FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R09 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE BERGMOEN AS

Transkript

1 FAGRAPPORT BERGMOEN AS E6 GARDERMOEN R09 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

2

3 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: R november 2013 Oppdragsnavn: ROS E6 Gardermoen, Ullensaker kommune Kunde: Bergmoen AS RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE E6 Gardermoen Sammendrag: Se sammendrag side 7-9 i rapporten. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign Punkt om vilt og risiko for viltpåkjørsler i anleggsfasen og driftsfasen tatt inn ERS Utarbeidet av: Erik Sivertsen / VPS Sign.: Kontrollert av: Øistein P. Hveding / VPS Oppdragsansvarlig / avd.: Snorre Lægran / VPS Sign.: Oppdragsleder / avd.: Jannike Gry B. Jensen / VPS ROS E6 Gardermoen Side 3 av 41

4 Forord Denne risiko- og sårbarhetsanalysen er gjennomført av våren 2013 på oppdrag for Bergmoen AS, i forbindelse med ny detaljregulering av E6 Gardermoen, Ullensaker kommune. Rapporten er revidert høsten Analysen fokuserer på uønskede hendelser som kan ramme tredjepart eller ytre miljø. Målet med ROS-analysen er å identifisere risikofaktorer knyttet til fare for liv/helse, skader på ytre miljø, og tap av materielle verdier/samfunnsfunksjon i anleggs- og driftsfasen. Planområdets sårbarhet er vurdert, det vil si om gjennomføring av tiltaket vil medføre risiko på en slik måte at tiltaket i ytterste konsekvens er uegnet, eller at det må defineres på nytt. Det er ikke avholdt analysemøter med brann-, politi- og redningsetatene, da dette ikke har vært ansett som relevant i dette prosjektet i denne planfasen. Erik Sivertsen har utarbeidet rapporten, Øistein Preus Hveding og Jannike Gry B. Jensen har stått for kvalitetskontroll. Lysaker, 11. november 2013 ROS E6 Gardermoen Side 4 av 41

5 Innhold Sammendrag Bakgrunn Analyseobjektet Grunnlag Forutsetninger for analysen Styrende dokumenter Relevante definisjoner Grunnlag for analysen Metodikk Avgrensning Sårbarhetsvurdering Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Akseptkriterier Risikoreduserende tiltak Overordnet sårbarhetsanalyse Anleggsfase Trafikk Støy Forurensning Naturmiljø og biologisk mangfold Hjortevilt Kulturminner Risikoatferd, ulovlig ferdsel, terror Oppsummering sårbarhet anleggsfase Driftsfase Trafikk Støy Forurensning/ utslipp til grunn Risikoatferd, ulovlig ferdsel, terror Naturgitte forhold Hjortevilt Oppsummering sårbarhet driftsfase Risikovurdering Konklusjon og anbefalinger ROS E6 Gardermoen Side 5 av 41

6 5.1 Anleggsfase Driftsfase Referanser Vedlegg 1: Hendelsesregister anleggsfase (A1- A5) Vedlegg 2: Hendelsesregister driftsfase (D1-D2) Vedlegg 3: Sjekkliste ROS ROS E6 Gardermoen Side 6 av 41

7 Sammendrag ROS-analysen er en kvalitativ grovanalyse. Det er vurdert hendelser som kan føre til ulykker med fare for liv og helse for tredjepart, samt miljøskader og materiell ødeleggelse med økonomiske/samfunnsmessige konsekvenser. Vurderingen av uønskede hendelser er basert på erfaringer fra tilsvarende prosjekter, samt forhold som er listet opp i vedlegg 3 (sjekkliste for sårbarhetsanalyser, utarbeidet av Oslo kommune). Sjekklisten er brukt som grunnlag for analysen, hvor mulige uønskede hendelser ble vurdert. Akseptkriteriet i denne analysen er bestemt til: Risikonivået for planområdet skal ikke være høyere enn det som er akseptert av myndighetene for tilsvarende tiltak i Norge. ROSanalysen fokuserer primært på hendelser som ikke blir fanget opp under planleggingen, det vil si hendelser som representer en potensiell risiko som det ikke er planlagt for. Det ble identifisert i alt 7 uønskede hendelser som ble vurdert som relevante for tiltaket. Av disse var 5 hendelser i anleggsfasen (A1-5), og 2 hendelser for driftsfasen (D1-2) Tabell 1. Uønskede hendelser som ble risikovurdert i dette prosjektet. # Anleggsfasen # Driftsfasen A1 Trafikkulykke rammer tredjepart (bilist, syklist og/eller fotgjenger) i anleggsfasen. D1 Endringer i hydrologiske grunnforhold/ forurensning av grunn. A2 Ukontrollert spredning av forurensede masser. D2 Påkjørsel av vilt. A3 Ukontrollert utslipp til grunnen grunnet ulykke/funksjonssvikt ved midlertidig tankanlegg eller lignende. A4 Negativ påvirkning naturmiljø / biologisk mangfold. A5 Påkjørsel av vilt. Alle identifiserte hendelser (tabell 1) er vurdert med hensyn på sannsynlighet og konsekvens. Basert på en slik vurdering, er alle hendelser i anleggsfase (A1-5) og driftsfase (D1-2) plassert i en risikomatrise (se tabell 2, 3 og 4). Tallene i risikomatrisen refererer til nummeret som er gitt hver enkelt mulige uønskede hendelse i tabell 1. Hendelsene er ytterligere beskrevet med forslag til tiltak i vedlegg 1 og vedlegg 2: Hendelsesregister for anleggs- og driftsfase, E6 Gardermoen. Noen av hendelsene kan gi effekter på flere områder, og er risikovurdert innen flere tema, mens de fleste er plassert i den ene kategorien som anses som relevant. Det er utarbeidet en risikomatrise for hver konsekvenskategori. ROS E6 Gardermoen Side 7 av 41

8 Tabell 2. Risikomatrise: konsekvenser for liv og helse (tredjepart). Konsekvenser for liv og helse (tredjepart) Sannsynlighet Svært liten Liten Middels Stor Svært sannsynlig A5, D2 Sannsynlig Lav A3 A1 Svært lav A2 Tabell 3. Risikomatrise: konsekvenser for ytre miljø. Konsekvenser skader på ytre miljø Sannsynlighet Svært liten Liten Middels Stor Svært sannsynlig A5, D2 Sannsynlig A3 Lav A2 D1 Svært lav A4 Tabell 4. Risikomatrise: konsekvenser for materielle verdier/ samfunnsfunksjon. Konsekvenser materielle verdier/ samfunnsfunksjon Sannsynlighet Svært liten Liten Middels Stor Svært sannsynlig A5, D2 Sannsynlig Lav A3, A2 A1 Svært lav På bakgrunn av resultatene, anbefales det særlig fokus på følgende problemstillinger: Anleggsfasen Planområdet består i stor grad av eksisterende veiareal. Anleggsperioden vil pågå i noen år og vil medføre endret kjøremønster for tredjepart. Det blir flere veiomlegginger når nye bruer, veikryss og veiutvidelser skal bygges. Det er satt av nok areal innenfor planområdet til bygging av det nye veianlegget. Det skal utarbeides en faseplan for anleggsgjennomføringen. Faseplanen vil sannsynligvis bestå av flere faser med ulike midlertidige trafikkomlegginger. Dette vil planlegges nærmere i senere faser. Trafikksikkerhet skal vektlegges ved denne planleggingen. Viltgjerder med porter skal settes opp så tidlig som mulig i anleggsfasen. ROS E6 Gardermoen Side 8 av 41

9 Det skal utarbeides en plan for ytre miljø (YM-plan) som skal inneholde vurdering av tiltak for å motvirke ukontrollert spredning av forurensede masser og ukontrollerte utslipp til grunnen. Dette er viktig pga. nærhet til det store grunnvannsmagasinet på Gardermoen. Det må også vurderes ulike tiltak i anleggsfasen for å unngå negativ påvirkning i Nordbytjern landskapsvernområde og Svenskestutjern naturreservat. Konklusjon Ved gjennomføring av anbefalte risikoreduserende tiltak for uønskede hendelser som er vurdert til kategori «gul», vil risikoen reduseres, og vurderingen endre seg til kategori «grønn», tiltak ikke nødvendig. To hendelser ble risikovurdert til uakseptabel risiko «rødt nivå», begge er påkjørsel av vilt. Resultatet av ROS-analysen viser at dersom man gjennomfører risikoreduserende tiltak og tar tilstrekkelig hensyn til mulige uønskede hendelser som kan oppstå i forbindelse med prosjektet, vil ikke tiltaket representere høyere risiko for tredjepart enn det som er akseptert for tilsvarende virksomhet i Norge. ROS E6 Gardermoen Side 9 av 41

10 1 Bakgrunn 1.1 Analyseobjektet Denne risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analyse) er en kvalitativ grovanalyse, og er gjennomført av Sweco på oppdrag for Bergmoen AS, i forbindelse med utarbeidelse av ny detaljreguleringsplan for E6 Gardermoen, Ullensaker kommune. Planområdet består av veiområdet langs E6 ved Gardermoen næringspark, nordvendte ramper på E6 til av-/påkjøring til og fra Gardermoen flyplass (E16), nytt kryss som innfart til næringsparken fra E6, samt veier på øst- og vestsiden av E6 i Ullensaker kommune (se figur 1). Formålet med detaljreguleringsplanen er å etablere nye nordvendte ramper til E6, nye lokalveier i forbindelse med utvikling av næringsarealer som en rekkefølgebestemmelse for områdeplan for Gardermoen næringspark II B og C. Områdeplanen åpner for en utvikling av næringsareal på inntil 1,7 million m² BRA, men med vilkår når det er utbygd m² BRA. Dette forventes utbygd i år Eksisterende hovedatkomst fra E6 nord til/fra Gardermoen flyplass skal fjernes og omreguleres. Figur 1. Foreslått utvikling av veisystem ved E6 Gardermoen. Vei- og kryssnavn. Rød strek angir nye veianlegg. Området er flatt, det grenser til grustak/masseuttak i vest, lagerbygg, hotell, boligområde Jessheim nord (Nordby). Området er et viktig naturområde, pga. Gardermoen grunnvannsbasseng vest for planområdet og vernete landskaps- og naturområder øst for E6. Hele planområdet er en bresjøavsetning. 1.2 Grunnlag Formålet med ROS-analysen er å vurdere planområdets sårbarhet, og identifisere risiko for mulige uønskede hendelser som kan oppstå i anleggs- og driftsfasen, som kan ramme liv og helse for tredjepart, samt få konsekvenser for ytre miljø, og økonomi/samfunnsverdier. Med dette vil prosjektets egnethet vurderes, det vil si om tiltaket vil påvirke omgivelsene negativt. Plandelen av Plan- og bygningsloven, Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 nr. 71, revidert 1.juli sier at det skal gjennomføres en sårbarhetsanalyse for planområdet som skal vise all risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformålet. 1.3 Forutsetninger for analysen ROS-analysen er en kvalitativ grovanalyse. Fokus er risiko knyttet til anleggsfasen, samt den framtidige driftsfasen av tiltaket. Analysen omhandler ikke vurderinger knyttet til SHA/ HMS-forhold for entreprenør. Farer for tredjepart knyttet til liv og helse, ytre miljø, og materielle verdier, er vurdert. Alle antakelser og vurderinger er basert på tilgjengelig dokumentasjon og bakgrunnsinformasjon om prosjektet, og tiltaksområdet i sin helhet. ROS E6 Gardermoen Side 10 av 41

11 ROS-analysen omhandler mulige uønskede enkelthendelser, ikke sammenfallende hendelser og kaskade-effekter som kan oppstå på bakgrunn av disse. Plan for ytre miljø (YM-plan) skal utarbeides i byggeplanfasen. Trafikksikkerhetsplan utarbeides i byggeplanfasen. 1.4 Styrende dokumenter Følgende dokumenter er styrende for ROS-analysen: Tittel Sjekkliste: Risiko- og sårbarhetsanalyser (vedlegg 3). Utgiver Oslo kommune NS 5814: 2008 Krav til risikovurderinger. Standard Norge Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven). Miljøverndepartementet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (revisjon des. 2011). DSB Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken. Statens vegvesen Risiko- og sårbarhetsanalyser av stikkrenner m.h.t. værrelaterte hendelser. Statens vegvesen 1.5 Relevante definisjoner Uttrykk DSB Risikoanalyse Sårbarhet Risiko Sannsynlighet Konsekvens Tiltak Beskrivelse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Systematisk metode for å beskrive/beregne risiko, gjennom metodisk vurdering av forholdet mellom sannsynlighet, frekvens, og konsekvens av uønskede hendelser. Er et uttrykk for et systems (analyseobjektet) manglende evne til å motstå virkninger av en påkjenning eller uønsket hendelse, for å fungere og oppnå sitt mål. Risiko er et uttrykk for den fare som uønskede hendelser/tilstander representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for- og konsekvensene av de uønskede hendelsene. En vurdering av i hvilken grad det er trolig at en uønsket hendelse vil kunne inntreffe. Sannsynlighet uttrykkes i ord, eller som tallverdier. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvens uttrykkes med ord eller som tallverdier for omfanget av skader på liv/helse, miljø, eller materielle verdier. Et risikoreduserende tiltak påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av (avbøtende tiltak) en uønsket hendelse. ROS E6 Gardermoen Side 11 av 41

12 1.6 Grunnlag for analysen Utarbeidelse av ROS-analysen er gjort i løpet av våren Rapporten er utarbeidet basert på en gjennomgang av sakens dokumenter og gjennom møter med fagansvarlige. Et kvalitativt utvalg av uønskede hendelser som kan oppstå i planområdet i forbindelse med prosjektet, er vurdert. Trafikksikkerhet er behandlet på et overordnet nivå i denne analysen, og skal detaljeres i byggegplanfasen. Følgende personer har deltatt i denne prosessen: Navn Funksjon Firma Jannike Gry B. Jensen Oppdragsleder Øistein Preus Hveding Miljø, ROS-analyse Erik Sivertsen Samfunnsgeograf, ROS-analyse Fagansvarlige teknisk plan Gjennomlesning og kommentering av rapport Sweco Norge/Infrastructure ROS E6 Gardermoen Side 12 av 41

13 2 Metodikk Det er brukt referanser og tall fra relevante fagområder i arbeidslivet så langt dette har vært tilgjengelig. I tilfeller der dette ikke har vært dekkende, samt for å tilpasse generell statistikk til dette prosjektet, er det gjort kvalitative vurderinger på erfaringsmessig grunnlag. Om den samlede risiko, basert på sannsynlighet og konsekvens sammenlignet med akseptkriterier, er vurdert som lav, er det ikke ansett å være behov for tiltak. I den grad sannsynlighet eller konsekvens er så høy at risikoen er vurdert å være middels eller stor, er det også gjort vurderinger av hva som er akseptkriterier knyttet til den identifiserte hendelsen, samt at tiltak er vurdert og normalt anbefalt gjennomført. Hendelser som ikke omfatter 3. person, blir fanget opp SHA-planen for prosjektet. 2.1 Avgrensning Analysen er en kvalitativ grovanalyse. Det er vurdert hendelser som kan føre til ulykker med fare for liv og helse for tredjepart, samt miljøskader og materiell ødeleggelse med økonomiske konsekvenser. Analysen tar utgangspunkt i følgende veileder fra DSB: Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (revidert utg. desember 2011). I tillegg er Oslo kommunes sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyser, og retningslinjer i NS 5814 Krav til risikoanalyser, benyttet i prosessen. 2.2 Sårbarhetsvurdering Begrepet sårbarhet kan ha mange betydninger og brukes innenfor mange områder. Begrepet kan beskrives som i hvilket omfang og alvorlighetsgrad et system kan påvirkes av en alvorlig hendelse. Graden av sårbarhet i et system eller for et anlegg, bestemmes av dets evne til å forutse, håndtere, motstå, og restituere seg fra, en alvorlig hendelse. Måter å redusere et systems sårbarhet, kan være forebyggende tiltak for å fjerne risiko, eller handlingsplaner for bedret håndtering av situasjoner som kan oppstå. Tabell 5: Gradering av sårbarhet. # Begrep 1 Svært sårbart 2 Moderat sårbart 3 Lite sårbart 4 Ikke sårbart Sårbarhet for relevant problematikk graderes i fire nivå, fra «svært sårbart» til «ikke sårbart» (tabell 5). Sårbarhetstema som havner på nivå 1-3 blir ytterligere risikovurdert, mens for tema som ender på nivå 4 «ikke sårbart», anses akseptkriteriene som oppfylt og ingen videre risikovurdering er nødvendig. ROS E6 Gardermoen Side 13 av 41

14 2.3 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelsesfrekvens). Kategorier for sannsynlighet og konsekvens er beskrevet i tabell 6 og 7. I denne analysen er det vurdert som mest hensiktsmessig å dele Sannsynlighet i fire ulike kategorier. Konsekvenskategoriene (tabell 7) er delt inn i tre ulike nivå: (1) liv og helse for tredjepart, (2) risiko for ytre miljø, og (3) materiell skade/samfunnsfunksjon. Tabell 6: Sannsynlighetskategorier. Sannsynlighet Frekvens Svært lav Sjeldnere enn hvert 100 år Lav Mellom hvert 10 år og hvert 100 år Sannsynlig Mellom hvert år og hvert 10 år Svært sannsynlig Oftere enn en gang hvert år / vil trolig skje Tabell 7: Konsekvenskategorier (liv og helse; ytre miljø; økonomisk). Kategori Konsekvensområde Konsekvens Svært liten Liv og helse Ingen/lettere personskade. Ytre miljø Liten miljøskade/selvopprettelig. Materiell verdi / Samfunnsfunksjon Materielle skader < NOK og/eller uvesentlig systembrudd. Liten Liv og helse Lettere personskader, uten fravær. Ytre miljø Miljøskader med liten utstrekning som er rettet opp innen 1 år. Materiell verdi / Samfunnsfunksjon Materielle skader på mellom og NOK. Middels Liv og helse Alvorlige personskader med fravær, men uten varige skader. Ytre miljø Stor lokal miljøskade med restitusjonstid innen 2 år. Materiell verdi / Samfunnsfunksjon Materielle skader mellom og 1 million NOK. Stor Liv og helse Svært alvorlige personskader som kan resultere i varige skader og dødsfall. Ytre miljø Regional miljøskade med restitusjonstid på mer enn 2 år. Materiell verdi / Samfunnsfunksjon Materielle skader på mer enn 1 million NOK. ROS E6 Gardermoen Side 14 av 41

15 2.4 Akseptkriterier Enhver aktivitet som utøves, har alltid en viss innebygget risiko. Følgende overordnede akseptkriterium benyttes i denne analysen: Risikonivået for anlegget skal ikke være høyere enn det som er akseptert for tilsvarende anlegg i Norge. For de enkelte deltema i analysen har vi så langt det er mulig prøvd å konkretisere dette. Uønskede hendelser klassifiseres i risikoområder basert på gjennomgang av sannsynlighet og konsekvens. I analysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise med tre ulike nivå (tabell 9), gitt av hendelsens sannsynlighet og konsekvens. Sonene er definert etter fargekode som indikerer farenivå (tabell 8). Tabell 8: Risikomatrisens tre nivå. GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak skal vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak er nødvendig Tabell 9: Risikomatrise. Konsekvens Sannsynlighet Svært liten Liten Middels Stor Svært sannsynlig Sannsynlig Lav Svært lav 2.5 Risikoreduserende tiltak Risikoreduserende tiltak betyr tiltak som reduserer sannsynlighet eller konsekvens (forebyggende beredskap), og bidrar til å redusere risiko. Risikoreduserende tiltak medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Det grønne feltet tilsier at risikoen er så lav at det ikke er behov for tiltak. Det gule feltet tilsier at risiko fortsatt er akseptabel, men risikoreduserende tiltak skal vurderes. Rød sone betyr at akseptkriterier ikke er oppfylt, og at det er uakseptabel risiko for at hendelsen inntreffer. Det er nødvendig med risikoreduserende tiltak. Reduksjon av risiko kan gjennomføres ved å redusere sannsynlighet, konsekvens eller begge deler. ROS E6 Gardermoen Side 15 av 41

16 3 Overordnet sårbarhetsanalyse 3.1 Anleggsfase Trafikk Under gjennomføringen av byggearbeidet med veianlegget, vil det bli trafikk til og fra anlegget (trafikk innenfor anleggsområdet holdes utenfor analysen). Dette kan medføre at bilister og myke trafikanter (fotgjengere og syklister) blir distrahert og mister konsentrasjonen. Usikret og dårlig sikret last på inn- og utgående tungtrafikk, kan også potensielt medføre en økt risiko for liv/helse og miljø ved uhell og kollisjoner i anleggsfasen. I dagens trafikksituasjon i planområdet, er det relativt lite trafikk inn/ut av næringsområdet, mens det er mye trafikk på E6, og til og fra hovedflyplassen og Jessheim. E6 mot Hamar Fv 454 Dagens situasjon ÅDT år Villbergveien Fv Fv 454 E16 mot Flyplassen Vilbergveien E6 mot Oslo Figur 1 Dagens trafikk, på stilisert kartbakgrunn (Sweco, 2013). Anleggsperioden vil pågå i noen år og vil medføre endret kjøremønster for tredjepart. Det blir flere veiomlegginger når nye bruer, veikryss og veiutvidelser skal bygges. Det vil bli flere veiomlegginger av traseen innenfor planområdet. Det som bygges av nye veiføringer er mellom kryss 5, 4, 3 (se Figur 2) videre over E6 i bru til kryss 2, 1 og 9, dette ligger vekk fra større boligområder. Andelen tungtrafikk blir større i anleggsperioden, men trafikktallene er store så effekten av anleggstrafikken i forbindelse med dette prosjektet blir mindre. Fokus og hensyn til trafikksikkerhet og fremkommelighet på veiene er ivaretatt i veiprosjekter gjennom bl.a. krav i forbindelse med arbeidsvarsling. ROS E6 Gardermoen Side 16 av 41

17 Figur 2 Nytt veisystem med kryssnummerering (kryss nr. 1 11). Ikke målsatt faksimile av tegning B001. På bakgrunn av planområdets beliggenhet, med lite annen bebyggelse i nærområdet, og at det er et motorveianlegg som skal bygges er planområdet vurdert som moderat sårbart for trafikkrelaterte hendelser i forbindelse med gjennomføring av anleggsfasen Støy Støy kan være en utfordring i anleggsfasen, og kan skape betydelige problemer for tredjepart hvis det går utover tillatte grenseverdier og normal arbeidstid. Anleggsarbeid som foregår fjernt fra tettbebyggelse eller kontorrelaterte virksomheter, vil medføre begrenset risiko for helseplager og konflikter mellom entreprenør og tredjepart. På bakgrunn av planområdets beliggenhet, med lite privat bebyggelse i nærområdet er planområdet vurdert som lite sårbart overfor støy Forurensning I planområdet har det vært industri og anlegg (asfaltverk, masseuttak), som kan ha medført oljerelatert forurensning til grunn. I tillegg kan sidearealene til vegene være forurenset med veiforurensning. Der det er mistanke om forurensning, vil det gjennomføres miljøtekniske grunnundersøkelser før tiltaket bygges. Planområdet vurderes som moderat sårbart for spredning av forurensede masser Naturmiljø og biologisk mangfold Nært tilgrensende til planområdet ligger to vernede naturlandskapsområder. Dette omfatter Nordbytjern landskapsvernområde og Svenskestutjern naturreservat (se Figur 3). Områdene ROS E6 Gardermoen Side 17 av 41

18 har internasjonal verneverdi, og bidrar til å bevare kvartærgeologiske former og variasjonen av ulike grytehullsjøer i Gardermoområdet. Verneverdiene er også knyttet til hovedtrekkene i naturlandskapet, med spesiell vekt på kantene i dødisgropene og strandsonen rundt Nordbytjern (Naturbase, 2013). Figur 3 Kart fra Naturbase (DN), Nordbytjern landskapsområde vises på midten av kartet og Svenskestutjern og Bonntjern vises oppe til høyre i kartet med rød skravur (DN, 2013). Nordbytjern landskapsvernområde omfatter Svarttjern og hovedparten av Nordbytjern. Nordbytjern har stor grunnvannsgjennomstrømning, og er næringsfattig. Nordbytjernet er klassifisert som meromiktisk, og er gitt internasjonal verneverdi (Thomassen, 1991). De kjemiske forholdene er meget spesielle, med høye jern- og mangankonsentrasjoner i sedimentene. Vannvegetasjonen er svært godt utviklet med stort artsmangfold i tjønnaks og hornblad. Flere botaniske undersøkelser viser at vannet har en uvanlig artsrik og interessant flora med flere truede plantearter. Bunndyrfaunaen er også meget rik, og det er også hekkeplass for regionalt sjeldne fuglearter som toppdykker og sivhøne. Svarttjern ligger i en stor dødisgrop uten tilløp og utløp. Vannet er næringsfattig, men har en rik krepsdyrfauna. Svenskestutjern naturreservat omfatter Svenskestutjern og Bonntjern med tilliggende skogog sumpområder. Tjernene utgjør viktige kvartærgeologiske formelementer (spylerenner og dødisgroper), og botaniske og zoologiske elementer som særpreger området. Svenskestutjern og Bonntjern er svært ulike grytehullsjøer med store forskjeller i vannkjemi. Svenskestutjern påvirkes bare av nedbørsvann og er meget næringsfattig, men med en spesiell vannkvalitet. Bonntjern er grunnvannspåvirket og vannstanden følger grunnvannsnivået. Tjernet er naturlig næringsrikt. Gardermoen har store grunnvannsforekomster, og det er viktig å unngå forurensning eller negative endringer på dette sårbare og verdifulle økosystemet. Grunnvannstrømmer kan påvirkes ved anleggsarbeid i grunnen. Økosystemet /grunnvannstanden er under ROS E6 Gardermoen Side 18 av 41

19 overvåkning for å fange opp eventuelle endringer. Dette vil også holdes under oppsikt i anleggsfasen og beskrives nærmere i YM-planen. Økt anleggsaktivitet i området med for eksempel byggegroper og utslipp av vann vil kunne påvirke grunnvannsstrømninger / grunnvannstand. De vernede naturlandskapsområdene er lett tilgjengelig fra vei, og ligger i umiddelbar nærhet til planområdet for E6 Gardermoen. Anleggsarbeidet vil trolig ikke medføre direkte inngrep i terreng og kantsoner tilknyttet verneområdene, men kan indirekte påvirke gjennom avrenning fra veg- og anleggsarbeid i forbindelse med anleggsfasen. Det er viktig å vise varsomhet ved bruk av området, for å redusere forstyrrelser av fuglelivet til et minimum. Dette gjelder særlig hogst og inngrep i kantvegetasjon, samt avrenning fra midlertidig deponering av masser og maskiner/utstyr. De hydrogeologiske forholdene som for eksempel de nærliggende grytehullsjøene (rester fra de tidligere dødisgropene) er en del av, må ikke påvirkes av dette anlegget. Planområdet er vurdert som moderat sårbart for påvirkning av natur og biologisk mangfold i Nordbytjern landskapsvernområde og Svenskestutjern naturreservat Hjortevilt Det er store rådyrbestander i området og elg har vinterbeiteområder på Gardermosletta. I planområdet og nærområdet er det registrert mange viltpåkjørsler, til tross for viltgjerder og egne faunapassasjer. Planområdet er vurdert som moderat sårbart for viltpåkjørsler Kulturminner Det er mange kulturminner i og i nærheten av planområdet. De består av blant annet «kullfremstillingsanlegg, grop-lokalitet, tjærebrenningsanlegg og utmarkskulturminner». Der tiltaket vil berøre slike kjente fornminner vil de søkes frigitt fra kulturmyndighetene. Dersom det påtreffes uregistrerte kulturminner under anleggsarbeidet er det pliktig å stanse arbeidet og avvente kulturminnemyndighetens vurdering, kartlegging og eventuell frigivelse av funnet. Planområdet er vurdert som lite sårbart for påvirkning av kulturminner Risikoatferd, ulovlig ferdsel, terror Anleggsområder trigger ofte nysgjerrighet, og personer kan forsøke å ta seg inn i anlegget utenom arbeidstid for lek med materiell og maskiner/kjøretøy. Årsaken til dette kan være spenningssøking, alkoholpåvirkning, økonomisk vinning eller tilfeldig aggresjon. Verktøy og kjemikalier, som f.eks. olje og drivstoff, kan være et mål for innbrudd, og vil trolig oppbevares innelåst i små mengder. Innbrudd og ulovlig ferdsel i planområdet kan skape farlige situasjoner, med fare for liv/helse og tap av materielle verdier. På bakgrunn av planområdets beliggenhet og tiltakets natur, er planområdet vurdert som lite sårbart overfor dette Oppsummering sårbarhet anleggsfase På bakgrunn av den overordnede sårbarhetsvurderingen av planområdet i anleggsfasen, ble de følgende 4 ønskede hendelsene (tabell 10) valgt ut for nærmere risikovurdering. ROS E6 Gardermoen Side 19 av 41

20 Tabell 10: Identifiserte uønskede hendelser vurdert for anleggsfasen. # Hendelse A1 Trafikkulykke rammer tredjepart (bilist, syklist og/eller fotgjenger) i anleggsfasen. A2 A3 A4 A5 Ukontrollert spredning av forurensede masser. Ukontrollert utslipp til grunnen grunnet ulykke/funksjonssvikt ved midlertidig tankanlegg eller lignende. Negativ påvirkning naturmiljø / biologisk mangfold Påkjørsel av vilt 3.2 Driftsfase Trafikk Det vil bli veiomlegginger av traseen innenfor planområdet. Det som bygges av helt nye veiføringer er mellom kryss 5, 4, 3 videre over E6 i bru til kryss 2, 1 og 9, dette ligger vekk fra større boligområder. Figur 4 Faksimile av oversiktstegning over nytt veganlegg (Sweco, 2013) I dagens situasjon er det mye trafikk på E6, ÅDT mellom kryssene V24 og Jessheim Nord-krysset. I fremtidig situasjon i år 2030 er det stipulert ÅDT på E6 mellom kryssene V24 og V23. Utviklingen av Gardermoen næringspark vil medføre en trafikkvekst på de øvrige veier (i tillegg til øvrig generell trafikkvekst). Det skal etableres flere nye kryss, ramper, veier og utvidelse av eksisterende veier. I tillegg skal det etableres ny gang- og sykkelvei i planområdet. Det vil bli flere gående og syklende i planområdet som følge av den planlagte utvikling av Gardermoen næringspark og den forventede samfunnsutviklingen ROS E6 Gardermoen Side 20 av 41

21 ellers. Ullensaker kommune har sterk befolkningsvekst og planlegger for en videre sterk befolkningsvekst. De nye veiene og kryssene anlegges med dagens standardkrav, der trafikksikkerhet er ivaretatt. Området er derfor vurdert som lite sårbart overfor trafikkulykker ved ferdig anlegg E6 mot Hamar Fv YDT år Villbergveien Fv Fv Fv Fv 454 Trondheimsveien E16 mot Flyplassen Sonetilknytning Vilbergveien E6 mot Oslo Figur 5 Beregnet YDT i år 2030, tall for ÅDT tilsvarer 90 % av YDT (Sweco, 2013) Støy De 4 områdene markert med blå sirkler har boliger med ulik støybelastning (se Figur 6). Økningen av beregnet lydnivå for fremtidig situasjon kommer hovedsakelig av generell trafikkvekst og ikke av tiltaket som foreslås. Område 4 vil bli mindre støyutsatt pga. veiomlegging (lengre avstand mellom boligområde og vei, enn i dagens situasjon). Støy for dag og natt skal følge de gjeldende grenseverdier som inngår i Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012. På bakgrunn av støyvurderingen fra forfasen er planområdet vurdert som lite sårbart overfor støy. ROS E6 Gardermoen Side 21 av 41

22 Figur 6 Faksimile av støysonekart med fremtidig trafikk og nytt veianlegg. Blå sirkler viser støyutsatte boligområder Forurensning/ utslipp til grunn Den store grunnvannsressursen på Gardermoen ligger vest for planområdet, men den relativt korte avstanden og føringer fra planprogrammet tilsier at det skal følges en føre var holdning. Det innebærer en streng forvaltningspraksis. Nordbytjern landskapsvernområde og Svenskestutjern naturreservat er også sårbart for forurensninger og utslipp. Med etablert ROS E6 Gardermoen Side 22 av 41

23 lukket overvannshåndtering for hele veianlegget, med rensing i rensebasseng, er planområdet vurdert som lite sårbart overfor dette Risikoatferd, ulovlig ferdsel, terror Planområdet ligger nært til Norges hovedflyplass, som antas å kunne være et terror- eller sabotasjemål. Veianlegg er normalt ikke typiske sabotasje- og terrormål i fredstid. Sannsynligheten for at slike hendelser skal oppstå i planområdet anses for ikke å være større enn det som ellers er gjeldende for tilsvarende områder i fredstid i Norge. På bakgrunn av planområdets avstand til flyplassen og tiltakets natur, er planområdet vurdert som lite sårbart overfor dette Naturgitte forhold Radongass er knyttet til utlekking fra visse bergarter, særlig fra grunn med alunskifer, som er et kjent problem i Oslofeltet. I offentlig kartdata fra Norges geologiske undersøkelse (NGU, 2013), er hele planområdet merket med lilla merking «høy aktsomhet» for radon (se Figur 7). Planområdet består kun av arealer utendørs. I følge Statens strålevern vil radonkonsentrasjonen utendørs normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i innemiljøet. Det er derfor valgt ikke å gå videre med analysen av dette. Veianlegget er derfor vurdert som ikke sårbart overfor uønskede hendelser relatert til radon-lekkasjer i driftsfase. Figur 7 Kartdata fra NGU viser høy aktsomhet i forhold til radonlekkasjer fra grunnen (NGU, 2013). Området er flatt og grunnforholdene er slik at utglidning ikke er mulig. Det er gjennomført flere grunnboringer i det aktuelle planområdet, og tilstøtende områder i forbindelse med ulike utbygginger. Boringene har vært relativt grunne (under 10 m). Grunnen til dette er at grunnforholdene er gode (se Figur 8). Det skal i forbindelse med dette prosjektet gjennomføres flere grunnboringer. Der fundamentene til konstruksjonene er planlagt plassert ROS E6 Gardermoen Side 23 av 41

24 blir undersøkt mest grundig. Nye bygg og anlegg kan mest sannsynlig såle-fundamenteres. Planområdet vurderes derfor som ikke sårbart for utglidning og setninger. Figur 8 Kartdata (løsmassekart) fra NGU viser at grunnen består av breelvavsetninger. Sand, grus, silt og torv. Området er stabilt og er sikker som bygge- og anleggsgrunn (NGU, 2013). Planområdet er ikke flomutsatt, og er derfor vurdert som ikke sårbart for flom. Grytehullsjøene som er rester etter dødisgroper på Gardermoen er spor etter siste istid. Gropene er fylt med vann, noen er i direkte kontakt med grunnvannet, andre ligger over grunnvannstanden. De kjennetegnes av at de er ganske sirkulære og ikke har innløp eller utløp som andre tjern og vann har. De underjordiske vannstrømmene kan endres ved fysiske inngrep i grunnen. Dette systemet er vurdert til å være moderat sårbart ved inngrep i grunnen Hjortevilt I dagens situasjon er det i planområdet og nærområdet registrert mange viltpåkjørsler, til tross for viltgjerder og egne faunapassasjer. Hovedveisystemet med nye ramper til E6 og E16 vil bli godt sikret med viltgjerder. På øvrige veier og med flere nye veier vil det potensielt kunne bli flere påkjørsler av hjortevilt. Planområdet er vurdert som middels sårbart for viltpåkjørsler. ROS E6 Gardermoen Side 24 av 41

25 3.2.7 Oppsummering sårbarhet driftsfase På bakgrunn av den overordnede sårbarhetsvurderingen av planområdet i driftsfasen, ble 2 uønskede hendelser (tabell 11) valgt ut for nærmere risikovurdering. Tabell 11: Identifiserte uønskede hendelser vurdert for driftsfasen. # Hendelse D1 Endringer i hydrologiske grunnforhold/ forurensning av grunn. D2 Påkjørsel av vilt ROS E6 Gardermoen Side 25 av 41

26 4 Risikovurdering Med utgangspunkt i gjennomført sårbarhetsanalyse for planområdet (se kapittel 3), er det vurdert et utvalg på 7 beslutningsrelevante uønskede hendelser for tiltakets anleggs- og driftsfase. Disse er detaljert beskrevet med forslag til tiltak i vedlegg 1: Hendelsesregister anleggsfase (A1-4) og vedlegg 2: Hendelsesregister driftsfase (D1). Nedenfor er hendelsene klassifisert i risikomatrisene for henholdsvis fare for liv og helse (tredjepart), skader på ytre miljø, og tap av materielle verdier/samfunnsfunksjon (tabell 13, 14 og 15). Tabell 13. Risikomatrise: konsekvenser for liv og helse (tredjepart). Konsekvenser for liv og helse (tredjepart) Sannsynlighet Svært liten Liten Middels Stor Svært sannsynlig A5, D2 Sannsynlig Lav A3 A1 Svært lav A2 Tabell 14. Risikomatrise: konsekvenser for ytre miljø. Konsekvenser skader på ytre miljø Sannsynlighet Svært liten Liten Middels Stor Svært sannsynlig A5, D2 Sannsynlig A3 Lav A2 D1 Svært lav A4 Tabell 15. Risikomatrise: konsekvenser for materielle verdier/ samfunnsfunksjon. Konsekvenser materielle verdier/ samfunnsfunksjon Sannsynlighet Svært liten Liten Middels Stor Svært sannsynlig A5, D2 Sannsynlig Lav A3, A2 A1 Svært lav ROS E6 Gardermoen Side 26 av 41

27 5 Konklusjon og anbefalinger Det ble i alt identifisert og vurdert 7 uønskede hendelser, 5 hendelser for anleggsfasen, og 2 uønskede hendelser for driftsfasen/ferdig anlegg. Ved gjennomføring av anbefalte risikoreduserende tiltak for uønskede hendelser som er vurdert til kategori «gul», vil risikoen reduseres, og vurderingen endre seg til kategori «grønn», ytterligere tiltak ikke nødvendig. To hendelser ble risikovurdert til uakseptabel risiko «rødt nivå», og begge gjelder påkjørsel av vilt. Resultatet av ROS-analysen viser at dersom man gjennomfører risikoreduserende tiltak og tar tilstrekkelig hensyn til mulige uønskede hendelser som kan oppstå i forbindelse med prosjektet, vil ikke tiltaket representere høyere risiko for tredjepart enn det som er akseptert for tilsvarende virksomhet i Norge. Plan for ytre miljø (YM-plan) utarbeides i byggeplanfasen i henhold til Statens vegvesens mal. 5.1 Anleggsfase På bakgrunn av resultatene fra risikoanalysen for anleggsfasen, anbefales det særlig fokus på følgende problemstillinger: Det bør utarbeides en trafikkplan for gjennomføring av transport og inn/utgående anleggstrafikk i bygge- og anleggsfasen. All trafikk til og fra planområdet bør ledes raskest mulig inn fra og ut på hovedveinettet. Anleggsfasen vil være lang ettersom det er et omfattende veianlegg med flere bruer og det skal arbeides nær trafikkerte hovedveier. Det forventes dermed at det blir flere veiomlegginger og faser. Trafikkavviklingsplanen bør inneholde plan for skilting og informasjon om omfang og kjøretider til lokale næringsvirksomheter og publikum. I tillegg bør kjørehastigheten på tilkomstveger til planområdet settes lavt i hele anleggsperioden. Da planområdet ligger relativt isolert og utenfor større boligområder, vil ikke anleggsperioden medføre store endringer i kjøremønster for tredjepart. Det må imidlertid vises stor varsomhet i forhold til de boligområdene som finnes. Det bør foretas miljøtekniske grunnundersøkelser i de områdene det er forventet å finne forurensede masser. Det bør vurderes ekstra fysisk avskjerming av de sårbare områdene Nordbytjern landskapsvernområde og Svenskestutjern naturreservat. Viltgjerder med porter bør settes opp så tidlig som mulig i anleggsfasen. I plan for ytre miljø (YM-plan) må oppfølging av grunnvannstand videreføres. Det må vurderes tiltak i form av beredskap for å minimere skadeomfang ved ukontrollerte utslipp til grunnen ved uhell og ulykker. ROS E6 Gardermoen Side 27 av 41

28 5.2 Driftsfase På bakgrunn av resultatene fra risikoanalysen for driftsfasen/ ferdig anlegg, anbefales det særlig fokus på følgende problemstillinger: Avrenningssystemet for veianlegget må vedlikeholdes slik at det ikke skjer utslipp av forurenset vann til grunn eller fysiske inngrep som påvirker hydrogeologiske forhold i de vernede områdene. Viltgjerder må etterses og vedlikeholdes for å holde vilt ute av vegsystemet i størst mulig grad. ROS E6 Gardermoen Side 28 av 41

29 6 Referanser Bergmoen AS, Forfase Optimaliseringsrapport, E6 Gardermoen (Sweco 2013) DN (2010). Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning. Tilgjengelig fra: (lastet ned: 22. mai 2013). DSB (2010). Kartlegging av risiko og sårbarhet. Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). DN (2013). Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning. Tilgjengelig fra: Leira/ (lastet ned: 21.mai 2013). Erke, A., Elvik, R. (2007). Realisering av nullvisjonen: Forebygging av fotgjengerulykker og redusering av ulykkenes alvorlighet (TØI-rapport 889/2007). 62 s. Gardermoen Næringspark II B & C, Hovedrapport KU, Bergmoen AS / Vilbergmoen Utvikling AS (juni 2010). KLIF (2013). Kart over grunnforurensning. (tilgjengelig fra: (lastet ned: 20. mai 2013). Regjeringen (2013) (lastet ned: 21.mai 2013). SVV (2011). Temarapport Risiko- og sårbarhetsanalyse. Samfunnssikkerhet. 42 s. SVV (2012). Arbeid på og ved veg. Krav og retningslinjer til varsling og sikring håndbok s. SVV (2011). VD rapport Risiko- og sårbarhetsanalyser av stikkrenner mht værrelaterte hendelser. 22 s. SVV (2007a). Risikovurderinger i vegtrafikken (Håndbok 271). 52 s. Thomassen, J. (red.) (1991). Hovedflyplass Gardermoen - flyplass. Konsekvensutredning: Naturvern, landskap, limnologi, fisk, vilt og friluftsliv. NINA Oppdragsmelding s. SWECO Norge AS (2013). E6 Gardermoen vurdering av vilt og vilttiltak. 5 s. Vegdirektoratet (1988). Veiledning om sikring av en del typer last. Veiledning fra Vegdirektoratet. Forskrifter 1988/ s. ROS E6 Gardermoen Side 29 av 41

30 7 Vedlegg 1: Hendelsesregister anleggsfase (A1- A5) ROS E6 Gardermoen Side 30 av 41

31 E6 Gardermoen Reguleringsplan Uønsket hendelse: A1 anleggsfase ROS-analyse Dok.nr: 01 Dato Rev: 01 HENDELSE: MULIG ÅRSAK: RISIKOVURDERING Trafikkulykke rammer tredjepart (bilist, syklist og fotgjenger) i anleggsfasen Økt anleggsvirksomhet og transport ut/inn av planområdet, endret kjøremønster, samt økt tungtrafikk tett på eksisterende trafikk og krysningspunkt, kan øke risikoen for hendelser som kan ramme tredjepart (bilister, syklister og fotgjengere). Sannsynlighet: Svært lav Lav Sannsynlig Svært sannsynlig > 100 år år 1-10 år < 1 år Konsekvens: Svært liten Liten Middels Stor Risiko Ytre miljø: Liten miljøskade / selvopprettelig. Liten påvirkning på verneverdige kulturminner Miljøskade med lokal utstrekning med en restitusjonstid på inntil 1 år. Noe påvirkning på fredede kulturminner Stor lokal miljøskade med en restitusjonstid på over 2 år. Stor påvirkning av fredede kulturminner Regional miljøskade med en restitusjonstid på over 2 år. Stor skade/ ødeleggelse av prioriterte kulturminner Ytre miljø Materielle verdier/ samfunnsfunksjon: < 50 knok knok 500 knok - 1 MNOK 1-10 MNOK Materielle verdier/ samfunnsfunksjon Akseptabelt - tiltak skal vurderes Liv og helse: Ingen/lettere personskade Lettere personskader, uten fravær Alvorlige personskader med fravær, men uten varige men Svært alvorlige personskader som kan resultere i varige men og dødsfall Liv og helse Akseptabelt - tiltak skal vurderes KOMMENTAR SANSYNLIGHET/ KONSEKVENS: For å unngå alvorlige kollisjoner mellom 3. person og anleggstrafikk, som følge av den økte trafikkbelastningen i anleggsperioden, er det nødvendig med et stort fokus på informasjon, varslingsplaner og tilrettelegging. FORSLAG TIL TILTAK: Det bør utarbeides en trafikkplan for anleggsfasen, som inneholder plan for skilting og informasjon om omfang og kjøretider til lokale næringsvirksomheter, naboer og publikum. All trafikk til og fra planområdet bør ledes raskest mulig inn fra og ut på hovedveinettet. ROS E6 Gardermoen Side 31 av 41

32 E6 Gardermoen Reguleringsplan Uønsket hendelse: A2 - anleggsfase ROS-analyse Dok.nr: 01 Dato Rev: 01 HENDELSE: MULIG ÅRSAK: Ukontrollert spredning av forurensede masser Uttatte masser med grunnforurensning gjenbrukes eller deponeres uforsvarlig. RISIKOVURDERING Sannsynlighet: Svært lav Lav Sannsynlig Svært sannsynlig > 100 år år 1-10 år < 1 år Konsekvens: Svært liten Liten Middels Stor Risiko Ytre miljø: Liten miljøskade / selvopprettelig. Liten påvirkning på verneverdige kulturminner Miljøskade med lokal utstrekning med en restitusjonstid på inntil 1 år. Noe påvirkning på fredede kulturminner Stor lokal miljøskade med en restitusjonstid på over 2 år. Stor påvirkning av fredede kulturminner Regional miljøskade med en restitusjonstid på over 2 år. Stor skade/ ødeleggelse av prioriterte kulturminner Ytre miljø Akseptabelt - tiltak skal vurderes Materielle verdier/ samfunnsfunksjon: < 50 knok knok 500 knok - 1 MNOK 1-10 MNOK Materielle verdier/ samfunnsfunksjon Akseptabelt - tiltak ikke nødvendig Liv og helse: Ingen/lettere personskade Lettere personskader uten fravær Alvorlige personskader med fravær, men uten varige men Svært alvorlige personskader som kan resultere i varige men og dødsfall Liv og helse Akseptabelt - tiltak skal vurderes KOMMENTAR SANSYNLIGHET/ KONSEKVENS: Eventuelle forurensete masser må avdekkes før anleggsfasen. Vurdering av grunn og håndtering av mulig forurensning i planområdet, vil bli videre vurdert i tiltakets YM-plan). FORSLAG TIL TILTAK: Analyser av gjenbruksmasser og plan for deponering av eventuelle overskuddsmasser med forurensning, kan vurderes. ROS E6 Gardermoen Side 32 av 41

33 E6 Gardermoen Reguleringsplan Uønsket hendelse: A3 - anleggsfase ROS-analyse Dok.nr: 01 Dato Rev: 01 HENDELSE: MULIG ÅRSAK: RISIKOVURDERING Ukontrollert utslipp til grunnen grunnet ulykke/funksjonssvikt ved midlertidig tankanlegg og lignende Under anleggsfasen vil det bli behov for å ha tanker med drivstoff og andre giftige og forurensende væsker (kjemikalier) i planområdet til bruk i forbindelse med byggingen av veianlegget. Sannsynlighet: Svært lav Lav Sannsynlig Svært sannsynlig > 100 år år 1-10 år < 1 år Konsekvens: Svært liten Liten Middels Stor Risiko Ytre miljø: Liten miljøskade / selvopprettelig. Liten påvirkning på verneverdige kulturminner Miljøskade med lokal utstrekning med en restitusjonstid på inntil 1 år. Noe påvirkning på fredede kulturminner Stor lokal miljøskade med en restitusjonstid på over 2 år. Stor påvirkning av fredede kulturminner Regional miljøskade med en restitusjonstid på over 2 år. Stor skade/ ødeleggelse av prioriterte kulturminner Ytre miljø Akseptabelt - tiltak skal vurderes Materielle verdier/ samfunnsfunksjon: < 50 knok knok 500 knok - 1 MNOK 1-10 MNOK Materielle verdier/ samfunnsfunksjon Akseptabelt - tiltak ikke nødvendig Liv og helse: Ingen/lettere personskade Lettere personskader uten fravær Alvorlige personskader med fravær, men uten varige men Svært alvorlige personskader som kan resultere i varige men og dødsfall Liv og helse Akseptabelt - tiltak ikke nødvendig KOMMENTAR SANSYNLIGHET/ KONSEKVENS: Anleggsfasen vil vare noen år og det kan skje uhell. Grunnen er sårbar for forurensning, det må holdes et ekstra fokus på dette for å unngå ukontrollerte utslipp til grunnen. FORSLAG TIL TILTAK: Ved utarbeidelse av YM-plan, skal det beskrives tiltak for å unngå utslipp til grunnen og begrense omfanget ved uhell ROS E6 Gardermoen Side 33 av 41

34 E6 Gardermoen Reguleringsplan Uønsket hendelse: A4 - anleggsfase ROS-analyse Dok.nr: 01 Dato Rev: 01 HENDELSE: MULIG ÅRSAK: RISIKOVURDERING Negativ påvirkning naturmiljø / biologisk mangfold Grunnet nærhet til de vernede områdene, kan det forekommet utslipp til disse under anleggsfasen. Sannsynlighet: Svært lav Lav Sannsynlig Svært sannsynlig > 100 år år 1-10 år < 1 år Konsekvens: Svært liten Liten Middels Stor Risiko Ytre miljø: Liten miljøskade / selvopprettelig. Liten påvirkning på verneverdige kulturminner Miljøskade med lokal utstrekning med en restitusjonstid på inntil 1 år. Noe påvirkning på fredede kulturminner Stor lokal miljøskade med en restitusjonstid på over 2 år. Stor påvirkning av fredede kulturminner Regional miljøskade med en restitusjonstid på over 2 år. Stor skade/ ødeleggelse av prioriterte kulturminner Ytre miljø Akseptabelt - tiltak skal vurderes Materielle verdier/ samfunnsfunksjon: < 50 knok knok 500 knok - 1 MNOK 1-10 MNOK Materielle verdier/ samfunnsfunksjon Liv og helse: Ingen/lettere personskade Lettere personskader uten fravær Alvorlige personskader med fravær, men uten varige men Svært alvorlige personskader som kan resultere i varige men og dødsfall Liv og helse Akseptabelt - tiltak ikke nødvendig KOMMENTAR SANSYNLIGHET/ KONSEKVENS: Planområdet ligger utenfor områdene som har verneverdi, men randsonene som grenser til planområdet er sårbare. FORSLAG TIL TILTAK: Det foreslås å vurdere ekstra fysisk avskjerming i tillegg til ordinære anleggsgjerder rundt de områdene med høy naturverdi. Disse tiltakene vurderes senere i YM-planen. ROS E6 Gardermoen Side 34 av 41

35 E6 Gardermoen Reguleringsplan Uønsket hendelse: A5 - anleggsfase ROS-analyse Dok.nr: 01 Dato Rev: 01 HENDELSE: MULIG ÅRSAK: RISIKOVURDERING Påkjørsel av vilt Midlertidig fjerning/åpninger i eksisterende viltgjerde. Sannsynlighet: Svært lav Lav Sannsynlig Svært sannsynlig > 100 år år 1-10 år < 1 år Konsekvens: Svært liten Liten Middels Stor Risiko Ytre miljø: Materielle verdier/ samfunnsfunksjon: Liv og helse: Liten miljøskade / selvopprettelig. Liten påvirkning på verneverdige kulturminner Miljøskade med lokal utstrekning med en restitusjonstid på inntil 1 år. Noe påvirkning på fredede kulturminner Stor lokal miljøskade med en restitusjonstid på over 2 år. Stor påvirkning av fredede kulturminner Regional miljøskade med en restitusjonstid på over 2 år. Stor skade/ ødeleggelse av prioriterte kulturminner < 50 knok knok 500 knok - 1 MNOK 1-10 MNOK Ingen/lettere personskade Lettere personskader uten fravær Alvorlige personskader med fravær, men uten varige men Svært alvorlige personskader som kan resultere i varige men og dødsfall Ytre miljø Materielle verdier/ samfunnsfunksjon Liv og helse Akseptabelt - tiltak skal vurderes Uakseptabelt - risikoreduserende tiltak er nødvendig Uakseptabelt - risikoreduserende tiltak er nødvendig KOMMENTAR SANSYNLIGHET/ KONSEKVENS: Det er sannsynlig at vilt vil komme ut på veien i en anleggsfase. FORSLAG TIL TILTAK: Viltgjerder som tas ned, bør erstattes så fort som mulig. Det bør være porter i gjerdene som dyrene kan ledes ut gjennom. Dette tiltaket og andre vurderes senere i YM-planen. ROS E6 Gardermoen Side 35 av 41

36 8 Vedlegg 2: Hendelsesregister driftsfase (D1-D2) ROS E6 Gardermoen Side 36 av 41

37 E6 Gardermoen Reguleringsplan Uønsket hendelse: D1 - driftsfase/ferdig anlegg ROS-analyse Dok.nr: 01 Dato Rev: 01 HENDELSE: MULIG ÅRSAK: Endringer i hydrologiske grunnforhold, forurensing av grunn Svikt i avløpssystem og/ eller rensebasseng med ukontrollert avrenning til grunn. RISIKOVURDERING Sannsynlighet: Svært lav Lav Sannsynlig Svært sannsynlig > 100 år år 1-10 år < 1 år Konsekvens: Svært liten Liten Middels Stor Risiko Ytre miljø: Liten miljøskade / selvopprettelig. Liten påvirkning på verneverdige kulturminner Miljøskade med lokal utstrekning med en restitusjonstid på inntil 1 år. Noe påvirkning på fredede kulturminner Stor lokal miljøskade med en restitusjonstid på over 2 år. Stor påvirkning av fredede kulturminner Regional miljøskade med en restitusjonstid på over 2 år. Stor skade/ ødeleggelse av prioriterte kulturminner Ytre miljø Akseptabelt - tiltak skal vurderes Materielle verdier/ samfunnsfunksjon: < 50 knok knok 500 knok - 1 MNOK 1-10 MNOK Materielle verdier/ samfunnsfunksjon Liv og helse: Ingen/lettere personskade Lettere personskader uten fravær Alvorlige personskader med fravær, men uten varige men Svært alvorlige personskader som kan resultere i varige men og dødsfall Liv og helse KOMMENTAR SANSYNLIGHET/ KONSEKVENS: Drift- og vedlikehold av avløpssystemet må følges opp for at hendelsen ikke skal skje. FORSLAG TIL TILTAK: YM-plan bør tydeliggjøre måter for å kontrollere at overvannshåndteringen fungerer og ikke påvirker grunnvannet eller de hydrologiske grunnforholdene. ROS E6 Gardermoen Side 37 av 41