UTKAST TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SON

Transkript

1 UTKAST TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SON NB: Det er foretatt noen mindre rettelser etter formannskapets behandling. Disse er kun av språklig karakter og endrer ikke dokumentets innhold.

2 INNLEDNING HOVEDTEMAER I KOMMUNEDELPLANEN Befolkningsutvikling Trafikk/parkering Areal og bebyggelse Maritime forhold / Son havn Idrett og friluftsliv Kultur Næringsutvikling Helse, trivsel og oppvekstvilkår MÅL OG TILTAK Delmål befolkningsutvikling Delmål for samferdsel Delmål for arealutvikling Delmål for maritim utvikling Delmål for Idrett, friluftsliv og kultur Delmål for næringsutvikling Delmål for helse, trivsel og oppvekstvilkår KOMMUNEPLANENS AREALDEL Endringer i arealdelen i forhold til kommuneplanen for

3 Innledning Formannskapet vedtok i sak 12/07 å ta planprosessen for kommunedelplan Son til orientering. Hovedtrekkene for arealbruken i Son er nedfelt i kommuneplanens arealdel som ble vedtatt På bakgrunn av en sterk befolkningsvekst de senere årene, som har skapt store utfordringer med hensyn til skole og annen infrastruktur, blir det ikke lagt inn nye, større utbyggingsarealer for Kommunedelplanen for Son. Son har med sin særegne arkitektur og gode beliggenhet ved sjøen mange kvaliteter som bør ivaretas og videreutvikles, blant annet som et viktig kultur og turiststed med de utfordringer dette gir. Kommunedelplanens formål blir derfor å bidra til føringer for en bærekraftig utvikling som kan stimulere til økt verdiskaping og god livskvalitet for innbyggerne i planområdet. Medvirkning og gjennomføring Det har vært et sterkt, lokalt engasjement for å få en kommunedelplan for Son. Lokalbefolkningen nedsatte en prosjektgruppe med seks temagrupper som har lagt fram sine innspill i form av flere rapporter. Det har vært god kontakt med kommunen i denne prosessen. Innspillene inkluderer også et elevprosjekt, samt bidrag gjennom en egen webside som prosjektgruppa har opprettet og driftet. Her har lokalbefolkningen hatt mulighet til å orientere seg om prosjektet og komme med forslag og synspunkter i kommunedelplanarbeidet. De nevnte rapportene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kommunedelplanen. Det har her også kommet fram ideer og innspill som ikke tas opp i kommunedelplanen. Dette dels fordi disse faller utenfor planens rammer, har blitt ivaretatt på annen måte eller de er alt endelig avklart. For likevel å kunne ta hensyn til relevante innspill som ikke kommer med, men som bør gjennomdrøftes, vil administrasjonen ta disse opp uavhengig av planarbeidet. Innspillene vil bli gjennomgått med de respektive resultatområdene og vil bli fulgt opp av disse så langt mulig. Gjennomføring av planarbeidet internt i kommunen er organisert med en arbeidsgruppe som har koordinert og gjennomført prosessen. En tverrfaglig plangruppe har fungert som referansegruppe. Denne gruppas medlemmer har også deltatt i temamøter etter behov. Overordnede mål Planarbeidet må følge lover, forskrifter og retningslinjer fra statlige myndigheter, samt føringer fra fylkeskommunale myndigheter. Vestby kommune inngår i et regionalt samarbeid med de andre Follokommunene gjennom Follorådets handlingsprogram som også gir regionale føringer. I tillegg følges kommunens egne planer og vedtak der dette er aktuelt. Akershus fylkesplan for gir regionale føringer for hvordan planarbeidet kan samordnes i fylket. I planens handlingsprogram er det en oppfølging av vedtatte mål og strategier. De viktigste innsatsområdene er: Areal, transport, kompetanse, verdiskaping og helse. Handlingsplan for friluftsliv i Follo gir en prioritering, beskrivelse og kartfesting av de 10 viktigste friluftstiltak i Follo, deriblant kyststi fra Frogn til Son. 3

4 Follorådets handlingsprogram for legger vekt på en mer effektiv utnyttelse av Follokommunenes totale ressurser gjennom samordning. Kommuneplanen for understreker at hensynet til trafikk, skolekapasitet og miljø skal begrense framtidig boligbygging i Sonsområdet. I tillegg er markaområder etablert som en langsiktig friluftsstrategi. Med dette utgangspunkt inneholder kommuneplanens arealdel ingen utbygging av Laksa-området og heller ikke ny båthavn ved Maritangen. I tillegg er tidligere avsatte boligarealer på Kolås, Liabråten og nordre del av Brevikbråten holdt tilbake inntil videre som eksisterende område for fritidsbebyggelse. En nærmere vurdering av Kolås og Liabråten utsettes til neste planrevisjon av hensyn til miljø, trafikk og skolesituasjonen. Avgrening av planområdet Planområdet er avgrenset i forhold til vedlagte arealplankart. 1.0 Hovedtemaer i kommunedelplanen Hovedutfordringen består i å tilrettelegge for at lokalsamfunnet skal fungere best mulig innenfor de rammer som er gitt. Dette innebærer en styrt utvikling som er i samsvar med den infrastruktur kommunen har mulighet til å tilby, herunder skoler, barnehager etc. Utfordringer: Sørge for en arealutvikling som demper befolkningsveksten slik at det kan opprettholdes gode infrastrukturelle tilbud samtidig som Son bevarer og videreutvikler sine særegenheter både som bosted, hytte og turistområde Finne gode løsninger for å utvikle Sons utfyllende rolle i forhold til regionen forøvrig. Finne vei/parkeringsløsninger som vil dempe trafikkpresset på sentrum, samtidig som bruken av sentrumsområdet stimuleres Legge til rette for universell utforming og utvikling av et lokalsamfunn der alle grupper mennesker kan trives og utvikle seg. De temaene som tar opp disse problemstillingene i kommunedelplanen er godt i samsvar med de temaområder som de lokale medvirkningsgruppene har lagt vekt på. 1.1 Befolkningsutvikling Ifølge befolkningsprognosene i handlingsprogrammet for er det forventet følgende befolkningsutvikling i perioden: Son Brevik Sum Dette gir en antatt øking på 7.2 % for perioden. I løpet av den siste tiårsperioden fra 1999 til 2008 hadde vi innenfor planområdet en totalvekst på 34.5 %. Vestby er også blant de ti kommunene i landet som har flest hytter i forhold til 4

5 arealet. I Vestby ligger hovedvekten av hyttene i Sonsområdet. Dette gir utfordringer på mange sektorer som for eksempel helse, skole og samferdsel der ulovlig helårsbruk av hytter medfører et sterkt helårspress, forurensing og vanskelige oppvekstvilkår. Kommuneplanen legger til grunn at gjennomsnittlig vekst for hele planperioden skal ligge på maksimum 20 boliger i hver av skolekretsene i planområdet. Vanlig fortetning og omgjøring av hytter til helårsboliger antas å utgjøre ca. 1/3 av en slik ramme. Innflytting til eksisterende boliger medfører også befolkningsøking når barnefamilier flytter inn, enslige og par ut. Befolkningsutviklingen vil derfor være en viktig, underliggende faktor i planarbeidet. Bolig og befolkningsprognosene i kommunens handlingsprogram for Son og Brevik har en forventet utbygging på ca. 300 boliger i overnevnte planperiode. For resten av kommuneplanperioden fram til 2019 er det i tillegg forventet til sammen ca. 550 nye boliger. Planområdet har 2 grunnskoler (Brevik og Son) og en ungdomsskole (Grevlingen). Den nye Son skole har kapasitet til å ta imot alle elever i forhold til forventet befolkningsutvikling ut hele perioden. Brevik skole er imidlertid i ferd med å nå sin kapasitet. I Brevik skolekrets er det også inngått utbyggingsavtale på 165 boliger. I tillegg kommer andre prosjekter og fortetting. Det bør derfor vurderes om inntaksgrensene bør justeres slik at ledig kapasitet på Son skole benyttes og presset på Brevik skole avtar. Grevlingen ungdomsskole blir fullsatt mot slutten av handlingsprogramperidoen. Det blir derfor fortsatt viktig å ha en streng forvaltning av boligbyggingen i planområdet for å bidra til å bremse veksten. Dette betyr blant annet varsomhet med å gi tillatelse til større utbygginger. Hvis slike prosjekter likevel vedtas, bør det utarbeides utbyggingsavtaler eller gis rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanene som tar tiltrekkelig hensyn til skolesituasjonen og andre områder der kommunen skal levere tjenester. 1.2 Trafikk/parkering Trafikkbelastningen i Son er i stor grad sesongbetonet pga. turisme og hyttetrafikk. Kommuneplanens konsekvensutredning påpeker at grunnlaget for å løse problemet ikke krever overordnede grep utover den vedtatte kommunedelplan for trafikksikkerhet og kollektivtrafikk. Mange av utfordringer avklares i vedtatte reguleringsplaner eller de vil bli løst ved nødvendig regulering i forbindelse med nye byggeprosjekter. Utfordringene trafikalt er først og fremst av finansiell karakter. Dette gjelder blant annet vedtatt tunnel fra Tennisklubben til Såna som det kan ta lang tid å få realisert. Hele Sonsområdet har opplevd en økende biltrafikk de senere årene, men situasjonen er spesielt vanskelig i Son sentrum om sommeren. Strakstiltak som kan bedre trafikksituasjonen her er derfor nødvendig i påvente av permanente løsninger. Parkering Forutsetningen for å kunne begrense trafikken i Son sentrum er tilgjengelig innfartsparkering utenfor Son sentrum, spesielt i nord og syd. Øra peker seg ut i denne sammenheng. Dette området kan brukes både til parkering og næringsformål. Ved etablering av tunnelløsning skal det også ses på muligheten for å bygge parkering i fjell ved Mølleråsen. Ved større arrangementer, spesielt i sommerhalvåret kan parkeringsplassene på Grevlingen skole og nye Son skole tas i bruk. Videre er det god kapasitet for offentlig parkering i Son havn nord. Disse plassene kan imidlertid skiltes bedre. 5

6 Den planlagte utvidelsen av parkeringsplassen for Sonstranda vil også være med på å forbedre parkeringssituasjonen. Parkeringsplassen har i dag 35 plasser og vil få 50 til, dvs. til sammen 85 plasser når den står ferdig. I tillegg foreslås det at et ca. 23 m. bredt belte av Sagatomtas østlige del mot veien reguleres til parkering. Dette vil gi nærmere 100 parkeringsplasser både for friområdene og som et parkeringsalternativ til Son sentrum. Parkeringen på Son torg bør flyttes til Son havn nord (med unntak av drosje og handikapparkering). Dette vil bedre innfartsparkeringen som da vil bli liggende i tilknytning til fortau og gang/sykkelvei og dessuten ikke belaste Son torg. Alternativt kan dagens løsning beholdes, men dette er lite ønskelig både ut fra trafikksituasjonen og arealutnyttelsen av Sons mest sentrale område. I boligområdene på Store Brevik er ikke parkeringdekningen god nok. Bebyggelsen fra 70-åra har verken tilstrekkelig bolig eller besøksparkering i forhold til dagens krav. Pga. trafikksikkerheten, spesielt i forhold til barn, er det viktig å utrede mulighetene for en mer tidsriktig parkeringsløsning. Dette vil i så fall berøre noe av friområdet som kan bli vanskelig å erstatte. Kommunen bør forsøke å finne en balansert løsning som ivaretar begge disse interessene best mulig. Reguleringsarbeidet bør gjennomføres så raskt som mulig. Trafikkforhold For å bedre trafikkforholdene i Son, har kommunestyret anbefalt at det skal etableres en tunelløsning fra rundkjøringa ved tennisklubben og ned til Øraområdet. Dette er en fylkesvei og gjennomføringen avhenger av finansiering fra fylket og detaljplanlegging av prosjektet fra Statens Vegvesen. Kommunen har søkt om midler gjennom Nasjonal Transportplan til prosjektering. For å avklare de tekniske mulighetene til å bygge tunellen, bør kommunen gjennomføre en forundersøkelse som eventuelt kan dokumentere at det er grunnlag for videre prosjektering. Det er et sterkt behov for at den resterende del av Store Brevik vei (nordre parsell) ned til krysset ved Falkeveien kan prosjekteres og bygges ut. Dette forutsetter at OBOSutbyggingen i Store Brevik blir iverksatt (se punkt 1.3). Veien vil gi en betydelig trafikkavlastning for Store Brevik vei/øståsen samtidig som det gir en langt bedre kollektivløsning. Ut fra den nåværende trafikksituasjon, vil dette være et prioritert veiprosjekt. I Son sentrum er det lite og trangt, men attraktivt å oppholde seg. Dette gjør at biltrafikken oppleves som problematisk, både når det gjelder selve opplevelsen av sentrum og tilgjengeligheten. I tillegg kan også biltrafikken oppleves farlig for myke trafikanter på de smaleste partiene. For å få bukt med den store gjennomgangstrafikken i sentrum i sommerhalvåret, vil det være nødvendig å innføre trafikkbegrensende tiltak. Det har vært foreslått skilting med gjennomkjøring forbudt, enveiskjøring og eventuelt stenging med bom i sommerhalvåret for eksempel mellom 1. mai og 1. oktober. Erfaringsmessig er respekten for skilt relativt beskjeden. Enveiskjøring vil avhjelpe en del, men fortsatt kan det bli betydelig trafikk. Stenging med bom synes derfor som den beste løsningen under forutsetning av god skilting og snumuligheter for de som har kjørt feil. Adkomst til eiendommene må sikres. En slik bom kan for eksempel settes opp på syd for Strandgatas søndre løp. Rutebuss og utrykningskjøretøyer kan passere gjennom bommen. I krysset Sagaveien/Kolåsveien ved Huitfeldtgården er trafikkforholdene lite tilfredsstillende selv om hastigheten er lav. Situasjonen kan bedres ved enveiskjøring med innkjøring til Kiwi 6

7 fra Kolåsveien ved Son havn nord. Utkjøring blir via Sagaveien ved krysset mellom Sagaveien og Kolåsveien ved Huitfeltgården. Dette vurderes i reguleringsplanen for området. Det har også vært foreslått å gjøre Båtbyggerveien om til blindvei med gang og sykkelveiforbindelse til Sagaveien. Denne er imidlertid lite trafikkert og fungerer godt for alle slik forholdet er nå. Det skal også anlegges fortau langs Kolåsveien i dette området som vil avhjelpe situasjonen for myke trafikanter. Dette tiltaket er under regulering. Gang og sykkelveier: Vestby kommune anlegger og planlegger flere gang- og sykkelveier i Son. Dette gjelder: - strekningen som står igjen langs fylkesvei 7 fra grensa ved Moss i syd og nordover på Brevikveien - langs Kolåsveien nord for Kjøvangveien - fra Store Brevik gjennom skogen til Grevlingen - Kolåsveien fra Kjøvangen til Såna (ferdigbygges sommeren 2009) - Kjøvangveien fram til Stavnes (avhengig av golfbaneutvidelse) - Kolåsveien fra Sagaveien nord til Storgata Fortauet fra krysset Kolåsveien/Storgata og mot Sonsveien er ferdigstilt. Det samme gjelder gang- og sykkelveien ved Son havn nord. Opparbeiding av planlagte gang- og sykkelveier i Son er en effektiv måte å øke trafikksikkerheten på. Kommunen arbeider kontinuerlig med gjennomføringene. Det arbeides også med å få ferdigstilt den planlagte kyststien. Det kan på kort sikt bli vanskelig å få en gjennomgående gang og sykkelvei gjennom Son sentrum, men behovet her vil også bli mindre når biltrafikken henvises til annen parkering og omkjøring via Brevikveien. Kyststien bør imidlertid legges gjennom friområdet ved Sonsstranda og ikke langs veien i dette området slik det framstår i kommuneplanens arealplankart. Kollektivtrafikk Kollektivtilbudet bør gjennomgås sammen med Akershus fylkeskommune for å finne fram til bedre løsninger med tanke på transport både sydover mot Moss og nordover mot Vestby sentrum. I tillegg bør matebussituasjonen bedres, spesielt i helgene. Taxiholdeplassen bør tilbakeføres til Son torg. 1.3 Areal og bebyggelse De viktige arealspørsmålene er alt avklart i kommuneplanen. Det er foreløpig ikke grunn til endringer av de hovedlinjer for arealbruk som framkommer her. Planlagte byggeprosjekter OBOS har en utbyggingsavtale med kommunen om å bygge ca. 165 boliger på Store Brevik, felt IV. Avtalen krever tilpassing til skolesituasjonen. De første 3-4 årene ønskes en moderat utbygging på ca. 20 boliger, resten fordelt utover planperioden. Avtalen åpner også for at utbygger kan forskuttere ferdigstillelsen av Store Brevik vei. Det bør derfor om mulig åpnes for en snarlig, forsiktig utbygging av prosjektet. I den forbindelse bør skolesituasjonen på Brevik utredes med en gjennomgang av de befolkningsmessige konsekvenser til en slik utbygging. Blant annet kan det vurderes på nytt 7

8 om inntaksgrensene skal justeres, eller om det er andre muligheter for å øke skolekapasiteten i området. Liaveien er et prosjekt med ca. 35 boliger. Reguleringsplanen er til behandling. Også dette området omfattes av skoleproblematikken på Brevik. Ut i fra gjeldende skolesituasjon bør ikke prosjektet iverksettes før skolesituasjonen er forbedret. Konsekvensen er da at forslag til reguleringsplan avvises eller tilknyttes rekkefølgebestemmelser om utvidet skolekapasitet som betingelse for utbygging. Kiwigården og Huitfeldtgården er et prosjekt med næring og boliger der reguleringsplanen er under behandling. Prosjektet vil kunne bidra til utvikling av sentrumsorienterte virksomheter/butikker i Son. Utbyggingen vil berøre et viktig område i Son sentrum. De reguleringsmessige krav til byggevolum og utforming må tilpasses området slik at dette kan oppleves som en forbedring og ikke framstå som en omfattende nedbygging av arealet. Det er planlagt en ny Kiwibutikk på 1000 m2 på området. Næringsarealer Næringsreguleringen på Sletta opprettholdes som et framtidig utviklingsområde for næringsvirksomhet. Det foreslås at nye næringsområder ikke legges ut i denne planperioden. Øra er avsatt som senterområde. Eiendommen kan være godt egnet til parkering/båtopplag i kombinasjon med annen næringsvirksomhet. Dette området ligger i tilknytning til Sonskilen båthavn og vil kunne egne seg godt til maritim virksomhet enten i tilknytning til Sonskilen marina eller evt. i forbindelse med den maritime virksomheten på Sletta. Dersom noe av arealet brukes til parkering i sommerhalvåret vil dette også avhjelpe parkeringssituasjonen generelt. Det bør igangsettes en planprosess for dette området så raskt som mulig med utgangspunkt i overnevnte. LNF-områder Det gjøres ikke endringer i foreliggende LNF-områder. Det er en overordnet målsetting at disse områdene opprettholdes i sin nåværende form. Oppstår det behov for mindre endringer, bør nødvendigheten av disse vurderes nøye. Hytteområder De fleste hytteetableringene skjedde på tallet og hyttene er gjennomgående små og med enkel standard. Ønsket om bruksendring til helårsbolig er økende. Store områder som Son ytre område, Nordre Brevik, Labo og Søndre Brevik er alt regulert til boligformål og tilrettelagt med hovedanlegg for vann og kloakk. Omfanget av bruksendring til bolig i disse områdene vil antakelig øke i planperioden. Områdene Kjøvangen, Laksa. Solia, Damåsen og Liabråten er avsatt til fritidsbebyggelse, uten mulighet for bruksendring eller påbygging/fortetting av dagens standard. En hermetisering av dagens standard i disse områdene er drøftet og vedtatt i gjeldende kommuneplan. Dette av hensyn til trafikksituasjonen, skolekapasiteten ved ungdomsskolen og til en framtidig planlegging av områdene til boligformål. Ved kommende rullering av kommuneplanen kan bruken av disse områdene tas opp til ny vurdering, da det på sikt vil ligge til rette for at de fleste av også disse byggeområdene vil bli gjort om til boligområder. 8

9 Vann/avløpssituasjon i Kjøvangenområdet er ikke tilfredstillende og hytteeiere er interessert i å knytte seg til kommunens VA-anlegg. Aktuelle løsninger er under utredning i en dialog mellom kommunen og hytteeierne. Et framtidig VA-anlegg må dimensjoneres for minst 300 boliger med tanke på en eventuell framtidig utbygging. Kolåsområdet er i en spesiell situasjon med ca. 50 hytter i Revlingåsen med grunneierønsker om bruksendring/fortetting og videre boligbygging på jomfruelige skogsområder vest for Kolåsveien. Vanskelige trafikkforhold med mange avkjørsler og mangel på gang/sykkelvei ved Kolåsveien sammen med boligpress/ulovlig helårsbruk av hytter og nytt VA-anlegg gjennom området, tilsier regulering og åpning for boligbygging. Regulering ble igangsatt i 2006, men stoppet opp i 2007 som ledd i redusert utbyggingsvekst i sydområdet, grunnet mangelfull skolekapasitet og vanskelig trafikksituasjon. Denne konklusjonen opprettholdes i kommunedelplanen, noe som forutsetter restriktiv behandling av enkeltsaker knyttet til fortetting/bruksendring i området. Plansituasjonen forutsettes å bli drøftet dypere ved neste rullering av kommuneplanen. Sentrumsområder regulert til spesialområde for bevaring Store deler av Son indre er regulert som spesialområde bevaring. Likevel er det viktig å følge opp det som skjer i disse områdene med restaurering, nybygging etc. Kommunen utarbeider derfor en byggeskikkveileder for bevaringsstedene som skal være ferdig i løpet av Denne henvender seg til eiere av gamle hus, kommunens saksbehandlere, håndverkere, entreprenører, arkitekter og politikere. I tillegg til denne veilederen utarbeides også en generell byggeskikkveileder der hovedfokuset er på steds- og landskapstilpasning generelt. Begge disse er viktige for å sikre Sons estetiske og bygningsmessige verdier. Gamle Son skole er et eksempel på et mulig framtidig prosjekt innenfor et slikt bevaringsområde. Ved evt. nybygging/ombygging av skolen for å tjene andre formål er det viktig å bevare og tilpasse prosjektet mest mulig til de kvaliteter som finnes ved skolen i dag. Økonomisk kan det være vanskelig for kommunen å finansiere de nødvendige bygge- og vedlikeholdskostnader selv. I dette perspektivet kan det være nødvendig å la private stå for dette gjennom kjøp av eiendommen. Det må da antakelig aksepteres et visst antall boliger i prosjektet for å få det lønnsomt, men antall boliger bør i så fall holdes på et lavest mulig nivå, samtidig som det tas nødvendig hensyn til å tilrettelegge for den type bruk som er beskrevet under temaområdet kultur. Det er lett å assosiere Son som en Sørlandsby på Østlandet med sine trange smug og den eldre bebyggelsen. Et slikt image gjør stedet trivelig å være for innbyggerne, og gjør stedet attraktivt for turister. Det er viktig at Son får beholde denne karakteristikken også i fremtiden. Byggeskikkveilederne vil kunne være et godt bidrag for å oppnå dette. For ytterligere å øke bevisstheten rundt temaet byggeskikk og estetikk vil kommunen i forbindelse med publisering av veilederne invitere til et byggeskikkseminar for å gi innspill til viktige grep som kan gjøres for å videreføre og bevare byggeskikken i området. 9

10 1.4 Maritime forhold / Son havn Son havn er en av de største småbåthavner i Oslofjorden med ca. 800 kommunale plasser og over 200 private. I tillegg har Son havn syd (ved hotellet) i overkant av 200 båtplasser. Medregnet ca. 150 gjesteplasser, blir det til sammen ca båtplasser pluss ca. 50 plasser oppover elva, de fleste i forbindelse med trebåtbyggeriet. Ca. 350 på venteliste for kommunal båtplass. Gjesthavna har ca overnattinger og 3000 dagsbesøk pr. sesong. Regner en med større arrangementer som Færder- og Hollenderseilasen, hadde havna i 2008 over 6000 gjestedøgn. Havna er således inngangsporten for mange til å delta i Sons kulturaktiviteter, handle i butikkene, besøke spisesteder og delta på arrangementer. Den nye golfbanen antas også å skape økt aktivitet ved at golfspill kombineres med andre av Sons tilbud. Mange golfspillere vil antakelig også komme sjøveien. Havna vil i tillegg til stadig økende press på inn- og utseiling også måtte ha rom for annen bruk som fiske, seilskole for barn, brettseiling, regattavirksomhet og padling etc. På landsiden trengs ca. 160 parkeringsplasser til de kommunale båtplassene. Behovet for opplagsplasser er økende. Det er ingen kommunal småbåtslipp i Son etter at slippen ved Kiwi ble stengt. Det har vært vurdert å gjenåpne denne, evt. tilby en slippløsning på oversiden av brua ved Øra, men ingen av disse løsningene er gode. Det er imidlertid mulig å sette ut båt mot betaling etter avtale med Sonskilen båthavn. Dette er en privat ordning som kommunen ikke er involvert i. Utvikling av Son havn Generelt vil Son aldri kunne imøtekomme alles ønske om båtplass. Det er også en utfordring at flere har kommunal båtplass i Son uten å ha bolig eller hytte i kommunen. Havneområdene er alt hard presset og det foreslås ingen vesentlig utvidelse av antallet båtplasser i Son havn, men likevel kan det gjøres visse rokkeringer med en moderat utvidelse av antall båtplasser. Dette vil nødvendigvis bli et kompromiss mellom ønskene om ubygging eller frysing av havneområdet. Det behovet som næringslivet, lokalsamfunnet og båtturistene har, må ses i forhold til kapasitet, miljø og trafikkforholdene på sjø og land. For næringslivet er det viktig å ha gode muligheter til salg og tjenesteproduksjon for å opprettholde og utvikle det lokale næringslivet. Deler av den maritime næringen trenger lokalisering ved sjøen, som det kan det legges til rette for gjennom omdisponeringer av havneområdet og noen flere båtplasser til bedrifter og båtturister. Maritangen Det har tidligere vært foreslått å bygge småbåthavn på Maritangen. En slik utvidelse vil gi en betydelig trafikkøking på land og til vanns. Forslaget videreføres derfor ikke. Fiskerimyndighetene varslet i sin tid innsigelse mot denne havna som ville ha kommet i konflikt med sildestenget i området. Det er ikke noe som tilsier at brislingfisket vil komme tilbake til Oslofjorden. Reguleringen som fiskeområde bør derfor tas ut av kommuneplanens arealdel da denne ikke lenger har noen praktisk betydning. 10

11 Stavneskilen Gjennom havnekomiteen ble det høsten 2008 fremmet forslag om å etablere 185 nye båtplasser med tre flytebrygger og en bølgebryter i Stavneskilen nord for Maritangen. Dette anlegget kommer i konflikt med naturverneområdet i bukta og vil gi en betydelig trafikkøking i båt og biltrafikk med de konsekvenser dette vil få for trafikk og parkeringssituasjonen. Dette forslaget er svært omfattende i sin opprinnelige form, men det kan være mer aktuelt med en mindre utbygging bestående av en bølgebryter på inntil 120 meter med båtplasser på innsiden og en flytebrygge på inntil 90 meter ved kaianlegget sydvest i Sonskilen båthavn. Bølgebryteren kan plasseres på skrått ut fra sydenden av kaianlegget og flytebrygga vinkelrett ut fra kaias nordlige del. Dette vil gi ca. 40 nye, romslige plasser. En slik løsning vil heller ikke komme i konflikt med den delen av Stavneskilen som er avsatt som naturvernområde. Det foreslås en mindre grensejustering av dette naturvernområdet i syd for å unngå at inn og utseilingen i området berører vernearealet. Av samme grunn flyttes de 13 kommunale bøyeplassene i Stavneskilen til en ny, foreslått bøyehavn syd for Gælja. Havneområdet i tilknytning til Son sentrum Det er ønskelig å tilpasse bryggeløsningene slik at blir bedre kapasitet for kommunale plasser, at det tas hensyn til at det stadig blir større båter, at maritime næringsinteresser får bedre forhold og at turistene får bedre kapasitet med gjesteplasser. Disse problemstillingene må løses gjennom en reguleringsprosess. Noen kommunale plasser vil kunne bli ledige ved at større båter i Sonskilen marina eventuelt vil kunne tilbys plass ved Kiwibrygga. Det kan vurderes å gi lag, organisasjoner etc. fortrinnsrett til å leie disse frigjorte plassene. Andre alternativer til båthavn i kommunen Andre alternativer til båthavn innenfor kommunens områder har også blitt vurdert. Kjøvangen og Emmerstadbukta er blant disse. Kjøvangen er lite realistisk for inneværende kommunedelplanperiode. Veinettet er for dårlig og en havneutbygging her vil kreve en omforent løsning med grunneierne. Emmerstadbukta, er en liten bukt i et regulert friområde. Det er viktig å bevare denne. En småbåthavn vil således være uheldig for dette friområdet. Heller ikke her er det tilfredsstillende trafikkløsninger for en slik utbygging. Ved Søndre Brevik var det i Son båtforenings havn 150 plasser i ved utgangen av I henhold til vedtatte reguleringsbestemmelser for havna, kan denne utvides med en øvre grense på 325 båtplasser. Naturvern Økt kapasitet gir økt støy, forurensing og trafikk på sjøen. Dette må det tas hensyn til ved å legge eventuelt nye anlegg på en mest mulig skånsom måte. Utover de endringer som er foreslått, er det ikke anbefalt ytterligere utvidelser. Av estetiske hensyn bevares mest mulig av det gjenværende vannspeilet. Det har blitt foreslått å fryse havna på dagens nivå. Dette er problematisk ut fra den sterke etterspørselen, spesielt når det gjelder næringsliv og turisme som er en viktig del av lokalsamfunnets rammebetingelser. Sikkerhet myke/harde trafikanter Havneområdet brukes også til seileskole for barn og til andre myke trafikanter (kanoer, seilbrett etc.). Denne trafikken avvikles foreløpig tilfredsstillende. Skulle det oppstå 11

12 problemer med dette på sikt, er ikke dette et reguleringsspørsmål i henhold til Plan- og bygningsloven, men en situasjon som må håndteres i forhold til de lover og regler som gjelder for ferdsel i området og som håndheves av havnekontoret. Det er derfor ikke foreslått å dele opp ferdselsområdet i ulike aktivitetssoner. Bedre skilting er imidlertid ønskelig. Landbaserte forhold Ved utvidelse av havnekapasiteten vil det melde seg behov for flere opplagsplasser i tillegg til et større press på veinettet og økt behov for parkeringsplasser. Denne problematikken tas opp under temaene trafikk og arealutvikling. Det har også vært ytret ønske om å få gjeninnført muligheten til å tanke drivstoff i Son. Dette gir gjeldende reguleringsplan for Kolåsskjæret mulighet til. Etablering og drift må eventuelt private aktører stå for. Reguleringsmessige forhold vedbyggetiltak i havneområdet Foreslåtte endringer som krever omdisponeringer av areal må gjennom reguleringsprosesser før endringer tillates. I så fall må det utarbeides reguleringsplaner for tiltakene som er i samsvar med de beskrevne lokaliseringer og volumer. 1.5 Idrett og friluftsliv Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet legger føringene for denne sektoren. Hovedprinsippet i denne planen er at aktiviteter lokaliseres nær bomiljø og tar hensyn til trafikksikkerhet. Videre understrekes det at det er viktig med en koordinering av behov for skole, idrett og friluftsliv. Idrettsanleggene må tilpasses for flere brukergrupper med vekt på universell utforming, estetikk og miljø. Sykkelstier, ridestier og turveier er dels utbygd. I overnevnte kommunedelplan anbefales det at turveiforbindelser ut i marka mot Ødemørk og gjennom Grevlingen til Son sikres og opparbeides, samt at en turvei fra Ødemørk til Brevik bør etableres. De eksisterende turveier og forbindelser bør videreutvikles, samt at det bør legges en strategi for god skilting og lett tilgjengelige opplysninger. Utviklingen av gang- og sykkelveinettet jobbes det kontinuerlig med innenfor de rammer handlingsprogrammet gir og de muligheter som finnes for statlig og fylkeskommunal finansiering. Nedgangen i fysisk aktivitet, spesielt for barn og unge, gjør det ekstra viktig å samordne aktiviteter for idrett og friluftsliv. Kommunen har en viktig oppgave i denne koordineringen, ikke minst økonomisk i forhold til søknader om statlige tilskudd, tippemidler og kommunale midler. Dette kan f. eks. være aktuelt ved anlegging av kunstgress på eksisterende baner. Det er viktig at 100-meterskoger og andre grønne lunger bevares. Ved å gjøre dette sikres nærområder for friluftsliv i nærheten av der man bor. Disse områdene må også fungere som gjennomgang til større, sammenhengende friluftsområder. Dette skal ivaretas gjennom de reguleringsprosesser som berører slike områder. Informasjonen om eksisterende muligheter må bedres. Det bør utarbeides en informasjonsstrategi som ivaretar dette behovet. Det er satt i gang regulering av forbindelsen mellom Son og Grevlingen for å oppgradere gang- og sykkelveien. Resten av skogsområdet i Grevlingen bør anvendes som et nærmiljøanlegg for lek, friluftsliv og rekreasjon. Området rundt skolen er satt av til LNFområde med særskilte friluftsinteresser i kommuneplanens arealdel. Det ligger derfor til rette for å bevare området også på lang sikt til et slikt formål. 12