Kommuneplanens arealdel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplanens arealdel"

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel Vedtatt av bystyret Planbeskrivelse Sammen om Porsgrunn

2 2 Porsgrunn Foto: Helena Eide

3 Innhold 3 1. Planforutsetninger 1.1 Bakgrunn 1.2 Hensikten med planen 1.3 Forankring i plan- og bygningsloven 1.4 Overordnede føringer og sammenheng med annet arbeid Planbeskrivelse 2.1 Planens avgrensing 2.2 Arealprinsipper 2.3 Dimensjoneringsgrunnlag 2.4 Planprosess 2.5 Situasjonsbeskrivelse 2.6 Risiko og sårbarhet Storulykke 2.7 Folkehelse 2.8 Mål og strategier 2.9 Planens hovedgrep 2.10 Grønnstruktur 2.11 Bolig 2.12 Næring og handel 2.13 Transport og infrastruktur 2.14 Landbruk 2.15 Grus- og steinresurser 2.16 Andre formål 2.17 Hensynssoner 2.18 Planbestemmelser Konsekvensutredning 3.1 Oppsummering 3.2 Metode 3.3 Konsekvensutredning fase 1- Grovsiling 3.4 Konsekvensutredning fase 2- Detaljert utredning 3.5 Konsekvensutredning fase 3- Samlet vurdering 3.6 Bystyrets vedtak den Vedlegg Plankart - Planbestemmelser med utfyllende retningslinjer

4 4 Foto: Helena Eide Rådhustrappa ved Tollboden

5 1. Planforutsetninger Bakgrunn Revisjon av kommuneplanens arealdel er en av bystyrets prioriterte oppgaver for perioden , jf. Kommunens planstrategi vedtatt den I sin planstrategi for , Bærekraftige Telemark, vedtok Telemark fylkeskommune å utarbeide en plan for samordna areal og transport i Grenland (ATP Grenland, vedtatt ). Sammenfallende planprosesser kunne medføre at fylkeskommunen og de fire Grenlandskommunene gjennomførte felles faglige utredninger for de viktigste temaene i den regionale planen og arealdelene. Det felles planarbeidet har vært organisert innenfor Bystrategi Grenland, med en koordineringsgruppe (arealgruppa) og arbeidsgrupper for de ulike delutredningene. Bystyret i Porsgrunn vedtok full revisjon av kommuneplanens arealdel i sak 30/12 den Hensikten med planen Hovedutfordringen for Porsgrunn og Grenland er å skape befolkningsvekst og arbeidsplasser. For å få dette til, må kommunen og regionen være attraktiv for innflyttere og næringsliv. God kommunikasjon internt og inn til regionen, gode og varierte boligtilbud og levende bysentrum er viktige kjennetegn på attraktivitet. Arealdelen er et av Porsgrunn kommunes bidrag til å følge opp de regionalt avveide løsningene som ligger i bystrategisamarbeidet i Grenland, bl.a. uttrykt gjennom ATP Grenland. Ønsker fra private og kommunens egne utviklingsbehov er vurdert opp mot en regional arealbruksstrategi som sikrer at Porsgrunn og nabokommunene utvikler seg i samme retning. 1.3 Forankring i plan- og bygningsloven (pbl) Pbl 11-1 «Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og arealdel.» Porsgrunn kommune fikk vedtatt sin samfunnsdel i Pbl 11-5 Kommuneplanens arealdel «Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk..» «Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk er ivaretatt.» Kommuneplanens arealdel har rettsvirkende kraft (pbl 11-6). I et område der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan (jf andre ledd), skal

6 6 kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved forståelsen av tiltak etter reglene i pbl 20-1 første ledd. 1.4 Overordnede føringer og sammenheng med annet arbeid Plandokumenter: Dokumentoversikt Kommuneplan for Porsgrunn Samfunnsdel (pbl 11-2) Handlingsdel (pbl 11-2) Arealdel (pbl 11-5) Planbeskrivelse (pbl 4-2) Konsekvensutredning (pbl 4-2 og 4-3) Visjon, viktige mål og strategier - En god kommune å bo i - En fremtidsrettet byutvikling - Et nyskapende og variert næringsliv - En organisasjon med evne til endring og forbedring - Utgjøres av økonomiplan etter kml Aktiviteter, tiltak og indikasjoner - Plankart - Bestemmelser - Beskrivelse av arealbruk og endringer fra tidligere plan - Samlede konsekvenser - Virkning av arealbruk for delområder - Herunder ROS Vedtatt Vedtas årlig. Vedtatt av Bystyret De juridisk bindende dokumentene til arealdelen er plankartet og bestemmelsene/ retningslinjene. Kommuneplanens arealdel har sammenheng med flere andre strategiske planer, Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland (2009) og Strategi og plan for myke trafikanter i Grenland (2013). I tillegg kommer konsekvensutredningen og ROS-analysen. Metrolinjene og hovednett for sykkel er vist i plankartet. Bestemmelsene/retningslinjene er mer omfattende enn i gjeldende plan. De består av tre deler: - Generelle bestemmelser - Bestemmelser og retningslinjer til arealformål og bestemmelsesområder - Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner Overordnede planer og føringer for arbeidet med kommuneplanens arealdel: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) Forventningsdokumentet peker på hvilke hensyn kommunene bør legge vekt på i sin planlegging for å gjennomføre nasjonal politikk. Forventningene omfatter klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskapning og helse, livskvalitet og oppvekstmiljø.

7 Statlige planretningslinjer, differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) Retningslinjene følger opp den nye plan- og bygningsloven, der byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er videreført og strammet inn. Målet er å ivareta allmennhetens interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Retningslinjene deler kysten inn i 3 områder. Det er strengest føringer der det er størst press på arealene, mens det i mindre sentrale strøk er større rom for å vurdere utbygging gjennom kommunale planer. 7 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) Den statlige retningslinjen setter nasjonale mål for klima- og energiplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner. De skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal i kommuneplanen eller i en egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år i forbindelse med kommunal planstrategi. Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre (2008) Målet med bestemmelsen er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste byog tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. I forskriften fastlegges at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente regionale planer. I områder som ikke omfattes av slike regionale planer vil kjøpesentre større enn 3000 m2 bruksareal ikke være tillatt. Bestemmelsen gjelder for hele landet og har en varlighet på 10 år. RPR barn og unge (1995) Retningslinjene er en av Norges oppfyllelse av forpliktelsene i FNs barnekonvensjon og skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det avsettes tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. Ved omdisponering av arealer som er i bruk eller egnet til lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. RPR for vernede vassdrag (1994) Retningslinjene gjelder vassdragsbeltet og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse og andre deler av nedbørfeltet som har betydning for vassdragets verneverdi. Dette innebærer bl.a. å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Friluftslivsverdien skal sikres, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Det betyr også å sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der

8 8 disse interesser var en del av grunnlaget for vernevedtaket. Kommunene har som planmyndighet det primære ansvar for utvikling av arealbruk i og ved vernede vassdrag og skal legge retningslinjene til grunn for planlegging. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god stedsog byutvikling. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Fylkeskommunale og regionale planer og strategier: Framtidens byer Porsgrunn og Skien kommuner deltok i prosjektet Framtidens byer ( ), et samarbeid mellom staten, næringslivet og de 13 største byene i Norge med formål om å redusere klimautslipp og gjøre byene bedre å bo i. Bystrategi Grenland Samarbeidet består av tre elementer: - Bypakke Grenland - Belønningsordningen. Støtte til utvikling av et attraktivt kollektivtilbud - Regional plan for samordna areal og transportplanlegging i Grenland (ATP Grenland) som skal sikre sammenheng mellom arealutvikling og transportsystem, vedtatt Intercityutbyggingen / Vestfoldbanen Det satses nasjonalt på en opprusting av togstrekningen mellom Oslo og byene Lillehammer, Halden og Skien (Intercity-trianglet). I 2012 ble strekningen Farriseidet (Larvik) Porsgrunn påbegynt og skal stå ferdig i Ferdig opprustet strekning fra Porsgrunn og videre til Skien er satt til Utbyggingen vil redusere reisetiden mellom Porsgrunn og Oslo med ca 1 time. Grenlandsbanen. Sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen Prosjektet vil koble de to banestrekningene sammen mellom Porsgrunn og Skorstøl (Aust-Agder). Før Grenlandsbanen kan realiseres er det en forutsetning at den pågående moderniseringen av Vestfoldbanen, bla. Eidangertunnelen er gjennomført. Regjeringen vedtok i 2013 oppstart av konseptvalgutredning (KVU) for strekningen i 2014 og med levering i Oppstart av interregional plan vil kunne skje når KVU er gjennomført.

9 Senterstruktur- og handelsanalyse for Grenland Et faglig grunnlag for å vurdere lokalisering av arbeidsplasser, tjenester og handel i Grenland i forbindelse med ATP Grenland. 9 Fortettingspotensialet i Grenland En mulighetsstudie som undersøker potensial for fortetting innenfor bybåndet i Grenland, med fokus på transformasjon og høy arealutnyttelse i knutepunkt og utbygging langs kollektivaksen. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken Regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken som skal bidra til bærekraftig bruk og beskyttelse av våre vannressurser gjennom en helhetlig forvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivå med medvirkning fra allmenne interesser. Strategi og plan for myke trafikanter Statens vegvesen, Grenlandskommunene og Telemark fylkeskommune har sammen laget en strategi og plan for myke trafikanter i Grenland. Strategien for myke trafikanter peker på viktige innsatsområder som arealbruk, bymiljø, trygghet, informasjon, holdningsskapende arbeid, drift, vedlikehold og samarbeid. Det er foreslått konkrete tiltak i form av utbedringer langs det definerte hovednettet for myke trafikanter. Øvrige utredninger: Temanotat Strategi for utvikling av næringsareal i Grenland Temanotat Strategi for grønnstruktur i Grenland Temanotat Strategi for boligutvikling i Grenland Foto: Helena Eide

10 10 2. Planbeskrivelse 2.1 Planens avgrensing Tematisk: Planrevisjonen har konsentrert seg om hovedtemaer som bolig, næring, transport og grønnstruktur. Temautvalget har delvis vært styrt av hva som har er behandlet i ATP-Grenland, dvs. mer strategisk enn detaljorientert. Tidsperiode: Arealdelen legger rammer for arealbruken frem til 2025 Porsgrunn kommune- planens arealmessige avgrensing 2.2 Arealprinsipper Samlet sett har det ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel i Porsgrunn kommune blitt foretatt følgende endringer i arealbruken: 1. Nye arealer for bolig/næringsetablering 2. Fortetting etter valgt strategi om fortetting i bybåndet (80 % / 20 %) 3. Videreføring av reguleringsplaner godkjent i nyere tid 4. Korrigeringer av formålsgrenser 5. Helt nytt sett med bestemmelser 2.3 Dimensjoneringsgrunnlag Nøkkeltall geografisk: Kommunens totale areal: daa Kommunens areal uten saltvann: daa

11 Kommunens areal uten saltvann: daa Derav areal innenfor bybåndet: daa og utenfor bybåndet: daa 11 Boligbehov: Befolkningsvekst: Det er et mål at Porsgrunn skal ha en befolkningsvekst tilsvarende eller større enn prognosen for hele Norge på 1,3 % per år. Dette tilsvarer en vekst på minst 7000 personer og en vekst i arbeidsplasser på ca.3500 (forutsatt at 50 % av de nye innbyggerne skal ha arbeid). Kommune Befolkn Boliger 2011 Botetthet personer/bolig Porsgrunn ,13 Tabell befolkning, boliger, botetthet Botetthet personer/bolig: Utviklingen i retning stadig mindre familiestørrelser og flere eldre, indikerer fortsatt nedgang i botettheten. Større innflytting trekker botettheten opp. En nedgang i botettheten i Grenland på 0,10 synes å være en maksimumsgrense for utviklingen. Dette medfører at en må bygge flere boliger for eksisterende befolkning i tillegg til for ny befolkning. Avgang i boligmassen: Riving av hus, endringer av bolig og annen bruk må erstattes med nye boliger. Avgangen settes lavt. 0,1 % pr år er brukt som utgangspunkt, noe som utgjør ca 200 boliger i planperioden. Boligbehov: Regnet ut fra ønsket befolkningsvekst 1,3 % per år (=landssnittet). 0,6 daa/bolig sett i sammenheng med 80/20-prinsippet. (19000 i Grenland) Økt befolkning 3300 Økt standard 500 Avgang 200 Totalt i Porsgrunn 4000 Pr år i 12 årsperioden vil gjennomsnittsbehovet i kommunene være 360 boliger/år beregnet med utgangspunkt i 2,1 personer per bolig. Minimum 3200 boliger innenfor bybåndet og maksimum 800 boliger utenfor bybåndet. Boligbehov nye boliger i Porsgrunn er totalt 4000 boliger. Forutsetningene for å øke boligbyggingen opparbeides gradvis gjennom både offentlig og privat innsats. Det synes ikke realistisk å få til så stor vekst på kort sikt, men ved utgangen av perioden bør en minst ha nådd opp på et slikt nivå. Ved stor innflytting vil en oppnå økt befolkningsvekst med mindre boligbygging. Porsgrunn kommune vil følge opp boligutbyggingen gjennom boligprogram for å kunne følge opp alle elementene i prosessene og for at kommunen skal være en pådriver i boligbyggingen. Næringsbehov Porsgrunn er en innpendlingskommune, men avtagende. Det legges opp til en

12 12 næringsvekst i forhold til befolkningsvekst. Det dimensjoneres for arbeidsplasser for 50 % av innflytterne (barn og eldre er ikke medregnet). I tillegg til eksisterende næringsområder er Gunneklevfjorden (ved utfylling) og større områder på Lønnebakke og Lanner viktige fremtidige næringsarealer i kommuneplanen som sikrer arealbehov for ønsket vekst. Allmennyttig formål (skole og barnehage mv) Det er full barnehagedekning i Porsgrunn kommune og dermed ikke noe større behov for å legge til rette for nye barnehager i planperioden. Skolekapasitet i kommunen er tilfredsstillende og kan ta opp i seg en vekst i befolkningen ved å øke kapasiteten ved den enkelte skole og/eller justere kretsgrenser. Fritidsboliger Porsgrunn kommune har i større grad samkjørt sine bestemmelser med Skien og Bamble kommune. Prinsippene lagt i kommunedelplan for Bergsbygda om overgang fra fritidseiendommer til boligeiendommer øst for Bergsbygdavegen, og bevare eksisterende fritidsboliger i områdene i vest mellom Bergsbygdavegen og Eidangerfjorden er videreført. Masseuttak Etablerte/fremtidige masseuttak er videreført fra forrige plan. Grønn/hvit/blåstruktur Grønnstruktur inkluderer også hvit- og blåstruktur (snø og vann) slik at totaliteten av friområder vises. Regionale friluftsområder til turveier, stier, møteplasser og lekeplasser i nærområdet, herunder spesielt nærområdet til barnehager og skoler (100-metersskogen) inkludert skolegårder (også som kvalitet for tette boligområder), er forankret i planen. Det er en god praksis at en ved fortetting krever at nye områder skal dekke behov for leke- og oppholdsareal også for eksisterende bebyggelse. Hensynet til barn og unge og universell utforming er ivaretatt. Både i bybåndet, spesielt langs elva, og i tilgrensende LNF-områder er kvalitetene i møtene mellom by og land trukket inn i planen. 2.4 Planprosess Varsel om oppstart den Planprogram fastsatt av Bystyret Kommuneplanens arealdel vedtatt av Bystyret den Medvirkning - Felles oppstartsmøte for Grenlandskommunenes arealdeler og fylkeskommunens regionale plan for samordna areal og transport i Grenland (ATP Grenland) ble gjennomført for politikere og administrasjon den Planforum, desember 2012 og januar Info-/drøftingsmøter med formannskapet og politiske utvalg - Diverse møter i tilknytning til innspill.

13 13 Lillelva Foto: Helena Eide

14 Situasjonsbeskrivelse Regional attraktivitet Grenland er et funksjonelt bo- og arbeidsområde bestående av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien. Pendlingsområdet innenfor en times biltur omfatter byer og større steder som Kragerø, Bø, Notodden, Kongsberg og Sandefjord/Tønsberg. Reisetiden til Oslo med tog er idag nesten 3 timer, men vil med en ferdig oppgradert Vestfoldbane kunne komme ned i ca. 1,5 time. Dette vil ha stor betydning med tanke på økt befolkningsvekst og derigjennom styrking av Grenland som en attraktiv og konkurransedyktig bo- og arbeidsregion. Porsgrunn har netto innpendling, såkalt overskudd på arbeidsplasser. Arbeidsmarkedet blir etter hvert mer integrert med nabokommuner. En tredel av alle arbeidsplasser i Porsgrunn er basisnæringer. Porsgrunn har dermed en større andel basisnæringer enn sammenliknbare byer. Det er mye industri i Porsgrunn, men også mye teknologiske tjenester. Porsgrunn har hatt en stabil basisnæring de siste årene, mens mange andre har hatt nedgang. Vekst i teknologiske tjenester har kompensert for bortfall av industriarbeidsplasser. Porsgrunn har forholdsvis mye besøksnæringer i likhet med mange andre byer. Besøksnæringer er eksempelvis matservering, handel, overnatting og opplevelser. Porsgrunn deler regionsenterfunksjonen med Skien. Telemarksforskings attraktivitetsbarometer viser at flere kommuner trekker til seg innflyttere i høyere grad enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Attraktivitet som bosteds- og besøkskommune er for disse kommunene mer utpreget enn veksten i arbeidsplasser. Porsgrunn er attraktiv som bosted, selv om andre byer er mer attraktive. Kjennetegn for attraktive kommuner, jf. Telemarksforskning: Pendlingsmuligheter til andre kommuner (større arbeidsmarked) Tidligere var store kommuner mer attraktive (men ikke nå lenger) Det er positivt med vekst i nabokommuner Boligbygging er svært viktig Høyt utdanningsnivå gir ikke økt attraktivitet Kommuner med mye kultur er ikke mer attraktive Areal og befolkning Porsgrunn har hatt vekst i folketallet de siste 15 årene, men mange andre byer av samme størrelse har hatt sterkere vekst. Mye av befolkningsveksten er innvandring, men Porsgrunn har likevel lavere innvandring enn landsgjennomsnittet. Porsgrunn har også lavt fødselsoverskudd. Porsgrunn tjener litt på innflytting fra andre kommuner. Boligbygging og tetthet Befolkningssammensetning og alder vil påvirke boligbehovet framover. Tilflytting i Telemark skjer i stor grad gjennom innvandring, og vi har liten kunnskap om deres ønsker for bomiljø og sosiale møteplasser. Telemark vil få en stor andel eldre i framtiden som bør kunne bo hjemme og være selvhjulpne lengst mulig. Det er også en stor og økende

15 andel aleneboende og par uten hjemmeboende barn. I Telemark bor 76 % av befolkningen i byer og tettsteder. Det varierer fra 89 % i Grenland til 29% i Vest-Telemark. Telemark og Grenland tilbyr i stor grad eneboliger med varierende avstand til sentrum. Andelen eneboliger i Porsgrunn og Skien ligger på 53 % mens det som kan kalles småhus (enebolig/ flermannsbolig/ rekkehus) ligger på 75 %. Andre sammenlignbare byer som Kristiansand og Drammen har en andel eneboliger på henholdsvis 43 % og 34 %. Ut fra de boligprosjektene som skal igangsettes framover i Porsgrunn, vil tendensen i større grad gå i retning av leilighetsbygging. Det er først i løpet av det siste tiåret at andelen leiligheter har økt betydelig i Skien og Porsgrunn i stadig større grad i de sentrale delene av byene. 15 I byer og tettsteder er også tyngden av offentlig og privat virksomhet lokalisert. Det er generelt relativt lav tetthet og lite aktivitet i sentrumsområdene Grenland. Det er en tendens til fortsatt spredning av offentlige og private funksjoner og konflikt mellom markedskrefter og mål om robuste, bærekraftige steder, særlig knyttet til handelsetableringer. Grenland er Telemarks store byområde med boområder, arbeidsplasser, handel, friluftsliv og transportløsninger på tvers av kommunegrenser. Befolkningstettheten innenfor byområdet har gått ned de siste årene, dvs. den har ikke økt like mye som byen har spredt seg til tross for satsing på fortetting. Denne utviklingen kan skyldes både dårlig arealutnyttelse, særlig for nærings- og handelsområder, men også flere aleneboende. Næring og handel I følge Strategisk næringsplan har Grenland hatt en svakere arbeidsplassmessig utvikling enn mange sammenlignbare regioner. Årsakene til dette er sammensatt, men det synes som om Grenland med sin næringsstruktur er sterkere eksponert enn mange andre norske regioner overfor den urolige økonomiske situasjonen, spesielt i Europa og USA. Grenlandsindustrien har gjennomført krevende omstillinger med tilsvarende nedgang i sysselsatte for å tilpasse seg den internasjonale konkurransen. Grenland er gode på å takle omstillinger i industrien. Verdiskapingen/produktiviteten øker selv om sysselsettingen går ned. Ringvirkningen av industriarbeidsplasser er beregnet til at hver arbeidsplass genererer 4-6 andre arbeidsplasser. Det at det skapes for få jobber i Grenland antas også å være en sterk medvirkende årsak til at befolkningsutviklingen ikke er på høyde med regioner det er naturlig å sammenligne seg med. Næringsutvikling må ses i sammenheng med en rekke andre regionale innsatsområder. Dette gjelder særlig på areal- og transportområdet, innenfor kommunal tjenesteyting og generelt profilerings- og omdømmearbeid. Grenland har felles arbeidsmarked. En stor del av befolkningen pendler over kommunegrensene til arbeid. De største industriområdene i regionen er Rønningen/Rafnes, Herøya, Dalen/Brevik, Voldsfjorden og Nylende. Små og mellomstore næringsbedrifter ligger forholdsvis spredt i byområdet og noen utenfor. Mer konsentrerte områder er Kjørbekk/Rødmyr, Enger/Moheim og Skjerkøya

16 16 Rådhuskvartalet Foto: Helena Eide

17 Tjenesteyting er i hovedsak lokalisert til bysentrene. Men mye ligger utenfor, særlig statlige og fylkeskommunale virksomheter. Skoler og barnehager er desentralisert til bydelene, og en del andre bygg og anlegg har beliggenhet ut fra andre kriterier. Bysentrene i Skien og Porsgrunn har størst tetthet av arbeidsplasser. Sykehuset Telemark på Klosterskogen og Herøya industriområde er store arbeidsplasser. 17 Transport og reisevaner Transportarbeidet i Norge vokser kraftig, og utviklingen vil fortsette. Veksten vil for en stor del komme på vei hvis det ikke gjennomføres tiltak for å motvirke dette. Bortsett fra Oslo, er bil det dominerende transportmiddelet i de store tettstedene (reisevaneundersøkelsen 2009). I Oslo er andelen bilreiser 35 %, mot 63 % for landet som helhet. I Grenland ligger andelen bilreiser på over 70 %. Kollektivandelen i Grenland har imidlertid økt med ca. 1 % fra 2005 til Antallet reiser i landet har økt med omtrent 1,6 % pr. år de siste 20 årene. Mer enn 40 % av reisene er kortere enn 3 km, men det er de lange ferie- og fritidsreisene som øker mest. Reisevaneundersøkelsene viser at det er de store tettstedene (minst innbyggere) som kan vise til en vesentlig høyere andel reiser til fots, sykkel og med kollektivtransport. Effekten av befolkningsstørrelse forsterkes med økende befolkningstetthet i tettstedene. Det blir kortere avstand til daglige gjøremål og flere reiser kan gjennomføres til fots eller med sykkel. Samtidig får kollektivtrafikken et mer konsentrert og større befolkningsunderlag for de ulike linjene. Rapport fra TØI (2010) viser at det er mer bilbruk ved reiser i tilknytning til handel enn ved reiser totalt. Den gjennomsnittlige lengden på handlereisen er vesentlig kortere for innbyggere i de tettest befolkede byområdene enn i mindre tettbygde. Handleturens lengde øker med handlestedets lokalisering i økende avstand fra sentrum. Store eksterne kjøpesentre gir flere og lengre bilturer. Reisevaneundersøkelsen (RVU) for Grenland fra 2009 viser at antall biler i husholdningen har økt noe i perioden Det er en økning både i andelen som disponerer mer enn en bil og i andelen som ikke disponerer noen bil i det hele tatt. RVU Grenland viser også at avstand mellom bosted og nærmeste holdeplass for kollektivtransport har økt i perioden Det er særlig andelen som har kort avstand (< 500 meter) til nærmeste holdeplass som har gått ned. Avstand til holdeplass er kortest for dem som bor i Porsgrunn og Skien sentrum. Når det gjelder avgangsfrekvensen for kollektivtransport fra holdeplass ved bolig, er det en klar forbedring i samme periode. Landbruk, natur- og kulturmiljø Dyrkingsarealet pr. innbygger i Norge har gått ned og dermed selvforsyningsgraden. Mye av den beste dyrkingsjorda ligger der hvor utbyggingspresset er størst. Selv om omdisponeringen av dyrkbar jord har gått litt ned de siste årene, ligger den fortsatt over målet om å halvere årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene sett i forhold til perioden I Telemark er kun 2 % jordbruksareal. I de siste årene har det vært en høyere grad av omdisponering av dyrka mark til andre formål enn jordbruk i Telemark enn i nabofylkene. Økningen i Porsgrunn (i 2009) og Skien (i 2009) er blant de største i fylket.

18 18 Grenland opplever ikke noe stort press på de større sammenhengende natur- og friluftsområdene i forhold til terrenginngrep og utbygging. Unntaket er naturverdiene på Langesundshalvøya og Eidangerhalvøya. Likevel vil summen av mange små tiltak i randsoner til vassdrag og andre områder med rikt biologisk mangfold kunne få betydning for det totale mangfoldet, og evt. spesielle arter. Det økende fokuset på håndtering av overvann framover gjør at f.eks. bekkedrag innenfor byggeområdene bør opprettholdes av både klimamessige og biologiske grunner. Den bynære grønnstrukturen, i form av de store sammenhengende kulturlandskapene som ligger inntil bybåndet og friområdene innenfor dette, får en stadig viktigere rolle etter hvert som fortettingen øker. Arbeidet med å knytte ulike grøntområder sammen med et tursystem er en viktig strategi for å gjøre dem mer tilgjengelige og gi mulighet for et stort sammenhengende turveisystem fra sentrum ut i marka. Som en videre oppfølging er det vedtatt at det skal utarbeides planer for hvordan man kan bevare spesielle områder i forhold til bynære turområder og sammenhengende kulturlandskap. Folkehelse Den norske befolkningen sett under ett er blant de minst fysisk aktive i Europa, og utviklingen går i negativ retning. De nærmeste tiårene vil andelen eldre fordobles, noe som bl.a. medfører behov for tjenester og tilrettelegging for god helse. Friluftsliv fremmer helse og trivsel og gir naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. Tilgjengelighet til større naturområder og tilrettelegging for ferdsel i tettstedsnære jordbrukslandskap er viktig. Gang- og sykkelveier og stier gjør det lettere å være fysisk aktiv i hverdagen, samtidig som det sikrer trygg og miljøvennlig ferdsel. 2.6 Risiko- og sårbarhet Samlet ROS-analyse for Grenlandskommunene ble utarbeidet høsten Analysenivået er på oversiktsnivå og fokus er på hendelser og farer som har kritisk betydning for framtidig arealbruk, mens øvrige hendelser med betydning for samfunnets sårbarhet henvises til en helhetlig kommune ROS og ivaretas i andre beredskapsplaner. ROS-analysen vurderer også sårbarhet og risiko knyttet til langsiktige klimaendringer og forventede ekstremværhendelser. Utvalgte hendelser på regionalnivå: Flom og skred Klimaendringer; ekstremnedbør, overvann og skred Utvalgte hendelser på kommunenivå: Havnivåstigning Stormflo Flom i hovedvassdrag Flomveier og overvann Kvikkleireskred Jordskred og steinsprang Drikkevannsforsyning Eksponering for miljøgifter fra forurenset grunn

19 Radonstråling Funn fra ROS-analysen er fulgt opp i kommuneplanens arealdel gjennom spesielle aktsomhetsområder og som hensynssoner Storulykke I Porsgrunn kommune ligger det bedrifter som skal behandles etter storulykkeparagrafen når det gjelder beredskap og arealutvikling. Temaet storulykke er omhandlet i Porsgrunns kommunes overordnede ROS-analyse og i kommunens beredskapsplaner. Ingen av arealene som er spilt inn som endringer til kommuneplanens arealdel ligger i nærhet eller i konflikt til storulykkebedriftene. Prinsippene fra områdereguleringsplanen for Herøya med bruk av hensynssoner med tilhørende bestemmelser koblet opp mot storulykkeforskriften er videreført og innarbeidet i arealdelen. 2.7 Folkehelse Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar 2012 med krav til kommuner og fylkeskommuner om å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på den. Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer at kommuner og fylkeskommuner skal ha løpende oversikt over bakenforliggende faktorer som oppvekst- og levekårsforhold som f.eks. bolig, utdanning, arbeid og inntekt, og om fysisk og sosialt miljø. Porsgrunn kommune utarbeidet i 2012 oversiktsdokumentet «Folkehelseprofil, påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer» som et grunnlagsdokument ved oppstart av arbeidene med kommunal planstrategi. Porsgrunn kommunes folkehelsemelding 2010 fremmer 4 strategier som samsvarer med innholdet i folkehelseloven: 1. Porsgrunn kommune vil stimulere til et aktivt, bærekraftig og levende lokalsam funn, der miljø, kultur og helse sees i sammenheng. 2. Porsgrunn kommune ønsker å dreie fokus og ressursbruk over til å forebygge mer for å reparere mindre. 3. Porsgrunn kommune vil videreutvikle det samfunnsrettede folkehelsearbeidet. 4. Porsgrunn kommune ønsker å bidra til å utjevne sosialt skapte helseforskjeller i samfunnet. Arealdelens grep som viderefører strategiene i folkehelsemeldingen: Ved å legge til rette for en fortetting i bybåndet som fremmer muligheter for gående og syklende, dvs. bygge opp under en utvikling som medfører flere korte avstander fra boliger til de daglige funksjoner som arbeid, oppvekstsenter og fritidsaktiviteter, er strategiene i folkehelsemeldingen som skal fremme god folkehelse innarbeidet i arealdelen. En utvikling av boliger i allerede eksisterende bebygde områder fremmer et sosialt og kulturelt mangfold. Nye institusjoner og øvrige allmennyttige formål er med fordel lagt i nær tilknytning til eksisterende lokalsamfunn. Dette styrker lokalsamfunnene.

20 Mål og strategier Mål: Porsgrunn skal ha en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet ATP Grenland har et mål om en befolkningsvekst for Grenland på landsgjennomsnittet. En vekst på 1,3 prosent vil gi en økning på nye innbyggere i Grenland fram til I dag er 33,7 % bosatt i Porsgrunn. Med en fordeling som fortsatt er slik og med en vekst lik landsgjennomsnittet, vil befolkningen i Porsgrunn være nærmere personer i Porsgrunn skal ha en vekst i arbeidsplasser som følge av befolkningsvekst Ved å legge til rette for at 50 % av innflytterne til Porsgrunn skal ha arbeid, kreves det 3200 nye arbeidsplasser innen Strategier: I arbeidet med ATP Grenland og kommunenes arealdeler har kommunene og fylkeskommunen jobbet fram følgende strategier for å nå målene om befolknings- og arbeidsplassvekst: Tilrettelegge for utbygging i bysentrene Høyere arealutnyttelse innenfor bybåndet Utnytte elvas attraksjonskraft Attraktive boområder Konsentrasjon av handel Et effektivt transportsystem Bedre kollektivtilbud Tilrettelegging for gående og syklende Helhetlig parkeringspolitikk Elbil og annen miljøvennlig transport skal bli en viktig transportform innen Planens hovedgrep Hovedgrepet består i å sikre at størstedelen av den framtidige utbyggingen vil skje innenfor det definerte bybåndet, med ekstra vektlegging av bysentrum, lokalsentrene og arealene langs elva (Elvebyen). Disse områdene får de høyeste kravene til utnyttelse når det gjelder boligbygging. Også næringsvirksomhet/arbeidsplasser skal i første rekke lokaliseres til bybåndet. Kontorer og tjenesteyting med høy besøksfrekvens skal legges til by-/kommunesentrum. Industri, lager- og logistikkvirksomhet skal ha beliggenhet nær hovedfartsårer som riksveier eller med havnefasiliteter. Planen gir en større grad av samordning av bolig-, næringsutbygging, transport- og grønnstrukturutvikling enn den forrige. Kravene til lokalisering og utforming av utbyggingsområdene, prioritering av framkommelighet for kollektivtrafikken, utbygging og oppgradering av gang- og sykkelveinettet, samt krav til omfang og kvalitet på grønnstrukturen er i større grad enn tidligere sett i sammenheng. Kravene til uterom for boliger og parkeringsnormene er også i større grad tilpasset et mer kompakt bo- og

INNHOLD 4. VEDLEGG... 36. Rambøll Byfogd Paus gate 10

INNHOLD 4. VEDLEGG... 36. Rambøll Byfogd Paus gate 10 HØRINGSFORSLAG Rambøll Byfogd Paus gate 10 INNHOLD 1. PLANFORUTSETNINGER... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Hensikten med planen... 4 1.3 Forankring i plan- og bygningsloven... 4 1.4 Overordnede føringer og sammenheng

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Planbeskrivelse 2. mars 2015

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Planbeskrivelse 2. mars 2015 Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Planbeskrivelse 2. mars 2015 Innhold: Bakgrunn.... 3 Hensikten med planen... 4 Sammenheng med annet strategi- og planarbeid.. 4 Planens avgrensing... 5 Medvirkning...

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Planbeskrivelse 9. april 2014

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Planbeskrivelse 9. april 2014 Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Planbeskrivelse 9. april 2014 Innhold: Bakgrunn.... 3 Hensikten med planen... 4 Sammenheng med annet strategi- og planarbeid.. 4 Planens avgrensing... 5 Medvirkning...

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Overordnede mål for Trondheims byutvikling 17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig»

Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig» Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig» Ælvespeilet, Porsgrunn Ordfører Øystein Beyer Virksomhetsleder Jorid Heie Sætre Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging Terje Kaldager Struktur for innlegget Dominerende utviklingstrekk Nasjonal og regional politikk Regionale eksempler Litt om innsigelser 2 Hvordan bruker

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikt Virkeområde Mål Retningslinjer for samordning av bolig- areal- og transportplanlegging

Detaljer

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-2. 1. Hensikt Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015 Fylkeskommunens planprosesser FT 29. oktober 2015 Hva skal jeg snakke om? Lovgrunnlaget (plan- og bygningsloven) Hva er styrkene med en regional plan? Regional planstrategi hva er det? Litt om våre regionale

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen. Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september

Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen. Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september Disposisjon 1. Noen utfordringer for bærekraftige og konkurransedyktige regioner 2.

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel 2014-2025 Vedtatt av bystyret 26.03.2015 Planbeskrivelse Sammen om Porsgrunn 2 Porsgrunn Foto: Helena Eide Innhold 3 1. Planforutsetninger 1.1 Bakgrunn 1.2 Hensikten med planen

Detaljer

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Ny plan- og bygningslov ny struktur Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2025 Planprogram Høringsforslag INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Mål med planarbeidet:... 4 1.2 Rammer for planarbeidet:... 4 1.3 Hensikten med planprogrammet:... 4 2. Planprosessen

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen

Detaljer

Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan

Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan 2015-2030 Følgende statlige og regionale føringer er lagt til grunn for arbeidet med forslaget til ny kommuneplan: Statlige

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel. Forslag

Planprogram for kommuneplanens arealdel. Forslag Forslag 19.09.2013 Innhold 1. Formål og bakgrunn... 4 Formål og bakgrunn for rulleringen av kommuneplanens arealdel... 4 Om planprogrammet... 4 Kort om innholdet i kommuneplanens arealdel... 4 2. Viktige

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Bjørndalen næringsområde Planforslaget ble behandlet i Utvalg for plan- og kommunalteknikk, , i vedtaket står:

Detaljreguleringsplan for Bjørndalen næringsområde Planforslaget ble behandlet i Utvalg for plan- og kommunalteknikk, , i vedtaket står: SAK 41/16 Vedlegg: notat - tilbakemelding på punkter gitt i 1.gangsbehandling, 24.05.2016 Detaljreguleringsplan for Bjørndalen næringsområde Planforslaget ble behandlet i Utvalg for plan- og kommunalteknikk,

Detaljer

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel

Planprogram for kommuneplanens arealdel Høringsutkast Planprogram for kommuneplanens arealdel Dato. 23.05.2013 1 Innhold 1. Formål og bakgrunn... 3 Formål og bakgrunn for rulleringen av kommuneplanens arealdel... 3 Om planprogrammet... 3 Kort

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre Kommuneplanens arealdel 2014-2026

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE Befolkningsutvikling - Identitet og stolthet Osen Vi tar vare på hverandre 1. gangs behandlet i Formannskapet 24. mars 2014 sak 4/14 Høring og offentlig ettersyn

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Planprogrammet til kommuneplanens arealdel

Planprogrammet til kommuneplanens arealdel Vedlegg 9_ Merknader til planprogram med rådmannens kommentar, datert 15.1.2013 Planprogrammet til kommuneplanens arealdel 2013 2025 Bakgrunn Forslag til planprogram ble av formannskapet vedtatt lagt ut

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger til planleggingen Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger Utarbeides av regjeringen hvert fjerde år, jf pbl. 6-1 Legges til grunn for

Detaljer

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Hva skjer når føringene i planen møter den lokale politikken? Grønn kommunekonferanse 2016, Hafslund konferansesenter Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef i

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEPLAN FOR MOSS KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai BODALSJORDET DETALJREGULERING Åpent møte 22. mai Dagsorden 1. Forslagsstiller og plankonsulent 2. Hva er en detaljreguleringsplan 3. Medvirkning 4. Overordnet plan for området 5. Innkomne merknader ved

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL , FØRSTEGANGSBEHANDLING AV PLANFORSLAG

KOMMUNEPLANENS AREALDEL , FØRSTEGANGSBEHANDLING AV PLANFORSLAG Arkivsak-dok. 14/02528-1 Saksbehandler Marius Lid Saksgang Møtedato Formannskapet 05.06.14 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025, FØRSTEGANGSBEHANDLING AV PLANFORSLAG Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan-

Detaljer

Kommuneplanens arealdel BÆRUM KOMMUNE

Kommuneplanens arealdel BÆRUM KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015-2030 BÆRUM KOMMUNE Bærum i dag Utviklingen i folketallet i Bærum 1950-2010 Areal 191 km2 Befolkning 122.000 Innvandrerandel mer enn 15% Befolkningsvekst 2% siste 3 år Norges

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Planprogram. Planprogram. Regional plan for arealbruk. Fastsatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i sak 12/07

Planprogram. Planprogram. Regional plan for arealbruk. Fastsatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i sak 12/07 Planprogram Planprogram Regional plan for arealbruk Fastsatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i sak 12/07 17.2.2012 Innledning I Nord-Trøndelag skal det utarbeides en Regional plan for arealbruk som tydeliggjør

Detaljer

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på

Detaljer

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast,

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast, 1. Planstrategi 1.1. Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er innført som verktøy i Plan og bygningslovens kapittel 10:. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Intern korrespondanse Saksnr.: 201301526-47 Saksbehandler: MEIV Emnekode: ESARK-03 Til: Fra: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Etat

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. 1. Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Eiendommen består i dag av en bolig og en gammel fabrikkbygning og kai.

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Planleggingens forventinger og muligheter. Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Plan- og bygningslovskonferanse, Hamar 2012

Planleggingens forventinger og muligheter. Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Plan- og bygningslovskonferanse, Hamar 2012 Planleggingens forventinger og muligheter Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Plan- og bygningslovskonferanse, Hamar 2012 220.000 innbyggere i Hedmark i 2020? Planlegging som verktøy for å nå mål

Detaljer

Reguleringsplaner (1)

Reguleringsplaner (1) Reguleringsplaner (1) Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Trondheim, 24. januar 2012 Reguleringsplan som virkemiddel Et produkt basert på virkemidler og prosess gitt i pbl Allmenne

Detaljer