Norway Cup: LO-støtte til palestinske barn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norway Cup: LO-støtte til palestinske barn"

Transkript

1 Norway Cup: LO-støtte til palestinske barn Nr 5/2014 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

2 Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Leder LO-skolen ga mersmak Studentene er i gang Holder boka i hevd Norway Cup: Palestinske barn på Ekebergsletta Nei til arbeidsministeren Internasjonalt: Dette gjør FLT og Norsk Folkehjelp Webadresse: Støtt ofrene i Gaza E-postadresse: Hva er god ledelse? Side Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Kryssord Redaktør: Astor Larsen E-post: Taler krigsseilernes sak Norsk modell for fall Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Kronikk: Mislykket seniorpolitikk Tips for tillitsvalgte Arbeidsavtalens betydning Enighet i tariffoppgjøret Fra Teknikk, forskning, vitenskap Spørsmål og svar om: Bank og forsikring Nei til regjeringas arbeidsmarkedspolitikk Foto: Tor Berglieww Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. nr Foto: NTB INNHOLD R EDAKTØREN HAR ORDET Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Den blå-blå regjeringa ved arbeidsminister Robert Eriksson vil endre viktige deler av arbeidsmiljøloven. Det vil bety dårligere kår for arbeidstagerne. Regjeringas forslag vil ensidig flytte mye makt og innflytelse over arbeidsdagen fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne. Den offisielle grunnen til å forandre arbeidsmiljøloven er for å skaffe flere arbeidsplasser og gjøre det lettere for ungdom å komme inn i arbeidslivet. Men det fins ikke forskning eller empiri for dette. Den blå-blå regjeringa har heller ikke lagt fram noen dokumentasjon rundt dette spørsmålet. Den eneste virkningen forslaget til regjeringa vil få er at faste jobber blir byttet ut med midlertidige jobber. I Sverige er det prosentvis dobbelt så mange midlertidige stillinger som i Norge. Men ungdomsledigheten i forhold til den gjennomsnittlige ledigheten er større i vårt naboland enn her hjemme. Erfaringene fra Tyskland er omtrent likedan. Det fins mange grunner til å beholde dagens ordning det vil si gjøre det vanskelig med midlertidighet. Ungdom som ønsker å søke om lån vil selvsagt få problemer dersom de bare er midlertidig ansatt. Bedrifter vil ikke ha samme interesse i å investere i i kurs og opplæring for midlertidig ansatte. Kompetansen vil derfor falle. Dette vil på sikt svekke bedriftenes konkuranseevne. Psykisk er det selvsagt en belastning å være midlertidig ansatt. Forslagene til regjeringa åpner opp for mer pålagt overtid. Det er også beklagelig. Arbeidsdagen vil bli mer uforutsigbar om regjeringas forslag blir vedtatt. Det vil også bli økt adgang til søndagsarbeid om arbeidsminister Eriksson får det som han vil. Det er et angrep på familieliv og fritid til arbeidstakerne. Mer søndagsåpent vil mest trolig føre til at matprisene stiger. Arbeidskraft i helgene er som kjent dyrere enn i uka ellers og det vil bli tatt igjen på prisene. Forslagene fra regjeringa er ute på høring og høringsfristen er 25. september (forslaget om midlertidige ansatte) og 9 oktober for resten av forslagene. LO sentralt har gått kraftig ut mot forslagene. Gerd Kristiansen sier at forslagene gjør henne «inderlig provosert og forbannet». Enkelt sagt: Forslagene vil svekke fagbevegelsen og flytte mer makt til arbeidsgiverne. De er ideologisk motivert. Astor Larsen Redaktør Forfoto: istockphoto 3

3 Nyttig læring på LO-skolen Hun forteller med entusiasme om LO-skolen. Jeg oppfordrer alle til å gå der, det er soleklart, sier Bente Seljebakken Klausen. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Bente, som er kasserer i avdeling 92 Sarpsborg, har jet lag når Ledelse og Teknikk treffer henne hjemme i Sarpsborg. Hun kommer nesten direkte fra USA og Florida, men hun stiller villig opp for å fortelle om LO-skolen. Hun har tatt fire av fem moduler på skolen. - Men toppskolering krever bare fire av fem, forteller hun mens hun stolt viser fram vitnemålene hun har mottatt. - Så nå er det slutt med videre skolering for deg? - Nei da, på ingen måte. Det er mulig jeg tar den siste modulen også, eller andre kurs som AOF tilbyr. Jeg kunne spesielt tenke meg å gå Yorkshire-skolen, lære litt om engelsk fagbevegelse og historia den har. Dessuten kunne jeg tenke meg å gå videre med arbeidsrett, det er jo svært nyttig i forhold til å være tillitsvalgt. Norsk historie Så trekker hun fram viktigheten av å kunne norsk historie: Vi lærte jo også en del norsk historie og viktige kamper som fagbevegelsen har kjempet, for eksempel streiken hos fyrstikkarbeiderne. For å ta en kort repitisjon: Fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889 var en streik i oktober 1889 blant kvinnelige arbeidere ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Kristiania, nåværende Oslo. Streikens bakgrunn var lav lønn, helseskadelige arbeidsforhold, og økonomiske represalier overfor de ansatte. Den utløsende årsaken var et lønnskutt på 20 % samme måned som streiken brøt ut. Til sammen 372 av de kvinnelige arbeiderne streiket. - Dessuten må jeg få nevne Norsk Folkehjelp og modulen om «solidaritet». En som flere ganger hadde vært i Gaza kom og fortalte om situasjonen der og den er ikke lett. Denne forelesinga var før den siste krigen brøt ut så jeg kan tenke meg hvor ille det er nå. Mitt råd når det gjelder Gaza: Hør på dem som har vært der ned, inkludert Mads Gilbert. Dette dreier seg jo om mennesker, og mange ser tydeligvis ikke på palestinerne som mennesker. Jeg skjønner meg ikke på sånne mennesker. Så hopper Bente elegant videre: - Og så fikk vi en innføring i kolombiansk fagbevegelse og situasjonen den står i. Det er jo heftig. Fagorganiserte blir jo stadig skutt rett ned. Nettverk Forelesninger er ikke alt, vel så viktig er den sosial biten. - Jeg har fått et stort nettverk etter å ha gått LO-skolen. Mange av dem jeg traff der er jeg venner med på Facebook, og vi utveksler erfaringer og lærer av hverandre. Gruppene på LO-skolen er på personer og en modul strekker seg over 14 dager. Man blir ristet sammen ute på Sørmarka. Er det mange fra FLT som tar LOskolen? Når jeg startet for to år n var det bare meg. Men det har kommet inn tre til, fra Nexan i Halden. Men det er garva fagforeningsfolk fra Fellesforbundet og Fagforbundet som dominerer. - Men er dette matnyttig? - Ja det er jo det. Arbeidsrett er noe man alltid får brukt for. Dessuten lærte vi å analysere budsjetter, bedrifters budsjetter. For meg var det riktig så bra, jeg kunne tolke tallene på en helt ny måte og slå fast at det står bra til på Borregaard. Politiske partier Det er tid for kaffe en mandag formiddag og før Bente går videre forteller hun om USA, om «solskinnstaten» Florida og turen helt ut til Key West. Om hvor hun har tenkt å reise neste gang, kanskje Route 66 eller Highway One i California. Liker du å kjøre berg-og dalebane er USA og Florida stedet for deg, som hun oppsummerer det. Men altså de politiske partiene: - Vi skulle besøke noen av de politiske partiene, og gruppa lagde spørsmål vi skulle stille til Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti de samme spørsmålene. Hvilket parti tror du kom best ut? Det var hold deg fast Senterpartiet. Absolutt bånn var SV, der ble det bare snakket pjatt. Arbeiderpartiet var heller ikke så mye å skryte av, men bedre enn SV. Vi var også innom Arbeiderbevegelsens Arkiv når vi var i Oslo. Det var fascinerende, der ligger det mye historie og venter på den som er interessert i sånt. Taper ingenting Bente legger vekt på at det ikke koster den enkelte FLTer noe å gå LO-skolen. FLT går inn og dekker tapt arbeidsfortjeneneste, det vil si den biten OUfondet ikke dekker. - Detter er nytt, forteller Bente. Når jeg startet opp for to år n tapte jeg litt penger, men nå har Forbundsstyret vedtatt å gå inn med midler. Det er bra. Hva hun er mest fornøyd med: Jeg har lært å tenke på en litt annen måte, ikke minst hvor viktig det er hvordan du legger fram en sak. Det er viktig å være litt slu eller nå hvordan jeg skal si det. Det var nyttig pedagogikk vi fikk inn i den modulen som heter «læring». LO-skolen LO-skolen skal gjennom valgfrie moduler gi tillitsvalgte en helhetlig kompetanse. Gjennom et variert tilbud skal tillitsvalgte få muligheter til fordypning utover grunnskoleringen. LO-skolen er tverrfaglig og gir deltakerne muligheter til å dele erfaringer, søke nye løsninger, bygge og styrke faglig samhold, og utvikle LO som samfunnsaktør. For å oppnå LO-skolenålen skal man ha gjennomført minst 4 moduler. LO-skolen består av følgende moduler: Arbeidsliv Læring Organisasjon Samfunn Solidaritet Sørmarka Sørmarka er et kurs- og konferansesenter i Ski kommune i Akershus, beliggende i utkanten av skogsområdet Sørmarka, opprinnelig bygget som arbeiderbevegelsens interne skoleringssenter. Den første skolen ble bygget i 1939 på initiativ fra blant andre Haakon Lie. Bakgrunnen for at skolen ble etablert var fagbevegelsen og arbeiderbevegelsens sterke vekst og økende makt. Medlemstallet på fagorganiserte tredoblet seg i løpet av 1930-åra, og Arbeiderpartiet fikk regjeringsmakt. Dette økte behovet for kompetanse blant medlemmene, som bare i liten grad hadde utdanning over folkeskolen. Det var Landsorganisasjonen som finansierte utbyggingen. Under andre verdenskrig ble LO tvangsnazifisert og Sørmarka fikk innsatt en nazibestyrer. Skolen ble blant annet benyttet som «Hirdens førerskole». Hjemmefronten inntok skolen i mai 1945 og de første ordinære kursene kom i gang om sommeren samme år. I perioder fram til 1960-årene ble Sørmarka benyttet som folkehøgskole. På 1960-tallet og 1970-tallet ble anlegget kraftig rustet opp. I dag benyttes skolen som skolering av ledere og tillitsvalgte i fagbevegelsen. Skoleanlegget leies også ut til andre. 4 5

4 Mange er i gang med studier denne høsten. Addisco har et tilbud som passer de fleste. Nina Faye Haraldstad er en av dem som igjen tar fram bøkene. Studiene er i gang Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE - Det er det tredje kurset jeg er i gang med nå, forteller Nina. Og jeg planlegger å ta flere, målet er en mastergrad. Hun er forundret over at ikke flere benytter seg av tilbudene fra Addisco. - Alt er jo betalt, flybilletter til samlingene blir ordnet for deg, det samme gjelder overnatting i forbindelse med samlingene i Bergen. Det eneste vi må legge ut er bussbilletten til Gardermoen men selv de kronene får vi jo tilbake. Jeg forsøker jo å få med flere til å ta studier, forteller hun. Dessuten er det jo mulig å ta toget over fjellet. En gjeng fra Vestfold gjorde det og hadde en flott tur i forbindelse med en samling. - Du buker vel mye tid på studiene? - Det er klart det må settes av tid, jeg bruker kanskje i gjennomsnitt sju til åtte timer i uka i stedet for å glane på fjernsynet. Dette med studier er hobbyen min, jeg samler ikke på frimerker, sier hun med et smil. Samlinger Selvstudier via internett er viktig for alle som studerer med Addisco. Men Nina har også bare godord å fortelle om samlingene i Bergen. - Siste helga i august braker det løs igjen. Det blir til sammen fire samlinger på det kurset jeg går nå Diploma in Projekt Management, ( DPM). Det blir en helg i måneden, men det burde alle ta seg tid til. Det er hyggelig å treffe andre som studerer, det er snakk om nettverksbygging og dessuten høre hvordan andre jobber. - Dessuten er det vel sosialt? - Ja, det er klart. Vi bor på samme hotell midt i Bergen sentrum, vi spiser ofte middag sammen og litt festing blir det jo også for noen. Som kjent er læreren alltid viktig. Det gjelder ikke bare på grunnskolen, men alle steder hvor det foregår undervisning. - Og hvordan er lærerne på Addisco-samlingene? - Jeg er i det store og hele fornøyd, sier Nina. - Men skal jeg trekke fram en foreleser er det Bjarne berg Wik som vi hadde på LEAN-kurset. Han var fantastisk. LEAN er for øvrig det aller beste kurset jeg har gått. Det anbefales på det varmeste. LEAN lærer deg å jobbe effektivt uten at det går på bekostning av helse, miljø og sikkerhet (HMS). I forbindelse med samlingene har vi også besøkt bedrifter. Vi var blant annet på Lærdal Medical, en produksjonsbedrift. Det var lett å se hvordan de hadde klart å effektivisere. Det er viktig å lære av hverandre. Jobben - Har studiene gitt deg noen fordeler i forhold til jobben? - Kanskje ikke direkte, men jobben blir jo mer interessant på grunn av studiene. Jeg ser ting på nye måter, alt blir ikke bare rutine. Dessuten blir jeg dratt inn i flere prosjekter her på Borregaard, studier gjør at du blir en ressursperson. Lønn? Vel, jeg er jo individuelt avlønna, og det at jeg har tatt utdanning gir meg jo et bra forhandlingsgrunnlag ved lønnsforhandlinger. - Hvor langt har du tenkt å drive det på studie- fronten?- - Målet er å ta en mastergrad. Det skal jeg få til. - Mange er kanskje redde for å gå i gang med studier i voksen alder? - Jo, mulig det. Det er klart at det kan virke skremmende om du ikke har vært på skolebenken på lenge. Men ingenting er farlig, det kan jeg underskrive på. Og alle kan lære mer. - Du har fått igjen for medlemskontingenten? - Det kan du trygt si. Koster ikke et kurs med Addisco rundt kroner om man kjøper det? Som sagt: For FLT-medlemmer med tariffavtale er alt gratis. - Noe du er misfornøyd med? - Det hadde kanskje vært greit å ha noen samlinger i Oslo, ikke bare i Bergen. Men det er kanskje ikke mulig? Og så burde FLT bli flinkere til å opplyse om dette strålende tilbudet flere artikler i fagbladet hadde gjort seg. Men jeg er fornøyd ja, det er lite å sette fingeren på. Nina Faye Haraldstad Alder: 44 Sivil status: Samboer, ett barn Arbeidsted: Borregaard Utdanning: HMS-ingeniør, Høyskolen i Sør-Trøndelag FLT-medlem n

5 Holder boka i hevd Den tradisjonelle boka kommer til å overleve. Gladnyheten kommer fra Bokbinderiet Johnsen i Skien. Vi får tro på dem, for de veit hva de snakker om. Helt n 1930 har de holdt det gående, og er i dagens e-bokvirkelighet like livskraftig som før. Potensielt FLT-medlem? Elin Margrethe Hansen har i alle fall fått spørsmålet. Berit og John Johnsen har vært lenge i bokbinderbransjen. Han er sønn av gründeren som startet det hele i Splitter ny digitalmaskin til 1, 8 millioner kroner for trådheftet bøker. Her flankert av Monica Juni måned og snart sommerferie for de fleste, likefullt er det hektisk aktivitet i produksjonslokalene i Skien. 23 personer er i sving i bedriften med aner helt tilbake til En framsynt skiensmann, Kristoffer Johnsen, med utdanning fra København og med velvillig hjelp fra sin bror som hadde tjent penger på hvalfangst, startet med innbinding av bøker hjemme på kjøkkenet i de harde 30-åra. Siden vokste virksomheten. For tyve år n fantes det om lag femten bokbinderier i landet. I dag er Bokbinderiet Johnsen ett av to binderier i Norge som er igjen, og de har bestemt seg for å overleve. Det investeres for store beløp og de ser nye, spennende markeder åpne seg. Viktige småkunder Jan Erik Brekken, kvalitetsansvarlig og bedriftens eneste FLT-medlem, står foran en imponerende bokpyramide på kontoret sitt. Den utflyttede gjøvikmannen bekymrer seg ikke for framtida, til tross for forlagenes utflagging av produksjon til lavkostland og e-bokas inntreden. Det handler om nye markeder og nye muligheter, forklarer han. Og det handler mye om småkunder rundt omkring. -Vi har jo store kunder som Aschehoug og 07 Gruppen, men like viktig er småkundene som skal ha bygdebøker, slektsbøker, selvbiografier, bildebøker, kokebøker, årbøker og festskrifter. Vi har også begynt å få mange oppdrag fra meglere og utbyggere som skal ha eiendomsprosjekter presentert i hefter. Dette er et marked som vi har veldig tro på og som bare kommer til å vokse, sier Brekken. -Hva er kriteriene for å overleve i denne bransjen? - Tre ting. Det dreier seg om å levere god kvalitet til riktig tid og til riktig pris. Bokbinderiet Johnsen har vært flinke i alle år og har hatt gode relasjoner i markedet. Dessuten er det viktig å kunne tilby flest mulig tjenester fra eget hus, i stedet for å kjøpe dem ute, svarer Brekken som ikke legger skjul på at det til tider også har vært mørke skyer i horisonten. - Mange av de store norske forlagene produserer i Baltikum, Polen og Tyskland. Enkelte kjører produksjonen helt til Kina. Fraktkostnadene er jo ikke dyrere til Riga enn Tekst og foto: TERJE HANSTEEN til Trondheim. Konkurransen fra utlandet har bare blitt tøffere. Opplagstallene har gått kraftig ned. Da jeg startet i bransjen på 70-tallet var for eksempel opplaget til månedens bok i bokklubben I dag er det nede på Vi kommer ikke utenom e-boka. Hva tenker dere om den? -Man kan si hva man vil om e-boka, men den har sine begrensninger. Å sitte med et lesebrett i sola er ikke heldig, heller ikke på stranda med masse sand. Det er lettere å lese en papirutgave. Dessuten koster det jo penger å lese aviser og bøker på nettet. Romanene vil alltid bestå i papirutgave, lærebøker derimot vil nok bli alt mer e-bøker. Mange sier at den tradisjonelle boka vil bestå. Opplagene vil bli mindre ja, men med det nye digitaltrykket vil markedet for papirutgaver vokse. Vi frykter ikke e-boka, for vi ser en at bruk av papir i Norge vokser, sier Brekken. Fra håndarbeid til industri John Johnsen (76) er sønn av gründeren og bror til dagens eier, Per Johnsen, som var på forretningsreise i Italia da fagbladet var på besøk. John Johnsen har vært i bransjen i 60 år og nekter å gi seg. Han har sett en rivende utvikling fra håndverksbinderi til industribinderi. -De første årene drev vi med rent håndarbeid og lagde mange kladde og skriveblokker. Alt var håndfalset. Den første falsemaskinen fikk vi i 1958, og på 60-tallet ble mye automatisert. Fram til 1960 holdt vi til i en bygård i Skien, så flyttet vi. I 1970 bygde vi eget lokale og flyttet hit vi er nå. -Bokbinding har blitt en livsstil. Det har vært mye jobbing opp gjennom årene, men det har aldri vært slitsomt. Fortsatt er det veldig moro å gå på jobb, men nå har jeg «trappet ned» til tre fire dager i uka, ler Johnsen og legger til at man bare kan glemme å telle timer i bokbinderibransjen. Det har blitt mange lange dager. -Hva har gitt deg den største gleden i jobben? -Jeg har sett at det gror, og det har vært veldig tilfredsstillende. Jeg har også hatt en utfordrende jobb å gå til. Vi har gjort de rette valgene, bedriften er levedyktig og vi er ved god helse. Det har blitt investert jevnt og trutt, overskudd har blitt pløyd tilbake til bedriften og ansatte har kunnet ta ut en bra lønn, forteller Johnsen. -Siden jeg begynte her i 2006, har det blitt investert hele elleve millioner kroner. Det er mye for en så liten bedrift. Investeringene er helt nødvendige, skal vi klare å være konkurransedyktige, tilføyer Brekken. Sa farvel til Gjøvik Jan Erik Brekken startet i bransjen tilbake i 1974 på Gjøvik. Den gang var byen et sentrum for bokbinderier i landet med sine to bedrifter, Norbok og Gjøvik Bokbinderi. Norbok hadde på det meste 150 ansatte og hadde eget trykkeri og salgskontor i Oslo. I 2006 ga de seg, antall ansatte hadde gått kraftig ned og de fleste som mistet jobbene sine havnet i industrien på Raufoss. Selv satte Brekken kursen sørover til konkurrenten i Skien, da han fikk tilbud om jobb der. Han har aldri angret på valget han tok. Han og familien slo seg ned på Stathelle og stortrives. -Jeg har ansvar for salg og framdrift og er mye ute i markedet. Det blir mange reisedager og reisedøgn i løpet av året. De fleste av våre kunder er i Oslo og Østlandsområdet, men vi har også kunder i Bergen, Stavanger og Kristiansand. Det er viktig å oppsøke gode kunder. For er ikke vi der, banker konkurrenten på døra hos dem. I morgen får vi kundebesøk, etterpå blir det tur på Telemarkskanalen. -Du har holdt på medlemskapet ditt i FLT? - Jeg har vært med i FLT n tidlig på 90-tallet, og det var helt naturlig for meg å fortsette medlemskapet da jeg begynte å jobbe her. På Gjøvik var jeg ganske aktiv i lokalavdelingen, men fullt så aktiv har jeg ikke vært her. For meg har det betydd en trygghet å være med i FLT, og med en lederstilling i Norbok på Gjøvik falt det seg helt naturlig å stå tilsluttet. Vi er vel i alt tre fire organiserte ved bokbinderiet. Rekrutteringsmuligheter? Tja, kanskje én til, sier Brekken og ser bort på kollega og ordreansvarlig Elin Margrethe Hanssen, forøvrig barnebarn til gründeren. Hva sier du til det? Den tradisjonelle boka kommer garantert til å overleve, mener Jan Erik Brekken hos Bokbinderiet Johnsen i Skien. 8 9

6 Laget fra Gaza klarte ikke å komme seg til Norway Cup i år. Det var flyktningebarn fra Libanon som var Palestinas representanter med støtte fra LO, flere forbund og klubber og mange palestinavenner. Laget fra Gaza manglet Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Sabra & Shatila Survivores har tatt navnet sitt etter to flyktningeleire i Beirut. Men guttene fra det palestinske laget kommer fra flyktningeleirene Bedawi og Ein Helwe. De storkoste seg da de kom på scenen på slutten av søndagens siste kulturshow. I forkant av showet ble Fuad Timraz intervjuet av speakeren. Timraz bestemte seg for å bruke en tippepremien til å få et lag fra Palestina til Norway Cup. Barna skulle få oppleve noe nytt, noe annerledes og et fredfylt liv i to uker. Siden starten i 1990 har 2-3 lag hvert år kommet fra Palestina til Norge. Timraz har utviklet et tett samarbeid med norsk fagbevegelse, som har bidratt til deler av finansieringen rundt det å hente lagene til turneringen. Men i år ble det altså ikke noe lag fra Gaza. Primus motor: Fuad Timraz - Jeg forstår jo at den norske ambassaden ikke prioriterte å hjelpe oss midt under krigen i Gaza, sier Timraz. Det er svært vanskelige forhold i Gaza, jeg har selv masse familie der. Huset mitt i Gaza har jeg lånt ut selvsagt gratis til dem som har fått bombet sine hjem Kampen Været var strålende under Norway Cup i år, turneringen gikk av stabelen siste uka i juli. Det palestinske laget møtte Rælingen i første kamp, og det var tydelig at laget hadde trent en del. I 12-årsklassen (sjuerfotball) er det ofte mye dribling og lite pasningsspill. Men her gikk ballen raskt mellom spillerne og palestinerne tok raskt ledelsen 1-0. Utover i omgangen økte ledelse og det sto 3-0 til pause. Mot slutten av kampen kom imidlertid Rælingen tilbake, laget skåret to mål og presset på i sluttminuttene. Men mer enn to mål ble det ikke til det norske laget. Resultatet ble 3-2. Det palestinske laget spilte fem kamper til på Ekebergsletta, samlet ble det 4 seire, en uavgjort og ett tap. Det er selvsagt hyggelig å vinne. Men for palestinerne og alle andre er det andre ting som betyr like mye. Samholdet. Det å oppleve noe nytt. For palestinerne: Å komme bort fra en trøstesløs flyktningetilværelse. Komme til et trygt land selv om politiet var synlig til stede i år og bevæpnet på grunn av terroralarmen. Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp, fagbevegelsens egn hjelpe- og solidaritetsorganisasjon, har et stort apparat i gang under hele Norway Cup. Det blir jo en del skader som må tas hånd om. I år hadde Norsk Folkehjelp også et samarbeid med Norway Cup: Gi rasismen rødt kort. Etter kampen mellom Rælingen og Sabra og Shatila var det også full forbrødning og litt palestinsk dans ble også tid til Svein Tore Mortensen, Oslo LOs internasjonale utvalg Lang historie Norway Cup ble spilt for første gang i 1972 med 420 lag og 8400 deltakere. Helt fra starten i 1972 var jentene med i turneringen. Det var noe unikt selv i Norge som er et foregangsland når det gjelder kvinnefrigjøring. Det var Rigmor Andresen, i arrangørklubben Bækkelagets Sportsklubb, som presset på slik at jentene fikk være med i Norway Cup helt fra starten. Hun er senere omtalt som «Jente-/kvinnefotballens mor» i Norge»

7 Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES. Ber Robert Eriksson trekke endringene i forskrift om arbeidsrettede tiltak FLT har laget et høringssvar til Arbeidsdepartementet på høringen «Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov». FLT ber statsråden trekke endringene i forskrift om arbeidsrettede tiltak med mer inntil den bebudede stortingsmeldingen som regjeringen annonserer skal komme til høsten. Da kan statsråden fatte beslutninger basert på forskning og gode faglige vurderinger, ikke antagelser og ideologi. Utdanning gir håp og muligheter for unge i Sør-Sudan FLT organiserer mange ordinært ansatte blant annet tilretteleggere, arbeidsledere, veiledere med mer innen Vekst- og attføringsbedrifter. FLT var svært skuffet over at noe av det første regjeringen foretok seg var å trekke Stortingsmeldingen ( som ville pekt frem mot en fortsatt aktiv arbeidsmarkedspolitikk, basert på empirisk forskning og gode faglige vurderinger. Selv om FLT ikke er uenig i at en gjennomfører en tiltaksforenkling er forbundet kritisk til at man igangsetter tiltaksforenkling med bakgrunn i ideologisk standpunkt eller synsing fra aktører, fremfor fakta og faglige vurderinger. I høringsbrevet fra departementet står det at regjeringen vil drøfte flere forslag til endringer i tiltaksapparatet i en melding til Stortinget som er planlagt høsten I lys av dette blir det fremlagte forslaget underlig, og kan kun ha sin bakgrunn i ønske om å anbudsutsette store deler av virkemiddelapparatet innenfor arbeidsmarkedspolitikken. FLT mener det er et stort potensial for i større grad å utnytte det ordinære arbeidsliv. Det en her bør gjøre er å utnytte de systemer og strukturer man har i dag. FLT vil på det sterkste anbefale departementet om å trekke endringene i forskrift inntill stortingsmeldingen til høsten. Man vil da ha et bedre grunnlag for å vurdere alle aspekt ved dagens arbeidsmarkedspolitikk, og vil da i større grad kunne foreta beslutningen ut fra gode faglige begrunnelser, ikke antagelser og ideologi. 12 Utdannelse gir håp og muligheter for unge i Sør-Sudan 13

8 Kilder: CIA Kilder: World CIA Factbook World Factbook Samarbeid om solidaritet Samarbeid Samarbeid om solidaritet om solidaritet Utdanning og verktøy for Utdanning en bedre Utdanning framtid og verktøy og verktøy for en for bedre en bedre framtid framtid 1. mai i år inngikk FLT og Norsk Folkehjelp en ny fireårig samarbeidsavtale. Avtalen gjelder støtte til Sør-Sudan. Det er svært Norsk Folkehjelps yrkesskole 1. gledelig mai i år at inngikk FLT 1. mai øker i FLT år støtten inngikk og Norsk til FLT 200 Folkehjelp og 000 Norsk kroner Folkehjelp en årlig ny fireårig til en sammen ny samarbeidsavtale kroner arbeidsavtale. fireårig sam- i Sør-Sudan gir ungdom og Norsk Norsk Folkehjelps Folkehjelps yrkesskole yrkesskole Avtalen i avtaleperioden. gjelder Avtalen støtte Med gjelder til dette Sør-Sudan. støtte er FLT til Sør-Sudan. det Det forbundet er svært Det er svært voksne i landet muligheten til å gledelig som gir mest at FLT gledelig til øker Norsk at støtten Folke FLT øker hjelp til 200 støtten pr. 000 medlem. til kroner 200 Støtten 000 årlig kroner fra til FLT sammen årlig vil til sammen i Sør-Sudan i Sør-Sudan gir ungdom gir ungdom og og lære seg et håndverk slik at de 800 igjen 000 utløse kroner 800 midler 000 i avtaleperioden. fra kroner Norad i og avtaleperioden. andre Med donorer dette Med er på FLT til dette sammen det er forbundet FLT det forbundet voksne voksne i landet i landet muligheten muligheten til å til å kan jobbe og tjene penger og som nærmere gir mest åtte som til millioner gir mest Norsk Folke kroner. til Norsk hjelp Pengene Folke hjelp pr. medlem. vil bli pr. brukt medlem. Støtten til minerydding Støtten fra FLT vil fra FLT vil lære seg lære et seg håndverk et håndverk slik at slik de at de skape en bedre framtid for seg igjen og yrkesopplæring igjen utløse utløse midler for fra ungdom midler fra Norad og og Norad andre voksne og donorer i Sør-Sudan. andre donorer på til sammen på til sammen kan jobbe kan og jobbe tjene og penger tjene penger og og nærmere åtte millioner kroner. Pengene vil bli brukt til minerydding og familien. nærmere åtte millioner kroner. Pengene vil bli brukt til minerydding skape skape en bedre en bedre framtid framtid for seg for seg og Samtidig yrkesopplæring er og vi svært yrkesopplæring for bekymret ungdom for for og sultkatastrofen ungdom og voksne voksne i Sør-Sudan. som nå i Sør-Sudan. truer i Sørog familien. og familien. Sudan, og som tegner til å bli den verste på mange tiår. Vi er derfor Arbeidsledighet blant ungdom er et Samtidig ekstra takknemlige Samtidig er vi svært for er bekymret den vi svært langsiktige bekymret for sultkatastrofen støtten for sultkatastrofen fra FLT. som nå truer i Sørsom nå truer i Sør- stort problem i mange land i Afrika. Sudan, og som tegner til å bli den verste på mange tiår. Vi er derfor Sudan, og som tegner til å bli den verste på mange tiår. Vi er derfor Mange Arbeidsledighet bærer Arbeidsledighet preg av blant å ha vokst blant ungdom opp ungdom er i er et 1. mai undertegnet FLT og Norsk Folkehjelp en ny fireårsavtale et ekstra Vi takker takknemlige for ekstra FLTs engasjement, takknemlige for for den langsiktige og den ser fram langsiktige støtten til videre støtten fra FLT. samarbeid. fra FLT. områder stort med stort problem krig problem og i mange konflikt. i mange land i Afrika. om internasjonal solidaritet. Forbundsleder Jonny SImmenes og land i Afrika. Mange bærer preg av å ha vokst opp i generalsekretær 1. Liv mai Tørres undertegnet forseglet FLT avtalen og Norsk med Folkehjelp et håndtrykk. en ny fireårsavtale Mange bærer preg av å ha vokst opp i Vi takker for FLTs engasjement, og ser fram til videre samarbeid. 1. mai undertegnet FLT og Norsk Folkehjelp en ny fireårsavtale På Norsk Folkehjelps yrkesskole i Yei i Sør-Sudan lærer elevene et håndverk slik at de kan skaffe seg om internasjonal solidaritet. Forbundsleder Jonny SImmenes og Vi takker for FLTs engasjement, og ser fram til videre samarbeid. Framtidsutsiktene områder områder med er krig dystre med krig og konflikt. fordi og krig konflikt. om internasjonal solidaritet. Forbundsleder Jonny SImmenes og et levebrød. Etter den ni måneder lange utdannelsen, får de med seg et kursbevis og verktøy slik at generalsekretær Liv Tørres forseglet avtalen med et håndtrykk. Liv Tørres generalsekretær Liv Tørres forseglet avtalen med et håndtrykk. og konflikt også har fratatt dem de raskt kan komme På Norsk i gang Folkehjelps med egen virksomhet. yrkesskole i Yei i Sør-Sudan lærer elevene et håndverk slik at de kan skaffe seg På Norsk Folkehjelps yrkesskole i Yei i Sør-Sudan lærer elevene et håndverk slik at de kan skaffe seg generalsekretær i Norsk Folkehjelp muligheten Framtidsutsiktene til Framtidsutsiktene å få utdannelse er er dystre eller dystre fordi å fordi krig krig et levebrød. Etter den ni måneder lange utdannelsen, får de med seg et kursbevis og verktøy slik at Liv Tørres et levebrød. Etter den ni måneder lange utdannelsen, får de med seg et kursbevis og verktøy slik at Liv Tørres lære og å lese konflikt og og skrive. konflikt også har Barn også fratatt og har unge fratatt dem har dem 1997 etablerte de de raskt kan vi raskt komme en kan yrkesskole komme i gang i gang med i byen med egen egen virksomhet. forskjellige virksomhet. retninger som byggfag, generalsekretær i Norsk Folkehjelp muligheten til å få en utdannelse eller å generalsekretær i Norsk Folkehjelp dermed muligheten få eller ingen til å få muligheter en utdannelse til å eller å Yei i delstaten Central Equatoria. møbelsnekring, skreddersøm og IT. lære å lese og skrive. Barn og unge har 1997 etablerte vi en yrkesskole i byen forskjellige retninger som byggfag, påvirke lære sin å egen lese og framtid. skrive. Sør-Sudan Barn og unge er har 1997 etablerte vi en yrkesskole i byen Skolen tilbyr forskjellige også lese- retninger og dermed få eller ingen muligheter til å Yei i delstaten Central Equatoria. møbelsnekring, som skreddersøm byggfag, og IT. ikke dermed noe unntak. få eller Tiår ingen med borgerkrig muligheter til å Skolen Yei drives i delstaten av Norsk Central Folkehjelp Equatoria. med skriveopplæring. påvirke sin egen framtid. Sør-Sudan er møbelsnekring, Skolen tilbyr skreddersøm også lese- og og IT. har fratatt påvirke ungdom sin egen muligheten framtid. Sør-Sudan til å gå finansiering fra Norad, og målet er å gi ikke noe unntak. Tiår med borgerkrig Skolen drives av Norsk Folkehjelp med Skolen skriveopplæring. tilbyr også lese- og på skole. ikke noe unntak. Tiår med borgerkrig ungdom Skolen og voksne drives kunnskap av Norsk og Folkehjelp med Etter avsluttende skriveopplæring. eksamen, får elevene Sør-Sudan verdens yngste nasjon har fratatt ungdom muligheten til å gå finansiering fra Norad, og målet er å gi har fratatt ungdom muligheten til å gå ferdigheter finansiering som kan fra gjøre Norad, dem og i stand målet er å kursbevis gi og en verktøykasse som vil på skole. ungdom og voksne kunnskap og Etter avsluttende eksamen, får elevene Sør-Sudan verdens yngste nasjon Yrkesskole på skole. til å skaffe ungdom seg et og levebrød voksne kunnskap og forbedre og gjøre dem Etter i stand avsluttende til å ta oppdrag eksamen, og får elevene Sør-Sudan Den 9. juli 2011 fikk verdens et nytt yngste land Sør-Sudan. nasjonetter snart tre år med uavhengighet, ferdigheter som kan gjøre dem i stand kursbevis og en verktøykasse som vil For å gjøre noe med dette, startet sin livskvalitet. ferdigheter Skolen som er kan åpen gjøre for dem i stand komme kursbevis i gang med og egen en verktøykasse virksomhet. som vil strever den unge nasjonen med interne konflikter, opprørsgrupper og dragkamp om landets Yrkesskole til å skaffe seg et levebrød og forbedre gjøre dem i stand til å ta oppdrag og Den 9. juli 2011 fikk verden et nytt land Sør-Sudan. Etter snart tre år med uavhengighet, Norsk Yrkesskole Folkehjelp med yrkesopplæring i søkere til fra å skaffe hele Sør-Sudan, seg levebrød og er og forbedre Skredderne gjøre får dem symaskiner, i stand til snekkerne For å gjøre noe med dette, startet sin livskvalitet. Skolen er åpen for komme i gang med å ta oppdrag egen virksomhet. og Den store 9. naturressurser. juli strever 2011 fikk den verden unge nasjonen et nytt land med interne Sør-Sudan. konflikter, Etter opprørsgrupper snart tre år med og uavhengighet, dragkamp om landets Sør-Sudan For å gjøre på Norsk midten noe Folkehjelp med av 1990-tallet. dette, med startet yrkesopplæring I tilrettelagt sin i livskvalitet. for søkere funksjonshemmede. fra Skolen hele Sør-Sudan, er åpen for og får er sag og komme hammer Skredderne i gang og de med som får egen symaskiner, har virksomhet. tatt snekkerne strever den unge nasjonen med interne konflikter, opprørsgrupper og dragkamp om landets Norsk Folkehjelp med yrkesopplæring i søkere fra hele Sør-Sudan, og er byggfag Skredderne får spade og får vater store naturressurser. Sør-Sudan på midten av 1990-tallet. I tilrettelagt for funksjonshemmede. får sag og symaskiner, hammer og de snekkerne som har tatt store Sør-Sudan naturressurser. ble en selvstendig stat 9. med å bygge opp en stat fra grunnen Urolighetene som brøt ut i desember Sør-Sudan på midten av 1990-tallet. I tilrettelagt for funksjonshemmede. Over 900 får sag byggfag og hammer får spade og de og som vater har tatt juli 2011, da Sør-Sudan landets befolkning ble en selvstendig gikk stat av har 9. pågått n fredsavtalen ble 2013 var et tilbakeslag for det unge ungdommer og Uteksaminerte byggfag får i spade 2013: med å bygge opp en stat fra grunnen Urolighetene som brøt ut i desember Over 900 og vater Sør-Sudan til urnene og ble juli stemte en 2011, selvstendig for da uavhengighet landets stat befolkning 9. inngått gikk med å i bygge 2005, opp og har en fortsatt stat fra etter grunnen landet. Urolighetene som brøt ut i desember voksne Over i Sør-900 Byggfag: 36 menn av har pågått n fredsavtalen ble 2013 var et tilbakeslag for det unge ungdommer og Uteksaminerte i 2013: juli og 2011, løsrivelse da til landets fra urnene nord. befolkning og Da stemte hadde gikk for uavhengighet uavhengigheten. har pågått n fredsavtalen ble 2013 var tilbakeslag for det unge Sudan ungdommer har fått og Skreddersøm: Uteksaminerte 42 kvinner og i 2013: 1 mann inngått i 2005, og har fortsatt etter landet. voksne i Sør- Byggfag: 36 menn til landet urnene vært og igjennom og stemte løsrivelse for over uavhengighet fra 20 nord. år med Da hadde inngått i 2005, og har fortsatt etter Norsk landet. Folkehjelp har fulgt Sør-Sudan opplæring voksne ved i Sør- Møbelsnekker: Byggfag: 2436 menn uavhengigheten. Sudan har fått Skreddersøm: menn 42 kvinner og 1 mann og borgerkrig løsrivelse mot landet fra regimet nord. vært Da i igjennom Khartoum hadde over 20 år Landet uavhengigheten. med har strevet hardt for å få på tett n 1986, Norsk og Folkehjelp er den internasjonale på Norsk organisasjonen Folkehjelp tett n har med 1986, fulgt lengst og Sør-Sudan er den internas- har fulgt Sør-Sudan skolen Sudan og fått opplæring har fått IT ved kurs: Skreddersøm: 544 studenter Møbelsnekker: 42 uteksaminert kvinner 24 menn og i 1 mann landet en krig vært som igjennom borgerkrig førte til at over mot over 20 regimet to år med i Khartoum plass godt styresett Landet har og å strevet kontrollere hardt for å få bedre muligheter opplæring skolen ved og åtte fått forskjellige Møbelsnekker: IT kurs. kurs: studenter menn uteksaminert i borgerkrig millioner mennesker mot regimet krig ble som i drept Khartoum førte og til fire at over to opprørsgrupper Landet har plass strevet som godt hardt herjer styresett for i ulike å få og områder. plass fire Økonomien godt opprørsgrupper styresett har og blitt å svekket kontrollere som herjer n i ulike landet. jonale om- Vi organisasjonen har sammenhengende arbeidet innenfor med lengst fire tilstedeværelse hov- i på å kontrollere sammenhengende tett n jonale 1986, tilstedeværelse organisasjonen og er den internas- i med lengst til å skaffe skolen seg bedre og fått muligheter IT kurs: åtte 544 forskjellige studenter kurs. uteksaminert i millioner en krig ble som millioner flyktninger førte til mennesker at i over eget to land. ble drept og jobb og bedre til muligheter å skaffe Foruten seg åtte finansieringen forskjellige fra kurs. Norad, millioner mennesker millioner ble flyktninger drept og fire i eget land. januar opprørsgrupper 2012 råder. da regjeringen som Økonomien herjer besluttet i har ulike blitt områder. stenge Økonomien oljeproduksjonen januar 2012 har blitt da som regjeringen svekket følge n besluttet utvikling landet. av Vi lokalsamfunn edområder: har arbeidet sikker og innenfor ulike matforsyning, opp- fire hov- helse, Opplæringen jobb og inntekter. gjennom Foruten å selge bidrar finansieringen tjenester skolen som selv fra økonomisk Norad, til driften svekket edområder: sammenhengende n sikker landet. matforsyning, Vi tilstedeværelse har arbeidet helse, innenfor i fire hov- inntekter. til å skaffe jobb seg og bidrar skolen Foruten selv økonomisk finansieringen til driften fra Norad, millioner I dag Sør ble Sudan flyktninger et land i eget med land. om å lag ti millioner I dag innbyggere Sør Sudan og rundt et land med av om januar uenigheter 2012 å stenge med da regjeringen Sudan oljeproduksjonen om besluttet retten til som læringsprogrammer følge edområder: utvikling sikker for av matforsyning, befolkningen. lokalsamfunn helse, og ulike opplæringsprogrammer lokalsamfunn ulike for befolkningen. opp- måneder, Opplæringen og varer i ni også inntekter gjennom datakurs fra å salg selge og av tjenester produkter andre typer som kurs. De får varer i ni inntekter. Opplæringen datakurs bidrar og andre gjennom skolen typer selv å kurs. selge økonomisk De tjenester får til som driften I 60 dag ulike er Sør nasjonale lag Sudan ti millioner språk. et land Arbeidet innbyggere med om og rundt oljeinntektene. å stenge oljeproduksjonen av uenigheter med som Sudan følge om retten utvikling til av lag ti millioner 60 innbyggere ulike nasjonale og rundt språk. Arbeidet av uenigheter oljeinntektene. med Sudan om retten til læringsprogrammer for befolkningen. elvene varer kan velge i måneder, ni som og er laget datakurs ved også skolen. og inntekter andre typer fra salg kurs. av De produkter får 60 ulike nasjonale språk. Arbeidet oljeinntektene. mellom måneder, elvene og kan velge også inntekter som er laget fra salg ved skolen. av produkter elvene mellom kan velge som er laget ved skolen. FAKTA OM SØR-SUDAN mellom Offisielt navn: FAKTA Republic OM SØR-SUDAN of South Sudan Norsk Folkehjelps yrkesskole i Yei Hovedstad: FAKTA OM Offisielt Juba SØR-SUDAN navn: Republic of South Sudan Flateinnhold: Offisielt navn: Hovedstad: 644 Republic 329 km Norsk Folkehjelps yrkesskole i Yei Juba of 2 South Sudan Folketall: Norsk Folkehjelps yrkesskole i Yei Hovedstad: 11,6 Flateinnhold: Juba millioner (2014) km 2 Tilbyr yrkesopplæring til ungdom og voksne fra år Språk: Flateinnhold: Engelsk Folketall: 644 (offisielt) ,6 arabisk kmmillioner 2 (sudanesiske (2014) varianter) regionale språk som Har utdannet Tilbyr 900 ungdommer yrkesopplæring og voksne til ungdom n og 2000 voksne fra år dinka, Folketall: nuer, 11,6 Språk: bari, millioner zande, Engelsk shilluk (2014) (offisielt) m.fl. arabisk (sudanesiske varianter) regionale språk som Tar inn Tilbyr elever yrkesopplæring Har fra utdannet hele landet 900 til ungdommer og voksne og voksne fra n år 2000 Religion: Språk: Engelsk Animisme dinka, (offisielt) nuer, og kristendom bari, arabisk zande, (sudanesiske shilluk m.fl. varianter) regionale språk som Bygningsfag, Har utdannet Tar møbelsnekring, inn 900 elever ungdommer fra skreddersøm, hele landet og voksne lese- n og skriveopplæring 2000 og IT BNP dinka, pr. nuer, innbygger: Religion: bari, zande, 1400 Animisme shilluk USD (Norge og m.fl. kristendom USD) Skaper Tar levebrød inn elever Bygningsfag, og fra muligheter hele møbelsnekring, landet etter eksamen skreddersøm, lese- og skriveopplæring og IT Religion: Animisme BNP pr. innbygger: og kristendom 1400 USD (Norge USD) Cirka Bygningsfag, 100 hundre Skaper elever møbelsnekring, levebrød begynner og muligheter snart skreddersøm, på ni etter måneders eksamen lese- og opplæring skriveopplæring og IT BNP pr. innbygger: 1400 USD (Norge USD) Er tilrettelagt Skaper levebrød Cirka for funksjonshemmede 100 og hundre muligheter elever etter begynner eksamen snart på ni måneders opplæring Cirka 100 Er hundre tilrettelagt elever for funksjonshemmede begynner snart på ni måneders opplæring Er tilrettelagt for funksjonshemmede 2 FLT Rapport 2014 FLT Rapport FLT Rapport 2014 FLT Rapport Kilder: CIA World Factbook

9 Minerydding gir trygge skoleveier og sikrer mat- og vannforsyning Med støtten fra FLT kan Norsk Folkehjelp fjerne minene slik at mat og vann kommer fram og jorda kan dyrkes. Sør-Sudan har et stort problem med landminer og ueksplodert ammunisjon. De hardest rammede områdene er i Øst- og Sentral-Equatoria, på grensen til Kenya og Uganda. Lærer opp lokale Norsk Folkehjelp startet med minerydding i Sør-Sudan i 2004, og programmet har n utviklet seg til å bli Norsk Folkehjelps største mineryddingsprogram. Programmets hovedkvarter ligger i byen Yei, hvor også yrkesskolen ligger. Målsettingen var først og fremst å lære opp lokale mineryddere slik at man kunne gjenåpne sentrale transportruter for nødhjelp. World Food Program dokumenterer at minerydding har hatt en enorm betydning for å få fram livsviktige forsyninger av mat og vann. FLT-hunden Filat en av teamet Mineryddeteamet i Sør-Sudan består av 220 lokale mineryddere, hvorav 23 prosent er kvinner. I tillegg kommer sju internasjonalt ansatte og ni minehunder. En av hundene er FLTs adoptivhund Filat (bildet nedenfor). I 2013 ble m 2 land erklært fritt for miner i Sør-Sudan. Det tilsvarer 511 fotballbaner. Teamet fant 9131 landminer og andre former for ammunisjon. FLT bidrar til en bedre verden Fra støttet FLT Norsk Folkehjelps treningssenter for minehunder i Sarajevo og minerydding i Bosnia-Hercegovina. I 2011 adopterte FLT minehunden Filat som forbundet har fulgt fra han var valp. I forbindelse med flomkatastrofen på Filippinene i november 2013, samlet FLT-avdelinger inn kroner. Pengene ble kanalisert gjennom Norsk Folkehjelp og gikk til mat, medisiner og husly til ofrene for katastrofen. FLT har også erklært seg som rasismefri sone. Rasismefri sone er et konsept utviklet av Norsk Folkehjelp og LO for å fjerne rasisme og diskriminering på arbeidsplasser over hele lande.t I april 2014 inngikk FLT en ny samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp om støtte til minerydding og yrkesopplæring i Sør-Sudan. Bidraget fra FLT er på til sammen kroner, og pengene vil deles likt mellom mineprogrammet og yrkesskolen. Støtt ofrene i Gaza Gi støtte til befolkningen i Gaza gjennom Norsk Folkehjelp. Arbeid rundt å bygge opp nødhjelps-prosjekter innen jordbruk, fiske og utdanning vil settes i gang med en gang det er forsvarlig og praktisk mulig. Vis menneskene Gaza at de ikke står alene. Norsk Folkehjelp har drevet bistandsarbeid i Palestina n Befolkningen i Gaza lever i konstant frykt og de kan ikke flykte. Gaza er som et fengsel. Stengt inne, stengt ute. Antall døde og sårede stiger for hver time. Så fort Israels bombing opphører starter vi arbeidet med å hjelpe de rammede. Spesielt barna vil trenge hjelp til å bearbeide traumene de nå opplever. Bombede jorder må rehabiliteres og ødelagte fiskebåter må repareres. Norsk Folkehjelp har drevet bistandsarbeid i Palestina n 1987 og har kontor i Gaza by. Som en del av programmet har vi allerede partnere på nødhjelpsprosjekter innen jordbruk, fiske og utdanning. Akkurat nå er det vanskelig å jobbe så lenge bombene faller tett, men vi er klare til å sette i gang arbeidet igjen med en gang det er forsvarlig og praktisk mulig. DETTE KAN DU/DERE GJØRE: 1. Start din egen innsamlingsaksjon for å bidra til hjelpearbeidet etter angrepene som har rammet Gaza. Du kan bidra til en av aksjonene eller start din egen og få med deg familie og venner. Se nettn 2. Ring og gi 200 kr 3. Gi et enkeltbidrag ved å sette over penger på kontonummer merk «Gaza» 4. Spre innsamling på nettr/intranett og sosiale medier RESERVASJON LO-FAVØR REISEFORSIKRING Med bakgrunn i vedtatt aldersdifferensiert pris på LO Favør Reiseforsikring, gir vi med dette alle medlemmer anledning til å reservere seg for Reiseforsikringen. Dette gjøres enkelt ved innlogging på min mine forsikringer. Dersom du har behov for bistand ved innlogging, ta kontakt med oss på eller tlf Ønsker du å reservere deg, vil reservasjonen gjelde fra FLT Rapport 2014 START DIN EGEN INNSAMLING eller bidra på andre måter? Gå inn på eller kontakt: Christina Johnsen tlf: Kontonummer merk: FLT/Sør-Sudan FRIST FOR REGISTRERING AV RESERVASJON ER SENEST

10 Tekst: BJARNE BERG WIK Foto: TOR BERGLIE Mål- og resultatstyring og evnen til læring Debatten går om såkalt New Public Management (NPM) og dermed hvordan mange offentlige virksomheter ledes og styres. Søkelyset er retta mot bruken av mål og resultatstyring og det store byråkratiet knytta til det. Og ikke minst ledelseskulturen. Her møtes to fundamentalt ulike syn på ledelse. Det ene synet eller filosofien er at en organisasjon er et system kan planlegges med mål og milepælsoppfølging og slik skal dette systemet oppføre seg som det planlagt. Hvis det ikke oppfører seg som planlagt, det vil si at man ikke når de ulike mål og delmålene, blir dette avviks rapportert og fører til mange ulike mottiltak fra lederne og deres systemer. En slik ledelse og styring kombinert med ledere som ikke er fagfolk, kan bli katastrofal! Katastrofal fordi at når noe går galt (og det gjør det ofte) fører det bare til mer av det som ikke virker; - Mer rapportering og bortforklaring, flere utvalg og i verste fall mye mer sløsing i form av unødvendig bruk av konsulenter og eksperter. Og - nesten aller verst - er det at denne moderne ledelsen holder fast ved personalsystemer med karriereplaner som i praksis ikke er annet en god gammeldags pisk og gulerot. De som er lojale til systemet, forfremmes og belønnes og de som utfordrer det taper. Ansatte lukter dårlig ledelse på mils avstand, nettopp fordi de ser at lederne ikke har ekte kunnskap om det som foregår i virkeligheten ute på arbeidsplassene. Og de ser at systemene ofte er mer til hinder en til støtte. Vi snakker om profesjonelle ledere som i prinsippet kan gå inn i en hvilken som helst virksomhet! I stedet for å befinne seg der det skjer ute i felten bruker de tid på viktigere saker. Dette synet på ledelse fører til mye sløsing med tid og ressurser. Arbeidsprosesser er ikke maskiner som man kan styre fra et kontrollrom. De er dynamiske prosesser der ansatte møter mange utfordringer som trenger læring og mestring. Vi trenger ikke mer byråkrati, vi trenger mer læring. Arbeid som læring Det andre synet på hva ledelse er handler om, er å se selve arbeidsutførelsen som en læreprosess. Om å gjøre arbeidsplassene til et sted der ansatte og ledere arbeider med kontinuerlig forbedring. Alle de mange dyktige folkene vi har i Norge må ha mulighet til å eksperimentere, prøve og feile. Å gjøre feil er noe av det mest naturlige vi gjør, fordi våre tanker og ideer ikke stemmer med virkeligheten og forandringer krever nye løsninger som vi faktisk må prøve ut. Derfor handler ledelse om å lære. Frihet til å lære. Det var interessant å se hvordan utrykning av helsepersonell til Utøya fingerte nesten perfekt. Det skyldes blant annet at de ledes av fagfolk med mye erfaring og at de har øvd og øvd på slike situasjoner, og dermed utvikla en kultur for læring. Og gjennom slike øvelser, reindyrkes det som fungerer og vekk med unødig byråkrati. Ledelse er å utvikle organisasjonens evne til å bygge kunnskap for å gjøre forbedre prosessene og fornye dem for å møte nye utfordringer. Og for å bygge kunnskap må lederne behandle de ansatte som de viktigste menneskene i hele verden. Og de må ha en konkret og praktisk forståelse for den virkeligheten de ansatte møter. La meg ta et konkret eksempel. I Larvik kommune utvikler man i disse dager en ny type læreprosess innen bruk av teknologi i pleie og omsorg der man knytter læringen til de konkrete utfordringene helsearbeiderne opplever. Hovedfokus er praksisfeltet og de har etablert faste ukentlige tavlemøter der alle involveres i problemløsning og utvikling av bedre arbeidspraksis. Velferdsteknologi kan bidra til et bedre liv for eldre og demente, men vi må gradvis lære hvordan vi får til å bruke den best mulig. Vi må utvikle en god arbeidspraksis som gjør at eldre, demente og pårørende får bedre livskvalitet. Dette kan ikke vedtas byråkratisk med måltall og detaljstyring. Selvsagt skal vi også ha tydelige og krevende resultatmål, men de ansatte må ha frihet til å eksperimentere! Og dermed frihet til å feile. En god leder er som en god bonde. Skape gode vekstvilkår. Ny sti i skogen 22.julirapporten fokuserer på endring av kultur. Einstein sa noe om at man ikke kan løse problemer med den samme tenkemåte man hadde da man lagde dem. Mye av tenkningen bak såkalt New Public Management må under lupen. Praksisen med å bruke ledere som ikke har praktisk erfaring må ta slutt. Virksomheter som for eksempel politiet handler om krevende samspill, trening og læring. Jurister er gode på juss, men ikke nødvendigvis gode på utvikling av sterke team. Kanskje ikke heller gode på operativ koordinering mellom ulike funksjoner i felten. Å endre kultur er som å lage en ny sti i skogen. Først må man slutte å gå den gamle stien, fjerne feil tenkning, praksis og dårlige rutiner. Deretter må man bestemme hvor den nye stien skal gå. Og så må man starte å gå den nye stien mange nok ganger til at den blir den nye vanen, til den har blitt kultur. Og selvsagt holde seg unna den gamle

11 Mye ute, mer inne Michelet er blitt en enda mer leken forteller, tryggere på talentet. Han har snakka med flere folk. Da han var fersk forfatter hadde han ikke Internett. Nå har han det. Michelet debuterte med krim i I 1977 kom seilskuteromanen «Tiger Bay». Første bok i krigsseiler-serien het «Skogsmatrosen» og kom i Da seilte Skramstad ut med «Tomar» av Tønsberg. I «Skytteren» heter skipet Iberia, og seiler i konvoi over Atlanteren fullastet med flybensin, med det tyske undervanns-ulvepakket i kjølvannet. Med «Gullgutten» er trilogien fullført. Enkelte korrigeringer i manus, så går prosessen videre til trykkeri og lansering i festivalbyen Haugesund 25. september. Det er noe med Michelet og trilogier. Da seilskuteromanen «Tiger Bay» (1977) kom ut, presenterte han romanen som den første i en trilogi. Tredje bok i serien om krigsseileren Halvard Skramstad, Jon Michelets bok nummer 46, er rett rundt hjørnet. Har han enda mer på hjertet? Endelig Internett Per Bang, nestor blant bokanmeldere, lot seg begeistre, fortsatte å spørre: Når kommer den neste? Ennå ikke. Nå foreligger Jon Ms trilogi om norsk sjøfart. Bang er borte, men ville vært fornøyd. Etter 40 års forfatterskap, med nyfeiret 70-års dag, kan vel Michelet ta det med ro? Michelet har noe å tilstå. Tekst og foto: ØYSTEIN HAGEN Under bøkenes bøk: Jon Michelet (70) under tuntreet på Larkollen. Yngstedatter Stella har smykket treet med origami. Nå er det bøkenes bøk. «En sjøens helt» blir ikke en trilogi likevel. Planen er fem bøker i serien. Deretter begynner jeg på seilskute-historien igjen, sier han. Etter Tiger Bay (1977) skjedde mye. Jeg kom tilbake fra Brasil, og alt jeg hadde tenkt om seilskutetida var søkk borte. Helt tomt. Hadde det vært i dag Nå gir Internett mulighet til å dra hvor du vil i verden, ta ballen på hælen, og likevel holde fast i det du har begynt på. Nå kan jeg jobbe overalt, sier han. Opplaget for de to første er på drygt Selger den tredje like bra som de andre, er totalopplaget oppe i en halv million bøker før jul. Etter serien om Halvard Skramstad begynner jeg på seilskutetida, lover han. «Union» Er det ikke litt vel prektig at noe av det første Halvor gjør når han kommer til Oslo er å organisere seg i Norsk Sjømannsforbund? Halvor melder overgang fra Skog og Landarbeiderforbundet til NSF. NSF var godt forberedt da krigen kom. Den norske handelsflåten vokste til å bli verdens fjerde største i verden, etter UK, USA og Japan i Sjømannsforbundet jobber beinhardt for å organisere sjøfolk i handelsflåten, fiskeflåten og i hvalfangsten. På Sjømannsforbundets årsmøte i 1939 ble det, i tillegg til tillitsvalgte i Norge, også valgt avdelingsledere med lønn i Cardiff, Newcastle, Antwerpen, Hamburg, New York og London. Av NSFs medlemmer i 1939 seilte i utenriksfart. Den norske handelsflåten under Notraships rederskap talte omlag skip. Krigsseilerne var lite lystne til å fortelle hva de hadde opplevd etter krigen? Mange følte seg avvist av Norge. De hadde ofret alt i fem år, og ble sett på som bajaser og drukkenbolter da de kom hjem. De ble snytt for Nortraship-fondet, som var deres pensjonsfond og utsatte lønn. Ad omveier fikk de høre at Stortingsfolk mente det var liten grunn til å gi dem penger, de kom bare til å drikke dem opp likevel, sier Michelet. Den norske sjømann var ikke like prektig hele tida. Winston Churchill sa at uten den norske handelsflåten ville de allierte tapt krigen. Skipene hadde både kokk, maskinist og alle sjøens yrkesroller ombord. Ellers hadde ikke flåten seilt. Maskinist og krigsseiler Knut Nytun fra Askøy holdt kjeft til han døde. Etter et foredrag på sjømannshjemmet forteller enka etter Nytun at mannen etterlot dagbok der han, dag for dag, nøkternt og nitidig, skrev opp alt hva han hadde opplevd som krigsseiler. En fartstid uten sprell, etter dagboka å dømme. En flittig ordensmann, da og etterpå. Sammen med en kollega som også var utdannet maskinist og hadde ei velbrukt verktøykasse med godt brukte verktøy og lite annet bygget de opp Florø Verft. Bedriften er fortsatt i full drift. Nytun kom inn i litteraturen med Michelets dokumentar «EN krigsseilers dagbok»(2010). Andre dukker opp. Ingvald Wahl holdt kjeft i 30 år. Han åpnet kjeften ved å slå i bordet og si: Jeg vet hva jeg snakker om, jeg var krigsseiler under krigen Etter det hadde han mye å fortelle. Wahl tok imot alt livet hadde å by på, i så stor grad at hans fargerike liv også førte han bak murene, i militærkasjotten i Dundee. Jon Michelet skrev om han i dokumentarboka «Den siste krigsseileren» (2007). Good, bad and ugly Michelet snakker med folk, og hører hva de har å si. Han glemmer aldri hvem de er og hva de forteller. Han holder foredrag på sjømannshjem og rundt omkring om sjøfart, krigen og mye annet han har greie på. Her møter han mange, hører, spør og graver. Han får alltid noe tilbake. De som hører Jon Michelet ansikt til ansikt, eller leser bøkene hans, skjønner at han liker folk han forteller om, at han liker at de har mange karaktertrekk, og at han evner å fortelle gode historier som griper. Puritaneren Nytun og rabbagasten Wahl er bare to av de mange som er med på å lyssette karakterene i «En sjøens helt-serien. Kaptein Old Nic på Iberia er slik sjøfolk vil at skipperen skal være. En eneste gang skjeller og smeller han på folka sine. Det er når mannskapet går til sitdown fordi de ikke får utbetalt hyre. De skal på landlov. I tillegg går det rykter om at amerikanerne skal overta tankeren. De seiler for Norge, for svarte. Old Nic tilnavnet betyr Gammel-Erik på engelsk er en rettskaffen mann. Han unnskylder seg etterpå, og støtter mannskapet, for det blir mer ordnede forhold med «union». Skramstads neste kaptein, i Gullgutten, er ikke like grei. Han er et ondskapsfullt helvete av en kaptein, er tyskvennlig, stemte NS før krigen. Han gjør alt for at «union» ikke skal få noen innflytelse. Halvor får også en skipskamerat fra Grunerløkka som er en slu jævel. Han vil det nok også være delte meninger om. Er den neste skipperen verre enn Jack Londons «Ulf Larsen»? Jeg har nok sagt mer enn jeg bør si, sier Michelet, påtatt morsk. Gir noe tilbake Boksuksessen gir fetere konto. Litterær anerkjennelse og godt boksalg er bra, men det er heller ikke verst å kunne gi noe tilbake. Det er rett å dele med seg. Som Jostein Gaarder og Jo Nesbø har jeg etablert et fond. Mange som ikke er norske har gjort en betydelig innsats for Norge. De fortjener anerkjennelse. Jeg har spurt mine venner blant krigsseilerne: Ble ikke mange ikke-norske også ble senket og døde for Norge på skipene i konvoi? Fortsatt setter mange som ikke er norske livet på spill i norsk tjeneste. Tolkene i Afghanistan, hjelpere i Libanon, sjøfolk av andre nasjonaliteter på norske skip? Jeg har etablert fondet, og Rederforeningen har sluttet seg til, og vil bidra til finansieringen. Jeg tror det vil bli bra. Michelet har mer enn nok å gjøre enn å bruke tid på å telle og dele ut penger. Den gamle sjømannen, journalisten og ateisten ser velsigna frisk og solbrun ut. Han skriver guddommelig bra. Og han har fortsatt mye på hjertet

12 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Wenche Mørch 5115 Ulset SIKRER LO- FAVØR BLOMST RAVER RIER LED- EREN UVÆR- ET SLITE BY EU FØR INNLED- NING IKKE OMSATT TYSK- LAND HES PURE KLOK- KENE ER DU I FLT KLE STOFF PÅLITE- LIG RETN. UVANE DRIK- KEN RADIUS SUM- ERTE ÅER VERK- STEDER KJET- TINGER STIENE TRE MYNT TYPE PLAN- TEN RØR STA KORT SMYGE MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG SPORTS -UT- STYR VIN- DUENE FRUKT AVER- TERE VEKT VEKT ART. GARN- ET LAND FISK DRIKK BYRÅ PLEDD- BUNT SMÅ DELIKA- TESSER HVILEN DANSK ESS EVIG- ØY FLOKK ORG. HET LIKE SPILL HAL HYTTE KONGE- UTSTYR PARTI SKJØN- NER RØYTER TERA VIRKE- LIG BANN- ORD SKRIVE 50 AFGH. HOTELL GRIPE ÅNDE- DRETT HUD- PLAGEN HIVER KILDEN AVSLÅ SVULM- ET REA- GERE OFRER OPP DANSK PARTI GJØN LØFTE KLYVER GLISE DYR RENNER MÅL LENGDE -MÅL PÅ BOMBE DANS VISER VEI VOKSE PERI- ODEN PRON. VEKT VEKST ARME SEKS FORBI DEL AV FELE BIB. NAVN TIME K I Å U I S Ø S L O S E N D E R S O M M E R N A R B E I D E R P A R T I E T P U S L S D N R L E O A R E T F A R E S E K K E N M L E E T O T R A OPP- DRETT PLAGG AVIS DRIKK FAGL. ORG PLEIE 500 SYSTE- MATI- SERER Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Frist for innsending er 5. september ORDNE NITRO- GEN Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden! T E N O R S E I D E L O A R R E T S L A B B E T U S S M E N U R T F O N E M T R E K K S P I L L L L Y R V A S E R H E I S J O E G I T A R I S T E R H E T S H E S D E A K T E N M O T T A N E K BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: STØTT OSS FAST BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. V A R M B L O D I G S P E E R R R E I E R G R Å S L R U T E D I K T A T R E A L T S S O T E N T O E T N I N E I E V Å P G V E T O B A N D E N I I P E S T E T E R R E N G E N E K R O E R O R Løsning i nr Adresse: Postnr: E-post: Sted: Foto: Hallvard Bræin Se eller send sms: FH til

13 Norsk modell for FALL? FALL? Studer når du vil og hvor du vil... I en kronikk i Dagbladet tidligere, med overskriften «Små forskjeller er Høyre-verdi», hadde Sanner skrevet at venstren i Norge urettmessig hadde fått monopol på å mene at det er en fordel at de økonomiske og sosiale forskjellene ikke er store. «Jeg mener, med et konservativt ståsted, at samfunnet blir sterkere dersom forskjellene ikke blir for store. Store forskjeller kan skape konflikt i samfunnet, og relativt små forskjeller er en grunn til stor effektivitet i norske bedrifter. Hos oss er det ikke sju nivåer fra arbeideren til sjefen», skrev Sanner. Men skrev han, «selv om vi er enige om det overordnede ønsket om å unngå for store forskjeller, er høyre- og venstren uenige om veien dit. Der sosialistene er opptatt av å kutte toppene for å unngå at noen løper raskere i skolen og lykkes bedre enn andre i arbeidslivet, mener jeg at det er viktigere å løfte opp de som faller utenfor enten det er i skolen eller i arbeidslivet.» Selv om innlegget var preget av tradisjonell høyre-retorikk, var det positivt at Sanner understreket betydningen av et samfunn med små forskjeller. Den nye blåblå regjeringen la likevel fram et budsjett som den erkjente ville gi en svak dreining i retning av økt ulikhet, men at omfordelingen gjennom skattesystemet etter regjeringens oppfatning likevel ville endre seg lite. Da må vi huske på at både statsministeren og finansministeren har understreket at det kommer «mye mer» senere. Statsminister Erna Solberg sa også i et intervju at hun er uinteressert i spørsmålet om inntektsforskjeller i samfunnet, og at den viktigste sosiale utfordringen er å få dem som står utenfor arbeidslivet i arbeid. Det er utmerket at Solberg er opptatt av å få dem som ikke Da Fremskrittspartiet feiret sitt førti års jubileum i fjor, vakte det en viss oppmerksomhet at partiets formann gikk til frontalangrep på det norske velferdssamfunnet. Gang på gang sa Siv Jensen at «den norske modellen står i veien for det norske folk». Høyre mente Jensen bommet i sin kritikk av «den norske modellen». «Vi er ikke enige i at den norske modellen står i veien. Der er vi nok uenige med Siv Jensen. For Høyre er den norske modellen at vi står sammen om en velferdsstat som gir trygghet, et næringsliv som får vokse og et samfunn preget av små forskjeller», sa Høyres nestleder Jan Tore Sanner til VG den gang. har arbeid ut i jobb. Derimot er det ikke bra at hun synes det ikke er så farlig om de økonomiske ulikhetene i samfunnet blir større, stikk i strid med hva hennes nestleder har skrevet tidligere. Boken «Ulikhetens pris» av de britiske forskerne Richard Wilkinson og Kate Picket dokumenterte at samfunn med stor grad av likhet gjør det bedre på så godt som alle områder som er viktige for menneskenes livskvalitet. Forfatterne sammenliknet en rekke levekår i 23 av de rikeste landene i verden. De bygde på hundrevis av internasjonale undersøkelser. Når det gjelder helse- og sosiale problemer, som levealder, fedme, stress, depresjon og andre mentale lidelser, tenåringsfødsler, narkotikabruk, mord, kriminalitet, fengselsopphold, viser det seg at problemene er mellom tre og ti ganger mer vanlig i samfunn med stor ulikhet. Dette er ikke forskjeller som bare angår spesielle høyrisikogrupper eller de fattigste, men relaterer seg til hele befolkningen. I land med stor ulikhet har ikke bare de fattige dårligere helse. Det gjelder også dem med høy inntekt. Derfor er det en fordel for alle, uansett inntekt, å leve i et land som Norge med små forskjeller. Solbergs konservative britiske statsministerkollega David Cameron ga boken svært rosende omtale da den kom ut. Anmelderen i den høyreorienterte avisen The Sunday Times skrev at forfatternes metode var objektiv og vitenskapelig. Ifølge tall fra Eurostat er inntektsfordelingen i Norge jevnest i Europa, med Danmark og Slovenia på de neste plassene. Norge har de senere årene fått redusert inntektsforskjellene, mens i de fleste OECD-land er forskjellene blitt større. Omfordelingen gjennom skatter og overføringsordninger er betydelig i Norge. Viktige offentlige overføringsordninger forsikrer mot bortfall av inntekt ved sykdom, uførhet, høy alder og tap av arbeid. Disse ordningene reduserer ulikheten med ca. 30 prosent. I tillegg kommer omfordelingen gjennom skattesystemet, slik at den samlet reduserer offentlige overføringer og skatter ulikhetene med over 40 prosent. Samtidig som inntektene i Norge og de andre nordiske landene er jevnere fordelt enn i de fleste andre land, ligger Norden helt i verdenstoppen når det gjelder verdiskaping per innbygger. Det viser at stor grad av likhet også skaper grunnlag for høy økonomisk vekst. Vårt skatte- og overføringssystem bidrar i vesentlig grad til å minske forskjellene i samfunnet og skape større likhet. Det er overmåte viktig å bevare dette systemet, slik at det fortsatt kan bidra til utjevning og økonomisk fremgang. Derfor er det synd at den nye regjeringen har begitt seg inn på en linje som vil føre til at ulikhetene igjen blir større. Hallvard Bakke (Hallvard Bakke er utdannet siviløkonom og tidligere statsråd for Ap) Vi vet det er krevende å studere ved n av jobb og familieliv. Derfor legger vi til rette for at dine studier skal bli så effektiv som mulig Med vår fjernundervisning i kombinasjon med helgesamlinger, unngår du fravær på jobben Alle oppgaver/prosjekter tar utgangspunkt i din jobb. Vår filosofi er at jo nærmere studiene er din jobbsituasjon, jo mer motivert blir du Vi samarbeider med de fremste internasjonale akademiske miljøer Alle kurs gir 15 studiepoeng, varer ett semester og avsluttes med eksamen Du kan taes opp på våre kurs med Realkompetanse, dvs 5 års yrkeserfaring. Du må være fyllt minimum 25 år Addisco tilbyr følgende kurs og utdanninger: Teknologiledelse Lær organisasjon og ledelse. Vårt mest populære kurs. Du lærer bl.a. om kunderelasjoner, kvalitetssikring, jobbanalyser, informasjonssystemer og medarbeiderutvikling. Bedriftsøkonomisk analyse Ta bedre økonomiske beslutninger. Kursets fokuserer på bokføring, kontoplan, driftsregnskap, årsregnskap samt kapitalanvendelse og kalkulasjon. Total kvalitetsledelse Lær hvordan du kan bidra til å øke bedriftens konkurranseevne og effektivitet. Lær om kvalitetsdrevet ledelse og drift av virksomhet. Dette omfatter markeder, kunder og produkter, organisering av virksomheten, ressurser, funksjoner og prosesser i bedriften Lean Ledelse Lær lean av de beste, både akademisk og praktisk. Du lærer kundeverdianalyse, ståstedsanalyse, bruk av produksjonstavler, kort sagt, videreutvikling av bedrifter basert på prinsippene i lean. Diploma in project management Kurset for deg som skal jobbe i prosjekt. Ledelse, organisering og styring av prosjekter er nøkkelemnene. Lær å håndtere bl.a. prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet og usikkerhet. Human resource management Kurset lærer deg å iverksette HMSstrategier i egen bedrift. Temaene er ledelse, økonomi og lov- og avtaleverket innenfor HMS. Management for prosjektledere Et studie for deg som ønsker å studere på egen hånd uten å måtte delta på helgesamlinger. Et samarbeid med Markedshøyskolen og NKS. Et studie med faglig tyngde på ledelse og prosjektledelse. Programmet er bygget opp av 8 kursmoduler som tilsammen gir 60 studiepoeng. Alle kursene er tilrettelagt for fjernundervisning, tilpasset for deg som ønsker å studere uten å måtte delta på helgesamlinger. Master in project management En high-end utdannelse innenfor ledelse og prosjektarbeid. Dettte studiet tilbyr vi i samarbeid med Stockholm universitet. Masterstudiet er bygget opp av 12 kurs av internasjonal høy kvalitet. Det tilbys en faglig samling til hvert av kursene. MBA Master in business administration tilbyr vi i samarbeid med Chifley Business School. Studiet består av 12 kurs med faglig internasjonal høy kvalitet Alle kursene er tilrettelagt som fjernundervisning, tilpasset for deg som ønsker å studere uten å måtte delta på helgesamlinger. Mer om våre kurs på

14 Vil tette hullene i mislykket seniorpolitikk Rundt halvparten av norske virksomheter har etablert seniorpolitiske tiltak. Virkningen har vært svak. To Fafo-forskere forslår derfor en ny oppskrift for å holde ansatte lenger i jobb. Fotoillustrasjon: TOR BERGLIE Fleksible uttaksdatoer og ordninger for tidligpensjonering gjør at en stor andel av norske seniorer fritt kan bestemme hvor tidlig eller sent de skal velge å pensjonere seg. Rundt halvparten gir seg da også ved første korsvei som 62-åringer. Både politikere og arbeidsgivere har vist sterk interesse for å lokke seniorene til å stå noen år ekstra i jobb. Halvparten av norske virksomheter har innført ulike tiltak. Penger så vel som verdifull erfaring og kompetanse ligger i potten. Ordningene med tidligpensjonering medfører en ekstra økonomisk utgift for virksomheter så vel som for statskassa. Men å erstatte alle de kompetente og erfaringsrike arbeidstakerne med yngre mer uerfarne arbeidstakere i konkurranse med andre arbeidsgivere vil for mange virksomheter bli stadig tøffere, sier Fafo-forsker Anne Inga Hilsen. I tospann med Tove Midtsundstad, en annen erfaren pensjonsforsker ved Fafo, har Hilsen derfor foreslått en ny mal som norsk virksomheter kan bruke, først presentert i en artikkel i Søkelys på Arbeidslivet 15. mai. Gjennom en rekke caseintervjuer og samtaler på arbeidsplassene har vi identifisert de vanligste ingrediensene for suksess og fiasko. Vi mener derfor vår mal kan hjelpe de fleste virksomhetene med å etablere en seniorpolitikk som tar alle de nødvendige hensyn, forteller Hilsen. Store aber for seniorgoder Så langt har virksomhetene først og fremst tydd til lokkemidler i form av standardiserte og universelle «seniorgoder». At de er universelle innebærer at de tilbys alle seniorer innen virksomheten. Insentivene består i hovedsak av tilbud om økt lønn og/eller redusert arbeidstid til seniorer som står lenger i arbeid enn de strengt tatt må. Trolig er slike tiltak utbredt fordi de enkelt og uten betydelig merarbeid kan administreres, tallfestes, telles og evalueres. Dette skaper lite merarbeid for lederne. For tillitsvalgte gir dette også gode forutsetninger for likebehandling. Siden de er rene «goder» er de dessuten svært populære blant de ansatte. To ankepunkt har imidlertid blitt tydelige. For det første er ordningene svært kostbare, n de også tilbys dem som uansett ville ha stått lenger i jobb. For det andre har tiltakene vist seg å være ineffektive. Tiltakene har nemlig i liten grad vært i stand til å overbevise den sentrale målgruppen de usikre seniorene til å jobbe lenger enn planlagt. Selv om pensjoneringsalderen i snitt har økt, har dette skjedd av andre årsaker, ifølge forskningen. For eksempel kan kommuner med slike seniorpolitiske tiltak ikke vise til noen større suksess enn kommuner uten tiltak. Dette har skapt en noe oppgitt stemning blant mange arbeidsgivere. Når utgifter skal kuttes et sted, står derfor slike ordninger lagelig til for hugg, noe Hilsen har sett mange eksempler på. Kommuner som har fjernet ordningene igjen, har opplevd at pensjonsalderen holder seg på samme nivå. Selv om man tar fra dem seniorgodene, fortsetter altså de ansatte å stå like lenge i jobb, poengterer hun. Forslaget om kompromiss Motstykket til de kollektive og standardiserte ordningene er mer individuelle tiltak. Disse skreddersys etter hver enkelt ansatts behov, ønsker, helse og kompetanse. Ifølge forskningen er dette en langt mer suksessrik oppskrift overfor seniorene, men skaper til gjengjeld en rekke vanskeligheter. De lar seg langt vanskeligere måle og evaluere, og for tillitsvalgte og øvrige ansatte framstår de som tilfeldige, uforutsigbare og diskriminerende. Forslaget som Hilsen og Midtsundstad lanserer, forsøker derfor å inngå et kompromiss mellom den universelle og individuelle modellen. Dersom de universelle tiltakene erstattes med «usynlige» individuelle samtaler, mister man for mye. Kompromisset vi ser for oss krever at seniorpolitikken i virksomhetene må rulles ut med god synlighet og innenfor tydelige, framforhandlede rammer. Dette sikrer anerkjennelse for at de konkrete løsningene deretter kan skje i individuelle samtaler mellom ledere og seniorer, oppsummerer Hilsen. Oppskrift i fire deler Fafo-duoens foreslåtte mal består av fire trinn. 1. Forarbeidet: forankring i ledelsen 2. Grunnarbeidet: etablering av en felles forståelse og utarbeideiding av noen kriterier som gir grunnlag for seniorpolitikkens legitimitet i virksomheten, samt den nødvendige tilliten mellom partene 3. Avgrensningen: klar definering av virksomhetens muligheter og begrensninger i seniorpolitikken, praktisk så vel som økonomisk. Dermed kan man enes om hvilke konkrete tiltak det er realistisk og mulig å tilby. 4. Individuell avklaring: hver enkelt ansatts behov og ønsker avklares gjennom en strukturert seniorsamtale. Dette avveies så mot virksomhetens definerte mulighetsrom. Det første punktet er essensielt, ifølge Fafo-forsker Hilsen: Lederen er det viktigste elementet i en seniorpolitikk. Hvis ikke lederen deltar, vil man ikke få til noe. De er de nærmeste til å vite både hva medarbeiderne trenger og hva som er mulig å tilby, understreker hun. 1: Ledere som kan, vil og må Som et helt grunnleggende første skritt bør lederne ha et klart bilde på hvordan alder og dermed kompetanse i virksomheten vil utvikle seg over tid. Dermed vet de om og når de står i fare for å miste ansatte og kanskje også spisskompetanse. De universelle ordningene som er så utbredt i dag koster som nevnt lederne svært lite merarbeid og oppmerksomhet. Mange ledergrupper viser da også liten vilje til å engasjere seg i virksomhetens seniorpolitikk. Hilsens og Midsundstads mal tar derfor sterkt til orde for at seniorpolitikken bør få en mer sentral plass i norske lederes ansvars- og kompetanseområde. Kursing av lederne blir da viktig. Den øvrige ledelsen bør i tillegg følge opp at ansvaret tas alvorlig, for eksempel gjennom å inkludere seniorpolitikk i virksomhetens styringsverktøy. Årsaken til at så mange ledere jobber aktivt med sykefraværet er at dette er noe de må rapportere om. Seniorpolitikk er på sin sjelden med i styringsverktøyene på samme måte. Dersom man ser seniorpolitikk som viktig tiltak for å holde kompetanse og arbeidskraft bør dette endres på, vektlegger Hilsen. 2: Ny kultur på arbeidsplassen Det neste trinnet handler om at målene med seniorpolitikken ikke bare skal bli løse formuleringer i styringsdokumenter, men forankres i hele virksomheten. Oppslutning, legitimitet og tillit er stikkord. Dette innebærer at seniorpolitikk ikke bare skal diskuteres under egne kurs kun rettet mot seniorene, slik mange velger å gjøre det i dag. Temaet bør tas opp på allmøter. Alle må vite hva som står på spill og hvordan en god seniorpolitikk kan gagne hele virksomheten, sier Hilsen. Ifølge pensjonsforskeren kan seniorer lett føle at de er mer til besvær enn en ressurs. Sjalusi fra kolleger overfor særordninger og status på arbeidsplassen er en risiko. Yngre ansatte kan se personlige muligheter i at kolleger pensjonerer seg. Blant annet i helsevesenet, hvor midlertidige stillinger er utbredt, kan senior som sitter i fulle, faste stilling lett bli offer for utilslørte hint fra midlertidig ansatte. «Når skal du slutte da, sånn at du kan gi plassen til oss?». Da er det vanskelig å være senioren, selv om denne liker seg godt i jobben og har lyst til å fortsette. 3: Hva er realistisk og utopisk? Etter at forståelsen for behovet for en seniorpolitikk er etablert, argumenterer den foreslåtte malen for en mer praktisk etappe. Dette må skje gjennom det lokale partssamarbeidet og handler om å finne og anerkjenne økonomiske og praktiske begrensinger. Her vil det nemlig være store forskjeller mellom de enkelte virksomhetenes handlingsrom. Alle seniorene kan ikke få alt de ønsker. Turnusordninger setter for eksempel ofte en begrensing. Derfor er det så viktig at det er en felles forståelse for hvordan arbeidstid, sted, teknologi og så videre må sette grenser for seniorpolitikken. Man må også avklare hvilke alternative arbeidsoppgaver som kan tilbys, forteller Fafo-forskeren. I disse diskusjonene er mangel på fantasi er den største fallgruven, ifølge Hilsen: Vi ser at mange virksomheter nesten automatisk sier «nei det går nok ikke» når man prøver å tilpasse arbeidet for seniorer, for eksempel ved at to seniorer kan dele en heltidsstilling. Men vi har også sett eksempler på hva andre har fått til ved å utvise stor tålmodighet og vilje. Tillitsvalgte gjenvinner sin rolle I dette tredje stadiet vil de tillitsvalgte igjen få en essensiell rolle. For å unngå mistillit og konflikt, må de bli enige med ledelsen om hvilke klare rammer som skal settes og hvilke grenser de ansatte ser på som uaktuelle å krysse. Å få andre arbeidsoppgaver kan for enkelte seniorer oppfattes som nedverdigende; at de blir parkert på linjen. De tillitsvalgte må riktignok forberede seg på en vanskeligere debatt enn i dag men også desto viktigere. En sentral årsak til at tillitsvalgte er glad i det utbredte «universelle» systemet er at det ikke særbehandler og dermed framstår som rettferdig. En seniorpolitikk basert på ansattes individuelle behov krever imidlertid en større tilpasning mellom behov og tilbud. Men at seniorpolitikken er en sentral del av avtalen om inkluderende arbeidsliv gir dem en sterk plattform i dialog med ledelsen, vektlegger Hilsen. Hun mener gevinsten ved å lykkes er stor for begge parter: Ledelsen får en trygg og akseptert framgangsmåte de kan følge, slik at ikke blir opp til den enkelte leder i møtet med hver enkelt senior å finne alle løsninger. Mens seniorene og deres kolleger får kunnskap og forutsigbarhet når det gjelder virksomhetens seniorpolitikk, forteller Hilsen. 4: Samtale i god tid, med klare rammer Et problem Fafos seniorforskning har påvist, er at ledelsen begynner å diskutere pensjonering med hver enkelt senior på et altfor sent tidspunkt. Dersom man venter til senioren har kladda AFPsøknaden, kommer dette selvsagt altfor sent. Temaet bør lanseres i god tid før pensjonsalder. IA-avtalen definerer seniorer som arbeidstakere over 50 år. Men akkurat når man bør starte avhenger selvsagt av typen virksomhet og mønsteret for når de ansatte pensjonerer seg i virksomheten, sier Hilsen. I dag er dessuten disse samtalene, ofte påkrevd i personalreglementet under rubrikken seniorsamtale eller milepælsamtale, preget av å være ustrukturerte og pliktskyldige. Seniorene vet ikke hvilke rammer som gjelder, lederen vet ikke hva han eller hun kan tilby, og tillitsvalgte er ikke involvert. At lederne har disse samtalene og at de brukes til noe er det heller ikke mange som følger med på. Dersom de tre første punktene i malen følges, vil man imidlertid ha langt større forståelse og aksept på begge r av bordet, ifølge Hilsen: Forslaget vårt handler om å utføre et solid grunnarbeid. Dermed kan seniorsamtalen bli det viktige verktøyet i seniorpolitikken som det kan være, understreker hun

15 TILLITSVALGTSEKSJONEN Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på ne. Tips oss på Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Rett på tråden Odd Rune Simonsen, 54 år. FLT i streik eller lockout Når samtykke til å iverksette arbeidsstans foreligger, eller om lockout er varslet, velger alle grupper og avdelinger en streike- eller lockoutkomité. Det vil være en fordel, men ingen betingelse, at streike- eller lockoutkomitéen blir gruppe- avdelingsstyret. Se ellers forbundets vedtekter 19 - Arbeidsstans. Streikekomitéen Streikekomitéen starter sitt arbeid umiddelbart med tanke på at streiken/lockouten kan bli et faktum. Hvis arbeidsgiverne har gått til lockout av våre arbeidsplasser, endrer ikke dette streikekomitéens oppgaver. Den skifter i så fall bare navn til lockoutkomité. Oppgaver som streikekomiéen bør drøfte og organisere: Hvem har krav på streikestønad etter forbundets vedtekter 20 Stønad under arbeidsstans? Er det behov for et eget økonomiutvalg? Hvordan organiserer vi streikevaktene? Trenger vi et eget utvalg? Informasjonsvirksomheten. Forholdet til grupper ved bedriften som eventuelt ikke er i konflikt og forholdet til lokalsamfunnet. Er det behov for aktivitets- og sosialutvalg? Kontakten mellom gruppene og avdelingen. Vil det være behov for å ha en viss kontakt med bedriftsledelsen under konflikten? Bør det avtales på hvilket grunnlag dette eventuelt skal skje, og når slike møter skal holdes? Streikeutvalg Streikekomitéen skal fordele ulike oppgaver i forskjellige utvalg. Gruppen eller avdelingens størrelse vil som oftest være avgjørende for hvor mange utvalg som bør være i virksomhet. Et viktig prinsipp er at så mange som mulig bør engasjeres under konflikten. Streikeutvalget skal: drøfte de steder ved bedriften som bør bemannes med streikevakter. sette opp en instruks for streikevaktene. Deres oppgaver er først og fremst å sørge for at ingen utfører det arbeid som er nedlagt av våre medlemmer. Det er viktig at streikevakter opptrer bestemt og med ro og verdighet, slik at det ikke skapes unødige tilspissede situasjoner. sette opp en streikevaktliste. Det må alltid settes opp minst to streikevakter på hver post, samt reserver dersom noen skulle utebli. Uteblivelse fra en streikevakt uten gyldig grunn, må betraktes som en alvorlig forseelse. utstede identitetskort. På større bedrifter bør det utstedes egne identitetskort til de ansatte som ikke omfattes av konflikten. Dette av hensyn til de av våre medlemmer som er streikevakter. følge opp streikevaktenes arbeid. Det kan oppstå problemer og situasjoner som bør drøftes nærmere i streikevaktutvalget. FLTs medlemmer kan komme i den situasjon at de må utstyres med identitetskort fra streikekomitéer i andre forbund. samarbeide med andre LO-forbund. I bedrifter der organiserte fra flere forbund er i streik samtidig, bør det samarbeides om praktiske spørsmål og om organisering, for å gjøre streiken mest mulig effektiv. Informasjonsutvalget: Informasjon er meget viktig under en konflikt. Mangelfull informasjon vil ofte føre til demoralisering, rykter og splittelse. Utvalget skal: ta seg av kontakten med media. Informasjonsutvalget må være de som ene og alene har ansvar for kontakten med media. Dersom flere uttaler seg vil dette kunne føre til motstridende informasjon og splittelse. Medlemmene må av denne grunn opplyses om at de ikke uttaler seg til media da dette kan misbrukes av våre motstandere. få laget løpesedler. Det er viktig å ha opinionen på vår under en konflikt. Det bør derfor lages løpesedler beregnet f.eks. på lokalsamfunnet, de av de ansatte som eventuelt ikke er i konflikt osv. sørge for møteplakater og informasjonsplakater. Dette er informasjonsutvalgets oppgave å sørge for. Plakatene bør settes opp på faste strategiske steder i lokalsamfunnet. Økonomiutvalget En konflikt vil alltid være en økonomisk belastning for de som er involvert. Økonomiutvalget bør derfor drøfte ulike muligheter, så som dugnadsarbeid o.l. De bør også se på hvilke muligheter det er for å styrke medlemmenes økonomi. Aktivitets- og sosialutvalget: En konfliktsituasjon vil være en uvant situasjon for de fleste av våre medlemmer og deres familier. Dersom konflikten blir lengre, kan det oppstå gnisninger i familien. Andre problemer for den enkelte kan være lån og avdrag som forfaller osv. Utvalget skal: foreta henvendelser til banker og kredittinstitusjoner for å avtale utsettelse av avdrag og renter så lenge konflikten varer. vurdere om en av utvalgets medlemmer skal fungerer som en sosialtillitsvalgt overfor medlemmene så lenge konflikten varer. Det vil være lettere å ha kontakt med kun én person i saker som er mer eller mindre av privat karakter. organisere aktiviteter som styrker samholdet og aktiviserer medlemmene og deres familier. Utvalget bør derfor i samarbeid med den lokale AOF-forening organisere forskjellige kurstilbud. Muligheten for medlems- og tillitsmannsopplæring kan være større under slike forhold. Kulturkvelder er en fin måte å gi inspirasjon og styrke samholdet på. Vi har en rik arbeiderkultur som spesielt bør nyttes i slike situasjoner. Møtevirksomheten: Under konflikten må avdeling/gruppestyret sørge for at det en gang i uka blir innkalt til mønstringsmøter. Disse møtene skal medvirke til at det blir gitt nødvendige informasjon, og at den nødvendig kontrollen blir ført. Medlemmene har møteplikt til innkalte mønstringsmøter. Det er også viktig at medlemmenes familie får mulighet til å kunne delta. Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder i RK. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen Anbefalt mobilapplikasjon: LOfavør En app eller mobilapplikasjon eller mobilapp er et dataprogram som kan installeres på smarttelefon, nettbrett eller andre mobile enheter. LOfavør har utviklet en slik app for å gjøre det lettere å få oversikt over og benytte seg av LO-medlemskapets fordeler. Med LOfavørs app får du: Oversikt over medlemsfordelene dine. Både de du har inkludert i medlemskapet, og de du har valgt selv. Reiseforsikringsbevis (virker også når du ikke er trådløst tilkoblet). Gjør at du ikke lenger behøver å ha med fysisk reiseforsikringsbevis. Oversikt over fordeler du ikke har benyttet deg av ennå. Du finner en fullstendig oversikt med over 50 fordeler du kan velge i. Aktuelle saker. LOfavør legger ut nyttig informasjon om medlemskapet ditt, fordeler og aktuelle tilbud. Meldinger når LOfavør har noe viktig å fortelle deg. Digitalt medlemskort. Medlemskortet ditt er lagt i appen, slik at du alltid har det med deg. Appen lastes ned gjennom Iphone AppStore, Google Play eller ved å gå inn på app.lofavor.no. AOFs Toppskolering gratis kurs for FLT-medlemmer Påmeldingsfrister for kurs med oppstart høsten 2014: 19. september: Modul Organisasjon (starter 17. november) 28. september: Kollektiv arbeidsrett (starter 24. november) 3. oktober: Perspektiver på Midt-Østen (starter 1. desember) Mer informasjon og påmelding: no/toppskolering Mer informasjon og påmelding: Hvorfor ble du medlem av FLT? Har «alltid» vært organisert og da jeg for noen år n skiftet stilling i TINE, var det naturlig å melde overgang til FLT. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg mener det er viktig både å være organisert og å ta ansvar både på arbeidsplassen og for den organisasjonen man er med i. Jeg synes det er viktig å prøve å påvirke hvordan både arbeidsplassen og organisasjonen skal utvikle seg. Dessuten hadde jeg noe erfaring med fagforeningsarbeid før jeg ble med i FLT. Har du lært noe som tillitsvalgt? Ja, veldig mye! Man får innsikt både i lover, regler og prosesser på flere samfunnsområder. Da lærer man om hvordan bedriften en man jobber i fungerer og om politikk. Dessuten kommer du i kontakt med mange ulike mennesker som en lærer noe av. Hva er ditt beste rekrutteringstips? I FLT er Addisco et flott argument, særlig iforhold til litt yngre kollegaer. Men like viktig er å ta kontakt og vise at FLT står på for Verv i FLT: Klubbleder på TINE Oslo, hovedtillitsvalgt for FLT i TINEkonsernet, nestleder i FLT avd. 4 Oslo/Akershus, medlem i Landsrådet og i LO s representantskap Av Kjetil Holm Klavenes Foto: Tor Berglie dem. Det er også viktig å være synlig på arbeidsplassen. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? I FLT-sammenheng: Vern om arbeidstidbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven og i overenskomstene og ikke minst pensjonsrettighetene. Og da tenker jeg både på folketrygden og tjenestepensjon. Dette er spørsmål som direkte påvirker livssituasjonen for de fleste av medlemmene, og hvor endringer kan få store konsekvenser i lang tid framover. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Fortsatt satsing på Addisco. FLT bør også jobbe med å styrke avdelingene og tillitsvalgte i bedriftene, og arbeid med tariffavtalene. Det er også viktig at FLT fokuserer på studenter. Hva mener du er den viktigste tariffsaken ved årets forhandlinger og hvorfor? Pensjonsordningene og FLT s krav vedrørende tilgjengelighetsteknologi. Pensjonsordningene fordi dette er et spørsmål med store økonomiske konsekvenser for alle arbeidstakere i mange år. En viktig del av arbeidsforholdene som fagbevegelsen må skaffe seg og medlemmene innflytelse over. Dessuten er det et komplisert tema der det ikke kan forventes at den enkelte ser alle konsekvenser av «gode tilbud» og «fleksible» ordninger. FLT s krav vedrørende tilgjengelighetsteknologi er viktig fordi skille mellom arbeidstid og fritid blir mer og mer utvisket for mange. Dette reiser mange spørsmål og får konsekvenser både i forhold til hva du faktisk får betalt for, karriereutvikling, HMS og den enkeltes livs- og familiesituasjon. Hva liker du å gjøre i fritiden? Stikkordene her må bli birøkt, friluftsliv og jakt (gjerne med dachs-hund). Dessuten trives jeg godt sammen med verktøykassa og ute i snekkerboden

16 Enighet i tariffoppgjøret F R A A R BE I DS L I V S AV DE L I NGE N Tekst og foto: TORMUND HANSEN SKINNARMO I meklingen på avtalen for Tekniske Funksjonærer ble FLT og NHO enige 13. august. Av Marius Træland Rådgiver/jurist Arbeidsavtale Utgangspunktet for arbeidsforholdet er arbeidsavtalen. En god arbeidsavtale vil klargjøre forventninger til arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsavtaler vil derfor kunne hindre uenigheter og konflikter før de oppstår. Tillitsvalgtseksjonen forsøker her å gi en veiledning for hvordan slike arbeidsavtaler kan og skal skrives. Krav til skriftlig avtale Det skal skrives arbeidsavtale for alle arbeidsforhold. Arbeidsavtalen skal skrives så tidlig som mulig, og senes innen en måned fra da arbeidsforholdet begynner. Vilkårene i arbeidsavtalen er gjenstand for forhandling mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Men det vil kunne være vanskelig for arbeidstaker å forhandle med sin kommende arbeidsgiver. For å sikre rettferdige arbeidsavtaler har arbeidstaker rett til å la seg bistå av tillitsvalgt. Tillitsvalgt kan se til at avtalen blir riktig og rettferdig. Innhold i arbeidsavtalen Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning. Arbeidsmiljøloven 14-6 nevner en rekke punkter som skal reguleres av avtalen. Arbeidstid, lønn, oppsigelsesfrister mv. skal fremgå av avtalen. Også en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidstakerkategori skal fremgå av avtalen. Loven stiller her ikke strenge krav. En enkel henvisning til stillingstittel vil være tilstrekkelig for å oppfylle loven. Men dess klarere avtalen er, dess enklere vil det være å unngå uenighet og konflikt. Det vil derfor være en fordel om arbeidsavtalen er spesifikk for hvilke oppgaver som ligger i stillingen. Heller enn en enkel henvisning til stillingstittel «konsulent», vil det være gunstig å spesifisere innen hvilke fagfelt arbeidstaker 30 vil arbeide, hvilke avdeling arbeidstaker arbeider, hvilke primæroppgaver som ligger i stillingen mv. Om spørsmålene avklares ved oppstart av arbeidsforholdet, vil dette kunne hindre misforståelser og uenighet. Ofte vil en arbeidsavtale også suppleres av en stillingsinstruks. Ved å undersøke denne har arbeidstaker anledning til se mer detaljert hvilke oppgaver og ansvar som inngår i stillingen. Også dette vil hindre senere misforståelser og tolkningstvil. Ved utforming av stillingsinstrukser har tillitsvalgte rett til å delta i drøftelsene. Se her nærmere Hovedavtalen 9-4. Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet skal fremgå av arbeidsavtalen. En enkel henvisning til hvilke avtale som gjelder, og hvor en kan få tilgang til avtalen er tilstrekkelig. Manglende skriftlig avtale Dersom skriftlig arbeidsavtale ikke foreligger vil dette ikke medføre at arbeidsforholdet er ugyldig. Arbeidsforholdet vil fremdeles bestå. Men hvor det ikke er skrevet arbeidsavtale vil det kunne skape tvil om avtalens vilkår. Hvor det er tolkningstvil vil arbeidsgiver ha bevisbyrden for sitt syn. Om ikke arbeidsgiver klarer å påvise sitt syn, tolkes arbeidsavtalen i favør av arbeidstaker. Endringer i arbeidsavtalen Om arbeidsforholdet endres skal endringene inntas i arbeidsavtalen. Dette skal gjøres senest en måned etter endringene blir gjort. Dersom eksempelvis arbeidstiden endres, skal avtalen oppdateres. Ved endringer i arbeidsavtalen kan ansatte la seg bistå av tillitsvalgt. Alle endringer, også mindre endringer, skal avtales skriftlig. Også mindre endringer arbeidsgiver kan gjøre i medhold av styringsretten skal inntas i arbeidsavtalen. FAKTABOKS: Aml (1) Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. [ ] Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant både ved utarbeidelse og ved endringer i arbeidsavtalen. Aml (1) Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet [ ] Aml Endringer i arbeidsforholdet [ ] skal tas inn i arbeidsavtalen tidligst mulig og senest en måned etter at endringen trådte i kraft. [ ] Forhandlingsutvalget for Tekniske Funksjonærer har bestått av (f.v.): Edgar Inge Damås, Ulf Madsen, Aud-Marit Sollid, Geir Aspheim, Jonny Simmenes, Britt Hilde Røyseth Aasen. Arnstein Aasestrand (samt Irene Frenger og Ståle Johannesen (administrasjonen), var ikke tilstede da bildet ble tatt. Tilgjengelighetsteknologi Rotasjonsordningen -Jeg er svært fornøyd med at vi fikk inn en ny bestemmelse om at lokale parter må drøfte bruken av tilgjengelighetsteknologi, som f.eks. mobiltelefon, bærbar PC og lesebrett. Svært mange av våre medlemmer opplever at skillet mellom arbeidstid og fritid er uklart. Det er mange som ikke har avklart hvilke forventninger arbeidsgiver har når man får tildelt en smarttelefon gjennom jobben. Denne nye bestemmelsen gjør at partene lokalt kan drøfte rammene for anvendelsen av teknologien. Så vidt jeg vet har ingen andre avtaler en slik bestemmelse. For 2 år n fikk vi inn livsfasepolitikk i alle våre avtaler. Dette er en del av vårt arbeid for å ha de beste og mest fremtidsrettede tariffavtalene, uttaler forhandlingsleder og forbundsleder i FLT, Jonny Simmenes. Partene brukte mye tid på å drøfte rotasjonsordninger, men ble til slutt enige om at dette området ble for stort og komplisert. Partene er enige om å nedsette et utvalg i den hensikt å skaffe seg bedre kunnskap om bruken av de ulike rotasjonsordningene for FLTs tariffområde. FLTs utdanningsfond Generelt tillegg I tråd med frontfagsoppgjøret ble det enighet om et generelt tillegg på kr. 0,75 pr. time, gjeldende fra 1. mai Det ble også gjort enkelte mindre forandringer og forbedringer i tariffavtalen, blant annet om beredskapsvakter. Et samlet forhandlingsutvalg anbefaler resultatet. Oppgjøret vil bli sendt ut til uravstemning blant FLTs medlemmer på avtalen. - Stipendordningen ble økt med 10 øre til 1,10 kr og gir oss muligheten til å opprettholde våre medlemmers høye aktivitet innen etter- og videreutdanning, uttaler Simmenes. 31

17 En myte at barn lærer nytt språk automatisk Små barn lærer ikke et andrespråk bare ved å være i barnehagen. Barnehagelæreren må legge til rette for språklæring. Kilde: Kari Andersen, frilansjournalist Stadig flere minoritetsspråklige barn lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Språklæring regnes som en av barnehagens viktigste oppgaver. Men det trengs mer enn bare at barna går i barnehagen. Spiseforstyrringar kan påverke minnet Krigen skapte moderne fredspolitikk, men viste også hva uoversiktlige konflikter kan føre til. Mari Løvås, Journalist Ein intelligenstest av personar med alvorlege spiseforstyrringar viser at mange slit med oppgåver som har med arbeidsminne og tempo Slik blir ledere kvitt fordommer Anne Lise Stranden, journalist Stereotypi-tenking vil si at vi setter hverandre i bås avhengig av blant annet kjønn, etnisitet og alder. Søk etter bilder av sykepleiere på Google, og du får opp nesten bare hvite, kvinner. Gjør det samme med ingeniører, og de fleste er menn. Ulempen ved å sette medmennesker i bås, er at det begrenser vår rett til å bli hva vi vil. Og organisasjonen mister kompetanse. å gjere. Eteforstyrringar påverkar kroppen i stor grad, då og hjernen. Når ein slankar kroppen så kraftig, slankar ein på ein måte òg hjernen. Difor er det viktig med tidleg behandling for å unngå langvarig undervekt. Spiseforstyrringar er alvorlege psykiske lidingar, og det antas at dette er den psykiske lidinga som har høgast dødelegheit. Bildediagnostiske studiar har vist tap av hjernemasse hos pasientar med anoreksi. Ei forsøksgruppe på 41 personar med anorexia nervosa og 40 personar med bulimia nervosa testa opp mot ei kontrollgruppe på 40 friske personar. Personane i undersøkinga var i gjennomsnitt nærare 28 år gamle, og hadde i snitt lidd av spiseforstyrringar i meir enn ti år. I undersøkinga kjem det fram at personar som lid av anoreksi, viser fleire kognitive vanskar samanlikna med ei frisk kontrollgruppe. Om en leder tenker stereotypt, begrenses mulige arbeidstakeres sjanser. Og om samfunnet tenker stereotypt om kvinner, begrenses mulighetene. Fordomsfull tankegang kan være negativt for bedriftsledere som skal rekruttere medarbeidere. Vi risikerer å ta dårlige beslutningerog vi kan miste den beste kandidaten. Det er også lett å tenke at en eldre kvinnelig arbeidssøker kanskje ikke er så oppdatert, eller har større sykefravær. Sannheten er kanskje at hun har mindre sykefravær, fordi hun ikke har små barn. Og har mye tid til å utvikle sin kompetanse. Dårlige vannberegninger gir fare for feil flomtiltak Dagens klimamodeller tar ikke nok hensyn til hvordan vannets kretsløp påvirker klimaet. Det kan gjøre at vi setter i verk feil tiltak mot flom. Eivind Norum, Informasjonsrådgiver I samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Muligheten for å måle vannføringen i en elv er essensiell for alt arbeid med flom og beregning av flommens omfang. Hydrologene de som holder styr på hvor mye vann som finnes på hvilket sted til hvilken tid er de som kan fortelle oss hvordan det står til med nedbørsfeltene rundt oss, det vil si hvor mye som går inn og ut av vannkontoen vår, og som sjekker om det er balanse i vannregnskapet og hvor neste flom kan ventes. Forskere ved NMBU har gjennom testing av hydrologiske modeller funnet at dagens klimamodeller i for liten grad tar hensyn til vannets kretsløp, noe som til syvende og sist kan føre til at politikerne risikerer å sette i verk feil tiltak. Forskere har gjennom observasjoner av vannets kretsløp i tre ulike klimasoner, koblet beregninger av vannbalansen opp mot dagens klimamodeller. Det har gjort det mulig å se nærmere på hvilke endringer vi kan vente oss når det gjelder både flom og fordampning og mengden markvann og grunnvann. Forskningen har tatt utgangspunkt i Elverum og Hummelvoll i Norge, i Ddessa og Dembi i Etiopia og i Dongjiang og Shuntian i Kina. Det er ifølge forskerne to ting som viser seg å være dårlig ivaretatt i dagens klimamodeller: Ledere kan bruke en verktøykasse for å unngå stereotypi-fellene. Jobbsøkeres navn har avgjørende betydning for hvilke muligheter de har i norsk arbeidsliv. Utenlandskklingende navn gjør at kandidater blir tidlig luket ut blandt søknadene Men det finnes verktøy for å unngå dette. Forskning viser også hva som kan få ledere til å endre mening, og tenke utenfor boksen. Første bud er å bli bevisst på stereotypi-fellene man kan gå i. Bevissthet om at vi grupperer mennesker ut fra kategorier som kjønn, alder, etnisitet og lignende, er et viktig skritt til å tenke annerledes. Vi trigges av samfunnets forventninger. Vi ser etter informasjon som bekrefter det vi selv mener. Først når vi er bevisst på dette, kan vi øve oss i å tenke annerledes, og se etter avkreftende informasjon. Å tenke abstrakt er å tenke mer på stereotypier. Tenk individ. Vi har alle en oppfatning av ulike nasjonaliteter. For eksempel har mange et bilde av franskmenn som et livsnytere som sitter på fortauskafé og drikker kaffe eller vin. Det er ikke tilfelle. Foto: Tor Berglie 1. Usikkerheten rundt nedbøren og mengden som kommer. Det er ofte feil i nedbørsdata fra meterologene, og hvordan forskerne skal korrigere dette er ikke godt nok forstått. 2. Fordampning fra bakken og opptak av vann i biomasse som planter og trær er ikke godt nok representert i beregningene. Forskerne forstår dette på mikroskalanivå, men utfordringene starter når dette skal inn i klimamodellene. Ledere bør øve seg selv opp i å lete etter avkreftende informasjon. Ta kontakt med kandidaten og forskjellige grupper. Forskning viser at mer kontakt med andre grupper gjør oss mindre fordomsfulle. Mer standardiserte ansettelsesprosesser med klare, sammenlignbare vurderingskriterier, kan gjøre at magefølelsen ikke får like stor sjanse til å slå inn. Foto: Tor Berglie Gode læringssituasjoner kan skapes på mange måter, men forutsetter fagkunnskap og metodisk bevissthet. Gjennom intervjuer og videobaserte observasjonerer det undersøkt hva barnehagelærerne selv vurderer som gode språklæringssituasjoner og -aktiviteter. Studien viser hvor sammensatt og mangfoldig språkopplæringen er i barnehagen. Gjennom de valgene barnehagelærerne tar, kan de skreddersy språkarbeidet til det enkelte barnets behov. Enkelte ganger undervises barn i smågrupper eller individuelt. Eksempelvis ved å sitte ved et bord, vise barna et bilde eller gjenstand og si «Dette er en banan». Andre ganger integreres språkarbeidet i hverdagslige aktiviteter som for eksempel rollelek. Dette krever et langt mer avansert språk, ifølge forsker. I rolleleken er det språket i seg selv som gjør leken til en lek, for eksempel som i «nå er jeg liksom lærer». Det er behov for systematisk arbeid med språk, men ikke nødvendigvis som voksenstyrte og planlagte aktiviteter. Å kunne improvisere og gripe språklæringsmulighetene i løpet av barnehagedagen er også viktig. Barn begynner ikke først å lære det enkle, hverdagslige i andrespråket, for så å gå videre til det krevende. Fordi lek og læring henger sammen, kan språkopplæring med fordel integreres i alle barnehageaktiviteter og involvere alle barna. Flerspråkligheten er viktig i alle barnehagene, og ses på som en ressurs. Barnehagen med tospråklig assistent arbeider aktivt for å fremme det enkelte barnets morsmålsferdigheter. Når barnet kan sitt eget morsmål godt, styrker det også grunnlaget for en god utvikling i andrespråket. I barnehagen med engelsk brukes norsk og engelsk på tvers for å lette engelskopplæringen. Gjennom å bruke mange forskjellige situasjoner i løpet av barnehagedagen til å skape bevissthet rundt ord og språk, dannes en mangfoldig arena der alle språk er like mye verdt. Hun forteller at hvert eneste barns kjennskap til språk blir trukket frem, anerkjennes, og deles med gruppen. Var vikingene redde for vulkaner? Vikingene på Island må ha blitt skremte av vulkanutbrudd, men skrev ikke om det i sagaene. Jeppe Andreas Abillund, journalist, videnskab.dk En dag begynner jorden under deg å skjelve. Dype, rumlende lyder fra jordens indre overdøver alt annet. Plutselig eksploderer toppen på det nærmeste fjellet. Et inferno av glødende stein og aske farer ut til alle kanter, og en voldsom ildsøyle skyter opp. Folk må ha blitt fryktelig skremt. Du har ingen forklaring på det som har skjedd. Hva tror du? Og hva forteller du andre om opplevelsen? I år 934 var det et voldsomt utbrudd på Island. Dette var få år etter at vikingene som kom fra områder uten vulkaner, koloniserte øya. De kan ikke ha skjønt hva som foregikk. Likevel står det lite om vulkaner i islandske sagaer. Vikingene må ha vært rystet, så det er underlig om de ikke lagde myter om fenomenet. På Island er det utbrudd ofte nok til at de fleste må ha sett eller hørt om dem. Man har hittil trodd at vikingene hadde et ikke-religiøst forhold til vulkanutbrudd, at de forsto dem som naturlige fenomener. Alle andre forhistoriske folkeferd som har levd med vulkaner Det siste trinnet i celledelingen kalles cytokinese. Menneskers DNA er pakket sammen i kromosomer. Vi har 23 ulike kromosomer som kommer i to versjoner hver, én fra mor og én fra far, totalt 46 kromosomer. Alle friske celler, med unntak av kjønnscellene våre, inneholder alle de 46 kromosomene. Kreftcellene, derimot, har sjelden riktig kromosomtall. Feil antall kromosomer antas å være en viktig årsak til kreftutvikling, og forårsakes som regel av feil i celledelingen. Harald Stenmark og kollegaene hans på Institutt for Kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus har derfor konsentrert seg om å kartlegge den normale celledelingsprosessen for å identifisere kritiske punkt der feil kan oppstå. har lagd myter om dem og tiltrodd dem overnaturlig makt. Det ville være underlig om vikingene var en unntak. New Zealand Maoriene på New Zealand har en myte om at vulkanen Taranakis utbrudd skyldtes et trekantdrama fullt av kjærlighet og sjalusi. Taranaki, som de mente var hannkjønn, forelsket seg i et fjell av hunnkjønn. Et annet hannfjell følte det samme som Taranaki, så de to kom i slåsskamp. Dette fikk Taranaki til å gå opp i limingen og spy ut ild og lava. Hawaii Vulkangudinnen Pele er en tilbakevendende figur i mytologien på Hawaii. Hun er en ondskapsfull og temperamentsfull kvinne som får fjellene til å gå amok. Romerriket Setter celledelingen på pause for å hindre kreft Dikteren Ovid skriver at utbruddene til den italienske vulkanen Stromboli skyldes titanen Tyfon, som er bundet nede under jorden og spyr ut ild av munnen sin. Nå viser forskere hvordan kroppen selv kan pause celledelingen slik at de får tid til å dele seg riktig. Derved kan vi forstå hva som går galt i en sykdomstilstand. Feil i celledelingen kan forårsake kreftsykdom. Men på tross av potensialet for katastrofe, er det ikke helt uvanlig at feil oppstår. Cellene har derfor utviklet kontrollsystemer som skal fange opp og eliminere feilene slik at celledelingen blir riktig gjennomført. Kontrollsystemene fungerer som en pauseknapp. Ved å trykke inn pauseknappen kan cellen forhindre at feil blir permanente, ved å gi tid til reparasjon. Dette er nødvendige kontrollsystemer som er oppstått for å opprettholde et normalt antall kromosomer i cellene våre. Funnene viser hvordan cellen settes på pause dersom noen av kromosomene ikke har funnet sin posisjon før den skal splittes til to identiske datterceller, sier Stenmark

18 Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Kort eller kontant? Hva anbefaler du å ta med og bruke på reise - kort eller kontanter? Margrete, Oslo Mitt tips er å ta med bankkortet ditt samt ett kredittkort. Med to kort er du gardert om ett av kortene slutter å virke. Er du ekstra forsiktig, sørger du for at kortene ikke oppbevares sammen. Om du skulle miste eller bli frastjålet et kort vil du fortsatt ha ett igjen. Jeg bruker bankkortet til å ta ut penger i minibank i de landene jeg besøker fordi det gir bra kurs og lavt gebyr. Men på reise prøver jeg alltid å betale mest mulig med kredittkort og bære med meg minst mulig kontanter. På mange kredittkort kan man legge inn en regionsperre som gjør at kortet ikke kan brukes i utvalgte deler av verden. Husk å åpne kortet for de landene eller regionene du skal besøke, inkludert land du skal mellomlande i. Magne Gundersen Foto: Tor Berglie Koffert på avveie Kofferten min ble to dager forsinket da vi reiste til London. Hvem skal dekke mine ekstrautgifter flyselskapet eller reiseforsikringen? Ingvild R. Når bagasjen er forsvunnet eller forsinket skal du først kontakte flyselskapet. Det er de som har ansvaret for din bagasje og som skal dekke dine ekstrautgifter. Hvor mye flyselskapet dekker er alltid lurt å avklare før du begynner å handle. Reiseforsikringen din gjelder når bagasjen er forsinket mer enn fire timer. Da er du dekket for inntil kroner til nødvendige utgifter. Det forutsettes at disse utgiftene ikke allerede er dekket av flyselskapet. Det er bare forsinkelser ved utreise som er dekket av forsikringen. Ved hjemreise får du ingen erstatning om bagasjen blir forsinket. Magne Gundersen Aldersgrense på tur Jeg har reiseforsikring fra SpareBank 1 gjennom LOfavør. Jeg fyller snart 70 år og lurer på om det er noen aldersbegrensninger for denne forsikringen? Bjørn S., Nesodden Neida, det er ingen aldergrense på reiseforsikringen, så du kan trygt legge ut på reise. Innbakt i reiseforsikringen ligger en ulykkesforsikring som gir erstatning ved invaliditet og død. Denne dekningen opphører ved fylte 75 år. Men uansett alder dekkes nødvendige utgifter ved akutt sykdom eller ulykkesskade på reise, som f.eks. legehonorar og sykehusopphold. Magne Gundersen Foto: Tor Berglie Smart nedbetaling Jeg har et stort boliglån og et mindre studielån. Lønner det seg å kvitte seg med det minste lånet først, sånn at jeg blir sittende igjen med kun ett stort lån? Fredrik, Molde Ofte lønner det seg å samle mindre lån i ett større lån. Da kan det være lettere å få lavere rente og færre gebyrer. Men det gjelder ikke med studielån. Du bør følge nedbetalingsplanen for studielånet, ikke nedbetale raskere eller innfri lånet før tiden. Årsaken er at renta på studielånet er svært lav og øvrige betingelser svært gode. Lånekassen kan gi rentefritak om du blir arbeidsløs, har lav inntekt, blir langvarig syk, har omsorg for barn, tar utdanning eller er i militære. Ved varig uførhet eller offentlig gjeldsordning vil gjelden kunne bli slettet. Tommelfingerregelen er å betale ned de dyreste lånene først, typisk kredittkort og forbrukslån. Studielånet er det siste du du skal betale ekstra ned på. Magne Gundersen Noen ganger er det tryggest å betale med kredittkort Det er anbefalt å benytte kredittkort når du er på reise. Under ser du noen eksempler på hvorfor. Da vil ingen ha tilgang til brukskontoen din, og du unngår å bli frastjålet store kontantbeløp eller å få reisekontoen tømt. Ved bestilling av reiser, leiebil og hotell reserveres ofte et beløp som garanti for betalingen. Ved å benytte kredittkort unngår du at penger blir bundet opp på brukskontoen. Effektiv rente er 21,49 % (basert på et eksempel på kr nedbetalt over 12 måneder. Samlet kredittbeløp er på kr ,51). Søk om LOfavør MasterCard på lofavør.no eller i LOfavørs nye medlemsapp. Appen fi nner du i App Store og Google Play. 34 På Kortvett.no kan du få fl ere råd om hvordan du kan bruke kredittkortet ditt på en trygg og god måte. 35

19 Drivhuseffekt Drivhuseffekt er effekten av at atmosfæren begrenser energiutstrålingen fra en planet. Ved en gitt solinnstråling vil overflatetemperaturen være høyere for at planeten som helhet skal kunne utstråle tilstrekkelig varme. Betegnelsen drivhuseffekt er et bilde på at atmosfæren i likhet med drivhus holder energien innefanget. I politiske diskusjoner blir det ofte skilt mellom en naturlig og en menneskeskapt drivhuseffekt. Drivhuseffekten er i utgangspunkt en naturlig prosess i enhver atmosfære som inneholder drivhusgasser. I solsystemet er drivhuseffekten sterkest på planeten Venus. Bakketemperaturen på 474 C skyldes at atmosfæren til Venus nesten bare består av karbondioksid (CO2). Uten drivhusgasser ville overflatetemperaturen vært 54 C. I jordens atmosfære er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner (sortert etter viktighet) de viktigste drivhusgassene. Dersom det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært ca. 18 C istedenfor dagens +15 C. Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten betegner den økningen i drivhuseffekten som skyldes av menneskelig aktivitet. Andelen av karbondioksid har for eksempel på grunn av bruk av fossile energikilder økt fra 0,028 % til 0,039 % fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Scenarier for mulige framtidige utslipp viser at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid kan fordobles til firedobles i løpet av det inneværende århundret. Ifølge FNs klimapanel er det meget sannsynlig (over 90 prosent sannsynlig) at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten. Sommeren 201 føyer seg inn i et mønster det blir varmere og villere vær på jorda.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd.

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. CRO MBALE RAPPORT 2012 Gatebarna i Uganda står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. PROSJEKTNAVN: Child Restoration Outreach Mbale LAND: Uganda SAMARBEIDSPARTNER:

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Opplæring og skolering

Opplæring og skolering Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Næringslivets støtteapparat I Norengros jobber vi for at våre kunder skal lykkes. Vi ønsker å være gode på

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten?

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten? Det er sikkert ikke så mange av dere nikker gjenkjennende til navnet Jørgen Østensen. Når jeg sier at han er den som drifter Topbridge, har programmert det meste og vært sentral i å lage konseptet rundt,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken LO er størst på bakken Med over 8.000 medlemmer innen trafikk, kundesentre, billettkontor, bagasjehåndtering, kabin, cockpit, brann og redning,

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Heftet kan også lastes ned fra Fagsiden på www.handball.no. Heftet er utarbeidet av Norges Håndballforbund: Øktinnslag:

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Tiltaksplan for norsk bordtennis (Norsk modell for bordtennis)

Tiltaksplan for norsk bordtennis (Norsk modell for bordtennis) Alder Hva skal gjøres? (Tiltak/trening/konkurranse.) 6-7 år Besøke/samarbeide med barneidrettsskoler. Tiltaksplan for norsk bordtennis (Norsk modell for bordtennis) Hvem skal gjøre det? (Ansvarlig.). Hvordan

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEARET 2014/2015 HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2014/2015 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen deres?

Detaljer

KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET

KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET 2011 ADK Øst Fellesforbundet ADK Øst Adresse: Møllergaten 24 Postnr.: 0179 OSLO Telefon: 915 89 814 E-mail: kristian.kristiansen@fellesforbundet.no Kurskatalog for Fellesforbundet

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer