MØTEINNKALLING. Utval for helse- og sosialsaker

Transkript

1 HÅ KOMMUNE Møtestad: Hå rådhus Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Utval for helse- og sosialsaker Eventuelt forfall må meldast til telefon / / Vararepresentantar får eiga innkalling (pr.telefon, sms eller e-post) dersom dei skal møte. SAKLISTE Utvalsak Arkivsaksnr. Tittel 42/08 08/2367 FRIVILLIG HJELP INNAN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN 43/08 08/2487 ARBEIDSPLASSER FOR PERSONER MED RUSPROBLEMER SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM JÆREN INDUSTRIPARTNER OG JÆRKOMMUNANE 44/08 07/2027 VARIG TILRETTELAGT ARBEID (VTA) - JÆREN INDUSTRIPARTNER - UTVIDING- KOMMUNAL FINANSIERING 45/08 08/2608 FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M V TREKLØVEREN - AVD SVANEVEGEN 30 A 46/08 08/1919 OPPMODING OM BUSETTING AV FLYKTNINGAR 47/08 07/1378 SKJENKEKONTROLL VARHAUGHALLEN /08 08/2472 BUDSJETT OVERFØRING AV UTNYTTA MIDLER TIL 2009 ETAT FOR HELSE- OG SOSIALSAKER 49/08 08/1692 BUDSJETT JUSTERING AV SATSER FOR STØTTEKONTAKTER AVLASTERE OG TILSYNSFØRERE 50/08 08/2440 BUDSJETT BETALINGSSATSER I ETAT FOR HELSE- OG SOSIALSAKER

2 HÅ KOMMUNE 51/08 08/1927 BUDSJETT ENDRING AV EGENBETALINGSORDNING 52/08 08/1563 BUDSJETT HUSLEIE FOR TRYGDE/OMSORGSBOLIGER 53/08 08/2131 BUDSJETT NORM FOR GODKJENNING AV STØTTE TIL BOUTGIFTER 54/08 08/2161 ØKONOMIPLAN BUDSJETT- OG FORSKOTSVEDTAK 2009 Varhaug, Odd Øverby leiar i utval for helse- og sosialsaker

3 HÅ KOMMUNE Sak 42/08 FRIVILLIG HJELP INNAN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Saksbehandlar: Lars Staveland Arkivkode: F08 Arkivsaksnr.: 08/2367 Utvalsak Utval Møtedato 42/08 Utval for helse- og sosialsaker / Brukarrådet / Hå seniorråd / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Frivillighetssentralen får ansvar for å vidareutvikle frivillig innsats i samarbeid med Helse- og sosialetaten i Hå kommune (modell 1 i saken). Bakgrunn for saka: I møte bad kommunestyret i eit oversendingsforslag..rådmannen laga ei sak for å sjå på ulike modellar for å organisera frivillig- hjelp i helsesektoren. Dette vert i saka tolka som å omfatta frivillig innsats i helse- og omsorgssektoren. Vurdering: Med frivillig innsats meiner ein ulønna aktivitet utanfor eige hushald som er utført av enkeltpersonar, grupper og organisasjonar. Den frivillige innsatsen vil ikkje erstatte kommunale oppgåver, men komme som eit supplement. Frivillig hjelp vil dermed innebere oppgåver som ikkje er lovpålagt, og som det elles ikkje er særleg kapasitet til å ta hand om. Kommunen legg i dag til rette for frivillig innsats. Det er likevel sentrale og lokale føringar på at kommunen bør legge til rette for auka frivillig innsats framover. Omsorgsplan 2015 i St.meld.nr. 25 (omsorgsmeldinga) har anbefalingar om korleis ein kan auke frivillig innsats gjennom frivillighetssentraler, eldresentra og dagtilbod. Kommuneplan har målsetjingar og strategiar for samspel med lag og foreiningar: Målsetjingar; - tryggja miljø der innbyggjarane tek ansvar for kvarandre - kommunen vil støtta opp om organisasjonslivet i kommunen. Strategiar; - leggja til rette for uformelle møtestader, sjølvhjelpsgrupper og ubetalt nabohjelp for alle aldersgrupper - økonomisk støtte til lag og foreiningar - regulering av areal til prioriterte bygningar og anlegg. Aktuelle modellar for organisering av frivillig innsats i helse- og omsorgssektoren: - Ei vidareutvikling av dagens ordning med utgangspunkt i Frivillighetssentralen - Frivillighetskoordinator tilsett i Helse- og sosialetaten Side 3 av 33

4 HÅ KOMMUNE Sak 42/08 Utfordringar med frivillig innsats Det er svært positivt med den frivillige aktiviteten og ein kunne gjerne hatt fleire frivillige som ønskjer å vere med på å skape aktivitet på institusjonane. Ein må likevel finna balansegangen mellom ønskje om aktivitet, samtidig som ein tek vare på pasientane sin integritet. Pasientane ved institusjonane har som oftast eit ganske svakt funksjonsnivå og ein må halda utanfor situasjonar som grensar til stell og pleie. Lindrande omsorg er eit område som det t.d. vil kunne vere problematisk med frivillig omsorg innan. Nøtterøy kommune fekk t.d. avslag frå Sosial- og helsedirektoratet på søknad om prosjektmidler til stilling som koordinator for Frivillige i kreftomsorgen. Transport og ombringing av mat er døme på oppgåver som det ikkje knyter seg så store problemstillingar til. Dess nærare ein kjem stell og pleie, dess viktigare er det å kvalitetssikre den frivillige innsatsen. Det er og noko usikkert kor grensa for teieplikta går i forhold til frivillig innsats. Frivillig innsats i dag Hå sjukeheim: Røde Kors arrangerer onsdagsfest ein gong i månaden der svært mange av bebuarane på sjukeheimen kjem. Pensjonistar som tidligare har arbeidd på sjukeheimen er med og hjelper til på tilstellinga. Frelsesarmeen har andakt og song 1 gong i månaden. Seniordansen opptrer kvart kvartal. I regi av Frivillighetssentralen er frukostvener 2-3 gonger i veka i 1. etg. buavdeling. Dessutan er det song og musikk utført av enkeltpersonar både i daglegståva og rundt i avdelingane. Barnehagar syng på samling før jul. Heimtun bu- og velferdssenter: Pårørande er med og arrangerer bingo kvar fredag. 10 lag og foreiningar byter på å arrangere Mandagstreff første måndag i månaden. Frivillighetssentralen står for ordning med besøksvenn og kor som kjem og syng. Det er dagstur med Røde Kors- bussen om sommaren. Sanitetsforening og Bondekvinnelag pyntar med blomar til jul. Konfirmantar kjem med påskehelsing. Det er song og musikk utført av enkeltpersonar. Skulemusikkorps speler før jul. Barnehagar syng på samling før jul. Open omsorg: Kommunen har 4 dagavdelingar/velferdssenter for eldre fordelt på Nærbø, Varhaug, Vigrestad og Ogna. Ved dei ulike dagavdelingane er det ein vesentlig innsats frå frivillige pensjonistar som leier aktivitetar i form av arrangement av ulik karakter (bingo, song, dans og musikk). Røde Kors arrangerer årleg busttur med middag for dei ulike distrikta på rullering. På Vigrestad bu- og velferdssenter er det særleg mange frivillige involvert. Nærbø Røde Kors besøkstjeneste har 45 medlemmer der 20 er svært aktive og involvert både sør og nord i kommunen. Alle desse har gått gjennom kurs og har teieplikt. Frivillighetssentralen stiller også med besøksvener, og hentevener hentar heimebuande til arrangement i regi av Frivillighetssentralen (t.d. Fredagskafeen Ståvå ). Kulturelle spaserstokk Omgrepet stammer frå Omsorgsplan 2015 og er eit av tiltaka regjeringa varslar for å bidra til at dei eldre får ein meir aktiv og meiningsfylt kvardag. Kommunen v/ Etat for skule og kultur har søkt og fått ,- i prosjektmidlar til dette føremålet. Organisering av frivillig hjelp koordineringstiltak for frivillig innsats Generell erfaring for kommunar som har satsa på frivillig innsats er at det trengs god koordinering. Det vert sett på som viktig å samordne arbeidet i frivillighetssektoren, slik at ein drar i lag og utfyller kvarandre framfor å konkurrere med kvarandre. Lett tilgjengelig informasjon syner seg å ha mykje å seie for samhandling mellom frivillig sektor og kommunen. Det frivillige engasjementet må verdsettast og gis gode rammetilhøve. Side 4 av 33

5 HÅ KOMMUNE Sak 42/08 Ulike modellar for organisering av frivillig innsats i helse- og omsorgssektoren: 1 Frivillighetssentralen koordinerer Frivillighetssentralen er eit bindeledd mellom dei som ynskjer å gjera ein ubetalt innsats i nærmiljøet og dei som ynskjer å ta imot ein slik innsats. Frivillighetssentralen skal fungere som ein møteplass mellom einskildmenneske, frivillige organisasjonar og det offentlege. Finansieringa er delt med 60 % frå staten og 40 % frå kommunen. Frivillighetssentralen er i denne modellen bindeledd mellom det frivillige og helse- og omsorgssektoren. Ved at Frivillighetssentralen får ansvar for å vidareutvikle frivillig innsats i samarbeid med Helse- og sosialetaten vert det oppnådd ein godt samordna frivillig innsats. 2 Frivillighetskoordinator tilsett i Helse- og sosialetaten Koordinator vil i denne modellen vere tilsett på etatsnivå. Oppgåvene vil vere å vidareutvikle frivillig innsats innan heile etatsområdet. Frivillighetskoordinator har direkte kontakt mot lag, organisasjonar og enkeltpersonar. Kontaktpersonar i kvar avdeling vil få ansvaret for å følgje opp dei frivillige. Det vil alltid vere ein tilsett på avdelinga som sikrar kvalitet og tryggleik rundt den frivillige hjelpa. Opplæring og rettleiing vil bli gitt, og ansvarleg på avdelinga vil ta stilling til kva som kan gjerast, for kven og av kven. Oppsummering: Kommunen har i dag gjennom Frivillighetssentralen eit organ som koordinerer den frivillige innsatsen mellom det frivillige og helse- og omsorgssektoren. Rådmannen meiner det er viktig å bruke dei organa ein allereie har for å vidareutvikle den frivillige innsatsen i staden for å lage nye. Side 5 av 33

6 HÅ KOMMUNE Sak 43/08 ARBEIDSPLASSER FOR PERSONER MED RUSPROBLEMER SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM JÆREN INDUSTRIPARTNER OG JÆRKOMMUNANE Saksbehandlar: Lilly Anne Håversen Arkivkode: F06 &85 Arkivsaksnr.: 08/2487 Utvalsak Utval Møtedato 43/08 Utval for helse- og sosialsaker Rådmannen si innstilling: 1. Hå kommune stiller seg positiv til at det saman med Klepp og Time vert etablert arbeidsplassar for personar med rusproblem som eit samarbeidsprosjekt med Jæren Industripartner. 2. Det vert fremma søknad om statlege midlar til gjennomføring av prosjektet Vedlegg: 1) Samarbeidsavtale 2) Programbeskriving Bakgrunn for saka: På Jæren Industripartner sitt eigarmøte i mai d.å vart det bestemt å nedsetje ei arbeidsgruppe som skulle ta initiativ til å utvikle eit forslag til nytt arbeidstilbod for rusmisbrukarar. Arbeidsgruppa har bestått av representantar for dei 3 kommunane og Jæren Industripartner. På bakgrunn av dette arbeidet, som vart påbegynt i slutten av juni, er det utarbeida samarbeidsavtale, programbeskriving og søknad om statlige midlar. Fylkesmannen opplyser at søknadsfristen for slike midlar er februar Vurdering: Jæren Industripartner a/s er eigd av kommunane Klepp, Time og Hå. Verksemda tilbyr ulike typar arbeidsplassar for ulike grupper yrkesvalshemma personar. Arbeidstilbod for rusmisbrukarar har vore vanskeleg å skaffe til veie til tross for at arbeidskraft er ei mangelvare. Denne gruppa fell også utanfor andre tilrettelagde tiltak pga vanskar med å vera stabil over tid, samt at dei ofte manglar utdanning og arbeidserfaring. Eit spesielt tilrettelagt tilbod vil kunne vere eit godt egna tiltak for personar som kjem ut frå behandlingsinstitusjon og fengsel, samt deltakarar i legemiddelassistert behandling (LAR). Målet må vere å gi ei aktiv deltaking i arbeidslivet, betre livskvalitet, arbeidserfaring og om muleg eit ordinært arbeid ev anna tilrettelagt tiltak. Kommunal finansiering: Det er høve til at kommunane samarbeider om å finansiere fleire plassar. Det er pr i dag sagt å vere behov for spesielle tilrettelagde plasser for dei tre kommunane til denne gruppa, men det er vanskelig å talfeste dette behovet da det kan variere over tid. Side 6 av 33

7 HÅ KOMMUNE Sak 43/08 I arbeidsgruppa har ein planlagt 9 plassar, men lagt opp til at desse plassane kan fordelast på 15 personar dvs 5 frå kvar kommune. Ein kan ikkje forvente at denne brukargruppa kan delta heile dagar i full uke og må derfor satse på meir individuelle opplegg rundt den enkelte I og med at denne brukargruppa ikkje kan nyttiggjere seg ordinære plassar fell dei også utanfor vanlege tilskuddsordningar frå t.d. NAV. Det vert søkt statlege midlar til prosjektet, men søknadsfristen neste år er opplyst å vera februar 2009 og vil derfor ikkje vere klar før budsjettbehandling. Prisen vert berekna slik: 2 arbeidsleiarar der ein er prosjektleiar etter same satsar som Arbeidspraksis i Skjerma verksemd (APS). Pr er dette kr i året. Investeringar ved oppstart av prosjekt som m.a. skal dekke lokaler, kjøretøy, verktøy, arbeidstøy og verneutstyr. Investeringane blir berekna på same måte som da samarbeidsprosjektet Snu i Døra starta med eit eingångsbeløp på kr det første året. Utgiftene vert fordelt med 1/3 på kvar kommune og betaling skjer tertialvis og er uavhengig av utnyttingsgraden av plassane. Pris vert justert i takt med NAV sine satsar for APS Utgifter for Hå kommune første året vert kr (kr drift/kr investering) Deretter vert det kr i årlige driftsutgifter i prosjektperioden. Statlege midlar kjem til fråtrekk. Side 7 av 33

8 HÅ KOMMUNE Sak 44/08 VARIG TILRETTELAGT ARBEID (VTA) - JÆREN INDUSTRIPARTNER - UTVIDING- KOMMUNAL FINANSIERING Saksbehandlar: Lars Staveland Arkivkode: 221 F06 Arkivsaksnr.: 07/2027 Utvalsak Utval Møtedato 44/08 Utval for helse- og sosialsaker Rådmannen si innstilling: 1. Hå kommune stiller seg positiv til, saman med Klepp og Time, å gå inn og finansiere fleire plassar i samarbeid med Jæren Industripartner. 2. Den kommunale finansieringa vert gjennomførd i samsvar med alternativ 4. Hå kommune sin andel er lagt inn i budsjettet. Vedlegg: Forslag til kommunalt finansierte tiltaksplasser i VTA. Bakgrunn for saka: Jæren Industripartner a/s er eigd av kommunane Klepp, Time og Hå. Verksemda tilbyr ulike typar arbeidsplassar for ulike grupper yrkesvalshemma personar. Jæren Industripartner disponerer i dag 80 tiltaksplassar i VTA. Av desse disponerer Hå kommune 27 plassar. Kommunane har pr i dag og i løpet av dei næraste åra behov for fleire plassar. Plassane vert i dag finansiert av tre kjelder; NAV, kommunane og verksemda si eiga inntening. Kvar plass kostar, utanom verksemda si eiga inntening, ca. kr ,- pr år. Av dette betaler kommunen ca 28%. Verksemda har søkt NAV om godkjenning og finansiering av fleire plasser på bakgrunn av dokumentert behov. Dette er avslått. Etter verksemda sitt eigarmøte i mai vart det vedteke å etablere ei arbeidsgruppe for å utarbeide ei løysing på kommunalt finansierte tiltaksplassar i VTA. Gruppa består av kommunalsjefane i eigarkommunane. Vurdering: Kommunal finansiering: Det er høve til at verksemda og kommunane samarbeider om å finansiere fleire plassar. Det er pr i dag sagt å vere behov for 12 nye plassar for dei tre kommunane. Klepp kommune har meldt behov om 5 nye plassar i 2009 og 2 plassar i For 2009 har Hå kommune behov for 1 ny plass og i 2010 har Hå eit behov for ytterligare 2 plassar. Jæren Industripartner har lagt fram ei skisse på korleis dette kan løysast og ein peikepinn på kva dette vil koste. Om Jæren Industripartner skal tilby arbeid i VTA for alle 12 som har eit kjent behov for tiltaksplass pr i dag, vert det berekna behov for to nye arbeidsleiarar. Det vert opna for fleire tiltaksplassar enn 12 utan at ein lyt utvide med fleire arbeidsleiarar. Dette vert sagt å kunne la seg forsvare ut frå ei totalvurdering av ressursane i bedrifta, effektiv og god organisering, enkel administrasjon og rasjonell dokumentasjon i tiltaket. Prisen for dette vert berekna slik: Personalkostnader inkl. sosiale avgifter pr arbeidsleiar: kr ,- Personalkostnader inkl. sosiale avgifter pr tiltaksdeltakar (gjennomsnitt): kr ,- Side 8 av 33

9 HÅ KOMMUNE Sak 44/08 2 arbeidsleiarar x ,- kr ,- 12 tiltaksdeltakarar x ,- kr ,- Sum: kr ,- I utgreiinga frå verksemda, (vedlegg) er det skissert 5 ulike alternativ for finansiering av desse kostnadene. Desse alternativa er blitt drøfta i arbeidsgruppa. Det er to alternativ som av arbeidsgruppa vert rekna å skilje seg ut som dei mest fleksible og rettferdige. Alternativ 3) Kostnader til 2 arbeidsleiarar, kr ,- vert delt på dei tre kommunane med kr ,- på kvar kommune. På denne måten vil kommunane kjøpe ein kapasitet på minimum 12 deltakarar. For kvar deltakar betaler kommunane eit tillegg på kr ,-. Jæren Industripartner forpliktar seg til ein kapasitet på minimum 12 deltakarar. Ytterligare deltakarar kan vurderast, utan tillegg i kostnad for arbeidsleiar, alt etter verksemda sin kapasitet. Alternativ 4) Likt alternativ 3 ovanfor, men med ei årlig avrekning etter forbruk mellom dei tre kommunane. Dvs at kostnader til arbeidsleiarar vert berekna og fordelt etterskotsvis mellom kommunane ut frå reelt bruk av tiltaksplassar. Dette vert ordna internt mellom kommunane. Hå kommune har for augeblikket ikkje same etterspørsel etter plassar som Klepp og Time. Alternativ 4 vil derfor gi ei meir rettferdig fordeling av kostnadene, sjølv om denne ordninga er meir tungvint å administrere. På denne bakgrunnen synest det best for Hå å gå for dette alternativet. Time kommune har sagt at dei vel å slutte seg til det alternativet som Klepp og Hå blir samde om. Berekning av kostnader etter alternativ 3 og 4: For Hå kommune: 2009: Behov for 1 ny plass 2010: Behov for 2 nye plassar Dette inneber etter alternativ 3 utgifter til Hå kommune som følgjer: 2009: (ein plass) = første året 2010: (3 plassar) = andre året I berekning etter alternativ 4 må ein legge inn føresetnad om talet på plassar dei 3 kommunane disponerer i 2009 og 2010 (rapportert behov i dag): Klepp kommune: 2009: 5 nye plassar 2010: 2 nye plassar Time kommune: 2009: 6 nye plassar 2010: 2 nye plassar Dette vil i så fall innebere utgifter for Hå kommune som følgjer: Side 9 av 33

10 HÅ KOMMUNE Sak 44/ : (ein plass) (1/12 av ) = første året 2010: (tre plassar) (3/18 av ) = andre året Side 10 av 33

11 HÅ KOMMUNE Sak 45/08 FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M V TREKLØVEREN - AVD SVANEVEGEN 30 A Saksbehandlar: Inger Skretting Opstad Arkivkode: J44 Arkivsaksnr.: 08/2608 Utvalsak Utval Møtedato 45/08 Utval for helse- og sosialsaker Rådmannen si innstilling: Trekløveren barnehage, avdeling Svanevegen 30A vert godkjent med leike- og opphaldareal på 57,4 m2 med plass for inntil 10,5 barn når alle er under 3 år. Heimel for vedtak. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 6. Vedlegg: Søknad om godkjenning. Bakgrunn for saka: Trekløveren barnehage søkjer om fast godkjenning for avdeling i Svanevegen 30A. Avdelinga har mellombels godkjenning no. Barnehagen skal godkjennast etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 6, og det er utval for helse- og sosialsaker som er delegert godkjenningsmyndigheit. Vurdering: Svanevegen 30A er eit kommunalt bustad som har vorte omgjort til barnehage. Barnehageavdelinga har tidlegare fått 3 mellombels godkjenningar, frå til (sak 63/06), frå til (sak 39/07) og frå og 1 år (sak 3/08). Godkjenningar har vorte gitt mellombels i påvente av bygging av nye barnehagar på Varhaug og Nærbø. No viser det seg at det fortsatt er behov for desse plassane for å kunna ha full barnehagedekning. Det er ikkje ønskeleg å gi gjentatte mellombels godkjenningar. Ein ynskjer heller å behandla det som fast godkjenning når det går over tid, sjølv om ein reknar med at avdelinga vert lagt ned når utbygging har gitt nok andre plasser. I oppstarten vart avdelinga vurdert av avdeling for miljøretta helsevern ved Brannvesenet Sør- Rogaland, og det vart stilt krav til tilpassa internkontrollsystem og barnesikring, noko som vart oppfylt før start. Barnehagen er ikkje tilpassa for funksjonshemma, dette har ein tidlegare gitt dispensasjon for då det er barnehagetilbod elles på Varhaug som oppfyllar dette kravet. Det har ikkje ved tidlegare godkjenningar eller i løpet av drifta kome fram tilhøve som taler mot at barnehageavdelinga kan få fast godkjenning, og rådmannen går inn for dette. Side 11 av 33

12 HÅ KOMMUNE Sak 46/08 OPPMODING OM BUSETTING AV FLYKTNINGAR Saksbehandlar: Linn Skjold Økland Arkivkode: F31 &73 Arkivsaksnr.: 08/1919 Utvalsak Utval Møtedato 46/08 Utval for helse- og sosialsaker / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Hå kommune opprettheld kommunestyret sitt vedtak av sak 49/06 og tek i mot 15 flyktningar inkludert familiesameining i Vedlegg: Brev av frå IMDI : Anmodning om bosetting av flyktningar i 2009 Bakgrunn for saka: Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) oppmoder kommunen om å ta i mot 30 flyktningar i Familiesameiningar kjem i tillegg. Det vert informert om at det i 2009 er om lag 8200 personar som har behov for busetjing i kommune. Samtidig vert ein oppmoda til samarbeid om busetjinga av personar med flyktningbakgrunn i Flyktningar Dei siste fem åra har kommunen teke imot 42 flyktningar, i tillegg kom 36 flyktningar på familiesameining. Det er fødd 10 barn av flyktningforeldre etter at dei kom til kommunen. 4 flyktningar har flytta til andre kommunar på eige initiativ. Kommunestyret vedtok i møte , kommunestyresak 49/06, å ta imot 15 flyktningar årleg inkludert familiesameining i perioden Det vil seia totalt 45 flyktningar i perioden I fylgje SSB Innvandrerbefolkningen var det personar med ikkje-vestlig bakgrunn med busettingsvedtak, og med utanlandsfødde foreldre, busett i Noreg. Dette utgjer 7,3% av den totale befolkninga. Til samanlikning var det i Hå Kommune 795 personar i denne gruppa, noko som utgjer 5,1% av folketalet i kommunen. I Time Kommune var det tilsvarande talet 685 (4,4% av folketalet), medan Klepp Kommune har 736 (4,6% av folketalet) personar med denne bakgrunnen. Flyktningane som kom til Hå Kommune i 2007 og 2008 er i frå Irak, Afghanistan, Etiopia, Somalia, Burundi, Iran og Palestina. Bustader Det er generelt vanskeleg å finna kommunale bustader til dei som har behov for det, dette gjeld også for flyktningane. Pr er det ingen ledige kommunale bustader. I den private marknaden er det også særs vanskeleg å finna passande bustader. Side 12 av 33

13 HÅ KOMMUNE Sak 46/08 Pr er fordelinga slik i forhold til bustadar for flyktningar: Kommunale bustader Kommunalt vidareutleigd 16 leigeforhold 27 leigeforhold Desse leigeforholda gjeld også for personar med flyktningbakgrunn som har budd meir enn fem år i kommunen. Kommunen har tett kontakt med IMDi når det gjeld busetting, og så snart det er ein ledig bustad, vert det gitt beskjed om at ein kan ta imot flyktningar. Mangelen på bustadar er eit stort problem, og er hovudutfordringa i arbeidet med å ta imot dei flyktningane ein skal til kommunen. Skule og barnehage Skulane i kommunen bruker 4,61 årsverk på minoritetsspråklege. Talet på minoritetsspråklige har auka mykje, og dei tilskotta ein får dekker ikkje utgiftene i språkopplæringa. Dei same utfordringane ser ein i barnehagane. Introduksjonsordninga har hatt tilbod om barnehage i kjellaren i Hå opplæringssenter sine lokale. Barnehagen er organisert som avdeling av Vibereiret barnehage og starta opp skuleåret 07/08. Barnehagen har hatt to ansette og tilbyr plass til barn av deltakarar i introduksjonsprogrammet. Det er eit mål at dette tilbodet også skal fortsetja i 2008/2009, men ein må avventa til ein har kvalifiserte søkjarar til stillingane. I snitt har 5-6 barn frå 1-3 år hatt plass i denne barnehageavdelinga og målet er at barna skal over i vanleg barnehage etter 8 månader. Helsestasjon og barnevernteneste Pr i dag har helsestasjonen ansvar for vaksinering, tuberkolosekontroll og anna oppfølging av flyktningar/innvandrarar som er busett i kommunen. Dei som nettopp er flytta til kommunen er spesielt arbeidskrevjande då ein her må nytta seg av tolk og ein del av dei det gjeld kan vera vanskelege å komma i kontakt med. Oppfølging av gravide, foreldre og barn krev også mykje ressursar. Pr fylgjer helsestasjonane opp i overkant av 300 barn med innvandrar- /flyktningbakgrunn. I tillegg kjem vaksne i familie og einslege som krev oppfølging av helsestasjonane. Barnevernet har pr saker som involverer flyktningar og invandrarar. Dette utgjer omlag 20% av den totale saksmengda i barnevernet. 4 av desse 21 sakene gjeld barn som er plassert utanfor heimen. Dei resterande 17 sakene gjeld undersøkingar eller tiltak i heimen. Arbeid Prosjektet Fremmedspråklige til fagbrev og jobb er eit samarbeid mellom NAV-trygd, NAV- arbeid og Hå Kommune. Prosjektet gir fagkompetanse til flyktningar i næringsmiddelindustrien. Det er tilsett ein person i engasjement. Målet med prosjektet er å få fleire i arbeid slik at det på sikt vil gjera flyktningane sjølvhjelpne også økonomisk. Pr september 2008 var det 16 deltakarar i prosjektet, 11 av desse er nå i arbeid. Introduksjonsordninga Side 13 av 33

14 HÅ KOMMUNE Sak 46/08 Introduksjonsprogrammet er ei lovpålagd ordning som er obligatorisk for alle kommunar frå Dei som deltek i programmet har krav på introduksjonsstønad frå kommunen med (2G) pr år til deltakarar over 25 år, og 2/3 av denne summen til dei mellom 18 og 25. Ytinga er knytt til eigen innsats, noko som skal stimulera alle over 18 år til å delta. Deltakinga er pliktig, og det er ikkje mogleg å velja sosialhjelp framfor å delta i ordninga. Målet er at deltakarane skal verta kvalifiserte til å gå over i ordinært arbeid eller å ha oppnådd kompetanse for å kunna starta vidaregåande opplæring eller studium. Individuelle planar styrer arbeidet med å hjelpa kvar einskild til å nå måla sine. Programmet varer normalt i to år, men kommunen kan tilby eit tredje år. Sidan oppstarten har det vore 49 personar innom ordninga. Pr er det 15 deltakarar og ein forventar at det i løpet av hausten vil vera omlag 20 deltakarar. Deltakarar som har avslutta programmet har anten gått rett ut i arbeid, eller vidare til å få støtte frå NAV eventuelt supplert med sosialhjelp. Integreringstilskot Kommunen mottek integreringstilskot i fem år ved busetjing av flyktningar. I forslag til statsbudsjett for 2009 er det varsla ei auke i integreringstilskotet. Endringa vil gje seg utslag i at tilskotet aukar med ,- for kvar flyktning. Det vil seia at den totale summen kommunen mottek vert ,- for vaksne og ,- for flyktningar under 18 år. Det vert ikkje motteke integreringstilskot for barn fødde i kommunen. Det er ein føresetnad at kommunen planmessig og aktivt utfører busetjingsarbeid som bidreg til at den enkelte raskast mogleg finn seg til rette og kan forsørgje seg sjølv. Integreringstilskotet vert regulert mellom kommunane dersom flyktningar flytter frå ein kommune til ein annan. Familiesameining gjer tilskott i 3 år (år 1-3). I tillegg er det særtilskot for eldre, personar med funksjonshemmingar, eit skuletilskott og tilskott for einslege mindreårige. Familiar eller einslege flyktningar som flytter til kommunen på eige initiativ, vert ikkje rekna med i talet på busette flyktningar, men kommunen får tilskot dersom dei flyttar hit innan dei fyrste fem åra dei er i landet. I følgje økonomiske prognosar lagt til grunn i Økonomiplanen , vil kommunen motta i tilskot i 2008 og i Dette er berekningar som tek utgangspunkt i at det kjem 15 flyktningar kvart år inkludert familiesameining, og som tek med tilskott for flyktningar som allereie er i kommunen. Tilskottet skal dekka alle utgifter i samband med flyktningane. Utgiftene i forhold til flyktningar som har budd mindre enn fem år i kommunen fordeler seg slik: 1. Introduksjonsordninga I økonomiplanen er det stipulert med at av integreringstilskotet skal dekka utgiftene i samband med introduksjonsordninga. 2. Livsopphald og andre hjelpetiltak Totalt var det 83 flyktningar/flyktningfamiliar som hadde motteke supplerande sosialhjelp i 2008 pr av desse hadde vore i kommunen mindre enn 5 år. I 2. kvartal 2008, fekk denne gruppa totalt kr i sosialhjelp. Til samanlikning var det 49 som fekk supplerande sosialhjelp i 2. kvartal 2007, totalt mottok desse kr den perioden. Side 14 av 33

15 HÅ KOMMUNE Sak 46/08 Totalt i 2007 vart det utbetalt ,- til 191 flyktningar/flyktningfamiliar som hadde budd mindre enn 5 år i kommunen. Midlar motteke som integreringstilskot som ikkje vert brukt, vert sett i eit eige flyktningfond. Pr stod det ,- kr på fondet. I 2007 vart det brukt 2,5 millionar kr av fondet. Ut i frå den oversikta ein har i dag ser det ut til at ein ikkje må bruka av fondet i Status etter integreringstilskot Når flyktningane har vore i kommunen meir enn 5 år får ein ikkje lenger integreringstilskot. Med dagens arbeidsmarknad vert dei fleste flyktningane sjølvhjelpne, mens nokre får i kortare eller lengre periodar supplerande sosialhjelp eller full sosialhjelp. Frå til hadde 35 av flyktningane som har budd meir enn fem år i kommunen motteke sosialhjelp. Dette utgjer 4,9% av flyktningane som er busett i kommunen. 22 av mottakarane er menn og 13 er kvinner. 4 av mottakarane har no flytta frå kommunen. Det bør merkast at fleire av mottakarane er familiar med mange born. Trenda er at mottakarane i 2008 skil seg i tre grupper; dei som mottok sosialhjelp i 7-8 månader (17 stk), dei som mottok sosialhjelp 3-6 månader (8 stk) og dei som mottok sosialhjelp i 1-2 månader (10 stk). Utbetalingane totalt er på ,62,- til denne gruppa så langt i Dette er 28,2% av dei totale utbetalingane så langt i Dei aller fleste utbetalingane er supplerande sosialhjelp til personar som er i arbeid eller som går på skule/kurs. 6 av flyktningane som har vore i kommunen meir enn fem år, og som mottek sosialhjelp, er heilt arbeidslause. Fleire av dei har store helseplager og er ikkje reelle arbeidssøkarar. Flyktningar som kjem til landet med høgare uføregrad enn 50% har ikkje rett til uføretrygd i Noreg og vert difor avhengige av sosialhjelp. Oppsummering Rådmannen viser til at kommunen i 2006 vedtok å ta i mot 15 flyktningar inkludert familiesameiningar. Forholda i kommunen, og evna til å ta i mot fleire flyktningar, har ikkje endra seg vesentleg sidan den tid. Sidan kommunen stort sett har teke i mot flyktningar med ikkje-vestleg bakgrunn, er språk, arbeid og generell integrering ei utfordring. Kommunen opplever ei auke i mengda arbeid for å sikra god integrering av flyktningane. Fleire av familiane som har kome til kommunen er barnerike, og det er derfor svært viktig å oppretthalda eit tilfredstillande tenestetilbod innan skulen, barnehagane, helsestasjonane og i barneverntenesta. Hovudutfordringa i arbeidet med å sikra gode levekår for flyktningane er bustadsituasjonen i kommunen. Det er ikkje nok kommunale eller private bustader til å dekka behovet pr i dag. Det er ein føresetnad for integrering og gode levekår å ha verdige og gode buforhald for flyktningane. På grunn av mangelen på kommunale bustader og den vanskelege private leigemarknaden, er det ikkje mogleg for kommunen å etterkoma IMDi si førespurnad om å ta i mot fleire flyktningar. Rådmannen meiner at det er rimeleg at kommunen er med på å ta ansvar for flyktningane, men ser ikkje at kommunen kan ta i mot fleire enn det som allereie er vedtatt. Side 15 av 33

16 HÅ KOMMUNE Sak 47/08 SKJENKEKONTROLL VARHAUGHALLEN Saksbehandlar: Lars Staveland Arkivkode: U63 &58 Arkivsaksnr.: 07/1378 Utvalsak Utval Møtedato 47/08 Utval for helse- og sosialsaker Rådmannen si innstilling: Helse- og sosialutvalet tek skjenkekontrollen sin rapport etter arrangement i Varhaug-hallen til orientering. Vedlegg: Rapport frå skjenkekontrollen Uttale frå Varhaug IL Bakgrunn for saka: Befaringsrapport frå skjenkekontrollen sitt kontrollbesøk I følgje rapport frå skjenkekontrollen vart det observert 7 brot på Forskrift av nr 538 (alkoholforskrifta) 4-1, 2. ledd. Alkoholforskrifta: 4-1: Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Vurdering: Ut frå rapporten frå skjenkekontrollen kan det seiast å ha blitt observert fleire brot på 4-1, 2. ledd i alkoholforskrifta. Det vil etter vedtekne kommunale reaksjonsformer kunne gis ei skriftleg åtvaring for brot på alkoholforskrifta 4-1, 2. ledd på grunnlag av rapportering frå skjenkekontrollen. Første gongs brot på Forskrift av nr 538 (alkoholforskrifta) kap. 4 om skjenking av alkohol fører vanlegvis til ei skriftleg åtvaring. Dei ulike konkrete tilfella vert i rapporten grundig beskrivne, og det er ting som tyder på at vaktene i større grad burde vist ut gjester som var åpenbart påvirket av rusmidler. Ved eit så stort arrangement som dette (rundt 1300 personar) er det ekstra viktig å ha klare retningsliner for dei som utgjer vaktstyrke og bemanning elles. Vakthaldet var godt dimensjonert og organisert, og det er grunn til å gi honnør til idrettslaget for at avviklinga av arrangementet gjekk føre seg vesentleg meir forvarleg enn ved liknande arrangement i fjor. Sjølv om det vart observert personar som var åpenbart påvirket av rusmidler vert det på grunnlag av rapporten ikkje rekna å vere dekning for å gje skriftleg åtvaring. Rapporten er ikkje presis nok i si beskriving av røyking inne i lokalet til at ein kan konkludere med at det skjedde brot på tobakkskadelova under arrangementet. Når det gjeld krav til røyketelt etter retningsliner innan miljøretta helsevern vert desse gitt til Varhaug IL slik at arrangøren kan etterkome desse ved komande arrangement. Side 16 av 33

17 HÅ KOMMUNE Sak 47/08 Sidan skjenkerapporten ikkje presist beskriv klare og graverande brot på alkoholforskrifta er det naturleg at Helse- og sosialutvalet tek skjenkekontrollen sin rapport etter arrangement i Varhaug-hallen til orientering. Side 17 av 33

18 HÅ KOMMUNE Sak 48/08 BUDSJETT OVERFØRING AV UTNYTTA MIDLER TIL 2009 ETAT FOR HELSE- OG SOSIALSAKER Saksbehandlar: Kitty Marie Eikeland Arkivkode: 151 Arkivsaksnr.: 08/2472 Utvalsak Utval Møtedato 48/08 Utval for helse- og sosialsaker / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Kommunestyret godkjenner overføring av midler via fond til neste år som det fremgår av saken, pkt 3. Bakgrunn for saka: Når driftsåret er slutt, kan det på flere av tjenestene/konti være midler som ikke har blitt benyttet i året. Dette er for det meste midler som kommunen har fått tildelt fra staten. Rådmannen fremmer forslag om at disse midlene blir overført til neste år og benyttet til samme driftsmål. Beløpene som er satt opp er om lag beregnet pr dags dato. Vurdering: 1. Til disposisjonsfond Tjeneste 2422 Flyktninger. Beløpet er tilskott fra staten og overføres til avsatt fond fra tidligere år. Vi regner i år med å ta imot kvoten på 15. Flyktningfondet ble i 2007 belastet med ca 2,5 mill. Ut fra den oversikten vi har pr. dato ser det ikke ut til at vi skal trenge å bruke av fondet i år. Dersom det viser seg at det skulle bli midler igjen, tilbakeføres disse fondet. En anslår ca kr Pr var fondet på Tjeneste 2341 Transport, disponert av helse og sosialetaten. Ca kr overføres til bilfond. Fondet var pr på kr Det er i år gjort innkjøp av biler på ca En regner da med at fondet ved årsskifte vil være i underkant av inkludert overføringene. Psykisk utviklingshemmede Tjenestene under psykisk utviklingshemmede ble ved tertialrapport tilført ca 1 mill fra gjenstående fond i tillegg til en tilleggsbevligning på kr for å dekke nedtrappingen på Nærland. En antar at tjenesten med dette vil gå i 0. Skulle det vise seg at det vil bli overskott vil dette tilføres fondet. 2. Til bundne driftsfond Tjeneste 2544 psykiatritjenesten ca kr Beløpet er tilskott fra staten, og kommunen må dokumentere hva midlene er brukt til er siste året med øremerka tilskott. Tjeneste 3103 Tilskudd fra Husbanken til boligetablering/tilpassing. Kommunen søkte og mottok 1 mill ekstra i Ubrukte midler blir overført. Tjeneste 2414 Fengselshelsetjenesten blir dreven som en integrert del av kommunen si helsetjeneste. Utgiftene blir dekka av staten med øremerka tilskott. Ubrukte midler et år blir satt i fond og evt underskott blir tatt av fondet. Pr stod det kr i fondet. Tjeneste 2341 Transport funksjonshemma er transportmidler som bruker eier. Det blir ført regnskap for hver enkelt bil og evt overskott blir tilført fond. Pr stod det Side 18 av 33

19 HÅ KOMMUNE Sak 48/08 kr ,23 i fondet. Tjeneste 2530 Prosjektet 972 Lindring i Hå. Kommunestyret bevilget kr i tillegg til støtte fra staten på kr i 2008 til prosjektet. Unytta midler fra i år blir overført til 2009 for å videreføre prosjektet. Tjeneste 1300 Klokkartunet eiendom ble opprettet for å utbedre og vedlikeholde bygninger og området. Inntektene kommer fra husleie. Eventuelle unytta midler i år blir overført til Oppsummering: Følgende tjenester og konti foreslås gjort overførbare og lagt til følgende fond: Disposisjonsfond Tjeneste 2422 Flyktninger ca kr Tjeneste 2545 Funksjonshemma ca kr 0 Tjeneste 2341 Transport ca kr Til sammen ca kr Bundne driftsfond Tjeneste 2544 Statstilskudd psykiatri ca kr Tjeneste 3103 Tilskudd fra Husbanken ca kr Tjeneste 2414 Fengselshelsetjenesten ca kr Tjeneste 2341 Transport funksjonshemma ca kr Tjeneste 2530 Kreftomsorg (Prosjekt 972) ca kr Tjeneste 1300 Eiendomsdrift Klokkartunet ca kr Til sammen ca kr Side 19 av 33

20 HÅ KOMMUNE Sak 49/08 BUDSJETT JUSTERING AV SATSER FOR STØTTEKONTAKTER AVLASTERE OG TILSYNSFØRERE Saksbehandlar: Lilly Anne Håversen Arkivkode: 221 F16 Arkivsaksnr.: 08/1692 Utvalsak Utval Møtedato 49/08 Utval for helse- og sosialsaker / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: 1. Sats for støttekontakt følgjer stige for stillingsgruppe uten særskilt krav om utdanning med 8 års ansiennitet kr timelønn kr 125,03 2. Sats for støttekontakt med høgskoleutdanning følgjer stige for stillinger med krav om høgskoleutdanning med 0 ansiennitet f.t kr timelønn kr 154,51 3. Tilsynsfører uten høgskoleutdanning følgjer stige for fagarbeiderstilling med 8 års ansiennitet f.t kr timelønn kr 138,67 4. Tilsynsfører med høgskole følgjer stige for stillinger med krav om høgskoleutdanning med 8 års ansiennitet f.t kr timelønn kr 160,51 5. Avlastingsheim for funksjonshemma følgjer KS sine satser for besøksheim innen barnevern, men med dobbel arbeidsgodtgjøring. KS sine satser for utgiftsdekning er f.t kr 220 for barn under 10 år og kr 255 for barn over 10 år. Arbeidsgodtgjørelsen er kr 550 pr døgn. 6. Støttekontakter, avlastere og tilsynsførere er å regne som oppdragstakere og det gis ikke feriepenger i tillegg 7. Satsene justeres årlig som følge av lønnstigning, samt endring av KS sine satser Bakgrunn for saka: Timesats for støttekontakt har til nå følgt grunnlønn assistent f.t kr 114,72 pr time for ufaglærte. Tilsynsførere har grunnlønn som fagarbeidere f.t kr 134,92 pr time. Betaling for avlastningsheimer til funksjonshemma barn har vært uendra siden Betaling utgjør kr 274,49 som arbeidsgodtgjøring pr døgn og kr 509,76 til utgiftsdekning pr døgn Vurdering: Det er vanskelig å få tak i tilsynsførere, støttekontakter og avlastningsheimer. Dette antas å skyldes det stramme arbeidsmarkedet, samt at nabokommunene betaler disse betre. Tilsynsførere: Alle barn som bor i fosterhjem har en lovfestet rett til å ha tilsynsførere. Det er den kommunen som fosterforeldrene bor i som har plikt til å oppnevne tilsynsfører. En tilsynsfører skal føre tilsyn minimum 4 ganger årlig. Hå kommune hadde pr tilsynsansvar for 43 ulike fosterhjem, hvorav over 30 gjelder barn fra andre kommuner. Det sendes refusjonskrav for utgifter til tilsynsfører for de barna som er fra andre kommuner. En økning i lønn vil ha liten betydning for utgiftene i Hå pga refusjon fra andre kommuner, samt at det dreier seg om et relativt lite antall timer pr år for hver tilsynsfører. Langt de fleste kommunene lønner nå tilsynsførere bedre enn Hå kommune og vi har problemer med å skaffe og holde på tilsynsførere. Side 20 av 33

21 HÅ KOMMUNE Sak 49/08 Støttekontakter: Det er flere avdelinger innefor etaten som gir tjeneste i form av støttekontakter, men det er spesielt innenfor psykiatritjenesten og tjenester for hjemmeboende funksjonshemma at dette tiltaket blir mye brukt. Pr var i alt 117 brukere tildelt vedtak om støttekontakt, hvorav 104 var iverksatt. En har lagt inn kr i økning i budsjettet for 2009 for støttekontakttjenesten for en ser at det er nødvendig å øke satsene i tråd med andre kommuner. Time kommune lønner støttekontaktene med kr 121 eller kr 144 avhengig av utdanning. Klepp lønner sine støttekontakter med kr 150 pr time uavhengig av utdanning. En økning i antall personer som får vedtak om støttekontakt vil kunne føre til at brukerne får redusert sitt tilbud noe. En kan også se på en omlegging i form av mer bruk av grupper der det er mulig. Avlastning/besøkshjem: Slik en vurderer det bør utgiftsdekningen følge alder og ikke type tiltak. Utgiftsdekning skal gå til mat, hygieneartikler og aktiviteter under oppholdet. Dette er mer avhengig av alder enn problemområde/funksjonshemming. Arbeidsgodtgjørelsen bør mer avspeile type tiltak/problemområde og grad av arbeidsinnsats. Klepp kommune følger KS sine satser for utgiftsdekning for både besøkhjem og avlastningshjem. I arbeidsgodtgjørelse regner de et døgn som 12 timer og gir kr 150 pr time dvs kr 1800 i døgnet i arbeidsgodtgjørelse ekskl utgiftsdekning. Time kommune bruker KS sine satser i barnevern og dobler disse satsene både for utgiftsdekning og arbeidsgodtgjørelse både når det gjelder avlastning for funksjonshemma og for ekstra krevende saker i barnevern Satser pr. døgn KS- satser besøkshjem barnevern pr Satser Hå kommune avlasting pr Side 21 av 33 Forslag nye satser for avlasting i Hå Utgiftsdekning , år Utgiftsdekning , Over 10 år Arbeidsgodtgjørelse , Sum 770/ , /1325 Antall personer pr i dag som gis privat avlastning er rundt regnet 30, men dette inkluderer også dag- og timebasert avlastning. Det gjøres enkeltvedtak rundt hvert barn og det er derfor regnet et gjennomsnitt i forhold til utgifter hittil i år og regnskap fra Økte satser for privat døgnavlastning for funksjonshemmede barn, vil anslagsvis føre til en merutgift på kr Dette er lagt inn i budsjettet for Avlasting er et viktig tiltak for familier med funksjonshemmede barn. Dette fordi at det gir hjelp til foreldre/foresatte som har omsorgsoppgaver som er ganske krevende, samt at det gir andre opplevelser til de barn/unge som får avlastning. For de yngste barna ønsker en primært å satse på privat avlastning, da det er bedre for dem å forholde seg til færre voksne.

22 HÅ KOMMUNE Sak 49/08 Privat avlastning er også nødvendig dersom kommunen skal dekke det aller nødvendigste av behovet for avlastning pga at kapasiteten på avlastningsboligen er begrenset. Side 22 av 33

23 HÅ KOMMUNE Sak 50/08 BUDSJETT BETALINGSSATSER I ETAT FOR HELSE- OG SOSIALSAKER Saksbehandlar: Kitty Marie Eikeland Arkivkode: 231 F17 Arkivsaksnr.: 08/2440 Utvalsak Utval Møtedato / Brukarrådet / Hå seniorråd 50/08 Utval for helse- og sosialsaker / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Satsene for egenbetaling i helse- og sosialetaten godkjennes. Vurdering: Forslaget innebærer generelt en økning på om lag 4,5 % fra 2008 til 2009 for de fleste områder. Hjemmehjelp: (Egen sak fremlagt i samme møte) Egenbetaling for hjemmehjelp endres til fast timepris kr 150 med gradert maksimalbetaling pr mnd gjeldende fra : (det er i Statsbudsjettet foreslått å øke maksprisen for gruppen inntil 2G til 155 pr time) Hjemmehjelp Max Forslag 09 Antall brukere Inntekt: timer kr stipulert Inntil 2G ( ) G ( ) G ( ) G ( ) >5G (over ) Personlig assistent og Vaktmestere: Som for hjemmehjelp Hjemmesykepleie: Ingen betaling Omsorgsboliger / trygdeboliger: (Egen sak framlagt i samme møte.) Husleien for 2009 settes til kr (I 2008: 25 % av brutto inntekt begrenset til selvkost pr. mnd fratrukket evt bostøtte) For dagens leiettakere som etter mottatt bostøtte kan dokumentere en reell husleieøkning over kr 500 pr mnd, gjelder overgangsordning for 2009 med at økningen blir fordelt over to år. Utleieboliger: Faktisk kostnad Side 23 av 33

24 HÅ KOMMUNE Sak 50/08 Institusjoner og bu- og velferdssenter: Betaling for opphold, kortidsopphold og dagopphold følger satsene som er fastsatt av departementet. (Det er i statsbudsjettet lagt opp til en økning på 2 % på korttidsopphold. Det vil gi en økning fra 118 til 121) Korttidsopphold: kr 121,- Dagopphold i institusjon kr 59,- Prisen på dagopphold utenfor institusjon settes til kr 110 (omfatter opphold, måltid og nødvendige transport gjeldende fra (Jfr egen sak framlagt i samme møte) Salg av mat: Enkelt måltid Middag 2008 Kr 28 Kr 56 Kr Kr 30 Kr 65 Kr 20 Transport av mat til bolig Dagsentra: Enkelt måltid på dagsentra kr 30 pr. dag. (2008= 28) Produksjon av varer ved dagavdelinger, vedlikeholdsverkstedet og aktivitetssentra: Rådmannen får fullmakt til å fastsette prisen på salgsvaren. Leie/vask av tøy: Brukere i åpen omsorg (heimesjukepleien) betaler kr 136,- pr mnd. (2008 kr 130) Trygghetsalarmer: Bruker betaler en egenandel på kr 85 pr. mnd. (2006 kr 75) Det betales et engangsgebyr for installering av alarm med kr 337,-. (2008 kr 323 ) Reisevaksine: Rådmannen får fullmakt til å fastsette prisen til selvkost. Lege- og fysioterapitjenestene: Følger satsene fastsatt av departementet. Faktureringsgebyret kr 50,-. (som for 2008) Salg av tjenester til andre kommuner: Klokkertunet, avlastningsplasser: Faktisk kostpris. Beboers bruk av etatens biler utenom kommunens pliktige oppgaver og felles velferdsarrangement: Kr 3,50 pr. km pr. deltaker (3,- kr for 2008) Bruk av varmtvannsbassenget: Leiepris med badevakt kr 360,- pr. time økes til 375 Kr Leiepris uten badevakt 290,- pr. time 300 Voksne 45,- pr. time 50 Barn 15,- pr. time 20 Pensjonister 30,- pr time 40 Side 24 av 33

25 HÅ KOMMUNE Sak 51/08 BUDSJETT ENDRING AV EGENBETALINGSORDNING Saksbehandlar: John Josdal Arkivkode: 231 Arkivsaksnr.: 08/1927 Utvalsak Utval Møtedato 51/08 Utval for helse- og sosialsaker / Hå seniorråd / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: 1. Egenbetaling for praktisk bistand endres til fast timepris kr 150 med gradert maksimalbetaling pr mnd gjeldende fra : Forslag 2009 Inntekt Timepris Max timer Tak Under 2G G G G >5G Prisen på dagopphold utenfor institusjon settes til kr 110 (omfatter opphold, transport og nødvendige måltid) gjeldende fra Det innføres egenbetaling for tilsyn for funksjonshemmede i aldersgruppen år gjeldende fra Øvrige betalingssatser for 2009 justeres i ordinær budsjettbehandling. Bakgrunn for saka: Etter sosialtjenesteloven gis kommunestyre adgang til å fastsette hvor stor egenbetalingen den enkelte mottaker av tjenester som hjemmehjelp, praktisk bistand og opplæring skal betale. Lovgrunnlag egenbetaling tilsyn i aldersgruppen år: Dersom en fyller kravene etter lov om sosiale tjenester 4-2a har kommunen rett til å kreve egenbetaling jfr rundskriv I-1/94 og tilleggsrundskriv til rundskriv I-1/93 Lov om sosiale tjenester. Administrasjonen har foretatt en gjennomgang av egenbetalingssatsene for praktisk bistand, dagopphold utenfor institusjon og priser på salg av mat. Ved denne gjennomgang ser en behov for justering av egenbetalingssatsene og satser for dagopphold. Kommunen har ikke tidligere tatt betaling for tilsyn. Dette ønsker en nå å gjøre fordi en ser et økt behov for denne tjenesten, noe som fører til økt ressursbruk for kommunen. Side 25 av 33

26 HÅ KOMMUNE Sak 51/08 Vurdering 1. Egenbetaling praktisk bistand: Dersom vi sammenligner kommunene Time, Klepp og Hå har disse valgt en noe ulik tilnærning til egenbetaling. Time har valgt en flat timesats på kr 160 kr. Klepp har valgt et gradert system med økende timepris avhengig av inntekt fra kr pr time. Det samme har Hå med en timepris fra kr pr time. Alle kommunene har satt tak for egenbetalingen. Time kommune har gradert taket for egenbetaling fra betaling for maks 5 timer med lavest inntekt (mellom 2G og 3G) til 13 timer for inntekt over 5G. Klepp har et tak på 10 timer uansett inntekt. I Hå er tilsvarende tak satt til 50 timer pr måned. Ulikheten kommer klarest frem når en regner ut summene for maksimal egenbetaling pr måned for de ulike kommunene. Alle tall i tabellene er maksimal betaling pr måned i 2008 innenfor de enkelte inntektsgrensene. Betaling pr mnd Hå Kommune 2008 Inntekt Time Klepp Hå Timepris Brukere Snitt timer Under 2G G G G >5G Tabellene viser blant annet at maksbetalingen i Hå ligger 3-4 ganger høyere enn de omliggende kommunene. For inntekt under 2G har departementet i forskrift fastsatt at egenbetalingen er maksimalt kr 150 pr måned i Fra er maksimalsatsene kr Dagopphold: Betaling for dagopphold i institusjon følger statlige satser, men dagopphold utenfor institusjon fastsettes av kommunen. Dersom vi sammenligner kommunene Time, Klepp og Hå har disse valgt en litt ulik tilnærning til pris for dagopphold utenfor institusjon. Klepp kommune har valgt å splitte opp pristilbudet på tre komponenter: 1. Dagtilbud fra dag og aktivitetsavdelinga, inkl skyss, frokost, middag: Kr 110 pr dag 2. Dagtilbud fra dag og aktivitetsavdelinga, inkl frokost, middag: Kr 90 pr dag 3 Dagtilbud fra dag og aktivitetsavdelinga, inkl middag: Kr 70 pr dag Time kommune har total pris, det vil si at dagopphold inklusiv transport og nødvendig måltid koster kr 92 per dag. Hå kommune har også fast pris. Det vil si at dagopphold inkludert 2 måltider og transport koster kr 59 per dag. For tiden er det ca 80 brukere av denne tjenesten i Hå kommune. For personer som ikke har vedtak på dagopphold har vi følgende priser for kommunen: Enkelt måltid: Kr 28 Middag: Kr 56 Transport av mat til bolig Kr 18 Side 26 av 33