INNHOLD. Side 1 av 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. Side 1 av 12"

Transkript

1 INNHOLD Alstahaugregionen fram mot 2022 visjon Alstahaug - et historisk sted med nye muligheter Noen ord om visjon for Alstahaugregionen- stikkord: En god og foretrukket bostedsregion En region med et rent miljø- luft, vann En stabil og variert næringsstruktur Trygghet for liv og helse, gode oppvekstvilkår Mål for Alstahaug kommune Hovedmål F. eks: Alstahaug skal være senter for nåværende kommuner Herøy, Dønna, Leirfjord, flere? Innsatsområder: Kompetanse, Bolig, Kommunikasjon og Infrastruktur, Folkehelse, Næring Sandnessjøen som regionsenter Kort beskrivelse (noen få setninger), inklusiv endringer næringsstruktur, fiskeri og akvakultur, samisk kultur og næringsutøvelse Alternativer til framtidig utvikling Muligheter Utfordringer Strategiske grep Mål Miljøvern Utfordringer En av utfordringene innen det lokale miljøvernfeltet vil være langsiktig god arealbruk. Det vil si å balansere interessemotsetninger mellom forskjellige typer næringsareal og hensyn til Side 1 av 12

2 trivsel og miljø. Av kommunens totale 588 kvadratkilometer utgjør landarealet 187 kvadratkilometer. Mer enn 90 prosent av landarealene er i dag LNF område (landbruk, natur og friluftsområde). Innen LNF- områdene er 26 kvadratkilometer jordbruksareal og 17 kvadratkilometer skogareal. I følge Statistisk Sentralbyrå er 9,9 prosent av kystlinja i Alstahaug bygningspåvirket. Med bygningspåvirket menes andel kystlinje innen 100 meter fra bygninger. Tilsvarende tall for Nordland Fylke og hele landet er henholdsvis 15 og 23,9 prosent (2011 tall). Muligheter og naturmangfold Landarealet per innbygger i Alstahaug er 25 dekar. Tilsvarende tall for Nordland fylke er 151 dekar. For landet som helhet er landareal per innbygger 73 dekar (2012- tall). Med andre ord har vi en relativ høy befolkningstetthet i Alstahaug. Ca. 2/3 av befolkningen i kommunen bor i Sandnessjøen. Dette gir muligheter for gode miljøvennlig løsninger, det være seg innen oppvarming av bygninger (fjernvarme) kollektivtransport (el -busser), inntransport avfall m.m. Naturmangfoldet er rikt og godt dokumentert i Alstahaug. Landskapsbildet er særegent og høyt verdsatt av både fastboende og tilreisende. Strategiske grep Strategiske grep for å sikre miljøverninteressene bør være hyppige rulleringer av kommunens arealplaner, klima- og energiplan og å følge opp og supplere biologisk mangfold - registreringer som er gjennomført. Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Kommunen utgjør det lokale leddet i den ale beredskapen, og har flere plikter i forhold til ulike beredskapsforberedelser for eksempel innen brannsikkerhet, helse og sosial, vann og avløp med mer. Beredskapsplikten framgår av forskrift til lov om kommunal beredskapsplikt, og er gitt en utforming som knytter oppfølgingen til plan- og bygningsloven. Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid handler både om tiltak for å forebygge uønskede hendelser og om effektivt å kunne håndtere hendelser og situasjoner som truer liv, helse miljø og viktige samfunnsverdier. Slike hendelser krever ekstraordinær innsats. Side 2 av 12

3 Etablering av oljerelatert virksomhet ( storulykke -virksomhet ), økende bruk av ulike transportmidler, økende hyppighet av ekstremvær som følge av klimaendringer og samfunnets økende avhengighet av teknisk infrastruktur, krever større fokus på takling av krisesituasjoner. Årlig rullering av overordnet beredskapsplan samt bruk av risiko - og sårbarhetsanalyse i tilknytning til arealplanlegging, vil bidra til å forebygge og takle hendelser. I tillegg vil en forsvarlig håndtering av informasjon være en vesentlig del av kriseberedskapen. En helsefremmende kommune Folkehelseperspektivet Arbeidet med folkehelse er sektorovergripende, langsiktig og forpliktende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer Kommuneplanen for Alstahaug kommune har folkehelse som fundament. I et folkehelseperspektiv vil det være viktig å fokusere på hvordan en gjennom kommuneplanarbeidet kan styrke faktorer som bidrar til bedre helse og svekke faktorer som medfører helserisiko. Kommunen har inngått samarbeidsavtale om folkehelse med Nordland fylkeskommune. Gjennom denne er kommunen forpliktet til å fremme en helhetstenkning der forebyggende og helsefremmende strategier og aktiviteter er med i all planlegging. Folkehelseprofil og -utvikling mot år 2022 Befolkningsfremskrivninger frem mot 2040 viser at vi vil få en reduksjon i gruppen år mens antall eldre vil øke. En av kommunens store utfordringer er en alderssammensetning der antall eldre stiller samfunnsplanleggingen overfor nye og store utfordringer. Befolkningsutviklingen vil medføre behov for økte tjenester og tilrettelegging. Side 3 av 12

4 Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel Middel s al vekst Høy al vekst Lav al vekst Middel s al vekst Lav al vekst) Høy al vekst) Middel s al vekst Lav al vekst) Alstahaug Menn 0-5 år år år år eller eldre Kvinner 0-5 år år år år eller eldre Høy al vekst Side 4 av 12

5 Den overordnede målsettingen med folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for den enkelte og å redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen. Levekår, levevaner henger sammen med utdanningsnivå og skaper helseforskjeller. Det er godt dokumentert at sosial ulikhet i helse har sine grunnleggende årsaker i ulike levekårsforhold. Sosiale ulikheter i barns levekår og omgivelser i oppveksten vil eksempelvis påvirke blant annet utdanningsløp og yrkesmuligheter senere i livet, som igjen kan gi utslag i sosiale helseforskjeller i voksen alder. Det er viktig å være oppmerksom på at uheldige forhold kan hope seg opp, dvs. at det er de samme befolkningsgruppene som har dårlige nærmiljøer, relativt trang økonomi, støyulemper osv. (Helsedir.2013). Folkehelseprofilen 2013 for Alstahaug kommune peker på at 8 % av befolkningen er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 7,5 % av innbyggerne er personer som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av al median 20 % er barn av enslige forsørgere mot 16 % i landet som helhet 3,5 % av befolkningen mellom år er uføretrygdede Frafall i videregående skole er 28 % Muligheter Norge er et av verdens aller beste land å vokse opp i Arealer og møteplasser som stimulerer til lek Et levende bysentrum med muligheter for fysisk aktivitet og samvær God tilgang på rein luft, godt vann, aktivt friluftsliv. Utfordringer Befolkningsutviklingen Økende sosiale ulikheter i helse Lav inntekt en risikofaktor Forurensing av ytre miljø Overordnete mål for folkehelsearbeidet Side 5 av 12

6 Alstahaug kommune skal være et samfunnsom fremmer likeverd og inkludering der alle som bor i Alstahaug kommune skal ha en opplevelse av god livskvalitet. Utjevning av den sosiale gradienten skal være fokus i alt kommunens arbeid. Dette inkluderer kommunens saksbehandling, planer, dokumenter og øvrige aktiviteter. Kommunal planlegging og kommunale tjenester skal medvirke til å bedre levekårene og utjevne levekårsforskjellene. Alstahaug kommune skal ha trygge, attraktive og levende bo- og nærmiljøer som inviterer til aktiv fritid og fremmer god og likeverdig helse og trivsel. Alstahaug kommune skal være en attraktiv kommune å bosette seg i for barnefamilier. Barn og unge skal motiveres til utdanning for å møte framtidas utfordringer. Kommunen skal motivere til, og legge til rette for allsidig fysisk aktivitet både for innbyggere og ansatte, arbeide målrettet for god og likeverdig helse i hele befolkningen og vektlegge prinsippene om universell utforming. Delmål Alstahaug kommune skal ha et helhetlig læringsløp med høy kvalitet fra barnehage til videregående skole Helsefremmende og forebyggende tiltak skal ha en sentral plass i arbeidet for å bedre levekår. Kommunen skal ha kontinuerlig oversikt over folkehelseutfordringene i kommunen. Innbyggerne skal ha mulighet til å leve et meningsfullt liv uavhengig av funksjonsevne Alstahaug kommune skal ha et variert kultur- og fritidstilbud for alle. Prinsippene om universell utforming skal vektlegges og sikres ved gode rutiner og samhandling mellom helse og plan. Avsette gode leke- og aktivitetsområder i nærmiljøene som fremmer fysisk aktivitet og sosial kontakt. Kompetanse Trender og tendenser generelt Over tid vil tilgangen på arbeidsplasser styre hvilke regioner som har befolkningsvekst og hvilke som ikke har det. Det er nedgang i arbeidsplasser for ufaglærte i konkurranseutsatt sektor. Dette ser ikke ut til å Side 6 av 12

7 utløse arbeidskraft til kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon. Kommuner som opplever nedleggelser og nedbemanning i privat og offentlig sektor får urovekkende høyt nivå av uføretrygding og førtidspensjonering. Enkelt sagt; økt interesse for utdanning gir økte muligheter for vekst. Kompetansearbeidsplasser vokser frem i større arbeidsmarkeder. Nye bedrifter søker kompetansemiljøer når de skal etablere seg. Virksomheter av samme bransje samles ofte i samme region. Velfungerende regionale sentra kan derfor være en avgjørende faktor for at et arbeidsmarked skal oppnå kritisk masse og gi grobunn for vekst. (NOU 2011:3) Innvandrere med høy utdanning er i noe større grad en norskfødte, bosatt utenfor sentrale strøk. De kan representere en viktig kompetanseressurs. Men også denne gruppen trekker mot sentrale strøk over tid. Det betyr at denne kompetansen er midlertidig hvis ikke regionene arbeider aktivt for å ivareta disse. Trender og tendenser i Alstahaug regionen Effektivisering i primærnæringene skaper økt behov for kompetanse i næringen. Innenfor mekanisk industri har bransjen et spesielt behov for en større andel fagarbeidere, samt kompetanse på høyskolenivå. Olje- og gassrelatert industri tiltrekker nye kompetansearbeidsplasser, samtidig som det er et spesielt stort behov for fagarbeidere innen ulike fagfelt. Det er derfor viktig å få utdanningstilbud lokalt som matcher behovene for fagarbeidere. Innen enkelte fag kan det opprettes muligheter for høyskoletilbud i samarbeid mellom høyskoler/universitet og lokalt Studiesenteret. Innenfor tjenestesektoren vil de fleste ha noen felles kompetansebehov inne økonomi, salg, service, kommunikasjon og logistikk. Innenfor offentlig sektor vil kravet fra kommunens innbyggere om høy kvalitet og effektivitet i det offentlige vokse i takt med kompetansenivået i befolkningen generelt. Det er derfor nødvendig å vekte/ spisse kompetanse i det offentlige for å støtte opp om rekruttering av kompetanse i det private næringsliv. Styrker Alstahaug er inne i en tid med optimisme, vekst og økt mangfold Vi har mange muligheter som vi ikke utnytter pr i dag Generelt et økt fokus på kompetanse i vår region Økt fokus på kvalitet i utdanning og kvalifisering, på alle nivå Økt samarbeid mellom ulike aktører. Side 7 av 12

8 Samhandling mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv om kompetanseutvikling Sandnessjøen videregående, opplæringskontoret og Sandnessjøen sykehjem samarbeider i prosjekt om rekruttering av ønsket kompetanse i omsorgssektoren Sterkt fagmiljø i landbruksnæringen; bønder, meieriet, Felleskjøpet, Landbruksmaskin og HORVA Alstahaug kommune server primærnæringene i regionen; landbruk og havbruk. Dette utgjør et vidt spekter av yrkesgrupper; eks mekanikere, farmasøyter, veterinær, vareleveranser, transport etc. Lite miljø gir muligheter til god helhetsforståelse og bredere deltakelse på arbeidsplassen. Dette kan være et konkurransefortrinn i konkurranse med større aktører. Utfordringer Vekst i industrinæringen har gitt økt etterspørsel etter fagarbeidere Uoversiktlig kompetanselandskap for tilbud og skolering/sertifisering Nye yrker som vi ikke kjenner helt til Liten arbeidsledighet lokalt = lite arbeidsreserve Lite tilrettelegging for arbeidskraft som krever noe tilrettelegging Tilsettinger går ut fra bekjentskaper foran kompetanse Holdning til bruk av lærlinger Tilrettelegge for faglig god opplæring for lærlinger De store aktørene trekker kompetansen ut av de mindre lokale bedriftene. det er viktig med lokal kapital i næringslivet Å leve av uføretrygd går i generasjoner Alstahaug kommune har høy andel befolkning med grunnskole som høyeste utdanningsnivå (33% i 2011). Erfaring viser at denne delen av arbeidstakerne er de som i minst grad benytter seg av etter- og videreutdanning. Ungdommen flytter ut og bosetter seg andre steder Utviklingen går raskt > krevende å være i forkant Muligheter Økt etterspørsel etter fagarbeidere skaper flere yrkesmuligheter lokalt etter endt videregående skole Sikre aktuelle/relevante studieretninger i videregående skole i tråd med regionens behov Skape faglig gode opplæringsrammer for lærlinger/etablere lærlingeplasser Opprette lærekandidatplasser for de som ikke vil kunne få fagbrev Skape positive holdninger til bruk av lærlinger/lærekandidater hos arbeidsgivere Arbeide for fagskoletilbud innen aktuelle fag Side 8 av 12

9 Utvikle kultur for multidisiplin, dvs. bygge på sin fagutdanning med nye greiner gjennom flere fagbrev eller flere spesialiseringer på høyskolenivå Spre kunnskap om de yrker som er her allerede i ungdomsskole Samle kunnskapsaktørene i et hus; kompetanseservice Sikre info flyt mellom næringsliv og kompetanseaktører Aktivt karrieresenter, for kompetansekartlegging og individuell veiledning om rettigheter og muligheter Etter- og videreutdanning inn i bedriftene. Tilbud fra ulike lokale aktører Styrke fagmiljø Prosjekt Vi vil Hjem Trenee - prosjekter Styrke overgangen grunnskole > videregående skole Styrke faglig oppfølging av elevene i grunnskole og videregående skole Tiltak i system for å ivareta hybelboere Bred valgmulighet i forhold til studietilbud; studietilbudene ivaretar i stor grad lokale yrkesmuligheter Styrke samarbeid mellom yrkesliv og videregående skole Kommunikasjon og infrastruktur Utfordringer En regionen som skal kunne fungere som en BAS -region (bolig, arbeids- og serviceregion) må ha gode kommunikasjonsløsninger både med hensyn til vei, sjø og fly. Kapasitet, ruteproduksjon og pris/kostnad spiller sentralt inn. Tilstrekkelig og tilpasset areal for industri og næringsformål er en forutsetning for etableringer, videreutvikling og generell attraktivitet rettet mot næringsliv. Fravær av tilstrekkelige arealer kan være med på å hemme utvikling. Det ligger en utfordring i å disponere arealer på en slik måte at hensyn blir tatt til en mangfoldig næringsstruktur som innebærer landbasert næring, landbruk og havbruk og bolig, inkludert tomter for fritidshus. I dette ligger det også en utfordring i å ta vare på et bærekraftig miljø. Det er en utfordring for regionen å sikre tilgangen på en god kompetanse tilpasset de krav som et fremtidsrettet næringsliv setter. God infrastruktur innebærer et markedsrettet tilbud innen videregående skole og utdanning på høyere nivå. Muligheter Framtidige samferdselsløsninger skaper gode utviklingsmuligheter for etableringer og regionale etableringer for næringslivet. Dette peker også i retning av muligheter for befolkningsvekst og en bredere tilgang på arbeidskraft. En bred oppslutning om satsingen på lokalsykehuset i Sandnessjøen vil være med på å skape trygghet for innbyggerne i regionen samt tilfredsstille krav til sikkerhet og kompetanse som næringslivet stiller til akuttberedskap og helsemessig oppfølging. Alstahaug med tilliggende geografisk omland har en unik beliggenhet i svært attraktive og naturskjønne omgivelser. Dette gir muligheter langt ut over dagens nivå med henblikk på turisme lokalt, alt og i en interal kontekst. Side 9 av 12

10 Mål Alstahaug kommune skal ta rollen som sentral utvikler av gode kommunikasjonsløsninger for hele regionen. Dette inkluderer også fiberutbygging eller tilsvarende i hele kommunen. Flyplassen skal videreutvikles slik at den til enhver tid tilfredsstiller kravene til en moderne og rasjonell flyplass. Kommunen skal være en viktig bidragsyter relatert til utvikling av et markedstilpasset flyrutetilbud. Horvnes og Strendene industriområde skal videreutvikles. Det skal reguleres tilstrekkelig og relevant industriareal for framtidig utvikling næringsutvikling. Det skal sikres tilstrekkelig og markedstilpasset næringsareal for øvrig næringsaktivitet. Sykehuset skal sikres gjennom god infrastruktur. Et markedsrettet tilbud innen videregående skole og utdanning på høyere nivå. En skal jobbe for å sikre, samt videreutvikle dagens tilbud innen videregående skole. Tilbudet må være tilpasset det behov samfunnet etterspør og som regionen trenger. Alstahaug kommune skal jobbe aktivt for etablering/tilgang til relevante tilbud innen høyere utdanning. Studiesenteret for Ytre helgeland vil være en naturlig samarbeidspartner. Strategiske grep Være pådriver for å få raskere utbygging av fremtidsrettet infrastruktur Søke samarbeid med alliansepartnere for å bygge fremtidsrettet infrastruktur Utvikle næringsarealer med tilhørende infrastruktur i samarbeid med næringslivet Etablere gode samarbeidsformer mellom innbyggere, f.eks områdeutvalg, politikere, grunneiere og næringsliv for å legge til rette for bolig- og fritidshusutbygging Etablere samarbeidsarenaer mellom utdanningsinstitusjoner, kunnskapsformidlere, næringsliv og fylkeskommune/sentrale myndigheter Boliger VISJON Alle innbyggerne i Alstahaug kommune skal bo trygt og godt. Det boligpolitiske arbeidet i Alstahaug skal være løsningsorientert, brukervennlig, inkluderende og raust. UTFORDRINGER Øke den boligsosiale / boligpolitiske kompetansen i hele kommuneorganisasjonen. Skaffe flere hensiktsmessige kommunale boliger. Fleksibel og mer "kreativ" bruk av startlån fra Husbanken. Hvordan skape gode botilbud til de mest vanskeligstilte; rusmisbrukere og personer med alvorlige psykiske lidelser. (Noen har også dobbeldiagnose; rus og psykiatri). Utfordring å få til bedre samhandling og samarbeid i kommuneorganisasjonene når det gjelder de "vanskeligste" boligsøkerne / leietakerne. Flere vanskeligstilte bør gis mulighet til å eie sin egen bolig. Side 10 av 12

11 Gi bedre og tilpasset informasjon. Folk skal kunne gå til kommunens nettsider, og finne informasjon om det de vil vite. Bruke et språk folk forstår. Skape aksept for at det går an å gjøre ting på en annen måte enn før. Kanskje er det nye veger å gå i det boligsosiale arbeidet. Få folk til å velge i Alstahaug framfor de andre HALD -kommunene. Å jobbe med - og for- vanskeligstilte må gis høgere status. Det er et stort behov for nye og bedre tiltak rettet mot en individuell oppfølging. Det er bakkemannskapet som skaper resultater. Der som overalt ellers. Nødvendig å se på om det er spesielle boområder det knytter seg mye negativ omtale til. Viktig å sette inn tiltak i form av lekeplasser, møterom, estetikk i disse områdene. Barn av vanskeligstilte bør unngå unødig ekstra stigmatisering fordi de bor i lite attraktive områder. Alt som ikke bygger opp et boområde / nabolag, er med på å bryte det ned. Derfor er det også ei utfordring for kommunen å ha kommunale boliger vi skal være stolte av, og ikke skamme oss over. Før i tida var vannpostene et viktig samlingspunkt. Der møttes folk og utvekslet sladder og siste nytt om det som rørte seg i bygda. I dag er det annerledes, men fortsatt trenger vi møteplasser. Kanskje finnes det gamle kontaktpunkter som kan bringes til liv igjen, eller kan det kanskje etableres helt nye...? Folk kommer i snakk når de oppholder seg på samme sted, og det er viktig hvis vi vil at folk skal bo og leve gode liv i Alstahaug. Samlingspunkt kan være for eksempel kulturhuset, ei tursti, kunst som dukker opp på uventede steder (et dikt på en naken vegg i sentrum, et maleri eller kanskje en film osv, osv) Få god balanse mellom veiledning og kontroll. Vanskeligstilte skal ikke kontrolleres mer enn andre, men mange kan ha behov for mye veiledning. Få til et hensiktsmessig samarbeid med private utbyggere. Skaffe oversikt over hvor mange unger i Alstahaug som bor under forhold vi ikke vil være bekjent av, og vurdere hva vi kan gjøre med det. Det høge prisnivået på utleiemarkedet i kommunen, gjør at flere blir vanskeligstilte på boligmarkedet. Det øker presset på de kommunale boligene. MÅL Alle som ønsker å bo i kommunen, skal kunne skaffe seg hensiktsmessig bolig. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal gis tilpasset hjelp til å skaffe seg bolig, - og til å beholde denne. Flere vanskeligstilte skal gis mulighet til å eie sin egen bolig (fra leie til eiemodellen). Så mange som mulig av kommunens innbyggere skal eie sitt eget hjem. Alstahaug kommune skal disponere et lite antall boliger (fortrinnsvis leiligheter) som kan tilbys tilflyttere med særlig etterspurt kompetanse. Det skal alltid være byggeklare tomter i kommunen, og helst skal tomtene være tilgjengelige både i tettbygd og grisgrendt strøk. Det må jobbes for å gjøre det mer attraktivt å bygge og bo utenfor sentrumsområdet. Det skal bygges flere leilighetsbygg sentralt i kommunen (fortetting). Flere eldre ønsker å flytte fra eneboligen sin, og til ei leilighet i sentrum. Dermed oppstår det også behov for gode møterom / byrom i sentrum - der det skjer noe, og der folk synes det er hyggelig å møtes og oppholde seg. Kommunen kan og skal bli bedre når det gjelder å ta i bruk Husbankens virkemidler i Side 11 av 12

12 det boligpolitiske arbeidet. Kommunen skal selge en del av de kommunale boligene, og skaffe til veie (gjennom nybygging eller kjøp) boliger som er mer hensiktsmessige for målgruppa. Alle som flytter til Alstahaug kommune skal ønskes velkommen med velkomstbrev (og gjerne velkomstpakke) og informasjon om hvem i Alstahaug kommune som er deres kontaktperson (kommunevert). Alle nye innbyggere skal følges opp individuelt det første året, og på den måten håper vi å kunne bidra til større bo- og blilyst. Alle kommunene ønsker å trekke til seg nye innbyggere i alderen år. Så også Alstahaug. Skal vi lykkes med dette, må vi jobbe aktivt for at utenlandske tilflyttere (av alle kategorier) skal velge Alstahaug som sin bokommune. Alstahaug kommune skal inngå samarbeid med private utbyggere om flere utleieboliger til vanskeligstilte. Det skal tilbys veiledning og rådgivning til eldre som vurderer om de kan fortsette å bo hjemme. De kommunale boligene skal være godt vedlikeholdte, og skal i utgangspunktet ikke skille seg ut fra andre boliger i området (med mindre det er på en positiv måte). Innbyggere som har spørsmål i tilknytning til bolig, skal kunne komme i kontakt med ansatte på chat. Dette gjelder alle - fra søkere på kommunal bolig til de som skal bygge sin egen bolig. Bokostnadene i Alstahaug skal ikke ligge på et så høgt nivå at dette kan gjøre det vanskelig å rekruttere kompetent arbeidskraft. Side 12 av 12

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

for perioden 2012-2022

for perioden 2012-2022 Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2012-2022 Innhold Innledning side 3 Visjon for Alstahaug side 5 Alstahaugs rolle i HALD-regionen side 5 Forventninger til våre samarbeidspartnere side 5 Alstahaug

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

PROGRAM FOR HÅ ARBEIDERPARTI KOMMUNEVALGET 2015

PROGRAM FOR HÅ ARBEIDERPARTI KOMMUNEVALGET 2015 PROGRAM FOR HÅ ARBEIDERPARTI KOMMUNEVALGET 2015 De viktigste sakene for Hå Arbeiderparti fremover vil være: Sikre at det er nok kommunale boliger og tomter At alle tilsette blir tilbudt hele faste stillinger

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting Bakgrunn økt bosetting Herøy kommune 50 mill Marine Harvest 100 mill 1 Herøy kommune - hovedsatsningsoområde Med bakgrunn i alle problemene (nedgang i folketall, arbeidsledighet, stor uføregrad, sosialhjelp,

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Vedtak om framtidig kommunestruktur vil bli gjort i 2016 og derfor er denne valgperioden en viktig tid for samfunnet vårt. Dette vil bli en krevende prosess, vi skal nå

Detaljer

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL Marnardal kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29. JUNI 2015 SAK PS 58/15 1 2 Vårt løfte: Marnardal kommune vil legge til rette for og støtte opp om tiltak der aktører

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI Vestfold Arbeiderparti - Fylkestingsprogram 2015-2019 Vestfold Arbeiderparti vil gå i spissen for å skape et nytt Vestfold med egen, bærekraftig vekst

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med

Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med videreforedling. Sagbruk, takstolfabrikk, huselementfabrikk, møbelfabrikker.

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 1811 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 / Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 13112014

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Arbeidsutkast Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Hensikt Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2026 Sluttsituasjon

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter «Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter for distriktsutvikling Hovedfunn: «Derfor blir vi her»

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Samhandling. Vi ønsker å være en medspiller med stor legitimitet i partnerskapet Med en sterk samhandling mellom kommunene og

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Venstre gjør Gjesdal grønnere.

Venstre gjør Gjesdal grønnere. Gjesdal Venstre Venstre gjør Gjesdal grønnere. Om 30 år kan hun være en av verdens fremste klimaforskere......om hun får noen av verdens beste lærere Politikk handler om å prioritere, og Venstre prioriterer

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Valgprogram 2015-2019 ALSTAHAUG HØYRE

Valgprogram 2015-2019 ALSTAHAUG HØYRE Valgprogram 2015-2019 ALSTAHAUG HØYRE Alstahaug Høyres viktigste satsningsområder er : «HER VELL VI BO!» Alstahaug Kommune er en god arbeids- og bostedsregion «HER VELL VI TRIVES!» Helse, trygghet og

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

UTFORDRINGER OG SUKSESSER I FOLKEHELSEARBEIDET

UTFORDRINGER OG SUKSESSER I FOLKEHELSEARBEIDET UTFORDRINGER OG SUKSESSER I FOLKEHELSEARBEIDET v/jens Harald Garden Folkehelsekoordinator Samfunnsmedisinsk avdeling Askøy kommune Status og utfordringer (demografi) 27 858 (+512) 36 år 28,5 % 78,2 år

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Kommuneplanens strategidel

Kommuneplanens strategidel Kommuneplanens strategidel Forslag til mål-og rapporteringssystem Definisjoner Visjon Overordnede mål Hovedmål Tiltak Et omforent framtidsbilde som kommunen ønsker å bli identifisert med Ikke konkretiserte

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Strategier for regional utvikling

Strategier for regional utvikling Strategier for regional utvikling Meyergården 3. november 2008 Kjell-Arne Odden Hva er en region? Funksjonell region: et sentralsted med omland Geografisk avgresning: et område som enten følger kommunegrensene

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer