Strategisk næringsplan Stange Høringsforslag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk næringsplan Stange 2014 2020 - Høringsforslag"

Transkript

1 Strategisk næringsplan Stange Høringsforslag 1

2 Forord (Eva) 2

3 Innhold 1. Om planen bakgrunn for arbeidet 1.1 Mandat og organisering 1.2 Metode og oppfølging av planen 2. Rammer og forutsetninger 2.1 Stat 2.2 Fylke 2.3 Kommune 2.4 Økonomi/finansiering 3. Forskning hva vet vi? 3.1 Globalisering 3.2 Bosettingsbasert næringsutvikling 3.3 Kommunens handlingsrom strategier for tiltak 4. Satsningsområder - pilarer 4.1 Befolkningsdrevet næringslivsvekst 4.2 Infrastruktur 4.3 Styrking av sentrumsfunksjonen i Stange 4.4 Næring og etablering 4.5 Landbruk 4.6 Omdømme/ kommunikasjon 4.7 Stange nærmest Osloregionen lokomotivet sørover 5. Handlingsdel 3

4 1. Om planen bakgrunn for planarbeidet 1.1 Bakgrunn, mandat og organisering Kommunestyret vedtok i mars 2013, å starte revisjonsarbeidet med Stange kommunes næringsplan. Det står i kommuneplanens samfunnsdel at næringsutvikling og nye arbeidsplasser er avgjørende for å kunne nå en overordnet målsetting om økt befolkningsvekst. Allerede i kommuneplanarbeidet ble behovet for å se nærmere på hvilke overordnede mål og strategier Stange kommune skal ha på næringssiden. Det ble derfor våren 2013 satt ned en næringspolitisk gruppe for arbeidet med strategisk næringsplan. Næringspolitisk gruppe hadde i oppdrag å evaluere den gamle og lage ny plan, inkludert å vurdere alternative virkemidler. Næringspolitisk gruppe har spurt næringslivet til råds i sitt arbeid. Gruppen har bestått av leder, Eva Søgnebotten (Ap), Anita Åstrøm (Ap), Kjell Bjørseth (KrF), Mirjam Engelsjord (V) og Nils A Røhne (Ap). Hamarregionen Utvikling (HrU) har fungert som sekretariat for gruppen. I tillegg har kommunens administrasjon bistått arbeidet. 1.2 Metode og oppfølging av planen For å kunne komme frem til overordnede mål for næringsarbeidet i kommunen har det vært behov for å gjøre en del utredninger og kartlegge dagens situasjon, både med hensyn på hvordan næringslivet i Stange ser ut pr. i dag, og hvilket handlingsrom kommunen har. Det har i denne forbindelse blitt gjennomført: - SWOT-analyser - Scenariomøte november Møte med næringslivet juni Sett på bransjefordelingen i Stange - Bedriftsstørrelse - Etablering og lønnsomhet - Vekst - Landbrukets betydning for næringslivet - Befolkningsutvikling - Yrkesaktive/pendling/bosetting - Utdanningsnivå - Arbeidsledighet - Rapporter fra Østlandsforskning (2009/2010/2011) og Agenda (2002/2003) Bakgrunnsdokumentene har dermed lagt føringer for valg av satsningsområder. 4

5 2. Rammer Denne delen av planen har som hensikt å si noe om forutsetningene for næringsarbeidet i kommunen. Samtidig er det en orientering over de ulike rollene og ansvar i forbindelse med næringsutviklingsarbeidet. 2.1 Stat Innovasjon Norge Innovasjon Norge bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Formålet til Innovasjon Norge er at de ved hjelp av innovasjon, internasjonalisering og profilering, skal bidra til å skape lønnsomme bedrifter av regionale og lokale ressurser og fortrinn. Innovasjon Norge tilbyr etablerertilskudd og jakter spesielt på personer og forretningsideer som er nyskapende og har potensial for god lønnsomhet i et internasjonalt marked. Det er allikevel verdt å merke seg at Innovasjon Norge er et tilbud for de få. Fylkesmannens landbruksavdeling Avdelingen er et kompetansesenter for kommunen og næringen. De har mange oppgaver innen næringsutvikling, miljø- og ressursforvaltning. Oppgavene er rettet mot bygdene og landbruket innen lov- og tilskuddsforvaltning og næringsutvikling. Avdelingen har i oppgave å motivere, igangsette, og støtte opp om regionale satsinger og utviklingstiltak blant annet knyttet til programmer innen økologisk matproduksjon, inn på tunet, grønn varme i landbruket, mat i Hedmark og landbruksbasert reiseliv. Fylkesmannens landbruksavdeling har en viktig rolle som samarbeidspartner for det kommunale landbrukskontoret for å tilby en best mulig tjeneste. De besitter også økonomiske støttemuligheter som er verdifulle for landbruket. 2.2 Fylke Hedmark fylkeskommune Kommunal og moderniseringsdepartementet bevilger regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene for videre fordeling. I 2014 utgjorde dette 19,5 millioner kroner til Hedmark fylkeskommune. Målet med disse midlene har vært å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, videreutvikle det mangfoldet som ligger i dette, og å fremme en balansert utvikling mellom by og land. Fremtidig utvikling av disse midlene avgjøres årlig gjennom statsbudsjettet. Hedmark fylkeskommune retter disse midlene inn mot næringsutvikling. Det satses på tiltak som fremmer kompetanse, innovasjon og entreprenørskap, nettverk og klyngeutvikling, og forskning. De som kan søke er kommuner, regionråd, næringshager og kunnskapsparken, organisasjoner som arbeider med næringsutvikling, bransjeorganisasjoner og lignende. Fylkeskommunens virkemidler skal ha et utløsende og tilretteleggende perspektiv, og skal gå til prosjekter med regionalt effekt (utover en kommune). Søknadsfrist for midlene er per i dag 1.septmeber. I tillegg kan det fortløpende søkes om finansiering av mindre prosjekter, med en øvre grense for tilskudd på kr Det kan søkes om midler til tiltak som fremmer innovasjon, vekst og utvikling. 5

6 2.3 Kommunen I likhet med fylkeskommunen, har kommunen også en rolle som tilrettelegger for næringsutvikling. Gjennom kommuneplanens samfunnsdel beskrives det hvordan Stangekommune skal legge til rette for næringsutvikling. Næringer ser verdien av kompetanse og stabil arbeidskraft. En overordnet strategi er å se næringsutvikling i et regionalt perspektiv. Det som er bra for naboen, er også bra for oss. Dette for å løfte regionen som en attraktiv bo og arbeidsmarkedsregion. Stange kommune skal også være proaktiv og tilrettelegge for næringsutvikling lokalt. Dette krever en lokal strategi. Gjennom kommunens strategiske næringsplan vil kommunen tydeliggjøre sin rolle som tilrettelegger for næringsutvikling. Landbruket i Stange representerer en stor del av næringslivet i kommunen, og her har vi hele verdikjeden representert. Å videreutvikle et av våre største fortrinn på næringssiden, er en viktig satsning fremover. Samtidig skal vi gjennom den nasjonale satsningen ha fokus på økt matproduksjon og en god skogbruksforvaltning. Jordvernet veier tungt, men skal vurderes opp mot andre hensyn. Ett av delmålene i samfunnsdelen er dermed: Gode rammer og vilkår for næringslivet. Det er lagt føringer i dokumentet som sier: Regionalt perspektiv Hamarregionen Utvikling (HrU) skal tettere på 6 Utarbeide ny strategisk næringsplan for Stange Videreutvikle og støtte opp under landbruket som en viktig næringsaktør Dette er rammer og føringer som er lagt til grunn for arbeidet med strategisk næringsplan. Det den strategiske næringsplanen skal si noe om, er hvordan skal vi lage gode rammer og vilkår for næringslivet. Næringsservice Stange kommune har valgt å organisere sin næringslivsservice gjennom blant annet Hamarregionen Utvikling (HrU) og Hedmarken Lanbrukskontor (HLK). Som navnene tilsier har disse i tillegg til et kommunalt perspektiv, også et regionalt perspektiv. I tillegg til HrU og HLK, utfører kommunens planavdeling, byggesaksbehandling, servicekontoret, kommunalteknisk avdeling m.fl. også en betydelig service rettet mot næringslivet. Stange kommune ønsker å videreutvikle Stanges næringsservice. Hovedtanken er at kommunens ulike avdelinger oppleves som sømløst ovenfor næringslivet. For å oppnå dette, ønsker kommunen å utvikle LOSprinsippet, som bygger på at det skal finnes èn dør inn, og der næringslivet blir loset gjennom det kommunale systemet, etter behov. Gjennom en tydelig næringsservice skal Stange kommune tilrettelegge for gode rammer og vilkår for næringslivet! Hvordan vi helt konkret skal gjøre dette kan det leses mer om i kapittel 5, handlingsdelen. HrU Gjennom HrU kan Stange kommune tilby veiledning, nettverk, og kunnskapsheving. Det gjennomføres bedriftsbesøk, opplyses om lokaler og tomter samtidig som det gis veiledning om hvordan en kan søke bistand fra blant annet fylkeskommunen og Innovasjon Norge. I tilegg til veiledningsrollen har HrU også et regionalt perspektiv og således en rolle som samfunnsutvikler på et overordnet nivå. Gjennom HRUs regionale utviklingsportefølje (eksternt finansierte prosjekter) iverksettes utviklingsaktiviteter med mål om vekst og utvikling i henhold til mål uttrykt i kommuneplaner og regionrådets satsingsområder. Her bidrar HRU til å ivaretar kommunenes utviklingsrolle, men hovedsakelig i et regionalt perspektiv. HLK Når det gjelder landbruket har kommunene ansvaret for utvikling lokalt, innenfor rammene av den nasjonale landbruks- og matpolitikken. Hedmarken Landbrukskontors oppgaver er: Bidra til at landbruket blir en integrert del av nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet lokalt. Være igangsetter og tilrettelegger for landbruksbasert næringsutvikling,

7 herunder jordbruk, skogbruk, økologisk landbruk og bygdenæringer. Være førstelinje for næringsutvikling knyttet til investeringer i tradisjonelt landbruk og bygdenæringer (småskala matproduksjon, grønt reiseliv, bioenergi, Inn på Tunet og annen landbruksbasert tjenesteproduksjon). Hedmarken Landbrukskontor gir råd til brukere med interesse for næringsutvikling. Dette gjør de blant annet i form av nettverksbygging, kompetanseutvikling og annen tilrettelegging og iverksetting av næringsutviklingsprosjekter Økonomi Stange kommune har få direkte økonomiske virkemidler til å stimulere til næringsutvikling. Kommunen er heller ingen aktør på næringssiden, da dette vil kunne virke konkurransevridende. I noen tilfeller kan kommunen, for å ivareta samfunnsansvaret, være en tilnærmet markedsaktør, der markedet selv ikke gir et tilstrekkelig tilbud. Eksempler på dette er boligmarkedet, der kommunen leier ut boliger gjennom Stange kommunale boligforetak. Et viktig prinsipp for Stange kommune, med hensyn på næringsutvikling, er å være en tilrettelegger, med like vilkår for alle. Som nevnt under punkt 2.2 disponerer fylkeskommunen en del næringsutviklingsmidler, herunder kommunale og regionale næringsfondsmidler. Kommunale og regionale næringsfond er en fondsordning som gir kommuner midler til lokal næringsutvikling. Midlene kommer fra kommunal og regionaldepartementet. Det er få bindinger knyttet til midlene, kommunene avgjør selv hvordan pengene skal brukes innenfor de begrensninger som følger av blant annet forvaltningsloven, statens økonomiske regelverk og retningslinjer utarbeidet av departementet og fylkeskommunene. Siden næringsfondsmidlene er et distriktspolitisk virkemiddel, utgjør dette en relativt beskjeden sum for Stange kommune. Måten Stange kommune har valgt å benytte disse midlene er på næringsservice, som for eksempel veiledning av etablerere. Stange har også et lokalt næringsfond, opptrettet 1992 som en følge av kommunaldepartementets bevilgning på 5 mill til omstillings og utviklingsarbeid for næringslivet. Dette fondet har ikke vært aktivt de siste årene. Formålet var å sikre eksisterende og stimulere til etablering av nye arbeidsplasser ved å benytte tildelte midler til prosjekter. Dette fondet er ikke tilført nye midler de siste årene. Et sentralt spørsmål i denne planen blir derfor hvorvidt næringsfondet skal videreføres eller ikke. 7

8 3. Forskning og dilemma 3.1. Globalisering Mange av Hedmarks rammevilkår utformes utenfor Norges nasjonale grenser. Hedmark påvirkes i stor grad av faktorer med bakgrunn i europeiske og internasjonale forhold. EØS-avtalen og WTO forhandlingene er eksempler på internasjonale avtaler med konsekvenser for den regionale utviklingen i Hedmark. Anskaffelsesreglementet er et annet konkret eksempel på hvordan kommunens rolle som kunde ovenfor lokalt næringsliv har endret seg. Globaliseringen påvirker således også Stangesamfunnet. Mange av de lokale og regionale utfordringene i Hedmark er lik de vi finner i andre regioner i Europa og verden for øvrig. Grunnet økt andel eldre i hele Europa må mye av rekrutteringen av arbeidskraft skje gjennom innvandring. Et vellykket integreringsarbeid er viktig for å oppnå befolkningsvekst, bygge opp sosiale nettverk og redusere fraflytting. Økt bevissthet i forhold til positive holdninger til annerledeshet, mangfold og inkludering blir vurdert som sentrale for å få et mer åpent og utviklingsorientert Hedmark. I følge Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken ligger det foran oss store utfordringer for global matproduksjon og matsikkerhet. Stange har en stor verdiskapning i produksjon av mat, skog, energi og i bygdenæringer. Videre har vi sterke produsentmiljøer, en solid foredlingsindustri i regionene og et sterkt veiledningsapparat. Vi er verdensledende på avl av dyr i vår region, og har landbruksfaglige læresteder fra videregående trinn til høyere utdanning. 3.2 Bosettingsbasert næringsutvikling Tradisjonelt har regional- og distriktspolitikken i stor grad dreid seg om næringspolitikk, og mye av næringspolitikken har dreid seg om å skape attraktivitet for eksisterende og nye foretak og bedrifter. Gjennom de siste tiåra har det imidlertid skjedd grunnleggende endringer i samfunnsutviklingen som utfordrer slike strategier: Vi har hatt en langvarig overgang fra primærnæringer og industri (produksjon av varer) til tjenestesektoren som i Norge i dag sysselsetter hele 84 prosent. Den langt største delen av dette er personrettede tjenester som vi yter hverandre der vi bor. Disse arbeidsplassene flytter altså i stor grad etter folk. Vi snakker selvfølgelig ikke bare om kafeen på hjørnet, men om et bredt spekter av arbeidsplasser innenfor skole, helse, omsorg, varehandel, bygg og anlegg, kultur/fritid, restauranter osv. Dette kalles for boligbasert næring. Det betyr at befolkningsvekst automatisk gir næringsvekst. I mange voksende næringer er det folk som har overtatt som viktigste innsatsfaktor. Når vi i tillegg vet at det fremover forventes mangel av arbeidskraft generelt, og rett kompetanse spesielt, vil rekrutteringsmulighetene kunne bli den viktigste lokaliseringsfaktor for næringer (som nærhet til naturressurser var før). Bedriftene må altså i økende grad flytte dit de får tak i arbeidskraft. Disse forhold medfører at bosetting er blitt minst like viktig for å få til næringsutvikling i en region som næringsutvikling er for å få til bosetting. I hvert fall vil ikke tradisjonell næringspolitikk lenger kunne virke alene, uten å se disse sammen med tiltak for å gjøre det attraktivt å bo: "bolyst". Den amerikanske forskeren Richard Florida mener at vi bør endre strategi i regional utvikling, fra fokus på "business climate" til "peoples climate". Hamarregionen fikk tidlig inn dette perspektivet i sine planer. Visjonen i Stanges kommuneplan tar også med perspektivet, bolyst og attraktivitet, og et livskraftig lokalsamfunn, som ett av fire satsningsområder. Fokuset på bostedsbasert næringsutvikling ble også heist i Agendas Regionale Utviklingsanalyse og i Østlandsforsknings tilnærmet samtidige analyse av effekter og muligheter knyttet til nærheten til den nye hovedflyplassen på Gardermoen. En slik strategi kan kort oppsummeres slik: Sats på infrastruktur og pendlingsmuligheter Skaff attraksjonskraft som bosted skaff tilflytting Tilrettelegg for medfølgende næringsliv. De som flytter etter kundene. De som flytter etter rekrutteringsmulighetene 8

9 Telemarksforskning har laget mange analyser på kommuners attraktivitetsmodell. De snakker om at at vekst og utvikling kommer fra flere retninger. Både bosetting, bedrifter og besøk gir grobunn for vekst og utvikling. Næringsplanens konkrete tiltak vil derfor dreie seg om de deler av aktiviteten som går direkte på næringslivet og støtter opp om den næringsutviklingen som følger av befolkningsveksten. Dette er fordi de andre tiltakene blir ivaretatt av andre deler av planverket i Stange kommune. Perspektivet er allikevel viktig å ha med seg i den helhetlige strategiske tankegangen Dilemma Gi litt oppmerksomhet til mange eller å gi mye til noen? En vanlig problemstilling innenfor næring er skillelinjen mellom å gi litt oppmerksomhet til mange eller å gi mye til noen. Denne debatten møter kommunen på flere steder. Noen ønsker mer fokus på de som virkelig kan lykkes og som har et stort potensial mens andre vil at vi skal støtte opp under alle - av ressurshensyn får en ikke til alt. Andre mener igjen at en skal satse mest på de som allerede er etablert mens andre mener nyetablereren er viktigst. Uansett er det målet om vekst og utvikling som skal fylles. For kommunen er det da viktig at vi klarer å kommunisere hva næringsaktører kan forvente av kommunen. For kommunens næringsservice har praksis vært at en har hatt mye av ansvaret for bredden. Alle skal kunne henvende seg til næringsservice, det være seg HrU eller HLK og få hjelp og støtte vedrørende tanker om etablering. Det er enighet om at kommunen er til for all næringsvirksomhet, ved at vi tilrettelegger for alle, gjennom arealplanlegging, byggesaksbehandling og tilrettelegging for vann og kloakk, for å nevne noen. De spesifikke virkemidlene er likevel rettet mot småskala næringsutvikling. Det kan være fare for at store bedrifter og bedrifter med stort potensial og nasjonale eller internasjonale vekstambisjoner, blir sendt videre til andre aktører i virkemiddelapparatet. Gjennom dette kan det oppleves at de ikke får den støtten av kommunen som de ønsker eller har behov for. Det er viktig å ikke glemme fokus også for disse bedriftene for å bedre kunne nå mål om vekst og nye arbeidsplasser. Satse på de som skal til å etablere seg eller de som allerede er etablert? En annen dimensjon er om en skal satse på de som skal til å etablere seg eller de som allerede er etablert. Det er innlysende at en skal jobbe med etablererne når vi driver næringsservice, men det finnes også argumenter for også å satse på etablerte bedrifter. Blant annet at det er de som har størst mulighet til å utvikle flere arbeidsplasser. De bedrifter som har overlevd den første fasen av etableringen har allerede vist styrke og har et produkt som folk er interessert i å kjøpe. Dette danner et godt utgangspunkt for utvidelse av driften. En annen grunn til å satse på allerede eksisterende bedrifter med flere ansatte, er at et slikt foretak eller produkt, ofte kan ha et potensial for vekst og nyutvikling. Ved riktig arbeid i etablerte bedrifter kan en sørge for å få en positiv utvikling og flere arbeidsplasser.

10 3.4 Kommunens handlingsrom - strategier for tiltak Teori om innovasjon og entreprenørskap gir oss en forståelse av hva som er gode strategier for å støtte opp om næringsutvikling (Spilling O., 2006). Det er utvikling av mennesker og kompetanse, direkte støtte til etablerere, og tilrettelegge for miljøer som tenker nytt. Den første av strategiene er utvikling av mennesker og kompetanse. For å få til utvikling trengs det mennesker som har interesse og kunnskap til å sette i gang med egen bedrift. Det blir da en viktig strategi å gi støtte til næringsaktører med kunnskap og veileding, og koble sammen ulike miljøer som kan gi ringvirkninger. Direkte støtte til etablerere kan være økonomisk bistand, men det kan også være bistand til å orientere næringsaktører i forhold til ledige lokaler, kommunal saksbehandling med mer. Et kommunalt næringsfond kan være en strategi for å støtte etablerere. Innenfor denne strategien er fylkesmannen, fylkeskommunen og Innovasjon Norge et viktig supplement til det kommunen kan gjøre. Den tredje strategien er å støtte opp under miljøer som tenker nytt, herunder inkubator, kunnskapsordninger, næringshager osv. For næringsservice kan det være aktuelt med små miljø og nettverk innen bransjer eller temaer. Alle tiltak kommunen gjør bør kunne falle inn under en av disse strategiene. Det er nødvendig å ha tiltak innenfor alle tre strategier der det er mulig. Dette må sees i sammenheng med ressurssituasjonen. En kategorisering av arbeidet for næringsutvikling viser således tre satsningsområder. Dette er: Utvikling av mennesker og kunnskap Direkte støtte til etablerere Tilrettelegge for miljøer som tenker nytt Med dette som bakteppe, vil det i neste kapittel legges frem valgte satsningsområder, med tilhørende mål og strategier. 10

11 Stanges styrker 4. Satsningsområder utvalgte pilarer 4.1 Befolkningsdrevet næringslivsvekst Mål: Stange skal ha vekst på 200 nye innbyggere i året. Strategi: Legge til rette for befolkningsvekst gjennom fokus på bolyst, attraktivitet og folkehelse. Gi støtte til medflyttende næringer som følge av innbyggervekst. Endringer i næringslivet viser at vi over lang tid har gått fra råvarefokus til tjenestefokus. Dette medfører at bosetting er blitt minst like viktig for å få til næringsutvikling i en region, som næringsutvikling er for å få til bosetting. Tradisjonell næringspolitikk kan ikke lenger virke alene uten å samtidig ta med tiltak for å gjøre det attraktivt å bo. Vi har hatt en langvarig overgang fra primærnæringer og industri til tjenestesektoren som i Norge i dag sysselsetter hele 84 prosent. Den langt største delen av dette er personrettede tjenester som vi yter hverandre der vi bor. Disse arbeidsplassene flytter altså i stor grad etter folk. Vi snakker ikke bare om frisøren på hjørnet men om et bredt spekter av arbeidsplasser innenfor skole, helse, omsorg, varehandel, bygg og anlegg, kultur/fritid, restauranter osv. Lokalt perspektiv: Mjøsområdet er i vekst og er et pressområde i forhold til bolig. Stange kan tilby arealer for bolig og næring. Statistikken viser at Stange har større befolkningsvekst enn nabokommuner, og gir uttrykk for at vi er attraktive allerede i dag. Prognosene viser at veksten vil fortsette i årene fremover og målet for Stange kommune er en årlig vekst på 1,2 %. Det betyr vekst på 200 nye innbyggere i året. Næringslivet vil bidra med vekst i sysselsettingen, tjenesteyting og innovative kunnskapsbaserte næringer. Stange har aktive utbyggere som ønsker å drive boligutvikling. Mye arealer er tilgjengelig og planavklart for bygging framover. Regionalt perspektiv: Befolkningsbasert næringslivsvekst er også fundamentert i fylkesplanen der Hamarregionen er beskrevet som lokomotivet i Hedmark på befolkningsvekst. Regionrådet støtter også opp om denne tanken. Stange jobber sammen med andre kommuner i regionen for å tilrettelegge for en gjensidig utnyttelse av kunnskap, arealer, teknologi og kapital. Vi må ha tilbud til alle som ønsker å bosette seg i regionen, til alle livets faser. Vi er ett bolig- og arbeidsmarked i regionen. Nærhet til Mjøsa Nærhet til Hamar Kultur arv og kulturlandskap Matkammer Klima Årstider Vekst i tjenesteytende næring Varierte arealer for boliger Forventet vekst i folketall Stanges muligheter Regionen har befolkningsvekstkapasitet Positiv næringslivsutvikling Attraksjon for tjenesteytende næringer i hele regionen Hva kan styrkes Samarbeid over kommune- og fylkesgrenser Integreringsarbeid Øke attraksjonskraften på de ønskede næringer Estetikk i det offentlige rom Kommunens rolle Planavklarete arealer til næringsformål rett næring på rett sted Tilrettelegge for medflyttende næring etableringsveiledning/næringsservice Samarbeide med nabokommuner i planarbeidet på region- og fylkesnivå. Støtte opp om kommunens fokus på bolyst og tilrettelegging for tilflytting 11

12 4.2 Infrastruktur - forutsetninger for næringsutvikling Mål: Stange kommune skal ha en tydelig og forbedret posisjon som knutepunkt i aksen øst/vest og nord/sør innen veg, bane og offentlig kommunikasjon. Strategi: Næringslivets behov skal stå sentralt i utforming av infrastruktur, det skal planlegges for rett dimensjonering på rett sted med fokus på hovedfartsårer. Det regionale og nasjonale arbeidet skal være klar over Stanges behov og muligheter. Med infrastruktur mener vi i denne sammenheng vann og avløp, veg, bane og annen kollektivtrafikk, energi og internett, både med tanke på kapasitet og dekning. Infrastrukturen har en stor drivkraft for samfunnsutviklingen, både når det kommer til konkurranseevne, bosetting, pendlingsmuligheter, tjenesteproduksjon og oppvekstvilkår. Det er store og kostnadskrevende investeringer som trengs for å få til den beste løsningen. Samferdsel er et viktig virkemiddel for å bidra til regional og ikke minst lokal næringsutvikling. En velfungerende infrastruktur er forutsetningen for at folk kan bygge og bo og drive næring. For vann og kloakk skal vi hele tiden være dimensjonert for riktig behov. Hensyn som blir viktig å ivareta er kapasitet samt riktige og gode løsninger. Vi skal også være på offensiven på infrastrukturområder der hvor kommunen selv ikke har hovedansvaret. Utbygging av et tilfredsstillende bredbåndsnett er viktig for samfunns og næringsutviklingen. For å få maks ut av planlagte vegutbygging, må vi utnytte beliggenheten og styrke fordelen som knutepunkt for aksen mot Gudbrandsdal, Østerdal og Sverige fra Oslo. Lokalt perspektiv: Utbygging av dobbeltspor på Dovrebanen og firefelts E6 vil øke attraksjonskraften til Hamarregionen og Stange kommune. Geografisk plassering, kombinert med en veletablert infrastruktur (Rv 3, fv 222, Rv24). Kommunen har eget energiverk, Stange Energi. Regionalt perspektiv: Alle arbeidsområdene/infrastrukturtiltak har et geografisk perspektiv. Det skal lønne seg for alle å ha det regionale perspektivet. Regional samhandling, også sørover, gir utfordringer til det regionale arbeidet. Utbygging av jernbanen er sentralt for å skape regionforstørring. Tog vil sannsynligvis være det beste transportmiddelet for både pendlere og næringslivet i Hamarregionen. Infrastruktur som vann og avløp har et regionalt perspektiv med HIAS er aktøren. For å sikre et kollektivtilbud som er tilstrekkelig, så må det jobbes på regionalt nivå også der. Stanges styrker Knutepunkt og kollektivutbygging Ny og rask e6 og tog Rv 3 kommer Stanges muligheter Hva kan styrkes Kommunens rolle Utbygging for næringsetablering langs hovedfartsårer Rask tilgang til fly/ Oslo lufthavn vår lokale flyplass. Potensial i Mjøsinfrastruktur Internett-kapasitet Pendlerparkering Vann og kloakk på Tangen Bedre kommunalt vegnett Støtte opp under knutepunktutviklingen Sørge for rett dimensjonering av infrastruktur på rett sted der næringsliv skal lokaliseres Investering og vedlikehold av eksisterende og ny infrastruktur etter behov fra næringslivet 12

13 4.3 Styrking av sentrumsfunksjoner i Stange kommune Mål: Sentrumsområdene skal få tilvekst innenfor handel, service og trivsel. Det skal være vekst i tjenesteytende næringer på linje med landet. ( P.t. 1,1 % i året) Strategi: Arbeidet med kommunale planer for Ottestad, Stangebyen og Tangen skal gjennomføres og realiseres Denne pilaren støtter opp under samfunnsdelens utviklingsstrategi for tettstedene langs IC-strekningen, Tangen, Stangebyen og Ottestad. Dette innebærer at det er hit kommunen vil legge til rette for handel, service og kommunal tjenesteyting, og det er hit planleggingsressurser, private initiativ og utviklingsprosjekter vil kanaliseres i planperioden. Dette er investeringer som tettsteder og grender rundt vil nyte godt av. Stange kommune vil oppmuntre til utvikling i og rundt disse tre utpekte stedene. Lokalt perspektiv: Kommunen vil gi rom for næringslivet rundt Vikaområdet. Det skal bygges videre på ideene fra mulighetsstudien Vikaområdet. Arbeidet med utviklingen av Åkershagan i egen gruppe inngår også i planarbeidet for utviklingen på Ottestad. Stangebyen har arealer tilgjengelig for utvikling av et godt og attraktivt byrom. Plansmien for Tangen har gitt oss et fint forarbeid til kommunedelplan for Tangen. Regionalt perspektiv: Hamar som regionssenter, med kulthus og mange arbeidsplasser innen tjenesteyting og handel/service. Stanges styrker Tangen har tilgjengelige arealer Mye friluft og muligheter til aktivt liv Ottestad er attraktiv som bydel for Hamar. Stangebyen har en god og ryddig kvartalsstruktur som by. Stange stasjon, biblioteket Gangavstand til det meste i stangebyen Stanges muligheter Utvikling av Åkershagan/Vika Ledige arealer i sentrum Utvikling av Tangenområdet med handel og togstopp Moderne og urbane muligheter i tettstedsutvikling Hva kan styrkes Utvikle sentrumsområde for handel og treffsteder Trivsel i gatene Samlende åpningstider Løfte estetikken i sentrum Kommunens rolle Stedsutvikling; definere innhold og funksjon tilknyttet stedet (næring og tjenester, herunder fortetting og urbanisering). Utvikle sentrumsplan Stangebyen Utvikle Åkershagan plan Realisering av kommunedelplan Tangen Etablere sentrumsnettverk Samarbeid for attraktivitetstiltak i tettstedene Få med næringslivet som aktør i stedsutviklingen 13

14 4.4 Næring og bedriftsetablering Mål: Næringslivet skal være topp 3 i fylket målt i vekst i næringslivet. Strategi: Tydelig og effektiv næringsservice med hovedfokus på å støtte opp om bedriftsetablering, overlevelse, innovasjon, knoppskyting og generasjonsskifte. Det skal legges spesielt til rette for de næringer vi er gode på og der vi har forutsetninger for å lykkes. Hamarregionen Utvikling og Hedmarken Landbrukskontor er Stange kommunes redskaper i arbeidet med å styrke næringslivet og nyetablering. De jobber innen områdene veiledning, nettverk og møteplasser, kompetanseheving, oppsøkende virksomhet, forvalting av midler/tilskudd m.m, i tillegg til strategisk utviklingsarbeid. De er også regionale utviklingsaktører. Næringsservice skal utvikle etablererkompetanse, vurdere direkte etablerertiltak og støtte opp under entreprenørielle miljøer i Stange kommune. Næringsapparatet skal også støtte opp under innsatsen til andre aktører som Ungt Entreprenørskap, Hedmarken kunnskapspark, Innovasjon Norge, Hedmark fylkeskommune og Norges forskningsråd. Næringsservice skal også være med å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet, for å skape mer dialog og kjennskap til behov. 14 Lokalt perspektiv Stange er langt framme på teknologi innen trevare og landbruk. Vi har også mange arbeidsplasser innen helse og sosialtjenester. I tillegg har vi med utgangskpunkt i naturen og kulturlandskapet en forutsetning for å utvikle gode opplevelser som næring. Tjenesteytende og kunnskapsbasert næring er i framvekst. Vi har nyetableringer og konkurser på linje med regionen og bedriftene er stort sett lønnsomme og vokser. Vi har to videregående skoler i kommunen. Arbeidsplassdekningen er på 72 % og det er mye pendling til nabokommunene, først og fremst til Hamar. Vi har lavere utdanningsnivå og lavere gjennomføringsevne på videregående i forhold til landet. Næringslivet finner ikke alltid den kompetansen som kreves for ansettelser. Regionalt perspektiv Regionen har et felles arbeidsmarked. Det er flere relevante næringsklynger på regionalt nivå. Dette er blant annet innen bioteknologi, mat og opplevelser samt spill/ikt som har utgangspunkt i arbeidet til Hedmark Kunnskapspark. Det er også nettverk for næringsmiddelindustrien og en treklynge på fylkesnivå. Stanges styrker Komplett næringskjede i landbruket Bedrifter innen tre og trebaserte produkter. Helsearbeidsplasser med spisskompetanse Kulturlandskapet Variert næringsstruktur, både innen industri, handel og tjenester. Lønnsomme bedrifter Stanges muligheter Vekst i eksisterende bedrifter Stange videregående Jønsberg Videregående Innlandsportenområdet Potensial for opplevelsesbasert næring Matkammer Atlungstad og Skibladnerbryggen Pilegrimsleden Internasjonalt handlingsrom Hva kan styrkes Tettere kontakt / dialog mellom kommune/næring Lærlinger og praksisplasser Relevant utdanning for næringslivet Bruk av innvandrerarbeidskraft (botkjyrkjan) Økt status Jønsberg: veiledning, Ha fokus på møteplasser for Stange lokalt Økt innovasjonsvillighet Ivareta gode generasjonsskifter i bedrifter Kommunens rolle Utvikling av entreprenørielle miljø, nettverk, møteplasser og kompetanse Direkte tiltak for næringslivet Effektiv saksbehandling Styrke utdanningsmulighetene i samarbeid med næringslivet Kompetansematch - finn og styrke Lærlinger: nettverk/synliggjøring Attrahere statlige arbeidsplasser, spesielt hovedkontorer Løfte fram arbeidsinnvandreres entreprenørskap

15 4.5 Landbruk Mål: Stange kommune skal øke matproduksjonen med minst 20 % innen Strategi: Stimulerer til økt matproduksjon med utgangspunkt i produksjoner med lokale fortrinn, sterke fagmiljøer og økt kompetanse. Landbruksarealene utgjør 97 % av Stange kommunes areal. Det er ca daa jordbruksareal og daa produktiv skog. Kornarealet utgjør 68 % av jordbruksarealet. Stange kommune ligger i toppen blant Norges kommuner når det gjelder matproduksjon. Mens vi i 1999 hadde 378 bønder som hver seg hadde 258 daa i snitt, var tilsvarende tall for bønder med areal på 341 daa. Netto verdiskapning i tradisjonelt jordbruk ble i 2010 beregnet til 69 mill.kr. Det er driftskombinasjonen korn/gris som gir den største verdiskapingen. Bygdenæringer, som inkluderer bla. nisjenæringer slik som Inn på Tunet-tilbud, gårdsturisme og leiekjøring, utgjør 26 mill.kr. For skogbruket er verdiskapingen beregnet til ca. 58 mill.kr. I følge Landbrukstellingen i 2010 ble det utført 398 årsverk i jordbruket i Stange. Dette er en nedgang på 24,3 % siden Av utførte årsverk i 2010 er 208 årsverk utført av bruker og/ eller ektefelle/samboer, 32 årsverk av andre familiemedlemmer og 158 årsverk av annen/innleid hjelp. Lokalt perspektiv Størstedelen av den dyrka marka i Stange egner seg svært godt til matproduksjon. Stange bør derfor utnytte potensialet for å øke produksjonen minimum i takt med nasjonale mål om 20 % innen 2030.Innen økologisk jordbruksproduksjon bør Stange kommune ha som mål å nærme seg den nasjonale målsetningen på 15 % innen Stange kan bygge videre på det gode fagmiljøet og den kompetansen som allerede finnes i næringen i samarbeid med en sterk veiledningstjeneste. Det er også et potensiale for å øke den økologiske jordbruksproduksjonen i Stange. Kommunen har mye å by på i forhold til gårdsturisme og opplevelser, samt friluftsliv. Stange har store muligheter for å videreutvikle og bygge oppunder bygdenæringene. Av skogen i Stange kommune eies over 70 % av allmenningene. De siste tre årene har allmenningene utbetalt i gjennomsnitt 9,8 mill.kr per år i bruksrettsytelser. Dette beløpet er fordelt til 1068 bruksberettigede i Stange og Romedal allmenning. I tillegg gir skogen gode muligheter for rekreasjon, jakt, fiske og friluftsliv. Stange kommune har flere etablerte mottaks- og foredlingsanlegg. Disse har avgjørende betydning for kjøtt-, korn-, grønnsaks- og bærprodusenter i området, samt for småskalaog nisjeprodusenter. Stange har med sin sentrale beliggenhet, potensial for å etablere flere foredlings- og mottaksanlegg. Samtidig må kommunen ta vare på og legge til rette for de allerede etablerte anleggene. Stange kommune bør ta en større del av verdikjeden særlig innen økologisk jordbruk. Landbruket gir betydelige ringvirkninger for resten av næringslivet i Stange kommune. Regionalt perspektiv I Stortingsmelding nr.9 ( ) er hovedbudskapet økt matproduksjon. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark for , som inneholder et næringsprogram, et miljøprogram og et skogog klimaprogram. Næringsprogrammet fastslår at satsing på økt produksjon vil være avgjørende for vekst og utvikling i fylket. Stange med sine fortrinn må ta sin del av ansvaret for å sørge for denne økningen både innenfor konvensjonell og økologisk produksjon. Programmet legger også opp til å skape flere lønnsomme bedrifter innen bygdenæringer. Miljøprogrammet har som mål å opprettholde et variert og åpent kulturlandskap og redusere forurensing fra jordbruket. Skog- og klimaprogrammet vil gjennom et aktivt og bærekraftig skogbruk bidra til økt produksjon, verdiskaping og positiv klimagevinst. 15

16 Stanges styrker Naturgrunnlag Landskapet Godt etablert landbruk Godt etablerte bygdenæringer Rikt kulturlandskap/ kulturminner og kulturmiljø Lokalisering av større mottaks- og foredlingsanlegg Verdensledende innen avl på gris og storfe Store skogressurser Stanges muligheter Matjord av ypperste kvalitet Utmarksressurser Kulturlandskapet Et mer bærekraftig og miljøvennlig landbruk Aktive og innovative bønder Små, men sterke fagmiljøer Høy kompetanse Økt matproduksjon Aktive og innovative tilbydere innen tjenesteproduksjon reiseliv og matproduksjon Næringsutvikling Rikt biologisk mangfold Friluftsliv og tilgjengelighet Nærheten til produsentene Nærheten til markedet Etablert kompetansemiljø Rike bygdeallmenninger Hva kan styrkes Jordvernet Beitebruken i allmenningen Miljø- og klimahensyn Minske erosjon og avrenning til vassdrag Dreneringstiltak i landbruket Redusere utslipp av klimagasser Kompetanseoverføring Rekruttering/ utdanning Bygningsmasse Utnytte produksjoner med lokale fortrinn Utnytte landbruket som alternativ læringsarena (Inn på Tunet) Utvikle flere tilbud Samarbeid og samhandling for å oppnå synergieffekter/ produktpakking Gårds- og seterturisme/ reiseliv Ivareta bevaringsverdig bygningsmasse Øke tilgjengeligheten Opprettholde beitebruken Nødvendig infrastruktur Flere markedskanaler Fokus på hele verdikjeden fra jord til bord Videreutvikle eksisterende forskningsmiljø Synliggjøring ab betydningen av virksomhetene Bevisstgjøring rundt og økt bruk av tre Bruk av skogsflisråstoff Kommunens rolle Arealforvaltning Påvirke rovdyrpolitikken Stimulere til mer miljøvennlig landbruksdrift Informasjon og veiledning Utnytte økonomiske virkemidler over jordbruksavtalen Sørge for et godt veiledningsapparat Bygge oppunder og veilede om landbruksfaglig utdanning Sørge for en helhetlig førstelinjetjeneste gjennom HrU og HLK Benytte Hamarregionen reiseliv Bidra til målrettet bruk av kulturlandskaps- og forurensingsmidler jfr. Strategiplan for bruk av SMIL-midler Konkurransedyktige tomtepriser og kommunale avgifter Ta vare på eksisterende bedrifter Legge til rette for nyetablering Riktige arealer til riktig næring på riktig sted Støtte opp under forskning og utvikling Økt samhandling og samarbeid Synliggjøring Stimulere til investeringslyst i driftsbygninger, økt beitebruk og bygging av biobrenselanlegg Utnytte tre ved nybygg 16

17 4.6 Omdømme og kommunikasjon Mål: Kommunen skal oppleves som en god serviceyter til næringslivet. Næringslivet skal ha økt kunnskap om hva kommunen kan gjøre for dem. Strategi: Kommunen skal være oversiktlig og tilgjengelig og attraktiv for næringsliv og innbyggere. Godt omdømme er et ledd i arbeidet med å styrke konkurransekraften for Stange. Den sikreste måten å få et godt omdømme på er å levere gode tjenester som innbyggerne etterspør. I kampen om å få de gode næringsetableringene og sørge for økt tilflytting til kommunen er det viktig å ha regi på kommunens omdømme. Omdømme er et uttrykk for det vi ønsker å bli oppfattet som. Vi kan ikke konstruere eller annonsere oss til et omdømme, vi er avhengig av gode resultater og tjenester som sørger for at folk mener vi er en bra kommune. Arbeid med omdømme handler også om å analysere og finne det som særpreger oss. Denne egenarten bruker vi som et konkurransefortrinn og strategisk virkemiddel i den langsiktige utviklingen av kommunen. Stange kommune har vært en del av prosessen med felles kommunikasjonsplattform for Hamarregionen. Denne prosessen danner grunnmuren for felles regionalt arbeid med tiltak, kampanjer og andre virkemidler. I videreutvikling av det regionale arbeidet, vil det være viktig å sikre ressurser for å synliggjøre kommunen med de gode kvalitetene vi har. Lokalt perspektiv: Natur og kulturlandskapet spiller en sentral rolle for kommunens omdømme. Blant annet er Stange vestbygd kjent, også med oppslag som Nordens Toscana. Vi er også kjent for rask saksbehandling på byggesaker, som virker positivt inn på kommunens omdømme. Lykkes vi med forutgående pilarer vil også dette bidra til å bygge et positiv omdømme for kommunen. Regionalt perspektiv: Utad ser folk på Hamarregionen uten kommunegrenser. Samarbeidet med de andre kommunene i regionen vil være viktig for å få nok gjennomslagskraft og handlingsrom til å gjøre de riktige grepene. Gjennom å delta i utvikling av strategier for innbyggerrekruttering og bedriftsetableringer i Hamarregionen, skal Stange kommune oppnå økt befolkningsvekst og økt næringsaktivitet. Stanges styrker Godt omdømme Servicekontoret er prisvinner i servicekåring Rask byggesaksbehandling En del av Hamarregionen Stanges muligheter Utnytte regionens felles arbeid Bygge opp under de fordeler naturen og folkene vi har gir oss. Hva kan styrkes Spisse omdømme Synligere og tydeligere næringsservice Økt dialog med næringslivet Positive serviceopplevelser for næringslivet Videreutvikle og styrke kommunens hjemmesider vedrørende næring Kommunens rolle Omdømmebygging for kommunens næringsarbeid Delta i regionens arbeid med kommunikasjonsplattform samt kommunisere egne fortrinn for Stange Sikre ressurser til å gjennomføre tiltak skissert i planen. Informasjonskampanje Klar kommunikasjon Imøtekommende holdning Gi relevant og god informasjon Effektiv service 17

18 4.7 Stange nærmest Osloregionen lokomotivet sørover og porten til Innlandet Mål: Næringslivet skal øke sitt engasjement for handel mot hovedstadsregionen. Vi skal være synlige og aktive i det politiske arbeidet mot aktører i hovedstasregionen. Strategi: Vi skal øke kunnskap og kjennskap om mulighetene som vår posisjon gir for næringsliv og arbeidstakere i Stange. Stange kommune skal utnytte fordelen med raskere tog og bane Stange har en geografisk posisjon som vi må utnytte. Kommunene grenser mot Akershus. Gardermoen og Oslo er lett tilgjengelig og med nye veg og bane blir Stange knyttet nærmere hovedstadsregionen med de muligheter det gir. Vegen inn til hovedstaden blir kortere og raskere. Stange kommune kan både oppleve fordeler og ulemper ved dette. Vi må passe på å få det beste ut av denne muligheten. Stange må lede an i arbeidet med å utnytte fordelene dette vil gi oss. Vi må ha en orientering mot Oslo og tilrettelegge for at folk som ønsker å ha en plass nær Oslo, men ikke i Oslo, kan få en plass i Stange. Økt samarbeid på tvers av kommuneog fylkesgrenser på politisk og administrativt nivå er nødvendig å utvikle mer. Lokalt perspektiv: Nærmest Oslo og Gardermoen geografisk. Det gir oss en posisjon vi må fronte og utnytte. Utbygging av dobbeltspor på Dovrebanen og firefelts E6 vil øke attraksjonskraften til Hamarregionen og Stange kommune. Vi er regionens døråpner og porten til innlandet. For eksempel viser kommunedelplanen for Tangen helt klart fram dette området som en område tilrettelagt for vekst. Pendlertogstopp på Tangen er viktig for å skape denne utviklingen. Når dobbeltsporet kommer til Stange må vi også ha lagt til rette for at pendlere både til og fra Oslo har bra vilkår. 45 minutter med tog til Oslo S gjør at vi kan vær e like attraktive som bosted som Akershus / Østfold og Vestfold. Regionalt perspektiv: Stange må lede an i arbeidet i Hamarregionen med å jobbe for en regionsforstørring med fokus på hovedstadsregionen. Sammenlignet med andre deler av Østlandet er det få andre regioner som kan sidestilles med Hamarregionen i forhold til reisetid ved bruk av kollektiv transport. I Hamarregionen vil flere kunne dagpendle til og fra Oslo-regionen dersom man har mulighet for fleksibel arbeidstid og -sted. Stanges styrker Nabo til hovedstadsregionen Nære Oslo lufthavn Porten til Innlandet Sørligste kommunen Stanges muligheter Nye bedrifter Nye tilflyttere JobbPendlere fra Oslo /sørover Hva kan styrkes Politisk påvrikning Samarbeid med kommuner og fylkeskommuner i hovedstadsregionen Næringslivets engasjement i hovedstadsregionen som marked Kommunens rolle Attrahere bedrifter fra hovedstadsregionen til Stange Attrahere flere tilflyttere fra hovedstadsregionen som kan starte egen næring her Utnytte fordelen med raskere tog og bane Synliggjøre muligheter/ koblingsboks Samarbeid med hovedstadsregionens kommuner. 18

19 5 Handlingsdel Tiltaksområde 1. Næringsservice Vi har: Næringsservice gis i dag hovedsakelig gjennom Hamarregionen Utvikling gjennom veiledning, kursvirksomhet og etablere kontakt med andre aktører som kan bistå, finne lokaler og eiendom til salgs og leie. Men også andre virksomheter som plan, eiendom og kommunalteknikk bistår på forskjellige områder. Vi har også tilbud om opplæring i å starte egne bedrifter i regi av Hedmark Fylkeskommune, og har også gratis veiledning for alle som ønsker. Vi vil: Gi god service til næringslivet gjennom å være synlige, tilgjengelig og forståelig. Vi skal gi solid informasjon og kompetanse om å drive egen bedrift til de som starter opp og som driver i Stange. Vi ønsker at flere bedrifter skal kunne ha fokus på utvikling mot lønnsom og sikker drift. Vi ønsker å øke kunnskapen om støtteordninger for vekst, forskning og utvikling. Nr. Tiltak Tidsplan økonomi Ansvar Resultatbeskrivelse Pilar 1.1. Etablere en dør. Et telefonnummer. Utvikle servicekontoret til å Servicekontoret Ja/nei 4 kunne være første kontaktpunkt for alle henvendelser fra næringslivet i Stange kommune. Servicekontoret skal kunne veilede ved enkle henvendelser. HruU 1.2. Utvikle Los-prinsippet. Næringsaktører som trenger bistand fra flere virksomhetsområder skal ha en kontaktperson som koordinerer HrU Ja/nei Implementere felles kommunikasjonsplattform for Hamarregionen HrU Ja/nei 4 i kontakt med næringslivet 1.4 Utvikle kommunens hjemmeside med god informasjon for - Service Ja/nei 4 og 6 næringslivet. Det skal fungere som en elektronisk kontoret veiledningstjeneste. HrU Versjon 1: Forbedring av dagens struktur Versjon 2: En ny og dynamisk veiledningstjeneste 1.5 Utvikle måleparameter og evaluere, veiledning og service for HrU Årlig evaluering 4 og 6 etablerere/bedrifter. 1.6 Informasjonstiltak om fou-ordninger. Løpende - HrU Øke antall brukere av off. 4 ordninger. 1.7 Lage kursplan for fagkurs bedriftsutvikling HrU Årlig / antall kursdeltager 4 19

20 Tiltaksområde 2. Tilrettelegging for næringsliv Vi har: Diverse nettverk og møteplasser på regionalt og lokalt plan som tilbys gjennom Hamarregionen Utvikling, Hamarregionen Reiseliv og Hedmarken Landbrukskontor. Det er månedlige temalunsjer på regionalt nivå. Og det er nettverk for daglig ledere, har ansatte, vekst og utvikling m.m. Det er også møteplasser lokalt i Stange. Næringstreff 1 2 ganger i året. Her kan bedrifter få mulighet til å vise seg fram. Kommunen har planavklarte arealer til næring både for plasskrevende næringer og andre. Ljøstad og Innlandsporten er to områder der det er klart til salg. Vi vil: Tilby et miljø der folk som ønsker så starte eget kan få møtes. Vi vil og at Stangebedriftene skal bli bedre kjent med hverandre og hvilke tjenester som tilbys lokalt. Entreprenørielle-miljø skal støttes også blant unge og vi vil ha bedre samsvar mellom næringslivets behov og utdanningstilbudet i regionen. Dette skal vi få til ved å: Nr. Tiltak Tidsplan økonomi Ansvar Resultatbeskrivelse Pilar 2.1 Utvikle nettverk spesielt i Stange for Stangebedrifter HrU Ja/nei 1,3 og Forsøk med gründercafè kr HrU Ja/nei 1,3 og Riktig næring på rett sted I budsjett Plan Synliggjøring i arealdel 1,2 og Arbeide for tilgang til fiber/internett langs IC strekningen og fram til større områder med næring. Det lages en strategisk plan for kommunens engasjement med bl.a. vurdering av mulighetene for å investere i og styre utbyggere til å tilrettelegge for fiberframføring. 2.5 Økt samarbeid skole næringsliv: Videreføre medlemskapet i Ungt Entreprenørskap (UEH). Arrangere møtepunkter for skole/næringsliv Starte prosjekt for å øke bruken av lærlinger 2.6 Aktivt arbeid for å tiltrekke kompetanse arb.pl. til Stange. Spesielt fokus på hovedkontor og statlige arbeidsplasser 2.7 Etablere et forpliktende samarbeid mellom næringsaktører og kommunen om felles attraktivitetstiltak i Stangebyen. avdelingen kr HrU Ja/nei 1,2, 4 og 6 Løpende - HrU i samarbeid med skolene HrU Ant. St arb.pl. Tall henv Løpende I budsjett Samfunnsutvikling Årlige dialogmøter med UEH. Antall møtepunkter Antall lærlingplasser 4 og 6 4, 6 og 7 Ja/nei 1 og 3 20

Strategisk næringsplan 2014-2020. Vedtatt i kommunestyret 11. februar 2015

Strategisk næringsplan 2014-2020. Vedtatt i kommunestyret 11. februar 2015 Strategisk næringsplan 2014-2020 Vedtatt i kommunestyret 11. februar 2015 åpenhet trygghet mangfold DU STORE VERDEN, SETT FRA STANGE Stange kommune har høyt gir om dagen. Storsamfunnets investeringer gjennom

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial.

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial. Stanges fortrinn og utviklingsmuligheter Hamarregionen har mange fortrinn som det er viktig å synliggjøre. Her finner vi trygge oppvekstmiljø, ofte i nærhet til flotte naturområder. Dette gir oss et godt

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014 Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014 1. Hva mener vi med regionforstørring? 2. Hvorfor ønsker vi regionforstørring? 3. Hva er potensialet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 05/4150 Sakstittel: SNR NOTAT: ROLLER OG OPPGAVER I NÆRINGSPOLITIKKEN K-kode: U01 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger

Saksfremlegg. Arkivsak: 05/4150 Sakstittel: SNR NOTAT: ROLLER OG OPPGAVER I NÆRINGSPOLITIKKEN K-kode: U01 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Saksfremlegg Arkivsak: 05/4150 Sakstittel: SNR NOTAT: ROLLER OG OPPGAVER I NÆRINGSPOLITIKKEN K-kode: U01 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Innstilling: Sørum kommune slutter seg til hovedtrekkene i

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for

Detaljer

Fjellregionen er «annerledeslandet»

Fjellregionen er «annerledeslandet» Fjellregionen er «annerledeslandet» Egentlig «dårlige odds» Langt fra kysten Lang til nærmeste storby Stadig aldrende befolkning Lave fødselstall Klarer seg likevel svært bra Høyt kompetansenivå Kultur

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan 2015-2025 Dialogmøte mellom Modum Næringsråd og Modum kommune 11.2.2015 Føringer for planarbeidet Rulleringen tar utgangspunkt i: Kommuneplan 2011-2020 Strategisk næringsplan 2010-2020

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Setter reiselivet øverst

Setter reiselivet øverst Setter reiselivet øverst Undersøkelse blant ledere i 371 kommuner v/knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Kommuneundersøkelsen: Antall gjennomførte intervjuer 600 intervjuer i 371 kommuner Metode for datainnsamling

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

På samme lag for lokal næringsutvikling

På samme lag for lokal næringsutvikling På samme lag for lokal næringsutvikling Torill Monstad (HFK), Åse Vaag (FMLA) og Olav Mellgren (IN) Disposisjon Bakgrunn for hvorfor felles satsing på entreprenørskap Utkast til samarbeidsavtale mellom

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Kommuneplan Oslo mot 2030 Til: Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans postmottak@byr.oslo.kommune.no Kommuneplan "Oslo mot 2030" Viser til Byrådssak 1013.1/14 Kommuneplan "Oslo mot 2030" Utleggelse til offentlig ettersyn. NHO

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Godkjent av styringsgruppen 14. Mai 2007 SNP Kongsvinger 2008 2011 Vi ønsker å: Sette fokus på næringsutvikling og næringspolitikk Målrettet innsats for

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/5249-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Midt i Matfatet mat og landbruksfestival

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan 2014-2018

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan 2014-2018 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Strategisk Næringsplan 2014-2018 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no

Detaljer

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008 Strategisk plan for 2008 2011 Behandlet og anbefalt av Rådet for, 1. oktober 2008 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HENSIKTEN MED REGIONSAMARBEIDET... 3 2. REGIONRÅDETS ROLLE... 4 3. RAMMER... 4 4. NÅSITUASJON...

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer