Utviklingsfondets årsmelding 2009

Transkript

1 Utviklingsfondets årsmelding 2009 SIDE 1

2 Forsiden: Møllekooperativ: Fasika Berhe leder et kvinnekooperativ i Werileke, i Tigray, nord i Etiopia. Kvinnegruppa mottok kroner i støtte fra Utviklingsfondet og tok selv opp et lån på omtrent samme beløp, og kjøpte en mølle som kan male korn. Mølla er åpen for hele landsbyen seks dager i uka, og på hviledagen gjør de opp regnskap. Da bildet ble tatt i oktober 2009 var det bare en nedbetaling igjen på lånet, og deretter gir prosjektet bare inntekter. Og hva vil de gjøre med pengene i framtida? Kjøpe ny mølle! Denne gangen en som kan male krydder. Med starthjelp fra Utviklingsfondet står kvinnekooperativet nå på egne bein. Ansatte i Utviklingsfondet Daglig leder Arvid Solheim (til juni) Knut Harald Ulland (fra juni) Utenlandsavdelingen: Christoffer Ringnes Klyve Leder for Utenlandsavdelingen Waranoot Tungittiplakorn Programkoordinator og nestleder for Utenlandsavdelingen Alice M. Ennals Prosjektkoordinator Diaspora Bell Batta Torheim Programkoordinator Gitte Motzfeldt Programkoordinator Frederik Frederiksen Programkoordinator Rosalba Ortiz Programkoordinator Eva Helene Østbye Programkoordinator (til oktober) Teshome Hunduma Mulesa Programkoordinator (fra februar) Olav Myrholt Programkoordinator Tor Skudal Programkoordinator (til februar) Camilla Haugsten Programkoordinator Elin Ranum Programkoordinator (fra mars) Anette Wilhelmsen Programmedarbeider Leyla Kutlu Programmedarbeider Elisa Gasperini Praktikant Utenlandsavdelingen (fra februar) Kristin Ulsrud Praktikant Utenlandsavdelingen (fra mars) Politikk, informasjon og marked: Aksel Nærstad Utviklingspolitisk seniorrådgiver Elisabeth Horn Seniorrådgiver, marked og leder for markedsavdelingen Kjetil Sivertsen Praktikant Markedsavdelingen (fra okt.) Sigurd Jorde Informasjonsansvarlig Siv Helen Strømland (fra august) Informasjonsmedarbeider Hilde Faugli (til oktober) Kommunikasjonspraktikant Helle Johnsrud (til oktober) Kommunikasjonspraktikant Administrasjonsavdelingen: Anne-Ma Brevig Leder for økonomi og administrasjon Lene Bakker Økonomimedarbeider og deretter Fredskorpsdeltager Anne Kristine Uthaug (fra februar) Økonomikonsulent Dorthe Holm (fra oktober) Økonomikonsulent Sunniva Aas-Hansen Administrasjonsmedarbeider Arne Kittang Seniorrådgiver Towani Manda (til august) IT-konsulent Spire: Mina Mælum Norstrøm Sekretær for Spire Oversikten inneholder alle som jobbet i Utviklingsfondet i løpet av Summen av stillingene var 24 årsverk. Ansatte ved kontoret i Etiopia: Jørn Stave, stedlig representant (til sept) Jon Erik Nygaard, Country Director (fra sept) Emebet Yirsaw, Administration Assistant/Cashier Ayele Gebre-Mariam, Program Manager Tesfaye Alemu, Finance and Administration Manager Sinait Enku, Office Assistant/Cleaner Bizuayehu Tesfaye, Logistic Officer Sisay Kassahun, Project Officer Fredskorpset Deltakere i fredskorpprogrammet Utveksling for utvikling: Kari Gardsjord Lio, Lene Bakker og Sten Trygve Brand fra Norge har reist på utveksling til henholdsvis Nicaragua, Malawi og Nepal. Rolando Herrera, Chiza Nyirongo og Meeta Acharya har vært på utveksling til Norge fra henholdsvis de samme landene. Fire deltakere har vært i en utveksling med Utviklingsfondets partnere i Nicaragua og Malawi, mens Brand og Acharya utvekslet mellom Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Kathmandu University. Herrera og Nyirongo fra Nicaragua og Malawi har jobbet i Utviklingsfondet. Utviklingsfondet Adresse: Grensen 9b, 0159 Oslo Telefon: Epost: post@utviklingsfondet.no Kontonummer: SIDE 2

3 2009: Utviklingsfondet søker løsninger på krisene Når det internasjonale nyhetsbildet dekker krise etter krise, er det ekstra viktig å merke seg de mange gode eksemplene på framgang. Inngangen til 2009 ble preget av tre globale kriser; mat-, klima- og finanskrise. Deler av det globale finansielle systemet brøt fullstendig sammen ved årsskiftet 2008/2009. Verdens rike land sydde sammen svære redningspakker for å unngå kollaps. Uheldigvis ble det ikke vist samme handlekraft for å redde verden fra en like alvorlig mat- og klimakrise. Denne virkelighetsbeskrivelsen er dessverre ikke ulik fjorårets årsmelding, men sammenhengen mellom krisene har blitt mer synlig. I 2009, for første gang i historien, passerte vi mer en 1 milliarder mennesker som sulter, ifølge FNs egne tall (FAO), blant annet på grunn av den økonomiske krisen. Gjennom vårt samarbeid med andre globale organisasjoner har vi utviklet en felles politisk plattform for hva som må til for å utrydde sult og feilernæring ( hunger). Vårt mandat er videre å støtte fattige bønder slik at de er i stand til å tilpasse seg akselererende klimaendringer. I toppmøtet i København i desember 2009 jobbet vi derfor spesielt for å få på plass mest mulig penger til tilpasningstiltak. Klimakrisen viser at det er behov for massive tilpasningstiltak i de landene som allerede sliter med stor fattigdom, marginale produksjonsforhold og effektene av de siste tiårenes manglende satsing på landbrukssektoren. For at klimakampen skal drives videre er det avgjørende at de rike landa klarer å finne fram 100 milliarder kroner i året øremerket formålet. Arbeidet vårt ble gjennom hele året preget av denne dystre utviklingen på globalt politisk nivå. Vår motivasjon ble derfor i stor grad hentet fra framgangen i prosjektene i nesten alle landene vi jobber i. For eksempel er det startet fire pilotprosjekter i Somaliland med fokus på jordbruksutvikling og husdyrnomader. Høsten 2009 ankom en container med etiopisk honning på kaia i Oslo til salg i dagligvarebutikker over hele landet frukter av vårt samarbeid med partnere i Etiopia og i Norge. I Nepal har vi bidratt til etableringen av 138 kooperativer. I 2009 fortsatte vi vårt positive samarbeid med diasporamiljøer i Norge. Dette dreier seg om å støtte innvandringsorganisasjoner som ønsker å jobbe mer profesjonelt med bistand og hjelp til tidligere hjemland. Utviklingsfondet utvidet sin kontaktflate mot norske innvandrermiljøer gjennom dette arbeidet. Et slikt samarbeid er av strategisk viktig betydning for Utviklingsfondet og vil profesjonalisere oss ytterligere som miljø- og utviklingsorganisasjon i årene fremover. Gjennom et aktivt informasjonsarbeid i Norge har vi maktet å sette vårt preg på den nasjonale dagsorden innenfor våre temaer. Statistikk viser at Utviklingsfondet blir en stadig mer aktiv deltaker i media, med innlegg, pressemeldinger og kronikker. Denne positive utviklingen skyldes blant annet utgivelsen av rapporten «En verden uten sult», som dokumenterer hva som skal til for å redde verden fra sult og underernæring. Rapporten «Climate Frontline» samler 13 historier fra landsbygda i afrikanske land og viser både at klimaendringene allerede er et faktum over hele kontinentet og at befolkningen med støtte er i stand til å tilpasse seg endringene. Vår markedskampanje «Matrett 2009» førte til økt kontaktflate blant norske bondeorganisasjoner, men ga ikke den økonomiske uttellingen vi hadde satset på. Derimot har vi fått flere faste givere gjennom året og flere av disse har økt beløpet som de gir. Antall medlemmer i Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, økte med 20 prosent i Gjennom klimakampanjen «Shit Happens» og andre initiativ var Spire synlige med sitt budskap om å ta klimaendringene på alvor. Spire blir bare viktigere og viktigere for oss. I året som har gått har medarbeiderne ytterligere styrket sin kompetanse og kapasitet og nye medarbeidere har kommet til. Vi har en meget ressurssterk og kompetent stab som brenner etter å jobbe med de store utfordringene vi står ovenfor i kampen for den fattige bonden i Sør. Vi har et utmerket utgangspunkt for å fortsette denne kampen både utviklingspolitisk og gjennom programarbeidet. I 2009 var vi vitne til at den norske regjeringen ytterligere dreide fokus vekk fra det som har vært norsk bistands legitimitet og forankring i mer en 50 år; å hjelpe de aller fattigste til et bedre liv. Bare ett av de største mottagerlandene av norske bistandspenger i 2009 er blant verdens 10 fattigste land. Utviklingsfondet er meget bekymret for denne utviklingen hvor solidaritet med de fattigste erstattes av norske økonomiske egeninteresser. De store utfordringer i verden, og trender i norsk bistandspolitikk, viser at Utviklingsfondets arbeid er minst like aktuelt og viktig som før. I solidaritet med mennesker i Sør, vil vi vil fortsatt holde fokus på at utvikling og miljø går hånd i hånd. Stilt overfor et klima i rask endring, er det enda viktigere enn før å ta vare på det biologiske mangfoldet og bidra til at matproduksjon skal skje på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Vi glemmer aldri at det er våre givere, medlemmer og andre ressurspersoner som gjør det mulig for oss å fortsette vårt arbeid. Takk for all støtte i 2009 vi ser fram til å ha dere med oss i 2010 også. Vi trengs! Knut Harald Ulland Daglig leder SIDE 3

4 Våre utviklingsprosjekter i 2009 Med ett unntak var 2009 preget av konsolidering av prosjektporteføljen. Etter betydelig vekst i antall prosjekter og omsetning de siste årene, var 2009 året for en planlagt utflating. Unntaket er et nytt sett med pilotprosjekter i Somaliland. En viktig rød tråd for alle landprogrammene har vært å videreutvikle metodikken for tilpasning til klimaendringer. De fleste prosjektene er finansiert helt eller delvis med offentlige midler, men avhengigheten av den norske stat er mindre enn den var for noen år tilbake. Alle landprogrammene har flere finansieringskilder, selv om noen av dem fortsatt vurderes som «underfinansiert» i den forstand at gode prosjekter må vente eller reduseres på grunn av manglende finansiering. Etiopia Etiopia-programmet har to hovedpillarer, som begge nå er godt etablert: de mangeårige prosjektene for naturressursforvaltning og matsikkerhet i høylandet i Tigray, og programmet rettet mot den hovedsakelig nomadiske befolkningen i lavlandsregionene Afar og Somali. Vi støtter også fire organisasjoner i den etiopiske miljøbevegelsen innenfor temaer som klimatilpasning, bevaring av skog og beskyttelse av våtmarksområder. Vi støtter også to prosjekter med hovedfokus på kvinner og likestilling. Det politiske handlingsrommet for sivilsamfunnsorganisasjoner er fortsatt begrenset sammenliknet med andre land. Likevel finnes muligheter for politisk påvirkning, primært gjennom demonstrasjon av gode, positive eksempler på ting som fungerer. Somaliland I 2009 startet vi fire pilotprosjekter i Somaliland. Etter grundig kartlegging landet vi på fire lokale organisasjoner hvorav en har sitt utspring i det norsk-somaliske diasporamiljøet. Hovedfokus i disse prosjektene er støtte til jordbruksutvikling og husdyrnomader, og tematikken har mange paralleller til prosjektene i Etiopia. Oppfølgingen av Somaliland-arbeidet gjøres fra kontoret i Addis Abeba. Malawi Bønder i Malawi har nå i flere år vært heldige med godt vær. I et jordbruksavhengig land som Malawi er godt vær ensbetydende med godt regn. Dette, kombinert med myndighetenes gjødselssubsidier, har gitt gode avlinger i flere år på rad. Gjenvalget av president Bingu wa Mutharika i 2009 bør bety relativ politisk stabilitet de neste årene, men man spør seg om det overveldende flertallet han har bak seg kan friste til maktmisbruk. Et annet spørsmål er hva som skjer neste gang det blir tørke, noe som nå i følge normal syklus er på «overtid». Avhengigheten av mais og kunstgjødsel gjør Malawi sårbart, og Utviklingsfondets hovedfokus er derfor spredning av risiko gjennom alternativer som kompostering og variasjon i produksjon og avlinger. I Malawi arbeider Utviklingsfondet, fortsatt som en del av FAIR-samarbeidet, med den engelske organisasjonen Find Your Feet, og den engelsk-irske Self Help Africa. Støtte og oppfølging av totalt ni lokale partnere skjer gjennom et felles kontor i hovedstaden Lilongwe. Prosjektene fokuserer på matsikkerhet på landsbygda, spesielt nord i landet. Støtte til miljøbevegelsen er også viktig i Malawi. Zambia Zambia er Utviklingsfondets ferskeste landprogram og er organisert på en liknende måte som Malawi, med den forskjellen at Utviklingsfondet er blitt partner i Self Help Africas allerede eksisterende landprogram. I første omgang støtter vi et prosjekt for sosial mobilisering og matsikkerhet i Litetadistriktet og styrking av miljøbevegelsen. Sri Lanka I Sri Lanka skjedde det som ikke kunne skje: De tamilske frigjøringstigrene ble nedkjempet, etter en brutal og for befolkningen traumatisk krigføring. Noen «fredsgevinst» har ennå ikke blitt tydelig, men fraværet av krig gir et visst håp om nye muligheter framover. På grunn av krigen har Utviklingsfondets prosjektportefølje vært uendret de siste årene. Unntaket er at Utviklingsfondets årsmøte i 2009 vedtok at ubrukte midler samlet inn etter tsunamikatastrofen i 2004 kunne omdisponeres til tiltak for internt fordrevne etter borgerkrigen. Nepal For Nepal står utfordringene fortsatt i kø, og den politiske utviklingen går med sneglefart. Maoistene gikk ut av regjering igjen, og selv om kongedømmet nå er historie, er det mange kjente fjes blant makteliten. Dette har konsekvenser for sosial og økonomisk utvikling også, med hele departementer som ikke fungerer i det hele tatt. SIDE 4

5 Utviklingsfondet støtter fortsatt prosjekter i øst og nordvest, samt styrking av biologisk mangfold i mange distrikter. Mellom-Amerika Selv om kuppet i Honduras på overflaten ikke var av de mest dramatiske i forhold til vold, vil det få langvarige politiske konsekvenser for landet. Kuppet har vært en påminnelse om at demokratiet i hele regionen er skjørt og ustabilt, men også om at nesten alle land i Latin-Amerika sto sammen om å fordømme statskuppet. Gjennom Operasjon Dagsverk-prosjektene fra 2007-kampanjen, som nå utgjør størsteparten av aktivitetene i Mellom- Amerika, har ungdom fått en mer sentral plass som målgruppe for alle prosjektene i Honduras, Nicaragua og Guatemala. I tillegg støtter vi fortsatt et klimaprosjekt i Honduras og støtte til et sett med kooperativer i Nicaragua. Biologisk mangfold og bønders rettigheter Tre regionale programmer (i Øst-Asia, Sør-Asia og Mellom- Amerika) har alle samme fokus; øke bønders muligheter til å bevare, bruke og videreforedle det biologiske mangfoldet i landbruket. Et fjerde regionalt program, i Afrika, ble avviklet i 2009 på grunn av organisatoriske utfordringer primært knyttet til drift av et felles program utover et stort kontinent. I stedet skal dette erstattes av nasjonale satsinger i de tre hovedlandene for Utviklingsfondet i Afrika: Etiopia, Malawi og Zambia. I dette programmet kommer også Utviklingsfondets tre viktigste tematiske satsingsområder klima, matsikkerhet og biologisk mangfold klarest til uttrykk: For å styrke matsikkerhet i møtet med klimaendringene, er bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet en svært viktig strategi. Migrasjon og utvikling: Pilot Pakistan Spleiseordningen med norskpakistanske organisasjoner og deres syv prosjekter med lokale partnere i Pakistan fortsatte i Prinsippet her er at organisasjoner samler inn et beløp som blir doblet med Norad-midler. Kvalitetssikring og forvaltning skjer gjennom et samarbeid med Utviklingsfondet og Kirkens Nødhjelp. Prosjektarbeidet har mye fokus på institusjonsstyrking både i Norge og Pakistan. Kapasitetsbyggingskurs ble organisert av samarbeidspartner Sungi Development Foundation i Pakistan. Her i Norge holdt Utviklingsfondet også samlinger, samt at det er oppstått et nytt tilbud vi har støttet gjennom Bistandstorget. Dette er en bistandsskole i helgene spesielt egnet for små organisasjoner og diaspora. Nettverking og internasjonalt seminar om rollen til diaspora i utvikling var viktige milepæler i året. Og slik har vi også knyttet bånd til andre grupper. Somaliland: Nye prosjekter på kanten av Afrikas horn I 2009 startet Utviklingsfondet fire små pilotprosjekter i Somaliland, den relativt fredelige utbryterrepublikken nordvest i Somalia. Siden slutten på borgerkrigen i 1991 har de ca fire millionene som bor i Somaliland valgt å gå sin egen vei, og trosset mangelen på internasjonal anerkjennelse. Somalilenderne har opprettet sine egne institusjoner, og har avholdt flere valg til både president og nasjonalforsamling. Skadene etter borgerkrigen er et godt stykke på vei reparert, selv om landet er svært fattig. Jordbruksproduksjonen er for eksempel fortsatt betydelig under nivået fra før borgerkrigen på tallet. Utviklingsfondet støtter prosjekter i regi av fire lokale organisasjoner, hvorav én har forankring i den norsksomaliske diasporaen. Prosjektene innebærer veldig konkrete tiltak på bakken, for å styrke matproduksjon og dyrehelse. For eksempel dreier det seg om graving av brønner for å bedre tilgangen til vann, etablering av steingjerder for å hindre erosjon, og forbedring av jordbruksteknikker. SIDE 5

6 Våre samarbeidsland og utviklingsprosjekter Malawi Hovedsatsingen er et større program for matsikkerhet, sosial mobilisering og utvikling på landsbygda nord i Malawi, i første omgang i Rumphi-distriktet. Centre for Environmental Policy and Advocacy (CEPA) er en miljøorganisasjon som arbeider nasjonalt og internasjonalt med blant annet klimaendringer og biologisk mangfold, og blant annet deltok som offisiell representant i den malawiske delegasjonen til klimatoppmøtet i København. Rural Foundation for Afforestation (RUFA) er en annen, mindre miljøorganisasjon vi støtter nord i Malawi. Network for Youth Development er et ungdomsnettverk som blant annet har et samarbeid med Utviklingsfondets ungdomsgruppe, Spire. Forbruk i 2009: 5,9 millioner Etiopia For å bedre matsikkerheten driver vår lokale partner, Relief Society of Tigray, tiltak for bærekraftig forvaltning i det regnfattige området i Tigray-regionen. Viktige komponenter i prosjektet er vannprosjekter, mikrokreditt og treplanting. Kvinneorganisasjonen Women s Association of Tigray, med over betalende medlemmer, styrker kvinners stilling. I Afar-regionen arbeider flere lokale partnere for å bedre levekårene til de nomadiske folkegruppene. I Somali-regionen ved grensen mot Somalia, arbeider Ogaden Welfare and Development Association for å forbedre infrastruktur som vannforsyning og brønner, og organisering av lokalbefolkningen. Tre miljøorganisasjoner, Forum for Environment, MEL- CA, og Ethio Wetlands and Natural Resources Association, fikk støtte til å bygge kapasitet og drive påvirkningsarbeid. I tillegg startet et eget prosjekt for klimatilpasning i samarbeid med organisasjonen ROBA i delstaten Oromia. Forbruk i 2009: 28 millioner Zambia Utviklingsfondet gikk i 2009 inn et samarbeid med Self Help Africa om et felles landprogram i Zambia. De to viktigste prosjektene i første omgang er et prosjekt for styrking av miljøbevegelsen, og et arbeid for sosial mobilisering og matsikkerhet i Liteta-distriktet nord for hovedstaden Lusaka. Forbruk i 2008: 2,2 millioner Nepal Utviklingsfondets partner Li-Bird arbeider for å styrke biomangfold og matsikkerhet i landbruket ved å utforske og utvikle markeder for tradisjonelle, lokale landbruksprodukter. Li-Bird tok også initiativet til å etablere et eget nettverk for organisasjoner som arbeider med klimaendringer og klimatilpasning. Kvinnegruppa Mahila Jagaran Sangh arbeider for å styrke kvinners økonomi og rettigheter i Ilamdistriktet. Spare- og lånegrupper og markedsføring av håndverksprodukter gir større muligheter for kvinnene. Humla Development Initiative drives i det fattigste området i Nepal. Prosjektet fokuserer på matsikkerhet og bevaring av biologisk mangfold. NCDC har nå fullført prosjektet med bærekraftig lokalsamfunnsplanlegging i alle 48 kommunene i Ilam-distriktet, og har i 2009 utvidet virkeområdet til 4 nye distrikter. I tillegg samarbeider NCDC med Ilam kommune for å forbedre kvalitet av elven Mai som er det viktigste elven i Ilam. Forbruk i 2009: 4,7 millioner Sri Lanka Miljøorganisasjonen Green Movement of Sri Lanka fungerer som et nettverk og pådriver for 148 miljøorganisasjoner i landet. Future in Our Hands arbeider med sosial mobilisering for å fremme bærekraftig utvikling blant tamilske plantasjearbeidere i Uva-provinsen. SIDE 6

7 frøkorn og produksjonsmetoder for å få et mer bærekraftig og variert jordbruk. Lokal partner er Fundación para la Investigación Participativa con Agricultores de Honduras (FIPAH). Forbruk hele Mellom-Amerika i 2009: 7,9 millioner Arbeidet med å støtte bondeorganisasjoner fortsetter, og er nå utvidet til tre små organisasjoner. Prosjektene finansiert gjennom midler fra Operasjon Dagsverk 2003 hjelper krigsrammet ungdom i nord, øst og sentralt i landet med å vende tilbake til skolen, tilgang til yrkesopplæring og støtter forsoning mellom folkegruppene. I alt 8 lokale partnere gjennomfører prosjektene, som er forlenget til Forbruk 2009: 7,2 millioner Mellom-Amerika Prosjektet «Med rett til en framtid» er finansiert av Operasjon Dagsverk 2007 og gir ungdom på landsbygda i Nicaragua, Honduras og Guatemala tilgang på grunnskole- og videregående utdanning, teknisk og faglig opplæring samt tilgang på mikrokreditter for å starte egen bedrift. Opplæring og bevissthet om bærekraftig jordbruk og miljøvern er også en sentral del. Prosjektet er basert på ungdommenes egen deltakelse i utforming og gjennomføring av prosjektet, som også tar sikte på å styrke organiseringen av ungdom på landsbygda. I tillegg til disse prosjektene, og ofte i tilknytning til dem, støtter Utviklingsfondet også andre prosjekter i regionen: Nicaragua: Utviklingsfondets mangeårige partner CIPRES legger til rette for at kooperativbevegelsen FECODESA skal bli en frittstående organisasjon. Kooperativene deltar også i utforming av planer for å øke turismen til landsbygda, og produksjon og salg av produkter rettet mot turistmarkedet. CIPRES arbeider også med å styrke ungdommers deltakelse i kooperativer. Et eget ungdomskooperativ er opprettet, og over tretti ungdommer sitter i dag i kooperativstyrer i Madriz-regionen nord i Nicaragua. Honduras: Småbønder organisert i lokale komiteer har opprettet målestasjoner og tester ut nye metoder for å dokumentere og tilpasse seg klimaendringene. Bøndene tester også ut Biologisk mangfold i landbruket Gjennom nettverk i en rekke land i Asia, Afrika og Mellom- Amerika støtter Utviklingsfondet arbeid for å styrke bøndenes systemer for bevaring og utvikling av plantegenetiske ressurser og biologisk mangfold. Bøndene involveres aktivt gjennom blant annet deltakende planteforedling, der bøndene eksperimenterer i egen åker med å avle frem nye plantesorter. Forbruk i 2008: 11,4 millioner Tilpasning til klimaendringer I stadig flere land i Sør har det blitt nødvendig å tilpasse seg lokale endringer i nedbør, årstider og temperatur. Utviklingsfondets program for klimatilpasning har en politisk del hvor organisasjonen sammen med våre samarbeidsorganisasjoner driver politisk påvirkningsarbeid for å sikre finansiering og gode rammevilkår for klimatilpasning i Sør. I tillegg støtter programmet ulike pilotprosjekter som integrerer strategier for klimatilpasning i gode utviklingsprosjekter. Totalt forbruk i 2009: 2,9 millioner Nettverk og politisk påvirkning Det ble organisert flere utvekslinger for Sør-partnere i I februar sendte vi flere av våre Asia-partnere til en konferanse om lokal klimatilpasning i Bangladesh. Som en oppfølging av en studiereise for partnere fra Etiopia til India i 2008, holdt organisasjonen Manavodaya kurs for organisasjoner i Etiopia i november om hvordan etablere og administrere selvhjelpsgrupper. Kursene ble holdt hos Kvinneforbundet i Tigray (WAT) og hos Afar Pastoralist Development Association (APDA) i Afar. Det reiste også en delegasjon (bestående av bønder og teknikere) fra ASOCUCH i Guatemala til Peru for å få bedre kjennskap til lokale erfaringer i Peru om bevaring av biologisk mangfold knyttet til potetdyrking. Utviklingsfondet driver politisk påvirkingsarbeid i Norge og internasjonalt, i første rekke innenfor temaer som matsikkerhet, biologisk mangfold i landbruket, klimaendringer og internasjonal handel. Vi støtter også den globale bondeorganisasjonen Via Campesina, og den internasjonale More and Better-kampanjen for mer og bedre bistand til landbruk og landsbygdutvikling. Totalt forbruk i 2009: 5,3 millioner Migrasjon og utvikling: Pilot Pakistan Pilotprosjektet fortsetter ut 2010 som vil være et utfasingssår hvor man skal evaluere piloten for å vurdere neste steg. Forbruk 2009: ca. 4 millioner hvorav 1,2 millioner er samlet inn av norskpakistanske organisasjoner. SIDE 7

8 Politiske tiltak mot mat- og klimakrise Utviklingsfondets politiske arbeid drives i nært samarbeid med mange av organisasjonene i utviklingsland som vi støtter gjennom program- og prosjektvirksomheten (se side 6 og 7). Arbeid med klimaspørsmål og mot sult var de viktigste politiske spørsmålene for Utviklingsfondet i I tillegg ble det arbeidet med en rekke andre saker, blant annet internasjonal handelspolitikk, landbruksbistand, biologisk mangfold og genmodifiserte organismer (GMO). Finansiering til klimatilpasning Arbeidet for å støtte fattige bønder i utviklingsland til å kunne tilpasse seg klimaendringene, er det aller viktigste i Utviklingsfondets klimaarbeid. Det voksende behovet for klimatilpasning er ikke noe som gir de største avisoverskriftene, men vi mener det er den beste måten Utviklingsfondet kan bidra til å støtte fattige i utviklingsland. Oppsummering og videreformidling av bøndenes egne erfaringer med hvordan de rammes av og tilpasser seg til klimaendringene er en viktig del av dette arbeidet. Utviklingsfondet har også lagt stor vekt på politisk påvirkningsarbeid både i Norge og internasjonalt for å få finansiering av tilpasningstiltak for fattige bønder inn som en sentral del av de internasjonale klimaforhandlingene, ikke minst i tilknytning til klimatoppmøtet i København i desember 2009 der Utviklingsfondet var sterkt representert. Under toppmøtet ble også to gode rapporter som Utviklingsfondet var sentrale i utarbeidelsen av, presentert: «Climate Frontline» og «Real Problems False Solutions». For første gang i menneskehetens historie er det nå over en milliard mennesker som sulter. Det har vært drevet et omfattende påvirkningsarbeid både overfor norske myndigheter og internasjonale institusjoner for at de skal legge mer vekt på kampen mot sult og feilernæring, og for at de skal støtte opp om den politikken som organisasjonene har utviklet. Gjennom Utviklingsfondets arbeid i More and Better kampanjen ( og International Planning Committee for Food Sovereignty, ( har vi selv med meget begrensede ressurser kunnet bidra i sterk grad til det omfattende arbeidet som bonde-, fisker-, miljø- og utviklingsorganisasjoner har drevet mot sult og feilernæring. Ett eksempel på det er arbeidet med en politisk plattform for hva som må til for å utrydde sult og feilernæring (se www. eradicatehunger.org). Utviklingsfondet bidro i 2009 sterkt til utviklingen av dette dokumentet, og det utgjør nå en viktig del av organisasjonens politiske grunnlag. Dokumentet ble bl.a. delt ut til delegatene både på forumet for frivillige organisasjoner og regjeringsrepresentantene på World Summit on Food Security. På dette toppmøtet representerte Utviklingsfondet norske frivillige organisasjoner i den norske delegasjonen. Nettverk mot GMO Politisk arbeid knyttet til bevaring av det biologiske mangfoldet i landbruket og mot genmodifiserte organismer (GMO) har vært det tredje prioriterte temaet for Utviklingsfondets politiske arbeid i I Norge har vi blant annet bidratt til etableringen av et omfattende nettverk mot GMO. Internasjonalt har arbeidet knyttet til FAO-traktaten om plantegenetiske ressurser og Konvensjonen om biologisk mangfold stått sentralt, spesielt styrking av bønders rettigheter. Utviklingsfondet jobber mot patent på såfrø og i tett allianse med en rekke andre organisasjoner har vi i 2009 fortsatt prosessen med å få opphevet noen omstridte patent i Europa. I 2009 kunne Utviklingsfondet se resultatet av mange års arbeid for at Norge skal legge mer vekt på landbruk i utviklingspolitikken. Statsbudsjettet for 2010 og Utenrikskomiteens merknader til det, legger mye større vekt på landbruk og matsikkerhet enn på svært mange år. Markedsarbeid Kampanjen Matrett 2009 er et samarbeid med miljø- og bondeorganisasjoner som ble satt igang i 2008 for å sette fokus på verdens matsituasjon. Kampanjen ble videreført i 2009, og den felles politiske plattformen ble godt kjent og godt mottatt av alle vi var i kontakt med. Kampanjen ga ikke det økonomiske resultatet vi håpet, men mye tyder på at støtten og velviljen til kampanjen etter hvert vil vise seg også på den økonomiske siden. Engasjerte enkeltpersoner og grupper ga små og store beløp gjennom forskjellige kampanjer og andre henvendelser. Det var god oppslutning om både fem innsamlingskampanjer til eget register, kampanjer i forskjellige andre relevante media og på nett. Antallet faste givere har økt, og flere økte også beløpet de gir. Spesielt gjennom høsten og fram mot jul, opplevde Utviklingsfondet stor interesse og mottok mange verdifulle bidrag. Salg av symbolske gaver fra nettbutikken ble bedre enn forventet. Det var mange som ønsket seg gaver til Utviklingsfondet i stedet for til seg selv. Vi oppnådde ikke nye avtaler med næringslivet, men flere bedrifter ga symbolske julegaver til sine ansatte. Et nytt satsningsfelt i 2009 var kampanjer gjennom sosiale medier, spesielt på Facebook. I november ble det opprettet en ny side som heter Klimavenn, og innen årets utgang var det over 3000 klimavenner. Bidragene fra faste månedlige bidrag, lønnstrekkordninger og sponsoravtaler bidro til et tilfredsstillende økonomisk resultat. SIDE 8

9 Informasjon og debatt Godt opplysningsarbeid om global urettferdighet, årsaken til verdens store kriser og om løsninger på utfordringene, bidrar til å gjøre Utviklingsfondets arbeid til del av en større bevegelse for en bedre verden. Utviklingsfondets arbeid med miljø- og utviklingsprosjekter i Asia, Afrika og Latin-Amerika må sees i sammenheng med det skjeve forholdet mellom det (generelt) rike Nord og fattige Sør. Gjennom informasjonsarbeidet forsøker Utviklingsfondet å bidra til den større debatten om utvikling, solidaritet og gode løsninger på verdens mange problemer. Like viktig som å peke på veksten i antallet sultende, er det å vise hvorfor tallet øker og hva som kan gjøres med dette, noe rapporten «En verden uten sult» trekker fram en rapport som nådde inn som Spire: Med redningsvest på T-banen Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon fortsetter stadig å vokse og har i 2009 utfordret seg selv, landets befolkning og verdens politikere med aksjoner og innspill. pensum ved Høyskolen i Oslo. De dystre konsekvensene av klimaendringene har fått god plass i den offentlige debatten. Hvilke tiltak landsbygda i Afrika allerede tar i bruk for å møte endringene ble godt dekket i «Climate Frontline». Utviklingsfondet ledet arbeidet med å samle inn 13 historier fra åtte land, sammen med fire britiske og irske bistandsorganisasjoner. Rapporten dokumenterer endringer i nedbør og årstider i land spredd over hele kontinentet, og konkrete strategier for å tilpasse seg endringene. I informasjonsarbeidet deler vi både erfaringer og dokumentasjon fra prosjekter gjennom alle kanaler vi har tilgang til, med et særlig trykk på media opp mot klimatoppmøtet i København. Spire har i 2009 satset på økt synlighet og dermed nådd ut til ungdom over hele Norge. Vår klimakampanje og ungdomsdelegasjon til klimatoppmøtet i København i desember var et høydepunkt i forhold til engasjement og synlighet. Kampanjen «Shit happens?» løftet fram klimarettferdighet i forkant av klimatoppmøtet: Ikledd oransje redningsvester utførte Spire-medlemmer små teaterstunts på T-banestasjoner i Oslo, langs Akerselva under den årlige elvevandringen, i København under toppmøtet, på ulike studenthjem og på studiesteder i Oslo og Bergen. Kampanjen har vært en stor suksess, noe som bekreftes av en ekstern evaluering av Spires informasjonsarbeid gjennomført av Rorg-samarbeidet. Ni medlemmer av Spire deltok på klimatoppmøtet i København som en del av en større internasjonal ungdomsdelegasjon. Selv om klimatoppmøtet i seg selv ikke ble noen stor suksess gjorde Spires utsendte en solid jobb både på selve toppmøtet og gjennom informasjonsarbeid hjem mot ungdom i Norge. Innsatsen førte til flere artikler og nyhetsinnslag. Vi er kanskje mest stolte av en egen videoblogg på VG.no som hadde mange tusen seere hver dag. Spire har i 2009 også lagt stor vekt på vårt internasjonale samarbeid. Vi har knyttet kontakt med både ungdomsnettverk i Ghana, Etiopia og i Zambia, og har som videre målsetning å bruke uttalelser og meninger fra våre samarbeidspartnere mer aktivt i vårt informasjonsarbeid her i Norge. Spire har et langvarig samarbeid med organisasjonen Network for Youth Development (NfYD) i Malawi, med gjensidig besøk og samarbeid i løpet av året. Dette vil videreføres med en egen Fredskorpsutveksling mellom Spire og NfYD i Spire fikk mye oppmerksomhet på T-banen med klimakampanjen «Shit happens?» I Rorg-samarbeidets fagfelleevaluering roses Spire for å velge samfunnsaktuelle temaer til rett tid som for eksempel at klima var kampanjetema i 2009, og at «landgrab» ble valgt som neste kampanjetema under Stormøtet (årsmøtet) i september Arbeidet begynte med en gang, og vi ser i stor grad fram til desto større satsing på kampanjerettet arbeid og vi satser alt på en ny suksessfull kampanje i det spennende året som kommer. Spires medlemsmasse har det siste året vokst med 20 prosent og vi har vært godt synlige i nyhetsbildet. SIDE 9

10 Styrets beretning for 2009 I 2009 kunne Utviklingsfondet se tilbake på en 31 år lang historie med aktivt solidaritetsarbeid og en lang rekke vellykkede prosjekter. Viktigheten av Utviklingsfondets arbeidet er ytterligere understreket i et år preget av en rekke verdensomspennende kriser; klimakrise, matkrise og finanskrise. Krisene rammer, som alltid, fattige mennesker mest. Nye 100 millioner mennesker ble skjøvet ut i fattigdom og sult i 2009, og antallet sultende passerte dermed den dystre grensen på 1 milliard. Denne utviklingen kan gjøre det svært vanskelig å oppnå FNs tusenårsmål om å halvere andelen av verdens befolkning som lever på en dollar om dagen og andelen som sulter. Klimakrisen viser at det er behov for massive tilpasningstiltak i de landene som allerede sliter med stor fattigdom, marginale produksjonsforhold og effektene av de siste tiårenes manglende satsing på landbrukssektoren. Styrets sammensetning og arbeid Etter årsmøtet 11. juni 2009 har følgende styre fungert: Leder: Solveig Prestegard, Nestleder: Eystein Skjerve Styremedlemmer: Thor S. Larsen, Kari Redse Håskjold, Helene Bank. Varamedlemmer: Tine Larsen, Aase Lømo, Nadarajah Shanmugaratnam og Jan Olav Ryfetten. Spires representant: leder Johanne S. Houge Ansattes representant: Rosalba Ortiz V, vara Elin Ranum. Styrets arbeidsutvalg består av Solveig Prestegard, Eystein Skjerve og Kari Redse Håskjold, vara Thor S. Larsen Det ble avholdt 7 styremøter i perioden. I tillegg har arbeidsutvalget hatt møter ved behov ut over året. Prosjekter og programmer Malawi og Zambia I Malawi er Utviklingsfondet en del av FAIR-samarbeidet sammen med den britiske organisasjonen Find Your Feet og den britisk/irske organisasjonen Self Help Africa. Ny landdirektør for FAIR var på plass i juni Vårt felles kontor i Lilongwe støtter og følger opp 9 lokale partnere og miljøbevegelsen i Malawi. Landprogrammet i Zambia er det nyeste satsingsområde for Utviklingsfondet og er organisert på lignende måte som i Malawi. I første omgang støtter vi et prosjekt for sosial mobilisering og matsikkerhet i Liteta distriktet og styrking av miljøbevegelsen. Etiopia og Somaliland Utviklingsfondets kontor i Etiopia har gjennomført sitt tredje driftsår med mye aktivitet. I forbindelse med vårt partnerskap med ambassaden gjennomførte Norad en «midterm review» hvor Utviklingsfondet fikk mye positiv omtale om resultatene som er oppnådd under tildels vanskelige forhold. Det er startet fire pilotprosjekter i Somaliland med hovedfokus på jordbruksutvikling og husdyrnomader. I løpet av høsten startet vi et prosjekt sammen med Honningsentralen hvor målet er å trene og utvikle etiopiske honningprodusenter for å kvalifisere dem til å eksportere honning til Norge. Sri Lanka og Nepal Etter krigens slutt i 2009 er det nå enklere for våre partnere å bevege seg fritt og å gjennomføre prosjekter i Sri Lanka. Green Movement of Sri Lanka retter nå fokus mot nordøst og forsøker å styrke lokale organisasjoner i arbeidet i leirene og gjenoppbyggingen var opprinnelig siste året for Operasjon Dagsverk (OD) Sri Lanka, men det er fortsatt midler igjen. Li-Bird i Nepal arbeider for å styrke biomangfold og matsikkerhet ved å utforske og utvikle markeder for tradisjonelle, lokale landbruksprodukter. Li-Bird initierte også et eget nettverk for organisasjoner som arbeider med klimaendring og -tilpasning. Kvinnegruppa Mahila Jagaran Sangh arbeider for å styrke kvinners økonomi og rettigheter i Ilam-distriktet. Det er etablert kooperativer, satt i gang foretningsutvikling, etablert spare- og lånegrupper og gjennomført markedsføring av håndverksprodukter levert av kvinnene. Humla Development Initiative fokuserer på økt matsikkerhet, forbedret levestandard og bevaring av biologisk mangfold. Utviklingsfondet har støttet et mikrovannkraftverk som gir elektrisitet til 220 husstander. NCDC har fullført prosjektet om bærekraftig lokalsamfunnsplanlegging i alle 48 kommunene i Ilam-distriktet, og har i 2009 utvidet virkeområdet til 4 nye distrikter. Mellom-Amerika Kuppet i Honduras i juni ga forsinkelse i noen av prosjektene i landet. Situasjonen for prosjektene i Nicaragua og Guatemala er mer stabil, men alle landene sliter med store utfordringer. Kuppet i Honduras påvirket ikke direkte Utviklingsfondets prosjekter i Honduras. OD-prosjektet «Med rett til en framtid» har konsolidert seg i alle tre land, og det er gjennomfører en rekke aktiviteter innenfor miljø og jordbruk til dels med støtte av mikrofinansiering for ungdom. Pilot Pakistan Spleiseordningen med norsk-pakistanske organisasjoner og lokale partnere i Pakistan fortsatte i Prosjektarbeidet har fokus på institusjons- og kapasitetsbygging. Fredskorpsutveksling Nye kontrakter til vårt fredskorpsprogram «Exchange for Sustainable Development» ble undertegnet våren Ved utgangen av året var tre nord-deltagere og tre sør-deltagere del av utvekslingsprogrammet. Utviklingsfondet tar sikte på å starte en ny runde med utveksling på høsten Utviklingspolitisk arbeid Utviklingsfondet støtter fattige bønder i utviklingsland slik at de kan tilpasse seg klimaendringene. Oppsummering og videreformidling av bøndenes egne erfaringer med hvordan de rammes av og tilpasser seg til klimaendringene er en viktig del av arbeidet. Det er lagt stor vekt på politisk påvirkningsarbeid både i Norge og internasjonalt for å få finansiering av tilpasningstiltak for fattige bønder som en sentral del av de internasjonale klimaforhandlingene. På klimatoppmøtet i København i desember 2009 var Utviklingsfondet sterkt representert. SIDE 10

11 Utviklingsfondet har drevet et omfattende påvirkningsarbeid både overfor norske myndigheter og internasjonale institusjoner for at de skal legge mer vekt på kampen mot sult og feilernæring. Gjennom More and Better kampanjen og International Planning Committee for Food Sovereignty (IPC) er det med begrensede ressurser ytt et stort bidrag til det omfattende arbeidet som ernærings- og utviklingsorganisasjoner har drevet mot sult og feilernæring. Når det gjelder biologisk mangfold har Utviklingsfondet blant annet bidratt til etableringen av et omfattende nettverk mot GMO i Norge, og internasjonalt har arbeidet vært knyttet til FAO-traktaten om plantegenetiske ressurser og Konvensjonen om biologisk mangfold. Internasjonal handelspolitikk og landbruksbistand har også stått sentralt. Et resultat av Utviklingsfondet mangeårige arbeid er at Statsbudsjettet for 2010 og Utenrikskomiteens merknader til det, legger mye større vekt på landbruk og matsikkerhet enn på mange år. Informasjon Utviklingsfondet har bidratt aktivt med debatt om mat- og klimakrisene gjennom seminarer, mediearbeid og rapporten «En verden uten sult». Utviklingsfondet ledet arbeidet med heftet «Climate Frontline» hvor vi samlet historier fra landsbygda i åtte afrikanske land, og heftet ble lansert i Norge, England, Irland, USA, Malawi og Etiopia og delt ut under klimatoppmøtet i København i desember. Medlemsbladet U-Nytt hadde i 2009 en jevn produksjon på fire nummer og 7600 i opplag. Humanitær krise i Sri Lanka, Pilot Pakistan, Somaliland, matkrisa og klimatilpasning var noen av mange tema som ble dekket av U-Nytt i løpet av året. Nettsider og våre 3000 abonnenter på nyhetsbrev er en annen viktig kanal for informasjonsarbeidet. Markedsarbeid Kampanjen «Matrett 2009» ble startet opp i 2008 og fulgt opp i hele 2009 i samarbeid med miljø- og bondeorganisasjonene i Norge. Det ble holdt mange foredrag og utarbeidet mye informasjonsmateriell. Utviklingsfondets initiativ og den felles politiske plattformen ble møtt med stor velvilje og interesse, men ambisjonene om solidaritet i form av økonomisk støtte ble ikke innfridd. Seminaret «Matrett 2009; Finanskrise, klimakrise, matkrise hva nå?» i mars samlet over 200 deltakere. Landbruksministeren var en av innlederne. I 2009 bidro engasjerte givere med både små og store beløp gjennom forskjellige kampanjer og andre henvendelser. Utviklingsfondet har fått flere faste givere, og mange har økt beløpet de gir. Enkeltpersoner ga både direkte pengegaver og symbolske gaver fra nettbutikken i forbindelse med julen, eller de ønsket seg gaver til Utviklingsfondet i stedet for til seg selv. Flere bedrifter valgte også å gi en kollektiv julegave til Utviklingsfondet, og noen ga symbolske julegaver til sine ansatte. 20 prosent fra Andre viktige arbeidsområder i 2009 var samarbeidet Klima sett fra sør, der Spire spilte en betydelig rolle gjennom klimademonstrasjoner, Barnas og Ungdommens klimatoppmøte med LNU og foredragsturne rundt på skoler. En annen storsatsing Spire hadde i 2009 var arbeidet opp mot COP 15 i København, representert med en delegasjon på 8 personer. Spire har også gjennomført prosjektet Ungdomsbevilgningen med Network for Youth Development i Malawi med ulike aktiviteter i både Malawi og Norge. Christian Bull overlappet Johanne S. Houge som Spires leder i september. Økonomi og organisasjon Bemanningen pr var 24,1 årsverk, i tillegg var det 6 fredskorpsdeltakere. Ved årsskiftet var 16 kvinner og 9 menn. Arbeid mot diskriminering inngår i vårt personalarbeid. Aktiviteter og kontordrift gjennomføres på en mest mulig miljøvennlig og ressursøkonomisk måte. Reisevirksomheten holdes på et lavest mulig nivå. Det har ikke forekommet skader, ulykker eller sykdomsfravær som følge av forhold ved arbeidsmiljøet i Sykefraværet nådde det rekordlave nivået på 0,85 prosent av arbeidstiden. Første halvdel av 2009 var styret i en god og konstruktiv dialog med de ansatte om ansettelse av ny daglig leder. Knut Harald Ulland tiltro som ny leder i Utviklingsfondet fra 1. juni. Styret takket Arvid Solheim for hans store innsats for Utviklingsfondet i forbindelse med årsmøtet I tråd med nytt lovverk er regnskapet for 2009 satt opp som et formålsregnskap. Regnskapet er gjort opp med et overskudd på kr før egenkapitalavsetninger. Konklusjon De store utfordringer i verden viser at Utviklingsfondets arbeid er like aktuelt og viktig som før. I solidaritet med mennesker i Sør, vil vi vil fortsatt holde fokus på at utvikling og miljø går hånd i hånd. Stilt overfor et klima i rask endring, er det enda viktigere enn før å ta vare på det biologiske mangfoldet og bidra til at matproduksjon skal skje på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Etter regnskapets avslutning har det ikke inntruffet noe som kan ha betydning for organisasjonens stilling og resultat. Styret er ikke kjent med forhold som kan true organisasjonens fortsatte drift og eksistens. Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn for utarbeiding av regnskapet. Styret vil rette en varm takk til alle som i 2009 bidro til virksomheten. Oslo, Solveig Prestegard styreleder Kari Redse Håskjold styremedlem Eystein Skjerve nestleder Thor S. Larsen styremedlem Spire Gjennom klimakampanje «Shit Happens?» har Spire vært synlige både i gatebildet og i norske medier i større grad enn før. Ved utgangen av 2009 var det 189 medlemmer, en vekst på Helene Bank styremedlem Rosalba Ortiz Valverde ansattes representant Johanne S. Houge Spires representant Knut Harald Ulland daglig leder SIDE 11

12 Regnskap og balanse 2009 Anskaffede midler Sum total Medlemsinntekter 0 Tilskudd i) Offentlige ii) Andre Sum tilskudd Innsamlede midler, gaver mv Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter fordelt på: 0 i) aktiviterer som oppfyller organisasjonens formål ii) aktiviterer som skaper inntekter 0 0 Finans og investeringsinntekter Andre inntekter 0 Sum inntekter Forbrukte midler Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til innsamlinger Andre kostnader til anskaffelse av midler Sum kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til organisasjonens formål i) gaver, tilskudd eller bevilgninger til oppfyllelse av organisasjonens formål 0 ii) kostnader til aktiviteter som oppfyller formålet Malawi landprogram Etiopia landprogram Sri Lanka landprogram Nepal landprogram Mellom-Amerika landprogram Tematisk program for biologisk mangfold i landbruket Tematisk program for politisk påvirkning og nettverk Zambia landprogram Tematisk program for tilpasning til klimaendringer Fredskorpset Pilot Pakistan Informasjon og Spire Sum kostnader aktiviteter som oppfyller formålet Administrasjonskostnader Sum kostnader Årets aktivitetsresultat Avsettes til egenkapital med eksterne restriksjoner Dekkes fra egenkapital med selvpålagte restriksjoner Årets resultat, dekkes fra annen egenkapital Sum til fra egenkapital Balanseregnskap ANLEGGSMIDLER Bundne bankinnskudd Kortsiktige fordringer Kontanter og bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD/EGENKAPITAL: Egenkapital med eksternt pålagte restriksjoner Egenkapital med selvpålagte restriksjoner Annen egenkapital Formålskapital Gjeld til donorer, ubenyttede tilskudd Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Gjeld SUM GJELD/EGENKAPITAL Noter til regnskap og balanse pr Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner, og består av: Formålsregnskap Balanse Noter Balansen pr er omarbeidet og tilpasset det nye regelverket. For Utviklingsfondet betyr denne omarbeidingen at overførbar prosjektstøtte med kr (UB pr ), nå føres opp som IB pr under egenkapital med eksterne restriksjoner. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Organisasjonen har ingen kortsiktige verdipapirer som oppfyller vilkårene for regnskapsføring til virkelig verdi. Inntekter Innsamlede midler inntektsføres ved betaling da disse anses å være gaver, der giverne ikke har krav på motytelser. Prosjekttilskuddet fra donor hvor tilskuddene ikke er overførbare, inntektsføres i det året tilskuddet benyttes. Tilskudd som må tilbakebetales dersom de ikke brukes i SIDE 12

13 kalenderåret, avsettes som gjeld til donor i balansen. Overførbare tilskudd inntektsføres det året avtalen inngås. Ikke benyttede midler pr avsettes i balansen som egenkapital med eksterne restriksjoner. Administrasjonsbidraget beregnes normalt av prosjektkostnaden. I prosjektkostnaden inngår overførte midler til samarbeidspartnere i utlandet. Note 1: Fordeling av administrative kostnader Kostnader for administrasjonen med arbeidsområder innenfor regnskap, budsjett, personal og IT er fordelt på følgende måte: Personalkostnad for administrasjonen Revisjon, styremøter, forsikringer, bankomkostninger Husleie, telefon, IT, avskrivninger Administrativ kostnad Kostnad til omfordeling 50 % 50 % 100 % 100 % Personalkostnaden for administrasjonen er i hovedsak fordelt med 50% som administrativ kostnad da det anses som den kostnaden organisasjonen ville ha til administrasjon uavhengig av antall ansatte. Andelen av kostnadene til omfordeling er delt på antall ansatte, for så å belastes aktiviteten(e) den ansatte arbeider med. Administrasjonskostnadene er fordelt med beløp som vist i tabellen nedenfor. Administrativ kostnad Adm kostnad til omfordeling Total kostnad Kostnad administrasjon, netto Omfordelt til administrasjon Omfordelt fra marked til administrasjon Omfordelt til marked Omfordelt til informasjon Omfordelt til Spire Omfordelt til programmene Sum kostnader administrasjon til fordeling Administrasjonsprosent, beregnet av totale kostnader i aktivitetsregnskapet er 3%. Note 2: Innsamlede midler og kostnader knyttet til aktiviteten Innsamlet bidrag kommer fra private givere og bedrifter i Norge. De innsamlede midlene brukes til dekning av egenandeler og prosjekter igangsatt for Utviklingsfondets midler. Egenandeler som overstiger netto innsamlede midler dekkes av overskudd på administrasjonstilskuddet eller fra annen egenkapital. Innsamling Kostnader Inntekter Kampanjer individuelle givere Kampanjer til nye givere Kampanjer til bedrifter Sum innsamlinger Forbruk av innsamlede midler Egenandel for programmene Egenandel, informasjon og Spire Sum Innsamlingskostnader i prosent av innsamlet beløp er 35%. Kostnader til anskaffelse av midler er brukt til annonsering og andre markedsaktiviteter som ikke gir direkte inntekter i året aktiviteten ble gjennomført. Note 3: Bundne bankinnskudd Bundne bankinnskudd på kr , består av ubenyttede tilskudd på til sammen kr , husleiedepositum på kr og skattetrekkskonto på kr Note 4: Kortsiktige fordringer Fordringer på tilskudd Ubenyttede midler i utlandet Andre fordringer Sum kortsiktige fordringer Note 5: Driftsmidler Driftsmidlene består av kontormøbler og IT utstyr. Som hovedregel avskrives utstyret på følgende måte; Kontormøbler avskrives over 5 år, med 20% pr år, og IT utstyr avskrives over 3 år, med 33% pr år. Driftsmidler innkjøpt for prosjekttilskudd, kostnadsføres i sin helhet det året innkjøpet gjøres. Kostpris pr Årets avgang Årets tilgang = Kostpris pr Akkumulerte avskrivninger = Bokført verdi pr Årets ordinære avskrivning Note 6: Lønn, honorar, pensjonskostnader og forpliktelser Lønn og feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonsforsikring Annen personalkostnad Refusjon av personalkostnader Sum personalkostnader SIDE 13

14 Refusjon av personalkostnader består av sykepenger fra Nav, lønnskostnader overført andre regnskap (Spire og Handelskampanjen), samt refusjon av lønnskostnader fra enkelte prosjekt aktiviteter. I 2009 var det 34 ansatte, hvorav 6 ansatte er knyttet til Fredskorpsutvekslingen på årskontrakter. Daglig leder lønnes i lønnstrinn 70 (kr pr år) etter Lønnstabell for arbeidstakere i staten. Kostnader til kollektiv pensjonsforsikring utgjorde i 2009 kr for daglig leder. Utviklingsfondet har en kollektiv pensjonsavtale for sine ansatte som tilfredsstiller krav til reglene i OTP. Organisasjonens styreleder og styremedlemmer mottar ikke honorar for sitt arbeid. Det foreligger ingen forpliktelse til å gi daglig leder eller styreleder noen form for sluttvederlag. Note 7: Revisorhonorar Revisjonshonorar for året er kr , som også dekker prosjektrevisjon i Norge. Note 8 (se neste side) Note 9: Egenkapital Endring egenkapital IB Årets resultat UB Annen egenkapital Egenkapital med restriksjoner Egenkapital med eksterne restriksjoner Sum egenkapital Note 10: Kostnader etter art Kostnad Beløp Direkte prosjektkostnader Lønnskostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Sum kostnader totalt Note 11: Spire Utviklingsfondets Ungdom Spire er skilt ut i eget regnskap. Tilskudd fra Utviklingsfondet (A) består av informasjonstilskudd fra Norad og bidrag fra Utviklingsfondet. Kun kostnader knyttet til slike tilskudd vises i Utviklingsfondet sitt regnskap. Balanse EIENDELER: Sum anleggsmidler 0 0 Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD/EGENKAPITAL: Fri egenkapital Årets resultat Egenkapital pr Sum gjeld SUM GJELD/EGENKAPITAL Resultatregnskap Inntekter Tilskudd fra Utviklingsfondet Prosjekttilskudd Andre eksterne inntekter Sum inntekter Kostnader Kostnader Spire koordinator Kostnader til prosjekter og aktiviteter Sum kostnader Resultat (43 685) Avsatt til prosjekt (31 754) Resultat etter avsetning (11 931) SIDE 14

15 Note 8: Oversikt prosjekttilskudd, prosjektkostnad og avsetning Offentlige tilskudd Kostnader til formål Hvorav omfordelte kostnader Egenandel Tilskudd til program Endring i EK med egne restriksjoner Endring i EK med eksterne restriksjoner Norad Norad informasjon Norad Spire Ambassade Etiopia Fredskorpset Utenriksdepartementet Sum tilskudd offentlig Andre tilskudd Operasjon Dagsverk Fokus for kvinner og miljø Andre tilskudd/kostnader Nødhjelp Sri Lanka Korrigert avsetning Sum andre tilskudd Sum total Administrasjonstilskudd Totalt tilskudd program og administrasjon Omfordelte kostnader består av omfordelt administrasjon, med unntak av informasjon, hvor kr av de omfordelte kostnadene består av informasjon innenfor markedsaktiviteten. Formålsprosent, beregnet av totale kostnader 95%. SIDE 15

16 Utviklingsfondet, miljø og utvikling Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Hovedvirksomheten er å støtte fattige mennesker på landsbygda i utviklingsland i deres eget arbeid for å komme seg ut av fattigdommen og sikre miljøet. Samtidig arbeider Utviklingsfondet for å endre de politiske og økonomiske rammebetingelsene som skaper og opprettholder fattigdom og ødelegger miljøet. Vi trenger din støtte for å gjennomføre prosjektene våre. Et bidrag til Utviklingsfondet betyr at du tar både klimaendringer, betydningen av miljøvern og solidaritet på alvor. Sammen kan vi gi neste generasjon et bedre utgangspunkt. Du finner mer informasjon om Utviklingsfondets arbeid, problemstillinger vi arbeider med eller hvordan du kan støtte arbeidet vårt på våre hjemmesider: