KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNAL PLANSTRATEGI"

Transkript

1 SKIEN KOMMUNE KOMMUNAL PLANSTRATEGI BYSTYREPERIODEN Godkjent i Bystyremøte den 19. april 2012

2 INNHOLD Kap Tema Side 1 INNLEDNING Planstrategi et planverktøy for politikkutforming Hva skal den kommunale planstrategien drøfte Hva skal den kommunale planstrategien vise Kommunal planstrategi og kommunens plansystem 4 2 PLANSTATUS 2011 KOMMUNEPLAN OG PLANER PÅ STRATEGISK NIVÅ Kommuneplan planstatus Samfunnsdelen Arealdelen Andre strategiske kommunale planer status Interkommunale og regionale planer status BEFOLKNINGSUTVIKLING Utviklingstrekk Skien i Grenland Befolkningsutviklingen i Skien Utfordringer og muligheter Planbehov 10 4 UTDANNING OG KOMPETANSE Utviklingstrekk Utfordringer og muligheter Planbehov 14 5 NÆRING OG ARBEIDSPLASSER Utviklingstrekk Utfordringer og muligheter Planbehov 17 6 FOLKEHELSE / LEVEKÅR Utviklingstrekk Utfordringer og muligheter Planbehov 20 7 SEKTORENES VIRKSOMHET Utviklingstrekk Utfordringer og muligheter Planbehov 23 8 MILJØUTFORDRINGER Utviklingstrekk Utfordringer og muligheter Planbehov 26 9 LANGSIKTIG AREALBRUK Utviklingstrekk Utfordringer og muligheter. Evaluering av gjeldende arealdel Planbehov REGIONAL SAMHANDLING NASJONALE FORVENTNINGER OG REGIONALE FØRINGER Nasjonalt forventningsbrev Regionale føringer Regional planstrategi PRIORITERTE PLANOPPGAVER VEDTATT I BYSTYRET 39 2

3 3 1. INNLEDNING 1.1 Kommunal Planstrategi et planverktøy for politikkutforming Plan- og bygningsloven (Pbl), Plandelen paragraf 10 1, har krav om at bystyret skal vedta en kommunal planstrategi minst en gang i hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering. Kommunal planstrategi er et nytt overordna planverktøy og formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør prioritere i bystyreperioden, for å bidra til og legge til rette for en ønsket samfunnsutvikling. Planstrategien kan brukes til å gjøre det kommunale planarbeid mer målrettet og tydeligere politisk styrt og ikke mer omfattende enn nødvendig. Loven gir kommunen stort handlingsrom i arbeidet med å utarbeide og vedta den kommunale planstrategien. Det ligger derfor godt tilrette for å tilpasse planoppgavene til prioriterte regionale og lokale forhold og utfordringer. I arbeidet med planstrategien kan den nyvalgte planmyndigheten (bystyret/formannskapet) gjøre seg kjent med gjeldende planer og drøfte kritiske sider ved samfunnsutviklingen. Hva er de viktigste utfordringene i en ønsket samfunnsutvikling og hvilke planer trenger vi for å møte disse på en målrettet og kunnskapsbasert måte? Arbeidet med kommunal planstrategi skal avklare: o hva har vi av vedtatte planer som fungerer godt og som kan videreføres uten endringer o på hvilke områder er det behov for revisjon av vedtatte planer o på hvilke områder er det behov for å utrede nye plantemaer og utarbeide nye planer Med dette som kunnskapsgrunnlag kan planmyndigheten gi administrasjonen i oppdrag å arbeide med prioriterte planoppgaver i bystyreperioden. Dermed kan planaktiviteten tilpasses tigjengelige ressurser i form av plankompetanse, arbeidskapasitet og økonomi. I behandlingen skal bystyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan samfunnsdel og arealdel - eller deler av den skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Bystyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. 1.2 Hva skal den kommunale planstrategien drøfte Planloven forventer at; planstrategien inneholder en drøfting av kommunens strategiske utfordringer og valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, klima- og miljøutfordringer og sektorenes virksomhet. Planloven framhever at arealdelen i kommuneplanen er et viktig virkemiddel for å nå samfunnspolitiske mål og den kommunale planstrategien skal inneholde en arealstrategi som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Planstrategien er også en viktig arena for å drøfte og avklare behov for regionalt og interkommunalt planleggingssamarbeid. 1.3 Hva skal den kommunale planstrategien vise Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Planstrategien skal vurdere planbehovet i planperioden og vise hvordan kommunen skal planlegge for å sikre boliger, transport og

4 4 velfungerende infrastruktur, konkurransedyktig næringsliv, trivelige lokalsamfunn og grøntområder for befolkningen og videreutvikle gode tjenester innen barnehage, skole, kultur, helse og omsorg. VIKTIG: Nye mål og strategier for kommunen vedtas ikke i kommunal planstrategi, men i kommuneplanen når den revideres. 1.4 Kommunal planstrategi og kommunens plansystem Fig 1 Sammenhengen mellom kommunal planstrategi og kommunens plansystem Kilde: Veileder fra Miljøverndeptet 2011 I tillegg til å være drøftingsgrunnlag for eventuell revisjon av kommuneplanen, skal planstrategien avklare hvilke andre planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre. Pilene i figuren over viser sentrale sammenhenger mellom planer i kommunens etablerte plansystem. Regelen er at langsiktige overordnete planer gir føringer for mer avgrensete og detaljerte planer. Loven legger vekt på gjennomføring av planer og dette skal sikres ved at planer kobles til en handlingsdel. Kommuneplanens samfunnsdel må derfor kobles med den årlige behandlingen av den fireårige handlingsplanen med økonomiplan, årsbudsjett og handlingsprogram. Figuren viser at det ikke bare er samfunnsdelen som er førende for de prioriteringene som foretas i kommuneplanens handlingsdel. Viktige føringer kommer også fra kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner. Disse planene skal være basert på samfunnsdelen, men de gir mer detaljert føringer innenfor en sektor, et tema eller et geografisk område. Ved å knytte handlingsdelen direkte til samfunnsdelen understreker loven at handlingsplanarbeidet ikke er en selvstendig oppgave, men en konklusjon på hvordan samfunnsdelen skal følges opp. Handlingsplanen konkretiseres ytterligere gjennom virksomhetsplaner.

5 5 2. PLANSTATUS 2011 KOMMUNEPLAN OG PLANER PÅ STRATEGISK NIVÅ 2.1 Kommuneplan planstatus 2011 Kommuneplanens samfunnsdel ble godkjent i Bystyret i juni 2011 og gjelder for perioden Kommuneplanens arealdel ble godkjent i Bystyret i august 2007 og gjelder for perioden Kommuneplanen samfunnsdelen og arealdelen er kommunens langsiktige og overordnede politiske styringsdokument og har en planhorisont på minst 12 år. Kommuneplanens handlingsdel økonomiplan, årsbudsjett og handlingsprogram rulleres hvert år, har en fireårig planhorisont og er det mest styrende overordnede plandokument Samfunnsdelen Bystyret godkjente samfunnsdelen i juni 2011 og det er ikke framkommet ny kunnskap eller nye behov som gir grunnlag for å revidere denne eller deler av den på nytt i planstrategiperioden Det betyr at visjon, prioriterte satsingsområder, verdigrunnlaget, mål og strategier ligger fast og er styrende for revisjoner eventuelt utarbeidelse av nye planer i planstrategiperioden. Visjon Satsingsområder Verdigrunnlag Miljø og Bærekraft Skien den gode og inkluderende møteplass Det gode livsløpet med spesielt fokus på Barn og Unges oppvekstvilkår Bærekraftig utvikling Miljø, Sosial og Økonomi By og Næringsutvikling i et Regionalt Perspektiv Arealdelen Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 30. august Behov for en generell oppdatering av sentrale plantemaer og handel/senterstruktur spesielt, gjør at det i 2012 bør settes i gang en revisjon av planen. For mer om grunnlaget for en revisjon, se under kapittel 9 Langsiktig arealbruk. 2.2 Andre kommunale planer på strategisk (kommunedelplan) nivå status 2011 Nedenfor vises en oversikt over og status for andre planer på strategisk nivå fordelt på gjeldende planer, planer under revisjon og utarbeidelse av nye planer.

6 6 Gjeldende planer Plan Vedtak / År Vedtak Periode Boligsosial melding for Skien 2004 Bystyret ? Landbruksmelding Skien og Porsgrunn 2006 Bystyret Kommunedelplan Skien sentrum 2010 Bystyret Kultur i Skien 2010 Bystyret Omsorg 2011 Bystyret Idrett og fysisk aktivitet 2011 Bystyret Rusplan 2011 Bystyret Pågående revisjoner av gjeldende planer (Vedtak/år = sluttbehandling) Plan Vedtak / År Vedtak Periode Næringsplan for Skien 2012 / vår Bystyret Kulturminnevernplan for Skien kommune 2012 / høst Bystyret Trafikksikkerhetsplan for Skien 2012 / vår HOTS Utarbeidelse av nye planer Plan Vedtak / År Vedtak Periode Bekjempelse av fattigdom 2012 / vår Bystyret Kommunedelplan Storhandel 2012 / høst Bystyret ? Handlingsprogram for Skien Sentrum / vår Bystyret Interkommunale og regionale planer status 2011 Plan Vedtak / År Vedtak - Politisk Periode Infrastrukturplan for Grenland 2003 Fylkestinget/ Miljøvdeptet Strategisk Næringsplan for Grenland Under revisjon 2012 Bystyret Regional Planstrategi 2009 Fylkestinget Fylkesdelplan for senterstruktur 2005 Fylkestinget/ Miljøverndeptet Handlingsprogram for Porsgrunn og Skien, Framtidens byer 2009 Bystyret Klima og energiplan for Porsgrunn og Skien 2009 Bystyret Klimakutt i Grenland fase II, Handlingsplan for reduksjon av klimagassutslipp 2010 Bystyret Bystrategi Grenland 2009 Bystyret

7 7 3. BEFOLKNINGSUTVIKLING 3.1 Utviklingstrekk Skien i Grenland Skien er fylkeshovedstaden i Telemark og er en integrert del av arbeids-, bolig og servicemarkedet i Grenland. Skien og Grenland - må i større grad enn kommuner rundt indre Oslofjord stole på egen evne til å utvikle sin attraktivitet. Gitt dagens kommunikasjonsog transportløsninger er det liten drahjelp å få fra utviklingen i Osloregionen. Når ny jernbanetrase - Eidangerparsell og dobbeltspor til Oslo er på plass, vil det kunne endre disse forutsetningene og bør være tema i behandling av neste kommunale planstrategi. Fig 2 Skien Lokalisering og noen viktige referanse punkter og avstander i tid. Kilde: Geodata/Sigurd Laland. 1. januar 2011 var det innbyggere i Skien. I Grenland til sammen innbyggere. I følge SSB sine befolkningsprognoser antas det i 2030 å være ca innbyggere i Skien og ca innbyggere i Grenland. Dette gir en gjennomsnittlig vekst på ca 800 personer i året og er en klart lavere forventet befolkningsvekst enn i andre regionsenter. Det sammenhengende byområdet i Skien, Porsgrunn og Bamble - `bybåndet` slik SSB avgrenser det - huser i dag 85 prosent av det totale antall innbyggere i de tre kommunene. Tabellen nedenfor viser den relative folketallsutviklingen i Skien og Porsgrunn og noen utvalgte referansekommuner i perioden 2000 til 2010.

8 8 Fig 3 Befolkningsutviklingen i Skien og noen referansekommuner. Kilde: TF-notat nr 4/2011 Skien har den laveste veksten - ca fire prosent - av de sammenliknede kommunene, men også Porsgrunn - ca fem prosent - har lav vekst. Det betyr lav vekst i Grenland. Til sammenligning har Drammen og Tønsberg hatt en vekst på over fjorten prosent i perioden Befolkningsutviklingen i Skien Tab 1 Befolkningsprognose i utvalgte aldersgrupper Kilde SSB/MMMM 1) År/Alder Sum ) MMMM = SSB`s mellomalternativ for; fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og netto innvandring. I gjeldende arealplan er det lagt inn en forventet gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på en prosent. Dette er en noe høyere ambisjon om befolkningsøkning enn SSB`s prognoser som tilsvarer en årlig vekst på ca 0,8 prosent. Befolkningsveksten i perioden til var ca 0,6 prosent. Skien forventes å få en svakere befolkningsvekst enn sammenlignbare regionsenter og landsgjennomsnittet. Tab 2 Aldersbæreevne Antall innbyggere i aldersgruppen år i forhold til alderspensjonister/67 år og over År/Alder Bæreevne , , ,0 Tabellen viser at det i Skien i 2011 er 4,4 innbyggere i aldersgruppen år for hver alderspensjonist. Prognosen viser at det i 2020 og 2030 kan forventes henholdsvis 3,6 og 3,0.

9 9 Grunnlaget for befolkningsendringene kan brytes ned på fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Fig 4 Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting i årene i Skien. Antall personer. Kilde: TF notat nr 4/11. Fødselsoverskudd: Det har vært et fødselsoverskudd i sju av de aktuelle årene. Tall for 2011 viser en fortsatt positiv trend med pluss 114. Netto innenlands flytting: Starten av perioden, samt i 2008 var positiv. Tall fra 2010 og 2011 viser en positiv trend (hhv pluss 67 og 70). Netto innvandring: Positiv i hele perioden og tall fra 2010 viser pluss på 267 personer og for 2011 pluss 246 personer. Tab 3 Utviklingen i andel innvandrerbefolkning totalt og fordelt på 0 5 og 0 16 år. Kilde: Mangler oppdatert tall for barn/unge i 2009 og 2010 (sendt forespørsel) Kategori/År Andel innvandrerbefolkning totalt 8,2 8,6 9,1 9,7 10,4? 12,1 Andel 0 5 år 11,7 12,5 13,1 13,8 14,0?? Andel 0 16 år 10,6 11,3 11,9 12,8 13,6?? Tabell tre viser en jevn økning i andelen innvandrere i kommunen og at andel innvandrerbefolkning er større i aldersgruppen barn og unge enn totalt. I følge funn fra Statistisk sentralbyrå (SSB) avtar fruktbarhetsforskjellene med økende botid og fra en generasjon til neste. Utviklingen viser at barn av førstegenerasjonsinnvandrere har et fruktbarhetsmønster som minner mer om den øvrige befolkningen enn foreldregenerasjonen. Skien kommune har noen tiår med erfaring som flerkulturell by og i 2010 hadde 12,1 prosent av befolkningen eller ca hver åttende innbygger innvandrerbakgrunn. 3.2 Utfordringer og muligheter

10 10 Både historiske tall fra det siste tiåret og prognoser viser at Skien har hatt og forventes å få en lavere befolkningsvekst enn andre regionsenter og storbyområder. Tall fra 2007 og 2008 viser at hovedvekten av de som flytter til annen kommune er personer midt i 20-årene og de som flytter inn fra annen kommune er barnefamilier. Det er netto innvandring som representerer den stabile og største netto tilveksten i befolkningen. Innvandring bør være et klart positivt bidrag til en bærekraftig sosial og økonomisk utvikling, men forutsetter både et åpent og inkluderende lokalsamfunn og en åpenhet og egeninnsats fra den enkelte innvandrer for å lykkes som en selvstendig samfunnsborger og bidragsyter i utviklingen av samfunnet. Gitt at befolkningsprognosene slår til vil aldersbæreevnen målt i antall personer i yrkesaktiv alder per alderspensjonist bli svekket. En befolkningsutvikling, med veksten i hovedsak i den eldre aldersgruppen, gir spesielle utfordringer både for lokalsamfunnet, næringslivet og kommuneorganisasjonen, inklusive NAV. Med et ønske om en sterkere befolkningsvekst, ligger de største mulighetene i en utvikling av Skien og Grenland som et attraktivt bo-, arbeids-, service- og besøksmarked og at de oppvoksende generasjoner kvalifiserer seg til og inkluderes i arbeids- og samfunnsliv. 3.3 Planbehov Det er flere plantemaer og planoppgaver som er viktige bidrag inn i arbeidet med å få til en ønsket samfunnsutvikling med befolkningsvekst tuftet på et bærekraftig miljø og bærekraftige sosiale og økonomiske forhold. Kommuneplanen med sin samfunns- og arealdel, trekker opp de lange linjene, mens kommunedelplaner og tilhørende handlingsprogrammer løfter fram spesielle prioriteringer knyttet til tema, sektor eller geografisk område. De relevante planer og planbehov vil framgå under de følgende kapitler.

11 11 4. UTDANNING OG KOMPETANSE I dag skjer forberedelsen til voksenlivet for en stadig større andel av de unge innenfor utdanningssystemet. Siden 1962 er andelen under utdanning mer en tredoblet. Flere tar høyere utdanning. Det er likevel klare sosiale forskjeller når det gjelder gjennomføring av skolegang og hva slags utdanning som tas. 4.1 Utviklingstrekk Skien har en høy andel av befolkningen med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Utdanningsstatistikken viser en klar sammenheng mellom kjønn og foreldrenes utdanningsnivå og fullføring av videregående skole. Av elever som begynte på et grunnkurs i videregående skole i 2005, fullførte 92 prosent av jentene med foreldre med lang høyere utdanning. Tilsvarende tall for gutter som har foreldre med grunnskole utdanning var 40 prosent. Dette tilsvarer en prosentdifferanse på 52 mellom laveste og høyeste andel som fullførte utdanning med studiekompetanse eller yrkesutdanning. Kjønnsforskjellen er gjennomgående og har en selvstendig effekt på hvorvidt skolegangen gjennomføres. Norge har relativt kort erfaring med ikke-vestlig innvandring og etterkommerne som er født og oppvokst her er fortsatt unge. Forskningen på området er derfor begrenset. Følgende funn brukes til å beskrive situasjonen i dag: Innvandrere i Norge med bakgrunn fra ikke-vestlige land har i gjennomsnitt klart lavere utdanning enn befolkningen som helhet Unge etterkommere tar noe mindre utdanning enn unge med majoritetsbakgrunn, men det er viktig å skille mellom utdanning på ulike nivå, mellom kjønn og mellom grupper med ulik landbakgrunn Hovedproblemet ser ut til å være å fullføre videregående og det gjelder særlig guttene De som først har fullført videregående, tar utdanning omtrent på linje med unge med majoritetsbakgrunn Studier tyder på at forskjellene blir noe mindre over tid og at unge etterkommere og spesielt jentene, kan være i ferd med å ta igjen forspranget som unge med majoritetsbakgrunn har hatt De samme forskjellene som gjelder videregående skole, viser seg også i valg og gjennomføring av høyere utdanning. Tab 4 Fullført videregående utdanning fem år etter påbegynt videregående skole etter kjønn og foreldres utdanningsnivå for elever som begynte på grunnkurs i Prosent. Kilde: Veivalg i velferdspolitikken. Fagbokforlaget (s 41)/Utdanningsstatistikk. SSB. Foreldrenes utdanningsnivå Kjønn Totalt Gutter Jenter Mor eller far har lang høyere utdanning Mor eller far har kort høyere utdanning Mor eller far har videregående utdanning Mor eller far har grunnskoleutdanning Uoppgitt

12 12 Tabellen nedenfor viser utdanningsnivå for personer i noen utvalgte kommuner. Med unntak av Sarpsborg har Skien den høyeste andel innbyggere med kun grunnskole og den laveste andel med universitet/høgskole. Andel personer i kategorien `universitet/høgskole` har imidlertid økt for alle kommunene fra 2008 til Gitt at Skien hadde samme andel med universitet/høgskole som Kongsberg (32,4 prosent), ville antallet vært ca flere med universitet/høgskole i Skien. Tab 5 Personer 16 år og over etter utdanningsnivå og bostedskommune i 2008 og 2010 (Kilde: SSB) Bosteds- Prosent 1) Grunnskole Videregående skole Universitet/høgskole kommune Skien 32,8 32,4 45,0 44,4 22,2 23,3 Porsgrunn 31,7 31,2 46,0 45,3 22,3 23,5 Sarpsborg 36,2 36,2 44,8 44,2 19,0 19,6 Drammen 31,6 31,3 42,5 41,4 25,9 27,3 Kongsberg 25,0 24,8 43,6 42,8 31,4 32,4 Tønsberg 27,1 26,6 43,0 42,1 29,9 31,3 Arendal - 29,0-44,9-26,1 Grunnskolepoeng og rekruttering til videre utdanning i Skien. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole; Grunnskolepoeng er et speilbilde av avgangselevenes karakterer etter endt 10. trinn. Resultatene fra Skien viser en negativ tendens de tre siste årene. Dette får betydning for elevenes valg av videre utdanningsveier. Fig 5 Grunnskolepoeng. Skien kommune sammenlignet med normeringskommuner og nasjonalt. Kilde: Tilstandsrapport Skien grunnskole Tabellen nedenfor viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten 2009 etter uteksaminering fra grunnskolen i Skien. Skien ligger lavest av de sammenlignede enhetene, men det er registrert en økende andel sammenlignet med tidligere tall fra Skien.

13 13 Tab 6 Overgang fra ungdomstrinnet til videregående skole høsten Prosent. Kilde: Tilstandsrapport Skien grunnskole 2010 Indikator Skien Kommgr 13 Telemark Nasjonalt Overgang fra grunnskole til videregående opplæring (prosent) 95,4 96,7 96,3 96,8 Spesialundervisning i Skien kommune Tabellen nedenfor viser to forhold; a) en økning i antall elever registrert i pedagogisk psykologisk tjeneste og b) at skolene de to siste periodene følger opp `tilrådd spesialundervisning`. De største vanskeområdene er fortsatt psykososiale vansker, kommunikasjonsvansker og fagvansker. Som på landsbasis er det mange flere gutter ca 70 prosent - som meldes opp til PPT. Tab 7 Spesialundervisning. Antall elever registrert i pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT); gamle og nye, tilrådd og mottatt spesialundervisning. Kilde: Årsmelding 2010 Kategori / År 2007/ / / /2011 Elever i PPT, gamle og nye Tilrådd spesialundervisning Mottatt spesialundervisning Utfordringer og muligheter Skiens lave utdanningsnivå er en utfordring fordi det er dokumentert systematiske sammenhenger mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnas fullføring av videregående skole og seinere valg og gjennomføring av høgskole og universitetsutdanning. Det er også vist at det er sammenhenger mellom foreldrenes klassebakgrunn definert utfra yrke, hva slags næring de jobber i og hvilket utdanningsnivå de har og barnas skoleprestasjoner i form av karakterer og sjanse for å fullføre utdanning. Unge med arbeiderklassebakgrunn har lavere karaktersnitt og kortere utdanning enn unge med middelklassebakgrunn. Utdanning er det dominerende alternativ, mens stabilt heltidsarbeid er problematisk å skaffe seg for de yngste, fordi arbeidsmarkedet for ufaglærte er sterkt redusert. Det medfører at overgangen til voksenlivet blir en investering i utdanning som på et senere tidspunkt i livet vil kunne gi avkastning. Et generelt lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet, gjør at vi ikke kan tilby den arbeidskraften som kreves i et stadig mer kunnskapskrevende arbeidsmarked. Kompetanse halverer ledigheten. I følge NAV og NHO direktørene (mai 2010) i fylket ville ledigheten i Telemark hvor Grenland utgjør tyngdepunktet blitt halvert hvis arbeidssøkerne hadde samme kompetanse som næringslivet etterspør. Utfordringen og mulighetene ligger i å koble det private næringsliv og det offentliges behov for medarbeidere med riktig kompetanse og ferdigheter, med tilgjengelige utdanningsmuligheter og de unges valg av utdanningsveier. På veien fram til et selvstendig voksenliv er i tillegg til familie og nærmiljø barnehage, grunn- og videregående skole helt avgjørende arenaer å lykkes på, for seinere utdannings- og yrkesvalg.

14 14 At oppmerksomheten rettes mot den enkeltes kompetanse og ferdigheter er viktig, men det må ikke føre til at oppmerksomheten trekkes vekk fra samfunnsmessige tiltak som tilrettelegger for at barn og unge skal kunne mestre hverdagen i barnehage, grunn- og videregående skole. Det er samfunnet og kommunens ansvar å gi barn og unge kompetanse og mestringsopplevelser. Mislykkes vi med det er marginalisering en sannsynlig senvirkning. Utdanning og kompetanse er derfor en nøkkel til livskvalitet og næringsutvikling. Marginalisering skyldes ikke bare manglende kompetanse og mestring hos det enkelte barn og ungdom. Skien fikk skoleprisen i Kan det å bygge videre på arbeidet som ledet til prisen ses som en mulighet! 4.3 Planbehov Ett av tre satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel er: Det gode livsløpet med spesielt fokus på Barn og Unges oppvekstvilkår og følgende langsiktige føringer: o Skien en god oppvekstkommune for alle barn og unge o Attraktive og utviklende bomiljø i hele kommunen o Foreldre og foresatte som deltar aktivt i barnas hverdag i barnehage, skole og fritid For å oppnå dette er følgende strategier nedfelt: o Barnehagegaranti med opptak løpende gjennom hele året o Et barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet o Fritidsarenaer tilgjengelige for alle barn og unge o Utvikle hensiktsmessige samarbeids former med barn, unge og deres foresatte o Styrke evnen til å ta vare på utsatte barn og unge Det er viktig at mål og strategier i samfunnsdelen følges opp, både i den årlige behandlingen av Handlingsplanen og kommuneplanarbeidet forøvrig. Relevante gjeldende planer: o Idrett og fysisk aktivitet (Bystyret) o Kultur i Skien (Bystyret) o Rusplan (Bystyret) Ny plan under behandling: o Bekjempelse av fattigdom Behandling 2012 (Bystyret) Ny planoppgave jf bystyrets vedtak i sak 46 / 12 (19. april 2012) o Trygge oppvekstvilkår for barn og unge (Bystyret)

15 15 5. NÆRING OG ARBEIDSPLASSER Skien inngår i et felles arbeidsmarked i Grenland. Det er derfor av interesse å se viktige trekk ved utviklingen i Skien og i Grenland som helhet. I 2009 var det er ca personer som krysset kommunegrensa mellom Porsgrunn og Skien for å komme til sin arbeidsplass og totalt personer i Grenland som reiste ut av egen bostedskommune for å komme til sin arbeidsplass. 5.1 Utviklingstrekk Offentlig helse og omsorg er den største bransjen i Skien, med handel, privat - og forretningsmessig tjenesteyting på de neste tre plassene. Industrien er redusert til femte største bransje i Skien, men har vokst svakt igjen etter Skien har også hatt en vekst i antall arbeidsplasser i teknologiske tjenester. I raden for Anna offentlig er ca 500 arbeidsplasser en reell nedgang (ca 316 arbeidsplasser i staten innenfor bygg og anlegg/vegvesen), mens ca 500 er en teknisk nedgang som følge av omlegging av bransjesystemet i Fig 6 Antall arbeidsplasser i 2000 og endringene fra 2000 til 2009 i Skien. P eller O til venstre angir om det er privat eller offentlig sektor. Kilde: TF notat nr 4/11. Skien jord- og skogbrukskommunen Skien er Telemarks største jordbrukskommune og den nest største skogbrukskommunen, målt etter aktivitet. Det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser, men en tydelig trend er at jorda fortsatt blir drevet. Det har vært lite omsetning av jordbruksarealer. En større del av jorda leies ut, slik at det er færre gardbrukere, men disse driver arealene mer profesjonelt. Skien by er omkranset av den beste dyrkingsjorda i landet, og dette stiller spesielle krav innen byutviklingen, spesielt knyttet til arealbruk. Tab 8 Utvikling i antall driftsenheter, jordbruksareal og gjennomsnittlig driftsareal i Skien. Kilde: Landbrukstellinga 1989 og 1999 og Søknad om produksjonstilskudd , 2007 og 2010 År Antall driftsenheter Jordbruksareal i drift (daa) Gj.snittlig areal pr driftsenhet

16 16 Skien handels- og besøkskommunen. Telemarksforskning har brukt utviklingen i besøksnæringene i perioden som indikator for å måle Skien sin besøksattraktivitet. Skien har mye handel i forhold til innbyggertallet. Handelsoverskuddet førte til 378 ekstra arbeidsplasser i kommunen i 2009, noe som er en økning med 203 ekstra arbeidsplasser fra Antall arbeidsplasser i overnatting har sunket fra år 2000 til år I 2000 var andelen av sysselsettingen i servering og aktivitetsbransjen i Skien omtrent som landsgjennomsnittet. Utviklingen i Skien har ikke fulgt landsgjennomsnittet i disse næringene og det antas at Skien har et potensiale for utvikling og vekst i disse bransjene. Fig 7 Utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Skien i perioden Kilde: TF - notat nr 4/ Utfordringer og muligheter I perioden 2000 til 2009 var det noe omfordeling mellom de ulike bransjene i offentlig sektor, men i sum har den vokst og utgjør i dag den største bransjen. Privat tjenesteyting har den største veksten i antall arbeidsplasser i privat sektor med 623. Privat handel har også hatt vekst og er den største private bransjen med sine arbeidsplasser. I perioden 2000 til 2009 mistet Skien 757 arbeidsplasser i industrien. I en rapport fra Telemarsksforskning kommer Skien godt ut som besøkskommune grunnet handelsoverskuddet, mens de andre besøksnæringene servering, overnatting og aktivitet ikke har hatt samme positive utvikling i den aktuelle perioden. Det er imidlertid mye positivt å bygge på i ulike bransjer og vekst og attraktivitet kan økes gjennom: o Utvikle faglige nettverk og kompetanse innenfor etablerte bransjer o Utvikle besøksattraktiviteten til å inkludere servering, overnatting og aktivitet o Utvikle næringsarealer og Skien sin attraktivitet som etablerersted o Utvikle kommunen som en god vert for offentlige tjenester o Utdanne nye generasjoner med en kompetanse som etterspørres av det lokale og regionale arbeidsmarkedet

17 17 De mest produktive jordarealene ligger i nær tilknytning til tett befolkede og bynære områder. Denne nærheten gir byen muligheter til å samarbeide tett med landbruksnæringen gjennom blant annet «Mersmak i Skien». Befolkningen har også mulighet til å oppleve lokalmatprodukter i byens restauranter. Dette gir det lokale landbruket fordeler ved korte transportavstander og gode markedsmuligheter, men det samme forholdet skaper også utfordringer når jordverninteressene møter utbyggingsinteressene. I bystyrets behandling av Samfunnsdelen i kommuneplanen ble følgende vedtatt oversendt administrasjonen for videre utredning (ref Satsingsområde Miljø og bærekraft): Utpeke hva som er kommunens kjerneområder for landbruk Få etablert klare og langsiktige jordverngrenser Handel og næringsarealer Høsten 2010 ble det gjennomført en kartlegging for å «belyse og klargjøre» alle forhold knyttet til handelsvirksomhet i kommunen. De viktigste konklusjonene fra kartleggingen: o Skien er ikke tydelig nok på definisjoner av handel i kommuneplanens arealdel, noe som gjør det vanskelig å kommunisere klart hvor ulik type handel er tillatt o Skien mangler arealer til forretninger som krever store arealer og som er vanskelig å innpasse i sentrum o Kommunene i landet styrer handel forskjellig, de bruker ulike begreper og ulikt innhold i begrepene. Det er spesielt problemstillinger knyttet til bransjeglidning og nye handelskonsepter, samt begrepet storhandel som kommunen opplever som utfordrende. Det finnes ikke klare retningslinjer for dette fra sentralt hold. Gjeldende arealdel i kommuneplanen er ikke tydelig nok i sine definisjoner. Dette gjelder spesielt «storhandelsbegrepet» og i dag er det vanskelig å kommunisere til interessenter hvor ulik type handel er tillatt. 5.3 Planbehov Relevante planer hvor planarbeidet er startet og planen skal sluttbehandles i 2012: Næringsplan - revisjon «Næringsplan for Skien » er under revisjon og forventes sluttbehandlet i april Bystyret. Tematisk kommunedelplan for storhandel ny plan På oppdrag fra bystyret er det startet et arbeid med en «Tematisk kommunedelplan for storhandel». Hensikten er å «rydde opp i begrepene som har med handel å gjøre på et overordnet nivå, slik at styring av handel i kommunen blir ryddigere» Dette må ses i sammenheng med behovet for en revisjon av gjeldende arealdel i kommuneplanen. Planen forventes sluttbehandlet i bystyret høsten Handlingsprogram for Skien Sentrum 2020 ny plan «Handlingsprogram for Skien Sentrum 2020» er under utarbeiding og forventes sluttbehandlet i mai Bystyret. Gjeldende planer behov for revisjon. Landbruksmelding for Skien og Porsgrunn Landbruksmelding for Skien og Porsgrunn gjelder for perioden Det anbefales å starte arbeidet med en revisjon i 2014.

18 18 6. FOLKEHELSE / LEVEKÅR Flere leveår med god helse, reduserte helseforskjeller i befolkningen og tilgjengelighet for alle, er nasjonale mål for folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er en betegnelse for samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt på folkehelsen og svekke faktorer som medfører risiko. Dette bærer i seg ambisjoner om å fremme god helse i befolkningen med fokus på å styrke barns ressurser og skape robuste ungdommer. Det krever innsats og tiltak på tvers av fag og sektorer og på individ, gruppe og samfunnsnivå. 6.1 Utviklingstrekk Utviklingen i helse- og omsorgstjenestene de siste 20 årene har vært preget av to trekk, som også er relevante for Skien; o ansvarsoverføring til kommunene, og o avinstitusjonalisering Ny lov om folkehelsearbeid og Samhandlingsreformen forsterker forventningene til økt kommunal innsats for: o å forebygge helseplager o å hindre innleggelser i sykehus o en kvalitativ god og hensiktsmessig oppfølging etter sykehusopphold (det kan blant annet bety krav til økt legeinnsats i primær- helsetjenesten). Folkehelsearbeid er mer enn å forebygge kjente og spesifikke helseplager og må derfor inkludere kunnskap og prioritering av tiltak og virkemidler som bidrar til en styrking av befolkningens basiskompetanse på livsmestring og tilrettelegging for livsvilkår som øker sjansene til å utvikle god helse. Det er blant annet godt dokumentert at det er en klar lineær sammenheng mellom sosiale forskjeller og helseforskjeller. Forskning viser at opplevelser i barndommen får betydning for helse og sykdom senere i livet. Nasjonalt folkehelseinstitutt har sammenstilt noen utvalgte indikatorer for å si noe om «hovedtrekk i kommunens folkehelse». Ny folkehelselov har også krav til at kommunen innhenter og systematiserer opplysninger om helsetilstand og faktorer som påvirker helsetilstanden til kommunens innbyggere. Arbeidet med å bygge opp en slik lokalkunnskap vil bli prioritert blant annet som grunnlag for arbeidet med ulike kommunedelplaner og handlingsprogrammer. I denne omgang brukes «Folkehelseprofil 2012» fra Nasjonalt folkehelseinstitutt som grunnlag for å identifisere noen kritiske områder og utfordringer i folkehelsearbeidet i Skien. Figur åtte nedenfor viser blant annet at Skien ligger dårligere an enn landet for øvrig på noen kritiske områder: o Forventet levealder for menn er lavere enn landsgjennomsnittet o Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning, jf også kap 4 Utdanning og kompetanse o Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet for øvrig o Arbeidsledigheten er høyere enn landsgjennomsnittet o Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet for øvrig o Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon

19 19 o Hjerte- og karsykdommer ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, vurdert utfra antall pasienter behandlet i sykehus o KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45 75 år) Samtidig viser figuren at Skien scorer positivt eller nær landsgjennomsnittet for blant annet; andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater, trivsel blant 10. klassinger, andelen 5. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing, frafallet i videregående skole. Dette viser at selv om utfordringene i et folkehelseperspektiv er der, så er det også mye bra å bygge på. Fig 8 Folkehelsebarometeret for Skien januar 2012 Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt Merknader til figuren: Rød vertikal strek = Landsgjennomsnitt, Grønn verdi = kommunen ligger bedre an enn landet for øvrig, Rød verdi = kommunen ligger dårligere an landet for

20 20 øvrig, Gul verdi = Testen viser at det er usikkert om kommunen ligger dårligere eller bedre an enn landet, Grå markering = variasjonen mellom kommunene i Telemark. Grønn verdi for et helsemål kan innebære en folkehelseutfordring fordi det ikke er sikkert at landsgjennomsnittet representerer et ønsket nivå. 6.2 Utfordringer og muligheter Verdiene for helsemål i Folkehelsebarometeret viser på en forenklet måte noen hovedtrekk ved folkehelsen i Skien pr januar Det kan leses ut av dette at Skien har noen særskilte utfordringer knyttet til levekår og helse og sykdom. Inntekt er en sentral variabel når man skal studere forskjeller i levekår. Videre framheves det at inntekt er et mål på valgmuligheter man har og hva slags liv man kan velge å leve. En person eller en families inntektsgrunnlag blir dermed viktig for hvordan de velger/ kan velge å delta i og dermed inkluderes i samfunnet, som vurderes som særs viktig for den enkeltes helse. Tilknytningen til lønnet arbeid er en avgjørende faktor for å bekjempe fattigdom og utjevne forskjeller i levekår og helse. Grunnlaget legges i gode oppvekstmiljøer inklusive hjem, nærmiljø, barnehage og skole hvor kommunen kan bidra positivt. Kommunen kan videre bidra til utvikling av et bærekraftig lokalt og regionalt arbeidsmarked jf kap 5 Næring og arbeidsplasser. Kommunen har også et særlig ansvar for at det legges til rette for arbeidstreningstiltak og varig tilrettelagte arbeidsplasser for mennesker som ikke kan inkluderes i det ordinære arbeidslivet. Rekreasjon og fysisk aktivitet har stor egenverdi, men har også stor betydning for folkehelsa. I kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ( ) er ambisjonen at «Skien kommune skal stimulere og legge til rette for økt fysisk aktivitet for alle». Et sterkt fokus på alle sider ved å trygge barn og unges oppvekstvilkår er en viktig og langsiktig satsning for folkehelsen. De beste mulighetene ligger i en helhetlig tenking og tverrfaglig samarbeid som forutsetning for godt folkehelsearbeid. Det er særlig viktig å forebygge sykdom og helseplager blant barn og unge, men også forebygge sykdomsutvikling blant eldre og hindre forverring blant kronikergruppene. Dette gir en bedre livssituasjon for den enkelte og det kan være mer samfunnsøkonomisk riktig å sette inn tiltak tidlig i tiltakskjeden enn å behandle sykdom og kompensere for funksjonstap. I sentrale føringer er det framhevet fem grunnleggende prinsipper å lykkes i folkehelsearbeidet: o Utjevne sosiale helseforskjeller o Helse i alt vi gjør (Health in All Policies) o Bærekraftig utvikling o Føre var o Medvirkning Det krever at folkehelseperspektivet og folkehelsearbeid inkluderes i alle kommunale plan- og beslutningsprosesser og i alle kommunale virksomheter, samtidig som de lokale helse- og omsorgstjenestene både er hensiktsmessig sammensatt og har nok medarbeidere med relevant kompetanse. 6.2 Planbehov

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR PORSGRUNN KOMMUNE

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR PORSGRUNN KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/06652-1 Saksbehandler Marius Lid Saksgang Møtedato Formannskapet 16.06.16 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2016-2019 FOR PORSGRUNN KOMMUNE Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI side 1 ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI 2012-2015 Bakgrunn Ny plan- og bygningslov (MD 2008) har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2011-2015 Rådmannens forslag Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2012 i sak 080/12. VEDTAK I SAK K-080/12: 1. Planstrategi for Spydeberg kommune med forslag

Detaljer

Sør-Odal kommune Politisk sak

Sør-Odal kommune Politisk sak Sør-Odal kommune Politisk sak Revisjon av den kommunale planstrategien for 2012-2015 - Sør-Odal kommune Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 18.03.2014 016/14 IBM

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi 2012-2016 OM KOMMUNEPLANLEGGING Hol kommune ser det som viktig å ha fremtidsretta styringsdokumenter for å kunne utvikle kommunen helhetlig og målrettet. Det er gjennom gode styringsdokumenter

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Kommunal planstrategi. Planforum Nordland 24 mars 2011

Kommunal planstrategi. Planforum Nordland 24 mars 2011 Kommunal planstrategi Planforum Nordland 24 mars 2011 Planstrategi som verktøy forskjellene mellom regional og kommunal planstrategi Eksempler - dybde Vurdering av planbehovet i den gamle loven (PBL 1985)

Detaljer

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Regionale og kommunale planstrategier Hva er regional planstrategi og hvordan ta regional planstrategi

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016

Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016 Arkivsaknr: 2016/1089 Arkivkode: Saksbehandler: Wenche O. Bergheim-Evensen Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 29.08.2016 Plan og eiendomsutvalget 30.08.2016 Formannskapet 08.09.2016 Kommunestyret 21.09.2016

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regional planlegging Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regionalt utviklingsarbeid er: Å forbedre forholdene for næringsliv og befolkning Å se sammenhenger Fremme brei deltakelse

Detaljer

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan Handlings- og økonomiplan 2018 2021 RÅDMANNENS FORSLAG 11 Befolkning Dette kapittelet redegjør for befolkningsframskrivingen som er lagt til grunn for HØP 2018-2021. Basert på forutsetningene i modellen

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget

Detaljer

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Professor Monica Lillefjell, NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Senter for helsefremmende forskning,

Detaljer

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune Sakspapir Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune 2016-2019 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 16/6814 Anne Mette Liavaag Tlf: 70 16 20 19 JournalID: 16/76256 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

Kommunal planstrategi for Kvitsøy

Kommunal planstrategi for Kvitsøy Kommunal planstrategi for Kvitsøy 2016-2020 KVITSØY KOMMUNE KOMMUNEPLAN AREALDEL MED KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE 27. APRIL 2011 Kommunal planstrategi 2016-2020 Forslag 07.06.2016 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Kommunal planstrategi høringsutkast

Kommunal planstrategi høringsutkast Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/836-5 Saksbehandler: Ole Petter Rundhaug Kommunal planstrategi 2016-2019 - høringsutkast Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30.08.2016 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL 2016-2019 Vedlegg: 1: Planstrategi for Gausdal kommune 2012 2015, vedtatt 21. juni

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er) LOVGIVNING Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Planstrategi Kommuneplan(er) Kommuneloven Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap/årsberetning Plansløyfen PBL lovens formål

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede!

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede! Øystre Slidre rein naturglede! 2016-2020 Kommunal planstrategi Tilrådd av formannskapet den 27/10-2016, sak 97/16 Høyringsframlegg kommunal planstrategi 2016-2020 Side 1 av 22 Innhald 1. SAMANDRAG... 3

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

Forslag til planstrategi for Fauske kommune

Forslag til planstrategi for Fauske kommune Forslag til planstrategi for Fauske kommune 2012-2015 Fauske 4.9.2012 1 Kommunal planstrategi for Fauske kommune 1. INNLEDNING Plandelen i den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2009. Med

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi Periode 2016 2019 Vedtatt 00.00 2016 Side 1 av 9 1. Formålet med kommunal planstrategi Kommunal planstrategi skal klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre

Detaljer

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen Oversikt over kommunale planer og tiltak i Drammen v/ Glenny Jelstad, rådgiver Helse-, sosial og omsorgstjenester 27.02.2019 Utgangspunkt

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommunal planstrategi Tjøme kommune Kommunal planstrategi 2016-2017 Tjøme kommune Forslag 21.08.2016 PLANSTRATEGI 2016-2018 Innledning Bestemmelsen om kommunal planstrategi er nedfelt i plandelen til ny plan og bygningslov av 2009, 10-1.

Detaljer

Planstrategi

Planstrategi Planstrategi 2012-2015 Vedtatt 06.09.12 Innhold 1. FORMÅLET MED KOMMUNAL PLANSTRATEGI 3 2. KOMMUNENS PLANSYSTEM 4 2.1 PLANSYSTEMET I KOMMUNEN 4 2.2 PROSESSKRAV FOR ULIKE PLANTYPER 5 3. GJELDENDE KOMMUNEPLAN

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune 2018 2030 Forslag til offentlig ettersyn Bystyresak 66/17. Frist for innspill: 22. august 2017. 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi. Folkevalgte

Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi. Folkevalgte Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi Folkevalgte 22.10.2015 Agenda - Plansystem og økonomi Plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Årshjulet Økonomiplan

Detaljer

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 20.08.2012 Innhold: 1. Formålet 2. Det kommunale plansystem 3. Fordeling av myndighet i plansaker 4. Utviklingstrekk og utfordringer 5. Planstrategiens

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2016-2019 Innholdsfortegnelse Planstrategi... 2 Det kommunale plansystemet... 2 Nåværende planhierarki... 4 Planhierarkiet i Marnardal 1.1.2016:... 5 Kommunedelplan Øyslebø

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Planstrategi for Gjerdrum kommune

Planstrategi for Gjerdrum kommune Planstrategi for Gjerdrum kommune 2016-2020 Utkast for offentlig ettersyn, 26. september 2016 Innhold 1 Formål... 2 1.1 Status og målsetninger... 3 2 Plantyper og hierarki... 4 2.1 Særlig viktige planoppgaver...

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 13:30

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 13:30 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: 27.04.2016 Tidspunkt: 13:30 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi Periode 2016 2019 Vedtatt 13.10 2016 Side 1 av 9 1. Formålet med kommunal planstrategi Kommunal planstrategi skal klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder»

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030

Detaljer