Overenskomst for Bølgepappfabrikker Kartonasjefabrikker Konvolutt-, pose-, pappog papirvarefabrikker Plast- og foliefabrikker

Transkript

1 Overenskomst for Bølgepappfabrikker Kartonasjefabrikker Konvolutt-, pose-, pappog papirvarefabrikker Plast- og foliefabrikker

2 Avtalenr. 57 Overenskomst for Bølgepappfabrikker Kartonasjefabrikker Konvolutt-, pose-, papp- og papirvarefabrikker Plast- og foliefabrikker Overenskomst mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Norsk Industri på den ene side og Landsorganisasjonen i Norge og Fellesforbundet på den annen side Gjelder f.o.m. 1. april 2014 t.o.m. 31. mars 2016

3 DEL I Hovedavtalen mellom NHO og LO DEL II Innhold Kap. I Arbeidstidsbestemmelser Tariffavtalen Arbeidstiden Skift-/nattarbeid Overtidsarbeid Arbeidstidens overholdelse Forsømmelse av arbeidstiden Opparbeidelse av kort arbeidsdag... 9 Kap. II Lønn og annen godtgjørelse Ukelønn Månedslønn Utbetaling av lønn og overtidsgodtgjørelse Lønnsbestemmelser Betaling for skift- og overtidsarbeid Gravide arbeidstakere Annen godtgjørelse Kap. III Arbeidsforhold Ferie Arbeidstøy Diskresjon Innleie av arbeidskraft Ansettelse/oppsigelse Jobbvariasjon Arbeidsmiljø Teknologisk utvikling og innføring av datamaskinbaserte systemer Korte velferdspermisjoner Omsorgspermisjon

4 Kap. IV Opplæring og utdanning Kompetanse og opplæring Utdanningsfond Lærlingbestemmelser Kap. V Diverse bestemmelser Informasjons-/konferanseplikt Likestilling - likeverd Seniorpolitikk Varighet Protokolltilførsler Beskjeftigelsen ved tekniske omlegninger Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår Avleggelse av eksamen Bilag 1 Sluttvederlagsavtalen Bilag 2 Avtale om ny AFP-ordning Bilag 3 Opplysnings- og utviklingsfondet Bilag 4 Avtale om retningslinjer for prosenttrekk av fagforeningskontingent - trekkavtale Bilag 5 Likestilling mellom kvinner og menn Bilag 6 Ferie m.v Bilag 7 Tjenestepensjoner Bilag 8 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere Bilag 9 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m Bilag 9A Ansatte i vikarbyråer

5 Kap. I Arbeidstidsbestemmelser 1. Tariffavtalen Tariffavtalens omfang Denne tariffavtale gjelder for Norsk Industri med tilsluttede enkeltbedrifter og for arbeidstakere organisert i Fellesforbundet som beskjeftiger seg med arbeid i den del av emballasjeindustrien som her defineres som: - bølgepappindustrien - kartonasjeindustrien - konvolutt-, pose-, papp- og papirvareindustrien - plast- og folieindustrien. Innleide Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens virkeområde. Se bilag 9 og 9A. Tariffavtalens formål Partene er enige om ved samarbeid på den enkelte bedrift og mellom organisasjonene å arbeide for gode arbeidsforhold og økt kompetanse hos arbeidstakerne. Det er enighet om gjennom rasjonell utnyttelse av arbeidstakernes kunnskaper og anvendt teknologi, å arbeide til beste for produktivitet, konkurranseevne, arbeidsmiljø og inntjenings- og lønnsevne. Partene vil bidra til å legge forholdene til rette for at nye kompetansekrevende arbeidsoppgaver skal kunne utføres innenfor det tradisjonelle organisasjonsmønster for denne overenskomst. Kanalisering av arbeid Tariffpartene er enige om å arbeide aktivt blant sine medlemmer i den hensikt å kanalisere grafisk arbeid til bedrifter hvor de grafiske overenskomster er gjort gjeldende. 4

6 2. Arbeidstiden Den ordinære effektive arbeidstid er 37,5 timer per uke og fordeles per dag etter overenskomst i de forskjellige bedrifter, dog således at den legges mellom kl og kl I arbeidstiden er ikke innbefattet spisetider. Bestemmelsen om at arbeidstiden legges mellom kl og kl er ikke til hinder for at dagarbeidstiden kan påbegynnes mellom kl og kl dersom partene på bedriften blir enige om det f.eks. ved innføring av fleksitid eller på grunn av kommunikasjonsvansker for de ansatte. Lørdager, onsdag før skjærtorsdag, påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften, avsluttes arbeidet senest kl I bedrifter hvor partene blir enige om det, er det anledning til å forskyve arbeidstiden på lørdager. Dog skal ikke arbeidet avsluttes senere enn kl For øvrig henvises til bilag 6, avsnitt A. Fleksibilitet. 3. Skift-/nattarbeid Som skiftarbeid regnes alt arbeid som påbegynnes før kl eller som avsluttes etter kl Ved skiftarbeid er den ordinære arbeidstid 34,5 timer per. uke. I tilfeller hvor det er av avgjørende betydning for å sikre arbeidsplassene og bedriftens økonomi, kan det iverksettes skift-/ nattarbeid i tiden lørdag kl til søndag kl dersom det oppnås enighet lokalt. Inndeling av arbeidstiden ved skift-/nattarbeid Ved skiftarbeid skal det være adgang til på den enkelte bedrift å forhandle om en annen inndeling av arbeidstiden enn den som følger av overenskomstens arbeidstidsbestemmelser. 5

7 Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan på den enkelte bedrift avtales innenfor AMLs rammer. Varsel ved skiftarbeid Ved igangsetting og endring av skiftordninger skal det konfereres om dette senest 14 dager før ordningen iverksettes. Endring i skiftordninger med kortere varsel enn 14 dager kan bare skje når det er enighet om det. De ovenfor nevnte frister gjelder ikke når det er nødvendig å supplere bemanningen pga sykdomsforfall, driftstekniske problemer e.l. Se for øvrig 10-3 i AML om oppsetting av arbeidsplaner. Denne bestemmelse gjelder ikke ved utvidet driftstid/ nattarbeid som forutsetter lokal avtale. Utvidelse av den generelle driftstiden Dersom enighet oppnås lokalt, kan det iverksettes skift-/ nattarbeid i tidsrommet mellom søndag kl og lørdag kl Ut fra gjeldende tariffbestemmelser vil dette for en 3-skifts-ordning tilsi en driftstid på 106,5 timer per uke (ekskl. spisepauser). Hvis den ansatte ikke kan benytte sin normale transportmåte til og fra arbeidsplassen ved nattskiftarbeid, vil bedriftene medvirke til løsninger på dette problemet. Ved bruk av egen bil skal bedriften (hvis det er nødvendig) bekrefte arbeidstiden overfor skattemyndighetene. De bedrifter som i henhold til denne avtalen ønsker å utvide driftstiden, må ta dette opp med den grafiske klubben i bedriften. Det må oppnås lokal enighet om en avtale for at nattarbeid kan praktiseres. En lokal avtale må minst inneholde de forutsetninger og vilkår som er nevnt i den sentrale avtalen. Den enkelte arbeidstaker skal fritas for nattarbeid når denne av helsemessige eller vektige sosiale årsaker ber om det, jf. AML 10-6 (10), vedrørende fritakelse for overtids- og merarbeid. 6

8 Kompensasjonstillegg For skift-/nattarbeid som iverksettes i henhold til denne bestemmelse, betales det for arbeid mellom kl og kl , kr 54,12 i tillegg per arbeidet time. Tillegget reguleres i samsvar med overenskomstens 12, punkt 3. Skifttillegg for øvrig, se overenskomstens 12. Betaling for skift- og overtidsarbeid, punktene 1 til 3. Ved skiftordninger som helt eller delvis ligger innenfor avtalens ramme for utvidet nattarbeid (dvs. fra kl til kl ) gis en halvtimes betalt spisepause. 4. Overtidsarbeid Overtidsarbeid kan anvendes i den utstrekning og på de premisser som er hjemlet i AML og skal innskrenkes til det minst mulige. Overtidsarbeid og merarbeid må ikke gjennomføres som en fast ordning, og søkes fordelt på en slik måte at det ikke blir for stor belastning for den enkelte. Det skal føres lønningslister som viser antall overtidstimer og merarbeidstimer per uke og per kalenderår for den enkelte arbeidstaker. Lønningslistene for klubbens medlemmer skal være tilgjengelig for de tillitsvalgte. Før overtidsarbeid og merarbeid iverksettes skal arbeidsgiveren, dersom det er mulig, drøfte nødvendigheten med arbeidstakernes tillitsvalgte. I drøftelsene skal årsaker til overtiden og belastningen på arbeidstakerne belyses. Ved overtidsarbeid som påbegynnes når den alminnelige arbeidstid avsluttes, eller ved overtidsarbeid som avsluttes når den alminnelige arbeidstid påbegynnes, og som varer 2 timer eller mer, gis det før overtidsarbeidets begynnelse eller før den alminnelige arbeidstids begynnelse en pause på 30 minutter. 7

9 Pausen betales som overtid, men den regnes ikke med i AMLs ramme for tillatt overtid. Varsel om overtidsarbeid skal som regel gis dagen før overtids-arbeidet skal finne sted. I henhold til AML og Opplæringslova er det ikke tillatt å la arbeidstakere under 18 år arbeide overtid. De lokale parter kan inngå avtale om avspasering av overtid time for time med utbetaling av overtidstillegget. 5. Arbeidstidens overholdelse Arbeidstakerne er forpliktet til å påbegynne og avslutte arbeidet presis. Det er en forutsetning at av- og påkledning må foretas utenfor arbeidstiden. 6. Forsømmelse av arbeidstiden Forsømmelse av arbeidstiden berettiger bedriften til fradrag i lønn. Forsømmelse uten gyldig grunn berettiger også til å forlange tiden opparbeidet uten overtidsbetaling innen 14 dager etter forsømmelsen. Denne bestemmelse må ikke ha tilbakevirkende kraft på allerede opparbeidet overtid. Møter en arbeidstaker ikke fram til arbeid dagen før eller dagen etter en helligdag eller fridag, taper vedkommende retten til betaling for helligeller fridagen, dersom det ikke foreligger gyldig grunn for fraværet eller fraværet ikke opparbeides. Som gyldig grunn regnes sykdom, værforhindringer og andre tilstøtende omstendigheter som vedkommende arbeidstaker ikke har vært herre over. Merknad: Ved at en arbeidstaker ikke møter fram forstås at vedkommende ikke har vært i arbeid 2/3 av vedkommende dag. 8

10 7. Opparbeidelse av kort arbeidsdag Opparbeidelse av kort arbeidsdag (inntil 5,5 timer) kan skje uten overtidsbetaling når begge parter er enige om det. Avtale om hvorvidt opparbeidelsen skal finne sted, og om tidspunktet for den, avtales mellom bedriftsledelsen og de tillitsvalgte minst 14 dager i forveien. Opparbeidelsen skal fortrinnsvis skje på forhånd, og det opparbeides 2/3 (ekskl. spisepause) av bedriftens ordinære arbeidstid på vedkommende dag. Forutsetningen for opparbeidelsen er at denne skjer samlet av alle arbeidstakere når bedriften finner det hensiktsmessig. Kap. II Lønn og annen godtgjørelse 8. Ukelønn Som avlønningsform anvendes ukelønn, bortsett fra i de tilfelle som er nevnt nedenfor. Lønningsuken fastsettes etter avtale på den enkelte bedrift. Hvis partene ikke kommer til enighet, regnes lønningsuken ved dagarbeid fra mandag morgen til lørdag aften, og ved skiftarbeid (nattarbeid) fra søndag aften til lørdag morgen. 9. Månedslønn Dersom partene er enige om det kan ukelønn erstattes av måneds-lønn, som fremkommer ved at ukelønn multipliseres med 4,35. I de bedrifter hvor ledelsen og de tillitsvalgte er enige om det, er det adgang til å fordele lønnsutbetalingene til to ganger per måned. 10. Utbetaling av lønn og overtidsgodtgjørelse Utbetaling av arbeidslønn skjer i arbeidstiden torsdag. 9

11 Partene på bedriften kan oppta forhandlinger om utbetaling av lønn tidligere i uken. Forutsetningen herfor er at det kan finnes en ordning som sikrer bedriften tilstrekkelig tid til lønnsutregning. Inntreffer lønningsdagen på en helligdag, utbetales lønnen den nærmest foregående arbeidsdag. Se for øvrig Hovedavtalens kap. XI. Utbetaling for overtid fra og med onsdag i lønningsuken skjer ved neste lønnsutbetaling. I bedrifter hvor lønningsrutinene er slik at dette teknisk ikke er mulig, kan dagene for overtidsbetalingen forskyves. Fradrag i ukelønn for manglende beskjeftigelse må ikke finne sted. Heller ikke for hellig- og høytidsdager eller for fridager bestemt av bedriften. 11. Lønnsbestemmelser Definisjoner Lønnssatsene gjelder følgende arbeidstakerkategorier: Faglærte, ikke faglærte og lærlinger. Med faglærte menes arbeidstakere som har bestått Fag/svenneprøve i samsvar med Opplæringslova. Med lærling menes arbeidstakere som har inngått lærlingkontrakt i samsvar med Opplæringslova. Lønnssatser Minstelønnssatser. Lønn per uke: Faglærte Ikke faglærte uten ansiennitet Ikke faglærte med to års ansiennitet kr ,- per uke kr ,- per uke kr ,- per uke Merknad: Økningen av minstelønnssatsen skal ikke få lønnsmessige konsekvenser for de arbeidstakere som har en lønn inkludert stedlig overbygninger som er høyere eller lik den nye satsen for minstelønn. 10

12 Tillegg for minstelønn Det forutsettes at det skal gis tillegg til minstelønn alt etter den enkelte arbeidstakers ansiennitet, dyktighet og erfaring. Lærlingsatser Lærlinger etter Reform 94 Hovedmodellen for yrkes- og fagopplæring har 2 års opplæring i videregående skole (VG 1 og VG 2), pluss 2 års læretid i bedrift med 50% opplæringstid og 50% verdiskapingstid. Lærlingenes timefortjeneste utgjør en prosentandel av ordinær lønn for nyutdannede fagarbeidere i bedriften. Dette inkluderer eventuell bonus som er en del av fagarbeidernes timefortjeneste halvår Skole prosent For lærlinger som ikke har VG 1 og VG 2 i videregående skole etter reform 94 avtales avlønningen lokalt. Bedriften skal påmelde lærlinger til den pliktige skoleundervisningen. Bestemmelsen om normallønnssatser for lærlinger er ikke til hinder for at ikke faglærte med praksis i bedriften og som ønsker å kvalifisere seg til faglært, kan lønnes høyere enn disse satser etter egen avtale mellom partene i bedriften. Merknader: For elever fra VK II i skole som søker tilpasset lærlingplass i bedrift for å forberede seg til fagprøven, må partene lokalt ta stilling til hvor langt frem i tid fagprøveavleggelsen planlegges. Ved fagprøveavleggelse planlagt ett år frem, avlønnes kandidaten etter 3. og 4. halvårssatsene (ved ett halvt år 4. halvårssats) for Reform 94 lærlinger. Avlønning ut over normal arbeidstid følger tilsvarende bestemmelsene som for ordinære lærlinger. 11

13 Skoleungdom og ferievikarer Skoleungdom og ferievikarer som tas inn for korte perioder i ferie o.l., lønnes etter avtale mellom partene i bedriften. Lokale lønnsforhandlinger Partene er enige om at det etter denne avtale skal foregå lokale lønnsforhandlinger en gang hvert avtaleår i tariffperioden. Tidspunktet for lønnsforhandlingene skal avtales i den enkelte bedrift. Partene på den enkelte bedrift kan avtale en oppdeling av tillegget. Overenskomstens forutsetninger for å gi tillegg til den enkelte arbeidstaker er ansiennitet, dyktighet og erfaring. Til disse forhandlingene skal de tillitsvalgte ha rett til å få utlevert lister med oversikt over fortjenestenivå for alle som arbeider på overenskomstens virkeområde. Lokale forhandlinger skal gjennomføres på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet. Dette innebærer at partene lokalt bare skal legge til grunn bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Ved lokale forhandlinger skal derfor partene gjennomgå menns og kvinners lønnsforhold og vurdere årsakene til eventuelle lønnsforskjeller. Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. Hvis den enkelte arbeidstaker eller tillitsvalgte mener det er urimeligheter til stede som gir grunnlag for fornyet forhandling, kan saken tas opp i konferanse med bedriftsledelsens representant. Hvis de tillitsvalgte har vesentlige innvendinger mot gjennomføring av forhandlingene, de generelle prinsipper som er lagt til grunn for lønnsreguleringen, eller den totale regulering, kan saken bringes inn for 12

14 Fellesforbundet. Fellesforbundet tar stilling til om innvendingene er av slik art at det skal tas opp med Norsk Industri. Lønnsansiennitet Avtjent førstegangstjeneste i forsvaret og pålagt tjeneste som sivilarbeider godskrives som lønnsansiennitet. Arbeidstakere som har permisjon fra arbeidet for å utføre tilsvarende tjeneste, gis lønnsansiennitet på samme måte. Arbeidstakere som har permisjon i forbindelse med svangerskap/ fødsel og adopsjon, opparbeider lønnsansiennitet i inntil ett år, såfremt arbeidstaker oppebærer rett til fødselspenger eller adopsjonspenger etter Folketrygdloven. Permisjon for å ivareta valgt eller lønnet tillitsverv i fagorganisasjonen gir lønnsansiennitet. Likelønn Partene er enige om at kvinner og menn etter Industrioverenskomsten under ellers like forhold skal vurderes likt, så vel fortjenestemessig som faglig. Ved lokale lønnsforhandlinger skal derfor partene gjennomgå både menns og kvinners lønnsforhold og vurdere årsakene til eventuelle lønnsforskjeller, ref. likestillingslovens bestemmelser. Partene lokalt skal, gjennom forhandlinger, rette opp skjevheter som måtte være på bedriften og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Ved forhandlingene skal de lokale parter: - fremskaffe oversikt over lønn for de ulike grupper, fordelt på kvinner og menn, for å klarlegge om eventuelle forskjeller skyldes kjønn. - klarlegge hvem som gis tilbud om formell kompetanse, faglig oppdatering, kompetanseheving og lignende tiltak som gir grunnlag for annen lønnsplassering og vurdere om tilbudene er tilpasset kvinners yrkesdeltakelse. De lokale parter må sikre at kvinner og menn likebehandles. 13

15 - klarlegge hvilke kriterier som benyttes for ansiennitetstillegg, herunder skal partene vurdere om lønnssystemet har tatt tilstrekkelig hensyn til at kvinner i sterkere grad enn menn har ulønnet permisjon for å påta seg omsorgsoppgaver. - kartlegge hvilke kriterier som en benyttet ved inndeling i ulike lønnsgrupper. - gjennomgå kriteriene for lønnsfastsettelse med sikte på å sørge for at kriteriene er kjønnsnøytrale. - sjekke at arbeidstakere som har permisjon med rett til fødselspenger eller adopsjonspenger etter Folketrygdloven 14-4 og er blitt vurdert på samme måte som andre arbeidstakere ved lokale forhandlinger. Dersom partene, etter gjennomgangen iht. ovenstående, konstaterer at det foreligger forskjellsbehandling på grunn av kjønn, skal forskjellsbehandlingen rettes opp. Lønn under repetisjonsøvelser i militæret og tilsvarende øvelser i heimevernet eller sivilforsvaret. Under repetisjonsøvelser i militæret og tilsvarende øvelser i heimevernet eller sivilforsvaret, skal det utbetales full lønn med fradrag av det som ytes fra Staten. Lavlønnsgarantien Ut fra sist kjente kvartalsstatistikk skal det i den enkelte bedrift gis et lønnstillegg per 1. januar hvert år slik at timefortjenesten for voksne arbeidere i enhver bedrift (enhver lønnstakergruppe) bringes opp på 85 % av gjennomsnittsfortjenesten for voksne arbeidere eksklusive tillegg i industrien. Produktivitetstillegg Det kan på den enkelte bedrift avtales lønnssystemer hvor en del av lønnen er produktivitetstillegg i form av f.eks. bonus eller produksjonspremier. 14

16 Merknad: I den senere tid er det innen enkelte bransjer registrert en økende interesse for fastlønnssystemer som ofte kombineres med produktivitetstillegg i form av bonus, produksjonspremier e.l. Bakgrunnen kan bl.a. ha vært at de praktiserte lønnssystemer ikke har virket hensiktsmessig, at man har ønsket større ensartethet i lønnssystemene innenfor bedriften eller ønsket om en tilnærming mellom de ulike kategorier av ansatte f.eks. ved utlønning per måned (4 uker). Organisasjonene understreker betydningen av et aktivt arbeid for økt produktivitet og lønnsomhet på den enkelte bedrift. Dette er nødvendig for å styrke bedriftens konkurranseevne og muliggjøre investeringer som sikrer bedriftene på lengre sikt. Partene i arbeidslivet vil derfor arbeide for at lokal lønnsfast-settelse i fremtiden knyttes til påviselige ytelser og/eller økonomiske resultatforbedringer basert på lønnssystem utviklet i et samarbeid med bedriften. Hvis drøftelser som nevnt i disse bestemmelser fører til forslag om et annet lønnssystem enn det som er nevnt i denne paragraf, skal dette forelegges tariffpartene før det settes i verk. Partene vil understreke viktigheten av at en finner fram til mer tidsmessige lønnssystemer, og vil stimulere til at så skjer. 12. Betaling for skift- og overtidsarbeid Betaling for skiftarbeid Med skiftarbeid forstås faste arbeidstidsordninger hvor arbeidstiden helt eller delvis faller utenfor ordinær arbeidstid kl For skiftarbeid betales følgende tillegg: 1. Fra kl til kl : kr 31,90 per arbeidet time. Fra kl til kl : kr 39,70 per arbeidet time. På dager før søn- og helligdager fra kl og fram til søn- eller siste helligdag kl : kr 87,16 per arbeidet time. 15

17 2. Ingen arbeidstaker skal ha lavere skifttillegg enn tidligere satser kr 170,- og kr 200,-. 3. Satsene i punkt 1 reguleres hvert år per 1. april i henhold til endringen i NHOs lønnsstatistikk, industriens gjennomsnittlige timefortjeneste (ekskl. tillegg) foregående år. Betaling for overtidsarbeid Overtidsarbeid betales med 50 % tillegg for de 2 første timer etter endt ordinær arbeidstid. Etter denne tid og på lørdager og dager før helligdager etter ordinær arbeidstids avslutning, samt søn- og helligdager betales 100 % tillegg. Ved overtidsarbeid skal lærlingene minst lønnes som øvrig ufaglærte i bedriften. Merknader: 1. Alt overtidsarbeid for arbeidstakere som står på kveldsskift, betales med 100 % tillegg. 2. Ved beregning av overtidstillegg ved skiftarbeid skal tariff-avtalens arbeidstid for vedkommende skift legges til grunn for utregning av den timelønn som danner grunnlaget for overtidsbetaling. 3. Hvis arbeidstakeren krever hvilepause mellom ordinær arbeidstids avslutning og overtidsarbeidets begynnelse, betales 100 % overtidstillegg først etter 2 timer overtidsarbeid. Etter kl betales alltid 100 % tillegg. 4. Ved ekstraordinær tilkalling til overtidsarbeid (dag eller natt) garanteres en fortjeneste som minst utgjør betaling for 2 overtidstimer á 100 %. 5. Ved arbeidstidsordninger som medfører at enkelte virkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeid på disse dager betales med 50 % tillegg. Dog betales 100 % tillegg etter kl på dager før søn- og helligdager og etter kl på ukens øvrige hverdager. 6. Hvis overtidsarbeid i tilknytning til ordinær arbeidstid varsles samme dag og overtiden varer 2 timer eller mer, betales kr 78,50 i matpenger. I stedet for matpenger kan partene bli enige om at bedriften sørger for gratis middag eller annen forpleining. Dersom slikt overtidsarbeid vil vare ut over 5 timer, forutsettes at bedriften 16

18 sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avtales et beløp til dekning av matutgiftene. 13. Gravide arbeidstakere Gravide arbeidstakere som blir omplassert i henhold til AML og/eller forskriften om forplantningsskader og arbeidsmiljø, skal opprettholde sine lønns- og arbeidsbetingelser. Unntatt er ubekvemstillegg som f.eks. skifttillegg. 14. Annen godtgjørelse Tillegg Partene konstaterer at det innen de ulike bedrifter og arbeidsområder som denne overenskomst omfatter, finnes arbeidsoppgaver og betjening av utstyr som betinger lokale tillegg. Jf. bestemmelsen om tillegg til minstelønn. Partene er videre enige om at det skal gis lønnstillegg for kompetanseutvikling og opplæring i henhold til Opplæringslova og opplæringsplanene innen kartonasjeområdet. Som eksempel på grunnlag for tillegg nevnes: Avlagt fag-/svenneprøve, betjening av utstyr som ikke omfattes av fagopplæringsplaner og selvstendig arbeid innen arbeidsområder som ikke betinger avlagt fag-/svenneprøve, men som omfattes av øvrige opplæringsplaner for kartonasjeområdet. Partene forutsetter og vil bidra til at det i de enkelte bedrifter etableres hensiktsmessige lokale avtaler med sikte på å innarbeide i bedriftenes lønnssystem ordninger som stimulerer til teoretisk og praktisk opplæring og sikrer kontinuitet og rekruttering til kvalifiserte stillinger. Smusstillegg For særlig smussig arbeid betales et tillegg på kr 43,20 per dag. 17

19 Kap. III Arbeidsforhold 15. Ferie Ferie og feriegodtgjørelse gis i henholdt til Ferieloven og bilag 8. Utbetaling av feriepenger kan skje senest 14 dager før ferien påbegynnes. 16. Arbeidstøy Bedriften holder arbeidstakerne med minst ett sett arbeidstøy i året og vernesko etter behov. 17. Diskresjon Enhver arbeidstaker er forpliktet til diskresjon vedrørende arbeidsoppdrag eller andre forhold vedrørende bedriften eller bedriftens kunder som skal behandles konfidensielt. Ved indiskresjon kan ansvar gjøres gjeldende. 18. Innleie av arbeidskraft Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i AML og 14-13, skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte jf. Hovedavtalens 9-3 og 9-6. Bedriften skal fremlegge tilgjengelig informasjon, slik at de tillitsvalgte ser at innleien er i tråd med lov- og avtaleverk. I bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og permitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til regler om permittering og oppsigelse i Hovedavtalens kap. VII, Hovedavtalens 10-4 og AML 14-2 og 15-7(3). 18

20 Vikarer, jf. AML 14-9 (1b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom. Dette gjelder ikke ved bruk av ferievikarer. 19. Ansettelse/oppsigelse Ansettelse på kortere tid enn 1 uke må ikke finne sted uten som vikar. Arbeidstakere må så langt som mulig etter endte permisjoner og ved overgang til full stilling etter periode med redusert arbeidstid ikke bli arbeidsmessig tilsidesatt. Oppsigelsesfrister i henhold til AML, per : Inntil 5 års ansettelse - 1 måneders oppsigelse års ansettelse - 2 måneders oppsigelse. Mer enn 10 års ansettelse - 3 måneders oppsigelse. Etter fylte 50 år og minst 10 års ansettelse - 4 måneders oppsigelse. Etter fylte 55 år og minst 10 års ansettelse - 5 måneders oppsigelse. Etter fylte 60 år og minst 10 års ansettelse - 6 måneders oppsigelse. Arbeidstaker kan på sin side si opp arbeidsavtalen med en oppsigelsestid på minst 3 måneder etter fylte 50 år og med minst 10 års ansettelse. Se for øvrig AML kap. 15. Merknad: Dersom arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende ansettelse i bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold, og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desember måned, skal arbeidsgiveren betale arbeidstakeren godtgjørelse for henholdsvis 1. mai og 1. januar. 20. Jobbvariasjon Av hensyn til den enkeltes helse, samt faglige og personlige utvikling, skal partene i bedriften legge stor vekt på at arbeidet tilrettelegges slik at det i avdelinger hvor det er praktisk mulig, gjennomføres jobbvariasjon. Retningslinjer for gjennomføringen avtales i den enkelte bedrift. Ved uavbrutt pålegging eller avtagning skal det gis anledning til avbrytelse eller avløsning på til sammen 1 time per dag. Avløsningen kan skje ved skifting til annet arbeid. 19

21 Minst en gang i året skal praksisen vedrørende jobbvariasjon evalueres i samarbeid med tillitsvalgte og ledelse ved den enkelte bedrift. 21. Arbeidsmiljø Partene vil arbeide for å sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot skadevirkninger. Forholdene må legges til rette for faglig og personlig utvikling gjennom arbeidet. Et godt arbeidsmiljø bidrar til økt produktivitet, større trivsel og bedre samarbeid. Partene vil bidra til at det på den enkelte bedrift skal drives et planmessig verne- og miljøarbeid. Der en av partene krever det, skal det i henhold til reglene i AML, kap. 7, opprettes arbeidsmiljøutvalg også i bedrifter med mindre enn 20 ansatte. Det vises for øvrig til Hovedavtalens kap. XII om bedrifts- og arbeidsmiljøutvalg. Med den hensikt å bedre arbeidsmiljøet i de grafiske bedrifter avholdes det en gang i året en felles arbeidsmiljøkonferanse. I arbeidsmiljøsaker som det er naturlig å samarbeide om, nedsettes ad hoc utvalg med representanter fra Fellesforbundet og arbeidsgiverorganisasjonene. 22. Teknologisk utvikling og innføring av datamaskinbaserte systemer Dette må innføres i samsvar med AML 4 og Tilleggsavtale IV i Hovedavtalen mellom NHO og LO. Under henvisning til ovennevnte, forutsetter tariffpartene at det inngås lokal teknikk- og/eller dataavtale. 23. Korte velferdspermisjoner I tilslutning til Riksmeklingsmannens forslag av 1972 vedrørende likestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avtale om slike permisjoner. Avtalen skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjon. 20

22 1. Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie. Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av ansatte slik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan være representert. 2. Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege og lege samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor når trygden gir stønad til behandling. Det dreier seg her om tilfelle hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfelle vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfelle faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. For øvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfelle som oftest være sykmeldt. 3. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet. 4. Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet. Det siktes til akutt sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annen hjelp ikke kan skaffes og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsene om korte permisjoner for at arbeidstakeren skal kunne få ordnet seg på annen måte. 5. Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus. 6. Permisjon ved flytting til ny fast bolig. 7. Permisjon i forbindelse med blodgivning dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden. 8. Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehage og første gang det begynner på skole. 21