Morgendagens omsorg. Hurum kommune Helse- og omsorgsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Morgendagens omsorg. Hurum kommune Helse- og omsorgsplan 2015 2025"

Transkript

1 Morgendagens omsorg Hurum kommune Helse- og omsorgsplan

2 Forord «Alle bør være opptatt av framtida. Det er der vi skal tilbringe resten av vårt liv.» Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver framover. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Framfor å heve terskelen for å få hjelp må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen må det ses med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med på å skape den. Morgendagens omsorgstjeneste skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, for at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre, for at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen, og for at ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Disse ressursene er ikke nye, men det er først når vi systematisk trekker inn ulike aktører i utforming og produksjon av tjenestene at nye løsninger oppstår. (St.mld. 29 Morgendagens omsorg) 2

3 Innholdsfortegnelse Forord 1 Innledning 4 2 Sammendrag 3. Sentrale prioriteringer og satsningsområder. 4. Overordnet styringsdata og statistikk 4.1. Hurums omsorgsideologi og verdidokument 4.2. Kort beskrivelse av dagens helse- og omsorgstjeneste 4.3 Befolkningsstatistikk og tjenestebehov 4..4 Folkehelseprofil 5. Status, utfordringer og morgendagens omsorgstjeneste 5.1 Folkehelse 5.2 Frivillighet 5.3 Brukermedvirkning og pårørendearbeid 5.4 Legetjenesten 5.5 Rehabilitering/hverdagsrehabilitering 5.6 Hjemmetjenester for alle 5.7 Heldøgnsomsorg 5.8 Demensomsorg 5.9 Funksjonshemmede 5.10 Psykisk helse og rus 5.11 Innovasjon og velferdsteknologi 5.12 Strategisk kompetanseplanlegging Kap 6. Konklusjon/sammendrag Vedlegg 1. Resultat fra folkemøte/idèdugnad Vedlegg 2. Verdidokument for helse og omsorgstjenesten (2007) 3

4 1 Innledning Norge er i flere rapporter og undersøkelser, bl.a. utført av FN og OECD, omtalt som verdens beste land å leve i. Vi scorer høyt på levestandard, gode velferdsordninger, kvalitet i helse og utdanning og høy sysselsetting. Likevel er det viktig å sette nye mål og strategier for fremtiden. Samfunn forandrer seg, nye behov oppstår som krever nye tanker og tiltak. Sentrale styresmakter tar kontinuerlig «pulsen på Norge» og presenterer nye mål, strategier og ønskede veivalg i rapporter (NOU), proposisjoner og Stortingsmeldinger og vedtar evt. nytt lovverk. Gjennom disse signaler og veiledninger gis kommuner mulighet for å bidra til at regjeringens politikk når helt ut til hver enkelt bruker og hver enkelt ansatt. Disse nasjonale føringer danner grunnlag for hovedstrategier i kommunale planer; eksempelvis helse -og omsorgsplan. I Hurums økonomi og handlingsplan for er følgende hovedmålsetting for helse og omsorgstjenestene vedtatt; Hurum kommune tilbyr helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet, som bidrar til god helse og som forebygger sykdom. Tjenestene skal oppleves trygge, tilgjengelige og likeverdige Gjennom ny helse -og omsorgsplan signaliserer vi en dreining av omsorgsideologi og strategi for morgendagens omsorgstjeneste. Retningen gir oss et mer ressursorientert perspektiv hvor forebygging, folkehelse og egenmestring står i høysetet. Vi vil bidra til å bygge «pasientens» helsetjeneste. 4

5 2. Sammendrag Regjeringen har gjennom sine planer og meldinger gitt tydelige signaler om ny helse -og omsorgspolitikk hvor reduksjon og utsettelse av befolkningens behov for omsorgstjenester er et av hovedmålene. Morgendagens omsorg skal skapes og utvikles sammen med brukere, pasienter og pårørende og i et samspill med frivillige, ideelle og private aktører. For Hurum er et av hovedmålene å kunne tilby innbyggerne helsehjelp av god kvalitet. Kjennetegn ved god kvalitet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, at de involverer brukerne, er samordnet og preget av kontinuitet, at de utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Folkehelse, forebygging/tidlig innsats, frivillighet og ressursorientert omsorg er klare begrep i morgendagens omsorgstjeneste sammen med kvalitets- og kompetanseheving, innovasjon og velferdsteknologi. Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid er klare, prioriterte satsningsområder. Likeså er psykisk helse og rus. Disse er solide og gode retningslinjer for kommunen å jobbe med. En av vår tids største helseutfordringer er ensomhet. Tiltross for at vi lever lengre, er friskere og har bedre økonomi er det likevel mange av oss som ikke finner glede i livet. Dette må vi gjøre noe med. Hurum vil i planperioden ha behov for mellom 80 og 100 (ca.) nye omsorgsplasser. Hjemmetjenesten har behov for større lokaler. Kommunens institusjoner er utdaterte og utslitte, mangler viktige hjelpemidler som skinner til takheis og tilfredsstiller bl.a. ikke Husbankens krav om romstørrelse. Tjenestetilbud i Demensomsorgen må bygges ut i samsvar med omsorgstrapp. Med bakgrunn i økonomisk stramhet og faglige utfordringer har Hurum også behov for å tenke annerledes ved bruken av personalressurser. For å kunne høste effekt av BEON prinsippet må kommunen bygge ut de tjenester som mangler i omsorgstrappen; eksempelvis forsterket skjermet enhet for demente og forbyggende team. Det vil også være hensiktsmessig å samle tjenestene i et eller to nye omsorgssentre sentralt i kommunen. I tilknytning til et omsorgssenter vil det være naturlig at det også bygges omsorgsboliger. Å samle tjenestene og personalressursene vil styrke fagligheten og med det gi mer robuste tjenester samtidig som det vil være ressursbesparende gjennom bedre mulighet for og utnyttelse av fleksible turnusløsninger. 5

6 Dette er også i tråd med regjeringens anbefalinger i ny stortingsmelding for primærhelsetjenesten. Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger må utformes ut fra de behov morgendagens brukere har. Moderne og godt utstyrte lokaler er også avgjørende for effektiv drift og et godt arbeidsmiljø. Økning i antall unge voksne brukere med utviklingshemninger fordrer bygging av et nytt bofelleskap med 6-8 plasser. Innen psykisk helse og rus er boliger mangelvare. Økning i antall brukere og i kompleksitet i samtlige tjenesteområder vil i planperioden gi behov for nye årsverk. i følge statistikk fra SSB/Kostra vil hjemmetjenester og sykehjem alene ha et behov for +/- 20 nye årsverk fra i dag og frem til Hurum kan med fordel jobbe for å utvikle et tettere samarbeid med pårørende, frivillige lag og foreninger. Innovasjon og velferdsteknologi er nasjonale satsningsområder hvor kunnskapsnivået fortsatt er under oppbygging i kommunene. For Hurums del vil det være viktig å utarbeide en plan for denne satsningen. Ny helse -og omsorgsplan er ment å gi et overordnet bilde av fremtidens omsorgstjeneste i Hurum. Handlingsplan med konkrete forslag til tiltak vil bli lagt fram for politisk behandling høsten

7 3. Sentrale prioriteringer og satsningsområder. I dette kapittelet omtales kort regjeringen og Stortingets viktigste satsningsområder for kommunale helse -og omsorgstjenester. Folkehelse, frivillighet, brukermedvirkning, pårørendesamarbeid, psykisk helse og rus, kvalitet, innovasjon, moderne lokaler og boformer er sentrale nøkkelord i dagens og fremtidens omsorgstjenester. Omsorgsideologien dreies i en mer ressursorientert retning hvor målet er å skape pasientens helsetjeneste. En fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste er innrettet i tråd med utviklingen i sykdomsforekomst, fag, teknologi og samfunnsutviklingen for øvrig. Primærhelsetjenesten Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet Norges første stortingsmelding om primærhelsetjenesten ble lagt frem 7.mai Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Pasientenes behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten. «Ingen beslutninger om meg, tas uten meg.» Planen skisserer de største endringsbehovene innenfor organisering, arbeidsdeling, arbeidsformer, kompetanse og ledelse. Viktige tiltak: Stimulere til samlokalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunene. Legge til rette for etablering av primærhelseteam gjennom endringer i regelverk og finansieringsordninger. Endringer skal utredes først. Legge til rette for etablering av oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte behov. Omsorg 2020 Regjeringens plan for omsorgsfeltet «Morgendagens omsorg skal skapes og utvikles sammen med brukere, pasienter og pårørende og i et samspill med frivillige, ideelle og private aktører. Fundamentet skal være god kompetanse, godt lederskap og flerfaglig samarbeid. Tjenestene skal drives effektivt og innovativt tilpasset pasienter og brukeres behov, i kombinasjon med å være inspirerende og rekrutteringsattraktive fagmiljøer» 7

8 Sammen med den nye stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten, folkehelsemeldingen og nasjonal helse -og sykehusplan (under utarbeidelse) gir disse dokumentene et mer samlet bilde av sittende regjerings politikk for helse -og omsorgstjenesten. Folkehelse Meld. St. 19 ( )- Mestring og muligheter. ( ) I meldingen presenterer regjeringen strategier for å styrke folkehelsearbeidet og legge til rette for sunne helsevalg. Regjeringen vil utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter for hver enkelt av oss til å ta ansvar for egen helse. Psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling og det skal utvikles en moderne eldrepolitikk med vekt på aktivitet og deltakelse. Regjeringen vil styrke samarbeidet på tvers av sektorer for å skape et samfunn som fremmer helse og trivsel. Nasjonale mål for folkehelsemeldingen Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Morgendagens omsorg St.meld. 29 ( ) Morgendagens omsorg Planen har fokus på hvordan møte dagens behov og Morgendagens utfordringer. I meldingen legges det vekt på å utforske muligheter og lete etter nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Innovasjon er her et nøkkelord: Innovasjon er å skape nytt. Da handler det om å åpne fremtida og utvide handlingsrommet gjennom å identifisere flere utveier, vise fram alternativer og finne nye spor og løsninger. Meldingen har på denne bakgrunn tre hovedsiktemål: Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. 8

9 Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Som en del av denne meldingen er arbeidet med Omsorgsplan 2020 igangsatt. Planen vil konsentrere seg om følgende strategier: Morgendagens omsorg et innovasjonsprogram fram mot Morgendagens omsorgstjenestebrukere se brukere i et ressursorientert perspektiv. Mestring og muligheter. Morgendagens omsorgsfelleskap samarbeid med pårørende og frivillighet Morgendagens omsorgstjeneste med faglig omlegging og større vekt på tidlig innsats, rehabilitering, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. Morgendagens omsorgsomgivelser med et program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidens sykehjem Kvalitet og pasientsikkerhet Meld. St. 11 ( )Kvalitet og pasientsikkerhet 2013 Målet med meldingen er ikke å presentere ny politikk, men å oppsummere status, pågående arbeid og gi Stortinget anledning til å drøfte kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet på en systematisk måte. Meldingen skal ta for seg hele helseog omsorgstjenesten, det vil si den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester. Den skal sørge for politisk bevissthet og oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet i den nasjonale helsepolitikken. Bedre kvalitet og trygge tjenester skal sikres gjennom å endre og forbedre systemer, ledelse og kultur i tjenestene For regjeringen er det viktig å rette inn kvalitetsarbeidet på følgende tre områder: Å etablere en mer balansert og kvalitetsorientert ledelse etablere systemer som skal bidra til bedre kvalitet å etablere en sikkerhetsfokusert og lærende kultur i hele tjenesten. Alle disse tre grepene skal understøtte arbeidet med å skape en mer pasient- og brukerrettet helsetjeneste. Regjeringen ønsker en helsetjeneste som setter pasienten i sentrum og tilpasser organisering og systemer for å kunne gi rask, trygg og god hjelp når behovet oppstår. Pasienter, brukere og pårørende skal ivaretas bedre. 9

10 Frivillighet Regjeringen ønsker å skape større rom for frivillig initiativ, bedre vilkårene for frivillige organisasjoner og legge til rette for et godt samspill mellom frivillig sektor og myndighetene. Med dette som utgangspunkt inngikk Helsedirektoratet den 14.april 2015 en intensjonsavtale med Frivillighet Norge hvor målet er å bidra til å styrke frivilligheten som lokal kraft og nærmiljøbygger og styrke lokalt folkehelsearbeid i kommunene. I avtalen er partene enige om at: Frivillighet Norge skal stimulere til økt frivillig innsats til beste for den enkelte og samfunnet, og bidra til å videreutvikle bredden i det frivillige arbeidet i Norge Helsedirektoratet skal bidra til å øke samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid Regjeringen vil høsten 2015 legge frem en handlingsplan tilknyttet Nasjonal forskningsog innovasjonsstrategi for helse og omsorg «HelseOmsorg21». Et av 10 prioriterte satsningsområder der er brukermedvirkning. Brukermedvirkning har siden 2001 vært nedfelt i lovverket (Pasient- og brukerrettighetslovens 3-1), og skal utøves på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten. På individnivå betyr brukermedvirkning at den enkelte som benytter seg av et tjenestetilbud, får innflytelse når det gjelder dette tilbudet. På tjenestenivå innebærer brukermedvirkning at brukerne og/eller deres Representanter (eks. pårørende) inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet, og er aktivt deltakende ved endring av behandlingstilbud og tjenester. På systemnivå (styringsnivå) innebærer brukermedvirkning at brukernes representanter, vanligvis gjennom faste utvalg, involveres i prosesser for politiske og administrative beslutninger fattes. Brukerne er i for liten grad representert i utformingen av helsetjenesten og i prosessene rundt forskning, utdanning og innovasjon. 10

11 God kvalitet på tjenesten forutsetter at brukernes erfaringer og synspunkter blir hørt og får påvirke tjenestene. I Stortingsmelding nr blir det slått fast at det er et stort potensial for bedre samhandling mellom de offentlige tjenestene og brukerne og deres pårørende. Arbeidet innebærer blant annet å utvikle rutiner og retningslinjer for samarbeid med og ivaretakelse av pårørende. Pårørende ønsker ofte veiledning og hjelp for selv å kunne hjelpe. Samhandlingsreformen St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. Samhandlingsreformen er benevnt som den største helsereformen i moderne tid. Reformen ble innført og er en retningsreform som i hovedsak handler om bærekraft og kvalitet. Den er begynnelsen på en langsiktig omstilling hvor «Nasjonal helse- og omsorgsplan» legger føringer for reformen. For å nå målene er det vedtatt et sett med virkemidler; juridiske, økonomiske, faglige og organisatoriske. I tillegg stiller de nye lovene krav om folkehelseplanlegging i forhold til lokale utfordringer, koordinerte tjenester og plikt til medvirkning og tilrettelegging for forskning på området. Hvordan kan kommunen bistå pasienten Før istedenfor - etter sykehusopphold? Stortingsmeldingen peker på fem hovedgrep: klarere pasientrolle: pasientens behov for helhetlige tjenester skal legges til grunn for samarbeidet mellom tjenester og nivå. ny framtidig kommunerolle: Kommunene skal i større grad ha fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. etablere økonomiske insentiver som understøtter den ønskede oppgaveløsning og som gir grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at de i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse, noe som innebærer en oppgaveforskyvning fra sykehus til kommune (forutsatt like høy kvalitet på tjenestene) tilrettelegge for tydeligere prioriteringer; herunder innenfor IKT og kompetanse. IKT (Informasjonsteknologi) i helse -og omsorgstjenestene Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten er: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning 11

12 For å nå målene vil regjeringen satse på: Utrede én journal Nye digitale tjenester for pasienter og brukere «Min helse» på nett Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren Fullføre igangsatte tiltak Meld. St. 30 ( ) Se meg! alkohol narkotika doping Regjeringen vil ha en forsterket innsats på rusfeltet. Ny opptrappingsplan som skal styrke forebyggingen og bedre kapasiteten og kvaliteten i tilbudet er under utarbeidelse. Demensplan 2020 Regjeringen ønsker å bedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende og har med bakgrunn i det startet arbeidet med Demensplan NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Gjeldende nasjonale mål og føringer vil danne grunnlag for utarbeidelse av Hurum kommunes helse- og omsorgsplan for perioden

13 4. Overordnet statistikk og styringsdata Hvorfor har vi en helse - og omsorgsplan? Hovedformål er å sikre at ønskede og nye mål, vedtatte prinsipper og innsatsområder innen helse og omsorg er i tråd med nye statlige målsettinger og styringssignaler, ny kommuneplan, endrede avtaler i forbindelse med Samhandlingsreformen samt andre politiske vedtak. Som nevnt i innledningen initierer regjeringen i sine planer retning og strategier for landets fremtidige omsorgstjenestetilbud og gir gjennom dette sterke signal til kommunene om ønsket politikk. Disse strategiene vil også være førende ved utarbeidelse av ny kommunal helse -og omsorgsplan. Samtidig er tjenestebehovet også i stadig endring, noe som stiller krav om tilpassing Helse- og omsorgsplanen inngår som en delplan i kommuneplanen, og følger samme tidsperiode. Planen rulleres årlig gjennom budsjettbehandlingen i kommunestyret og innarbeides i økonomi- og handlingsprogrammet. Arbeidet bygger på Hurum kommunes vedtatte helse- og omsorgsideologi. (2007) Gjeldende helse- og omsorgsplan løper til og med år På bakgrunn av de forventede endringer vi vil møte innen tjenesteområdet, anser rådmannen det som hensiktsmessig at man ser kommunens omsorgstjenester i et langsiktig perspektiv, der prioriteringer blir gjort samlet. Av den grunn settes planperioden til 10 år. Planarbeidet skal være sluttført i løpet av mai For arbeidet med ny plan ble det satt ned en arbeidsgruppe bestående av: Grete S. Floberg Virksomhetsleder Demens Beate Solberg Sykepleier Klokkarstua Helsetun Marina Andreassen Sykepleier/fagleder Hjemmetjenesten Karen Sannes Prosjektleder hverdagsrehabilitering Silje Aas Fagleder/vernepleier Funksjonshemmede Kjersti Werge Olsen Folkehelsekoordinator Kirsten Willett Jansen Fagleder psykisk helse og rus Inger Marie Nilsen Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne leder Alf Litangen Eldrerådet - medlem Grethe Reinhardtsen Rådgiver helse, omsorg og velferd I tillegg har virksomhetsleder i BUV, Nina T. Riis deltatt som vara for Kjersti som gikk ut i permisjon ved årsskiftet. 13

14 Gruppen startet sitt arbeid med planlegging og gjennomføring av åpent dialogmøte med Hurums innbyggere og har videre hatt 8 fellesmøter samt møter i hver virksomhet. Det vil legges vekt på at planen skal tilstrebes å være kort, konsis, forståelig og lettlest. Den vil som nevnt innledningsvis vise sammenheng; «Den røde tråden» mellom statlige helse- og omsorgsføringer og satsningsområder i Hurum. I planen presenteres helse og omsorgs tjenesteområder og tilbud. Gjennomgående tema for hver presentasjon er status og tall, eksisterende og fremtidige utfordringer samt mål, strategier og tiltak for fremtiden. Planen er også avgrenset til i hovedsak å gjelde helse- og omsorgstjenester til den voksne del av befolkningen. Da velferdsområdet presenteres i egen plan er ikke omsorgsoppgaver (i henhold til helse -og omsorgsloven) hos NAV tatt med i denne planen. Dette kan her gi et noe fragmentert bilde av tjenestetilbudet til blant annet mennesker med alvorlig rusproblematikk.. 14

15 4.1. Hurums omsorgsideologi og verdidokument Kommunestyret i Hurum vedtok i 2008 et verdidokument for utgangspunkt i ønsket omsorgsideologi for perioden (vedlegg 2) Verdiene er ment å være en rettesnor for de veivalg som må gjøres for utformingen av Hurum kommunes tjenester innenfor områdene helse, omsorg, rehabilitering og habilitering og danner grunnlaget for rammen i utarbeidelse av ny plan. Nytt verdidokument vil utarbeides i tråd med strategiske føringer i ny vedtatt helse -og omsorgsplan for Kort beskrivelse av dagens helse- og omsorgstjeneste Tjenesteproduksjonen i helse- og omsorgstjenesten er stor og det er betydelige variasjoner i brukerbehov. Tjenester som ytes er i hovedsak aktivitetstilbud, støttekontakt, trygghetsalarm, rehabilitering/habilitering inkl. hjelpemidler, hjemmesykepleie, psykisk helse- og rusarbeid, praktisk bistand/miljøarbeid, samt korttids-, avlastnings- og langtidsopphold i institusjon. Brukerne finnes i alle aldersgrupper men hovedvekten i aldersgruppen Kommunen har en forvaltningsenhet (brukerkontor) som tar imot og vurderer søknader om tjenester. Det er i tilknytning til dette satt ned et tildelingsteam bestående av 4-5 virksomhetsledere som er delegert vedtaksmyndighet Kommunen er i 2015 i gang med et prosjekt hvor disse funksjonene skal ses på opp mot bestiller/utfører funksjon og organisering. I henhold til lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunene har kommunen plikt til å yte nødvendige tjenester til innbyggerne. Dette innebærer at kommunestyret er tillagt myndigheten til å sørge for at oppgavene blir utført. Det politiske og administrative delegasjonsreglementet regulerer avgjørelsesmyndighet i henhold til aktuelt lovverk, og virksomhetsledere er tillagt avgjørelsesmyndigheten innen lovens virkeområde. Brukerkontoret i Hurum er etablert for å sikre en rettferdig og lik vurdering av innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester. Hovedtyngden av saksbehandlingen skjer her. Alle søknader blir vurdert individuelt. Et tett samarbeid mellom søker og Brukerkontoret er viktig for å finne frem til riktig tjenestetilbud. Brukerkontorets fagpersonell samarbeider med de som utfører tjenestene. Hvis behovet endres, vil tjenestetilbudet bli korrigert ift dette. Vedtaksmyndighet er delegert til virksomhetsledere. Vedtak fattes etter at saksutredning er drøftet i tverrfaglig team (Tiltaksteamet). Brukerkontor og tiltaksteam i nåværende form er under utredning. Forslag til ny modell vil foreligge sommeren

16 BEON- prinsippet og omsorgstrappen I Hurum kommune er BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå) politisk forankret som et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling. (tidligere LEON) Dette betyr at man skal kunne tilby «skreddersydde» og «sømløse» tjenestetilbud, og at brukerne skal oppleve trygghet for å få nødvendig hjelp og bistand der de oppholder seg. Ved å ha ulike nivå av tjenestetilbud, blir tjenestene tildelt ut fra det hjelpebehovet den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at de strekker seg fra lite hjelpebehov til et stort hjelpebehov. Det at tjenester blir gitt på det best effektive omsorgsnivået betyr også at man har fokus på brukers egne ressurser og at hjelpen som gis er en form for hjelp til selvhjelp. Omsorgstrapp Organisasjonskart 16

17 Kommunalsjef helse, omsorg og velferd Rådgiver helse, omsorg og velferd Tjenester til funksjons - hemmede Brukerkontoret Friskliv, rus og psykisk helse NAV Heldøgnsomsor g Hjemmetjeneste r og rehabilitering 4.3 Befolkningsstatistikk og tjenestebehov Per 1. januar 2014 var det registrert 9330 innbyggere i Hurum kommune. I figuren under ser man prosentvis aldersfordeling. Ser man på gruppen 67 år og eldre så utgjør dette 16 % av den totale befolkningen i Hurum kommune per 1. januar Kilde: SSB: Folkemengde 1. januar 2014 Befolkningsprognose utviklingen frem mot 2030 Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSBs prognose for middels nasjonal vekst (MMMM). Tabellen på neste side viser prognostisert utvikling i befolkningens 17

18 alderssammensetning og total folkemengde. SSB tar ikke hensyn til lokale forhold som kan påvirke befolkningsutviklingen. Det presiseres derfor at det er stor usikkerhet forbundet med å benytte SSBs framskrivningstall som beslutningsgrunnlag i kommunene. Pr. dags dato har vi ikke informasjonsgrunnlag for å endre SSB sine prognoser med utgangspunkt i lokale forhold. SSBs framskrivningstall indikerer at befolkningen i Hurum kommune vil øke med 812 personer i perioden. Prognosen for perioden viser en økning i aldersgruppen eldre (67 år og over) på hele 60 prosent (842 personer). Aldersgruppen år ventes en økning på 3 prosent (183 personer), mens aldersgruppen barn og unge ventes å ha en nedgang på 9 prosent (-213 personer) Endring til år ,29 % 6-15 år ,18 % år ,95 % år ,59 % år ,39 % år ,08 % 90 år eller eldre ,92 % Figur 1 Befolkningsframskriving Hurum kommune Middel nasjonalvekst (alternativ MMMM) ELDRE BRUKERE: Behovet for omsorgstjenester øker stort sett i takt med alderen. Ser vi litt nærmere på aldersgruppene så vil hovedtyngden av veksten komme i aldersgruppen år, mens veksten i antallet personer over 80 år først vil komme fra Gruppen år vil kunne se ut til å doble seg fra 2020 til Basert på nasjonale erfaringstall regnes det med at om lag ¼ av befolkningen over 80 år vil ha behov for heldøgns pleie. Det også denne gruppen som har flest innleggelser på sykehuset. Tiltak rettet mot denne gruppen vil derfor være viktig. Dette kommer vi tilbake til senere i oppgaven. Antall 90 + ser ut til å ville holde seg jevnt. 18

19 Kilde: SSB Befolkningsframskriving Hurum kommune 67 år og eldre De demografiske endringene de neste tiårene vil trekke i retning av en større etterspørsel etter omsorgstjenester. Mange kommuner i Norge vil i årene som kommer få en sterk vekst i eldrebefolkningen. Med slike endringer i befolkningssammensetningen er det nærliggende å tenke at endringene på sikt vil gi utslag i sammensetningen av tjenestetilbudet. Dette bør gi føringer for hvilke tjenester kommunen bør satse på i årene fremover. Veksten i antall eldre vil kreve en betydelig utbygging av tjenestetilbudet. Ser man på veksten i absolutte tall får man et inntrykk av hvor stor vekst i tjenester man behøver for å opprettholde dagens tjenestenivå. Det presiseres at tallene må leses som indikasjoner. YNGRE BRUKERE: I løpet av de siste ti årene er antall brukere under 67 år i omsorgstjenesten nærmest fordoblet. De nye brukerne har andre behov, slik som utviklingshemming, psykiske og sosiale problem og langvarig sykdom og funksjonshemming. Man regner i dag med at mer enn 1/3 av ressursene går til brukere under 67 år. Utviklingen kan knyttes til tre forhold: endrede behov, endret etterspørsel og endrede tilbud. Viktigste årsak er at kommunene er gitt nye oppgaver gjennom statlige helse- og sosialpolitiske reformer, jf. kapittel 4. Videre har økt kjennskap i befolkningen og i andre deler av hjelpeapparatet til hva omsorgstjenesten kan og skal yte hatt betydning. I tillegg kan terskelen for å be om hjelp ha blitt lavere. Utviklingen følger også av en generell vekst i de aktuelle aldersgruppene og dermed også i antall personer med behov for omsorgstjenester. Demografien er ikke den eneste drivkraften bak behovet og etterspørselen etter tjenester. Neste generasjon brukere vil muligens ha andre behov enn dagens brukere, men også andre ressurser til å møte disse. Ulike samfunnsforhold påvirker også i stor grad helsetilstand og funksjonsevne. (Kilde: 19

20 Når det gjelder motakere av institusjons eller hjemmetjenester i alderen 0-66 år forventes en liten nedgang i antallet frem mot I aldersgruppen år forventes det en økning på 30 mottakere fra 2012 til Fra 2020 til 2040 økes antall mottakere med ytterligere 21 stk. 20

21 Ser vi på framskrevet behov for årsverk i institusjon og hjemmetjenesten så øker dette med 17 årsverk fra 2012 til Ser vi frem mot 2040 så vil behovet øke til 310 årsverk, en økning på 136 årsverk sammenlignet med

22 4.4 Folkehelseprofil 2015 Folkehelseinstituttet har siden 2012 presentert folkehelseprofiler for samtlige fylker og kommuner i landet. Dette først og fremst som en hjelp til kommunene med å identifisere helseutfordringer og videre legge grunnlag for satsninger. For Hurums del ser vi etter 4 år en ganske klar profil. Vi scorer høyere enn landet som helhet på forekomst av type 2 Diabetes, muskel -og skjelettlidelser, hjerte- og kar lidelser og psykiske lidelser. (legemiddelbrukere). Nøkkeltallene varierer noe fra år til år og gir oss således mer en oversikt over trender. Positivt er det at tall på kvinner som røyker (ved svangerskaps start) ser ut til å være synkende. Nytt i 2015 er statistikk for psykiske symptom for aldersgruppen år. Disse nøkkeltallene ser ut til å ligge høyere i Hurum enn i landet som helhet. 22

Morgendagens omsorg. Hurum kommune Helse- og omsorgsplan 2015 2025

Morgendagens omsorg. Hurum kommune Helse- og omsorgsplan 2015 2025 Morgendagens omsorg Hurum kommune Helse- og omsorgsplan 2015 2025 Forord «Alle bør være opptatt av framtida. Det er der vi skal tilbringe resten av vårt liv.» Helse- og omsorgstjenestene står overfor store

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Folkehelse og morgendagens omsorg

Folkehelse og morgendagens omsorg s Folkehelse og morgendagens omsorg Samhandlingskonferansen 2013 i Møre og Romsdal, Molde 11. juni Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet To meldinger til stortinget Hva er en melding til stortinget

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet 2 Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Viderefører

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Folkehelsemelding 2015

Folkehelsemelding 2015 Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk

Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk Helga Katharina Haug fung. avdelingsdirektør, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse om førebyggande heimebesøk til eldre Sogn og Fjordane, 30. mai 2013 1

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Husbankens betraktning med utgangspunkt i «morgendagens omsorg». v/ Seniorrådgiver Marit Iversen «Morgendagens omsorg» st.meld.29 «Tilgjengelighet

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 Tanker rundt samhandlingsreformen Samhandlingsreformen-hva er status? Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder Verdal kommune Møteinnkalling Komité mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 02.09.2015 Tid:

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer