Nordberg menighetsblad

Transkript

1 Nordberg menighetsblad Nr. 5 Oktober 2014 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Lions kunsthelg Side 4-5 Kirkelige festdager Side 8-9 Gunnhilds stolaer Side Aksjon for vann Side18-19 Sjakkmestrene Side 32 De rydder stiene Side 20

2 2 på den annen side Historiens dom - Jeg ønsker at dette hus kan være åpent, slik at de trøstesløse i denne plagede by, til enhver tid kan finne trøst. Og jeg ønsker for meg og for oss alle, at skrekkens skygger aldri mer skal falle gjennom lysets drøm i disse glassrutene. Ordene stammer fra den tyske arkitekten Egon Eiermann ved åpningen av den nye Keiser Wilhelm Gedächtnis-kirken i Berlin. På veggen i kirken henger en Kristus-skikkelse foran tusenvis av små, blå glassruter. Kirken ble innviet i desember 1961, fire måneder etter at Berlinmuren ble reist. Jeg vet ikke om noen annen by som avspeiler vår nyere historie slik Berlin gjør. Byen har stadig forandret ansikt. Den var hovedstad for et optimistisk keiserdømme som døde i skyttergravene i 1. verdenskrig. Så styrte byen en skrantende tysk republikk før nazistene begynte å marsjere i gatene. Etter et nytt krigsnederlag ble byen på utrolig vis delt fysisk i to av muren, fire måneder før Eiermanns kirke ble åpnet i Vest-Berlin. Siden har byen reist seg av ruinene, og i disse dager skal den feire at det er 25 år siden muren falt og byen igjen ble en åpen og samlet by. Overalt i byen blir vi minnet om disse historiske omskiftningene, om byens seire og nederlag, gjennom en rekke Denkmäler, synlige minnesmerker. Berlin er en by som ikke bare trekker fram historiens stolte øyeblikk, når den ser tilbake, men også nasjonens nederlag. Byen viser en prisverdig ærlighet. Den inviterer til ettertanke, til å vurdere historiske hendelser, men også til å tenke over hva slags historie vi er i ferd med å skape nå. Hva slags Denkmal vil bli reist over vår tid? Hva blir historiens dom? Tanken gjør meg i alle fall urolig. Det henger særlig sammen med klimaspørsmålene og med den urettferdige fordelingen av velstanden i verden. Den danske forfatteren Carsten Jensen skriver et sted: "Historien er en stor rettssak. Før eller senere står vi alle anklaget for det vi en gang sa og gjorde, eller for det vi ikke sa og gjorde. Det finnes alltid noe vi velger å tie om, ikke fordi vi ikke visste noe, men fordi vi visste noe, og fordi det vi visste ikke passet inn i det vi gjerne ville tenke." Nå er det noen blant oss som både vet og som gjør noe med det de vet. I disse dager er jeg full av beundring for helsepersonell som drar til Vest-Afrika for å bekjempe ebola-epidemien. Vi skal også være svært takknemlige for alle som utrettelig arbeider for å skape en bedre verden, gjennom politiske og ideelle organisasjoner. Alle de som deltok i TV-aksjonen nylig, viser også at det finns mange som lar seg engasjere for å hjelpe andre. Kristus-figuren i kirken i Berlin hever armene: Gud velsigne dere alle! Gunnar Grøndahl MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 7. desember Stoff til nummeret må leveres innen 26. november Annonser: Kontakt menighetskontoret. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl Telefonnummer: Mail: kirketorget@oslo.kirken.no Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto:

3 Møtekalender Her ser du en kortfattet liste over arrangementer i strøket i ukene som kommer. Ytterligere omtale av enkelte møter i kirken kan du også finne andre steder i dette bladet. Onsdag 29. oktober kl i kirkestuen: Fra jødenes ghetto til kongens hoff. Musikk og maleri med Rembrandt og Purcell i hovedrollene. Tirsdag 4. november kl i kirkestuen: Seniorforsker Sverre Lodgaard holder foredrag om Nord- Korea i Sogn Seniorakademi. hva skjer? Julemarked i kirken Retro, moderne og godt gammeldags hjemmelaget - alt får du på kirkens julemarked første helg i advent. Her finner du gaver til venner og familie og alt du trenger for å pynte i adventstiden og til jul. Onsdag 5. november kl i kirkestuen: Russere på modernismens arena. Musikk og maleri om Chagall og Stravinskij. Søndag 9. november kl i kirkestuen: Musikk-kafé. Tirsdag 11. november kl i en sofa på Riksarkivet: Norge og første verdenskrig. Guri Hjeltnes i samtale med Øystein Sørensen og Ola Teige. Tirsdag 11. november kl i kirkestuen: Temamøte om hjertets ro i en travel hverdag. Anne Grete Listrøm innleder. Tirsdag 25. november kl i en sofa på Riksarkivet: Dikteren og diktatoren. Mona Ringvej i samtale med Tore Rem og Frode Boassen om Hamsun og Hitler. Fredag søndag 30. november: - Menighetens julemarked. - Lys Våken-helg for 11-åringer Søndag 7. desember kl i kirkestuen: Musikk-kafé. TIrsdag 9. desember kl i Kirkestuen: Prof. Harald Herresthal i ord og toner om nasjonsbyggerne Ole Bull og Edvard Grieg. Sogn Seniorakademi. Tirsdag 9. desember kl i en sofa på Riksarkivet: Historien sett fra kjøkkenbenken. Fortidens kokebøker. Torgrim Eggen i samtale med Maria Berg Reinertsen og Bente Engelsen. Se også oppslagstavla på side 25. Har du et juletre? Hvert år setter vi opp et juletre foran Nordberg kirke til glede for alle som ferdes i området. De siste årene har dette treet vært en gave fra folk som bor i menigheten. Har du et vakkert og passelig stort juletre, 3-4 meter høyt, som du kan spandere på kirken i år? Ta kontakt med menighetskontoret, tlf , så kommer vi og henter det! Her er programmet: Fredag kl : Dørene åpnes for julemarkedet. I kirkestuen er det salg av forskjellig håndarbeid, dekorasjoner m.m.m.. Det er kafeteria, åresalg og loddsalg på bok. Kl tennes julegrana. Korsvoll skolekorps spiller til juletregang. Lørdag kl : Julemarkedet er åpent. Kl : Bago synger. Søndag kl 11.00: Gudstjeneste for store og små. Kirkekaffe med julemarked etter gudstjenesten De som steller med julemarkedet er for langst igang med å rulle honninglys, sy og strikke. Og de tar gjerne imot små og store gevinster til åresalg, loddsalg eller andre gaver som de kan selge på markedet. Dessuten trenger de hjelp: Har du lyst til å være med og hjelpe til under markedet, så meld fra til Unni Harsten ( ) eller menighetskontoret ( ). 3

4 kultur Lions kulturhelg Nordberg Lions kunstutstilling november Her er deltagerne: Ahmad Umar Anne Brith S. Geiran Anne Kristine Thorsby Bjørg Johansen Dag Hol Dag Vatle Debbie Mathisen Elisabeth Werp Elisabeth W. Stabell Erzsebeth Røkenes Frithjof Spalder Hanne A. Rekkebo Geir Nymark Hazel M. Henriksen Helge Bøe Hong Fei Ida Linn Måløy Irina Trushkova Jon Malterud Jon Solberg Jorunn Valen-Sendstad Karen H. Suhrke Kirsti Aasheim Kristian Finborud Kåre Eriksen Linda Moen Linghou Spalder Loes Cats Mary Topper Mette Bowen Michael Salt Nico Widerberg Pushwagner Rein Follestad Turid Brennsund Åse Dragnes Åse Margrethe Hansen 4 Maleri Olje Litografi Akryl / blandet teknikk Olje og grafikk Olje og akryl Akryl / blandet teknikk Litografi Olje Ikoner Olje, akryl, tegning Blandet teknikk Litografi Olje Olje og akvarell Maleri og skulptur Grafikk Olje Blandet teknikk Foto Akryl / blandet teknikk Akryl Grafikk Etsning / grafikk Akryl og tegning Olje og akryl Olje Akryl, kull og giclée Olje og akryl Blandet teknikk Giclée Litografi Litografi Keramikk Akryl Olje Blandet teknikk Kunstutstilling med variasjon Våre egne lokale kunstnere fra Dag Hol til Pushwagner deltar som vanlig. Pushwagner, nå 74 år gammel og som stadig lager nye bilder, solgte nylig for 13 millioner kroner på sin siste utstilling. Pushwagner, eller Terje Brofos som han egentlig heter, vokste opp i Humleveien på Berg hvor han var aktivt med i den lokale ungdomsklubben og en habil tennisspiller i Berg Tennisklubb. Dag Hol skaper fortsatt nye monumentale malerier og spennende grafikk med sitt perfekte håndverksmessige strøk. Utstillingen, arrangert av Nordberg Lions, har nok nå etablert seg som kanskje den største arena for malere og kunstnere i Nordre Aker bydel. Ønsket om å få vise seg frem her er stort,. Kirkestuen er ikke stor nok til å kunne si ja til alle som ønsker å delta. Det er en utrolig stor aktivitet i vår bydel når det gjelder maleri og alle former for billedkunst. Mange av de beste vil man kunne møte på Lions kunstutstilling nå i november. Utstillingen byr også på etablerte nasjonale kunstnere som er spesielt populære for tiden. Elisabeth Werp, som nettopp har avsluttet Lions kunstutstilling i år er variert og spennende. Vi vil se arbeider av hele 37 kunstnere. Aldri har flere navn vært representert enn på årets utstilling, som er den 11. i rekken. utstillinger på Stenersen-museet og på Blaafarveverket, lager særdeles fantasifulle bilder. Geir Nymark lager de mest utsøkte og dramatiske naturbildene og Kristian Finborud lager bilder med en artig humoristisk snert. Anne Kristine Thorsby, som har vært med mange ganger før, lager bilder med vakre fargekombinasjoner hvor man skimter den mektige naturen. Utstillingen inkluderer også nye og unge kunstnere. Et godt eksempel her er Ida Linn Måløy som viser frem digital graphic artwork (D.G.A). Dessuten deltar tre spennende utlendinger. Ahmad Umar fra Sudan lager fantasifull og nyskapende kunst. Den russiske malerinnen, Irina Trushkova, nå bosatt i Belgia, presenterer oljemalerier utført med en sirlig, nøyaktig og følsom hånd, og engelskmannen Michael Salt, som selger sine bilder gjennom utallige gallerier i Storbritannia, er representert med et par vakre naturbilder fra England. Utstillingen inneholder også en særdeles god ikonsamling.

5 Jon Solberg, foto Jon Solberg bor på Korsvoll, er fotograf og har deltatt på Lions kunstutstilling i en årrekke. Hvordan lager han bildene sine? Tekst og foto: Gunnar Grøndahl - Jeg fikk mitt første kamera da jeg var år. Da sa foreldrene mine: "Vi betaler filmen. Men du må selv lære deg fremkallig og mørkeromsarbeid." Og slik ble det, forteller Jon Solberg. - Senere fikk jeg digitalt kamera, og jeg elsket det! Da kunne jeg printe ut bildene på skikkelig papir. Bildene ville holde seg i en årrekke, og de var noe jeg kunne stå inne for håndverksmessig. Da var jeg en glad mann! Det var det første året jeg stilte ut bilder på Nordberg. Biolog og fotograf Solberg er utdannet biolog og selvlært fotograf. Han hoppet av biologien et år for å gå på malerskole, men fant ut at han ikke hadde tålmodighet til å fortsette å søke seg videre mot kunsthøyskoler og akademier. Men siden har han likevel tegnet og malt hele livet og har fulgt en rekke tegnekurs. - Jeg gikk på KG og hadde min skolevei gjennom byen. Allerede som skoleelev begynte jeg å gå på kunstutstillinger - frivillig. Det var også noe med selve håndverket som interesserte meg. Mer enn en hobby - Hvordan er det i dag: Er fotograferingen mer enn en hobby? - Det startet som en hobby, men senere har arbeid med bilder alltid også vært en del av jobben. Jeg arbeidet i en årrekke som produsent av lysbildeprogrammer. Stort sett oppdragsproduksjoner for næringslivet. Jeg skrev manus, fotograferte, redigerte og utviklet grafiske løsninger til produksjonene. Det var slike oppdrag som eventbyråene tar seg av i dag. Nå arbeider Solberg med kommunikasjon i Norsk forskningsråd. Det er særlig nettsidene han skal gjøre forståelige. Gjennom visuelle løsninger skal han bidra til å formidle forskning. Hva ser han etter? Hvordan går han fram når han skal ta bilder? Hvor finner han sine motiver? Hva ser han etter? - Det sies at man først skal finne ut hva man vil ha, så planlegge hvordan bildene skal tas og så gå ut og ta dem. Jeg gjør ikke det. Det er meg totalt fremmed! Jeg må ut og se, se hvordan lyset skifter. Jeg ser ikke bilder inne i hodet. Det overrasker meg i grunnen, at jeg ikke har så god visuell forestillingsevne. Men jeg må ha et godt blikk: Jeg går langs Akerselva, tar bilde på bilde, og plutselig så smeller det, og jeg får et veldig bra bilde! Det er min metode, forteller Solberg. Han drar ikke langt av sted for å lete etter motiver. Han kan sitte på verandaen sin og fotografere skyer dag etter dag. - Jeg prøver å holde på et tema. I fjor valgte jeg meg en bit av Akerselva på ca 10 meter, der den renner ut i Nydalsdammen. Jeg skulle se hvor mye jeg kunne få ut av denne biten. Jeg holdt på i et halvt år med å fotografere vannet i elva akkurat der. Solberg i naturen Han tar nesten bare naturbilder. - Jeg har vært et friluftsmenneske siden jeg var barn. Men jeg er en forferdelig kjedelig turkamerat. Når jeg har med kamera, går jeg ikke fortere enn ca 3 km i timen, for ellers blir det ikke fine bilder. Jeg går heller ikke lange turer så jeg blir sliten. I stedet tasser jeg av sted langs Akerselva eller innover i Maridalen. Plutselig kan jeg få øye på noe som jeg tror kan bli til noe fint. Da setter kona mi seg ned og kjeder seg... Teknisk utstyr Solberg har gjort tre store tekniske investeringer: Et knallbra kamera. En stor og tung PC med veldig god skjerm og svære harddisker. En printer som kan trykke ut bildene på rull i 60 cm bredde. - Hva slags etterarbeid gjør du med bildene dine? kultur Kunstutstillingen er åpen: Fredag 21. november kl. 16:00-19:00 med en liten åpningsseremoni kl. 18:00 Lørdag 22. november kl. 12:00-17:00 Søndag 23. november kl. 12:00-16:00 Konserten i kirken finner sted lørdag 22. november kl. 14:00. - De første årene var jeg opptatt av ornamentikk. Jeg satte sammen biter av bilder så det ble et slags mønster. Senere drev jeg litt manipulering ved å flytte på deler av bilder og sette dem sammen. Nå gjør jeg svært lite. Jeg manipulerer ikke bildeinnholdet. Nå er det mest ren fotografi. Jeg endrer ikke farger, men jeg tar selvfølgelig utsnitt og justerer lyset. Målet er å oppnå riktig tonalitet, få til et bilde som er stofflig og få en god print av det. Solberg forteller at han på fritiden sitter i gjennomsnitt to timer med Photoshop hver dag hele året. Han har også arbeidet med Photoshop på jobben og mener han besitter en raffinert kunnskap. - Jeg snakker Photoshop flytende! sier han. Årets utstilling? I arkivet sitt har Solberg digitale bilder. - Hva blir ditt tema ved utstillingen i år? - Jeg har ikke riktig bestemt meg. Kanskje blir det vann igjen frosset vann. Eller kanskje noe med snøen ved hytta på Blefjell i vinter. Jeg var der to helger i februar og det var slike mengder med snø at trærne brakk omkring oss. I sofaen på arbeidsværelset står det mange fine bilder fra tidligere utstillinger. - Her ser du alle bildene mine som ikke er blitt solgt. Hver ramme koster 1000 kroner. Så er dette god butikk? Han svarer selv: - Nei. 5

6 kultur Konsert Som en del av kunst- og kulturhelgen i Nordberg kirke inviterer Nordberg Lions til konsert lørdag 22. november kl Der blir det musikk med trombone og orgel ved Audun Øksendal fra Sandvika Storband og organist Ole Johannes Kosberg. De skal spille Duke Ellington: "In the sentimental mood" og "Come Sunday", pluss et stykke av Hans Ulrik: "Blue and Purple". I tillegg skal sopranen Natalia Brodin og pianisten André Bongard fremføre verker av Edvard Grieg og George Gershwin. Vi får høre fire sanger av Grieg, to av dem med tekst av H.C. Andersen, og tre gode og kjente sanger av Gershwin. Dessuten vil André Bongard spille en piano solo av Grieg og en piano solo av Gershwin. Magnolia Jazz i Nordberg kirke mandag 3. november kl Velkommen til årets jazzkonsert med Magnolia Jazzband og organist Ulf Nilsen. Billetter kr. 250,- kan kjøpes ved inngangen. Arrangør:Nordberg Rotary Klubb Musikk-kafeér i kirkestuen Det er musikk-kaféer i kirkestuen på følgende søndager: 9. november og 7. desember. Alle dager kl Vel møtt! André Bongard Natalia Brodin Ole Johannes Kosberg NORDBERG LIONS KUNSTHELG Nordberg kirke november Kunstutstilling Salgsutstilling med 37 utstillere og stor variasjon. Lokale, nasjonale og internasjonale kunstnere. Kirkestuen fredag 16-19, lørdag 12-17, søndag Stikk innom gratis adgang og gratis kaffe. Mange av kunstnerne kan møtes personlig fredag kl Konsert Sopranen Natalia Brodin og André Bongard på klaver fremfører verker av Edvard Grieg og George Gerschwin. Trombonisten Audun Øksendal og Ole Johannes Kosberg på orgel underholder med jazz ballader. Nordberg kirke lørdag 22. november kl Billetter selges ved inngangen. Pris kr. 150,- (barn gratis). Kunsthelgens overskudd går uavkortet til Nordberg Lions aktiviteter og bevilgninger lokalt, nasjonalt og internasjonalt, først og fremst på det sosiale området. 6

7 kultur Musikk og Maleri Kunst- og håndverksmarked Det gjenstår to møter i Kirkeakademiets kulturkvelder med Musikk og Maleri i høst. Onsdag 29. oktober: Fra jødenes ghetto til kongens hoff Vi er nord for Alpene på 1600-tallet. Denne kvelden handler det om maleren Rembrandt van Rijn og komponisten Henry Purcell. Rembrandt van Rijn kan kalles evangelisten i kunsthistorien, med alle sine bibelske motiver. Han maler for velstående borgere og handelsfolk. Men lykken i livet snur. Han blir bankerott og må flytte inn i byens jødiske ghetto. I England er Henry Purcell tidens store komponist. I sitt korte liv har han en enorm produksjon i alle genrer, teatermusikk, kirkemusikk, dansemusikk og ikke minst den banebrytende operaen "Dido and Aeneas". Onsdag 5. november: Russere på modernismens arena Marc Chagall er russisk jøde. Men han er nok ingen ortodoks jøde, heller ingen ortodoks maler. Han har sin egen stil, som ble møtt både med likegyldighet, hat og kjærlighet. Han blir en av våre fremste modernister, samtidig med Picasso og Matisse. Igor Stravinskij er innom så å si alle musikalske genre og skriver århundrets betydeligste verk både i balettmusikken og den religiøse musikken, men er også innom underholdningsmusikken i Hollywood. Tid og sted Kulturkveldene vil by på gode opplevelser for øye og øre, hjerte og tanke. Alle møtene holdes i kirkestuen på Nordberg kl Det blir enkel servering av te og kaffe, frukt og kjeks. Inngangspenger: kr 50,- for medlemmer av Kirkeakademiet og kr. 100,- for ikke-medlemmer. Trenger du julegaver? Kanskje kan du finne det på kunst- og håndverksmarkedet i ungdoms huset på Nordberg lørdag 22. og søndag 23. novem ber. Når høstmørket senker seg blir det ekstra stor aktivitet hos kunsthåndverkerne i nærområdet vårt. Da planlegges og jobbes det for å fylle Nordbergs Ungdomshus med de vakreste produkter. For 15. året på rad avholder vi Kunstog håndverksmarkedet, og for sjette gang legger vi det til samme helg som Nordberg Lions har sin årlige kunstutstilling i Kirkestuen. Mye å velge i På Kunst- og håndverksmarked vil du finne et stort utvalg av kortreiste arbeider til glede og nytte for voksne og barn, alt fra strikkede, tovede og nunofiltede produkter i form av hatter, luer, sjal, fugler, mus, nisser, tøfler og engler, etsede fløyelsskjerf, patchwork, vevede løpere, alpakka tepper, smykker laget av perler eller sølv, støpte lys, dreiede treprodukter og malerier. Brente mandler, ripsgele m.m. kan vi også friste med. Kaffe og prat I kafeen byr vi på hjemmelagede fristelser. Riktig hyggelig er det å treffe naboen over en god kopp kaffe! Vi har et bord med tegnesaker. Et populært tilbud for barna. Kunst- og håndverksmarkedet på ungdomshuset ved Nordberg kirke har åpent lørdag 22. november og søndag 23. november, begge dager fra Hjertelig velkommen! Gratis julekonsert Også i år arrangerer Nordre Aker musikk- og kulturutvalg (NAMK) gratis julekonsert i Grefsen kirke, med lokale kor, korps og orkester. Årets konsert avholdes søndag 30. november kl.18.00, og tradisjonen tro, serveres det pepperkaker og gløgg fra kl Alle bydelens innbyggere er hjertelig velkommen! Konserten er støttet av bydel Nordre Aker. 7

8 kirkestoff Fire kirkedager i høst Erkeengelen Mikaels dag I 1999 bestemt Kirkemøtet seg for å gjeninnføre feiringen av 29. september som "Engelen Mikaels og alle englers dag". Hvis det slår an, hva er det vi skal feire? Kirkelige festog merkedager Trenger vi flere merkedager og festdager? Det er i alle fall spesielle kirkelige dager i disse høstmånedene som vi kan knytte mening og innhold til før adventstiden setter inn: Mikkelsmess, Høsttakkefest, Bots- og bønnedag og Allehelgensdag. Hva kan de si oss? Festen for markens grøde Tidligere, fram til 1770, var 29. september helligdag. Da feiret kirken Mikkelsmess, en høytid viet erkeengelen Mikael. Krigen i himmelen Mikael er en av de tre erkeenglene. De to andre er Gabriel og Rafael. Johannes åpenbaring (kp. 12) forteller historien om Mikael. To tegn hadde vist seg: Først en kvinne som var kledd i solen og som skrek i fødselsrier. Så en ildrød drage med syv hoder og ti horn som stilte seg foran kvinnen for å sluke barnet hun skulle føde. Barnet ble født og rykket opp til Gud, mens kvinnen rømte ut i ødemarken. Da brøt det ut krig i himmelen, står det. Mikael og de trofaste englene gikk til kamp mot dragen, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden, og kaster ham ut av himmelen og ned på jorden. Kirkens bilder Historien om denne "krigen i himmelen" har ført til at Mikael ble æret som anfører for himmelens hærskare og beskytter av kristne i alminnelighet og av soldater i særdeleshet. I kirkelig tradisjon har Mikael fått ansvar for 8 å redde de troendes sjeler i dødens stund. Han skal også hente sjelene bort fra jorden og bringe dem for dommen. På de kirkelige bildene av Mikael ser vi ham gjerne i rustning, med spyd eller sverd. Han bekjemper det onde, som ofte ligger ved føttene hans som en drage. Han kan også stå med en skålvekt i hånden. Med den skal han veie menneskenes sjeler. Draumkvedet I Draumkvedet heter han Sankte Såle-Mikkel. Han skal veie sjelene på skålene sine på dommens dag. Noen skal bli frelst, andre ikke. Det oppsiktsvekkende er at Mikael legger alle sjelene i den vektskåla som fører til frelse og til Jesus. Hans motpart, Grutte Gråskjegg, som kommer med kulden og ondskapen fra nord, får ingen sjeler med seg. En engel ved vår side Slik er historien om Mikael så langt. Her til lands har det ikke slått an å feire «Mikael og alle englers dag» i kirkene ennå. Vi er jo ikke sikre på om engler finns eller ikke. Men mange syns det er fint å tenke på engler, at de finns, at de passer på oss og at Gud tar dem i sin tjeneste mot det onde i verden. Og så kan det jo vært fint å tenke seg at det går en engel ved min side akkurat i dag? Høsttakkefesten er blitt et forholdsvis fast element i den kirkelige festkalender. Kanskje appellerer den mest til barn. Men dagen har også en påminnelse til voksne. Høsttakkefesten holdes en dag i oktober som passer til den lokale innhøstningen på stedet. Den er blitt feiret i den norske kirke siden Innhøstede jordbruksprodukter som kornnek, grønnsaker, frukt og blomster blir tatt med inn i kirkene, enkelte steder sammen med lokale industriprodukter. Det markerer at innhøstingen er over. Dagen er selvsagt viktigere i et jord- brukssamfunn der innhøsting er hardt arbeid og viktig for alle, enn den er hos oss som bare har et epletre eller en hageflekk med jordbærplanter å høste inn. De færreste av oss er avhengige av god avling, god jakt eller godt fiske, i alle fall ikke så lenge vi kan skaffe oss mat på annen måte. Så er det noe å feire, noe å takke for? En sammenheng Det er vakkert når kirken er pyntet med høstens grøde, I Norge i våre dager er det særlig barnehagebarn som feirer høsttakkefest. Det er vanlig med torgbesøk og pynting i barnehagene i tillegg til kirkebesøk. Disse bildene er fra høsttakkefesten i menighetens barnehage.

9 kirkestoff I bot og bønn Helgnene som forbilder Billedvev i Bakkehaugen kirke: Veien til lyset. (utsnitt): En dag for bot og bønn: Det lyder ikke godt... Denne dagen har alvor. Kanskje er den også skremmende for noen. Den handler om synd og skyld og oppgjør. Men Bots- og bønnedagen er ikke laget for å trykke oss ned, men for å løfte oss opp. Den kan hjelpe oss til å rydde litt opp i livene våre. Synd, skyld og bot Det står ikke så bra til med menneskeheten. Det minner mediene oss om hver dag. Trenger vi en hel søndag for å fordype oss i våre egne feil og tilværelsens lidelsesfulle sider? Skyld har vi alle, og bot er noe vi ikke slipper unna, enten vi korn, grønnsaker og blomster. Det minner oss om at vi lever av jorda og av menneskers arbeid. Det synliggjør det samarbeidsprosjektet som pågår kontinuerlig mellom Gud som skaper og menneske som medskaper. Skaperen har gjort seg avhengig av oss når det gjelder å forvalte jorda, skape fellesskap mellom mennesker og dekke hverandres behov. Vi er skapt til å leve i en sammenheng der vi mottar skaperkraft og bruker den i omsorgen for hverandre. Det er elementært: Hva var vi uten maten, vårt daglige brød? er ganske fredelige folk, fotballspillere eller råkjørere. Vi trår feil og må si "unnskyld!", tåle en utvisning eller ta vår straff. Skyld og bot er en del av livet til hver enkelt, til fellesskapet, til menneskeheten. Ingen i verden lever for seg selv og ingen dør for seg selv. Martin Luther King jr sa det enda skarpere: "Den største tragedien er ikke onde menneskers brutalitet, men gode menneskers taushet." Forlat oss vår skyld... Hvordan kan bots- og bønnedagen være oss til hjelp? Denne dagen kan hjelpe oss til å se oss selv, til å bekjenne det vi har gjort og det vi har forsømt. I kirken tror vi på Guds tilgivelse. Det kan hjelpe oss til en ny start, gi oss nytt mot. Vi kan ikke bære ansvaret for all ondskap i verden, men vi kan gjøre noe med våre egne liv. Bønnedagen kan gi oss fornyet troskap mot Jesus, slik at vi er med å fremme Guds gode rike der vi ferdes i hverdagen. Allehelgensdag er en gammel kirkelig fest som oppsto på 600-tallet i den katolske kirke. Kirken ville minnes sine troshelter. Blant protestanter har dagen utviklet seg til å bli en generell minnedag for menighetens døde i året som gikk. Allehelgensdag overlevde reformasjonen. Vi kunne jo tenke oss at reformatorene ville avskaffe dagen og noe de oppfattet som katolsk "helgendyrkelse". Men slik gikk det ikke. Helgner er ikke bare for katolikker. Se hva Luther og reformatorene skriver: "Vi lærer at man kan holde fram minnet om helgnene, for at vi skal etterligne deres tro og gode gjerninger." (Den augsburgske bekjennelse, artikkel 21). Troens forbilder Vi trenger forbilder. Så får vi heller glemme janteloven og legge vekk vår angst for hellige mennesker og hellige handlinger, helbredelser, visjoner, profetier og martyrer. Vi trenger mennesker som kan være forbilder for tro og liv, og det kan helgnene. De kan inspirere de troende til gjerninger for sin neste. Det er heller ikke nødvendig å gå langt tilbake i historien for å finne dem. På vestfronten i Westminster Abbey har ti kjente personer fra vår tid fått plass som moderne helgner. De hører hjemme i ulike deler av verden og ulike kirkesamfunn. Men de har alle sin livshistorie, sin tro, sin kamp og sin tragiske død. Vi minnes våre døde Vår feiring av Allehelgensdag er annerledes, mindre storslagen og mer nær oss. Vi minnes våre døde. Samtidig bærer vi med oss fortellinger som har formet oss, på godt og vondt. Det kan være fortellinger om noe vi lyktes med eller ikke greide, eller om hvordan vi tok noen valg som formet vår hverdag. I kirken møter vi fortellingen om Jesus Kristus, han som ga kjærligheten et ansikt og overvant dødskreftene. Det gir håp til våre liv og vårt møte med døden. 9

10 10 kirkestoff Stolaens hemmelighet En stola er det båndet prestene har hengende rundt halsen utenpå den hvite prestekjolen. Vanligvis kjøper prestene disse stolaene ferdiglaget. Men det gjorde ikke Gunnhild Nordgaard Hermstad. Hvorfor ikke? Stolaene har ulike farger. Hvilken farge som skal brukes, varierer med kirkeåret, med fest og med sorg. Gunnhild har fire stolaer i ulike farger. Hun forteller: Et samarbeid - Jeg vokste opp i Rissa i Sør-Trøndelag. Der hadde jeg en dagmamma, Ragnhild Bjørseth Rønning, som familien min har nær kontakt med. Hun er tekstilkunstner og arbeider mye med silketrykk. Jeg har alltid likt å tegne og male, og Ragnhild og jeg hadde gått på malerkurs sammen. Jeg spurte henne om hun kunne lage stolaer til meg. «Send meg noen brosjyrer og fortell meg hvordan du vil ha det», svarte hun. Det gjorde Gunnhild. Hun sendte brev med utklipp og bilder av stolaer og med kommentarer til: «Stygt!» «Fælt!» «Nei!!!» «Ja, den er fin.» De drøftet farger. Fram og tilbake i posten, Det er en glipe i alle stolaene, en lysere åpning inn til noe mer... for Gunnhild ønsket seg noe spesielt: - Det ble viktig for meg å finne noe som hadde med meg å gjøre, med mine røtter. Dessuten tenkte jeg på gjenbruk. På Menighetsfakultetet hadde jeg skrevet en dogmatisk oppgave om estetikk, om hvordan sanselige erfaringer ga erfaringer om Gud. Ragnhild leste den, og på bakgrunn av alt dette arbeidet vi sammen for å finne et uttrykk og en symbolikk til fire stolaer i ulike farger. Materialene Hjemme hos Gunnhilds mor fant Ragnhild følgende: Noen melsekker av strie fra krigens dager. Brudekjolen til Gunnhilds mormor. Bunadssølv fra hennes oldemor, som moren hadde arvet. Et julekort med familiebilder. Hva kunne det bli av dette? - Hun la min mormors brudekjole, som var skjøtt og stoppet, som en stripe inne i alle stolaene. Det var gjenbruk! Og rundt dette la hun silke med mønstre som var trykket mange ganger. Men langs alle stolaene er det en glipe i silken. Den kan åpnes litt mer, så du ser bedre hva som er inni. - Motivene på silketrykket kan ikke ses på avstand. Det er som med Gud, sier Gunnhild. Du ser ikke alt på en gang. Det er alltid noen nye sider å oppdage. Gud er ikke bare én ting. Troen har mange lag. - Glipene forteller meg at vi kan skimte Guds rike som en stråle, noe vi aner, som en sprekk i en bergvegg. Og vi trekkes mot denne lysere åpningen, mot dybden som du kan åpne så du ser mer. Hva fargene forteller - På den røde og hvite stolaen er det silketrykk av roser fra min oldemors gravsted. Det står også en tekst på disse stolaene: Imago Dei I Guds bilde. Det skal si noe om oss mennesker, hvem vi er. - Den grønne stolaen står for vekst. Den har silketrykk med blad og greiner fra Reinsklosteret på Rissa. Der var det kongsgård og senere kloster fra ca Der har jeg jobbet som guide. Der lot Sigrid Undset Kristin Lavransdatter tilbringe sine siste leveår. Klosteret ble nedlagt etter reformasjonen. Nå ligger Rein kirke der, med Reinshagen. Der har familien min gravsted, så jeg er altså knyttet til stedet på mange måter. - Den fiolette stolaen har også motiv fra kirkegården noen engler. Denne stolaen brukes når det er advent, fastetid og sorg i kirken. Nederst på den fiolette og grønne stolaen er det trykket striper av tustgress, slikt som står igjen etter slåtten, og skal pløyes og vendes for å gi ny grøde neste år. No veks det berre tustgras på åker n min, Gud. No kjem du vel snart med plogen din, - er en strofe av et dikt jeg kjenner. Diktet fortsetter med å si noe om at det gjør vondt når jorda blir snudd. Men det Silketrykket viser tustgress, det som må pløyes for å gi ny grøde.

11 kirkestoff er nødvendig for vekst, for en ny start. Både sorg, smerte og vekst kan henge sammen, slik det altså gjør på den grønne og fiolette stolaen. - Alle stolaene er stivet inni med melsekkene fra krigens dager. Og i alle stolaene er det trykket menneskeansikter inne i glipen. Det er bilder av familien min, fra det gamle julekortet. - Noe lignende har jeg aldri sett før. Jeg syns stolaer ellers ofte har et maskulint uttrykk. Det ville jeg rette på. Jeg ville pynte litt. En gullsmed vi kjenner, har laget smykkene av oldemors bunadssølv, så her er det også gjenbruk! Smykkene består av en kule, en perle og et kors. For meg står kulen for den verdensvide kirken. Jeg har jobbet på Kirkelig ressurssenteret mot for meg. Stolaene er knyttet til ordinasjonen, som jeg også opplever at bærer meg og holder meg fast i prestetjenesten. Det er altså en vekselvirkning: Jeg bærer - og blir båret! Kapellan / ungdomsprest Gunnhild Nordgaard Hermstad med de fire stolaene: Tekstilkunst med personlig preg. Kors og smykker - de eneste tydelige symbolene. vold og seksuelle overgrep, og der er perlen et viktig symbol for verdighet. Kan du se ansiktene? Kors og smykker Det eneste tydelige symbolet på stolaene til Gunnhild, er korsene øverst på ryggen. Tre av dem er brodert og sydd på av hennes far, ett av moren. I tillegg har Gunnhild fått lagt smykker, som kan henges på stolaene. To smykker er i sølv, to i gull. Tillatelsen Det er strenge regler i kirken for hvordan en stola skal være, med retningslinjer for lengde, bredde og bruk av symboler. Gunnhild måtte søke biskopen om tillatelse til å bruke sine stolaer. - Vi sendte biskopen beskrivelser og vedlegg, og det var ikke noe problem. Mye av symbolikken i mine stolaer ligger i materialene, i tegn som ikke er så synlige. Det vi ikke fortalte, var at det også var bilder av mennesker der. Men ellers var vi åpne og ærlige, røper Gunnhild. - Jeg husker spesielt da jeg tok på meg stolaen på Maria budskaps dag. Da tenkte jeg at nå bærer jeg stolaen! Samtidig blir jeg selv båret av alle dem som har bedt for meg gjennom livet og stadig ber Adventshelgen lørdag søndag 30. desember er det LysVåken-helg i kirken. Alle 11-åringer i strøket vil få invitasjon til å overnatte i kirken og være med på aktiviteter og måltider i kirkerommene. Vel 80 konfirmanter Vel 80 konfirmanter har meldt seg til konfirmasjon neste år. Det forteller kapellan Gunnhild Nordgaard Hermstad. De skal presenteres i kirken under gudstjenesten den 9. november. 11

12 kirkenytt Plakatkonkurranse Lag en plakat for de nye musikk-kaféene i kirkestua! Det er konkurransen. Kirkens stab er jury, og vinneren belønnes med kr 500. Plakaten må fungere både i stort og lite format. Den skal signalisere at musikk-kaféene er uformelle, hyggelige samlinger, der store og små er velkomne til både å musisere, og høre på. Det at kirkestua nå har fått et eget orgel, kan kanskje være et moment å få med på plakaten, siden det er ganske unikt for Norberg at det finnes et kirkeorgel som brukes til an- dre ting enn gudstjenester. Eneste tekst på plakaten skal være: Musikk-kafé. I tillegg må det bergenes plass til å føye til dag, tid og medvirkende. Ellers er det ingen føringer på hva slags visuelt uttrykk som brukes. Frist for innlevering er 26. november, slik at vinneren kan utropes i neste nummer av menighetsbladet! Gunnhild i full stlling Nordberg menighet mistet en halv prestestilling da kapellan/ungdomsprest Gunnhild Nordgaard Hermstad ble ansatt for to år siden. Nå får vi den tilbake. Fra 1. januar 2015 går hun over fra halv til full prestestlling. Vi gratulerer og gleder oss! Lions Club Oslo / Berg bokmarked nov Vestre Aker skole Ullevålsallèen 37 v/ullevål skole lørdag søndag man-fre VIL DU GI OSS BØKER VENNLIGST RING ELLER FOR AVTALE INNTEKTENE GÅR TIL HJELPETILTAK I NÆRMILJØET, NASJONALT OG INTERNASJONALT Din lokale elektriker Alt av elektriske anlegg Styringssystemer Belysning Nordbergveien 43, 0875 Oslo Tlf post@everycare.no 12

13 kirkestoff Keltisk messe i Maridalen Skogen er høstvakker og mystisk, frostrøyken ligger over Maridalsvannet og det er en fin tid for en tur ut i marka. Søndag 16. november inviterer Maridalen menighet til messe i keltisk tradisjon. Denne bygger på eldre øykristendom i området rundt dagens Storbritannia, og forbindes i dag gjerne med Skottland, Irland og øyene rundt. Klosterøya Iona er et av stedene denne tradisjonen er levende. Vi tas i ord og toner med inn i den mektige kystnaturen, hvor stemningen kanskje ikke er så ulik den vi kan oppleve i norsk natur? Musikere denne søndagen er Randi Rosendal og Eline Monrad Vistveen. Randi spiller piano og trekkspill og Eline spiller saksofon, fløyte og bassklarinett. Disse to har spilt sammen på ulike prosjekter i 25 år, gitt ut flere plater og spilt i innland og utland. Vi vil underveis i gudstjenesten få anledning ta i bruk noen salmer fra Ionatradisjonen, som nå finnes for første gang oversatt til norsk i den nye salmeboka. Det er nattverd. Sara Moss er prest. Gudstjenesten begynner som alltid kl , så det er anledning til å komme med bussen som er der kl Velkommen til en stemningsfull høstdag i Maridalen kirke! Keltiske tekster Klosterkirkene i de keltiske områdene vokste sterkt på 500- og 600-tallet. Åndsimpulsen fra klostrene var preget av en blanding av radikal askese, glødende hengivelse, sterkt bønneliv og stor lærdom. Det kom til uttrykk i helgenlegender og fromhetstradisjoner, poesi og litteratur, musikk og kunst, kalligrafi og billedkunst - og i en visdom om mennesket og skaperverket som taler direkte til moderne menneskers hjerte. Her er noen teksteksempler: Den fremmede Jeg så en fremmed i går. Jeg satte mat på bordet, helte drikke i begeret, spilte musikk å lytte til. Og i Treenighetens hellige navn velsignet han meg og mitt hus, mitt kveg og mine kjære. Og lerka forkynte i sin sang: Ofte, ofte, ofte, går Kristus forkledd som en fremmed. Velsignelse ved reisens start Måtte veien stige opp for å møte deg, måtte vinden alltid være deg i ryggen, måtte solen skinne varmt på ditt ansikt. Regnet faller mykt på dine åkrer, og til vi møtes igjen, måtte Gud holde deg i sin hånd. En spennende, men ikke dokumentert teori, er at det har vært direkte forbindelser mellom urkristendommen i det indre middelhavsområdet og De britiske øyer, helt utenom Roma. Det kjente bibelmanuskriptet Book of Kells har i alle Book of Kells Hvor har keltisk kristendom fått sine impulser fra? fall likhetstrekk med ikoner i egyptiske, koptiske og syriske kirker. På bildet ser vi et eksempel på det: Maria med barnet. Book of Kells er en rikt illustrert bibelutgave med de fire evangelier, antagelig nedskrevet rundt år 800 e. Kr.. Treenigheten Tre folder i kappen, og likevel bærer jeg bare på én kappe. Tre ledd på fingeren, og likevel har jeg bare én finger. Tre blader på hvitkløveren, og likevel bærer jeg bare én kløver. Frost, is og snø og likevel er alt vann. Tre personer i guddommen, og likevel er der bare én Gud. (Kilde: Harald Olsen Ilden fra vest. Verbum 1999) 13

14 Salmeboka minutt for minutt Om noen uker kan du våkne til salmer, du kan sovne til salmer, eller rett og slett synge med til salmeskatten vår! Fredag 28. november starter nemlig et nytt saktetv-program i NRK. Da skal hele salmeboka synges fra perm til perm. 899 salmer å synge Den første salmen går i F- dur til kjent tekst: Herre Gud, ditt dyre navn og ære. Salmeboka minutt for minutt starter på NRK 2 kl 12 og varer så lenge det er salmer som gjenstår å synge i Norsk salmebok En gang nær midnatt på søndag toner maratonsendinga ut med nummer 899 og Eyvind Skeies ord: Jeg tror at Jesus Kristus skal gjøre verden ny! Hvis du vil følge med, er det i alle fall lurt å sørge for å ha den nye salmeboka i huset. Deretter får du henge med så godt du kan! Overveldende respons I Vår Frue kirke i Trondheim vil det være overføring gjennom hele adventshelga, med innsmett fra andre deler av landet. Kor er invitert til å være støttesangere, og responsen har vært mer enn god. - Den har vært overveldende! forteller Helge Gudmundsen. Et sted mellom 200 og 240 kor ønsker å delta i Vår Frue kirke i Trondheim, og både solister, mannskor, små og store sanggrupper har meldt seg til salmehelga. Ingen er spesielt invitert, og ingen får dekket reise eller opphold. Dette er en felles dugnad! En sprø idé - For å være ærlig, synes jeg jo selv ideen om programmet var så sprø at jeg ikke trodde vi ville få det til. Men med entusiasmen i NRK og med responsen fra hele landet, ser jeg at salmeskatten er et allemannseie. Salmer er en del av folkearven, og også mange kor, bedriftskor blant annet, befinner seg godt utenfor det kirkelige landskap. Men salmer har de alle et forhold til, mener Gudmundsen. Norges eldste begravelsesbyrå Nordstrand: Tlf Majorstuen: Tlf Helsekontroll Senior I Helsekontroll Senior får du en svært grundig undersøkelse av det vi som fagpersoner mener er viktig i aktuell alder. Vi har satt av god tid til samtale og undersøkelser både hos sykepleier, lege og fysioterapeut, slik at du skal oppleve å bli godt ivaretatt. Ansvarlig lege: Björn Gillhagen Timebestilling: Tlf mellom kl og Helsesekretær svarer på spørsmål og setter opp timeavtale. INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Medisinske Senter AS, Borgenveien 2A, Oslo. 14

15 kirkestoff Kvinner ved brønnen Tirsdag 18. november kl er det en kort gudstjeneste med nattverd i Nordberg kirke. Tekstmeditasjonen er ved diakon Åshild Stordrange. Kvinnesamling i kirkestuen etterpå, med enkel servering og tro-og-livfellesskap. Vel møtt! Status for givertjenesten Nordberg menighet forsøker å få nytt liv i givertjenesten sin. Hvordan lykkes det? - I forrige menighetsblad utfordret vi alle som bor på Nordberg til å bli med og støtte menigheten økonomisk som faste givere. Og det har gitt resultater, forteller menighetsforvalter Olav Lende. - Fire av våre givere har økt sitt årlige beløp og 13 nye givere har meldt seg. Det gir tilsammen en økning i gaver på kr i året. Det gir oss en større forutsigbarhet i det arbeidet vi driver, som vi er svært takknemlige for! Samtidig ønsker han fortsatt å ha oppmerksomhet på givertjenesten fremover. Andre som ønsker å bli med, kan fylle ut skjema som ligger på menighetens nettside - eller ta kontakt med menighetskontoret, tlf Konsert forberedes Skøyen, Nordberg og Ris TenSing har gått sammen for å holde julekonsert lørdag den 13. desember i Skøyen kirke. De kaller denne satsingen for SNoR-prosjektet. - Vi er 5 deltagere fra Nordberg, forteller Kristina Nomme, som dirigerer Nordberg TenSing. - Men på Skøyen er de rundt 20 og på Ris 6-7 deltagere, så det blir et solid kor! På første samling gjaldt det å bli kjent med hverandre, så da satt de i ring (bildet) mens de konkurrerte om stolene. Senere har de hatt to fellesøvelser og skal ha øvelsesdag den 1. november. Det er bare å notere datoen allerede nå: 13. desember i Skøyen kirke. MILJØMERKET Dette bladet er trykket av HA Grafisk totalleverandør av grafiske tjenester siden Trykksak Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og farge stoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Haakon Arnesen AS Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Telefon: post@haakon-arnesen.no 15

16 tekstilkunst Tusen tråder Tekstiler kan også være kunst. Tradisjonelt har tekstilkunsten tilhørt kvinnene og blitt regnet som "den lille kunsten". Utstillingssalene var forbeholdt menn. "Tusen Tråder" var tittelen på en utstilling på Lillehammer Kunstmuseum og på Maihaugen i sommer. Denne artikkelen bygger på tekst og bilder derfra. Tekstiler er også kulturhistorie. Billedveven fikk fotfeste i Norge på 1500-tallet, men Baldisholteppet ble laget allerede rundt år Deretter ser det ikke ut som om billedveven var mye i bruk på lang tid. Maihaugen har en betydelig samling tekstiler fra 1600-, og 1800-tallet. To-tre bibelske motiver går igjen i disse teppene: Jomfruteppe- ne, med de fem kloke og de fem uforstandige jomfruer. Et annet motiv er de hellige tre konger, som kommer til Maria med barnet. Dessuten har noen tepper bilder av dronningen av Saba og kong Salomo. Maihaugen: Tre hellige konger. Dette bildet er fra midten av 1600-tallet. Tidligere var disse bildene preget av symmetri, med kongene på reke og rad eller i hver sin firkant. Nå er motivet er blitt mer abstrakt, mer fabulerende, og det hele er vevd inn i en oval, omkranset med stiliserte dyrefigurer og ytterst en rad med åttebladsroser. Kari Steihaug: Det rommet du sier vi ikke har, 2013 (Utsnitt). Steihaug lager installasjonsarbeider, slik bildet til venstre viser. Strikkeplagg er ofte utgangspunkt. Hun har blant annet samlet inn og fått en anselig mengde materialer, av ulik kvalitet, plagg i ull og garn. Ut av dette har hun så gjort et utvalg og satt sammen farger, tråder og plagg til tankevekkende installasjoner. Hun kan rekke opp et strikkeplagg for å vise at plagget har en tilblivelseshistorie eller la slitasje og bruk tre tydelig fram. Hennes tekstilarbeider forteller om et levd liv og en tradisjon vi gjerne overser i våre dagers bruk og kast-holdning til det vi kler oss med. Søm som etikk Ulike tekstiler gir ulike assosiasjoner. Filten assosieres med søndagsskolens flanellografer. Filleryene knyttes til hjemmet. Kaki-stoff til ungdom. Det går også an å se på tekstilsøm som etikk: Stoppenålen blir brukt til å reparere skader. Den blir et instrument for tilgivelse. Slik får klærne historie. De forteller om levd liv. Det man lapper og syr, blir til noe unikt som ikke kan kjøpes for penger. Dessuten handler etikken om bruk og gjenbruk. Vevteknikken fra de gamle billedteppene blir for alvor videreutviklet av Frida Hansen ( ), Hannah Ryggen ( ) og Synnøve Anker Aurdal ( ). Frida Hansen: I Rosenhaven, 1904 (utsnitt). Frida Hansen ( ) kom fra en rik familie i Stavanger, men ved krakket i 16

17 tekstilkunst 1883 mistet familien både eiendommene og formuen. Det ble starten på hennes arbeid med tekstiler. På den tiden var det gjerne slik at menn som Gerhard Munthe tegnet kartongene, mens kvinnene utførte vevingen. Frida Hansen brøt ned dette skillet mellom håndverker og kunstner. Hun både tegnet og vevde. Hun var påvirket av strømninger ute i Europa og oppdaget Art Nouveau i Paris. Hun ble en av Europas ledende tekstilkunstnere rundt år 1900, men måtte kjempe for sin posisjon her i landet. Hun var for europeisk for Norge, i en tid da norske kunstnere skulle dyrke den norske kulturarven. Det er ofte sterke kvinneskikkelser i bildene hennes. I årene som sosietetsfrue i Stavanger hadde hun anlagt en praktfull blomsterhage. Billedteppet I Rosenhaven viser kvinner omgitt av roser. Hannah Ryggen: Freiheit, Bildet hennes viser en Kristusfigur og en dødsengel foran en nazi-dommer. På fatet ligger de to hodene til Rolf Wikstrøm og Viggo Hansteen, som ble henrettet etter "melkestreiken" i Hannah Ryggen kom fra Malmø, men startet sin kunstneriske løpebane på Ørlandet midt på 1920-tallet. Hun skapte snart sprengstoff med sine bildevever. Hennes første store billedteppe kom i 1926 og har et bibelsk motiv, Synderinnen, som ble ført fram for Jesus. Fra 1930-årene begynte hun å veve monumentale tepper hvor hun tok opp tidens aktuelle, politiske tema: Etiopia 1935 er en protest mot den italienske invasjonen i Etiopia. I 1938 kommer det store Spania-teppet, som er en protest mot Franco og fascistenes krigføring. I sitt antagelig viktigste teppe, Drømmedød fra 1936, advarer hun mot nazismen. Etter krigen fortsatte hun å veve tepper hvor hun protesterte mot NATO, atomvåpen og Vietnamkrigen, tok opp menneskeskjebner, særlig der hvor menneskeverdet ble krenket. Hun vevde i alt rundt 400 tepper. Hanne Friis: The Wawes, Det ser nesten ut som en skulptur. Hanne Friis har sydd sammen dongeristoff i folder til en form som fosser ned. Det kan virke både skummelt og innbydende. Utgangspunktet er brukte jeans, harde og slitesterke tekstiler. Kan virkes som om det formløse er oppstått ved en tilfeldighet. Tittelen refererer til Virginia Woolfs eksperimentelle novelle fra 1931, der hun lar personene utføre sine indre monologer. Bildet deltok på en utstilling på Henie Onstad Kunstsenter i februar, i den første utstillingen om 22. juli 2011, blant annet fordi verket bygger på unge menneskers plagg. Borgny Svalastog: Maria og barnet i rosehagen, 2013 (Utsnitt). Borgny Svalastog er særlig kjent for å lage tekstiler til kirkelige rom. Hun har brodert fem bispekåper til bruk i Den norske kirke. Denne kåpen med Maria-motiver er ikke tenkt brukt i liturgisk sammenheng. Bispekåpen kan leses som uttrykk for spenningen mellom kjønn og makt: Kirkens mektige menn får sin legitimitet av en kvinne, Jomfru Maria. Men nå har vi som kjent også kvinnelige biskoper. Og bispekåpens motiver går inn i den lange kunsthistoriske Maria-tradisjonen, fra bysantinske ikoner til renessansens Madonna-bilder. 17

18 fotoalbum Aksjonen for rent vann "Vann forandrer alt." Det var stikkord for årets TV-aksjonen. På Nordberg trengte aksjonen over 100 bøssebærere. Hvordan gikk det? Formålet Kirkens Nødhjelp samlet inn penger for å sikre varig tilgang til rent vann for over en million mennesker. Rent vann hindrer sykdommer, gir mat og avling, gir kvinner og barn mulighet til å ta utdanning og arbeid, når de slipper å gå timevis for å hente vann. Det bidrar til å fjerne fattigdom. Vårin og Tia studerer roden de har fått. De skal gå sammen med mødrene Susanne og Ingunn. På forhånd har de prøvd å lære seg navnene på de 7 landene pengene skal gå til: Sudan, Etiopia, Afghanistan, Pakistan... Det gjelder å være forberedt. Runden er gått, bøssene levert og erfaringene høstet. Noen samlet inn i blokker, der det var vanskelig å slippe inn i oppgangene: "Vi har ikke lov til å åpne. Dere må søke Styret", var en av beskjedene de fikk. Mange ble ferdige med roden sin i løpet av en time. Da var det kaffe, saft og småkjeks i kirkestua. 18 I to timer var Vårin og Tia ute. De var svært godt fornøyde da de kom tilbake. - Vi har vært i 38 hus, og jeg tror vi har kroner i bøssa, forteller mor Susanne. - Mange ga 200 kroner. Noen enda mer, sier Vårin. - Skjedde det ellers noe rart? - Ja! På hjemturen var det en bil som tutet og stoppet. Vi trodde han skulle kjefte på oss, men han stakk hånden ut av bilvinduet for å gi penger i bøssa, sier Tia. - Og så var det en hund som fulgte etter oss... Mor Susanne legger til: - Det var utrolig mange blide folk, en veldig hyggelig rute! Jeg tenker også på at disse to jentene er 11 år gamle, nettopp i den alderen da mange jenter i de landene vi samler inn penger til, må bruke timer av dagen på å bære vann.

19 Marit Helgerud er leder for innsamlingsaksjonen på Nordberg. Det begynte lovende: - Det var kø da vi startet litt før kl 1600, forteller hun. Og alle rodene ble besatt. - Noen måtte gå skuffet hjem fordi det ikke var roder igjen. Men de skjønte jo situasjonen. Litt senere: - Nå har de nettopp ringt fra Grefsen for å spørre om vi trenger flere folk. De har for mange der også! Bøssene samles hos Per H. Christiansen som er kontroller og pakker dem ned i kasser. fotoalbum Allehelgensdag - de som gikk foran oss De som gikk foran oss, dem vil vi minnes her i Guds hus, hvor en dør står på klem inn til et glimt av den kommende verden; de som gikk foran, vi tenker på dem! Her i det jordiske liv fikk de vitne klart om Guds evige kjærlighets makt, her fikk de bære Guds hellige innsegl under sin vandring i ydmykhets drakt. Her fikk de gjenspeile evighetslyset mens deres livstid var utspent på jord, aldri skal arven de gav oss, forsvinne, ingen kan utslette helgnenes spor. Gud for de levende, Gud for de døde, hjelp oss å følge de helliges trinn! La deres forbilde stå for vårt øye, la deres sanger slå rot i vårt sinn! Gud, du vil reise din evige bolig over ditt gjenløste, hellige folk. Herre, mot himmelen stiger vår lovsang, her i vår sang finner håpet sin tolk. Gud, i ditt lys ser vi vei gjennom døden, foran oss ligger vårt evige hjem, der hvor de salige står for din trone, de som gikk foran, vi tenker på dem. (Nr 274 i Norsk salmebok. Tekst: Svein Ellingsen,2002) ledig for oppdrag Smart Maler. org.nr Malerarbeid innvendig: Maling av tak og vegger Maling av lister og karmer Maling av dører og vinduer Maling av trapp/rekkverk Tlf.: post@smartmaler.com Klara har gått sammen med mor Alexandra. Nå fyller de ut evalueringsskjemaet. - Hvordan gikk det? - Det var fryktelig mange som ikke var hjemme, sier Klara. - Og det var mange som ikke hadde kontanter, legger mor til. Men kanskje de vil gi et bidrag på annen måte senere? Kl er det hele over på Nordberg. Bøssene er sendt til opptelling. Resultatet vil komme om 3-4 dager. 19

20 lokalstoff Med saks og maling Lurer du på hvem som henger opp de blå skiltene i Marka? Hvem som merker stiene med blått så du finner fram, eller hvem som rydder opp hvis et trefall stenger stien? Her er to av dem, Thorleif Maudal (t.v.) og Arve Grue. To karer rusler innover i skogen med ryggsekker, malerspann, sag og solide hekksakser. Nå skal de merke og rydde stien fra østsiden av Sognsvann og opp til Lynhytta. Tekst og foto: Gunnar Grøndahl Turistforeningen i Oslo og omegn har delt inn Oslomarka i 23 områder. Det området som Thorleif Maudal og Arve Grue har ansvaret for, strekker seg fra Maridalsvannet i øst til Holmenkollen og Tryvann i vest, og fra Sognsvann i sør til Bjørnholt og Kobberhaugen i nord. De skal sørge for at de blåmerkede sommerstiene i dette området er merket og ryddet. De rødmerkede løypene er det Skiforeningen som tar seg av. - I mange år var det tre dyktige menn som utførte rydding her, men nå er vi i et generasjonsskifte. To av dem har takket for seg, og det er bare Arve Grue igjen. Da jeg ble pensjonist i sommer, meldte jeg meg til tjeneste. Og nå er jeg områdeleder, forteller Thorleif Maudal. - Men det er Arve som er veteranen og har erfaringen, legger han til. - Forrige gang vi var ute, var vi tre mann. Vi holdt på i sju timer i området rundt Kobberhaugen. Da var vi ganske slitne, medgir Maudal. I dag er det Grue som klipper greiner og busker, mens Maudal svinger malerkosten. Først bruker han stålbørsten for å fjerne løs bark. Så skal han male. - Hvor tett skal blåmerkene stå? - Det har det vært mye diskusjon om, sier han. Men en hovedregel er at man skal kunne se fra merke til merke. Blåmerket skal være 5 cm bredt. Og det er en bestemt blåfarge som skal brukes, litt lysere nå enn tidligere. Maudal maler én blå stripe på trærne innover langs stien og to parallelle ringer der det står skilt og to stier møtes. Blåmerkene skal kunne ses fra begge sider. Arve Grue bruker hekksaksen og klipper nye skudd og greiner som henger lavt eller stikker ut i stien. Det er også regler for hvordan stiene skal ryddes. - Stien skal være ca halvannen meter bred, slik at en turgåer med ryggsekk og liggeunderlag har god plass, sier han. De er en del av det som kalles Rutegruppa i Den Norske Turistforening Oslo og Omegn. Gruppa arbeider for å lage et sammenhengende nett av opplevelsesrike stier, uavhengig av skogsveiene. Og rutenettet omfatter Nordmarka, Krokskogen, Vestmarka, Bærumsmarka, Romeriksåsene, Kjekstadmarka, Lillomarka, Østmarka, Sørmarka og Svartskog. Rutegruppa står for rydding etter nedfall, merking, skilting og annen tilrettelegging av stier for turgåere. I gruppas oppgaver inngår også dugnadsvirksomhet, rekruttering til og opplæring i arbeidet. Rutegruppa vil gjerne ha tilbakemelding om stier i marka der det er behov for en innsats, enten det gjelder merking, skilting eller rydding. Den trenger også flere folk som kan hjelpe til med arbeidet, enten som faste medlemmer av en gruppe eller som kan bidra av og til. - Nå skal de gamle skiltene i marka byttes ut, forteller Arve Grue. Det vil skje i løpet av en 6-års periode. Det kommer ny skiltstandard for hele landet, og den vil gjelde for Turistforeningen og alle foreninger som har skilt i skogsområder og i fjellet. Hvert skilt koster 500 kroner, så det blir en dyr affære, antar han. - Får dere godt betalt for jobben? - Nei, alt arbeid gjøres på dugnad. Men vi får dekket eventuelle reiseutgifter. Dessuten får vi frisk luft og god mosjon. 20