MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og omsorg. Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen Tidspunkt: 12:00-15:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Kl. 14:30-15:30: Besøk ved Steinkjer sykehjem. Orientering og omvisning ved tjenesteenhetsleder Brit-Eli Holan Nordal. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr. Innhold PS 15/9 Karen Vallem Aksnes gavefond - tildeling av midler fra 2014 PS 15/10 PS 15/11 Tjenesteanalyse for helsestasjon- og skolehelsetjenesten i Steinkjer kommune Utvikling av økonomisk sosialhjelp og arbeid - aktivitet og mestring for unge sosialhjelpsmottakere - Oppfølging av sak 2014/21 og 2014/50 PS 15/12 Investeringsbudsjett rebudsjettering fra 2014 PS 15/13 Budsjettavviksanalyse januar - februar budsjettendring Orienteringssak: Arbeidet med planprogram ny kommunedelplan innenfor helse og omsorg v/per Morten Bjørgum, samfunnsplanlegger/rådgiver Årsmelding for Aktivitørtjenesten og Aktivitetssenteret 2014 vedlegges til orientering. Benthe Asp hovedutvalgsleder Side2

3 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /9 Arkivsaksnr: 2015/1084 Klassering: 242 Saksbehandler: Gerd Hammer KAREN VALLEM AKSNES GAVEFOND - TILDELING AV MIDLER FRA 2014 Trykte vedlegg: Statutter for gavefondet Søknad Rådmannens forslag til vedtak: Jarlegården Oppfølgingssenter v/kirkens Sosialtjeneste tildeles kr Torunn Austheim rådmann Side3

4 Saksopplysninger: Kapitalavkastning fra 2014 ble kr Etter annonsering i 2 aviser og på kommunens hjemmeside er det kommet inn 1 søknad fra Jarlegården Oppfølgingssenter v/kirkens Sosialtjeneste. Saksvurderinger: Søknaden ligg innenfor formålet i gavefondets statutter. Side4

5 Side5

6 Til Karen Vallem Aksnes Gavefond Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården Fra Jarlegården Oppfølgingssenter V / Virksomhetsleder Jørn Holmen SØKNAD: Kort om Jarlegården Oppfølgingssenter. Jarlegården har gjennom de siste 14 år arbeidet aktivt med å bygge opp gode tilbud for personer som har valgt å legge bak seg og leve et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. I dag har vi et helhetlig tiltak med fokus på bolig, arbeid/aktivitet, fritid, livsmestring og vi gir oppfølging av personer inn mot ulike offentligeog private tiltak. Vi ser at gjennom å ta god tid til relasj onsbygging så får vi være konstruktive hjelpere for mange ulike personer,, og vi ser at en positiv endringsprosess kommer i gang. Selv om vi nå er et fast tiltak på det 14. året så kjemper vi fortsatt med å få endene til å møtes rent økonomisk for å kunne tilby et godt og helhetlig tilbud til brukerne. Vi har de senere år lagt større vekt på fysisk aktivitet i vår hverdag. Gjennom vår erfaring har vi sett at mange har større behov for å ha den fysiske helsa på plass før de bør prøve seg direkte ut i arbeidslivet. Vi har også sett at fysisk god helse bidrar til bedre psykisk helse, som igjen gjør at personer er bedre rustet til å klare seg i hverdagen og i arbeidslivet. I 2012 og 2013 hadde vi et prøveprosjekt sammen med Steinkjer VGS avd Furuskogen og Verdal Fengsel. Vi trente sammen på Bondens Gym, spinning og vekttrening hver onsdag. Vi spiste lunsj samen og hadde 1 time med teori rudt tema trening, livsstil, kosthold, anabole steroider etc. Vi videreførte dette i 2014 med stor suksess. Hva søker vi støtte til? I 2014 søkte vi støtte om å gjennomføre en sykkeltur via gamle kongevei fra Østersund til Trondheim. Dette klarte vi ikke å gjennomføre. Gjennom fellesmøter sammen med brukerne ble det foreslått tur til Galdhøpiggen istedenfor den søkte sykkelturen. Galdhøpiggen tur ble gjennomført med til sammen 12 stykker. En tredagers tur fra fredag til søndag tidlig i juni. Vi gjennomførte også sykkelrittet Tour de Tomtvatnet ( 4,7 mil) med 12 stykker. Dette ble en stor suksess i Vi søker derfor om støtte til å gjennomføre de samme aktivitetene i Viser det seg at brukergruppen i år ønsker å sykle gamle kongevei fra Østersund til Trondheim isteden håper jeg at det er greit for dere om vi skulle fa pengene. Håper på positiv svar. Dokumentasjon på forvaltning av midlene vil bli sendt ved utgangen av året., Se også: arden.no. 'arle arden(ds-ks.no Telefon: Adresse: Svein Jarls gt. 16b, 7713 Steinkjer Daglig leder Jorn Holmen Fax: Kto.nr.: Web: Side6

7 Konto nr te. jer 5 F Jarlegår øm Holmen irksomhetsleder obil E- mail: ade arden a s-ks.no Telefon: Adresse: Svein Jarls gt. 16b, 7713 Steinkjer Daglig leder Jørn Holmen Fax: Kto.nr.: Web: Side7

8 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /10 Arkivsaksnr: 2015/1254 Klassering: G10/&31 Saksbehandler: Marianne Vollen TJENESTEANALYSE FOR HELSESTASJON- OG SKOLEHELSETJENESTEN I STEINKJER KOMMUNE Utrykte vedlegg: Rapport "Tjenesteanalyse for helsestasjon og skolehelsetjenesten i Steinkjer kommune" Rådmannens forslag til vedtak: Informasjon om ressurssituasjonen i Helsestasjon og skolehelsetjenesten tas til orientering og brukes som grunnlag for videre ressursutvikling av tjenesten. Torunn Austheim rådmann Side8

9 Saksopplysninger: Helse og skolehelsetjenesten, Tjenesteenhet Barn og familie, Steinkjer kommune deltok i i KS Effektiviseringsnettverk. Her var målet å utarbeide en tjenesteanalyse for Helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Fra kommunen deltok fagkoordinator Helsestasjon- og skolehelsetjenesten og enhetsleder Barn og familie. Andre kommuner som deltok i nettverket var Kristiansund, Verran og Lenvik. De er derfor kommuner som er med i noen av figurene under. 1. Ressursbruk Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Figur 1 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr innbygger 0-5 år og 0-20 år (funksjon 232) KOSTRA 2012 (konsern) per Landet u/oslo Kr. sund Steinkjer Verran Lenvik Netto driftsutg forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. per innb 0-5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. per innb 0-20 år Kommentar: Figur 1 viser at Steinkjer kommune i 2012 brukte 1448 kroner mindre pr innbygger enn landsgjennomsnittet samme år, om man deler driftsutgiftene på funksjon 232 på antall barn i alderen 0 5 år. Steinkjer brukte 462 kroner mindre enn landsgjennomsnittet pr barn om man deler utgiftene på antall barn i alderen 0-20 år. Dersom Steinkjer skulle vært på landsgjennomsnittet burde Helsestasjon og skolehelsetjenesten vært styrket med ca kroner (462, -kr x 5000). Figur 2 Netto driftsutgifter forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr. innbygger 0-5 år siste 3 år (funksjon 232) Netto driftsutg forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. per innb 0-5 år 0 Landet u/oslo Kr. sund Steinkjer Verran Lenvik Kommentar: Figur 2 viser at Steinkjer kommune ligger under landsgjennomsnittet og de kommunene de her blir sammenliknet med. I 2010 var driftsutgiftene opp mot landsgjennomsnittet. Steinkjer kommune er den eneste kommunen som har hatt nedgang i utgiftene i perioden Side9

10 Figur 3 Netto driftsutgifter 2013 Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjenesten pr innbygger 0 5 år og 0 20 år( funksjon 232)for Steinkjer og kommuner i samme kommunegruppe. Kommentar: Figur 3 viser at Steinkjer kommune i 2013 brukte 2075 kroner mindre pr barn i alderen 0 5 år enn landsgjennomsnittet, og tilsvarende 589 kroner mindre pr ungdom/barn i alderen 0-20 år. Dette er henholdsvis 31 % og 32 % mindre enn landsgjennomsnittet, 38 % og 36 % mindre enn snittet for Nord Trøndelag og 43 % og 40 % mindre enn Elverum. Steinkjer kommune kommer dårligere ut i sammenligningen med kommuner i samme kommunegruppe, figur 3, enn i KS nettverket, figur Ressurser i de ulike tjenestene i Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Helsestasjon og skolehelsetjenesten bruker 0,4 årsverk helsesøster søster til koordinering og faglig ledelse og 0,2 til oppfølging av fagprogram Hspro og Sysvak. Disse ressursene går under "ledelse" og er ikke med i de ulike beregningene. Helsestasjonstjenesten Tjenestens personell er pr : 1,45 årsverk assistent 3,05 årsverk helsesøster (uten ledelse) 0,55 årsverk lege Steinkjer kommune har i dag ca 20 flyktningebarnefamilier, disse har tilsammen ca 20 barn i alderen 0 5 år. Helsesøster i flyktningehelsetjenesten bruker ca 0,1 årsverk til denne gruppen. Disse kommer utenom beregningen, men etter 3 5 år er de inne i ordinær drift. Figur 4 Avstand årsverk helsesøstre helsestasjonen 0-5 år i forhold til statlig anbefaling Veil. tall fra veileder og manuelt innsendte data mars 2013, 0-5 år Kr. sund Steinkjer Verran Lenvik Avstand Hir. Anbef. (mer enn 100 er flere enn) (andel egne årsverk av anbefaling) Snitt nettverk Beregningen: Antall årsverk jfr. Helsedirektoratets beregning holdes opp mot kommunenes rapporterte antall helsesøsterårsverk uten ledelse til aldersgruppen 0 5 år, og gir avstanden mellom antall egne årsverk og beregnet nivå. Tabellen viser beregnet andel egne årsverk i % av Helsedirektoratets beregning. Hvis tallet viser mer enn 100, er bemanningen i kommunen høyere enn Helsedirektoratets nivå. Side10

11 Kommentar: Figur 4 viser at Steinkjer har 59 % av den ressursen det burde vært i helsestasjonen 0 5 år ut fra barnebefolkningen. For å nå statlig norm, må tjenesten økes med 2,15 årsverk. Dette harmonerer med at tjenesten har en oppfatning av at de dekker basisoppgavene, men har utfordringer med å følge opp barn og familier som har behov for tettere oppfølging. Helsesøstrene opplever at de har liten tid til å jobbe tyngre inn i familier på et tidlig tidspunkt. De opplever ikke at det er deres kunnskap som er mangelfull, men tiden. Skolehelsetjenesten Tjenesten består pr av: 0,15 legeårsverk i barne- og ungdomsskole 0,1 legeårsverk i videregående skole, Helsestasjon for ungdom 2,2 årsverk helsesøster i barneskole (2,7 fra ) 1,2 årsverk helsesøster i ungdomsskole 1,25 årsverk i videregående skole og Helsestasjon for ungdom 0,05 årsverk helsesøster til ca 20 flyktningebarn i skolealder Figur 5 Egne årsverk helsesøster i skolehelse i forhold til statlig anbefaling Om indikatoren: Viser avstand årsverk barnetrinn (blå søyle), avstand årsverk ungdomstrinn (rød søyle) og avstand årsverk videregående (grønn søyle): Det er årsverk av helsesøstre uten ledelse som er grunnlaget. Figuren viser avstand mellom kommunens nivå på årsverk av helsesøstre innen skolehelsetjenesten og det statlig anbefalte nivået på hvert trinn. Statlig anbefalt nivå er i denne figuren = 100. Verdier over 100 viser at kommunen har større ressurs enn det statlig anbefalte nivået. Antall årsverk helsesøstre som faktisk er brukt på hvert trinn i skolehelsetjenesten barne-, ungdomstrinn og videregående skole er hentet fra kommunenes manuelle innmelding direkte til KS. Kommentar: Figur 5 viser at Steinkjer kommune ligger under statlige anbefalinger i forhold til alle skoleslag. Den største utfordringen ser ut til å ligge i barneskolen. Steinkjer avviker med totalt 3,75 årsverk helsesøster for den totale skolehelsetjenesten ut fra statlige normer. Konkretisering av dette kommer under. Barnetrinnet Skolehelsetjenesten i barneskolen dekkes av: 0,15 årsverk lege(deles med ungdomsskolene) og 2,2 årsverk helsesøster (2,7 fra ) Side11

12 Figur 6 Avstand til statlig anbefaling skolehelse Barnetrinn 71,0 70,0 69,0 68,0 67,0 66,0 65,0 64,0 63,0 Avstand til statlig anbefaling skolehelse Btrinn 2013 Kr. sund Steinkjer Verran Lenvik Avstand årsv. B-trinn stat. anbef. Snitt nettverk Kommentar: Med en norm for barnetrinnet på 300 elever pr. årsverk, ser man i figur 6 at Steinkjer ligger 70,6 % under normen med 1000 barn pr 1,16 årsverk. Dette støtter opp om tjenestens oppfatning av at "vi får bare tatt overflaten av problemene". Med bakgrunn i KOSTRA - tallene for 2012, gjorde tjenesten i august 2013 en intern rokkering av ressurser, slik at skolehelsetjenesten i barneskolen ble styrket med 0,5 årsverk. Skolehelsetjenesten i videregående skole ble redusert, med tilsvarende. Tjenesten ble igjen styrket med 0,5 årsverk fra august Da gjennom Statsbudsjett 2014 for styrking av skolehelsetjenesten. Dette gjør at tjenesten i dag står sterkere enn i januar 2013, med 2,7 årsverk helsesøster. Til tross for dette, ligger tjenesten fortsatt under statlig anbefaling, som tilsier at med 1749 barn i barneskolen burde Steinkjer kommune ha hatt 5,8 årsverk helsesøster. Dette er 3,1 årsverk under normen. Dvs 53,4 % avstand fra statlig norm. Utfordringer Ressursene i barneskolen oppleves som knappe til tross for økningen på til sammen 1 årsverk. Tjenesten klarer ikke å ivareta alle oppgaver med det omfang veileder fordrer, eller de behov barn og foreldre kommer til skolehelsetjenesten med. Liten tid på barneskoler utfordrer: oppfølging av enkeltelevene på skolene relasjonsbygging med elever og lærere muligheten til å få oversikt over helsetilstanden til elevene og sette inn tiltak tidlig Gjennomføre overføringsmøter til andre klassetrinn Liten tilgjengelig skolehelsetjeneste for foreldre/ foresatte og skolens personell Tverrfaglig jobbing rundt familier som sliter Tett jobbing inn i familier med konflikter, igangsetting av PIS-grupper (samtalegrupper for barn med to hjem) Mange familier sliter med sammensatte problemer. Tjenesten opplever en voksende utfordring ved alle skolene i forhold til barn med foreldre som ikke klarer å samarbeide til beste for barnet. Man opplever svært mange familier med et høyt konfliktnivå. Det positive er at konfliktene kommer fram i "lyset", og at det er muligheter for å komme i posisjon for å hjelpe barna. Det er et økende antall elever som kommer fra land som ikke går inn under helsesøster for flyktninger sitt område, som for eksempel Polen, Latvia, Tyskland, Nederland m.fl. Disse kan ha de samme behov for oppfølging med førstegangssamtale, vaksinering og oppfølging av ulike behov som flyktninger. Dette er oppgaver som heller ikke er definert inn i oppgavene til helsesøster ved skolene, og de tar til tider stor del av helsesøsters ressurs på enkelte skoler. Ansvarsgrupper og arbeid med Individuelle planer. Koordineringsarbeid relatert til disse oppgavene øker både i antall og omfang. Tjenesten utfordres på at dette tar mye tid. Side12

13 Ungdomsskoletrinnet Skolehelsetjenesten i ungdomsskolene dekkes av: 0,05 årsverk lege 1,2 årsverk helsesøster Figur 7 Årsverk skolehelse pr elev Ungdomstrinnet Manuell innrapportering ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2,6 1,7 3,2 2,1 Kr. sund Steinkjer Verran Lenvik Årsv skoleh pr elev U-trinn Snitt nettverk Kommentar: Med en «norm» for ungdomstrinnet på 550 elever pr. årsverk helsesøster, ligger Steinkjer 17,6 % under normen med 1000 barn pr 1,7 årsverk. Med 884 elever burde skolehelsetjenesten i ungdomsskolene i Steinkjer hatt 1,6 årsverk mot dagens 1,2, dvs tjenesten ligger 0,4 årsverk under normen. Kommunen fikk gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse fram til 2009 bygd opp tjenesten relatert til ungdom. Satsingen skjedde både på ungdomstrinnet og i den videregående skole, samt på Helsestasjon for ungdom. Dette ble gjort gjennom økte ressurser, skolering av personell, fokus på psykisk helse, rus og seksualitet og prevensjon til ungdommene. I 2011 fikk kommunen kommunepsykolog for barn og unge. Han samarbeider tett med helsesøstrene spesielt i forhold til ungdom. Dette har høynet kvaliteten på tjenesten til ungdomsgruppen. Tjenesten ser fortsatt behov for å ha mer ressurs til å følge tettere opp ungdom som sliter og har ulike behov. Dette ikke minst gjennom et tett tverrfaglig arbeid. Utfordringer Tettere tverrfaglig samarbeid ved ungdomsskolene Det er behov for mer bruk av skolelegene i det forebyggende arbeidet i skolen Helsesøster bør jobbe mer ut i klassene og jobbe mer forebyggende og helsefremmende. Det oppleves i dag at ressursene i stor grad går til oppfølging av spesielle behov Mange familier sliter med sammensatte problemer. Tjenesten opplever en voksende utfordring ved alle skolene i forhold til barn med foreldre som ikke klarer å samarbeide til beste for barnet. Man opplever svært mange familier med et høyt konfliktnivå. Det positive er at konfliktene kommer fram i "lyset" og det er muligheter for å komme i posisjon for å hjelpe ungdommen Ansvarsgrupper og Individuelle planer. Koordineringsarbeid relatert til disse oppgavene øker både i antall og omfang. Tjenesten utfordres på at dette tar mye tid Videregående skole og Helsestasjon for ungdom(hfu) Skolehelsetjenesten i videregående skole betjenes av: 1 årsverk helsesøster 0,05 årsverk lege Helsestasjon for ungdom (Hfu) betjenes av: 0,25 årsverk helsesøster 0,05 årsverk lege + turnuslege Side13

14 Hfu har åpent tre timer to dager pr uke (tirsdag og torsdag). Tjenesten selger tjeneste til HINT, slik at studentene kan benytte tilbudet og HINT betaler kommunen for tjenesten. Helsedirektoratet ser ressursene i skolehelsetjenesten i videregående skole og Hfu i ett. Figur 8 Årsverk skolehelsetjenesten pr elever videregående skole 2,5 2,0 1,5 1,0 Manuell innrapportering ,5 0,0 1,1 1,0 2,0 Kr. sund Steinkjer Verran Lenvik Årsv skoleh pr elever VGS Snitt nettverk Kommentar: Figur 8 viser at Steinkjer kommune i 2013 (fra , etter justeringer hvor det ble flyttet over 0,5 årsverk til skolehelsetjenesten i barneskolen) har 1,0 årsverk helsesøster pr 1000 elever. Statlig anbefaling er 800 elever pr. årsverk helsesøster. Med 1208 elever i den videregående skole tilsier anbefalt norm 1,5 årsverk helsesøster. Dvs 0,25 årsverk avvikende fra normen. Kommunen har gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse over år satset på oppbygging av tjenesten relatert til ungdom. Satsingen utgjorde mest i den videregående skole. Det er gjennomført skolering av personell og satt fokus på psykisk helse, rus og seksualitet og prevensjon til ungdommene. Tjenesten har fra 2011 hatt et tett samarbeid med kommunepsykolog, som har hatt faste dager ved de videregående skolene. Utfordringer: Mye tid brukes på 1:1 samtaler Komplekse saker, behov for mer tverrfaglig jobbing og møter Mange familier sliter med sammensatte problemer. Tjenesten opplever en voksende utfordring ved alle skolene i forhold til barn med foreldre som ikke klarer å samarbeide til beste for barnet. Man opplever svært mange familier med et høyt konfliktnivå. Det positive er at konfliktene kommer fram i "lyset" og det er muligheter for å komme i posisjon for å hjelpe barna Det er et økende antall elever som kommer fra land som ikke går inn under helsesøster for flyktninger sitt område, som for eksempel Polen, Latvia, Tyskland, Nederland m.fl. Disse kan ha de samme behov for oppfølging med førstegangssamtale, vaksinering og oppfølging av ulike behov som flykninger. Dette er oppgaver som heller ikke er definert inn i oppgavene til helsesøster ved skolene og de tar til tider stor del av helsesøsters ressurs på enkelte skoler Ansvarsgrupper og Individuelle planer. Koordinerings arbeid relatert til disse oppgavene øker både i antall og omfang. Tjenesten utfordres på at dette tar mye tid 3. Differansen mellom statlig norm og ressursstatusen i Steinkjer kommune Figur 9. En oppsetting av status for helsesøsterressurser i Steinkjer kommune pr Årsverk helsesøster etter helsedirektoratets anbefalinger Differansen mellom statlige anbefalinger og Steinkjer kommune Helsestasjonen 3,05 3,05 3,05 5,2 2,15 Skolehelsetjenesten Barneskoletrinn 1,7 2,2 2,7 5,8 3,1 Side14

15 Skolehelsetjenesten 1,2 1,2 1,2 1,6 0,4 Ungdomsskoletrinn Skolehelsetjenesten 1,75 1,25 1,25 1,5 0,25 Videregående skole og Helsestasjon for ungdom SUM 7,7 7,7 8,2 14,1 5,9 Kommentar: Figur 9 viser at Steinkjer kommune etter statlige anbefalinger burde brukt 14,1 årsverk i helsestasjonen og skolehelsetjenesten ut fra barnebefolkningen. I dag brukes det 8,2 dvs 5,9 årsverk mindre enn normen eller 58,1 % av statlig anbefaling. 4. Statlige satsingsområder Det er gjennom statsbudsjett i 2014 og 2015 gitt klare føringer for at helsestasjon og skolehelsetjenesten er tjenester som skal styrkes. Dette ut fra at det ofte har vist seg at forebyggende arbeid til barn og unge taper i konkurransen om ressurser til forebygging, behandling, pleie og omsorg til voksne og eldre. At tjenestene har fått flere oppgaver som skal ivaretas, samt de utfordringer som man ser relatert til barn og unge og deres familier. I Steinkjer kommune var tilskuddet i kroner, og 2015 i overkant av kroner. Helsestasjon og skolehelsetjenesten ble i 2014 styrket med kroner, dvs 0,5 årsverk helsesøster. Saksvurderinger: Helsesøstre og leger er den faggruppen som i hovedsak ivaretar Helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Slik tjenesten vurderer det i dag, er legeressursen i helsestasjonen tilstrekkelig. I skolehelsetjenesten ser man at lege bør være tilgjengelig i større grad. På begge områdene er fastlegene en viktig samarbeidspartner og det jobbes med å utarbeide bedre rutiner i dette samarbeidet. Helsedirektoratet og KS har hatt fokus på hvordan disse tjenestene er bemannet, slik at de kan ivareta de oppgavene de er satt til, og være i tett samarbeid med andre relevante tjenester som bl.a. barnehager, skoler, barnevern, habiliteringstjenester for barn og unge, ulike tjenester i 2. og 3. linjetjenesten og NAV. Analysen for Steinkjer viser at kommunen dekker 58,1 % av statlig anbefaling når det gjelder årsverk helsesøster i Helsestasjonen og skolehelsetjenesten ut fra barnebefolkningen i kommunen. Det gir en differanse på 5,9 årsverk. Steinkjer, som de fleste andre kommuner, har tjenester med ulik fagkompetanse som arbeider inn mot samme målgruppe. For Helsestasjon og skolehelsetjenesten er disse viktige samarbeidspartnere ut fra de behov og utfordringer barn og deres familier har. Steinkjer kommune har utfordringer med mange meldinger til barnevernstjenesten, som igjen over flere år har overskredet sitt budsjett. Man ser at terskelen for å utløse barnevernstjenesten stiger når antall meldinger stiger, og behandlingstider skal overholdes. Helsestasjon og skolehelsetjenesten merker tydelig disse utfordringene, og arbeider i det daglige med mange barn og foreldre som sliter og som under andre forhold ville blitt en sak for barnevernet. Alle hjelpe- og støttetjenestene i Steinkjer erfarer et høyt konfliktnivå mellom foreldre, noe som resulterte i at ledernettverket for barn og unge i januar 2015 arrangerte en temadag om konflikter mellom foreldre og hvordan dette påvirker barn. Dette er tematikk som utfordrer hvordan medarbeidere i tjenestene når fram med sine tjenester og kompetanse. Forskning viser at det å komme tidlig inn avhjelper mange ulike skeivutviklinger. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er ett lavterskel helsetilbud, som er innarbeidet over generasjoner og brukes av innbyggerne i kommunen. En styrket bemanning her vil kunne bidra til en større mulighet for å jobbe tidlig inn i aktuelle problemer, og bidra til å forebygge skeivutvikling for barn og foreldre. Side15

16 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /11 Arkivsaksnr: 2011/769 Klassering: X60 Saksbehandler: May Beate Haugan UTVIKLING AV ØKONOMISK SOSIALHJELP OG ARBEID, AKTIVITET OG MESTRING FOR UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE - OPPFØLGING AV SAK 2014/21 OG 2014/50 Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar til orientering NAV Steinkjer sin informasjon om oppfølging av utvikling av økonomisk sosialhjelp og arbeid. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef Side16

17 Saksopplysninger: I hovedutvalgsmøtet 25. november 2014 ble det vedtatt følgende oppfølgingspunkter i saken «UTVIKLING AV ØKONOMISK SOSIALHJELP OG ARBEID, AKTIVITET OG MESTRING FOR UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE - OPPFØLGING AV SAK 21/2014» Utredningen "Arbeids- og velferdspolitikken i Steinkjer kommune " følges opp med årlige tilbakemeldinger til hovedutvalget for å avklare hvorvidt mål og igangsatte tiltak har tilstrekkelig effekt.» Hovedutvalg helse og omsorg ber om at en slik tilbakemelding for 2014 forelegges Hovedutvalg helse og omsorg på 2. møte i Samtidig ber hovedutvalg helse og omsorg om at det i 1. møte i hovedutvalget i 2015 legges fram et forslag til måling av effekten av tiltaket. Punkt 1. Hovedutvalg helse og omsorg ber om at en slik tilbakemelding for 2014 forelegges Hovedutvalg helse og omsorg på 2. møte i Samtidig ber hovedutvalg helse og omsorg om at det i 1.møte i hovedutvalget i 2015 legges fram et forslag til måling av effekten av tiltaket. NAV Steinkjer foreslo i første møte med hovedutvalg for helse og omsorg at det måles følgende effekt av tiltaket: Antall ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp Gjennomsnittlig utbetalt beløp pr ungdom Stønadslengden Antall langtidsmottakere NAV vil i 2. møte i 2015 informere om tallene. I tillegg vil Nav jobbe for å legge frem effektmål knyttet til overgang til arbeid, skole og trygd. Dette er data vi ikke får ut av fagsystemet så det er noe usikkerhet knyttet til dette. Måletall vi har fått fram er; Antall arbeidstakere bosatt i Steinkjer(alle aldersgrupper): 4.kv kv kv.2014 Alle aldersgrupper Overgang til arbeid: Ordinære 56 % 59 % 55 % Nedsatt 44 % 44 % 48 % Tallene indikerer hvor stor del av de som «forsvinner ut av NAV-systemet» man senere har funnet igjen som arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende e.l. Her har vi ikke mulighet til å dele den opp i aldersgrupper, de oppgitte tallene gjelder altså alle aldersgrupper. Dropout; Tall fra Fylkeskommunen på dropout er ikke tilgjengelig for 2014 I forhold til de som er registrert arbeidsledig har vi disse opplysningene; Side17

18 Av de som er registrert arbeidsledige i Nord-Trøndelag er det 64 % av de som er 19 år og under som ikke har fullført videregående skole, 45 % i gruppen år og 42 % i aldersgruppen år. Intern organisering med arbeids- og informasjonssenter og etablering av ungdomsteamet har ført til en raskere avklaring av bistandsbehov/rettigheter. Ungdomsteamet har tett samhandling/samarbeid med videregående skole, med mål om at flere skal være i stand til å fullføre videregående skole. Uføre under 30 år, antall stønadsmottakere i januar det aktuelle året år år år 34 Til sammen u 30 år AAP (Arbeidsavklaringspenger), antall stønadsmottakere i januar det aktuelle året år år Til sammen u 30 år Utbetaling av sosialhjelp ungdom alle undgom alle ungdom alle Brukere med øk. sosialhjelp Brukere med øk.sos. som viktigste kilde til livsopphold Langtidsmottakere Gj. øk.stønad (beløp) Gj. Stønadslengde (dager) Side18

19 Antall ungdommer som mottok sosialhjelp i 2014 har gått ned. Gjennomsnittlig økonomisk stønad har økt. Økning av gjennomsnittlig utbetalt stønad henger bl.a. sammen med at boligprisene har gått opp i Steinkjer kommune. Gjennomsnittlig stønadslengde er 127 dager ca. 4 mnd. Pr opplyses det fra ungdomsteamet at det er 19 ungdommer som har vedtak og som mottar kun sosialhjelp. 10 av disse er spesielt tilpasset, som vil si at de har behov for tettere oppfølging. 6 av disse 10 har utfordringer i forhold til rusmidler. Ungdomsteamet har 9 ungdommer som mottar kun sosialhjelp. De er alle i aktivitet og vurdert til å være nært oppunder det ordinære arbeidslivet. I tillegg er det noen ungdommer som mottar andre ytelser i tillegg til sosial stønad, som blant annet Tiltakspenger, som er en statlig ytelse. Disse ungdommene har behov for supplerende sosialhjelp for å klare av de faste utgiftene til husleie og livsopphold. De er alle i aktivitet. Dette er veldig positivt. Antall brukere som ungdomsteamet har oppfølging av og som kun mottar økonomisk sosialhjelp: Antall unggdommer på sosialhjelp Som tidligere orientert om i hovedutvalgsmøter, er det igangsatt flere tiltak ovenfor målgruppen: Sjef i eget liv. Kurs for ungdommer med fokus på jobb og økonomi. Så langt har ca. 50 ungdommer deltatt. Nytt kurs startet nå i slutten av februar. Hjerterknekten. Et samarbeidsprosjekt med Jarlegården, Reko AS og NAV. Kafeen er en arbeidstreningsarena for ungdom under 30 år som står i fare for eller har falt ut av arbeidsliv/utdanning. Hjerterknekten hadde oppstart i mars og det er til enhver tid 4 ungdommer som har arbeidstrening på cafeen. Organisering internt. NAV Steinkjer har i 2014 endret sin organisering. Vårt tidligere mottak er nå endret til et arbeids- og informasjonssenter. Dette for at vi skal sikre at brukere av NAV får raskere avklaring på hva de trenger hjelp til, og dermed kommer tidligere ut i aktivitet. Praksisplasser. Steinkjer kommune har etablert ca. 20 praksisplasser som et virkemiddel for ungdom som mottar sosialhjelp. Samhandling på systemnivå. NAV Steinkjer har fokus på målrettet samhandling på systemnivå for å forebygge frafall fra den videregående skole, arbeid og aktivitet, bl.a. med videregående skole, barnevern, Familiens Hus, karrieresenteret, kriminalomsorgen og politiet. Arbeid for sosialhjelp. NAV Steinkjer har i sommer prøvd ut «Arbeid for sosialhjelp» som et eget tiltak. Ordningen er nå fast videreført i 2015 hvor det er tilsatt en arbeidsleder ved Arbeidssentralen. Ordningen er kommet på plass gjennom samarbeid med enhet veg, trafikk og park. Målgruppen har i hovedsak vært ungdomsgruppen år. Arbeidsoppgavene har så langt bestått av å rydde skog og kvist i Furuskogen. Oppgavene er av en slik art at alle kan utføre dem. Ungdomsteamet har ansvaret for å knytte ungdommer som søker om økonomisk sosialhjelp opp mot arbeidslederen. Ungdomsteamet sier at de har fått et verktøy som gir dem et økt handlingsrom. Det å kunne stille krav om oppmøte neste dag med en konkret oppgave virker preventivt for noen, flere av ungdommene er fornøyd med å kunne gjøre nytte for seg og noen trekker søknaden der og da. NAV Steinkjer opplever nå at det er færre søkere om økonomisk sosialhjelp i ungdomsgruppen. Samtidig får kommunen utført oppgaver som det ellers ikke hadde vært mulig å gjennomføre. Side19

20 Prosjekter. Det vises til egen sak om prosjektdeltakelse. NAV Steinkjer har søkt om og fått tildelt midler til et prosjekt rettet mot ungdom «Ung i Aktivt Liv» og «Jobbsjansen» rettet mot innvandrerkvinner. Begge gruppene tilhører prioriterte brukere ved NAV Steinkjer. Gjennom prosjektene får vi muligheten til å styrke oppfølgingen av gruppene over til arbeid og aktivitet. Saksvurdering: Det er innført en rekke tiltak for å redusere økonomisk sosialhjelp. NAV Steinkjer ser en positiv utvikling i utbetalingen av økonomisk sosialhjelp. Gjennom en videreføring av de tiltak som er iverksatt, håper vi nå å fortsette denne trenden, og slik fortsatt ha fokus på oppfølging over til arbeid og aktivitet for gruppen. Side20

21 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /12 Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2015/1496 Klassering: Saksbehandler: Øystein Larsen INVESTERINGSBUDSJETT REBUDSJETTERING FRA 2014 Trykte vedlegg: - Investeringsbudsjett oversikt rebudsjettering fra 2014 til 2015 av Investeringsbudsjett ferdigstilte prosjekter 2014 av Utrykte vedlegg: - Særutskrift av sak 152/14 i Formannskapet Byafossen idrettslag kjøp av det gamle klubbhuset Rådmannens forslag til innstilling: 1. Oversikt over rebudsjettering fra 2014 til 2015 av vedtas. Det gjøres som følge av dette, følgende endringer i kommunens budsjett for 2015 (skjema 2A og 2B): Budsjettskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Bruk av lånemidler Udekket/udisponert 0 Budsjettskjema 2B: Investeringer i anleggsmidler Fordelt på avdeling: Rådmannen Avdeling for helse Avdeling for samfunnsutvikling Avdeling for omsorg Sum fordelt Side21

22 2. Steinkjer kommune opptar lån i 2015 på inntil 127,71 mill kroner ut over vedtatte låneramme i K-sak 81/ Oversikt over ferdigstilte prosjekter 2014 av tas til orientering 4. Kjøp av klubbhus Byafossen idrettslag a. Steinkjer kommune betaler til Byafossen IL kr for erverv av Byafossen IL sitt gamle klubbhus b. Utgiftene med kjøpet kr inkl eventuelle omkostninger dekkes over utbyggingsprosjektet 7006 Byafossen barnehage. c. Det gjøres som følge av pkt b, følgende endringer i kommunens budsjett for 2015 (skjema 2A og 2B): Budsjettskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Bruk av lånemidler Udekket/udisponert 0 Budsjettskjema 2B: Investeringer i anleggsmidler Fordelt på avdeling: Avdeling for samfunnsutvikling Sum fordelt d. Det gjøres følgende endring i detaljbudsjett 2015 Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Opprinnelig Utgift opp Utgift ned Endret budsjett Inntekt ned Inntekt opp budsjett Torunn Austheim rådmann Side22

23 Saksopplysninger: I KRD sin veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap er bl.a. budsjettering av investeringsregnskap omtalt. Her fremkommer det bl.a. at investeringsbudsjettet er ettårig, noe som medfører at prosjekter som ikke er ferdigstilt eller igangsatt det året de opprinnelig er budsjettert må rebudsjetteres påfølgende år. En slik praksis ble innført i Steinkjer kommune i 2011, hvor de politiske organer så snart regnskapet for foregående år er avlagt får seg forelagt en sak om rebudsjettering og avslutning av investeringsprosjekter. I Steinkjer kommunes økonomireglement er dette nedfelt i punkt hvor det heter: Investeringsprosjekter som ikke blir igangsatt i budsjettåret eller som drar uforholdsmessig langt ut i tid, skal vurderes på nytt i økonomiplan- og budsjettsammenheng. Kommunestyret skal vedta årlige rebudsjetteringer av prosjekter som ikke ble ferdigstilt i året de var budsjettert og som skal videreføres påfølgende år. I tillegg til bestemmelsene omkring rebudsjettering av prosjekter mellom år, er det i økonomireglementet også omtalt hvordan sluttregnskap for de enkelte prosjekter skal håndteres: Det skal utarbeides sluttregnskap for ethvert investeringsprosjekt. Dette gjelder også selv om kommunen selv ikke er byggherre, men setter bort prosjektet til andre aktører. Sluttregnskap legges fram for kommunestyret senest 1 år etter at overtakelsesforretning har funnet sted, eller når ansvar og risiko er overført. Sluttregnskapet bør vise hva som er opprinnelig bevilgning, og hva som er tilleggsbevilget, samt hvordan det er finansiert. Dekking av udekket/disponering av udisponert gjøres i forbindelse med årsavslutningen av investeringsregnskapet. I dette saksfremlegget er det vedlagt oversikter over forslag til rebudsjetterte og avsluttede investeringsprosjekter. Når det gjelder sluttregnskap for de avsluttede investeringsprosjektene, vil dette bli lagt frem som egen sak for de respektive hovedutvalg som "eier" investeringsprosjektene. Formannskapet behandlet i sak 14/152 kjøp av det gamle klubbhuset til Byafossen idrettslag. Her ble det fattet følgende vedtak: 1. Steinkjer kommunen betaler til Byafossen IL kr ,- for erverv av Byafossen IL sitt gamle Klubbhus 2. Byafossen IL vil ikke fakturere Byafossen Barnehage for påløpte husleiekostnader fra det tidspunktet barnehagen flytter ut, og leiekontrakt anses med enighet om kjøpesum oppsagt. 3. Steinkjer Kommunen går vederlagsfritt inn i eventuell festeavtale mellom By Brug som grunneier og Byafossen IL som fester av punktet som er knyttet til bygningen. 4. Det inngås så snart som mulig en forpliktende kjøpekontrakt der overtakelsesdato og betalingstidspunkt er avklart. Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide nevnte kjøpekontrakt. 5. Utgiftene med kjøpet kr ,- inkl. eventuelle omkostninger dekkes over utbyggingsprosjektet 7006 Byafossen Barnehage. Prosjektet må tilføres midler i 2015 på samme nivå. Denne saken ble sluttbehandlet i formannskapet, men i henhold til forskrifter og kommunens eget økonomireglement, må vedtak om kjøp av eiendom og bruk av lån behandles i kommunestyret. Med utgangspunkt i dette er pkt 1 og 5 i formannskapets vedtak tatt inn i denne saken som forslag til vedtak. Saksvurderinger: Vedlagte oversikter viser hvilke prosjekter som foreslås rebudsjettert og hvilke prosjekter som avsluttes. Årsaken til rebudsjettering av prosjekter er at prosjektene er påbegynt/utsatt, men ikke ferdigstilt. I og med at investeringsbudsjettet er et-årig, må disse investeringsmidlene rebudsjetteres på nytt i Side23

24 I K-sak 79/2014 ble det foretatt en budsjettjustering av investeringsbudsjettet 2014 som følge av forsinket gjennomføring av investeringer i Disse budsjettjusteringene (reduksjonene) er tatt inn i denne rebudsjetteringssaken sammen med regnskapsmessige restbeløp fra Noen få prosjekter er rebudsjettert med negative beløp. Dette er prosjekter som videreføres med budsjettmidler i 2015 og som av ulike årsaker har måtte forskuttert noen utgifter i Den negative rebudsjetteringen medfører at budsjettrammen for 2015 blir tilsvarende mindre, men totalrammen for prosjektene over de to årene blir den samme. I 2014 var det satt av kr til ev omgjøring i forbindelse med konsekvenser av eventuell etablering av legesenter i Dampsaga. Disse midlene har vært budsjettert på prosjekt 5835 (lydanlegg Dampsaga), men har ved denne rebudsjetteringen fått et eget prosjektnummer (6018) omgjøring bibliotek. Selv om grunnlaget for denne investering nå ikke er til stede på samme vis, så er investeringsmidlene i første omgang rebudsjettert til Det kan være behov for og foreta noen interne budsjettendringer mellom prosjekter innenfor de enkelte avdelingene. Dette vil i så fall bli fremmet som egne saker for de enkelte hovedutvalgene når slik vurdering er gjennomført. Totalt rebudsjetteres det et beløp lik kr Det er tidligere år vedtatt låneopptak av disse, men etter som finansieringen er knyttet til et år av gangen vil finansiering av de rebudsjetterte prosjektene måtte gjøres på nytt. I 2015 vil all finansiering av rebudsjetteringer fra 2014 måtte skje gjennom bruk av lån, og lånerammen for 2015 økes tilsvarende. I vedlegg til saken følger også en oversikt over avsluttede investeringsprosjekter pr Noen av disse gjelder kun året 2014, mens andre har hatt varighet over lengre tid. Det vil bli utarbeidet prosjektregnskap for de enkelte prosjekter som er avsluttet med en oppstilling av regnskap og budsjett på detaljnivå over hele prosjektperioden. Disse prosjektregnskapene vil bli lagt frem for de enkelte hovedutvalg som egen sak. Side24

25 INVESTERINGSBUDSJETT - OVERSIKT REBUDSJETTERING FRA 2014 TIL Ansvar Prosjekt Beløp Økonomitjenesten - utvikling Agresso styringssystemer Steinkjer Rådhus - nødstrømaggregat Arkivprosjekt Felles IKT - Core switch Felles IKT - Backup offsite Felles IKT - Fjernnettløsning Felles IKT - Telefoni Felles IKT - infrastruktur Felles IKT - viritualisering Felles IKT - recovery site Felles IKT - oppdatering fagaplikasjoner Felles IKT - kjøling/brannsikring Felles IKT - lokal serverutvidelse DIFI - Felles AD og arbeidsflate IKT IKT og kontorstøttetjenesten - IKT skole/barnehage SUM RÅDMANNEN Utstyr og garasje v/ Arbeidssentralen Helse - nød nett SUM AVDELING HELSE Maskininvesteringer - VTP Gate/adresseskilting Rehabilitering og ombygging Henning kirke-vedkvam-okstad Driftskontrollanlegg Diverse nyanlegg og separering avløp Nye brønner gassa nlegg Idrettsanlegg Hyllbrua - Skillegrind, kv nr Bredbånd Skilting for fartssone i sentrum Heistadkrysset ombygging Amfi - stasjonsområdet Vådalsgrenda Fagerheim skole - byggeprosjekt Teigen bofellesskap - utbgging Sykkelfelt Kongens gt - Skolegata Utbygging - gatelysplan del Planlegging/prosjektering nye barnehager Utbygging - oppgradering Ogndal skole Utbygging - oppgradering Egge barneskole 2012/ Samfunnsutvikling - trafikksikkerhet Egge og Ogndal skoler Sanering, riving av skoler Samfunnsutvikling - kjøp av paviljong til Sannan Kvam skole (dummy - relatert mot PROSJEKT 7003) Steinkjer skole (dummy - relatert mot PROSJEKT 7005) Byafossen, ny 4 avd. barnehage (dummy - rel. mot PROSJEKT 7006) Sannan barnehage, utvidelse m/ 4 avd (dummy - rel. mot PROSJEKT 7007) Egge barnehage (dummy mot prosjekt 7010) Steinkjer kapell og krematorium (dummy - relatert mot PROSJEKT 7011) Mære skole opprusting (dummy - relatert mot PROSJEKT 7012) Kvam og Byafossen skoler solskjerming - (dummy - relatert mot PROSJEKT 7013) Opprusting skolebygg (dummy mot PROSJEKT 7016) Bjerkem- Såsegg, vann (dummy - relatert mot PROSJEKT 7103) Strandvegen, elva til Torggt. vann (dummy-rel. mot PROSJEKT 7104) Side25

26 Svedjanvegen nederst, vann (dummy - relatert mot PROSJEKT 7105) Håkkadalsbrua-Otto Sverdr veg,(vann) (dummy-rel. mot PROSJEKT 7106) Heggesåsen h.basseng, utbedring (dummy - rel.mot PROSJEKT 7107) Nord for Asphaugen 1.etappe, vann (dummy-rel.mot PROSJEKT 7108) Sør for Mære b.skole, overf.ledn vann (dummy-rel.mot PROSJEKT 7110) Nord for Kvam sentrum, 1.etappe vann (dummy-rel.mot PROSJEKT 7111) Molovegen langs sjøen Røsegg vannforsyning Dyrstadgrenda i Sparbu Otto Sverdrups veg - sørlige del Reinsvatnet vannbeh. anlegg LJV anlegg Nord for Asphaugen 2 etappe Risgropa VVA Strandvegen, elva-torggt avløp (dummy-relatert mot PROSJEKT 7403) Svedjanvegen nederst, avløp (dummy - relatert mot PROSJEKT 7404) Håkkadalsbrua-Otto Sverdr.veg,avløp (dummy-rel.mot PROSJEKT 7406) Løsberga renseanlegg, lufrensing (dummy - relatert mot PROSJEKT 7407) Kulvert stasj.området vest for j.banen (dummy-rel.mot PROSJEKT 7408) Kvam-Flekstad, overf.ledning avløp (dummy-relatert mot PROSJEKT 7409) Mestatomta - Arma Eiendom (dummy-rel.mot PROSJEKT 7412) Molovegen langs sjøen Otto Sverdrups veg - sørlig del Sør for Mære skole - rehab vann/avløp Lysheim kloakkrenseanlegg Løsberga kloakkrenseanlegg - omb fett/sandfilter Nord for Asphaugen 1. etappe Haugvegen på Egge Heggesåsen - veg inn til slalombakken Renovasjon - nedgravde containere (dummy - rel. mot PROSJEKT 7702) Renovasjon - vekt, mottak (dummy for prosjekt 7703) Renovasjon - diverse containere etc (dummy for prosjekt 7704) Nyanlegg parker (dummy - relatert mot PROSJEKT 7801) Nytt kunstgress (dummy - relatert mot PROSJEKT 7802) Rådhusparken Holmen - Mølletomta Rismelen aktivitetspark Redskapsbod ved friidrettsbanen Svedjanveien, nederst (dummy - relatert mot PROSJEKT 7854) Strandvegen, avløp elva-torggt (dummy - relatert mot PROSJEKT 7855) Håkkadalsbrua - Otto Sverdrups veg (dummy - rel. mot PROSJEKT 7856) Bergtrøvegen (dummy - relatert mot PROSJEKT 7857) Tranaskogvn fra Trana alle(dummy - relatert mot PROSJEKT 7858) Sjøfartsgata, opphøyde gangfelt (dummy - relatert mot PROSJEKT 7862) Busslomme ved Egge barneskole (dummy - relatert mot PROSJEKT 7866) Busslomme ved Ogndal skole (dummy - relatert mot PROSJEKT 7867) Otto Sverdrups veg - sørlig del Tuvskogveien Mære, delvis Gangvei Sørsileiret nord for Jæktbyen Digitale kartverk Div. tomte/eiendomssalg ENØK kommunale bygg Utfasing oljekjeler Stormskader "Hilde" Eiendom - Omgjøring Rådhuset Egge barneskole, utvendig oppgradering Mære skole, B-bygg Steinkjer u-skole, paviljongen Egge helsetun, oppgradering Steinkjer sykehjem. Oppgradering Eiendom - Egge U, nye el-tavler/kabler/nye stikk Eiendom - Egge U, skifte ventilasj.anlegg garderober Side26

27 Eiendom - Steinkjer U, vannskade Eiendom - Binde skole, rødbygg - skifte el.tavle Utskifting maskiner sentralkjøkkenet Utstyr bibliotek Omgjøring bibliotek SUM AVDELING SAMFUNNSUTVIKLING Hjelpemidler og utstyr, institusjon Omsorg - Integrasjon Agresso - Capitech Omsorg - mobil omsorg Omsorg - Capitech webtid SUM AVDELING OMSORG SUM TOTALT Side27

28 INVESTERINGSBUDSJETT - FERDIGSTILTE PROSJEKTER Ansvar Prosjekt Rådmannen o støttetenester 5965 Rådma nnen - Egenkapital Steinkjer Tomteselskap AS 1601 Felles IKT - Serverkapasitet 1605 Felles IKT - Servere og backup 5920 Inn-Trøndelag IKT - konvergert løsning datasenter Avdelin for helse Helse - elektronisk meldingsutveksling Helse - oppgradering HSPRO Avdelin for samfunnsutviklin Trimløype Guldbergaunet Hoøya sandvollyballbane Renovasjonsbil Truck EE Toyota D2-8FDF Truck, Nissan 3 tonns (2007) Driftskontrollanlegg Brannstasjonen omlegging Løsbergvegen, fylkesv 260 til Jotrongen Nedre Mølleveg, Guldbergaunet Jådåren,Tessem - Westerhus - Klæth Brannstasjonen omlegging Ølvegata rehab og separering Følling renseanlegg, rehabilitering Nedre Mølleveg, Guldbergaunet Liavegen i Tranabakken, avløp Øvre Bakkeveg, vva Løsbergveien, et. 2 ved Løhaugveien Ølvisheim rehabilitering vva Ola Fives veg - rehabilitering Trananmarka containere Gassa nlegg Tranamarka, oppgradering Gjenbrukstorg Semsøra,Snåsa Trifolium Labyrint Holmen i Steinkjerelva Sørsileiret gangveg Figga - Jæktbyen Steinkjer stasjonsområde Fortau Nedre Mølleveg, Guldbergaunet Elvereng bru i Ogndal Kårbergvegen, Hamrumsåsen Trafikksikkerhetstiltak Ølvegata rehabilitering og separering Ølvisheim rehabilitering vva Øvre Bakkeveg, vva Løsbergveien et. 2 ved Løhaugveien Ølvisheim rehabilitering vva Side28

29 Tegelverksveien ved Poppellunden, et Sjøfartsgata sør Utbygging - gatelysplan dell Samfunnsutvikling - mulighetsstudie Skarpnes skole Skarpnes skole (dummy - relatert mot PROSJEKT 7001) NAV Steinkjer (dummy - relatert mot PROSJEKT 7014) Ogndal skole tilbygg (dummy mot PROSJEKT 7015) Kjesbu - Bodom Vannledning (dummy - relatert mot PROSJEKT 7101) Kongens gt sør/hint-aksen øst for K.gt (dummy-rel. mot PROSJEKT 7112) Guldbergaunet-Arma Eiendom (dummy-rel. mot PROSJEKT 7113) Kongens gt. sør/hint-aksen øst for K.gt, avløp(dummy-rel.mot PROSJEKT 7410) Garasjeanlegg Tranamarka (dummy - relatert mot PROSJEKT 7701) Steinkjerelva ved Dampsaga Elveneget, Guldb.aunet 1.etappe (dummy - relatert mot PROSJEKT 7859) Busslomme Ogndalsvn, utenf 02-huset (dummy - rel. mot PROSJEKT 7861) Utbedring trerekke Kongens gt, Sannan (dummy - rel.mot PROSJEKT 7864) Løsbergvegen etappe 2 ved Løhaugvegen Tuvlivegen Mære - Nordre del Ogna, erosjonssikring Hyllbrua Eiendom - salg av Sem skole Sikringstiltak Rådhuset Brann Mære skole Beitstad skole - naust Stod sykeheim, oppgradering Oppussing Paviljong Fagerheim Samfunnsutvikling - eiendom - kjøp av bil (caddy) Eiendom - Egge U, renov. garderober/dusjer/wc Eiendom - Egge U, innrede rom m golvvarme/dusj/hcwc Vannskade Lø skole Avdelin for helse Omsorg - Omsorgsboliger Fergeland Side29