Kan man oppnå en høyere grad av entreprenøriell aktivitet og dermed økt økonomisk vekst i et samfunn gjennom opplæring i prestasjonsmotiv?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan man oppnå en høyere grad av entreprenøriell aktivitet og dermed økt økonomisk vekst i et samfunn gjennom opplæring i prestasjonsmotiv?"

Transkript

1 Skrevet av Andreas J. Hansen Sammendrag Bakgrunnen for denne oppgaven er David C. McClellands ( ) bidrag til entreprenørskapslitteraturen ved innføring av personal psychology eller sosialpsykologi i analyse av entreprenører. I sin publikasjon The Achieving Society (1961) forsøker McClelland å forklare hvorfor det er forskjell mellom ulike land i økonomisk vekst og utvikling. McClellands hypotese er at befolkningens achievement motivation heretter kalt prestasjonsmotiv, er det mest sentrale elementet i et land eller en regions utvikling. Han mener at graden av prestasjonsmotiv i et samfunn vil gjenspeile seg i den økonomiske veksten. De lovende resultatene McClelland oppnår skaper stor interesse og danner grunnlag for en debatt rundt prestasjonsmotivets bidrag til økonomisk vekst, særlig gjennom entreprenørene, selve kjernen i den økonomiske utviklingen ifølge McClelland (1961). McClelland mente også at prestasjonsmotiv kunne utvikles hos mennesker, og vektla særlig trening av entreprenører med tanke på å skape økonomisk vekst. Jeg har tatt utgangspunkt i McClelland hypoteser og prøver i denne oppgaven å svare på følgende problemstilling: Kan man oppnå en høyere grad av entreprenøriell aktivitet og dermed økt økonomisk vekst i et samfunn gjennom opplæring i prestasjonsmotiv? Etter innledningen og aktualisering av den nevnte problemstillingen utdyper jeg litt rundt motivasjonsbegrepet i kapittel 2. Jeg gir en kort oversikt over de fire mest vanlige motivasjonsteoriene, nemlig Maslows behovspyramide, Alderfers ERG teori, Herzbergs tofaktor teori og til sist McClellands prestasjonsmotiv teori. Denne forståelsen legger grunnlag for å kunne forstå motivasjon i en entreprenøriell sammenheng, nærmere bestemt prestasjonsmotiv. Kapittel 3 er en kort gjennomgang av prestasjonsmotiv og hvilken betydning McClelland legger i dette begrepet. Han nevner noen karakteristika som går igjen hos personer med høy 1

2 grad av prestasjonsmotiv, målsetting, ansvar, behov for tilbakemelding og høyt aktivitetsnivå. Det er relativt bred enighet om at disse karakteristika vil gå igjen hos entreprenører, en kobling som også blir bekreftet av nyere forskning (Antonites, 2003). Kapittel 4 er en gjennomgang av noen forskningsmessige bidrag relatert til McClellands opprinnelige hypoteser om prestasjonsmotiv, og da spesielt med utgangspunkt i opplæring og den økonomiske effekten av opplæring av prestasjonsmotiv. Jeg oppsummerer og diskuterer i kapittel 5 med utgangspunkt i to hjelpespørsmål, nemlig: 1. Kan man utvikle prestasjonsmotiv ved trening? 2. Påvirker prestasjonsmotiv økonomisk vekst? Konklusjonen på hjelpespørsmål 1 er at det er mulig å utvikle prestasjonsmotiv ved trening. Når det gjelder svaret på hjelpespørsmål 2 så fins det en viss grad av usikkerhet her, og jeg har ikke kommet frem til et klart svar på dette. Det er derfor heller ikke mulig å gi et sikkert svar på problemstillingen, men jeg viser til det overveldende flertallet av undersøkelser som har funnet en kobling mellom graden av prestasjonsmotiv og graden av økonomisk vekst i et samfunn. Og jeg mener at selv om denne problemstillingen ikke har fått et klart svar i min oppgave, taler de potensielle samfunnsmessige effektene for at man skal holde denne debatten varm også inn i fremtiden. 2

3 Innholdsfortegnelse Skrevet av Andreas J. Hansen Sammendrag... 1 Innholdsfortegnelse Innledning / Aktualisering Hva er motivasjon? Hva er prestasjonmotiv? Hva har skjedd etter McClelland? Diskusjon Konklusjon...22 Litteraturliste

4 1.0 Innledning / Aktualisering Ekspertene mener,, at motivasjonen for å starte bedrifter er relativt lav i Norge. Tidligere undersøkelser har også vist at Norge har en lavere andel av befolkningen som foretrekker en karriere som selvstendig næringsdrivende fremfor å være ansatt enn det andre land har. (Global Entrepreneurship Monitor (GEM), 2004: 13). Bakgrunnen for denne oppgaven er David C. McClellands ( ) (heretter kun referert til som McClelland) bidrag til entreprenørskapslitteraturen ved innføring av personal psychology sosialpsykologi i analyse av entreprenører. Gjennom en mengde eksperimentelle studier på tallet oppnår McClelland lovende resultater, og skaper interesse rundt sin forskning. McClelland mener at et lands prestasjonsmotivasjon fører til økonomisk vekst gjennom prestasjonsmotiverte entreprenører. En entreprenør vil ifølge McClelland (1961) vanligvis ha følgende kjennetegn: - prestasjonsmotivert - god selvtillit - selvstendig problemløsende - foretrekker situasjoner som preges av en moderat grad av risiko - foretrekker resultatoppfølging og feedback - tar ansvar Men McClelland gir seg ikke med å identifisere prestasjonsmotiv som et sentralt personlighetstrekk. Han går også videre og gjennomfører øvelser med tanke på utvikling av denne typen motivasjon. Baktanken her er at hvis man kan øke nivået av prestasjonsmotiv i et samfunn, så vil man også kunne øke den økonomiske veksten. I artikkelen Achievement Motivation Can Be Developed (1965) beskriver han slike øvelser som ble gjennomført på forretningsfolk i India i Resultatene her er en høyere entreprenøriell aktivitet hos de personene som gikk gjennom programmet sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke hadde fått noen trening, altså et svært lovende resultat. 4

5 Det er med denne bakgrunn at jeg ønsker å se nærmere på prestasjonsmotiv i en entreprenøriell sammenheng, og forsøke å finne svar på følgende problemstilling: Kan man oppnå en høyere grad av entreprenøriell aktivitet og dermed økt økonomisk vekst gjennom opplæring i prestasjonsmotiv? Jeg ønsker å ta utgangspunkt i det som har skjedd av forskning som følge av David C. McClellands lovende resultater på 1960 tallet, for å avdekke i hvilken grad man har klart å bevise McClellands hypoteser, og aktualiteten av denne teorien i dagens forskning. Jeg forventer å møte på forskning som støtter McClellands teorier, men også forskning som kommer med motstridende resultater. Jeg regner med at konklusjonen vil være en balansegang mellom disse ulike resultatene utfra de perspektiver og det utangspunktet de enkelte forskerene har for sine studier. Entreprenørskapsfaget har en multidisiplinær karakter (Landström, 1999), noe som innebærer utfordringer i forbindelse med litteratursøk/litteraturgjennomgang og forståelse. Min oppgave vil bevege seg i grenseland mellom økonomi og psykologi, noe som er veldig spennende, men selvsagt også veldig utfordrende med mitt utgangspunkt som økonom. Men før jeg kan ta tak i alle disse utfordringene er det nødvendig med en grunnleggende forståelse av hva som ligger i begrepet motivasjon, motivasjon i en entreprenøriell sammmenheng samt prestasjonsmotiv. Jeg skal i de følgende to kapitlene forsøke å skape en forståelse som kan ligge som et grunnlag for debatten om prestasjonsmotivets plass i den entreprenørielle forskningslitteraturen. 5

6 2.0 Hva er motivasjon? Motivation is basically an individuals needs, desires and the concepts that causes him or her to act in a particular manner (Gannon, 1979:12). En måte å forstå motivasjon på, er å si at atferd, på grunnlag av behov, vil bli ledet mot et mål, men ikke hvilket som helst mål. Her vil motivasjonen bestå av en persons behov for noe, og dette behovet leder til atferd som vil tilfredstille dette behovet. Vi kan se dette forklart i denne modellen: Need arousal Behavior -Intentional choices -Selecting goals -Toward achieving goals PERFORMANCE (Bjørn Olsen, 1993: 44) Med denne grunnleggende modellen i bakhodet kan vi gå videre og se på noen av de mest brukte motivasjonsteoriene de siste 50 årene. Jeg tar utgangspunkt i Hellriegel et al. (1995) sin sammenkobling av Maslows (1954) behovspyramide (Needs Hierarchy), Alderfers (1972) ERG teori, Herzbergs to-faktor teori (Herzberg et al. 1959) (Motivator-Hygiene Theory) og McClellands (1971) prestasjonsmotiv teori som kan sees i den følgende modellen. 6

7 (Vella, 2001: 48) Maslow mener (1954) at våre behov kan forklares gjennom et behovshierarki som består av en pyramide delt inn i fem lag. Fra grunnleggende fysiologiske behov og oppover til sikkerhetsbehov, behov for samhørighet, behov for respekt og anseelse, hvor behov for selvrealisering kommer på toppen. Teorien går ut på at vi som mennesker vil prioritere de mest grunnleggende behovene som mat, husly etc. før selvrealisering. Selv om modellen er gammel, så mener jeg at det på generelt grunnlag er vanskelig å bestride en slik tankegang. I Norge har vi imidlertid den luksusen at de fleste befinner seg på et relativt høyt nivå i denne pyramiden, med et stadig økende fokus på selvrealisering. Alderfer (1972) kan sies å være en videreføring/forenkling av Maslows tankegang. ERG teorien forklarer motivasjon ut fra eksistens (grunnleggende behov), sosiale relasjoner og personlig vekst. Herzberg (1959) deler inn motivasjon i to deler, nemlig motivasjonsfaktorer og hygienefaktorer. Hvor førstnevnte ofte også sammenstilles med indre motivasjonsfaktorer og sistnevnte ofte sammenstilles med eksterne motivasjonsfaktorer. Motivasjonsfaktorene vil gi tilfredsstillelse når de er oppfylt, mens hygienefaktorene vil gi misnøye hvis de ikke er tilstede (Kressler, 2003). 7

8 McClelland (1971) deler inn i tre behov som grunnlag for motivasjon: - The need for achievement prestasjonsmotiv: Behovet for å nå mål, for å oppnå noe, takle vanskeligheter, bevise personlig styrke (kanskje mer psykisk enn fysisk), å drive seg selv fremover to push oneself. - The need for power : Behov for å influere, overtale og kontrollere andre. Oppfattes gjerne som dominerende atferd. - The need for affilitation : Behovet for å tilhøre, for eksempel være medlem i en gruppe, vedlikeholde mellomenneskelige relasjoner, bli likt av andre. Bakgrunnen for modellen er et utgangspunkt i de direkte konsekvensene en handling vil ha, ofte i form av en eller annen belønning. Som mennesker vil vi ifølge McClelland lære oss til den mest effektive atferd gjennom utdanning, erfaring, belønninger eller straff (altså positive eller negative tilbakemeldinger). Denne læringen vil skje i form av en kognitiv prosess ettersom nye erfaringer finner sted, og erfaringer blir integrert i vårt atferdsmønster. Vi tilpasser oss med andre ord på en slik måte at vi maksimerer effekten/belønningen av vår atferd, basert på tidligere erfaringer. Selv om alle mennesker har en beholdning av hvert av disse behovene, vil intensiteten variere og dermed danne grunnlag for ulike atferdsmønstre. Videre i oppgaven vil jeg utdype prestasjonsmotiv som den mest sentrale motivasjonsfaktoren innen fagfeltet entreprenørskap, for som Antonites sier (2003:46).it is obvious that in the respect of the entrepreneur, motivation must be put in the context of achievement motivation. Motivasjon i en entreprenøriell sammenheng Som jeg skrev i introduksjonen til oppgaven har jeg et entreprenørielt fokus i det jeg gjennomgår og skriver her. Etter en grunnleggende gjennomgang av motivasjon blir det da naturlig å stille spørsmålet: Hvorfor velger noen å bli entreprenører? Naffziger et al. (1994:115) har laget følgende oversikt over de faktorene de mener er de viktigste i denne beslutningsprosessen. 8

9 Denne første modellen ( Figure 1 ) er en oversiktsmodell over hele den entreprenørielle beslutningsprosessen. Ser vi den i sammenheng med modellen under ( Figure 2 ) får vi et godt bilde av hvor kompleks den entreprenørielle beslutningsprosessen virkelig er. Modellene er ganske selvforklarende, så jeg skal ikke gå nærmere inn på dem, bare poengtere at ingen av disse faktorene alene forårsaker en entreprenøriell beslutning, det vil alltid være et komplekst samspill av ulike faktorer som spiller inn når denne beslutningen tas. Prestasjonsmotiv er ifølge McClelland en av mange faktorer som kan føre til at beslutningen om å handle entreprenørielt blir tatt. 9

10 Og hvorfor velger noen å bli entreprenør? På grunnlag av tidligere studier av nystartede selskaper argumenterer Birley og Westhead (1992) for at de mest betydelige motivasjonsfaktorene for entreprenørskap har vært ønsket om uavhengighet og en bedre økonomisk situasjon, hvor frustrasjon i tidligere jobb spiller en mindre rolle. Dette er ifølge GEM rapporten (2004: 2) også betegnende for situasjonen i Norge, nesten alle etableringsforsøk i Norge skjer fordi gründere ønsker å utnytte gode forretningsideer. Entreprenørskap som skyldes at en ikke har bedre jobbalternativer forekommer nesten ikke i Norge. 3.0 Hva er prestasjonmotiv? Definisjon av prestasjonmotiv av Henry Murry som gjengitt i Holpp (1989: 55) To accomplish something difficult. To master, manipulate, or organize physical objects, human beings or ideas, to do this as rapidly and as independently as possible. To excel oneself. To rival and surpass others. To increase self-regard by the successful exercise of talent. Forskning innen entreprenørskap har avdekket en rekke psykologiske faktorer som er relatert til entreprenøriell atferd. Ifølge McClelland (1953) er et høyt prestasjonmotiv et vesentlig trekk som går igjen hos entreprenører. McClelland argumenterer med at personer karakterisert av et høyt prestasjonsmotiv er mer sensitive til endringer i økonomiske muligheter enn dem med et lavt prestasjonsmotiv. Noe som gjør at de i større grad oppsøker og tar i bruk de mulighetene som oppstår og starter med forretninger. Forskningslitteraturen viser at prestasjonsmotiv er et vesentlig trekk som går svært langt i å skille entreprenørene fra den generelle befolkningen (Aboud and Hornaday, 1971). Det bør imidlertid bemerkes at man har vanskelig for å finne dette skillet mellom entreprenører og ledere (Brockhaus, 1976). McClelland fant at prestasjonsmotiv ikke var jevnt distribuert i befolkningen. Kun % av de som ble testet i hans undersøkelser viste umiddelbare tegn på å ha dette personlighetstrekket. Dette var et relativt stabilt resultat, også under påvirkning av ulike kulturer (Holpp, 1989). 10

11 Og hvordan gir dette personlighetstrekket seg utslag i praksis? (Holpp, 1989) McClelland identifiserte fire karakteristika som gikk igjen hos personer med høy grad av prestasjonsmotiv: - målsetting, disse personene setter mål for seg selv, og ofte blir disse målene skrevet ned. Disse målene pleier ikke å være urealistiske, men mål med middels vanskelighetsgrad, som personen gjerne har en 50% sjanse for å oppnå i første forsøk. Dette gir dem et realistisk mål som er mulig å nå, men ikke uten en viss grad av risiko. - ansvar, de tar ansvar for sine beslutninger/handlinger. Og dras mot jobber/aktiviteter som gir dem maksimal kontroll med midlene som er nødvendige for å nå sine mål. - behov for tilbakemelding, de har en preferanse for jobber/aktiviteter hvor man får jevnlige tilbakemeldinger på prestasjoner. Som en konsekvens av dette, hevder McClelland at man ofte vil finne dem i salgsmiljøer eller som entreprenører. - høyt aktivitetsnivå, en høy grad av prestasjonsmotiv fostrer aktivitet. De har ofte et høyt energinivå, noe som gir det nødvendige overskuddet til å holde et høyt tempo og jobbe mot ambisiøse mål. McClellands utangspunkt vedrørende trening i prestasjonsmotiv McClelland fant at han kunne oppnå en mer prestasjonsorientert tenkemåte og atferd hos mennesker ved riktig trening. Ved bruk av visualiseringsteknikker, fikk han dem til å tenke som presterende personer. Neste steg var å innvirke på atferd gjennom mer bruk av proaktiv planlegging og målsetting i deres egne forretninger. Han brukte bl.a. simuleringer, case studier og rollespill til å trene sine studenter (Holpp, 1989). 11

12 Hvordan måle prestasjonsmotiv? Hansemark (1997) viser til to paradigmer når det gjelder måling av prestasjonsmotiv. Den impresjonistiske skolen bruker projektive tester, mens den psykometriske skolen bruker objektive tester, dvs. spørreskjema. De blir kalt objektive fordi de er bygget på en på forhånd bestemt mal, resultatet av testen er ikke avhengig av personlig tolkning. En projektiv test har form av et intervju, hvor intervjueren tolker subjektets uttalelse (denne metoden har røtter i psykoanalysen, og er fremmet av psykologer som McClelland). Den mest vanlige testen heter tematic apperception test (TAT) og er utviklet av den impresjonistiske skolen. Testen ble utviklet av Morgan og Murray (1935) til bruk innen psykoterapi og psykoanalyse. Testen består hovedsakelig av 20 bilderi svart/hvitt, som subjektet må tolke betydningen av. Målet er at man skal finne frem til dypereliggende følelser, behov og motiv som subjektet ofte ikke er seg bevisst, noe som også stemmer med prestasjonsmotiv slik McClelland (1953) beskriver det. Hansemark (1997) viser til to objektive tester i spørreskjemaform som har blitt utviklet spesielt til bruk innenfor entreprenørskap. Nemlig, Edwards s Personal Preferences Schedule (EPPS) og The Lynn Achievement Motivation Scale (LAMQ). EPPS testen har best resultater å vise til, hvor man har funnet signifikante forskjeller (entreprenører > ledere) mht. prestasjonsmotiv. Testen består av 225 spørsmål hvor man skal rangere ulike behov avhengig av personlige preferanser. Både TAT og EPPS testene har blitt utsatt for omfattende kritikk, mht. validitet og reliabilitet, noe jeg kommer tilbake til i diskusjonen. 12

13 4.0 Hva har skjedd etter McClelland? Entreprenøriell trening, basert på teorien om prestasjonsmotiv ble først testet ut systematisk i 1963 på forretningsmenn i Andhra Pradesh (India), av McClelland og Winter (1965). De forsøkte i 2 år å følge opp de forretningsmennene som hadde gjennomgått treningen, og fant en raskere vekst i foretakene hos disse med utgangspunkt i en rekke indikatorer, slik som salg og antall ansatte, enn hos kontrollgruppen som ikke hadde fått noen trening. I deres oppfølging syv år etter fant McClelland og Winter (1969) indikasjoner på at det forretningsrelaterte sysselsettingsnivået var betydelig høyere i Andhra Pradesh enn i en lignende by som kunne sammenlignes mht. utgangspunktet i 1963 (befolkning, økonomi etc). Men de var ikke i stand til å finne pålitelige tall for lønnsomheten i selskapene, og kunne derfor ikke fremlegge noen direkte bevis for at trening i prestasjonsmotiv økte effektiviteten, som var hovedhensikten for dette eksperimentet. Siden har den tid er det blitt gjort mange undersøkelser med det formål å avdekke hvilken effekt man kan oppnå ved å drive utvikling/trening av prestasjonsmotiv. Særlig fokus har vært på mindre forretninger hvor formålet vanligvis har vært å skape vekst i dårlig utviklede regioner, både i den 3 verden slik som i India og dårlig utviklede regioner både i Europa og USA. Et tidlig forsøk beskrevet av Timmons (1970) involverte trening av nåværende og potensielle svarte forretningsmenn i Washington, D.C., og et tilsvarende antall hvite forretningsmenn (eiere av små foretak) i McAlester, Oklahoma, tilrettelagt av et statlig organ the Economic Development Administration. I løpet av de neste 6 månedene etter treningen ble prestasjonene deres målt mot tilsvarende grupper utrente forretningsmenn. En Business Activities Check List utviklet av Timmons (1970), viste at de gruppene som hadde fått trening var signifikant mer aktive enn kontrollgruppene. Fire år etter programmet, intervjuet Timmons omtrent halvparten av deltakerene som ble trent og deltakerene i kontrollgruppene, med tanke på å få informasjon om hvordan de hadde prestert finansielt i tiden etter treningen. Resultatene viste at bedrifter drevet av trente menn og kvinner viste betydelig større vekst i salg enn de som ble drevet av utrente forretningsmenn, spesielt i Washington, D.C. De trente forretningsmennene i Washington, D.C., startet også flere nye selskaper enn de utrente forretningsmennene i samme område. 13

14 Et annet resultat var at den gjennomsnittelige inntekten til den trente gruppen i Washington, D.C., økte betydelig mer enn tilsvarende for den utrente gruppen. Resultatene var også de samme i Oklahoma, om enn med litt mindre utslag. Det som er svakheten til denne undersøkelsen, er at den tok utgangspunkt i relativt små grupper (ca 30 personer i hver gruppe), og at resultatene derfor må antas å ha stor usikkerhet. Mer omfattende finansielle data er tilgjengelige fra en undersøkelse gjennomført av Greenleigh Associates (Miron, 1976) om effekten av et treningsprogram rettet mot prestasjonsmotiv, for 207 mindre entreprenører og potensielle entreprenører, gjennomført i ni byer i USA Finansielle data ble hentet inn 6 måneder før og 6 måneder etter gjennomført program ved bruk av spørreskjema. De vektlagte nøkkeltallene var totalsalg, profitt, eiers inntekt, ansattes inntekt og antall ansatte. Alle nøkkeltall bortsett fra antall ansatte viste signifikant økning gjennom perioden, mer enn hva den generelle økonomiske veksten skulle tilsi. Kritikken mot denne undersøkelsen var at oppfølgingsperioden var kort, 1 år, og at gruppen av personer var relativt liten (n = 65), samt at det manglet en kontrollgruppe. Et annet aktuelt problem i disse undersøkelsene var om resultatene kunne skyldes deltakerene og ikke treningen. Det kan være slik at de som valgte å delta på slike kurs i utgangspunktet hadde en høyere grad av prestasjonsmotiv enn de som ikke ønsket å delta. En bedre sikring mot dette problemet ble gjort av the Irish Industrial Development Authority (IDA), som prøvde ut et eksperimentelt treningsprogram rettet mot prestasjonsmotiv i Dublin fra (Gorman og Molloy, 1972). Deltakere og medlemmer av kontrollgrupper ble tilfeldig valgt fra en liste av forretningsfolk som hadde mottatt støtte fra IDA. IDA endte opp med 14 som deltok, 18 som ble invitert men som avslo av personlige grunner og en kontrollgruppe på 14, som alle ble grundig intervjuet måneder etter treningen. De evaluerte prestasjonene utfra 12 punkter og fant ingen forskjeller mellom kontrollgruppen og de som avslo å være med. Derimot fant de at den trente gruppen hadde bedre resultater på 10 av 12 målte punkter, inklusive salg, arbeidskapital etc. 14

15 En annen problemstilling relatert til trening i prestasjonsmotiv er de mulighetene deltakerene har til å lykkes i etterkant av studiene. Noen av kursene har vært støttet av statlige aktører i USA, som med utgangspunkt i kurset kan ha gitt deltakere større muligheter/støtte enn andre. En mangel i tilgang på støtte/ressurser kan i sin tur virke negativt inn på de resultater som oppnås gjennom treningen. McClelland og Winter (1969) fant at treningen ikke var så effektiv for de av deltakerene som ikke hadde kontroll over en egen bedrift. Et av de mer dramatiske eksemplene på viktigheten av reelle muligheter kommer fra en undersøkelse gjennomført av McBer and Company, med tanke på å utvikle svart-eide forretninger på Curacao gjennom trening i prestasjonsmotiv (Berlew og LeClere, 1974). Treningen startet i 1969 og hadde et bredt fokus rettet mot hele samfunnet, så vel politimenn, sosialarbedere som forretningsmenn ble opplært. Målet var at 1060 forretningsmenn skulle skape 5215 jobber, basert på de lovende resultatene fra India. Men resultatene var svært begrensede, kun 30 nye forretningen ble startet, hvorav 9 feilet innen et år. En viktig årsak til dette var at staten ikke tilbød den forventede finansielle støtten i form av lån. Noe som også førte til at de private bankene trakk seg fra prosjektet. De motiverte forretningsfolkene hadde altså i realiteten svært få muligheter til å starte opp noe som helst. Og hele prosjektet endte opp i fiasko. Et annet moment som må tas i betraktning er hvordan trening i prestasjonsmotiv relaterer seg til tradisjonell ledelsestrening dvs. teknisk trening i økonomi/ledelsesrelaterte fag. Timmons (1971) hevder at uten ledelsestrening, så vil heller ikke trening i prestasjonsmotiv være til hjelp. Durand (1974) forsøkte å måle effekten av disse to typene trening, separat og i kombinasjon, på en grupe svarte mindre forretningsmenn i St. Louis. En gruppe med 5 deltakere trentes kun i prestasjonsmotiv, en annen gruppe på 11 deltakere trente en kombinasjon av prestasjonsmotiv og ledelsestrening, en tredje gruppe med 10 deltakere trente kun i ledelsestrening, og en fjerde gruppe på 9 deltakere hadde ingen trening. Han evaluerte deres prestasjoner 18 måneder etter fullført trening ved å bruke en versjon av the Business Activities Index utviklet bl.a. av Timmons. Ifølge denne indeksen var det kun den gruppen som trente en kombinasjon av prestasjonsmotiv og ledelsestrening som oppnådde signifikante forbedringer i prestasjonene. Som en konklusjon sier Durand (1974: 26). These findings suggest that achievement motivation is not enough that an entrepreneur must also have the 15

16 necessary skills to transform his desires and hopes into overt actions. Kritikk mot denne undersøkelsen er at gruppene var såpass små, og at den gruppen som mottok prestasjonsmotiv trening kun besto av personer som takket nei til ledelsestrening. En sammenligning av effektiviteten av disse to typene trening basert på en større populasjon ble gjort av en gruppe forskere fra the Indian Institute of Management at Ahmedabad (Shaw et al., 1974). De jobbet med å evaluere et omfattende program som var igangsatt med tanke på å trene/utvikle entreprenører i Gujarat State, India, ledet av V. G. Patel (Patel, 1975). Programmet omfattet tre ulike kurs, hvorav de to første utelukkende fokuserte på ledelsestrening, mens det tredje også fokuserte på prestasjonsmotiv gjennom en ukes øvelser. Deltakerene i programmet var hovedsakelig eldre menn med en ide/et ønske om å starte forretninger. Måten Patel målte suksessen på var antall bedrifter som ble startet av hver klasse. Av de 95 mennene som deltok i de første to kursene, startet 54% en bedrift i løpet av de neste 2 ½ årene. Av de 24 mennene som deltok på det tredje kurset, startet hele 76 % en bedrift i løpet av en tilsvarende periode. I sin artikkel The Impact of Achievement Motivation Training on Small Business (1979) gav McClelland og Miron en oversikt over de viktigste bidragene på dette området på 70- tallet. Hovedhensikten med artikkelen var å skaffe til veie ytterligere bevis for den kombinerte effekten av prestasjonsmotiv og ledelsestrening. Samt å gi en mer detaljert innsikt i hvilken effekt trening i prestasjonsmotiv har på små og mellomstore bedrifters nøkkeltall. De baserte seg på tre ulike treningsprogrammer. Det første gjennomført ved Business School of Southern Methodist University (heretter kalt SMU-programmet) i Dallas, Texas. Dette programmet var rettet mot minoriteter, og hadde i alt 36 deltakere. Det andre programmet var sponset av the Small Business Administration i åtte byer (heretter kalt SBA-programmet). I alt 197 personer deltok på første sesjon, mens 133 deltok på begge sesjonene som ble holdt. Det tredje programmet, kalt Pep Up, var hovedsakelig fokusert mot å hjelpe svarte forretningsmenn i Seattle. 16 bedrifter med økonomiske problemer deltok på programmet. Treningen i prestasjonsmotiv ble utført på samme måte i alle tre programmer, og lignet mye det programmet som var utprøvd i India av McClelland og Winter på 60-tallet. Kun deltakere i SMU og Pep Up programmene fikk ledelsestrening i tillegg til trening i prestasjonsmotiv. For SMU og SBA programmene målte man fra 18 måneder før gjennomført trening og 18 16

17 måneder etter. Når det gjelder Pep Up programmet målte man 12 måneder før trening og 12 måneder etter. Resultatene for SMU programmet var positive mht salg, profitt og antall ansatte. Hvor profitten i gjennomsnitt økte med hele 139%. Også salget økte betraktelig, så man kan konkludere med at dette programmet var svært effektivt. Resultatene fra SBA programmet var også positive, med signifikante økninger i salg, profitt og personlig inntekt for entreprenørene. Et moment å ta hensyn til mht. SBA programmet var at noen deltakere sluttet før kurset var gjennomført og noen deltakere var man ikke i stand til å få tak i for måling av resultater. Resultatene virker likevel så overbevisende at man ikke kan avfeie dem. Pep Up programmets største effekt var økt profitt, hvor salg og personlig inntekt for entreprenørene viste en viss økning. Profitt viste seg å være den indikatoren som var mest konsistent i disse programmene, noe McClelland og Miron mener er en indikasjon på at programmene virket som de skulle, ettersom poenget med trening i prestasjonsmotiv ifølge dem er en økt effektivitet, i dette tilfellet økte marginer. Når det gjaldt de kombinerte resultatene av trening i ledelse og prestasjonsmotiv satt opp mot det programmet som kun fikk trening i prestasjonsmotiv så fikk man blandede resultater. McClelland og Miron kunne altså ikke på samme måte som Durand (1974) konkludere med at en kombinasjon av de to alltid gir et bedre resultat enn spesialisert trening. En forklaring på dette ble foreslått, nemlig at trening i prestasjonsmotiv fører til økt energi i etablering, ekspansjon og forbedring av små og mellomstore bedrifter, mens ledelsestrening forbedrer forståelse av forretningssystemer og kan hjelpe i prosessen med å forbedre etablerte bedrifter som er under press, men denne forståelsen av forretningssystemenes kompleksistet kan virke vekstdempende på entreprenører bl.a. grunnet større innsikt i egne begrensninger. Irvin B Tucker III (1988) analyserte i sin artikkel sammenhengen mellom prestasjonsmotiv og valg av yrke. Han sammenlignet to grupper, nemlig entreprenører på den ene siden og offentlige ansatte på den andre siden. Grunnen til dette er at tidligere undersøkelser skal ha påvist en høyere lønn i offentlig sektor enn i privat sektor for lik kompetanse, samtidig som risikoen for å miste jobben er mindre. Tucker mener derfor at (1988: 3)..an explanation for why one chooses self-employment must involve the nature of the relationship that influence occupational choice. Med andre ord en forventning om at entreprenøren vil ha en annen type motivasjon og beslutningsprosess enn den (gjennomsnittelige) offentlige ansatte. Han fant at 17

18 entreprenører viste en høyere grad av prestasjonsmotiv enn offentlig ansatte. Selv om denne undersøkelsen ikke gikk på utvikling av prestasjonsmotiv, så mener jeg den er viktig, ettersom den aktualiserer koblingen mellom prestasjonsmotiv og entreprenører 20 år etter McClellands hypoteser. En av de mer kritiske artiklene jeg har kommet over er skrevet av Lewis (1991) som testet McClellands hypoteser om prestasjonsmotivets effekt på den økonomiske veksten. Han tok utgangspunkt i tidsperioden , ettersom McClelland i sin studie tok utgangspunkt i en tidligere periode, nemlig Han finner ingen støtte for McClellands hypoteser og mener McClellands resultater er et resultat av tilfeldigheter, eller med hans eget ord data mining. Men det er viktig å poengtere at Lewis (1991) kun tester prestasjonsmotiv opp mot økonomisk vekst på makronivå, altså en kvantitativ studie. Dette gir ikke grunnlag til å hevde at prestasjonsmotiv ikke er en viktig faktor mht. entreprenørers prestasjoner. Hansemark (1998) målte endringer i prestasjonsmotiv hos studenter som deltok i et entreprenørskapsprogram ved et amerikansk college, med en jevn fordeling av jenter og gutter. Eksperimentet omfattet to grupper som fikk trening rettet mot utvikling av prestasjonsmotiv (n = 10 og n = 9), samt to grupper som ikke fikk denne treningen, men som deltok i det samme undervisningsopplegget (n = 19 og n = 32). Programmet ble drevet over en periode på 36 uker, som en del av et fulltidsstudie. Han fant at graden av prestasjonsmotiv målt ved en TAT test økte betydelig hos denne gruppen, samtidig som en kontrollgruppe ikke viste noen endring i dette nivået. Antonites (2003) siterer Mahadea på at prestasjonsmotiv kan bli lært gjennom aktiv trening training intervention. Han viser også til følgende forskere som har bevist dette empirisk: McClelland og Winter (1969); Timmons (1971); Durand (1974); og Boshoff (1992). Jeg viser i min gjennomgang til alle her utenom Boshoff (1992) som jeg ikke har fått tak i. Antonites (2003) går ikke inn på spørsmålet om prestasjonsmotiv kan trenes, han tar dette som gitt og presenterer en modell hvor prestasjonsmotiv inngår i en større sammenheng ved trening av entreprenører/potensielle entreprenører. Til slutt i denne gjennomgangen referer jeg til Collins et al. (2004) som i en meta-analyse av tidligere forskning fant at prestasjonsmotiv kan kobles både til den entreprenørielle beslutning og den entreprenørielle prestasjon. 18

19 5.0 Diskusjon I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i McClellands hypoteser om prestasjonsmotiv. McClelland kobler prestasjonsmotiv til økonomisk vekst, og han hevder at man ved trening kan øke graden av prestasjonsmotiv og dermed også øke den økonomiske veksten. Jeg velger å diskutere dette med utgangspunkt i følgende to spørsmål: 1. Kan man utvikle prestasjonsmotiv ved trening? Her viser jeg til Antonites (2003) som i sin doktoravhandling argumenterer for at prestasjonsmotiv kan læres gjennom aktiv trening, eller det han kaller training intervention. Det virker også å være en bred enighet om at prestasjonsmotiv kan utvikles, og bl.a. McClelland og Winter (1969), Timmons (1971), Durand (1974) og Boshoff (1992) har bevist dette empirisk. 2. Påvirker prestasjonsmotiv økonomisk vekst? Det er nå over 50 år siden McClelland gav ut sitt banebrytende arbeid The achievement motive i 1953, og som vi ser av gjennomgangen har det skjedd veldig mye etter den tid. McClellands teorier ble ikke systematisk testet i praksis før i 1963, da han sammen med Winter trente og fulgte opp en gruppe forretningsmenn i India. Det var de positive resultatene i India som ble startskuddet for en mengde forskning og en diskusjon som enda holdes varm. Timmons (1970) var en av de første som videreførte McClellands ideer, gjennom sin doktorgrad. Han bekreftet på mange måter McClellands hypoteser og konkluderte med at treningen i prestasjonsmotiv gav svært lovende resultater. Positive resultater ble også beskrevet av bl.a. Gorman og Molloy (1972) og Miron (1976). Betydningen av rammebetingelser ble beskrevet av Berlew og LeClere (1974), som konkluderte med at trening i prestasjonsmotiv ikke gav nevneverdige resultater i områder uten tilstrekkelige rammebetingelser (tilgjengelige lån etc). 19

20 Durand (1974) sammenlignet effekten av trening i prestasjonmotiv og ledelsestrening, og konkluderte med at en kombinasjon av de to ville gi best resultater. Shaw et al. (1974) fant lignende resultater i sin analyse av et treningsprogram i India. Disse artiklene konkluderer begge med at trening i prestasjonsmotiv ikke gir ønsket effekt om man ikke kombinerer det med en viss trening i ledelsesteknikker. De mener at det ikke har så mye for seg med motiverte entreprenører hvis de ikke er i stand til å forstå og utnytte forretningsmuligheter. McClelland og Miron (1979) ønsket å holde interessen varm for effekten av prestasjonsmotiv, og fant resultater som støttet McClellands opprinnelige hypoteser. Og de kunne ikke støtte Durand (1974) og Shaw et al. (1974) sine hypoteser om at kombinasjonen av trening i prestasjonsmotiv og ledelse alltid ville gi bedre resultater enn kun trening i prestasjonsmotiv. De mente at ledelsestrening muligens var mest aktuelt for å effektivisere bestående bedrifter, mens prestasjonsmotiv på sin side var mest effektivt for entreprenører som fokuserte på vekst. I en gjennomgang av 23 studier som forsøkte å linke prestasjonsmotivasjon med entreprenørskap fant Johnson (1990) at det var betydelig variasjon i måten disse ble gjennomført på og en manglende konsistens når det gjaldt måling av prestasjonsmotivasjon. Man hadde funnet en signifikant kobling mellom prestasjonsmotiv og entreprenøriell atferd i 20 av disse studiene. Men Johnson (1990) pekte på noen grunner til at man likevel ikke kunne konkludere med at koblingen var bevist: 1. Ulike måter å måle prestasjonsmotiv på kan føre til at man måler ulike ting. 2. En vanlig forutsetning har vært at man definerer alle entreprenører som en gruppe, i virkeligheten er det vanskelig å forsvare en slik definisjon. Lewis (1991) gikk kritisk til verk på McClellands hypotese om at graden av prestasjonsmotiv i et samfunn er koblet til den økonomiske veksten. Denne hypotesen kunne ikke Lewis bekrefte i sin studie. Hansemark (1998) fant støtte for hypotesen om at trening kan påvirke graden av prestasjonsmotiv i sin studie av collegestudenter i USA. (Hansemark, 1997). Han konkluderte med at relasjonen mellom prestasjonsmotivasjon og økonomisk vekst generelt var akseptert i akademiske miljøer ved å vise til Johnson (1990). Han mente også at det var påvist at entreprenører hadde en høyere grad av prestasjonsmotiv, og at betydningen av prestasjonsmotiv som en faktor i økonomisk vekst var påvist av bl.a. Durand og Shea (1974). Dette ble også støttet av Collins et al. (2004), i deres meta analyse av tidligere forskning på dette området. 20

ENT4505- Introduksjon til sosialt entreprenørskap.

ENT4505- Introduksjon til sosialt entreprenørskap. ENT4505- Introduksjon til sosialt entreprenørskap. Praktisk info: Velkommen til kurset ENT4505 Introduksjon til sosialt entreprenørskap. Som navnet tilsier så gir dette kurset en generell innføring i hva

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14.

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. Motivasjon Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Fire myter om motivasjon Motiverte medarbeidere er nødvendigvis

Detaljer

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Autentisk ledelse og mindfulness Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Karakteristika ved den autentiske lederen Forstår sin misjon: Perspektiv, motivert av personlig overbevisning (lidenskap) Praktiserer

Detaljer

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen?

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen? Skråblikk Quo vadis medarbeidersamtalen? Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup I de seneste par årene har flere fagmiljøer begynt å stille spørsmålstegn ved om medarbeidersamtalen i det hele tatt har noen

Detaljer

Kirkpatrick lanserte for nesten 50 år siden hovedlinjene til 4 ulike nivåer på evalueringer.

Kirkpatrick lanserte for nesten 50 år siden hovedlinjene til 4 ulike nivåer på evalueringer. Evaluering av kompetanseutvikling Av Henrik Øhrn, HR Norge Et avgjørende og betydningsfullt tiltak i kompetanseutvikling er evaluering av hvor god et opplæringsopplegg har vært i forhold til å nå satte

Detaljer

Styring uten Ledelse Ledelse uten Styring

Styring uten Ledelse Ledelse uten Styring Even Bolstad Daglig leder HR Norge www.hrnorge.no @hr_norge www.evenbolstad.net @evenbolstad Styring uten Ledelse Ledelse uten Styring Martekonferansen Tromsø, oktober 2013 Sjef Ikke en popularitetskonkurranse

Detaljer

MASTEROPPGAVE SEPTEMBER 2014. Ane Andreassen Grenoble Graduate School of Business

MASTEROPPGAVE SEPTEMBER 2014. Ane Andreassen Grenoble Graduate School of Business MASTEROPPGAVE SEPTEMBER 2014 Ane Andreassen Grenoble Graduate School of Business Bakgrunn Hovedformål: Utforske utenlandske arbeidstakere og deres families kulturtilvenning, og hvilke faktorer de opplevde

Detaljer

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com OPQ Profil OPQ Kandidatrapport Navn Sample Candidate Dato 21. mai 2014 www.ceb.shl.com INNLEDNING Denne rapporten er konfidensiell, og er kun beregnet for den personen som har fullført personlighetstesten

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Lønn som attraksjon i nedgangstider

Lønn som attraksjon i nedgangstider Lønn som attraksjon i nedgangstider Lønnsdag 4. desember 2008 Iver Bragelien Norges handelshøyskole -1- Lønn: To dominerende trender 1. Større lønns- forskjeller Norge 2. Mer bruk av variabel lønn Verden

Detaljer

Cover Slide. Etisk seleksjon: Å inkludere både arbeidsgiver og arbeidstaker. Thor A. Eriksen Psykolog/Produktsjef Cut-e Nordic AS. www.cut-e.

Cover Slide. Etisk seleksjon: Å inkludere både arbeidsgiver og arbeidstaker. Thor A. Eriksen Psykolog/Produktsjef Cut-e Nordic AS. www.cut-e. Cover Slide Etisk seleksjon: Å inkludere både arbeidsgiver og arbeidstaker Thor A. Eriksen Psykolog/Produktsjef Cut-e Nordic AS Etisk seleksjon Etisk seleksjon handler her om å tilstrebe en optimal match

Detaljer

Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB

Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB Hva er innebærer det å ha det bra? Måte å operasjonalisere

Detaljer

Det gode liv på arbeidsplassen

Det gode liv på arbeidsplassen www.humanagement.no Det gode liv på arbeidsplassen Side 1 av 6 Det gode liv på arbeidsplassen Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Det vesentlige ved lykken er ikke

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE AGENDA 1) Tema og bakgrunn for masteroppgaven 2) Teoretisk rammeverk 3) Tidligere forskning

Detaljer

At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU

At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU Hvorfor forskningsbasert? Vi forsker ikke for forskningen sin del, vi

Detaljer

Autentisk ledelse. Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.

Autentisk ledelse. Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi. Autentisk ledelse Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.no Fagansvarlig MoM Samspill og ledelse anvendt organisasjonspsykologi

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr. Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013 Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.oecon Innhold Bakgrunn Om delprosjektet Delstudie 1: Skolenes bruk av NP-resultatene

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Coaching og Prestasjonspsykologi Olympiatoppens forskningskonferanse

Coaching og Prestasjonspsykologi Olympiatoppens forskningskonferanse Coaching og Prestasjonspsykologi Olympiatoppens forskningskonferanse Frode Moen Avdelingsleder Olympiatoppen Midt-Norge Mental trener/ Coach PhD, Coaching and Performance Psychology 26. februar 2011 2

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

George Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003

George Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003 Fancy what a game of chess would be if all the chessmen had passions and intellects, more or less small and cunning; if you were not only uncertain about your adversary s men, but a little uncertain about

Detaljer

TIØ4258 Innovasjon og mennesker

TIØ4258 Innovasjon og mennesker 1 TIØ4258 Innovasjon og mennesker Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 2 Ch. 6: The nature of work motivation Arbeidsmotivasjon er de psykologiske kreftene som bestemmer: retningen på en person oppførsel

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Professor, dr.philos. Arild Raaheim Program for universitetspedagogikk Det psykologiske fakultet Først noen tall. 16.32,6 13.30,55

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

ADFERDSØKONOMI FOR BEDRE BESLUTNINGER. Nettverksmøte, 6 desember, 2016 Kjetil Bjorvatn

ADFERDSØKONOMI FOR BEDRE BESLUTNINGER. Nettverksmøte, 6 desember, 2016 Kjetil Bjorvatn ADFERDSØKONOMI FOR BEDRE BESLUTNINGER Nettverksmøte, 6 desember, 2016 Kjetil Bjorvatn The Choice Lab, NHH 2 Vårt forskningsprogram Hva motiverer mennesker? - Egennytte, altruisme, rettferdighet, konkurranseinstinkt,

Detaljer

Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015

Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015 Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015 Otto Husby Prosjektdirektør Metierundersøkelsen 2015 Hensikt: Etablere en rettesnor for prosjektintensive virksomheter. Hvordan ligger vi an i forhold til andre,

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll 4/29/14 MainTech Konferansen Positiv psykologi: Mennesker på sitt beste Lisa Vivoll Straume Ph.D* / Faglig leder i Mind: AS respekt ekspertise utholdenhet kjærlighet trygghet interesse glede humor omsorg

Detaljer

Internasjonale kompetanseprogrammer. Anne-Mette Hoel Gründerdivisjonen. Molde, 3. mars

Internasjonale kompetanseprogrammer. Anne-Mette Hoel Gründerdivisjonen. Molde, 3. mars Internasjonale kompetanseprogrammer Anne-Mette Hoel Gründerdivisjonen Molde, 3. mars 2016 www.innovasjonnorge.no 3 delmål Delmål 1: Flere gode gründere Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter Delmål 3:

Detaljer

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på

Detaljer

Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse?

Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse? Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse? Ragnhild Kvålshaugen, professor i strategi og gaveprofessor i effektive byggeprosesser Hva er prosessledelse? 1.

Detaljer

Øyvind L. Martinsen, Dr.Philos Institutt for Ledelse og Organisasjon Handelshøyskolen BI. Oyvind.martinsen@BI.no

Øyvind L. Martinsen, Dr.Philos Institutt for Ledelse og Organisasjon Handelshøyskolen BI. Oyvind.martinsen@BI.no Øyvind L. Martinsen, Dr.Philos Institutt for Ledelse og Organisasjon Handelshøyskolen BI Oyvind.martinsen@BI.no Innovasjon fører til verdiskapning og produktivitet som folk tjener penger på. Innovasjon

Detaljer

Karrierekompetanse - CMS Hva er det og hvordan kan det være relevant for dere? Nasjonalt studieveilederseminar 22. September 2016

Karrierekompetanse - CMS Hva er det og hvordan kan det være relevant for dere? Nasjonalt studieveilederseminar 22. September 2016 tonje.gravaas@vox.no Karrierekompetanse - CMS Hva er det og hvordan kan det være relevant for dere? Nasjonalt studieveilederseminar 22. September 2016 Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning,

Detaljer

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Plan: Personlig identitet. Det psykologiske kriteriet: En sentral kilde til det psykologiske kriteriet for personlig identitet:

Plan: Personlig identitet. Det psykologiske kriteriet: En sentral kilde til det psykologiske kriteriet for personlig identitet: Plan: Personlig identitet Det psykologiske kriteriet for personlig identitet Shoemaker I: sirkulær? Shoemaker II: Sirkulær? Hva med Shoemaker III? Problemet vedrørende personlig identitet: En sentral kilde

Detaljer

Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics. NEF seminar 21. januar 2008 Kai Olsen

Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics. NEF seminar 21. januar 2008 Kai Olsen Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics ERGONOMI Fra gresk: Ergon betyr arbeid Nomos betyr loven om Terminologi Mange termer brukes i litteraturen: Ergonomics/

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Coach utdanningsinstitusjoner Norge 2005

Coach utdanningsinstitusjoner Norge 2005 1 Coach utdanningsinstitusjoner Norge 2005 Målsetting Få oversikt over hvilke utdanningsinstitusjoner i Norge som driver coach utdannelser Finne ut hvilke av disse som er ICF godkjente Bruke resultatet

Detaljer

Innovasjon i gårdsturisme. Berit Brandth Marit S. Haugen

Innovasjon i gårdsturisme. Berit Brandth Marit S. Haugen Innovasjon i gårdsturisme Berit Brandth Marit S. Haugen Innovasjonsforskning Lite innovasjonsforskning på småskala turismevirksomheter i rurale områder. Dette til tross for kravet om at særlig landbrukssektoren

Detaljer

Fra idé til publikasjon

Fra idé til publikasjon Forskningsprosessen Fra idé til publikasjon Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsprosessen 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 2 De skritt man tar for å sikre at påstander

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke. Christina Gjestvang

Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke. Christina Gjestvang Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke Christina Gjestvang Når du går herfra skal du vite litt mer om Hvorfor teste? Kriterier for en god test Hvilke styrketester bør man velge? Testing

Detaljer

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse TIMSS og PISA en konsekvensanalyse Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever på 4. og 8. trinn) PISA: Programme for Student Assessment

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket Debora Carrai, ILS, UiO Hva trenger elevene for å lære et fremmedspråk? - Trenger de ekstra vitaminer? - Eller trenger de: -En god

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Kom i gang og fortsett!

Kom i gang og fortsett! Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten

Detaljer

Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist

Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback Birgit Valla psykologspesialist Har psykisk helsefeltet beveget seg fremover? Analysert 12 selvbiografier fra Norge, Sverige og Danmark. Eldste fra

Detaljer

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 13. oktober 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Grunnleggende antakelse Ledelse/ledere er en påvirkningsfaktor! Definisjoner ability of an individual to lead or guide

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

MARKETING AND BRAND MANAGEMENT (MBM) Profilkoordinator: Aksel I. Rokkan

MARKETING AND BRAND MANAGEMENT (MBM) Profilkoordinator: Aksel I. Rokkan MARKETING AND BRAND MANAGEMENT (MBM) Profilkoordinator: Aksel I. Rokkan (Aksel.Rokkan@nhh.no) NHH Marketing Faculty Tor W. Andreassen Einar Breivik Sven A. Haugland Leif E. Hem Ingeborg A. Kleppe Herbjørn

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode. Fritt etter Kalhil Gibran

Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode. Fritt etter Kalhil Gibran Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode Fritt etter Kalhil Gibran Dette er planen i dag: 1. Hva er coaching- og coaching

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Rapport fra evaluering av «PSYK102 Generell psykologi 2» Våren 2016

Rapport fra evaluering av «PSYK102 Generell psykologi 2» Våren 2016 Rapport fra evaluering av «PSYK102 Generell psykologi 2» Våren 2016 Emneansvarlig: Eirunn Thun Emnet «PSYK102 Generell psykologi 2» ble i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem evaluert i etterkant av forelesningsrekken

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065 Veiledning Tittel: Dok.nr: RL065 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 Bakgrunn og formål... 2 2 Generelle prinsipper... 2 2.1 Klarhet og transparens... 2 2.2 Kompletthet...

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Ida Haukli, Tone Refstie, Emma Skjæveland 1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Bruken av aktiviteter er et benyttet tiltak i arbeid med barn og unge. Vi har valgt å løse denne

Detaljer

Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment

Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment Førsteamanuensis Njål Foldnes BI Norwegian Business School 30. september 2014 It s a thing you do in the context of an overarching

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Hvem er BA 2015 og andre

Detaljer

Entreprenørskap og Småbedriftsledelse EK 206E. Barbro S. R. Naustvik, Marit Leines og Tonje Prytz

Entreprenørskap og Småbedriftsledelse EK 206E. Barbro S. R. Naustvik, Marit Leines og Tonje Prytz Motivasjonsfaktorer blant kvinnelige entreprenører: Hva er de viktigste motivasjonsfaktorene blant kvinnelige entreprenører ved oppstart av egen bedrift? Entreprenørskap og Småbedriftsledelse EK 206E Barbro

Detaljer

Entreprenørskap og kjønn - utfordringer for norsk forskning. Gry Agnete Alsos Nordlandsforskning

Entreprenørskap og kjønn - utfordringer for norsk forskning. Gry Agnete Alsos Nordlandsforskning Entreprenørskap og kjønn - utfordringer for norsk forskning Gry Agnete Alsos Nordlandsforskning Disposisjon Oppgaven: De viktigste spørsmålene og utfordringene framover for norsk entreprenørskapsforskning

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Oftedal, E. and Foss, L. "Dynamics of Legitimacy Building" Paper submitted to Entrepreneurship Theory and Practice, December 2012.

Oftedal, E. and Foss, L. Dynamics of Legitimacy Building Paper submitted to Entrepreneurship Theory and Practice, December 2012. PUBLIKASJONER FORFI 2012: Magnus Gulbrandsen and Einar Rasmussen (2012) The use and development of indicators for the commercialisation of university research in a national support programme Technology

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter?

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Mange prosjekter kan kun gjennomføres ved at flere virksomheter samarbeider. I bygg- og anleggsprosjekter

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Evalueringsstudie Prosjektansvarlige: Fagrådgiver/førsteamanuensis Mari Wolff Skaalvik Fagrådgiver Kjetil Reite

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer