOVORGAN DISTRIKTSUTBYGGING INDUSTRI - NÆRING LANDBRUK - BYGDEUTVIKLING PLANLOVORGAN - AREAL - SAMORDNING SEGMENT FRAGMENTERING 52

53 Plantype Kriterie Planleggingslov (formalitetar) Mål/føremål Positiv v.s. negativ planlegging Initiativ Interessentane sin posisjon Argument for planavgrensing Økonomi Resultat Tradisjonell fysisk planlegging Fastlegger prosedyrar/- prosessar Koordinering og sikring av materielle interesser Negativ (låse, nekte, legge rammer, osv) Utelukkande offentlege aktørar Skjult eller manglande Avleia av plansystemet/ planhierarkiet (både det formelle og det uformelle) Ikkje eit viktig/avgjerande element i planen Arealplan/verkemiddelorientert Prosjektdreven planlegging (marknad) Marginal betydning Nyutvikling Positiv (visjonær, sjå moglegheiter) Offentlege og private aktørar Sentral Avleia av prosjektet Sentral Figur 6.1 Tradisjonell arealplanlegging og prosjektplanlegging. (Basert på Zoete, 2002, s 12.) Kontrakt/produkt-orientert 53

54 Strategiplan Visjon: Mål: 2000-års kommunen Strategi : Netto tilflytting Menneskleg e ressursar og kompetans e Informasjon Beste tilbod innan IT Næringsutvikling Kompetanseutvikling Stadsutviklin g Handlings- plan for: Næringsutvikling Kompetanseutvikling Stadsutviklin g 54

55 Stadsutvikling Hovudmål Haram på kartet Haram- permen 1) Netto tilflytting 2) Gje næringslivet nødvendig tilgang på arbeids- kraft og kompetanse Komp 3) Europas beste tilbod innan Stad Stadsutvikling IT Delprosjekt Delmål Den enklaste kommunen å busette seg i Noreg Hovudstrategi Gjennomføre tiltak som gjer Haram til ei av dei beste kommunane i Noreg å busette seg i for målgruppa Aktivitetshu s Bustad Agenda 21 IT og samfunn Informasjon - sjå eigen handlingsplan Delstrategiar Handlings -plan 55

56 Arbeidsgruppe bustad: Leif Sønderland Ole Petter Velle Margrethe Tennfjord Torbjørn Søvikhagen Jan Petter Urke Gudmund Fjørtoft Arbeids- gruppe bustad Organisasjon stadsutvikling Kommunestyre Styringsgruppa Arbeidsgrupp e aktivitetshus Arbeidsgruppe aktivitetshus: Leif Arne Langøy Leif Hofseth Margrethe Tennfjord Oddbjørn Vaten Jan Petter Eide Arild Eiken Arbeidsgruppe Agenda 21: Merete Engeseth Leine Johan Longvanes Turid Hanken Tonje Rud Arne Langenes Jorunn Ulstein Fjørtoft Palmar Fjøtoft Arbeidsgruppe IT og samfunn: Jonny Helland Jan Petter Eide Jan Petter Jakobsen Peder Naalsund Siw Berbu Arbeidsgrupp e Agenda 21 Prosjektgruppe stadsutvikling Arbeidsgrupp e IT og samfunn Arbeidsgrupp e Haram- permen Arbeidsgruppe Haram-permen: Rolv Rørhus Merete Engeseth Leine Siw Berbu Arild Eiken 56

57 Utvikling av eksisterande verksemder Komp Stad Hovudmål Haram på kartet 1) Netto tilflytting 2) Gje næringslivet nødvendig tilgang på arbeidskraft og kompetanse 3) Europas beste tilbod innan Næringsutvikling IT Dei beste rammevilkåra for næringslivet Gjennomføre tiltak som gjer Haram til den kommunen som har best rammevilkår for nyetablerarar og som legg tilhøva til rette for at eksisterande verksemder skal få utvikle seg best mogeleg. Delprosjekt Delmål Hovudstrategi Offentleg Delstrategiar Kvinner i Arbeidsmilj Areal/ næringslivs IT-teknologi bedrift ø infrastruktu - r forståing Handlings Informasjon - sjå eigen handlingsplan -plan 57

58 Organisasjon Næringsutvikling Arbeidsgruppe Kvinner i bedrift: Ingemund Longva Judith Hurlen Frøysa Gyda Valaker Ingunn Gamlemshaug Ivar Istad Arbeidsgrupp e Kvinner i bedrift Kommunestyre Styringsgruppa Arbeidsgrupp e IT-senter/ forum Arbeidsgruppe ITsenter/forum: Bjørn Hatlehol Johannes Strand Noralf Gamlem Geir Skåden Geir Balsnes Ludvik Ulvestad Per Ekelund Arbeidsgruppe Grønt pass: Gerd Ringstad Jan Lillestøl Arbeidsgrupp Nils Arve Engeseth e for Grønt Kåre Beite pass Svein Parr Øyvind Herse Arbeidsgruppe kartlegging av areal og infrastruktur: Gudmund Fjørtoft Per Ringstad Peter Andreas Tennfjord Turid Hanken Nils Sanden Kartlegging av arealbehov/ infrastruktur Prosjektgruppe næringsutvikling Arbeisgruppe for jenter i næringslivet Arbeidsgrupp e for personal-leiar leiar forum Arbeidsgruppe jenter og næringsliv: Peter Andreas Tennfjord Paul Farstad Eli Sandnes Bjørg Haram Arbeidsgruppe personalleiarforum: Jonas Hildre Bjørn Kåre Høistad Greta Stensønes Rogne Terje Søvikhagen Jan Petter Eide Geir Pedersen 58

59 Strategi for kompetanseutvikling Gjennom tett samarbeid næringsliv/skule, gje næringslivet tilgang på nødvendige menneskelege ressursar og kunnskap 59

60 Grunnskule og Vidaregåande skule Hovudmål Næri Stad Utnytte dagens informasjonsteknolo gi 1) Netto tilflytting 2) Gje næringslivet nødvendig tilgang på arbeidskraft og kompetanse 3) Europas beste tilbod innan Kompetanseutvikling IT Noregs beste basisskule Gjennom tett samarbeid næringsliv/skule, gje næringslivet tilgang på nødvendige menneskelege ressursar og kunnskap Vidareutvikle næringslivsforståin g Utvikle språk- og kulturforståing Delprosjekt Delmål Hovudstrategi Utvikle undervisningstilbo d i tekniske fag Informasjon - sjå eigen handlingsplan Delstrategiar Handling s- planar (sjå vedlegg) 60

61 Organisasjon kompetanseutvikling Arbeidsgruppe Distriksaktiv skule/næringsliv i skulen: Guttorm Ulla Kristin Håvik Breivik Dagrun Dalhaug Bente Emma Austnes Kjetil Ekrol Rådgjevar vatne ungdomsskule Håvard Garshol Børge Nogva Hege Natland Frank Fylling Arbeidsgruppe TAF: Jan Magne Helland Odd Joachim Gjørtz Jan Petter Eide Jøstein Taftø Arild Eiken Arbeidsgrupp e Distriktsaktiv skule/næring sliv i skulen Arbeidsgruppe Yrekes- og utdanningsmessa: Paul Farstad Bente Bruun Arbeidsgrupp e informasjons- program arbeidsplassa Yrkes- og utdannings- messa Kommunestyre Styringsgruppa Arbeidsgrupp e språk- og kulturforståin g Arbeidsgruppe ITkompetanse/ programmer: Annbjørg Hansen Paul Arne Dalhaug Trude Finnanger Rønnaug Åsebø Kåre Hånes Peter Odd Bjørkhaug Arbeidsgruppe informasjonsprogram arbeidsplassar/ Arbeidsgrupp e IT- kompetanse/ programmer Arbeids- gruppe TAF Prosjektgruppe kompetanse- utvikling r/næringsliv Arbeidsgruppe språk- og kulturforståing: Oddbjørn Vatne Hallgeir Kvinnesland Eli Sandnes Magnild Fjørtoft Roald Torstein Slyngstadli Torleiv Austnes Jan Magne Helland Ivar Sandnes næringsliv: Alfred Sandøy Ole Ellefsen Robert Hurlen Katrin Fjørtoft Stig Kile Gjelsten Turid Rogne Bente Bruun Jan Ove Hurlen 61

62 Målgrupper for informasjon Styringsgruppa Prosjektleiar Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling Næringsutvikling Stadsutvikling Prosjektorganisjasjonen inkl. alliansepartnarar Eigararne av prosjektet; Haram kommune og Haram Næringslag Målgruppene for prosjektet 62