Utviklingsfondets årsmelding 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsfondets årsmelding 2009"

Transkript

1 Utviklingsfondets årsmelding 2009 SIDE 1

2 Forsiden: Møllekooperativ: Fasika Berhe leder et kvinnekooperativ i Werileke, i Tigray, nord i Etiopia. Kvinnegruppa mottok kroner i støtte fra Utviklingsfondet og tok selv opp et lån på omtrent samme beløp, og kjøpte en mølle som kan male korn. Mølla er åpen for hele landsbyen seks dager i uka, og på hviledagen gjør de opp regnskap. Da bildet ble tatt i oktober 2009 var det bare en nedbetaling igjen på lånet, og deretter gir prosjektet bare inntekter. Og hva vil de gjøre med pengene i framtida? Kjøpe ny mølle! Denne gangen en som kan male krydder. Med starthjelp fra Utviklingsfondet står kvinnekooperativet nå på egne bein. Ansatte i Utviklingsfondet Daglig leder Arvid Solheim (til juni) Knut Harald Ulland (fra juni) Utenlandsavdelingen: Christoffer Ringnes Klyve Leder for Utenlandsavdelingen Waranoot Tungittiplakorn Programkoordinator og nestleder for Utenlandsavdelingen Alice M. Ennals Prosjektkoordinator Diaspora Bell Batta Torheim Programkoordinator Gitte Motzfeldt Programkoordinator Frederik Frederiksen Programkoordinator Rosalba Ortiz Programkoordinator Eva Helene Østbye Programkoordinator (til oktober) Teshome Hunduma Mulesa Programkoordinator (fra februar) Olav Myrholt Programkoordinator Tor Skudal Programkoordinator (til februar) Camilla Haugsten Programkoordinator Elin Ranum Programkoordinator (fra mars) Anette Wilhelmsen Programmedarbeider Leyla Kutlu Programmedarbeider Elisa Gasperini Praktikant Utenlandsavdelingen (fra februar) Kristin Ulsrud Praktikant Utenlandsavdelingen (fra mars) Politikk, informasjon og marked: Aksel Nærstad Utviklingspolitisk seniorrådgiver Elisabeth Horn Seniorrådgiver, marked og leder for markedsavdelingen Kjetil Sivertsen Praktikant Markedsavdelingen (fra okt.) Sigurd Jorde Informasjonsansvarlig Siv Helen Strømland (fra august) Informasjonsmedarbeider Hilde Faugli (til oktober) Kommunikasjonspraktikant Helle Johnsrud (til oktober) Kommunikasjonspraktikant Administrasjonsavdelingen: Anne-Ma Brevig Leder for økonomi og administrasjon Lene Bakker Økonomimedarbeider og deretter Fredskorpsdeltager Anne Kristine Uthaug (fra februar) Økonomikonsulent Dorthe Holm (fra oktober) Økonomikonsulent Sunniva Aas-Hansen Administrasjonsmedarbeider Arne Kittang Seniorrådgiver Towani Manda (til august) IT-konsulent Spire: Mina Mælum Norstrøm Sekretær for Spire Oversikten inneholder alle som jobbet i Utviklingsfondet i løpet av Summen av stillingene var 24 årsverk. Ansatte ved kontoret i Etiopia: Jørn Stave, stedlig representant (til sept) Jon Erik Nygaard, Country Director (fra sept) Emebet Yirsaw, Administration Assistant/Cashier Ayele Gebre-Mariam, Program Manager Tesfaye Alemu, Finance and Administration Manager Sinait Enku, Office Assistant/Cleaner Bizuayehu Tesfaye, Logistic Officer Sisay Kassahun, Project Officer Fredskorpset Deltakere i fredskorpprogrammet Utveksling for utvikling: Kari Gardsjord Lio, Lene Bakker og Sten Trygve Brand fra Norge har reist på utveksling til henholdsvis Nicaragua, Malawi og Nepal. Rolando Herrera, Chiza Nyirongo og Meeta Acharya har vært på utveksling til Norge fra henholdsvis de samme landene. Fire deltakere har vært i en utveksling med Utviklingsfondets partnere i Nicaragua og Malawi, mens Brand og Acharya utvekslet mellom Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Kathmandu University. Herrera og Nyirongo fra Nicaragua og Malawi har jobbet i Utviklingsfondet. Utviklingsfondet Adresse: Grensen 9b, 0159 Oslo Telefon: Epost: Kontonummer: SIDE 2

3 2009: Utviklingsfondet søker løsninger på krisene Når det internasjonale nyhetsbildet dekker krise etter krise, er det ekstra viktig å merke seg de mange gode eksemplene på framgang. Inngangen til 2009 ble preget av tre globale kriser; mat-, klima- og finanskrise. Deler av det globale finansielle systemet brøt fullstendig sammen ved årsskiftet 2008/2009. Verdens rike land sydde sammen svære redningspakker for å unngå kollaps. Uheldigvis ble det ikke vist samme handlekraft for å redde verden fra en like alvorlig mat- og klimakrise. Denne virkelighetsbeskrivelsen er dessverre ikke ulik fjorårets årsmelding, men sammenhengen mellom krisene har blitt mer synlig. I 2009, for første gang i historien, passerte vi mer en 1 milliarder mennesker som sulter, ifølge FNs egne tall (FAO), blant annet på grunn av den økonomiske krisen. Gjennom vårt samarbeid med andre globale organisasjoner har vi utviklet en felles politisk plattform for hva som må til for å utrydde sult og feilernæring (www.eradicate. hunger). Vårt mandat er videre å støtte fattige bønder slik at de er i stand til å tilpasse seg akselererende klimaendringer. I toppmøtet i København i desember 2009 jobbet vi derfor spesielt for å få på plass mest mulig penger til tilpasningstiltak. Klimakrisen viser at det er behov for massive tilpasningstiltak i de landene som allerede sliter med stor fattigdom, marginale produksjonsforhold og effektene av de siste tiårenes manglende satsing på landbrukssektoren. For at klimakampen skal drives videre er det avgjørende at de rike landa klarer å finne fram 100 milliarder kroner i året øremerket formålet. Arbeidet vårt ble gjennom hele året preget av denne dystre utviklingen på globalt politisk nivå. Vår motivasjon ble derfor i stor grad hentet fra framgangen i prosjektene i nesten alle landene vi jobber i. For eksempel er det startet fire pilotprosjekter i Somaliland med fokus på jordbruksutvikling og husdyrnomader. Høsten 2009 ankom en container med etiopisk honning på kaia i Oslo til salg i dagligvarebutikker over hele landet frukter av vårt samarbeid med partnere i Etiopia og i Norge. I Nepal har vi bidratt til etableringen av 138 kooperativer. I 2009 fortsatte vi vårt positive samarbeid med diasporamiljøer i Norge. Dette dreier seg om å støtte innvandringsorganisasjoner som ønsker å jobbe mer profesjonelt med bistand og hjelp til tidligere hjemland. Utviklingsfondet utvidet sin kontaktflate mot norske innvandrermiljøer gjennom dette arbeidet. Et slikt samarbeid er av strategisk viktig betydning for Utviklingsfondet og vil profesjonalisere oss ytterligere som miljø- og utviklingsorganisasjon i årene fremover. Gjennom et aktivt informasjonsarbeid i Norge har vi maktet å sette vårt preg på den nasjonale dagsorden innenfor våre temaer. Statistikk viser at Utviklingsfondet blir en stadig mer aktiv deltaker i media, med innlegg, pressemeldinger og kronikker. Denne positive utviklingen skyldes blant annet utgivelsen av rapporten «En verden uten sult», som dokumenterer hva som skal til for å redde verden fra sult og underernæring. Rapporten «Climate Frontline» samler 13 historier fra landsbygda i afrikanske land og viser både at klimaendringene allerede er et faktum over hele kontinentet og at befolkningen med støtte er i stand til å tilpasse seg endringene. Vår markedskampanje «Matrett 2009» førte til økt kontaktflate blant norske bondeorganisasjoner, men ga ikke den økonomiske uttellingen vi hadde satset på. Derimot har vi fått flere faste givere gjennom året og flere av disse har økt beløpet som de gir. Antall medlemmer i Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, økte med 20 prosent i Gjennom klimakampanjen «Shit Happens» og andre initiativ var Spire synlige med sitt budskap om å ta klimaendringene på alvor. Spire blir bare viktigere og viktigere for oss. I året som har gått har medarbeiderne ytterligere styrket sin kompetanse og kapasitet og nye medarbeidere har kommet til. Vi har en meget ressurssterk og kompetent stab som brenner etter å jobbe med de store utfordringene vi står ovenfor i kampen for den fattige bonden i Sør. Vi har et utmerket utgangspunkt for å fortsette denne kampen både utviklingspolitisk og gjennom programarbeidet. I 2009 var vi vitne til at den norske regjeringen ytterligere dreide fokus vekk fra det som har vært norsk bistands legitimitet og forankring i mer en 50 år; å hjelpe de aller fattigste til et bedre liv. Bare ett av de største mottagerlandene av norske bistandspenger i 2009 er blant verdens 10 fattigste land. Utviklingsfondet er meget bekymret for denne utviklingen hvor solidaritet med de fattigste erstattes av norske økonomiske egeninteresser. De store utfordringer i verden, og trender i norsk bistandspolitikk, viser at Utviklingsfondets arbeid er minst like aktuelt og viktig som før. I solidaritet med mennesker i Sør, vil vi vil fortsatt holde fokus på at utvikling og miljø går hånd i hånd. Stilt overfor et klima i rask endring, er det enda viktigere enn før å ta vare på det biologiske mangfoldet og bidra til at matproduksjon skal skje på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Vi glemmer aldri at det er våre givere, medlemmer og andre ressurspersoner som gjør det mulig for oss å fortsette vårt arbeid. Takk for all støtte i 2009 vi ser fram til å ha dere med oss i 2010 også. Vi trengs! Knut Harald Ulland Daglig leder SIDE 3

4 Våre utviklingsprosjekter i 2009 Med ett unntak var 2009 preget av konsolidering av prosjektporteføljen. Etter betydelig vekst i antall prosjekter og omsetning de siste årene, var 2009 året for en planlagt utflating. Unntaket er et nytt sett med pilotprosjekter i Somaliland. En viktig rød tråd for alle landprogrammene har vært å videreutvikle metodikken for tilpasning til klimaendringer. De fleste prosjektene er finansiert helt eller delvis med offentlige midler, men avhengigheten av den norske stat er mindre enn den var for noen år tilbake. Alle landprogrammene har flere finansieringskilder, selv om noen av dem fortsatt vurderes som «underfinansiert» i den forstand at gode prosjekter må vente eller reduseres på grunn av manglende finansiering. Etiopia Etiopia-programmet har to hovedpillarer, som begge nå er godt etablert: de mangeårige prosjektene for naturressursforvaltning og matsikkerhet i høylandet i Tigray, og programmet rettet mot den hovedsakelig nomadiske befolkningen i lavlandsregionene Afar og Somali. Vi støtter også fire organisasjoner i den etiopiske miljøbevegelsen innenfor temaer som klimatilpasning, bevaring av skog og beskyttelse av våtmarksområder. Vi støtter også to prosjekter med hovedfokus på kvinner og likestilling. Det politiske handlingsrommet for sivilsamfunnsorganisasjoner er fortsatt begrenset sammenliknet med andre land. Likevel finnes muligheter for politisk påvirkning, primært gjennom demonstrasjon av gode, positive eksempler på ting som fungerer. Somaliland I 2009 startet vi fire pilotprosjekter i Somaliland. Etter grundig kartlegging landet vi på fire lokale organisasjoner hvorav en har sitt utspring i det norsk-somaliske diasporamiljøet. Hovedfokus i disse prosjektene er støtte til jordbruksutvikling og husdyrnomader, og tematikken har mange paralleller til prosjektene i Etiopia. Oppfølgingen av Somaliland-arbeidet gjøres fra kontoret i Addis Abeba. Malawi Bønder i Malawi har nå i flere år vært heldige med godt vær. I et jordbruksavhengig land som Malawi er godt vær ensbetydende med godt regn. Dette, kombinert med myndighetenes gjødselssubsidier, har gitt gode avlinger i flere år på rad. Gjenvalget av president Bingu wa Mutharika i 2009 bør bety relativ politisk stabilitet de neste årene, men man spør seg om det overveldende flertallet han har bak seg kan friste til maktmisbruk. Et annet spørsmål er hva som skjer neste gang det blir tørke, noe som nå i følge normal syklus er på «overtid». Avhengigheten av mais og kunstgjødsel gjør Malawi sårbart, og Utviklingsfondets hovedfokus er derfor spredning av risiko gjennom alternativer som kompostering og variasjon i produksjon og avlinger. I Malawi arbeider Utviklingsfondet, fortsatt som en del av FAIR-samarbeidet, med den engelske organisasjonen Find Your Feet, og den engelsk-irske Self Help Africa. Støtte og oppfølging av totalt ni lokale partnere skjer gjennom et felles kontor i hovedstaden Lilongwe. Prosjektene fokuserer på matsikkerhet på landsbygda, spesielt nord i landet. Støtte til miljøbevegelsen er også viktig i Malawi. Zambia Zambia er Utviklingsfondets ferskeste landprogram og er organisert på en liknende måte som Malawi, med den forskjellen at Utviklingsfondet er blitt partner i Self Help Africas allerede eksisterende landprogram. I første omgang støtter vi et prosjekt for sosial mobilisering og matsikkerhet i Litetadistriktet og styrking av miljøbevegelsen. Sri Lanka I Sri Lanka skjedde det som ikke kunne skje: De tamilske frigjøringstigrene ble nedkjempet, etter en brutal og for befolkningen traumatisk krigføring. Noen «fredsgevinst» har ennå ikke blitt tydelig, men fraværet av krig gir et visst håp om nye muligheter framover. På grunn av krigen har Utviklingsfondets prosjektportefølje vært uendret de siste årene. Unntaket er at Utviklingsfondets årsmøte i 2009 vedtok at ubrukte midler samlet inn etter tsunamikatastrofen i 2004 kunne omdisponeres til tiltak for internt fordrevne etter borgerkrigen. Nepal For Nepal står utfordringene fortsatt i kø, og den politiske utviklingen går med sneglefart. Maoistene gikk ut av regjering igjen, og selv om kongedømmet nå er historie, er det mange kjente fjes blant makteliten. Dette har konsekvenser for sosial og økonomisk utvikling også, med hele departementer som ikke fungerer i det hele tatt. SIDE 4

5 Utviklingsfondet støtter fortsatt prosjekter i øst og nordvest, samt styrking av biologisk mangfold i mange distrikter. Mellom-Amerika Selv om kuppet i Honduras på overflaten ikke var av de mest dramatiske i forhold til vold, vil det få langvarige politiske konsekvenser for landet. Kuppet har vært en påminnelse om at demokratiet i hele regionen er skjørt og ustabilt, men også om at nesten alle land i Latin-Amerika sto sammen om å fordømme statskuppet. Gjennom Operasjon Dagsverk-prosjektene fra 2007-kampanjen, som nå utgjør størsteparten av aktivitetene i Mellom- Amerika, har ungdom fått en mer sentral plass som målgruppe for alle prosjektene i Honduras, Nicaragua og Guatemala. I tillegg støtter vi fortsatt et klimaprosjekt i Honduras og støtte til et sett med kooperativer i Nicaragua. Biologisk mangfold og bønders rettigheter Tre regionale programmer (i Øst-Asia, Sør-Asia og Mellom- Amerika) har alle samme fokus; øke bønders muligheter til å bevare, bruke og videreforedle det biologiske mangfoldet i landbruket. Et fjerde regionalt program, i Afrika, ble avviklet i 2009 på grunn av organisatoriske utfordringer primært knyttet til drift av et felles program utover et stort kontinent. I stedet skal dette erstattes av nasjonale satsinger i de tre hovedlandene for Utviklingsfondet i Afrika: Etiopia, Malawi og Zambia. I dette programmet kommer også Utviklingsfondets tre viktigste tematiske satsingsområder klima, matsikkerhet og biologisk mangfold klarest til uttrykk: For å styrke matsikkerhet i møtet med klimaendringene, er bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet en svært viktig strategi. Migrasjon og utvikling: Pilot Pakistan Spleiseordningen med norskpakistanske organisasjoner og deres syv prosjekter med lokale partnere i Pakistan fortsatte i Prinsippet her er at organisasjoner samler inn et beløp som blir doblet med Norad-midler. Kvalitetssikring og forvaltning skjer gjennom et samarbeid med Utviklingsfondet og Kirkens Nødhjelp. Prosjektarbeidet har mye fokus på institusjonsstyrking både i Norge og Pakistan. Kapasitetsbyggingskurs ble organisert av samarbeidspartner Sungi Development Foundation i Pakistan. Her i Norge holdt Utviklingsfondet også samlinger, samt at det er oppstått et nytt tilbud vi har støttet gjennom Bistandstorget. Dette er en bistandsskole i helgene spesielt egnet for små organisasjoner og diaspora. Nettverking og internasjonalt seminar om rollen til diaspora i utvikling var viktige milepæler i året. Og slik har vi også knyttet bånd til andre grupper. Somaliland: Nye prosjekter på kanten av Afrikas horn I 2009 startet Utviklingsfondet fire små pilotprosjekter i Somaliland, den relativt fredelige utbryterrepublikken nordvest i Somalia. Siden slutten på borgerkrigen i 1991 har de ca fire millionene som bor i Somaliland valgt å gå sin egen vei, og trosset mangelen på internasjonal anerkjennelse. Somalilenderne har opprettet sine egne institusjoner, og har avholdt flere valg til både president og nasjonalforsamling. Skadene etter borgerkrigen er et godt stykke på vei reparert, selv om landet er svært fattig. Jordbruksproduksjonen er for eksempel fortsatt betydelig under nivået fra før borgerkrigen på tallet. Utviklingsfondet støtter prosjekter i regi av fire lokale organisasjoner, hvorav én har forankring i den norsksomaliske diasporaen. Prosjektene innebærer veldig konkrete tiltak på bakken, for å styrke matproduksjon og dyrehelse. For eksempel dreier det seg om graving av brønner for å bedre tilgangen til vann, etablering av steingjerder for å hindre erosjon, og forbedring av jordbruksteknikker. SIDE 5

6 Våre samarbeidsland og utviklingsprosjekter Malawi Hovedsatsingen er et større program for matsikkerhet, sosial mobilisering og utvikling på landsbygda nord i Malawi, i første omgang i Rumphi-distriktet. Centre for Environmental Policy and Advocacy (CEPA) er en miljøorganisasjon som arbeider nasjonalt og internasjonalt med blant annet klimaendringer og biologisk mangfold, og blant annet deltok som offisiell representant i den malawiske delegasjonen til klimatoppmøtet i København. Rural Foundation for Afforestation (RUFA) er en annen, mindre miljøorganisasjon vi støtter nord i Malawi. Network for Youth Development er et ungdomsnettverk som blant annet har et samarbeid med Utviklingsfondets ungdomsgruppe, Spire. Forbruk i 2009: 5,9 millioner Etiopia For å bedre matsikkerheten driver vår lokale partner, Relief Society of Tigray, tiltak for bærekraftig forvaltning i det regnfattige området i Tigray-regionen. Viktige komponenter i prosjektet er vannprosjekter, mikrokreditt og treplanting. Kvinneorganisasjonen Women s Association of Tigray, med over betalende medlemmer, styrker kvinners stilling. I Afar-regionen arbeider flere lokale partnere for å bedre levekårene til de nomadiske folkegruppene. I Somali-regionen ved grensen mot Somalia, arbeider Ogaden Welfare and Development Association for å forbedre infrastruktur som vannforsyning og brønner, og organisering av lokalbefolkningen. Tre miljøorganisasjoner, Forum for Environment, MEL- CA, og Ethio Wetlands and Natural Resources Association, fikk støtte til å bygge kapasitet og drive påvirkningsarbeid. I tillegg startet et eget prosjekt for klimatilpasning i samarbeid med organisasjonen ROBA i delstaten Oromia. Forbruk i 2009: 28 millioner Zambia Utviklingsfondet gikk i 2009 inn et samarbeid med Self Help Africa om et felles landprogram i Zambia. De to viktigste prosjektene i første omgang er et prosjekt for styrking av miljøbevegelsen, og et arbeid for sosial mobilisering og matsikkerhet i Liteta-distriktet nord for hovedstaden Lusaka. Forbruk i 2008: 2,2 millioner Nepal Utviklingsfondets partner Li-Bird arbeider for å styrke biomangfold og matsikkerhet i landbruket ved å utforske og utvikle markeder for tradisjonelle, lokale landbruksprodukter. Li-Bird tok også initiativet til å etablere et eget nettverk for organisasjoner som arbeider med klimaendringer og klimatilpasning. Kvinnegruppa Mahila Jagaran Sangh arbeider for å styrke kvinners økonomi og rettigheter i Ilamdistriktet. Spare- og lånegrupper og markedsføring av håndverksprodukter gir større muligheter for kvinnene. Humla Development Initiative drives i det fattigste området i Nepal. Prosjektet fokuserer på matsikkerhet og bevaring av biologisk mangfold. NCDC har nå fullført prosjektet med bærekraftig lokalsamfunnsplanlegging i alle 48 kommunene i Ilam-distriktet, og har i 2009 utvidet virkeområdet til 4 nye distrikter. I tillegg samarbeider NCDC med Ilam kommune for å forbedre kvalitet av elven Mai som er det viktigste elven i Ilam. Forbruk i 2009: 4,7 millioner Sri Lanka Miljøorganisasjonen Green Movement of Sri Lanka fungerer som et nettverk og pådriver for 148 miljøorganisasjoner i landet. Future in Our Hands arbeider med sosial mobilisering for å fremme bærekraftig utvikling blant tamilske plantasjearbeidere i Uva-provinsen. SIDE 6

7 frøkorn og produksjonsmetoder for å få et mer bærekraftig og variert jordbruk. Lokal partner er Fundación para la Investigación Participativa con Agricultores de Honduras (FIPAH). Forbruk hele Mellom-Amerika i 2009: 7,9 millioner Arbeidet med å støtte bondeorganisasjoner fortsetter, og er nå utvidet til tre små organisasjoner. Prosjektene finansiert gjennom midler fra Operasjon Dagsverk 2003 hjelper krigsrammet ungdom i nord, øst og sentralt i landet med å vende tilbake til skolen, tilgang til yrkesopplæring og støtter forsoning mellom folkegruppene. I alt 8 lokale partnere gjennomfører prosjektene, som er forlenget til Forbruk 2009: 7,2 millioner Mellom-Amerika Prosjektet «Med rett til en framtid» er finansiert av Operasjon Dagsverk 2007 og gir ungdom på landsbygda i Nicaragua, Honduras og Guatemala tilgang på grunnskole- og videregående utdanning, teknisk og faglig opplæring samt tilgang på mikrokreditter for å starte egen bedrift. Opplæring og bevissthet om bærekraftig jordbruk og miljøvern er også en sentral del. Prosjektet er basert på ungdommenes egen deltakelse i utforming og gjennomføring av prosjektet, som også tar sikte på å styrke organiseringen av ungdom på landsbygda. I tillegg til disse prosjektene, og ofte i tilknytning til dem, støtter Utviklingsfondet også andre prosjekter i regionen: Nicaragua: Utviklingsfondets mangeårige partner CIPRES legger til rette for at kooperativbevegelsen FECODESA skal bli en frittstående organisasjon. Kooperativene deltar også i utforming av planer for å øke turismen til landsbygda, og produksjon og salg av produkter rettet mot turistmarkedet. CIPRES arbeider også med å styrke ungdommers deltakelse i kooperativer. Et eget ungdomskooperativ er opprettet, og over tretti ungdommer sitter i dag i kooperativstyrer i Madriz-regionen nord i Nicaragua. Honduras: Småbønder organisert i lokale komiteer har opprettet målestasjoner og tester ut nye metoder for å dokumentere og tilpasse seg klimaendringene. Bøndene tester også ut Biologisk mangfold i landbruket Gjennom nettverk i en rekke land i Asia, Afrika og Mellom- Amerika støtter Utviklingsfondet arbeid for å styrke bøndenes systemer for bevaring og utvikling av plantegenetiske ressurser og biologisk mangfold. Bøndene involveres aktivt gjennom blant annet deltakende planteforedling, der bøndene eksperimenterer i egen åker med å avle frem nye plantesorter. Forbruk i 2008: 11,4 millioner Tilpasning til klimaendringer I stadig flere land i Sør har det blitt nødvendig å tilpasse seg lokale endringer i nedbør, årstider og temperatur. Utviklingsfondets program for klimatilpasning har en politisk del hvor organisasjonen sammen med våre samarbeidsorganisasjoner driver politisk påvirkningsarbeid for å sikre finansiering og gode rammevilkår for klimatilpasning i Sør. I tillegg støtter programmet ulike pilotprosjekter som integrerer strategier for klimatilpasning i gode utviklingsprosjekter. Totalt forbruk i 2009: 2,9 millioner Nettverk og politisk påvirkning Det ble organisert flere utvekslinger for Sør-partnere i I februar sendte vi flere av våre Asia-partnere til en konferanse om lokal klimatilpasning i Bangladesh. Som en oppfølging av en studiereise for partnere fra Etiopia til India i 2008, holdt organisasjonen Manavodaya kurs for organisasjoner i Etiopia i november om hvordan etablere og administrere selvhjelpsgrupper. Kursene ble holdt hos Kvinneforbundet i Tigray (WAT) og hos Afar Pastoralist Development Association (APDA) i Afar. Det reiste også en delegasjon (bestående av bønder og teknikere) fra ASOCUCH i Guatemala til Peru for å få bedre kjennskap til lokale erfaringer i Peru om bevaring av biologisk mangfold knyttet til potetdyrking. Utviklingsfondet driver politisk påvirkingsarbeid i Norge og internasjonalt, i første rekke innenfor temaer som matsikkerhet, biologisk mangfold i landbruket, klimaendringer og internasjonal handel. Vi støtter også den globale bondeorganisasjonen Via Campesina, og den internasjonale More and Better-kampanjen for mer og bedre bistand til landbruk og landsbygdutvikling. Totalt forbruk i 2009: 5,3 millioner Migrasjon og utvikling: Pilot Pakistan Pilotprosjektet fortsetter ut 2010 som vil være et utfasingssår hvor man skal evaluere piloten for å vurdere neste steg. Forbruk 2009: ca. 4 millioner hvorav 1,2 millioner er samlet inn av norskpakistanske organisasjoner. SIDE 7

8 Politiske tiltak mot mat- og klimakrise Utviklingsfondets politiske arbeid drives i nært samarbeid med mange av organisasjonene i utviklingsland som vi støtter gjennom program- og prosjektvirksomheten (se side 6 og 7). Arbeid med klimaspørsmål og mot sult var de viktigste politiske spørsmålene for Utviklingsfondet i I tillegg ble det arbeidet med en rekke andre saker, blant annet internasjonal handelspolitikk, landbruksbistand, biologisk mangfold og genmodifiserte organismer (GMO). Finansiering til klimatilpasning Arbeidet for å støtte fattige bønder i utviklingsland til å kunne tilpasse seg klimaendringene, er det aller viktigste i Utviklingsfondets klimaarbeid. Det voksende behovet for klimatilpasning er ikke noe som gir de største avisoverskriftene, men vi mener det er den beste måten Utviklingsfondet kan bidra til å støtte fattige i utviklingsland. Oppsummering og videreformidling av bøndenes egne erfaringer med hvordan de rammes av og tilpasser seg til klimaendringene er en viktig del av dette arbeidet. Utviklingsfondet har også lagt stor vekt på politisk påvirkningsarbeid både i Norge og internasjonalt for å få finansiering av tilpasningstiltak for fattige bønder inn som en sentral del av de internasjonale klimaforhandlingene, ikke minst i tilknytning til klimatoppmøtet i København i desember 2009 der Utviklingsfondet var sterkt representert. Under toppmøtet ble også to gode rapporter som Utviklingsfondet var sentrale i utarbeidelsen av, presentert: «Climate Frontline» og «Real Problems False Solutions». For første gang i menneskehetens historie er det nå over en milliard mennesker som sulter. Det har vært drevet et omfattende påvirkningsarbeid både overfor norske myndigheter og internasjonale institusjoner for at de skal legge mer vekt på kampen mot sult og feilernæring, og for at de skal støtte opp om den politikken som organisasjonene har utviklet. Gjennom Utviklingsfondets arbeid i More and Better kampanjen (www.moreandbetter.org) og International Planning Committee for Food Sovereignty, (www.foodsovereignty.org) har vi selv med meget begrensede ressurser kunnet bidra i sterk grad til det omfattende arbeidet som bonde-, fisker-, miljø- og utviklingsorganisasjoner har drevet mot sult og feilernæring. Ett eksempel på det er arbeidet med en politisk plattform for hva som må til for å utrydde sult og feilernæring (se www. eradicatehunger.org). Utviklingsfondet bidro i 2009 sterkt til utviklingen av dette dokumentet, og det utgjør nå en viktig del av organisasjonens politiske grunnlag. Dokumentet ble bl.a. delt ut til delegatene både på forumet for frivillige organisasjoner og regjeringsrepresentantene på World Summit on Food Security. På dette toppmøtet representerte Utviklingsfondet norske frivillige organisasjoner i den norske delegasjonen. Nettverk mot GMO Politisk arbeid knyttet til bevaring av det biologiske mangfoldet i landbruket og mot genmodifiserte organismer (GMO) har vært det tredje prioriterte temaet for Utviklingsfondets politiske arbeid i I Norge har vi blant annet bidratt til etableringen av et omfattende nettverk mot GMO. Internasjonalt har arbeidet knyttet til FAO-traktaten om plantegenetiske ressurser og Konvensjonen om biologisk mangfold stått sentralt, spesielt styrking av bønders rettigheter. Utviklingsfondet jobber mot patent på såfrø og i tett allianse med en rekke andre organisasjoner har vi i 2009 fortsatt prosessen med å få opphevet noen omstridte patent i Europa. I 2009 kunne Utviklingsfondet se resultatet av mange års arbeid for at Norge skal legge mer vekt på landbruk i utviklingspolitikken. Statsbudsjettet for 2010 og Utenrikskomiteens merknader til det, legger mye større vekt på landbruk og matsikkerhet enn på svært mange år. Markedsarbeid Kampanjen Matrett 2009 er et samarbeid med miljø- og bondeorganisasjoner som ble satt igang i 2008 for å sette fokus på verdens matsituasjon. Kampanjen ble videreført i 2009, og den felles politiske plattformen ble godt kjent og godt mottatt av alle vi var i kontakt med. Kampanjen ga ikke det økonomiske resultatet vi håpet, men mye tyder på at støtten og velviljen til kampanjen etter hvert vil vise seg også på den økonomiske siden. Engasjerte enkeltpersoner og grupper ga små og store beløp gjennom forskjellige kampanjer og andre henvendelser. Det var god oppslutning om både fem innsamlingskampanjer til eget register, kampanjer i forskjellige andre relevante media og på nett. Antallet faste givere har økt, og flere økte også beløpet de gir. Spesielt gjennom høsten og fram mot jul, opplevde Utviklingsfondet stor interesse og mottok mange verdifulle bidrag. Salg av symbolske gaver fra nettbutikken ble bedre enn forventet. Det var mange som ønsket seg gaver til Utviklingsfondet i stedet for til seg selv. Vi oppnådde ikke nye avtaler med næringslivet, men flere bedrifter ga symbolske julegaver til sine ansatte. Et nytt satsningsfelt i 2009 var kampanjer gjennom sosiale medier, spesielt på Facebook. I november ble det opprettet en ny side som heter Klimavenn, og innen årets utgang var det over 3000 klimavenner. Bidragene fra faste månedlige bidrag, lønnstrekkordninger og sponsoravtaler bidro til et tilfredsstillende økonomisk resultat. SIDE 8

9 Informasjon og debatt Godt opplysningsarbeid om global urettferdighet, årsaken til verdens store kriser og om løsninger på utfordringene, bidrar til å gjøre Utviklingsfondets arbeid til del av en større bevegelse for en bedre verden. Utviklingsfondets arbeid med miljø- og utviklingsprosjekter i Asia, Afrika og Latin-Amerika må sees i sammenheng med det skjeve forholdet mellom det (generelt) rike Nord og fattige Sør. Gjennom informasjonsarbeidet forsøker Utviklingsfondet å bidra til den større debatten om utvikling, solidaritet og gode løsninger på verdens mange problemer. Like viktig som å peke på veksten i antallet sultende, er det å vise hvorfor tallet øker og hva som kan gjøres med dette, noe rapporten «En verden uten sult» trekker fram en rapport som nådde inn som Spire: Med redningsvest på T-banen Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon fortsetter stadig å vokse og har i 2009 utfordret seg selv, landets befolkning og verdens politikere med aksjoner og innspill. pensum ved Høyskolen i Oslo. De dystre konsekvensene av klimaendringene har fått god plass i den offentlige debatten. Hvilke tiltak landsbygda i Afrika allerede tar i bruk for å møte endringene ble godt dekket i «Climate Frontline». Utviklingsfondet ledet arbeidet med å samle inn 13 historier fra åtte land, sammen med fire britiske og irske bistandsorganisasjoner. Rapporten dokumenterer endringer i nedbør og årstider i land spredd over hele kontinentet, og konkrete strategier for å tilpasse seg endringene. I informasjonsarbeidet deler vi både erfaringer og dokumentasjon fra prosjekter gjennom alle kanaler vi har tilgang til, med et særlig trykk på media opp mot klimatoppmøtet i København. Spire har i 2009 satset på økt synlighet og dermed nådd ut til ungdom over hele Norge. Vår klimakampanje og ungdomsdelegasjon til klimatoppmøtet i København i desember var et høydepunkt i forhold til engasjement og synlighet. Kampanjen «Shit happens?» løftet fram klimarettferdighet i forkant av klimatoppmøtet: Ikledd oransje redningsvester utførte Spire-medlemmer små teaterstunts på T-banestasjoner i Oslo, langs Akerselva under den årlige elvevandringen, i København under toppmøtet, på ulike studenthjem og på studiesteder i Oslo og Bergen. Kampanjen har vært en stor suksess, noe som bekreftes av en ekstern evaluering av Spires informasjonsarbeid gjennomført av Rorg-samarbeidet. Ni medlemmer av Spire deltok på klimatoppmøtet i København som en del av en større internasjonal ungdomsdelegasjon. Selv om klimatoppmøtet i seg selv ikke ble noen stor suksess gjorde Spires utsendte en solid jobb både på selve toppmøtet og gjennom informasjonsarbeid hjem mot ungdom i Norge. Innsatsen førte til flere artikler og nyhetsinnslag. Vi er kanskje mest stolte av en egen videoblogg på VG.no som hadde mange tusen seere hver dag. Spire har i 2009 også lagt stor vekt på vårt internasjonale samarbeid. Vi har knyttet kontakt med både ungdomsnettverk i Ghana, Etiopia og i Zambia, og har som videre målsetning å bruke uttalelser og meninger fra våre samarbeidspartnere mer aktivt i vårt informasjonsarbeid her i Norge. Spire har et langvarig samarbeid med organisasjonen Network for Youth Development (NfYD) i Malawi, med gjensidig besøk og samarbeid i løpet av året. Dette vil videreføres med en egen Fredskorpsutveksling mellom Spire og NfYD i Spire fikk mye oppmerksomhet på T-banen med klimakampanjen «Shit happens?» I Rorg-samarbeidets fagfelleevaluering roses Spire for å velge samfunnsaktuelle temaer til rett tid som for eksempel at klima var kampanjetema i 2009, og at «landgrab» ble valgt som neste kampanjetema under Stormøtet (årsmøtet) i september Arbeidet begynte med en gang, og vi ser i stor grad fram til desto større satsing på kampanjerettet arbeid og vi satser alt på en ny suksessfull kampanje i det spennende året som kommer. Spires medlemsmasse har det siste året vokst med 20 prosent og vi har vært godt synlige i nyhetsbildet. SIDE 9

10 Styrets beretning for 2009 I 2009 kunne Utviklingsfondet se tilbake på en 31 år lang historie med aktivt solidaritetsarbeid og en lang rekke vellykkede prosjekter. Viktigheten av Utviklingsfondets arbeidet er ytterligere understreket i et år preget av en rekke verdensomspennende kriser; klimakrise, matkrise og finanskrise. Krisene rammer, som alltid, fattige mennesker mest. Nye 100 millioner mennesker ble skjøvet ut i fattigdom og sult i 2009, og antallet sultende passerte dermed den dystre grensen på 1 milliard. Denne utviklingen kan gjøre det svært vanskelig å oppnå FNs tusenårsmål om å halvere andelen av verdens befolkning som lever på en dollar om dagen og andelen som sulter. Klimakrisen viser at det er behov for massive tilpasningstiltak i de landene som allerede sliter med stor fattigdom, marginale produksjonsforhold og effektene av de siste tiårenes manglende satsing på landbrukssektoren. Styrets sammensetning og arbeid Etter årsmøtet 11. juni 2009 har følgende styre fungert: Leder: Solveig Prestegard, Nestleder: Eystein Skjerve Styremedlemmer: Thor S. Larsen, Kari Redse Håskjold, Helene Bank. Varamedlemmer: Tine Larsen, Aase Lømo, Nadarajah Shanmugaratnam og Jan Olav Ryfetten. Spires representant: leder Johanne S. Houge Ansattes representant: Rosalba Ortiz V, vara Elin Ranum. Styrets arbeidsutvalg består av Solveig Prestegard, Eystein Skjerve og Kari Redse Håskjold, vara Thor S. Larsen Det ble avholdt 7 styremøter i perioden. I tillegg har arbeidsutvalget hatt møter ved behov ut over året. Prosjekter og programmer Malawi og Zambia I Malawi er Utviklingsfondet en del av FAIR-samarbeidet sammen med den britiske organisasjonen Find Your Feet og den britisk/irske organisasjonen Self Help Africa. Ny landdirektør for FAIR var på plass i juni Vårt felles kontor i Lilongwe støtter og følger opp 9 lokale partnere og miljøbevegelsen i Malawi. Landprogrammet i Zambia er det nyeste satsingsområde for Utviklingsfondet og er organisert på lignende måte som i Malawi. I første omgang støtter vi et prosjekt for sosial mobilisering og matsikkerhet i Liteta distriktet og styrking av miljøbevegelsen. Etiopia og Somaliland Utviklingsfondets kontor i Etiopia har gjennomført sitt tredje driftsår med mye aktivitet. I forbindelse med vårt partnerskap med ambassaden gjennomførte Norad en «midterm review» hvor Utviklingsfondet fikk mye positiv omtale om resultatene som er oppnådd under tildels vanskelige forhold. Det er startet fire pilotprosjekter i Somaliland med hovedfokus på jordbruksutvikling og husdyrnomader. I løpet av høsten startet vi et prosjekt sammen med Honningsentralen hvor målet er å trene og utvikle etiopiske honningprodusenter for å kvalifisere dem til å eksportere honning til Norge. Sri Lanka og Nepal Etter krigens slutt i 2009 er det nå enklere for våre partnere å bevege seg fritt og å gjennomføre prosjekter i Sri Lanka. Green Movement of Sri Lanka retter nå fokus mot nordøst og forsøker å styrke lokale organisasjoner i arbeidet i leirene og gjenoppbyggingen var opprinnelig siste året for Operasjon Dagsverk (OD) Sri Lanka, men det er fortsatt midler igjen. Li-Bird i Nepal arbeider for å styrke biomangfold og matsikkerhet ved å utforske og utvikle markeder for tradisjonelle, lokale landbruksprodukter. Li-Bird initierte også et eget nettverk for organisasjoner som arbeider med klimaendring og -tilpasning. Kvinnegruppa Mahila Jagaran Sangh arbeider for å styrke kvinners økonomi og rettigheter i Ilam-distriktet. Det er etablert kooperativer, satt i gang foretningsutvikling, etablert spare- og lånegrupper og gjennomført markedsføring av håndverksprodukter levert av kvinnene. Humla Development Initiative fokuserer på økt matsikkerhet, forbedret levestandard og bevaring av biologisk mangfold. Utviklingsfondet har støttet et mikrovannkraftverk som gir elektrisitet til 220 husstander. NCDC har fullført prosjektet om bærekraftig lokalsamfunnsplanlegging i alle 48 kommunene i Ilam-distriktet, og har i 2009 utvidet virkeområdet til 4 nye distrikter. Mellom-Amerika Kuppet i Honduras i juni ga forsinkelse i noen av prosjektene i landet. Situasjonen for prosjektene i Nicaragua og Guatemala er mer stabil, men alle landene sliter med store utfordringer. Kuppet i Honduras påvirket ikke direkte Utviklingsfondets prosjekter i Honduras. OD-prosjektet «Med rett til en framtid» har konsolidert seg i alle tre land, og det er gjennomfører en rekke aktiviteter innenfor miljø og jordbruk til dels med støtte av mikrofinansiering for ungdom. Pilot Pakistan Spleiseordningen med norsk-pakistanske organisasjoner og lokale partnere i Pakistan fortsatte i Prosjektarbeidet har fokus på institusjons- og kapasitetsbygging. Fredskorpsutveksling Nye kontrakter til vårt fredskorpsprogram «Exchange for Sustainable Development» ble undertegnet våren Ved utgangen av året var tre nord-deltagere og tre sør-deltagere del av utvekslingsprogrammet. Utviklingsfondet tar sikte på å starte en ny runde med utveksling på høsten Utviklingspolitisk arbeid Utviklingsfondet støtter fattige bønder i utviklingsland slik at de kan tilpasse seg klimaendringene. Oppsummering og videreformidling av bøndenes egne erfaringer med hvordan de rammes av og tilpasser seg til klimaendringene er en viktig del av arbeidet. Det er lagt stor vekt på politisk påvirkningsarbeid både i Norge og internasjonalt for å få finansiering av tilpasningstiltak for fattige bønder som en sentral del av de internasjonale klimaforhandlingene. På klimatoppmøtet i København i desember 2009 var Utviklingsfondet sterkt representert. SIDE 10

11 Utviklingsfondet har drevet et omfattende påvirkningsarbeid både overfor norske myndigheter og internasjonale institusjoner for at de skal legge mer vekt på kampen mot sult og feilernæring. Gjennom More and Better kampanjen og International Planning Committee for Food Sovereignty (IPC) er det med begrensede ressurser ytt et stort bidrag til det omfattende arbeidet som ernærings- og utviklingsorganisasjoner har drevet mot sult og feilernæring. Når det gjelder biologisk mangfold har Utviklingsfondet blant annet bidratt til etableringen av et omfattende nettverk mot GMO i Norge, og internasjonalt har arbeidet vært knyttet til FAO-traktaten om plantegenetiske ressurser og Konvensjonen om biologisk mangfold. Internasjonal handelspolitikk og landbruksbistand har også stått sentralt. Et resultat av Utviklingsfondet mangeårige arbeid er at Statsbudsjettet for 2010 og Utenrikskomiteens merknader til det, legger mye større vekt på landbruk og matsikkerhet enn på mange år. Informasjon Utviklingsfondet har bidratt aktivt med debatt om mat- og klimakrisene gjennom seminarer, mediearbeid og rapporten «En verden uten sult». Utviklingsfondet ledet arbeidet med heftet «Climate Frontline» hvor vi samlet historier fra landsbygda i åtte afrikanske land, og heftet ble lansert i Norge, England, Irland, USA, Malawi og Etiopia og delt ut under klimatoppmøtet i København i desember. Medlemsbladet U-Nytt hadde i 2009 en jevn produksjon på fire nummer og 7600 i opplag. Humanitær krise i Sri Lanka, Pilot Pakistan, Somaliland, matkrisa og klimatilpasning var noen av mange tema som ble dekket av U-Nytt i løpet av året. Nettsider og våre 3000 abonnenter på nyhetsbrev er en annen viktig kanal for informasjonsarbeidet. Markedsarbeid Kampanjen «Matrett 2009» ble startet opp i 2008 og fulgt opp i hele 2009 i samarbeid med miljø- og bondeorganisasjonene i Norge. Det ble holdt mange foredrag og utarbeidet mye informasjonsmateriell. Utviklingsfondets initiativ og den felles politiske plattformen ble møtt med stor velvilje og interesse, men ambisjonene om solidaritet i form av økonomisk støtte ble ikke innfridd. Seminaret «Matrett 2009; Finanskrise, klimakrise, matkrise hva nå?» i mars samlet over 200 deltakere. Landbruksministeren var en av innlederne. I 2009 bidro engasjerte givere med både små og store beløp gjennom forskjellige kampanjer og andre henvendelser. Utviklingsfondet har fått flere faste givere, og mange har økt beløpet de gir. Enkeltpersoner ga både direkte pengegaver og symbolske gaver fra nettbutikken i forbindelse med julen, eller de ønsket seg gaver til Utviklingsfondet i stedet for til seg selv. Flere bedrifter valgte også å gi en kollektiv julegave til Utviklingsfondet, og noen ga symbolske julegaver til sine ansatte. 20 prosent fra Andre viktige arbeidsområder i 2009 var samarbeidet Klima sett fra sør, der Spire spilte en betydelig rolle gjennom klimademonstrasjoner, Barnas og Ungdommens klimatoppmøte med LNU og foredragsturne rundt på skoler. En annen storsatsing Spire hadde i 2009 var arbeidet opp mot COP 15 i København, representert med en delegasjon på 8 personer. Spire har også gjennomført prosjektet Ungdomsbevilgningen med Network for Youth Development i Malawi med ulike aktiviteter i både Malawi og Norge. Christian Bull overlappet Johanne S. Houge som Spires leder i september. Økonomi og organisasjon Bemanningen pr var 24,1 årsverk, i tillegg var det 6 fredskorpsdeltakere. Ved årsskiftet var 16 kvinner og 9 menn. Arbeid mot diskriminering inngår i vårt personalarbeid. Aktiviteter og kontordrift gjennomføres på en mest mulig miljøvennlig og ressursøkonomisk måte. Reisevirksomheten holdes på et lavest mulig nivå. Det har ikke forekommet skader, ulykker eller sykdomsfravær som følge av forhold ved arbeidsmiljøet i Sykefraværet nådde det rekordlave nivået på 0,85 prosent av arbeidstiden. Første halvdel av 2009 var styret i en god og konstruktiv dialog med de ansatte om ansettelse av ny daglig leder. Knut Harald Ulland tiltro som ny leder i Utviklingsfondet fra 1. juni. Styret takket Arvid Solheim for hans store innsats for Utviklingsfondet i forbindelse med årsmøtet I tråd med nytt lovverk er regnskapet for 2009 satt opp som et formålsregnskap. Regnskapet er gjort opp med et overskudd på kr før egenkapitalavsetninger. Konklusjon De store utfordringer i verden viser at Utviklingsfondets arbeid er like aktuelt og viktig som før. I solidaritet med mennesker i Sør, vil vi vil fortsatt holde fokus på at utvikling og miljø går hånd i hånd. Stilt overfor et klima i rask endring, er det enda viktigere enn før å ta vare på det biologiske mangfoldet og bidra til at matproduksjon skal skje på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Etter regnskapets avslutning har det ikke inntruffet noe som kan ha betydning for organisasjonens stilling og resultat. Styret er ikke kjent med forhold som kan true organisasjonens fortsatte drift og eksistens. Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn for utarbeiding av regnskapet. Styret vil rette en varm takk til alle som i 2009 bidro til virksomheten. Oslo, Solveig Prestegard styreleder Kari Redse Håskjold styremedlem Eystein Skjerve nestleder Thor S. Larsen styremedlem Spire Gjennom klimakampanje «Shit Happens?» har Spire vært synlige både i gatebildet og i norske medier i større grad enn før. Ved utgangen av 2009 var det 189 medlemmer, en vekst på Helene Bank styremedlem Rosalba Ortiz Valverde ansattes representant Johanne S. Houge Spires representant Knut Harald Ulland daglig leder SIDE 11

12 Regnskap og balanse 2009 Anskaffede midler Sum total Medlemsinntekter 0 Tilskudd i) Offentlige ii) Andre Sum tilskudd Innsamlede midler, gaver mv Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter fordelt på: 0 i) aktiviterer som oppfyller organisasjonens formål ii) aktiviterer som skaper inntekter 0 0 Finans og investeringsinntekter Andre inntekter 0 Sum inntekter Forbrukte midler Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til innsamlinger Andre kostnader til anskaffelse av midler Sum kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til organisasjonens formål i) gaver, tilskudd eller bevilgninger til oppfyllelse av organisasjonens formål 0 ii) kostnader til aktiviteter som oppfyller formålet Malawi landprogram Etiopia landprogram Sri Lanka landprogram Nepal landprogram Mellom-Amerika landprogram Tematisk program for biologisk mangfold i landbruket Tematisk program for politisk påvirkning og nettverk Zambia landprogram Tematisk program for tilpasning til klimaendringer Fredskorpset Pilot Pakistan Informasjon og Spire Sum kostnader aktiviteter som oppfyller formålet Administrasjonskostnader Sum kostnader Årets aktivitetsresultat Avsettes til egenkapital med eksterne restriksjoner Dekkes fra egenkapital med selvpålagte restriksjoner Årets resultat, dekkes fra annen egenkapital Sum til fra egenkapital Balanseregnskap ANLEGGSMIDLER Bundne bankinnskudd Kortsiktige fordringer Kontanter og bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD/EGENKAPITAL: Egenkapital med eksternt pålagte restriksjoner Egenkapital med selvpålagte restriksjoner Annen egenkapital Formålskapital Gjeld til donorer, ubenyttede tilskudd Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Gjeld SUM GJELD/EGENKAPITAL Noter til regnskap og balanse pr Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner, og består av: Formålsregnskap Balanse Noter Balansen pr er omarbeidet og tilpasset det nye regelverket. For Utviklingsfondet betyr denne omarbeidingen at overførbar prosjektstøtte med kr (UB pr ), nå føres opp som IB pr under egenkapital med eksterne restriksjoner. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Organisasjonen har ingen kortsiktige verdipapirer som oppfyller vilkårene for regnskapsføring til virkelig verdi. Inntekter Innsamlede midler inntektsføres ved betaling da disse anses å være gaver, der giverne ikke har krav på motytelser. Prosjekttilskuddet fra donor hvor tilskuddene ikke er overførbare, inntektsføres i det året tilskuddet benyttes. Tilskudd som må tilbakebetales dersom de ikke brukes i SIDE 12

13 kalenderåret, avsettes som gjeld til donor i balansen. Overførbare tilskudd inntektsføres det året avtalen inngås. Ikke benyttede midler pr avsettes i balansen som egenkapital med eksterne restriksjoner. Administrasjonsbidraget beregnes normalt av prosjektkostnaden. I prosjektkostnaden inngår overførte midler til samarbeidspartnere i utlandet. Note 1: Fordeling av administrative kostnader Kostnader for administrasjonen med arbeidsområder innenfor regnskap, budsjett, personal og IT er fordelt på følgende måte: Personalkostnad for administrasjonen Revisjon, styremøter, forsikringer, bankomkostninger Husleie, telefon, IT, avskrivninger Administrativ kostnad Kostnad til omfordeling 50 % 50 % 100 % 100 % Personalkostnaden for administrasjonen er i hovedsak fordelt med 50% som administrativ kostnad da det anses som den kostnaden organisasjonen ville ha til administrasjon uavhengig av antall ansatte. Andelen av kostnadene til omfordeling er delt på antall ansatte, for så å belastes aktiviteten(e) den ansatte arbeider med. Administrasjonskostnadene er fordelt med beløp som vist i tabellen nedenfor. Administrativ kostnad Adm kostnad til omfordeling Total kostnad Kostnad administrasjon, netto Omfordelt til administrasjon Omfordelt fra marked til administrasjon Omfordelt til marked Omfordelt til informasjon Omfordelt til Spire Omfordelt til programmene Sum kostnader administrasjon til fordeling Administrasjonsprosent, beregnet av totale kostnader i aktivitetsregnskapet er 3%. Note 2: Innsamlede midler og kostnader knyttet til aktiviteten Innsamlet bidrag kommer fra private givere og bedrifter i Norge. De innsamlede midlene brukes til dekning av egenandeler og prosjekter igangsatt for Utviklingsfondets midler. Egenandeler som overstiger netto innsamlede midler dekkes av overskudd på administrasjonstilskuddet eller fra annen egenkapital. Innsamling Kostnader Inntekter Kampanjer individuelle givere Kampanjer til nye givere Kampanjer til bedrifter Sum innsamlinger Forbruk av innsamlede midler Egenandel for programmene Egenandel, informasjon og Spire Sum Innsamlingskostnader i prosent av innsamlet beløp er 35%. Kostnader til anskaffelse av midler er brukt til annonsering og andre markedsaktiviteter som ikke gir direkte inntekter i året aktiviteten ble gjennomført. Note 3: Bundne bankinnskudd Bundne bankinnskudd på kr , består av ubenyttede tilskudd på til sammen kr , husleiedepositum på kr og skattetrekkskonto på kr Note 4: Kortsiktige fordringer Fordringer på tilskudd Ubenyttede midler i utlandet Andre fordringer Sum kortsiktige fordringer Note 5: Driftsmidler Driftsmidlene består av kontormøbler og IT utstyr. Som hovedregel avskrives utstyret på følgende måte; Kontormøbler avskrives over 5 år, med 20% pr år, og IT utstyr avskrives over 3 år, med 33% pr år. Driftsmidler innkjøpt for prosjekttilskudd, kostnadsføres i sin helhet det året innkjøpet gjøres. Kostpris pr Årets avgang Årets tilgang = Kostpris pr Akkumulerte avskrivninger = Bokført verdi pr Årets ordinære avskrivning Note 6: Lønn, honorar, pensjonskostnader og forpliktelser Lønn og feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonsforsikring Annen personalkostnad Refusjon av personalkostnader Sum personalkostnader SIDE 13

14 Refusjon av personalkostnader består av sykepenger fra Nav, lønnskostnader overført andre regnskap (Spire og Handelskampanjen), samt refusjon av lønnskostnader fra enkelte prosjekt aktiviteter. I 2009 var det 34 ansatte, hvorav 6 ansatte er knyttet til Fredskorpsutvekslingen på årskontrakter. Daglig leder lønnes i lønnstrinn 70 (kr pr år) etter Lønnstabell for arbeidstakere i staten. Kostnader til kollektiv pensjonsforsikring utgjorde i 2009 kr for daglig leder. Utviklingsfondet har en kollektiv pensjonsavtale for sine ansatte som tilfredsstiller krav til reglene i OTP. Organisasjonens styreleder og styremedlemmer mottar ikke honorar for sitt arbeid. Det foreligger ingen forpliktelse til å gi daglig leder eller styreleder noen form for sluttvederlag. Note 7: Revisorhonorar Revisjonshonorar for året er kr , som også dekker prosjektrevisjon i Norge. Note 8 (se neste side) Note 9: Egenkapital Endring egenkapital IB Årets resultat UB Annen egenkapital Egenkapital med restriksjoner Egenkapital med eksterne restriksjoner Sum egenkapital Note 10: Kostnader etter art Kostnad Beløp Direkte prosjektkostnader Lønnskostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Sum kostnader totalt Note 11: Spire Utviklingsfondets Ungdom Spire er skilt ut i eget regnskap. Tilskudd fra Utviklingsfondet (A) består av informasjonstilskudd fra Norad og bidrag fra Utviklingsfondet. Kun kostnader knyttet til slike tilskudd vises i Utviklingsfondet sitt regnskap. Balanse EIENDELER: Sum anleggsmidler 0 0 Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD/EGENKAPITAL: Fri egenkapital Årets resultat Egenkapital pr Sum gjeld SUM GJELD/EGENKAPITAL Resultatregnskap Inntekter Tilskudd fra Utviklingsfondet Prosjekttilskudd Andre eksterne inntekter Sum inntekter Kostnader Kostnader Spire koordinator Kostnader til prosjekter og aktiviteter Sum kostnader Resultat (43 685) Avsatt til prosjekt (31 754) Resultat etter avsetning (11 931) SIDE 14

15 Note 8: Oversikt prosjekttilskudd, prosjektkostnad og avsetning Offentlige tilskudd Kostnader til formål Hvorav omfordelte kostnader Egenandel Tilskudd til program Endring i EK med egne restriksjoner Endring i EK med eksterne restriksjoner Norad Norad informasjon Norad Spire Ambassade Etiopia Fredskorpset Utenriksdepartementet Sum tilskudd offentlig Andre tilskudd Operasjon Dagsverk Fokus for kvinner og miljø Andre tilskudd/kostnader Nødhjelp Sri Lanka Korrigert avsetning Sum andre tilskudd Sum total Administrasjonstilskudd Totalt tilskudd program og administrasjon Omfordelte kostnader består av omfordelt administrasjon, med unntak av informasjon, hvor kr av de omfordelte kostnadene består av informasjon innenfor markedsaktiviteten. Formålsprosent, beregnet av totale kostnader 95%. SIDE 15

16 Utviklingsfondet, miljø og utvikling Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Hovedvirksomheten er å støtte fattige mennesker på landsbygda i utviklingsland i deres eget arbeid for å komme seg ut av fattigdommen og sikre miljøet. Samtidig arbeider Utviklingsfondet for å endre de politiske og økonomiske rammebetingelsene som skaper og opprettholder fattigdom og ødelegger miljøet. Vi trenger din støtte for å gjennomføre prosjektene våre. Et bidrag til Utviklingsfondet betyr at du tar både klimaendringer, betydningen av miljøvern og solidaritet på alvor. Sammen kan vi gi neste generasjon et bedre utgangspunkt. Du finner mer informasjon om Utviklingsfondets arbeid, problemstillinger vi arbeider med eller hvordan du kan støtte arbeidet vårt på våre hjemmesider:

Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2008. Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2008 - Balanse pr 31/12-2008 - Noter 2008 m/prosjektliste

Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2008. Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2008 - Balanse pr 31/12-2008 - Noter 2008 m/prosjektliste Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2008 Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2008 - Balanse pr 31/12-2008 - Noter 2008 m/prosjektliste Årsregnskap 2008 1 20.03.2009 A KTIV ITETSREGNSKA P 2008 CA RITA S NORGE

Detaljer

LIV LAGA. Medlemsinntekter 4. Tilskudd Offentlige midler 3. Innsamlede midler, gaver mv. Sum anskaffede midler

LIV LAGA. Medlemsinntekter 4. Tilskudd Offentlige midler 3. Innsamlede midler, gaver mv. Sum anskaffede midler LIV LAGA Tekst Note 2009 Anskaffede midler Medlemsinntekter 4 Tilskudd Offentlige midler 3 Sum tilskudd Innsamlede midler, gaver mv Sum anskaffede midler 19 000 150 000 150 000 1 787 170 787 Forbrukte

Detaljer

Utviklingsfondets årsmelding 2010

Utviklingsfondets årsmelding 2010 Utviklingsfondets årsmelding 2010 SIDE 1 Forsiden: Lite av pengene du betaler for en kopp kaffe går til bonden som dyrket kaffen. Men sett at bøndene selv tar over flere ledd i næringskjeden? Fecodesa,

Detaljer

STIFTELSEN FADDERBARNAS FRAMTID

STIFTELSEN FADDERBARNAS FRAMTID STIFTELSEN FADDERBARNAS FRAMTID Aktivitetsregnskap 2012 Tekst Note 2012 2011 Anskaffede midler Medlemsinntekter Tilskudd Offentlige tilskudd 4 36 856 0 Sum tilskudd 36 856 0 Innsamlede midler, gaver, mv

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Norges Blindeforbunds Ungdom

Norges Blindeforbunds Ungdom AKTIVITETSREGNSKAP 2010 Aktivitetsregnskap Note 2010 ANSKAFFELSE AV MIDLER Medlemsinntekter 3 500 Tilskudd - Offentlige tilskudd 562 245 - Offentlige refusjoner og øvrige tilskudd 263 000 Innsamlede midler

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Aktivitetsregnskap 2010 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2010 2009 2008 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

3 Innkalling til årsmøte. 4 Årsberetning 2015. 8 Regnskapet 2015. 17 Revisors beretning. 19 Innstilling til valg

3 Innkalling til årsmøte. 4 Årsberetning 2015. 8 Regnskapet 2015. 17 Revisors beretning. 19 Innstilling til valg 3 Innkalling til årsmøte 4 Årsberetning 2015 8 Regnskapet 2015 Resultatregnskap s. 8 Balanse s. 10 Noteopplysninger s. 12 17 Revisors beretning 19 Innstilling til valg 1 Konstituering av møtet 2 Årsberetning

Detaljer

Journalisten BA Årsberetning for 2001

Journalisten BA Årsberetning for 2001 Journalisten BA Årsberetning for 2001 Bedriften produserer Journalisten på papir og nett og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt til grunn for årsregnskapet.

Detaljer

Stiftelsen Det er mitt valg

Stiftelsen Det er mitt valg Stiftelsen Det er mitt valg Aktivitetsregnskap 1.1-31.12 Note 214 213 1) Anskaffede midler b) Tilskudd (ikke offentlige) Tilskudd offentlige d) Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter fordelt

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO Årsregnskap for 2014 0185 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Christiania Regnskapskontor AS Postboks 375 0102 OSLO Org.nr. 984868650 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY Årsregnskap for 2014 2008 FJERDINGBY Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Aconte Økonomi Sundgata 1 2080 Eidsvoll Org.nr. 986998055 Utarbeidet med: Total

Detaljer

2.1 Utfyllende redegjørelse for årsregnskapet hvis det er nødvendig for å bedømme organisasjonens stilling og resultat:

2.1 Utfyllende redegjørelse for årsregnskapet hvis det er nødvendig for å bedømme organisasjonens stilling og resultat: Årsberetning SAIH- 1 Virksomhetens art og tilholdssted 1.1 Art og tilholdssted: Solidaritets- og bistandsorganisasjon. Sentralkontor i Oslo, Storgata 11, 0155 Oslo. 1.2 Ideelle organisasjoner som driver

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

REGNSKOGFONDET AKTIVITETSREGNSKAP

REGNSKOGFONDET AKTIVITETSREGNSKAP AKTIVITETSREGNSKAP 2014 2013 Inntekter: Frie midler: Innsamling - Frie midler Note 2 8 902 411 5 513 523 Tilskudd administrasjon 9 745 945 9 129 959 Grunnstøtte Miljøverndepartementet 1 547 000 1 130 000

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2006. Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2006 - Balanse pr 31/12-2006 - Noter 2006 m/prosjektliste

Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2006. Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2006 - Balanse pr 31/12-2006 - Noter 2006 m/prosjektliste Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2006 Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2006 - Balanse pr 31/12-2006 - Noter 2006 m/prosjektliste Årsregnskap 2006 1 16.03.2007 AKTIVITETSREGNSKAP 2006 CARITAS NORGE Note

Detaljer

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Tilskudd og salgsinntekter 6 3936229 3958956 Annen

Detaljer

(org. nr. 971 339 993)

(org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2014 Naturvernforbundet I Rogaland (org. nr. 971 339 993) Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 Salgsinntekt 145 455 131 364 Offentlig støtte 1 194 521 1 008 085 Utleieinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Norsk Islandshest Forening. Foretaksnr. 983388922

Årsregnskap 2014 for. Norsk Islandshest Forening. Foretaksnr. 983388922 Årsregnskap 2014 for Norsk Islandshest Forening Foretaksnr. 983388922 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Medlemskontingent 8 813 673 811 513 Medlemslisenser

Detaljer

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993)

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2013 Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Naturvernforbundet i Rogaland Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2013 2012 Salgsinntekt 131 364 133 052 Offentlig

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal SA

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal SA Årsregnskap 2014 Landbrukstjenester Solør Odal SA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 2 513 661 2 791 960 Lønn og påslag 15 785 989 14 768 481 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Årsregnskapet 2014 er satt opp i samsvar med God Regnskapsskikk (F) for Ideelle Organisasjoner, og er aktivitetsbasert.

Årsregnskapet 2014 er satt opp i samsvar med God Regnskapsskikk (F) for Ideelle Organisasjoner, og er aktivitetsbasert. Oikos - Økologisk Norge Noter til årsregnskap 2014 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet 2014 er satt opp i samsvar med God Regnskapsskikk (F) for Ideelle Organisasjoner, og er aktivitetsbasert. Tilskudd,

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622 Årsregnskap 2014 Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo Organisasjonsnummer: 976 837 622 Association du Lycée Francais René Cassin Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Foreldrebetaling

Detaljer

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002 BA ÅRSBERETNING FOR 2002 Bedriften produserer Journalisten på nett og papir og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede og er lagt til grunn for årsregnskapet. Arbeidsmiljøet

Detaljer

Årsregnskap. Østfold Skikrets

Årsregnskap. Østfold Skikrets Årsregnskap Østfold Skikrets 2014 Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTE 2014 2013 1 Offentlige tilskudd 2 259 736 266 117 Andre inntekter 3 601 819 511 282 Sum driftsinntekter 861 555

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Årsoppgjør 2008. for

Årsoppgjør 2008. for Årsoppgjør 2008 for Foretaksnr. 981005740 Utarbeidet av Resultatregnskap Note 2008 2007 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Inntekter 1 295 123 154 165 Tilskudd 2 2 415 819 1 282 000 Sum

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Årsregnskap for 2013

Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Skjeberg Golfklubb Hevingen 1740 Borgenhaugen Org. nr. 863 937 922 mva. Innhold: - Resultatregnskap - Balanse - Noter - Årsberetning - Revisjonsberetning Produsent: Medlemsinntekter

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 343 694 293 969 Offentlig tilskudd 5 65 089 55 577 Sum driftsinntekter 408 783 349 546 Aktivitetskostnad 243 902 148

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Aktivitetsinntekt 293 969 175 191 Annen driftsinntekt 0 22 200 Offentlig tilskudd 5 55 577 38 418 Sum driftsinntekter 349 546 235 809

Detaljer

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen Årsregnskap Sameiet Nylandshagen 2013 Resultatregnskap Budsjett Regnskap Regnskap Note Innteker og kostnader 2013 2013 2012 Felleskostnader 1 162 610 1 163 522 1 216 785 Leieinntekter 60 600 58 800 60

Detaljer

Stiftelsen ROM for kunst og arkitektur. Resultatregnskap 2005. DRIFTSINNTEKTER og DRIFTSKOSTNADER

Stiftelsen ROM for kunst og arkitektur. Resultatregnskap 2005. DRIFTSINNTEKTER og DRIFTSKOSTNADER Stiftelsen ROM for kunst og arkitektur Resultatregnskap 2005 DRIFTSINNTEKTER og DRIFTSKOSTNADER Note 2005 Driftsinntekter (Salg/tilskudd/støtte) 2 1 141 212,33 Sum driftsinntekter 1 141 212,33 Lønnskostnader

Detaljer

Tyin Filefjell Turløyper. Årsregnskap 01.11.13-31.10.14

Tyin Filefjell Turløyper. Årsregnskap 01.11.13-31.10.14 Årsregnskap 01.11.13-31.10.14 Aktivitetsregnskap Tyin Filefjell Turløyper Note 2013/2014 2012/2013 Driftsinntekter og driftskostnader ANSKAFFEDE MIDLER Medlemsinntekter 593 500 610 600 Tilskudd Valdres

Detaljer

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal Årsregnskap 2011 Landbrukstjenester Solør Odal Resultatregnskap Landbrukstjenester Solør Odal Driftsinntekter og driftskostnader Note 2011 2010 Salgsinntekter 1 728 285 1 351 005 Lønn og påslag 15 293

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Årsregnskap 2013 for Ordet og Israel

Årsregnskap 2013 for Ordet og Israel Årsregnskap 2013 for Ordet og Israel Organisasjonsnr. 980343391 Virksomhetens art Ordet og Israel er en bevegelse som ble stiftet i 1978 Den har som formål formidle budskap om bibelen og at jødene er Guds

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekt Driftsinntekter 7 436 489 9 887 025 Annen driftsinntekt 5 2 467 219 3 069 891 Sum driftsinntekt 9 903 708 12 956 916 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952 RESULTAT Normisjon Region Østfold Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter 3 579 640 2 855 594 Gaver 3 918 794 4 712 576 Messer, basarer og lotteri 44 360 59 423 Tilskudd 548 798

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2012

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2012 NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2012 Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapsloven og

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014 Årsregnskap for 2014 Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekt Salgsinntekt 8 047 672 7 436 489 Annen driftsinntekt 5 2 522 451 2 467 219 Sum driftsinntekt 10 570 123 9 903 708 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905 RESULTAT Normisjon region Agder Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekter 1 152 753 110 905 Gaver 1 3 174 540 2 942 761 Regioninntekter 1 1 651 550 1 697 253 Testamentariske gaver

Detaljer

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Årsregnskap 2013 Rana Næringsforening Org.nr.:975 746 828 Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Resultatregnskap Rana Næringsforening Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 0 2

Detaljer

Årsregnskap. NOR Rating

Årsregnskap. NOR Rating Årsregnskap NOR Rating 2014 Resultatregnskap 2014 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTE 2014 2013 1 INNTEKTER Andre inntekter 2 529,856 531,017 Sum driftsinntekter 529,856 531,017 Lønns- og personalkostnader

Detaljer

Rogaland legeforening

Rogaland legeforening Rogaland legeforening AKTIVITETSREGNSKAP Anskaffede midler Note Medlemsinntekter 4 804150 789474 Tilskudd 3 201652 198159 Sum anskaffede midler 1005802 987633 Aktiviteter som oppfyller formålet Kurs inntekter

Detaljer

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2011

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2011 NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2011 Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapsloven og

Detaljer

ÅRSREGNSKAP!2014!!!!! Organisasjonsnummer!880!349!392!

ÅRSREGNSKAP!2014!!!!! Organisasjonsnummer!880!349!392! ÅRSREGNSKAP2014 Organisasjonsnummer880349392 Resultatregnskap Østnorsk jazzsenter Driftsinntekter Note 2014 2013 Tilskudd 2 6 149 818 5 972 742 Annen driftsinntekt 582 766 205 666 Sum driftsinntekter 6

Detaljer

Årsregnskap. Norsk helse- og avholdsforbund. Org.nr.: 876 077 442

Årsregnskap. Norsk helse- og avholdsforbund. Org.nr.: 876 077 442 Årsregnskap 2012 Norsk helse- og avholdsforbund Org.nr.: 876 077 442 Resultatregnskap Norsk Helse- Og Avholdsforbund Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Subsidier 6 767 471 747 784 Annen

Detaljer

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Budsjett 2014

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Avvik 2014 mot budsjett Salgsinntekt 2 704 511 4 609 014 1 820 600 883 911 (medlemskontingent, treningsavgifter,

Detaljer

Resultatregnskap for 2010 Nordstrand Tennisklubb

Resultatregnskap for 2010 Nordstrand Tennisklubb Resultatregnskap for 2010 Salgsinntekt Sponsorinntekter Annen driftsinntekt Medlemsavgifter Leieinntekter Treningsavgifter Sum driftsinntekter Note 2010 2009 197 369 295 272 435 000 230 000 1 719 436 1

Detaljer

Årsregnskapet 2015 er satt opp i samsvar med God Regnskapsskikk (F) for Ideelle Organisasjoner, og er aktivitetsbasert.

Årsregnskapet 2015 er satt opp i samsvar med God Regnskapsskikk (F) for Ideelle Organisasjoner, og er aktivitetsbasert. Oikos - Økologisk Norge Noter til årsregnskap 2015 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet 2015 er satt opp i samsvar med God Regnskapsskikk (F) for Ideelle Organisasjoner, og er aktivitetsbasert. Tilskudd,

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb Årsregnskap 2013 Tromsø ryttersportsklubb org nr 971 578 289 Utarbeidet av: Økonor Tromsø, Account-IT AS Pb 2034 9265 TROMSØ autorisert regnskapsførerselskap Resultatregnskap Tromsø Ryttersportsklubb Driftsinntekter

Detaljer

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004 Statens institutt for forbruksforskning Generelt Noter til regnskapet 2004 SIFO ble fra 1. januar 1998 etablert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt Barne- og familiedepartementet

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

STYRETS BERETNING 2013

STYRETS BERETNING 2013 STYRETSBERETNING2013 Virksomhet Norges Castingforbund (NCF) er et særforbund tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), International castingsport federation (ICSF), Forente

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Sør-Trøndelag krets av Norges speiderforbund. Regnskap 2010

Sør-Trøndelag krets av Norges speiderforbund. Regnskap 2010 Sør-Trøndelag krets av Norges speiderforbund Regnskap 2010 Innhold: Side 1: Forside Side 2: Resultat 2010 Side 4: Balanse 2010 Side 5: Noter org. Nr. 971 516 437 Rapporten følger Foreløpig Norsk Regnskapsstandard,

Detaljer

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 Årsregnskap 2014 SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 INNTEKTER Salgsinntekter Annen driftsinntekt Salgsinntekter med mva 0 5 050 0 Salgsinntekter

Detaljer

Resultatregnskap. Frivillighet Norge

Resultatregnskap. Frivillighet Norge Resultatregnskap Note 2007 2006 Salgsinntekter 2 7.400 42.000 Andre driftsinntekter 2 3.610.900 2.255.800 Sum driftsinntekter 2 3.618.300 2.297.800 Lønnskostnad 3,6 1.627.842 829.958 Avskrivning varige

Detaljer

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING.

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. STIFTELSEN STEINERSKOLEN I LILLEHAMMER Org.nr. 971 534 818

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr. 980518043

Årsregnskap 2013 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr. 980518043 Årsregnskap 2013 for Sunnfjord Golfklubb Foretaksnr. 980518043 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 194 072 1 298 568 Korrigering inntekstført

Detaljer

Årsmøte Oslo 21.02.2015

Årsmøte Oslo 21.02.2015 Årsmøte Oslo 21.02.2015 Saksliste 1. Konstituering av årsmøtet 2. Styrets årsmelding 3. Vedtektsendringer 4. Regnskap 5. Budsjett 6. Kontingent 7. Styrevalg Årsregnskap 2014 for Norsk Pokerforbund Foretaksnr.

Detaljer

Resultatregnskap. Kvik Halden Fotballklubb. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Kvik Halden Fotballklubb. Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap 2014 Resultatregnskap Kvik Halden Fotballklubb Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 4 517 109 4 932 079 Annen driftsinntekt 2 194 218 2 116 665 Sum driftsinntekter 6

Detaljer

Grønmo Golfklubb Org.nr: 981711890. Noter til årsregnskapet 2014

Grønmo Golfklubb Org.nr: 981711890. Noter til årsregnskapet 2014 Note 1 - Regnskapsprinsipper og virksomhet Grønmo golfklubb ble etablert i 1995, og er et idrettslag tilknyttet Norges Golfforbund og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité ("Norges

Detaljer

FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2011. Side nr. Dokument Dato 1 buildingsmart Norge Årsregnskap 2011 22.02.2012

FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2011. Side nr. Dokument Dato 1 buildingsmart Norge Årsregnskap 2011 22.02.2012 GE GE FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2011 1 buildingsmart Norge Årsregnskap 2011 22.02.2012 Virksomhetens art Medlemsforeningens virke består i å bidra til bæredyktig bygd miljø ved å utvikle

Detaljer

Årsregnskap. Holmen Idrettsforening. Organisasjonsnummer: 971568518

Årsregnskap. Holmen Idrettsforening. Organisasjonsnummer: 971568518 Årsregnskap 2013 Organisasjonsnummer: 971568518 RESULTATREGNSKAP HOLMEN IDRETTSFORENING DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2013 2012 Annen driftsinntekt 2 6 979 177 6 394 999 Sum driftsinntekter 6

Detaljer

Resultatregnskap. SKINN Samorg. for kunstformidling i Nord-Norge. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2007 2006

Resultatregnskap. SKINN Samorg. for kunstformidling i Nord-Norge. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2007 2006 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2007 2006 Statstilskudd 809 000 779 000 Nordland, Troms og Finnmark 419 400 405 000 Prosjektilskudd 1 565 528 713 000 Sponsorstøtte/Prosjekttilskudd

Detaljer

BRUNSTAD KRISTELIGE MENIGHET HAMAR 2322 RIDABU

BRUNSTAD KRISTELIGE MENIGHET HAMAR 2322 RIDABU Årsregnskap for 2013 2322 RIDABU Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Avskrivning på driftsmidler og

Detaljer

Regnskap 2012 Oslo, 13.02.2013

Regnskap 2012 Oslo, 13.02.2013 Regnskap 2012 Oslo, 13.02.2013 Resultatregnskap 2012 mot budsjett. Inntekter Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjettavvik Kontingenter 2 148 141 2 200 000-51 859 Fagpressekatalog 382 080 400 000-17 920 Fagpressenytt

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Foretaksnr. 976431618 Utarbeidet av: Optimal Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Orkdalsveien 67 7300 ORKANGER Regnskapsførernummer 986464492 Årsberetning

Detaljer

Årsmøte 2015. Regnskap

Årsmøte 2015. Regnskap 3. Regnskap 3. Årsregnskap 0 Saknr ÅM 3. Saksframlegg Saktittel Årsregnskap for 0 Saksansvarlig Terje Lerberg 3 4 5 6 7 8 9 0 3 4 5 6 7 8 Sammendrag: Fylkeslagets resultatregnskap viser et overskudd på

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA. Organisasjonsnr. 985836949

Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA. Organisasjonsnr. 985836949 Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA Organisasjonsnr. 985836949 Årsberetning 2014 Selskapet driver virksomhet innen regnskapsføring i Hvittingfoss og Kongsberg i Kongsberg kommune, Fiskum i Øvre Eiker

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

Sør-Trøndelag krets av Norges speiderforbund. Regnskap 2013

Sør-Trøndelag krets av Norges speiderforbund. Regnskap 2013 Sør-Trøndelag krets av Norges speiderforbund Innhold: Side 1: Forside Side 2: Resultat 2013 Side 4: Balanse 2013 Side 5: Noter org. Nr. 971 516 437 Rapporten følger Foreløpig Norsk Regnskapsstandard, NRS(F),

Detaljer

Fargen tilpasses designet Resultatregnskap 01.01 31.12 Resultatregnskap 01.01 31.12 Resultatregnskap 01.01 31.12 Resultatregnskap Driftsinntekter 01.01 31.12 Tilskudd fra Jordbruksavtalen 52 940 000

Detaljer

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad Årsregnskap for 2013 9402 Harstad Årsberetning 2013 1. Virksomhetens art og lokalisering er en kristelig forsamling med basis i Harstad kommune og er uadskillelig knyttet til Brunstad Kristelige Menighet

Detaljer

Resultatregnskap 2014 for OSI

Resultatregnskap 2014 for OSI Resultatregnskap 2014 for OSI DRIFSTINNTEKTER Samarbeidsavtale SIO Medlemskontingenter og særavgifter Leieinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekt Note Resultatregnskap 2 0 1 4 2 0 1 3 532 597 643 200

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015 Årsberetning for 2015 Virksomhetens art og hvor den drives Norsk-Svensk handelskammer arbeider med å utvikle og fordype næringslivssamarbeidet mellom Norge og Sverige. Organisasjonen har kontorer i Oslo.

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 376 920 466 137 Annen driftsinntekt 0 1 500 Offentlig tilskudd 5 50 525 37 663 Sum driftsinntekter 427 445 505 300

Detaljer

Å R S R E G N S K A P

Å R S R E G N S K A P Å R S R E G N S K A P 2 0 1 2 Oslo Cyklekrets Org. 980 649 008 Innhold Forside Side 2: Resultat Side 3: Balanse Side 4: Noter Side 6: Prosjektrapport Side 7: Resultatkonti 1 Resultat 2012 Noter 2012 2011

Detaljer