Revidering av kommuneplanens samfunnsdel. 6 temainnspill

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revidering av kommuneplanens samfunnsdel. 6 temainnspill"

Transkript

1 Revidering av kommuneplanens samfunnsdel 6 temainnspill

2 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse... 2 Tema 1 Trivsel, livskvalitet og oppvekst... 3 Tema 2 Ung i Hammerfest Tema 3 Kunnskap og Kompetanse Tema 4 Næringsliv Tema 5 Klima, miljø og energi Tema 6 Kommunal tjenesteproduksjon og økonomi

3 Tema 1 Trivsel, livskvalitet og oppvekst Gruppens medlemmer: Torild Ebeltoft, folkehelsekoordinator (temaleder) Elin D.W. Johannessen, rehabiliteringskoordinator Unn Wenche Slettvoll, barnehagefaglig ansvarlig Reidar Næss, fagleder idrett og friluftsliv Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Violet Karoliussen, kommunalsjef helse og omsorg Grethe Nissen, prosjektleder for kommuneplanen Temagruppens mandat var å utarbeide et innspillsdokument som gir grunnlag for politisk behandling og deretter som innlegg til kommuneplanens samfunnsdel. Som grunnlag skulle det blant annet gjennomføres en medvirkningsprosess. Medvirkningsprosessen er gjennomført bredt med folkemøte, gjestebud, facebookside, cafebord og veggavis. Referat fra medvirkningsarbeidet er lagt ut på kommunens hjemmeside. I utformingen av mål og strategier har gruppa gjennomgått og vurdert alle innspill som kom inn fra medvirkningsmøtene. Medvirkningsprosessen er dokumentert i eget vedlegg. Om temaet trivsel, livskvalitet og oppvekst Befolkningsutvikling Hammerfest har hatt befolkningsvekst de siste 12 årene, og ved utgangen av 2013 var det registrert innbyggere i kommunen. Fødselsvekst, og innvandring har bidratt sterkt til økningen. Pr. i dag har 16 % av Hammerfests befolkning innvandrerbakgrunn, det er litt over landsgjennomsnittet på 15 %. Hammerfest har en høy andel unge voksne i alderen år. I de eldre aldersgruppene, de som ikke lenger er i arbeidslivet, forventes det stor økning. Denne veksten som vi så vidt er startet på, er knyttet til at de store etterkrigskullene som de neste 20 årene går inn i alderdommen. Statistikk fra NORUT viser at tallet på eldre mellom år i dag er på rundt 900 men vil i planperioden øke til rundt 1400, og stige til omkring 2000 i Andelen eldre over 80 år ser ut for å være lavere enn i landet som helhet i Statistikk fra folkehelseinstituttet viser at Hammerfest skiller seg negativt ut på flere områder i forhold til landsgjennomsnittet: Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. 3

4 Andelen med personskader er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Frafallet i videregående skole er høyere enn landet som helhet. I 2013 var frafallsprosenten 44% mot 25% på landsbasis. Hjerte- og karlidelser, muskel- og skjelettlidelser og overvekt/fedme ser ut for å være mer utbredt enn landet som helhet. Røyking hos kvinner 18% mot 15% på landsbasis registrert ved graviditet, førstegangskonsultasjon hos lege. I tillegg vet vi at rus, psykisk helse og kreftsykdommer er en utfordring i hele Norge og den vestlige verden. På den positive siden for kommunen kan nevnes forhold som: Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60% av nasjonal medianinntekt. Hammerfest har lavere andel uføretrygdede i alder år enn landsgjennomsnittet. Lav arbeidsledighet. En høy andel unge voksne år. Folkehelse Nasjonale mål for norsk folkehelsepolitikk : Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder(leve et liv med god helse- der vi er i livet) Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Nasjonale mål som er gjeldende i planperioden er retningsgivende for det kommunale planarbeidet. Hammerfestsamfunnet Hammerfest skal være et godt sted å bo og et godt sted å vokse opp i for alle. Lokalsamfunnet skal preges av innbyggere som er engasjert, aktive og ansvarlige, en kommune der vi tar vare på hverandre. Hammerfest har et rikt kulturliv, et mangfold av tilbud til barn og unge, og stor aktivitet innen idrett og friluftsliv. Dette er faktorer som drar i positiv retning i folkehelsearbeidet, som skaper trivsel, livskvalitet og bidrar til gode oppvekstvilkår for barn og unge. Folkehelsen i Norge er svært god. Vi lever stadig lengre, men vi vet noe om at helsen er ikke jevnt fordelt i befolkningen, og sosial ulikhet i helse må bli en prioritert oppgave gjennom god tilrettelegging og tiltak som favner alle innbyggerne på ulike måter. 4

5 Det er mange ulike faktorer som påvirker trivsel og livskvalitet. Et godt miljø kan fremme helse ved eksempelvis å oppmuntre til fysisk aktivitet og sosial kontakt. Motsatt kan omgivelsene våre begrense mulighetene for aktivitet og opplevelse, samt påføre oss ulike fysiske belastninger. Alle sektorer i kommunen har ansvar for befolkningens helse. Aktiviteter på områder som samferdsel, byplanlegging, industri, vannforsyning kan påvirke innbyggernes livskvalitet, trivsel og helse. Man vet at ved å bevare eller skape grønne områder bidrar man til å øke trivsel og livskvalitet, man får sosiale møteplasser, man stimulerer til fysisk aktivitet og grønne områder virker i tillegg stressreduserende. Trygge uteområder og uformelle møteplasser som frister til opphold og sosial kontakt kan øke følelsen av tilhørighet til nærmiljøet. Eksempel kan være aktivitetssenter for unge og eldre, parker, turstier, lekeplasser og badeplasser. Tilgjengelighet er avgjørende om møteplasser skal bli brukt slik at boligområder og møteplasser må bindes sammen med eksempelvis gang og sykkelveier. Dette er tiltak som favner bredt, er trivselsskapende, og er med på å utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen. Helse og forebygging Kommunens forebyggende og helsefremmende arbeid skal bidra positivt for den enkelte og for samfunnet, og bidra til utviklingen av et bærekraftig samfunn. En av de store utfordringene innenfor helse- og sosialsektoren, er å omfordele mer ressurser fra «reparasjon» til forebyggende aktivitet. Vår tids store utfordring er livsstilssykdommer som hjerteog kar lidelser, diabetes type 2, kreft, overvekt og fedme. Dette er sykdommer vi i stor grad kan motvirke med økt fokus på forebyggende aktivitet, med tiltak for den enkelte og med å innrette lokalsamfunnet mere helsefremmende. Nye utfordringer krever fornyelse, nye virkemidler og et løft for forebyggende arbeid. Hammerfest kommune ønsker å sikre et variert omfang av tjenester med fokus på helse og sykdomsforebyggende tiltak. Etablering av frisklivssentral som gir tilbud til personer som har behov for å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk vil være et skritt i riktig retning når det gjelder forebygging og helsefremming. Tiltakene skal bidra til at flest mulig mestrer sin livssituasjon, og medvirkning skal være en sentral strategi. Sentralen vil i tillegg kunne fungere som et kontaktpunkt for andre forebyggende tiltak. Frivilligheten Frivillig innsats har stor betydning for både samfunnet og for den enkelte som mottaker eller giver av frivillige tjenester. Fra kommunens side ligger det store muligheter i å utvikle nye tilbud og samarbeidsformer i dialog og partnerskap med frivillig sektor. 5

6 Helse og omsorg Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) vektlegger bl.a.: Kommunene har fått et større ansvar etter at samhandlingsreformen trådte i kraft. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må organiseres slik at den enkelte kan leve et trygt, meningsfullt og mest mulig selvstendig liv. Kommunene skal tilby helhetlige og samordnede tjenester som omfatter forebyggende tiltak, utredning, behandling, pleie og omsorg, akuttberedskap, habilitering og rehabilitering og oppfølging på tvers av sektorer. Mindreårige barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom skal ivaretas. Frivillige og pårørende er viktige ressurser for helse- og omsorgstjenesten. Kommunen må ha tilstrekkelig personell med den kompetansen som kreves, og samarbeid på tvers av sektorer, kommunegrenser og nivåer i helsetjenesten. Det skal tas i bruk ny kunnskap og ny teknologi. Kunnskap om samisk språk og kultur må være tilgjengelig i større grad i alle kommunale helse- og omsorgstjenester. Innenfor rus- og psykiatri vektlegges en økt innsats for personer med angst og depresjon, psykisk helse barn og unge, barn som pårørende, og ROP-lidelser. Psykisk helse er en av våre største helseutfordringer. Det er en viktig årsak til både tidlig død, uførhet, sykefravær og nedsatt livskvalitet. Tiltak for å imøtekomme utfordringen er generelt å ha et godt tjenestetilbud med lavest mulig terskler, slik at flest mulig får hjelp. Tallet på mennesker med ulike demenslidelser vil sannsynligvis bli fordoblet i løpet av 35 år. Den sterkeste veksten vil skje om år. I Hammerfest kommune kan vi estimere et tall på personer som har demens, og ser en økning, også blant yngre personer. Demensplan 2015 har tre hovedsatsningsområder: 1) Dagaktivitetstilbud, 2) Bedre tilpassede boligtilbud og 3) Økt kunnskap og kompetanse. Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere alle sektorer, og ved å støtte og utvikle det frivillige engasjementet. Det er viktig å legge til rette for brukerens og pårørendes medvirkning i utforming av alle helse- og omsorgstjenester. Omsorgsutfordringene er knyttet til: Nye brukergrupper: Sterk økning i yngre brukere (under 67 år), herunder personer med nevrologiske sykdommer og skader. Aldring: Behov for større kapasitet og økt kompetanse, spesielt om demens og sammensatte lidelser. 6

7 Knapphet på omsorgsytere: Viktig å opprettholde, styrke og vedlikeholde den ressursen som familien og den frivillige omsorgen utgjør. Medisinsk oppfølging: Behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av mottakere av hjemmetjenester og beboere i sykehjem og omsorgsboliger, spesielt personer med kroniske og sammensatte lidelser, demens, psykiske lidelser og behov for koordinerte tjenestetilbud. Aktiv omsorg: For liten innsats på dagligliv, måltider, aktivitet og sosiale og kulturelle forhold er de største svakhetene ved dagens omsorgstilbud. Fremtidens tjenester må legge vekt på tverrfaglig og bred tilnærming. Antall eldre i vår kommune vil øke sterkt i planperioden, og for å imøtekomme dette er morgendagens omsorgstjenester viktig. De aller fleste ønsker å bo lengst mulig i eget hjem og være aktiv i eget liv. Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi blir redskaper for å imøtekomme dette. Målet er mestring, deltagelse og livskvalitet for den enkelte. Velferdsteknologi er teknologisk assistanse som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet. Den skal muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet, samt være et hjelpemiddel for personer med nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi er også aktuelt for å støtte opp under elektronisk samhandling og nye IKT-tiltak i kommunen. For å bremse den utviklingen vi ser, er det behov for å tenke mer forebygging og rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene. Omsorgstrappa i Hammerfest kommune skal si noe om ulike nivåer i tjenestene. Den følger BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå), og handler om å gi et godt tjenestetilbud på lavest mulig trinn. En god utnyttelse av omsorgstrappa vil gi mest mulig helse for pengene. I kommunal helse- og omsorgstjeneste er etablering av lærings- og mestringstjenester ett av flere virkemidler for å nå målene i samhandlingsreformen, med krav til kommunene om opplæring av brukere og pårørende. Det er et mål at lærings- og mestringstilbud skal inngå i helhetlige forløp for brukere, pasienter og deres pårørende. Psykisk helse er en av våre største helseutfordringer. Det er en viktig årsak til både tidlig død, uførhet, sykefravær og nedsatt livskvalitet. Tiltak for å imøtekomme utfordringen er generelt å ha et godt tjenestetilbud med lavest mulig terskler, slik at flest mulig får hjelp. Oppvekst Nasjonale mål for oppvekst er mange; innen barnehage, skole, helse og trivsel, likeverdighet, barnevern, medvirkning mm, og målene tar i stor grad utgangspunkt i Barnekonvensjonen. Et sentralt mål er «Barn og unge skal vokse opp i trygge omgivelser og ha tilgang til et godt utdanningstilbud». Hammerfest kommune har en rekke mål og tiltak innenfor samme områder. Både nasjonalt og lokalt ser man det samme utfordringsbildet for barn og unge. Dette gjelder spesielt psykisk helse, overvekt, frafall i videregående skole og rusproblematikk. 7

8 Barn og unge er morgendagens voksne, de er vår framtidskapital som må forvaltes på beste måte. En god barndom varer livet ut, og dårlige levekår i barndommen kaster lange skygger. Det blir sentralt å ha barn og unges likeverdige muligheter som førsteprioritet. Lokalt kan dette fremmes gjennom blant annet en sterk kultur for inkludering på de ulike møtearenaene og lavterskeltilbud på fritiden. FNs barnekonvensjon ligger som grunnlag for arbeidet mot barn og unge, og satsning på tidlig innsats i barnehage og skole er med å sikre alle barns rettigheter. Gjennomgående samarbeid i de kommunale tjenestene er også en forutsetning for kvaliteten på det tilbudet vi gir fremover. En sterk satsning på forebyggende arbeid i forhold til utfordringsområdene, er derfor av stor betydning. Gode kår i barndommen gir spiren til et godt liv med god helse. Både økonomi i barnefamilier, inkludering i gode barnehager og skoler, sunne vaner, nærmiljøer og fritid spiller en rolle. En god ungdomstid er avgjørende for den enkelte og for oss som samfunn. Hammerfest kommune skal i tillegg til kvalitativ satsning på barn og unge, sikre at kommunen har tilstrekkelig antall barnehager og skoler for å møte forventet vekst. Bolig Lov om sosiale tjenester viser til kommunens plikt til å skaffe bolig til vanskeligstilte som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette omfatter ulike grupper som unge, eldre, flyktninger, fysisk funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede, personer med psykisk lidelse, rusmisbrukere og sosialt vanskeligstilte. Hammerfest har hatt befolkningsvekst, høy arbeidsinnvandring med press på boligmarkedet, og dette har vært med på å gi kommunen en rekke boligpolitiske utfordringer. Kommunen har spesielt hatt en utfordring med at det har vært for få boliger til personer med rusog/eller psykiatriproblemer, til store barnefamilier, til personer med nedsatt funksjonsevne, og til enslige. Dette viser at boligbehovet i kommunen er sammensatt. En satsning på tilpassede boliger til alle, krever en styrende boligpolitikk og konkrete tiltak de neste 12 årene. Aktivitet og kulturelt mangfold Kultur- og idrettsarenaene er viktige offentlige møteplasser, enten de er i bysentrum eller i lokale boområder. Grønne friluftsområder er viktige arealer for aktivitet, livsutfoldelse og rekreasjon hvor mye av den uorganiserte aktiviteten foregår. De tradisjonelle møteplassene må videreutvikles og suppleres med nye arenaer som samlet oppleves som attraktive, inkluderende og tilrettelagte for økt mangfold, uavhengig av alder og funksjonsnivå. Innbyggernes deltagelse i utviklingen av sitt nærmiljø er avgjørende. Det er viktig at det gjøres kjent 8

9 hvor og hvordan befolkningen kan nå de ulike utfartsstedene og turmålene, og at det er godt merket langs ferdselsårene. Dette kan bidra til å senke terskelen for aktivitet. Hammerfest er en internasjonal og mangfoldig by, og det etniske mangfoldet bidrar til å styrke vår forståelse av oss selv og andre. Gode møteplasser som fremmer naturlig integrering og gir rom for uformelle møter er viktig, og en vellykket integrering av flyktninger og innvandrere skaper mangfoldige og flerkulturelle lokalsamfunn. Lykkes man med dette vil innbyggere med en annen kulturell og/eller etnisk bakgrunn oppleve tilhørighet, deltakelse og trygghet - noe som påvirker livskvaliteten. Integreringspolitikken skal bidra til at nye innvandrere raskest mulig etter ankomst til Norge kan bidra med sine ressurser i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Integrasjonstiltak må rettes mot språk og kvalifisering for arbeid, samt muligheten for å skape nettverk og gode relasjoner der man bor, arbeider og går på skole. For å få ut effektene av byens mangfold er det nødvendig å legge til rette for at alle - uavhengig av etnisitet, trosretning og funksjonsnivå opplever byen som sin og får mulighet til å bidra. Mål og strategier MÅL - Slik vil vi ha det Alle innbyggere opplever trygghet, mestrer hverdagen, og har flere aktive leveår med god helse. Et helse- og omsorgstilbud som ivaretar innbyggernes STRATEGIER Dette vil vi gjøre Fremme folkehelse som tema i alle kommunens virksomheter og all planlegging. Tenke folkehelse i alt vi gjør- i det store og i detaljene. Prioritere helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende aktiviteter for alle aldersgrupper. Ha fokus på at alle har ansvar for eget liv og helse i planlegging av tjenester og aktiviteter. Styrke frisklivsarbeidet ved å stimulere til sunne levevaner, god ernæring og fysisk aktivitet til den enkelte og befolkningen. Legge til rette for inkludering, trygghet og deltakelse i ulike sosiale felleskap og nettverk. Ta vare på kultur for samhold og fellesskap gjennom felles innsats og dugnadsarbeid i bygd og by. Synliggjøre og stimulere til bruk av mangfoldet av frivillige organisasjoner, aktivitetstilbud, nærmiljøanlegg, friluftsliv m.m. Øke innsatsen med effektive tiltak som kan utjevne sosiale ulikheter. Lage og realisere hensiktsmessige kompetanseplaner for medarbeidere, slik at brukere blir ivaretatt best mulig. Sørge for relevant, koordinert og brukertilpasset informasjon om tjenester og aktiviteter. Sikre reell brukermedvirkning på alle nivåer. Utnytte ressurser og kompetanse på tvers av instanser og nivåer bedre, herunder frivillig sektor. I all tjenesteyting skal brukerens iboende ressurser være utgangspunkt. 9

10 nødvendige behov for tjenester. Alle innbyggere er verdsatte i det mangfoldige fellesskapet. Riktig bolig til alle, trygge bomiljø og nødvendig infrastruktur. Barn og unge har en god start på livet og en trygg oppvekst. Tilrettelegge tjenestene slik at innbyggerne kan være aktive i eget liv og bo lengst mulig i eget hjem. Legge til rette for hverdagsmestring og velferdsteknologi som ivaretar den enkeltes behov gjennom alle livsfaser. I planlegging av helse- og omsorgstilbud skal muligheter og utfordringer i distriktene belyses og tas hensyn til, slik at hele befolkningen får et godt tjenestetilbud. Samarbeid med frivillige, lag og foreninger skal vurderes som et supplement og alternativ til kommunale helse- og omsorgstjenester. Ettervernet skal i større grad ivareta overgangen mellom institusjon og hverdagsliv. Skape møteplasser i by og bygd, der alle kan delta og bidra ut ifra sin forutsetning. Legge til rette for teknologifrie møteplasser i ulike fellesskap og virksomheter. Legge til rette for lek, aktiviteter, kultur- og naturopplevelser og fritidstilbud for alle, uavhengig av alder og funksjonsnivå. Sikre arbeids- og aktivitetstilbud som fremmer deltagelse og mestring for personer med ulike funksjonshemninger. Skape flere tilgjengelige friluftsområder som er universelt utformet. Inkludere tilflyttere og innvandrere slik at de blir aktive og verdsatte samfunnsdeltakere, og raskest mulig sysselsettes i arbeid og fritid. Tilpasse kommunale tjenester med tanke på nye befolkningsgrupper, deriblant bolig, helse og kultur. Utvikle gode ordninger og fleksible løsninger for studenter og andre som bor i kommunen for kortere perioder. Planlegge og tilrettelegge for tilstrekkelig antall boliger og differensierte botilbud som er i samsvar med innbyggernes behov. Tilrettelegge for bomiljø med mest mulig sammensatt befolkning, deriblant innvandrere, personer i ettervern, familier og eldre. Bygge opp under gode nærmiljøer med møteplasser for barn og voksne, og frie ferdselsårer for myke trafikanter. Fremme løsninger for kommunikasjoner innad i byen og mellom by og småstedene i kommunen. Gjøre en innsats for forskjønning både privat og på fellesområder i by og bygd. Sikre god tilgjengelighet i sentrum gjennom universell utforming, med særlig fokus på et aldersvennlig samfunn. Støtte oppunder livskraftige bygder med tilgjengelige basistjenester og god infrastruktur som kommunikasjoner og digitale tjenester. Sikre likeverdig og høy kvalitet på arbeidet med barn og unge, ved å prioritere oppvekstsvilkår og like muligheter. Tidlig innsats og tverrfaglighet skal være gjennomgående prinsipper i utdanning, forebyggende arbeid og behandling. 10

11 Det skal særlig gjøres en innsats innen rus, psykisk og fysisk helse og barnevern. Arbeide systematisk med tilrettelegging for barn og unges overganger fra start i barnehage til fullført videregående skole. Barnehage og skole skal satse på tiltak som fremmer tilpasset opplæring for alle barn/elever. Større fokus på samordnede og koordinerte tjenester for barn og unge med særskilte behov. Utvikle tilpassede kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge som ikke har egnede tilbud i dag. Tilby ulike lavterskeltilbud. 11

12 Tema 2 Ung i Hammerfest 2027 Temagruppen «Ung i Hammerfest 2027» har bestått av følgende personer: Henrik Skjelbred (gruppeleder) Fagleder, Ungdomstjenesten Martin Ølander Fagleder, Bofellesskapet Nordlys Hilde Therese Normo Barn og unges representant Nina Onsaker Skjelbred Prosjektleder for Tili:ut, Rus- og psykiatritjenesten Marita Sletten Utekontakt I tillegg har Grethe Nissen deltatt på møtene. Metode I tråd med føringene for planarbeidet har vi lagt stor vekt på å sikre en grundig medvirkningsprosess. Begrepet «Ung» har vi valgt å avgrense til alderen år, som er det samme som Ungdomstjenestens målgruppe. Det er også denne gruppen vi har valgt å involvere i medvirkningsprosessen, ettersom de har kjennskap til det å være ung i Hammerfest i dag. Vi anser dette som en god forutsetning for å kunne si noe om hvilke satsningsområder som er viktig for å sikre trivsel og livskvalitet for unge i Hammerfest i årene fremover. Samtlige innspill fra medvirkningsprosessen er renskrevet og kan leses i vedlegg. Medvirkningsprosess Medvirkningsprosessen ble gjennomført i fire deler. Det ble lagt vekt på at alle som ønsket det skulle få lov til å delta. I tillegg ble det gjennomført egne opplegg rettet mot utvalgte marginaliserte grupper, for å sikre at deres stemme ble hørt. Temakveld 1 Torsdag ble første temakveld avholdt på ungdomshuset Bootleg, med tittelen «Ung i Hammerfest Ka e viktig for dæ?». I forkant av temakvelden ble det sendt ut invitasjon til alle skoleelever i kommunens ungdomsskoler samt videregående skole. Temakvelden var delt i to, der første del var en «paneldebatt» med lederne for Hammerfest AUF, Finnmark Unge Høyre, ungdomsrådet, elevrådet (Breilia) samt Humanistisk Ungdom. De diskuterte aktuelle problemstillinger knyttet til temaet «Ung i Hammerfest 2027». Del to av temakvelden var inspirert av en «Open Space»-modell, som innebar at alle deltakerne kunne skrive sine idéer på plakater som var hengt opp rundt omkring i lokalet. På plakatene var det på forhånd formulert både generelle og konkrete spørsmål knyttet til temaet. Temakveld 2 og 3 Torsdag inviterte vi beboerne fra Nordlys til å komme med innspill. Nordlys er et bofellesskap for enslige, mindreårige flyktninger (gutter). Temakvelden ble avholdt på Bootleg, og tok 12

13 utgangspunkt i samme modell som del to av første temakveld. Forskjellen var hovedsakelig at det av språkhensyn ble lagt større vekt på dialog i denne runden. Temakveld 3 ble gjennomført onsdag med en gruppe jenter fra voksenopplæringen. Innholdet var det samme som på temakveld 2. Brukere i rus-og psykiatritjenesten Den siste gruppen som ble spesielt invitert til å komme med innspill var unge brukere i Rus- og psykiatritjenesten. De fikk tilsendt et utvalg spørsmål på e-post, basert på spørsmålene fra de gjennomførte temakveldene. På denne måten fikk de anledning til å svare uten å møte opp personlig. Bearbeiding av materialet Temagruppen har avholdt flere møter for å sortere innspillene fra medvirkningsprosessen og trekke ut hovedtrekkene i det som har blitt sagt. På bakgrunn av dette har vi formulert spesifikke mål som vi mener oppsummerer ungdommenes innspill på en god måte. Vi har også tatt med et par mål som baserer seg på erfaringer fra eget fag- og arbeidsområde, samt forskning og statistikk som sier noe om konkrete utfordringer knyttet til vårt tema. Medvirkning fra Hammerfest ungdomsråd Hammerfest Ungdomsråd er en naturlig samarbeidspartner i prosessen med å revidere kommuneplanens samfunnsdel. I forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014 utarbeidet Hammerfest ungdomsråd en erklæring som nettopp handler om hva de ønsker for Hammerfests fremtid (vedlegg 2). For at ungdommenes stemme for alvor skal bli hørt, mener vi det er riktig å innlemme deres stemme allerede innledningsvis i kommuneplanens samfunnsdel. Det er disse ungdommene som ved planperiodens utløp skal gjøre opp status for hvor vi står og hva vi har oppnådd. Temagruppen oppfordrer derfor til å implementere ungdomsrådets erklæring i sin helhet, slik den står, i den reviderte utgaven av kommuneplanens samfunnsdel. Mål og strategier MÅL slik vil vi ha det STRATEGIER Dette vil vi gjøre Hammerfest skal ha et tilfredsstillende kollektivtilbud som svarer til bosettingsmønsteret i kommunen. Unge voksne skal ha et meningsfylt liv, og i størst mulig grad ha anledning til å skaffe seg jobb/skolegang samt egen bolig. Regelmessige bussavganger i rushtiden, utover kvelden og i helgene Bedre båtforbindelse til øyene. Avganger på kveldstid Subsidiering av bussbilletter til ungdom Boligmarkedet må fremstå som attraktivt, trygt og tilgjengelig for tilflyttere og unge i etableringsfasen. Boligutbyggingen bør baseres på en optimistisk befolkningsframskriving 13

14 Vi skal ha et rikt og variert kulturog fritidstilbud som stimulerer til bolyst, toleranse og egenutvikling. Unges psykiske og fysiske helse ivaretas gjennom en helhetlig strategi for lavterskeltilbud og tidlig innsats. Andelen som fullfører påbegynt videregående opplæring skal være på eller over landsgjennomsnitt. Byens sentrum skal fungere som et naturlig samlingssted for innbyggere i alle aldre. Det bør særlig satses på boliger som kostnads- og størrelsesmessig er egnet for unge Avsatte boliger i bydelene for ungdom i rehabilitering fordelt i bydelene Gode muligheter for arbeidsutprøving og nok lærlingeplasser Et godt ettervern med fokus på å skaffe jobb og bolig til rusmisbrukere i rehabiliteringsfasen Gode møteplasser for ungdom, som inviterer til kreativ utfoldelse og sosialt samvær Kompetente voksne som ser potensialet i den enkelte Særskilt fokus på inkludering av innvandrere gjennom fritidstilbudet Videreføre «Barnas Verdensdager» og øvrige kulturarrangement med internasjonalt fokus Koordinering og samordning av kommunale og ikkekommunale tjenester som jobber med psykisk helse blant barn og unge. Eksempelvis gjennom videreutvikling av Tili:ut Fokus på åpenhet omkring tabubelagte temaer som psykisk helse, vold og rusproblematikk Kompetanseløft innen avdekking og håndtering av psykiske vansker for alle som jobber med barn og unge Styrket barneverntjeneste som har kapasitet til å jobbe proaktivt og forebyggende Økt fokus på barn som pårørende av foreldre med psykiske lidelser Benytte Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge og andre ideelle/frivillige organisasjoner aktivt Daglig, variert fysisk aktivitet i skolen Videreutvikle lærlingetilbudet i nært samarbeid med både offentlige og private aktører Etablere «NAV i skolen» på videregående Aktivt fokus på tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid gjennom hele utdanningsløpet Særskilt fokus på planlegging og tilrettelegging i overgangen mellom grunnskole og videregående Stimulere til et variert butikk- og kafétilbud i sentrum, med en god balanse mellom små, lokale bedrifter og større merkevarekjeder Sentrum og nærliggende områder må utsmykkes med 14

15 Ungdom skal ha reell innflytelse på eget fritidstilbud og andre saker som angår deres hverdag grøntområder og parker som inviterer til opphold og aktivitet hele året. God belysning er viktig Samarbeid med foresatte og frivillige om trygghetsskapende tiltak som for eksempel natteravntjeneste Rådhusplassen skal kunne fungere som samlingsplass for store folkemengder ved behov Det bør bygges en innendørs skateboardhall med mulighet for aktivitet hele året Legge til rette for et spill/aktivitetssenter i sentrum, med bowlingbane og andre aktiviteter Trafikken i og gjennom sentrum må reduseres. Samlingssteder som Rådhusplassen og Finduspromenaden bør være bilfrie. Brukermedvirkning skal være et gjennomgående prinsipp i de unges kultur- og fritidstilbud Ungdom skal tilbys opplæring i politiske prosesser og ulike kanaler for medvirkning Rutiner for å invitere ungdom til å uttale seg vedrørende avgjørelser som antas å få direkte betydning for dem Ungdomsrådet skal være kjent i målgruppen og fungere som et talerør mot politikerne Vurdere å etablere ungdommens kommunestyre for å skape økt engasjement og medinnflytelse Innspill til prioritering av mål og strategier De målene vi har valgt å prioritere utgjør en helhetlig satsing på ungdom og unge voksne i Hammerfest. Tematisk sett glir de til dels over i hverandre, og argumentene kan ikke nødvendigvis knyttes til enkeltstående mål og strategier. Innspillskapittelet er derfor strukturert etter overordnede tema snarere enn konkrete mål. Ungdomstidens egenverdi Satsingen på ungdom begrunnes ofte med hva de skal bli, snarere enn hva de er. Det er ofte snakk om at de skal bli ansvarsfulle og samfunnsnyttige voksne som gir noe tilbake til det samfunnet som har oppfostret dem. I dette ligger det også at vi skal unngå at de ender opp med å bli en økonomisk og ressursmessig belastning for samfunnet som voksne. Selv om dette er viktige argumenter, er det uheldig hvis de overskygger verdien av det nære og håndgripelige. Ungdomstiden er kort og intens. Det er en løsrivelsesprosess og en søken etter egen 15

16 identitet. Følelsene kan være altoppslukende og forvirrende. Men de er høyst reelle. Derfor er det vel så viktig å spørre hvem disse ungdommene er, snarere enn hva de skal bli. Ungdomstiden representerer en fase i livet som med sine kvaliteter, spenninger og opplevelser har sin egen verdi, og ikke først og fremst er en forberedelse til noe som skal komme senere i livet. En helhetlig, bevisst og gjennomført ungdomssatsing vil gi de ønskede konsekvensene på lang sikt, samtidig som det bidrar til at det å være ung oppleves som noe meningsfylt. Noe mer enn en ventetid. Kultursatsning blant unge Et rikt og variert kulturtilbud rettet mot barn og unge kan knyttes direkte til trivsel, bolyst og psykisk helse. Et godt fritidstilbud kan ofte være nøkkelen til god integrering og inkludering. Gjennom felles opplevelser og utfoldelse kan man oppleve det gode fellesskapet, samt respekt og forståelse for ulike kulturer. Det er viktig med arenaer som inviterer tilflyttere og innvandrere til å omgås resten av befolkningen, samtidig som de får anledning til å ivareta og synliggjøre egne kulturuttrykk. Barnas Verdensdager ble arrangert i Hammerfest første gang i 2013, med stor suksess. Dette er et godt eksempel på hvordan man kan gi barn og unge interesse og forståelse for ulike kulturer. Kultur- og fritidstilbudet må utformes med fokus på både tilgjengelighet og kvalitet. Økonomi og andre premisser bør ikke stå i veien for de unges mulighet til å få oppleve en meningsfylt fritid. Kvalitet i tjenesten er viktig for å gi gode opplevelser, og for å stimulere til et ønske om egenutvikling. Selv om integrering og lavterskeltilbud er naturlige elementer i en god kulturpolitikk, er det viktig at kulturtilbudet ikke utelukkende begrunnes med sin forebyggende effekt. For de unge handler et godt kulturtilbud først og fremst om de umiddelbare opplevelsene der og da. Denne tankegangen bør også ligge til grunn når kulturpolitiske spørsmål diskuteres. En rendyrket forebyggende innfallsvinkel kan lett bidra til en generell problemorientering rundt ungdom, og gjøre store deler av ungdomsbefolkningen til klienter. For de unge som engasjerer seg i ulike kultur- og fritidsaktiviteter er det avgjørende for de unge at de opplever å delta på grunn av sitt potensiale, og ikke på grunn av sine problemer og utfordringer. Innenfor kultur- og aktivitetstilbudet vil man derfor oppleve en gjensidig gevinst ved å flytte fokuset bort fra den forebyggende effekten og over på aktivitetens egenverdi. Barn og unge må selv få være med på å forme sin fritid og dens innhold. Brukermedvirkning er ofte nøkkelen for å bygge på deres indre motivasjon og ønske om egenutvikling. Unge som opplever innflytelse på eget fritidstilbud utvikler et eierforhold til byen, noe som igjen bidrar til økt bolyst. Møteplasser Sosiale medier har endret vårt kommunikasjonsmønster radikalt. Vennene våre er bare et tastetrykk unna. Teknologi og trender kommer og går i høyt tempo, og forventningen om å være tilgjengelig og oppdatert kan oppleves som krevende. De unge står i fronten av denne utviklingen. Teknologisk sett er de på mange måter overlegne, men samtidig er de i større grad eksponert for bivirkningene av denne trenden. 16

17 På nett er det lettere å være overfladisk med hverandre, og mye av den nonverbale kommunikasjonen forsvinner ved at det fysiske aspektet mangler. Slik vil mange som ikke har lett for å fortelle om problemer aldri bli fanget opp. Ved å ha plasser som ungdom møtes vil det være lettere for venner å fange opp en som ikke har det helt bra. Terskelen for å mobbe andre synker også når man opplever tryggheten av å gjemme seg bak en skjerm og et pseudonym. Det er viktig med en bevisstgjøring omkring dette. Vi opplever at det er en utfordring å opprettholde interessen for de tradisjonelle møteplassene. Behovet for å dra ut for å være sosial oppleves ikke lenger som like stort. Dette er en utfordring som på ingen måte er begrenset til Hammerfest. De langsiktige konsekvensene av denne utviklingen er til dels ukjent, men det antas å ha innvirkning både på vår fysiske og psykiske helse. Behovet for gode møteplasser med trygge voksne er derfor viktig. Ungdomshuset Bootleg, som ble åpnet i 2003, er en slik møteplass. For å legge til rette for flere gode møteplasser er det viktig å lytte til hva ungdommene selv etterlyser. Et konkret eksempel som lenge har stått høyt på ønskelisten hos mange i Hammerfest er bowlinghall. Tilsvarende var skatepark lenge et ønske blant mange unge. I 2013 ble dette en realitet, og skateparken har i dag en stor brukergruppe med et vidt aldersspenn. Ulempen er at den er utendørs, noe som gjør at den kun kan benyttes noen få måneder i året. En innendørs skateboardhall er derfor noe det bør jobbes for. Videre signaliserer ungdommene at de ønsker et bedre shopping- og kafétilbud i sentrum. De fleste trekker frem store kjeder som McDonald s, Starbucks og Apple Store. Dette er merkevarer som forbindes med storbyer og som appellerer til ungdomskulturen. Tilgjengelighet Tilgjengelighet er et stikkord for gode møteplasser. Butikkene i sentrum stenger i dag relativt tidlig på lørdager, og på søndager er det en utfordring å finne åpne kaféer. Avstandene i Hammerfest er generelt små, men vær og vind byr ofte på utfordringer. Det er viktig at Hammerfest har et godt utbygd kollektivtilbud. Dette gjelder særlig for ungdommer, som ofte ikke har egen bil. Et godt kollektivtilbud kjennetegnes ved hyppige, forutsigbare avganger, tilfredsstillende billettpriser, samt et effektivt rutenettverk. I Hammerfest gjelder ikke dette bare buss, men også hurtigbåtene. Kveldsavganger, søndagsruter og ungdomspriser må særlig forbedres. Dette vil gjøre det enklere for ungdom å delta på kultur- og aktivitetstilbud ut over ettermiddagen og på kveldstid. Når det gjelder distriktsruter er dette noe som også kan forbedres. Også her er det mye enklere å bruke bilen. Bussen bruker lang tid i forhold til bil, mye på grunn av bussbytter og lang ventetid. Det er ikke bare ungdom som drar fordeler av kollektivtilbudet. Med et godt kollektivtilbud kan aktivitet i sentrum og byen for øvrig øke. Det er ikke bare enklere å reise, men trafikk i sentrum vil også minke. Steder som i dag brukes til parkering kan heller brukes til parker eller andre møteplasser for byens befolkning. Det blir mer attraktivt å bruke byrommet og en levende by er en viktig trivselsfaktor. 17

18 Ungdom utenfor skole og arbeid Andelen som ønsker å ta videregående opplæring er betydelig høyere i dag enn for bare et par tiår siden. Kunnskapssamfunnet stiller høye krav til kompetanse for å slippe til i arbeidsmarkedet. Kravet om fullført videregående skole har blitt et minimumskrav i svært mange yrker. Finnmark kommer generelt dårlig ut i statistikken over andelen elever som fullfører påbegynt videregående opplæring. Hammerfest kommer i tillegg relativt dårlig ut sammenlignet med andre kommuner i fylket. Slik bør det ikke være. Det er mange årsaker til at elever ikke fullfører videregående opplæring. For å nå målet om å komme på eller over landsgjennomsnittet er det viktig å anerkjenne de årsakene som kan knyttes til Finnmark generelt, og til Hammerfest spesielt. Historisk sett har ikke behovet for utdanning vært like stort i Finnmark som i resten av landet. Lenge var det naturlige å gå rett ut i jobb etter endt folkeskole/grunnskole. Mange av de som i dag tar videregående skole er den første generasjonen i sin familie som velger å ta utdanning på dette nivået. Når foreldrene ikke kan identifisere seg med utfordringene knyttet til skolegangen, har de heller ikke alle forutsetningene for å være gode støttespillere. Av praktiske årsaker er ikke mulighetene for å ta utdanning på hjemstedet de samme som i store deler av landet for øvrig. I Hammerfest er vi heldige som har en egen videregående skole. De som er oppvokst i Hammerfest har anledning til å bli værende i hjemkommunen for å ta videregående opplæring. Vi opplever også at et betydelig antall elever kommer flyttende hit fra resten av fylket for å gå på skole. Disse borteboerne har statistisk sett større sjanse for ikke å fullføre skolegangen enn de som bor hjemme hos foreldrene. Derfor er det viktig å ha et spesielt fokus på oppfølging av disse. Et annet poeng er at Hammerfest videregående skole kun tilbyr et utvalg studieretninger. Enkelte linjer tilbys kun andre steder i Finnmark. Selv om terskelen for å flytte på seg generelt har blitt lavere med årene, vil vi oppleve at enkelte velger å begynne på et studieløp i Hammerfest som de i utgangspunktet ikke hadde ønsket seg, fordi de ikke har lyst eller mulighet til å flytte til en annen kommune. Konsekvensen av dette er ofte at man ikke fullfører påbegynt skolegang. Tverrfaglig samarbeid og koordinering av tjenestetilbudet er avgjørende for at flere skal lykkes med å fullføre skolegangen. Risikofaktorene hos de som ikke greier å fullføre er gjerne synlige allerede tidlig i grunnskolen, om ikke før. Tidlig innsats må da til for å hindre en skjevutvikling. Grunnskolen må samarbeide mer systematisk med NAV og andre tjenester om utsatte barn (og deres familier) for å hindre at barnet ender opp utenfor arbeidslivet. Også under den videregående opplæringen er nærhet til oppfølgingsapparatet viktig. NAV har god kompetanse på veiledning og rådgivning i forbindelse med utdanningsspørsmål og yrkesvalg. Blant annet i Tromsø har man erfart at det å gi NAV-ansatte kontortid på de enkelte videregående skolene har en positiv effekt. Derfor bør man tilstrebe å få til en lignende modell i Hammerfest. Koordinering av tjenestetilbud handler også om å styrke samarbeidet mellom videregående skole og ulike lærlingebedrifter. Utbyggingen av Snøhvit-feltet har ført til at byen i dag har mange bedrifter med høy kompetanse på sitt fagområde. De fleste av disse bedriftene har et uttrykt ønske om å rekruttere fremtidige arbeidstakere lokalt og regionalt. Hammerfest kommune har som lærlingebedrift en særskilt oppgave å fokusere på vår visjon og verdigrunnlag ovenfor lærlingene. 18

19 Psykisk helse Åpenhet rundt psykisk helse, rus og voldsproblematikk bør være satsingsområder i årene fremover. Vi ser en økning i psykiske problemer som angst og depresjon hos barn og unge. Særlig hos jenter. Antall elever som blir utsatt for mobbing er høyere i Hammerfest enn resten av landet. Det vil også være mange unge som har behov for et godt koordinert tjenestetilbud i årene fremover. Det blir særlig viktig å legge til rette for en god folkehelse. En god folkehelse får man ved å tenke helhetlig og langsiktig. Det vil være en stor samfunnsgevinst å bruke ressurser på barn og unge som er i risikogruppa for å bli psykisk syk og /eller utvikler rusproblematikk. I årene fremover bør Hammerfest i enda større grad satse på tidlig intervensjon gjennom å utvikle allerede etablerte forebyggende tverrfaglige og tverretatlige tiltak som for eksempel Tili:ut, samtidig som helsesøstertjenesten og barneverntjenesten blir styrket. Hammerfest bør i den forbindelse også legge til rette for støtte og samarbeid med ideelle organisasjoner som Veiledningssenter for pårørende i Nord-Norge som har et særlig fokus på barn som pårørende av psykisk syke og /eller rusavhengige foreldre. Etableringsfasen Boligprisene i Hammerfest har økt betraktelig de senere årene. Dette er både en sosial og samfunnsøkonomisk utfordring, særlig for yngre leietakere, folk i etableringsfasen, vanskeligstilte og de som er i en rehabiliteringsprosess. Forutsetningen for en vellykket rehabiliteringsprosess er særlig to ting: bolig og arbeid. Det bør være et mål i seg selv at Hammerfest kommune legger til rette for at unge voksne i en rehabiliteringsfase kan få mulighet til å bo for seg selv og komme ut i arbeid. Slik kan en heve livskvaliteten og hindre ytterligere psykiske og fysiske belastninger for den enkelte ungdom og deres pårørende. Offentlige og private arbeidsgivere må i større grad komme på banen for unge som trenger arbeidstrening. Unge voksne har behov for flere tilrettelagte arbeidsplasser. Høye boligpriser, mangel på boliger eller manglende bo- og arbeidstilbud kan spille en avgjørende rolle for hvorvidt unge som har det vanskelig skal fortsette å være avhengig av offentlige hjelpetilbud og ytelser, om de velger å bli boende i kommunen eller flytte. Derav bør det utarbeides et system som ivaretar vanskeligstilte ungdom sine interesser og gjør det lettere å etablere seg/ få tildelt bolig, blant annet i borettslag. Det må stimuleres til en boligutbygging som står i forhold til etterspørselen blant den yngre befolkningen i Hammerfest kommune. Befolkningsvekst vil føre til økt boligetterspørsel og tjenesteetterspørsel. Særlig er det et stort behov for boliger for vanskeligstilte innen rus- og psykiatritjenesten. Det bør være gode bomuligheter for alle uansett bo- og betalingsevne. 19

20 Hammerfest Ungdomsråds erklæring i forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014 Vi ønsker en trygg by i fremtiden, med et mer synlig politi i hverdagen og voksne som tør å gripe inn i situasjoner vi opplever som ubehagelige. Byen vår vokser, dette vil merkes på både godt og vondt. Vi ønsker at ungdom skal bli hørt når det kommer til byutvikling. Vår stemme må få større oppmerksomhet og vi vil tas med i planlegging og avgjørelser for hvordan hjemstedet vårt skal se ut. Vi er fremtiden og det er vi som skal bruke byen. Vi ønsker en by der det er større utdanningsmuligheter. Vi vil også ha et større og bredere jobbmarked. Det kan ikke bare satses på olje og gass. Det trengs flere ben å stå på. Det må satses på yrker der høyere utdanning er en forutsetning, i tillegg til olje- og gassindustrien. Dette kan være med på å få flere unge til å bli boende, eller å komme tilbake etter endt utdanning. Vi ønsker at naturen ikke skal bli et offer for utbygging. Det er positivt med utvikling, men de vakre områdene i Hammerfest må ivaretas. Vi ønsker å bo i en ryddig og ren by, der alle er med på å bidra til å fjerne søppel! Vi ønsker et bedre tilbud innenfor kollektivtrafikk. Dagens tilbud er svært begrenset og kostbart. Vi tror og håper at flere vil benytte seg av kollektivtrafikk med et billigere, mer stabilt og hyppigere tilbud. Dette gjelder både på hverdager og i helger. Det er i dag et stort fokus på miljø og trafikk. Hammerfest, som en by i utvikling, kan ikke henge etter på dette feltet. 20

21 Tema 3 Kunnskap og Kompetanse Temagruppen «Kunnskap og Kompetanse 2027» har bestått av følgende personer: Arve Solvi Paulsen (gruppeleder) Kommunalsjef, Barn og unge Marit Halvorsen Virksomhetsleder Kirkeparken omsorgssenter Heidi Pevik Inspektør Hammerfest VO-senter Are Antonsen Rektor Fjordtun skole I tillegg har prosjektleder Grethe Nissen deltatt på møtene. Gruppas oppgave var å formulere sentrale mål og strategier innenfor temaet kunnskap og kompetanse. Temaet innbefatter både kompetanse i kommunen som helhet, kompetanse i kommuneorganisasjonen og strategier i grunnskolen i Hammerfest. Medvirkningsprosessen ble gjennomført gjennom en tenketank hvor representanter fra kommunale tjenester, virksomheter, næringsliv og utdanning presenterte sine fremtidsbilder og ga innspill til prioriteringer og satsingsområder for Hammerfest kommune. Vi lyttet til aktører som preges av optimisme og framtidsfokus. Det trekkes fram viktigheten av omstilling og innovasjon. Hammerfestsamfunnet vil oppleve en sterk befolkningsutvikling. Dette vil gi mange muligheter, og en del utfordringer Alle aktørers foredrag kan du finne som vedlegg. Om kunnskap og kompetanse «Den som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig» Endringene i samfunnet og kunnskapsutviklingen skjer i et stadig høyere tempo og stiller økte krav til endring av kompetanser, både for enkeltindividet, for samfunns- og arbeidslivet, og for skolen. At opplæringen i skolen legger et fundament for den enkelte til å kunne tilegne seg nye kompetanser gjennom hele livet, blir viktigere i fremtiden. Investeringer i barns og unges oppvekst, læring og modning er kjerneverdier for hver nye generasjon. Hammerfest kommune ønsker å ha kontinuitet i innsatsen for å oppfylle barnehagens og skolens pedagogiske samfunnsmandat. Grunnleggende ferdigheter og tidlig innsats skal være en tydelig og gjennomgående rød tråd i læringen fra barnehage fram til videregående opplæring. I våre skoler og barnehager skal fokus på «utvikling», «læring» og «danning» gjennomsyre vårt arbeid. Elevene skal gå ut av grunnskolen med god basiskompetanse i lesing, skriving, regning og IKT. Dette gir grunnlag for økte kunnskaper og ferdigheter i skolefagene. Vi skal se en helhet i dette arbeidet fra 21

22 barnehage til videregående skole og ut i høyere utdanning og arbeidsliv. Like viktig er det at skole og barnehage bidrar til å utvikle elevenes evne til å se seg selv og andre som medansvarlige for et godt fellesskap og en positiv samfunnsutvikling. Sentrale verdier som demokrati, ytringsfrihet og toleranse skal vektlegges. Våre barn skal lære å verdsette mangfoldet slik det uttrykkes blant annet gjennom kunst og kultur, i ulike livssyn og i ulik etnisk bakgrunn. Vi skal videre stimulere til fysisk aktivitet, sunt kosthold og fremme god helse. Våre ansatte skal være tydelige læringsledere for enkeltelever og i elevgruppene. Uavhengig av forutsetninger og læringsmål for den enkelte skal vi uttrykke at læring krever arbeid, innsats og vilje. Skoler og barnehager skal preges av et konstruktivt og godt samarbeid mellom barn, foreldre, lærere, ledelse og andre berørte parter. Vi må ha et godt og systematisk samarbeid med den videregående skole og høyere utdanning. Et godt samspill mellom varme og tydelige voksne og trygge, lærelystne og utforskende barn og unge er viktig. Foreldre er de viktigste i barna og de unges liv, og bør ha god kunnskap om sine barn. Vi skal derfor etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger både kommunalt og på den enkelte enhet for involvering og medvirkning av foreldre/foresatte. Vi skal være åpne for og samarbeide med andre voksne som bryr seg og som har nær tilknytning til barna. Frivillige organisasjoner er viktige arenaer og nettverk for barna. Vi skal samarbeide tettere for gjensidig utveksling av kompetanse, ressurser og erfaringer. Næringslivet kan motivere til å satse på opplæring og utdanning. Det skal arbeides for et tettere samarbeid, slik at vi skaper gode arenaer hvor kontakten mellom de unge og næringslivet øker. Kommunens næringsliv bør være en viktig medspiller for å motivere barn og unge til å satse på opplæring og utdanning. Næringslivet vil alltid ha behov for kompetente medarbeidere, og kommunen ønsker flest mulig i arbeid. Hammerfest kommune må være en premissleverandør og en aktiv samarbeidspartner i arbeidet med å få etablert en campus for høyere utdanning i Hammerfest. Rekruttering og videreutdanning bør være høyt prioritert i kommunens arbeid i årene framover. Vi er en by i vekst og kommunen, industri og næringsliv må samarbeide for å sikre nødvendig grunnutdanning og videreutdanning i Hammerfest. 22

23 Mål og strategier MÅL - Slik vil vi ha det (mot 2027) Hammerfest har etablert campus som er et senter for høyere utdanning innen flere områder Hammerfest har en barnehage og skole i stand til å møte framtidens krav og utfordringer. Hammerfestsamfunnet har kompetente arbeidstakere både innenfor næringsliv, offentlige og private tjenester STRATEGIER - Dette vil vi gjøre I samarbeid med næringsliv, universitet og fagmiljø skal vi bidra til å etablere flere grunnutdanninger på høgskole/universitet/fagskole-nivå, kurs, konferanser, og videre-/ etterutdanning på et lokalt campus Hammerfest kommune skal arbeide aktivt for å sikre lokal utdanning som bidrag til rekruttering av flere sykepleiere, leger, lærere, barnehagelærere, vernepleiere og ingeniører både i offentlig og privat sektor. Den lokale utdanningen skal preges av rural arktisk kompetanse Det skal i samarbeid med andre aktører etableres flere studentboliger i Hammerfest Hammerfest har et helhetlig læringsløp med høy kvalitet fra barnehage til og med videregående skole og høyere utdanning Grunnleggende ferdigheter og tidlig innsats skal være en tydelig og gjennomgående tråd i hele læringsløpet Vi skal utvikle en skole som oppleves relevant, motiverende, variert og praktisk for den enkelte elev I våre skoler og barnehager skal fokus på utvikling, læring og danning gjennomsyre vårt arbeid. Skape økt oppslutning om betydningen av skole og høyere utdanning hos foreldre, elever, næringsliv og samfunnet forøvrig Sikre gode overganger mellom skoler og mellom skole og arbeidsliv gjennom forpliktende samarbeid og gode rutiner Styrke det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge med sammensatte behov og ha systemer som setter oss i stand til å iverksette tiltak tidligst mulig Videreutvikle satsingen på realfag i samarbeid med næringsliv gjennom utvidelse av Newtonrommet Videreutvikle skolefritidsordningen som et godt fritidstilbud for våre barn, med fagutdanning personale Legge til rette for at flere assistenter tar fagbrev og styrke lærlingeordningen Oppmuntre og tilrettelegge for utdanning og kompetanseheving Lage rammer for å gi norsk språk- og kulturkompetanse som gjør innvandrere raskt kompetente til å gå inn i lokalt arbeidsliv Aktivt bruk av kompetansen vi har blant våre nye landsmenn 23

24 Private og offentlige virksomheter skal forbedre og utvikle lærlingeordningen Vi skal legge til rette for innovasjon, forskning og utvikling Kommunen har et allsidig yrkesutvalg Vi skal legge til rette for bolyst gjennom et variert boligtilbud, desentralisert skole- og barnehagestruktur, kultur og fritidsaktiviteter Kommunen må være endringsvillig og nyskapende for å møte framtidens behov i sine tilbud og tjenester Sammen for Hammerfest Skape oppslutning om betydningen av utdanning. Etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger både kommunalt og på den enkelte enhet for involvering og medvirkning av brukere, foreldre/foresatte Elever går ut av grunnskolen med et godt grunnlag for videre studier eller arbeid. Vi samarbeider med frivillige organisasjoner gjennom gjensidig utveksling av kompetanse, ressurser og erfaringer. Næringslivet skal være en viktig medspiller for å motivere barn og unge til å satse på opplæring og utdanning med et spesielt fokus på lærlingeordningen Vi skal etablere et helhetlig læringsløp fra barnehage til og med universitet gjennom forpliktende samarbeid og felles planverk Informasjon og samhandling mellom grunnskole hjem videregående skole næringsliv Vi skal etablere og delta aktivt i gode kunnskapsnettverk i regionen og utenfor landsdelen Felles strategi for å få ungdom tilbake etter utdanning. Begynne med tiltak allerede i grunnskole. - Min kommune, min by! Vi skal skape en god oppvekstkommune gjennom å satse hardt på det store flertall av barn/elever samtidig som vi har tiltak for de marginaliserte. Hammerfest skal fokusere spesielt på grunnleggende ferdigheter i barnehage og skole (lesing, regning, skriving, sosial kompetanse og digitale ferdigheter) Tilrettelegge for at medarbeidere/ansatte i Barn og unge skal ha muligheter for videreutdanning og kompetanseheving for å opprettholde og styrke kvaliteten i arbeidet. Innføre kompetansekrav i alle virksomheter/enheter Satse på intern kompetanseutvikling 24

25 Status Hammerfest 2015 I Hammerfest har vi 14 barnehager med til sammen 650 barn. Vi gir opplæring ved 9 grunnskoler med til sammen 1227 elever. Baksalen og Breilia skole har mottaksklasse for nyankomne minoritetsspråklige elever og Breilia har avdeling for elever med særskilte behov for tilpasset opplæring og daglig pleie. Alle skolene med barnetrinn har skolefritidsordning bortsett fra Akkarfjord. Hammerfest kommune har også en Kulturskole og en skole for innvandrere over 16 år ved Hammerfest voksenopplæringssenter. I Hammerfest har vi også en videregående skole med i underkant av 450 elever og UIT Campus Hammerfest med ca 250 studenter. I Hammerfest ser vi at at elevtallet i skole går opp mens antallet barn i barnehagen går ned. Dette vil prege de neste årene samtidig som prognosene framover viser en økning av barn mellom 0-6 år senere i perioden. Resultatmessig i grunnskolen viser standpunktkarakterer at vi ligger under snittet til Finnmark og Norge i de aller fleste fag. De lave standpunktkarakterene gjenspeiler seg i grunnskolepoeng, hvor vi er blant de kommunene med lavest grunnskolepoeng i Finnmark og i Norge. Vi ser ogå at nesten alle elever tar videregående skole rett etter grunnskolen. En større utfordring for oss er det dramatiske frafallet i løpet av elevenes rett til videregående opplæring innenfor 5 år. I SSB sine framskrivninger av behov for arbeidskraft (2013) ser vi at nasjonens viktigste trekk er : Fortsatt klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft med utdanning fra universitet og høyskole Også klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning Den største utfordringen består i at for få gjennomfører videregående fagutdanning Knapphet på lærere Økende knapphet på sykepleiere Etter hvert trolig redusert knapphet på ingeniører og andre med realfagsbakgrunn Tilbudet ser ut til å vokse mer enn etterspørselen for høyere utdanning innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag I Hammerfest kommune ser vi at innen spesielt helse- og pleiefag har vi en for stor andel av ukvalifisert personell. Vi har spesielle utfordringer knyttet til vernepleiere og ansatte med fagbrev. Vi ser videre at vi om noen år vil mangle pedagoger i skoler og barnehager. Industri og næringsliv har behov for å rekruttere en stor andel ingeniører spesielt innen elektro og automasjon. Befolkningsutvikling fram mot 2027 Prognosene tilsier både befolkningsvekst og mulig endret befolkningssammensetning i perioden fram mot Denne kunnskapen må det tas hensyn til med tanke på framtidig organisering. 25

26 Samtidig som kommunen opplever vekst i folketall skal man ha blikk for at en stor andel av egne innfødte flytter ut av Hammerfest for å ta utdanning uten å komme tilbake til regionen igjen. De ulike aldersgruppene av barn/unge forventes å utvikle seg noe forskjellig i Hammerfest, blant annet avhengig av dagens kohortstørrelser. I tidsperspektivet for samfunnsplanperioden til 2027, er mange av de som da vil være ungdom allerede født, og her varierer årskullstørrelsen noe. Når en ser lenger fram i tid er det de forventede fødselstallene som ligger til grunn, og da er usikkerheten større. I figuren er både historisk utvikling og framskrivingsalternativene fordelt på 0 åringer (spebarn/fødte), barnehagealder (1 5 år), barneskolealder (6 12 år), ungdomsskolealder (13 15 år) og videregående skole alder (16 19 år). Den historiske utviklingen viser hvordan barnetallet i de ulike alderskategorier har gått i bølger etter årskullstørrelser i Hammerfest, og hvordan de store kullene født tidlig på 1990 tallet har skapt topper i de ulike aldersgruppene. Antallet barnehagebarn var på topp midt på 1990 tallet, antallet barn i barneskolealder på topp like etter år 2000, kullene i ungdomsskolealder var størst omkring 2006 og kullene i videregående skolealder omkring åringer MMMH 6 12 åringer MMMM 6 12 åringer MM 2MM 6 12 åringer til nå 1 5 åringer MMMH 1 5 åringer MMMM 1 5 åringer MM 2MM 1 5 åringer til nå åringer MMMH åringer MMMM åringer MM 2MM åringer til nå åringer MMMH åringer MMMM åringer MM 2MM åringer til nå 0 åringer MMMH 0 åringer MMMM 0 åringer MM 2MM Figur 2.11: Antall barn/unge i ulike aldersgrupper i Hammerfest, utvikling , og befolkningsframskriving i tre framskrivingsalternativer. 26

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

Eventyrlig fortid eventyrlig framtid

Eventyrlig fortid eventyrlig framtid HOLE KOMMUNE OVERORDNET SEKTORPLAN FOR oppvekst i Hole kommune Eventyrlig fortid eventyrlig framtid 2014-2017 w INNHOLD Innledning 3 Hole kommunes visjon 4 Planens formål 5 DEL 1: Oppveksttjenestenes formål,

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter Program for Skaun Arbeiderparti Innhold Skaun Arbeiderparti vil 3 Hovedområder 3 Helse 4 Kunnskap 4 Klima / Miljø 4 Andre saker 5 Ung i Skaun 5 Eldre 5 Kultur

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Program for Risør Arbeiderparti 2015-2019

Program for Risør Arbeiderparti 2015-2019 Program for Risør Arbeiderparti 2015-2019 Sterke fellesskap og solidaritet med hverandre skaper et godt lokalsamfunn. Det omfatter både rettigheter og plikter. Grunnleggende verdier like muligheter Arbeiderpartiet

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Rammeplan for Aktivitetsskolen INNLEDNING Rammeplanen skal gi retning for innhold og organisering av aktivitetsskolen. Planen forutsetter at det utarbeides lokale planer for

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Valgprogram 2015-19 Skaun Høyre. Skaun

Valgprogram 2015-19 Skaun Høyre. Skaun Valgprogram 2015-19 Skaun Høyre Skaun Mulighet for alle Skaun kommunen skal være attraktiv for våre innbyggere og bedrifter, og for de som vil etablere seg her. Kommunen skal være kjent for sine gode barnehager

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Handlingsplan 2012 2013

Handlingsplan 2012 2013 Handlingsplan 2012 2013 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

UTKAST TIL PARTIPROGRAM, NANNESTAD ARBEIDERPARTI. for perioden 2015-2019

UTKAST TIL PARTIPROGRAM, NANNESTAD ARBEIDERPARTI. for perioden 2015-2019 UTKAST TIL PARTIPROGRAM, NANNESTAD ARBEIDERPARTI for perioden 2015-2019 BARN OG UNGE Fortsette å tilby sommerjobb til ungdom Fortsatt satsing på lærlingordningen i samarbeid med bl.a. Nannestad videregående

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer