BÅTPLASS I DJUPVIK HAVN

Transkript

1 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG FOR DRIFT OG UTVIKLING Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0008/06 06/00159 BÅTPLASS I DJUPVIK HAVN (Utsatt sak) 0013/06 06/00250 LYNGEN BYGDEBOK (REGIONHISTORIE) FRA /06 06/00219 KJØP FESTETOMT 0015/06 06/00266 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK 0016/06 06/00303 NY BRANNDOKUMENTASJON KÅFJORD KOMMUNE 0017/06 06/00314 SØKNAD OM DISPENSASJON - MOTORFERDSEL I UTMARK 0018/06 06/00186 OPPSIGELSE AV PLASS I DJUPVIK HAVN - EINAR SOLENG 0019/06 06/00201 OPPSIGELSE AV BÅTPLASS - DJUPVIK HAVN 0020/06 06/00276 DJUPVIK HAVN - FORDELING AV BÅTPLASSER 0021/06 06/00285 BEHOV FOR VEDLIKEHOLD - DJUPVIK FISKERIHAVN Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen, For Øystein Pettersen leder Emma Vik, e.f.

2 Gáivuona suohkan Sak 0008/06 Kåfjord kommune BÅTPLASS I DJUPVIK HAVN Saksbehandler: Karin Karlsen Arkiv: P30 Arkivsaksnr.: 06/00159 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0008/06 Hovedutvalg for drift og utvikling Henvisning til lovverk: Bilag: Brev av , fra John Johansen Brev av fra Kåfjord kommune Brev fra havneutvalget , til Djupvik båtforening m/vedlegg Saksutredning: I brev av til Kåfjord kommune skriver John Johansen at han den fikk tildelt båtplass i flytekaianlegget i Djupvik havn, og at denne tildelingen er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2 b. Johansen påpeker også i sitt brev at han har lagt ned temmelig mange timer i dugnad i forbindelse med å få flytekaianlegget på plass. I skriv datert får Johansen oppsigelse av den plass han ble tildelt i august. Johansen skriver også i samme brev at han har brukt den tildelte plassen, også sist sommer, og tenker å bruke den videre inntil Kåfjord kommune med loven i hånd kan ta den fra meg. Videre bestrider Johansen at kommuen har rett til å ta fra han et tildelt gode ubegrunnet. Vedtaket om å si opp plassene i Djupvik havn ble gjort av havneutvalget i møte den Havneutvalget foretok i samme møte ny tildeling av plasser til fiskere på B og A blad, samt tildeling av plasser for eiere av opphalere. Vedtaket i havneutvalget ble gjort etter at det var fremmet en interpellasjon til kommunestyre fra YKB v/jens Ivar Simonsen, der det kom fram at det var tildelingen av båtplasser av som har vakt reaksjoner. Som svar på interpellasjonen vedtok kommunestyre i møte av følgende; kommunestyret oversender denne saken til hovedutvalg for drift- og utvikling med pålegg om å få brakt ro og orden i fiskerihavna. Hvorpå havneutvalget i sak 30/04 valgte havneutvalget til Djupvik havn, hvor havneutvalget fikk mandat til å si opp gjeldende plasser og tildele på nytt sendes ut en orientering der plassene tildelt sies opp, brevet sendes til til alle som har mottatt brev av sender havneutvalget brev til Djupvik båtforening hvor det orienteres om skriftlig påmelding til plass i havna, samt at plass i havna skal trekkes i møte den John Johansen klager på vedtaket av i brev av Klagefristen er hjemlet i Forvaltningslovens 29, og er satt til 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Videre sier kommentardelen i forvaltningsloven med kommentarer, Geir Woxholt, side 401 følgende; Annet ledd regulerer fristens utgangspunkt der en part ved en feil ikke har får underretning etter 27 (underretning om vedtaket). For disse persongruppene løper fristen først fra det Side 2 av 25

3 Side 3 av 25 Sak 0008/06 tidspunkt vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Den siste reservasjon er nødvendig for å hindre at en klageberettiget i spekulasjonshensikt forholder seg passisv i et tilfelle der det er naturlig og rimelig at han på eget initiativ skaffer seg skjennskap til vedtaket. Fv.l 31 omhandler oversitting av klagefristen. Selv om klagefristen er oversittet kan klagen behandles så fremt a) parten eller hans fullmekting ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, b) eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurdering av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Rådmannens vurdering Det vedtak om fordeling av båtplasser i flytekaianlegget som ble foretatt den er et enkeltvedtak, jamfør F.vl. 2, pkt. b; enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer. Etter vedtak i hdu-sak 30/04 ble det valgt havneutvalg, hvor også utvalget fikk mandat til å si opp gjeldende plasser og tildele på nytt. I følge delegeringsreglementet har hovedutvalget avgjørelsesrett slik det framgår av eget delegeringsreglement, og for behandling av saker som særlovsorgan (havnestyre) gjelder det som er fastsatt i vedkommende lov, jamfør lov om havner og farvann m.v. 16. I brev av sies plassene opp. Dette etter at havneutvalget i møte av har vedtatt å si opp plassene. En slik oppsigelse er hjemlet i Forvaltningslovens 35, omgjøring av vedtak uten klage. I henhold til fv.l 31, tredje ledd kan ikke klagen tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Rådmannen ser heller ikke at det er grunnlag for at vedtaket om oppsigelse av båtplassene skal omgjøres av eget tiltak, jamfør fv.l 35. Rådmannen begrunner dette med bakgrunn i at i følge kommentar til Fv.l 41 er formålet med saksbehandlingsregler er først og fremst å sikre materielt sett riktige avgjørelser. Feil som ikke har virket inn på det materiellrettslige resultat, kan det derfor ses bort fra. Fv.l 11 omhandler forvaltningsens veiledningsplikt. Det at ikke brev av inneholder begrunnelse for vedtaktet om oppsigelse av plassene, som opplysning om klagerett, medfører at veiledningsplikten ikke er overholdt. Imildertid sier kommentar til fv.l. følgende om dette; det er på den annen side neppe særlig praktisk at et vedtak kan bli ansett som ugyldig utelukkende som følge av brudd på veiledningsplikt. Rådmannen tilrår av klagen fra John Johansen avvises fra realitetsbehandling, dette er hjemlet i fv.l 31, 3. ledd. I henhold til fv.l 2, 3. ledd regnes som enkeltvedtak også avgjørelser som gjelder avvisning. Beslutning om å avvise en for sent innkommet klage må da utformes skriftlig, og relevante premisser må være i samsvar med de regler som gjelder for enkeltvedtak etter fv.l. 23 og 24. Rådmannens innstilling:

4 Sak 0008/06 Klage fra John Johansen av vedrørende oppsigelse av båtplass i flytebryggeanlegget Djupvik havn av , avvises fra realitetsbehandling, pga for sent innkommet klage, jamfør forvaltningslovens 31, 3. ledd. Side 4 av 25

5 Gáivuona suohkan Sak 0013/06 Kåfjord kommune LYNGEN BYGDEBOK (REGIONHISTORIE) FRA 2006 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Arkiv: C86 Arkivsaksnr.: 06/00250 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0013/06 Hovedutvalg for drift og utvikling Henvisning til lovverk: Bilag: 1. Søknad fra Lyngen bygdebokfond 2. K sak 199/98 3. HDU sak 6/03 I mappe til møtet: Diverse skriv mellom Kåfjord kommune og bygdebokfondet. 2 brev fra Storfjord kommune til Bygdebokfondet Saksutredning: Bygdebokfondet har søkt om ytterligere forlenging av tilskuddet til nyskrivning av de 2 bygdebøkene som dekker kommunene Lyngen, Storfjord, deler av Tromsø og Kåfjord. Denne del av nyskrivningen er datert fram til Første søknad ble behandlet i 1998 Kåfjord i kommunestyret der de vedtok i likhet med nabokommunene å gå inn for nyskrivning. Kommunen hadde forpliktet seg til å betale inn kr 25,- pr innbygger i 1998 og Fra og med 2000 ble beløpet forhøyet til kr 50,- per innbygger. Ved en feil ble ikke vedtaket fulgt opp, og i 2000 ble det betalt for de to første årene. I 2005 avsluttet kommunen innbetalingene til Fondet, og anså dermed at forplikelsene var oppfylt i henhold til vedtak. Det forelå på dette tidspunkt ingen søknad om ytterligere midler, annet enn årsmøteprotokoller der det framgikk at prosjektet ble dyrere enn forventet. I ettertid av avsluttet betaling har det vært en god del kommunikasjon mellom Fondet og kommunen angående kommunens videre innbetalinger til og med 2007, 2 år etter planlagt tid. Kommunen har bedt om en søknad med redegjørelse fra Fondets side på hvorfor prosjektet ble dyrere enn forutsatt. Ny søknad ble mottatt den 24. mars der Bygdebokfondet viser til at styret var nødt til å forlenge skriveperioden for begge forfatterne. Forfatter av bind I ble i tillegg ½ år forsinket med sitt produkt, noe som medførte ekstra kostnader til korrekturlesing/språkvask. Forsinkelsene fikk konsekvenser for trykkeriet som fikk en god del merarbeid, og dermed var med på å fordyre prosjektet. Ytterligere redegjøring for merkostnadene tar ikke Bygdebokfondet opp i sin søknad da de viser til at det vil bli for lang historie å komme inn på. Side 5 av 25

6 Sak 0013/06 I søknaden viser de til at uten ekstra innbetalinger fra kommunene vil det ikke være mulig å dekke opp om ekstrakostnader som forsinkelsene av bygdebøkene har medført. På bakgrunn av dette ber de om at kommunene går inn med tilskudd på kr 50,- per innbygger i 2 år fremover. For Kåfjord betyr det for 2006 og Søker viser til at når regnskapet for bygdebøkene er avsluttet vil det vise seg om innbetalingene er større enn de faktiske utgiftene. Dersom dette er tilfellet vil overskytende beløp bli tilbakebetalt til kommunene. Kåfjord kommune har ikke mottatt regnskap for prosjektet, men har bedt om dette da vi dermed kan få dokumentasjon om at søknaden er i samsvar med regnskapet for prosjektet samt utestående kostnader. I 2003 behandlet hovedutvalget for drift- og utvikling en søknad fra Bygdebokfondet angående videre forlenging av prosjektet med skrivning av historien for regionen fram til vår tid. Forfatterne som ble tilsatt skulle begynne arbeidet i Kommunen takket nei til videre deltakelse. (se vedlegg) Konklusjon: På kulturbudsjettet finnes det ikke midler til å dekke opp om søknaden, men det anbefales at Kåfjord er med og dekker opp om merkostnadene siden dette i utgangspunktet er et prosjekt kommunen har vært delaktig i. For 2006 finnes det ikke diponible midler på kulturbudsjettet så disse må i såfall tilføres budsjettet. For 2007 anbefales de lagt inn i budsjettet ved budsjettbehandlingen på høstparten Det samme forslaget vil bli lagt fram fra Storfjord og Lyngen. Det tas forbehold om at regnskapet er kommunen i hende til hovedutvalgsmøtet, og at likviditetproblemet i Fondet samsvarer med søknaden. Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune gir tilskudd til Lyngen bygdebok i ytterligere to år, til og med 2007 med kr 50,- per innbygger. Totalt for 2006 utgjør dette kr ,- 2. Midler tilføres kulturbudsjettet i 2006 fra formannskapets reserve. 3. Ved budsjettbehandlingen for 2007 styrkes kulturbudsjettet med tilsvarende sum gjennom økt bevilgning fra kommunestyret. 4. Før utbetaling skjer tas det forbehold om at regnskap legges fram og at dette er i samsvar med søknaden som foreligger. Side 6 av 25

7 Gáivuona suohkan Sak 0014/06 Kåfjord kommune KJØP FESTETOMT Saksbehandler: Harald Grønnvoll Arkiv: G/BNR 19/73/1 Arkivsaksnr.: 06/00219 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0014/06 Hovedutvalg for drift og utvikling Henvisning til lovverk: Bilag: Sak 0014/05 HDU K.sak 8/97 Saksutredning: Olga Nilsen vil innløse sin festetomt men mener at prisen på kr ,- er for høy for den aktuelle tomta. HDU vedtok å utsette saken og ba om nærmere informasjon om pris på festetomt pr Den nærmeste behandlingen arkivtjenesten har funnet frem er k.sak 8/97 i møte den Her ble det gjort følgende vedtak: Inntil nytt vedtak fattes gjelder følgende: 1. Ved salg av festetomter som er festet før fastsettes en pris på kr 35,- pr. m 2, maksimal pris settes til kr ,-. 2. Ved salg av nye festetomter i ferdigregulerte felt, festet etter , settes prisen til kr 50,- pr. m Pris for ferdig opparbeidet kommunale tomter settes til kr ,-. 4. Salgsprisen inkluderer kostnadene i forbindelse med utstedelse av nytt målebrev og skjøte. 5. Tidligere innbetalt festeavgift skal komme til fradrag av kjøpesum. Dette gjelder fram til år Det er i tillegg 4 punkter i vedtaket. Nilsen festet sin tomt i august I henhold til punkt 5 skal det gjøres fradrag av kjøpesum for innbetalt feste frem til år Dette vil utgjøre kr 6.600,- og ikke kr ,- som kassa beregnet for perioden ut Saken fremmes uten innstilling til vedtak. Side 7 av 25

8 Gáivuona suohkan Sak 0015/06 Kåfjord kommune SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK Saksbehandler: Viggo Johansen Arkiv: RINGPERM Arkivsaksnr.: 06/00266 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0015/06 Hovedutvalg for drift og utvikling Saksutredning: Ludvig Olsen Nordheim, 9147 Birtavarre anker i brev av dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag gitt av saksbehandler Frist for anke var gått ut for lenge siden. I brev av søkte Ludvig Olsen om fornyelse av tillatelse til transport av bagasje/utstyr til jaktgamme ved Magerelva. Tidligere tillatelse var gjeldende fram til Grunneierens tillatelse til slik transport må normalt innhentes. Denne søknaden gjelder statens grunn. Normalt aksepterer staten de dispensasjoner som kommunen gir, men i brev av fra Statsskog kommenteres tidligere dispensasjoner til denne gammen. Her sier de at gammen med Magerelva kan nås med en avstikker på 2,5 km fra eksisterende snøscooterløype. De reagerer på at kommunen har gitt dispensasjon for kjøring 12 km parallelt med snøscooterløypa. De konkluderer med at kommunen må trekke tilbake gitte dispensasjoner til denne gammen langs eksisterende anleggsvei. Av ukjente årsaker ble den gitte dispensasjonen den gang ikke trukket tilbake og saken gitt ny behandling. Under behandling av søknaden i 2003 ble pålegget fra grunneieren ikke etterlevd. I tillatelsen gitt har kommunen imidlertid tatt hensyn til grunneierens pålegg. Tillatelsen ble gitt fra snøscooterløypa på Magervannet. Søkeren er ikke fornøyd med denne tillatelsen og søker om endring. Søkerens argument for endring av gjeldende tillatelse er begrunnet i brev av Her sies det: Vedrørende dispensasjon for motorferdsel i utmark. Viser til vedlagt kopi av dispensasjon datert 15/ Med dette søker jeg om å få endret kjøreruta, slik jeg har hatt det tidligere, dvs. fra løype 4 v/goulasjavre, langs anleggsveien fram til jaktgammen ved Magerelva. Grunnen til dette er at løype 4 går over flere islagte vann fram til Magervannet. Om høsten når rypejakta begynner er isen usikker å kjøre på, eller at isen ikke har lagt seg ennå, derfor vil jeg ha kjøreruta forandret, slik som nevnt ovenfor. Videre vil jeg gjerne ha dispensasjon gjeldende fra rypejaktas begynnelse, dersom snøen har lagt seg, eller fra ca. 15/10. Snøscooterløypene blir normalt ikke merket og åpnet før etter jul. Kommunen ser at det på grunn av dette er tider om høsten da eieren ikke kan kjøre fram til gammen. Side 8 av 25

9 Sak 0015/06 Transport av ved og utstyr bør imidlertid normalt skje med snøscooter på tider av året da skadene på naturmiljøet blir minst mulig. Det vil kanskje være nødvendig at utnyttelse av gammen om høsten skjer uten motoriserte hjelpemidler. Kommunen har ikke anledning til å gi tillatelse til transport av person eller bagasje til hytte på barmark. Fra bilveien ved Sabetjohka til denne jaktgammen er det mindre enn 5 km. Normalt vil veien til Goulas være stengt av snø i oktober. Fra snøen er kommet til snøscooterløypene blir merket og åpnet vil det ikke være tillatt med motorferdsel til slike formål. Dersom søknaden skal innvilges fra 15/10 bør det gis tillatelse fra veienden i Kåfjorddalen. Lov om motorferdsel eller de nasjonale forskriftene hjemler imidlertid ikke slik motorferdsel. I de nasjonale forskriftene sies det at kommunen kan gi tillatelse til bruk av snøscooter til en rekke formål. I 5 bokstav c sies det at det kan gis tillatelse for eier av hytte for transport av bagasje og utstyr med snøscooter mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg. Eller under bokstav d i samme paragraf kjøring i utmarksnæring for fastboende. Nødvendig transport i forbindelse med næringsmessig jakt og fiske kan tillates, der jakten/fisket drives som attåtnæring av en viss inntektsmessig betydning. 5 bokstav d kan etter kommunens mening ikke brukes i dette tilfelle. Den eneste muligheten kommunen har til å innvilge søknaden er etter 5 bokstav c i de nasjonale forskriftene. Transport til privat hytte. Dette er riktignok ingen hytte, men lokalbefolkningens hytte har normalt vært gammer. Slik tillatelse kan kun gis for snøscooter. Tillatelse til transport av bagasje og utstyr for jakt, som ikke kan sies å være næring, faller knapt inn under det en kommune, i medhold av loven eller forskriftene, kan gi tillatelse til. Rådmannens innstilling: Anken/brevet inneholder ingen nye opplysninger/momenter som ikke var kjent for saksbehandleren under hans behandling av søknaden. På bakgrunn av disse forhold vil jeg foreslå at tillatelsen ikke endres. Tillatelsen gjelder kun i den tiden snøscooterløypene er åpen. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. NY BRANNDOKUMENTASJON KÅFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Rolf Slettli Arkiv: M80 Arkivsaksnr.: 06/00303 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0016/06 Hovedutvalg for drift og utvikling Side 9 av 25

10 Sak 0015/06 / Kommunestyret Henvisning til lovverk: - Lov om vern mot brann, eksplosjon m.v. av 14. juni 2002 nr Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen fastsatt av DSB 26. juni 2002 (dimensjoneringsforskriften). Bilag: I: Forslag til branndokumentasjon for Kåfjord kommune. II: Risikoanalyse III: Driftsbudsjett basert på rådmannens forslag til brannordning IV: Oversikt behov for nyanskaffelser. Saksutredning: Innledning. Gjeldende brannordning (branndokumentasjon) ble fastsatt i kommunesyremøte , sak 0006/01, og godkjent av DSB i brev av Nåværende branndokumentasjon er et resultat av krav fra DSB hva gjelder brannberedskap m/vaktordning, røykdykkernes innsatsnivå samt brannsjefens rolle. Branndokumentasjonen er i sin helhet resultat av risikovurdering som ble utført i 2000/2001. Ettersom det er endringer i risikoforholdene bør branndokumentasjonen revideres jevnlig. Det er videre hensiktsmessig at kommunestyret som ansvarlig for brannberedskapen foretar jevnlig vurdering av beredskapen, herunder dimensjonering og organisering, hvilke risikoforhold som aksepteres og hvilke økonomiske ressurser som anses som nødvendige for å ha et tilfredsstillende beredskapsnivå. Branndokumentasjonen. Dimensjoneringsforskriften 2-4 stiller krav om at kommunen skal dokumentere at forskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles, enten alene eller i samarbeide med andre. Branndokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder. Kommunens branndokumentasjon skal etter vedtak i kommunestyret godkjennes av DSB, og vil ikke være gjeldende før slik godkjenning foreligger. I tillegg til Branndokumetasjon for Kåfjord kommune består branndokumentasjonen av en rekke underdokumenter, herunder risiko- og sårbarhetsanalyse og risikokart. Samlet skal disse regulere og styre organisering, dimensjonering, lokalisering, trustning, kompetanse, aktiviteter, fullmakter, krav, samarbeid med andre kommuner osv. Videre skal branndokumentasjonen synliggjøre ressursbehovet. Alt dette skal bygge på gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen vektlegger i særlig grad: Å sikre et minimum av brannforebyggende oppgaver. Side 10 av 25

11 Sak 0015/06 Å sikre at kommunene har en slagkraftig beredskapsstyrke med tilstrekkelig kompetanse og utrustning som kan settes inn ved branner og andre ulykker innenfor kravene til innsatstider. Å fremme samarbeid både mellom kommuner og med andre instanser om løsning av oppgaver innenfor brannvern og andre ulykker. Forskrift om organisering og dimensjonering fastsetter de minstekrav en kommune skal oppfylle m.h.t. organisering og dimensjonering av sitt brann- og feiervesen. Nåværende brannordning og forslag til ny brannordning er bygd opp for å tilfredsstille disse minstekravene samt behov synliggjort i risikovurderingen. Organisering, dimensjonering og lokalisering av brannvesenet i Kåfjord er resultat av disse kravene. I henhold til kravene gjelder følgende innsatstider (bestemmende for lokaliseringer): Innsatstid Henv. Innsatstype / Forklaring 4 min. 5-3 Oppmøtetid brannstasjon dagtid 6 min. 5-3 Oppmøtetid brannstasjon natt 10 min. 4-8 Førsteinnsatsgruppe i innsats etter alarm på tettsteder, sykehjem o.l min. 5-3 Etter førsteinnsatsgruppe skal min mannskaper være i innsats. 20 min 4-8 Førsteinnsats i tettbygde områder o.l med mindre fare for brannspredning 30 min 4-8 Førsteinnsats utenfor tettsteder/-bebyggelser og innsats for øvrig. I henhold til forskriftens 5-1 skal brannberedskapen lokaliseres til tettsted der slikt finnes. For Kåfjord innebærer dette lokalisering til Olderdalen som eneste tettsted i kommunen etter definisjonen i 1-4. For å ivareta kravene til innsatstider, innsatsstyrke og de behov som er avdekt i risikoanalysen foreslås det i tillegg at etablert lokalstasjon i Manndalen (Løkvoll) legges ned, og at depotet i Birtavarre oppgraderes til lokalstasjon. Samlet ivaretar lokaliseringene forholdene i Kåfjord etter minstekravene. Kommunen har et langstrakt bebyggelsesmønster med smal landstripe langs sjøen og innover to trange dalfører. Vesentlige institusjoner i brannvernsammenheng er ikke samlet i et senter, men spredt utover hele kommunen. Avstanden kommunegrense nord til kommunegrense sør langs E6 er 76 km. Brannsjefen deltar i etablert samarbeid med nabokommunene om framtidig samarbeid innenfor feiing og tilsyn. Dersom noe av dette realiseres, vil dette tas opp som egne saker etter hvert som grunnlaget tilsier dette. Risikoanalysen. Brannsjefens risikoanalyse påpeker 2 forhold som bør vies spesiell oppmerksomhet. Side 11 av 25

12 Sak 0015/06 Slokkevannforsyningen i Manndalen øst sør for Øvermyra med området Storvollen og Dalen som spesielle risikoområder, er ikke tilfredsstillende, og det foreslås alternative løsninger. Det andre spesielle forholdet er Kåfjord Helsesenter, der minsteberedskap etter brannsjefens vurdering ikke gir tilstrekkelig totalberedskap. Eventuell innsats i dette objektet krever store mannskapsstyrker fra alle avdelingene. Manglende eller tilfeldig innsatsledelse vil kunne gi svært uheldige resultater, jf. risikoanalysen s. 11 og 16, samt bilag 13 til risikoanalysen. Risikoen for brann kan ikke reduseres ved ytterligere tekniske tiltak. Mulighetene for tidligere oppdagelse av brann kan økes ved utbygging til fullt adresserbart alarmanlegg. På grunn av allerede gjennomført opplæring av institusjonens ansatte i varslings- og sikringsprosedyrer, vil varslingstiden (tiden fra brann er oppdaget til alarm er gitt) alene ikke kunne reduseres ytterligere. Helseinstitusjonen har liten natt- og helgebemanning. Beboerne regnes å være svært hjelpeavhengige ved brann, og det kreves store mannskaper til eventuell evakuering selv ved horisontal evakuering, samtidig som det om nødvendig skal foretas slukkeinnsats. Dette krever entydig ledelse, spesielt fordi det må benyttes røykdykkere. Samlet sett bør derfor befalsvaktordningen fortsette, selv om rådmannen av økonomiske grunner foreslås nåværende vaktordning fjernet. Konsekvensene av brann; dvs. risikoen for spredning av brann kan reduseres ved hjelp av sprinkling. Dette i kombinasjon med tidlig varsling (fullt utbygd alarmanlegg m/direktevaresling til 110/brannvesen) og godt vedlikehold av installasjoner som branndører, vil kunne gi svært god effekt. Samlet vil slike tiltak etter søknad trolig kunne endre krav til innsatstid fra 10 til 20 minutter. Samlet innsats vil dermed kunne dekkes fra hovedstasjonen i Olderdalen.I så tilfelle vil det formelle behovet for stasjon Ibirtavarre falle bort. Til tross for at det de siste årene er satset betydelig på opplæring/utdanning av innsatspersonell, har Kåfjord fortsatt ikke det antall røykdykkere som er bestemt. Manglende antall røykdykkere medfører at det er usikkerhet om tilstrekkelig antall møter opp ved alarm for at slik innsats kan igangsettes og vedlikeholdes. Mangel på røykdykkere vil vanskeliggjøre og stort sett umuliggjøre evakuering, søk etter personer og slukkeinnsats i og fra røykfylte arealer. Dette kan føre til alvorlige konsekvenser for beboere, ansatte og eventuelt andre som måtte befinne seg i bygget. For øvrig vil røykdykkerinnsats også være høyst aktuelt og nødvendig ved innsats ved brann i boliger og driftsbygninger i landbruket der mennesker og/eller dyr er innesperret, og i kraftstasjon og vegtunneler. Risikoanalysen peker ellers på en rekke forhold som tilsier at Løkvoll stasjon bør opprettholdes med en førsteinnsatsgruppe og at befalsvaktordningen bør opprettholdes, selv om disse tiltakene ikke nødvendigvis kreves etter minstekravene. Framtidig rekrutering av brannmannskap og ledere er i risikoanalysen viet betydelig oppmerksomhet,og går direkte inn i vurderingen av lokalisering og innsatsstyrke. Budsjettsituasjonen. Jf. bilag III. Side 12 av 25

13 Sak 0015/06 Kommunestyret har i forbindelse med budsjettet for 2006 vedtatt å redusere brannvesenets driftsbudsjettmed kroner, tilsvarende 21,7 %. I notat av til rådmannen har brannsjefen gjort rede for at nåværende brannordning ikke lar seg gjennomføre innenfor den nye rammen. For å tilpasse brannvesenets drift til ny ramme, foreslå rådmannen at ordningen med befalsvakt og maskinist-/sjåførvakt fjernes. Av forannevnte og risikovurderingen fremgår at dette av flere grunner ikke helt ut samsvarer med behovet. Det understrekes likevel at dette formelt sett ikke strider mot gjeldende minstekrav i forskriften, men at brannsjefens risikoanalyse viser behov. Vedlagte oversikt viser branndokumentasjonens budsjettkonsekvens. Brannsjefens vurdering. Kåfjord har i dag et velfungerende brannvesen når en ser på den operative beredskapen. Med unntak av kjøretøyene er materiell og utstyr i hovedsak tilpasset behovet. Kjøretøyene er ikke tilpasset behovet, og noe materiell/utstyr mangler eller bør erstattes. Dette fremgår nærmere av risikoanalysen. Endring av strukturen forsterker dette. I tillegg har brannvesenet behov for sikring av slokkevannskapasitet i enkelte områder av kommunen. For nåværende situasjon er bemanning og rekrutering tilfredsstillende. Imidlertid vil rekrutering om kort tid kunne bli stor utfordring. Dette har spesielt sammenheng med at bare deler av kommunen i framtiden vil tjene som rekruteringsområde, fordi antall stasjoner reduseres og kravet til oppmøtetid på stasjon er relativt krevende. Kåfjord brannvesens gode operative beredskap skyldes systematiske øvelser, mannskapenes innstilling og til nå enhetlig og kontinuerlig ledelse ved øvelser og utrykninger (vaktordning). Endres vaktordningen signaliseres en nedprioritering av beredskapen. Over noe tid kan dette gi negative utslag i forhold til mannskapenes innstilling og vilje til innsats. I den sammenheng er det viktig å påpeke at beredskapen egentlig bygger på mannskapenes fritid, eller arbeidstid i annen hovedvirksomhet. Kompetansenivået i forhold til formelle krav må bedres selv om det de siste årene er brukt mye ressurser på opplæring og utdanning.. Det må fortsatt satses på personell for ledelse av utrykninger og ledelse for øvrig, men også på generell fagopplæring. Utrykningsledelse og ledelse for øvrig er krevende oppgaver. Ved bortfall av befalsvaktordning er det ikke gitt at personellet generelt vil påta seg tilfeldige ansvarsoppgaver. Utrykninger og andre gjøremål kan derfor bli skadelidende og ikke bli utført tilfredsstillende, eller ikke vil bli utført. Risikoanalysen avdekker behov for bemanning og lokalisering ut over minstekravene. Dette grunnet avstander og lokalisering av institusjoner, krav til innsatstider og spredning av risikoobjekt. Redusert bemanning i forhold til nåværende nivå vil dekke kravene. Det samme gjelder reduksjon av antall stasjoner/depot. Imidlertid anser brannsjefen at beredskapen vil svekkes med det forslaget som fremmes. For å få full effekt av røykdykkerne bør tiden fra utkjøring til innsats utnyttes mer effektivt enn i dag. På grunn av at kjørety ikke er tilpasset slikt behov, kan nødvendige forberedelser ikke gjøres underveis til skadested. Først etter ankomst kan røykdykkerne gjøre seg klare, men vil da som regel Side 13 av 25

14 måtte vente på sikker og tilstrekkelig vannforsyning. Ny mannskapsbil med tilstrekkelig vannforsyning for oppstart av innsats er derfor nødvendig. Side 14 av 25 Sak 0015/06 Kommunestyrets vedtak for budsjett 2006 om vesentlig reduksjon i brannvesenets budsjett kan kun gjennomføres ved fjerning av nåværende vaktordning. Driftsbudsjettet for øvrig kan ikke reduseres nevneverdig uten at dette får negative konsekvenser for øvinger, utdanning, utrykninger, vedlikehold eller sambandsfunksjoner. Reduksjon av disse punktene vil dels være i strid med forskriftene og dels uforsvarlig ut fra driftssikkerheten for biler, utstyr og personell. Fjerning av vaktordningen vil klart redusere brannvesenets beredskap, spesielt ved brann / ulykker der det er behov for innsats fra flere stasjoner, rykdykkerinnsats og større branner, samt utenom ordinær arbeidstid. Dette er nærmere beskrevet i risikoanalysen side 19. Bortfall av vaktordning medfører økte lønnsutgifter ved alarm, da det utenom ordinær arbeidstid ikke er noen til å gradere utrykninger. Videre vil det måtte foretas økt innsats i forhold til opplæring av mange personer i bruk og tilsyn av maskiner og utstyr. Det antas at vedlikeholdskostnadene etter en tid vil øke noe, og at det vil bli økt risiko for feil og mangler på utstyr i forbindelse med utrykninger. Deler av gevinsten ved reduserte lønnskostnader vil over noe tid gå tapt på grunn av økte vedlikeholdskostnader. Videre vil redusert beredskap kunne gi forsinkelser i forbindelse med utrykninger og at dette generelt er uheldig. Dette gjelder også i forbindelse med trafikkuhell og andre uhell der det er behov for frigjøringsutstyr og øvet personell, og hvor det spesielt vinterstid grunnet klimatiske forhold, er svært uheldig at utrykninger og innsats eventuelt forsinkes. Røykdykkerkompetanse og kapaitet er i mange sammenhenger nødvendig for god og sikker innsats på skadested. Mangel på slik kapasitet og kompetanse reduserer brannvesenets slagkraft, og vil i mange sammenhenger medføre at evakuering, søk etter personer og innsats i eller fra røykfylte arealer ikke kan gjennomføres. Røykdykkerinnsatrs krever kompetent ledelse. Ut fra faglig synspunkt bør nåværende beredskap opprettholdes, røykdykkernivå høynes til nivå 2, og nødvendig kompetanse tilføres. Brannsjefens anbefaling. Ut fra forhold som nevnt foran og gjennomført risikoanalyse anbefaler brannsjefen at følgende beredskap fastsettes: * hovedstasjon i Olderdalen med 12 personer * lokalstasjon i Manndalen med 5-6 personer. * depot i Birtavarre med 5-6 personer * dreiende befalsvakt med 1 person på vakt pr. døgn, fordelt på 4 personer. Brannsjef og varabrannsjef inngår i vaktordningen. * dreiende sjåførvakt med 1 person på vakt pr. døgn, fordelt på 4 personer * opplæring/utdanning av røykdykkere, slik at det til sammen er minst 10 kvalifiserte røykdykkere i brannvesenet og at dette etter hvert økes. * opplæring / sertifisering av minimum 10 personer i utrykningskjøring og at dette etter hvert økes

15 Sak 0015/06 * Så snart nye forskrifter vedrørende kompetanse for øvrige mannskaper, herunder utrykningsledere, er klar, utarbeides opplæringsplan. Opplæring / utdanning iverksettes så snart det gis anledning for opptak ved Norges Brannskole eller ved annen godkjent ordning. For at kommunen skal kunne ha godkjent brannordning og ivareta sikkerheten til mannskapet, må følgende utstyr anskaffes: * tankvogn, m3 vannvolum (dersom kommunal vannforsyning ikke bygges ut) * 6 sett røykdykkerutstyr m/ enkeltflasker og samband. Brannsjefens konklusjon. Kåfjord kommune må leve med følgende risiko: 1. Antall mannskaper som stiller ved alarm er usikker da mannskapet ikke inngår i vaktordning. 2. Antall røykdykkere som stiller ved alarm er usikker da det ennå ikke er tilstrekkelig antall røykdykkere, og røykdykkere ikke inngår i noen vaktordning. Dersom vaktordning og / eller røykdykker ikke økes, må Kåfjord kommune i tillegg leve med følgende risiko: 3. Usikkert om utrykningsledere stiller ved alarm utenom ordinær arbeidstid og ved brannsjens / stedfortreders fravær da det ikke er vaktordning. 4. Usikkert om sjåfører som kan føre brannbil og som har utrykningssertifikat stiller ved alarm da det ikke er vaktordning. 5. Forsinket, redusert eller manglende utrykning / innsats som følge av punktene 2 og Usikkerhet om søk etter og evakuering av personer og slokkeinnsats fra/ i røykfylte arealer kan gjennomføres manglende ledelse. 7. Kommunens beredskapstelefon ( ) som nå betjenes av vakthavende befal legges ned og betjenes ikke. 8. Kommunens varslingsordning for snøskredprosjektet (ivaretas nå av vakthavende befal) fjernes. Samlet sett vil brannvesenets beredskap svekkes ved fjerning av vaktordning. I situasjoner som omtalt foran vil denne svekkelsen kunne føre til svært alvorlige konsekvenser. Rådmannens vurdering. Rådmannen har ingen kommentarer til brannsjefens risikovurdering da denne antas å være foretatt på faglig grunnlag. Det samme gjelder dimensjonering, lokalisering og hovedtrekkene i organiseringen. Rådmannen konkluderer med at brannvesenet grunnet spesielle forhold, geografi, avstander, bebyggelsesmønster og krav til innsatstider og styrker har behov for mannskaper ut over forskriftenes minimum, flere lokaliseringer, og at dette medfører noe økte kostnader. Side 15 av 25

16 Sak 0015/06 Imidlertid er rådmannen av den oppfatning at beredskapen ut over dette må reduseres til minstekravene. Dette med bakgrunn i kommunestyrets klare vedtak om reduksjon av brannvesenets budsjett. Da driftsutgiftene ikke kan reduseres vesentlig på annen måte enn ved reduksjon av lønnskostnadene, er rådmannen av den oppfatning at nåværende vaktordning fjernes. For å unngå opplæringskostnader ut over minimumskravene gis nødvendig opplæring kun til varabrannsjef. Øvrige opplæringskonstnader utsettes inntil det foreligger konkrete krav. Røykdykkerkompetanse og kapasitet anses som nødvendig, og utdanning gjennomføres. Rådmannen slutter seg for øvrig til brannsjefens vurdering når det gjelder dekning av vannforsyningen i de områder der det ikke er tilfredsstillende slokkevannsforsyning. Rådmannen slutter seg også til behovet for investeringer som beskrevet, men forutsetter at omfanget vurderes ved gjennomføring, for eksempel brukt materiell der dette er forsvarlig. Investeringene forutsettes for øvrig å tilpasses økonomiplanen. Brannsjefens anbefaling til brannordning for Kåfjord korrigeres i samsvar med nevnte og blir som følger: * hovedstasjon i Olderdalen med 12 personer * lokalstasjon i Birtavarre med 6 personer * opplæring/utdanning av røykdykkere, slik at det til sammen er minst 10 kvalifiserte røykdykkere i brannvesenet og at dette etter hvert økes. * opplæring / sertifisering av minimum 10 personer i utrykningskjøring og at dette etter hvert økes * Så snart nye forskrifter vedrørende kompetanse for øvrige mannskaper, herunder utrykningsledere, er klar, utarbeides opplæringsplan. Opplæring / utdanning iverksettes så snart det gis anledning for opptak ved Norges Brannskole eller ved annen godkjent ordning. For at kommunen skal kunne ha godkjent brannordning og ivareta sikkerheten til mannskapet, må følgende utstyr anskaffes: * tankvogn, m3 vannvolum (dersom kommunal vannforsyning ikke bygges ut) 6 sett røykdykkerutstyr m/ enkeltflasker og samband. Rådmannens endringer medfører at brannvesenets årlige driftsbudjett kan holdes innenfor de rammer kommunestyret forutsetter. Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune vedtar brannordning for Kåfjord slik det fremgår av Bilag I. Det forutsettes at brannordningen iverksettes så snart den er godkjent og det er praktisk mulig. Driftsbudsjettet for brannvesenet for 2007 reguleres i samsvar med dette. 2. Sikring av vannforsyningen utredes særskilt og innarbeides i økonomiplanen. Side 16 av 25

17 Sak 0015/06 3. Nødvendige midler for utdanning av personell inngår i brannvesenets løpende driftsbudsjett. 4. Investeringsbehovet slik det fremgår av Bilag IV innarbeides i økonomiplanen. SØKNAD OM DISPENSASJON - MOTORFERDSEL I UTMARK Saksbehandler: Viggo Johansen Arkiv: RINGPERM Arkivsaksnr.: 06/00314 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0017/06 Hovedutvalg for drift og utvikling Side 17 av 25

18 Sak 0015/06 Saksutredning: Søknaden gjelder isfiske og friluftsliv med små barn siste helg i april (28/4 01/05). Søknaden må behandles etter 6 i de nasjonale forskriftene og kan av den grunn ikke avgjøres av administrasjonen. Saken legges fram for hovedutvalget som ekstrasak i møte 7. april. Søknaden er kommet inn 31. mars og kunne av den grunn ikke forberedes og sendes ut i forbindelse med innkallingen til dette møte. Søkeren sier; Jeg ønsker å dra ut på isfiske med mine barn siste helg i april. Vi ønsker å komme bort fra snøscooterløyper, da vi har erfart mye fyll i disse områder denne helga langs løypene. Jeg ønsker å skjerme barna fra slik fyll. Samtidig som jeg ønsker at de skal oppleve isfiske og friluftsliv. Det søkes om tillatelse til å kjøre til Marfejavri, ca. 4 km rett sør for Goulasjavri. Kåfjord kommune er noe overrasket om forholdene i snøscooterløypene er som beskrevet i søknaden. Med så mye løyper i høyfjellet og over fiskevann burde det være mulig å finne fredelige plasser uten slike negative forhold. I forbindelse med rasting/camping kan en kjøre ut inntil 300 meter fra løypene. Søknaden må behandles etter 6 i de nasjonale forskriftene Tillatelse ved særlig behov. Politikerne kan i unntakstilfeller gi tillatelse til motorferdsel når en står ovenfor spesielle tilfeller som ikke knytter seg til turkjøring. I miljøverndepartementets rundskriv sies det at det skal stilles meget strenge krav til særlig behov og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Etter administrasjonens vurdering er dette ikke et spesielt tilfelle som kan innvilges med hjemmel i loven eller de nasjonale forskriftene. I tillegg til de lovlige 300 meter kjøring ut fra løypene bør det kanskje forventes at familien kan gå noen meter til for å finne stillhet og brukbare fiskeplasser. Rådmannens innstilling: Søknaden avslås. Med så mange kilometer med snøscooterløyper over eller ved gode fiskevann og de muligheter en har for å komme bort fra løypene bør det kunne være mulig å skjerme barna fra den aktiviteten som skjer i noen områder ved snøscooterløypene uten dispensasjon. Side 18 av 25

19 Gáivuona suohkan Sak 0019/06 Kåfjord kommune OPPSIGELSE AV PLASS I DJUPVIK HAVN - EINAR SOLENG Saksbehandler: Karin Karlsen Arkiv: P30 Arkivsaksnr.: 06/00186 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0006/06 Havneutvalget Djupvik /06 Hovedutvalg for drift og utvikling Henvisning til lovverk: Bilag: Oppsigelse fra Einar Soleng datert Saksutredning: Pga helsemessige årsaker sier Einar Soleng opp sin plass i Djupvik havn. Soleng har hatt plass i havna fra første tildeling den Rådmannens vurdering Oppsigelsen fra Einar Soleng tas til etterretning. Rådmannens innstilling: Oppsigelse av plass i Djupvik Havn fra Einar Soleng, tas til etterretning. Utvalg: Havneutvalget Djupvik Møtedato: Sak: PS 0006/06 Resultat: Innstilling m/tillegg vedtatt Behandling i utvalget: Havneutvalget hadde følgende enstemmige tilleggsforslag; Båtplass avgift for 2005 vil innkreves. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Oppsigelse av plass i Djupvik Havn fra Einar Soleng, tas til etterretning. Båtplass avgift for 2005 vil innkreves. Side 19 av 25

20 Sak 0019/06 OPPSIGELSE AV BÅTPLASS - DJUPVIK HAVN Saksbehandler: Karin Karlsen Arkiv: P30 Arkivsaksnr.: 06/00201 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0007/06 Havneutvalget Djupvik /06 Hovedutvalg for drift og utvikling Henvisning til lovverk: Reglement Djupvik havn Bilag: Oppsigelse om båtplass av Saksutredning: Håkon og Kesarin Olsen har i brev av sagt opp sin båtplass i Djupvik havn. Dette har sammenheng med at de har egen slipp og fortøyning. De skriver også i sitt brev at de ikke har brukt sin plass i havna. Håkon og Kesarin Olsen s oppsigelse tas til etterretning, men avgiftene for den tid de har vært tildelt plass i havna belastes på vanlig måte. Rådmannens innstilling: Håkon og Kesarin Olsen s oppsigelse av båtplass i Djupvik havn tas til etterretning. Utvalg: Havneutvalget Djupvik Møtedato: Sak: PS 0007/06 Resultat: Innstilling m/tillegg vedtatt Behandling i utvalget: Havneutvalget hadde følgende enstemmige tilleggsforslag; Båtplass avgift for 2005 vil innkreves. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 20 av 25

21 Sak 0019/06 Håkon og Keasarin Olsen s oppsigelse av båtplass i Djupvik havn tas til etterretning. Båtplass avgift for 2005 vil innkreves. Side 21 av 25

22 Gáivuona suohkan Sak 0020/06 Kåfjord kommune DJUPVIK HAVN - FORDELING AV BÅTPLASSER Saksbehandler: Karin Karlsen Arkiv: P23 Arkivsaksnr.: 06/00276 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0008/06 Havneutvalget Djupvik /06 Hovedutvalg for drift og utvikling Henvisning til lovverk: I mappa: HU-sak 5/06, HDU sak 9/06; Fordeling av båtplasser Djupvik havn Tilbakemelding om båtplass fra Roald Hjalmarsen, Ivar Johansen, Isak Jensen, Karl Idar Berg, Robert Simonsen, Arne Eliassen, Torgeir Kristiansen, Odd Thomassen, John Johansen, Thor Thomassen. Brev av fra Kåfjord kommune m/vedlegg søknad om båtplass Vedlegg: Brev av fra Karl Idar Berg Brev av fra Robert Simonsen (likelydende brev er sendt fra 8 personer) Saksutredning: I HU-sak 5/06 ble følgende vedtatt; 1. I henhold til Djupvik båtforenings prioriteringsliste for medlemmer ved flytebryggeanlegget, tilskrives disse om en ønsker plass eller ikke. Gis det ikke tilbakemelding innen den tilbakemeldingsfrist som settes, anses det som at en ikke ønsker plass i flytebryggeanlegget. 2. De som ble tildelt plass ved tildeling av , og som pr dato ikke er registrert som bruker ved flytebryggeanlegget, tilskrives om en ønsker plass eller ikke. Gis det ikke tilbakemelding innen den tilbakemeldingsfrist som settes, anses det som at en ikke ønsker plass i flytebryggeanlegget. Saken var så til behandling i HDU, sak 9/06, hvor HU s innstilling til vedtak ble vedtatt. Med bakgrunn i ovenstående vedtak ble de av båtforeningas medlemmer som ikke var registrert som bruker av flytebryggeanlegget, samt de som fikk tildelt plass på første tildeling, og som ikke var registrert som bruker av havna, tilskrevet. I brevet ble det gjort oppmerksom på at hvis en ikke ga tilbakemelding, så ble det ansett som at en ikke ønsket plass i flytebryggeanlegget. Til sammen er det gitt 11 tilbakemeldinger, hvorav en telefonisk. Helge Johansen har gitt muntlig tilbakemelding den at han ikke ønsket plass i flytebryggeanlegget. Side 22 av 25

23 Sak 0020/06 Arne Eliassen og Odd Thomassen har gitt tilbakemelding på vedlagte svarskjema at de ønsker plass i havna. I likelydende brev undertegnet, Roald Hjalmarsen, Ivar Johansen, Isak Jensen, Robert Simonsen, Arne Eliassen, Torgeir Kristiansen, Odd Thomassen, John Johansen, Thor Thomassen gitt tilbakemelding at de ønsker plass i flytebryggeanlegget, men tar forbehold om pris etc. Karl Idar Berg har gitt tilbakemelding i eget skriv at ønsker båtplass i havna, med forbehold om pris. Rådmannens vurdering Rådmannen ønsker ikke å kommentere noen av tilbakemeldingene som er gitt, da saken om fordeling av båtplasser er grundig gjennomgått i HU sak 05/06 og HDU sak 09/06. Saka har også vært behandlet av kommunestyret, både via interpellasjon fremmet til kommunestyremøte av , samt k-sak 63/05. Rådmannen tilrår at søknadene om plass i flytebryggeanlegget legges fram for havnestyre, som foretar tildeling av båtplasser i henhold til de ledige plassene som er i anlegget, basert på prioritetsrekkefølgen for båtplass i anlegget. Rådmannens innstilling: Havnestyre foretar tildeling av båtplasser i henhold til de ledige plassene som er i anlegget, basert på prioritetsrekkefølgen for båtplass i anlegget. Utvalg: Havneutvalget Djupvik Møtedato: Sak: PS 0008/06 Resultat: Saken utsatt Behandling i utvalget: Havneutvalget hadde følgende enstemmige forslag; Ivar Isaksen tildeles plass i flytebryggeanlegget. Øvrige henvendelser angående båtplass i flytebryggeanlegget utsettes. Endelig tildeling skjer i møte som avholdes Rådmannens innstilling falt. Vedtak: Ivar Isaksen tildeles plass i flytebryggeanlegget. Øvrige henvendelser angående båtplass i flytebryggeanlegget utsettes. Endelig tildeling skjer i møte som avholdes Side 23 av 25

24 Gáivuona suohkan Sak 0016/06 Kåfjord kommune BEHOV FOR VEDLIKEHOLD - DJUPVIK FISKERIHAVN Saksbehandler: Karin Karlsen Arkiv: P30 Arkivsaksnr.: 06/00285 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0009/06 Havneutvalget Djupvik /06 Hovedutvalg for drift og utvikling Henvisning til lovverk: Saksutredning: I brukermøte Djupvik fiskerhavn, av kom det fram at følgende saker bør arbeides videre med; Dårlige fendere Behov for stikk-kontakter og lyspunkter Hull i molodekket, manglende livredningsbøye og manglende stiger Plassering av flytebrygga, og sikring av denne Saka legges for havneutvalget uten innstilling til vedtak, da havneutvalget bør se hva som kan gjøres som dugnad, samt foreta en prioriteringsrekkefølge av ovennevnte punkt. Utvalg: Havneutvalget Djupvik Møtedato: Sak: PS 0009/06 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Ad fendere: Det er den kommunale kaia som har dårlige fendere Ad behov for stikk-kontakter og lyspunkter: Det mangler stikk-kontakter på selve flytebrygga, 2 lyspunkt m/stikk og 16 amp. sikring. Ad hull i molodekket, manglende livredningsbøye og manglende stiger: Små hull i molodekket som er standard vedlikehold som kan tas på dugnad. Det mangler livredningsbøye ved flytebrygga, redningsbøyen ved allmenningskaia må henges opp. Havneutvalget hadde følgende enstemmige forslag; Havneutvalget anbefaler Hovedutvalget for driftog utvikling at nevnte punkt følges opp. Punktet vedrørende flytebryggeanlegget, og sikring av denne oversendes formannskapet. Vedtak: Side 24 av 25

25 Sak 0016/06 Havneutvalget anbefaler Hovedutvalget for drift- og utvikling at nevnte punkt følges opp. Punktet vedrørende flytebryggeanlegget, og sikring av denne oversendes formannskapet. Side 25 av 25