IKT-STRATEGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT-STRATEGI 2014-2017"

Transkript

1 SAMMENDRAG Med IKT skal vi bidra til gode tjenester for innbyggere og næringsliv. Vi skal være til stede på viktige lokale og nasjonale arenaer for IKT. Vi skal gå foran som en av landets ledende kommuner innen IKT og skape fremtidsrettede tjenester til beste for ansatte, innbyggere og næringsliv IKT-STRATEGI Stavanger kommune

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Organisering... 3 IKT-strategiens forankring... 4 Digitaliseringsstrategi... 4 Mål for IKT-strategien... 4 Innsatsområder i IKT-strategien... 5 Innsatsområde 1: Arkitektur og infrastruktur... 5 Bakgrunn... 5 Generelle strategiske grep for veien videre... 5 Konkretisering av strategiske grep... 6 Innsatsområde 2: Brukerrettede tjenester... 7 Bakgrunn... 7 Strategiske grep for veien videre... 8 Innsatsområde 3: Sikkerhet... 9 Bakgrunn... 9 Strategiske grep for veien videre Innsatsområde 4: Kompetanse og medarbeidere Bakgrunn Strategiske grep for veien videre Innsatsområde 5: Grønn IKT Bakgrunn Strategiske grep for veien videre Oppsummering ORDLISTE

3 Innledning Dette dokumentet er en utviklingsstrategi for IKT de neste fire årene i Stavanger kommune. IKTstrategien eies av IT-avdelingen, men den skal følges av alle parter som er delaktige i prosesser knyttet til utvikling og drift av IKT. IT-avdelingen har ansvaret for å gjøre strategien kjent og for å videreutvikle prosesser som sikrer at den kan etterleves. Dokumentet vil også være styrende for IKTutviklingen hos våre samarbeidskommuner (p.t. Rennesøy, Finnøy og Forsand) samt andre kunder. En god IKT-strategi gir grunnlag for en fremtidsrettet IKT-utvikling som understøtter kommunens overordnete mål. Figur 1 viser sammenhengen i planverket knyttet til IKT-strategien og visualiserer hvilke planer som er styrende for hvilke. Handlings-/aktivitetsplaner skal utarbeides basert på disse. Figur 1: Sammenhenger i kommunens planverk IKT-strategien er dermed Stavanger kommunes operasjonalisering av retningslinjene fra digitaliseringsstrategien. Tegningen i figur 2 illustrerer sammenhengen mellom digitaliseringsstrategi og IKT-strategi. Øverst gir kommunens digitaliseringsstrategi føringer for alt IKT-arbeid i kommunen. Nederst er grunnmuren som vi bygger «Den digitale kommunen» på (IKT-strategien). Søylene er tjenesteområdenes 2

4 delstrategier/handlingsplaner. Disse må følge føringene i digitaliseringsstrategien og bygges på IKTstrategien (må samsvare med utvikling av plattform og infrastruktur). Figur 2: «Det digitale huset» viser sammenhengen mellom IKT-strategien, delstrategier og overordnet digitaliseringsstrategi. Organisering Styringsmodellen fra forrige IKT-strategi er innarbeidet i kommunen og videreføres i planperioden. Overordnet ansvar for IKT-styring ligger hos Rådmannens lederteam (RLT). Det daglige ansvaret ligger hos IT-sjefen. Tjenesteområdenes delstrategier (søylene i figur 2) kan avlede prosjektforslag som skal meldes IT-avdelingens prosjektkontor. Prosjektkontoret foretar en kvalitetskontroll knyttet til blant annet teknologi og kost-nyttevurdering, og foreslår en prioritering av innmeldte forslag. Hvert tertial rapporterer IT-sjefen status for pågående prosjekter til RLT som samtidig gjør prioriteringer blant større ny-innmeldte IKT-prosjekter. Overordnete prinsipielle avgjørelser skal tas i kommunens IKTutvalg (administrasjonsutvalget). Det er opprettet en møteplass mellom systemeiere og IT-avdeling (IKT-forum). Systemeierne avgjør selv om det skal opprettes egne brukerfora (nærmere beskrivelse av styringsmodell og roller er tilgjengelig på kommunens intranett). IT-avdelingen er organisert som en sentral fagavdeling innen tjenesteområdet Økonomi i Stavanger kommune. Internt er IT-avdelingen organisert i gruppene brukerstøtte, infrastruktur, prosjekt og administrasjon. IT-sjefen og gruppelederne utgjør IT-avdelingens ledergruppe. Dette er en hensiktsmessig organisering som videreføres. Det er på noen områder etablert team med egne ansvarsområder på tvers av gruppene, og en slik matriseorganisering vil bli vurdert også på flere områder. 3

5 IKT-strategiens forankring IKT-strategien er godt forankret i overordnet digitaliseringsstrategi. Dokumentet er for øvrig basert på tidligere vedtatt IKT-strategi (for perioden ) og styringssignaler fra andre overordnete plandokumenter i kommunen. Digitaliseringsstrategi I forbindelse med HØP ble det vedtatt at en helhetlig digitaliseringsstrategi skal utarbeides for å sikre tydelig retning på digitaliseringsarbeidet (kapittel 2.5.3). IKT-strategien er utarbeidet i parallell med digitaliseringsstrategien og understøtter mål og føringer fra denne. Mål fra digitaliseringsstrategien: - Gi innbyggerne, næringsliv og ansatte et reelt digitalt førstevalg - Større åpenhet og økt tilgjengelighet - Høyere produktivitet og mer effektiv ressursbruk IT-avdelingen skal sammen med systemeierne/-ansvarlige underbygge en samordnet utvikling av innbyggerdialog. Våre IKT-løsninger skal kunne kommunisere både internt og eksternt med andre offentlige forvaltningsnivåer. Vi skal utvikle tjenester basert på brukernes behov de skal være enkle å bruke. Bedre utnyttelse av eksisterende IKT-verktøy og anskaffelse av nye skal bidra til høyere produktivitet og mer effektiv ressursbruk. Mål for IKT-strategien IKT er en drivkraft for fornying av offentlig sektor, både sentralt og lokalt. For at IT-avdelingen skal kunne levere som forventet, er det vesentlig at IKT-strategi og målsettinger er linket mot både nasjonale føringer og organisasjonens overordnete målsetninger. Dermed har Stavanger kommune valgt følgende hovedmål og undermål for IKT-arbeidet fremover: Brukervennlige og effektive tjenester for ansatte, innbyggere og næringsliv Vi er best på infrastruktur Vi har fremtidsrettet, solid og effektiv IKT-drift Vi er gode på samhandling 4

6 Innsatsområder i IKT-strategien For å nå målene våre vil vi konsentrere innsatsen om fem områder i planperioden. IKT-strategien er i fortsettelsen delt opp i disse fem innsatsområdene som blir omtalt i egne kapitler: 1. Arkitektur og infrastruktur 2. Brukerrettede tjenester 3. Sikkerhet 4. Kompetanse og medarbeidere 5. Grønn IKT Under hvert kapittel står det litt om bakgrunnen for valg av innsatsområdet. I tillegg presenterer vi strategiske grep som skal gjennomføres for å nå målene. Hvert innsatsområde kan ha flere strategier - eller veier til mål. Innsatsområde 1: Arkitektur og infrastruktur Bakgrunn For at kommunene skal kunne yte fremtidsrettede, gode innbyggertjenester og gi ansatte effektive IKT-verktøy må vi ha solid arkitektur og gjennomtenkt infrastruktur. Det må være mulig å utveksle informasjon samt kommunisere mellom ulike IKT-systemer, også på tvers av forvaltningsnivå. IKTarkitekturen skal danne grunnlaget for planer om nye IKT-anskaffelser, videre utvikling og ressursbehov. Derfor er dette IT-avdelingens hovedsatsingsområde. Strategiene som vi omtaler i kapittelet skal bidra til å nå både hovedmålet og undermålene for planperioden. Generelle strategiske grep for veien videre Ved etablering av nye løsninger og ved gjennomgang av eksisterende løsninger skal vi bruke offentlige standarder og felleskomponenter. Vi skal være lojale mot føringer fra stat/kommune og vi skal følge omforent god praksis i bransjen. Dette skal sikre effektiv drift og gode løsninger for brukerne. IT-avdelingens arkitekturarbeid skal forholde seg til Difi s arkitekturprinsipper (http://standard.difi.no/index.html): Tjenesteorientering Interoperabilitet Tilgjengelighet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Av disse skal det være et særskilt fokus på skalerbarhet, åpenhet og interoperabilitet. Offentlige nasjonale standarder skal understøttes av alle fagsystemer som anskaffes, og nasjonale 5

7 Sikkerhet/drift felleskomponenter som f.eks. SvarUT og DIFI s kontaktregister (lanseres 2014) skal benyttes der det er mulig og hensiktsmessig. Det skal tilrettelegges for en effektiv, modulær, fleksibel og tjenesteorientert arkitektur. Tegningen under illustrerer hvordan de nasjonale felleskomponentene skal danne grunnlaget for all infrastruktur og arkitektur i Stavanger kommune og viser de ulike tjenestelagene frem til brukerflaten. Brukerflate ARKITEKTUR Integrasjon Applikasjon Infrastruktur Nasjonale standarder/felleskomponenter Figur 3: Nasjonale standarder som grunnlag for tjenestelagene Konkretisering av strategiske grep For å sikre måloppnåelse i løpet av planperioden skal vi: Integrere fagsystemer så langt det er mulig og fornuftig Dataflyt mellom fagsystemer på tvers av forvaltningsnivåene vil gi mer brukervennlige og effektive tjenester og vi må derfor fokusere på utvikling av gode integrasjonsløsninger. Det skal arbeides med å benytte standardiserte utvekslingsmekanismer (f.eks. web services), og en egnet integrasjonsplattform skal tas i bruk der dette gir gevinster. Legge til rette for enhetlig håndtering av masterdata Masterdata er virksomhetskritiske data som har sitt opphav i en rekke ulike fagsystemer. Gjenbruk av masterdata på tvers av fagsystemene bidrar i høy grad til ressurssparing og effektivisering av arbeidsprosesser. Informasjonen skal registreres og vedlikeholdes på kun ett sted, og deretter gjøres tilgjengelig for alle systemer som har behov for informasjonen. For å oppnå dette må all nøkkelinformasjon identifiseres, og vedlikeholdsplikt av informasjonen må formaliseres. Benytte standardiserte produkter Standardiserte produkter og løsninger sikrer høy ressursutnyttelse og effektivisering. Ved kjøp av nye IKT-systemer skal det derfor stilles krav om at systemene er basert på godkjente 6

8 standarder i henhold til nasjonale føringer, og vi skal forholde oss til føringene på DIFI s standardiseringsportal. Støtte opp om et internett for «alt» Vi går mot en hverdag hvor de fleste elektriske apparater og komponenter vi omgir oss med vil kunne kommunisere med hverandre og sentrale servicestasjoner via internett. Dette medfører på sikt et stort effektiviseringspotensiale. I vedlikeholdssammenheng kan f.eks. lysarmaturen sende melding til vaktmestertjenesten når et lyspæreskifte er nødvendig i stedet for at vaktmestrene må ta jevnlige sjekkrunder. For å støtte opp om denne utviklingen blir hovedregelen ved anskaffelser at utstyr som er nett-tilpasset skal velges fremfor annet utstyr. Sette personvernet i høysetet Moderne teknologi kan være et toegget sverd som foruten nye muligheter også muliggjør utstrakt overvåking. For å ivareta personvernet skal alle lovkrav knyttet til informasjonssikkerhet i offentlig sektor være oppfylt. Bruk av gode autentiseringsløsninger som ID-porten vil samtidig gi brukeren den nødvendige grad av sikkerhet og dessuten bidra til effektivisering. Videreutvikle en profesjonell driftsorganisasjon Profesjonell drift av infrastrukturen danner grunnlaget for en effektiv arkitektur, og skal sikres gjennom strukturert arbeide i henhold til ITIL-rammeverket. Videreføre standardisert brukerflate En standardisert hovedplattform og brukerflate gir store drifts- og supportbesparelser og er også grunnlaget for å kunne tilby brukervennlige tjenester. Dette arbeidet skal videreføres, samtidig som det skal legges til rette for bruk av nettbrett og mobile enheter der det er hensiktsmessig. Videreføre sentralisert anskaffelse og implementering av IT-utstyr En enhetlig maskinpark gir store ressursinnsparinger på både drift og vedlikehold, og gjeldende ordning med sentralisert anskaffelse og implementering av IT-teknisk utstyr via ITavdelingen skal derfor videreføres. Etablere et moderne og fremtidsrettet datasenter Vi skal bygge opp et moderne datasenter med svært høy sikkerhet og «private cloud»- tjenester til egne og eksterne kunder. Ta i bruk ny teknologi Vi skal ligge i forkant blant kommunene i landet og ta i bruk ny teknologi som gir kommunene merverdi i form av bedre og/eller mer effektive tjenester. Innsatsområde 2: Brukerrettede tjenester Bakgrunn Det er knyttet store forventninger til hvilke tjenester IT-avdelingen leverer og det kan oppstå et gap mellom hva brukerne forventer og de tjenestene vi kan yte. Vi vil jobbe målrettet for å avklare forventninger og satse på tjenester som brukerne våre har behov for (brukerrettede tjenester). Med 7

9 strategiene under vil vi legge til rette for bedre samhandling og jobbe for fremtidsrettet, solid og effektiv drift. Vi tror også vi vil få mer fornøyde brukere. Strategiske grep for veien videre Punktene under viser hvilke strategier vi vil følge fremover: Videreutvikle elektronisk tjenestekatalog IT avdelingen skal levere IKT-tjenester som kundene har behov for. Tjenestene skal beskrives og kunne bestilles i en publisert elektronisk katalog. Tilby tjenestegarantier IKT-tjenester skal bedre tilpasses kundene ved å tilby standardiserte tjenestegarantier. Utvikling av publikumstjenester og det faktum at tjenesteproduksjonen blir stadig mer avhengig av IKT-systemer gjør at en må påregne høyere krav til tilgjengelighet og respons på tjenestene. Tradisjonelt har IT-avdelingen levert feilretting og overvåkning innenfor normal arbeidstid. Unntaket har vært systemer som kan innvirke på liv og helse, her er det døgnkontinuerlig drift. I fremtiden vil behovet være mye mer nyansert, men liv og helse systemer vil fremdeles være de mest kritiske. Det vil også være behov for utvidet kundestøtte på kritiske forretningssystemer (økonomisystem og andre) og mer publikumsrettede tjenester. Publikumsrettede tjenester er ofte mest kritisk i perioden etter arbeid og frem til midnatt. Søke synergier gjennom samarbeidspartnere IT-avdelingen skal være foretrukne leverandør og levere IKT-tjenester til Stavanger kommune og samarbeidspartnere. Vi skal søke synergier der det er praktisk og ønskelig. IT-avdelingen skal levere tjenester til basis organisasjon og andre samarbeidspartnere. Virksomheter som har store likhetstrekk med Stavanger kommune skal inviteres til dialog for å se om de vil være kunde av IT-avdelingen. Dette kan være virksomheter som delvis eies av kommunen, andre kommuner, eller andre virksomheter. Det skal søkes synergier som for eksempel stordriftsfordeler ved å utnytte eksisterende kompetanse, utstyr eller prosesser. Virksomheter som er meget forskjellige fra kommunen skal ikke vurderes. Måle og publisere tjenesteleveranser Avtalte tjenestegarantier skal publiseres og leveranser skal regelmessig måles mot disse garantiene. Det skal gis god informasjon om driftsforstyrrelser og endringer knyttet til felles IKT-systemer og det skal utføres regelmessige brukerundersøkelser for å måle kundetilfredshet. Resultater fra brukerundersøkelser og SLA målinger skal publiseres, og korrektive tiltak gjennomføres når målingene ikke møter kravene. 8

10 I tillegg til ovenstående skal det være regelmessig dialog med andre avdelinger og kunder for å sikre at de er fornøyd med tjenesten og for å diskutere endringer. Effektivisere arbeidsprosessene Kommunen og IT-avdelingen skal følge ITIL prosessene for å sikre effektiv tjenesteleveranse. Det skal være en kunnskapsdatabase tilgjengelig for brukere og IT-avdelingen for å lette problemløsning og gi informasjon. Denne skal holdes kontinuerlig oppdatert. I tillegg skal det være en oppdatert konfigurasjonsdatabase tilgjengelig for å støtte de andre ITIL-prosessene. Endringsprosessen skal alltid følges for å unngå uønskede hendelser. Proaktiv problemløsning skal utføres basert på historikk fra tidligere hendelser. I tillegg skal hendelser fra drift logges automatisk i saksoppfølgingssystemet slik at de kan håndteres før brukere blir påvirket. Det skal foretas regelmessig internkontroll for å sikre at prosessene blir fulgt. Vurdere kjøp av eksterne driftstjenester Flere tilbydere av flere driftstjenester i markedet gjør tjenestene stadig rimeligere. Det kan være strategisk lurt å sette ut driftstjenester for å sikre nok kapasitet i IT-avdelingen til å drifte og forvalte stadig flere systemer i en situasjon hvor brukerne har et økende behov for moderne, godt tilrettelagte og integrerte systemer. Dessuten kan det være tilfeller hvor tjenesten krever kompetanse som IT-avdelingen ikke besitter eller er utfordrende å skaffe. Vi vil satse på en hybrid driftsmodell hvor de fleste tjenestene driftes internt, men også kjøpe eksterne tjenester som skytjenester og ASP-løsninger. Vi skal ha en driftsmodell med tydelige ansvarsavklaringer. Vi foretrekker at ekstern leverandør tar totalansvar for fagsystemet. Det innebærer at systemet driftes og forvaltes på en ekstern lokasjon og at Stavanger får løsning levert over nettet. Kontroll er avgjørende for kjøp av eksterne driftstjenester. Vi skal utarbeide oversikt over elementer som IT-avdelingen uansett skal ha driftsansvaret for. Vi skal også utvikle klare retningslinjer for hvilke vurderinger som skal gjøres når kjøp av eksterne driftstjenester aktualiseres. Innsatsområde 3: Sikkerhet Bakgrunn Hensikten med sikkerhet er å iverksette relevante, tilstrekkelige og effektive tiltak slik at sluttbrukerne har tilgang til informasjon med et gitt sikkerhetsnivå. Brukerne skal stole på at informasjon unntatt offentlighet ikke kommer på avveie. Arbeidet med informasjonssikkerhet er en kontinuerlig prosess som dekker flere aspekter: Teknisk infrastruktur Fysisk sikring av informasjon og systemer 9

11 Organisatorisk sikkerhet (også lovmessig etterlevelse, styringssystemer, regelverk, prosesser, prosedyrer og avtaler). Sikkerhet er en viktig del av infrastrukturen vår og sikkerhetsarbeidet skal bidra til å nå målet om å bli best på infrastruktur. Sikkerhet kan gå på bekostning av brukervennlighet, men vi skal få til den beste kombinasjonen slik at vi også når målet om brukervennlige og effektive tjenester for ansatte, innbyggere og næringsliv. Strategiske grep for veien videre Vi har valgt noen strategier for å oppnå våre mål for planperioden. Vi skal: Sikre at alle fagsystem har en systemeier og har forstått hva rollen innebærer. Vi må sørge for at vi har en systemeier å forholde oss til i sikkerhetsarbeidet. Vi må også påse at systemeier får informasjon om ansvarsfordelingen mellom oss, slik at systemeier kan følge opp sikkerheten i sin rolle. Avklare rett sikkerhetsnivå med systemeier og følge opp kravene på alle nivåer av vår infrastruktur og drift For å oppnå så god kombinasjon av brukervennlighet og sikkerhet som mulig, er det viktig å definere rett nivå av sikkerhet på dataene som ligger i de ulike fagsystemene. Noe av informasjonen krever lagring på spesielt sikret utstyr. Systemeier kjenner lovkravene og vi må få nødvendig informasjon fra dem for å bygge dette inn i vår infrastruktur og drift. Sørge for at sensitive opplysninger og annen informasjon unntatt offentlighet kun er tilgjengelig for autoriserte personer Systemansvarlig styrer hvilke personer som skal ha tilgang til fagsystemet. Vi må til enhver tid ha gode nok sikkerhetsrutiner og bruke sikringsløsninger som sørger for at informasjonen kun når autoriserte personer. Dette innebærer også sikker innbyggerautentisering. Sikre at informasjon og informasjonssystemer er tilgjengelig innenfor de tilgjengelighetskrav som er satt De ansatte skal ha elektronisk tilgang til informasjon på de steder og i de situasjoner de har behov for det. Elektronisk tilgang vil også redusere eller fjerne behovet for utskrifter. Understøtte sikre tjenester for elektronisk kommunikasjon med innbyggerne. Stavanger kommune vil ha åpenhet og dialog også mellom kommunen og innbyggerne. Vi skal sørge for at relevant informasjon for innbyggere og næringsliv er lett tilgjengelig via web-portal og søkemotor. Vi skal sikre at informasjon er tilgjengelig, men også at den er pålitelig, trygt lagret og at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie. Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser For å avdekke eventuelle sikkerhetsmessige svakheter ved innføring av nye tjenester eller endring av eksisterende må vi gjennomføre analyser. 10

12 Innsatsområde 4: Kompetanse og medarbeidere Bakgrunn Medarbeidere med riktig kompetanse er avgjørende for god og stabil drift i en stadig mer kompleks IKT-verden. Teknologien utvikles raskt og kontinuerlig, og det er krevende å følge med og forutse konsekvensene av ny teknologi både mht. arkitektur og infrastruktur, men også samfunnsmessige og organisasjonsmessige konsekvenser av endringene. Vi må ha innsikt i de ulike kommunale tjenesteområdene og forstå brukernes behov for å styre utviklingen mot mer brukerrettede tjenester. Gjennom medarbeidere med både riktig teknologisk og organisatorisk kompetanse, -skal vi bli bedre på samhandling og bidra til gode og effektive kommunale tjenester. Vi vil gjennom satsing på våre medarbeidere og bevisst rekruttering tilstrebe å være best på infrastruktur og jobbe for fremtidsrettet, solid og effektiv IKT-drift. Strategiske grep for veien videre For å sikre måloppnåelse i løpet av planperioden skal vi: Øke vår tjenesteforståelse og servicegrad. For å yte god service til våre brukere må vi være i stand til å forstå deres behov. Vi må derfor bedre vår kjennskap til organisasjonen og de ulike tjenesteområdene. Vi skal ha nødvendig teknologisk kompetanse og være oppdaterte på dagsaktuell informasjon om driften bare slik kan vi gi våre brukere nødvendig hjelp/informasjon når de trenger det. For å bedre servicegraden må vi derfor bedre informasjonsflyten i IT-avdelingen. Vi ønsker generelt å være i forkant med informasjon ut til våre brukere slik at de unngår unødvendig frustrasjon. Avklare og gjøre kjent ansvarsfordeling for opplæring knyttet til bruken av nye IKT-verktøy. Drive fremtidsrettet kompetanseutvikling og bevisst rekruttering IT-avdelingens ansatte har både bred, generell IKT-kompetanse og spisskompetanse på utvalgte områder. Det er behov for begge deler i ulike funksjoner, men behovet dreier mer mot flere ansatte med høyere utdanning og spisskompetanse enn generalister. Fremover skal vi jobbe for å videreutvikle og beholde dyktige medarbeidere samt rekruttere nye medarbeidere hvor vi mangler kompetanse. Den teknologiske utviklingen krever rask omstilling og vi vil derfor videreutvikle vår læringskultur og støtte medarbeidere som ønsker spesialisering innen strategisk viktige områder. Vi skal: Utvikle og ta i bruk interne og eksterne kunnskapsbaser og nettsteder. Utvide generell service- og IKT-kompetanse hos medarbeidere innen brukerstøtte og drift. Drive kompetanseutvikling innen ansvarsteam på tvers av gruppeorganiseringen. Vurdere innføring av fagstige eller tilsvarende metodikk for kompetanseheving for å kunne formalisere og systematisere kompetanseutvikling internt og dyktiggjøre medarbeidere slik at de kan gis utvidet ansvar og arbeidsoppgaver. Tilstrebe et godt arbeidsmiljø med gode muligheter for variasjon og bredde i arbeidet samt muligheter for karriere- og kompetanseutvikling for å beholde dyktige medarbeidere. 11

13 Videreføre satsing på IT-avdelingen som attraktiv lærebedrift og praksisbedrift i IKT Servicefaget med inntak av flere lærlinger og praksiselever hvert år. Gjøre IT-avdelingen i Stavanger kommune mer synlig og kjent som attraktivt arbeidssted for kompetent fagpersonell. Videreutvikle samarbeid og samhandling Vi skal være oppdaterte på hva som skjer både nasjonalt, regionalt og lokalt. Vi ønsker å påvirke utviklingen av offentlig IKT og skal aktivt bidra med vår kompetanse både internt i kommunene, i nasjonale og regionale fora. Vi skal også tilby driftssamarbeid med flere kommuner og offentlige virksomheter i regionen for å oppnå ytterlige stordriftsfordeler. Vi skal dessuten: Fortsette samarbeidet og spille en aktiv rolle i nasjonale og regionale fora som KommIT, K10, IKT-forum i Hordaland/Rogaland og itsmf. Videreføre samarbeidet internt (i Stavanger kommune og våre samarbeidskommuner) gjennom eksisterende fora; IKT-forum, digitaliseringsgruppe, prosjektgrupper og andre samarbeidsarenaer. Aktivt bidra til tjenesteutviklingen i våre kommunale avdelinger og virksomheter Innsatsområde 5: Grønn IKT Bakgrunn Grønn IKT er IT-bransjens fellesdugnad for et bedre klima. Gjennom å være miljøbevisst også innen IKT-anskaffelser, arkitektur, infrastruktur og drift kan vi bidra til lavere energiforbruk og reduksjon i utslipp av klimagasser. Grønn IKT kan avlaste og bedre bruken av menneskelige ressurser samt forenkle hverdagen til ansatte. Med grønn IKT skal vi driver fremtidsrettet og effektivt vi kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling, mer fornøyde ansatte, lavere kostnader og økt handlingsrom. Strategiske grep for veien videre IT-avdelingen skal bidra til en grønn profil både gjennom tilrettelegging av interne tjenester og ved å understøtte kommunen og kommunens brukere til dette. Vi skal: Ta i bruk IKT-løsninger som bidrar til mindre reisevirksomhet Nye systemer skal anskaffes for å understøtte dette når hensiktsmessig. IT-avdelingen skal bidra til at eksisterende systemer (for eksempel Lync, videokonferanseløsninger og SharePoint) blir mer brukt ved å sikre at de møter brukerbehovene, ved å lage veiledninger og informere om fornuftig bruk av systemene. Det skal tilrettelegges for hjemmekontor. Innføre løsninger for å redusere papirbruk Dette kan innebære follow me print utskrift foregår bare der og når bruker identifiserer seg på en printer. Det kan også innebære resirkulering av papir, kjøp av resirkulert papir samt løsninger som reduserer behovet for utskrift. Det er også vesentlig å informere brukerne om hvordan en kan redusere omfanget av utskrift. Modernisere datarom 12

14 Grønne datarom er aktuelt utfra flere hensyn, blant annet for å redusere strømforbruket. Vi skal vurdere spesielt energieffektive løsninger eller kjøpe hosting tjenester der det er hensiktsmessig. Være generelt miljøbevisste For eksempel vurdere brukerutstyr også etter strømforbruk, resirkulere datautstyr, papir, toner og media der det ikke er en sikkerhetsrisiko og basere løsninger mot innbyggere på elektronisk informasjon og ikke papirskjema. Oppsummering Figuren under gir et oppsummert bilde av IKT-strategiens oppbygging med forankring, mål, innsatsområder og strategier for måloppnåelse. Figur 4: IKT-strategiens oppbygging 13

15 ORDLISTE Interoperabilitet Arkitektur Infrastruktur (IT) Kunder Brukere ITIL To eller flere systemers evne til å utveksle informasjon og å nyttiggjøre seg informasjonen som er utvekslet. Viktig for elektronisk samhandling. IT-arkitektur kan forklares som en reguleringsplan for bruk av IKT (arkitekter i IT-avdelingen utarbeider planen, men det finnes for eksempel syv arkitekturprinsipper etablert av DIFI som skal følges). Hensikten med en slik plan er å bidra til at ulike IKTløsninger passer sammen og kan benyttes i sammenheng. Felles for alle betydninger av ordet er tanken om at et sett med premisser og prinsipper skal gjøre konstruksjonen av komplekse strukturer enklere, sikrere og mer forutsigbar. Slik er det med IKT-systemer også. Infrastruktur er den underliggende strukturen som trengs for å få samfunnet til å fungere effektivt (veier, flyplasser, havner, jernbaner, kraftforsyning, telekommunikasjon osv). På samme måte består IT infrastruktur av alle komponenter som spiller en rolle i IKT-operasjoner. Komponentene kan være hardware, software, nettverk-ressurser og tjenester som er nødvendig for å drive en bedrifts IT-miljø. En viktig oppgave for infrastrukturen i en IKT-arkitektur er alle aspekter ved sikkerhet. Kundebegrepet er i dokumentet knyttet til organisasjoner som Stavanger kommune, våre samarbeidskommuner, kommunale foretak, IKS er m.fl. Sluttbruker som benytter våre IT-løsninger. En samling publikasjoner om god praksis for styring av IT tjenester. ITIL eies av Cabinet Office (en del av den engelske stat, HM Government). ITIL gir anbefalinger for hvordan man kan levere IT-tjenester med høy kvalitet, og de prosesser, funksjoner og andre ressurser som understøtter dette. ITILrammeverket er bygget på en tjenestes livssyklus, og omfatter fem livssyklusfaser (service strategy, service design, service transition, service operation and continual service improvement), hver av dem beskrevet i en egen bok. 14

16 SharePoint ID-porten SLA NOARK Tjenester i «skyen»/skytjenester ASP-løsninger DIFI En web-basert plattform for profesjonell samhandling i en bedrift eller mellom bedrifter. SharePoint er et enkelt, kraftig rammeverk for å samarbeide, oppbevare dokumenter, få oversikt over oppgaver, prosjekt og hva dine kolleger kan. ID-porten er en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester. Det er en sentral byggekloss i utviklingen av offentlige tjenester på nett. Du kan for eksempel bruke den til å levere selvangivelsen din. Service-level agreement = tjenestenivåavtale. En prosess som sikrer at kunde og leverandør har felles forståelse av hva som skal leveres, og til hvilken kvalitet. Norsk arkivstandard setter krav til arkivsystemer og er en obligatorisk felles standard for offentlige organer. Definisjonen av skybasert databehandling er at dataressurser leveres til brukerne som en tjeneste i steden for et produkt som tradisjonelt har blitt installert på kundens eget datautstyr. Betegnelse for alt fra dataprosessering (hente data) og datalagring til programvare på servere som står i eksterne serverparker knyttet til internett. Du kan få tak i programvaren/dataene via nettleseren (slik du gjør i tilfellet med nettbanken). Vi har i dag det meste av programvare og data lagret på servere i egne lokaler. En ASP-løsning er en leie av programvaren og serverkapasiteten. Men alle kundene har tilgang til den samme installasjonen. Det betyr at man ikke kan oppdatere individuelt. Er en skyløsning som leverer en komplett pakke; applikasjon på tilhørende plattform. Direktoratet for forvaltning og IKT skal fornye og utvikle offentlig sektor. Digitalisering av offentlig sektor og bedre offentlige anskaffelser står sentralt. Konfigurasjonsdatabase En konfigurasjonsdatabase holder orden på alle konfigurasjonselementene (som maskinvare, programvare, nettverkskomponenter, prosedyrer, sjekklister, tjenester, avtaler mfl.) og relasjonene mellom disse. Prosessen for konfigurasjonsstyring skal sørge for at all informasjon om ITinfrastruktur til enhver tid er pålitelig og oppdatert og gir støtte til andre prosesser. Tjenesteorientert arkitektur (SOA) En tjenesteorientert arkitektur gir fleksibilitet til å bygge tjenester som kan: 15

17 Tilgjengeliggjøres internt og eksternt Gjenbrukes som byggeklosser i forretningsprosesser og brukergrensesnitt Settes sammen, kobles fra, kombineres og restruktureres raskt og enkelt Tjenesteorientert arkitektur krever infrastruktur for å ivareta integrasjon, tjenester, prosesser og samhandling. Web services Integrasjon Applikasjon Nettverk Server «Hosting»-tjeneste Web services er et system designet for å støtte interaksjon/kommunikasjon mellom pc er over et nettverk. Tilbyr åpne standarder som er nødvendig for å kunne implementere allsidige, gjenbrukbare forretningsfunksjoner slik at komplekse forretningsprosesser kan deles opp til enkle, administrerbare enheter. Sammenslutning av enheter til en større enhet, eller til et nært samarbeid. En programvare som benytter datamaskinens ressurser til en oppgave som brukeren ønsker utført. Typiske eksempler på applikasjoner er tekstbehandlere, regneark og nettlesere. System av samhandlende komponenter. Datanettverk er flere datamaskiner koblet sammen i nettverk. Datanettverket bruker radiobølger til å sende og motta data. En server, også kalt tjener, er en programvare som tilbyr en eller flere tjenester til andre datamaskiner (klienter) over et datanettverk. Brukes også om maskinvaren som programmet kjøres fra. Med hosting menes at en overlater ansvaret for hele eller deler av systemdriften til andre. 16

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

KommITed: Prosjekt- og porteføljestyring. Aleksander Øines, KS KommIT

KommITed: Prosjekt- og porteføljestyring. Aleksander Øines, KS KommIT KommITed: Prosjekt- og porteføljestyring Aleksander Øines, KS KommIT KS KommIT er et KS- program for IKT- samordning i kommunesektoren Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i

Detaljer

Visjon, ambisjon og strategi

Visjon, ambisjon og strategi Visjon, ambisjon og strategi for felles kommunal IKT-arkitektur Juni 2014 cm KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse Dokumentkart...

Detaljer

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Moss kommune: 32.000 innbyggere og 2.500 ansatte 65 lokasjoner på egen fiber 1 Gb internettlinje med 100Mb

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet. Solrunn Hårstad Medlem KSave

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet. Solrunn Hårstad Medlem KSave DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Solrunn Hårstad Medlem KSave AGENDA KommIT på 1 2 3 Velferdsteknologi - Hva skjer nå KS KommIT er et KS-program for IKT-samordning

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Nr. 1. Nr. 2. Har liten kjennskap til avtaler og vurdering av alternative løsninger. LAV

Nr. 1. Nr. 2. Har liten kjennskap til avtaler og vurdering av alternative løsninger. LAV IKT-servicefag Systemdrift og systemovervåkning KOMPETANSEMÅL Nr. 1 planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere systemdrift med utgangspunkt i eksisterende leveranseavtaler og gjeldende regelverk for

Detaljer

Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT

Kommunesektorens felles satsning på IKT Kommunesektorens felles satsning på IKT Arild Sundberg - styreleder i programstyret KommIT Kommunaldirektør i Byrådsavdeling for finans, Oslo kommune Målet for en samordnet IKT-utvikling Levere gode tjenester

Detaljer

DigIT DoIT - KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

DigIT DoIT - KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt DigIT DoIT - KommIT Rune Sandland, Sjefsarkitekt Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov http://www.ks.no/kommune2020 Digitaliseringsstrategi

Detaljer

IKT-strategi for Stavanger kommune

IKT-strategi for Stavanger kommune IKT-strategi for Stavanger kommune Innhold IKT-strategi for Stavanger kommune.... 3 Innledning... 3 Visjoner og mål... 3 Kommunens visjon og verdier... 3 IKT og hovedmål... 3 Styringsmodell for IKT...

Detaljer

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg Hvordan når vi målet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg Hvordan når vi målet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg Hvordan når vi målet Rune Sandland, Sjefsarkitekt AGENDA KommIT på 1 2 3 Digitalt førstevalg Hva bidrar vi med fra KommIT Den enkelte kommune Program for IKT-samordning

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Geir Magnus Walderhaug leder av Norsk Arkivråds Region Øst Norsk Arkivråds seminar 5. november 2012 En erkjennelse Jeg er kunde hos Norsk

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1 IKT-strategi 2009-2012 Innholdsfortegnelse 1 VISJON, VERDIER OG MÅL..3 1.1 Verdier 1.2 Mål 2 RAMMEBETINGELSER..4 2.1 Lederforankring 2.2 Personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker - Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 Jobb med saksbehandlingsoppgaver, dokumenter

Detaljer

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

1. Organisering og styring

1. Organisering og styring Dok.id.: 1.4.1.1 Del II: Mål og strategi internt i TFK Utgave: 1.00 Skrevet av: Liv Føre Gjelder fra: 22.10.2013 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 1. Organisering og

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

S@mmen for fremtiden. Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008

S@mmen for fremtiden. Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008 S@mmen for fremtiden Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008 Forord Kriminalomsorgens mål er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter 11/15 Felles organisering av IKT-området i kommunesektoren Saksgang Møtedato Saknr Rådmannsutvalget 16.02.2011 11/7 Hovedstyret

Detaljer

Cloud computing. Bruk av skytjenester krever en klar strategi

Cloud computing. Bruk av skytjenester krever en klar strategi Cloud computing Bruk av skytjenester krever en klar strategi KORT OM SELSKAPET ASP Norge er et uavhengig rådgivingsselskap Vi har spisskompetanse på forretningstyrt og strategisk bruk av IT Selskapet ble

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Vedlegg til brev fra KMD til forvaltningen Digital kommunikasjon som hovedregel Digital kommunikasjon er nå hovedregelen

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Bakgrunn I 2008 ble det foretatt en ekstern gjennomgang av IKTområdet. Det ble

Detaljer

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014 Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014 Agenda 1. Gjennomgangen av Difi 2. Våre hovedmål 3. Hva har vi oppnådd? 4. Utfordringer 5. Digitalisering 6. Ledelse og samordning

Detaljer

Felles kommunalt rammeverk for digitalisering - eller Felles kommunal IKT-arkitektur

Felles kommunalt rammeverk for digitalisering - eller Felles kommunal IKT-arkitektur Felles kommunalt rammeverk for digitalisering - eller Felles kommunal IKT-arkitektur SAMDOK-konferansen, 12. november 2015 Anne Mette Dørum, spesialrådgiver KS KS digitaliseringsarbeid Digitaliseringsstrategi

Detaljer

VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020

VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020 VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020 Arkivreferanse: 201301919 Plandokument Strategiplan Versjon: 1.0 Ansvarlig: Adm. dir. Erstatter: Strategiplan 2014-2018 Gyldig fra: 12.06.14 Utarbeides av: Ledergruppen

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 En standardisert IKT-plattform med felles løsninger Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 Noen nøkkeltall: Etablert 1. november 2004 275 ansatte. Omsetning i 2011

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren

Regjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren Regjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren Barnehage Skole Eldreomsorg Idrett Vei/tekniske tjenester Helse Kultur Grønn etat Næring/ konkurranse Vann/Avløp Bolig Kirke Kjetil Århus IKTdirektør

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i IKT-servicefaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i IKT-servicefaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i IKT-servicefaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

KommIT og digitaliseringsstrategi for kommunesektoren. Byggesaksdagene 3.- 5. april 2013 Michael Pande- Rolfsen Rådgiver KommIT

KommIT og digitaliseringsstrategi for kommunesektoren. Byggesaksdagene 3.- 5. april 2013 Michael Pande- Rolfsen Rådgiver KommIT KommIT og digitaliseringsstrategi for kommunesektoren Byggesaksdagene 3.- 5. april 2013 Michael Pande- Rolfsen Rådgiver KommIT Digitalisering krever en samordning mellom kommunene mellom kommunal og statlig

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Overordnet arkitekturdokumentasjon

Overordnet arkitekturdokumentasjon Overordnet arkitekturdokumentasjon 04.02.2014 Dokumentene inneholder følgende informasjon Dokumentoversikt Overordnet arkitekturdokumentasjon (presenteres i dag) Overordnet visualisering av nåsituasjon,

Detaljer

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Moss kommune: 32.000 innbyggere og 2.500 ansatte 65 lokasjoner på egen fiber 1 Gb internettlinje med 100Mb

Detaljer

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur 14. juni 2010 Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Lill Kristoffersen lill.kristoffersen@ssb.no Statistisk sentralbyrå IKT Abstract:

Detaljer

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Rammeavtale for kjøp av vannmålere

Rammeavtale for kjøp av vannmålere Bilag 2 TEKNISK BESKRIVELSE, SERVICE OG VEDLIKEHOLD VEDRØRENDE Rammeavtale for kjøp av vannmålere TIL Skedsmo kommune Side 1 av 7 1 Tekniske krav, service og vedlikehold... 3 1.1 Tekniske forhold... 3

Detaljer

05/476-3984/05 200504500-/MB Erik Hansen, 55 97 65 00 01.12.2005

05/476-3984/05 200504500-/MB Erik Hansen, 55 97 65 00 01.12.2005 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo 05/476-3984/05 200504500-/MB Erik Hansen, 55 97 65 00 01.12.2005 Vurdering av helseforetakenes IKT-driftsfunksjoner Viser til brev fra Helse-

Detaljer

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt IT-tjenester i Østfold fylkeskommune for elever, lærlinger

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

IKT-servicefaget. o Direktemelding: Skype/MSN etc. o IP-telefoni. o Nye former. Fillagring. Brukerstøtte/helpdesk. Utskriftstjenester

IKT-servicefaget. o Direktemelding: Skype/MSN etc. o IP-telefoni. o Nye former. Fillagring. Brukerstøtte/helpdesk. Utskriftstjenester IKT-servicefaget Systemdrift og systemovervåking Hovedområdet omfatter systemdrift i henhold til avtaler om leveranse av IKTtjenester og gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet. Oppsett av arbeidsplass

Detaljer

Bilag 6 Vedlegg 3 Definisjoner

Bilag 6 Vedlegg 3 Definisjoner Bilag 6 Vedlegg 3 Definisjoner Saksnummer 13/00203 1 / 7 Versjonshåndtering Versjon Dato Initiert av Endringsårsak 0.1 16.05.2013 Difi Dokument distribuert til tilbydere 02. 01.11.2013 Difi Ny definisjon

Detaljer

Bergvall Marine OPPGAVE 3. Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679

Bergvall Marine OPPGAVE 3. Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679 2013 Bergvall Marine OPPGAVE 3 Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679 Innhold Oppgave 1.... 2 Oppgave 2.... 7 Oppgave 3.... 9 Oppgave 4.... 10 Kilder:...

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Normal måte for produksjon av IT-strategi? It-avdelingen avholder

Detaljer

DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT Rune Sandland, Sjefsarkitekt Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov Felleskapet organiseres og deltar

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

Styringsmodell. KPR Plan, bygg og geodata. Oktober 2014 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Styringsmodell. KPR Plan, bygg og geodata. Oktober 2014 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Styringsmodell KPR Plan, bygg og geodata Oktober 2014 cm KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse Dokumentkart... 3 1 Innledning...

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B IKT-servicefaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B IKT-servicefaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4 Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner,

Detaljer

Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016.

Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og

Detaljer

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Antall personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år Kjelde: SSB 2010 Befolkningsframskrivinger middelalternativet, MMMM, NOU 2011:11 Innovasjon

Detaljer

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder IKT Agder IKS IKT samarbeid i Region vest Disposisjon Kort om meg selv, IKT Agder og våre kunder Bakgrunn for IKT satsingen

Detaljer

Intern arbeidsfordeling i helse vest IKT. ITIL beste praksis i IKT forvaltning John Kåre Knudsen, gruppeleder kliniske systemer

Intern arbeidsfordeling i helse vest IKT. ITIL beste praksis i IKT forvaltning John Kåre Knudsen, gruppeleder kliniske systemer Intern arbeidsfordeling i helse vest IKT ITIL beste praksis i IKT forvaltning John Kåre Knudsen, gruppeleder kliniske systemer Mål med presentasjonen Forsøke å gi et innblikk i hvordan verden ser ut for

Detaljer

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? 1 e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? NOKIOS 21. September 2011 Rune Gløersen Fagdirektør, IT og statistiske metoder Statistisk sentralbyrå 1 Utvikling i bruken av ALTINN SAM- HANDLE SAM- ORDNE

Detaljer

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 IT-strategien setter opp hovedmål og tiltak for hvordan NTNU skal bruke IT som hjelpemiddel i sine virksomheter. Strategien er delt inn i disse områdene: Informasjonsteknologi

Detaljer

Visjon, ambisjon og strategi

Visjon, ambisjon og strategi Visjon, ambisjon og strategi Felles kommunal IKT-arkitektur for Plan, bygg og geodata Juni 2014 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI Hvorfor og status Halvor Hoel, leder estab Terje Tomter, direktør DGI Kort om estab og DGI estab Antall innbyggere: IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike

Detaljer

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Felleskomponenter Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Målbildet i st. meld. 17 (2006) Forslag til fellestjenester og felleskomponenter Autentisering (eid) og autorisering Samtrafikknav

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer