Hun kan skape fred. De som rammes hardest av krig, er også håpet for fremtiden. Kara Bara: Kornlager ble redningen da avlingen sviktet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hun kan skape fred. De som rammes hardest av krig, er også håpet for fremtiden. Kara Bara: Kornlager ble redningen da avlingen sviktet"

Transkript

1 Afghanistan: Den fattige enken som vant over krigsherren Kara Bara: Kornlager ble redningen da avlingen sviktet Kongo: Overgrepsofre får hjelp av CARE Vitner til krig: Journalisters erfaringer fra konfliktområder nr tema: kvinner og barn i krig hjelp til kvinner hjelper flere Hun kan skape fred De som rammes hardest av krig, er også håpet for fremtiden

2 2 INNHOLD LEDER 3 Innhold Leder: Ingen fred uten kvinner 3 Aktuelt: Nytt om CARE 4 Julegavetips: Smykker for en bedre fremtid 7 Innledning: En fredeligere verden 8 CARE på verdenskartet: Arbeid i konfliktsituasjoner 10 Reportasje: CAREs arbeid for overgrepsofre i Kongo 11 Intervju: Sidsel Wold, NRKs Midtøsten-korrespondent 14 Enquête: Vitner til krig 15 Reportasje: Flere enn soldater kjemper i Afghanistan 16 Reportasje: Den lange veien hjem igjen 20 Menn mot vold: Kampanjer på tre kontinenter 22 Kara Bara: Rapport fra spare- og lånegruppen 24 Hot Spots: Situasjoner å følge med på 26 Enken og krigsherren: Den fattige enken Parwin tok opp kampen med en lokal krigsherre da han ville ta familiens jordflekk i fjellene utenfor Kabul. Les hvordan det gikk på side 16. Kara Bara: Kvinnene i den maliske spare- og lånegruppen klarte seg bedre gjennom årets matkrise fordi de hadde etablert kornlager. CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CARE jobber med nødhjelp og langsiktig bistand i 71 land. CARE har en stab på over ansatte, 90 prosent av dem er nasjonal stab. CARE gir årlig bistand til omtrent 65 millioner mennesker. CARE jobber med kvinnerettet bistand. Hotspots: De neste månedene kan bli avgjørende for afghanske skolejenters fremtid. Les om flere kritiske situasjoner side 26. Ansvarlig utgiver: CARE Universitetsgaten Oslo T: F: care@care.no Giro: Julegaver: Nigerske Marie betaler for barnas utdannelse ved å selge smykker. Julegavetips på side 7. Ansvarlig redaktør: Lisa Sivertsen Redaktør: Anders Nordstoga Redaksjon: Ida Sem Fossvik Arild Olsen Gitte Skilbred Grafisk utforming: Peder Bernhardt Trykk: Grøset Opplag: Brutale overgrep: Ikke noe sted i verden er kvinner mer utsatt for seksuelle overgrep enn øst i Kongo. Årevis med borgerkrig og lovløshet har brutt ned sosiale normer. Vold og voldtekt brukes av væpnede grupper for å drive folk på flukt fra mineralrike områder. Les historiene til to kongolesiske kvinner, og om hvordan de får hjelp, på side 11. Afghanistan: Den fattige enken som vant over krigsherren Kara Bara: Kornlager ble redningen da avlingen sviktet CARE er medlem av Innsamlingskontrollen. Kongo: Overgrepsofre får hjelp av CARE Kommentarer til bladet? Send epost til anders.nordstoga@care.no Utgis med støtte fra Norad. Vitner til krig: Journalisters erfaringer fra konfliktområder nr tema: kvinner og barn i krig hjelp til kvinner hjelper flere Hun kan skape fred Forsiden: Afghanske Humaria (11) selger egg på gaten for å hjelpe familien å overleve i Kabul. I likhet med mange andre, har krigen gjort dem fattige. FOTO: CARE Kåret til Beste eksterne bedriftsblad og Beste design 2008 (PIN) Ingen fred uten kvinner Væpnet konflikt gjør det motsatte av alt vi ønsker å skape. Én måte å gjøre verden fredeligere, er å la kvinner bestemme mer. I mellomtiden må vi gjøre vårt beste for å hjelpe dem som rammes hardest. For oss som er så heldige at vi aldri har opplevd krig og konflikt, kan det være vanskelig å forestille seg hvordan det er å leve med konstant frykt for vold og overgrep. Denne frykten er en del av hverdagen for millioner av mennesker som lever i områder hvor væpnet vold eller katastrofer har ført til at staten ikke kan sørge for innbyggernes trygghet. I slike situasjoner, hvor man må slåss for å overleve, blir også vanlige normer for medmenneskelig atferd brutt ned. Kvinner og barn er særlig sårbare. Voldtekt som våpen En historie fra Kivu, øst i Kongo, har gjort særlig inntrykk på meg. Dette er kanskje det området i verden hvor kvinner er mest utsatt for seksuelle overgrep. Voldtekt brukes systematisk av væpnede grupper for å bryte ned lokalsamfunn og drive folk på flukt, slik at de får lettere tilgang til verdifulle mineralressurser. I Kivu driver CARE blant annet flere helsestasjoner. I et av områdene fortalte våre ansatte at det plutselig var blitt større etterspørsel etter prevensjonsmidler for kvinner. Først tenkte de at det var bra at folk tenkte mer på familieplanlegging. Sannheten viste seg å være at kvinnene tok dem på seg når de skulle hente vann utenfor landsbyene. Faren for å bli voldtatt, var da så stor. Jeg er stolt av arbeidet CARE gjør i Kongo. Det er godt å lese at det er noe vi kan gjøre for å hjelpe overgrepsofre til å fortsette livet, selv om de aldri vil bli kvitt traumene. På side 11 kan du lese flere historier fra Kivu, og mer om CAREs arbeid i Kongo. Historiene viser hvordan seksuelle overgrep merker ofrene for livet. Når man er blitt torturert, lever man med smertene resten av livet. De fysiske og psykiske arrene blir en del av ens identitet. For dem som er blitt voldtatt, er det annerledes. Det sosiale stigmaet er slik at de må undertrykke minnene. Behovet for psykisk og sosial støtte er enda større. Det er slik støtte CARE ønsker å gi. Et viktig dokument Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet var historisk da den ble vedtatt i Det var det første formelle FN-dokumentet som krevde at partene i konflikter måtte respektere kvinners rettigheter og støtte deres deltakelse i fredsforhandlinger og gjenoppbyggingen etter en krig. CARE markerer i år jubileet for denne resolusjonen ved å publisere en rapport om kvinners deltakelse i de politiske prosessene i Afghanistan, Nepal og Uganda. Bildet som tegnes i rapporten, er ikke oppløftende. Kvinner er stort sett ikke med der beslutningene tas. Hvis de krever en plass ved forhandlingsbordene, blir de møtt med trusler. De som får være med, opplever at de mer er maskoter og politiske alibier enn reelle beslutningstakere. Men det er håp. Vi ser at det er i ferd med å vokse frem en større erkjennelse av hva kvinner kan bidra med når et land skal forenes og bygges opp igjen. Rapporten viser at tusenvis av kvinner har brukt resolusjon 1325 til å kreve politisk deltakelse etter en krig. I alle tre landene vi har studert, har kvinner lyktes med å endre dagsordenene. I Nepal sørget de blant annet for at det ble tatt hensyn til minoriteters rettigheter og kjønnsbasert vold i arbeidet med å utforme ny lovgivning. I Afghanistan setter kvinner livet sitt i fare for å bekjempe undertrykkelse og barbariske straffer. På side 16 kan du lese om flere afghanske kvinner som risikerer alt for å hjelpe andre. Kvinner er ikke bare ofre i krig. De er også fredsskapere. Når kvinner får større innflytelse, skaper de bedre samfunn. Verdien av fellesskap Det er rart for meg å skrive denne lederen, fordi det blir min siste. Ved nyttår slutter jeg i CARE. Arbeidet med å finne min etterfølger er i god gang. Veldig mange har søkt, og det forstår jeg godt. Det er en utrolig meningsfull og spennende jobb. Selv om jeg har valgt å gå løs på andre utfordringer neste år, vil jeg alltid fortsette å støtte CAREs arbeid. Jeg har lært masse disse tre årene. De mange kvinnene jeg har møtt, og historiene jeg har hørt, har forandret meg og hvordan jeg ser på verden. Jeg har fått en mye sterkere tro på menneskers evne, kraft og vilje til å skape et godt liv mot alle odds. Gang på gang har jeg sett verdien av fellesskap. Bistand som skaper passive mottakere, ødelegger. Bistand basert på hjelp til selvhjelp, kan skape stor forandring. Dette er noe av det jeg alltid vil ha med meg når jeg nå ønsker CARE lykke til videre! Av Marte Gerhardsen, generalsekretær CARE

3 4 SPARE- AKTUELT OG LÅNEGRUPPEN KARA BARA AKTUELT 5 CAREs kvinner inntar politikken 29 kvinner fra CAREs spare- og lånegrupper i Burundi er blitt lokale ledere etter lokalvalget i september. CARE Burundi har, sammen med flere andre organisasjoner, jobbet for å øke antallet kvinner i politikken, både for å få flere til å stemme og stille til valg. I alt 1710 medlemmer fra spareog lånegruppene stilte som kandidater ved valgene til landets laveste administrative nivå, de såkalte «collinene». 379 av dem ble valgt til ulike politiske verv. I alt fikk kvinner 2400 av verv som var til valg i september. Marie Josée Niragira, som ble omtalt i forrige utgave av icare, er en av 15 representanter som skal styre kommunen Gashikanwa de neste fem årene. - Jeg vil kjempe for kvinnenes rettigheter. Tidligere hadde vi ikke noen som helst innflytelse, og ingen lyttet til våre tanker om livet og utviklingen i lokalsamfunnet, sier Marie Josée. Kvinnene i CAREs spare- og lånegrupper har fått opplæring om valgprosessen, og de er blitt kjent med strategier for å kunne drive valgkamp i sine lokalmiljøer. Neste land ut hvor kvinner fra CAREs spare- og lånegrupper skal stille til valg, er Niger. Lokale og nasjonale valg skal avholdes 31. januar. Under en stor CAREkonferanse i Niamey i oktober møttes flere hundre aspirerende kvinnelige ledere for å dele erfaringer. - Det er fascinerende å merke kraften i denne bevegelsen. Jeg tror dette er et avgjørende øyeblikk for kvinner i Niger, sa presidenten i CARE USA, Heléne Gayle, som var kommet fra Atlanta for å overvære konferansen. Marie Josée Niragira, som du kunne lese om i forrige icare, vant i lokalvalget i Burundi. FOTO: JEAN NIMUBONA DnB NOR-sjef så resultater av samarbeidet med CARE - Det er fascinerende å se mulighetene som ligger i spare- og lånegruppene, sa DnB NORs konsernsjef, Rune Bjerke, etter å ha besøkt flere av dem i Rwanda. Av Jan Baarøy DnB NORs konsernsjef Rune Bjerke (t.h) i samtale med Francine, som fortalte om planene om å bygge en mølle, og ansatte i CARE Rwanda. FOTO: JAN BAARØY Utviklingen går i dag raskt i det lille afrikanske landet, der om lag én million mennesker ble drept i folkemordet for 16 år siden. Fem dager i begynnelsen av oktober kjørte Bjerke mellom bakker og berg for å snakke med kvinner i noen av landets 2800 spare- og lånegrupper. - Det er et vell av inntrykk, særlig å bli minnet om de tragiske hundre døgnene i 1994, men det er også positivt å se at det er mulig for et land å få til mye utvikling, inkludert en tilsynelatende forsoning, sier han. Kremmerånd - Det som slår meg er hvor stor kremmerånd det er blant kvinnene. Til tross for lite tilgang på land, har jeg sett mange bevis på at det er mulig å løfte seg opp gjennom spare- og lånegruppene, både materielt og personlig. Kvinnene er nøkkelen til endring i samfunnet, mener Bjerke. - DnB Nor har i dag lånt ut 1100 milliarder kroner til over én million mennesker. Hvilke tanker gjør du deg når du ser en dame legge to kroner i en sparebørse hver uke? - Det er et tankevekkende bilde. På den annen side er den nytten som kommer ut av én utlånt kroner her så uendelig mye større enn i Norge. Akkurat nå så vokser økonomien i Rwanda tre ganger så raskt som den norske, påpeker han. - Større muligheter Banksjefen ser muligheter til å utvide ordningen med spare- og lånegrupper til bedre å kunne støtte kvinner som ønsker å etablere større næringsvirksomhet. - Det er imponerende å samle 30 kvinner i en gruppe der de alle utvikler en ånd til sparing, der målet er å innfri lån fra fellesskapet. Dette er interessant i seg selv, men det fanger ikke opp dem som har et talent for å gjennomføre større lønnsomme prosjekter. Her er det fascinerende å tenke hva som ligger av muligheter, sier Bjerke. - Jeg tenker her spesielt på damen vi møtte, som heter Francine. Hun lånte og tjente penger på kjøp og salg av geit og gris, men hadde ambisjoner om å kunne kjøpe en mølle, der bøndene i område kunne komme for å kverne kornet sitt. Først ved en slik investering, vil vi få en vesentlig økonomisk vekst og sikkerhet i livet sitt, mener han. Inngår avtale med CARE DnB NOR inngikk i høst en treårig samarbeidsavtale med CARE. Banken bidrar med tre millioner kroner, som vil gi ytterligere mennesker tilgang til lån og annen støtte til å starte næringsvirksomhet. Bjerke tror CARE er godt rustet til å utvikle spare- og lånemodellen et steg videre. - CARE har her en fantastisk infrastruktur med feltarbeidere, kunnskap om hvilke grupper som fungerer, og hvilke enkeltindivider som kan ta det neste steget videre. CARE har direkte kontakt med kvinnene, kjenner kreditthistorien og vurderingsgrunnlaget på et nivå verken banker eller mikrofinansinstitusjoner har. DnB NOR har allerede i flere år støttet CAREs arbeid i Rwanda. Bankens bidrag har ført til at flere hundre nye spare- og lånegrupper er etablert. Les mer på care.no Stilte krav til Stoltenberg Økt innsats mot mødredødelighet sto sentralt på FN-toppmøte i september. CARE, Amnesty International og UNICEF ga klar beskjed om hva de forventet av den norske delegasjonen. Budskapet til Jens Stoltenberg var fremfor alt at mødredødelighet skyldes mer enn bare for dårlige helsetjenester. De handler om menneskerettigheter like mye som om medisin. For å redusere antallet dødsfall i forbindelse med svangerskap, fødsel og abort, må kvinner også få like rettigheter som menn til å bestemme over egen kropp. - Du må bli tøffere når du treffer statsledere i land hvor jenter og kvinner rammes av skadelige tradisjoner og holdninger. Du må tørre å si at kvinner dør på grunn av diskriminering, sa Marte Gerhardsen i CARE da hun leverte kravene til Stoltenberg. Jens Stoltenberg mottar kravene fra generalsekretærene i Amnesty International, John Peder Egenæs (f.v.); UNICEF, Kjersti Fløgstad og CARE, Marte Gerhardsen. FOTO: AMNESTY INTERNATIONAL FN-toppmøtet foregikk i New York fra 20. til 22. september. Det ble vedtatt en ny handlingsplan for å redusere den globale mødredødeligheten ytterligere. CAREs kontor i New York drev i månedene før møtet iherdig påvirkningsarbeid for å sikre at dokumentet nevnte betydningen av å styrke kvinners rettigheter, og lyktes med dette.

4 JULEGAVETIPS 7 Gi en annerledes julegave Ønsker du å gi en annerledes julegave i år? Gi starthjelp til fattige kvinner! Kjøp et gavebevis med et håndlaget armbånd, laget av fattige kvinner i Afrika. Samtidig gir du en kvinne mulighet til å ta opp et lite lån slik at hun kan starte egen bedrift og dermed bli i stand til å forsørge familien sin. Dette er gaven du vil bli husket for i lang tid fremover. Smykker for en bedre fremtid Med lån fra CAREs spare- og lånegrupper, starter kvinner håndverksproduksjon som gir dem økte inntekter. Slik har Marie råd til skolegang for alle seks barna sine. Av Anders Nordstoga Marie Abdou (42) har åpenbart et talent. Smykkene hun produserer, skiller seg ut blant dem man kan kjøpe på markedene i Nigers hovedstad, Niamey. Marie produserer all slags håndverk. Smykker med steiner, metaller, broderier og lærvesker. Etter hvert har hun også fått oppdrag med å dekorere hjem hos byens mer velstående. - Jeg gjør alt jeg kan for å overleve. Jeg har mange utgifter: mat, elektrisitet, og utdannelse for barna, forteller hun. Vil gi barna flere muligheter Tre dager tar det henne å gjøre ferdig et halskjede. Hver kveld, etter å ha gjort unna husarbeidet, setter hun i gang for å gi barna større muligheter enn hun hadde selv. - Jeg vil at barna mine skal få det bedre enn meg. Jeg vil at de skal ha suksess i livet. Hadde jeg selv gått på skole, ville jeg hatt et annet liv. Noen ganger føler jeg meg bitter når jeg tenker på dette, sier hun. Skolegang er ingen selvfølge i Niger. Marie har seks barn, fem gutter og én jente mellom 14 og 22 år. Mannen har reist fra henne til Elfenbenskysten. At en alenemor uten fast jobb kan betale skolegang for seks barn, er en prestasjon i et av verdens fattigste land. Låner, kjøper og selger Først etter at Marie ble med i en av CAREs spareog lånegrupper fikk hun kapital til å utvide smykkeproduksjonen slik at familien kunne leve av inntektene. Marie betaler for barnas skolegang ved å selge smykker og annet håndverk. FOTO: GITTE SKILBRED - Jeg tar opp lån til å kjøpe smykker, steiner og lær. Gjennom spare- og lånegruppen får jeg også lettere kontakt med kunder. Det er store fordeler ved å være med i gruppen, og vi har det veldig moro sammen, forteller hun. - Målet mitt er å etablere et verksted for å masseprodusere smykker, og en egen butikk hvor jeg kan stille ut varene. Men foreløpig har jeg ikke nok penger til det, forteller hun. Marie er en av tusenvis av afrikanske kvinner i CAREs spare- og lånegrupper som har økt sine inntekter ved å produsere håndverk. Opplæring, oppmuntring og tilrettelegging for næringsvirksomhet er en sentral del av gruppenes aktiviteter. CAREs julegavetips Gi en gave samtidig som du støtter CAREs arbeid for jenter og kvinner i noen av verdens fattigste land! Du kan hjelpe kvinner som Marie enda et stykke på veien ut av fattigdom. Ved å kjøpe julegaven din hos oss får du en flott gavefolder som inkluderer et armbånd laget av kvinner i CAREs spare-og lånegrupper. Gavefolderen koster 250 kr, og er et symbol på CAREs arbeid. Gavefolderen forklarer mottaker om hvilken betydning starthjelp har for fattig kvinner og deres familier. Kjøp julegaven på gaver. Gaven kan også kjøpes i alle Esthetiques parfymeri. Bestill gaven på eller ring Julegaven fås også kjøpt hos Esthetique. Flere julegavetips Du kan kjøpe en perlehøne, aksjebevis eller gi en gave direkte til CARE ved å gå inn på siden Du har fått en perlehøne * Perlehøns er en viktig kilde til egg og kjøtt. I tillegg gir perlehøns fattige kvinner en mulighet til å tjene egne penger ved å selge kyllinger på markedet. CARE gir fattige kvinner og jenter starthjelp slik at de får mulighet til å skape et bedre liv for seg selv og sine familier. * Hjelp til kvinner hjelper flere

5 8 Innledning Kvinner og konflikt Innledning Kvinner og konflikt 9 Krigens kulturelle konsekvenser Konsekvensene av en krig fortsetter lenge etter at den er over. Borgerkrigen i Kongo ble avsluttet i 2003, men lokale kamper har fortsatt, og hele samfunnet bærer preg av det sammenbruddet av sosiale normer som så mange år med krig brakte med seg. Ikke noe sted i verden utsettes flere kvinner for seksuelle overgrep. En viktig oppgave for CARE i Kongo er å bistå voldtektsofre med medisinsk og psykososial hjelp. I andre land har CARE sett at det er mulig å påvirke holdningene som gjør at overgrep mot kvinner er utbredt. Krig påvirker et samfunns mannsideal. Det skapes mannskulturer hvor vold er en akseptabel måte å uttrykke seg. I blant annet Bosnia, Serbia, Burundi og Sri Lanka driver CARE holdningskampanjer mot kjønnsbasert vold. Dette er ikke mulig uten at menn selv engasjerer seg. I Burundi har CARE rekruttert mange menn som selv tidligere har slått sine koner, for å overbevise andre om at alle lever bedre uten vold. Til venstre: Afghanske jenter på skolebenken. Utdanning for alle er langsiktig fredsbygging. FOTO: CARE -Kvinner er nøkkelen til varig fred «Det er ingen tilfeldighet at de fleste konflikter finner sted i samfunn der kvinner har liten makt og er utestengt fra fredsforhandlinger og gjennomføring av fredsavtaler.» Dette skriver USAs utenriksminister Hillary Clinton og Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre i et felles innlegg som sto på trykk i Aftenposten 28. oktober. De to fastslår at «arbeidet med å inkludere kvinner i fredsprosesser går altfor sakte». «Når vi nå markerer tiårsdagen for at FNresolusjon 1325 ble enstemmig vedtatt, må vi forsterke innsatsen for å sikre at kvinner i det minste får plass ved forhandlingsbordet i betydningsfulle roller» skriver de to utenriksministrene. De to tar til orde for at mer må gjøres for å beskytte kvinner og barn i krig, særlig mot seksuelle overgrep. «Men hvis de låses i rollen som passive ofre, vil de forbli maktesløse. Når «ofrene» organiser seg, blir de sterke forkjempere for endring, slik vi har sett det i Sierra Leone, Rwanda og Liberia» skriver de. Clinton og Støre forklarer kvinnenes betydningsfulle bidrag i fredsprosesser på følgende måte: «Kvinner har et bredt syn på sikkerhet. For dem handler det om mer enn fravær av væpnede krigere. Det betyr at deres sønner og døtre kan gå trygt til skolen. Det betyr at de kan få legehjelp når de føder, og at barna kan få vaksiner. Det betyr at flyktninger som vender tilbake, får tilgang til vann, jord og arbeid. Når vi utvider sikkerhetsbegrepet på denne måten, bidrar det til å forhindre at ulmende misnøye på nytt ulmer opp.» Les kronikker og avisinnlegg om saker CARE er opptatt av på care.no/meninger Slik blir verden fredeligere Kriger startes av sterke og mektige menn. De trenger ikke tåle konsekvensene. Når de samme mennene forhandler om fred, trenger de ikke tenke på de maktesløse. Om kvinner får mer makt, vil verden bli fredeligere. Fattigdom og konflikt finnes ofte samme sted. Konflikt bidrar til fattigdom, og fattigdom kan føre til konflikt. Om sannhet er krigens første offer, følges den tett av fattige og sårbare mennesker. Det er de som lider mest når samfunn bryter sammen og ingen lenger er trygge. Aller mest sårbare er kvinner og barn. I dag utgjør de flertallet av ofrene i krig. Flere barn enn soldater dør som følge av kampene i Afghanistan. Ni av ti afghanske kvinner utsettes for en form for overgrep. Hver halvtime dør en afghansk kvinne av komplikasjoner i forbindelse med graviditet. Dette er resultatet av tre tiår med nesten sammenhengende væpnet konflikt. Å hjelpe i krig Krig skaper akutte og enorme behov for humanitær hjelp. Samtidig er det vanskelig å nå frem dit nøden er størst, både fordi det er farlig og vanskelig fremkommelig. Å sørge for at humanitære organisasjoner får bedre tilgang til konfliktområder, er en viktig del av arbeidet til CARE, blant annet i Afghanistan. Våre lokale ansatte foreslår løsninger overfor militære og politiske myndigheter. At det må være et klart skille mellom sivile og militære aktører, er ett av budskapene. I et konservativt islamsk land som Afghanistan, er det særlig vanskelig å nå frem til kvinner. Det er store begrensninger på deres bevegelsesfrihet. De nektes ofte å ha kontakt med menn utenfor familien. Humanitær hjelp må da tilpasses den lokale kulturen, slik at den kommer frem til dem som trenger det mest. CARE møter disse utfordringene hver dag, og arbeider for å øke bevisstheten om dem blant de store internasjonale donorene. Stakk ark under døren Når menn setter seg sammen for å finne løsninger på væpnede konflikter, får vanligvis ikke kvinnene være med. Under fredsforhandlingene i Sudan i 2005, der norske diplomater deltok, ble kvinner nektet adgang til rommet. De måtte dytte ark med sine innspill under døren. CARE har utarbeidet en rapport i forbindelse med tiårsjubileet for FN-resolusjon 1325, som handler om kvinners rettigheter i konfliktsituasjoner. Rapporten viser at afghanske kvinners politiske deltakelse økte etter at Taliban ble styrtet i Flere jenter får gå på skole. Kvinnerettsaktivister som er intervjuet i rapporten, er bekymret for at denne fremgangen skal forsvinne i de forestående fredsforhandlingene. De har allerede registrert en negativ utvikling de seneste årene. Det er i dag vanskeligere for afghanske kvinner å engasjere seg politisk enn for fem år siden. Erfaringene fra Afghanistan viser at endring er mulig også i konservative islamske samfunn, men at det krever vedvarende internasjonalt press. Støtt arbeidet for kvinners rettigheter CARE arbeider for å styrke kvinners rettigheter i land med konflikt og der deres stilling tradisjonelt er svak. Gjennom å styrke kvinners økonomiske sikkerhet og tilby relevant opplæring, bidrar CARE til at flere deltar politisk. Vi arbeider også forkvinners rett til gode helsetjenester når de er gravide og skal føde. Gi ditt bidrag til CAREs arbeid på kontonummer eller gå inn på Hillary Clinton og Jonas Gahr Støre sammen i Kabul i juli i år. FOTO: BJØRN JAHNSEN/UD

6 10 CARE PÅ VERDENSKARTET REPORTASJE KONGO CAREs arbeid i konfliktsituasjoner Dette er noen av landene hvor CARE arbeider for å bedre kvinners kår og øke deres politiske deltakelse under eller etter væpnede konflikter Sudan Humanitær hjelp, primærhelsetjenester, utviklingsbistand, særlig til jordbruk. 2 Kongo Helsetjenester og psykososial støtte til overgrepsofre. 3 Burundi Kampanje mot kjønnsbasert vold, støtte til kvinners økonomiske selvstendighet og politiske deltakelse, reintegrering av internt fordrevne, gjenoppbygging av skoler, helsesentre, vannsystemer. 4 Rwanda Opplysningsarbeid og støtte til ofre for seksuell og kjønnsbasert vold. Støtte til kvinners økonomiske utvikling og politiske deltakelse. Bistand til helse, jordbruk, miljøvern, turisme. 5 Uganda Opplysningsarbeid og støtte til ofre for seksuell og kjønnsbasert vold. Støtte til kvinners økonomiske utvikling og politiske deltakelse. 6 Nødhjelp, vannforsyning, sanitæranlegg i Somaliland og Puntland. Somalia 11 Overgrepsofre i Kongo får hjelp av CARE Borgerkrigene i Kongo har krevd flere liv enn noen annen konflikt etter 2. verdenskrig. Årevis med lovløshet har brutt ned normer for medmenneskelighet. CARE hjelper overgrepsofre å vende tilbake til sine liv. Av Angélique Awa De fire mennene tok tak i meg, og banket meg opp. Som du kan se, har jeg fortsatt merker etter julingen. Jeg prøvde å kjempe imot. Da tok den ene mannen barnet fra ryggen min, og de andre tre voldtok meg. Kvinne, 22 år 7 Balkan Kampanjer mot kjønnsbasert vold, behandling av traumer, opplæring om fredelig konfliktløsing, gjenoppbygging. 8 Gaza og Vestbredden Humanitær hjelp og utviklingsbistand. Kapasitetsbygging i offentlige institusjoner og sivilsamfunn. Helsetjenester. 9 Georgia Støtte til og integrering av internt fordrevne etter krigen i august Bistand til økonomisk utvikling for å forebygge nye konflikter. 10 Afghanistan Økonomisk støtte til fattige enker, infrastruktur, næringsutvikling i landsbyer, skolegang for jenter, politisk påvirkning, humanitær hjelp. 11 Sierra Leone Fattigdomsbekjempelse, humanitær hjelp, kapasitetsbygging, politisk påvirkning for å forebygge sosiale problemer som kan skape ny konflikt. 12 Tajikistan Flere prosjekter for å bidra til sosial og institusjonell gjenoppbygging etter seks år med borgerkrig frem til Nepal Støtte til kvinners politiske deltakelse, helsearbeid, med særlig vekt på gravide, mødre og nyfødte. Støtte til infrastruktur, utdannelse, lokal kapasitetsbygging på landsbygden. 14 Sri Lanka Kampanjer mot kjønnsbasert vold. Prosjekter for å styrke kvinners deltakelse i arbeidet med å skape fred og sikkerhet i konfliktutsatte distrikter. 15 Jemen Humanitær hjelp til konfliktområder og internt fordrevne. Utviklingsbistand på landsbygden. Lese- og skriveopplæring for kvinner. Kapasitetsbygging i lokalt sivilsamfunn. Den 22 år gamle kvinnen vi møter på helsesenteret i Goma vil helst være anonym. Det er bare to uker siden hun ble overfalt og voldtatt av fire menn, da hun var på vei til et marked med barnet sitt. Nå får hun hjelp av CARE til å leve med traumet og det sosiale stigmaet det innebærer. FOTO: ANGELIQUE AWA

7 12 REPORTASJE KONGO REPORTASJE KONGO 13 På et helsesenter i Goma, den største byen i det østlige Kongo, sitter en ung kvinne på 22 år. For to uker siden ble hun voldtatt av fire menn da hun var på vei til et marked sammen med sitt lille barn og flere andre kvinner. Nå får hun hjelp av CAREs helserådgiver til å komme seg igjennom traumet. - Jeg vet ikke hva som skjedde med de andre kvinnene, men jeg ber til Gud om at de ikke gikk igjennom den samme smerten og fornedrelsen som jeg ble utsatt for. De fire mennene tok tak i meg, og banket meg opp. Som du kan se, har jeg fortsatt merker etter julingen. Jeg prøvde å kjempe imot. Da tok den ene mannen barnet fra ryggen min, og de andre tre voldtok meg. Etterpå lot de oss ligge i grøften. Jeg var veldig forslått, og kunne ikke gå. Etter en stund hørte jeg en bil. Jeg kravlet inn på veien, sånn at de som kjørte, skulle se meg og hjelpe meg, forteller hun. Fordi jeg ble voldtatt, er det ingen som vil ansette meg. Dette gjør det enda vanskeligere for meg å få orden på livet mitt. Jeg skulle ønske ingen visste hva som har skjedd med meg. Kvinne, 22 år Sosialt stigma Kvinnen, som vil være anonym, var heldig. De som kom kjørende i bilen, tok henne med til sykehus i Goma, hvor hun fikk behandling, deriblant PEP-medisiner, som reduserer risikoen for å få HIV-smitte. Fremdeles går hun regelmessig til behandling og rådgivning på sykehuset. Vanskeligere å behandle er det sterke sosiale stigmaet som er forbundet med å være voldtektsoffer i Kongo, til tross for at de er så mange. - Da jeg ble utskrevet, fikk jeg bo hos kvinnen som reddet meg. Vertsfamilien min er snill som lar meg få bo der, men de behandler meg som om jeg hadde en dødelig sykdom. Jeg får ikke lov til å bruke bøttene og vaskefatene deres, eller spise fra de samme tallerkene. - Naboene har begynt å snakke om meg bak ryggen min. Fordi jeg er så ofte på sykehuset, tror de jeg har en smittsom sykdom. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg har ingen familie her i Goma. Moren min bor fortsatt i landsbyen jeg kommer fra, men jeg tør ikke reise med buss igjen, på grunn av det som skjedde, forteller hun. Kongo Fattigdom: 176. plass av 182 land på FNs indeks for mennesker og utvikling Kvinnen er fortvilet. Pengene hun hadde med seg da hun ble overfalt, er borte. Og ettersom alle tror hun er smittsom, er det ingen som vil gi henne jobb. Uønsket av ektemannen - Jeg håper at jeg vil bli bedre, og bli sterk nok til å kunne jobbe på åkrene, slik at barnet mitt kan få nok å spise. Akkurat nå kunne jeg tenke meg å arbeide som hushjelp; gjøre små jobber som klesvask og matlaging. Men fordi jeg ble voldtatt, er det ingen som vil ansette meg. Dette gjør det enda vanskeligere for meg å få orden på livet mitt. Jeg skulle ønske ingen visste hva som har skjedd med meg, sukker hun. - Mannen min sier han ikke vil ha meg mer, etter at jeg ble voldtatt. Jeg har ikke noe annet alternativ enn å bli hos vertsfamilien, men jeg vet ikke hvor lenge de vil la meg bli her. Det er to uker siden jeg kom, og allerede ber de meg om å betale leie og bidra til husholdningen. - Den eneste trøsten er at jeg får gratis medisinsk hjelp, takket være CARE. Jeg går også til rådgivning én gang i uken. Det er jeg veldig glad for, for nå føler jeg egentlig ikke at jeg har så mye å leve for lenger. Det eneste som hindrer meg i å gi opp, er sønnen min. Jeg håper CAREs rådgiver kan fortsette å hjelpe meg på samme måte som hun har gjort siden jeg møtte henne. Gravid etter voldtekt Ikke langt fra helsesenteret i Goma ligger sykehuset. På et kontor sitter en ung jente med store øyne og snakker med CAREs rådgiver. Furaha er liten av vekst og virker sjenert. Selv om klærne hun har på seg, er altfor store, er det ikke vanskelig å se at hun er gravid. Hun ser altfor ung ut til å skulle bli mor. Selv vet hun ikke hvor gammel hun er, men rådgiveren Befolkning: Lesekyndighet hos voksne kvinner: 54 % Lesekyndighet hos voksne menn: 81 % Mødredødelighet:! 670 dødsfall!pr fødte barn Forventet levealder: 55 år Barnedødelighet: 79 dødsfall pr fødte barn anslår at hun er mellom 13 og 15 år gammel. Forsiktig begynner hun å fortelle historien sin. - Jeg våknet tidlig den morgenen, og gikk for å hente ved. Mens jeg samlet, kom to soldater. De gikk løs på meg, de rev av meg klærne, og voldtok meg. Etterpå gikk de bare. Jeg dro hjem til bestemor, men var for redd til å fortelle henne hva som hadde skjedd. - Jeg hadde allerede hatt menstruasjon, men etter voldtekten fikk jeg den ikke lenger. Og så begynte magen min å bli større. Bestemor spurte om jeg fortsatt blødde, og da jeg sa nei, forklarte hun at jeg var blitt gravid, forteller hun. - Broren min hadde hørt om en organisasjon som hjalp folk som var blitt voldtatt og han tok meg med til en kvinne som jobber på et kontor i Goma. Hun fulgte meg til sykehuset. Vil lære å lese, skrive og sy Furaha snakker sakte og det er bare så vidt en klarer å høre hva hun sier. Jeg spør når voldtekten skjedde og hun svarer at det er en stund siden. -Jeg vet ikke når jeg skal føde, men det er ikke lenge til. Jeg føler meg svak og magen min er veldig stor, sier hun. Jeg har lyst til å lære å lese og skrive, og kanskje hvordan man bruker symaskin. Furaha Bestemor og jeg er flyktninger. Vi eier ingenting, så vi er avhengige av støtte fra hjelpeorganisasjoner og fra kirken vår. Gud vil sørge for oss. Furaha,13 år Tenåringsjenten Furaha er gravid etter at hun ble voldtatt av to soldater da hun skulle hente ved. Hun vet ikke hvordan hun skal klare å forsørge barnet uten støtte fra en hjelpeorganisasjon. -Jeg bor sammen med bestemoren min. Foreldrene mine døde da jeg var veldig liten og bestemor har oppdratt broren min og meg. Han bor ikke sammen med oss nå, for han går på skole. Men bestemor har ikke nok penger til å sende oss begge, så hun mente det var best at han fikk dra. Furaha bare trekker på skuldrene og ser på meg når jeg spør hvordan hun skal forsørge barnet sitt. - Jeg vet ikke. Jeg regner med at bestemor må ta vare på oss, siden det er hun som passer på meg nå. Jeg har ikke hatt mulighet til å få utdanning, så hvordan kan jeg tjene nok til å sende mitt eget barn på skolen? Bestemor og jeg er flyktninger. Vi eier ingenting, så vi er avhengige av støtte fra hjelpeorganisasjoner og fra kirken vår. Gud vil sørge for oss, sier hun. Hun ser seg rundt. I et hjørne av rommet vi sitter i, står en symaskin og noen kurver som noen av de andre pasientene har laget. - Kanskje en organisasjon kan hjelpe meg, sier hun håpefullt. -Jeg har lyst til å lære å lese og skrive, og kanskje hvordan man bruker symaskinen. Da kan jeg kanskje hjelpe bestemor med å kjøpe mat, for hun er gammel og er ikke sterk nok til å jobbe på åkrene lenger. Støtt CAREs arbeid: Gi ditt bidrag til kontonummer eller gå inn på Dette gjør CARE i Kongo CARE har en rekke programmer for rehabilitering av voldtektsofre i Kongo, blant annet et prosjekt som støttes av det norske utenriksdepartementet. I tillegg jobber vi med langsiktig utvikling, og vi gir nødhjelp til folk som fortsatt er på flukt. Målet for prosjektet er å støtte konfliktrammede kvinner og deres familier i Birambizo i Nord-Kivu. Etter mange år med konflikt er dette et av områdene i Kongo der det skjer flest seksuelle overgrep. Prosjektet skal styrke lokale tiltak mot kjønnsbasert vold, tilby psykososial støtte til voldsofre og adgang til helsetjenester. I neste fase av prosjektet ønsker CARE i tillegg å opprette 40 nye spare- og lånegrupper. Gruppene vil bidra til bedre sosial og økonomisk sikkerhet for kvinnene, øke deres kunnskap om helse og rettigheter, samt styrke deres posisjon i lokalsamfunnet. Så langt har prosjektet opprettet 10 lokale helsesentre som tar imot ofre for kjønnsbasert vold, og gitt opplæring til 30 helsearbeidere om medisinsk behandling av voldtektsofre. gitt opplæring til 15 rådgivere i psykologisk førstehjelp, som hittil har hjulpet 800 voldtektsofre. opprettet 20 solidaritetsgrupper, med mellom 20 og 30 medlemmer hver, som arbeider for sosioøkonomisk rehabilitering av ofre for kjønnsbasert vold. ført til at kvinner og menn har deltatt i aktiviteter knyttet til bevisstgjøring om likestilling og styrking av kvinners rettigheter. bidratt til at 38 prosent av voldtektsofrene rapporterer at de fikk medisinsk og psykososial omsorg innen 72 timer, sammenlignet med prosent før prosjektet startet.

8 14 INTERVJU ENQUÊTE 15 Hvordan forklare meningsløs, planlagt lidelse? - Det er tøft å snakke med barn i krig. De skjønner ikke hva de har gjort galt, forteller NRK-journalist Sidsel Wold. Av Anders Nordstoga Sidsel Wold, NRKs korrespondent i Midtøsten, i et klasserom ved en FN-skole i Gaza, etter at den er blitt bombet av det israelske militære med fosfor. FOTO: PRIVAT Journalist og forfatter Sidsel Wold reiser til konflikter og katastrofer for å forklare nordmenn hva som skjer. Siden 2007 har hun vært NRKs korrespondent i Midtøsten. Det er ikke alltid lett å formidle det hun opplever. - Det er vanskelig å beskrive håpløsheten, innestengtheten og mangelen på fremtid i Gaza, og hvor ille det er i de okkuperte områdene i Øst- Jerusalem og på Vestbredden. Mye kan en ikke fatte før en kommer hit selv, og ser med egne øyne hva som foregår, sier Wold til icare. Hva er det som gjør sterkest inntrykk? - Lidelsen hos de sivile. Og meningsløsheten med krig, fordi den avler bare mer hat. Jeg var i Sri Lanka etter tsunamien. Det var annerledes, for det var ikke menneskeskapt. Det er vanskeligere mentalt å jobbe når alt er skapt av mennesker, når lidelsen er villet og planlagt. Verst var det under og rett etter krigen i Gaza, da den israelske hæren bombet og angrep en forsvarsløs sivilbefolkning. Skolebarn ble angrepet med fosfor. Kvinner og barn ble drept uten grunn. Hva sier man til folk som har mistet alt? Det er psykisk tøft å snakke med de etterlatte særlig barna. De skjønner ikke hva de har gjort galt, eller hvorfor foreldrene deres ble drept. - Dype sår i sjelen I Midtøsten har Wold sett at menn, kvinner og barn rammes på forskjellige måter av krig, og de har forskjellige behov for bistand. Særlig viktig er det å nå frem med humanitær hjelp til enker med barn, mener hun. - Kvinner, eldre menn og barn er alltid de som lider mest. Sterke unge menn greier seg bedre, selv om de kan være mer utsatt fordi de er soldater, aktivister, militante eller potensielle soldater. Det er klart at kvinner med barn trenger mye hjelp. Og enker spesielt. Barn rammes hardere psykisk. Man kan bare tenke seg hvordan barn i Gaza må merkes av det de har opplevd de seneste fem-seks årene. Dette synes ikke utenpå, men sjelenes sår må være dype, tror den erfarne journalisten. «CNN-effekten» Når hun møter mennesker som er rammet av krig, er det ikke vanskelig å få dem i tale, forteller Wold. De håper at oppmerksomhet skal gjøre situasjonen bedre. - Folk i konflikt ønsker alltid å snakke, fordi de vil ha beskjeden sin ut. De vil fortelle om sitasjonen de lever i, og som de opplever som uholdbar. De håper at noen skal forbarme seg over dem. Men det er viktig hvilke spørsmål man stiller. Har man gode spørsmål, er godt forberedt, behandler folk med respekt og tar seg god tid med folk, får man alltid gode svar. Wold tror at mangelen på oppmerksomhet kan gjøre situasjonen vanskeligere i tiden etter en konflikt, for dem som fortsatt lever med nød og livsfare....meningsløsheten med krig, fordi den avler bare mer hat. Jeg var i Sri Lanka etter tsunamien. Det var annerledes, for det var ikke menneskeskapt. Det er vanskeligere mentalt å jobbe når alt er skapt av mennesker, når lidelsen er villet og planlagt. Sidsel Wold - Etter konflikten blir de ofte glemt. Den såkalte «CNN-effekten» er over: pressen og verdenssamfunnet haster videre til neste konflikt. Når tomrommet senker seg, forsvinner håpet. Bitterhet, apati og håpløshet overtar, forteller hun. Hvordan opplever hun selv som kvinne å være i en konfliktsituasjon? - Det er jobb og atter jobb, og ikke mye annet å tenke på. Under beskytning blir jeg selvsagt redd, men det er viktig å tenke gjennom hva man gjør og hvor man oppholder seg. Blir man sliten, er det lett å bli slurvete, og det er jo ikke bra. At jeg er kvinne, spiller ikke så stor rolle. Men man må alltid kle seg etter sitasjonen, og passe på eventuelle kulturelle koder. Vitner til krig 1. Hva har gjort særlig sterkt inntrykk på deg i en væpnet konfliktsituasjon? 2. Hva er det viktigste forskjellen på hvordan krig rammer kvinner og menn? 3. Hvilken er den største utfordringen for en hjelpeorganisasjon i en krigssituasjon? 4. Hva tror du er vanskeligst for oss i Norge å forstå om situasjonen for sivile i krig? Kristin Solberg (32), journalist i Aftenposten. Bosatt i India. Har dekket krig og terrorangrep i Afghanistan og Pakistan. Utga i år boken «Rapport fra Pakistan - Gjennom de renes land». 1. Sterkest inntrykk gjør møter med uskyldige mennesker, som har fått livet snudd på hodet på grunn av krig. De fordrevne jeg møtte i Pakistan våren 2009, etter at hæren trappet opp krigen mot Taliban, gjorde stort inntrykk. Jeg besøkte flyktningleire, der jeg snakket med mennesker som hadde flyktet fra hjemstedene flere ganger i løpet av de seneste årene. De visste ikke hvordan fremtiden ville se ut. Flere hadde mistet familiemedlemmer. Noen var blitt skilt fra barna sine, og visste ikke hvor de var. De var uskyldige ofre i en maktkamp de ikke kunne gjøre noe med. 2. I Pakistan og Afghanistan, særlig i områdene der opprøret er sterkt, forlater kvinnene sjelden huset alene. Mens mennene nok føler konflikten mer direkte på kroppen, enten fordi de blir rekruttert med hæren eller i opprøret, eller fordi de som sivile befinner seg mer direkte i skuddlinjen, vet kvinnene mindre om hva som foregår også fordi de har et generelt lavere utdanningsnivå. Dermed blir de oftere ofre for omstendighetene enn menn. Hvis mannen dør i konflikten, kan kvinnen dessuten være svært ille ute økonomisk, ettersom det er han som sikrer familien en inntekt. 3. Utfordringen for organisasjonene må være å nå frem til folk som trenger hjelp, uten at de ansatte i for stor grad risikerer å bøte med livet selv. Det må være vanskelig å avgjøre at et området med mye nød er for farlig å dra til, og de etiske kvalene som må følge av dette. 4. Jeg tror det er vanskelig å forstå hvor desperat og fortvilende hverdagen må fortone seg for sivile som er rammet av krig. Selv om jeg jevnlig møter slike mennesker, har jeg selv også vanskelig å sette meg inn i det, rett og slett fordi våre utgangspunkt er så forskjellige. Jeg kan forlate konfliktområdet med én gang jeg føler at det blir for hett. Den luksusen har ikke menneskene jeg møter. Jeg tror noe av det vanskeligste å sette seg inn i er følelsen mange har av at deres hverdag og liv er utenfor deres kontroll. Et annet element er frykten. Ikke bare frykten for å bli truffet av en tilfeldig bombe eller en kule, men også frykten for å si eller gjøre noe som kan føre til represalier. Fredrik Græsvik (43), mangeårig utenriksjournalist i TV2. 1. Det som sitter brent fast på netthinnen, er synet som møtte meg da jeg kom til den sørlibanesiske landsbyen Qana i Israel hadde bombet en FN-leir der sivilbefolkningen hadde søkt støtte. Lemlestede barn og kvinner ble lempet over i søppelsekker av de fijianske FNsoldatene. I 2006 klarte Israel det igjen, og jeg kom tilbake til Qana bare et par timer etter at et hus med flyktninger ble bombet. Over ti drepte barn ble gravd ut av ruinene. 2. Under væpnende konflikter utsettes kvinner i større grad for voldtekt. Spesielt skjer dette ved etniske konflikter, som i Rwanda, Kongo og på Balkan på 1990-tallet. 3. Å ikke bli oppfattet som en del av de væpnede styrkene. Spesielt gjelder dette i Afghanistan, der vestlige styrker også driver rene bistandsprosjekt. 4. At det viktigste for folk er å få dekket primærbehov, som sikkerhet, mat og vann, før skolegang og demokrati. Anders Sømme Hammer (33), frilansjournalist og forfatter bosatt i Kabul siden Utga i år boken «Drømmekrigen» om situasjonen i Afghanistan. 1. Det som har gjort sterkest inntrykk på meg, er når mennesker jeg kjenner, er blitt drept. 2. Svaret på dette kan lett bli for generelt. I Kongo og i andre konfliktområder i Afrika og resten av verden er for eksempel seksualisert vold en stor trussel for kvinner, mens her i Afghanistan rammer dette også mange unge gutter. På landsbygda i Afghanistan er ofte mennene ansvarlig for å brødfø familien, mens kvinnene har ansvaret for hjemmet. I og med at en stor andel familiefedre er blitt drept i kampene de siste tretti årene, er det mange kvinner som sitter igjen alene med store barneflokker. Da tvinges barna ofte ut i arbeid, og de får ikke skolegang. 3. Å kunne hjelpe mennesker i konfliktområder, uten at hjelperne utsettes for stor fare. I Afghanistan ser vi at hjelpearbeidere kidnappes, angripes og blir drept. Mens mange av de utenlandske hjelpearbeiderne sitter inne og administrerer bak høye murer, utsettes afghanske hjelpearbeidere for store farer i felt. 4. Jeg tror det vanskeligste er å forstå hvordan det er å leve med en konstant uro og frykt. Historier om sivile som når Norge er ofte raske elendighetsreportasjer fra flyktningleirer i regi av organisasjoner som ønsker å samle inn penger til eget arbeid. Dette kan virke rørende, men gir liten dybdeforståelse.

9 16 REPORTASJE AFGHANISTAN REPORTASJE AFGHANISTAN 17 Afghanistan Befolkning: Lesekyndighet hos voksne kvinner: 12,6 % Forventet levealder: 45 år Lot seg ikke true Det var særlig ett tema som interesserte Parwin: eiendomsrettigheter. Da hennes svigerfar døde, etterlot han familien et lite stykke land. En mektig lokal krigsherre hevdet nå at jordflekken, og hele det omkringliggende området, tilhørte ham. Flere av naboene sto også i fare for å miste levebrødet. De levde i frykt for krigsherren. De lokale myndighetene ville ikke gjøre noe. Deres råd var at Parwin burde gi opp. Som enke hadde hun ingenting å stille opp med, sa de. En kamp for flere enn soldater Mens soldater kjemper om landet, kjemper sivilbefolkningen for å overleve. CARE forsøker å hjelpe dem som trenger det aller mest. Av Kieran Green, CARE Canada Livet er tøft for afghanske kvinner. Det er menn som bestemmer hva de kan gjøre. Konsekvensene kan bli brutale for dem som gjør noe annet. 18 år gamle Aisha fikk nesen og ørene skåret av da hun forsøkte å rømme fra sin voldelige mann. Det mest uvanlige med Aishas historie, var at hun ble avbildet på forsiden av TIME. Det er ikke rart afghanske kvinner er redde. Det utrolige er at så mange overvinner frykten. Vi har snakket med noen av dem. Enken og krigsherren Parwin giftet seg da hun var 14 år gammel. Hun fikk ti barn. - Det gikk greit i begynnelsen, forteller hun. Det var før mannen mistet jobben. Jobbene er få i et krigsherjet land. Han begynte å bruke narkotika. Parwin var gravid med sitt tiende barn, da han kunngjorde at han ville reise til Iran for å finne arbeid. To måneder senere fikk hun et brev med penger. Mer hørte hun ikke fra ham. Fattigdom: 181. plass av 182 land på FNs indeks for mennesker og utvikling Fakta om HAWA Motsatt side: Enken Torpikai har ingen jobb, men må forsørge ni personer. -Å leve i dette landet uten en mann i familien, er vanskelig, sier hun. Siden sovjetiske soldater invaderte landet i 1979, har afghanere knapt opplevd fred. Det står utbrente sovjetiske stridsvogner i fjellandskapet der Parwins familie bor utenfor Kabul. Her har menn kjempet og drept hverandre i hundrevis av år. Her skulle hun forsørge ti barn alene. Mulighetene var ikke mange. Hun klatret i fjellene for å finne gamle hylstre og granater. Solgt som skrapmetall ga det så vidt nok penger til mat. Hun hadde ingen venner som kunne hjelpe henne. - Jeg var veldig sjenert, innrømmer hun. - Jeg turte ikke en gang snakke med lærerne eller rektor på barnas skole. Lesekyndighet hos voksne menn: 43 % Mødredødelighet:! dødsfall!pr fødte barn Barnedødelighet: 151 dødsfall pr fødte barn CAREs HAWA-program (Humanitarian Assistance for Women of Afghanistan) ble startet i 1994 med utdeling av matpakker til enker om vinteren. I dag mottar i alt om lag 9000 personer matrasjoner gjennom programmet. Mange andre gjennomgår yrkestrening, og de får hjelp til å finne jobber. Det gis opplæring i å starte egen næringsvirksomhet, markedsføring og mikrofinans. En del av familiene får kuer, geiter eller sauer og opplæring om husdyrshold. En sentral del av programmet er etablering av solidaritetsgrupper, hvor kvinner diskuterer felles utfordringer og lærer om sine lovfestede rettigheter. CARE bistår også med opplæring og helsetjenester til mødre og nyfødte. CAREs hjelpeprogram for afghanske kvinner (HAWA) har som mål å hjelpe de mest sårbare til et lettere liv. Gjennom HAWA fikk Parwin tre geiter og tre sauer. Med dem klarte hun å skaffe inntekter ved å selge melk og yoghurt hun produserte selv. Hun fikk også vite om en gruppe lokale kvinner som møttes regelmessig for å diskutere felles utfordringer. Gruppen var organisert gjennom CAREs nettverk av enker. På møtene fikk de opplæring om næringsvirksomhet og om sine rettigheter. Tidligere visste jeg ingenting om rettighetene mine. Dette prosjektet åpnet øynene mine. Nå er jeg ikke redd for noe eller noen lenger. Parwin, afghansk kvinne Parwin ga ikke opp. Nå visste hun at hun hadde loven på sin side. Denne vissheten ga henne mot, forklarer hun. Hun tok med hele familien for å bygge et lite hus på jordflekken. De jobbet i flere dager før en gruppe av krigsherrens menn dukket opp. De skjelte henne ut, og banket opp sønnen. Da hun forsøkte å stoppe dem, slo de henne også. De ble nødt til å forlate eiendommen, men ville ikke gi opp. Parwin gikk rett til CAREs lokale organisator, som lovte henne støtte. Enkegruppen møttes, og besluttet å innkalle til et møte med alle landsbyens ledere. En representant for krigsherren kom også til møtet. Den afghanske alenemoren Parwin har levd et tøft liv i det krigsherjede landet. Med støtte fra de andre enkene, truet Parwin med å ta saken videre til høyere myndigheter. Krigsherren skjønte da at han ikke kunne true dem alle sammen til å akseptere hans krav. Parwin tror han også var redd for at regjeringssoldater skulle blande seg inn i tvisten. Resultatet ble at alle småbrukerne fikk sine jordflekker tilbake. Parwin ble en heltinne i lokalmiljøet. - Tidligere visste jeg ingenting om rettighetene mine. Dette prosjektet åpnet øynene mine. Nå er jeg ikke redd for noe eller noen lenger, sier hun. - Jeg svikter dem aldri Tre tiår med konflikt har gjort mange afghanere avhengig av hjelp for å overleve. Særlig enker som er eneforsørgere for sine barn, er sårbare i et samfunn der kvinner har begrensede muligheter til å tjene egne penger. Det er mange enker i Afghanistan. Titusener av dem har fått støtte gjennom CAREs HAWA-program siden oppstarten i Ikke alle er så heldige som Parwin å kunne dyrke egen jord.

10 18 REPORTASJE AFGHANISTAN REPORTASJE AFGHANISTAN 19 I disse åsene pleide Parwin å lete etter skrapmetall, som hun solgte for å få penger til mat. Ni personer er avhengige av Torpikai. Hun flyktet med familien fra Logar-provinsen da Taliban var ved makten. De reiste uten noen ting. En rakett hadde ødelagt huset, og de gjenværende eiendelene var plyndret. Mannen døde like etter av hjerteinfarkt. Stress tok livet av ham, mener Torpikai. Nå bor hun sammen med sine seks barn, sin mor, svigermor og svigerinne, som alle også er enker. Svigerinnen er psykisk syk. Hun klarer ikke ta vare på seg selv. De to eldre kvinnene er også syke, og trenger konstant pleie. Barna kan ikke gå på skole. Torpikai har ikke penger til det. Hun må være hjemme hele tiden. Å tjene penger er da vanskelig. - Å leve i dette landet uten en mann i familien, er tøft. Hvis jeg hadde en bror, ville jeg ikke hatt disse problemene. Hvis mannen min var i live, ville jeg ikke hatt disse problemene, sier Torpikai. Familien er nå helt avhengige av gaver. Alt i huset har de fått av noen: noen skitne puter, et teppe, gryter og kar. Noen ganger kommer en nabo med druer eller vannmelon til barna. Dette er all frukt de får. Ellers har de bare brød, bønner og vann. Hun lager brødet selv, med mel, olje og salt som hun får fra CAREs HAWA-nettverk. Noen ganger baker hun også for naboer, og tjener slik litt penger. Men det er ikke mye. Vi spør henne hva hun ville gjort uten hjelpen fra CARE og naboene. Hun får tårer i øynene av tanken på dette. -Jeg vet ikke hva som vil skje, hvis jeg mister støtten fra CARE. Jeg ber til min Gud om at han vil hjelpe meg. Jeg trenger de rasjonene. Men uansett hva som skjer, kommer jeg aldri til å svikte dem jeg forsørger. Selv om det krever at vi tar desperate midler i bruk. Det eneste jeg kan gjøre, er å sende barna ut for å tigge. Jeg vet ikke hva som vil skje, hvis jeg mister støtten fra CARE. Det eneste jeg kan gjøre, er å sende barna ut for å tigge. Torpikai, afghansk kvinne Et bedre liv Torpikai er blant dem som har det aller vanskeligst i en befolkning hvor ingen har det lett. Nazifa har vært heldigere. Hun er en av mange afghanske kvinner som har klart å skape et bedre liv for seg og familien med litt støtte fra CARE. En livlig gutt på rundt sju år kommer løpende inn i stuen mens vi sitter og snakker med henne. Han stopper og studerer de fremmede, før han med et rampete smil setter seg ved morens symaskin og starter den opp. Han får streng beskjed om å finne noe annet å gjøre. Nazifas familie var en av mange som flyktet fra krigen over grensen til Iran, og i likhet med mange andre vendte de hjem da Taliban ble styrtet i De hadde ikke med seg stort. Mannen hadde jobbet som byggearbeider, men var blitt ufør etter at han falt fra et stillas og slo hodet. Han har fremdeles kroniske smerter. Nazifa ble eneforsørger. Hun måtte skaffe inntekter, samtidig som hun skulle passe på fire sønner og én datter. Familien fikk et pusterom da CARE fant frem til dem, og de ble registrert som mottakere av faste matrasjoner. Etter å ha mottatt mat i tre år, fikk Nazima muligheten til selv å forsørge familien. CAREs program for yrkestrening skulle starte kurs i området. Det skulle undervises i håndarbeid og markedsføring. Kvinnene kunne velge mellom å lære den tradisjonelle afghanske broderisømmen charma dozi eller å lage vesker og ryggsekker. - Jeg tenkte på de skitne gamle plastposene barna mine brukte for å bære bøkene til skolen, og var sikker i mitt valg. Jeg ville lære å lage sekker, forteller hun. «Made in Afghanistan» I ett år har hun nå produsert og solgt lærvesker og nylonsekker hjemmefra. I alt har hun tjent afghani (ca kroner). Dette er ingen dårlig årslønn i Afghanistan. Vitnesbyrdene om hennes suksess er overalt i hjemmet: i stuen har de en TV, og i det andre rommet står barna tett klynget sammen rundt den eldste sønnen, som forsøker å lære seg å bruke en gammel brukt PC. - Jeg kan betale for alt, sier Nazifa stolt. - Alle utgifter, husleie og utdannelse for barna. Også mannen har etter hvert begynt å bidra til familiebedriften. Nazifa har lært ham å sy, og sparer nå til en ny symaskin, slik at de begge kan jobbe samtidig. Hun snakker også om å lære flere av naboene å produsere egne salgsvarer. For ett år siden var Nazifas familie avhengige av mathjelp for å overleve. Etter kurs og lån fra CARE, tjener hun i dag en god årslønn ved å sy vesker.. Kvaliteten på mine produkter er så god, at de fine butikkene heller vil selge mine enn de billigere kinesiske. Nazifa, afghansk kvinne En av de største utfordringene for småbedrifter som Nazifas, er at det afghanske markedet oversvømmes av billige kinesiske produkter. Mange afghanske produsenter kan ikke konkurrere med disse prisene, men for Nazifa har det ikke vært noe problem. - Kvaliteten på mine produkter er så god, at de fine butikkene heller vil selge mine enn de billigere kinesiske. Jeg vurderer å merke dem med «Made in Afghanistan», forteller hun. Etter å ha hjulpet sin egen familie, rettet Roshan sin tilsynelatende utømmelige energi mot lokalsamfunnet. Kabuls ustoppelige bestemor Etter selv å ha fått hjelp av CARE, har Roshan viet livet sitt til å hjelpe andre afghanske kvinner. Foreldrene hennes og broren ble drept i krig. Da Taliban kom til makten, ble hennes mann sjåfør for distriktets politisjef. En dag ble bilen angrepet av opprørere. Ingen overlevde. - Han var en god mann, forteller Roshan, som da måtte ta vare på seks barn alene. To av dem er funksjonshemmede. Hun hadde ingen inntekt, og ble avhengig av matrasjoner fra CAREs HAWA-program. Etter hvert avanserte hun til et program hvor hun fikk penger for å lage quilttepper. Det var der hun hørte at CARE skulle organisere solidaritetsgrupper med enker. -Jeg elsker å være til nytte. Det er min hobby og glede å kunne hjelpe andre, sier hun. Hun tok derfor kontakt med CAREs organisator, og tilbød å starte en gruppe som kunne møtes hjemme hos henne. Roshan og resten av gruppen fikk opplæring om blant annet eiendom, arverett og barnefordeling. Selv fikk hun nesten umiddelbart bruk for det hun hadde lært. En av Roshans døtre var blitt skilt fra mannen. En dag kom han tilbake for å kreve at deres sønn ble med ham. Roshan visste at han ikke hadde rett til det. Hun gikk til myndighetene, og dokumenterte at mannen ikke på noen måte hadde støttet kona eller sønnen etter skilsmissen. Datteren fikk foreldreretten. Deretter hjalp hun søsteren, da hun ville kreve at svigerforeldrene sluttet å slå henne. Etter å ha hjulpet sin egen familie, rettet Roshan sin tilsynelatende utømmelige energi mot lokalsamfunnet. Hun så et utbredt behov for yrkestrening. Hun tok opp et lån, og kjøpte fire symaskiner. Med hjelp av den ene datteren, holdt hun sykurs hjemme hos seg selv. Av dem som hadde råd til det, tok hun en liten avgift for å betale lånet. Hjemmet hennes ble etter hvert for lite til alle disse aktivitetene. Hun tok kontakt med lokale politikere, og overtalte dem til å gi henne og gruppen et stykke land for å bygge nye lokaler. Nå har de et eget hus med møterom, systue og en butikk hvor de selger håndverksarbeid. Transport var den neste utfordringen Roshan viet sin oppmerksomhet. Markedene hvor kvinnene kunne selge sine produkter var langt unna, men de hadde ikke penger til transport. Roshan besøkte en bilbutikk og ba dem om en motorsykkel med tre hjul og lastebrett. - Butikksjefen lo først av meg. Han trodde ikke kvinner kunne ta vare på et slikt kjøretøy. Men jeg argumenterte at kvinner er vel så kapable til det som menn, forteller hun. Hun må ha vært overbevisende, for butikken ga dem til slutt en motorsykkel gratis. Roshan ansatte en sjåfør, og etablerte et system hvor beboere i landsbyen kan benytte den mot en liten avgift. Etter at lønn til sjåføren er betalt, spares resten av pengene til å kjøpe flere motorsykler. Roshan er i dag den personen enhver i lokalsamfunnet ber om hjelp, hvis de har et problem. Hun anslår selv at hun har meglet i hundrevis av tvister mellom naboer og ektepar. Blant planene for fremtiden er å etablere lese- og skrivekurs, en barnehage og asfaltere veien gjennom sentrum av landsbyen. Takk til våre støttespillere:

11 20 REPORTASJE PROFILENE BURUNDI REPORTASJE BURUNDI 21 Faustine med barna hun har fått med den tidligere soldaten som hun i dag bor sammen med. FOTO: GASTON NKESHIMAN Nabacu: CAREs prosjekt for å reintegrere barnesoldater i Burundi Formålet med prosjektet er at barnesoldater og unge rammet av krigen i hovedstaden Bujumbura skal få bedre sosioøkonomisk status og reintegreres i lokalsamfunnet. Målet er i første omgang å hjelpe minst 3000 personer innen november Burundi Befolkning: Lesekyndighet hos voksne (kvinner/ menn): 52,2 % / 67,3 % Dødelighet for mødre: 800 dødsfall!pr fødte barn Forventet levealder: 57 år Fattigdom: 102. plass av 182 land på FNs indeks for mennesker og utvikling Barnedødelighet: 72 dødsfall!pr fødte barn Jeg er sikker på at familien min vil få det bedre nå, takket være opplæringen jeg har fått fra CARE. Faustine Prosjektet retter seg i første rekke mot såkalte selvmobiliserte jenter og gutter, med spesielt fokus på jenter og unge mødre. Dette er tidligere barnesoldater som har forlatt de ulike militære gruppene enten med eller uten tillatelse fra offiserene. Den lange veien hjem igjen Livet ble aldri det samme for Faustine og Charlotte, etter at Burundis president, Melchior Ndadaye, ble skutt i Å ha vært barnesoldat, er ikke noe man lett glemmer. Av Gaston Nkeshiman, CARE Burundi Minst halvparten av målgruppen er jenter og unge kvinner som er blitt seksuelt misbrukt og gravide mens de var knyttet til de væpnede gruppene, og som nå er utstøtt fra sine familier. Gjennom prosjektet får de tidligere barnesoldatene delta i solidaritetsgrupper, de lærer å lese og skrive, og får opplæring om næringsvirksomhet. I tillegg får de psykososial støtte og informasjon om sine rettigheter. CARE legger også vekt på at ansvarlige myndigheter og samfunnet for øvrig skal forstå betydningen av å støtte denne spesielt sårbare gruppen, som har falt utenfor myndighetenes egne demobiliseringsprogrammer. Drapet på presidenten utløste en tolv år lang borgerkrig mellom etniske hutuer og tutsier i det lille vestafrikanske landet. Om lag mennesker ble drept. Faustine og Charlotte var to blant tusenvis av barn som ble rekruttert av væpnede grupper. - Jeg var sju år gammel, og gikk i andre klasse da president Ndadaye ble skutt. Folk som kaltes tutsier, begynte å flytte inn i militærleirer, og i 1994 begynte de å drepe hutuene fra vår landsby. Familien vår var blant dem som ble angrepet, forteller Faustine Nduwimana. I dag er hun 24 år gammel. Hun er yngst av åtte søsken. Da borgerkrigen brøt ut, flyktet hun sammen med søsknene fra Bubanza til Kibira, der hun fikk i oppgave å bære bagasjen til opprørssoldatene. - Jeg var blant dem som hadde som oppgave å være på utkikk etter militæret. Som speidere gikk vi på toppen av åsene for å se hvor soldatene kom fra, og deretter varslet vi kommandantene våre, husker hun. I motsetning til Faustine, sluttet ikke Charlotte seg frivillig til opprørerne. Hun og broren ble tatt med makt da soldatene kom til landsbyen deres for å stjele mat, vann og brensel. - Broren min ville gjerne være med. Vi var så fattige, at det var ikke mange andre alternativer for ham. Jeg hadde aldri noe ønske om å bli med i disse opprørsgruppene, forteller den sjenerte 17-åringen. Vold var dagligdags Jentene har traumatiske minner fra tiden sammen med opprørssoldatene. Det var et sjokk å komme til leiren. - Da vi var kommet ut i bushen, ble vi en del av en helt annen verden. Guttene ble slått og jentene voldtatt. Når kvelden kom, pleide vi jentene å gjemme oss i frykt for å bli voldtatt. Noen av oss var allerede gravide, og andre var blitt smittet av HIV, forteller Charlotte. - Vi barna var alltid sultne, mange var syke, og soldatene fra regjeringshæren tok mange fanger og drepte dem, legger Faustine til. Fordi det var mange som oppholdt seg i skogene, klarte Charlotte å gjemme seg mye av tiden mens hun var hos opprørerne. Begge jentene klarte til slutt å flykte fra soldatene, men det var umulig for dem å vende tilbake til livet før konflikten. - Jeg kunne ikke reise hjem, for hver gang jeg gjorde det, kom opprørerne og hentet meg, og banket opp moren min. Til slutt dro jeg til tanten min i Gatumba, hvor jeg bodde i to år, forteller Charlotte. - Noen av tutsinaboene våre hadde sladret på meg da de flyttet til militærleiren, og soldatene i regjeringshæren var på jakt etter meg, forteller Faustine. Hun klarte til slutt å flykte til en eldre søster. - Da jeg kom dit, ble jeg sendt til et senter for underernærte barn. Der måtte jeg bli ett helt år, sier den unge kvinnen. Vann var som gull Faustine sto fortsatt på listen over folk som regjeringssoldatene ville ha tak i, og hun var redd for at familien hennes ville få problemer hvis hun ble værende hjemme. Så hun dro tilbake til opprørerne. Da hun kom tilbake, fikk hun opplæring i krigføring. Hun ble livvakt for bataljonsjefen. - Det var kaldt og vanskelig å leve der. Vi hadde ikke ordentlig tøy til å beskytte oss mot været, og vi måtte stjele mat fra åkrene til lokalbefolkningen. Rent vann var som gull. Vi brukte det vannet vi kunne finne til å slukke tørsten, og brydde oss ikke om hvor det kom fra. Vann til å vaske seg med, var bare en drøm, minnes hun. Ble drept hvis de ble gravide Charlotte trodde hun hadde klart å legge krigstraumene bak seg. Hun flyttet til slutt hjem til moren, og begynte å jobbe. Akkurat da hun var i ferd med å glemme de fæle opplevelsene fra tiden i skogen, brøt en bevæpnet gruppe seg inn i hjemmet hennes og voldtok henne. - Jeg ble veldig ulykkelig da jeg fant ut at jeg var blitt gravid. Fire måneder etter voldtekten tok jeg mot til meg, og fortalte mamma hva som hadde skjedd. Hun forsto ikke, og sendte meg på dør. Jeg var nødt til å dra tilbake til tanten min i Gatumba, som heldigvis tok imot meg, forteller hun. Jentene i opprørsgruppene ble jevnlig voldtatt. Likevel risikerte de å bli drept dersom de ble gravide. Faustine måtte flykte da hun ble gravid med en av sine overordnede. - Jeg var tvunget til å leve i skjul. Hvis ikke, ville jeg blitt drept sammen med ham som gjorde meg gravid. Det var regelen. Ikke en gang familien min ville ha noe med meg å gjøre, forteller hun. Charlotte. FOTO: Gaston Nkeshiman En ny start Fordi de hadde rømt fra opprørerne, kvalifiserte verken Faustine eller Charlotte til å være med i demilitariseringsprogrammet som myndighetene i Burundi organiserte etter krigen. I stedet har de fått være med i CAREs Nibacu-prosjekt. Det hjelper tidligere barnesoldater med å komme seg tilbake til et normalt liv, tjene penger og forsørge seg selv. Begge kvinnene er med i solidaritetsgrupper, der de sparer og låner penger, og de har fått opplæring om hvordan de skal drive små virksomheter. Faustine fant tilbake til opprørssoldaten som gjorde henne gravid. I dag bor de sammen, og har tre døtre på fem, tre og ett år. Mannen hennes jobber som politi i en av naboprovinsene. - Jeg angrer på at jeg sluttet på skolen for å bli med i opprørskampen. Nå har jeg store forventninger til dette programmet. Jeg har fått venner i solidaritetsgruppen jeg er med i, og vet at jeg må spare så og så mye for å få overskudd i virksomheten min. Jeg er sikker på at familien min kommer til å få det bedre nå, takket være opplæringen jeg har fått fra CARE, sier Faustine. Charlotte flyttet tilbake til moren sin med datteren Uwimana Aulicia da den lille jenta var to måneder gammel. Den 17 år gamle alenemoren er med i en solidaritetsgruppe som kalles «Youth s Light».

12 22 MENN MOT VOLD MENN MOT VOLD 23 Tre unge soldater i D. R. Kongo i FOTO: NICKY LEWIN/CARE Ett av problemene er at media og politikere skaper en krigskultur. Vi ser at selv små barn leker krig. Dette fører til at terskelen for voldelig atferd senkes. Jean Nimubona Hva skjer når de legger ned våpnene? For menn som har vokst opp med krig, kan et liv uten vold være vanskelig. Langvarig konflikt former mannsidealene. CARE driver holdningsarbeid overfor menn og gutter for å bekjempe vold mot kvinner. Av Anders Nordstoga - Mulig å påvirke Den unge prosjektkoordinatoren tror mannsidealene på Balkan er mulige å forandre, men at det vil ta tid. - Det er både mulig og helt nødvendig. Det krever store ressurser og mye energi, men vi ser at det er mulig å påvirke unge gutter. Vi kan ikke forandre alle, men mange, og resten vil tenke seg om flere ganger før de reagerer på voldelige måter i konfliktsituasjoner. Adnans serbiske kollega, Vojislav Arcsic (27), som leder partnerorganisasjonen Center E8, nikker gjenkjennende. Han har møtt mange unge gutter som er glade over å få vite at de ikke trenger å oppføre seg på bestemte måter for å være ordentlige menn, men han er oppgitt over dårlige rollemodeller i hjemmene og på TV. - Dette er problemet: Vi kan lære gutter at vold ikke er akseptabelt, men når de kommer hjem, og ser forbildene sine oppføre seg voldelig, tar mange etter dem. Vi kan ikke bare gi informasjon. Vi må jobbe bredt med alle deler av samfunnet, særlig lærere og foreldre, for å oppnå reell atferdsendring påpeker Vojislav. Forandret av krig Burundiske Jean Nimubona kjenner godt igjen beskrivelsene fra Balkan. Han jobber i CARE med å rekruttere mannlige aktivister for å bekjempe vold mot kvinner i Burundi, Rwanda og Uganda, alle land hvor befolkningene har levd mange år med væpnet konflikt. -Det er ingen tvil om at krig gjør menn mer voldelige. På grunn av opplevelsene fra krigen, mister menn egenskaper som vennlighet. Mange forandrer seg fullstendig, særlig blir menn som har bodd lenge i flyktningleire, ofte voldelige. Menn som selv har sluttet å bruke vold, opplever at livet blir mye bedre, og vil gjerne hjelpe andre menn med å forandre seg. Jean Nimubona Vold som barnelek Vold mot kvinner er et stort problem også i Sri Lanka, hvor en mangeårig borgerkrig mellom regjeringen i sør og tamiler i nord ble avsluttet i CAREs rådgiver for likestillingsspørsmål, Weerasingham, tror krig har påvirket mannsrollen i Sri Lanka på samme måte som i Burundi og på Balkan. - Ett av problemene er at media og politikere skaper en krigskultur. Vi ser at selv små barn leker krig. Dette fører til at terskelen for voldelig atferd senkes, og det gjelder både tamilske og singalesiske menn, understreker han. I utvalgte områder i Sri Lanka har CARE etablert såkalte «Village Level Action Groups» for å bekjempe vold mot kvinner og barn. CARE etablerte også nylig et eget mottak for kvinnelige voldsofre ved et sykehus i Colombo. Ordningen viste seg å være så vellykket, at regjeringen innførte det samme på flere andre sykehus. CAREs arbeid Balkan I Serbia, Bosnia-Hercegovina og Kroatia retter CAREs arbeid seg i stor grad mot unge menn, blant annet med kampanjer på skoler, TV, i aviser og på internett. Målet med holdningskampanjene er å bekjempe vold mot kvinner og bidra til økt likestilling. Arbeidet støttes av det norske utenriksdepartementet. CARE driver også prosjekter for å bekjempe trafficking og støtte ofre for slik menneskehandel. Sri Lanka CARE etablerte i fjor 91 støttegrupper, hvor kvinner som har vært ofre for vold, kan møtes for å diskutere sine erfaringer og få informasjon om rettighetene sine. Gruppene engasjerer også menn i arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner og barn. CARE etablerte et eget helsetilbud for kvinnelige voldsofre ved et sykehus i Batticaloa. Tilbudet er nå utvidet til andre sykehus av regjeringen. Burundi Vold mot kvinner er satt på dagsordenen i Burundi gjennom CAREs arbeid. Menn som tidligere har utøvd vold, reiser rundt til landsbyer for å fortelle sine historier. Mennene kalles «abatangamucoer», som betyr «de som bringer lys der det er mørkt». Dette har ført til at det rapporteres om mindre vold i hjemmene. I dag er det om lag 240 aktive abatangamucoer. Flere er også aktive i mediene. Samme type aktivisme er nå i ferd med å spre seg også i Rwanda og Uganda. - Krigen hadde en enorm effekt på unge mennesker, særlig gutter, forteller bosniske Adnan Cviko (23), som er prosjektkoordinator i CAREs partnerorganisasjon Association XY i Sarajevo. Han tror årene med væpnet konflikt fra 1991 til 2001 har bidratt til å skape en kultur på Balkan der vold er en akseptabel måte for menn å uttrykke frustrasjon overfor kvinner. Dårlige forbilder - Mange av dem vi arbeider med, ble født under eller etter krigen, men forbildene deres, foreldre, lærere, politikere og media, påvirker dem på en negativ måte. De formidler en svært snever forståelse av hva det er å være en mann. De skal ikke vise følelser, de skal være sterke, og fremfor alt beskytte sin ære. Hvis de blir utfordret, er de opplært til å slåss tilbake, forteller Adnan. - Det er en ond sirkel. Mange som har opplevd vold, reagerer senere selv med vold istedenfor å snakke om problemene, forklarer han. På Balkan driver CARE blant annet holdningskampanjen «Budi Musko» blant skoleelever og studenter. Navnet, som direkte oversatt betyr «Vær en mann», er en frase gutter på Balkan straks hører fra sine foresatte, om de viser tegn til følelser. CARE og partnerorganisasjonene forsøker å gi frasen ny mening. Idrettsstjerner og TVkjendiser har latt seg verve til arbeidet. Et viktig budskap er at også gutter og menn er ofre for normer som tillater vold. Alle i samfunnet taper når «ekte menn» ikke har andre måter å uttrykke seg på. - Vi sier: «Bruk hodet, ikke musklene». Alle konflikter har løsninger, og begge sider kan være vinnere, sier Adnan. De har behov for å vise konene sine at de fremdeles er sterke og handlekraftige menn. Krig tar også vekk jobbmuligheter, og når en mann opplever at han ikke kan forsørge familien, at han ikke klarer å oppfylle samfunnets forventninger til ham, kan frustrasjonen føre til voldelig oppførsel, forteller han. Også Jean mener det er mulig å endre menns holdninger til vold. -I likhet med mine kolleger på Balkan, forsøker vi å endre oppfatningene av hva det betyr å være en god mann. De trenger ikke å skamme seg over å være snill mot kona, vise følelser eller gjøre repetitivt arbeid. Arbeidet vårt har hatt resultater. Menn som selv har sluttet å bruke vold, opplever at livet blir mye bedre, og vil gjerne hjelpe andre menn med å forandre seg. Samme mål, forskjellige verdensdeler: Vojislav Arsic (f.v.), Weerasingham, Adnan Cviko og Jean Nimubona. FOTO: IDA SEM FOSSVIK/CARE

13 24 Spare- og Lånegruppen kara Bara Spare- og Lånegruppen kara Bara 25 Som CARE-venn støtter du Kara Bara Fatima Hamadou Dibo viser stolt frem sparekassen i spare- og lånegruppen Kara Bara. Takket være sparingen og kornlageret gruppen organiserer, klarte landsbyen seg bedre gjennom årets matkrise. Kornlager ble redningen Kvinnene i spare- og lånegruppen Kara Bara klarte seg bedre gjennom sommerens matkrise takket være gruppens kornlager. Av Abdoulaye Moussa Touré I det tørre landskapet på toppen av Dogonplatået i Mali, hjemstedet til kvinnene i Kara Bara, er det vanskelig å dyrke korn og grønnsaker. Innbyggerne er avhengige av en viss mengde regn for å få full uttelling på avlingene sine. Dersom regnet uteblir, kan resultatet bli tomme tallerkener. I landsbyen Ouo Saré er perioden mellom august og september kjent som «den magre perioden». Kvinnene i Kara Bara og familiene deres er vant til å ha lite mat på den tiden av året, men i år var det mindre enn vanlig. Lite regn gjorde at avlingene ble dårlige i store deler av landet. Kornprisene gikk i været. - Vanligvis koster hirsen 136 kroner per sekk. I løpet av den magre sesongen gikk prisen opp til 186 kroner, forteller president i Kara Bara, Fatima Hamadou Dibo. FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX For familier som allerede lever på et minimum, gjør en slik prisøkning det umulig å få nok mat. Resultatet ble at over mennesker gikk sultne. Ifølge FN var 38 prosent av barn under fem år underernærte. Kornbanker forebygger kriser Gjennom spare- og lånegruppene som CARE etablerer, har medlemmene også lært å opprette kornbanker. De gjør små lokalsamfunn bedre rustet til å klare dårlige avlinger og økte matpriser. Kornbanken ble redningen for mange av kvinnene i Kara Bara under årets magre periode. - Vi passet på å legge oss opp et lager av korn da hirsen var på det billigste. Vi kjøpte åtte sekker. Da prisen gikk opp, diskuterte vi saken på et møte i gruppa, og ble enige om å selge korn til medlemmene, med en betydelig mindre prisøkning, forteller Fatima Hamadou Dibo. På den måten måtte kvinnene i gruppa bare betale seks kroner mer for kornet, i stedet for 50 kroner mer, som var prisen på de lokale markedene. - Mens våre kvinner fikk kjøpt kornet billigere, måtte de som ikke er medlemmer ta opp lån i de kommunale kornbankene for å klare prisene på markedene. Eller de måtte få hjelp fra enkeltpersoner for å takle krisen, forteller Fatima. Kvinnene i Kara Bara er blitt et eksempel til etterfølgelse i landsbyen. Landsbyagent N Faly Sissoko Dette var første gang kvinnene i Kara Bara fikk se fordelene ved å ha en egen kornbank. Erfaringen har ført til at de nå har begynt å videreutvikle denne virksomheten. Kvinnene planlegger blant annet å bygge et større lager, slik at de kan hjelpe flere når problemene oppstår. - Kvinnene i Kara Bara er blitt et eksempel til etterfølgelse i landsbyen og flere kvinner, som ikke er med i spare- og lånegruppen, forsøker seg nå med lignende prosjekter, forteller CAREs landsbyagent i Ouo Saré, N Faly Sissoko. Starter saueavl I tillegg til kornbankene, driver CARE kriseforebygging ved å gi folk flere bein å stå på. Tanken er at de blir bedre rustet til å takle små og store kriser dersom all mattilgang og inntekt ikke er avhengig av kun én faktor. Kvinnene i Kara Bara har derfor mottatt om lag 6000 kroner som de skal kjøpe sauer for. Sauene skal avles frem, slik at de kan selges videre med fortjeneste senere. Først vil 20 medlemmer få lån til å drive avl. Lånet skal betales tilbake innen ti måneder. Etterpå vil de andre medlemmene få låne den samme summen. Alle betaler tilbake med en fastsatt rente, som vil gjøre at både spare- og lånegruppen og medlemmene selv, tjener penger på husdyrene. - Vi har allerede sett andre grupper som nyter godt av denne ordningen og derfor er vi ekstra engasjerte og motiverte for å gå i gang med dette, forklarer Fatima Hamadou Dibo. Les mer om Kara Bara på care.no/karabara Kara Bara Noen av kvinnene i Kara Bara. FOTO: SCANPIX Spare- og lånegruppen Kara Bara ligger i landsbyen Ouo Saré øst i Mali. Gruppen ble startet av CARE i mars I løpet av de første møtene laget kvinnene egne regler for gruppen, valgte leder, kasserer og sekretær. Gruppen møtes hver søndag under et tre utenfor huset til leder Fatima Hamadou Dibo. Det første året sparte hver kvinne 60 øre i uken, men siden de nå tjener mer penger, har de gått over til å spare 90 øre hver. Siden landsbyen har lite tilgang på vann, ønsker kvinnene seg en brønn og de håper å spare nok penger til å kunne investere i en mølle. Slik kan DU bidra Ved å registrere deg som CARE-venn og gi et månedlig beløp, bidrar du til å gi fattige jenter og kvinner utdanning og økonomiske muligheter. De vil skape forandring i familiene sine, landsbyene og til slutt landet. Spare- og lånegruppen KARA BARA Hva er spare- og lånegrupper? Som CARE-venn gir du starthjelp til verdens fattigste kvinner og jenter, ved å støtte CAREs spare- og lånegrupper. Gruppene er lokale sparebanker, som eies og drives av fattige kvinner. Gjennom disse gruppene kan kvinnene få hjelp til å tjene egne penger. Dette gir mat på bordet, helsetjenester til barna og utdanning til hele familien. En gruppe har mellom 15 og 30 medlemmer. De fleste er kvinner. Hver uke samles de for å putte penger i en sparekasse. Medlemmene kan også ta opp lån. Bare unntaksvis gir CARE penger til gruppene. Viktigere er at medlemmene lærer hvordan de selv skal drive sparebanken, og de får råd om hvordan de kan betale lånene tilbake. CARE har drevet spare- og lånegrupper i 20 år. Vi vet at de virker. Gjennom gruppene får kvinnene mulighet til å komme seg ut av ekstrem fattigdom og oppnå større verdighet. De får større selvtillit og tro på egne evner. De søker mer kunnskap og stiller større krav til seg selv og samfunnet rundt seg. Kara Bara er bare et eksempel på hvordan gruppene våre fungerer. Mange steder ser vi at gruppene fortsetter lenge etter at CARE har trukket seg ut av landsbyen eller området, og de avler også fram nye grupper. CARE har så langt vært med på å starte over spare- og lånegrupper over hele verden. I alt nærmere 1,6 millioner mennesker deltar. Medl. Oppspart Lånt ut Forsikringsfond Mai kr. 0 kr. 14 kr. September kr. 430 kr. 142 kr. November kr. 768 kr. 175 kr. Mars kr. 520 kr. 250 kr. Mai kr. 464 kr. 338 kr. September kr. 652 kr. 416 kr. November kr. 838 kr. 445 kr.

14 HOTSPOTS 27 3 Benin 5 Mosambik 8 Burma Afghanistan Pakistan Flom Sykdom, matmangel og død etter flom. Opptøyer Enorm ulikhet i et land med sterk økonomisk vekst. Ufritt valg Syklon, opprør og valg. HOTSPOTS Hotspots er en fast spalte som retter søkelyset mot verdens konflikt og krisesituasjoner. 1 Afghanistan Hva slags fred? Nyhetene om fredsforhandlinger skaper både håp og bekymring. USA og NATOs øverstkommanderende i Afghanistan, general David Petraeus, opplyste i oktober at deres fly hadde fraktet opprørsledere fra stammeområdene i Pakistan til Kabul for å delta i fredssamtaler med representanter for den afghanske regjeringen, deriblant president Hamid Karzai. Det har vært kjent at samtaler har foregått, men det er nytt at NATO har bidratt så direkte til disse. Det er uklart om samtalene støttes av Talibans øverste leder, Mullah Omar. Pressemeldinger fra Taliban benekter at samtaler har funnet sted. Vil hun fremdeles få gå på skole, hvis den afghanske regjeringen inngår en fredsavtale med opprørsbevegelsen? Under Talibanstyret fikk ingen jenter gå på skole. I dag over to millioner skolegang. FOTO: PHIL BORGES/CARE Haiti Mali Niger Sudan Benin Kongo Jemen Somalia Mozambique Mange som kjenner situasjonen godt, mener forhandlinger med opprørere er nødvendig for å skape fred i Afghanistan, men det er stor bekymring for hva en eventuell fredsavtale vil bety for kvinners rettigheter i landet. Ifølge USA er det en absolutt betingelse at landets grunnlov respekteres. Grunnloven fastslår at kvinner har like rettigheter som menn. Dette fremstår ikke forenelig med ideologien som driver opprøret. Samtidig som forhandlinger skal være i gang, fortsetter kampene om å drive Taliban ut av områdene der de har fått fotfeste, hovedsakelig sør og øst i landet. Den amerikanske strategien skal være å bryte bevegelsen så mye ned, at de blir nødt til å inngå en fredsavtale. Det skal ha skjedd fremgang i den sørlige Kandahar-provinsen, siden offensiven startet der i august. Store deler av Sindh-provinsen i Pakistan er fremdeles oversvømt. FOTO: CARE 2 Pakistan Lang gjenoppbygging Flere millioner må leve lenge med flomvann. 150 landsbyer i provinsen Sindh er fortsatt oversvømt. Eksperter anslår at vannet ikke vil ha trukket seg helt tilbake før om et halvt år. I andre deler av landet har de fleste innbyggerne nå vendt tilbake til sine hjemsteder. I de nordlige delene av Pakistan mangler sju millioner av de tilbakevendte flomofrene permanente boliger. Telt og presenninger er dårlig egnet til å motstå den kalde nordpakistanske vinteren. CARE jobber nå med å dele ut husly som tåler vintertemperaturer, men mangelen på telt er stor. Ifølge FN er bare 25 prosent av behovet hittil dekket. Det er også stor mangel på mat. FN sier også at det er stor fare for matmangel. Folk som har reist tilbake til hjemmene sine, vil trenge hjelp i lang tid, ettersom de kommer tilbake til forurenset drikkevann, ødelagt jordbruksland og sammenraste hus. I dag trenger 14 millioner nødhjelp. Mange er underernærte. Siden august har CARE gitt flomofrene helsetjenester, husly, kjøkkenutstyr, matter, myggnett, latriner og rent drikkevann. Nå får også de som flytter hjem igjen hjelp. Planen er å sette opp små, permanente boliger, sørge for vannforsyning og avfallshåndtering, og gjenoppta landbruket ved å dele ut frø, gjødsel og reparere vanningskanaler. Store nedbørmengder i Benin har ført til en flom som så langt dekker to tredeler av det lille vestafrikanske landet. Ifølge FN er om lag mennesker rammet. Nærmere er hjemløse. Landsbyer, skoler, helsesentre og jordbruksareal er blitt ødelagte av vannmassene. Om lag mennesker vil trenge matvarehjelp for å overleve frem til neste innhøsting i april neste år. - Latriner er blitt oversvømt, og avfallet flyter rundt i det samme vannet som folk bruker til å bade og hente vann til matlaging i. Mange barn har allerede fått diaré. Vannrensetabletter vil hindre spredning av slike sykdommer, men det er vanskelig å nå alle i tide, sier CAREs nødhjelpsleder i landet, Huguette Sekpe. 4 Haiti Kolera 300 døde av diaré og flere tusen smittet. Helsearbeidere forsøkte i oktober å stoppe et utbrudd av den dødelige sykdommen Kolera før den spredde seg fra landsbygden til de overbefolkede flyktningleirene i hovedstaden Port-au-Prince, men FN ber hjelpeorganisasjoner planlegge for en landsomfattende epidemi. Selv om store ressurser er brukt på nødhjelp og gjenoppbygging siden jordskjelvet i januar, er situasjonen fortsatt kritisk for store deler av befolkningen. Om lag 1,3 millioner mennesker bor fortsatt i midlertidige leirer. CARE har bygget 33 prosent av husene som er planlagt for 2010, og gjort ferdig 800 latriner. I tillegg vil vi dele ut presenninger til familier de neste ukene. CARE har også forsynt 23 midlertidige leire med rent drikkevann. En alvorlig Koleraepidemi er i ferd med å spre seg i Haiti. FOTO: CARE Etter at flere tiltalls mennesker ble drept og over 400 skadet i opptøyer i hovedstaden Maputo og andre byer i Mosambik de seneste ukene, avlyste regjeringen en planlagt 30 prosent økning i prisen på brød, skriver The Economist. Politiet sier de måtte bruke ekte ammunisjon mot demonstrantene, etter at de gikk tom for gummikuler. Nærmere 300 personer ble arrestert. Etter slutten på borgerkrigen i 1992, har Mosambiks økonomi vært blant dem som har vokst raskest i verden, men svært få har dratt nytte av veksten. De fleste av landets 20 millioner innbyggere lever fremdeles av mindre enn 1,25 dollar om dagen, hvilket er FNs definisjon på «ekstrem fattigdom». 6 Sudan Grensestrid Folkeavstemning om deling av landet kan bli utsatt. Det er stor spenning knyttet til folkeavstemningen i Sudan i januar neste år, der innbyggerne sør i landet skal stemme om de vil bli en egen stat. Striden står i stor grad om fordeling av oljeressurser i grenseområdene mellom det som kan bli Sør- og Nord- Sudan. Samtidig beskylder begge sider hverandre for å ruste opp. Folkeavstemningen var en del av fredsavtalen gjorde slutt på borgerkrigen i President al- Bashir har drevet en kampanje for å holde Sudan samlet, men de fleste eksperter tror velgerne i sør vil velge uavhengighet. 7 Niger og Mali Al-Qaida truer Kidnapper utenlandske arbeidere i ørkenen. En terrorgruppe som kaller seg Al-Qaida i det islamske Maghreb (AQIM), skaper problemer de muslimske statene i Vest-Afrika. Ifølge britiske etterretningsrapporter, består gruppen av om lag 300 menn. De er meget dyktige til å forflytte seg i ørkenen, og utgjør en trussel i store deler av både Mali og Niger. I midten av september ble fem franske ingeniører kidnappet i gruvebyen Arlit nord i Niger, hvor franske selskaper utvinner uran. En togoleser og en madagasser skal også ha blitt bortført. Alle sju skal være fraktet til Mali. Store franske styrker er nå på plass i Niger, hvor de leter etter terroristene med fly og helikoptre. Det første valget på tjue år ble avholdt i Burma 8. november. Det ble raskt fordømt av vestlige land som ufritt. Det ledende opposisjonspartiet boikottet valget. Samtidig er det brutt ut kamper mellom opprørere og regjeringsstyrker nær grensen til Thailand. Da det siste valget ble avholdt i 1990, vant partiet til Aung San Suu Kyi et stort flertall. Istedenfor å la henne overta makten, satte militærjuntaen henne i husarrest. Hun ble løslatt 13. november i år. 22. oktober rammet syklonen Giri om lag mennesker langs Burmas vestlige kyststripe. Flom har ødelagt avlinger og ført til akutt mangel på rent vann. CARE har startet nødhjelp i de verst rammede områdene. 9 Kongo Ulovlige mineraler Vår elektronikk bidrar til konflikt i Øst-Kongo. Ikke noe sted i verden er kvinner mer utsatt for seksuell vold enn i Kongo. Minst kvinner er blitt voldtatt de seneste par årene. Seksuell vold brukes bevisst for å terrorisere befolkningen, som et våpen i kampen for å sikre tilgang på mineralressurser. Ulovlige mineraler fra Kongo, særlig koltan, brukes i mobiltelefoner og pc-er i vestlige land. USA vedtok i sommer en lov som påbyr selskaper å forsikre seg om at produktene deres ikke inneholder disse ulovlige mineralene. FNs spesialrepresentant for seksuell vold, Margot Wallström, og CARE har tatt til orde for at lignende lover må vedtas i Europa. Jemen Et nytt Somalia? Den jemenittiske staten kjemper på flere fronter. Jemens visefinansminister advarte nylig i et interjvu med CNN om at landet kunne bli «et nytt Somalia», om det ikke skjedde større internasjonale investeringer. Han understreket at han ikke snakket om et fullstendig sammenbrudd av staten, men at de ikke ville være i stand til å gi innbyggerne nødvendige tjenester. Det fattigste av landene på den arabiske halvøyen kom igjen i verdens søkelys da bomber postlagt i Jemen ble funnet på passasjerfly på vei til Storbritannia og USA i slutten av oktober. Om bombene hadde gått av, kunne flyene ha styrtet. Terrornettverket al-qaida har fått et solid fotfeste i Jemen, og er nå i stand til å utvikle avanserte bomber.

15

16 as Einar Kunsts etf Trenger du advokat? Hodneland - din juridiske samarbeidspartner Stortingsgaten 4, Oslo sentrum Telefon E-post office@hodneland.no PAT E N T S T R A D E MARK S L E G A L S E R V I C E S D E S I G N S Tre grunner til å velge reisefrie møter: 1. Spar penger: Det koster å reise og du kan møtes via bredbånd for mye mindre! 2. Spar tid: Mindre tid på reise betyr mer tid på kontoret og med de du er glad i. 3. Spar miljøet: Når du reiser mindre, forurenses det mindre. Gjør et enkelt søk på og velg mellom tusenvis av videomøterom klare til bruk! Steinsprutskade ordnes EFFEKTIVT og KOSTNADSFRITT for deg *, uansett bilmerke og modell. Venter du til ruta sprekker, må du betale egenandel. Samarbeidspartner med...og du: trenger du bil mens du venter, får du låne en av oss! * v/kasko eller delkasko Skriv inn adresse

17 Returadresse CARE Universitetsgata OSLO Bli CARE-venn! For 230 kroner i måneden, hjelper du fattige kvinner og deres familier til en bedre hverdag og en tryggere fremtid. Registrer deg på eller ring Følg CARE på internett! Nå kan du følge CAREs arbeid på Facebook og Twitter. Les mer på

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Tema: Gud som en kjærlig far Film: Smurfene Start & Stopp Bibelen: Ak/vitet: Lukas 15 Sauen som ble funnet igjen, Sølvmynten som ble funnet igjen og Sønnen som kom

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Preken 4. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 25. januar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Da Jesus kom gående, så han en mann som var

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer