Senplager etter gynekologisk kreftbehandling betydning for etterkontroller

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Senplager etter gynekologisk kreftbehandling betydning for etterkontroller"

Transkript

1 Senplager etter gynekologisk kreftbehandling betydning for etterkontroller Ingvild Vistad, Overlege, PhD Kvinneklinikken Sørlandet Sykehus Kristiansand

2 Hva jeg skal snakke om Krefttypene Behandlingen Behandlings- spesifikke senplager Generelle senplager Etterkontroller

3 Livmorkreft

4 Eggstokk-kreft

5 Livmorhalskreft

6 Kreft i ytre kjønnsorgan/ vulvakreft

7 Plager etter behandlingen avhenger av: Behandling Sykdoms- utbredelse Kombinasjons- behandling Kreft- type Bivirkninger /Senskader Alder Helsetilstand

8 Akutte plager: Oppstår like etter avsluttet behandling Senplager: Kan komme mnd til år etter avsluttet behandling Vi kan ikke forutse hvem som har størst risiko for senplager

9 Kirurgi Fjerne livmor og eggstokker Oment (fettforkle) Lymfeknuter Bukhinne En eller begge kjønnslepper

10 Senplager etter kirurgi Smerter Magekirurgi: Kort- tarm- syndrom Lymfeknute- kirurgi Lymfødem Når bindevevet rundt livmoren er Pernet: Problemer med vannlatningen

11 Senplager etter kirurgi Forkortet skjede Seksuelle problemer Skjede- kirurgi Vannlatningsplager Seksuelle problemer Fjernet eggstokker Hormonelle plager Fertilitet Fleste: få/ingen plager

12 Senplager etter strålebehandling

13 Strålebehandling og vevspåvirkning Stråler aktiverer sårtilhelingsprosessen fibrose/endret bindevev Fibrose: tynnere vev med redusert elastisitet, bevegelighet og styrke, Sene stråleeffekter: i vev med langsom celle- deling (f.eks. tarmvegg, blærevegg, vaginalvegg, underhudsvev) Utvikles langsomt - - mnd/år

14 Risiko-organer Eggstokker Blære Bekkenskjelett Tarm Vagina

15 Endringer i strålebehandlingen tallet: ekstern + innvendig RIGHT LEFT 2016: Fintilpasset behandling

16 Blæreplager etter strålebehandling Leger vs pasienter (N=91) 13% Grad 3-4 blæreplager Pasient rapportering: None 38% Mild/moderate 39% 23% Severe Vistad, Int J Rad Onc Biol Phys. 2008

17 Strålebehandling og blæreproblemer Selv- rapportering Aldersgruppe år Pasienter: 28% stress- lekkasje Kontroller: 10% stress- lekkasje 34% 27% 12% Vistad Int J Rad Onc Biol Phys. 2008

18 Strålebehandling og tarmfunksjon Senplager fra mage- tarm oppfattes som mest stressende Diarre og avførings - urgency/- inkontinens Underraportert Effekt på livskvalitet underestimert Pasienter vegrer seg for å si i fra Leger tilbakeholdne med å spørre (vanskelig å løse) (Andreyev, Lancet Onc, 2007,Maher, Clin Onc, 2008)

19 Tarmplager etter strålebehandling (N=91) 15% Grad 3-4 tarmplager Pasient rapportering: None 45% 25% 30% Mild/moderate Severe Vistad, Int J Rad Onc Biol Phys. 2008

20 Tarmfunksjon etter strålebehandling Selv- rapportering 62% 40% 25% Vistad, Int J Rad Onc Biol Phys 2008

21 Stråle- effekt på vagina Tørr vaginal- slimhinne Skades lett Sammenvoksinger Mindre elastisk/stivere

22 Vagina seksual funksjon Redusert fuktighet (10-65%) Smerte ved samleie (50-60%) Smertefull undersøkelse Forkortet skjede (29-45%) Tap av lyscølelse Red. orgasme Tap av interesse for sex

23 Selv- rapportert seksual funksjon % p<0.001 Sexual AcMvity QuesMonnaire Vistad, Br J Obstet Gynec

24 European and international study on MRI- guided BRAchytherapy in locally advanced CErvical cancer Multisenter prospektiv observasjons studie Lokal kontroll Overlevelse Morbiditet Livskvalitet

25 Livskvalitet og pasient rapporterte symptomer Monosenter- data N= 50 Spørreskjema livskvalitet EORTC- QLQ- C30 + CX24 Før, under beh, 1 uke etter og 3 mnd etter Sml med normalbef. Kirchheiner et al. Gynecologic Oncology, Volume 136, Issue 3, 2015,

26 Pasient-rapporterte symptomer

27 Vaginale + andre symptomer

28 Early- Late Vaginal Morbidity: An Analysis From the EMBRACE Study Jan 2013: 767 pasienter fra 19 sentra 588 inkl i analysene Median oppfølging: 15 mnd (1-49 mnd), med 162 pas (28%) minst 24 mnd oppfølging Kirchheiner et al. International Journal of Radiation Oncology*Biology*Physics, Volume 89, Issue 1, 2014, 88 95

29 Vaginale plager- total 89% 29% 3.6% Fleste kommer < 6 mnd Platå etter 2 år 89% sannsynlighet for vag sympt ved 2 år

30 Konklusjon vaginale senplager Sammenvoks. > Tørrhet > Slimhinneskade > Blødning Alvorlig vaginale komplikasjoner sjelden etter 2 år 12 pas grad 3-4: komplett sammenklistring av vagina, stor sårskade (mucositt), vag blødning, fistler, fibrose Mild/moderat fortsatt vanlig grad 1, 89% Grad 2, 29%

31 50% av pas-rapporterte sympt (nokså mye, svært mye) ble ikke fanget opp av CTCAE- score 3 mnd etter beh --- Pas rapportert utfall er viktig!

32 Cellegift Kreftceller deler seg raskt Cellegift bekjemper/dreper kreftceller Angriper cellens arvemateriale (DNA) cellenes evne til å dele seg ødelegges Virker også på normale celler repareres lettere enn kreftcellene Friske celler som deler seg og vokser raskt finnes i benmarg, hår, hud og tarmslimhinne

33 Kroppsbilde Hårtap Vekttap/ økt vekt Venekateter i lang tid Hudforandringer (farge, utslett, sol- sensitivitet, tørrhet)

34 Andre Kvalme Tretthet Skade på nerver i hender/føtter nummenhet, prikking Hørsel

35 Kronisk utmarelse UtmaRelse/ trerhet > 6 mnd Beskrevet hos 25-30% av overlevende erer brystkrez, livmorhalskrez og eggstokk- krez Flere langmdsoverlevende større problem med kronisk utmarelse

36 Kronisk utmattelse/tretthet 30 % hadde kronisk utmattelse mot 13 % i normalbefolkningen (p < 0.001) % Fatigue Questionnaire CC overlevende Friske kvinner

37

38 Psykiske bivirkninger - Angst Angst er uunngåelig! Angst oppleves av alle under/erer beh ¼ rapporterer alvorlig angst i perioder

39 Psykiske bivirkninger - Depresjon Sorg og tristhet er normalt ifm kreft Depresjon rammer 15-30% av kreftpasienter Relatert til redusert fysisk funksjon Depresjon påvirker også familien/nære relasjoner Nærmeste pårørende kan også oppleve depresjon

40 Kommunikasjon med helsepersonell Informasjon Kunne komme med spørsmål og bekymringer En ansvarlig person som koordinerer oppfølgningen/behov/ pleie

41 Behandling av fysiske senplager Lymfødem: råd, henvise til erfaren fysioterapeut (lymfedrenasje) Smerte: tiltak, henvise til smerteklinikk Diarré: råd, medikamenter, henvise til spesialist i mage/tarmsykdommer

42 Hyperbar oksygenbehandling Øker omgivelsestrykket rundt kroppen mens man puster rent oksygen store mengder oksygen fraktes Ml hele kroppen Hvem? Tilbakefallsfri, plager erer strålebehandling, forsøkt andre behandlingsmetoder Resultater: Betydelig bedring hos 50%, moderat bedring hos 2/3

43 Behandling av senplager (forts) Seksuelle problemer: tiltak, hvis nødvendig, henvise til sexologisk rådgiving Utmattelse/tretthet: aktivitetsråd Tiltak ved overgangsalder: hormoner? Henvise til psykiater/psykolog dersom nødvendig

44 Behandling av angst og depresjon Sosial støtte Medisiner Lære mestringsstrategier Psykoterapi

45 Oppsummering senplager Kirurgi: Sjelden Etter vanlig operasjon (livmor + eggstokker) Vanligere Lymfeknuter i bekken Ytre kjønnsorganer Strålebehandling Fortsatt risiko spesielt vagina (tarm, blære), tretthet Cellegift Nerveplager Tretthet

46 Hvorfor etterkontroller? Oppdage tilbakefall tidlig Forebygge, oppdage og behandle komplikasjoner til behandlingen Fysiske og psykiske Beroligelse Stadig flere kreftoverlevere begrenset plass på gynekologisk poliklinkk Hvem skal prioriteres???

47 Oppdage tilbakefall tidlig Er det alltid viktig? JA hvis det kan bety økt overlevelse! JA hvis behandlingen kan lindre plager NEI hvis det betyr mer cellegiftbehandling som IKKE øker overlevelsen, men som i stedet reduserer livskvaliteten NEI hvis frisk symptom- poliklinikk INDIVIDUALSERT OPPFØLGING!

48 Livmorkreft Utgjør 50 % av gyn kreft tilfellene 80% diagnostiseres i tidlig stadium (bare i livmoren) Operasjon (livmor + eggstokker) 5- års overlevelse = 82% for ALLE 93% for de som bare har kreft i livmoren DISSE DAMENE BLIR FRISKE 0g HAR SJELDEN SENPLAGER! Skal de gå til etterkontroller hos gynekolog? Keys HM. A Gynecologic Oncology Group study. Gynec Oncol 2004 Randall ME. A Gynecologic Oncology Group study. JCO 2006 Creuzberg CL (Portec Study Group).Gynec Oncol 2003

49 Livmorhalskreft Utgjør 18% av gyn kreft tilfellene 50% diagnostiseres i stadium I 5- års overlevelse = 92% Noen får strålebeh. og cellegiftbeh. 75% av tilbakefallende oppdages < 2 år De fleste tilbakefall gir symptomer Skal de gå til etterkontroller? Salani. AJOG.2011 Elit. Curr Oncol Duyn. AOGS. 2010

50 Tilbakefall av eggstokk- kreft 25% av gyn kreft i Norge men > 50% av dødeligheten 75% diagnostiseres med utbredt sykdom Tilbakefall Hos 25% av pas i tidlige stadier >80% av pas med avansert sykdom Tilbakefallet kommer oftest flere steder og kan ikke helbredes Ikke lete etter tilbakefall hos damer som føler seg friske Skal de gå til etterkontroller? Kreftregisteret 2015; Salani. Am J Obst Gyn.2011; Rustin Int J Gyn Can 2010

51 Hvem bør følge opp gynkreftpasienter etter avsluttet behandling? Gynekologen? Fastlegen?

52 Gynekolog eller fastlege? Kontroll hos allmennpraktiker eller kreftsykepleier Like stor tilfredshet (Pennery 2000, Koinberg 2004) Ikke forskjeller i livskvalitet Studier fra bryst - og tarmkreft FL har ofte kjent pas i lang tid Ingen studier har vist hva som er best oppfølging for gyn kreft pasienter Synsing

53 European gyne- oncologists view of follow- up Follow- up by general practitioner for all patients Follow- up by general practitioner for low risk patients 20 No routine follow- up for low risk patients 10 0 Northern Europe Central Europe Southern Europe Other countries Hospital follow- up for all patients Vistad, Cvancarova, Salvesen. Acta Obstet Gynecol Scand. 2012

54 Hva mener 317 norske fastleger? 91 % enig/delvis enig i at de er flinkere enn sykehusspesialister til å gi psykososial støtte 83% enig/delvis enig i at de burde involveres tidligere i etterkontroller etter kreftbehandling 78 % enig/delvis enig i at de har tilstrekkelig kunnskap for å kunne følge opp kreftpasienter Scandinavian Journal of Primary Health Care 2015 Fidjeland HL, Brekke M, Vistad I

55 «Hva skulle til for at du ville ta et større ansvar for oppfølging av gynekologiske kreftpasienter?» Viktigst Et pasient-spesifikt brev/epikrise fra spesialisten Løfte om rask time hos spesialist ved behov for re-henvisning Scandinavian Journal of Primary Health Care 2015 Fidjeland HL, Brekke M, Vistad I

56 Hva mener pasientene selv?

57 Etterkontroller Prioritere riktige pasienter Ikke sykeliggjøre friske kvinner? Lete etter tilbakefall dersom Kurasjon er mulig Hvis lindring er mulig hos pas med symptomer Oppdage og behandle senplager Spesielle senplager (stråleskader) gynekolog Psykiske fastlege?

58

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat Fastlegens oppfølging av kreftpasienter ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat PMU 2016 Fastlegens oppgaver Lovdata 10: Fastlegenes listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk,

Detaljer

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Kontroller og oppfølging på fastlegekontoret

Kontroller og oppfølging på fastlegekontoret Kontroller og oppfølging på fastlegekontoret ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat PMU 2018 Tall om kreft 1/3 av oss vil utvikle kreft 32 827 nordmenn fikk kreft i 2016 (ca. 7 nye pr fastlege/år...)

Detaljer

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege Søgne legesenter stipendiat Sørlandet Sykehus og UiO praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Forekomst 1/3

Detaljer

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste

Detaljer

Seneffekter etter kreft

Seneffekter etter kreft Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:

Detaljer

Fysisk aktivitet og kreft

Fysisk aktivitet og kreft Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner 1 Sårhet+/-erytem i slimhinnen 2 Flekkvise (hvitlige eller røde) slimhinneforandringer < 1,5 cm i diameter, ikke sammen-hengende, evt. åpne sår. Væsking med/uten lukt 1. Gjenta som ved grad 0 2. Evt. i

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Vulvaklinikken 2003-2014

Vulvaklinikken 2003-2014 Fotodynamisk terapi ny behandling for GELP Anne Lise Helgesen hudlege/stipendiat Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse og Universitetet i Oslo Vulvaklinikken, OUS 2003-2014 Startet 2003 på RH Ullevål

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Jon H Loge, professor/psykiater Sophie Fosså, professor Alv Dahl, professor/psykiater Cecilie Kiserud, onkolog Vigdis Opperud, forskningskonsulent

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012 M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Metode Journalsøk: Alle pasienter operert med bekkenreservoar siden 2000 Pre-/peri-/postoperative

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus 10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus Marie Ellström Engh Professor, overlege,kvinneklinikken Akershus universitetssykehus Bakgrunn Fra lang til kort

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

Guri Rørtveit Professor dr. med. Spesialist i allmennmedisin

Guri Rørtveit Professor dr. med. Spesialist i allmennmedisin Institutt for global helse og samfunnsmedisin Urinlekkasje og genital descens Guri Rørtveit Professor dr. med. Spesialist i allmennmedisin Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i

Detaljer

Obstetriske sfinkterskader

Obstetriske sfinkterskader Obstetriske sfinkterskader Primærsutur teknikk og resultater Stig Norderval Gastrokirurgisk avdeling UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdommer, UNN April 2013 Oversikt Insidens

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Hvordan og hvorfor snakke med pasientene om seksualitet?

Hvordan og hvorfor snakke med pasientene om seksualitet? Hvordan og hvorfor snakke med pasientene om seksualitet? Ved rådgiver Kristin Lernes, LMS Tromsø Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Eros Afrodite Pan Gresk marmorskulptur

Detaljer

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder

Detaljer

Hva er en god henvisningsprosess?

Hva er en god henvisningsprosess? Hva er en god henvisningsprosess? Olav Thorsen Fastlege i Stavanger Spesialist i allmennmedisin PhD kand UiB -IGS 15.10.2014 HelsIT 2014 1 Referrals from general practitioners to specialist health services

Detaljer

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi

Detaljer

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål NGF årsmøte Lillehammer 2011 Hva jeg skal snakke om Stenting generelt Resultater Stentstudien Stenting

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - 1 1. Hva er et symptom 2. Hva skjuler seg bak begrepet fatigue? 3. Definisjoner

Detaljer

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

Psykiske utfordringer på veien videre

Psykiske utfordringer på veien videre < kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital Robot assistert kirurgi i gynekologi Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital FOR seminar 04.11.2011 Robot assistert laparoskopisk kirurgi da Vinci Utviklet for å forbedre konvensjonell laparoskopi Brukes

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Utfordringer knyttet til de nye forløpene Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Pakkeforløp implementering 1. mai 2015: Implementering av 10 pakkeforløp Diagnostisk

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen Livmorhalskreft Informasjon fra Kreftforeningen Om livmorhalsen Livmoren (uterus) er et lite organ på størrelse og form som en pære. Livmorhalsen (cervix) er den nederste smale delen av livmoren som vender

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Dødsårsaker i Norge SSB

Dødsårsaker i Norge SSB Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp,

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Screening for ernæringssvikt

Screening for ernæringssvikt Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

Perifer neuropati etter cellegift

Perifer neuropati etter cellegift Perifer neuropati etter cellegift Autorisert fotterapeut Karina Solheim Fagkongress 19-21.September 2014 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06. Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin PMU 2016 Trine Livik Haugen Lege Lillestrøm Legesenter Kasuistikk - Kvinne, 72 år - Gul utflod i fire måneder. Står på Eviana. GU: Atrofiske forhold.

Detaljer

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. «Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet

Detaljer

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder? Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor, Universitet i Bergen i dag betaler 4 arbeidende for 1

Detaljer

Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk

Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk behandling av livmorhalskreft Plan for kompetansespredning: Vedrørende kompetansespredning til andre sykehus: Samtlige pasienter med påvist

Detaljer

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder? Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor UiB i dag betaler 4 arbeidende for 1 pensjonist Om 30

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe

Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe Fagdag AHUS Januar 2012 universitetssjukehus 1 Dagens tema Litt smertefysiologi Hva bety det for gravide Hva betyr det for fødselen

Detaljer

Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling

Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling Lena Heyn Bakgrunn Kreftpasienter har ofte mange sammensatte symptomer og problemer

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Utl fakta Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Lungekreft er en av våre vanligste kreftformer, og er den kreftsykdommen som dreper flest mennesker i Norge. I løpet av dette

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Hva er sykdomsrelatert underernæring? Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle

Detaljer

CA-125. Fornuftig bruk av cancer antigen 125. Laboratorieprøver i allmenpraksis - gynekologi. Okt 2011. A.B.Rygh

CA-125. Fornuftig bruk av cancer antigen 125. Laboratorieprøver i allmenpraksis - gynekologi. Okt 2011. A.B.Rygh CA-125 Fornuftig bruk av cancer antigen 125 1 CA-125 Protein, ofte uttrykt av ovarialcancercellene (MUC16gen) Fins også i respirasjonsveiene og epitel indre kvinnelige genitalia Normalverdi < 35 IU/ml

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Kreftforeningen seksjon Midt-Norge Befolkningstall: 673 364 Antall kommuner: 85 Antall sykehus: 7 Antall nye forekomster i 2008: 3 671

Detaljer

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm Fysisk aktivitet og kreft Ida Bukholm Brystkreft Høy forekomst av brystkreft i vestlige land 60% er hormon avhengige Etter menopause er fettvev som er hoved kilden til østrogener. Mengde østrogener i blodet

Detaljer