Byer og tettsteder i Akershus. Utfordringer- Potensialer - Anbefalinger for bærekraftig stedsutvikling med mennesket i sentrum
|
|
- Gaute Jørgensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Byer og tettsteder i Akershus Utfordringer- Potensialer - Anbefalinger for bærekraftig stedsutvikling med mennesket i sentrum
2 By- og tettstedsprosjektet Akershus fylkeskommune Innhold Konsulent: Gehl Architects - Urban Quality Consultants Prosjektleder: Ewa Westermark, Associate, Arkitekt, ewa@gehlarcitects.dk Introduksjon "Byer for mennesker"...4 Potensialer og utfordringer...8 Anbefalinger...14 Prosjekt Team: Lin Skaufel, Associate, Arkitekt MAA, lin@gehlarchitects.dk Birgitte Bundesen Svarre, PhD, MA Modern Culture, birgittes@gehlarchitects.dk Camilla Richter-Friis van Deurs, Associate, PhD, Architect MAA, camilla@gehlarchitects.dk Solvejg Riegstad, Arkitekt, solvejg@gehlarchitects.dk Oppdragsgiver: By- og tettstedsprosjektet, Akershus fylkeskommune Ebba Friis Eriksen, Prosjektleder, Ebba.Friis.Eriksen@akershus-fk.no Gaute Lerstad Thorsnes, Prosjektmedarbeider, Gaute.Lerstad.Thorsnes@akershus-fk.no 2 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark
3 Forord Befolkningsveksten som skjer i Akershus er både en berikelse og en utfordring. Det pågående plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus skal gi føringer for hvor det skal bygges. Denne rapporten vil gi noen anbefalinger om hvordan denne veksten kan skje. Flere av byene og tettstedene i Akershus har begrensede urbane tradisjoner. Mange steder skjer veksten så raskt at mye av oppmerksomheten rettes mot tjenesteproduksjon, samtidig som kommunens rolle som samfunnsutvikler står i fare for å bli nedprioritert. Akershus fylkeskommune gjennomførte våren 2012, i samarbeid med Gehl Architects og kommunene i Akershus, en workshopserie om bruk av byrom. Gehl Architects sitt utgangspunkt er at mennesket skal stå i sentrum i planlegging av byer og tettsteder. For at byene og tettstedene i Akershus skal oppleves som attraktive å gå og sykle i er det viktig med en tilnærming som setter mennesket i sentrum. Vi vil takke planleggere fra kommunene i Akershus som deltok under workshopserien, som med sin fagkunnskap og engasjement har bidratt til innholdet i rapporten. Vi vil også takke Gehl Architects, som har formidlet sin kompetanse om hva som kan bidra til å skape attraktive byer og tettstedssentra. Vi håper at denne oppsummeringen av utfordringer, muligheter og anbefalinger for byene og tettstedene i Akershus vil kunne være til nytte, både for de som deltok på workshopserien og for andre som har ansvar for å utvikle byer og tettsteder i Akershus. Oslo, Nils Aage Jegstad (H) Fylkesordfører Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 3
4 Byer og tettsteder for mennesker - Gehl Architects' filosofi og metodikk Konferanse- og workshopserien Byer og tettsteder for mennesker ble arrangert av By- og tettstedsprosjektet i Akershus fylkeskommune under ledelse av Gehl Architects. Det overordnede målet med konferansen og workshopserien var å inkludere de sosiale og menneskelige aspekter i planleggingsprosessene på et tidligt tidspunkt, slik at de blir integrert i utformningen av byen. Med utgangspunkt i Gehl Architects filosofi og internasjonale erfaringer ble kunnskap, metoder og redskaper om urbanitet, byliv, bærekraftig byutvikling, mobilitet og urbane fortettingsstrategier introdusert. Gehl Architects' metode "Liv - Rom - Hus" Tradisjonelt har planlegging av nye byrom startet med plassering av nye bygninger og funksjoner. Mellom bygningene oppstår byrommene, og deres omfang og avgrensing er derfor ofte bestemt av bygningenes plassering og innbyrdes relasjon. Den typiske planleggings- og bebyggelsesmetode har vært: først hus, så rom - og så kanskje litt byliv, hvis det kan oppstå av seg selv. Gehl Architects mener at denne prosessen bør vendes om, slik at man alltid begynner med å sette mennesket i sentrum for planleggingen. Det skal tas utgangspunkt i dem det planlegges for - hva er deres behov, ønsker og utfordringer? På denne måten inngår bylivet og de sosiale aspekter som en viktig del av planleggingsprosessen. Gehl Architects' utgangspunkt er at mennesket skal stå i sentrum når byen planlegges og utvikles. Først da kan vi skape levende, trygge, bærekraftige og sosiale byer for alle. Med utgangspunkt i den erfaring Gehl Architects har gjort med byutvikling, 40 års forskning i byrommet ved hjelp av bylivsundersøkelser, samt utvikling av metoder, kvalitetskriterier og konkrete redskaper til å undersøke hvordan mennesker bruker byer, settes fokus på livet mellom husene som grunnlag for den strategiske byplanleggingen og design av det enkelte byrom. 4 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark
5 22:00-22:10 23:00-23:10 14:20-14:30 15:20-15:30 Eksempel på metoder og redskap Workshopen fokuserte på å introdusere konkrete redskaper og metoder som kan brukes til å analysere hvilke faktorer som påvirker et byrom til å bli levende og inkluderende, samt hvilke faktorer som spiller inn når byrom oppleves som attraktive, trygge og aktive steder. Gehl Architects introduserte også redskap som kan brukes til å skape konkrete planer og styringsdokumenter, som synliggjør mennesket og setter fokus på byrommet. For mer informasjon om de konkrete redskapene; PLADS: PLADS: NAVN/GRUPPE: NAVN/GRUPPE: 12 VÆSENTLIGE KVALITETSKRITERIER 12 VÆSENTLIGE KVALITETSKRITERIER For mer informasjon om program, forelesninger, redskap og metoder: regionalutvikling/tettsted/ arkiv/?article_id=54955 Fogængertællinger Metoder Tid 08:00-08: Tid Noter: Fodgængere 09:00 09:10 10:00 10:10 11:00 11:10 12:00 12:05 13:00 13:10 14:00 14:10 15:00 15:10 BYLIVSUNDERSØGELSE KØBENHAVN Fodgængertælling Obs!! 5 min. tælling Fodgængere Noter: Reg. af: Dato: Dag: Vejr: Temp: Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt Lokalitet 1: Strøget, Indre by - Tid :00 16:10 Fodgængere 08:20 Noter: 17:00 17:10 08:30 18:00 09:20 18:10 09:30 10:20 10:30 20:00 11:20 20:10 11:30 21:00-21:10 19:00-19:05 Obs!! 5 min. Tælling Lokalitet 2: Reg. af: Dato: Dag: Vejr: Temp: Lokalitet 1: Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt 13:20-13:30 BYLIVSUNDERSØGELSE - KØBENHAVN Fodgængertælling Steen B onsdag sol - lette skyer 21 xxx xx xxx xxx skoleklasser på udflugt xxx xxx xxx xxxx 12:15-12:20 Obs!! 5 min. tælling Husk altid! Det allervigtigste er, at der tælles nøjagtigt 10 minutter - ikke 8 eller 11 minutter! Hvis man er lidt forsinket til en tælling som f.eks. skulle udføres kl. 10:00-10:10, og først kan begynde kl. 10:08, så tæl blot i 10 min. til kl. 10:18. Det er de 10 min. der er vigtige, da resultatet efterfølgende skal ganges med 6, for at få det samlede tal for en time. Brug stopur og tæller. Udstyr bør tjekkes om det virker inden man går i gang. At genstarte tæller på 0 - nul ved hver tælling. At udfylde registreringsskema med de relevante grundoplysninger: navn, dato, klokkeslet, vejr og temperatur. At stå på det udvalgte registrerings-/ tællested. At notere det aktuelle antal for hver gruppe med det samme. At notere særlige forhold og hændelser.f.eks. vejarbejde, bygningsarbejde, en demonstration eller andet, der kan have indflydelse på tælleresultatet og som ikke er normalbilledet. Hvis der skal tælles flere steder skal der indregnes transport mellem tællestederne. BESKYTTELSE KOMFORT BESKYTTELSE Beskyttelse mod Beskyttelse mod Beskyttelse mod trafik og ulykker kriminalitet og vold ubehagelige Beskyttelse mod Beskyttelse mod oplevelse af tryghedbeskyttelse mod sansepåvirkninger Oplevelse af tryghed i relation trafik og ulykker kriminalitet og vold ubehagelige til Levende byrum Vind/træk oplevelse af tryghed sansepåvirkninger Oplevelse af tryghed trafik, i relation så hverken børn, forældre Funktioner der overlapper dag/ Regn/sne til eller ældre behøver at være Levende byrum nat Vind/træk Kulde trafik, så hverken børn, forældre bekymrede, når de Funktioner færdes der overlapper dag/ God belysning Regn/sne Forurening eller ældre behøver at være på stedet nat Kulde Støv, blænding, støj bekymrede, når de færdes God belysning Forurening på stedet Støv, blænding, støj at gå at stå/ophold at sidde Plads til at gå komfortabelt Opholdszoner/kanteffekt Siddezoner med at gå at stå/ophold at sidde Interessante facader at gå langs Støttepunkter at stå ved mange fordele: udsigt, sol, Plads til at gå komfortabelt Gode overflader Opholdszoner/kanteffekt Facader med gode detaljer, Siddezoner med mennesker at se på Interessante facader at gå langs Ingen forhindringer Støttepunkter at stå ved der inviterer til ophold mange fordele: udsigt, sol, Gode siddesteder Gode overflader Adgang for alle ramper, Facader med gode detaljer, mennesker at se på Gode siddemøbler Ingen forhindringer elevatorer m.v der inviterer til ophold Gode siddesteder Godt lokalt klima Adgang for alle ramper, Gode siddemøbler elevatorer m.v Godt lokalt klima KOMFORT at se at tale og høre udfoldelse /ak ti viteter Rimelige se-afstande Lavt støjniveau Invitation til fysisk aktivitet, at se at tale og høre udfoldelse /ak ti viteter Uhindrede kig Samtalevenlige sidde - motion, leg og underholdning Rimelige se-afstande Interessante kig Lavt støjniveau arrangementer Invitation til fysisk aktivitet, Dag og nat Uhindrede kig Belysning (til aften/nat) Samtalevenlige sidde - motion, leg og underholdning Sommer og vinter Interessante kig arrangementer Dag og nat Belysning (til aften/nat) Sommer og vinter bygningerne Tæthed & nærhed Diversitet & fleksibilitet Aktive & synlige funktioner Mobilitet Rekreation & sociale aktiviteter Social integration Netværk livet Tid Fodgængere - Tid :20-16: Tid Fodgængere 08:40 08:50 Noter: Fodgængere Noter: 17:20 17:30 09:40 09:50 18:20 18:30 10:40 10:50 11:40 11:50 20:20 20:30 21:20 21:30 min. PAUSE 22:20 22:30 13:40 13:50 23:30 19:15 19:20 23:20 Obs!! 5 min. 14:40 tælling 14:50 12:30 12: :40 15:50 Obs!! 5 min. tælling Noter: Lokalitet 3: Lokalitet 2: Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt 16:40-16:50 17:40-17:50 18:40-18:50 19:30-19:35 Obs!! 5 min. tælling 25 min. PAUSE 20:40-20:50 21:40-21:50 22:40-22:50 23:40-23:50 Lokalitet 3: Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt Eksempler på tælleark ved registrering af fodgængere med tællinger på 3 lokaliteter fra kl. 8:00 til kl. 24:00. HERLIGHED Skala Æstetis ke at nyde det gode vejr kvaliteter/posi tive Dimensionering af bygninger og rum i menneskelig Sol/skygge Skala Æstetis ke sanseindtryk at nyde det gode vejr kvaliteter/posi tive Dimensionering af bygninger og rum i menneskelig Sol/skygge Læ/brise Smukke udsigter skala Varme/kølighed Godt design og gode detaljer sanseindtryk skala Varme/kølighed Godt design og gode detaljer Gode materialer Læ/brise Smukke udsigter Træer, planter, vand Gode materialer HERLIGHED Træer, planter, vand Mikroklima Menneskelig skala byrummene Bylivsanalyser Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 19 Metoden å analysere og samle inn data over fotgjengerflyten og opphold i det offentlige rom er et viktig element for å øke kunnskapen om menneskers bruk av våre byer og for å synliggjøre mennesker i planleggingsprosessen. Byromskvalitet God - 12 kvalitetskriterier God 12 kvalitetskriterier Nogenlunde er et evaluerings- og dialogredskap Nogenlunde for å vurdere Ringekvaliteten i et byrom. Den beskriver hva et Ringe byrom bør kunne yte, hvilke kvaliteter som bør finnes for at byrommet skal bli godt brukt. "Liv - Rom - Hus" evalueringsredskap "Liv - Rom - Hus"-rosen er et evalueringsredskap som brukes for å se på bykvartal eller byområder. Redskapet kan brukes både til å vurdere eksisterende byområder og som sjekkliste for utviklingsområder. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 5
6 Byer og tettsteder for mennesker - Konferanse & Workshop Konferansen og workshopserien Byer og tettesteder for mennesker introduserte 4 forskellige tema: "Liv - Rom - Hus", Strategisk Byutvikling, Mobilitet i Byer, Urbane Boliger, og Små byer - Store utfordringer. Utgangspunktet er at mennesket skal stå i sentrum når byer og tettsteder planlegges og utvikles. Først da kan vi skape levende, trygge, bæredyktige og sosiale steder for alle. Konferanse Lørenskog Som oppstart til workshopserien ble det holdt en større heldagskonferanse med ca. 100 deltagere i Lørenskog. Konferansen ga et bredt innblikk og en introduksjon til Gehl Architects' filosofi og metodikk om by- og tettstedsutvikling. Konferansen var en introduksjon til den etterfølgende workshopserien. Workshopserie "Byer for mennesker" I løpet av våren og sommeren 2012 ble det gjennomført 8 workshops i et utvalg tettsteder og byer i Akershus fylke. Deltakerne var representanter fra ulike kommuner i Akershus. I workshopene gikk deltakerne i dybden innenfor temaene og arbeidet praktisk med redskap og øvelser relatert til den lokale konteksten. Gjennomgående for både konferansen og workshopene var å sette mennesket i sentrum av byutvikling sett i relasjon til de spesifikke utfordringer i tettestedene. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 6
7 «Stort utbytte og mye inspirasjon! Veldig nyttig med befaringer og utveksling av erfaringer mellom kommunene. Vi har fått ideer og ser muligheter i vårt arbeid med prosjekter/ utvikling av Ås sentrum.» «Workshopen skapte en bedre forståelse om utfordringer vi må jobbe med og betydning av å ha et dokumenterbart faktagrunnlag. Etter workshopsserien har vi foretatt tellinger i gatebildet (i tråd med Gehls metode) mtp på evaluering av tiltak i Sandvika.» Deltaker, Bærum kommune Deltaker, Ås kommune Forslag til byutviklingsstrategier for Asker sentrum. Vision og strategiøvelse i Jessheim. Gruppeøvelse rundt strategisk planlegging i Kolbotn. Workshop-opplegg Hver workshop besto av en miks av forelesninger, praktiske øvelser, og diskusjoner. Deltakerne ble introdusert for Gehl Architects metoder og redskap, fikk prøve å bruke dem praktisk og tilpasse dem til den lokale konteksten. Analyse av byområde i Asker med hjelp fra "Liv - rom - hus"-rosen. Presentasjon av de 12 kvalitetskriteriene - analyse av byrom i Sandvika Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 7
8 potensialer og utfordinger Under workshopene ble By- og tettstedenes byliv, byrom og bebyggelse analysert ved hjelp av redskap og metoder utarbeidet av Gehl Architects. Deltakerne diskuterte og debatterte utfordringer og potensialer både spesifikt og generelt for de ulike byene og tettstedene i Akershus. Gehl Architects har her gjort en sammenfatning av de hovedtema som kom opp under workshopene. De byer og tettsteder som ligger til grunn for de potensialer og utfordringer som presenteres her er: Sandvika, Asker, Ski, Kolbotn, Lillestrøm, Sørumsand og Jessheim. Fotografiene som er brukt for å illustrere potensialene og utfordringene er kun eksempler for å tydeliggjøre problematikken. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 8
9 BÆrekrAFtig mobilitet Nærhet til regionens samlede ressurser med offentlig transport. men dårlig koblet til det lokale nettverket og bysentrum.ogstasjonenspotensialsomlokal møteplass er ikke utnyttet Tilgangen til regional kollektivtrafikk er en enorm lokal ressurs. I mange byer og tettsteder er togstasjonen et uutnyttet potensial både som økonomisk drivkraft og som sosial møteplass i byen. I mange tilfeller savnes direkte og tydelige koblinger for fotgjengere og syklister til og fra bysentrum til togstasjonen. Veier med bilprioritert utforming, store arealer til parkeringsplasser og områder uten urban bebyggelse skaper sterke barriereeffekter og motvirker målet om å få flere til å bruke offentlig transport. Jessheim Jessheim Ski Sunnhet i fokus men med bilen til hverdags ogenunderutvikletsykkelkultur og infrastruktur Det er stor oppmerksomhet på helse og sunnhet i dagens samfunn. Men sunnheten synes å være kulturelt forbundet med fritid, i hverdagen er bilen dominerende som transportform. Sykkelkulturen og sykkelinfrastrukturen er lite utviklet. Det finnes gode forutsetninger for å øke den daglige gangog sykkelbruken, med store gevinster både for individet og samfunnet. Sandvika Sandvika Sandvika Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 9
10 ByroMSNETTVerk Byromogbygatermedhøykvalitet i sentrum menmangemissinglinksogdårlig avskåretavveierogbildominerte kvalitet på fotgjengerforbindelser miljø I de fleste byer og tettsteder finnes bygater og bydeler som er attraktive plasser med god skala, med høy kvalitet på bebyggelse og utforming på det offentlige rommet. Men perlene er ofte isolerte øyer, med dårlige fotgjengerforbindelser, omgjerdet av mange barrierer. Mye av byenes og tettstedenes sentrale og attraktive arealer er tilpasset bilen, der utformingen av veier skaper et uattraktivt miljø og dårlig kvalitet for fotgjengere og syklister. Det mangler sammenhengende attraktive byromsnettverk. Asker Asker Asker IDENtitet OG HERLighetsVerdier Storenatur-oglandskapskvaliteter mennaturenerdårligkoblettilog integrert i sentrum og mange uutnyttede unike herlighetsverdier En av det mest påfallende herlighetsverdiene er nærheten til naturen: til vann, skog, fjell, vegetasjon og rekreasjon. Men i mange tilfeller er ikke naturen integrert som en naturlig del av den sentrale og urbane bebyggelsen. Eksisterende herlighetsverdier i sentrum ligger uutnyttet, og koblinger til store naturområder utenfor sentrum er ufullstendige. Sørumsand Sørumsand Sandvika 10 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark
11 BYLIV Utvikletforretningslivogvellykkede kulturinstitusjoner mendårligbrukavlokaleressurser som generator for byliv ogsterkshoppingsenterkulturmed mye byliv innendørs Det eksisterer et sterkt forretningsliv og strategisk plasserte attraktive kulturinstitusjoner i mange byer og tettsteder i Akershus. Men i mange tilfeller interagerer institusjonene dårlig med byrommene, og det meste av aktivitetene og programmene foregår innendørs. Det finnes også en sterk shoppingsenterkultur, som drenerer byliv fra gaten og i flere tilfeller skaper store områder med stengte fasader og storskala miljø. Sandvika Sandvika Sandvika Sterk tradisjon for sport og friluftsliv mensavnetterlokalbykulturog bylivsidentitet? og dårlig utnyttelse av eksisterende flyt og byliv Det finnes også en sterk tradisjon for sport og rekreasjon i samfunnet, der mange innbyggere reiser ut av byen i helgene for å nyte naturen. Det kan være én av årsakene til at det er et fravær av bykultur og bylivsidentitet, og der eksisterende lokalt liv og flyt av fotgjengere i mange tilfeller er dårlig utnyttet. Oslofjorden Sørumsand Asker Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 11
12 Bebyggelse Fin skala og bevarte perler i bykjernen men ny bebyggelse uten variasjon og lokal identitet ogstorskaladestinasjonerdårlig integrert i bystrukturen Det finnes flere områder i byene og tettstedene, som har en urban bebyggelse i fin skala, med en blanding av ny og gammel arkitektur. Men i flere tilfeller fantes eksempler på ny bebyggelse, som var avskåret fra bysentrum og manglet menneskelig skala og variasjon, som gjør de mer sentrale delene i bykjernen til attraktive miljø å være i. Lillestrøm Lillestrøm Lillestrøm Unike botilbud nært sentrum mennyboligbebyggelselitevariert meddårligutformingavoverganger og avskåret fra omgivelsene mellom privat og offentlig Det var også mange eksempler på unike boformer nært på både sentrum, kollektivtrafikk og samtidig nært på naturen. Selv om standarden på mye av de nybygde boligområdene var god, så var de i flere tilfeller isolerte øyer bygget opp rundt adkomst med bil og med mangel på gode koblinger til sentrum for fotgjengere og syklister. Det var også flere eksempler på dårlig utformede offentlighetsgrader; få semi-private utearealer for beboere og dårlig kontakt mellom boligenes indre rom og byrommene og gaten utenfor. Asker Asker Asker 12 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark
13 planlegging Viljetilålære,ogmangetettsteder med felles problematikk menforlitesamarbeidpåtvers av kommunegrensene og utfordringer med å synliggjøre nytteverdien av byromskvalitet Det er et veldig stort engasjement og en vilje til å lære mer om byliv, byromskvalitet og byutvikling, og mange av de besøkte byene og tettstedene deler felles problemstillinger som skaper forutsetninger for gode samarbeid og kunnskapsdeling. Men det er samtidig en mangel på samarbeid og nettverk på tvers av kommunegrensene, og flere uttrykker et behov for å bedre kunne synliggjøre nytten av byliv og byromskvalitet for å kunne sette fokus på mennesket i byutviklingen. Kolbotn Lillestrøm og Rælingen Sørumsand Økonomi Og vekst Sterk vekst og sterkt næringsliv men for lite økonomi til byrom og byliv og ingen samlet strategi for byliv, fortetting, mobilitet og handel Flertallet av byene og tettstedene opplevde sterk tilvekst og et trykk på utvikling av boliger, handels- og næringslokaler. Men i mange av tilfellene manglet en samlet strategi for vekst og fortetting, som kobler sammen strategier for byliv, byrom, mobilitet og handel, og sikrer kvaliteten i utviklingen. Det finnes et behov for å sette fokus på livskvaliteten i det daglige livet, hvor byrommenes attraktivitet har stor betydning for hvordan vi opplever, beveger oss og bruker våre lokale byer og tettsteder. Ski Ski Ski Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 13
14 ANBEFALINger På bakgrunn av de utfordringer og potensialer som ble diskutert under workshopene, og med inspirasjon fra noen av de forslag til strategier og initiativ som framkom under workshopene, har Gehl Architects sammenstilt en rekke anbefalinger for hvordan man kan gå videre i arbeidet for å øke kvaliteten for mennesker i byer og tettsteder i Akershus. Anbefalingene skal betraktes som inspirasjon til en videre dialog om hvordan vi skaper en bærekraftig utvikling hvor mennesket og livskvaliteten kommer i fokus. I anbefalingene er et innspill til hvordan vi skal lykkes med å bygge en framtid, som istedet for å bruke mer ressurser for å øke livskvaliteten, utformer våre byer slik at vi sparer ressurser gjennom intelligente prosesser og en byutvikling med mennesket i fokus. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 14
15 1. UTVikLE STERKE VisJONer OG TYDLige MÅL2. DEFINiere OG STYRKE LokAL IDENtiet OG LokAL BykuLtur For å styrke forutsetningene for den lokale utviklingen i Akershus bør de nasjonale og regionale visjonene støtte og koordineres med de lokale visjonene. Formuleringen av kvantifiserbare mål kan ytterligere styrke visjonene og defineres ut fra lokale forutsetninger. For å skape en robust stedsutvikling kreves det at visjonene og målene støttes opp av kvalitative retningslinjer, som kan styre prosessen over tid og håndtere samfunnets kontinuerlige forandringer. I en globalisert verden, der mange reiser rundt og ser verden, øker behovet for det lokalt unike, samtidig som kravet til byliv og bykultur øker. En mangel på bykultur med tydelig identitet er en stor utfordring, men åpner også for muligheten til å utvikle noe unikt. Noe som bygger videre på de lokale ressursene og forutsetningene, og ikke bare importerer storbyens kaffelattekultur. En identitet som synliggjør og utnytter de lokale herlighetsverdiene og utnytter stedets potensial både i stor og liten skala. Sted Stad Kvalitative retningslinjer Robust stedsutvikling Nasjonale, regionale og lokale Visjoner Målbare mål Malmö Trollywood Lund Tomelilla Ystad Tid Tid En robust og fleksibel prosess I stedet for å ha et ferdig resultat som mål og visjon, kan en mer fleksibel og robust prosess skapes gjennom å la kvalitet og verdier styre stedsutviklingen. Holywood Filmnätverket Bollywood Case: Ystad som filmsentrum Ystadharskapteninternasjonaltvellykketfilmfabrikkgjennomådranytteavenlokaltilnærming;Henning Mankells bøker som utspiller seg på stedet. Filmindustrien har ført til sideeffekter som økt turisme og økteinntekterfornæringslivetogetegetinternasjonaltnettverk.lundsuniversitetogmalmøhøgskole har startet ulike filmutdannelser i Ystad. For sin satsning på filmturisme fikk Ystad kommune Stora Turismpriset Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 15
16 3. STRAtegier OG PLANLeggiNG Med UTGANgsPUNkt I MENNesket Bruk menneskene som hjørnestener i stedsutviklingsprosessen. Analyser og skaff kunnskap om hvordan stedet brukes; hvilke aktiviteter pågår? Hvem befinner seg i sentrum, og når? Kompletter kunnskap om trafikkvolum med studier av de som går og sykler. Med kunnskap om livet kan rytmen gjennom døgnet, uken og årstider utnyttes og fokus settes på hverdagslivet; opplevelsen av å gå til og fra hjemmet, idrettshallen og skolen som møteplass. Bruk samme metode for å vurdere endringer og prosjekt. Involver innbyggerne i byutviklingen, for dialog og oppmuntring til å medvirke. Test nye dynamiske metoder for å involvere gjennom temporære prosjekt i skala 1:1. La innbyggerne oppleve forandringene selv og kvalifisere beslutninger om investeringer og vurdere hvordan det fungerer før det realiseres permanent! A. Analyser livet! före +175% fotgängare B. Involver! före SEK/ lgh samhällsskostnader C. Test i skala 1:1! före -63% skadade +600% uppehållsaktiviteter - -16% underhållskostnader +74% anseratttimessqhar förbättratsdramatiskt efter efter efter Bra eksempel: New Road, Brighton, UK Analyser og innhent data for aktiviteter, adferd, flyt og økonomi før et prosjekt realiseres, som innspill til planleggings- og designprosessen, og etter et prosjekt for å vurdere resultatet. Skap politisk engasjement og støtte gjennom å synliggjøre positive effekter av en kvalitetshøyning og forandring i de offentlige rommene. Bra eksempel: Herrgården, Malmö Involver innbyggere og brukere for å gi underlag til program, forankre forslag og skape eierskap hos de som bruker og bor på stedet.skapdebattogdialogmedinnbyggerneomderesnærmiljø. Bra eksempel: Herald Square, Broadway, New York Bruk pilotprojekt som et strategisk redskap for å introdusere en ny bylivskultur og generere forandring. Følg opp med analyser for å vurdere resultatet for å skape et bredt underlag for permanente innsatser og en økning av kvaliteten og sikre at offentlige midler investeres i et vellykket prosjekt. 16 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark
17 4.ETABLERByroMSPLANEROgByroMsstrAtegiersom generator for byutvikling Utfyll eksisterende plandokument og utbyggingsplaner med byromsplaner og byromsstrategier som fokuserer på byliv og byromskvalitet. En byromsstrategi kan samle strategier for byrom, byliv, mobilitet, næringsliv, handel og fortetting. Byromsplanen sikrer en forbindelse av de ulike delene, så de henger sammen i et attraktivt byromsnettverk med et tydelig hierarki som samler mennesker, byliv og opplevelser. Byrommene er limet som holder de ulike delene i byutviklingen sammen. Samlede strategier for handel og byliv! Koblebyromskvalitetogbyutvikling sammen! Spar ressurser gjennom å høyne kvaliteten! Lørenskog - krav om åpne fasader på kjøpesentret IdetnybygdekjøpesenteretMetroiLørenskoghardeenkeltebutikkene som vender ut mot gaten egne innganger, noe som skaper et mer levende gatemiljø. Lillestrøm - byromskvalitet som strategisk redskap Lillestrømharsatsetpåkvalitetibyrommeneogarbeidetaktivtmed byrommene som et strategiskt redskap i byutviklingen. Esbjerg-byromskvalitetgenerererprivateinvesteringer I 1988 satset kommunen i Esbjerg 7 millioner DKK på en oppgradering av Torvet. De forvandlet en stor bilparkering til en attraktiv offentlig plass. Kommunen estimerer at det resulterte i at ytterligere70-100millionerdkkbleinvestertitorgetsomgivelserav private aktører, blant annet i form av renovering og nyetableringer. Asker - minimum 50% gatehandel I Asker er strategien at minst 50% av handelen i sentrum skal være gatebutikker, for å sikre at Asker kan beholde en attraktiv bykjerne, og at ikke kjøpesenter utarmer bylivet. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 17
18 5. Fortett INteLLigeNT Fortetting handler ikke om flere antall kvadratmeter, utnyttelsesgrad eller høyere bygninger. Det viktige ved fortetting er å skape nærhet. Nærhet til andre mennesker og møter, nærhet til service og kulturtilbud. Nærhet som skaper forutsetninger for at mennesker skal velge å gå, sykle eller reise kollektivt. Nærhet som gjør hverdagen enklere, siden barnehage og skole ligger nært daglige innkjøp og arbeidsplasser. For en bærekraftig framtid må vi fortette, ikke bare med kvadratmeter, men med opplevelser, funksjoner og mennesker! Mangesamfunnståroverforutfordringenmedsvakerelokalsamfunnogutarmedeservicetilbudforinnbyggerne.Fortettingeni etsamfunnbørskjerundtstrategiskviktigeogalleredeetablertemøteplasser,transportknutepunkt,skoler,supermarkedetc. Fortett rundt stasjoner og holdeplasser! Fortettrundtetablertemøteplasser! Funktionsfortett! Fortettogintroduserflerefunksjonerrundteksisterendestasjoner og holdeplasser for å gi mulighet for en mer bærekraftig livsstil og en enklere hverdag. Stasjons- og holdeplassområder er også viktige generatorer for økonomisk vekst. Utvikle, fortett og samle flere funksjoner rundt eksisterende møteplasser, eksterne handelsplasser, skoler etc. Dette gjelder også i forstedsmiljø. Konsentrer og bland funksjoner for å skape tryggere, mer levende samfunn og bedre tilgjengelighet til servicetilbud. 18 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark
19 6. Fortett menneskelig Fortetting må skje med mål om å øke kvaliteten i byrommene og i gaterommene, det vil si kvaliteten i øyehøyde. Bebyggelsen må lande i en menneskelig skala og med stor variasjon og detaljrikdom. En utforming som stimulerer de menneskelige sinn, og skaper vel avgrensede rom i en skala som stimulerer til sosiale møter og et bra mikroklima. En viktig funksjon bygninger har er å skape aktive og levende kanter mot byrommene. Mange entréer, visuell kontakt, private og semi-private utearealer, vegetasjon og varierende uttrykk er alle verktøy for å levendegjøre de offentlige rommene. Bebyggelsens førsteetasje er byrommenes og gatens ryggrad og det er her bylivet starter. offentlig semiprivat semiprivat semiprivat privat privat privat Offentlighetsgrader - levende kanter En myk overgang mellom privat og offentlige rom skaper levendebebyggelsekantersomkanaktiverebyrommene. Aktive og myke kanter! Kolbotn - urbane boliger med myke og aktive kanter I Kolbotn sentrum har nye boliger blitt bygget med myke og aktive kanter mot byrommene, med bra håndtering av offentlighetsgrader, både de kanter som inneholder boliger og de som inneholder butikker. Fortett i en menneskelig skala og for et bra mikroklima! 170 cm cm Tilpass miljøer til menneskets sanser! Vårtsanseapparaterkonstruertforåopplevevåre omgivelser i en langsom hastighet, 5 km/t, og vi trives i intime miljø med stor rikdom av detaljer og med et godt mikroklima. Finmaskethet - tett og lavt! Planleggforenfinmasketgatestruktursomerlett åbevegeseggjennom,medmangekrysspunkter og veivalg, og som tilbyr en variert opplevelse og appellerer til våre sinn. Skap hierarki mellom gater og plasser for et lesbart og tydelig nettverk. Aktive førsteetasjer! Utviklemiljømedmangesmåenheterogmange innganger,somtilbyrenstorvariasjonogmange hendelser langs gaten. Menneskelige dimensjoner! Tilpass størrelsen på plasser, høyde på bygninger oggatebreddeettermenneskeligeproporsjoner.tett behøver ikke være høyt! Vel avgrensede plasser og en jevnbygningsmasseinnebærerogsåmindreturbulens og vind, og et bedre mikroklima. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 19
20 7. Prioriter knutepunktene Kollektivknutepunktene er en av byenes og tettstedenes viktigste møteplasser og byutviklingsområder! Her samles alle, på tvers av sosial og geografisk tilhørighet, og her befinner alle byens målgrupper seg. Knutepunktene bør utvikles og behandles som en viktig møteplass og tenkes på som et av byens viktige byrom. Gjennom å samle funksjoner og fortette rundt knutepunktene, forenkles menneskers hverdag og reisen med kollektivtrafikk blir mer attraktivt. Koblingene til og fra knutepunktene for fotgjengere og syklister bør prioriteres høyt, og tilgrensende byområder og sentrum kobles sammen uten barrierer. Økt kvalitet for gående i transit-korridorene skaper grogrunn for bedre mobilitet. Gjennom å utvikle tydelige strategier for mobilitet, med prioritering av gående, syklende, kollektivtrafikkpassasjerer, og koble strategiene for mobilitet sammen med fortettingsplaner og byromsstrategier, kan synergi mellom flyt, funksjoner og byliv skapes. Utvikle knutepunktet som møteplass! Forbedrekoblingenforgåendeog syklende! Sandvika - direkte koblet til torg og gågate Når man ankommer Sandvika stasjon, ankommer man til en plass og ikke en trafikksituasjon, som man gjør mange andre steder. Stasjonstorget er direkte koblet til gågaten, og man ledes flott videre inn i byen. Tilgjengelighet til handel og servicetilbud. Langtids- og korttidsparkering, samt varelevering. Ladestasjoner for el-bil Hindrer ikke bussen Lav hastighet (< 30km/t) Lav hastighet (30-50 km/t) Hindrer ikke bussen Effektivt byttepunkt Forutsigbar/uforstyrret framføring Sentral/attraktiv rolle i sentrum Lesbart nett/system Optimal holdeplassavstand Høy gjennomsnittshastighet Forutsigbar fremføring - overgang - ganglinjer - sykkelatkomst Trygt og tydelig nettverk God trafikksikkerhet i fokus Attraktive gangforbindelser i et sammenhengende og nettverk God orientering inn mot gul sone Opplevd trygghet og reell sikkerhet Korte gangavstander og gode krysningspunkter Attraktive gater og plasser og med universell utforming Opplevd trygghet og god trafikksikkerhet Trygg og attraktiv sykkelparkering nær byttepunkt og andre målpunkt Nok plass og tydelig rolle som trafikant Knytte sammen hovedtraseer i blå sone Lillestrøm - nytt reisesentrum og aktiv passasje under jernbanen Lillestrømharlyktesiåskapeenattraktivpassasjeunderjernbanen, med dagslys, butikker og flyt av mennesker, og slik koblet sammen de to sidene av jernbanen. Den nye bussterminalen vitner om omsorg for den reisende, med høy kvalitet og god kontakt med både byen og bussene. Ås - ny bruk av stasjonsbygningen Mange stasjonsbygninger brukes ikke lenger til tradisjonelle stasjonsfunksjonersombillettkjøpogventehall.åsharlyktesmedå lokalisere en café og omgjort stasjonen til en lokal møteplass. Ski - Vei og gateplan Ski har nylig arbeidet fram en vei- og gateplan, som beskriver strategierforhvordantettstedetskalprioriteregående,syklendeog kollektivreisende. 20 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerHVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerLiveable Cities Levende Oslo
Liveable Cities Yngvar Hegrenes Sekretariatet for 15.januar 2016 Agenda Velkommen til Oslo hvordan ser vi på byene våre? Liveable Cities Levelige byer paradigmeskifte internasjonale begrep Liveable Oslo
DetaljerStedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret
Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerStrategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE
Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart
DetaljerUrban Life Lighting. Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor. Lillestrøm, 7. mars Urban Life Lighting
Urban Life Lighting Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor Lillestrøm, 7. mars 2019 Zumtobel Group En global aktør innen belysning Sterke merkevarer Core brands: Zumtobel og Thorn er komplementerende
DetaljerGATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
DetaljerByene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige
Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige Samfunnsmål nr. 3 Kunnskap om byutvikling og fortetting i Vestfold RPBA Nasjonale forventninger Gode og effektive planprosesser. Bærekraftig
DetaljerAGENDA. Presentasjon av prosjektet. Presentasjon av trender for tettstedsutvikling. Fokus i dag: Zoome ut. Aktivitet 1 og presentasjon (30 min)
AGENDA Presentasjon av prosjektet Presentasjon av trender for tettstedsutvikling Aktivitet 1 og presentasjon (30 min) Pause (10 min) Fokus i dag: Zoome ut Introduksjon Aktivitet 2 og presentasjon (30 min)
DetaljerSøren Kierkegaard
Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og fra enhver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner at ikke en tanke er så tung at jeg ikke
DetaljerBYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER
BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER Monica Reinertsen Masteroppgave Byutvikling og Urban Design Universitetet i Stavanger Våren 2017 PROBLEMSTILLING: HVORDAN SKAPE ET GODT
DetaljerRåd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
DetaljerByutvikling i knutepunkt
Byutvikling i knutepunkt InterCity-prosjektet Karin H. Coon, fagansvarlig arkitektur og knutepunkt «Byer i nettverk og regionforstørring» - Oslo 13.11.2018 Presentasjon Om InterCity-prosjektet InterCity-prosjektets
DetaljerStrategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta
Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge
DetaljerOslo kommune Levende Oslo
Yngvar Hegrenes er utdannet landskapsarkitekt fra NLH Ås 1990. Har jobbet med byfornyelse i middelalderbyen i Bergen og med grønn byfornyelse i Oslo fram til 2003. Var prosjektleder for opprustning av
DetaljerArkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback
Minde -stedet ved vannene prøvefelt Mindemyren dynamisk planlegging Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback april 2009 november 2009 FORESTILL DERE ikke
DetaljerHvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?
Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse
Detaljer«Utvikling av Otta som regionsenter»
«Utvikling av Otta som regionsenter» Bakgrunn Styrke Otta som et attraktivt og levende regionsenter for Nord-Gudbrandsdal Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
DetaljerBybanen som byutvikler
Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi
DetaljerVerksted Retningslinjer
Verksted Retningslinjer 1. Bakgrunn: Målsetninger for byrom og byliv 2. De fysiske rammene og rom for fleksibilitet 3. Funksjoner som må løses 4. Retningslinjer for utforming 5. Retningslinjer for salg
DetaljerBypakke Nedre Glomma
Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.
DetaljerMiljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?
Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer
DetaljerNytorget, en kulturell møteplass!
Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,
DetaljerNordic Urban Design Association
Nordic Urban Design Association Sommerskole 2009, Sandefjord, 18-19 juni Foto: Knut Sten Hvordan skaper vi gode, attraktive og velfungerende plasser i våre byer- og tettsteder? - undervisning i metode,
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK. Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder. Plankonferansen Bodø
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Plankonferansen Bodø 28.11.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder KMD - Planavdelingen Seniorrådgiver Kristian Hole Fløtre
Detaljer«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
DetaljerM2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS
1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerMyk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest
Myk mobilitet som byutvikler Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest Statens vegvesen Region vest Sektormyndighet for vegtransport Kjørende, kollektivreisende, syklende, gående Samfunnsansvaret:
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerVELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3
VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E
DetaljerStrategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune
Strategisk plan for Hovinbyen Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Tema for presentasjonen Bakgrunn for planen Prosess Strategier for utvikling Veien videre
DetaljerPLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY
PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær
DetaljerNorske perspektiver; Bergen
Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima
DetaljerMedvirkningsmøte om plan for gater og trafikk
Levende sentrum i Lørenskog Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk 24. september 2019 1 Agenda Velkommen Ragnhild Bergheim, ordfører Hvordan skape et levende sentrum i Lørenskog? Ragnar Christoffersen,
DetaljerHandlingsprogram for økt byliv
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding
DetaljerSynlige resultater av strakstiltak i sentrumsplanen for Horten Horten. Mulighetene er akkurat her.
Synlige resultater av strakstiltak i sentrumsplanen for Horten Horten. Mulighetene er akkurat her. Plannettverk Vestfold 22.9.2016 Helge Etnestad 1 Sentrumsplanen og strategi 2 Strakstiltak iverksatt 3
DetaljerParadigmeskifte i mellomstore byer
Paradigmeskifte i mellomstore byer Hvordan vil klimaendringer og den teknologiske, økonomiske og demografiske utvikling påvirke livet for ulike befolkningsgrupper i små og mellomstore norske byer? Hva
DetaljerKVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA
KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet
DetaljerAttraktive bomiljø - kommunal rolle
Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og
DetaljerNy arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe
Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt Oslo Future Living 11.05.16 Ellen de Vibe Byutviklingsstrategi mot 2030 Knutepunkter over hele byen Vekt på «innenfra og ut», men også
DetaljerPlanlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?
Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12-13 november 2012. Lillestrøm Marit Ekne Ruud NIBR Tema Bakgrunn: Kunnskapsstatus
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerHvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?
Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og
DetaljerByrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen
Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Hva er en god by? Happy city lab: forskning på folkehelse, fysiologi og psykologi i byer og boligområder Funnet noen fellestrekk som går igjen i alle land og
DetaljerHva betyr det å lage gode gater og byrom?
Hva betyr det å lage gode gater og byrom? Einar Lillebye, sivilarkitekt, dr ing (professor NMBU) Plantreff 2018 Tema 2: Hva er gode byrom og hvordan bør gater i by utformes? Hva slags forhold har byer
DetaljerVelkommen til NY28 NY TID
Velkommen til NY28 NY TID NY28 det nye signalbygget i Nydalsveien 28 stammer fra en tid da kontoret var et sted du oppholdt deg når du jobbet. I dag er jobben en mental tilstand som langt på vei er uavhengig
DetaljerTettstedsutvikling i Nittedal Nye Nittedal sentrum. NKF Fagkonferanse,
Foto: Alan Billyeald Tettstedsutvikling i Nittedal Nye Nittedal sentrum NKF Fagkonferanse, 29.8.2016 Ebba Friis Eriksen og Kjersti Gakkestad Planavdelingen Nittedal kommune Om Nittedal Bakgrunn Nøkkeltall
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser virkemidler og muligheter
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser virkemidler og muligheter Berit Skarholt Planavdelingen Levende steder - Lillehammer 7. november 2018 Bakteppet Kvalitet i bygde omgivelser
DetaljerKollektivtransport & mobilitet til fots
Kollektivtransport & mobilitet til fots 1 2 3 4 5 Associate professor Eng. Architect, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@ntnu.no 1 Kollektivpassasjerer er fotgjengere? 1 Kollektivreise - 4 etapper 1 2 3 4 1
DetaljerPlan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre
Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter
DetaljerMoss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes
Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige
DetaljerHELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING
HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING Hvem er jeg? Hilde Finess Evensmo Samfunnsgeograf MSc, Københavns Universitet Prosjektleder og konsulent: Helsedirektoratets prosjekt Nærmiljø som fremmer folkehelse (Buskerud,
DetaljerSyklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering
Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering www.trondheimparkering.no epost: parkering.postmottak@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gt. 40, tlf 72
DetaljerBente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York
Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York 16.05.2013 Prioritering av myke trafikanter i New York Gjøre sykkel mer attraktivt Sykkeltiltak en pakke med tiltak Delt ut 50 000 gratis
DetaljerMatjorda som en del av grøntstrukturen
Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape
DetaljerFramtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø
Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Bedre bymiljø OPPFØLGING Storsamlingen 23.-24. april 2012 14.05.2012 framtidensbyer.no 2 Oppfølging av bymiljø-pilotene Hva er Bedre bymiljø og hva
DetaljerMOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke
MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging
DetaljerMobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?
Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten? Plantreff 2016 Njål Nore, 19.01.2016 Dag 2 - program 09.00-10.40 Foredrag mobilitet -Mobilitetsprogram for delregionene Njål Nore AFK -Regional veileder
DetaljerHva er viktig for utviklingen av morgendagens Bryne
Bykonferansen 2017, Bryne Hva er viktig for utviklingen av morgendagens Bryne Olav Line 10.11.2017 Olav og mor i Arne Garborgs veg 17. mai 1961/62 Familieeid selskap med 150 års historie på området Stabil
DetaljerHvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
DetaljerParallelle parallellprosesser for å øke attraksjonskraften
Parallelle parallellprosesser for å øke attraksjonskraften Heidi Fossland Samfunnsutvikler Ørland Prosjektleder utviklingsprosjektet vertskommunen Bakgrunn Kampflybaseetableringen Mål og strategier for
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerRøykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel
Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel PSN 2. november 2017 Sykkelstrategi for Røyken kommune - Askers høringsuttalelse Visjon - Røyken har innen 2020 status som sykkelbygd, der det oppleves trygt
DetaljerMiljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?
Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer
DetaljerDet gode liv på dei grøne øyane
Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune
DetaljerKonferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009
Konferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009 Stedsutvikling og uu - framtidig samkjøring i stedsutviklingsprosjekter Universell utforming som del av stedsutviklingsarbeidet i Forum for stedsutvikling
DetaljerByutforming på gåendes premisser en viktig strategi for kollektivtransport
Byutforming på gåendes premisser en viktig strategi for kollektivtransport 1 2 3 5 Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@analysestrategi.no 1 Kollektivpassasjerer er også fotgjengere 1 Fra stuen
DetaljerDet viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene
Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst
DetaljerOm håndboken Idegrunnlaget Hvilke råd gir den? Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger MNAL
Om håndboken Idegrunnlaget Hvilke råd gir den? Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger MNAL Om håndboken Håndboken ønsker å bidra til at ulike virksomheter i kommunen ser hvordan de sammen kan skape
DetaljerÅ PLANLEGGE FOR MENNESKER
Å PLANLEGGE FOR MENNESKER ARENDAL, 21. OKTOBER 2016 PROGRAM OG PÅMELDING Planlegge for mennesker Å lede på rett vei Sted: Arendal bibliotek, Auditoriet Dato: 21. oktober 2016 Tid: 10.00 14.00 Målgrupper:
DetaljerØkt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst
Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse
DetaljerRom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10
Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,
DetaljerBO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN
BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et
DetaljerSWOT-analyse. Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv
SWOT-analyse Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv Et samarbeidsprosjekt mellom: Lillestrøm har alle muligheter! Lillestrøm er lett å komme til Positive forventninger til byvekst Mange positive ressurspersoner
DetaljerFramtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø
Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Workshop 6.februar 2012 LITTERATURHUSET I OSLO Inviterte aktører: Framtides byer: 1-3 representanter for Bedre bymiljø Departementer: MD (SD, KRD
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på
DetaljerNorsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling
Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie
DetaljerMajorstuen knutepunkt og sporområde
Majorstuen knutepunkt og sporområde 12.03.18 Benjamin Øveraas, Ruter og Per Christian Stokke, Asplan Viak Majorstuen 1915 Sett fra Vinkelplassen - i retning Majorstuhuset og Volvat Majorstuen i dag Krysset
DetaljerHOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN
NOTAT HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN Dato: 15. mars 2016 Tema: Vurdering av holdeplasstruktur Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Det skal utarbeides en ny reguleringsplan for omlegging
DetaljerEt attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland
Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig
DetaljerKva skaper levande sentrumsgater? EINAR LILLEBYE, SJEFARKITEKT VD, PROFESSOR NMBU
Kva skaper levande sentrumsgater? EINAR LILLEBYE, SJEFARKITEKT VD, PROFESSOR NMBU Workshop BØ 06.11.2015 Vegsystemet R e g u l e r t U p e r s o n l i g T o d i m e n s j o n a l t E n s i d i g f u n
DetaljerMiljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
DetaljerGåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1
Gåstrategi for Haugesund kommune 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 1 Bakgrunn for prosjektet Nasjonal gåstrategi lansert februar 2012, som del av forslag til NTP 2014 2023. Kommuneplanarbeidet
DetaljerAreal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer
Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerVet vi nok? KMD sin bestilling om systematisert kunnskap knyttet til stedsutvikling
Vet vi nok? KMD sin bestilling om systematisert kunnskap knyttet til stedsutvikling Seminar Norheimsund 29. oktober 2015 Anders Tønnesen PhD Samfunnsgeografi Seniorforsker, Transportøkonomisk institutt
DetaljerMOBILITET OG BEVEGELSE
MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS
DetaljerAsker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
DetaljerStrukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel
Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum Fredrik Barth Jobber I Asplan Viak Koordinator for fagfeltene stedsutvikling og byutvikling Jobber med mulighetsstudier, analyser,
DetaljerByer og steder for mobilitet til fots. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.
Byer og steder for mobilitet til fots 1 2 3 4 Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@ntnu.no NTNU Hvorfor satse på gåing for helse? Gåing er enkelt Nesten alle kan gå Gåing er gratis Vi kan gå til
DetaljerRegionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid
Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Innspillseminar Setesdal, 23. oktober 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030
DetaljerHvordan skape den attraktive fremtidsbyen med enklere hverdag for folk flest?
Hvordan skape den attraktive fremtidsbyen med enklere hverdag for folk flest? Alle leter etter: Mening med livet et sted å slå rot Noen vesentlige innsikter fra forskningen Tetthet er bra! Tetthet: når
DetaljerStjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019
Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste
DetaljerAttraktive nordiske byer og byregioner
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Attraktive nordiske byer og byregioner Guro Voss Gabrielsen og Kari Nilssen Tønsberg, 5.september 2018 Nordisk ministerråd Formannskapsprosjekt 2017-2019, Klima-
Detaljer