IKT-STRATEGI

Transkript

1 SAMMENDRAG Med IKT skal vi bidra til gode tjenester for innbyggere og næringsliv. Vi skal være til stede på viktige lokale og nasjonale arenaer for IKT. Vi skal gå foran som en av landets ledende kommuner innen IKT og skape fremtidsrettede tjenester til beste for ansatte, innbyggere og næringsliv IKT-STRATEGI Stavanger kommune

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Organisering... 3 IKT-strategiens forankring... 4 Digitaliseringsstrategi... 4 Mål for IKT-strategien... 4 Innsatsområder i IKT-strategien... 5 Innsatsområde 1: Arkitektur og infrastruktur... 5 Bakgrunn... 5 Generelle strategiske grep for veien videre... 5 Konkretisering av strategiske grep... 6 Innsatsområde 2: Brukerrettede tjenester... 7 Bakgrunn... 7 Strategiske grep for veien videre... 8 Innsatsområde 3: Sikkerhet... 9 Bakgrunn... 9 Strategiske grep for veien videre Innsatsområde 4: Kompetanse og medarbeidere Bakgrunn Strategiske grep for veien videre Innsatsområde 5: Grønn IKT Bakgrunn Strategiske grep for veien videre Oppsummering ORDLISTE

3 Innledning Dette dokumentet er en utviklingsstrategi for IKT de neste fire årene i Stavanger kommune. IKTstrategien eies av IT-avdelingen, men den skal følges av alle parter som er delaktige i prosesser knyttet til utvikling og drift av IKT. IT-avdelingen har ansvaret for å gjøre strategien kjent og for å videreutvikle prosesser som sikrer at den kan etterleves. Dokumentet vil også være styrende for IKTutviklingen hos våre samarbeidskommuner (p.t. Rennesøy, Finnøy og Forsand) samt andre kunder. En god IKT-strategi gir grunnlag for en fremtidsrettet IKT-utvikling som understøtter kommunens overordnete mål. Figur 1 viser sammenhengen i planverket knyttet til IKT-strategien og visualiserer hvilke planer som er styrende for hvilke. Handlings-/aktivitetsplaner skal utarbeides basert på disse. Figur 1: Sammenhenger i kommunens planverk IKT-strategien er dermed Stavanger kommunes operasjonalisering av retningslinjene fra digitaliseringsstrategien. Tegningen i figur 2 illustrerer sammenhengen mellom digitaliseringsstrategi og IKT-strategi. Øverst gir kommunens digitaliseringsstrategi føringer for alt IKT-arbeid i kommunen. Nederst er grunnmuren som vi bygger «Den digitale kommunen» på (IKT-strategien). Søylene er tjenesteområdenes 2

4 delstrategier/handlingsplaner. Disse må følge føringene i digitaliseringsstrategien og bygges på IKTstrategien (må samsvare med utvikling av plattform og infrastruktur). Figur 2: «Det digitale huset» viser sammenhengen mellom IKT-strategien, delstrategier og overordnet digitaliseringsstrategi. Organisering Styringsmodellen fra forrige IKT-strategi er innarbeidet i kommunen og videreføres i planperioden. Overordnet ansvar for IKT-styring ligger hos Rådmannens lederteam (RLT). Det daglige ansvaret ligger hos IT-sjefen. Tjenesteområdenes delstrategier (søylene i figur 2) kan avlede prosjektforslag som skal meldes IT-avdelingens prosjektkontor. Prosjektkontoret foretar en kvalitetskontroll knyttet til blant annet teknologi og kost-nyttevurdering, og foreslår en prioritering av innmeldte forslag. Hvert tertial rapporterer IT-sjefen status for pågående prosjekter til RLT som samtidig gjør prioriteringer blant større ny-innmeldte IKT-prosjekter. Overordnete prinsipielle avgjørelser skal tas i kommunens IKTutvalg (administrasjonsutvalget). Det er opprettet en møteplass mellom systemeiere og IT-avdeling (IKT-forum). Systemeierne avgjør selv om det skal opprettes egne brukerfora (nærmere beskrivelse av styringsmodell og roller er tilgjengelig på kommunens intranett). IT-avdelingen er organisert som en sentral fagavdeling innen tjenesteområdet Økonomi i Stavanger kommune. Internt er IT-avdelingen organisert i gruppene brukerstøtte, infrastruktur, prosjekt og administrasjon. IT-sjefen og gruppelederne utgjør IT-avdelingens ledergruppe. Dette er en hensiktsmessig organisering som videreføres. Det er på noen områder etablert team med egne ansvarsområder på tvers av gruppene, og en slik matriseorganisering vil bli vurdert også på flere områder. 3

5 IKT-strategiens forankring IKT-strategien er godt forankret i overordnet digitaliseringsstrategi. Dokumentet er for øvrig basert på tidligere vedtatt IKT-strategi (for perioden ) og styringssignaler fra andre overordnete plandokumenter i kommunen. Digitaliseringsstrategi I forbindelse med HØP ble det vedtatt at en helhetlig digitaliseringsstrategi skal utarbeides for å sikre tydelig retning på digitaliseringsarbeidet (kapittel 2.5.3). IKT-strategien er utarbeidet i parallell med digitaliseringsstrategien og understøtter mål og føringer fra denne. Mål fra digitaliseringsstrategien: - Gi innbyggerne, næringsliv og ansatte et reelt digitalt førstevalg - Større åpenhet og økt tilgjengelighet - Høyere produktivitet og mer effektiv ressursbruk IT-avdelingen skal sammen med systemeierne/-ansvarlige underbygge en samordnet utvikling av innbyggerdialog. Våre IKT-løsninger skal kunne kommunisere både internt og eksternt med andre offentlige forvaltningsnivåer. Vi skal utvikle tjenester basert på brukernes behov de skal være enkle å bruke. Bedre utnyttelse av eksisterende IKT-verktøy og anskaffelse av nye skal bidra til høyere produktivitet og mer effektiv ressursbruk. Mål for IKT-strategien IKT er en drivkraft for fornying av offentlig sektor, både sentralt og lokalt. For at IT-avdelingen skal kunne levere som forventet, er det vesentlig at IKT-strategi og målsettinger er linket mot både nasjonale føringer og organisasjonens overordnete målsetninger. Dermed har Stavanger kommune valgt følgende hovedmål og undermål for IKT-arbeidet fremover: Brukervennlige og effektive tjenester for ansatte, innbyggere og næringsliv Vi er best på infrastruktur Vi har fremtidsrettet, solid og effektiv IKT-drift Vi er gode på samhandling 4

6 Innsatsområder i IKT-strategien For å nå målene våre vil vi konsentrere innsatsen om fem områder i planperioden. IKT-strategien er i fortsettelsen delt opp i disse fem innsatsområdene som blir omtalt i egne kapitler: 1. Arkitektur og infrastruktur 2. Brukerrettede tjenester 3. Sikkerhet 4. Kompetanse og medarbeidere 5. Grønn IKT Under hvert kapittel står det litt om bakgrunnen for valg av innsatsområdet. I tillegg presenterer vi strategiske grep som skal gjennomføres for å nå målene. Hvert innsatsområde kan ha flere strategier - eller veier til mål. Innsatsområde 1: Arkitektur og infrastruktur Bakgrunn For at kommunene skal kunne yte fremtidsrettede, gode innbyggertjenester og gi ansatte effektive IKT-verktøy må vi ha solid arkitektur og gjennomtenkt infrastruktur. Det må være mulig å utveksle informasjon samt kommunisere mellom ulike IKT-systemer, også på tvers av forvaltningsnivå. IKTarkitekturen skal danne grunnlaget for planer om nye IKT-anskaffelser, videre utvikling og ressursbehov. Derfor er dette IT-avdelingens hovedsatsingsområde. Strategiene som vi omtaler i kapittelet skal bidra til å nå både hovedmålet og undermålene for planperioden. Generelle strategiske grep for veien videre Ved etablering av nye løsninger og ved gjennomgang av eksisterende løsninger skal vi bruke offentlige standarder og felleskomponenter. Vi skal være lojale mot føringer fra stat/kommune og vi skal følge omforent god praksis i bransjen. Dette skal sikre effektiv drift og gode løsninger for brukerne. IT-avdelingens arkitekturarbeid skal forholde seg til Difi s arkitekturprinsipper ( Tjenesteorientering Interoperabilitet Tilgjengelighet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Av disse skal det være et særskilt fokus på skalerbarhet, åpenhet og interoperabilitet. Offentlige nasjonale standarder skal understøttes av alle fagsystemer som anskaffes, og nasjonale 5

7 Sikkerhet/drift felleskomponenter som f.eks. SvarUT og DIFI s kontaktregister (lanseres 2014) skal benyttes der det er mulig og hensiktsmessig. Det skal tilrettelegges for en effektiv, modulær, fleksibel og tjenesteorientert arkitektur. Tegningen under illustrerer hvordan de nasjonale felleskomponentene skal danne grunnlaget for all infrastruktur og arkitektur i Stavanger kommune og viser de ulike tjenestelagene frem til brukerflaten. Brukerflate ARKITEKTUR Integrasjon Applikasjon Infrastruktur Nasjonale standarder/felleskomponenter Figur 3: Nasjonale standarder som grunnlag for tjenestelagene Konkretisering av strategiske grep For å sikre måloppnåelse i løpet av planperioden skal vi: Integrere fagsystemer så langt det er mulig og fornuftig Dataflyt mellom fagsystemer på tvers av forvaltningsnivåene vil gi mer brukervennlige og effektive tjenester og vi må derfor fokusere på utvikling av gode integrasjonsløsninger. Det skal arbeides med å benytte standardiserte utvekslingsmekanismer (f.eks. web services), og en egnet integrasjonsplattform skal tas i bruk der dette gir gevinster. Legge til rette for enhetlig håndtering av masterdata Masterdata er virksomhetskritiske data som har sitt opphav i en rekke ulike fagsystemer. Gjenbruk av masterdata på tvers av fagsystemene bidrar i høy grad til ressurssparing og effektivisering av arbeidsprosesser. Informasjonen skal registreres og vedlikeholdes på kun ett sted, og deretter gjøres tilgjengelig for alle systemer som har behov for informasjonen. For å oppnå dette må all nøkkelinformasjon identifiseres, og vedlikeholdsplikt av informasjonen må formaliseres. Benytte standardiserte produkter Standardiserte produkter og løsninger sikrer høy ressursutnyttelse og effektivisering. Ved kjøp av nye IKT-systemer skal det derfor stilles krav om at systemene er basert på godkjente 6

8 standarder i henhold til nasjonale føringer, og vi skal forholde oss til føringene på DIFI s standardiseringsportal. Støtte opp om et internett for «alt» Vi går mot en hverdag hvor de fleste elektriske apparater og komponenter vi omgir oss med vil kunne kommunisere med hverandre og sentrale servicestasjoner via internett. Dette medfører på sikt et stort effektiviseringspotensiale. I vedlikeholdssammenheng kan f.eks. lysarmaturen sende melding til vaktmestertjenesten når et lyspæreskifte er nødvendig i stedet for at vaktmestrene må ta jevnlige sjekkrunder. For å støtte opp om denne utviklingen blir hovedregelen ved anskaffelser at utstyr som er nett-tilpasset skal velges fremfor annet utstyr. Sette personvernet i høysetet Moderne teknologi kan være et toegget sverd som foruten nye muligheter også muliggjør utstrakt overvåking. For å ivareta personvernet skal alle lovkrav knyttet til informasjonssikkerhet i offentlig sektor være oppfylt. Bruk av gode autentiseringsløsninger som ID-porten vil samtidig gi brukeren den nødvendige grad av sikkerhet og dessuten bidra til effektivisering. Videreutvikle en profesjonell driftsorganisasjon Profesjonell drift av infrastrukturen danner grunnlaget for en effektiv arkitektur, og skal sikres gjennom strukturert arbeide i henhold til ITIL-rammeverket. Videreføre standardisert brukerflate En standardisert hovedplattform og brukerflate gir store drifts- og supportbesparelser og er også grunnlaget for å kunne tilby brukervennlige tjenester. Dette arbeidet skal videreføres, samtidig som det skal legges til rette for bruk av nettbrett og mobile enheter der det er hensiktsmessig. Videreføre sentralisert anskaffelse og implementering av IT-utstyr En enhetlig maskinpark gir store ressursinnsparinger på både drift og vedlikehold, og gjeldende ordning med sentralisert anskaffelse og implementering av IT-teknisk utstyr via ITavdelingen skal derfor videreføres. Etablere et moderne og fremtidsrettet datasenter Vi skal bygge opp et moderne datasenter med svært høy sikkerhet og «private cloud»- tjenester til egne og eksterne kunder. Ta i bruk ny teknologi Vi skal ligge i forkant blant kommunene i landet og ta i bruk ny teknologi som gir kommunene merverdi i form av bedre og/eller mer effektive tjenester. Innsatsområde 2: Brukerrettede tjenester Bakgrunn Det er knyttet store forventninger til hvilke tjenester IT-avdelingen leverer og det kan oppstå et gap mellom hva brukerne forventer og de tjenestene vi kan yte. Vi vil jobbe målrettet for å avklare forventninger og satse på tjenester som brukerne våre har behov for (brukerrettede tjenester). Med 7

9 strategiene under vil vi legge til rette for bedre samhandling og jobbe for fremtidsrettet, solid og effektiv drift. Vi tror også vi vil få mer fornøyde brukere. Strategiske grep for veien videre Punktene under viser hvilke strategier vi vil følge fremover: Videreutvikle elektronisk tjenestekatalog IT avdelingen skal levere IKT-tjenester som kundene har behov for. Tjenestene skal beskrives og kunne bestilles i en publisert elektronisk katalog. Tilby tjenestegarantier IKT-tjenester skal bedre tilpasses kundene ved å tilby standardiserte tjenestegarantier. Utvikling av publikumstjenester og det faktum at tjenesteproduksjonen blir stadig mer avhengig av IKT-systemer gjør at en må påregne høyere krav til tilgjengelighet og respons på tjenestene. Tradisjonelt har IT-avdelingen levert feilretting og overvåkning innenfor normal arbeidstid. Unntaket har vært systemer som kan innvirke på liv og helse, her er det døgnkontinuerlig drift. I fremtiden vil behovet være mye mer nyansert, men liv og helse systemer vil fremdeles være de mest kritiske. Det vil også være behov for utvidet kundestøtte på kritiske forretningssystemer (økonomisystem og andre) og mer publikumsrettede tjenester. Publikumsrettede tjenester er ofte mest kritisk i perioden etter arbeid og frem til midnatt. Søke synergier gjennom samarbeidspartnere IT-avdelingen skal være foretrukne leverandør og levere IKT-tjenester til Stavanger kommune og samarbeidspartnere. Vi skal søke synergier der det er praktisk og ønskelig. IT-avdelingen skal levere tjenester til basis organisasjon og andre samarbeidspartnere. Virksomheter som har store likhetstrekk med Stavanger kommune skal inviteres til dialog for å se om de vil være kunde av IT-avdelingen. Dette kan være virksomheter som delvis eies av kommunen, andre kommuner, eller andre virksomheter. Det skal søkes synergier som for eksempel stordriftsfordeler ved å utnytte eksisterende kompetanse, utstyr eller prosesser. Virksomheter som er meget forskjellige fra kommunen skal ikke vurderes. Måle og publisere tjenesteleveranser Avtalte tjenestegarantier skal publiseres og leveranser skal regelmessig måles mot disse garantiene. Det skal gis god informasjon om driftsforstyrrelser og endringer knyttet til felles IKT-systemer og det skal utføres regelmessige brukerundersøkelser for å måle kundetilfredshet. Resultater fra brukerundersøkelser og SLA målinger skal publiseres, og korrektive tiltak gjennomføres når målingene ikke møter kravene. 8

10 I tillegg til ovenstående skal det være regelmessig dialog med andre avdelinger og kunder for å sikre at de er fornøyd med tjenesten og for å diskutere endringer. Effektivisere arbeidsprosessene Kommunen og IT-avdelingen skal følge ITIL prosessene for å sikre effektiv tjenesteleveranse. Det skal være en kunnskapsdatabase tilgjengelig for brukere og IT-avdelingen for å lette problemløsning og gi informasjon. Denne skal holdes kontinuerlig oppdatert. I tillegg skal det være en oppdatert konfigurasjonsdatabase tilgjengelig for å støtte de andre ITIL-prosessene. Endringsprosessen skal alltid følges for å unngå uønskede hendelser. Proaktiv problemløsning skal utføres basert på historikk fra tidligere hendelser. I tillegg skal hendelser fra drift logges automatisk i saksoppfølgingssystemet slik at de kan håndteres før brukere blir påvirket. Det skal foretas regelmessig internkontroll for å sikre at prosessene blir fulgt. Vurdere kjøp av eksterne driftstjenester Flere tilbydere av flere driftstjenester i markedet gjør tjenestene stadig rimeligere. Det kan være strategisk lurt å sette ut driftstjenester for å sikre nok kapasitet i IT-avdelingen til å drifte og forvalte stadig flere systemer i en situasjon hvor brukerne har et økende behov for moderne, godt tilrettelagte og integrerte systemer. Dessuten kan det være tilfeller hvor tjenesten krever kompetanse som IT-avdelingen ikke besitter eller er utfordrende å skaffe. Vi vil satse på en hybrid driftsmodell hvor de fleste tjenestene driftes internt, men også kjøpe eksterne tjenester som skytjenester og ASP-løsninger. Vi skal ha en driftsmodell med tydelige ansvarsavklaringer. Vi foretrekker at ekstern leverandør tar totalansvar for fagsystemet. Det innebærer at systemet driftes og forvaltes på en ekstern lokasjon og at Stavanger får løsning levert over nettet. Kontroll er avgjørende for kjøp av eksterne driftstjenester. Vi skal utarbeide oversikt over elementer som IT-avdelingen uansett skal ha driftsansvaret for. Vi skal også utvikle klare retningslinjer for hvilke vurderinger som skal gjøres når kjøp av eksterne driftstjenester aktualiseres. Innsatsområde 3: Sikkerhet Bakgrunn Hensikten med sikkerhet er å iverksette relevante, tilstrekkelige og effektive tiltak slik at sluttbrukerne har tilgang til informasjon med et gitt sikkerhetsnivå. Brukerne skal stole på at informasjon unntatt offentlighet ikke kommer på avveie. Arbeidet med informasjonssikkerhet er en kontinuerlig prosess som dekker flere aspekter: Teknisk infrastruktur Fysisk sikring av informasjon og systemer 9

11 Organisatorisk sikkerhet (også lovmessig etterlevelse, styringssystemer, regelverk, prosesser, prosedyrer og avtaler). Sikkerhet er en viktig del av infrastrukturen vår og sikkerhetsarbeidet skal bidra til å nå målet om å bli best på infrastruktur. Sikkerhet kan gå på bekostning av brukervennlighet, men vi skal få til den beste kombinasjonen slik at vi også når målet om brukervennlige og effektive tjenester for ansatte, innbyggere og næringsliv. Strategiske grep for veien videre Vi har valgt noen strategier for å oppnå våre mål for planperioden. Vi skal: Sikre at alle fagsystem har en systemeier og har forstått hva rollen innebærer. Vi må sørge for at vi har en systemeier å forholde oss til i sikkerhetsarbeidet. Vi må også påse at systemeier får informasjon om ansvarsfordelingen mellom oss, slik at systemeier kan følge opp sikkerheten i sin rolle. Avklare rett sikkerhetsnivå med systemeier og følge opp kravene på alle nivåer av vår infrastruktur og drift For å oppnå så god kombinasjon av brukervennlighet og sikkerhet som mulig, er det viktig å definere rett nivå av sikkerhet på dataene som ligger i de ulike fagsystemene. Noe av informasjonen krever lagring på spesielt sikret utstyr. Systemeier kjenner lovkravene og vi må få nødvendig informasjon fra dem for å bygge dette inn i vår infrastruktur og drift. Sørge for at sensitive opplysninger og annen informasjon unntatt offentlighet kun er tilgjengelig for autoriserte personer Systemansvarlig styrer hvilke personer som skal ha tilgang til fagsystemet. Vi må til enhver tid ha gode nok sikkerhetsrutiner og bruke sikringsløsninger som sørger for at informasjonen kun når autoriserte personer. Dette innebærer også sikker innbyggerautentisering. Sikre at informasjon og informasjonssystemer er tilgjengelig innenfor de tilgjengelighetskrav som er satt De ansatte skal ha elektronisk tilgang til informasjon på de steder og i de situasjoner de har behov for det. Elektronisk tilgang vil også redusere eller fjerne behovet for utskrifter. Understøtte sikre tjenester for elektronisk kommunikasjon med innbyggerne. Stavanger kommune vil ha åpenhet og dialog også mellom kommunen og innbyggerne. Vi skal sørge for at relevant informasjon for innbyggere og næringsliv er lett tilgjengelig via web-portal og søkemotor. Vi skal sikre at informasjon er tilgjengelig, men også at den er pålitelig, trygt lagret og at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie. Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser For å avdekke eventuelle sikkerhetsmessige svakheter ved innføring av nye tjenester eller endring av eksisterende må vi gjennomføre analyser. 10

12 Innsatsområde 4: Kompetanse og medarbeidere Bakgrunn Medarbeidere med riktig kompetanse er avgjørende for god og stabil drift i en stadig mer kompleks IKT-verden. Teknologien utvikles raskt og kontinuerlig, og det er krevende å følge med og forutse konsekvensene av ny teknologi både mht. arkitektur og infrastruktur, men også samfunnsmessige og organisasjonsmessige konsekvenser av endringene. Vi må ha innsikt i de ulike kommunale tjenesteområdene og forstå brukernes behov for å styre utviklingen mot mer brukerrettede tjenester. Gjennom medarbeidere med både riktig teknologisk og organisatorisk kompetanse, -skal vi bli bedre på samhandling og bidra til gode og effektive kommunale tjenester. Vi vil gjennom satsing på våre medarbeidere og bevisst rekruttering tilstrebe å være best på infrastruktur og jobbe for fremtidsrettet, solid og effektiv IKT-drift. Strategiske grep for veien videre For å sikre måloppnåelse i løpet av planperioden skal vi: Øke vår tjenesteforståelse og servicegrad. For å yte god service til våre brukere må vi være i stand til å forstå deres behov. Vi må derfor bedre vår kjennskap til organisasjonen og de ulike tjenesteområdene. Vi skal ha nødvendig teknologisk kompetanse og være oppdaterte på dagsaktuell informasjon om driften bare slik kan vi gi våre brukere nødvendig hjelp/informasjon når de trenger det. For å bedre servicegraden må vi derfor bedre informasjonsflyten i IT-avdelingen. Vi ønsker generelt å være i forkant med informasjon ut til våre brukere slik at de unngår unødvendig frustrasjon. Avklare og gjøre kjent ansvarsfordeling for opplæring knyttet til bruken av nye IKT-verktøy. Drive fremtidsrettet kompetanseutvikling og bevisst rekruttering IT-avdelingens ansatte har både bred, generell IKT-kompetanse og spisskompetanse på utvalgte områder. Det er behov for begge deler i ulike funksjoner, men behovet dreier mer mot flere ansatte med høyere utdanning og spisskompetanse enn generalister. Fremover skal vi jobbe for å videreutvikle og beholde dyktige medarbeidere samt rekruttere nye medarbeidere hvor vi mangler kompetanse. Den teknologiske utviklingen krever rask omstilling og vi vil derfor videreutvikle vår læringskultur og støtte medarbeidere som ønsker spesialisering innen strategisk viktige områder. Vi skal: Utvikle og ta i bruk interne og eksterne kunnskapsbaser og nettsteder. Utvide generell service- og IKT-kompetanse hos medarbeidere innen brukerstøtte og drift. Drive kompetanseutvikling innen ansvarsteam på tvers av gruppeorganiseringen. Vurdere innføring av fagstige eller tilsvarende metodikk for kompetanseheving for å kunne formalisere og systematisere kompetanseutvikling internt og dyktiggjøre medarbeidere slik at de kan gis utvidet ansvar og arbeidsoppgaver. Tilstrebe et godt arbeidsmiljø med gode muligheter for variasjon og bredde i arbeidet samt muligheter for karriere- og kompetanseutvikling for å beholde dyktige medarbeidere. 11

13 Videreføre satsing på IT-avdelingen som attraktiv lærebedrift og praksisbedrift i IKT Servicefaget med inntak av flere lærlinger og praksiselever hvert år. Gjøre IT-avdelingen i Stavanger kommune mer synlig og kjent som attraktivt arbeidssted for kompetent fagpersonell. Videreutvikle samarbeid og samhandling Vi skal være oppdaterte på hva som skjer både nasjonalt, regionalt og lokalt. Vi ønsker å påvirke utviklingen av offentlig IKT og skal aktivt bidra med vår kompetanse både internt i kommunene, i nasjonale og regionale fora. Vi skal også tilby driftssamarbeid med flere kommuner og offentlige virksomheter i regionen for å oppnå ytterlige stordriftsfordeler. Vi skal dessuten: Fortsette samarbeidet og spille en aktiv rolle i nasjonale og regionale fora som KommIT, K10, IKT-forum i Hordaland/Rogaland og itsmf. Videreføre samarbeidet internt (i Stavanger kommune og våre samarbeidskommuner) gjennom eksisterende fora; IKT-forum, digitaliseringsgruppe, prosjektgrupper og andre samarbeidsarenaer. Aktivt bidra til tjenesteutviklingen i våre kommunale avdelinger og virksomheter Innsatsområde 5: Grønn IKT Bakgrunn Grønn IKT er IT-bransjens fellesdugnad for et bedre klima. Gjennom å være miljøbevisst også innen IKT-anskaffelser, arkitektur, infrastruktur og drift kan vi bidra til lavere energiforbruk og reduksjon i utslipp av klimagasser. Grønn IKT kan avlaste og bedre bruken av menneskelige ressurser samt forenkle hverdagen til ansatte. Med grønn IKT skal vi driver fremtidsrettet og effektivt vi kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling, mer fornøyde ansatte, lavere kostnader og økt handlingsrom. Strategiske grep for veien videre IT-avdelingen skal bidra til en grønn profil både gjennom tilrettelegging av interne tjenester og ved å understøtte kommunen og kommunens brukere til dette. Vi skal: Ta i bruk IKT-løsninger som bidrar til mindre reisevirksomhet Nye systemer skal anskaffes for å understøtte dette når hensiktsmessig. IT-avdelingen skal bidra til at eksisterende systemer (for eksempel Lync, videokonferanseløsninger og SharePoint) blir mer brukt ved å sikre at de møter brukerbehovene, ved å lage veiledninger og informere om fornuftig bruk av systemene. Det skal tilrettelegges for hjemmekontor. Innføre løsninger for å redusere papirbruk Dette kan innebære follow me print utskrift foregår bare der og når bruker identifiserer seg på en printer. Det kan også innebære resirkulering av papir, kjøp av resirkulert papir samt løsninger som reduserer behovet for utskrift. Det er også vesentlig å informere brukerne om hvordan en kan redusere omfanget av utskrift. Modernisere datarom 12

14 Grønne datarom er aktuelt utfra flere hensyn, blant annet for å redusere strømforbruket. Vi skal vurdere spesielt energieffektive løsninger eller kjøpe hosting tjenester der det er hensiktsmessig. Være generelt miljøbevisste For eksempel vurdere brukerutstyr også etter strømforbruk, resirkulere datautstyr, papir, toner og media der det ikke er en sikkerhetsrisiko og basere løsninger mot innbyggere på elektronisk informasjon og ikke papirskjema. Oppsummering Figuren under gir et oppsummert bilde av IKT-strategiens oppbygging med forankring, mål, innsatsområder og strategier for måloppnåelse. Figur 4: IKT-strategiens oppbygging 13

15 ORDLISTE Interoperabilitet Arkitektur Infrastruktur (IT) Kunder Brukere ITIL To eller flere systemers evne til å utveksle informasjon og å nyttiggjøre seg informasjonen som er utvekslet. Viktig for elektronisk samhandling. IT-arkitektur kan forklares som en reguleringsplan for bruk av IKT (arkitekter i IT-avdelingen utarbeider planen, men det finnes for eksempel syv arkitekturprinsipper etablert av DIFI som skal følges). Hensikten med en slik plan er å bidra til at ulike IKTløsninger passer sammen og kan benyttes i sammenheng. Felles for alle betydninger av ordet er tanken om at et sett med premisser og prinsipper skal gjøre konstruksjonen av komplekse strukturer enklere, sikrere og mer forutsigbar. Slik er det med IKT-systemer også. Infrastruktur er den underliggende strukturen som trengs for å få samfunnet til å fungere effektivt (veier, flyplasser, havner, jernbaner, kraftforsyning, telekommunikasjon osv). På samme måte består IT infrastruktur av alle komponenter som spiller en rolle i IKT-operasjoner. Komponentene kan være hardware, software, nettverk-ressurser og tjenester som er nødvendig for å drive en bedrifts IT-miljø. En viktig oppgave for infrastrukturen i en IKT-arkitektur er alle aspekter ved sikkerhet. Kundebegrepet er i dokumentet knyttet til organisasjoner som Stavanger kommune, våre samarbeidskommuner, kommunale foretak, IKS er m.fl. Sluttbruker som benytter våre IT-løsninger. En samling publikasjoner om god praksis for styring av IT tjenester. ITIL eies av Cabinet Office (en del av den engelske stat, HM Government). ITIL gir anbefalinger for hvordan man kan levere IT-tjenester med høy kvalitet, og de prosesser, funksjoner og andre ressurser som understøtter dette. ITILrammeverket er bygget på en tjenestes livssyklus, og omfatter fem livssyklusfaser (service strategy, service design, service transition, service operation and continual service improvement), hver av dem beskrevet i en egen bok. 14

16 SharePoint ID-porten SLA NOARK Tjenester i «skyen»/skytjenester ASP-løsninger DIFI En web-basert plattform for profesjonell samhandling i en bedrift eller mellom bedrifter. SharePoint er et enkelt, kraftig rammeverk for å samarbeide, oppbevare dokumenter, få oversikt over oppgaver, prosjekt og hva dine kolleger kan. ID-porten er en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester. Det er en sentral byggekloss i utviklingen av offentlige tjenester på nett. Du kan for eksempel bruke den til å levere selvangivelsen din. Service-level agreement = tjenestenivåavtale. En prosess som sikrer at kunde og leverandør har felles forståelse av hva som skal leveres, og til hvilken kvalitet. Norsk arkivstandard setter krav til arkivsystemer og er en obligatorisk felles standard for offentlige organer. Definisjonen av skybasert databehandling er at dataressurser leveres til brukerne som en tjeneste i steden for et produkt som tradisjonelt har blitt installert på kundens eget datautstyr. Betegnelse for alt fra dataprosessering (hente data) og datalagring til programvare på servere som står i eksterne serverparker knyttet til internett. Du kan få tak i programvaren/dataene via nettleseren (slik du gjør i tilfellet med nettbanken). Vi har i dag det meste av programvare og data lagret på servere i egne lokaler. En ASP-løsning er en leie av programvaren og serverkapasiteten. Men alle kundene har tilgang til den samme installasjonen. Det betyr at man ikke kan oppdatere individuelt. Er en skyløsning som leverer en komplett pakke; applikasjon på tilhørende plattform. Direktoratet for forvaltning og IKT skal fornye og utvikle offentlig sektor. Digitalisering av offentlig sektor og bedre offentlige anskaffelser står sentralt. Konfigurasjonsdatabase En konfigurasjonsdatabase holder orden på alle konfigurasjonselementene (som maskinvare, programvare, nettverkskomponenter, prosedyrer, sjekklister, tjenester, avtaler mfl.) og relasjonene mellom disse. Prosessen for konfigurasjonsstyring skal sørge for at all informasjon om ITinfrastruktur til enhver tid er pålitelig og oppdatert og gir støtte til andre prosesser. Tjenesteorientert arkitektur (SOA) En tjenesteorientert arkitektur gir fleksibilitet til å bygge tjenester som kan: 15

17 Tilgjengeliggjøres internt og eksternt Gjenbrukes som byggeklosser i forretningsprosesser og brukergrensesnitt Settes sammen, kobles fra, kombineres og restruktureres raskt og enkelt Tjenesteorientert arkitektur krever infrastruktur for å ivareta integrasjon, tjenester, prosesser og samhandling. Web services Integrasjon Applikasjon Nettverk Server «Hosting»-tjeneste Web services er et system designet for å støtte interaksjon/kommunikasjon mellom pc er over et nettverk. Tilbyr åpne standarder som er nødvendig for å kunne implementere allsidige, gjenbrukbare forretningsfunksjoner slik at komplekse forretningsprosesser kan deles opp til enkle, administrerbare enheter. Sammenslutning av enheter til en større enhet, eller til et nært samarbeid. En programvare som benytter datamaskinens ressurser til en oppgave som brukeren ønsker utført. Typiske eksempler på applikasjoner er tekstbehandlere, regneark og nettlesere. System av samhandlende komponenter. Datanettverk er flere datamaskiner koblet sammen i nettverk. Datanettverket bruker radiobølger til å sende og motta data. En server, også kalt tjener, er en programvare som tilbyr en eller flere tjenester til andre datamaskiner (klienter) over et datanettverk. Brukes også om maskinvaren som programmet kjøres fra. Med hosting menes at en overlater ansvaret for hele eller deler av systemdriften til andre. 16