Byer og tettsteder i Akershus. Utfordringer- Potensialer - Anbefalinger for bærekraftig stedsutvikling med mennesket i sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Byer og tettsteder i Akershus. Utfordringer- Potensialer - Anbefalinger for bærekraftig stedsutvikling med mennesket i sentrum"

Transkript

1 Byer og tettsteder i Akershus Utfordringer- Potensialer - Anbefalinger for bærekraftig stedsutvikling med mennesket i sentrum

2 By- og tettstedsprosjektet Akershus fylkeskommune Innhold Konsulent: Gehl Architects - Urban Quality Consultants Prosjektleder: Ewa Westermark, Associate, Arkitekt, Introduksjon "Byer for mennesker"...4 Potensialer og utfordringer...8 Anbefalinger...14 Prosjekt Team: Lin Skaufel, Associate, Arkitekt MAA, Birgitte Bundesen Svarre, PhD, MA Modern Culture, Camilla Richter-Friis van Deurs, Associate, PhD, Architect MAA, Solvejg Riegstad, Arkitekt, Oppdragsgiver: By- og tettstedsprosjektet, Akershus fylkeskommune Ebba Friis Eriksen, Prosjektleder, Gaute Lerstad Thorsnes, Prosjektmedarbeider, 2 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark

3 Forord Befolkningsveksten som skjer i Akershus er både en berikelse og en utfordring. Det pågående plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus skal gi føringer for hvor det skal bygges. Denne rapporten vil gi noen anbefalinger om hvordan denne veksten kan skje. Flere av byene og tettstedene i Akershus har begrensede urbane tradisjoner. Mange steder skjer veksten så raskt at mye av oppmerksomheten rettes mot tjenesteproduksjon, samtidig som kommunens rolle som samfunnsutvikler står i fare for å bli nedprioritert. Akershus fylkeskommune gjennomførte våren 2012, i samarbeid med Gehl Architects og kommunene i Akershus, en workshopserie om bruk av byrom. Gehl Architects sitt utgangspunkt er at mennesket skal stå i sentrum i planlegging av byer og tettsteder. For at byene og tettstedene i Akershus skal oppleves som attraktive å gå og sykle i er det viktig med en tilnærming som setter mennesket i sentrum. Vi vil takke planleggere fra kommunene i Akershus som deltok under workshopserien, som med sin fagkunnskap og engasjement har bidratt til innholdet i rapporten. Vi vil også takke Gehl Architects, som har formidlet sin kompetanse om hva som kan bidra til å skape attraktive byer og tettstedssentra. Vi håper at denne oppsummeringen av utfordringer, muligheter og anbefalinger for byene og tettstedene i Akershus vil kunne være til nytte, både for de som deltok på workshopserien og for andre som har ansvar for å utvikle byer og tettsteder i Akershus. Oslo, Nils Aage Jegstad (H) Fylkesordfører Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 3

4 Byer og tettsteder for mennesker - Gehl Architects' filosofi og metodikk Konferanse- og workshopserien Byer og tettsteder for mennesker ble arrangert av By- og tettstedsprosjektet i Akershus fylkeskommune under ledelse av Gehl Architects. Det overordnede målet med konferansen og workshopserien var å inkludere de sosiale og menneskelige aspekter i planleggingsprosessene på et tidligt tidspunkt, slik at de blir integrert i utformningen av byen. Med utgangspunkt i Gehl Architects filosofi og internasjonale erfaringer ble kunnskap, metoder og redskaper om urbanitet, byliv, bærekraftig byutvikling, mobilitet og urbane fortettingsstrategier introdusert. Gehl Architects' metode "Liv - Rom - Hus" Tradisjonelt har planlegging av nye byrom startet med plassering av nye bygninger og funksjoner. Mellom bygningene oppstår byrommene, og deres omfang og avgrensing er derfor ofte bestemt av bygningenes plassering og innbyrdes relasjon. Den typiske planleggings- og bebyggelsesmetode har vært: først hus, så rom - og så kanskje litt byliv, hvis det kan oppstå av seg selv. Gehl Architects mener at denne prosessen bør vendes om, slik at man alltid begynner med å sette mennesket i sentrum for planleggingen. Det skal tas utgangspunkt i dem det planlegges for - hva er deres behov, ønsker og utfordringer? På denne måten inngår bylivet og de sosiale aspekter som en viktig del av planleggingsprosessen. Gehl Architects' utgangspunkt er at mennesket skal stå i sentrum når byen planlegges og utvikles. Først da kan vi skape levende, trygge, bærekraftige og sosiale byer for alle. Med utgangspunkt i den erfaring Gehl Architects har gjort med byutvikling, 40 års forskning i byrommet ved hjelp av bylivsundersøkelser, samt utvikling av metoder, kvalitetskriterier og konkrete redskaper til å undersøke hvordan mennesker bruker byer, settes fokus på livet mellom husene som grunnlag for den strategiske byplanleggingen og design av det enkelte byrom. 4 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark

5 22:00-22:10 23:00-23:10 14:20-14:30 15:20-15:30 Eksempel på metoder og redskap Workshopen fokuserte på å introdusere konkrete redskaper og metoder som kan brukes til å analysere hvilke faktorer som påvirker et byrom til å bli levende og inkluderende, samt hvilke faktorer som spiller inn når byrom oppleves som attraktive, trygge og aktive steder. Gehl Architects introduserte også redskap som kan brukes til å skape konkrete planer og styringsdokumenter, som synliggjør mennesket og setter fokus på byrommet. For mer informasjon om de konkrete redskapene; PLADS: PLADS: NAVN/GRUPPE: NAVN/GRUPPE: 12 VÆSENTLIGE KVALITETSKRITERIER 12 VÆSENTLIGE KVALITETSKRITERIER For mer informasjon om program, forelesninger, redskap og metoder: regionalutvikling/tettsted/ arkiv/?article_id=54955 Fogængertællinger Metoder Tid 08:00-08: Tid Noter: Fodgængere 09:00 09:10 10:00 10:10 11:00 11:10 12:00 12:05 13:00 13:10 14:00 14:10 15:00 15:10 BYLIVSUNDERSØGELSE KØBENHAVN Fodgængertælling Obs!! 5 min. tælling Fodgængere Noter: Reg. af: Dato: Dag: Vejr: Temp: Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt Lokalitet 1: Strøget, Indre by - Tid :00 16:10 Fodgængere 08:20 Noter: 17:00 17:10 08:30 18:00 09:20 18:10 09:30 10:20 10:30 20:00 11:20 20:10 11:30 21:00-21:10 19:00-19:05 Obs!! 5 min. Tælling Lokalitet 2: Reg. af: Dato: Dag: Vejr: Temp: Lokalitet 1: Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt 13:20-13:30 BYLIVSUNDERSØGELSE - KØBENHAVN Fodgængertælling Steen B onsdag sol - lette skyer 21 xxx xx xxx xxx skoleklasser på udflugt xxx xxx xxx xxxx 12:15-12:20 Obs!! 5 min. tælling Husk altid! Det allervigtigste er, at der tælles nøjagtigt 10 minutter - ikke 8 eller 11 minutter! Hvis man er lidt forsinket til en tælling som f.eks. skulle udføres kl. 10:00-10:10, og først kan begynde kl. 10:08, så tæl blot i 10 min. til kl. 10:18. Det er de 10 min. der er vigtige, da resultatet efterfølgende skal ganges med 6, for at få det samlede tal for en time. Brug stopur og tæller. Udstyr bør tjekkes om det virker inden man går i gang. At genstarte tæller på 0 - nul ved hver tælling. At udfylde registreringsskema med de relevante grundoplysninger: navn, dato, klokkeslet, vejr og temperatur. At stå på det udvalgte registrerings-/ tællested. At notere det aktuelle antal for hver gruppe med det samme. At notere særlige forhold og hændelser.f.eks. vejarbejde, bygningsarbejde, en demonstration eller andet, der kan have indflydelse på tælleresultatet og som ikke er normalbilledet. Hvis der skal tælles flere steder skal der indregnes transport mellem tællestederne. BESKYTTELSE KOMFORT BESKYTTELSE Beskyttelse mod Beskyttelse mod Beskyttelse mod trafik og ulykker kriminalitet og vold ubehagelige Beskyttelse mod Beskyttelse mod oplevelse af tryghedbeskyttelse mod sansepåvirkninger Oplevelse af tryghed i relation trafik og ulykker kriminalitet og vold ubehagelige til Levende byrum Vind/træk oplevelse af tryghed sansepåvirkninger Oplevelse af tryghed trafik, i relation så hverken børn, forældre Funktioner der overlapper dag/ Regn/sne til eller ældre behøver at være Levende byrum nat Vind/træk Kulde trafik, så hverken børn, forældre bekymrede, når de Funktioner færdes der overlapper dag/ God belysning Regn/sne Forurening eller ældre behøver at være på stedet nat Kulde Støv, blænding, støj bekymrede, når de færdes God belysning Forurening på stedet Støv, blænding, støj at gå at stå/ophold at sidde Plads til at gå komfortabelt Opholdszoner/kanteffekt Siddezoner med at gå at stå/ophold at sidde Interessante facader at gå langs Støttepunkter at stå ved mange fordele: udsigt, sol, Plads til at gå komfortabelt Gode overflader Opholdszoner/kanteffekt Facader med gode detaljer, Siddezoner med mennesker at se på Interessante facader at gå langs Ingen forhindringer Støttepunkter at stå ved der inviterer til ophold mange fordele: udsigt, sol, Gode siddesteder Gode overflader Adgang for alle ramper, Facader med gode detaljer, mennesker at se på Gode siddemøbler Ingen forhindringer elevatorer m.v der inviterer til ophold Gode siddesteder Godt lokalt klima Adgang for alle ramper, Gode siddemøbler elevatorer m.v Godt lokalt klima KOMFORT at se at tale og høre udfoldelse /ak ti viteter Rimelige se-afstande Lavt støjniveau Invitation til fysisk aktivitet, at se at tale og høre udfoldelse /ak ti viteter Uhindrede kig Samtalevenlige sidde - motion, leg og underholdning Rimelige se-afstande Interessante kig Lavt støjniveau arrangementer Invitation til fysisk aktivitet, Dag og nat Uhindrede kig Belysning (til aften/nat) Samtalevenlige sidde - motion, leg og underholdning Sommer og vinter Interessante kig arrangementer Dag og nat Belysning (til aften/nat) Sommer og vinter bygningerne Tæthed & nærhed Diversitet & fleksibilitet Aktive & synlige funktioner Mobilitet Rekreation & sociale aktiviteter Social integration Netværk livet Tid Fodgængere - Tid :20-16: Tid Fodgængere 08:40 08:50 Noter: Fodgængere Noter: 17:20 17:30 09:40 09:50 18:20 18:30 10:40 10:50 11:40 11:50 20:20 20:30 21:20 21:30 min. PAUSE 22:20 22:30 13:40 13:50 23:30 19:15 19:20 23:20 Obs!! 5 min. 14:40 tælling 14:50 12:30 12: :40 15:50 Obs!! 5 min. tælling Noter: Lokalitet 3: Lokalitet 2: Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt 16:40-16:50 17:40-17:50 18:40-18:50 19:30-19:35 Obs!! 5 min. tælling 25 min. PAUSE 20:40-20:50 21:40-21:50 22:40-22:50 23:40-23:50 Lokalitet 3: Personer Personer Personer total pr. min. pr. time Intervaller (10 min. ) (1 min.) (60 min.) Skriv ned hvis der sker noget specielt Eksempler på tælleark ved registrering af fodgængere med tællinger på 3 lokaliteter fra kl. 8:00 til kl. 24:00. HERLIGHED Skala Æstetis ke at nyde det gode vejr kvaliteter/posi tive Dimensionering af bygninger og rum i menneskelig Sol/skygge Skala Æstetis ke sanseindtryk at nyde det gode vejr kvaliteter/posi tive Dimensionering af bygninger og rum i menneskelig Sol/skygge Læ/brise Smukke udsigter skala Varme/kølighed Godt design og gode detaljer sanseindtryk skala Varme/kølighed Godt design og gode detaljer Gode materialer Læ/brise Smukke udsigter Træer, planter, vand Gode materialer HERLIGHED Træer, planter, vand Mikroklima Menneskelig skala byrummene Bylivsanalyser Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 19 Metoden å analysere og samle inn data over fotgjengerflyten og opphold i det offentlige rom er et viktig element for å øke kunnskapen om menneskers bruk av våre byer og for å synliggjøre mennesker i planleggingsprosessen. Byromskvalitet God - 12 kvalitetskriterier God 12 kvalitetskriterier Nogenlunde er et evaluerings- og dialogredskap Nogenlunde for å vurdere Ringekvaliteten i et byrom. Den beskriver hva et Ringe byrom bør kunne yte, hvilke kvaliteter som bør finnes for at byrommet skal bli godt brukt. "Liv - Rom - Hus" evalueringsredskap "Liv - Rom - Hus"-rosen er et evalueringsredskap som brukes for å se på bykvartal eller byområder. Redskapet kan brukes både til å vurdere eksisterende byområder og som sjekkliste for utviklingsområder. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 5

6 Byer og tettsteder for mennesker - Konferanse & Workshop Konferansen og workshopserien Byer og tettesteder for mennesker introduserte 4 forskellige tema: "Liv - Rom - Hus", Strategisk Byutvikling, Mobilitet i Byer, Urbane Boliger, og Små byer - Store utfordringer. Utgangspunktet er at mennesket skal stå i sentrum når byer og tettsteder planlegges og utvikles. Først da kan vi skape levende, trygge, bæredyktige og sosiale steder for alle. Konferanse Lørenskog Som oppstart til workshopserien ble det holdt en større heldagskonferanse med ca. 100 deltagere i Lørenskog. Konferansen ga et bredt innblikk og en introduksjon til Gehl Architects' filosofi og metodikk om by- og tettstedsutvikling. Konferansen var en introduksjon til den etterfølgende workshopserien. Workshopserie "Byer for mennesker" I løpet av våren og sommeren 2012 ble det gjennomført 8 workshops i et utvalg tettsteder og byer i Akershus fylke. Deltakerne var representanter fra ulike kommuner i Akershus. I workshopene gikk deltakerne i dybden innenfor temaene og arbeidet praktisk med redskap og øvelser relatert til den lokale konteksten. Gjennomgående for både konferansen og workshopene var å sette mennesket i sentrum av byutvikling sett i relasjon til de spesifikke utfordringer i tettestedene. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 6

7 «Stort utbytte og mye inspirasjon! Veldig nyttig med befaringer og utveksling av erfaringer mellom kommunene. Vi har fått ideer og ser muligheter i vårt arbeid med prosjekter/ utvikling av Ås sentrum.» «Workshopen skapte en bedre forståelse om utfordringer vi må jobbe med og betydning av å ha et dokumenterbart faktagrunnlag. Etter workshopsserien har vi foretatt tellinger i gatebildet (i tråd med Gehls metode) mtp på evaluering av tiltak i Sandvika.» Deltaker, Bærum kommune Deltaker, Ås kommune Forslag til byutviklingsstrategier for Asker sentrum. Vision og strategiøvelse i Jessheim. Gruppeøvelse rundt strategisk planlegging i Kolbotn. Workshop-opplegg Hver workshop besto av en miks av forelesninger, praktiske øvelser, og diskusjoner. Deltakerne ble introdusert for Gehl Architects metoder og redskap, fikk prøve å bruke dem praktisk og tilpasse dem til den lokale konteksten. Analyse av byområde i Asker med hjelp fra "Liv - rom - hus"-rosen. Presentasjon av de 12 kvalitetskriteriene - analyse av byrom i Sandvika Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 7

8 potensialer og utfordinger Under workshopene ble By- og tettstedenes byliv, byrom og bebyggelse analysert ved hjelp av redskap og metoder utarbeidet av Gehl Architects. Deltakerne diskuterte og debatterte utfordringer og potensialer både spesifikt og generelt for de ulike byene og tettstedene i Akershus. Gehl Architects har her gjort en sammenfatning av de hovedtema som kom opp under workshopene. De byer og tettsteder som ligger til grunn for de potensialer og utfordringer som presenteres her er: Sandvika, Asker, Ski, Kolbotn, Lillestrøm, Sørumsand og Jessheim. Fotografiene som er brukt for å illustrere potensialene og utfordringene er kun eksempler for å tydeliggjøre problematikken. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 8

9 BÆrekrAFtig mobilitet Nærhet til regionens samlede ressurser med offentlig transport. men dårlig koblet til det lokale nettverket og bysentrum.ogstasjonenspotensialsomlokal møteplass er ikke utnyttet Tilgangen til regional kollektivtrafikk er en enorm lokal ressurs. I mange byer og tettsteder er togstasjonen et uutnyttet potensial både som økonomisk drivkraft og som sosial møteplass i byen. I mange tilfeller savnes direkte og tydelige koblinger for fotgjengere og syklister til og fra bysentrum til togstasjonen. Veier med bilprioritert utforming, store arealer til parkeringsplasser og områder uten urban bebyggelse skaper sterke barriereeffekter og motvirker målet om å få flere til å bruke offentlig transport. Jessheim Jessheim Ski Sunnhet i fokus men med bilen til hverdags ogenunderutvikletsykkelkultur og infrastruktur Det er stor oppmerksomhet på helse og sunnhet i dagens samfunn. Men sunnheten synes å være kulturelt forbundet med fritid, i hverdagen er bilen dominerende som transportform. Sykkelkulturen og sykkelinfrastrukturen er lite utviklet. Det finnes gode forutsetninger for å øke den daglige gangog sykkelbruken, med store gevinster både for individet og samfunnet. Sandvika Sandvika Sandvika Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 9

10 ByroMSNETTVerk Byromogbygatermedhøykvalitet i sentrum menmangemissinglinksogdårlig avskåretavveierogbildominerte kvalitet på fotgjengerforbindelser miljø I de fleste byer og tettsteder finnes bygater og bydeler som er attraktive plasser med god skala, med høy kvalitet på bebyggelse og utforming på det offentlige rommet. Men perlene er ofte isolerte øyer, med dårlige fotgjengerforbindelser, omgjerdet av mange barrierer. Mye av byenes og tettstedenes sentrale og attraktive arealer er tilpasset bilen, der utformingen av veier skaper et uattraktivt miljø og dårlig kvalitet for fotgjengere og syklister. Det mangler sammenhengende attraktive byromsnettverk. Asker Asker Asker IDENtitet OG HERLighetsVerdier Storenatur-oglandskapskvaliteter mennaturenerdårligkoblettilog integrert i sentrum og mange uutnyttede unike herlighetsverdier En av det mest påfallende herlighetsverdiene er nærheten til naturen: til vann, skog, fjell, vegetasjon og rekreasjon. Men i mange tilfeller er ikke naturen integrert som en naturlig del av den sentrale og urbane bebyggelsen. Eksisterende herlighetsverdier i sentrum ligger uutnyttet, og koblinger til store naturområder utenfor sentrum er ufullstendige. Sørumsand Sørumsand Sandvika 10 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark

11 BYLIV Utvikletforretningslivogvellykkede kulturinstitusjoner mendårligbrukavlokaleressurser som generator for byliv ogsterkshoppingsenterkulturmed mye byliv innendørs Det eksisterer et sterkt forretningsliv og strategisk plasserte attraktive kulturinstitusjoner i mange byer og tettsteder i Akershus. Men i mange tilfeller interagerer institusjonene dårlig med byrommene, og det meste av aktivitetene og programmene foregår innendørs. Det finnes også en sterk shoppingsenterkultur, som drenerer byliv fra gaten og i flere tilfeller skaper store områder med stengte fasader og storskala miljø. Sandvika Sandvika Sandvika Sterk tradisjon for sport og friluftsliv mensavnetterlokalbykulturog bylivsidentitet? og dårlig utnyttelse av eksisterende flyt og byliv Det finnes også en sterk tradisjon for sport og rekreasjon i samfunnet, der mange innbyggere reiser ut av byen i helgene for å nyte naturen. Det kan være én av årsakene til at det er et fravær av bykultur og bylivsidentitet, og der eksisterende lokalt liv og flyt av fotgjengere i mange tilfeller er dårlig utnyttet. Oslofjorden Sørumsand Asker Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 11

12 Bebyggelse Fin skala og bevarte perler i bykjernen men ny bebyggelse uten variasjon og lokal identitet ogstorskaladestinasjonerdårlig integrert i bystrukturen Det finnes flere områder i byene og tettstedene, som har en urban bebyggelse i fin skala, med en blanding av ny og gammel arkitektur. Men i flere tilfeller fantes eksempler på ny bebyggelse, som var avskåret fra bysentrum og manglet menneskelig skala og variasjon, som gjør de mer sentrale delene i bykjernen til attraktive miljø å være i. Lillestrøm Lillestrøm Lillestrøm Unike botilbud nært sentrum mennyboligbebyggelselitevariert meddårligutformingavoverganger og avskåret fra omgivelsene mellom privat og offentlig Det var også mange eksempler på unike boformer nært på både sentrum, kollektivtrafikk og samtidig nært på naturen. Selv om standarden på mye av de nybygde boligområdene var god, så var de i flere tilfeller isolerte øyer bygget opp rundt adkomst med bil og med mangel på gode koblinger til sentrum for fotgjengere og syklister. Det var også flere eksempler på dårlig utformede offentlighetsgrader; få semi-private utearealer for beboere og dårlig kontakt mellom boligenes indre rom og byrommene og gaten utenfor. Asker Asker Asker 12 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark

13 planlegging Viljetilålære,ogmangetettsteder med felles problematikk menforlitesamarbeidpåtvers av kommunegrensene og utfordringer med å synliggjøre nytteverdien av byromskvalitet Det er et veldig stort engasjement og en vilje til å lære mer om byliv, byromskvalitet og byutvikling, og mange av de besøkte byene og tettstedene deler felles problemstillinger som skaper forutsetninger for gode samarbeid og kunnskapsdeling. Men det er samtidig en mangel på samarbeid og nettverk på tvers av kommunegrensene, og flere uttrykker et behov for å bedre kunne synliggjøre nytten av byliv og byromskvalitet for å kunne sette fokus på mennesket i byutviklingen. Kolbotn Lillestrøm og Rælingen Sørumsand Økonomi Og vekst Sterk vekst og sterkt næringsliv men for lite økonomi til byrom og byliv og ingen samlet strategi for byliv, fortetting, mobilitet og handel Flertallet av byene og tettstedene opplevde sterk tilvekst og et trykk på utvikling av boliger, handels- og næringslokaler. Men i mange av tilfellene manglet en samlet strategi for vekst og fortetting, som kobler sammen strategier for byliv, byrom, mobilitet og handel, og sikrer kvaliteten i utviklingen. Det finnes et behov for å sette fokus på livskvaliteten i det daglige livet, hvor byrommenes attraktivitet har stor betydning for hvordan vi opplever, beveger oss og bruker våre lokale byer og tettsteder. Ski Ski Ski Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 13

14 ANBEFALINger På bakgrunn av de utfordringer og potensialer som ble diskutert under workshopene, og med inspirasjon fra noen av de forslag til strategier og initiativ som framkom under workshopene, har Gehl Architects sammenstilt en rekke anbefalinger for hvordan man kan gå videre i arbeidet for å øke kvaliteten for mennesker i byer og tettsteder i Akershus. Anbefalingene skal betraktes som inspirasjon til en videre dialog om hvordan vi skaper en bærekraftig utvikling hvor mennesket og livskvaliteten kommer i fokus. I anbefalingene er et innspill til hvordan vi skal lykkes med å bygge en framtid, som istedet for å bruke mer ressurser for å øke livskvaliteten, utformer våre byer slik at vi sparer ressurser gjennom intelligente prosesser og en byutvikling med mennesket i fokus. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 14

15 1. UTVikLE STERKE VisJONer OG TYDLige MÅL2. DEFINiere OG STYRKE LokAL IDENtiet OG LokAL BykuLtur For å styrke forutsetningene for den lokale utviklingen i Akershus bør de nasjonale og regionale visjonene støtte og koordineres med de lokale visjonene. Formuleringen av kvantifiserbare mål kan ytterligere styrke visjonene og defineres ut fra lokale forutsetninger. For å skape en robust stedsutvikling kreves det at visjonene og målene støttes opp av kvalitative retningslinjer, som kan styre prosessen over tid og håndtere samfunnets kontinuerlige forandringer. I en globalisert verden, der mange reiser rundt og ser verden, øker behovet for det lokalt unike, samtidig som kravet til byliv og bykultur øker. En mangel på bykultur med tydelig identitet er en stor utfordring, men åpner også for muligheten til å utvikle noe unikt. Noe som bygger videre på de lokale ressursene og forutsetningene, og ikke bare importerer storbyens kaffelattekultur. En identitet som synliggjør og utnytter de lokale herlighetsverdiene og utnytter stedets potensial både i stor og liten skala. Sted Stad Kvalitative retningslinjer Robust stedsutvikling Nasjonale, regionale og lokale Visjoner Målbare mål Malmö Trollywood Lund Tomelilla Ystad Tid Tid En robust og fleksibel prosess I stedet for å ha et ferdig resultat som mål og visjon, kan en mer fleksibel og robust prosess skapes gjennom å la kvalitet og verdier styre stedsutviklingen. Holywood Filmnätverket Bollywood Case: Ystad som filmsentrum Ystadharskapteninternasjonaltvellykketfilmfabrikkgjennomådranytteavenlokaltilnærming;Henning Mankells bøker som utspiller seg på stedet. Filmindustrien har ført til sideeffekter som økt turisme og økteinntekterfornæringslivetogetegetinternasjonaltnettverk.lundsuniversitetogmalmøhøgskole har startet ulike filmutdannelser i Ystad. For sin satsning på filmturisme fikk Ystad kommune Stora Turismpriset Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 15

16 3. STRAtegier OG PLANLeggiNG Med UTGANgsPUNkt I MENNesket Bruk menneskene som hjørnestener i stedsutviklingsprosessen. Analyser og skaff kunnskap om hvordan stedet brukes; hvilke aktiviteter pågår? Hvem befinner seg i sentrum, og når? Kompletter kunnskap om trafikkvolum med studier av de som går og sykler. Med kunnskap om livet kan rytmen gjennom døgnet, uken og årstider utnyttes og fokus settes på hverdagslivet; opplevelsen av å gå til og fra hjemmet, idrettshallen og skolen som møteplass. Bruk samme metode for å vurdere endringer og prosjekt. Involver innbyggerne i byutviklingen, for dialog og oppmuntring til å medvirke. Test nye dynamiske metoder for å involvere gjennom temporære prosjekt i skala 1:1. La innbyggerne oppleve forandringene selv og kvalifisere beslutninger om investeringer og vurdere hvordan det fungerer før det realiseres permanent! A. Analyser livet! före +175% fotgängare B. Involver! före SEK/ lgh samhällsskostnader C. Test i skala 1:1! före -63% skadade +600% uppehållsaktiviteter - -16% underhållskostnader +74% anseratttimessqhar förbättratsdramatiskt efter efter efter Bra eksempel: New Road, Brighton, UK Analyser og innhent data for aktiviteter, adferd, flyt og økonomi før et prosjekt realiseres, som innspill til planleggings- og designprosessen, og etter et prosjekt for å vurdere resultatet. Skap politisk engasjement og støtte gjennom å synliggjøre positive effekter av en kvalitetshøyning og forandring i de offentlige rommene. Bra eksempel: Herrgården, Malmö Involver innbyggere og brukere for å gi underlag til program, forankre forslag og skape eierskap hos de som bruker og bor på stedet.skapdebattogdialogmedinnbyggerneomderesnærmiljø. Bra eksempel: Herald Square, Broadway, New York Bruk pilotprojekt som et strategisk redskap for å introdusere en ny bylivskultur og generere forandring. Følg opp med analyser for å vurdere resultatet for å skape et bredt underlag for permanente innsatser og en økning av kvaliteten og sikre at offentlige midler investeres i et vellykket prosjekt. 16 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark

17 4.ETABLERByroMSPLANEROgByroMsstrAtegiersom generator for byutvikling Utfyll eksisterende plandokument og utbyggingsplaner med byromsplaner og byromsstrategier som fokuserer på byliv og byromskvalitet. En byromsstrategi kan samle strategier for byrom, byliv, mobilitet, næringsliv, handel og fortetting. Byromsplanen sikrer en forbindelse av de ulike delene, så de henger sammen i et attraktivt byromsnettverk med et tydelig hierarki som samler mennesker, byliv og opplevelser. Byrommene er limet som holder de ulike delene i byutviklingen sammen. Samlede strategier for handel og byliv! Koblebyromskvalitetogbyutvikling sammen! Spar ressurser gjennom å høyne kvaliteten! Lørenskog - krav om åpne fasader på kjøpesentret IdetnybygdekjøpesenteretMetroiLørenskoghardeenkeltebutikkene som vender ut mot gaten egne innganger, noe som skaper et mer levende gatemiljø. Lillestrøm - byromskvalitet som strategisk redskap Lillestrømharsatsetpåkvalitetibyrommeneogarbeidetaktivtmed byrommene som et strategiskt redskap i byutviklingen. Esbjerg-byromskvalitetgenerererprivateinvesteringer I 1988 satset kommunen i Esbjerg 7 millioner DKK på en oppgradering av Torvet. De forvandlet en stor bilparkering til en attraktiv offentlig plass. Kommunen estimerer at det resulterte i at ytterligere70-100millionerdkkbleinvestertitorgetsomgivelserav private aktører, blant annet i form av renovering og nyetableringer. Asker - minimum 50% gatehandel I Asker er strategien at minst 50% av handelen i sentrum skal være gatebutikker, for å sikre at Asker kan beholde en attraktiv bykjerne, og at ikke kjøpesenter utarmer bylivet. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 17

18 5. Fortett INteLLigeNT Fortetting handler ikke om flere antall kvadratmeter, utnyttelsesgrad eller høyere bygninger. Det viktige ved fortetting er å skape nærhet. Nærhet til andre mennesker og møter, nærhet til service og kulturtilbud. Nærhet som skaper forutsetninger for at mennesker skal velge å gå, sykle eller reise kollektivt. Nærhet som gjør hverdagen enklere, siden barnehage og skole ligger nært daglige innkjøp og arbeidsplasser. For en bærekraftig framtid må vi fortette, ikke bare med kvadratmeter, men med opplevelser, funksjoner og mennesker! Mangesamfunnståroverforutfordringenmedsvakerelokalsamfunnogutarmedeservicetilbudforinnbyggerne.Fortettingeni etsamfunnbørskjerundtstrategiskviktigeogalleredeetablertemøteplasser,transportknutepunkt,skoler,supermarkedetc. Fortett rundt stasjoner og holdeplasser! Fortettrundtetablertemøteplasser! Funktionsfortett! Fortettogintroduserflerefunksjonerrundteksisterendestasjoner og holdeplasser for å gi mulighet for en mer bærekraftig livsstil og en enklere hverdag. Stasjons- og holdeplassområder er også viktige generatorer for økonomisk vekst. Utvikle, fortett og samle flere funksjoner rundt eksisterende møteplasser, eksterne handelsplasser, skoler etc. Dette gjelder også i forstedsmiljø. Konsentrer og bland funksjoner for å skape tryggere, mer levende samfunn og bedre tilgjengelighet til servicetilbud. 18 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark

19 6. Fortett menneskelig Fortetting må skje med mål om å øke kvaliteten i byrommene og i gaterommene, det vil si kvaliteten i øyehøyde. Bebyggelsen må lande i en menneskelig skala og med stor variasjon og detaljrikdom. En utforming som stimulerer de menneskelige sinn, og skaper vel avgrensede rom i en skala som stimulerer til sosiale møter og et bra mikroklima. En viktig funksjon bygninger har er å skape aktive og levende kanter mot byrommene. Mange entréer, visuell kontakt, private og semi-private utearealer, vegetasjon og varierende uttrykk er alle verktøy for å levendegjøre de offentlige rommene. Bebyggelsens førsteetasje er byrommenes og gatens ryggrad og det er her bylivet starter. offentlig semiprivat semiprivat semiprivat privat privat privat Offentlighetsgrader - levende kanter En myk overgang mellom privat og offentlige rom skaper levendebebyggelsekantersomkanaktiverebyrommene. Aktive og myke kanter! Kolbotn - urbane boliger med myke og aktive kanter I Kolbotn sentrum har nye boliger blitt bygget med myke og aktive kanter mot byrommene, med bra håndtering av offentlighetsgrader, både de kanter som inneholder boliger og de som inneholder butikker. Fortett i en menneskelig skala og for et bra mikroklima! 170 cm cm Tilpass miljøer til menneskets sanser! Vårtsanseapparaterkonstruertforåopplevevåre omgivelser i en langsom hastighet, 5 km/t, og vi trives i intime miljø med stor rikdom av detaljer og med et godt mikroklima. Finmaskethet - tett og lavt! Planleggforenfinmasketgatestruktursomerlett åbevegeseggjennom,medmangekrysspunkter og veivalg, og som tilbyr en variert opplevelse og appellerer til våre sinn. Skap hierarki mellom gater og plasser for et lesbart og tydelig nettverk. Aktive førsteetasjer! Utviklemiljømedmangesmåenheterogmange innganger,somtilbyrenstorvariasjonogmange hendelser langs gaten. Menneskelige dimensjoner! Tilpass størrelsen på plasser, høyde på bygninger oggatebreddeettermenneskeligeproporsjoner.tett behøver ikke være høyt! Vel avgrensede plasser og en jevnbygningsmasseinnebærerogsåmindreturbulens og vind, og et bedre mikroklima. Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark 19

20 7. Prioriter knutepunktene Kollektivknutepunktene er en av byenes og tettstedenes viktigste møteplasser og byutviklingsområder! Her samles alle, på tvers av sosial og geografisk tilhørighet, og her befinner alle byens målgrupper seg. Knutepunktene bør utvikles og behandles som en viktig møteplass og tenkes på som et av byens viktige byrom. Gjennom å samle funksjoner og fortette rundt knutepunktene, forenkles menneskers hverdag og reisen med kollektivtrafikk blir mer attraktivt. Koblingene til og fra knutepunktene for fotgjengere og syklister bør prioriteres høyt, og tilgrensende byområder og sentrum kobles sammen uten barrierer. Økt kvalitet for gående i transit-korridorene skaper grogrunn for bedre mobilitet. Gjennom å utvikle tydelige strategier for mobilitet, med prioritering av gående, syklende, kollektivtrafikkpassasjerer, og koble strategiene for mobilitet sammen med fortettingsplaner og byromsstrategier, kan synergi mellom flyt, funksjoner og byliv skapes. Utvikle knutepunktet som møteplass! Forbedrekoblingenforgåendeog syklende! Sandvika - direkte koblet til torg og gågate Når man ankommer Sandvika stasjon, ankommer man til en plass og ikke en trafikksituasjon, som man gjør mange andre steder. Stasjonstorget er direkte koblet til gågaten, og man ledes flott videre inn i byen. Tilgjengelighet til handel og servicetilbud. Langtids- og korttidsparkering, samt varelevering. Ladestasjoner for el-bil Hindrer ikke bussen Lav hastighet (< 30km/t) Lav hastighet (30-50 km/t) Hindrer ikke bussen Effektivt byttepunkt Forutsigbar/uforstyrret framføring Sentral/attraktiv rolle i sentrum Lesbart nett/system Optimal holdeplassavstand Høy gjennomsnittshastighet Forutsigbar fremføring - overgang - ganglinjer - sykkelatkomst Trygt og tydelig nettverk God trafikksikkerhet i fokus Attraktive gangforbindelser i et sammenhengende og nettverk God orientering inn mot gul sone Opplevd trygghet og reell sikkerhet Korte gangavstander og gode krysningspunkter Attraktive gater og plasser og med universell utforming Opplevd trygghet og god trafikksikkerhet Trygg og attraktiv sykkelparkering nær byttepunkt og andre målpunkt Nok plass og tydelig rolle som trafikant Knytte sammen hovedtraseer i blå sone Lillestrøm - nytt reisesentrum og aktiv passasje under jernbanen Lillestrømharlyktesiåskapeenattraktivpassasjeunderjernbanen, med dagslys, butikker og flyt av mennesker, og slik koblet sammen de to sidene av jernbanen. Den nye bussterminalen vitner om omsorg for den reisende, med høy kvalitet og god kontakt med både byen og bussene. Ås - ny bruk av stasjonsbygningen Mange stasjonsbygninger brukes ikke lenger til tradisjonelle stasjonsfunksjonersombillettkjøpogventehall.åsharlyktesmedå lokalisere en café og omgjort stasjonen til en lokal møteplass. Ski - Vei og gateplan Ski har nylig arbeidet fram en vei- og gateplan, som beskriver strategierforhvordantettstedetskalprioriteregående,syklendeog kollektivreisende. 20 Gehl Architects Urban Quality Consultants Gl. Kongevej 1, 4.tv 1610 København V Danmark

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback

Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback Minde -stedet ved vannene prøvefelt Mindemyren dynamisk planlegging Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback april 2009 november 2009 FORESTILL DERE ikke

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Nordic Urban Design Association

Nordic Urban Design Association Nordic Urban Design Association Sommerskole 2009, Sandefjord, 18-19 juni Foto: Knut Sten Hvordan skaper vi gode, attraktive og velfungerende plasser i våre byer- og tettsteder? - undervisning i metode,

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering www.trondheimparkering.no epost: parkering.postmottak@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gt. 40, tlf 72

Detaljer

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York 16.05.2013 Prioritering av myke trafikanter i New York Gjøre sykkel mer attraktivt Sykkeltiltak en pakke med tiltak Delt ut 50 000 gratis

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Velkommen til NY28 NY TID

Velkommen til NY28 NY TID Velkommen til NY28 NY TID NY28 det nye signalbygget i Nydalsveien 28 stammer fra en tid da kontoret var et sted du oppholdt deg når du jobbet. I dag er jobben en mental tilstand som langt på vei er uavhengig

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, 27.10.2015 på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

LEVEKRAFTIGE BYER BIANCA HERMANSEN 06-01-2015. hvordan bygge en levekraftig by? & PERFORMATIVE BYROM. BIANCA HERMANSEN Arkitekt, PhD Direktør CITITEK

LEVEKRAFTIGE BYER BIANCA HERMANSEN 06-01-2015. hvordan bygge en levekraftig by? & PERFORMATIVE BYROM. BIANCA HERMANSEN Arkitekt, PhD Direktør CITITEK LEVEKRAFTIGE BYER & PERFORMATIVE BYROM BIANCA HERMANSEN Arkitekt, PhD Direktør CITITEK BIANCA HERMANSEN ARKITEKT, URBAN DESIGNER PHD DAGLIG LEDER CITITEK Designkontor for bykultur & bymiljø for kommuner

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Parallelle parallellprosesser for å øke attraksjonskraften

Parallelle parallellprosesser for å øke attraksjonskraften Parallelle parallellprosesser for å øke attraksjonskraften Heidi Fossland Samfunnsutvikler Ørland Prosjektleder utviklingsprosjektet vertskommunen Bakgrunn Kampflybaseetableringen Mål og strategier for

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Fra trafikkslum til byrom Malmø 10. oktober 2011 Toril Presttun Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Carl Berners plass er et kryss mellom to hovedveger i Oslo Ring to

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet G a t e r e r b l a u t f o r m e t u t f r a : 1. E n d e f i n e r t o v e r o r d n e t b y p l

Detaljer

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass Status 09/2009 Byromsprosjekter Innhold Byrommene vil få stor betydning, for det er her de kreative hodene ønsker å møtes for å utveksle ideer og utvikle

Detaljer

HABITAT + MOBILITET HVEM BYGGER VI BYEN TIL? BIANCA HERMANSEN Arkitekt, PhD Direktør CITITEK

HABITAT + MOBILITET HVEM BYGGER VI BYEN TIL? BIANCA HERMANSEN Arkitekt, PhD Direktør CITITEK HABITAT + MOBILITET HVEM BYGGER VI BYEN TIL? BIANCA HERMANSEN Arkitekt, PhD Direktør CITITEK BIANCA HERMANSEN ARKITEKT, URBAN DESIGNER PHD DAGLIG LEDER CITITEK Forskningsbaseret bykultursog byplanlægningstegnestue.

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Masterutdanning Byutvikling og Urban Design

NVF Stipend Rapport. Masterutdanning Byutvikling og Urban Design NVF Stipend Rapport Masterutdanning Byutvikling og Urban Design 2007-2009, Universitetet i Stavanger Carina Holm Thorvaldsen Forord Tusen takk for støtten jeg fikk til å gjennomføre det 2-årige studiet

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum Fredrik Barth Jobber I Asplan Viak Koordinator for fagfeltene stedsutvikling og byutvikling Jobber med mulighetsstudier, analyser,

Detaljer

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET?

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA ER DET? [Add text] Tradisjonell gate med kjørebane og fortau. Bilene dominerer og myke trafikanter føler at de er i et trafikkrom

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug Varelevering gir byen form Marianne Skjulhaug 1 Sjåfører som jobber med varelevering har vanskelige arbeidsforhold Planleggere og saksbehandlere mangler kunnskap. God tilrettelegging finnes nesten ikke

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser SMS Interreg IVA Kattegat-Skagerrak Fredrikstad kommune Gøteborg stad lead partner Halmstad kommun Kristiansand kommune

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus - et utviklingssamarbeid Ass. fylkesdir Per A. Kierulf Bakgrunn ü 260 000 flere innbyggere fram til 2030 ü Behov for koordinering av utvikling

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Framtidens bygder 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund 3. Søknadsbeløp: Kr.1.955.000,- 4. Når skal prosjektet

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - ER OPPLEVELSESRIK sanselig variasjon attraktiv sjøkant fortelling møteplasser byrom flerkulturelt gjestfrihet sosial temagate intimt fjordbyen

Detaljer

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Universell utforming Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Om innlegget Hva er universell utforming? Om kvalitet Tilpasning for bevegelse,

Detaljer

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet.

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Dette blir en god og moderne arbeidsplass med mulighet for fleksible løsninger. SBC skal være et positivt tilskudd til bymiljøet

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST? Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug, 22.09.2015 på Osloregionens høringskonferanse Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser SMS Interreg IVA Kattegat-Skagerrak Fredrikstad kommune Gøteborg stad lead partner Halmstad kommun Kristiansand kommune

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) PhD-prosjekt basert på dybdestudier i fire norske byer Trondheim, Drammen, Bodø og Porsgrunn Kilder 51

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Bærekraftig transport i en rural kontekst

Bærekraftig transport i en rural kontekst Bærekraftig transport i en rural kontekst Arbeidsverksted Lillestrøm 23. november 2015 Anders Tønnesen PhD Samfunnsgeografi Seniorforsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø 8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø Akershus Lite i areal, stor i folketall 556 000 innbyggere i Akershus Oslo og Akershus har 1,1 millioner innbyggere

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer