OMSTILLING VED AKER VERDAL; FRA EN STOR TIL MANGE SMÅ.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OMSTILLING VED AKER VERDAL; FRA EN STOR TIL MANGE SMÅ."

Transkript

1 P2005 info: Anja Kvarsvik: Omstilling ved Aker Verdal; Fra en stor til mange små. -Med fokus på Vitec AS Anja Kvarsvik Omstilling ved Aker Verdal; Fra en stor til mange små En studie av omstillingen ved Aker Verdal, med fokus på den utskilte bedriften Vitec AS P Bedrifter i nettverk Rapport fra kjerneaktivitet Bedrift og region

2 OMSTILLING VED AKER VERDAL; FRA EN STOR TIL MANGE SMÅ. EN STUDIE AV OMSTILLINGEN VED AKER VERDAL, MED FOKUS PÅ DEN UTSKILTE BEDRIFTEN VITEC AS ANJA KVARSVIK HOVEDFAGSOPPGAVE I GEOGRAFI NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET GEOGRAFISK INSTITUTT MAI 2002

3

4 Forord Endelig er målet nådd, og resultatet foreligger i denne oppgaven. Å skrive hovedoppgave er en lang, og individuell prosess som gjennom det siste året har gitt meg utfordringer av ulik art. Når sant skal sies, har prosessen gått lettere enn jeg på forhånd hadde fryktet, og de få problemene jeg har støtt på, har på nesten mystisk vis løst seg etter hvert som jeg jobbet videre med oppgaven. Det er nå tid for å sende en takk til de som på ulike måter har bidratt på veien mot målet, og da vil jeg først og fremst sende en stor takk til veilederen min, professor Britt Dale, for inspirerende og god veiledning. Du har en utrolig evne til å motivere for videre arbeid! Ellers så må jeg rette en stor takk til alle informantene som velvillig har stilt opp på intervjuer, og til andre kontakter ved Aker Verdal, som på alle måter tok godt i mot oss. Satsingsområdet Bedrift og Region i Forskningsrådets program Produktivitet 2005, har dekket alle utgifter i forbindelse med oppgavearbeidet. Marie og Signy som også har skrevet hovedoppgave ved Aker Verdal, skal få en stor takk for gode diskusjoner og inspirasjon til videre arbeid! Det har vært til stor støtte å kunne diskutere ulike sider ved oppgaven med noen som faktisk vet hva den dreier seg om! FaBin (Faggruppa for Bedrifter i Nettverk) har vært et godt diskusjonsforum gjennom hele hovedfaget, så en stor takk til alle dere som har bidratt til hyggelige og matnyttige møter! Gjengen på hovedfagsloftet ved Dragvoll Gård fortjener en takk for godt arbeidsmiljø. Jeg må også frembringe en stor takk til familien min, som har støttet meg på alle mulige måter. Takk for alle oppmuntrende ord og tro på at jeg skulle greie det! En ekstra stor takk til Mamma som tok seg tid til å lese korrektur! Til slutt vil jeg takke Eivind. Ditt nærvær har gitt meg pågangsmot og inspirasjon til å fortsette! Trondheim, 29. mai Anja Kvarsvik

5

6 Abstract The aim of the thesis was to study a restructuring-process in a vertically integrated firm named Aker Verdal, and to see how the strategy of vertical disintegration has affected both the mother-company and the outsourced firm Vitec AS. I have followed these processes of change almost from the start, and close up till today. Both Vitec and Aker Verdal are located in the middle of Norway, at a place called Verdal. Aker Verdal is the cornerstone company in Verdal, established in 1972 as the very first built yard, planned for offshore industry in Norway. In 1999 offshore yards faced a crisis. Oil companies were shelving new investments, and the contracting industry was obliged to adapt to a changing market. As a response to this crisis Aker Verdal has over the last two-three years been through a rather difficult restructuring process. The company has in this process reduced its workforce from 1100 to 700 employees, implemented a NOK 50 million training programme, and divided itself up into five companies under Aker Verdal Holding AS. Vitec was the first outsourced firm from Aker Verdal, and is the result of the employees` dissatisfaction in their own situation at Aker Verdal and the ongoing reorganisation. The employees themselves initiated the outsourcing, and this part of the thesis focuses on that process and what kind of challenges they meet as a newly established company. Factors like establishment of companies, development, network-building, and flexibility are important in the case of Vitec, and the thesis generally describes different forms of change. The theoretical foundations in the thesis are different approaches to reorganisation-processes, but theories of knowledge, flexibility, entrepreneurship and network are also used. These different forms of theoretical perspectives are founded in the postfordistic era, more specific in the era of flexible specialisation. This theory focuses on a flexible organisation of the economy. Aker Verdal is an example of a company, which has worked its way through a difficult period, and as a result of the changes that this thesis describe, Aker Verdal has turned itself into a yard with great potential in an international market. Also for Vitec the future looks good, and the employees are very pleasant with their new situation.

7

8 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Figurliste... 5 KAPITTEL 1: INNLEDNING BAKGRUNN OPPGAVENS PROBLEMSTILLING OPPGAVENS INNHOLD OG STRUKTUR KAPITTEL 2: HISTORISK RAMME RUNDT AKER VERDAL VERDAL KOMMUNE, OG BEDRIFTEN AKER VERDAL HOLDING AS AKER VERDALS HISTORIE DA INDUSTRIEN KOM TIL VERDAL OLJEEVENTYR I NORGE, OG AKERGRUPPEN SATSER NYTT NYTT VERKSTED TIL OFFSHORE-VIRKSOMHET DET BLE VERDAL AKER I OMSTILLING AKER OG LOKALSAMFUNNET KAPITTEL 3: TEORI OG BEGREPSAVKLARING ØKONOMIEN I ENDRING FORDISME OG FLEKSIBEL SPESIALISERING STRUKTURENDRINGER I NÆRINGSLIVET HVA ER OMSTILLING? FORSTÅELSESMÅTER OG MULIGE DRIVKREFTER BAK OMSTILLING OMSTILLINGSSTRATEGIER FISJON, OUTSOURCING, EKSTERNALISERING OG VERTIKAL DESINTEGRASJON. ULIKE BEGREP, SAMME INNHOLD? ULIKE TYPER FISJONER HVORFOR FISJON SOM OMSTILLINGSSTRATEGI? BEDRIFT OG FLEKSIBILITET FLEKSIBILITET OG ARBEIDSKRAFT

9 3.3.2 FLEKSIBILITET OG SMÅ BEDRIFTER BEDRIFTSETABLERING; ENTREPRENØRSKAP OG INTRAPRENØRSKAP SCHUMPETER, ENTREPRENØRSKAP OG INTRAPRENØRSKAP MOTIVER FOR BEDRIFTSETABLERING ENTREPRENØRSKAP PÅ ENSIDIGE INDUSTRISTEDER KUNNSKAP, LÆRING OG INNOVASJON KUNNSKAPSØKONOMI ULIKE TYPER KUNNSKAP KUNNSKAPSUTVIKLING OG KUNNSKAPS-OVERFØRING INNOVASJON NETTVERK OG SAMARBEID NETTVERK SOM BEGREP ULIKE TYPER NETTVERK NETTVERKSBYGGING OG NETTVERK I ENDRING NETTVERKSBEDRIFT OPPSUMMERING KAPITTEL 4: METODE INNLEDNING KVALITATIV OG KVANTITATIV METODE VALG AV METODE DATAINNSAMLING INNLEDENDE MØTER BAKGRUNNSLITTERATUR INTERVJUGUIDE VALG AV INFORMANTER DET ÅPNE INTERVJU OG INTERVJUSITUSJONEN BEARBEIDING OG VURDERING AV DATAMATERIALET BEARBEIDING AV INFORMASJON OG ANALYSE DATAMATERIALETS RELIABILITET OG VALIDITET KAPITTEL 5: PRESENTASJON AV VIRKSOMHETENE AKER MARITIME OG AKER VERDAL HOLDING AS DAGENS BEDRIFTSSTRUKTUR I AKER VERDAL HOLDING AS VITEC AS (VERDAL INSPECTION & TECHNOLOGY CENTER AS)

10 KAPITTEL 6: OMSTILLING VED AKER VERDAL. FRA ÈN STOR, TIL MANGE SMÅ AKER VERDALS TILPASNING TIL MARKEDET EFFEKTIVITETSPROSESSER VED AKER VERDAL PÅ 1990-TALLET NEDGANG I OFFSHOREMARKEDET OG KRISE VED AKER VERDAL NEDBEMANNING OG KOMPETANSEREFORM EN STYRKET BEDRIFT PÅ GRUNN AV KOMPETANSEREFORMEN? KONSENTRASJON OM KJERNEAKTIVITET, AKER VERDAL FISJONERES OVERGANG TIL FORRETNINGSOMRÅDER BESLUTNING OM FISJONERING FAGFORENINGENS SKEPSIS TIL FISJONERING AV AKER VERDAL OMSTILLING SOM PROBLEMLØSNING ELLER FASADEFLIKKING? ANSATTES REAKSJONER GJENNOMFØRING AV FISJONEN AKER VERDAL SOM NETTVERKSBEDRIFT NYSKAPNING, UTVIKLING OG VEKST FRA HJØRNESTEINSBEDRIFT TIL HJØRNESTEINSMILJØ EN VEI- OPPOVER! OPPSUMMERENDE BETRAKTNINGER RUNDT OMSTILLINGEN KRISE FOR BEDRIFTEN TYPE INDUSTRI KOMPETANSEPROGRAM ORGANISASJON I DVALE OMSTILLING OVER LANG TID MARKEDET SNUDDE KAPITTEL 7: VITEC AS; FRA IDÈ TIL VIRKELIGHET UTSKILLING FRA AKER VERDAL IDÈ OG MOTIVASJON INITIATIV TATT I DET SKJULTE ALLE ANSATTE MED UT I DET USIKRE? ETABLERING AV VITEC AS OPPSTART VITEC: HVILKEN TYPE BEDRIFTSETABLERING? HOLDNINGSENDRING; FRA STOR TIL LITEN INTERN ENDRING I VITEC; FRA STOR, TIL LITEN OG SELVSTENDIG ENDRING I BEDRIFTSKULTUR

11 7.4.2 MOT STØRRE FLEKSIBILITET NYSKAPNING OG UTVIKLING I VITEC NYE TJENESTER, FLERE BEN Å STÅ PÅ LÆRING, KUNNSKAP OG KOMPETANSE NETTVERK OG SAMARBEID VITEC SOM DELTAKER I NETTVERKSBEDRIFTEN NETTVERKSBYGGING FLEKSIBLE NETTVERK FRAMTIDSUTSIKTER KAPITTEL 8: OPPSUMMERING, REFLEKSJON OG ETTERORD OPPSUMMERING PRESENTASJON AV BEDRIFTENE I STUDIEN FRA ÈN STOR, TIL MANGE SMÅ VITEC, FRA IDÈ TIL VIRKELIGHET LITT REFLEKSJON RUNDT HVA EN KAN SI Å HA OPPNÅDD GJENNOM OMSTILLINGEN VED AKER VERDAL ETTERORD LITTERATUR: ANDRE KILDER: INTERNETT: VEDLEGG VEDLEGG 1: INFORMASJONSSKRIV OM STUDIER VEDLEGG 2: INTERVJUGUIDER TIL HOVEDOPPGAVE

12 Figurliste FIGUR 2.1: VERDAL PÅ NORGESKARTET FIGUR 2.2: SYSSELSETTING ETTER NÆRING I VERDAL FIGUR 2.3: AKER VERDAL OG ØRIN INDUSTRIOMRÅDET; MED VERDAL SENTRUM I BAKGRUNN FIGUR 2.4: UTVIKLINGEN AV SYSSELSATTE I FORHOLD TIL UTBYGGINGEN PÅ VERDAL I PERIODEN FIGUR 3.1: FORDISME VERSUS FLEKSIBEL SPESIALISERING FIGUR 3.2: FAKTORER SOM PÅVIRKER BEDRIFTENS STRATEGISKE SITUASJON FIGUR 3.3: KLASSIFISERING AV ULIKE FORMER FOR NY FORRETNINGSMESSIG VIRKSOMHET: FIGUR 3.4: KUNNSKAPSSPIRALEN FIGUR 3.5: SIRKULÆR KAUSAL FORBINDELSE MELLOM BYTTE- RELASJONER OG AKTIVITETER MED GJENSIDIG AVHENGIGHET FIGUR 3.6: NETTVERKSBYGGINGENS FASER PÅ VEI MOT MÅLET OM SAMARBEID FIGUR 3.7: NETTVERKSBEDRIFT FIGUR 4.1: INFORMANTER I HOVEDOPPGAVEN FIGUR 5.1: KONSERNMODELL FOR DE NYE SELSKAPENE I AKER VERDAL HOLDING FIGUR 5.2: ORGANISASJONSSTRUKTUR I VITEC AS FIGUR 6.1: FLYFOTO OVER DET 800 MÅL STORE VERKSTEDSOMRÅDET VED AKER VERDAL FIGUR 6.2: TRINN 1. FISJONS-FUSJON. FISJONERING AV AKER VERDAL FIGUR 6.3: TRINN 2. FISJONERING AV AKER VERDAL FIGUR 6.4: AKER VERDAL HOLDING MED DE UTSKILTE BEDRIFTENE SOM ET NETTVERK FIGUR 7.1: BEDRIFTSLOGOEN TIL VITEC AS FIGUR 7.2: VITEC SOM EN DEL AV NETTVERKSBEDRIFTEN, OG DERES EKSTERNE RELASJONER I FORM AV X1-X

13 KAPITTEL 1: INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Det har skjedd store endringer i den globale økonomien de siste 50 årene, der tendensen har gått mot et mer integrert økonomisk system med større interaksjon mellom aktører på tvers av landegrenser og verdensdeler. Denne tendensen har blitt intensivert spesielt siden 1970-tallet, og går under begrepet internasjonalisering, eller globalisering som kanskje er et mer brukt begrep. Den økte globaliseringen gjør at bedriftene i ulike land ikke lenger bare konkurrerer med andre nasjonale bedrifter, men også med bedrifter på det internasjonale markedet. Dette gir ulike mekanismer som fører til fortløpende endringer i bedriftenes rammebetingelser. For å kunne overleve og konkurrere i et slikt marked er fornying, utvikling, nyskapning, og effektivisering sentrale faktorer. Endring blir et viktig stikkord, og konkurranseevne vil være sterkt forbundet med bedriftenes evne til raskt å kunne tilpasse seg de nye rammevilkårene. Som et resultat av den stadige tilpasningen mellom bedrift og marked, har man fått en oppblomstring av flere alternative begrep som representerer bedriftenes reaksjon og aktive handling i forbindelse med markedets stadige nye krav. Dette er begrep som omstilling, restrukturering og omorganisering. Disse begrepene representerer ulike endringer eller tilpasninger i en bedrifts organisering av organisasjonen, produksjonsprosesser eller produksjonssystemer. Slike tilpasninger skjer kontinuerlig, og i dag kanskje enda hyppigere enn tidligere. I følge Dicken, Forsgren og Malmberg (1994) representerer denne trenden for noen et skifte mellom to historiske epoker; en overgang fra fordisme til post-fordisme, eller fleksibel spesialisering som den også ofte benevnes. Post-fordismen danner grunnlag for flere strategier, og fleksibel spesialisering kan betraktes som en av dem. Fleksibel spesialisering dreier seg i hovedsak om at bedrifter tar i bruk nytt og mer fleksibelt produkjonsutstyr, som gjør dem mer tilpasningsdyktig og fleksibel i forbindelse med raskt endrede vilkår. Økt krav til fleksibilitet i produksjonssystemet har gitt en økende tendens til vertikal desintegrasjon (fisjon), der større bedrifter deles opp i mindre, selvstendige bedriftsenheter. Dette fordi små og mellomstore bedrifter (SMB) synes å inneha flere fordeler med hensyn til fleksibilitet enn det store bedrifter har. Jeg vil gå nærmere inn på alt dette i teori-kapittelet (jfr. kap. 3). 6

14 Bedrifter må foreta ulike strategiske valg for å opprettholde sin konkurranseevne, og derav har det også kommet ulike strategi-begrep som eksempelvis fusjon og fisjon. De ulike strategiene som blir benyttet som omstillings-redskap i den enkelte bedrift, kan i følge Karlsen (1996) betraktes som et lokalt utslag av en internasjonal strømning, og resultatet av en globalisert økonomi med intensivert konkurranse. I Norge har det blitt fokusert mye på ensidige industristeder og hjørnesteinsbedriftens møte med de nye rammebetingelsene. Årsaken til dette er at en nærmest har kunnet sette likhetstegn mellom bedrift og lokalsamfunn, da det er denne ene bedriften som er livsgrunnlaget for de fleste funksjoner på stedet. En nedleggelse av denne bedriften ville få store konsekvenser for stedets framtid. I løpet av de siste årene har man i Norge flere eksempler på forholdsvis store omstillingsprosesser i bedrifter som hadde status som stedets hjørnesteinsbedrift. Den mest kjente er muligens fisjoneringen av Jernverket i Mo i Rana. Denne omstillingen skjedde ved midten på 1980-tallet, der strategien var å fisjonere ut deler av bedriften til selvstendige bedrifter. Denne omstillingsprosessen la grunnlaget for etableringen av Mo Industripark (Grønlund, 1997), og i ettertid blir denne omstillingen ansett som et vellykket eksempel. Jeg er selv fra et typisk ensidig industristed, og vet derfor hvor mye hjørnesteinsbedriften har å si både for arbeidsplasser, og for det øvrige næringslivet. Jeg har i flere år vært ferievikar ved denne bedriften, og har derfor fått en gylden sjanse til å erfare omstillingstiltak og reaksjoner i forbindelse med de tiltak som har blitt iverksatt. Det at jeg har vært ved denne bedriften, og i samme avdeling i flere somre, ga meg også muligheten til å se hvordan de ansatte håndterte endringene samt hvordan ulike strategier og tiltak over tid fungerte i praksis. Som mange andre bedrifter valgte også denne bedriften å fisjonere ut enheter som ikke hørte til kjerneproduksjonen, og jeg så hvordan disse endringene engasjerte de ansatte i bedriften. På bakgrunn av mine observasjoner av disse prosessene økte min interesse for omstillingsprosesser, og da kanskje spesielt mot dette med hvordan ulike bedriftsstrategier la føringer for den daglige driften, og for organiseringen av produksjonen. Jeg så etter hvert koblingen mellom mine egne erfaringer og den teorien jeg hadde lest, noe som bare forsterket min interesse rundt bedrifter og deres strategier for å møte de stadig nye rammebetingelsene jeg nevnte i avsnittene ovenfor. Da jeg skulle velge tema for hovedoppgave, var det ingen tvil om hvilket fagfelt i geografien jeg ønsket å fordype meg i, det måtte bli økonomisk geografi. Geografisk Institutt har 7

15 ansvaret for delprosjektet Bedrift og Region (BiN) innen satsingsområdet Bedrifter i Nettverk (BiN), der Bedrifter i Nettverk er ett av satsningsområdene innen forskningsprogrammet Produktivitet 2005 (P2005). Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, SINTEF og Norges Forskningsråd, med det formål å styrke den vareproduserende industriens konkurranseevne. Det endte med at jeg koblet meg opp mot dette prosjektet, og i enighet med veileder ble det avgjort at jeg skulle gjøre min hovedoppgave i en av prosjektets kjernebedrifter, nemlig Aker Verdal. Aker Verdal var da inne i en periode med stor usikkerhet, og sto på trappene til en omfattende omstillingsprosess der fisjonering etter hvert ble en sentral strategi. Dette virket for meg som et kjempeinteressant case, og gikk direkte inn i mitt interessefelt! Man kan kort oppsummere ved å si at bakgrunnen for oppgaven fant jeg i den økonomiske geografien, og valg av oppgave kom som et resultat av inspirasjonen og erfaringer i forbindelse med en sommerjobb i en stor hjørnesteinsbedrift. 1.2 OPPGAVENS PROBLEMSTILLING Oppgaven tar som nevnt utgangspunkt i Aker Verdal, og bedriftens tilpasning og møte med markedets nye rammevilkår. Hovedfokuset i denne oppgaven blir med andre ord omstilling og endringsprosesser i en vertikalt integrert bedrift som gjennom omstillingsprosessens valgte strategi, ender opp som en nettverksbedrift koordinert av Aker Verdal Holding AS. Jeg har også fokusert på en av de utskilte bedriftene, nemlig Vitec AS, som et eksempel i omstillingen ved Aker Verdal. Vitec var den første bedriften som ble skilt ut, og består av 4 fagområder, som tilbyr ulike former for sveisetjenester. I denne oppgaven blir det derfor sentralt å gi et bilde av hvordan omstillingen ved Aker Verdal har foregått, og hvordan denne har lagt føringer for bedrifts-etableringen av Vitec. Vitec var opprinnelig en del av produksjonsteknisk avdeling ved Aker Verdal, der de ansatte selv tok initiativ til utskillingen på grunn av misnøye over egen situasjon i omstillingen. Bedriftsetableringen må derfor ses i lys av den omstillingsprosessen som ble gjennomført ved Aker Verdal. Oppgaven kan dermed sies å ha to perspektiver, der omstillingshistorien kan betraktes som utgangspunktet og rammen for studiet, mens bedriftsetableringen av Vitec blir et eksempel på 8

16 ett av utfallene av omstillingen og omstillingsprosessen. Med utgangspunkt i dette ser en at det vil være naturlig å ha en todelt problemstilling. Problemstillingene blir derfor som følger: 1. Omstilling ved Aker Verdal. Fra èn stor, til mange små. Hva var årsaken til omstillingen ved bedriften? Hvordan har denne omstillingen foregått? (med tanke på strategi, målsetting, eventuelle problemer og utfordringer underveis). Hva kan en si å ha oppnådd gjennom den omstillingen og de endringsprosessene en har gjennomgått? I andre del av problemstillingen vil jeg som nevnt fokusere på en av de utskilte bedriftene, Vitec AS, og se på dens situasjon i omstillingen. Her blir det sentralt å se på hvilke erfaringer, opplevelser og utfordringer Vitec har hatt i forbindelse med overgangen fra å være en del av Aker Verdal til nå å fungere som selvstendig bedrift. Faktorer som endring, fleksibilitet, nettverk, og utvikling blir noen sentrale stikkord i denne sammenhengen. 2.Vitec sin situasjon i omstillingen. Overgang fra stor til liten. Hvordan foregikk etableringen av Vitec? Fra ide til virkelighet. (Hvilken type bedriftsetablering? Entreprenørskap? Intraprenørskap? Outsoursing? knoppskyting?) Hva var motivasjonen til bedriftsetableringen? Møtte man motstand/problemer i forbindelse med utskillingsprosessen? Hvilke endringer medfører overgangen fra Aker Verdal til Vitec? Hvordan har utskillingen hatt innvirkning på faktorer som nettverksrelasjoner, utvikling og fleksibilitet? Bedriftens framtidsutsikter De to hoved-problemstillingene er nært knyttet sammen, i og med at omstillingen og de medfølgende endringsprosessene ved Aker Verdal kan betraktes som utgangspunkt for ønsket fra de ansatte om å etablere Vitec som en egen, selvstendig bedrift. En kan dermed si at hoved-problemstilling 2 tar utgangspunkt i den prosessen som beskrives i hoved- 9

17 problemstilling 1, og der denne legger visse føringer for eksemplet Vitec. Jeg vil med dette påpeke at den ene hoved-problemstillingen ikke blir mer sentral enn den andre, og at de må betraktes i et gjensidig forhold. 1.3 OPPGAVENS INNHOLD OG STRUKTUR I oppgavens innledning, kapittel 1, gjør jeg rede for bakgrunn og min egen interesse rundt temaet for oppgaven. Her presenteres også oppgavens problemstillinger. Kapittel 2 trekker den historiske rammen rundt industriens inntog i Verdal, der bedriften Aker Verdal har hovedrollen. I første del av dette kapittelet plasseres Verdal på norgeskartet, og de viktigste næringsveiene i området blir kort skissert. I andre del av kapittel 2 går jeg nærmere inn på bedriftens historikk, fra planleggingsstadiet i slutten på 1960-tallet, og fram til dagens situasjon i år Samtidig som jeg beskriver bedriftens historie, blir også den samfunnsmessige endringen for lokalsamfunnet belyst. Dette kapittelet vil fungere som bakgrunnsinformasjon til leseren, da det gir et grunnlag for å forstå de hendelser og prosesser som blir trukket inn senere i oppgaven. Kapittel 3 har jeg kalt teori og begrepsavklaring. Dette kapittelet gir en teoretisk tilnærming til de problemstillingene som ble presentert i kapittel 1.2, og vil være et viktig grunnlag for analysearbeidet. De teoretiske temaene som tas opp i dette kapittelet setter analysen i et videre perspektiv, og vil være medvirkende til å øke forståelsen av de prosessene som skal analyseres. Kapittelet starter med å vise til endringer i økonomien, der jeg presenterer to ulike produktivitetskonsepter; fordisme og fleksibel spesialisering. Stadig nye krav til produktdifferensiering og effektivisering av produksjonsprosessen gjør at bedrifter fortløpende er nødt til å drive omstillingsarbeid. Jeg redegjør for ulike tilnærminger til omstillingsbegrepet, og to ulike bedriftsstrategier, fisjon og fusjon. Jeg legger mest vekt på fisjonbegrepet, og beskriver tre ulike former for fisjoner; bolagisering, knoppskyting og oppsplitting. Ulike former for fleksibilitet blir også tatt opp i dette kapitlet, da dette er en vesentlig faktor for å beholde bedriftenes konkurranseevne. I følge problemstillingen blir bedriftsetableringer et sentralt aspekt, og derfor har jeg gått inn på entreprenørskap, og ulike typer entreprenørskap. I forbindelse med dette temaet har jeg også sett på ulike motivasjoner for bedriftsetableringer, samt hvilke faktorer som kan ha betydning for entreprenørskap på ensidige industristeder. Kunnskap og kompetanse er viktige faktorer for en bedrifts nyskapning og vekst. Ulike former for kunnskap presenteres, og hvordan kunnskapsutvikling 10

18 og kunnskaps-overføring skjer mellom individer og i en organisasjon. Det presenteres videre hva som kan defineres som innovasjon, og to ulike innovasjonsmodeller. Til slutt har jeg tatt for meg ulike tilnærminger til nettverksbegrepet. Jeg har videre redegjort for hvordan nettverksbygging foregår, og hvilke faktorer som inngår i betegnelsen nettverksbedrift. Valg av problemstilling og teori legger føringer for hvilken framgangsmåte eller metode en benytter for innsamling av datamaterialet. I mitt tilfelle skulle jeg innhente informasjon rundt omstillingsprosessen ved Aker Verdal, og en av de utskilte bedriftenes situasjon i denne omstillingen. Jeg var ute etter å få en dypere forståelse av disse prosessene, samt få et inntrykk av de tankene en hadde i forbindelse med det å etablere egen bedrift. For å kunne få tilgang til den type informasjon som kunne belyse problemstillingene, ble det naturlig å velge en kvalitativ metode som ga informantene friere muligheter til å fortelle om det som engasjerte dem. I den perioden jeg foretok intervjuene var omstillingsprosessen i gang for fullt, og jeg hadde forventninger om at informantene derfor hadde mye de ville ha sagt. Også på grunn av dette var jeg avhengig av et forskningsdesign som ga mulighet for innhenting av detaljert og variert informasjon. Dette kapittelet (4) tar altså opp min begrunnelse for metodevalg, og gjør rede for forberedelser og gjennomføring av datainnsamlingen. Til slutt blir det redegjort for bearbeiding og vurdering av datamaterialet, samt en refleksjon rundt datamaterialets troverdighet. Kapittel 5,6 og 7 presenterer og analyserer det empiriske materialet. Jeg begynner i kapittel 5 med å presentere virksomhetene i denne studien. Det blir her redegjort for Aker Verdal Holding sin tilknytning til Aker Maritime, samt dagens bedriftstruktur i Aker Verdal Holding AS. Her presenteres også den utskilte bedriften Vitec AS. Kapittel 6 handler om omstillingen ved Aker Verdal, og hvordan denne omstillingsprosessen har foregått. Kapittel 7 bygger videre på det som ble sagt i kapittel 6, og ser på den utskilte bedriften Vitec sin situasjon i omstillingen. Det blir her fokusert på hvordan bedriftsetableringen foregikk, de ansattes opplevelse av å starte egen bedrift, og hvilke utfordringer dette innebærer framover i forhold til fleksibilitet, utvikling og nettverksbygging. Kapittel 8 er en oppsummering og refleksjon av de empiriske analysene. Jeg vil her trekke trådene fra analysen og se dette i lys av problemstillingen. 11

19 KAPITTEL 2: HISTORISK RAMME RUNDT AKER VERDAL 2.1 VERDAL KOMMUNE, OG BEDRIFTEN AKER VERDAL HOLDING AS Figur 2.1: Verdal på norgeskartet. (Kilde: Internet; Verdal kommune ligger i Nord-Trøndelag fylke. Den har altså beliggenhet omtrent midt i Norge (se figur 2.1), med korte avstander til byer som Levanger (10 km), Steinkjer (30 km), Stjørdal (65 km), og Trondheim (95 km). Verdal kommune hadde pr ca innbyggere, og med sine 1543 km2 strekker kommunen seg fra fjorden til fjellene ved svenskegrensen. De viktigste næringsveiene i kommunen er industri, og tjenesteytende næringer, men primærnæringene (landbruk) står også sterkt (se figur 2.2). Figur 2.2: Sysselsetting etter næring i Verdal. (Kilde: Internett; 12

20 Kommunen var tidligere mest preget av primærnæringer innen landbruk og skogbruk, men som man ser av figur 2.2, har Verdal nå en noe mer allsidig næringsstruktur. Kommunens hjørnesteinsbedrift er Aker Verdal (figur 2.3), som i sin tid var Norges første spesialbygde offshore-verksted. Aker Verdal er av stor betydning for Verdal da bedriften er en av Midt- Norges største, og har i dag etter en tung omstillingsperiode godt over 700 ansatte. Bedriften ligger inne på et kvm. stort industriområde (Blikø, 1989), som i forbindelse med bedriftens omstilling ble en del av Verdal Industripark. Figur 2.3: Aker Verdal og Ørin industriområdet; med Verdal sentrum i bakgrunn. (Kilde: Internett; Verdal industripark). 2.2 AKER VERDALS HISTORIE Der det ikke er referert til annen kilde, har jeg brukt jubileumsboken til Aker Verdal Aker Verdal 20 år (Blikø, 1989) som kilde til dette kapitlet Da industrien kom til Verdal Verdal kommune var i 1960 preget av et svært ensidig næringsgrunnlag, der hele 43 prosent av den yrkesaktive befolkningen var sysselsatt innen jord- og skogbruk (Blikø, 1989). Den industrivirksomheten som likevel fantes, var i stor grad basert på stedets natur-ressurser som for eksempel sand, grus, singel, skog, og leire for teglproduksjon. Bygg- og anleggsvirksomhet var godt representert i Verdal, med flere større entreprenører og 13

21 maskinholdere. Verdal var kjent for sine dyktige håndverkere og bygningsarbeidere. Det blir likevel konkludert med at Verdal, i likhet med resten av Nord-Trøndelag, var preget av et svakt og ensidig næringsgrunnlag. Primærnæringen hadde alltid stått sterkt i Verdal, men etter krigen opplevde Verdal en sterk grad av rasjonalisering. Dette medførte til tider stor sesongmessig ledighet, og det ble gjennom flere år eksportert arbeidskraft til Sverige, det øvrige Trøndelags-området og til Østlandet. Arbeidsledigheten var så stor at en tilføring av nye arbeidsplasser ble vurdert som en livsnødvendighet for kommunen. Det ble jobbet med flere ulike prosjekter for å sikre et tryggere og bredere næringsgrunnlag utover på 1960-tallet, uten helt å lykkes. I denne perioden ble det mellom annet anlagt kai og havneanlegg, og i den forbindelse ble det også lagt ut et industriområde på 900 dekar. Først i 1968 begynte det å løsne for kommunens industrisatsning, det ble da vedtatt at det skulle bygges et industrivekstanlegg 1 (SIVA) på deler av industriområdet. Anlegget stod ferdig i 1969, og K. Ellingsens Mekaniske Verksted A/S (KEMV) fra Trondheim etablerte seg i SIVA-bygget. Bedriften hadde spesialisert seg på produksjon av tyngre stålkonstruksjoner til byggeindustrien, til vei og brobygging samt leveranser av skipsluker og annet utstyr til skipsindustrien. I 1970 var det ca. 100 ansatte knyttet til bedriftens anlegg på Verdal, og første steg på det som skulle bli et industrieventyr i Verdal var tatt. I desember 1970 kjøpte Aker opp KEMV, og dermed var Aker etablert i Verdal Oljeeventyr i Norge, og Akergruppen satser nytt Med Ekofisk-funnet i desember 1969, var det klart at store industrimuligheter hadde åpnet seg i Norge, og for de statlige myndighetene var det nå viktig å arbeide for å fremme norske industrielle muligheter i forbindelse med oljeutvinningen i Nordsjøen. Det var en uttalt politikk fra regjeringshold at i det kommende oljeeventyret skulle norsk industri prioriteres i den grad det var mulig. Samtidig var det på dette tidspunktet få eller ingen norske verft og verksteder som kunne ta på seg den type oppdrag som nå ventet. Utenlandske selskaper og verft hadde i lengre tid engasjert seg i offshore-virksomhet og hadde allerede begynt sonderinger og etableringer i Sør-Norge med tanke på produksjon i Nordsjø-feltet. Hvis Norge ikke skulle miste initiativet, og dermed ikke gå glipp av de store mulighetene og 1 Dette industrivekstanlegget var for øvrig det første av sitt slag i Norge, og det ble åpnet 14. juni På grunn av sysselsettingssituasjonen, egnede industriarealer og den allerede ferdige kaien, var Verdal er naturlig sted for landets første SIVA-anlegg. 14

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Årsrapport 2007 Orientering til kommunestyret i Verdal kommune 25. februar 2008 Knut M. Baglo Høsten 1999 Hvorfor Innherred Vekst Bakgrunn Nyskapings-

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning 1 Bakgrunn Gjennomført på oppdrag fra AID Hvordan går det med folk der ute? Oppfølging

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Næringskonsulentsamling Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Innovasjon Norge - ett fokus Utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Foto: Siv Nærø

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

NORWAY. powering solutions

NORWAY. powering solutions NORWAY NYSKAPING OG INNOVASJON I KLYNGER Inkubatorledersamling Verdal 7.11.2013 Viggo Iversen Prosjektleder Proneo AS Daglig leder Windcluster Norway Tema Kort om Windcluster Norway Hvorfor ledes det

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Industriens dag Verdal 21. Oktober 2015. Gaute Knutstad, Dr.ing., forskningsleder SINTEF Teknologi og samfunn Teknologiledelse

Industriens dag Verdal 21. Oktober 2015. Gaute Knutstad, Dr.ing., forskningsleder SINTEF Teknologi og samfunn Teknologiledelse Industri 4.0 - Betydning for norske virksomheter! Industriens dag Verdal 21. Oktober 2015 Gaute Knutstad, Dr.ing., forskningsleder SINTEF Teknologi og samfunn Teknologiledelse 1 Europa satser for fullt

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Endringsprosesser på arbeidsplassen

Endringsprosesser på arbeidsplassen Endringsprosesser på arbeidsplassen 17. september 2009 Rådgiver, Stig Morten Frøiland Personal og organisasjonsavdelingen Sammendragslysbilde 1. Endringsprosesser på arbeidsplassen 2. Hva er omstilling

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

www.ue.no Copyright UE Forlag

www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Næringslivsøkonomi, markedsføring, ledelse og organisasjon og fellesfag, Vg2 Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling

Detaljer

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge

Detaljer

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet!

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! 16. oktober 2014 Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! Innledning til SINTEF Seminar "Hvordan få fart på byggenæringen?" ved Jan Alexander Langlo, forskningsleder, Teknologiledelse SINTEF Teknologi

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen

Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen på Sunnmøre Knut Johan Rønningen 2011 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Omstilling Allokering av talent

Omstilling Allokering av talent Omstilling Allokering av talent Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge og internasjonalt

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Norsk Arbeidslivsforum 2. mars 2006 Kurt Harald Aase Dir. Forretningsutvikling Bluegarden AS Erfaringsbakgrunn Direktør Forretningsutvikling

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

KUNNSKAPSLEDELSE. Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS U KOBRO. Telemarksforsking

KUNNSKAPSLEDELSE. Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS U KOBRO. Telemarksforsking KUNNSKAPSLEDELSE Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS UELAND EMPOWERMENT Myndiggjørelse, bemyndigelse, brukermakt Opprinnelig og oftest brukt i sosialpolitisk og sosialfaglig

Detaljer

Turnaround. www. bedriftsradgivning.org

Turnaround. www. bedriftsradgivning.org Turnaround www. bedriftsradgivning.org Noen omstillinger krever tilførsel av kapital andre er nødvendig for å sikre at kapital ikke går tapt. Lønnsomhet Planlegge for alternative scenarier i en krisesituasjon

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Innledning Norsk næringsliv er opptatt av å skape vekst. Gjennom igangsetting

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid?

Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? part of Aker Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? Verdal Formannsskap 3. september 2009 Nina Udnes Tronstad Adm. dir. Aker Solutions, Verdal 2008 Aker Solutions Agenda Utfordringer norsk verftsindustri

Detaljer

UTVIKLING AV VERDAL INDUSTRIPARK

UTVIKLING AV VERDAL INDUSTRIPARK P2005 info: www.p2005.ntnu.no Marie Opheim: Utvikling av Verdal Industripark -Med fokus på læring og innovasjon Marie Opheim Utvikling av Verdal Industripark Med fokus på læring og innovasjon P2005 - Bedrifter

Detaljer

Personlig kompetanse. -Hva legger du i dette begrepet?

Personlig kompetanse. -Hva legger du i dette begrepet? Personlig kompetanse -Hva legger du i dette begrepet? Slik er jeg eller slik vil jeg bli? Vi kan velge å forholde oss til våre personlighetstrekk som vår skjebne, eller å forholde oss aktivt og se på mulighetene

Detaljer

Markedskonferansen 2012

Markedskonferansen 2012 Markedskonferansen 2012 Nødvendig strategiprosess for alle kraftleverandører? Hvilke strategiske momenter må man ta stilling til? 1 Hva er det motsatte av strategi? 2 Håp. 3 Hva vil kjennetegne fremtidens

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

16.09.15: Partssamarbeidet i Siemens Power Electronic Centre (PEC) i Trondheim Frank Drevland og Bård E. Ofstad

16.09.15: Partssamarbeidet i Siemens Power Electronic Centre (PEC) i Trondheim Frank Drevland og Bård E. Ofstad 16.09.15: Partssamarbeidet i Siemens Power Electronic Centre (PEC) i Trondheim Frank Drevland og Bård E. Ofstad Litt om enheten PEC 190 ansatte 70 montører 90 ingeniører Har hele verdikjeden med Salg -

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Vekst for Innlandets næringsliv

Vekst for Innlandets næringsliv Vekst for Innlandets næringsliv Omstilling og nye muligheter Omstilling gjennom næringsklynger Teknologi- og polymerdagene 2015 Sverre Narvesen Leder Innlandsutvalget Norge og globalisering Regionforstørring

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Verftskonferansen 2014 Markedsutsiktene for offshore skip subsea

Verftskonferansen 2014 Markedsutsiktene for offshore skip subsea Verftskonferansen 2014 Markedsutsiktene for offshore skip subsea ULSTEIN INTERNATIONAL AS DR. PER OLAF BRETT DEPUTY MANAGING DIRECTOR VERSION 3 4.& 5. NOVEMBER 2014 HVA ER DET VI HØRER OM DAGEN HVA SKAL

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai. Landets vareproduserende industriutfordinger

Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai. Landets vareproduserende industriutfordinger Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai Landets vareproduserende industriutfordinger og muligheter ved Ottar Henriksen Prosjektdirektør SINTEF Raufoss Manufacturing Globalisering med 3-deling

Detaljer

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger ergefri E39: Utvikling av næringsklynger Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Agenda E 39 Molde,22.11.2012 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Konkurranseevne

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere?

Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere? Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere? Ole-Jacob Skodvin, Analysedirektør NOKUT NOKUTs fagskolekonferanse 2015, 21. oktober 1 Hva skal jeg snakke om Konteksten Mandatet

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Bedriftspresentasjon. Besøk fra SpareBank 1 Hedmark 17-18.04.2013 Program og presentasjon av bedriftene

Bedriftspresentasjon. Besøk fra SpareBank 1 Hedmark 17-18.04.2013 Program og presentasjon av bedriftene Bedriftspresentasjon Besøk fra SpareBank 1 Hedmark 17-18.04.2013 Program og presentasjon av bedriftene Program Onsdag 17.04.2013 12.15 14.00 Bedriftsbesøk Aarbakke AS 14.30-16.00 Bedriftsbesøk Årdal Maskinering

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer