Flisfyring på Island Loftur Jonsson

Transkript

1 Flisfyring på Island Loftur Jonsson

2 Jordvarme Over 90% av husene er tilkoblet vannboren jordvarme Ren og billig energi kilde En-veis systemer Oftest kommunalt eierskap Lave energipriser: øre/kwh

3 Vannkraft (strøm) For oppvarming på landsbygda og noen små byer på vest- og øst Island (geologisk kalde områder) Generelt lave priser, men 2-5 ganger dyrere en geotermisk varme Statssubsidiert til husholdningene (40%) Strømselskapene er store aksjeselskap, men for det meste i offentlig (stat og kommuner) eie Komplisert prissystem og dårlig markedsoversikt

4 Råstoff Tømmer er en begrenset resurs. Mindre en 1% av arealet er skogkledt Skogene er spredte og forsyning er basert på mye manuelt arbeid (landbruks traktor basert teknologi) Et tradisjonelt ved marked har øket de siste åra, grunnet være nasjonens sterkt økende forherligelse av det Italienske kjøkken Et sterkt økende marked for husdyr-strø (stort sett hest og kylling på sør-vest Island) En ferro-silicium fabrikk bruker tonn pr. år (vest Island)

5 Konklusjon Fliskjeler har et meget begrenset potensiale på Island Kan ikke konkurrere med geotermisk jordvarme I pris Begrensede skogresurser Begrenset kapasitet til driftsopperasjoner

6 Hva med Hallormsstadur?

7 Hva med Hallormsstadur? Ikke geotermisk jordvarme (har funnet varme men ikke vann) Islands største og mest kjente skog Statskog har operert der siden 1907 og har bygd opp professional kompetanse gjennom generasjoner I nord-øst Island står skogene tettest og er størst. De første skogreisningsforsøkene startet her. De største planteskolene er i området. Den sentrale skogmyndighet er plassert her. Områdets identitet er knytt til skog og trær Behov for et marked. Så langt som mulig fra hovedstaden (befolkningen = markedet). Transportkostnader høye. Tynningsbasert skogbruk forutsetter avsetning på virke. Et fungerende lokal-marked er nøkkelelement for næringas suksess Strukturen og inndelingen av brukere gjør Hallomrsstadur til et utmerket sted for en liten varmesentral (to skoler, idrettsanlegg, hotell og liten utendørs svømmebasseng (vor (sommer) og høst)

8 Forsynings-kjede En leverandør Statens skogforvaltning leverer flisa (maks 30% fuktig) i et 250 m 3 silo efter behov. Eier all skog I de nærmeste områdene(8 km radius) Har vært i kontinuerlig virksomhet i mer en 100 år I dag blir nesten alt arbeid gjort av underleverandører

9 Finansiering To kommuner eier omlag 70% av aksjene 10 mindre eiere består av entrepanører og håndverkere som har fot deler av sitt arbeid betalt I aksjer Aksjer Lån Etableringsstøtte Total invistering kr kr kr kr Fått etablerings støtte, både offisiell og fra private Neste fase vil inkludere 20 eneboliger (1.1 km) og vil øke salget omlag 560 MWh pr. år

10 Internasjonal nettverksbygging Essensiell for utvikling av kostnadseffektive forsynings-kjeder: direkte kontakt med fagområdets dyktigeste forskere Samordnet forskningsarbeid tilpasset Islandske forhold (timestudier og tørkeforsøk) Nordiske og Europeiske utviklingsprosjekt har utvidet kontaktnettverket med kollegaer som er villige til å dele informasjon om alt vedrørende biomasse og varmesentraler Northern wood heat (NPP) Pelletime (NPP) SNS (pan-nordic forest research fund) COST action FP Skogarorka AS er en plattform for å delta I internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekt

11 Kjelen Tysk teknologi og håndverk Heizomat RHK-AK 500 Driftssikker Enkelt å operere SMS ved feilmeldinger Kan opereres via internett Overdimensjonert; Ja, men det er ikke et problem Dyr; Ja, men i betraktning av den totale etableringskostnaden er det ganske uvesentlig. Mye viktigere å være trygg og fornøyd med kjelen.

12 Varmesentralen Betong = Dyrt byggemateriale, men er solid, ser bra ut og er i samme stil som eksisterende bygningsmasse på stedet. Mange turister om sommeren kommer til Hallormsstadur og varmesentralen er plassert I hjertet av nasjonalskogen Påfyll av flis med vanlig landbrukstraktor- /lastebil-basert teknologi Forholdsvis stor silo 250 m 3 gir leverandøren en viktig slingringsmonn for leveringer Luftkanaler under gulvet på siloen kan benyttes får å blåse varm luft nedenifra og tørke flisen om nødvendig

13 Bioenergi vs. geotermisk energi Kundenes krav Tilgjengelig varme til en hver tid God fliskvalitet En pålitelig kjele Et pålitelig rørnett Real time system-overvåking

14 Overvåknings-system Landis&Gyr energimålere installert I varmesentral og hos alle kunder Rational Network pulse logger sender opplysning om forbruk hvert kvarter til varmesentral via strømnettet I varmesentralen er data om gjennomstrømning, varme i tur-retning, varme i retur-retning og utetemperatur samlet All informasjon er sent via moden hver time til en ekstern server som lagrer opplysningene trygt og hvor de er enkelt tilgjengelig og anvendt Hvis verdier er utenfor grensesnitt sender systemet automatisk feilmelding (SMS og epost) omgående

15 2WR6 UH50 2WR6 2WR6 2WR6 utetempratur Control2Net Skjematisk illustrasjon Control2Net (basert på IDS og.net) Internett Administrator / Kunder Regnskap Analyser og rapporter Alarm ADSL Husflidskole Varmesentral Hotel Idrettsanlegg Skole tur retur 3 faset strømnett for komunikasjon

16 Oppsett i varmesentral Kjele-kontroll Landis + Gyr Ultraheat UH50 Flow sensor Flow temp. sensor Back-flow tmp. sensor Rational Network 3 Phase Master Puls for kwh Puls for m³ 4-20mA for turtemp. 4-20mA for returtemp. RS-232 cross cable ADSL 3 faset strømnett til kommunikasjon med brukere (slaver) (se neste bilde)

17 Opsjonal ute temp. Oppsett hos kunde Landis + Gyr Ultraheat XS 2WR6 Opsjonal Elektrisk Måler Puls for kwh vannstrøms sensor tur temp. sensor Puls for kwh retur tmp. sensor Rational Network Single Phase Slave 3 faset strømnet komunikerer med master

18

19 Skógarorka ehf. Kaupvangi 3b, 700 Egilsstaðir kt