Kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel Vedtatt av bystyret Planbeskrivelse Sammen om Porsgrunn

2 2 Porsgrunn Foto: Helena Eide

3 Innhold 3 1. Planforutsetninger 1.1 Bakgrunn 1.2 Hensikten med planen 1.3 Forankring i plan- og bygningsloven 1.4 Overordnede føringer og sammenheng med annet arbeid Planbeskrivelse 2.1 Planens avgrensing 2.2 Arealprinsipper 2.3 Dimensjoneringsgrunnlag 2.4 Planprosess 2.5 Situasjonsbeskrivelse 2.6 Risiko og sårbarhet Storulykke 2.7 Folkehelse 2.8 Mål og strategier 2.9 Planens hovedgrep 2.10 Grønnstruktur 2.11 Bolig 2.12 Næring og handel 2.13 Transport og infrastruktur 2.14 Landbruk 2.15 Grus- og steinresurser 2.16 Andre formål 2.17 Hensynssoner 2.18 Planbestemmelser Konsekvensutredning 3.1 Oppsummering 3.2 Metode 3.3 Konsekvensutredning fase 1- Grovsiling 3.4 Konsekvensutredning fase 2- Detaljert utredning 3.5 Konsekvensutredning fase 3- Samlet vurdering 3.6 Bystyrets vedtak den Vedlegg Plankart - Planbestemmelser med utfyllende retningslinjer

4 4 Foto: Helena Eide Rådhustrappa ved Tollboden

5 1. Planforutsetninger Bakgrunn Revisjon av kommuneplanens arealdel er en av bystyrets prioriterte oppgaver for perioden , jf. Kommunens planstrategi vedtatt den I sin planstrategi for , Bærekraftige Telemark, vedtok Telemark fylkeskommune å utarbeide en plan for samordna areal og transport i Grenland (ATP Grenland, vedtatt ). Sammenfallende planprosesser kunne medføre at fylkeskommunen og de fire Grenlandskommunene gjennomførte felles faglige utredninger for de viktigste temaene i den regionale planen og arealdelene. Det felles planarbeidet har vært organisert innenfor Bystrategi Grenland, med en koordineringsgruppe (arealgruppa) og arbeidsgrupper for de ulike delutredningene. Bystyret i Porsgrunn vedtok full revisjon av kommuneplanens arealdel i sak 30/12 den Hensikten med planen Hovedutfordringen for Porsgrunn og Grenland er å skape befolkningsvekst og arbeidsplasser. For å få dette til, må kommunen og regionen være attraktiv for innflyttere og næringsliv. God kommunikasjon internt og inn til regionen, gode og varierte boligtilbud og levende bysentrum er viktige kjennetegn på attraktivitet. Arealdelen er et av Porsgrunn kommunes bidrag til å følge opp de regionalt avveide løsningene som ligger i bystrategisamarbeidet i Grenland, bl.a. uttrykt gjennom ATP Grenland. Ønsker fra private og kommunens egne utviklingsbehov er vurdert opp mot en regional arealbruksstrategi som sikrer at Porsgrunn og nabokommunene utvikler seg i samme retning. 1.3 Forankring i plan- og bygningsloven (pbl) Pbl 11-1 «Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og arealdel.» Porsgrunn kommune fikk vedtatt sin samfunnsdel i Pbl 11-5 Kommuneplanens arealdel «Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk..» «Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk er ivaretatt.» Kommuneplanens arealdel har rettsvirkende kraft (pbl 11-6). I et område der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan (jf andre ledd), skal

6 6 kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved forståelsen av tiltak etter reglene i pbl 20-1 første ledd. 1.4 Overordnede føringer og sammenheng med annet arbeid Plandokumenter: Dokumentoversikt Kommuneplan for Porsgrunn Samfunnsdel (pbl 11-2) Handlingsdel (pbl 11-2) Arealdel (pbl 11-5) Planbeskrivelse (pbl 4-2) Konsekvensutredning (pbl 4-2 og 4-3) Visjon, viktige mål og strategier - En god kommune å bo i - En fremtidsrettet byutvikling - Et nyskapende og variert næringsliv - En organisasjon med evne til endring og forbedring - Utgjøres av økonomiplan etter kml Aktiviteter, tiltak og indikasjoner - Plankart - Bestemmelser - Beskrivelse av arealbruk og endringer fra tidligere plan - Samlede konsekvenser - Virkning av arealbruk for delområder - Herunder ROS Vedtatt Vedtas årlig. Vedtatt av Bystyret De juridisk bindende dokumentene til arealdelen er plankartet og bestemmelsene/ retningslinjene. Kommuneplanens arealdel har sammenheng med flere andre strategiske planer, Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland (2009) og Strategi og plan for myke trafikanter i Grenland (2013). I tillegg kommer konsekvensutredningen og ROS-analysen. Metrolinjene og hovednett for sykkel er vist i plankartet. Bestemmelsene/retningslinjene er mer omfattende enn i gjeldende plan. De består av tre deler: - Generelle bestemmelser - Bestemmelser og retningslinjer til arealformål og bestemmelsesområder - Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner Overordnede planer og føringer for arbeidet med kommuneplanens arealdel: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) Forventningsdokumentet peker på hvilke hensyn kommunene bør legge vekt på i sin planlegging for å gjennomføre nasjonal politikk. Forventningene omfatter klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskapning og helse, livskvalitet og oppvekstmiljø.

7 Statlige planretningslinjer, differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) Retningslinjene følger opp den nye plan- og bygningsloven, der byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er videreført og strammet inn. Målet er å ivareta allmennhetens interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Retningslinjene deler kysten inn i 3 områder. Det er strengest føringer der det er størst press på arealene, mens det i mindre sentrale strøk er større rom for å vurdere utbygging gjennom kommunale planer. 7 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) Den statlige retningslinjen setter nasjonale mål for klima- og energiplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner. De skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal i kommuneplanen eller i en egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år i forbindelse med kommunal planstrategi. Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre (2008) Målet med bestemmelsen er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste byog tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. I forskriften fastlegges at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente regionale planer. I områder som ikke omfattes av slike regionale planer vil kjøpesentre større enn 3000 m2 bruksareal ikke være tillatt. Bestemmelsen gjelder for hele landet og har en varlighet på 10 år. RPR barn og unge (1995) Retningslinjene er en av Norges oppfyllelse av forpliktelsene i FNs barnekonvensjon og skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det avsettes tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. Ved omdisponering av arealer som er i bruk eller egnet til lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. RPR for vernede vassdrag (1994) Retningslinjene gjelder vassdragsbeltet og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse og andre deler av nedbørfeltet som har betydning for vassdragets verneverdi. Dette innebærer bl.a. å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Friluftslivsverdien skal sikres, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Det betyr også å sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der

8 8 disse interesser var en del av grunnlaget for vernevedtaket. Kommunene har som planmyndighet det primære ansvar for utvikling av arealbruk i og ved vernede vassdrag og skal legge retningslinjene til grunn for planlegging. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god stedsog byutvikling. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Fylkeskommunale og regionale planer og strategier: Framtidens byer Porsgrunn og Skien kommuner deltok i prosjektet Framtidens byer ( ), et samarbeid mellom staten, næringslivet og de 13 største byene i Norge med formål om å redusere klimautslipp og gjøre byene bedre å bo i. Bystrategi Grenland Samarbeidet består av tre elementer: - Bypakke Grenland - Belønningsordningen. Støtte til utvikling av et attraktivt kollektivtilbud - Regional plan for samordna areal og transportplanlegging i Grenland (ATP Grenland) som skal sikre sammenheng mellom arealutvikling og transportsystem, vedtatt Intercityutbyggingen / Vestfoldbanen Det satses nasjonalt på en opprusting av togstrekningen mellom Oslo og byene Lillehammer, Halden og Skien (Intercity-trianglet). I 2012 ble strekningen Farriseidet (Larvik) Porsgrunn påbegynt og skal stå ferdig i Ferdig opprustet strekning fra Porsgrunn og videre til Skien er satt til Utbyggingen vil redusere reisetiden mellom Porsgrunn og Oslo med ca 1 time. Grenlandsbanen. Sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen Prosjektet vil koble de to banestrekningene sammen mellom Porsgrunn og Skorstøl (Aust-Agder). Før Grenlandsbanen kan realiseres er det en forutsetning at den pågående moderniseringen av Vestfoldbanen, bla. Eidangertunnelen er gjennomført. Regjeringen vedtok i 2013 oppstart av konseptvalgutredning (KVU) for strekningen i 2014 og med levering i Oppstart av interregional plan vil kunne skje når KVU er gjennomført.

9 Senterstruktur- og handelsanalyse for Grenland Et faglig grunnlag for å vurdere lokalisering av arbeidsplasser, tjenester og handel i Grenland i forbindelse med ATP Grenland. 9 Fortettingspotensialet i Grenland En mulighetsstudie som undersøker potensial for fortetting innenfor bybåndet i Grenland, med fokus på transformasjon og høy arealutnyttelse i knutepunkt og utbygging langs kollektivaksen. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken Regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken som skal bidra til bærekraftig bruk og beskyttelse av våre vannressurser gjennom en helhetlig forvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivå med medvirkning fra allmenne interesser. Strategi og plan for myke trafikanter Statens vegvesen, Grenlandskommunene og Telemark fylkeskommune har sammen laget en strategi og plan for myke trafikanter i Grenland. Strategien for myke trafikanter peker på viktige innsatsområder som arealbruk, bymiljø, trygghet, informasjon, holdningsskapende arbeid, drift, vedlikehold og samarbeid. Det er foreslått konkrete tiltak i form av utbedringer langs det definerte hovednettet for myke trafikanter. Øvrige utredninger: Temanotat Strategi for utvikling av næringsareal i Grenland Temanotat Strategi for grønnstruktur i Grenland Temanotat Strategi for boligutvikling i Grenland Foto: Helena Eide

10 10 2. Planbeskrivelse 2.1 Planens avgrensing Tematisk: Planrevisjonen har konsentrert seg om hovedtemaer som bolig, næring, transport og grønnstruktur. Temautvalget har delvis vært styrt av hva som har er behandlet i ATP-Grenland, dvs. mer strategisk enn detaljorientert. Tidsperiode: Arealdelen legger rammer for arealbruken frem til 2025 Porsgrunn kommune- planens arealmessige avgrensing 2.2 Arealprinsipper Samlet sett har det ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel i Porsgrunn kommune blitt foretatt følgende endringer i arealbruken: 1. Nye arealer for bolig/næringsetablering 2. Fortetting etter valgt strategi om fortetting i bybåndet (80 % / 20 %) 3. Videreføring av reguleringsplaner godkjent i nyere tid 4. Korrigeringer av formålsgrenser 5. Helt nytt sett med bestemmelser 2.3 Dimensjoneringsgrunnlag Nøkkeltall geografisk: Kommunens totale areal: daa Kommunens areal uten saltvann: daa

11 Kommunens areal uten saltvann: daa Derav areal innenfor bybåndet: daa og utenfor bybåndet: daa 11 Boligbehov: Befolkningsvekst: Det er et mål at Porsgrunn skal ha en befolkningsvekst tilsvarende eller større enn prognosen for hele Norge på 1,3 % per år. Dette tilsvarer en vekst på minst 7000 personer og en vekst i arbeidsplasser på ca.3500 (forutsatt at 50 % av de nye innbyggerne skal ha arbeid). Kommune Befolkn Boliger 2011 Botetthet personer/bolig Porsgrunn ,13 Tabell befolkning, boliger, botetthet Botetthet personer/bolig: Utviklingen i retning stadig mindre familiestørrelser og flere eldre, indikerer fortsatt nedgang i botettheten. Større innflytting trekker botettheten opp. En nedgang i botettheten i Grenland på 0,10 synes å være en maksimumsgrense for utviklingen. Dette medfører at en må bygge flere boliger for eksisterende befolkning i tillegg til for ny befolkning. Avgang i boligmassen: Riving av hus, endringer av bolig og annen bruk må erstattes med nye boliger. Avgangen settes lavt. 0,1 % pr år er brukt som utgangspunkt, noe som utgjør ca 200 boliger i planperioden. Boligbehov: Regnet ut fra ønsket befolkningsvekst 1,3 % per år (=landssnittet). 0,6 daa/bolig sett i sammenheng med 80/20-prinsippet. (19000 i Grenland) Økt befolkning 3300 Økt standard 500 Avgang 200 Totalt i Porsgrunn 4000 Pr år i 12 årsperioden vil gjennomsnittsbehovet i kommunene være 360 boliger/år beregnet med utgangspunkt i 2,1 personer per bolig. Minimum 3200 boliger innenfor bybåndet og maksimum 800 boliger utenfor bybåndet. Boligbehov nye boliger i Porsgrunn er totalt 4000 boliger. Forutsetningene for å øke boligbyggingen opparbeides gradvis gjennom både offentlig og privat innsats. Det synes ikke realistisk å få til så stor vekst på kort sikt, men ved utgangen av perioden bør en minst ha nådd opp på et slikt nivå. Ved stor innflytting vil en oppnå økt befolkningsvekst med mindre boligbygging. Porsgrunn kommune vil følge opp boligutbyggingen gjennom boligprogram for å kunne følge opp alle elementene i prosessene og for at kommunen skal være en pådriver i boligbyggingen. Næringsbehov Porsgrunn er en innpendlingskommune, men avtagende. Det legges opp til en

12 12 næringsvekst i forhold til befolkningsvekst. Det dimensjoneres for arbeidsplasser for 50 % av innflytterne (barn og eldre er ikke medregnet). I tillegg til eksisterende næringsområder er Gunneklevfjorden (ved utfylling) og større områder på Lønnebakke og Lanner viktige fremtidige næringsarealer i kommuneplanen som sikrer arealbehov for ønsket vekst. Allmennyttig formål (skole og barnehage mv) Det er full barnehagedekning i Porsgrunn kommune og dermed ikke noe større behov for å legge til rette for nye barnehager i planperioden. Skolekapasitet i kommunen er tilfredsstillende og kan ta opp i seg en vekst i befolkningen ved å øke kapasiteten ved den enkelte skole og/eller justere kretsgrenser. Fritidsboliger Porsgrunn kommune har i større grad samkjørt sine bestemmelser med Skien og Bamble kommune. Prinsippene lagt i kommunedelplan for Bergsbygda om overgang fra fritidseiendommer til boligeiendommer øst for Bergsbygdavegen, og bevare eksisterende fritidsboliger i områdene i vest mellom Bergsbygdavegen og Eidangerfjorden er videreført. Masseuttak Etablerte/fremtidige masseuttak er videreført fra forrige plan. Grønn/hvit/blåstruktur Grønnstruktur inkluderer også hvit- og blåstruktur (snø og vann) slik at totaliteten av friområder vises. Regionale friluftsområder til turveier, stier, møteplasser og lekeplasser i nærområdet, herunder spesielt nærområdet til barnehager og skoler (100-metersskogen) inkludert skolegårder (også som kvalitet for tette boligområder), er forankret i planen. Det er en god praksis at en ved fortetting krever at nye områder skal dekke behov for leke- og oppholdsareal også for eksisterende bebyggelse. Hensynet til barn og unge og universell utforming er ivaretatt. Både i bybåndet, spesielt langs elva, og i tilgrensende LNF-områder er kvalitetene i møtene mellom by og land trukket inn i planen. 2.4 Planprosess Varsel om oppstart den Planprogram fastsatt av Bystyret Kommuneplanens arealdel vedtatt av Bystyret den Medvirkning - Felles oppstartsmøte for Grenlandskommunenes arealdeler og fylkeskommunens regionale plan for samordna areal og transport i Grenland (ATP Grenland) ble gjennomført for politikere og administrasjon den Planforum, desember 2012 og januar Info-/drøftingsmøter med formannskapet og politiske utvalg - Diverse møter i tilknytning til innspill.

13 13 Lillelva Foto: Helena Eide

14 Situasjonsbeskrivelse Regional attraktivitet Grenland er et funksjonelt bo- og arbeidsområde bestående av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien. Pendlingsområdet innenfor en times biltur omfatter byer og større steder som Kragerø, Bø, Notodden, Kongsberg og Sandefjord/Tønsberg. Reisetiden til Oslo med tog er idag nesten 3 timer, men vil med en ferdig oppgradert Vestfoldbane kunne komme ned i ca. 1,5 time. Dette vil ha stor betydning med tanke på økt befolkningsvekst og derigjennom styrking av Grenland som en attraktiv og konkurransedyktig bo- og arbeidsregion. Porsgrunn har netto innpendling, såkalt overskudd på arbeidsplasser. Arbeidsmarkedet blir etter hvert mer integrert med nabokommuner. En tredel av alle arbeidsplasser i Porsgrunn er basisnæringer. Porsgrunn har dermed en større andel basisnæringer enn sammenliknbare byer. Det er mye industri i Porsgrunn, men også mye teknologiske tjenester. Porsgrunn har hatt en stabil basisnæring de siste årene, mens mange andre har hatt nedgang. Vekst i teknologiske tjenester har kompensert for bortfall av industriarbeidsplasser. Porsgrunn har forholdsvis mye besøksnæringer i likhet med mange andre byer. Besøksnæringer er eksempelvis matservering, handel, overnatting og opplevelser. Porsgrunn deler regionsenterfunksjonen med Skien. Telemarksforskings attraktivitetsbarometer viser at flere kommuner trekker til seg innflyttere i høyere grad enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Attraktivitet som bosteds- og besøkskommune er for disse kommunene mer utpreget enn veksten i arbeidsplasser. Porsgrunn er attraktiv som bosted, selv om andre byer er mer attraktive. Kjennetegn for attraktive kommuner, jf. Telemarksforskning: Pendlingsmuligheter til andre kommuner (større arbeidsmarked) Tidligere var store kommuner mer attraktive (men ikke nå lenger) Det er positivt med vekst i nabokommuner Boligbygging er svært viktig Høyt utdanningsnivå gir ikke økt attraktivitet Kommuner med mye kultur er ikke mer attraktive Areal og befolkning Porsgrunn har hatt vekst i folketallet de siste 15 årene, men mange andre byer av samme størrelse har hatt sterkere vekst. Mye av befolkningsveksten er innvandring, men Porsgrunn har likevel lavere innvandring enn landsgjennomsnittet. Porsgrunn har også lavt fødselsoverskudd. Porsgrunn tjener litt på innflytting fra andre kommuner. Boligbygging og tetthet Befolkningssammensetning og alder vil påvirke boligbehovet framover. Tilflytting i Telemark skjer i stor grad gjennom innvandring, og vi har liten kunnskap om deres ønsker for bomiljø og sosiale møteplasser. Telemark vil få en stor andel eldre i framtiden som bør kunne bo hjemme og være selvhjulpne lengst mulig. Det er også en stor og økende

15 andel aleneboende og par uten hjemmeboende barn. I Telemark bor 76 % av befolkningen i byer og tettsteder. Det varierer fra 89 % i Grenland til 29% i Vest-Telemark. Telemark og Grenland tilbyr i stor grad eneboliger med varierende avstand til sentrum. Andelen eneboliger i Porsgrunn og Skien ligger på 53 % mens det som kan kalles småhus (enebolig/ flermannsbolig/ rekkehus) ligger på 75 %. Andre sammenlignbare byer som Kristiansand og Drammen har en andel eneboliger på henholdsvis 43 % og 34 %. Ut fra de boligprosjektene som skal igangsettes framover i Porsgrunn, vil tendensen i større grad gå i retning av leilighetsbygging. Det er først i løpet av det siste tiåret at andelen leiligheter har økt betydelig i Skien og Porsgrunn i stadig større grad i de sentrale delene av byene. 15 I byer og tettsteder er også tyngden av offentlig og privat virksomhet lokalisert. Det er generelt relativt lav tetthet og lite aktivitet i sentrumsområdene Grenland. Det er en tendens til fortsatt spredning av offentlige og private funksjoner og konflikt mellom markedskrefter og mål om robuste, bærekraftige steder, særlig knyttet til handelsetableringer. Grenland er Telemarks store byområde med boområder, arbeidsplasser, handel, friluftsliv og transportløsninger på tvers av kommunegrenser. Befolkningstettheten innenfor byområdet har gått ned de siste årene, dvs. den har ikke økt like mye som byen har spredt seg til tross for satsing på fortetting. Denne utviklingen kan skyldes både dårlig arealutnyttelse, særlig for nærings- og handelsområder, men også flere aleneboende. Næring og handel I følge Strategisk næringsplan har Grenland hatt en svakere arbeidsplassmessig utvikling enn mange sammenlignbare regioner. Årsakene til dette er sammensatt, men det synes som om Grenland med sin næringsstruktur er sterkere eksponert enn mange andre norske regioner overfor den urolige økonomiske situasjonen, spesielt i Europa og USA. Grenlandsindustrien har gjennomført krevende omstillinger med tilsvarende nedgang i sysselsatte for å tilpasse seg den internasjonale konkurransen. Grenland er gode på å takle omstillinger i industrien. Verdiskapingen/produktiviteten øker selv om sysselsettingen går ned. Ringvirkningen av industriarbeidsplasser er beregnet til at hver arbeidsplass genererer 4-6 andre arbeidsplasser. Det at det skapes for få jobber i Grenland antas også å være en sterk medvirkende årsak til at befolkningsutviklingen ikke er på høyde med regioner det er naturlig å sammenligne seg med. Næringsutvikling må ses i sammenheng med en rekke andre regionale innsatsområder. Dette gjelder særlig på areal- og transportområdet, innenfor kommunal tjenesteyting og generelt profilerings- og omdømmearbeid. Grenland har felles arbeidsmarked. En stor del av befolkningen pendler over kommunegrensene til arbeid. De største industriområdene i regionen er Rønningen/Rafnes, Herøya, Dalen/Brevik, Voldsfjorden og Nylende. Små og mellomstore næringsbedrifter ligger forholdsvis spredt i byområdet og noen utenfor. Mer konsentrerte områder er Kjørbekk/Rødmyr, Enger/Moheim og Skjerkøya

16 16 Rådhuskvartalet Foto: Helena Eide

17 Tjenesteyting er i hovedsak lokalisert til bysentrene. Men mye ligger utenfor, særlig statlige og fylkeskommunale virksomheter. Skoler og barnehager er desentralisert til bydelene, og en del andre bygg og anlegg har beliggenhet ut fra andre kriterier. Bysentrene i Skien og Porsgrunn har størst tetthet av arbeidsplasser. Sykehuset Telemark på Klosterskogen og Herøya industriområde er store arbeidsplasser. 17 Transport og reisevaner Transportarbeidet i Norge vokser kraftig, og utviklingen vil fortsette. Veksten vil for en stor del komme på vei hvis det ikke gjennomføres tiltak for å motvirke dette. Bortsett fra Oslo, er bil det dominerende transportmiddelet i de store tettstedene (reisevaneundersøkelsen 2009). I Oslo er andelen bilreiser 35 %, mot 63 % for landet som helhet. I Grenland ligger andelen bilreiser på over 70 %. Kollektivandelen i Grenland har imidlertid økt med ca. 1 % fra 2005 til Antallet reiser i landet har økt med omtrent 1,6 % pr. år de siste 20 årene. Mer enn 40 % av reisene er kortere enn 3 km, men det er de lange ferie- og fritidsreisene som øker mest. Reisevaneundersøkelsene viser at det er de store tettstedene (minst innbyggere) som kan vise til en vesentlig høyere andel reiser til fots, sykkel og med kollektivtransport. Effekten av befolkningsstørrelse forsterkes med økende befolkningstetthet i tettstedene. Det blir kortere avstand til daglige gjøremål og flere reiser kan gjennomføres til fots eller med sykkel. Samtidig får kollektivtrafikken et mer konsentrert og større befolkningsunderlag for de ulike linjene. Rapport fra TØI (2010) viser at det er mer bilbruk ved reiser i tilknytning til handel enn ved reiser totalt. Den gjennomsnittlige lengden på handlereisen er vesentlig kortere for innbyggere i de tettest befolkede byområdene enn i mindre tettbygde. Handleturens lengde øker med handlestedets lokalisering i økende avstand fra sentrum. Store eksterne kjøpesentre gir flere og lengre bilturer. Reisevaneundersøkelsen (RVU) for Grenland fra 2009 viser at antall biler i husholdningen har økt noe i perioden Det er en økning både i andelen som disponerer mer enn en bil og i andelen som ikke disponerer noen bil i det hele tatt. RVU Grenland viser også at avstand mellom bosted og nærmeste holdeplass for kollektivtransport har økt i perioden Det er særlig andelen som har kort avstand (< 500 meter) til nærmeste holdeplass som har gått ned. Avstand til holdeplass er kortest for dem som bor i Porsgrunn og Skien sentrum. Når det gjelder avgangsfrekvensen for kollektivtransport fra holdeplass ved bolig, er det en klar forbedring i samme periode. Landbruk, natur- og kulturmiljø Dyrkingsarealet pr. innbygger i Norge har gått ned og dermed selvforsyningsgraden. Mye av den beste dyrkingsjorda ligger der hvor utbyggingspresset er størst. Selv om omdisponeringen av dyrkbar jord har gått litt ned de siste årene, ligger den fortsatt over målet om å halvere årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene sett i forhold til perioden I Telemark er kun 2 % jordbruksareal. I de siste årene har det vært en høyere grad av omdisponering av dyrka mark til andre formål enn jordbruk i Telemark enn i nabofylkene. Økningen i Porsgrunn (i 2009) og Skien (i 2009) er blant de største i fylket.

18 18 Grenland opplever ikke noe stort press på de større sammenhengende natur- og friluftsområdene i forhold til terrenginngrep og utbygging. Unntaket er naturverdiene på Langesundshalvøya og Eidangerhalvøya. Likevel vil summen av mange små tiltak i randsoner til vassdrag og andre områder med rikt biologisk mangfold kunne få betydning for det totale mangfoldet, og evt. spesielle arter. Det økende fokuset på håndtering av overvann framover gjør at f.eks. bekkedrag innenfor byggeområdene bør opprettholdes av både klimamessige og biologiske grunner. Den bynære grønnstrukturen, i form av de store sammenhengende kulturlandskapene som ligger inntil bybåndet og friområdene innenfor dette, får en stadig viktigere rolle etter hvert som fortettingen øker. Arbeidet med å knytte ulike grøntområder sammen med et tursystem er en viktig strategi for å gjøre dem mer tilgjengelige og gi mulighet for et stort sammenhengende turveisystem fra sentrum ut i marka. Som en videre oppfølging er det vedtatt at det skal utarbeides planer for hvordan man kan bevare spesielle områder i forhold til bynære turområder og sammenhengende kulturlandskap. Folkehelse Den norske befolkningen sett under ett er blant de minst fysisk aktive i Europa, og utviklingen går i negativ retning. De nærmeste tiårene vil andelen eldre fordobles, noe som bl.a. medfører behov for tjenester og tilrettelegging for god helse. Friluftsliv fremmer helse og trivsel og gir naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. Tilgjengelighet til større naturområder og tilrettelegging for ferdsel i tettstedsnære jordbrukslandskap er viktig. Gang- og sykkelveier og stier gjør det lettere å være fysisk aktiv i hverdagen, samtidig som det sikrer trygg og miljøvennlig ferdsel. 2.6 Risiko- og sårbarhet Samlet ROS-analyse for Grenlandskommunene ble utarbeidet høsten Analysenivået er på oversiktsnivå og fokus er på hendelser og farer som har kritisk betydning for framtidig arealbruk, mens øvrige hendelser med betydning for samfunnets sårbarhet henvises til en helhetlig kommune ROS og ivaretas i andre beredskapsplaner. ROS-analysen vurderer også sårbarhet og risiko knyttet til langsiktige klimaendringer og forventede ekstremværhendelser. Utvalgte hendelser på regionalnivå: Flom og skred Klimaendringer; ekstremnedbør, overvann og skred Utvalgte hendelser på kommunenivå: Havnivåstigning Stormflo Flom i hovedvassdrag Flomveier og overvann Kvikkleireskred Jordskred og steinsprang Drikkevannsforsyning Eksponering for miljøgifter fra forurenset grunn

19 Radonstråling Funn fra ROS-analysen er fulgt opp i kommuneplanens arealdel gjennom spesielle aktsomhetsområder og som hensynssoner Storulykke I Porsgrunn kommune ligger det bedrifter som skal behandles etter storulykkeparagrafen når det gjelder beredskap og arealutvikling. Temaet storulykke er omhandlet i Porsgrunns kommunes overordnede ROS-analyse og i kommunens beredskapsplaner. Ingen av arealene som er spilt inn som endringer til kommuneplanens arealdel ligger i nærhet eller i konflikt til storulykkebedriftene. Prinsippene fra områdereguleringsplanen for Herøya med bruk av hensynssoner med tilhørende bestemmelser koblet opp mot storulykkeforskriften er videreført og innarbeidet i arealdelen. 2.7 Folkehelse Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar 2012 med krav til kommuner og fylkeskommuner om å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på den. Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer at kommuner og fylkeskommuner skal ha løpende oversikt over bakenforliggende faktorer som oppvekst- og levekårsforhold som f.eks. bolig, utdanning, arbeid og inntekt, og om fysisk og sosialt miljø. Porsgrunn kommune utarbeidet i 2012 oversiktsdokumentet «Folkehelseprofil, påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer» som et grunnlagsdokument ved oppstart av arbeidene med kommunal planstrategi. Porsgrunn kommunes folkehelsemelding 2010 fremmer 4 strategier som samsvarer med innholdet i folkehelseloven: 1. Porsgrunn kommune vil stimulere til et aktivt, bærekraftig og levende lokalsam funn, der miljø, kultur og helse sees i sammenheng. 2. Porsgrunn kommune ønsker å dreie fokus og ressursbruk over til å forebygge mer for å reparere mindre. 3. Porsgrunn kommune vil videreutvikle det samfunnsrettede folkehelsearbeidet. 4. Porsgrunn kommune ønsker å bidra til å utjevne sosialt skapte helseforskjeller i samfunnet. Arealdelens grep som viderefører strategiene i folkehelsemeldingen: Ved å legge til rette for en fortetting i bybåndet som fremmer muligheter for gående og syklende, dvs. bygge opp under en utvikling som medfører flere korte avstander fra boliger til de daglige funksjoner som arbeid, oppvekstsenter og fritidsaktiviteter, er strategiene i folkehelsemeldingen som skal fremme god folkehelse innarbeidet i arealdelen. En utvikling av boliger i allerede eksisterende bebygde områder fremmer et sosialt og kulturelt mangfold. Nye institusjoner og øvrige allmennyttige formål er med fordel lagt i nær tilknytning til eksisterende lokalsamfunn. Dette styrker lokalsamfunnene.

20 Mål og strategier Mål: Porsgrunn skal ha en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet ATP Grenland har et mål om en befolkningsvekst for Grenland på landsgjennomsnittet. En vekst på 1,3 prosent vil gi en økning på nye innbyggere i Grenland fram til I dag er 33,7 % bosatt i Porsgrunn. Med en fordeling som fortsatt er slik og med en vekst lik landsgjennomsnittet, vil befolkningen i Porsgrunn være nærmere personer i Porsgrunn skal ha en vekst i arbeidsplasser som følge av befolkningsvekst Ved å legge til rette for at 50 % av innflytterne til Porsgrunn skal ha arbeid, kreves det 3200 nye arbeidsplasser innen Strategier: I arbeidet med ATP Grenland og kommunenes arealdeler har kommunene og fylkeskommunen jobbet fram følgende strategier for å nå målene om befolknings- og arbeidsplassvekst: Tilrettelegge for utbygging i bysentrene Høyere arealutnyttelse innenfor bybåndet Utnytte elvas attraksjonskraft Attraktive boområder Konsentrasjon av handel Et effektivt transportsystem Bedre kollektivtilbud Tilrettelegging for gående og syklende Helhetlig parkeringspolitikk Elbil og annen miljøvennlig transport skal bli en viktig transportform innen Planens hovedgrep Hovedgrepet består i å sikre at størstedelen av den framtidige utbyggingen vil skje innenfor det definerte bybåndet, med ekstra vektlegging av bysentrum, lokalsentrene og arealene langs elva (Elvebyen). Disse områdene får de høyeste kravene til utnyttelse når det gjelder boligbygging. Også næringsvirksomhet/arbeidsplasser skal i første rekke lokaliseres til bybåndet. Kontorer og tjenesteyting med høy besøksfrekvens skal legges til by-/kommunesentrum. Industri, lager- og logistikkvirksomhet skal ha beliggenhet nær hovedfartsårer som riksveier eller med havnefasiliteter. Planen gir en større grad av samordning av bolig-, næringsutbygging, transport- og grønnstrukturutvikling enn den forrige. Kravene til lokalisering og utforming av utbyggingsområdene, prioritering av framkommelighet for kollektivtrafikken, utbygging og oppgradering av gang- og sykkelveinettet, samt krav til omfang og kvalitet på grønnstrukturen er i større grad enn tidligere sett i sammenheng. Kravene til uterom for boliger og parkeringsnormene er også i større grad tilpasset et mer kompakt bo- og