Norsk Nyrebiopsiregister (NNBR)

Transkript

1 Norsk Nyrebiopsiregister (NNBR) Årsrapport 2013 Plan for forbedringstiltak 2014 Rune Bjørneklett, Nyreseksjonen, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus 14. Oktober 2013

2 Kapitel 1: Sammendrag Vi presenterer med dette den første årsrapporten fra NNBR som nasjonalt kvalitetsregister har vært krevende for NNBR som i løpet av året «fylte» 25 år men som er helt ferskt i rollen som nasjonalt kvalitetsregister. Hele ledelsen, både daglig leder og patologiansvarlig er skiftet ut siste år ble det laget nye vedtekter og et nytt styre ble valgt / 2013 har vi jobbet kontinuerlig med strukturering og tilpasning av patologi data. Spørsmålet om sammenslåing av NNBR og Norsk Nefrologiregister har tatt mye energi og tid og er pt ennå ikke avklart. Likevel, NNBR har rekruttert 3 nye forskere som vi forventer vil avlegge PhD grader i løpet av 2-3 år. Det er med utgangspunkt i NNBR publisert 3 artikler i høyt rangerte internasjonale tidsskrifter og vi initierer 2 konkrete kvalitetssikringsprosjekter som vi tror vil bidra til bedre pasientbehandling. NNBR er plukket ut som pilot prosjekt med tanke på direkte overføring av data fra pasientjournal til register. På tross av «utfordringene» er aktiviteten i NNBR nå sannsynligvis høyere enn noen gang tidligere.

3 Kapitel 2: Registerbeskrivelse Bakgrunn for registeret Ved nyrebiopsi tas det en liten vevsprøve fra den ene nyren, vevsprøven granskes av nyrepatolog og er en svært vesentlig del av grunnlaget som nyrelegen bruker for å stille endelig diagnose hos pasienten. Mange kliniske tilstander kan ikke skilles fra hverandre uten bruk av nyrebiopsi og da flere av disse tilstandene skal behandles med aggressiv immundempende behandling, er god diagnostikk nødvendig. De fleste tilstandene er imidlertid sjeldne og de kan ha kroniske forløp som strekker seg over flere tiår, det er derfor svært nyttig i både kvalitets- og forskningssammenheng å samle data om nyrebiopsier i et nasjonalt register. NNBR ble i 1988 opprettet av Norsk Nyremedisinsk Forening med hovedformål å fremme utredning, utvikling og forskning innen nyresykdommer, spesielt innen epidemiologi, diagnostikk og terapi. Omfattende kliniske og morfologiske opplysninger om nesten alle nyrebiopsier i Norge siden 1988 er registrert i registeret. Histologiske snitt fra alle nyrebiopsier er arkivert i den diagnostiske biobanken hos avdeling for patologi, Haukeland universitetssykehus. Digitalisering av det histologiske snittarkivet er påbegynt. Per i dag er snitt fra nyrebiopsier digitalisert. Data fra NNBR har vært brukt i en rekke forskningsprosjekter. Registerets formål Fra 2012 har NNBR status som Nasjonalt Kvalitetsregister. Kvalitetsregisterets formål er å: Registrere kliniske og patologiske data i forbindelse med nyrebiopsier i Norge. Nyrebiopsier fra transplanterte nyrer og tumornyrer blir ikke registrert i NNBR. Monitorere frekvens av, indikasjon for og komplikasjon ved nyrebiopsier Overvåke risiko for utvikling av endestadie nyresvikt ved ulike tilstander diagnostisert med nyrebiopsi Kvalitetssikre nyrebiopsidiagnostikk gjennom et nasjonalt samarbeid mellom nyrepatologene

4 Bidra til videreutvikling av kvaliteten i behandling av nyresykdommer Rapportere årlig kjernedata til deltagende sykehus og helsemyndigheter Drive aktiv forskning innenfor diagnostikk og behandling av nyresykdommer Administrerende direktør ved Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig for registeret. Dette omfatter formelt drifts- og forvaltningsansvar for registeret, inkludert at det drives i henhold til gjeldende lovverk og gitte godkjenninger. Daglig leder for NNBR er fra overlege og førsteamanuensis PhD Rune Bjørneklett, nyreseksjonen, medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Patologiansvarlig i NNBR er overlege og førsteamanuensis PhD Sabine Leh, avd for patologi, Haukeland Universitetssykehus Styringsgruppen i NNBR består av: 1. Nyrelege Bjørn Egil Vikse, Haugesund (leder) 2. Nyrelege Knut Aasarød, Trondheim 3. Nyrelege Anne Kristine Fagerheim, Bodø 4. Patolog Harald Aarseth, Trondheim 5. Patolog Erik Heyerdal Strøm, Oslo Av viktige saker der ledelse i NNBR og styringsgruppen har vært involvert nevnes særskilt: 1. Spørsmål om sammenslåing av NNBR og Norsk Nefrologiregister. Miljøene rundt begge registre har vært enige om at en sammenslåing ikke vil være hensiktsmessig og det er i felleskap utarbeidet et brev stilet til SKDE (se vedlegg) der dette synet er formidlet. SKDE behandlet saken i møte i september 2013 og valgte der å videresende saken til «ekspertgruppen». Endelig beslutning er ikke fattet. 2. Arbeidet med å rekruttere forskere som kan drive forskning og kvalitetsarbeid med utgangspunkt i databasen til NNBR er gitt høy prioritet av daglig leder. Se nærmere i kapittel 8 om dette. 3. Patologiansvarlig har lagt ned et stort arbeid med å forenkle patologi-dataene i NNBR. Videre har hun tatt 20 % bistilling ved seksjon for e-helse. Hun vil der inkludere NNBR i et pilotprosjekt vedrørende automatisk uttrekk av strukturerte journaldata til register. Dersom dette lykkes vil det potensielt ha en svært stor betydning for kvaliteten av og mulighetene til NNBR i fremtiden.

5 4. NNBR initierer i løpet av kort tid 2 konkrete kvalitetsprosjekter med tanke på bedring av pasientomsorgen for pasientgruppen som omfattes av registeret. Se kapitel 11 for detaljer. Det vil bli avholdt møte i styringsgruppen i løpet av november 2013.

6 Kapitel 3: Metode for fangst av data Registeret registrerer data fra behandlende klinisk avdeling (k-data) og fra diagnostiserende patologisk avdeling (p-data). P-data er frem til og med 2012 registrert ved Avdeling for Patologi ved Haukeland universitetssykehus. K-data omfatter prosedyre ved takning av nyrebiopsi, komplikasjoner ved nyrebiopsi, tidligere sykdommer og indikasjon for nyrebiopsi, pasientens vekt og blodtrykk samt relevante laboratorieparametre. P-data omfatter histopatologisk diagnose, mål for kvaliteten på nyrebiopsien og morfologiske kjernedata. Basert på K-data og P-data samt den skriftlige beskrivelsen av biopsien fra primær nyrepatolog skal daglig leder sammen med registerpatolog sette konklusiv registerdiagnose på alle pasienter. Disse opplysningene innsendes per i dag på papir til registerets sekretær, men metoden for datafangst vil trolig endre seg ila få år, blant annet er det planlagt overføring til MRS også for Nyrebiopsiregisteret. Det lages et digitalt snittarkiv som vil omfatte nyrebiopsiene registrert i NNBR.

7 Kapitel 4: Datakvalitet P-data (ref kap 3) fylles ut av registerpatologen og ensartet og korrekt utfylling er derved sikret. K- data fylles ut av den lokale nyrelegen som har tatt nyrebiopsien. Vi har foreløpig ikke noen mulighet til å kvalitetssikre disse dataene.

8 Kapitel 5: Dekningsgrad Totalt mer enn biopsier er registrert i NNBR, herav siste 12 mnd ca 650. Vi antar at minst 90 % av alle biopsier som skulle vært registrert i NNBR faktisk er registrert. Vi har foreløpig ikke beregnet dekningsgrad. Slik beregning er komplisert pga at det diagnostiske inngrepet nyrebiopsi gjøres på flere indikasjoner enn de som skal registreres i NNBR, herunder biopsier ved mistanke om ondartet svulst og biopsi av transplantert nyre. Beregning av dekningsgrad i NNBR vil derfor kreve analyse av patologi-diagnosene gitt ved hver enkelt nyrebiopsi for avklaring om denne skulle vært og evt er registrert i NNBR. Registerets patologiansvarlig vil undersøkelse om slik beregning av dekningsgrad er mulig å gjennomføre, i så fall vil dette bli gjort i fremtiden (ref kap 11).

9 Kapitel 6: Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten De viktigste kliniske kvalitetsmålene for pasientgruppen er; 1. Alvorlig nyresvikt med behov for oppstart av dialyse eller nyretransplantasjon 2. Langtidsoverlevelse sammenlignet med alders og kjønnsjustert normalbefolkning 3. Komplikasjoner til sykdommene og behandling av disse inkludert dødsfall 4. Risiko for kreftsykdom sammenlignet med kjønns og aldersjustert normalbefolkning 5. Om retningslinjene for behandling er fulgt Andre kvalitetsmål er; 1. Komplikasjoner ved biopsitaking 2. Kvalitet på biopsien og omfang av diagnostiske undersøkelser 3. Biopsifrekvens og diagnosespektrum ved forskjellige sykehus/helse-regioner For de kliniske kvalitetsmålene gjelder at disse ofte inntrer svært lenge (opptil flere ti-år)etter biopsien er tatt og at disse ikke blir registrert direkte i registeret. Det er kun kliniske forhold på biopsitidspunkt samt funn i biopsien som er registrert. For å analysere de kliniske kvalitetsmålene må det etableres prosjekt som godkjennes av etisk komité. Kvalitetsdataene kan deretter innhentes ved kobling mot Norsk Nefrologiregister (alvorlig nyresvikt), Folkeregisteret/Dødsårsaksregisteret (dødsfall og dødsårsak), Kreftregisteret og pasientjournaler (behandling og komplikasjoner mv). Inntil nå har dette arbeidet foregått som del av forskningsstudier som har vært publisert i høyt rankede internasjonale tidsskrifter. Registerets rolle som kvalitetsregister vil primært være å undersøke om behandlingsresultatene er like gode i Norge som i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Videre om det er forskjeller i behandlingsresultater mellom helseregionene eller mellom små/store sykehus samt om resultatene har bedret seg over tid. Det er aktuelt å lage faste kvalitetsrapporter som sammenlikner kvaliteten på de ulike helseforetakene/helseregionene, utforming og hjemmelsgrunnlag for slike rapporter er imidlertid fremdeles under utarbeidelse. Per nå utarbeides kvalitetsrapporter som ledd i forskningsstudier som planlegges publisert i internasjonale tidsskrifter, men annen utforming kan bli aktuelt i løpet av de kommende år.

10 I fremtiden vil NNBR å være initiativtager til utvikling av nasjonale retningslinjer samt monitorere bruken og effekten av disse. Det vises til kapitel 11 for mer detaljer om dette. Kapitel 7: Formidling av resultater NNBR rapporterer tilbake til fagmiljøet via fast innslag på Kvalitetsdagen i nyremedisin som årlig arrangeres av Norsk Nyremedisinsk Forening. Videre som publikasjoner i fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter, innlegg i nyre foreningens publikasjon «Nefrologisk forum» samt foredrag og postere på diverse nasjonale og internasjonale møter. Administrasjon og ledelse får tilsendt årsrapport. Foreløpig rapporterer registeret ikke til pasientorganisasjonene.

11 Kapitel 8: Samarbeid og forskning NNBR har samarbeid med flere andre helseregistre; Nefrologiregisteret, dødsårsaksregisteret, kreftregisteret og fødselsregisteret. Vi har i løpet av siste år knyttet til oss 3 leger/medisinstudenter som planlegger PhD arbeider med utgangspunkt i registeret. Alle disse jobber med data som også har klart preg av kvalitetssikringsarbeid. Dr Thomas Knoop er LIS lege ved medisinsk avdeling. Han har publisert 1 artikkel (nr 2 nedenfor) og har artikkel nr 2 klar for innsending i løpet av kort tid. Knoop har jobbet med dette parallelt med vanlig legejobb men har søkt PhD stipendium fra Helse Vest i høst. Legestudentene Sanjeevan Shriskandarajah og Ann Merethe Vågane er tatt opp i forskerlinjeprogrammet ved det medisinsk-odontologiske fakultet og startet full tids forskning i september Begge forventes å ha artikler klar for innsending i løpet av kort tid. Registeret har det siste drøye året publisert 3 artikler i høyt rangerte tidsskrifter: 1. Bjorneklett R, Vikse BE, Bostad L, Leivestad T and Iversen BM: Long-term risk of ESRD in IgAN; validation of Japanese prognostic model in a Norwegian cohort. Nephrol Dial Transplant 27: , Knoop T, Vikse BE, Svarstad E, Leh S, Reisaeter AV and Bjorneklett R: Mortality in Patients With IgA Nephropathy. Am J Kidney Dis, Tondel C, Vikse BE, Bostad L and Svarstad E: Safety and complications of percutaneous kidney biopsies in 715 children and 8573 adults in Norway Clin J Am Soc Nephrol 7: , 2012 Vi presenterte 2 abstrakter på det årlige europeiske nyremøtet i Paris våren 2012 (Knoop), 2 abstrakter på det nordiske nyremøtet på Island i august 2013 (Shriskandarajah) og vil presentere 1 abstrakt på det årlige amerikanske nyremøtet i Atalanta/USA i november 2013 (Vågane). Flere artikler er under utarbeidelse.

12 Kapitel 9: Pasientrapportering, demografi og sosiale forhold NNBR har foreløpig ikke slik aktivitet. Registrering av pasienttilfredshet og livskvalitetsundersøkelser kan bli aktuelt i fremtiden.

13 Kapitel 10: Resultater Se vedlagt fil.

14 Kapitel 11: Plan for forbedringstiltak Datafangst: Nasjonal faggruppe for ikke neoplastisk nyrepatologi jobber med en mal for en strukturert patologiremisse med alle patologidata, som skal gå inn i nyrebiopsiregisterets database. Dette vil lette datafangsten betydelig. Per i dag legges patologidata inn av registerpatolog basert på patologiremisse med fritekst i kombinasjon med tilgang til digitaliserte snitt. Videre arbeider nasjonal faggruppe for ikke neoplastisk nyrepatologi med optimalisering og bedre definisjon av patologidata. Et viktig trinn i denne prosessen er innføring av standardiserte diagnosekoder fra The European Renal Association-European Dialysis and Transplant Association (ERA-EDTA). Som nevnt i kapitel 2 jobber patologiansvarlig i NNBR, Sabine Leh, med et prosjekt der målet er å kunne importere data elektronisk og direkte fra pasientjournalene. Arbeidet pågår ved Seksjon for ehelse, Forsknings- og utviklingsavdelingen, Helse-Bergen, og er del av et nasjonalt tiltak for bruk av arketype-metodikken til definisjon, tilgjengeliggjøring og bruk av kliniske informasjonsmodeller i helseinformasjonssystemer (Nasjonal IKT tiltak 41). Det Norske Nyrebiopsiregisteret er et pilotprosjekt, der arketype metodikken brukes for å strukture kliniske og patologiske data relatert til å ta en nyrebiopsi. Dersom dette lykkes vil det ha flere viktige konsekvenser: «Kostnaden» ved datainnsamling reduseres og økonomiske midler kan fristilles til faglige aktiviteter. Kvaliteten på dataene bedres ved at feil i overføring fra journal til skjema til database unngås. Problemet med ikkeutfylte data i skjemaene vil reduseres. Nye data om behandling og ende-punkter som pt ikke inngår i NNBR kan samles inn. Slike data vil gjøre NNBR til et mer komplett kvalitetsregister og forenkle arbeidet med bruken av dataene vesentlig. Pr dags dato har slike muligheter vært begrenset av norske nyrelegers forståelige motstand mot flere skjemaer. Dekningsgrad: Som nevnt i kapitel 5 er beregning av dekningsgrad komplisert. Vi ønsker likevel å undersøke muligheten for å gjennomføre en analyse av registerets dekningsgrad. Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten: Vi ønsker i det neste året å initiere 2 konkrete prosjekter;

15 A: Vi har i dokumentet «Offentliggjøring av resultater fra Norsk Nyrebiopsiregister» vist at ved sykdommen ANCA assosiert glomerulonefritt er det en større diagnostisk forsinkelse ved små enn ved store sykehus. Vi vil initiere en nasjonal arbeidsgruppe som skal se på mulighetene til å redusere denne forskjellen samt bedre resultatene for pasientgruppen generelt. B: Det er siden oppstarten av NNBR i 1988 tatt mer enn biopsier. Pasientutfallene kan inndeles som følger; pasienten er død uten at det var behov for dialyse/nyretransplantasjon før døden inntraff, pasienten har fått alvorlig nyresvikt og startet dialyse og/eller er nyretransplantert samt pasienten lever og trenger ikke dialyse/nyretransplantasjon ennå. I sistnevnte kategori kan det skilles mellom pasienter som får oppfølgning hos nyrelege og de som ikke får det (følges av fastlege eller ingen medisisnk oppfølgning). I sistnevnte gruppe er det en klar fare for suboptimal pasientbehandling. Pr dags dato er det ikke data i NNBR om hvilken oppfølgning pasientene får. Vi vil neste år initiere et prosjekt der der pasienter registrert i NNBR uten oppfølgning hos spesialist identifiseres og blir undersøkt med tanke på behov for optimalisering av behandling og oppfølgning. I tillegg til de konkrete prosjketene ovenfor ønsker NNBR i årene som kommer å initiere langt flere konkrete kvalitetsprosjekter samt bidra til utvikling av nasjonale retningslinjer for behandling. Av kapasitetsmessige grunner vil vi ikke kunne rekke over dette i løpet av Samarbeid og forskning: Hovedfokus i 2014 vil være å sikre god veiledning til forskere rekrutert til NNBR i 2012/2013, se kap 8. NNBR vil imidlertid fortsatt kunne ta imot nye forskere og kandidater med patologi bakgrunn vil være særskilt velkomne. Pasientrapportering, demografi og sosiale forhold På sikt bør NNBR inkludere undersøkelse av pasienttilfredshet og data om livskvalitet. Det er også et klar behov for undersøkelse sosioøkonomiske forholds betydning for pasientutfall. Det er av kapasitetsmessige grunner ikke realistisk at vi rekker dette i løpet av 2014.

16