Handlingsprogram Årsbudsjett Formannskapets innstilling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsprogram 2015-2018. Årsbudsjett 2015. Formannskapets innstilling"

Transkript

1 Årsbudsjett 2015 Formannskapets innstilling

2

3

4 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Samfunns- og tjenesteutvikling... 4 Trivsel, livskvalitet og folkehelse Utbygging, transport og klima Organisasjon og tjenesteutvikling Økonomi Enhetssider Rådmannskontoret Regionalt samhandlingskontor Organisasjonsenheten Økonomienheten Øyeren IKT Eiendomsenheten Blystadlia skole og barnehage Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Smestad skole Mårbakken barnehage Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Barnehageenheten Lilleborg og Torva Løvenstad barnehage Heimen barnehage Kultur og fritidsenheten Enhet familie og helse NAV Hjemmebaserte tjenester Institusjonstjenester Tilrettelagte tjenester Tjenestekontoret for helse og omsorg Kommunalteknikk Utbyggingsservice Prosjektsider Rehabilitering kommunale bygg Funksjonsendring kommunale bygg Rehabilitering kommunale leiligheter Boligsosial virksomhet IKT-systemer Velferdsteknologi Øyeren IKT Vann og avløp Vei Trafikksikkerhet Demenssenter Avvikling av framleie av private leiligheter Kjøp av utleieboliger til bosetting av nye flyktninger Innkjøp og serviceavtale - alarmer Kommunale bygg i sentrum Garasjeanlegg Løvenstad skole påbygg Fjerdingby skole Rud skole Smestad skole Sandbekkhallen og bad Barnehagekapasitet Rehabilitering Fjerdingby omsorgssenter Løvenstadvegen boliger trinn Rusbolig Hauger boliger Budsjettskjema

5

6

7 Innledning Handlingsprogrammet viser gjennomføring og oppfølging av kommunens satsingsområder, utgjør handlingsdelen i kommuneplanen, og inneholder økonomiplan med årsbudsjett. I henhold til plan- og bygningsloven 11-1 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Samfunnsdelen tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Handlingsdelen av samfunnsdelen skal vise hvordan planen skal følges opp i de fire påfølgende år. Arealdelen viser forvaltning av arealer og naturressurser i kommunen. I henhold til kommuneloven 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte de neste fire budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunes virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Årsbudsjettet utgjør første år i planperioden. Handlingsprogrammet har følgende inndeling: Samfunns- og tjenesteutvikling Økonomi Enhetssider Prosjektsider Samfunns- og tjenesteutvikling Kapittelet beskriver hovedtrekk i kommunens befolkningsutvikling, viser en oversikt over kommunens planer og strategidokumenter, og redegjør for visjon og overordnede hensyn, med styringsmål og satsingsområder. Økonomi Kapittelet ivaretar krav til økonomiplan og årsbudsjett i henhold til kommuneloven 44, og skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Årsbudsjettet utgjør første år i planperioden. Enhetssider Enhetssidene viser hvordan enhetene planlegger å følge opp kommunens satsingsområder i et ettårsperspektiv. Sidene beskriver også et bakgrunnsbilde av hver enhet, enhetens kjerneoppgaver og økonomirammer, planlagte årsverk og mål for sykefravær. Prosjektsider Prosjektsidene beskriver de enkelte investeringsprosjektene som er innarbeidet i handlingsprogrammet, slik de er begrunnet med rammer og planlagt fremdrift. 3

8 Samfunns- og tjenesteutvikling Befolkningsutvikling Oslo og Akershus har lenge vært en sterkt voksende region, og folketallet i Oslo og Akershus forventes fortsatt å øke mye. Det forventes flere innbyggere i Akershus i Da kan folketallet være om lag Veksten kan delvis forklares med høye fødselstall og nedgang i dødeligheten. Det er imidlertid flyttestrømmene som har størst betydning. Befolkningsutviklingen i Akershus og Oslo er en del av den sentraliserende tendensen i landets bosettingsmønster. Akershus tiltrekker seg mange personer i alderen år, både fra andre fylker og fra utlandet. Nedre Romerike har flest norskfødte innvandrere i Akershus. Det er kommunene med høyest andel innvandrere totalt i befolkningen (Lørenskog, Skedsmo og Rælingen), som også har den høyeste andelen norskfødte innvandrere. Rælingen kommune har for tiden både høy naturlig tilvekst og innflyttingsoverskudd. Veksten i Rælingen har ligget på over 1,5 % i årene etter Veksten hittil i 2014 er på 1,7 % (pr 1.7.) - et meget høyt nivå. Rælingen har en ung befolkning - og også en ung innflytterbefolkning - og mange fødes. En ung befolkning gir mange kvinner i reproduktiv alder. Fødselstallene er for tiden høye i kommunen. De var lavere i 2011 og 2012 enn i de foregående årene. Utviklingen hittil i 2014 viser et meget høyt antall fødte. I Rælingen er det også en høy innvandrerandel, noe som også i noe grad bidrar til høy fruktbarhet. Samlet gir dette for tiden mange nyfødte og små barn, noe som kan forventes å fortsette i handlingsprogramperioden. For kommunen betyr det mye i forhold til blant annet barnehage- og skoletilbud. Tabell 1 Befolkningsutvikling hovedkomponenter 1. halvår Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Befolkningsvekst Innbyggere * Antall innbyggere ved utgangen av hvert år/hver periode Diagram 1 Inn- og utflytting halvår 2014 Innflytting Utflytting Aldring i befolkningen er et vesentlig utviklingstrekk framover. I Rælingen er det store alderskull som etter hvert nærmer seg de aldersgruppene som normalt betegnes eldre. Vi har hittil hatt flere unge voksne og færre eldre enn både landet og fylket, men denne sammensetningen er under endring. Gruppa som går inn i pensjonistenes rekker øker mer enn den gjennomsnittlige vekstraten i kommunen. Gruppa over 90 år øker mye, men litt variabelt fra år til år. Antall over 90 år er doblet i perioden fra 2009 til Rælingen er en utpreget flyttekommune med høy mobilitet i befolkningen. Det er mange som flytter både til og fra kommunen, og flytteaktiviteten ligger over gjennomsnittet i fylket. Befolkningsutviklingen vil i særlig stor grad avhenge av hvor mange som flytter ut av kommunen og av hvor mange som flytter til kommunen. Fram til 2008 var det de fleste årene flere som flyttet fra kommunen enn til kommunen, men dette har imidlertid snudd og innflyttingen øker stadig. 4

9 Rælingens nettoinnflytting de siste årene skyldes netto innvandring og ikke netto innenlands flytting. Her skiller Rælingen seg fra andre kommuner i fylket. Høy og fortsatt økende innvandrerbefolkning er et demografisk trekk i vår befolkningsutvikling. Andel innvandrere i Rælingen ligger over gjennomsnittet for kommunene i Akershus, og vi er også i landssammenheng en kommune med meget høy andel innvandrere. Totalt er det nå nær av våre innbyggere som har innvandrerbakgrunn. Om lag 1/3 kommer fra Europa 1 og 2/3 kommer fra resten av verden 2. Rælingen har en relativt sett høy andel fra landgruppe 2. De største grupper etter landbakgrunn i 2014 i Rælingen er Polen, Vietnam, Iran og Pakistan (i nevnte rekkefølge). Innvandrerbefolkningen utgjør nå ca 21 % av innbyggerne i Rælingen. Andelen innbyggere i aldersgruppa år er høyere blant innvandrere enn i befolkningen generelt. Hovedårsaken ligger i at de fleste innvandrere p.t. kommer hit for å arbeide. Hvorvidt vi får innflyttingsoverskudd eller ei, vil spesielt avhenge av takten på nybyggingen og type botilbud, sammen med faktorer som kommunens attraktivitet og tiltrekningskraft. Flyttemønsteret i Rælingen og i vår region vil også preges av at området utgjør ett felles bo- og arbeidsmarked, med korte geografiske avstander og høy grad av pendling og internflytting. De enkelte kommunenes boligbyggingsplaner vil påvirke utviklingen, både for hver kommune og for et omland nabokommuner. Hva slags boliger vi bygger og for hvilke innbyggergrupper, sammen med de endringer og utskiftinger som samtidig skjer i eksisterende boområder, har avgjørende betydning for hvilken vekst vi får. Det ser ut til å være en tendens til generasjonsskifte i noen av våre eksisterende boligfelt og boområder. Kommunen kan, til en viss grad, kompensere for en kommende endret aldersstruktur med aldring i befolkningen, gjennom tilrettelegging for boligbygging og innflytting av barnefamilier. Diagram 2 - Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre * Antall ved utgangen av hvert år Tabell 2 Befolkningsutvikling aldersfordelt Vekst år ,0 % 1-5 år ,8 % 6-12 år ,7 % år ,8 % år ,6 % år ,4 % år ,9 % år ,3 % over 90 år ,3 % Innbyggere ,4 % * Antall innbyggere ved utgangen av hvert år I plan- og budsjettsammenheng er det den aldersfordelte befolkningsutviklingen som er mest interessant. I tillegg til utviklingen innenfor de enkelte aldersgrupper er det også av økende betydning å vurdere konsekvenser av vekst i innbyggergrupper med spesielle omsorgsbehov. Andelen barn og unge er sterkere påvirket av planer for nye utbyggingsområder enn andelen eldre vil være. Dette gir også konsekvenser for grad av forutsigbarhet. 1 Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 2 Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, Europa utenom EU/EØS. 5

10 Handlingsprogram Befolkningsprognoser I de siste befolkningsframskrivingene Statistisk sentralbyrå (SSB) 3 publiserte forventes folketallet i Norge å vokse relativt raskt, men ikke like raskt som de siste årene. Befolkningsveksten i Norge forventes fortsatt å være høyere enn i EU-området. Veksten i Norge vil særlig være høy i og rundt de store byene. Aldringen av befolkningen fortsetter. Innvandringen antas fortsatt å være relativt høy i noen år til, men at den etter hvert vil gå noe ned, særlig innvandringen fra de nye EU-landene i Øst-Europa. I SSBs hovedalternativ forventer man noe mindre vekst i Akershus enn i forrige framskriving fra De nyeste befolkningsprognosene til Akershus fylkeskommune (AFK) 4 legger til grunn en høyere vekst i Akershus enn SSBs befolkningsframskriving. Hovedforskjellen er at AFK legger til grunn en høyere innvandring og en høyere innenlandsk tilflytting til fylket. Tabell 3 Lokal befolkningsprognose aldersfordelt år år år år år år år år over 90 år Innbyggere * Antall ved utgangen av hvert år Diagram 3 Lokal prognose sammenlignet med sentrale prognoser Det knytter seg betydelig usikkerhet til befolkningsframskrivinger og -prognoser, og det er størst usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringstallene. Usikkerheten øker jo lenger fram i tid vi ser. Kommunens boligbyggeprogram vil medføre at veksten vil kunne bli høyere enn de sentralt beregnede prognosene. En lokal befolkningsprognose er beregnet ved bruk av planleggingsverktøyet Kompas. Et lokalt boligbyggeprogram fordelt på boligtyper og skolekretser er lagt til grunn, og det er beregnet en nettoinnflytting pr år på bakgrunn av antall nye boliger. I tillegg ligger ulike faktorer til grunn, blant annet en fruktbarhetsfaktor på 1,9 og en gjennomsnittlig størrelse på antall beboere per bolig. Antall beboere i eneboliger og tilsvarende er innenfor Smestad skolekrets oppjustert til 3,4, ellers i kommunen er dette tallet 2, SSB AFK Lokal Befolkningen forventes å øke mye i perioden. De siste års utvikling med høy fruktbarhet og tilvekst av små barn samt tilvekst inn i de eldre aldersgruppene kombinert med økt levealder, vil fortsatt gi naturlig tilvekst. I den lokale befolkningsprognosen er det lagt til grunn en høyere vekst enn i de sentralt beregnede prognosene. Lokal prognose legger til grunn enn gjennomsnittlig vekst per år i planperioden på 2,3 % i Rælingen, mens de sentrale prognosene begge anslår 1,8 %. 3 SSB publiserer framskrivinger annethvert år, de to siste er juni 2012 og juni På kommunenivå ser framskrivningene fram mot år For landet ses det fram mot år SSBs befolkningsframskrivinger for Rælingen i dette dokumentet baseres på SSBs hovedalternativ (MMMM, middels utvikling i fruktbarhet, levealder og innvandring). 4 AFK publiserte i oktober 2014 en befolkningsprognose for kommunene i Akershus på kommunenivå fram mot Sist de publiserte befolkningsprognoser var i januar AFKs befolkningsprognoser for Rælingen i dette dokumentet baseres på AFKs hovedalternativ. 6

11 Boligbyggeprogram Framtidsperspektivene for befolkningsveksten er avhengig av antall nye boliger og boligtyper som bygges. Lokaliseringen av nye utbyggingsområder vil ha betydning for den kretsvise befolkningsfordelingen. Hvilke boligtyper som bygges vil tilsvarende ha stor betydning for alderssammensetningen. Kommunens viktigste styringsmulighet ligger i boligbyggingen. Den faktiske boligbyggingstakten samt flyttemønsterets utvikling, både internt i kommunen og i regionen, vil påvirke prognosens treffsikkerhet. I boligbyggeprogrammet som er lagt til grunn for Rælingen kommunes lokale befolkningsprognoser, er det forutsatt en styrt vekst, der utbyggingen begrenses til et gjennomsnitt på ca 150 nye boliger pr år fram mot I planperioden fram til 2018 er det forutsatt oppstart av utbygging i Blystadlia (Elgtråkket og Blystadvegen), samt etablering av nye demensboliger og DES-boliger på Løvenstad. På Rud er det forutsatt oppstart av utbygging på Borgensberget, og på Fjerdingby ligger Enerhaugen, Åmodthellinga og oppstart utbygging av Fjerdingby sentrum i planene. Smestad forventer fortsatt høy utbygging i hele planperioden, knyttet til feltene Hektneråsen, Smestad Øst og Smestad Vest. På Nordby er det lagt til grunn utbygging på Berget, Ulleråsen og Nordby bruk. I alle områdene unntatt Blystadlia er det i tillegg forutsatt noe fortetting. Tabell 4 Boligbyggeprogram Blystadlia Løvenstad Rud Fjerdingby Nordby Smestad Nye boliger Diagram 4 Sammenheng mellom boligbyggeprogram og lokal befolkningsprognose ,1 % 1,5 % 2,2 % 3,1 % 2,4 % Boligbyggeprogram Befolkningsvekst lokal prognose 4% 3% 3% 2% 2% 1% 1% 0% Boligbyggeprogrammet som ligger til grunn for de lokale befolkningsprognosene baserer seg på det boligbyggeprogrammet som ble presentert i forslaget til kommuneplanens arealdel, alternativ styrt vekst, justert for reell fremdrift i de ulike utbyggingsområdene der utbygging allerede er i gang (hovedsakelig Smestad). Diagram 4 viser sammenhengen mellom boligbyggeprogrammet og den lokalt beregnede prognosen. Forventet relativt lav vekst i 2015 kan forklares med at det forventes lavere utbygging, da deler av planlagt utbygging på Smestad i 2015 har kommet i

12 Langsiktige befolkningsprognoser Med sterk befolkningsvekst er det behov for å kunne planlegge i et lengre perspektiv enn den 4-årige planperioden i handlingsprogrammet. Dette er viktig for å sikre optimal vekst, effektiv ressursutnyttelse og unngå at for store og kostnadskrevende tjenestebehov oppstår samtidig. Diagram 5a Langsiktige prognoser I diagram 5a er lokal befolkningsprognose vist i sammenheng med alternative prognoser. Lokal befolkningsprognose viser et forventet folketall i Rælingen på om lag ved utgangen av Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,2 %. Til sammenligning viser SSBs befolkningsframskrivning innbyggere i 2025 og AFKs befolkningsprognoser Et lokalt høy-alternativ basert på et boligbyggeprogram med maksimal utbygging innenfor alle områdene som er planlagt regulert for utbygging tidligst mulig, viser en prognose på Den lokale prognosen som ligger til grunn for beregninger i dette dokumentet er basert på en styrt utbygging som begrenser og fordeler veksten jevnt. Lokal befolkningsprognose fram mot 2025 (styrt vekst) er lagt til grunn for en vurdering av kommunens investeringsbehov i et 10-årsperspektiv. Sterk befolkningsvekst gjør det spesielt viktig å planlegge endringer i skolebygg i tråd med utbyggingsplaner. Skolebygg er de kommunale byggene som er mest «sone-spesifikke», og kommunens verktøy for befolkningsprognoser gir oss mulighet for å lage elevtallsprognoser per skolekrets. Diagram 5b viser beregnet utvikling i innbyggere 6-12 år innenfor hver skolekrets slik barneskolene er delt inn. Rælingen er nå i en periode med stor utbygging på Smestad skolekrets. En ny skole på Smestad ble tatt i bruk i 2010 og må allerede utvides. Det er ønskelig å styre utbyggingen på Smestad for å dimensjonere skoletilbudet til nye innflyttere i takt med utbyggingen på en effektiv måte. Diagram 5c viser en potensiell utvikling i den samme aldersgruppen, ved maksimal utbygging. En slik utvikling vil gi utfordringer med å dimensjonere skolekapasiteten i Smestad-området. Befolkningsveksten ved utbygging i dette området blir forsterket ved at andelen innbyggere 6-12 år er større på Smestad (11,8 % i 2013) enn de andre skolekretsene (i gjennomsnitt 8,8 %). Grå stiplet linje i diagram 5b og 5c viser dagens teoretiske kapasitet på Smestad skole (300 elever) Lokal befolkningsprognose høyalternativ Lokal befolkningsprognose AFKs befolkningsprognose SSBs befolkningsframskrivning Diagram 5b Utvikling barn 6-12 år pr skolekrets, lokal befolkningsprognose Blystadlia Fjerdingby Løvenstad Nordby Rud Smestad Diagram 5c Utvikling barn 6-12 pr pr skolekrets, lokal befolkningsprognose høyalternativ Blystadlia Fjerdingby Løvenstad Nordby Rud Smestad 8

13 Utvikling i antall barn i barnehagealder Ved utgangen av 2013 var antall innbyggere 1-5 år i Rælingen Basert på lokale befolkningsprognoser forventes antall barn i barnehagealder å være ca ved utgangen av Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst 1,9 %. SSBs befolkningsframskriving til sammenligning anslår ca på samme tidspunkt. Årsaken til at veksten forventes å være negativ i 2016 er at årskullet som er født i 2010 er større enn de andre årskullene, og de går ut av aldersgruppa 1-5 år i 2016, mens et mindre kull kommer inn. Det er i dag 9 kommunale og 9 private barnehager i Rælingen, inkl. Blystadlia skole og barnehage som åpnet i Hver barnehage har i gjennomsnitt ca 60 barn. Forutsatt samme dekningsgrad som i 2013 (92 %) er behovet for barnehageplasser forventet å øke med i gjennomsnitt 24 barn i året i en 10-års periode. I investeringsplanen er det tatt høyde for en ny kommunal barnehage i Rælingen har full barnehagedekning med nåværende barnetall, Dermed er en dekningsgrad på 92 % et uttrykk for etterspørselen etter barnehageplasser. Diagram 6a Utvikling i antall barn 1-5 år ,8 % 3,2 % 2,1 % -2,2 % 3,2 % 1,2 % 1,5 % 3,3 % 2,9 % Diagram 6b Utvikling i årsverk barnehager 276 2,3 % 2,2 % 1,7 % 1,8 % Innbyggere 1-5 år Vekst 4% % 2% 1% 0% -1% -2% -3% I henhold til KOSTRA 5 er antall årsverk i 2013 i Rælingens kommunale og ikke-kommunale barnehager 276, og antall 1-5-åringer med barnehageplass er Med forutsetning om dekningsgrad og bemanningsnorm på dagens nivå er det forventet at behovet for antall årsverk i barnehager i 2025 er om lag Lokal befolkningsprognose høyalternativ Lokal befolkningsprognose SSBs befolkningsframskriving 5 «Kommune-Stat-Rapportering» 9

14 Utvikling i antall barn i skolealder Ved utgangen av 2013 var antall innbyggere 6-15 år i Rælingen Basert på lokale befolkningsprognoser forventes antall barn i skolealder å være ca ved utgangen av Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 65 barn, eller 2,6 %. SSBs befolkningsframskriving til sammenligning anslår ca Varierende vekst fra år til år skyldes utbyggingstakt og ulike størrelser på årskullene de enkelte årene, og den høye veksten i 2016 har samme forklaring som reduksjonen i barnehagealder, at 2010-kullet som er stort, starter på skolen i Relativt lav vekst i 2015 har en sammenheng med lavere forventet utbygging. Rælingen har i dag 6 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Hver skole har i gjennomsnitt ca 260 elever. Beregnede elevtallsprognoser tilsier at elevtallet for barneskoler vil øke i gjennomsnitt med ca pr år, og ca 20 pr år for ungdomsskoletrinnet. I investeringsplanen er det tatt høyde for utvidelse av Løvenstad skole i 2016 (økt kapasitet med ca 50 elever) og Smestad skole i 2018 (økt kapasitet med ca 200 elever). I tillegg er det tatt høyde for en ny skole på Fjerdingby i 2020 og ny skole på Rud i ca Diagram 7a Utvikling i antall barn 6-15 år ,8 % 2,9 % 5,1 % 4,1 % 3,4 % 1,4 % 3,8 % 2,2 % 2,2 % 0,3 % Diagram 7b Utvikling i årsverk lærere 165 Innbyggere 6-15 år Vekst 1,4 % 1,8 % 2,7 % 6% % 4% 3% 2% 1% 0% Beregninger basert på lokale prognoser tilsier at ungdomsskolene kan nå sin teoretiske kapasitet i ca I henhold til KOSTRA 6 er antall lærerårsverk i 2013 i grunnskolesektoren 165, og antall registrerte elever i GSI 7 høsten 2013 er Med forutsetning om dekningsgrad og bemanningsnorm på dagens nivå er det forventet at behovet for antall lærerårsverk i grunnskolen i 2025 er om lag Lokal befokningsprognose høyalternativ Lokal befolkningsprognose SSBs befolkningsframskriving 6 «Kommune-Stat-Rapportering» 7 Grunnskolens Informasjonssystem 10

15 Utvikling i antall eldre Ved utgangen av 2013 var antall innbyggere over 80 år i Rælingen 409, en reduksjon fra Basert på lokale befolkningsprognoser forventes antall eldre over 80 år å være ca 730 ved utgangen av Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 24 innbyggere, eller 4,4 %. SSBs befolkningsframskriving til sammenligning anslår ca 850, altså en høyere vekst enn de lokalt beregnede prognosene, knyttet til ulike forutsetninger om levealder. En høyere vekst i 2015 enn foregående år forklares med at antallet 79-åringer er høyere ved utgangen av 2014 enn tidligere år. Størrelsen på årskullene er generelt stigende, og de eldre utgjør en stadig økende andel av befolkningen. Rælingen har i dag to pleie- og omsorgssenter med tilsammen 81 institusjonsplasser. Ved etablering av nytt demenssenter vil antall institusjonsplasser i første omgang øke med 5 plasser, til en samlet kapasitet på 86. I henhold til lokale befolkningsprognoser anslås behovet for antall institusjonsplasser å øke med i gjennomsnitt ca 2 pr år i en 10- årsperiode, forutsatt at andelen innbyggere med behov for institusjonsplass er stabilt. I henhold til KOSTRA 8 er antall mottakere av hjemmetjenester i Rælingen ved utgangen av Tallet omfatter hjemmesykepleie, hjemmehjelp, praktisk bistand, BPA (brukerstyrt personlig assistent), avlastning og omsorgslønn. Fortsatt at samme andel av befolkningen har behov for hjemmetjenester ventes dette antallet å øke til over 600 innen 10 år. I investeringsplanen er det tatt høyde for et nytt demenssenter i 2016, og en påfølgende rehabilitering av Fjerdingby omsorgssenter. Det er også planlagt utvidelse av Løvenstadvegen boliger og Hauger boliger, samt etablering av en rusbolig i perioden Diagram 8a Utvikling i antall eldre over 80 år ,2 % 0,5 % 5,7 % 6,8 % 3,7 % 2,5 % 5,7 % 3,8 % 3,7 % 7,9 % 730 8% 5,2 % 7,6 % 6,6 % 6% Diagram 8b Utvikling i årsverk pleie og omsorg Innbyggere 80+ Vekst Lokal befolkningsprognose høyalternativ Lokal befolkningsprognose SSBs befolkningsframskriving 10% 4% 2% 0% -2% -4% Antall årsverk innen pleie og omsorg (hjemmetjenester og institusjonstjenester) er ifølge «Kommunedata» 9 på nettsiden til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 227 ved utgangen av Fremskrevet med dekningsgrad og bemanningsnorm på dagens nivå, basert på lokale befolkningsprognoser i relevante aldersgrupper er det forventet at behovet for antall årsverk knyttet til disse tjenestene i 2025 er om lag «Kommune-Stat-Rapportering»

16 Planer og strategidokumenter Tabell 5a - Oversikt over vedtatte planer og strategidokumenter Tittel Periode Vedtatt 10 Kommentarer Kommuneplanens samfunnsdel Kortversjon laget. Kommuneplan for Rælingen Revisjon av arealdelen pågår. 11 Plan + arealkart. Kommunedelplan Fjerdingby Kortversjon laget. 12 Kortversjon laget. Kommunedelplan energi og klima Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan trafikksikkerhet Revisjon pågår. Revisjon pågår. Ideskisser + Handlingsplan Revisjon pågår. Kommunedelplan grønn plan Plandel. Tema- og samlekart. Kommunedelplan landbruk Revisjon pågår. Skolebruksplan Omsorgsplan Revisjon igangsatt. Plan for helhetlig rehabilitering Strategi for mottak og inkludering av flyktninger Under sluttarbeid. Strategi for velfersteknologi Under sluttarbeid. Temaplan psykisk helse og rus Plan mot vold i nære relasjoner Alkoholpolitisk plan Temaplan vedlikehold /oppgradering kommunale bygg Revisjon pågår / i sluttfasen. Hovedplan veilys Revisjon igangsatt. Hovedplan vei Revisjon igangsatt. Hovedplan vann og avløp Revisjon igangsatt. Temaplan støy Boligsosial plan Kulturminneplan for Rælingen Revisjon pågår. Tematisk plan for landskapsområder med høy vernestatus Fisketiltaksplan Vedtatt i Viltnemnda. Forvaltningsplan for gjess Vedtatt i Viltnemnda. Strategidokument for næring og næringsutvikling Kommunikasjonsplan Arbeidsgiver- og organisasjonsplattform Kompetanseplan for barnehager Strategisk kompetanseplan for rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret om ikke annet er spesifisert under «Kommentarer». 11 Miljøverndepartementet har stadfestet kommunedelplanen i juli 2012, plandokumentet er oppdatert. 12 Med tilleggsvedtak, kommunestyret 15. juni

17 Tabell 5b Program for planer og strategiarbeid 13 Tittel Ansvar Kommuneplanens arealdel Kulturminneplan for kulturminner og kulturmiljøer Kommunedelplan trafikksikkerhet Kommunedelplan landbruk Kommunedelplan energi og klima Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Demensplan Skolebruksplan Strategi for skoleeier Plan for kulturskolen Strategi for velferdsteknologi Strategi for mottak og inkludering av flyktninger Omsorgsplanen Revisjon Utbyggingsservice V Revisjon Kultur- og fritidsenheten Revisjon Kommunalteknikk V Revisjon Regionkontor landbruk Revisjon Rådmannskontoret V Revisjon Ny plan Kultur- og fritidsenheten Institusjonstjenester O O V Revisjon Rådmannskontoret O V Nytt dokument Ny plan Nytt dokument Nytt dokument Revisjon. Utvidelse Rådmannskontoret O V Kultur- og fritidsenheten Tilrettelagte tjenester Enhet familie og helse O O Rådmannskontoret O V Hovedplan vei Revisjon Kommunalteknikk O V Hovedplan vann og avløp Revisjon Kommunalteknikk O V Hovedplan idrettsanlegg Ny plan Kommunalteknikk O V Temaplan bibliotek Temaplan ungdomshus Ny plan Ny plan Ny plan Strategisk kompetanseutviklingsplan Kultur - og fritidsenheten Kultur - og fritidsenheten Organisasjonsenheten O O O V V V V V V V V V 13 Tabellen viser en samlet prioritering av større planarbeid i perioden. Oversikten revideres årlig, og viser tidsperspektivet for forventet oppstart (O) og ferdigstillelse med vedtak (V), samt hvilken enhet som er ansvarlig for å utføre eller koordinere arbeidet. 13

18 Visjon og overordnede hensyn Visjon Visjonen er et verbalt uttrykk for det kommunen vil være i møte med sine innbyggere og omverden, og for den overordnede betydningen av kommunens virksomhet. Kommunens visjon skal være retningsgivende for, og gi drakraft til, de politiske vedtakene og den kommunale virksomheten. Trivsel er en viktig forutsetning for god helse og livskvalitet, trivselskommunen er summen av helsefremmende lokalsamfunn. Trivsel fremmes i ivaretakende nærmiljøer og når bærekraftige, langsiktige hensyn blir tatt til mennesker og miljø. Visjon Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren. Overordnede hensyn God folkehelse i befolkningen Trygt og sikkert lokalsamfunn Bærekraftig miljø- og klimautvikling Langsiktig forvaltning av kommunens ressurser Trivsel oppnår vi gjennom aktivitet og deltakelse. Kommunens rolle er å legge til rette gjennom møteplasser fysisk og sosialt, stimulere til deltakelse i frivillig aktivitet og å bidra til meningsfylt og verdiskapende dag. Trivsel oppnås gjennom mestring av eget liv og gjennom medvirkning og tilhørighet i samfunnet. Trygghet er viktig for trivsel. Kommunens tjenester har ofte som oppgave å være der når det er ekstraordinære behov, kommunen skal også gjøre nærmiljøer og lokalsamfunn trygge og sikre. Åpenhet og toleranse bidrar til trivsel. Mangfold i bakgrunn, alder og sosialt liv og i arbeidsliv og fritid, gir rom for, og aksept for, forskjellighet. Kvalitet i omgivelser er viktig for trivsel. Kvalitet i bygg, områder og infrastruktur og opplevde naturkvaliteter påvirker våre liv. Nærhet til Østmarka og Øyeren er Rælingens fysiske fortrinn og særpreg. En naturgitt forutsetning blir viktig og meningsfull når den betyr noe i møtet med innbyggerne. Dette gir føringer for kommunens virksomhet og for hvordan vi tilrettelegger for bruk og opplevelse og for tilgjengelighet. Overordnede hensyn Løpende drift, forvaltning og planlegging skal bygge på grunnleggende, viktige prinsipper i organisasjonen og for samfunnsutviklingen. Dette er hensyn som skal vurderes og sikres gjennomgående i den kommunale forvaltningen, og som skal synliggjøres i saksbehandling og planlegging. 14

19 Verdier Kommunens verdigrunnlag er grunnleggende verdier og holdninger som preger alle ansatte i Rælingen kommune. Respekt for enkeltmennesket betyr at vi ser det enkelte mennesket i alt vårt arbeid, vi er lydhøre for andres behov og bidrag, og for oss har alle mennesker lik verdi. Ansvarlighet betyr at vi treffer beslutninger vi kan stå for og begrunne, og vi er forpliktet som en del av organisasjonen. Redelighet betyr at vi deler kunnskap, bidrar til å bygge positiv kultur og nå felles mål. Satsingsområder Hovedområdene i kommuneplanen skal bygge oppunder vår visjon og overordnede hensyn og inneholder samlet 10 satsingsområder, med styringsmål og strategier. 3 tematiske hovedområder er prioritert for planperioden: Trivsel, livskvalitet og folkehelse Utbygging, transport og klima Organisasjon og tjenesteutvikling Verdier Respekt for enkeltmennesket Ansvarlighet Redelighet Satsingsområder Trivsel, livskvalitet og folkehelse Tverrfaglighet og samhandling i folkehelsearbeid Livsstil og sunne valg Trygghet, mestring og læring Nærmiljø og tilhørighet Natur, kultur og aktivitet Utbygging, transport og klima Areal- og transportutvikling Klimahensyn Organisasjon og tjenesteutvikling Tjenesteutvikling Kompetanse Organisasjonskultur Kommuneplanens innretning gjennom hovedområder og satsingsområder tar utgangspunkt i nåværende og framtidige utfordringer og samfunnstrekk, i kommunens helhetlige rolle og samfunnsansvar, på samspillet mellom tjenesteyting og lokalsamfunnsutvikling samt på kommunens visjon og ønsket overordna utvikling framover. Områdene representerer således både en helhetstenkning og en prioritering av vektlagte tema. Valg av hovedområder skal også bidra til å videreutvikle sammenhengen i kommunens totale plan- og styringssystem. Satsingsområder i planperioden er: Trivsel, livskvalitet og folkehelse Tverrfaglighet og samhandling i folkehelsearbeid Livsstil og sunne valg Trygghet, mestring og læring Nærmiljø og tilhørighet Natur, kultur og aktivitet Utbygging, transport og klima Areal- og transportutvikling Klimahensyn Organisasjon og tjenesteutvikling Tjenesteutvikling Kompetanse Organisasjonskultur 15

20 Trivsel, livskvalitet og folkehelse Tverrfaglighet og samhandling i folkehelsearbeid Synliggjøre konsekvenser for folkehelse i politiske saker og i kommunale planer. Sikre et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, gjennom plansystemet ved bruk av årssyklusen "indikatorer - utfordringer - planlegging - tiltak - evaluering". Styrke tverrfaglighet og samarbeid mellom kommunens enheter. Styrke kompetanse på folkehelsearbeid i kommunens tjenester og forvaltning. Sikre at frivillige lag og foreninger har gode betingelser for å drive folkehelsearbeid. Prioritere og styre ressurser inn i forebyggende arbeid ut fra forventet effekt. Sikre at avtalene med helseforetaket bidrar til redusert vekst i behovet for helsetjenester. Livsstil og sunne valg Utvikle rekreasjonsområder og tilrettelegge hverdagslandskapet for fysisk aktivitet. Ivareta grønnstruktur, tilgang til friluftsliv og lekeområder i arealplanleggingen. Sikre trygge omgivelser som gir mulighet til sykkel og gange som fremkomstmiddel. Identifisere uheldige levevaner tidlig i barne- og ungdomsår for å kunne sette inn forebyggingstiltak. Jobbe for å gi muligheter til å velge sunne kostholdsalternativer på alle møteplasser og arrangementer i kommunen. Legge til rette for gode levevaner i barnehager, skoler og omsorgstilbud. Tilrettelegge aktiviteter og informasjon slik at de inkluderer alle grupper i samfunnet. Styrke kunnskapen om effektive virkemidler som kan utjevne sosiale ulikheter. Trygghet, mestring og læring Sikre tilgang på egnet bolig for en større del av befolkningen, spesielt for vanskeligstilte. Styrke tidlig identifisering av omsorgssvikt og fattigdom for å avdekke når barn ikke har gode oppvekstsvilkår, og sette inn tiltak for å motvirke negative konsekvenser. Forebygge vold og overgrep i nære relasjoner. Tilrettelegge skolene og barnehagene for gode læringsmiljø. Redusere risiko for frafall i skole og arbeidsliv gjennom systematisk oppfølging av sårbare grupper i barne- og ungdomstid. Tilrettelegge for at mennesker ikke faller ut av arbeidslivet. Tilrettelegge for nye arbeidsplasser i lokalmiljøene. Tilby en meningsfull dagaktivitet til de menneskene som ikke mestrer skole eller arbeid. Forebygge kriminalitet og styrke samfunnssikkerheten. Styringsmål T1 Tverrfaglige og kunnskapsbaserte arbeidsformer som gir et effektivt folkehelsearbeid. Styringsmål T2 Livsstil som gir god livskvalitet og styrker fysisk og psykisk helse. Styringsmål T3 Oppvekstmiljø og levekår som gir mestring og trygghet. 16

21 Nærmiljø og tilhørighet Styrke innbyggernes tilhørighetsfølelse gjennom samlende arrangementer. Videreutvikle samarbeidet med frivillige foreninger for å skape gode møteplasser og arenaer for aktivitet. Skape møteplasser som fremmer naturlig integrering og synliggjør innbyggere med annen kulturell bakgrunn som en ressurs i nærmiljøet. Ivareta trafikksikkerhet og best mulig framkommelighet for innbyggerne. Ivareta hensynet til universell utforming i bebyggelse og uteområder. Bruke kulturminner som en ressurs for å styrke livskvalitet, helse og tilhørighet. Utvikle en profil for Fjerdingby-området som gir en identitet og stolthet. Ta hensyn til det fysiske miljøets innvirkning på helse og livskvalitet. Sikre at kommunens smittevernarbeid er tilpasset framtidas utfordringer. Sikre bo- og nærmiljøer med høy fysisk og sosial kvalitet ved fortetting. Natur, kultur og aktivitet Øke tilgjengeligheten til marka og Øyeren gjennom god adkomst, sammenhengende turveier og utfartsparkeringer. Utvikle Fjerdingby tettsted med et levende sentrum med serverings- og opplevelsestilbud, slik at sentrumsområdet blir en attraktiv møteplass for alle. Utvikle Marikollen idretts- og kulturpark med flere aktivitetsmuligheter og i samspill med sentrumsutviklingen. Utvikle flere møteplasser og kulturtilbud, slik at det finnes tilbud for alle aldersgrupper. Motvirke frafall fra fritidsaktiviteter hos ungdom. Sikre et mangfold i kulturtilbudet gjennom å være tilrettelegger og samarbeidspartner for foreninger og andre som vil skape aktivitet og opplevelsesmuligheter i kommunen. Tilrettelegge for uorganisert aktivitet og lavterskeltilbud. Styringsmål T4 Innbyggere som deltar i samfunnsliv og har tilhørighetsfølelse. Styringsmål T5 Mangfold i tilbud som gir mulighet for livsutfoldelse, opplevelse og aktivitet. 17

22 Utviklingsarbeid i perioden Plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse, motvirke sosiale helseforskjeller og tilrettelegge for gode bomiljøer og oppvekst- og levekår. Samfunns- og arealplanleggingen legger vilkår for helsetilstanden i ulike grupper i befolkningen. Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Gjennom en bred samfunnsmessig tilnærming skal kommunen gjøre noe med alle påvirkningsfaktorene i samfunnet som er av betydning. Kommunene er gjennom folkehelseloven og tilhørende forskrift pålagt også å ha oversikt over folkehelsa. Oversikten skal inneholde informasjon og vurdering av blant annet befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk og sosialt miljø og helsetilstand. Oversikten skal være et grunnlag for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. I Samhandlingsreformen legges det opp til at befolkningens behov for helsetjenester i større grad skal løses i kommunene - også når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid. På samme vis som at fokus på folkehelse er viktig i beslutningsog planarbeid, er det viktig å identifisere de gode arenaene for folkehelsearbeid og å styrke kompetanse og ressurser inn i disse tjenestene. Videre arbeid med å implementere et bredt og helhetlig folkehelsearbeid i organisasjonen vil bli prioritert i perioden; gjennom planarbeid og i konkrete tiltak og aktiviteter. Det er tverrfaglig samarbeid på ulike nivåer og på ulike arenaer i kommunen. Rælingen kommunes system for tverrfaglig samarbeid er beskrevet i egen modell SafiR -modellen. SafiR - Samordning av forebyggende arbeid for barn og unge i Rælingen skal samordne tverrfaglig arbeid i kommunen, slik at det styrker barn og unges oppvekstmiljø, virker forebyggende for fysiske, psykiske og sosiale problemer og virker kriminalitets-forebyggende. Kommunens verktøy for å sikre et samordnet og koordinert hjelpeapparat, er viktige virkemidler for at målgruppene skal lykkes på sine viktigste samfunnsarenaer. Gode verktøy i dette arbeidet, kan enten være i form av felles prosedyrer som ligger i kommunens kvalitetssystem eller formelt og uformelt samarbeid på ulike arenaer. SafiR arbeider etter visjonen om at barn og unge i Rælingen skal møte ansatte som tenker og jobber tverrfaglig for å sikre best mulige oppvekstsvilkår for den enkelte. SafiR fortsetter i perioden arbeidet med opplæring og implementering av SafiR og Veileder for tverrfaglig samarbeid for barn og unge i aldersgruppen 0-23 år for ledere og ansatte. Videre vil SafiR-utvalget følge opp tema fra Ungdata-undersøkelsen for å sikre at innretning og kvalitet på tjenestene er riktig. Dette gjelder særlig psykisk helse hos barn og unge, vold og rus. Vedtatt Plan mot vold i nære relasjoner følges opp for å sikre at tiltak blir iverksatt og planen kjent. Barnehagen og grunnskolen er de arenaene der kommunen møter alle barn og unge, og er derfor de vesentligste stedene å tilrettelegge for gode oppvekstkår. Kommunen satser på foreldreveiledningsprogrammet ICDP (International Child Development Program) innenfor flere enheter. Målet er å forebygge utvikling av vansker på senere tidspunkt. Skolens mandat er læring innenfor et bredt kompetansebegrep, dvs at elevene tilegner seg kognitive og sosiale kompetanser i tillegg til konkrete ferdigheter, tro på egne evner og motivasjon for livslang læring. Gode lærere bygger et trygt læringsmiljø med kultur for læring og leder elevenes læringsarbeid gjennom støttende relasjoner, gode strukturer og tydelige forventninger. Gode ledere påvirker elevenes læring ved å forme egen organisasjon, sikre profesjonelle arbeidsfellesskap i kollektivt orienterte skolekulturer og ved fortløpende oppfølging av skolens læringsresultater. Det er tydelig sammenheng mellom karaktergrunnlag fra grunnskolen og gjennomføring av videregående opplæring. Forskningen peker også på sammenhengen mellom mye fravær gjennom grunnskolen og frafall i videregående opplæring. Frafall er et alvorlig samfunnsproblem, og kan være en risikofaktor for utvikling av ulike problemer videre i livet. Kommunen vil i perioden prioritere elevens læring, tidlig innsats, oppfølging av fravær samt ledelse og nøkkelfunksjoner i skolen. Sammen for ungdom i Rælingen er et tverrfaglig forum for ungdomsteamet i Nav, rustjenesten, barnevernstjenesten, skolehelsetjenesten, ungdomsskolene, videregående skole og fritidsklubbene. I forumet skal kunnskap om ungdomsmiljø og aktuelle tiltak i tjenestene deles for å gi et helhetlig ungdomstilbud. Sosiale forhold knyttet til oppvekst, utdanning, bo- og nærmiljø, jobb, kosthold og mulighet for fysisk aktivitet er avgjørende for god helse. Levekår og helseatferd påvirker oss i stor grad. Kommunen kan gjennom sine tjenester og gjennom sitt samarbeid med frivillige organisasjoner prioritere og tilrettelegge for gode levevaner til ulike innbyggergrupper. Kommunen har et ansvar ved å tilrettelegge, tilgjengeliggjøre og gi best mulig muligheter - som gjør de sunne valgene lettere og mer attraktive. Helseinformasjon, kurs og veiledning er viktig. Nye innvandrergrupper vil kunne ha andre behov enn innbyggere med etnisk norsk bakgrunn. Dette gir behov for flerkulturell kompetanse i organisasjonen. 18

23 Det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse i befolkningen. Sosiale helseforskjeller henger nøye sammen med sosiale forskjeller på mange samfunnsområder. Arbeidet med å styrke kunnskapen om både årsaker til sosiale helseforskjeller og effektive virkemidler skal prioriteres, slik at tiltakene som settes inn blir mer treffsikre. Holdningsskapende arbeid på de arenaene der de fleste innbyggere treffes er sentralt, som i helsestasjoner, barnehager og skoler. Mer fysisk aktivitet i løpet av skoledagen, stimulering av sykling til skolen og sykkelparkeringsmulighet er vesentlige forhold. Vi kan også stille kompetanse til disposisjon for lag og foreninger og stimulere idrettslag til å gi barn og unge «sunn belønning» og sunn servering på arrangementer. Lokalisering av aktivitetstilbud i nærheten av barnehager og skoler, slik at de inngår i det naturlige nærmiljøet, vil kunne gi hyppig bruk av mange grupper. Oppfølging av veileder for nærmiljøanlegg vil være et viktig virkemiddel for kommunen framover, for å ivareta trygge og gode nærmiljøanlegg og videre legge til rette for å utvikle disse fremover. Det er også et godt potensial for ytterligere å utnytte kommunens nærhet til naturen og til område Marikollen. Dette er temaer som vil bli tatt med i rulleringen av kommunedelplan for idrett og friluftsliv og fysisk aktivitet. Oppstart av revisjon av kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er igangsatt i Gjennom dette planarbeidet vil vi, i samarbeid med ulike brukergrupper, få oversikt over behovene og legge et løp for hva som er viktig å prioritere i årene framover. Utvikling av Marikollen idrettsanlegg er et prioritert område i gjeldende plan. Reguleringsplanprosess er i gang; en for Marikollen og en for Brudalsveien. Marikollen er vårt viktigste rekreasjonsområde, og det legges til rette for fysisk aktivitet på helårsbasis. Med Marikollen kultursal som nærmeste nabo, og nærhet til det nye sentrum på Fjerdingby, vil dette området bli vår viktigste møteplass i forhold til både fysisk aktivitet og kulturelle opplevelser. Det vil være høyt prioritert de nærmeste årene å gjøre området attraktivt og bedre kjent blant innbyggerne, og å markedsføre tilbudene. Samarbeid med frivillige for å få til dette er helt nødvendig. Badeplassene er viktige aktivitets- og rekreasjonsområder. Myrdammen og Åmotdammen har fått en betydelig ansiktsløfting. Ny turvei fra Nordby til Myrdammen og oppgradering av vei og belysning til Åmotdammen gjør tilgjengeligheten bedre. Begge stedene har fått oppgradert strandområdet og fått nye toalettanlegg. Mye vegetasjon er ryddet bort for å åpne området mot vannet og gjøre det solrikt. Utvidelse av kommunens samarbeid med frivillige organisasjoner i Partnerskap for folkehelse er en prioritert satsing i perioden. Folkehelsedagen ble for første gang arrangert i forbindelse med Kulturuka i 2014, som en del av arbeidet med å synliggjøre både muligheter for lavterskel egenaktivitet i marka og i kommunale anlegg, og i regi av frivillige lag og foreninger. Rælingstrimmen er lansert som et samarbeid med frivillige, med turkasser på 15 tursteder i Rælingen. Det er valgt steder med ulik vanskelighetsgrad, inkludert steder med mulighet for tilgjengelighet for rullestol. Turveier, stier og løyper i marka arbeides det kontinuerlig med, og de neste årene vil vi kunne få en bedre standard, flere rundløyper og en bedre tilknytning til tur- og løypenettet mot Lørenskog, Enebakk og Oslo. Det arbeides med flere tiltak i forhold til bedre tilgang til Øyeren. Det er en utfordring med frafall i idrett og andre aktiviteter blant ungdom. I 2014 ble det i samarbeid med idretts- og kulturrådet arrangert en konferanse med temaet på dagsorden. Det fremkom en rekke tiltak som man mener kan forbedre trenden, og idrettsrådet og kulturrådet arbeider for å se om de kan lage et felles verdigrunnlag for organisasjonene i Rælingen. Kommunens bidrag til tilrettelegging for aktiviteter er betydelig, og det er viktig at vi er en aktiv samarbeidspartner. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal så langt som mulig integreres i det ordinære aktivitetstilbudet. Kommunen skal bistå foreningene med å tilrettelegge slik at dette kan gjennomføres. Det er igangsatt et prosjekt for å få til en fadderordning for lettere å få til integrering. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer vil bli sluttbehandlet i Viktige tema i planarbeidet er kulturminner og sårbarhet i forhold til arealpress og klimaendringer, strukturendringer i landbruket og kulturminner i forhold til folkehelse, tilhørighet og pedagogisk virksomhet. Ett av delområdene i planen er knyttet til kulturminner ved Rælingen kirke og bygdetun. Arbeidet med en reguleringsplan for området er også inne i en sluttfase. I forbindelse med dette er det under utarbeiding en egen bevaringsplan for kirkegårdsminner. Denne vil være en forvaltningsplan for kirkegården, og planen skal vedtas av Rælingen kirkelige fellesråd. Revisjon av kommunedelplan landbruk vil pågå i perioden. Viktige tema i planarbeidet er økt matproduksjon, næringsutvikling, kulturminner, klima og forurensning samt friluftsliv og folkehelse. 19

24 Smittevernloven gir kommunen en klart definert rolle når det gjelder smitteoppsporing og håndtering av kjent smitte. I forbindelse med tuberkulosearbeidet skal det om nødvendig gis informasjon til publikum, skoler, barnehager og arbeidsplasser. Helsestasjonene har en viktig rolle i det forebyggende smittevernarbeidet, og tjenesten arbeider systematisk med vaksinasjon i barne- og ungdomsalder gjennom nasjonalt vaksinasjonsprogram. Arbeidet med miljørettet helsevern i barnehager og skoler vil få høy prioritet i perioden. Målet med arbeidet er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Det skal gjennomføres ny godkjenningsrunde i alle barnehager og skoler i kommunen. Arbeidet er forankret i folkehelseloven, og det er utarbeidet egen forskrift for arbeidet. Denne er å regne som barn og unges arbeidsmiljølov i forhold til å sikre gode miljøer i barne-hager og skoler. Arbeidet følges opp av kommuneoverlegen, helsesøster/rådgiver og skolehelsetjenesten. Planlegging skal bidra til å fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Ambisjonen er lavere risiko og sårbarhet i samfunnet, og at man har planer for å minimere skadeomfanget når uønskede hendelser som truer samfunnet inntrer. Kommunen skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i perioden. Kulturskole, ungdomshus og bibliotek er kommunale tjenester som er viktige for barn, unge og befolkningen generelt. Utvikling av disse tjenestene, tilpasset behov og kvalitetsstandarder og med god ressursutnyttelse, vil bli viktig fremover. I 2014 ble det startet et utredningsarbeid for å se på hvordan disse tjenestene kan samarbeide rent faglig, og det vil vurderes om de kan samles fysisk og/eller organisatorisk. Kulturskolen som ressurssenter har behov for tjeneste- og rolleavklaring i forhold til både frivillige og kommunale enheter som barnehage, skole og helseinstitusjoner. Det vil bli utarbeidet temaplaner i perioden for både kulturskole, ungdomshus og bibliotek. Innbyggerne skal kunne disponere en god og egnet bolig, med tilfredsstillende standard uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger. Det er behov for midlertidige boligløsninger for enkeltpersoner eller familier som er ute av stand til å skaffe egnet bolig på kort varsel. Kommunen har et økende press til å skaffe boliger til flyktninger, rusog psykiatribrukere, økonomisk og sosialt vanskeligstilte. Det er flere som ikke passer inn i ordinære bomiljø, og behovet for spesielt tilrettelagte boliger er økende. Boligsosial plan er vedtatt i 2014, og gir føringer for kommunens innsats i perioden. Planen skal blant annet bidra til at tilgangen til boliger for vanskeligstilte ikke blir avhengig av kommunens økonomi til enhver tid, og med en helhetlig økonomisk forvaltning av boligmassen vil dette bli mulig. Kommunens boligstruktur preges også dels av manglende tilgang på universelt utformet bebyggelse og på for ensidig boligsammensetning. De fleste blokkene er bygget uten heis, og utgjør en utfordring for flere med funksjonsnedsettelse og økende alder som forhindres i å bo i sine hjem. Tilrettelegging for et mangfold i boligtilbudet, som bidrar til at det finnes egnede boformer for flere av kommunens innbyggere, er et viktig innsatsområde i boligplanleggingen framover. I Rælingen er det en voksende etnisk variasjon. Høy og økende innvandrerbefolkning er et demografisk trekk i vår befolkningsutvikling. Innvandrere og etniske minoriteter er underrepresentert som utøvere og publikum i mange deler av kulturlivet. Gode møteplasser som fremmer naturlig integrering og gir rom for uformelle møter er viktig. Det frivillige organisasjonslivet er en vesentlig arena for samfunnsdeltakelse. En vellykket integrering av flyktninger og innvandrere skaper mangfoldige og flerkulturelle lokalsamfunn. Kommunen har de siste årene fått mye oppmerksomhet for gode resultater i arbeidet med bosetting av flyktninger. Strategien har vært en gradvis oppbygging av gode tjenester som er basert på et solid faglig fundament og god forankring i kommunens verdier. Strategidokument for mottak og inkludering av flyktninger er under sluttføring, og har som formål å dokumentere den faglige basisen, hvilke strategier og tiltak som er benyttet og skal benyttes framover for å sikre fortsatt gode tjenester og resultater. Det er tre faktorer som er viktige for å lykkes i arbeidsmarkedet for flyktninger; språk, arbeidskvalifisering og sosial kompetanse. Samarbeid med frivillige organisasjoner er en veldig viktig del av inkluderingsarbeid. Det er viktig å ha tiltak som inkluderer alle innbyggere med flerkulturell bakgrunn, og ikke kun nyankomne. Kommunen ser at det er et behov for økt oppmerksomhet om spesielt språkutfordringer. 20

25 Utbygging, transport og klima Areal og transportutvikling Styrke kommunens deltakelse i regional samhandling av areal- og transportplanlegging. Utnytte Rælingens geografiske beliggenhet regionalt, med nærhet til næringsliv og arbeidsmarked, til å bevare og utvikle robusthet og attraktivitet som bokommune. Utvikle ferdselsmuligheter internt i kommunen og ut av kommunen som oppleves lettvinte, trygge og attraktive ved bruk av buss, sykkel eller gange. Bidra aktivt til å dempe trafikkomfang og redusere bilbruk gjennom samordnet planarbeid. Samarbeide med nabokommuner og myndigheter i utredning knyttet til mulig forlengelse av banetrase fra Ahus til Lillestrøm og valg av trasealternativ. Utvikle nye områder til utbyggingsformål i samsvar med kommunens arealstrategi. Tilrettelegge for fortetting i eksisterende bebygde områder med sentral beliggenhet. Revidere boligprogrammet årlig for å fange opp endrede rammebetingelser, og bruke dette til aktivt å styre utbyggingstakt og -volum i tråd med ønsket utvikling. Tilrettelegge for mangfold i boligtilbudet som bidrar til egnede boformer for flere av kommunens innbyggere. Unngå fysiske barrierer i bygg og utearealer som hindrer deltakelse og sosialt liv. Vurdere områderegulering som planform i områder det tas initiativ fra private tiltakshavere til fortetting. Klimahensyn Innarbeide klimahensyn som en viktig føring i alle planer og prosesser etter plan- og bygningsloven. Utarbeide konkrete målsettinger for utslippsreduksjoner og energibruk, samt utarbeide konkrete tiltak gjennom kommunedelplan for klima og energi. Samordne areal- og transportplanlegging for å sikre en bærekraftig miljø- og klimautvikling. Legge kollektivtilgjengelighet til grunn som et vesentlig kriterium ved utbygging og lokalisering av nye boliger, arbeidsplasser samt offentlige bygg og arealer. Samordne virkemidler for og investere i energisparende løsninger i den kommunale bygningsmassen samt øke bruken av fornybare energikilder. Påvirke og stimulere til økt bruk av fornybar energi og energisparende løsninger ved all ny utbygging, samt tilrettelegge for dette ved eksisterende bebyggelse. Sikre at kommunens sårbarhet mot klimaendringer inngår i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse og gjøre vurderinger av tiltak som kan gjennomføres for å redusere konsekvensene. Innarbeide en helhetlig overvannshåndtering for å sikre en god vannkvalitet. Tilrettelegge for klimavennlige løsninger som avfallsreduksjon, økt resirkulering og gjenbruk. Innarbeide klimavennlige holdninger og kunnskap og tilrettelegge for klimavennlig atferd gjennom miljøvennlig rådhus, øvrige virksomheter og kommunens innbyggere. Jobbe for at offentlige anskaffelser bidrar til bærekraftig utvikling og innovative miljøløsninger. Styringsmål U1 Et areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster og utvikling av områder med kvalitet. Styringsmål U2 Hensynet til mennesker og natur er ivaretatt gjennom reduserte klimagassutslipp, effektiv og fornybar energibruk og ved tilpasning til et endret klima. 21

26 Utviklingsarbeid i perioden Det pågående arbeidet med en samordnet plan for areal og transport i Oslo og Akershus skal sluttføres i løpet av 2015 og vil gi føringer for hvordan hovedstadsområdet skal utvikle seg fremover. Veksten i regionen er en utfordring, men samtidig en mulighet til å utvikle en mer konkurransedyktig og bærekraftig region i tråd med nasjonale mål om klima, transport, naturmangfold og om redusert avgang på dyrka mark. Hovedgrepet i planen er et mer konsentrert flerkjernet utbyggingsmønster som vil gi bedre grunnlag for effektivt og rasjonelt transportsystem og mer målrettet prioritering av samferdselsmidler. Både statlige og fylkeskommunale oppgaver vil innrettes etter planen og kommunene forventes å følge opp gjennom å tilrettelegge for fortetting i knutepunkter og redusere veksten i øvrige områder. Arealdelen til kommuneplanen er det viktigste styringsdokumentet for kommunens langsiktige utvikling og forvaltning av arealer. Hvordan arealene disponeres har stor betydning for kommunens fremtidige utvikling og hvordan kommunen tilpasser seg regionens utvikling. Befolkningsveksten vi opplever nå, og som forventes å vedvare i hele planperioden, vil utfordre kommunens tjenestetilbud på flere områder. Fortetting nord i kommunen og utvikling av tettsted på Fjerdingby er en strategi som ivaretar helheten i planleggingen av kommunen, og som understøttes av arbeidet med regional plan for samordnet areal og transport. Dette innebærer også at utbyggingen sør i kommunen må reduseres i omfang og at arealene her ikke bør utnyttes like høyt som områdene nord i kommunen. Å «husholdere» med utbyggingspotensialet og styre boligveksten gjennom boligbyggeprogram, slik at teknisk- og sosial infrastruktur holder tritt med bolig- og befolkningsveksten, blir viktig for å oppnå kommunens samlede målsetninger. Fjerdingby skal, sammen med Marikollen idrettspark, utvikles til å bli et attraktivt og mangfoldig tettsted. Sentrumsdelen av Fjerdingbyplanen skal utvikles i første periode av utbyggingen og dette skal sikre at stedet får møteplasser, næringsliv, offentlige fellesfunksjoner og en god fysisk utforming. Etter vedtak av kommunedelplan Fjerdingby har det vist seg utfordrende å få i gang ønsket utvikling. Det er gjennomført en utbyggingskonkurranse som ikke nådde fram til noe utbyggingsprosjekt. Det arbeides nå etter en strategi som går ut på å få til en samordnet arealplan for hele utbyggingsområdet. I løpet av kommende fireårsperiode vil det gjennomføres en reguleringsprosess og utbygging påregnes å være i gang i sentrum og flere deler av området. Parallelt med dette arbeidet pågår regulering av Marikollen idrettspark for å videreutvikle idrettsaktivitet og uorganisert aktivitet ytterligere. Hele området Fjerdingby/Marikollen vil dermed bli regulert og klarlagt for utbygging. En god tettstedsutvikling vil bidra til nye og tilpassede boligprosjekter og til et variert tilbud til befolkningen. En fortetting i området vil bidra til bedre kollektivdekning. Utvikling av Marikollen idrettspark vil gi området bedre estetisk kvalitet og tilrettelegge for mer uorganisert aktivitet. Arbeidet med å revidere kommunedelplan for klima og energi er i sluttfasen og ferdig plan forventes vedtatt våren Klimautfordringene er sektorovergripende. Det er derfor gjennom utarbeidelse av planen sett på muligheten for å redusere negativ påvirkning på klima gjennom bruk av kommunens ulike roller; som myndighet og samfunnsutvikler med ansvar for planlegging, som tjenesteyter, innkjøper, eiendomsforvalter, samt kunnskapsformidler. Målsettinger og tiltak som foreslås i planen vil ha betydning for en vesentlig del av kommunens virksomhet og spille en avgjørende rolle for arbeidet med de øvrige styringsmålene. Det vil i arbeidet med planen bli utarbeidet et miljøprogram som vil gjelde for alle nye byggeprosjekter og anlegg, samt for vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. Miljøprogrammet vil være utformet som en liste med ulike krav. Der kravene ikke lar seg etterfølge skal begrunnelsen for dette fremgå. Miljøprogrammet skal bidra til en systematisk gjennomgang av hvordan bygg- og anleggsprosjekter i kommunen skal realiseres med minst mulig miljøbelastning og vil være premiss for bygge- og anleggsprosjekter i kommunal regi. Kommunen er ansvarlig for at relevant kunnskap om klima og fremtidige klimaendringer legges til grunn for samfunnsplanleggingen og kommunens myndighetsutøvelse. Rælingen kommune har allerede hatt utfordringer knyttet til nedbørsmengder de siste årene. Å ta hensyn til de endringene kommunen vil oppleve vil ha betydning både for kommunens utvikling og drift de kommende årene. Revidert kommunedelplan for klima og energi vil derfor, i tillegg til å ha målsettinger rettet mot redusert CO 2 utslipp og energibruk, ha fokus på klimaendringer og klimatilpasning. I forbindelse med utarbeidelsen av planen er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse på hendelser der årsaken er endringer i klima. Resultatene av analysen vil, sammen med øvrig erfaring, utgjøre grunnlaget for kommunens arbeid med dette i de kommende årene. Det er i gang flere retningsgivende planprosesser. Gjennom målsettinger og tiltak fra kommunedelplan for trafikksikkerhet, kommunedelplan landbruk, kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, samt kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer vil det bli lagt viktige premisser for arealutviklingen i kommunen, samtidig som planene vil bidra til at det jobbes for å nå strategiene tilknyttet styringsmålene. 22

27 Arbeidet med å revidere hovedplanene for vei og vann og avløp er i gang og planene er forventet ferdigstilt i Samtidig er kommunen i gang med å utarbeide en egen hovedplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, som følge av at det er opprettet en ny avdeling for dette under enhet for kommunalteknikk. Planene vil bidra til å tydeliggjøre grensesnittet mellom de ulike avdelingene og kommunens øvrige enheter. Hovedplanene vil være viktige i arbeidet med å sikre kvalitet i videre drift, samtidig som de er viktige for utarbeidelse og utvikling av områder med kvalitet. I løpet av 2015 vil det bli utarbeidet en tilstandsrapport for natur og miljø. Tilstandsrapporten skal synliggjøre kommunens innsats på natur og miljø ovenfor egen administrasjon, politikere og innbyggere, samtidig som den skal gi retning for videre arbeid innen dette feltet. Den skal medføre en god sikring av de målsettingene, samt oppfølging av de strategiene som retter seg mot miljø, herunder klima, energi og natur. Det skal utarbeides ny tilstandsrapport for natur og miljø årlig fra og med

28 Organisasjon og tjenesteutvikling Tjenesteutvikling Etablere et langsiktig økonomisk perspektiv og innarbeide økonomisk handlingsrom i planleggingen. Utvikle innovasjonsarbeid i organisasjonen som kan styrke løsnings- og tilpasningsevne til både gamle og nye tjenestebehov, oppgaver og utfordringer. Planlegge for fleksibilitet og arealeffektivitet i bygningsmassen i forhold til endringer i innbyggerbehov. Utnytte potensialet i samarbeid, spesielt innenfor områder preget av smådriftsulemper. Bygge videre på arbeid med døgnåpen forvaltning og selvbetjeningsløsninger samt ta i bruk framtidsrettede teknologiske velferdsløsninger. Sikre riktig kapasitet på alle nivå, og styrke kapasitet i forebyggende arbeid over tid. Bygge opp helsetjenester i tråd med de grensesnitt som avtales med spesialisthelsetjenesten og la disse tjenestene få den kvalitet som er kommunehelsetjenestens styrke; nærhet, omsorg og brukerinnretting. Identifisere brukerforventninger og finne brukers muligheter. Kompetanse Sikre at alle medarbeidere har tilstrekkelig grunnkompetanse for oppgavene de skal utføre. Drive helhetlig, systematisk og langsiktig kompetanseutvikling. Samarbeide med fagutdanning og høyskoler/universitet om utvikling av utdanninger. Tilrettelegge for at kommunen benyttes som arena for studenter og forskningsmiljøer. Identifisere og utvikle talenter og kompetanse i organisasjonen. Videreutvikle og tilpasse kommunens arbeidsgiverpolitikk og ledelsesform til framtidens arbeidsmarked. Utvikle ledelseskompetansen i organisasjonen gjennom systematiske og virksomhetsbaserte utviklingsprogram og gjennom god lederoppfølging og lederrekruttering. Organisasjonskultur Formidle visjon, verdier, mål og strategier bredt i organisasjonen. Synliggjøre og integrere verdigrunnlaget i normer, standarder og gjennom holdningsskapende arbeid. Utvikle møtearenaer for refleksjon og motiverende samspill på tvers av tradisjonelle fag og sektorer. Forankre styringssystemets betydning som grunnlag for rollebevissthet, dialogkultur og positiv samhandling i kommunen, politisk og administrativt. Videreutvikle organisatoriske strukturer på tvers for å løse nye oppgaver og utfordringer. Videreutvikle etiske standarder i arbeids- og beslutningsprosesser. Tydeliggjøre lederansvar på alle tjenesteområder. Styringsmål O1 Tjenester tilpasset behov og kvalitetsstandarder, med god ressursutnyttelse. Styringsmål O2 Rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere og ledere som gir organisasjonen riktig kompetanse. Styringsmål O3 En organisasjonskultur basert på helhetsforståelse, et levende verdigrunnlag og felles mål. 24

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Årsbudsjett 2015 Vedtatt i kommunestyret 03.12.2014 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Samfunns- og tjenesteutvikling... 4 Befolkningsutvikling... 4 Planer og strategidokumenter... 12 Visjon og overordnede

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Psykisk helsearbeid for barn og unge i Rælingen, planarbeid og. Fylkesmannens Helsekonferanse 2013

Psykisk helsearbeid for barn og unge i Rælingen, planarbeid og. Fylkesmannens Helsekonferanse 2013 Psykisk helsearbeid for barn og unge i Rælingen, planarbeid og praksis Fylkesmannens Helsekonferanse 2013 Organisering Rådmannen Blystadlia skole Mårbakken barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2017

Handlingsprogram 2014-2017 Årsbudsjett 2014 Vedtatt i kommunestyret 11. desember 2013 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Samfunns- og tjenesteutvikling... 5 Befolkningsutvikling... 5 Visjon... 8 Satsingsområder... 9 Organisasjonskart...

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Handlingsprogram 2013-2016

Handlingsprogram 2013-2016 Årsbudsjett 2013 Vedtatt i kommunestyret 12.12.2012 2 Innholdsfortegnelse Forord... 5 Status og utfordringer... 6 Samfunn... 7 Tjenester og brukere... 19 Organisasjon... 29 Økonomi... 35 Økonomi... 41

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2016-2027

Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2016-2027 Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2016-2027 Planprogram Vedtatt av kommunestyret 17. juni 2015 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål... 4 2. Rammer

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder»

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Arbeidsutkast Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Hensikt Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2026 Sluttsituasjon

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med

Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med videreforedling. Sagbruk, takstolfabrikk, huselementfabrikk, møbelfabrikker.

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Folkehelse i kommunenes ulike roller Demokratisk arena Samfunnsutvikling Myndighetsutøvelse Tjenesteyting

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL Marnardal kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29. JUNI 2015 SAK PS 58/15 1 2 Vårt løfte: Marnardal kommune vil legge til rette for og støtte opp om tiltak der aktører

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer