Fra mulighet til realitet - hvordan kan kursets tanker omsettes i praksis?
|
|
- Rolf Sivertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Boligplanlegging i by Drammen, oktober 2012 Fra mulighet til realitet - hvordan kan kursets tanker omsettes i praksis? Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 1
2 DAG 1 BYPLANLEGGING MED TANKE PÅ BOLIGKVALITET Hvordan kan arealeffektivitet og høy tetthet forenes med en bærekraftig byutvikling som ivaretar hensynet til god boligkvalitet for alle? 2
3 Kriterier for uteromskvalitet i byområder Hvordan kan: god planlegging, kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid gjennom planprosessen bidra til et bedre resultat? 3
4 2008 The City of Drammen: European Planning Award The European Council of Spatial Planners
5
6
7 2009 European Steel prize
8 2008 Norwegian Best New Park Award: Skatepark under the motorway
9 15 km gronnstruktur ikke bare fugler og sopp men steder for folk 9
10 10
11 Utbyggingsavtaler er nøkkel.. Bernt Greni Drammen kommune 11
12 Blågrønn urbanisme: Vi har lovverket med oss. Endring fra prosjekt til prosess Rainar Stange 1. nov
13 Kriterier for uteromskvalitet i byområder Hvilke kvaliteter bør innarbeides og hvordan evaluere dem? Jon Guttu, arkitekt / forsker, NIBR 13
14 Fortett med vett 14
15 15
16 16
17 17
18 18
19 19
20 Er det grenser for tetthet? Ja. Særlig i forhold til sol, lys og utendørs aktiviteter 20
21 Minst 25% av området solbelyst 5 timer ved jevndøgn 21
22 Hva er det urbane? Tetthet, lukket rom men uten urbane liv og kvaliteter i 1. etj fungerer det ikke. 22
23 1. nov
24 1. nov
25 1. etasje: Fortette med funksjonsblanding - synergi mellom funksjoner 25
26 Urbane liv og kvaliteter i 1. etj : - offentlige tjenestetilbud, - handel, - arbeidsplasser, - boliger - kultur Charter Quay, Richmond, London
27 27
28 1. nov
29 1. nov
30 30
31 31
32 32
33 DAG 2 UTEROMSKVALITET Godt utemiljø er en viktig forutsetning for menneskers trivsel og velvære. Vi setter fokus på overvannshåndtering, belysning, vegetasjon og klimatilpasning;. 33
34 - faktorer som bidrar til opplevelsen av boligområder som funksjonelle, vakre og trygg 34
35 Bærekraftig overvannshåndtering Fortetting gir nye harde flater som kan skape problemer for overvannshåndteringen. Hva skjer innen dette området i dag? Svein Ole Åstebøl, MSc, rådgiver vannmiljø, COWI 35
36 Fra lukket til åpen løsninger. Mye mer regn i dag og i fremtiden. Fordrøyning forsinkelser: reduserer flom, - forurensningsutslipp, jorda renser vann: Rain Gardens Rekreasjonsverdi og estetikk 50% kostnadsbesparelse 36
37 37
38 Gode forbilder: 1. Fornebu, Oslo: 2. Brøsett, Trondheim: 3. Kildepark, Ålborg - Krever samordning i planlegging, terrengdorming, fallforhold, materialvalg og arealer 38
39 Klimaanalyse i bymiljøer Hvordan planlegge for å skape et godt klima med hensyn til helse, trivsel og miljø i boligområder? Hanne C. Jonassen, arkitekt, Arkitekturverkstedet / Asplan Viak 39
40 Klima fordeler: Sikre gode oppholdsplasser. Reduserer byggskader. Reduserer energitap. Kald luft renner nedover som sirup. Vindskjeming er nødvendig Passiv solvarmer = 10-15% av oppvarmingsbehov 40
41 Utendørsbelysning Lyssetting av offentlige uterom påvirker både opplevelsen av trygghet og kan bidra til økt opplevelsesverdi. Jöran Linder, lysdesigner, Olsson & Linder ljusdesign och belysningsplanering 41
42 Lysdesign er kreativ Our belief is that something is better than nothing! 42
43 Rett lys på rett plass med rett mengde 1. nov
44 44
45 Kjærlighet - til mennesker, sted og prosjektet 45
46 DAG 3 PLANLEGGING AV UTEMILJØ FOR ALLE Hvordan temaer fra kurset konkret kan nyttiggjøres i praktisk planlegging. 46
47 En mer urban livsstil kan fremme trivsel og bedre fysisk og psykisk helse. Hvorfor? 1. nov
48 STATUS NORGE 2011: 48
49 Norge på smertetoppen i Europa! 49
50 30% av den voksne befolkningen har kronisk smerter Den viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet. Kvinner er mer utsatt enn menn. Folkehelseinstituttet
51 Psykiske lidelser er en av de største helseutfordringene her i landet. Norge (med 30%) har høyest forekomst av 15 europeiske land, og betydelig høyere enn våre naboland, hvor forekomsten var %. De vanligste lidelsene er angst, depresjon og rusrelaterte lidelser.
52 2 av 3 nordmenn er overvektige Mallaga, Spania
53 .det er en større andel enn i USA. Stadig flere nordmenn står i fare for å få type 2- diabetes.
54 Nordmenn flest blir sofagriser fra de blir 10 år gamle. 80% av nordmenn driver ikke med selv moderat mosjon.
55 Mest fritid pr. dag i Europa og flest biler
56 Livskvalitet : Norge er Nr.1 i verden. Plassering: Livskvalitet nr. 1 Samfunnsforhold/politikk nr. 2 Helse nr. 7 Økonomi nr. 21 Utdanning nr.33 Newsweek 1. nov
57 Men - er vi et lykkelig folk? Foto: Torill Brunsvik 57
58 Ensomhet en utfordring for oss alle 23 % av oss er plaget av ensomhet. Statistisk sentralbyrå SSB, nov nov
59 50% av alle som er enslige, skilte og separerte er plaget av ensomhet 1. nov
60 1. nov
61 LONELINESS KILLS - NORWAY die in traffic accidents 550 kill themselves - each year And more young people than ever before World Health Organisation. 1. nov
62 Trafikk Nullvisjonen En visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade. Nasjonal transportplan for
63 SELVMORD: NULLVISJONEN? 6 per i Storbritannia 12 per i Norge 1. nov
64 Ensomhet er Norges største folkesykdom : Røde Kors, 2011 Ensomhet ofte fører til sykdom, som f.eks tristhet, angst og depresjon og til fysiske lidelser som hjerte-og karsykdommer. 64
65 Andel er høyest blant unge mellom og eldre over 70 år.
66 Aldri har vi tidligere hatt så mange muligheter til å komme i kontakt med hverandre nov
67 Mange er alene på gode møteplasser 1. nov
68 Mange er alene på gode møteplasser 1. nov
69 1. nov
70 1. nov
71 1. nov
72
73 Samfunnet 2011: Flere lever enslig, Flere lever lenger, Mange er alene med barn. 1. nov
74 40% av alle husholdningene i Norge består i dag av en person 1. nov
75 personer bor alene Befolkningsstatistikk. 1. januar nov
76 Dobling av antall personer over 67 år Fra i ,5 millioner i Veksten er en følge av store fødselskull fra 1933 til 1946, økende levealder og høy innvandring. Statistisk sentralbyrå 76
77 Riktige boliger på riktige tomter - til rett pris 1. nov
78 BYUTVIKLING I ARENDAL
79 Arendal: Befolkningsutvikling 2001: : : : 2005: 1. nov
80 Arendal: 1. nov Befolkningsutvikling 2001: : : : : : : : : : : + 572
81 = flere i Arendal 2021
82 Arendal sentrum frem til 2003 busstasjon med pomfrits 1. nov. 1. nov
83 1. nov. 1. nov
84
85
86
87 BYUTVIKLING ER IKKE NOE JÅLERI SENTRUM TRUES.
88 Pollen, Arendal 1994 Før 1. nov nov
89 Pollen, Arendal 1996 Etter Pollen, Arendal Konsept M.J. Fuller-Gee Prosjektering Asplan Viak Sør 1. nov nov
90 30 nye leiligheter 3. & 4 etj. 1. nov nov
91 1. nov
92 Arendal 2023 I 2023 er det 300 år siden Arendal fikk bystatus
93 BYUTVIKLING - PRIORITERT TILTAK: 1. Fortette med funksjonsblanding i sentrumskjernen for å skape synergi mellom funksjoner. 2. Plasser barnehager, skoler og universiteter i sentrum 3. Skap bedre tilgjengelighet med bil, bus, sykkel og til fots. 4. Reduser biltrafikk og forbedre kollektivtransport, gang- og sykkelveier. 5. Transformer bygninger og parkeringsplasser til nye formål. 6. Bygg mange nye attraktive, sentrumsnære boliger. 7. Øk fokus på folkehelse ved utvikling av sosiale møtesteder 8. Synliggjør kulturarv og kulturmiljøer 9. Utvikle sjøsider og elvebredder med nye bygninger, parker og plasser. 10. Skape dialog og klima for investering mellom nærings- eiendoms- og offentlige aktører 93
94 VI BYGGER TETT FOR Å SKAPER MER LIV 1. Fortette med funksjonsblanding - synergi mellom funksjoner. 2. Barnehager, skoler 3. Attraktive, sentrumsnære boliger. 4. Møtesteder 94
95 Arendal kommune 2021: utvikling fra til ? nye boliger? 500+? 1 km radius fra Rådhus 1. nov
96 1 750 nye boliger 1 km radius fra Rådhus TRANSFORMASJON AV OMRÅDER 1. Barbu Brygge 2. Barbu (kommune) 3. Strømsbuslette 9 Bakke Lie Sørensen 4. Strømsbuslette - Volvo 5. Myrene-Bjørnes Transformasjon av Bygning(er) Næringsbygg (m/boliger?) Planlagt nye leiligheter Transformasjon av områder 1. nov Atraksjoner/museum
97 Arendal kommune : utvikling grønnstruktur 1 km radius fra Rådhus 1. nov
98 98
99 99
100
101 Her graves Arendals kanal fra 1700-tallert frem Kanalveggen var sist framme i dagen i Kan kanal blir grønn attraksjon på Kanalplassen?
102 Alt 4
103
104
105
106
107
108
109 21.Juni 2012
110 Barn i byen som før 1. nov
111 1. nov
112
113
114
115
116
117
118
119 119
120 Arendal og Grimstad trenger nye boliger innen 2019 Agderposten, 10. jan nov
121
122 Sørlandets kunnskapshavna, Arendal 122
123 Havnegården
124 1. nov
125 21.Mars 2012
126 1. nov nov
127 1. nov
128 Strømsbuslette - Myrene
129 Slik kan Arendals nye vestkant bli 700 nye boliger med nye innbyggere. Boligblokker opp i ti etasjers høyde
130
131
132
133
134 Kvalitetskrav til grønne tak
135 Vi må være enormt god på å bygge uterom på tak Øystein Bull-Hansen, Drammen kommune 135
136 136
137 137
138 138
139 Dalston Roof Park, London Zector Architects
140 140
141 "Gode byrom er som bra fester
142 "Gode byrom er som bra fester, der du får lyst til å oppholde deg lenger enn planlagt". Fritt etter Jan Gehl
143
144
145 145
146
147 OPPSUMMERING:
148 Boligutvikling handler om mennesker 1. nov
149 Vi må sette krav for å sikre attraktive og positive uteområder Normaler, Formingsveiledere, Utbyggingsavtaler, Krav i reguleringsplan, og detaljplan 149
150 Hva er suksesskriterier for gode uteområder? 1. nov
151 Suksesskriterier for gode uteområder 1. Sitteplasser valgmuligheter. Tak og le. 2. Trær sol eller skygge. 3. Vann utsikt og/eller berøring 4. Mat nødvendige, valgfrie og sosiale aktiviteter. 5. Aktiviteter å deltar, leker eller se på. Gress/ belegg. 6. Triangulation snakke med andre. 7. Midt i sentrum - trygghet og folkemengde. 8. Levende fasaderer trygghet og tilbud. 9. Vakre steder fungere bedre!
152 Trær Mat Levende fasader sol eller skygge Triangulation Vann Midt i sentrum Sitteplasser 1. nov. 1. nov
153 Sitteplasser valgmuligheter. Tak og le. 153
154 154
155 Det er i rommet mellom husene vi treffes spontant. Mangfold & Møteplasser 1. nov
156 Uterom med et tak over hodet 156
157 MEETING PLACE THE NEW MILK RAMP Den nye mjølkerampa kan være ramme rundt en møteplass og videreføre den sosiale funksjonen som de opprinnelige mjølkerampene hadde
158 158
159 Vakre steder fungere bedre! 159
160 160
161 De ti bud Vet du hvor mange bud det er? spurte læren Det er ti bud svarte Jens Og hva skjer hvis du bryter ett av budene? 161
162 De ti bud Vet du hvor mange bud det er? spurte læren Det er ti bud svarte Jens Og hva skjer hvis du bryter ett av budene? Da er det ni igjen! 162
163 Vi må sette krav for å sikre attraktive og positive uteområder med fokus på: - de viktigste planmessige prinsipper - hvilke kvaliteter og løsninger er viktig for offentligheten/kommunen. NB!enkle og lett målbare i forbindelse med saksbehandling og kontroll i ettertid. - hvordan kommunen og fellesskapet best mulig sikrer seg at kvalitetene garanteres uavhengig av hvem som eier de ulike tomtene og når de utbygges. 163
164 Byen må bli tettere, høyere, mer barnevennlig og full av folk. Tonsberg Blad 4. november 2010 Ordfører Petter Berg (H) skal bygge urbane, klimavennlige Tønsberg. 1. nov
165 Takk for oppmerksomhet & lykke til. 1. nov
Helsefremmende byplanlegging
NLA Fagdag, Kristiansand 5. april 2013 Helsefremmende byplanlegging Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 10. apr. 2013 1 10. apr. 2013 1 Det er
DetaljerHelsefremmende by- og arealplanlegging. Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune
Helsefremmende by- og arealplanlegging Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune Det er bare 10% av folkets helseproblemer helsetjenesten kan gjør noe med. 2 By-
DetaljerHelsefremmende by- og arealplanlegging
Lokale kart-, plan-, og folkehelsedager Hotel Alexandra, Loen 9. april 2013 Helsefremmende by- og arealplanlegging Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal
DetaljerHva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?
Bynatt 18. oktober 2013 Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det? Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 23. okt. 2013 1 23. okt. 2013 1 2 Risør
DetaljerSuksesskriterier: Hva kjennetegner attraktiv og gode steder?
Kongsvinger 27. august 2015 Suksesskriterier: Hva kjennetegner attraktiv og gode steder? Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 2. sep. 2015 1 2.
DetaljerHvordan skape en attraktiv og levende by?
Elverum kommune, mandag 11. januar 2016 Hvordan skape en attraktiv og levende by? Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MN Arendal kommune 14. jan. 2016 1 14. jan.
DetaljerDET FOLKEVENNLIGE SAMFUNN. STRATEGI - Byplan 2023 Transport, Bolig, Handel- service- og næring, Byrom, Kulturhistorisk stedsanalyse
DET FOLKEVENNLIGE SAMFUNN Innledning (5 min.) Stavanger (40 min.) Hanne Navdal Vatnaland, oppvekst og levekår Bente Gunnarshaug, prosjektleder Gunn Jorunn Aasland, dir for kultur og bymiljø Pause (10 min.)
DetaljerHva gjør tettsteder attraktiv for mennesker?
Plankonferanse 17. februar 2014 "Regional plan for areal og transport på Haugalandet Hva gjør tettsteder attraktiv for mennesker? Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design),
DetaljerHva betyr nullvekstmålet (for personbiltrafikken) for folkets trivsel?
BYPAKKEKONFERANSEN LITTERATURHUSET I FREDRIKSTAD 27. APRIL 2016 Hva betyr nullvekstmålet (for personbiltrafikken) for folkets trivsel? Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban
DetaljerBokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør
Oslo, 27. september 2010 Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør 22. sep. 2010 1 I undersøkelse
DetaljerHvordan utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder? Hvorfor utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder?
Trondheim 24. oktober 2008 Hvordan utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør 2. des. 2008 1 Trondheim
DetaljerFysisk utforming som premissleverandør for god folkehelse i stedsutviklingen. Eksempler på hvordan planlegging kan bidra til bedre folkehelse.
God samfunnsplanlegging og helsefremmende stedsutvikling. Tettstedsutvikling, nærmiljø og gode møteplasser. Mandag 26. september 2016 Fysisk utforming som premissleverandør for god folkehelse i stedsutviklingen
DetaljerFolkehelse som verktøy for bedre samfunnsutvikling.
Folkehelsekonferansen Buskerud fylkeskommune Drammen 11. mars 2014 Folkehelse som verktøy for bedre samfunnsutvikling. Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune
DetaljerHva gjør steder attraktive for mennesker?
Regionråd for Hadeland, fredag 22.mai 2015 Hva gjør steder attraktive for mennesker? Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 27. mai. 2015 1 27.
DetaljerHvilke trender / utviklingstrekk i samfunnet finnes det som påvirker Vegårshei de neste 15-20 år?
Vegårshei kommune 31. januar 2013 Hvilke trender / utviklingstrekk i samfunnet finnes det som påvirker Vegårshei de neste 15-20 år? Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal
DetaljerHvordan lykkes med å utvikle attraktive streder?
21. okt. 2014 1 Fagernes 17.oktober 2014 Hvordan lykkes med å utvikle attraktive streder? Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 21. okt. 2014 1
DetaljerPROGRAM B OLI GPLA NLEGGING I BY 2 0 1 2. Hvordan skape gode boligområder for alle
PROGRAM B OLI GPLA NLEGGING I BY 2 0 1 2 DAG 1 BYPLANLEGGING MED TANKE PÅ BOLIGKVALITET Hvordan kan arealeffektivitet og høy tetthet forenes med en byutvikling som ivaretar hensynet til god boligkvalitet
DetaljerGruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3
Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Viviann Midtbø Anett Berg Dag Almenning Einar Midtbø Kristin Maurstad Inger Grete Dalehamn Rolf Domstein Øystein Sandøy Frode Kupen Asgeir Solheim Andreas Wik Reiel Fagerlid
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerPROGRAM B OLI GPLA NLEGGING I BY 2 0 1 2. Hvordan skape gode boligområder for alle
PROGRAM B OLI GPLA NLEGGING I BY 2 0 1 2 DAG 1 BYPLANLEGGING MED TANKE PÅ BOLIGKVALITET Hvordan kan arealeffektivitet og høy tetthet forenes med en byutvikling som ivaretar hensynet til god boligkvalitet
DetaljerUtvikling av aktive og attraktive bysentrum i et kortsiktig og langsiktig perspektiv
Seminar om utvikling av de historiske sørlandsbyene i Vest-Agder. 3.februar 2016 Utvikling av aktive og attraktive bysentrum i et kortsiktig og langsiktig perspektiv Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J.
DetaljerUtforming av aktive by- og sentrumsområder: del 1
FOLKEHELSEKONFERANSEN 2015 I HEDMARK Det tverrsektorielle folkehelsearbeid Hamar 2.-3 september 2015 Utforming av aktive by- og sentrumsområder: del 1 Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip
DetaljerUtvikling av den menneskevennelige by hvorfor og hvordan er det mulig?
Sarpsborg, 20. januar 2011 Utvikling av den menneskevennelige by hvorfor og hvordan er det mulig? Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 20. jan. 2011 1 Hvorfor?
DetaljerBærekraftig overvannshåndtering
Husbanken Det norske Hageselskap Boligplanlegging i by 29. 31. oktober 2014 Bærekraftig overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig overvannshåndtering - fra lukket
DetaljerPlanlegging for «Det folkevennlig samfunn»
Folkehelse i plan Tirsdag 26.juni 2015 Planlegging for «Det folkevennlig samfunn» Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 27. mai. 2015 1 27. mai.
DetaljerHvordan skape bærekraftige steder? Rotnes 15.mai Andreas Fadum Haugstad Arkitekt MNAL og prosjektleder BYLIVsenteret
Hvordan skape bærekraftige steder? Rotnes 15.mai 2017 Andreas Fadum Haugstad Arkitekt MNAL og prosjektleder BYLIVsenteret Jeg skal snakke om: BYLIVsentret Landsbyliv Hva kommunen kan gjøre BYLIVsentret
DetaljerBærekraftig overvannshåndtering
Husbanken & Det norske Hageselskap. Boligplanlegging i by Kristiansand 20. 22. september 2016 Bærekraftig overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS 1 Klimaendring hva har vi i vente? 12% økning i
DetaljerUtfordringer i forhold til estetikk og fortetting
Grimstad, 11. mars 2011 Utfordringer i forhold til estetikk og fortetting Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 16. mar. 2011 1 16. mar. 2011 1 Byene gjør for
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerFortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR
Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Uterom i nye byboligprosjekter Befaring til 27 boligområder i Bergen, Kristiansand, Stavanger,
DetaljerSuksesshistorier og faktorer
Hovedtema 3: Samarbeid og gjennomføring Suksesshistorier og faktorer v/ byplanlegger Michael Fuller-Gee, Arendal kommune Utgangspunkt: Min erfaringer fra arbeidet med by- og stedsutvikling i: - Asplan
Detaljer«Med folkehelsa i sentrum»
Attraktive og bærekraftige småbyer Kongsberg 01.06.2017 «Med folkehelsa i sentrum» Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 12. jun. 2017 1 12. jun.
DetaljerHVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver
DetaljerMichael J. Fuller-Gee MNLA. Byplanlegger Arendal kommune er for tiden en av de mest etterspurte foredragsholderne innen samfunnsplanlegging.
Michael J. Fuller-Gee MNLA. Byplanlegger Arendal kommune er for tiden en av de mest etterspurte foredragsholderne innen samfunnsplanlegging. Hans foredrag treffer et behov for å se fremtidens løsninger
DetaljerByrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen
Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Hva er en god by? Happy city lab: forskning på folkehelse, fysiologi og psykologi i byer og boligområder Funnet noen fellestrekk som går igjen i alle land og
DetaljerFortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013
Fortetting og alle gode formåls plass Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fakta 265 000 innbyggere 465,3 km2 575 innb./km2 1 1,5% vekst 2600 mm nedbør/år,
DetaljerHvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
DetaljerFolkehelse i regionale areal- og transportplaner
Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerGry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London
Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket
Detaljer«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerFortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR
Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene
DetaljerPLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN
Skadeforebyggende forum KONFERANSE PLANLEGGING FOR ET TRYGGERE SAMFUNN 25 APRIL 2013 PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.
DetaljerMiljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
DetaljerLokal overvannsdisponering. løsninger
VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger
DetaljerUtbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger
TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger Utfordringer og forslag til løsninger å bygge tett med kvalitet Case Marviksletta
DetaljerHvilke faktorer er viktigst å prioritere for å skape et godt bomiljø?
Hamar 24.oktober 2014 Hvilke faktorer er viktigst å prioritere for å skape et godt bomiljø? Hvilke virkemidler bør kommunen ta i bruk for å styre utviklingen?? Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee
DetaljerBomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging
Klima- og miljødepartementet Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hva forventes av kommunene? Ulike forventninger til bygd og by? Seniorrådgiver Øyvind Aarvig, Kulturminneavdelingen,
DetaljerBærekraftig stedsutvikling Visjon, virkemidler og roller
Bærekraftig stedsutvikling Visjon, virkemidler og roller Hamar 20.januar 2017 Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og Fagansvarlig i BYLIVsentret Jeg skal snakke om: Folkevalgtopplæring i KS regi
DetaljerOvervann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten
Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering
DetaljerGUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER
Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.
DetaljerKVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA
KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet
DetaljerFornebu fra planer til ferdig by
Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerUtvikling av Otta som regionsenter Åpent møte
Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Agenda
Detaljernærmiljøet - to sider av samme sak
Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt
DetaljerVerdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009
Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Grønne områder er en del av vår kulturarv Hage og parkkulturen har sin røtter dypt forankret i vår kultur. Hagen er gro - og voksestedet
DetaljerSeniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø
DetaljerHELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING
HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING Hvem er jeg? Hilde Finess Evensmo Samfunnsgeograf MSc, Københavns Universitet Prosjektleder og konsulent: Helsedirektoratets prosjekt Nærmiljø som fremmer folkehelse (Buskerud,
DetaljerPlanlegging for helse, trivsel og trygghet. Magne Nylenna
Planlegging for helse, trivsel og trygghet Magne Nylenna Planarbeid er maktutøvelse med langsiktige følger og må bygge på kunnskap By- og boligplanlegging «Planlegging handler ikke om de avgjørelser vi
DetaljerOmråderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Innovative anskaffelser 8.februar 2019
Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget Innovative anskaffelser 8.februar 2019 Hønefoss fram mot 2040 - planforslaget på høring nå! Tett og komplett Et sted man kan leve hele
DetaljerNasjonal politikk for vann i bymiljøet
Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune
DetaljerDrammen En by i utvikling
Drammen En by i utvikling Strømsø Bragernes Øystein Bull-Hansen Sjefarkitekt Drammen kommune Drammen 64.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i den sammenhengende byen 150.000 har byen som regionsenter
DetaljerSøren Kierkegaard
Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og fra enhver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner at ikke en tanke er så tung at jeg ikke
DetaljerFysisk og sosial utfordringer ved fortetting i tettsteder og grend. v/ byplanlegger Michael Fuller-Gee, Arendal kommune
Fysisk og sosial utfordringer ved fortetting i tettsteder og grend v/ byplanlegger Michael Fuller-Gee, Arendal kommune Utgangspunkt: Min erfaringer fra arbeidet i: -Asplan Viak, -Husbanken, -Arendal kommune,
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerKlimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet
DetaljerOverordnede føringer for byomforming
Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,
DetaljerTil sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget
SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser
DetaljerKOMPAKT BYUTVIKLING ERFARINGER FRA FORSKNINGEN
KOMPAKT BYUTVIKLING ERFARINGER FRA FORSKNINGEN Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA GeoForum, Lillestrøm, 28.11 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerUrbant friluftsliv i Kristiansand SMS-prosjektet: Stedsutvikling-Medvirkning-Sosiale møteplasser
Urbant friluftsliv i Kristiansand SMS-prosjektet: Stedsutvikling-Medvirkning-Sosiale møteplasser Hanne Katinka Hofgaard Landskapsarkitekt og rådgiver i Parkvesenet i Kristiansand kommune Kvadraturen -
DetaljerURBANITET I SPREDTBYGDE STRØK Fra spredt til tett stedsutvikling
URBANITET I SPREDTBYGDE STRØK Fra spredt til tett stedsutvikling Heidi Ramsvik Bypolitikk Open Days in your region, Bodø 19. november 2015 Foto: Erik Veigård Riksvei 1 BRØNNØYSUND Photo: Erik Veigård
DetaljerØystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL
Klepp er i farta Hvordan mindre kommuner kan utvikle seg selv Sola 2.desember 2016 Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL Hva hvis dette anlegget lå i Sola sentrum? Jeg skal
DetaljerTrenger vi en samordnet og bærekraftig arealpolitikk?
Vestfold fylkeskommune Fredag 4. november 2016 Trenger vi en samordnet og bærekraftig arealpolitikk? Michael J. Fuller-Gee MNLA, - Sjefarkitekt-byplanlegger Arendal kommune - Førsteamanuensis Universitet
DetaljerSTORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan
STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER 28.04.2016, Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan 1 Disposisjon Hvorfor storbysatsing? Regjeringens storbypolitikk Storbysatsing hos Fylkesmannen Bymiljø-
DetaljerRegional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i
DetaljerKan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune
Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune Fortettingen av Vestfoldbyene går sakte - selv om potensialet
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerErfaringer fra Brøset
Idedugnad om transportsystem i østlige bydeler, 17.12.14, Ann-Margrit Harkjerr Erfaringer fra Brøset Illustrasjon: team Cowi Foto: Carl-Erik Eriksson Stedet Brøset Kulturlandskapet, bebyggelsen, lyset
DetaljerFremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN
Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling
DetaljerStedsutvikling og ungdom Hvordan skape aktivitet i sentrum?
Stedsutvikling og ungdom Hvordan skape aktivitet i sentrum? På tur mot Framtida 03.09.2014 Samling for kommunale saksbehandlere med ansvar for idrett og friluftsliv. Espen Evensen Reinfjord, landskapsarkitekt
DetaljerNår nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?
Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen? Om handlingsrom, muligheter og et blikk på årets Attraktiv bynominerte. Erling Dokk Holm, Høgskolen Kristiania. Strategier for byvekst
DetaljerFredrikstad mot 2030
14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve
DetaljerHvordan skape trivelige og klimavennlige steder
Hvordan skape trivelige og klimavennlige steder Bergen 07 april 2017 Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL Om BYLIVsentret Utfordringer og nasjonale forventninger En realitetsorientering
DetaljerVestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef
Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden
DetaljerFylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur
Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig
DetaljerMange planer de henger sammen
Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:
DetaljerFolkehelse - Folkehelsearbeid
Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets
DetaljerUng i Vestfold Ekspertkommentar
Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den
DetaljerMatjorda som en del av grøntstrukturen
Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape
Detaljerbyvekst bykvalitet byplanlegging
byvekst bykvalitet byplanlegging Haugesund 17. februar 2014 Kjersti Nerseth, sivilarkitekt MNAL Leder faglig råd for bærekraftig bypolitikk Andres Lopez Anne Skare Gunnhild Stordalen Kjersti Nerseth Elin
DetaljerINFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE
INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne
DetaljerBoligfortetningsplanen må først ferdigstilles
Boligfortetningsplanen må først ferdigstilles Situasjon Arbeidet med boligfortetningsplanen er nylig startet av Farsund kommune «Nødvendig at fortettingen skjer med kvalitet slik at hensynene til kulturmiljøet
DetaljerStøy og stillhet i fremtidens byer
Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte
DetaljerMulighetsstudie Bærheim
Sola kommune har forpliktet seg til byvekstavtalen Dette innebærer blant annet: Redusere veksten i transportarbeidet Øke andelen reiser med kollektivtransport, på sykkel og til fots Styrke byenes og tettstedenes
DetaljerKommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen
Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen.14 juli 2019 Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger MNAL Et senter for bærekraftig by- og stedsutvikling Nasjonale forventninger: Planlegging som verktøy
DetaljerArealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
Detaljer