3 Barne- og familietjenesten

Transkript

1 3 Barne- og familietjenesten 3.1 Omfang, status og utfordringer Omfang Barne- og familietjenesten omfatter helsestasjon 0-20 år, barnevern, pedagogisk/ psykologiske tjenester (PPT), helsetjenester, habilitering, jordmortjenester og sosiale tjenester. Tjenestene spenner fra forebyggende og helsefremmende tiltak for alle barn, til hjelpe- og omsorgstiltak for barn, unge og familier med særlige behov. Tjenesten består av forvaltningskontor og tiltaksenheter i fire bydeler, samt byomfattende enheter for krise- og akuttiltak, omsorgstiltak, familiestøttende tiltak, avlastning og oppsøkende arbeid. Deler av enhet for ergoterapi, fysioterapi og logopedisk senter er også rettet spesielt mot barn og unge. Nøkkeltall Trondheim 2005 Trondheim ASSS-gjennomsnitt 2006 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og kr kr kr skolehelsetjeneste pr innb 0-5 år Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen 100 % 95 % 99 % utgangen av 8. leveuke Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år 48,6 46,2 -- Årsverk av jordmødre pr fødte 32,8 33,6 -- Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 3,9 % 4,1 % 3,6 % Andel undersøkelser i barnevernet som fører til tiltak 60,1 % 58,4% 47,8 % Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, kr kr kr barneverntjenesten (kommunal utgift) Brutto driftsutgifter pr barn (f. 244, 251, 252) med kr undersøkelse eller tiltak i løpet av året (kommunal utgift) Andel barn og unge som mottar behandling 3,2 % 4,5 % fra BUP ift innb år Antall døgn i avlastningsbolig Antall familier som har avlastning i avlastningsbolig familier Antall familier som har privatavlastning familier 1 ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. Består av Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Tromsø og Trondheim. Snitt ASSS er eksklusive Oslo og Trondheim. Det foreligger ikke statistikk for PPT-området foreløpig. Status og utfordringer Tjenestekvaliteten Ut fra kontakt og nettverkssamarbeid med andre kommuner og offentlig statistikk mener vi det er grunnlag for å si at tjenestetilbudet i Trondheim kommune til barn og familier med særlige behov er på et bra nivå. Behovsutviklingen innenfor avlastning, helsetjenester til alvorlig syke barn og barnevernet gjør imidlertid at barne- og familietjenesten står overfor store utfordringer når det gjelder utvikling av tjenestestandarder og ressursstyring i kommende økonomiplanperiode. Kvalitets- og internkontrollsystemet for barne- og familietjenesten må prioriteres. Et fungerende internkontrollsystem vil kunne brukes som styringsverktøy og i arbeidet med kvalitetssikring og rapportering. Det er særlig viktig at sårbare områder støttes med skriftlige rutiner, slik det er påpekt gjennom revisjonsrapporter og av tilsynsmyndigheten. Både helsetjenester, barnevernet og pedagogisk/psykologiske tjenester er viktige områder å ta fatt på her. Rådmannen arbeider med å utvikle et kvalitetssikringssystem som skal samle alle lover, prosedyrer, rutiner og regler. På denne måten skal en også sikre avvikshåndtering. Rådmannen viderefører et utviklingsprogram med etter- og videreutdanning. Både brukerundersøkelser, høringer, bestilte forskningsprosjekt og deltakelse i statlige program skal hjelpe oss i kvalitetsarbeidet. 86

2 Tidlig støtte til barn og foreldre Svangerskapsomsorgen til gravide ytes av fastlege og jordmor. Antall fødsler har de siste årene økt med 200 pr år, hvilket fører til større press på jordmortjenester. Flere fødsler øker også behovet for helsesøstertjenester, da helseundersøkelsene er hyppigst i barnets to første leveår. Kortere liggetid på Kvinne- barnklinikken på St. Olavs Hospital medfører også et større ansvar og press på kommunens helsetjeneste for å kunne sikre at hjemmebesøk gjennomføres innen to dager etter hjemkomst fra sykehuset, jfr avtalen mellom Trondheim kommune og St. Olavs Hospital. Mange gravide i Trondheim klager på tilgjengeligheten til jordmortjenester, og det må drøftes tiltak for å bedre på dette. I dag prioriteres gravide som har psykososiale vansker eller befinner seg i risiko, mens de som har normalt svangerskap henvises til fastlegen. Kommunen skal revidere kommunens Plan for svangerskapsomsorgen for å vurdere dagens praksis når det gjelder tildeling av jordmortjenester, organisering av tjenestene og universelle tiltak som informasjon til publikum og tilbud om svangerskapskurs. Dette arbeidet startes opp høsten Det fødes flere små barn med store og omfattende hjelpebehov, som trenger nødvendig helsehjelp fra leger, sykepleiere, fysioterapeuter og annet helsepersonell. Ventetiden på fysioterapibehandling er for lang, hvilket er uheldig for små barn sin vekst og utvikling. Fysioterapitilbudet burde styrkes hvis vi skal etterkomme etterspørselen blant de minste barna og også for større barn med store funksjonsnedsettelser. Ergoterapitjenesten har tilsvarende press på sine tjenester. Rådmannen har ikke funnet plass til dette i budsjettforslaget. Ved at helsestasjonene er styrket med nye faggrupper, har de forutsetninger for en bedre tidlig innsats og målrettet hjelp til risikoutsatte barn. Det er nødvendig å legge ned mer arbeid for å forvisse oss om at tiltak som benyttes fører til en reell bedring av barnas situasjon. Samtidig må vi videreutvikle kompetanse og metoder i arbeidet med de mest alvorlige sakene. Støtte til inkludering og læring i barnehager og skoler Det er lagt ned mye innsats i utviklingen av støttesystemene for skoler og barnehager i bydelene. Ansvar- og oppgavefordelingen i forhold til barnehage er avklart, og en tilsvarende prosess er i gang mellom barne- og familietjenesten og skolene. Fortsatt gjenstår mye før tjenestene er godt nok koordinert, og framstår som helhetlige for barn og unge og deres familie. Gjennom fylkesmannens tilsyn med spesialundervisningen, ble det påpekt avvik på systemene for kvalitetssikring. Tilsynet omfattet også den pedagogisk, psykologiske tjenesten og svakhetene vil bli rettet opp. Vi sliter fortsatt med ventetid på sakkyndig utredning og må se nærmere på hvordan vi kan løse dette problemet. Utvikling av PP-tjenesten er prioritert i utviklingsprogrammet for barne- og familietjenesten og vi fortsetter denne satsinga, i nært samarbeid med NTNU og andre kommuner i regionen. Habilitering, helsehjelp og avlastning Individuell Plan er et viktig verktøy som fortsatt må prioriteres for barn med funksjonsnedsettelser, og i forhold til barn med psykososiale vansker. Fastlegene må trekkes sterkere med i dette arbeidet. Helsetjenester og sosiale tjenester til funksjonshemmede barn har et omfang som krever en tydelig prioritering av ressurser og kompetanse for å kunne kvalitetssikre tilbudet til de som har størst bistandsbehov. Det må samtidig utvikles mindre ressurskrevende støttetiltak for barn og unge med mer moderate hjelpebehov. Her vil det være behov for å evaluere bistanden som gis i dag og hvilke tiltak som oppleves som nyttige for familiene. Det settes i gang en ordning med brukerstyrt personlig assistanse til familier med omsorg for barn med funksjonsnedsettelser. Dette vil kunne gi et fleksibelt alternativ til den tradisjonelle bruken av sosiale tjenester. 87

3 Fra 2008 vil både Elgeseter barnehage og avlastingsbolig og Uståsen barnebolig komme i drift. Dette gir rom for å kunne omstille avlastningstilbudet i henhold til vedtak i Bystyresak 151/06. Helse- og sosialtjenester til barn og unge er et område med stort press på mer individuell tilrettelegging av tjenester som helsehjelp, omsorgslønn og støttekontakt/tilrettelagt fritid. Barnevern i omstilling Kommunen har søkt om videreføring av barnevernforsøket i 2008 og Forsøket har vært avgjørende for å få til nye arbeidsmåter. Gjennom det pågående omstillingsprosjektet for barn med store psykososiale vansker, tar en sikte på å styrke familie-, nettverks og hjemmebaserte tjenester og redusere bruken av institusjonsplasser. På denne måten vil utgiftene til institusjonsopphold kunne reduseres i forhold til dagens nivå. En slik reduksjon vil være helt avgjørende for å holde de økonomiske rammene fremover. Ressursutnyttelsen i egne barnverninstitusjoner har vært gjennomgående høy gjennom hele forsøksperioden. Det satses nå på utvidet bruk av institusjonenes kompetanse i ettervern og overfor ungdomsfosterhjem. Det er etablert et nytt tiltak (LINK) for 10 ungdommer som har behov for miljøterapeutisk oppfølging i hjem og skole. Flere kommunale arenaer vil bli tatt i bruk for å rekruttere nye fosterhjem, og en tar sikte på å standardisere godtgjøringssatsene til fosterhjemmene. Det er også et mål at flere fosterhjem styrkes slik at de i større grad kan fungere som profesjonelle fosterhjem. Samarbeidet mellom kommunens forvaltningsenheter for barn og voksne og NAV-kontorene er gjennomgått og oppdatert. Helse- og velferdstjenesten skal utvikle kompetansen på oppfølging av ungdom som har hatt tiltak fra barnevernet, og har behov for bistand videre inn i voksenlivet, gjennom TIUR-prosjektet på Stavne og oppfølgingsenhetene på bydel. Forskningsrapporter om overgangene mellom barnevern og voksenlivet har dokumentert at det er viktig å skape større forutsigbarhet for ungdommene som kommer fra barneverntiltak ved fylte 18 år. Mer direkte oppfølging av ungdom Vi ser en økning i sammensatt problematikk rundt barn og unge. Gjennom barnepakke og ungdomspakke for økt innsats i bydelene har vi fått større muligheter for forebygging. Vold i ungdomsmiljøene øker, og særlig vold blant jenter. Statistikk viser at vi sammen med politiet har særlige utfordringer fredager og lørdager fram til kl På dette tidspunkt er det fra kommunens side kun barnevernsvakten som er på arbeid. Det er et mål at ungdomstjenestene generelt burde være mer tilgjengelig på ettermiddag, kveld og natt i helgene. Det settes av midler for å styrke innsatsen i oppfølging av utsatte ungdommer gjennom oppfølgingsteam og utvikling av nye arbeidstidsordninger for de som jobber med ungdom spesielt. Støttesenteret for fornærmede i straffesaker er et samarbeid mellom Politiet, Trondheim kommune, Konfliktrådet og Trøndelag Statsadvokatembeter. Ut fra at volden i ungdomsmiljøene øker er det et ønske fra både støttesentret, politiet og Trondheim kommune at arbeidet også kunne omfattet offer for ungdomsrelatert vold. I 2006 var det i Sør-Trøndelag Politidistrikt 481 voldsofre under 18 år i straffesaker. Forskning viser at ungdom som utsettes for vold kan få psykiske problemer og også i enkelte tilfeller selv bli voldsutøvere. Ifølge ungdomsundersøkelsen 2005 har over 3 pst av ungdom i Trondheim erfaring med salg av seksuelle tjenester. Dette er et høyt tall sammenlignet med andre nasjonale og nordiske tall. Kirkens Bymisjon har gjennom prosjektet Ung Pro forsøkt å nå denne gruppen ungdom. Dette er nybrottsarbeid i nasjonal sammenheng, da andre større byer har fokusert mest på den voksne prostitusjon. Ung-Pro avsluttes som prosjekt i 2007, og det blir viktig å videreføre erfaringene i felles kompetanseutviklingsprogram for oppvekst- og utdanning, i seksualundervisningen og det holdningsskapende arbeidet i skolene. 88

4 I budsjettforslaget er det lagt inn midler til videreføring av samarbeidet med Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, om å styrke det holdningsskapende arbeidet i grunnskolen og videregående skole. Salem menighet har i samarbeid med Vital forsikring etablert et treffsted for ungdom som vanker i sentrum og på Trondheim Torg. Dette arbeidet har vært vellykket, og kontaktsenteret 22B har nå i samarbeid med enheten Arbeid og Kompetanse utvidet tilbudet til å skaffe ungdom på drift et jobbtilbud. Etableringen har skjedd i samråd med kommunen. Salem menighet har meldt om behov for økt støtte til en viss økning av bemanning og åpningstid, men rådmannen har ikke funnet rom for dette innenfor budsjettforslaget. Ressurssenteret for barn og unge (RBU) har i samarbeid mellom Dagskolen og Senter for voksenopplæring (SEVO) etablert et motorprosjekt på Lade. Her gis ungdom som trenger tilrettelagt opplæring en mulighet til å få kompetanse på praktisk arbeid med bil. Det er også lagt til rette for et samarbeid mellom RBU, Politiet og American Car Club hvor sistnevnt stiller med ekspertise, politiet med penger og RBU med menneskelige ressurser og ungdom for å restaurere en veteranbil med historisk interesse. Motorprosjektet har også ett tett samarbeid med næringslivet som har gått inn og gitt sponsormidler. Det er viktig at slike tilbud opprettholdes, og gis muligheten til eventuelt å utvides. Det er mange henvendelser fra institusjoner og andre kommuner som ønsker å kjøpe plass på dette prosjektet, som på kveldstid også fungerer som et tilbud om tilrettelagt fritid. Behandlingstilbud til ungdom med store psykososiale vansker Det er igangsatt en intern utredning av et bo- og tjenestetilbud for ungdom med store psykiske og/eller psykososiale problemer. Flere av disse sakene løses i dag av barnevernet gjennom institusjonsplasseringer, og føres som utgifter under barnevern der det egentlig er snakk om tjenester under sosial- og helselovgivingen. Det nye bo- og tjenestetilbudet vil kunne ta imot inntil 10 ungdommer som skrives ut etter utredning fra Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP), men som ikke kan flytte direkte hjem til foreldrene. BUP-klinikk kan tilby behandling for et tidsrom på 3 6 måneder og ungdommene kan deretter flytte hjem dersom behandlingen gir effekt. Kostnaden ved dette tiltaket er beregnet til ca. 5 7 mill, og det er foreløpig satt av kr fra Opptrappingsplanen psykisk helse til formålet. Driften av et slikt tilbud skal drøftes med regionalt samarbeidsforum i den statlige, regionale Barne-, ungdoms- og familieetaten (BUF) med sikte på avklaringer rundt faglig og økonomisk ansvar. Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Kommunen har nedsatt ei arbeidsgruppe som skal foreslå konkrete tiltak for å forebygge kjønnslemlestelse. Arbeidsgruppen skal innhente uttalelser og erfaringer fra fagmiljøene, vurdere etiske aspekter samt omfang og finansiering av eventuelle tiltak. Kommunen vil samarbeide med bl.a. Senter for vold og traumatisk stress ved St.Olavs Hospital, som er samlokalisert med kommunens Flyktningehelseteam. Det er etablert et samarbeid med Muslim Society fra før og det vil være naturlig å samarbeide tett med representanter fra disse. Vi vil utveksle erfaring med andre storbyer som Oslo og Bergen. 3.2 Mål for planperioden Alle barn og unge skal ha mulighet for å utvikle en sunn livsstil og god helse Barn og unge med psykiske vansker skal få tidlig og riktig hjelp Innsats både i og utenfor hjemmet skal sikre endring og utvikling Hjelp og bistand skal styrke mestring og tilhørighet i nettverk og nærmiljø Barn og unge med behov for langvarig og samordnet bistand skal ha en koordinator og individuell plan Familier med særlige behov skal få faglig kvalifisert veiledning, helsehjelp, omsorgstiltak og avlastning Enhetene skal drive kontinuerlig vurdering og kvalitetsutvikling av egen virksomhet 89

5 Resultatmål og tiltak for 2008 Resultatmål 2008 Tiltak 2008 Økonomiske konsekvenser 1. Bedre samsvar mellom forventninger og tjenestestandard innen svangerskapsomsorgen Ny plan utarbeides Nye rutiner for barselperioden evalueres sammen med sykehuset 2. Økt samarbeid mellom foreldre, barnehage og helsestasjon gjennom videreutvikling av to- og fireårskontrollen Kontrollen gjennomføres i samarbeid mellom helsestasjon og barnehager i to bydeler 3. Småbarnsfamilier får tidlig og riktig hjelp ved tilknytningsvansker hos barnet Verktøy for avdekking (ADBB) prøves ut ved en helsestasjon i alle bydeler Verktøy for fordeling av ansvar tas i bruk Tilbakeføring av tidligere reduksjon i budsjettet til Viktoria familiesenter, 1,3 mill kr 4. Foreldre får hjelp til å ivareta sine barns fysiske og psykiske helse 5. Barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre sikres sosialt nettverk og praktisk bistand 6. Barn i familier med sosialhjelp som eneste inntektskilde, får sikret sin psykososiale utvikling 7. Familier, skoler og barnehager møter en tjeneste som har spesiell kompetanse på oppfølging av langvarig skolefravær matematikkvansker arbeid i hjem og nærmiljø kulturelt mangfold 8. Sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning utarbeides innen 3 måneder 9. Barn og unge med behov for samordnede tjenester har en koordinator og individuell plan innen 6 måneder 10. Familier med barn og unge med funksjonsnedsettelser får likeverdig og tilpasset hjelp Spesialkompetanse benyttes til kompetanse- og metodeutvikling i helsestasjon og barnehage Folkehelseforum etableres på ledernivå i bydelene Foreldreskole etableres i alle bydeler Det etableres tilstrekkelig gruppetilbud i alle bydeler i samarbeid med frivillig sektor Spesiell tilrettelegging utvides i ordinære barne- og ungdomstilbud Familiene kartlegges og gis bistand i samarbeid mellom helseog velferdstjenesten og NAV Felles kompetanseplan for oppvekst og utdanning utarbeides Retningslinjer for samarbeid med skoler og barnehager gjøres kjent og tas i bruk Bydelene benytter kompetansetiltak i utviklingsprogrammet Fagnettverk på tvers av bydelene Fagutviklingsprogram videreføres i samarbeid med NTNU og kompetansesentra Avvik i tilsynsrapport lukkes Tiltaksbeskrivelse tas i bruk Forvaltningskontorene rapporterer om vedtak BPA- ordning prøves ut Elgeseter avlastningsbolig og Uståsen barnebolig tas i bruk Budsjettet økes med 1,0 mill kroner i 2008, økende til 1,5 mill kroner fra 2009 Budsjettet økes med 5,4 mill kroner i 2008, økende til 8 mill kroner i

6 11. Alle hjemmebaserte barnevernstiltak viser en dokumentert bedring av situasjonen for barn og familie 12. Ressurser i familie og nettverk benyttes for å bedre omsorgen for barn og ungdom 13. Ungdom opplever en bedre seksualundervisning og mindre seksuell trakassering og utnytting 14. Volden i ungdomsmiljøene er redusert 15. Ungdom med omfattende hjelpebehov får faglig riktig hjelp Verktøy for effektvurdering i barnevernet er i bruk i alle saker Familieråd er benyttet i minst 10 familier i hver bydel Holdningsarbeid gjennomføres i eget prosjekt Erfaringer fra prostitusjonsprosjekt overføres Plan mot kjønnslemlestelse utarbeides Oppfølgingsteam utvides, og det utarbeides nye arbeidstidsordninger Det utvikles kriterier for bruk av institusjoner, fosterhjem og hjemmebaserte tiltak Institusjonene arbeider med sikring mot overgrep Budsjettet økes med kr for helårsvirkning Budsjettet økes med 1,5 mill kr i 2008, økende til 2,0 mill kr fra Ungdom som har vært under barnevernets omsorg opplever kontinuitet og forutsigbarhet ved overgang til voksenlivet Lov og forskrift følges og internkontrollen er implementert Det utredes nytt bo- og tjenestetilbud til ungdom med store psykiske vansker og adferdsproblemer i samarbeid med BUP og BUF-etat Det er etablert tilbud om oppfølging i samarbeid med NAV og helse- og velferd Rutiner legges inn i kvalitetssystemet kr fra opptrappingsplanen for psykisk helse Avviksrapportering utvides 3.4 Økonomi Barne- og familietjenesten hadde ved inngangen i 2007 et netto årsbudsjett på 402,8 mill kroner. I tillegg kommer barnevernforsøket med 109,3 mill kroner. I henhold til bystyresak 49/07 er det i 2007 igangsatt en omfattende faglig og økonomisk omstilling innenfor barne- og familietjenestene. I regnskapsrapporten pr 1. tertial, gjorde rådmannen rede for at stor vekst i institusjonsplasseringer høsten 2006, medførte et høyere aktivitetsnivå i 2007 enn forutsatt i budsjettet. Selv om det har tatt lengre tid enn forutsatt, kan en ved 2. halvår 2007 måle økonomiske effekter av omstillingene. Som følge av prognostisert merforbruk pr 1. tertial, bevilget bystyret 16 mill kroner ekstra til Barne- og familietjenesten. Med ekstrabevilgningen viser regnskapsutviklingen pr 2. tertial balanse ved årets slutt. Trondheim har hatt en betydelig utvikling i andelen barn med barneverntiltak av befolkningen 0-17 år i siste 5-årsperiode, og har nå en andel som ligger i overkant av de øvrige store byene. Det er i økonomiplanperioden lagt til grunn at andelen barn med behov for barneverntiltak vil flate ut. Dette avhenger imidlertid av samfunnsutviklingen framover. Rådmannen har i budsjettforslaget for 2008 og økonomiplan tatt høyde for et aktivitetsnivå i barnevernet som i Det legges til grunn at ytterligere kostnadsvekst i økonomiplanperioden i stor grad møtes med økonomiske effekter av omstillingene. 91

7 Tilskuddet til barnevernforsøket følger bevilgningene til det statlige barnevernet. Utgifter og inntekter knyttet til barnevernforsøket er innlemmet i budsjettforslaget. Avklaring om eventuell videreføring av barnevernforsøket vil først foreligge fra staten etter at budsjettforslaget er lagt fram. Når det gjelder tjenester til barn med store funksjonshemninger og deres familier forventes det et økt behov for helsehjelp, habilitering og sosiale tjenester. Deler av dette behovet følges opp i budsjettforslaget gjennom oppfølgingen av bystyrets vedtak i sak 151/06. Rammetabell budsjett 2008 og økonomiplan Barne- og familietjenesten Netto driftsramme Budsjettramme pr ,8 402,8 402,8 402,8 Pris- og lønnskompensasjon 15,6 15,6 15,6 15,6 Rammeendring 16,8 21,0 25,3 29,5 Ramme 435,2 439,4 443,7 447,9 Disponering/Tilpasning a Dagens nivå Barne- og familietjenesten 13,0 13,0 13,0 13,0 b Reduksjon sentralt budsjett -1,0-1,0-1,0-1,0 Helsefremmende og forebyggende arbeid: c Seksualundervisning og holdningsskapende arbeid 0,35 0,35 0,35 0,35 Barnevernstiltak: d Anslått vekst barneverntiltak 12,2 17,5 24,0 30,0 e Reversering salg av plass Viktoria 1,3 1,3 1,3 1,3 f Styrket innsats mot ungdomsvold 1,5 2,0 2,0 2,0 g Økt satsing på alternative tiltak til plassering i institusjon -6,0-6,7-6,7-6,7 h Strengere skjønn for vedtak om hjelp i hjemmet -2,4-3,0-3,0-3,0 i Prosjekt år -4,0-5,0-5,0-5,0 j Redusert kjøp av institusjonsplasser etter BVL ,0-1,0-1,0-1,0 k Anslag økning i statsinntekter barnevernforsøket -6,0-8,0-11,0-14,0 Tjenester til familier med syke og funksj.hemmede barn: l Tiltak for barn med psykiske lidelser 0,5 1,0 1,0 2,0 m Brukerstyrt personlig assistent 1,0 1,5 1,5 1,5 n Helsetjenester til "syke barn" 1,0 2,0 2,0 2,0 o Drift av ny barnebolig på Uståsen 2,4 2,8 2,8 2,8 p Økt behov avlastning 3,0 4,2 5,0 5,2 q Forsterkning turnus/utgifter vedr flyttinger 0,9 0,0 0,0 0,0 Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) 16,8 21,0 25,3 29,5 Endring av kapitalutgifter som følge av investeringer * 2,9 4,7 4,6 Rammeendring, inkl konsekvenser av investeringer 16,8 23,9 30,0 34,1 * Kapitalutgiftene budsjetteres som renter og avdrag på lån. 92

8 Tilpasninger av aktivitet innenfor tildelt ramme a. Med utgangspunkt i prognose pr 2. tertial 2007 har rådmannen anslått et økt behov i forhold til opprinnelig budsjett 2007 på 13 mill kroner som et realistisk nivå for aktiviteten i barne- og familietjenesten ved inngangen til Alt vesentlig gjelder dette barnevern, inklusive barnevernforsøket. b. For å kompensere noe av merutgiftene knyttet til dagens aktivitet gjennomføres reduksjon på 1 mill kroner i sentralt budsjett. Helsefremmende og forebyggende arbeid c. Bystyret bevilget inneværende år kroner til seksualundervisning og holdningsskapende arbeid. Det er inngått avtale med Landsforeningen for lesbiske og homofile om gjennomføring av slike tiltak i grunnskolen og videregående skoler. Med ytterligere kroner kan dette drives med helårsvirkning fra Barneverntiltak d. Kostnadsveksten for barneverntiltak, før det beregnes effekt av omstillingstiltakene i 2008, er anslått til 12,2 mill kroner, eller om lag 5% i forhold til antatt aktivitetsnivå i Veksttallene inkluderer barnevernforsøket. Det er i økonomiplanperioden forutsatt en utflating av kostnadsveksten. e. I tråd med tidligere økonomiplanvedtak er det fra 2008 lagt inn 1,3 mill kroner for å kunne benytte mer av kapasiteten i Viktoria familiesenter til behov i Trondheim kommune, i stedet for salg av plasser til andre kommuner. f. Det foreslås å legge inn 1,5 mill kroner til tiltak for å motvirke tendensen til økt ungdomsvold i bydelene, med 2 mill kroner i helårsvirkning. Bevilgningen er knyttet til utviklingen av oppfølgingsteam i Resssurssenteret for barn og unge, og mer fleksible arbeidstidsordninger for ansatte som arbeider direkte med ungdom. g. Bruk av institusjon som barneverntiltak vokste betydelig på slutten av Dette medførte at omstilling til økt bruk av alternative tiltak til institusjon, ikke fikk den effekt i første halvdel av 2007 som forutsatt i budsjett Rådmannen vurderer en omstillingseffekt på 6 mill kroner fra 2008, til å være realistisk. h. I budsjett 2007 ble de bydelsbaserte tiltaksenhetene tilført økte ressurser for å ivareta behovet for endringsarbeid i forhold til risikoutsatte familier. Tilsvarende ble det lagt opp til et strengere skjønn for vedtak om hjelp i hjemmet. Denne omstillingen har tatt noe lenger tid enn forutsatt, men innsparingseffekten er i budsjettet for 2008 anslått til 2,4 mill kroner, økende til 3 mill kroner i i. Prosjekt år er et samarbeid mellom kommunens forvaltningsenheter for barn og voksne for å kvalitetssikre overgangen fra barnevernet til tjenester for voksne. Beregnet effekt av denne omstillingen er 4 mill kroner for barne- og familietjenesten i 2008, økende til 5 mill kroner i j. Driften av kommunens egen akuttinstitusjon gjennom en underavdeling på Spongdal, forventes å redusere behovet for kjøp av plasser i private institusjoner etter Innsparingseffekten er anslått til 1 mill kroner fra k. I henhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 er det, i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2007, lagt inn en vekst i det statlige tilskuddet til barnevernforsøket, tilsvarende 6,0 mill kroner. Samlet tilskudd for 2008 er anslått til om lag 119 mill kroner, eksklusive lønns- og prisvekst. 93

9 Tjenester til familier med syke og funksjonshemmede barn l. Med utgangspunkt i aktivitetsnivået for støttetiltak etter Lov om sosiale tjenester og kommunehelseloven i 2007 er budsjettet for 2008 økt med 5 prosent, eller 0,5 mill kroner, økende til 2 mill kroner i økonomiplanperioden. m. Bystyret vedtok i sak 151/06 utprøving over to år med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til familier med omsorg for barn med funksjonsnedsettelser, med inntil 15 timer pr uke. Selv om BPA forutsettes innvilget som alternativ til støttekontakt, omsorgslønn og praktisk bistand, viser erfaring fra BPA for voksne at ordningen vil blir noe dyrere enn de ovennevnte ordningene. Basert på usikre estimat er det derfor lagt inn 1,0 mill kroner i 2007, med 1,5 mill kroner i helårsvirkning. n. Behovet for helsehjelp til barn med store funksjonsnedsettelser har økt betydelig de siste to år. I budsjett 2007 ble det tatt høyde for denne veksten gjennom en betydelig økning av budsjettet til denne gruppen. Rådmannen vurderer dagens budsjettnivå som forsvarlig, men har lagt inn en årlig vekst på 1 mill kroner i 2008 og o. Barneboligen på Uståsen, Kattem, erstatter Saupstad barnebolig med en økning fra fire til seks plasser. Det legges inn ekstra midler på 2,4 mill kroner for å dekke driften av to nye plasser fra februar 2008, med 2,8 mill kroner i helårsvirkning. p. Kartlegging hos forvaltningsenhetene viser et udekket behov for avlastning på om lag 1000 døgn pr år. Avlastningstjenesten har i senger, som har en kapasitet til å yte om lag avlastningsdøgn i bolig pr år. I tillegg kommer privatavlastning. Innenfor rammen av dagens budsjett styrer Avlastningstjenesten i dag med en uutnyttet kapasitet i boligavlastningen på om lag 700 døgn i året. Gjennom åpningen av barneboligen på Uståsen (jfr pkt o) og åpning av Elgeseter avlastningsbolig i mars 2008 øker avlastningstjenestens kapasitet til avlastning i bolig fra 33 senger til 39 senger. Fire senger ved Elgeseter avlastningsbolig tas i bruk ved flytting av brukere fra Røberg. Full drift av Elgeseter avlastningsbolig med ytterligere fire plasser krever driftsmidler på 6,5 mill kroner. Rådmannen finner rom for å foreslå 3 mill kroner i økt budsjett til avlastningstjenesten for å dekke deler av det økte behovet for avlastning, med en opptrapping til 5,2 mill kroner i økonomiplanperioden. Dette kan skje gjennom økt privatavlastning, utnyttelse av ledig kapasitet i eksisterende avlastningsboliger eller ved Elgeseter avlastningsbolig. Elgeseter avlastningsbolig forutsettes utnyttet gjennom til dels å gi helsetjenester til små syke barn her i stedet for i hjemmet, og ved salg av plasser til andre kommuner. q. Det skal i 2008 gjennomføres flere flyttinger av brukere i avlastningstjenesten, både som følge av nedleggelse av boliger og åpning av nye boliger, og ombygging pga branntekniske hensyn. Dette krever periodevis forsterking av turnus i tillegg til flyttekostnader og noe utskifting av møbler og utstyr. Det er lagt inn 0,9 mill kroner i engangskostnader i 2008 for å imøtekomme dette behovet. Behov det ikke er funnet rom for innenfor budsjettrammen Ekstra ressurser på 2 mill. kroner til tiltaksenhetene ville gitt bydelene mulighet for en ekstra stillingsressurs for ett av områdene ergo-, fysio-, jordmødre, PP-stillinger, helsesøsterstillinger eller psykologer. Barne- og familietjenesten har kapasitetsproblemer og ventelister på flere områder, spesielt på sakkyndig utredning, logopedi og behandling hos ergoterapeut og fysioterapeut. 94

10 Styrking av tilrettelagt fritid med 1,5 mill. kroner. Rundt 400 barn og unge etterspør tilbud fra tilrettelagt fritid/ støttekontakt, og dette antallet har økt vesentlig de siste to år. Rådmannen forutsetter i stedet at dette behovet i enda sterkere grad må løses gjennom mer tilrettelegging av gruppetilbud og samarbeid med private organisasjoner. 0,3 mill kroner til en halv stilling i Støttesenteret for fornærmede i straffesaker. I budsjettforslaget for Helse og Velferd Oppfølgingstjenester foreslås det å øke støtten til senteret fra 0,2 mill kr til 0,6 mill kr for å dekke bortfall av statsinntekter. Ut fra at volden i ungdomsmiljøene øker, er det et ønske fra både støttesenteret, Politiet og Trondheim kommune at senterets arbeid også kunne omfatte offer for ungdomsrelatert vold. Dersom senteret skal kunne utvide sin virksomhet til å arbeide også med ungdomsrelatert vold, er det behov for at Trondheim kommune støtter senteret med ytterligere en halv stilling, tilsvarende 0,3 mill kroner. 0,125 mill kroner til Kontaktsenteret 22B. Salem menighet har i samarbeid med Vital forsikring etablert et treffsted for ungdom som vanker i sentrum og på Trondheim Torg. Dette arbeidet har vært vellykket, og kontaktsenteret 22B har nå i samarbeid med enheten Arbeid og Kompetanse utvidet tilbudet til å skaffe ungdom på drift et jobbtilbud. Salem menighet har fra 2007 mottatt kroner i kommunal støtte, og har fra 2008 bedt om en økning av det kommunale tilskuddet med kroner til kroner for å kunne øke bemanningen og utvide åpningstiden noe. Rådmannen har ikke funnet rom for dette innenfor budsjettforslaget. 3.5 Investeringer I de siste årene er investeringene knyttet til barnebolig på Vikåsen, oppgradering av avlastningstilbudet på Dalgård og etablering av nye helsestasjoner i skoler og barnehager. Det er videre brukt investeringsmidler på en samlokalisering av sosialkontor, trygdekontor og arbeidsmarkedstiltak (NAV-reformen). Investeringsrammen for neste periode er fordelt ut fra følgende prioriteringer og forutsetninger: Mot slutten av 2007 vil en ny barnebolig på Uståsen, Kattem bli ferdigstilt. Denne restfinansieres i budsjettet for Ny avlastningsbolig i samlokalisering med barnehage for alvorlig kronisk syke barn i Magnus den Godes gate, Elgeseter. Boligen er lokalisert nær St. Olavs Hospital. Nye helsestasjoner i nye eller rehabiliterte skolebygg ved Blussuvoll, Flatåsen og Lilleby skoler. Restfinansiering av Gjørtlerveien og midlertidig anlegg på Risvollan. I perioden vil helsestasjonen på Saupstad bli rehabilitert og det vil skje en arealeffektivisering i det kommunale bygget. Ny permanent helsestasjon samlokalisert med barnehagen på Risvollan. Investeringer Mill kroner. Investering/ Prosjekt Kostnadsoverslag Tidligere bevilget Rest til bevilgn Sum i perioden Barneboligen Kattem Magnus den godes gt Helsestasjonen på Risvollan og rehabilitering av helsestasjonsbygget på Saupstad Sum investeringer