Slik har vi gjort det hos oss. Stavanger Universitetssjukehus Mari Robberstad

Transkript

1 Slik har vi gjort det hos oss Stavanger Universitetssjukehus Mari Robberstad

2 Utgangspunkt Nasjonal pilot på forebygging av trykksår i perioden nov til mars 2013: Medisinsk sengepost, 3B Nefrologisk sengepost, 23 senger (ofte 30+ pasienter) Ortopedisk kirurgisk sengepost A-hus også nasjonal pilot Sluttrapporter fra prosjektene ligger ute på pasientsikkerhetsprogrammets nettsider.

3 De åtte bud for forbedringsarbeid 1. Ledelsen må prioritere arbeidet og etterspørre resultater 2. Prosjektgruppen må bestå av et engasjert tverrfaglig team 3. Presenter målingene på en egen tavle ukentlig 4. Involver kollegaer i jakten på nye forbedringstiltak 5. Ha tålmodighet Dette krever systematisk arbeid over tid 6. Vær kreative De gode løsningene må tenkes ut i felleskap 7. Gi kollegaer god informasjon i forkant av prosjektet 8. Ha fokus på det positive De små fremskrittene

4 Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess! PDSA-sirkelen = sunn fornuft satt i system!

5 Utgangspunkt for endringsarbeid: Enighet om mål!

6 Endringsarbeid består av: Utgangspunkt: Enighet om mål! Korrigere / standardisere: Justere tiltak basert på analyser Hva skal vi fortsette med? Planlegge: Hvilke tiltak tror man er effektive? Beskriv hvem som gjør hva, når og hvordan Kontrollere: Studere data/resultatet Har vi oppnådd endring/resultat? Uføre: Igangsette tiltak Samle inn data til målinger

7 Målet er ikke å finne den ene rette løsningen, men å bli bedre etter hvert! Edison oppfinner av lyspæren

8 Anyone who has never made a mistake, has never tried anything new.

9 Viktige spørsmål i.f.m. prosjektstart: Oppleves målene som nyttige? Støtter de planlagte tiltakene opp om målene? Hvordan bygge på det vi allerede har? Hvordan motivere? Hvordan synliggjøre?

10 Avgjørende: Enighet om mål: «Dette er viktig!» Tydelig nytte-effekt: «Dette er nyttig (for meg)!» Bruk av eksisterende fora og rutiner: «Dette gjør vi jo allerede!» Trekke alle med: «Dette vil jeg være med på!» Synliggjøre data: «Dette nytter!» Viktigst! Ledelsesforankring!

11

12 Status SUS pr. idag Innført systematisk arbeid på hele SUS (ikke psyk.avd.): trykksår / fall UVI / SVK Fordi: lik tenkemåte, like målinger, mindre nytt Faktisk situasjon: noen sengeposter er flinke, noe er lunkne, noen gjør ingenting.

13 Grunnprinsipper for oppstart 1. Faglig fokus 2. Lederforankring 3. Enkelt 4. Bruk måleresultatene

14 1. Faglig fokus Utfordring: Svært presset kapasitet på sengepostene Lav motivasjon for annet enn direkte pasientrelatert arbeid Viktig: Faglig bevisstgjøring! Det er den faglige kunnskapen og innsatsen som gir færre trykksår, ikke målingene!

15 Lite faglig nytt i pasientsikkerhetsprogrammet! Vi gjør allerede mesteparten!.fordi vi vet at det er viktig!!.og fordi vi vet at det virker!!! og det samme gjør forskning!

16 Trykksårforebyggende tiltak: Trykksår-screening Trykkavlasting! Hudpleie Ernæring Mobilisering Informasjon/involvering Konsekvens av mangel på forebygging: Til ettertanke: Vinteren 2013/-14 fikk 3 pasienter som fikk anlagt avlastende stomi ved SUS, pga trykksår på setet!

17 Apropos ernæring..

18 Foto: M. Christoffersen

19 Pasientsikkerhetsprogrammet krever økt faglig bevissthet!

20 Vi screener for å finne risikopasienten. slik at alle vet hvem som trenger forebyggende tiltak

21 Faglighet og faglig stolthet! Det er ikke akseptabelt at pasienter får trykksår når: Trykksår kan forebygges! Vi har kunnskap om hvordan vi kan forebygge!

22 2. Lederforankring Leder er avgjørende for hvordan de ansatte vurderer og prioriterer. Ledere på alle nivå må derfor: Tilrettelegge for innsats Forvente resultat Etterspørre resultat

23 Utfordring på sengepostene: Ønskelig at hver enkelt sengepost har ressurspersoner blant pleiepersonellet Vanskelig med kontinuitet pga permisjoner og nye stillinger Faktisk situasjon: Ressurspersoner går lei pga manglende tilrettelegging og oppfølging fra ledelsen Ledelsen (mest ass.ene) må selv følge opp innhenting av data Sekretærene kontrollerer og registrerer i Extranet

24 2. Lederforankring Direkte involvering av oversykepleierne har medført: Økt fokus Økt forventning / press Koordinering av tiltak Konsekvens: lettere å jobbe og lettere å få resultat!

25 2. Lederforankring Mål: Naturlig punkt på faste møter alle organisasjonsnivå: Nivå Rapporter og personalmøter Avd.sykepleiermøter Helse Stavanger HF Helse Vest RF

26 3. Enkelt Standardisering: Bygge på eksisterende rutiner Lik registrering i DIPS Ledetekst i «innleggelses/kartleggingsnotat» (Trykksårrisiko? Fallrisiko? Ernæringsmessig risiko?) Veiledende behandlingsplan

27 Behandlingsplanen er vårt viktigste hjelpemiddel for å skape: Rett fokus hva er viktig for denne pasienten? Kontinuitet gi andre mulighet til å fortsette der vi slapp Behandlingsplanen gjør det lettere for oss selv å gjøre en god jobb!

28 Har vi tid til å screene og lage behandlingsplaner? Har vi tid til å la være? Ingen spør om vi har tid til: Å stelle et trykksår Behandle bruddskader Behandle en infeksjon

29

30 3. Enkelt Forenkling: Minst mulig papirskjema og målinger: Gjør det som er viktig! Mål det som er nødvendig!

31 Første utgave

32 Screeningskjema i DIPS - «Trygg pleie» Samarbeid i Helse Vest Ernæringsscreening Fallscreening Trykksårscreening

33 Kun en manuell måling! Registrer i kalenderen: Aktuell farge: Rosa=trykksår Gul = fall Grønn = hendelsesfri dag Pas.initialer Trykksår-kategori og sted Fall med eller uten skade Utgangspunkt for : Resultat i pas.sikkerhets.progr. ICD-koding

34 Resultat over tid tilbud om hjelp! Noppståtte trykksår mars 2014 Uke man tir ons tor fre lør søn Trykksårforekomst på 3B

35 Automatisk uthenting fra «Trygg Pleie» Samarbeid i Helse Vest Ortopedisk avd.: Fall: 80% Trykksår: ca 65% Ernæring: ca 65%

36 3. Enkelt Tilgang til hjelpemiddel: Sentralisert lager og logistikkfunksjon for trykkavlastende madrasser hele SUS: Lik tilgang til trykkavlastende madrasser av god kvalitet Likt utstyr hele SUS letter bruk og gir økt pasientsikkerhet Leieordning!

37 Har pasienten behov for trykkavlastende madrass? 1. Sengepost ringer portørsentral (9212) og bestiller trykkavlastende madrass: Overmadrass (max 200kg) Fullmadrass (kun hvis store sår / spesielle operasjoner) (max 250kg) Madrass bredde=120cm (max 455kg) 2. Portørtjenesten skanner madrass ved uthenting fra lager for å loggføre oppstart av bruk Portørtjenesten leverer ren seng med trykkavlastende madrass og beskyttelsespose opp til sengepost 3. Sengepost pakker ut og klargjør trykkavlastende madrass for bruk Sengepost legger tom madrassbag oppi medfølgende beskyttelsespose og plasserer under hovedmadrass (hygienetiltak i.f.m. evnt smitte) 4. Uren seng kjøres ut på gang og hentes av portørtjenesten på vanlig måte Portørtjenesten/sengesentral skanner trykkavl.madrass for å loggføre slutt på bruk 5. ArjoHuntleigh (leverandør) henter urene madrasser, rengjør og utfører service før retur sengesentral SUS

38 Madrassoversikt Måned Juli August September Oktober Madrasser

39 3. Enkelt Informasjon Brosjyre: Eget prosjekt som ser på informasjonsutveksling mellom SUS - kommuner

40 4. Bruk måleresultatene Bortkastet tid å måle noe som ikke brukes! Bedre med få målinger som brukes enn mange som ikke brukes.

41 Bruk av data Selv om synliggjøring av data er viktig, er erfaringen at det er enda viktigere å bruke data i det daglige arbeidet: Bevisstgjøring og motivering Innarbeide holdninger og rutiner Synliggjør konsekvenser av mangler Det er dette som bygger kultur over tid!!

42 4. Bruk måleresultatene Målinger kan vise hva som fungerer og ikke fungerer og kan derfor være utgangspunkt for videre handling.

43 Målinger viser utvikling over tid

44 eks. ifm spredningsstrategi - SUS Medisinsk avdeling start august 2013: Felles «spredningsmøter» med tilbud om støtte til hver enkelt sengepost, en og en om gangen Initiativ hos den enkelte avd.sykepleier svært variabelt resultat! Kirurgisk avdeling : Felles plan med drop-in undervisning i forkant og samtidig oppstartsdato: 36 drop-in undervisninger a 1 time i løpet av 4 uker

45 Medisinsk divisjon: ca 40-50% Ingen felles oppstart

46 Kirurgisk divisjon: ca 45-60% Oppstart:

47 4. Bruk måleresultatene Konklusjon spredningsstrategi: Mer effektiv prosess når: koordinert styrt felles oppstart intensivt undervisningsopplegg

48 Grunnprinsipper for spredning 1. Faglig fokus 2. Lederforankring 3. Enkelt 4. Bruk måleresultatene 5. Koordinert prosess

49 Synergieffekt: Samarbeid på tvers av divisjoner og yrkesgrupper, f.eks.: Sykepleiehjulet Arbeidsmetoder / -prosesser Informasjonsmateriell Madrassprosjektet

50 Programmets 3 hovedmål: 1. Redusere pasientskader 2. Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet 3. Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten

51 Hvor langt har vi kommet på SUS? Programmets hovedmål Status 1. Redusere pasientskader Gode resultater på de enhetene som har jobbet strukturert og målrettet 2. Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet Tilrettelagt for nye prosesser/rutiner i DIPS: Ett elektronisk screeningsskjema Veil. beh.planer (fall/trykksår/ernæring) Innkomst-/kartleggingsnotat (ledetekst) Sentralisert lager/logistikkfunksjon trykkavlastende madrasser 3. Forbedre pasientsikkerhetskulturen Tilpasset prosedyrer/retningslinjer Holdningsskapende arbeid tar tid! Internundervisning Spredningsmøter Informasjonsmateriell

52 Status 3B Forsiktig framgang! Følges ikke opp av fast ressursperson i det daglige Innhenting av data fungerer fordi rutiner er personuavhengige! Sekretær kontrollerer og registrerer i Extranet

53 Status SUS: ca 40-50% blir screenet Fordeler: Enkelt Oversiktlig Udiskutabelt Innsyn for alle Direkte oppfølging Konklusjon: Vi er på veg! Ikke godt nok!

54 Videre arbeid: Aktiv oppfølging mot sengepostene: Planlagt Konkret Jevnlig Aktiv bruk av måleresultater: Sengeposter Ledermøter ulike nivå

55 Videre arbeid, forts Holdningsskapende arbeid: Naturlig del av faste rutiner og møter Spredningsmøter Elektroniske tavler (eget prosjekt) E-læring pasientsikkerhet / kvalitetsforbedring?? Forenkling og automatisering av: Registrering og gjenfinning/bruk av informasjon Informasjonsutveksling sykehus kommune

56 Pasientsikkerhetsprogrammet hjelper oss med å ha fokus på forebygging! Fokus på forebygging i tillegg til behandling vil medføre færre pasientskader og dermed redusere belastning for: Enkeltindivider - livskvalitet for pasient og pårørende Helsepersonell mindre behandling og kortere behandlingsforløp Samfunnet reduserte utgifter

57 Husk: Se i bakspeilet!! Tell også de små tingene dere får til!! Ting tar tid!! Noen ganger må ting ta tid det handler om modning: Individnivå Organisasjonsnivå

58 Husk å feire når dere når mål!! Synliggjør resultater! Opprettholder positivt fokus! Motiverer til videre innsats! Helsepersonell er en takknemlig gruppe blir veldig glad for lite!!!

59 Spørsmål?