Denne rapporten handler om det som ikke sies og debatteres når det gjelder økonomiske interesser, tjenesteliberalisering i utviklingsland.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Denne rapporten handler om det som ikke sies og debatteres når det gjelder økonomiske interesser, tjenesteliberalisering i utviklingsland."

Transkript

1

2 Forord ATTAC har engasjert seg i forhandlingene om tjenesteliberalisering under Verdens handelsorganisasjon (WTO). Attac har engasjert seg både i effekter i Norge og på den norske velferdsstaten, men også hvilken rolle Norge har i utviklingsland og hvilke effekter en tjenesteliberalisering som Norge krever kan ha på samfunn i utviklingsland. Denne rapporten handler om det som ikke sies og debatteres når det gjelder økonomiske interesser, tjenesteliberalisering i utviklingsland. Den norske regjeringen holder de spesifikke kravene hemmelige. Bare gjennom opplysninger som er skaffet fra uoffisielle kilder at vi har kunnet spesifisere denne rapporten nøyere. Fordi vi ikke vet hva Norge for øvrig har krevd av liberalisering av ulike utviklingsland, er det forsøkt å gjøre et kvalifisert gjett; gjennom å se på både hva Næringslivets Hovedorganisasjon har krevd i GATS-forhandlingene, hva som er investeringsprofilen til ulike store norske selskap som opererer internasjonalt, og aktivitetene til norsk bistand for næringsutvikling i Sør, investeringsfondet Norfund og Statens kredittgarantifond GIEK. Dette er på ingen måte utfyllende, men de informasjoner som er innhentet gjennom samtaler med folk i de aktuelle land, søk på nettet og gjennomgang av årsrapporter, er beskrevet og oppsummert i tabell 1. Rapporten dekker ikke bare mulige konsekvenser av den norske regjeringens krav om GATSliberalisering i utviklingsland. Det er også søkt å finne ut hva og hvem som er drivkreftene bak regjeringens krav, og hvilke måter både næringsinteresser og norsk bistand samsvarer med, og kanskje driver fram en slik prioritering i norsk utenrikspolitikk. Gjennom en slik analyse kan vi forstå demokratiet i vårt eget samfunn bedre, og vi kan utarbeide en strategi for hvordan vi kan bevare norsk velferd og demokrati uten å ødelegge for andre folks og lands muligheter og valg. Og det bør gi et grunnlag for å vurdere hva som kunne bidra til utvikling i utviklingsland. Gjennom studien er det identifisert hvordan manglende kunnskap om historien, både Norges egen utviklingshistorie, og global økonomisk historie, bidrar til at vi i større grad hjelper norsk næringsliv, heller enn de utviklingsland som vi hevder å bistå. Effekten er at vi drar opp stigen etter oss, gjennom at utviklingsland hindres i å nytte de samme virkemidler i sin utvikling som Norge og alle andre industrialiserte samfunn har brukt i sin utvikling. Selv om norsk næringsliv og norske økonomiske interesser har fordeler av en slik manglende historieforståelse og de politiske råd og krav som kommer ut av en slik forståelse, konkluderer rapporten ikke med at dette er en ønsket effekt. Vi skal nøye oss med å utfordre norske myndigheter og Stortinget til å sikre at relevant kompetanse innen økonomisk historie og andre sektorer dras inn i evaluering av norsk utviklingssamarbeid, og at norsk GATS og WTO-politikk blir konsistent med norske utviklings- og fordelingspolitiske mål. Samtidig håper vi at det i framtiden kan bli en renere debatt, der Norge kan argumentere med hva som er norske økonomiske interesser, uten å ta utviklingsland og utviklingsformål til inntekt for norske holdninger i utenrikspolitikken. Kapittel 1 gjennomgår kort hva WTO og GATS-avtalen er, og avtalenes virkemåte settes inn i et historisk fordelings og utviklingsperspektiv. Kapittel 2 dekker krav om tjenesteliberalisering Norge har stilt til utviklingsland. Kapittel 3 ser på hvilke økonomiske interesser som ligger til grunn for de bilaterale sektorforhandlingene som Norge har tatt initiativ til. Kapitel 4 trekker konklusjoner som vi håper kan bidra til politisk debatt. Rapporten er ført i pennen av seniorrådgiver Helene Bank, ved Stiftelsen IGNIS. Hun er medlem i ATTACs faglige råd, og er styremedlem i det Sørøst Afrikanske handelsinstituttet SEATINI. Studien er gjort i perioden mai-oktober Takk til alle som har bidratt med opplysninger, innspill og gjennomlesning. Meninger, feil og mangler er forfatteren alene ansvarlig for. Attac Norge takker NORAD for økonomisk støtte til rapporten.

3 1 Tjenester i et utviklingsperspektiv Den globale arbeidsdeling, en spesialisering på å være fattig? Hva skapte utvikling i dagens industrialiserte land Dette er Verdens handelsorganisasjon 3 1. Prinsippet om komparative fortrinn 2. Ikke-diskriminering 3. Unngå nasjonal politikk som er unødige handelshindrende 4. Kontinuerlig liberalisering 1.3 Dette er Tjenesteavtalen Farlig ubalanse 8 a) Mangel på balanse i avtaleverket b) Ubalanse i forpliktelsenene c) Uferdige tema 1.5 Tjenesteforhandlingene og Doha agendaen Skjerming av offentlig sektor? Tvinger GATS fram privatisering? Gjør som vi sier, ikke som vi har gjort 13 2 Norske GATS-krav overfor utviklingsland GATS i Stortinget, halve sannheter Felles for norske krav til utviklingsland Krav til Kenya 17 Miljøtjenester Finansielle forsikringstjenester 2.4 Krav til Pakistan 18 Telekommunikasjonstjenester Utdanningstjenester Miljøtjenester Finansielle tjenester Transporttjenester over land Lufttransporttjenester 2.5 Krav til Colombia 19 Miljøtjenester Finansielle tjenester Sjøtransporttjenester, landbaserte transporttjenester og lufttransporttjenester 2.6 Krav til Sør Afrika 20 Telekommunikasjonstjenester Utdanningstjenester Miljøtjenester 2.7 Krav til andre utviklingsland 20 Tele-liberalisering i MUL-landet Bangladesh Energitjenester, og relaterte sektorer

4 3 Norske økonomiske interesser i utviklingsland Den globale kampen om kapital Norges prioriteringer offensive tjenestesektorer NHO og tjenesteliberalisering i Sør 26 Få og små problemer identifisert Den som leter skal finne Den som ikke leter, finner ikke 3.4 Norsk bistand og strategier for næringsutvikling i sør 30 Investeringsstøtte Eksportordninger Handel og utviklingstiltak Fond for konsulenttjenester Matchmaking Database over forretningsmuligheter for norsk næringsliv. Norfund Statens garantiinstitutt GIEK 3.5 Hvem tjener på norske utviklingstiltak for næringsliv i Sør? 33 4 Diskusjon og konklusjon Balansere GATS-forhandlinger og avtaleverk Fire grunnleggende mangler i dagens GATS-forhandlinger Evaluering av GATS og dens virkning innen 2000: en forutsetning for nye forhandlinger. 2. Balansere avtaleverket 3. Ferdigstille forhandlinger om utviklingstema fra forrige runde 4. OECD må akseptere vedtatte retningslinjer for forhandlingene 4.2 Norske GATS krav om å dra opp stigen 37 Krav til alle sektorer: Rett til arbeidstillatelse i utviklingsland Krav innen de enkelte sektorer: Liberaliser uten begrensninger Utdanningstjenester Miljøtjenester Telekommunikasjonstjenester Finansielle forsikringstjenester Transporttjenester Energitjenester, og relaterte sektorer 4.3 Offentlig sektor ikke unntatt Konflikter med miljø og menneskerettigheter Norske GATS-krav et ideologisk prosjekt for NHO og regjeringen? Bistand og utviklingssamarbeid med ny betydning: Hjelp til selvhjelp? Glem utvikling og fordeling, det handler om norsk økonomi? Liberalisering og privatisering i revers 51 Tabell 1

5 1 Tjenester i et utviklingsperspektiv Den globale arbeidsdeling, en spesialisering på å være fattig? Internasjonale konvensjoner, traktater, codes of conduct og institusjoner har betydning for utviklingslandenes utnytting av egne ressurser. Internasjonale handelsreguleringer er ofte besluttet av de rikeste og mektigste landene, ref. avtaler om landbruk og tekstiler, misbruk av anti-dumping regler, regler om handel, bistand og investeringer som favoriserer transnasjonale selskaper (gjennom avtaler om bl.a. intellektuelle opphavsrettigheter og bundet bistand). NORAD om rammebetingelser for næringsutvikling, Vi kan ikke alle leve av å klippe håret på hverandre, er en uttalelse som har kommet igjen og igjen når miljøorganisasjoner argumenterer for at verden har begrensete ressurser og vi må søke å dreie økonomiske aktivitet over på noe som er mindre ressurskrevende. Men tjenesteyting er blitt den største del av verdens økonomiske verdiskapning, med en voldsom ekspansjon på slutten av forrige århundre, på verdensbasis, 20 % av verdenshandelen, og 3/5 av verdens utenlandsinvesteringer 1. I de postindustrielle samfunn, som Norge er en del av, utgjør tjenesteytingen opp til 70% av brutto nasjonal produktet (BNP). For at et land kan ha en så stor del av BNP på tjenesteyting, og fortsatt være i stand til å brødfø sin befolkning, kreves det at befolkningen er velutdannet og at tjenestene de yter er basert på teknologi og kompetanse. Det krever at det er åpne markeder slik at landet får tilgang til de varer og tjenester som det ikke selv produserer, og at det er markedsadgang for de varer og tjenester det ønsker å eksportere. Fremdeles må noen produsere maten og klærne og alle de teknologiske produktene som kan masseproduseres med bruk av få høyt utdannete arbeidere og mange med lav utdanning, såkalt arbeidsintensiv produksjon. I et land med sterke rettferdighetsprinsipper i befolkningen og med sterke organisasjoner som kjemper for fordeling, vil alle få en godtgjørelse de kan leve av, eller man kan rette opp eller kompensere uheldige utslag. I land med svake organisasjoner, eller der majoriteten av produksjonen er matproduksjon eller masseproduksjon, der det er lave krav til utdanning, vil en finne store sektorer av samfunnet som lever på et eksistensminimum. De som produserer disse produktene som vi er avhengige av, må jobbe stadig mer, produsere stadig mer og betale stadig mer i gjeld fordi mer avanserte varer og tjenester betales stadig bedre i forhold til den lønnen de tjener. Derfor har land alltid søkt å utvikle næringsområder som kunne gi økende avkastning i internasjonal handel, samtidig som de har søkt å finne regioner som kunne levere råstoffer billig for det de produserte 2. Det har bidratt til å skaffe arbeidsplasser og velstand til de som har hatt kontroll over de viktigste produksjonsmidler. Slik er det globale bytteforholdet i dag, og slik har det vært helt siden slavehandelen og kolonienes tid. Fordi bytteforholdet har vært skjevt i hundrevis av år, har det oppstått gjeld i noen land, kapitaloverskudd i andre. Et slikt skjevt forhold er det tungt å snu. Dersom det skal snus må det regler til som stadig gir mer fordeler til de fattigste. Et asymmetrisk bytteforhold krever motsatt asymmetriske regler for at byttet skal virke utjevnende. 1.1 Hva skapte utvikling i dagens industrialiserte land For å forstå diskusjonen som utviklingsland gjerne vil reise i WTO, kan det være nyttig å se på utviklingsstrategier i dagens industrialiserte stater. Norge er et godt eksempel, fordi vårt land ikke skiller seg ut fra andre rike land i verden når det gjelder industripolitikk, og fordi Norge utviklet en velferdsstat som mange frigjøringsbevegelser i tidligere kolonier ønsket å kopiere. 1 Mascayckhi M Negotiation Options for Developing Countries South Centre T.R.A.D.E. Working Papers. 2 Reinert, E. 1994: A Schumpeterian Theory of underdevelopement A contradiction in terms? STEP report no

6 Norges økonomiske historie forteller om hvordan vi sikret vekstvilkår for næring etter næring ved å skjerme bestemte næringer mot altfor brutal utenlandsk konkurranse den tida de trengte det mest, og for å sikre at ressurser, kunnskap og teknologi ble igjen i Norge til å bygge landet. Konsesjoner til vannkraftutbygging krevde at anlegget skulle tilbakeføres til fellesskapet etter en rimelig tidsperiode, konsesjoner til offshore industrien var begrensete og krevde økonomiske aktiviteter på land. I dag bruker vi begrepet konkurranseutsatt industri som forteller oss at det også har vært en industri som var skjermet. Ikke alle næringer trengte like mye skjerming like lenge. Men i kritiske faser har alle viktige norske næringer hatt bruk for ulike former for skjerming eller støtte på annen måte. Ingen industriland har utviklet seg uten en slik skjerming. Samtidig var det staten som sto for basisinvesteringer som sikring og oppbygging av infrastruktur, utdannings- og helsesystem for befolkningen. Den nordiske velferdsmodell kunne utvikles i spennet mellom aktørene i den kalde krigen. Norges økonomiske og velferdsutvikling skjedde i en historisk periode der det var legitimt å ha sterk politisk styring, og der internasjonalt samarbeid oppfordret til slik styring. I dag virker internasjonale avtaler forskjellig og gir mindre mulighet for politisk styring. Men det har det vist seg at det er ulike syn på hvordan Norge og andre rike land har utviklet seg, om hva som har bidratt til økonomisk utvikling, industrialisering og velferdsstaten. I historiske og økonomisk historiske verker er det beskrevet hvordan staten benyttet selektiv beskyttelse 3 av små nye bedrifter for at de kunne vokse seg store og konkurransedyktige. Statlig bruk av industrispionasje og konsesjonskrav til investorer for å sikre teknologi- og kunnskapsoverføring er også virkemidler som både Norge og andre industriland har benyttet. Dette var grunnlaget i en strategi som alle industrialiserte land har brukt for å sikre økonomisk industriell utvikling. Men det er også en annen historieforståelse, som blant annet statssekretær Olav Kjørven 4 gir uttrykk for, at Norge primært har utviklet seg gjennom utenlandshandel. En slik forskjell i historieforståelse kan ha en forklaring i manglende kunnskap om historien. Den kan også forklares ved et valg av ideologi, nemlig den nyliberale. Denne ideologien har sin teoretiske tilknytning i en økonomisk teori som dominerer i verden i dag. Teorien innebærer en friere handel der land og regioner lar kapitalmarkedet definere hvor de har såkalt komparative (konkurranse) fortrinn. Det betyr at staten får redusert rolle. Markedet skal fordele. Gunnar Myrdal, som fikk Økonomiprisen til Alfred Nobels minne i 1974, konkluderte med nøyaktig det motsatte. Hvis markedet får råde fritt uten hindringer, vil kumulative mekanismer gjøre at ressurser og velstand konsentreres, ikke fordeles. Ikke ulikt en kjemisk ulikevektstilstand, som når krystaller vokser i et komplekst kjemisk system. Hvis en går ut fra at fordeling av velstand og ressurser enten følger den ene eller den andre modellen, er det klart at virkemidlene må bli forskjellig. Vi er avhengige av å se hva som faktisk skjer i verden - hvilken av de to mekanismene som dominerer. Å velge den markedsliberalistiske teori som bakgrunn for forståelse av samfunnsutviklingen er et ideologisk valg, fordi den ikke kan testes ut mot hva som skjer i den virkelige verden, fordi forutsetningene for den ikke kan oppfylles. Likevel er det denne markedsliberalistiske teorien som ligger til grunn ved etableringen og forhandlingene i WTO. Fri flyt av kapital, varer, teknologi og arbeidskraft kommer til å skape økt velstand i verden, er argument som WTO fundamentert på, og som driver fram krav om å inkludere stadig nye samfunns-områder i det globale markedet, for liberalisering under WTO. Aktørene i verdensøkonomien skal få virke fritt, uforstyrret av politiske vedtak. Kapital ses på som drivkraften i økonomisk utvikling og vekst. Egeninteressen (grådigheten) er en drivkraft som skal bidra til at ressurser brukes og fordeles optimalt. 3 Ha-Joon Chang 2002: Kicking Away the Ladder? Development strategy in a Historical Perspective,Anthem Press Ha Joon Chang and Duncan Green: Do as we say not as we did. 4 Årsmøtet til Forum for utvikling og miljø, mai 2003

7 1.2 Dette er Verdens handelsorganisasjon Verdens handelsorganisasjon (WTO) er en folkerettslig bindende avtale mellom 146 land i verden. Alle de 29 OECD-land (verdens rikeste land) er medlemmer. Forløperen til WTO, Generalavtalen om Toll og Tariffer (GATT), ble stiftet i 1948 og begrenset seg til én hovedoppgave: til å sikre stadig friere handel med industrivarer. GATT ble etablert under den kalde krigen, og ga rom for individuelle utviklingsstrategier, gjennomført under sterk statlig styring. Mange land, spesielt OECD-land, hadde et ønske om å utvide GATTs virkeområde til også å dekke tradisjonelt nasjonalpolitiske sektorer. Slik ble frihandelstraktaten GATT i 1994, etter 7 års forhandlinger, inkludert i frihandelsorganisasjonen WTO. WTO er langt mer omfattende, med GATT, som inkluderer landbruk, plante og dyresmitte (SPS) og tekstiler. GATS (General Agreement on Trade in Services) er regelverket for tjenester, TRIPS (Trade Related Intellectual Property Rights) om patenter og copyrights. I tillegg kommer avtalen om tvisteløsning. Tvisteløsningsmekanismen i WTO er en håndhevelsesmekanisme. Dersom en stat mener at en annen stat bryter avtalene kan de bringe inn saken for tvisteløsning. Et tvisteløsningspanel avgjør om klagen er berettiget, altså om WTO-reglene er brutt. Hvis innklager får rett, skal landet som har brutt reglene umiddelbart bøye seg for avgjørelsen. Hvis det ikke skjer, har klageren - men ingen andre - rett til å sette i verk mottiltak, enten ved tilleggstoll på import, eller helt eller delvis importforbud på bestemte varer. WTO er fundamentert på grunntanken om at alle sektorer som har, eller som kan få en viktig betydning i markedet, skal møte minst mulig handelshindre. Derfor har det blitt gjeldende for avtalene om vare- og tjenestehandelen, at fire prinsipp skal gjelde. Dersom et land finner at et annet har brutt avtalene, vil disse prinsipp være retningsgivende for tvisteløsningspanelets dom, om da ikke noe annet står uttrykkelig i avtalene. 5. Prinsippet om komparative fortrinn Å ha komparative fortrinn betyr at det finnes noen naturgitte forhold som gjør at et land kan produsere en vare mer effektivt enn andre land. Da bør varen produseres der det gjøres mest effektivt. Andre land bør la markedet finne sine komparative fortrinn innen andre varer. Dette prinsippet tenkes i WTO også om tjenester, slik at det også er tenkt en global fordeling av tjenesteyting. Gjennom en slik global arbeidsdeling skal den frie handel sørge for at vi alle blir rikere og at ressursene fordeles jevnt. Det er ikke akseptert at et land vil skape forhold som gir komparative fortrinn, hvis det medfører diskriminering av nasjonale selskap ifht utenlandske. 6. Ikke-diskriminering Vårt velferdssamfunn, basert på fordeling av godene er bygget opp av begreper om likhet for loven og om økonomisk utjevning til fordel for de svakeste. I Norge er det historisk sett utviklet en kultur basert på positiv særbehandling til fordel for verdier vårt samfunn setter høyt. Ikke-diskriminering er grunnprinsippet i WTO. Det betyr at alle økonomiske aktører fra WTOs medlemsland må behandles likt, ha like rettigheter. Det er to begrep: Bestevilkårsprinsippet, som betyr at ingen land skal kunne behandles dårligere enn det best behandlede land blant WTO-medlemmene. Nasjonal behandling betyr at bedrifter fra andre land skal få minst like gode vilkår som nasjonale bedrifter. Et land må spesifisere unntak dette kan vanligvis bare gjøres tidsbegrenset. Verken gjennom konsesjonslover eller på annen måte kan innenlandske firma og bedrifter gis fordeler framfor utenlandske. Spesielle krav som skal sikre miljø, fordeling, distriktshensyn og arbeidsplasser, eller beskyttelse av små bedrifter mot alt for hard konkurranse fra internasjonale storselskap, blir sett som diskriminerende handelshindre. I WTO er det altså likebehandling mellom

8 økonomiske aktører, ingen positiv særbehandling av svake aktører slik at alle kan stille likere, og ingen hensyn til svake samfunn eller individer som kommer i klemme. Det finnes enkelte unntak for utviklingsland og de minst utviklede land i WTO-regelverket. Disse er tidsbegrensete, ikke utviklingsavhengige. I tjenesteavtalen finnes det ennå ikke unntak. 7. Unngå nasjonal politikk som er unødige handelshindrende Når en sektor først har blitt definert som en kommersiell vare eller tjeneste er det handelsregler som gjelder for videre reguleringer. Vi finner prinsippet om at nasjonale reguleringer og internasjonale avtaler skal søke de minst handelshindrende lovverk i WTOs regelverk. Alle regler som er utarbeidet for å sikre ulike hensyn i et land eller lokalsamfunn, kan utfordres når en sektor først har blitt en del av WTO-avtalenes forpliktelser. Alle, både enkeltpersoner og privat næringsliv, kan vise til WTO-reglene og føre sak i nasjonale domstoler, med henvisning til internasjonal rett. WTO- medlemsland som mener at et lands regler er så strenge at de hindrer markedsadgang, og dermed hindrer næringsutøvingen og maksimal inntjeningen, kan føre tvister og kanskje vinne fram i WTOs tvisteløsningspanel. 8. Kontinuerlig liberalisering WTO forhandlingene kan sammenliknes med å sette ut for et stryk i en kano. En kan bidra til å bremse farten litt, men en kan ikke snu eller endre retning. WTO-avtalene, som er folkerettslig bindende, har som mål å sikre at medlemsland og økonomiske aktører har forutsibare rammebetingelser. Det betyr at de skal være sikre på at ingen senere regjeringer kan endre vedtak og avtaler som er akseptert i WTO. Skal avtaler endres må det være konsensus om det gjennom forhandlinger. Det er ikke mulig å angre, avtalene er i praksis irreversible. Suverenitet avgis. Kommende generasjoner må godta disse reglene som deres (for)fedre bestemte, også selv om systemet viser seg å ikke fungere til fordel for samfunn og befolkning. Det betyr at det politiske handlingsrommet som tidligere samfunn har hatt, reduseres eller fjernes den politiske verktøykasse tømmes. Det blir ikke lenger anledning for utviklingsland å bruke virkemidler som de industrialiserte landene brukte i sin utvikling, for eksempel å stille spesielle krav til utenlandske selskap, eller til å beskytte hjemmemarkedet for å gi rom til små aktører, som er for svake til å konkurrere i det globale markedet. Føre-var-prinsippet, som ble vedtatt som et viktig bærekraftsprinsipp på FNs toppmøte om Bærekraftig utvikling i Rio i 1992, regnes ikke som god nok grunn til å begrense handel. Et land skal ha bevis for at et produkt er skadelig i landet for å kunne forby import. Nasjonale vedtak som tar hensyn til miljøet eller folkehelsen, kan bli dømt som ulovlig handelshindring eller som diskriminerende politikk. WTOs prinsipp om ikke-diskriminering, og Verdensbankens krav om det samme, knyttet til lån til fattige land, medfører at de ikke kan bruke de virkemidler for industrialisering og utvikling av en velferdsstat som de rike landene selv brukte i sin utvikling. En slik bunden politikk for framtiden bidrar til at de ender opp i en situasjon der deres sentrale eksportmuligheter blir som de er nå: råvareleveranser, med ustabile verdensmarkedspriser, produksjon med billig arbeidskraft og lave arbeiderrettigheter 5 I begge bytteforhold må utviklingsland selge stadig mer for å kunne kjøpe en mer avansert eller forarbeidet vare eller tjeneste. Disse varer og tjenester kommer ofte fra et OECD-land. I begge bytteforhold blir det også slik at utviklingslands regjeringer er henvist til å vente på utenlandske investeringer som kan utnytte de to ovenstående produksjonsforhold. Samtidig har landene ifølge 5 Holte, F.C. 2003: Spørsmålene som ikke ble stilt. Kommentar til Globaliseringsmeldingen St. Meld. Nr. 19 ( ) Kapittel 5 kappløpet mot bunnen

9 WTO-reglene ikke anledning til å stille krav til at det skal brukes lokale ressurser eller lokal arbeidskraft, eller at teknologien som brukes skal gjøres tilgjengelig for annen produksjon i landet. Dette var det anledning til i forløperen til WTO, GATT. Men det ble endret med etableringen av WTO. Denne endringen representerer et reelt paradigmeskifte i internasjonal rett 6. Fra historien vet vi at ingen land har klart å vokse seg ut av fattigdom uten å beskytte sin industri og ressurser. Sør-Afrika i dag har fått økt utenrikshandel og eksport etter at deres markeder ble åpnet etter apartheid. Men det dekker ikke opp for den lekkasjen av økonomiske ressurser som har skjedd ved at bedrifter og ressurser er kjøpt opp av utenlandske investorer som har hentet verdier ut av landet 7. WTO-reglene til fordel for rike land Det er i hovedsak verdens økonomiske stormakter som har hatt en avgjørende betydning for hvordan reglene i WTO ser ut. WTO har som mål å redusere handelshindringer. Derfor er det ironisk at i de konkrete forhandlingene foregår maktkampen om egne interesser, kamp for å etablere varig bindende avtaler for faktisk å hindre fri flyt på områder der de enkelte nasjoner har sterke egeninteresser. De som har mest forhandlingsmakt får de beste avtalene. Realiteten er derfor at: 1. Jo flere folk og aktører som kan delta i forhandlingene på vegne av et land og definere landets økonomiske interesser, jo sterkere industrilobby, jo mer får en igjennom i slike forhandlinger. Mer enn 30 utviklingsland hadde i 1999 ikke egne representanter i WTO-hovedstaden Geneve De land som kan gi lovnad om handels- og investeringsavtaler, og lovnad om bistandsmidler, har flere forhandlingskort enn de som er avhengig av samme. På WTO-ministermøtet i Doha i 2001 hadde Canada med direktøren for sitt bistandsdirektorat når de ledet forhandlinger på vegne av alle medlemmene i WTO. Fra forhandlingsleder bordet ble utviklingsland tilbudt bistand mot å akseptere OECD-landenes posisjoner for nye avtaleområder i WTO. USA og EU truet afrikanske og karibiske land med redusert markedsadgang og mindre utenlandsinvesteringer om de ikke godtok utvidelse av WTO-regelverket til blant annet en investeringsavtale. 3. De land som er avhengig av eksport av få varesorter, med svært varierende verdensmarkedspriser, er helt avhengige av å oppnå mye på sine begrensete felt, uten å måtte gi for mye på andre. 4. De som har varer, tjenester og teknologi som gir stor profitt på verdensmarkedet og økende avkastning, tjener mer på å handle internasjonalt enn de som har lite inntjening på sine varer og tjenester, og som ikke har høyt utdannet befolkning og tilgang til avansert teknologi og infrastruktur. Advokattjenester betales med mye større overskudd, eller flere arbeidstimer enn pleietjenester. De som spesialiserer seg på arbeidsintensive tjenester med nesten perfekt konkurranse, der lønningene stadig presses, spesialiserer seg til fattigdom De som har størst forhandlingsmakt styrer utformingen av reglene som dermed blir mest til deres fordel. Da handler det ikke lenger å om redusere handelsbarrierer, men å beskytte egne interesser, - ren proteksjonisme på spesielle områder. Derfor befester og forsterker WTO-avtalene, både regelverk og de områder det forhandles, den overmakten som storkonsern og rike land har i verdensøkonomien. Realiteten er at i en verden med skjev maktbalanse og allerede meget skjev fordeling og med ulik tilgang til informasjon om markeder og adgang til disse markeder, vil den økonomiske likevektsteori aldri kunne tre i funksjon i virkeligheten. Teorien kan ikke engang utprøves fordi forutsetningene 6 Malhotra, K. 2003: Make global Trade Work for People Earthscan Publications Ltd, London and Sterling, Virginia. Et samarbeidsprosjekt mellom UNDP, Heinrich Böll Foundation, Rockefelle Forundation, Rockefeller Brothers Fund og Wallace Global Fund. 7 Patrick Bond 2002: Fanons Warning. A Civil Society Reader On The New Partnership For Africa`s Development. Africa World Press, Inc. Trenton, New Jersey 8 Dette antall har blitt redusert noe i løpet av de siste 3 årene, men underbemanningen i utviklingslands delegasjoner i Geneve er fortsatt betydelig 9 Reinert 1994: ibid

10 mangler helt og heller aldri vil være til stede. Derfor er ikke verken historieforståelsen til de nyliberale ideologene, eller deres foreskriving av framtidig politikk gyldig grunn til å følge deres råd og redusere framtidige borgere sitt politisk handlingsrom til å skape sine samfunn. Det er avgjørende at makt fordeles og at utviklingsland får anledning til å bruke alle de virkemidlene som de finner nødvendig for å sikre sin økonomiske og velferdsutvikling. Da trengs det et politisk handlingsrom, også til å prøve og feile. Dagens WTO avtale binder varig stater til å utføre politikk som foreskrevet av den markedsliberalistiske ideologien, selv om teoriens forutsetninger ikke er oppnådd, og selv om denne politikk fører til stadig mer ujevn fordeling av ressurser og makt i verden. Vi skal se hvordan dette virker på tjenesteområdet. 1.3 Dette er Tjenesteavtalen 10 Tjenester kan defineres som et produkt av menneskelig aktivitet som har som mål å dekke et menneskelig behov, og som ikke er en konkret vare. Det er mange typer tjenester fra hjerteoperasjon til veikonstruksjon, elektrisitetsoverføring til utdanning, barnepass til vannrensing 11. Generalavtalen om handel med tjenester ("General Agreement on Trade in Services",GATS) er en forholdsvis ny avtale. Den ble forhandlet fram under det som kalles Uruguay-runden, som utvidet den da 46-årige GATT-avtalen til Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Den er forskjellig fra andre WTO-avtaler ved at den har begrensete forpliktelser for alle land, der hvert land selv kan velge hvilke tjenestesektorer de vil liberalisere. Dette blir ofte betegnet som en utviklingsprofil ved GATS avtalen. For eksempel har afrikanske land som Botswana, Egypt, Kenya, Lesotho, Mauritius, Namibia, Sør Afrika, Congo og Zimbabwe per i dag ikke forpliktet seg på noen helse- eller sosialtjenester. Namibia har bare forpliktet seg på 2 tjenestesektorer, mens Lesotho har forpliktet seg på 10 av 12 mulige sektorer 12. En regjering som åpner et tjenesteområde for internasjonal liberalisering, skal føle seg trygg på at en annen regjering ikke kan omgjøre dette vedtaket etter neste valg. Dette er meningen med GATS. Som internasjonal avtale har GATS en ekstrem bredde. Den omfatter enhver tenkelig tjeneste, og den har konsekvenser for enhver offentlig myndighet - både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. GATS dekker også alle måter å tilby tjenester på. Avtalens artikkel 1 definerer fire hovedmåter å tilby tjenester på, fire såkalte modes of supply: 1. Ved å yte tjenester på tvers av grenser, som når et firma yter tjenester i andre land enn der det er registrert, for eksempel fjernundervisning eller arkitekttjenester. 2. Ved tjenester som nytes utenlands, som når en utenlandsreisende drar nytte av tjenester i andre land, for eksempel turisme eller når pasienter får operasjon i et annet land. 3. Ved å investere på tvers av grenser, som når en bedrift oppretter et salgskontor eller en bank oppretter en filial i et annet land, dette gjør GATS til en investeringsavtale på tjenesteområdet. 4. Ved å arbeide utenlands, som når et firma lar ansatte arbeide eller ta på seg oppdrag i andre land. Det er ubalanse i spesielt de siste to måter å yte tjenester på som utgjør hovedkonflikten i GATSavtalen mellom Nord og Sør, se avsnitt 2.3. GATS begrenser seg ikke til grensekryssende handel med tjenester i snever forstand. Den dekker forhold som har vært definert som innenrikspolitikk: hvordan et samfunn vil utforme sine helse- og sosialtjenester, sitt utdanningsystem, sin kulturpolitikk, sin miljø- og ressurspolitikk. Avtalen dekker alle offentlige tiltak, virkemidler og regler som "påvirker handel med tjenester". Den dekker alle 10 Dette avsnittet baserer seg i stor grad på foredrag utarbeidet av Dag Seierstad Sinclair S. (2000) GATS: How the World Trade Organization s New Services Negotiations Threatens Democracy. Canadian Centre for Policy Alternatives. 12 Muroyi, R The General Agreement on Trade in Services (GATS): An overview of concerns for Southern Africa, SEATINI Working Papers Series 1

11 tjenestesektorer og alle måter å tilby tjenester på, enten det skjer gjennom salg av tjenester i et annet land, ved at forbrukere kjøper tjenester i andre land, ved investering i andre land eller ved at folk yter tjenester i et annet land. Avtalen innebærer at land forplikter seg til å liberalisere stadig flere tjenestesektorer, gjennom stadig nye forhandlingsrunder. Det er ikke mulig å stoppe opp annet enn i en kort periode, og det er ikke mulig å snu. Det et land en gang forplikter seg til, er i praksis en uopprettelig forpliktelse, og kan svært vanskelig gjøres om. Begrensninger som satt opp, kan ikke utvides eller skjerpes. En regjering som åpner et tjenesteområde for internasjonal liberalisering, kan føle seg trygg på at følgende regjeringer ikke kan omgjøre vedtaket. Det sikres ved å legge inn dette tjenesteområdet som en bunden forpliktelse i GATS. Et land som åpner et tjenesteområde fullt ut for utenlandsk konkurranse, gir utenlandske selskap fri adgang til å selge sine tjenester, å etablere selskap som tilbyr disse tjenestene, å ta med seg de ansatte selskapet finner det nødvendig - hvis det ikke er tatt noen forbehold/lagt inn noen begrensninger i GATS. Et eksempel: India åpnet i 1994 sin reiselivsnæring for internasjonal konkurranse innen rammen av GATS. Den indiske regjeringen ønsker i dag å kunne regulere tallet på hoteller for eksempel i nærheten av nasjonalparker og langs kysten. Siden India i 1994 ikke tok noe forbehold når det gjelder retten til fri etablering for utenlandske selskap, er dette ønsket om regulering i strid med GATS. GATS stiller noen krav som gjelder alle land, alle tjenestesektorer og alle virkemidler, såkalt horisontale forpliktelser, f.eks. 1. den såkalte bestevilkårsregelen: det at de fordeler et land gir et annet når det gjelder handel med tjenester, skal gis samtlige medlemsland i WTO. Norge kan altså ikke inngå særavtaler, verken med et naboland eller med et land i den tredje verden som del av et utviklingssamarbeid, uten å gi samme fordeler til økonomiske aktører fra andre WTOmedlemsland. 2. Et annet krav er kravet om åpenhet (transparency) som betyr at det skal være innsyn fra utlandet i hvordan handelen med tjenester foregår i alle WTO-land. På andre områder omfatter GATS bare det som et land har forpliktet seg til skal omfattes av avtalen, såkalt vertikale forpliktelser. Det gjelder f.eks. reglene om "nasjonal behandling" og markedsadgang. ("Nasjonal behandling" betyr at utenlandske selskap skal behandles på samme måte som innenlandske selskap.) Alle land har derfor presentert lister over de tjenesteområdene som de vil la omfatte av GATS-reglene om nasjonal behandling og fri markedsadgang. Det skjedde den gang GATS og WTO ble etablert i Disse "forpliktelsene" som de kalles (commitments), kan være "bundne" eller "ubundne". At de er bundne betyr at det må gis kompensasjon til andre WTO-land hvis de endres eller trekkes tilbake. Forpliktelsene er altså ikke helt uforanderlige, men den samlede liberaliseringen som et land har forpliktet seg til gjennom listen av "forpliktelser", skal ikke reduseres. Regjeringene kan også erklære noen forpliktelser som "ubundne": det betyr at på disse tjenesteområdene kan det i framtida innføres nasjonale regler eller tas i bruk nasjonale virkemidler som er i strid med GATS-reglene. Slike tiltak kan gjennomføres uten at det må gis kompensasjon til andre WTO-land. Et land kan legge inn to typer begrensninger i forhold til de forpliktelsene landet har påtatt seg: 1. Innen et tjenesteområde kan landet unnta visse tjenester som landet ikke ønsker å utsette for fri markedsadgang og nasjonal behandling.

12 2. Innen et slikt tjenesteområde kan det presiseres at bestemte lovregler (f.eks. om innvandring, offentlige godkjenningsordninger, o.l.) fortsatt skal gjelde. Unntak skal i regelen ikke være lenger enn 10 år, selv om det ikke er satt noen fast dato på dette Farlig ubalanse 14 Som det kan ses av boksen under, er det en ubalanse imellom Nord og Sør når det gjelder andel av verdens tjenestehandel, og hvem som har overskudd og underskudd på handelsbalansen med tjenester. Dersom denne ubalansen skal rettes opp, krever det en utvikling som gir større fordeler til utviklingsland og fattige befolkninger i utviklingsland. Dette handler både om markedsadgang og adgang til å beskytte egen befolkning mot utenlandske tjenesteleverandører som bare tjener de kjøpesterke segmenter av befolkningen og dermed undergraver muligheten og viljen til å fordele velferd i et land. De fleste utviklingsland har et underskudd i internasjonal handel med tjenester. Det betyr at landet kjøper tjenester i utlandet for større summer enn de selger. De eneste unntak er på områder som turisme og reiser, og avgifter knyttet til arbeideres inntekt i utlandet. Mange utviklingsland er avhengige av import av tjenester, for eksempel profesjonelle og tekniske tjenester. Siden GATS trådte i kraft i 1995 har utviklingslandenes andel av tjenesteeksport økt med bare 6%, i hovedsak på grunn av noen få asiatiske økonomiers konkurransedyktighet OECD-landene står for 75% av verdens eksport av tjenester, de 20 største tjenesteleverandører har hovedsete i disse landene. Infrastrukturtjenester som telekommunikasjon, finans og transporttjenester utgjør en viktig del av en vare eller tjenestes konkurransedyktighet. Slike tjenester er ofte dårligere utbygd i de fattigste utviklingslandene. For mange utviklingsland er tjenester det eneste området de kan utvikle et mer variert næringsliv og komme ut av avhengigheten av eksport av råvarer. Det finnes ikke noen empirisk metode som kan vise om det er et positivt forhold mellom økte utenlandsinvesteringer i et land og GATS. 15 Det er mangel på balanse på flere nivå i GATS-avtalen. Alle disse må håndteres på en seriøs måte dersom GATS avtalen skal kunne virke til fordel for utviklingslandene: a) Det er en generell mangel på balanse i selve avtalen, som krever endring av avtaleteksten for å virke til fordel for utviklingsland. b) Det er en ubalanse i forpliktelsene som gir flere fordeler til OECD-land enn til utviklingsland. c) Det er flere tema som WTOs forhandlingsforum for tjenester, Tjenesterådet, skulle ha avsluttet før en ny forhandlingsrunde skulle begynne og som er spesielt viktige for utviklingsland. a) Mangel på balanse i avtaleverket knyttet til forholdet mellom kapital og arbeidskraft er den alvorligste. Hvis et land for eksempel forplikter seg til å gi adgang til å la utenlandske investorer etablere seg i et land, så forplikter det seg samtidig til at kapital kan overføres på tvers av grensen, men forpliktelsen gjelder ikke automatisk for overføring av arbeidskraft over grensen. Dette skaper en asymmetri, fordi mange utviklingsland vil ha et komparativt fortrinn i å kunne tilby tjenester med ufaglært og arbeidsintensiv arbeidskraft i rike land. Dersom ikke OECD-land er villige til å kople samme rettighet mellom investeringer og arbeidskraft som mellom investeringer og kapital, er den eksisterende avtale et feiltrinn vurdert bare på dette ene grunnlaget. Under forhandlingene om GATS og for eksempel underavtalen om finansielle tjenester ble det indikert fra OECD-landenes side, og forventet av utviklingslandene, at det skulle bli stor grad av forpliktelser 13 Das, B.L. The World Trade Organisation: A Guide to the Framework for International Trade, Third World Network, Penang, Malaysia 14 Dette avsnittet baserer seg i hovedsak på Das B.L The WTO Agreements, Deficiencies, Imbalances and Required Changes. Third World Network, Penang, Malaysia. B.L. Das er tidligere GATT-ambassadør for India og direktør for UNCTADs Program for internasjonal handel. 15 Mascayckhi M. 2000: ibid.

13 som kunne komme utviklingslandene til gode. Dette har ikke skjedd, og det er ingen formuleringer i avtalen som kan forplikte en slik oppfyllelse av lovnadene. Ubalansen mellom kapital og arbeidskraft avspeiler måten tjenester kan leveres på, spesielt, såkalt mode 3: Rett til etablering/ investering på tvers av grenser, som gjør GATS til en investeringsavtale for tjenestesektorer. Samt mode 4 :Ved å arbeide utenlands, som når et firma lar sine ansatte arbeide eller ta på seg oppdrag i andre land. Ubalanse i disse to måter å yte tjenester på utgjør hovedkonflikten i GATS-avtalen mellom Nord og Sør: Fordi det er kapitaloverskudd de fleste OECD-land har de interesse av en investeringsavtale som gir investor maksimal avkastning og minimale krav fra landet de investerer i. Samtidig bidrar arbeidsløshet og overproduksjon til at de samme landene søker markedsadgang for eksperter 16. Omvendt har utviklingsland behov for investeringer, men fortrinnsvis slike som bringer arbeidsplasser, teknologi og kompetanse til landet. De har også behov for å kontrollere at det ikke går flere ressurser ut av landet enn det som går inn og som skapes, og de har behov for å sikre kapitalutstrømning for å hindre kapitalflukt som kan føre til kriser som den i sør-øst Asia i 1997 og dem i Mexico i 1995 og den i Argentina i Samtidig har de fleste utviklingsland overskudd av arbeidskraft som kan levere tjenester billigere enn mange OECDland. b) Ubalanse i forpliktelsenene øker stadig ved at GATS-avtalen inkluderer stadig nye tjenestesektorer som gir meste fordeler til OECD-land. Det er siden GATS-avtalens start vedtatt flere underavtaler innen telekommunikasjon og finansielle tjenester, og på elektronisk handel ble det i 1998 gjennomført et midlertidig stopp på å kunne kreve toll på elektronisk handel. Dette er områder som er av stor interesse for OECD-land som har bredere tilgang til den nødvendige teknologi og infrastruktur. OECD-landene har samtidig fortsatt meget begrenset liberalisering som tillater fri bevegelse av arbeidskraft som er ett av de områder der utviklingslands befolkninger kunne hatt en fordel. c) Uferdige tema inkluderer viktige rettigheter for utviklingsland, blant annet sikkerhetsklausuler (Emergency Safeguards), subsidier, innlandsreguleringer og offentlige innkjøp av tjenester. Spesielt sikkerhetsklausuler og subsidier er viktige for utviklingsland. Sikkerhetsklausuler er utviklet for varer over en 50 års periode og er ment å gi land med betalingsbalanse- eller andre problemer en mulighet for midlertidig å begrense import av tjenester og utstrømning av kapital. For Tjenesteavtalen finnes det ikke ennå slike rettigheter, noe som styrker ubalansen. Et bilde til sammenlikning er om den blinde jenta, første dag på skolen, sikres likebehandling ved at hun får samme lesebok som de andre barna i klassen. De uferdige tema ble ikke ferdigforhandlet før en ny runde startet, og det var meningen at det skulle forhandles parallelt, men det er lite framgang på dette feltet. Spesielt virker det som om OECDlandene er mer opptatt av å få liberalisert nye sektorer i utviklingsland enn å gi disse landene sikkerhetsklausuler som kan begrense egen markedsadgang og hindre avtalens negative innflytelse i fattige land. 1.5 Tjenesteforhandlingene og Doha agendaen En ny runde med tjenesteforhandlinger startet i Selv om det var et sammenbrudd på ministermøtet i Seattle 1999 og siden i Cancun i 2003, har det ikke hindret at det ble videre forhandlinger innen tjenester. Slike forhandlinger var allerede vedtatt ved dannelsen av WTO, og en del av den såkalte innebygde agenda. Selv om tjenesteavtalen 17 tydelig sier at avtalen og dens 16 Chang, Ha-Joon og Green Ducan 2003: The Northern WTO Agenda on Investment: Do as we say, not as we did. South Centre/ CAFOD, 17 GATS artikkel XIX

14 virkning skal gjennomgås før nye forhandlinger kan finne sted, har dette ikke skjedd. Forhandlingene er altså satt i gang uten at forutsetningene for forhandlingene er oppfylt og under mangel av grunnleggende statistiske data, som WTO-medlemmene har blitt enige om skal være en del av en slik vurdering 18. Gitt denne unnlatenhet fra WTO og sterke WTO-medlemmers side, ble det likevel av majoriteten av utviklingsland sett som en seier da retningslinjer for forhandlingene ble vedtatt Ved samarbeid mellom 74 utviklingsland, deriblant alle de afrikanske landene, har det blitt bevart et utviklingsvennlig språk og mål i retningslinjene for forhandlingene. Viktige utviklingselement i retningslinjene er: et mål om at utviklingsland skal delta mer aktivt i tjenestehandelen, at avtalen skal gi tilstrekkelig fleksibilitet for det enkelte medlemsland, at videre liberalisering skal vise respekt for nasjonale politiske mål og enkelt lands utviklingsnivå og størrelse på økonomien, samt at forhandlingene skal bevare den eksisterende struktur på GATS avtalen, med aktiv forpliktelse til liberalisering innen de enkelte sektorer. Dermed fikk ikke USA og EU det som de ville; nemlig å endre hele strukturen på GATS avtalen til å gjøre alle sektorer bindende. Det er antakelig første gang i GATT/WTOs historie at en såpass stor gruppe utviklingsland på tvers av størrelse, utviklingsnivå og region har klart å bevare en felles posisjon og overstyre både OECD-landene og WTO-sekretariatet 20. I etterkant har OECD-landene imidlertid vist retningslinjene liten respekt, de har ikke nevnt dem i sine innspill til forhandlingene og har til og med uttalt at retningslinjene ikke er bindende 21. Heller ikke Norge har nevnt retningslinjene i sine krav til utviklingsland 22. Etter WTOs ministermøte i Doha, er tjenesteforhandlingene trappet opp og ministererklæringen bekrefter retningslinjene for GATS-forhandlingene. Doha agendaen fikk også i sitt siste utkast en paragraf om at en skulle inkludere miljøtjenester i GATS-forhandlingene. Denne paragrafen hadde ikke vært en del av forhandlingsteksten, den var ikke offisielt foreslått innkorporert i plenumsforhandlinger. Teksten ble foreslått av EU. Den ble inkludert i ministererklæringen på overtid, da mange delegater allerede hadde reist hjem, og midt i en hard kamp om en rekke nye avtaler skulle innlemmes i WTO. Forhandlingene, ultimo 2003, er inne i en fase der landene har stilt krav overfor hverandre. Lederen for tjenesteforhandlingene kunne i slutten av juli 2003 konstatere at bare 30 land hadde lagt inn sine tilbud innen fristen 30 mars De fleste utviklingsland som har lagt inn tilbud har vært skeptiske til å tilby mer liberalisering av ulike grunner. En grunn er at forhandlingene om sikkerhetsklausuler i GATS går så tregt, en annen grunn er at noen land vil vente og se hva de eventuelt får igjennom i forhandlingene på andre områder. Noen av de som har lagt inn tilbud har tatt forbehold om hva de eventuelt får igjen i de øvrige forhandlinger, og en del land avventer hva OECD-landene gir når det gjelder liberalisering av arbeidskraft og har til og med laget et offisielt innspill til forhandlingene 23. Slike framgangsmåter er ofte brukt av de som har forhandlingsmakt til å manipulere forhandlingene og avtalene Mashayekhi, M, and Julsaint, M 2002: Assessment of Trade in Services in the Context of the GATS 2000 Negotiations. T.R.A.D.E. Working Papers 13, South Centre ( 19 WTO Document S/L/93 of 29 March Fotnote 19 i Muroyi (ibid), Raghavan C. Revised GATS Guidelines Attempts to Mollify Developing World SUNS No. 4862, 26 March Muroyi: ibid 22 De vedtatte retningslinjene er ikke nevnt i de anmodninger som vi har fått tilgang til. 23 Khor M Report on Service Talks: Developing Countries Skeptical on More Liberalisation Third World Network Info Service on WTO issues (July 03/15), 28 July Kwa, E. Powerpolitics in the WTO. xx

15 Flere utviklingsland, ledet av Thailand, Malaysia, Indonesia og Filippinene, jobber med en sikkerhetsklausul som garanterer at land kan trekke seg fra GATS-forpliktelsene dersom landets nasjonale tjenestesektorer er truet. OECD-landene ser på dette som lite akseptabelt fra sin side 25, selv om det er vedtatt å forhandle en sikkerhetsklausul. I arbeidsgruppen om innenlands reguleringer, som OECD-landene har presset mye på for å forhandle, er det lite framgang og OECD-landene presser mindre hardt enn før. Ifølge en ansatt i WTO har det vært en viktig faktor for denne endringen at frivillige organisasjoner i OECD-landene har utøvet betydelig press på sine regjeringer. Bekymringen har vært at GATS-forhandlingene om innenlands reguleringer vil redusere den demokratiske suvereniteten til det enkelte medlemsland. 1.6 Skjerming av offentlig sektor? Det har vært heftig debatt i mange OECD-land om GATS bidrar til å tvinge fram konkurranseutsetting, privatisering og liberalisering av offentlige tjenester. Det har vært mindre fokus på GATS i mange utviklingsland, da mange i sivilt samfunn i utviklingsland identifiserer Verdensbanken som ansvarlig for denne oftest uønskede politikken 26. Kampanjer i OECD-landene har imidlertid gjort utviklingslandenes organisasjoner oppmerksom på at GATT kan omgjøre Verdensbankens politiske krav til folkerettslig bindende politikk som binder framtidige regjeringer, uavhengig av lån. Derfor har folkelige kampanjer utviklet seg som globale kampanjer for retten til å styre nasjonal politikk innen basistjenester, selv om det i perioder har vært eksperimentert med private aktører til å levere tjenestene. Offisielt hevdes det at offentlige tjenester er unntatt GATS-avtalens forpliktelser. Det vises da til et unntak som er formulert slik: GATS dekker ikke "tjenester som innebærer å utøve offentlig myndighet". På engelsk: services "provided in the exercise of governmental authority". (Art. I.3.b) Men unntaket er avgrense slik: Den "utøvelse av offentlig myndighet" som GATS ikke kan gripe inn mot er "enhver tjeneste som verken tilbys på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenestetilbydere". (Art I.3.c) Det betyr antakelig at tjenester som tilbys på kommersiell basis eller som tilbys i konkurranse med andre tjenestetilbydere er underlagt GATS sine generelle krav om bestevilkårsregelen og åpenhet. Det har ikke vært mulig å få en offisiell tolkning av hvordan denne klausulen skal tolkes i tilfeller der det finnes en privat leverandør, eller i tilfelle der det kreves egenandel. Det er også usikkert om private leverandører av offentlige tjenester kan få medhold i at de skal få andel i offentlige bevilgninger avsatt til gjeldende sektor. I verste fall kan man tenke seg at et land som ikke har forpliktet seg på helsesektoren for eksempel gir en tjenesteyter fra et WTO-medlemsland anledning til å åpne et privat hospital. Da kan regelen om bestevilkår tre i kraft, for å omgående og uten krav tillate tjenesteytere fra andre WTOmedlemsland markedsadgang og med samme rammebetingelser som den første investor (GATS Art. II.1). WTOsekretariatets direktør for tjenesteforhandlingene kunne i møte i Utenriksdepartementet bekrefte at usikkerheten antakelig vil måtte avgjøres i tvisteløsningsorganet i WTO, men at det beste hadde vært om WTO-medlemmene hadde kommet til en såkalt felles forståelse av Art. 1.3.c. Norske regjeringer hevder derimot at land har full frihet til å definere hva som er offentlige tjenester og hvordan de skal leveres og reguleres 27. I regjeringens globaliseringsmelding virker det likevel ikke som om Kulturdepartementet har vært trygg på Utenriksdepartementets tolkning. Under regjeringens mål på det kulturpolitiske området har regjeringen tatt en offensiv holdning til WTOs tjenesteavtale når det gjelder kulturtjenester, nemlig å: arbeide for å sikre at nasjonal og regionale virkemidler for 25 WTO Document S/L/93 of 29 March Muroyi, Rosalina, 2001: ibid 27 Utenriksminister Jagland, 28 Mars 2001, til Stortinget.

16 oppnåelsen av kulturpolitiske mål fortsatt kan opprettholdes innenfor rammen av WTO-regelverket og andre internasjonal avtaleverk 28. Men som ellers er det bare noen GATS-krav som gjelder automatisk, f.eks. kravet om åpenhet og bestevilkårsregelen. De gjelder alle land som er med i WTO, alle tjenestesektorer og alle virkemidler. Andre GATS-forpliktelser, som det å gi utenlandske selskap markedsadgang og "nasjonal behandling" for en bestemt tjeneste, gjelder bare de land som har meldt fra til WTO at de er villige til å gi slike forpliktelser for denne tjenesten. 1.7 Tvinger GATS fram privatisering? OECD-landene har mye større og sterkere tjenesteytere enn de fleste utviklingsland. Disse aktørene opplever i dag en overkapasitet og de har behov for å utvide sine markeder. Derfor søker de å få levere tjenester til de rike segmenter i utviklingsland. Verdensbanken har i sine strukturtilpasningsprogram stilt krav om privatisering og bruk av egenandeler på en rekke offentlige tjenesteområder. I Verdensbanken har OECD-land cirka 62% stemmevekt. I konkurranse med små og svake tjenesteleverandører i utviklingsland, og i konkurranse med offentlige tjenester, som ofte har blitt sterkt redusert gjennom Verdensbankens strukturtilpasningsprogram, vil utenlandske storselskap ofte vinne konkurransen. Det er ikke slik at regelverket til GATS tvinger regjeringer til å privatisere offentlige tjenester, heller ikke til å konkurranseutsette dem. Men når en tjeneste først er liberalisert under krav fra Verdensbanken, er den politiske hindringen mindre for å binde denne politikken under GATS. GATS-avtalen forutsetter stadige forhandlinger om å åpne innenlandske markeder for konkurranse utenfra. Aldri om å lukke dem. GATS er å likne med en skruestikke som skrus én vei, innover. Det kan tas pauser, men heller ikke noe mer enn det. Når en begynner å skru, går det på nytt samme vei. Privat tjenesteyting skal åpnes for konkurranse, og offentlig tjenesteyting blir i økende grad omdefinert til privat og dermed åpnet for konkurranse. Dermed kan det bli vanskelig å bygge opp igjen offentlige tjenester på et område som har blitt åpnet for konkurranse, og som er privatisert helt eller delvis. Der private tjenesteytere har fått fotfeste, kan GATS og og WTOs tvisteløsningsmekanisme brukes til å overprøve politiske vedtak. Og der utenlandske tjenesteytere har fått fotfeste, gir GATS et sikkert vern. Dermed kan det bli vanskelig å utvide offentlig tjenesteyting til nye områder for å møte nye sosiale behov - hvis det fins private tjenestetilbydere i landet. Dette har betydning for land som har et velutviklet velferdssystem, fordi det reduserer fleksibiliteten til å tilfredsstille sosiale behov på nye måter - hvis det fins private tilbydere som allerede gjør det. Det blir heller ikke lett for regjeringer å opprettholde et system av grunnleggende offentlige tjenester som kan møte nye samfunnsutfordringer, fange opp nye sosiale behov eller utvikle nye måter å jobbe på. Enda vanskeligere blir det for utviklingsland å bygge opp en velferdsstat. Under frigjøringskampen til mange, spesielt afrikanske frigjøringsbevegelser, var den nordiske velferdsstat med en blandingsøkonomi en modell som inspirerte. Under Verdensbankens strukturtilpasningsprogram, der det ble stilt strenge krav til privatisering som betingelse for å kunne få lån, har mange utviklingsland allerede privatisert sektorer som var offentlige eller offentlig eide statsmonopoler i dagens industrialiserte land fram til ganske nylig. Tjenesteavtalen kan bidra til å binde denne politikken, som var krevd, ikke ønsket. Slik kan GATS bidra til å hindre valg av andre velferdsmodeller. 1.8 Gjør som vi sier, ikke som vi har gjort 28 St. Meld : En verden av muligheter.

17 Klausulene i tjenesteavtalen hindrer på mange måter utviklingsland i å gjøre som dagens industrinasjoner gjorde over flere hundre år: dempe eller regulere den frie konkurransen når den hadde uheldige virkninger. Når grensene en gang er åpnet for utenlandsk konkurranse, og bundet i WTO, skal det være sånn for all framtid - uansett hvilke virkninger konkurransen får. U-land som åpner seg for utenlandsk konkurranse, får ingen sjanse til å lære av de erfaringene det gir, og til å endre politikk i tråd med sine erfaringer. Gjør de det likevel kan det føre til økonomiske sanksjoner fra land som føler sine økonomiske interesser truet. Mange u-land er i tvangssituasjoner der de ikke kan velge fritt: de tvinges stadig til å tenke kortsiktig: Det kan framstå som langt viktigere å selge litt mer mat og mer tekstiler til Europa og Nord-Amerika - nå og til neste år - enn å skjerme en tjenesteytende næring som nesten ikke har kommet i gang. Kortsiktige fordeler kan telle mer enn det som er mest skjebnesvangert ved GATS: det at når et lands politikere har liberalisert og åpnet en tjenesteytende næring for utenlandsk konkurranse, og bundet det i GATS, kan i realiteten ingen senere politikere omgjøre et slikt vedtak ikke så lenge landet er medlem av WTO. Eller så lenge WTO framholder å ha så fundamentalistiske regler. Når de industrialiserte landene i tillegg trenerer utvikling av beskyttelsesmekanismer for utviklingslandene (safeguard mechanisms), som kunne og burde gitt anledning til å bruke alle de velprøvde politiske virkemidler som industrilandene selv har brukt, står utviklingslandene igjen med en tom politisk verktøykasse.

18 2 Norske GATS-krav overfor utviklingsland [GATS]... griper inn på områder som aldri før er oppfattet som handelspolitikk. Jeg vil tro at verken regjeringer eller næringsliv ennå har forstått den fulle rekkevidden"... [av denne avtalen.]. Tidligere generaldirektør i WTO, Renato Ruggiero, i en tale Den norske regjeringen holder GATS forhandlingene hemmelige. Utenriksdepartementets referanseutvalg om GATS har fått en del muntlig informasjon. Det er etter press fra frivillige organisasjoner og opposisjonen i Stortinget, og et grundig arbeid av journalister i avisene Nationen og Klassekampen at ovennevnte informasjon er offentliggjort. Noe informasjon har etter hvert blitt lagt ut på hjemmesiden til Utenriksdepartementet. Her kan en finne informasjon om hvilke land regjeringen har henvendt seg til 29. Tilsvarende har det blitt opplyst om hvilke land som har henvendt seg til Norge. Det har også blitt opplyst hvilke sektorer Norge har blitt bedt om å liberalisere på forespørsel fra andre land, og til slutt hvilke sektorer Norge har tilbudt å liberalisere 30. Det som ikke er offentlig, er koplingen mellom land og tjenestesektorer. Både hvilke land som Norge har krevd hva av, og hvilke land som har krevd hva av Norge. Befolkningen i andre land får heller ikke vite hva Norge har krevd. ATTAC og andre frivillige organisasjoner har bedt regjeringen om innsyn og fått avslag, noe som avskjærer muligheten for debatt om koplinger mellom ulike interesser. Det er av interesse i Norge om det er USA som har krevd liberalisering av kultursektoren av Norge, i og med at Norge brennende ønsker seg bedre markedsadgang for fisk i USA. Det er også av interesse for bistandsorganisasjoner om Norge har bedt om liberalisering av sektorer i utviklingsland, der det er gitt omfattende bistand. Det kan antas at det er vanskelig for et land som får omfattende budsjettstøtte av Norge, å takke nei til norsk anmodning om full markedsadgang. For bistands- og solidaritetsorganisasjoner organisasjoner som har partnere i utviklingsland er det av betydning å vite om den norske regjering har krevd noe av det landet der samarbeid foregår. For eksempel er det viktig for Utviklingsfondet, som har samarbeidspartnere i Bangladesh, å vite hva den norske regjering krever av regjeringen i Bangladesh. Spesielt på sensitive områder som kan være til skade, eller av organisasjonens partnere oppfattes å være til skade for landets økonomiske, miljømessige eller demokratiske utvikling. Sivilt samfunn i Norge, som er vaktbikkjer og som oppfordres av myndighetene til å være nettopp det, hindres i å kunne identifisere om for eksempel norsk bistand brukes som brekkstang for norske økonomiske interessers inngang til utviklingslands markeder på bekostning av utvikling av lokalt næringsliv. Utviklingsfondet, ATTAC Norge, Forum for Utvikling og Miljø er noen organisasjoner som har bedt regjeringen om informasjon om hva Norge har krevd av utviklingsland, uten at det har ført fram. På initiativ fra Utviklingsfondet har flere frivillige organisasjoner, inklusive ATTAC, bedt regjeringen om å trekke sine krav til utviklingsland 31. Dette er også et element i fellesposisjonen fra Forum for Utvikling og Miljø 32. Henvendelsen begrunnet med at utviklingsland bør ha anledning til å spille på alle de politiske virkemidler som de mener er nødvendige for å sikre en økonomisk og menneskelig utvikling i sine land, at handel og handelsregler bør ses som et mulig virkemiddel, og det er begrunnet 29 Utviklingsland Norge har stilt krav overfor er: Angola, Argentina, Bahrain, Bangladesh, Brasil, Brunei, Chile, Colombia, Elfenbenskysten, Cuba, Ecuador, Egypt, Gabon, India, Indonesia, Kenya, Kina, Kuwait, Kirgistan, Malaysia, Mexico, Marokko, Nigeria, Oman, Pakistan, Panama, Paraguay, Peru, Filippinene, Qatar, Sør Afrika, Thailand, Trinidad og Tobago, Tunesia, Tyrkia, Forente Arabiske Emirater, Uruguay, Venezuela. 30 Norges innledende tilbud i tjenesteforhandlingene i WTO (GATS), ,

19 med det demokratiske problem at det ikke er mulig med offentlig debatt når framtidens politiske virkemidler diskuteres i lukkede rom med andre lands representanter. 2.1 GATS i Stortinget, halve sannheter Sosialistisk Venstreparti fremmet for Stortinget et Dokument 8 forslag 33, om at Norge bør trekke sine GATS-anmodninger til utviklingsland. Saken ble behandlet 17.juni 2003 og avvist av Stortinget. I og med at GATS-forpliktelser binder framtidige regjeringer, betyr det også at slike forhandlinger har som mål å redusere landenes politiske handlingsrom. Mange av de virkemidler som Norge og andre OECD-land har brukt i sin utvikling, er ikke lovlige under en full GATS-liberalisering 34. I Stortinget har Sosialistisk venstreparti (SV) ved flere anledninger tatt opp Norges GATS-krav til utviklingsland i spørretimen 35. SV har stilt spørsmål ved om det er riktig av Norge å kreve liberalisering av utviklingsland som er i en fase av industrialisering og økonomisk utvikling. Svaret som gis av utenriksministeren (19.mars 2003) er: I samtlige anmodninger til utviklingsland viser vi til de målsetninger for forhandlingene som ble gitt i mandatet fra WTOs ministerkonferanse i Doha 2001, og til tjenesteavtalens egne bestemmelser om hvordan utviklingslandenes interesser skal ivaretas. Vi viser blant annet til GATS`artikkel IV, der det heter at utviklingsmedlemslandenes økende deltakelse i verdenshandelen skal lettes blant annet ved styrking av kapasiteten i deres innenlandske tjenestesektor og dens effektivitet og konkurranseevne. Utviklingsministeren har, i spørsmål om norske krav om liberalisering av utdanningstjenester i Sør Afrika, svart at Norge har ikke stilt ordinære krav til utviklingslandene, men har i stedet egne forslag der vi inviterer til kontakt og samarbeid innenfor de forhandlingsområder som foreslås. Sør Afrikas utdanningsminister Asmal informerer det Sør-afrikanske parlamentet 5. mars 2003 mot uhindret markedsadgang for utenlandske selskap i landets utdanningssektor. På spørsmål fra SVs A. Lysbakken i stortingets spørretime 19. mars svarer utenriksministeren at Norge legger en annen tilnærming til grunn enn overfor OECD-land, som innebærer et samarbeidselement 36. Men utenriksministeren hevder også at det ikke er slik at Norge er det landet som først og fremst kan gi. Den norske regjeringen varslet at den ville trekke kravene overfor Sør Afrikas regjering om liberalisering av høyere utdanning og voksenopplæring. Dette skjedde etter at Sør Afrikas utdanningsminister Asmal, på et møte i Bergen på nytt hadde utalt seg kritisk over den norske regjerings iver for å forhandle utdanning under et handelsregelverk 37. Fra Australian Government International Education Network har det kommet fram at Norge leder en allianse av land som ønsker en liberalisering av utdanningstjenester innen WTO. På forespørsel fra SVs Audun Lysbakken i stortingets spørretime 18. juni 2003, svarer utenriksminister Petersen at Norges siktemål er å ivareta studentrettigheter og kvalitet i internasjonal handel med utdanningstjenester. Utenriksministeren svarer ikke på hvordan dette korrespondere med arbeid som utføres på dette feltet i UNESCO og andre fora. Regjeringen føyer seg inn i rekken av OECD-land som ikke nevner retningslinjene for GATSforhandlingene, som at avtalen skal gi tilstrekkelig fleksibilitet for det enkelte medlemsland, at videre liberalisering skal vise respekt for nasjonale politiske mål og enkelt lands utviklingsnivå og størrelse på økonomien Chang og Green 2003: ibid Vermes, T: Norge trekker utdanningskrav til Sør Afrika. Nationen, Se kapitel 1, Tjenesteforhandlingene og Doha Agendaen

20 Gitt at det er disse retningslinjer som skal lede landene i GATS-forhandlingene, og gitt at GATSretningslinjene ble sett på som en seier for utviklingslandene 39, er det påfallende at ikke Norges regjering, som hevder å være utviklingsvennlig, refererer til disse retningslinjer. SVs spørsmål i spørretimen kunne ha gitt utviklingsministeren, og staben i utenriksdepartementet som skriver hennes svar, en anledning til å nevne nettopp retningslinjenes referanse til at utviklingslandene skal gis fleksibilitet og dermed bidratt til å øke åpenheten i og om WTO. Bare uoffisielle kilder (lekkasjer) har gitt informasjon om hva Norge krever av utviklingsland. Når det har vært anledning til å se norske krav til ulike land i verden, er det lik ordlyd til alle land innen hver sektor. Forskjellen er at ulike land har blitt bedt om å liberalisere ulike sektorer. I kravteksten fra den norske regjeringen er det ikke noen referanse til verken GATS-artikkel VI eller til GATSretningslinjene. Så det er vanskelig å vurdere sannhetsgehalten i utviklingsministerens redegjørelse i Stortingets spørretime om at det ikke er stilt ordinære krav til utviklingslandene. 2.2 Felles for norske krav til utviklingsland Generelt ber Norge utviklingslandene om ikke å ha begrensninger på utenlandske selskaps anledning til å innføre spesialisert og utdannet personell. Det bes også om at det ikke skal gjennomføres en behovprøving av et firmas vedtak om å innføre arbeidskraft. Norge godtar at tidligere ansettelsforhold i firmaet kan kreves å være ett år. Dette kravet viser til mode 4 å levere tjenester på. Behovprøving er ofte brukt av utviklingsland for å bidra til at nasjonal utdannet arbeidskraft får anledning til å få arbeid. Prøving brukes også dersom land har betalingsbalanseproblemer og vil kontrollere kapitalstrømmer ut av landet, f. Eks. ved å legge spesielle krav på utenlandske selskap. I bistandsprosjekt har en ofte hatt ordninger med å kople en nasjonal og en internasjonal ekspert for å sikre kompetanseoverføring til landet. Dette kan fortsette under en GATS-liberalisering, men bare på initiativ fra donor i et bistandsprosjekt. Dersom et land godtar det norske krav til liberalisering, kan landet ikke bruke slike konsesjonskrav til utenlandske selskaper. De fire måtene (modes) å yte tjenester på (se kap.1) 5. Ved å yte tjenester på tvers av grenser, tjenester levert i andre land enn der firma er registrert 6. Ved tjenester som nytes utenlands, som når en utenlandsreisende mottar tjenester i andre land 7. Ved å investere på tvers av grenser, som når en bedrift oppretter et salgskontor i et annet land. 8. Ved å arbeide utenlands, når ansatte i et firma arbeider eller ta på seg oppdrag i andre land. På de sektorer som den norske regjeringen har bedt hvert land om å liberalisere, bes det om ikke å ta noen forbehold, ikke legge noen begrensninger på de tre øvrige måter å yte tjenester på. Anmodning fra den norske regjering: Fjern alle ovennevnte begrensninger og hindringer og liberaliser fullt alle disse delsektorer, dvs. skriv ingen [begrensninger] Denne anmodningen betyr at dersom et land følger den, er det en rekke politiske virkemidler som ikke lenger kan tas i bruk. Hele det aktuelle tjenesteområdet blir sett på som en ren økonomisk aktivitet der det skal være minst mulig politiske reguleringer. Når et land først har skrevet ingen under en sektors begrensninger, kan det svært vanskelig omgjøres. I praksis er det en varig forpliktelse. Noen eksempler på politiske virkemidler som ikke lenger kan brukes 40 er vist i boksen under. 1) Begrense hvor mange tjenesteytere som finnes i det nasjonal markedet, 2) begrense den totale verdi av tjenesteyting eller kreve økonomisk behovprøving for å utføre kapital av landet; 39 Fra kapitel 1: Det er antakelig første gang i GATT/WTOs historie at en såpass stor gruppe utviklingsland på tvers av størrelse, utviklingsnivå og region har klart å bevare en felles posisjon og overstyre både OECD-landene og WTO-sekretariatet 40 GATS, Art.XVI, Market Access

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og tjenesteavtalen (GATS) Linn Kolsrud Herning ATTAC Norge / Handelskampanjen WTO et nytt handelsregime WTO er en internasjonal organisasjon basert

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004

GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004 GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004 Stikkord om tjenester Stor del av økonomien (2/3 i en del rike land) Sterke ringvirkninger ( alle bruker bank ) Heterogen gruppe av næringer

Detaljer

Tjenesteavtalen i WTO. Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Tjenesteavtalen i WTO. Asbjørn Wahl For velferdsstaten Tjenesteavtalen i WTO Asbjørn Wahl For velferdsstaten Noen påstander om GATS Største trusselen mot offentlig velferd Skreddersydd for de multinasjonale selskapene Åpner offentlige sektorer for profittjakt

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg, Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT)

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018

Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018 Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018 Riskofaktorene i verdensøkonomien De neste tiårene blir preget av: Kina økende økonomiske

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Dato, Oslo 13.09.2015 Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Spire takker for muligheten til å komme med

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Norges Sosiale Forum takker for muligheten til å komme med innspill til forslag om modell for investeringsavtaler. Norges Sosiale Forum, som er et nettverk

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

ARBEIDSPLAN

ARBEIDSPLAN Arbeidsplan Handelskampanjen 2017-2018 ARBEIDSPLAN 2017-2018 HANDELSKAMPANJEN Innledning Handelskampanjen har helt siden etableringen tatt en spesiell rolle i å overvåke hva som skjer innen internasjonal

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Utarbeidet av Åshild Olaussen, avdeling for utredning

Utarbeidet av Åshild Olaussen, avdeling for utredning Temanotat 2002/2: GATS Utarbeidet av Åshild Olaussen, avdeling for utredning GATS - General Agreement for Trade in Services /Generalavtalen for handel med tjenester - er en multilateral avtale innenfor

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet

Detaljer

Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling?

Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling? Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling? Audun Ruud, ProSus - SUM e-mail: audun.ruud@prosus.uio.no Hva har følgende bedrifter til felles? Bama gruppen Mester Grønn Coop REMA 1000 Nidar

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi CON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 18.04.2018 1 Forelesning 12 Oversikt De siste ukene har vi jobbet med stordriftsfordeler Interne og eksterne Denne uken skal vi jobbe med handelspolitikk

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

TISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU

TISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU Anthony Gardner, USA-ambassadør i EU, sa på eit møte om frihandelsavtalar: Me kallar det handelsavtalar, men dette dreier seg ikkje om handel jo, om det òg, men eigentleg dreier det seg om reguleringar.

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Invester i en bedre verden!

Invester i en bedre verden! Invester i en bedre verden! Miljøkatastrofer og menneskerettighetsbrudd kommer altfor ofte sammen med internasjonale investeringer. Trenger det å være sånn? Kan du gjøre en forskjell? Hva er INVESTERINGER?

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag

Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag Forslagsnummer 1: Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag 2.avsnitt I en situasjon der denne omformingen av verden blir framstilt som en naturlov, opplever borgerne og deres

Detaljer

Arbeidsplan Innledning. Politiske prioriteringer

Arbeidsplan Innledning. Politiske prioriteringer Arbeidsplan 2019 Innledning Debatten om handelsavtaler fra Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og MAI-avtalen på 90- tallet til debatten om TTIP og TISA de seneste årene har lært oss at handelsavtaler dreier

Detaljer

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler Fagdirektør Magnar Sundfør Norsk Landbrukssamvirke Hva skal vi snakke om? Befolkningsutvikling Produksjon av matvarer i verden Handel med matvarer Handelsavtaler

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

Økonomi. mandag 29. april 13

Økonomi. mandag 29. april 13 Økonomi Penger erstatter tidligere byttehandel Skiller mellom privatøkonomi og offentlig økonomi Økonomi består av inntekter, utgifter og prioriteringer Inntekter I 2004 var 76% av arbeidsstokken ansatt

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 POLITISK PLATTFORM 2016 2018 Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 INNHOLD 1. OVERORDNET POLITISK MÅLSETNING...3 2. INNLEDNING...3 3. TEMATISKE MÅLSETNINGER...4 3.1. UTLÅN... 4 3.1.1. ANSVARLIG UTLÅN...

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå?

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå? EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforum 8. november 2006 Hvorfor et tjenestedirektiv? Tjenestesektoren er den største sektoren i de europeiske

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering

Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Dato: 14.11.2014 Vår ref.: 14-1647 Deres ref.: 14/9445 Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering Det vises til Finanstilsynets høringsbrev

Detaljer

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Universitetet i Nordland, Høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna 12.000 ansatte, 1.200

Detaljer

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet?

Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet? Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet? Helene Bank Spesialrådgiver Kristiansand 18.1.2016 Hva er TTIP? Transatlantic Trade and Investment Partnership Frihandelsavtale mellom EU og USA Toll ikke

Detaljer

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 c-~ FORBRUKERO MB UD ET Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 Dato: 12.02.2016 Høring - forslag

Detaljer

Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25

Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25 Forord... 11 Forkortelser.... 15 Kapittel 1 Vil jordbruket lykkes?... 17 Utfordringen i dag... 19 Problemstillingene... 23 Kapittel 2 Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25 Hvor dyrkes hva?...

Detaljer

DET DU TRENGER Å VITE OM TTIP

DET DU TRENGER Å VITE OM TTIP Page 1 of 5 DET DU TRENGER Å VITE OM Den hemmelige frihandelsavtalen mellom EU og USA () gir store selskaper kontroll over politikken innenfor arbeid, mat og miljø. Men vi har stoppet lignende avtaler

Detaljer

Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter

Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter Byrådssak 1425 /14 Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter INKV ESARK-1700-201430665-1 Hva saken gjelder: Byrådet ønsker å bidra til opprettelse av læreplasser

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 18. april Landbruks- og matdepartementet

Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 18. april Landbruks- og matdepartementet Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 1 Problemstillinger: Hva har vi og hva må vi forholde oss til? Hva kan vi forvente oss av nye forhandlinger/avtaler framover?

Detaljer

De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft. Helene Bank Spesialrådgiver

De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft. Helene Bank Spesialrådgiver De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft Helene Bank Spesialrådgiver NBS- Landsmøtet 7.11.2015 Binde framtida til Blåblå politikk Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet

Detaljer

INNHOLD DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19

INNHOLD DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19 Figurer...11 Bokser...13 Tabeller...14 Forkortelser...15 Forord...17 DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19 1 Innledning...23 1.1 Bokas fokus...23 1.2 Internasjonal handel og økonomisk

Detaljer

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Agenda Hvordan har verden utviklet seg de siste årene? Mitt store forbilde Hans Røsling og the GapMinder Fra negativ screening til impact investing

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 16.01.2015 Fanny Voldnes / tlf. 23064615 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Detaljer

Dobbeltkommunikasjon : Norske handelsinteresser innen teletjenester. Handelskampanjens tekstserie Hva er norske interesser?

Dobbeltkommunikasjon : Norske handelsinteresser innen teletjenester. Handelskampanjens tekstserie Hva er norske interesser? Dobbeltkommunikasjon : Norske handelsinteresser innen teletjenester Handelskampanjens tekstserie Hva er norske interesser? HVA ER NORSKE INTERESSER? Dobbeltkommunikasjon: Norske handelsinteresser innen

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Forsvaret og næringslivet Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi Meld. St. 9 ( )

Forsvaret og næringslivet Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi Meld. St. 9 ( ) F Forsvaret og næringslivet Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi Meld. St. 9 (2015 2016) Avdelingsdirektør Roar Smedsrød Fosenmøtet, Ørland kultursenter, 9 November 2017 Norge et kort overblikk Noen karakteristika

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap En orientering fra Utenriksdepartementet 10 Skips farten De Europeiske Fellesskap EF Utenriksdepartementet har fastsatt følgende betegnelser og forkortelser. (Den engelske forkortelse er gjengitt i parentes):

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge?

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Nærings- og fiskeridepartementet Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Erik A. Underland, fagdirektør, Handelspolitisk avdeling, 16. august 2016 Prosentvis vekst i BNP og verdenshandelen

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Investering i fornybar energi. Vinn-vinn for utviklingslandenes fremtidsutsikter og norsk vannkraftkompetanse?

Investering i fornybar energi. Vinn-vinn for utviklingslandenes fremtidsutsikter og norsk vannkraftkompetanse? Investering i fornybar energi. Vinn-vinn for utviklingslandenes fremtidsutsikter og norsk vannkraftkompetanse? Av Kristin Aase, prosjektleder Energi og utvikling Store forskjeller på afrikanske land Kilde:

Detaljer

Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA?

Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA? Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA? Fagdirektør Magnar Sundfør Agri Analyse 1 Dagsorden Handel med varer EFTAs handelsavtaler og norske bilaterale avtaler Handtering av jordbruksprodukter

Detaljer

Nordnorske bedrifters vei inn i Russland (1)

Nordnorske bedrifters vei inn i Russland (1) Nordnorske bedrifters vei inn i Russland (1) Nordnorsk bedrifter har stort potensial for økonomisk samarbeid med Russland: Russisk økonomi i sterk utvikling; energisektor, infrastruktur, boligsektor, forbruksvarer

Detaljer

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer