INNHOLD. Side 1 av 12

Transkript

1 INNHOLD Alstahaugregionen fram mot 2022 visjon Alstahaug - et historisk sted med nye muligheter Noen ord om visjon for Alstahaugregionen- stikkord: En god og foretrukket bostedsregion En region med et rent miljø- luft, vann En stabil og variert næringsstruktur Trygghet for liv og helse, gode oppvekstvilkår Mål for Alstahaug kommune Hovedmål F. eks: Alstahaug skal være senter for nåværende kommuner Herøy, Dønna, Leirfjord, flere? Innsatsområder: Kompetanse, Bolig, Kommunikasjon og Infrastruktur, Folkehelse, Næring Sandnessjøen som regionsenter Kort beskrivelse (noen få setninger), inklusiv endringer næringsstruktur, fiskeri og akvakultur, samisk kultur og næringsutøvelse Alternativer til framtidig utvikling Muligheter Utfordringer Strategiske grep Mål Miljøvern Utfordringer En av utfordringene innen det lokale miljøvernfeltet vil være langsiktig god arealbruk. Det vil si å balansere interessemotsetninger mellom forskjellige typer næringsareal og hensyn til Side 1 av 12

2 trivsel og miljø. Av kommunens totale 588 kvadratkilometer utgjør landarealet 187 kvadratkilometer. Mer enn 90 prosent av landarealene er i dag LNF område (landbruk, natur og friluftsområde). Innen LNF- områdene er 26 kvadratkilometer jordbruksareal og 17 kvadratkilometer skogareal. I følge Statistisk Sentralbyrå er 9,9 prosent av kystlinja i Alstahaug bygningspåvirket. Med bygningspåvirket menes andel kystlinje innen 100 meter fra bygninger. Tilsvarende tall for Nordland Fylke og hele landet er henholdsvis 15 og 23,9 prosent (2011 tall). Muligheter og naturmangfold Landarealet per innbygger i Alstahaug er 25 dekar. Tilsvarende tall for Nordland fylke er 151 dekar. For landet som helhet er landareal per innbygger 73 dekar (2012- tall). Med andre ord har vi en relativ høy befolkningstetthet i Alstahaug. Ca. 2/3 av befolkningen i kommunen bor i Sandnessjøen. Dette gir muligheter for gode miljøvennlig løsninger, det være seg innen oppvarming av bygninger (fjernvarme) kollektivtransport (el -busser), inntransport avfall m.m. Naturmangfoldet er rikt og godt dokumentert i Alstahaug. Landskapsbildet er særegent og høyt verdsatt av både fastboende og tilreisende. Strategiske grep Strategiske grep for å sikre miljøverninteressene bør være hyppige rulleringer av kommunens arealplaner, klima- og energiplan og å følge opp og supplere biologisk mangfold - registreringer som er gjennomført. Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Kommunen utgjør det lokale leddet i den ale beredskapen, og har flere plikter i forhold til ulike beredskapsforberedelser for eksempel innen brannsikkerhet, helse og sosial, vann og avløp med mer. Beredskapsplikten framgår av forskrift til lov om kommunal beredskapsplikt, og er gitt en utforming som knytter oppfølgingen til plan- og bygningsloven. Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid handler både om tiltak for å forebygge uønskede hendelser og om effektivt å kunne håndtere hendelser og situasjoner som truer liv, helse miljø og viktige samfunnsverdier. Slike hendelser krever ekstraordinær innsats. Side 2 av 12

3 Etablering av oljerelatert virksomhet ( storulykke -virksomhet ), økende bruk av ulike transportmidler, økende hyppighet av ekstremvær som følge av klimaendringer og samfunnets økende avhengighet av teknisk infrastruktur, krever større fokus på takling av krisesituasjoner. Årlig rullering av overordnet beredskapsplan samt bruk av risiko - og sårbarhetsanalyse i tilknytning til arealplanlegging, vil bidra til å forebygge og takle hendelser. I tillegg vil en forsvarlig håndtering av informasjon være en vesentlig del av kriseberedskapen. En helsefremmende kommune Folkehelseperspektivet Arbeidet med folkehelse er sektorovergripende, langsiktig og forpliktende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer Kommuneplanen for Alstahaug kommune har folkehelse som fundament. I et folkehelseperspektiv vil det være viktig å fokusere på hvordan en gjennom kommuneplanarbeidet kan styrke faktorer som bidrar til bedre helse og svekke faktorer som medfører helserisiko. Kommunen har inngått samarbeidsavtale om folkehelse med Nordland fylkeskommune. Gjennom denne er kommunen forpliktet til å fremme en helhetstenkning der forebyggende og helsefremmende strategier og aktiviteter er med i all planlegging. Folkehelseprofil og -utvikling mot år 2022 Befolkningsfremskrivninger frem mot 2040 viser at vi vil få en reduksjon i gruppen år mens antall eldre vil øke. En av kommunens store utfordringer er en alderssammensetning der antall eldre stiller samfunnsplanleggingen overfor nye og store utfordringer. Befolkningsutviklingen vil medføre behov for økte tjenester og tilrettelegging. Side 3 av 12

4 Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel Middel s al vekst Høy al vekst Lav al vekst Middel s al vekst Lav al vekst) Høy al vekst) Middel s al vekst Lav al vekst) Alstahaug Menn 0-5 år år år år eller eldre Kvinner 0-5 år år år år eller eldre Høy al vekst Side 4 av 12

5 Den overordnede målsettingen med folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for den enkelte og å redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen. Levekår, levevaner henger sammen med utdanningsnivå og skaper helseforskjeller. Det er godt dokumentert at sosial ulikhet i helse har sine grunnleggende årsaker i ulike levekårsforhold. Sosiale ulikheter i barns levekår og omgivelser i oppveksten vil eksempelvis påvirke blant annet utdanningsløp og yrkesmuligheter senere i livet, som igjen kan gi utslag i sosiale helseforskjeller i voksen alder. Det er viktig å være oppmerksom på at uheldige forhold kan hope seg opp, dvs. at det er de samme befolkningsgruppene som har dårlige nærmiljøer, relativt trang økonomi, støyulemper osv. (Helsedir.2013). Folkehelseprofilen 2013 for Alstahaug kommune peker på at 8 % av befolkningen er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 7,5 % av innbyggerne er personer som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av al median 20 % er barn av enslige forsørgere mot 16 % i landet som helhet 3,5 % av befolkningen mellom år er uføretrygdede Frafall i videregående skole er 28 % Muligheter Norge er et av verdens aller beste land å vokse opp i Arealer og møteplasser som stimulerer til lek Et levende bysentrum med muligheter for fysisk aktivitet og samvær God tilgang på rein luft, godt vann, aktivt friluftsliv. Utfordringer Befolkningsutviklingen Økende sosiale ulikheter i helse Lav inntekt en risikofaktor Forurensing av ytre miljø Overordnete mål for folkehelsearbeidet Side 5 av 12

6 Alstahaug kommune skal være et samfunnsom fremmer likeverd og inkludering der alle som bor i Alstahaug kommune skal ha en opplevelse av god livskvalitet. Utjevning av den sosiale gradienten skal være fokus i alt kommunens arbeid. Dette inkluderer kommunens saksbehandling, planer, dokumenter og øvrige aktiviteter. Kommunal planlegging og kommunale tjenester skal medvirke til å bedre levekårene og utjevne levekårsforskjellene. Alstahaug kommune skal ha trygge, attraktive og levende bo- og nærmiljøer som inviterer til aktiv fritid og fremmer god og likeverdig helse og trivsel. Alstahaug kommune skal være en attraktiv kommune å bosette seg i for barnefamilier. Barn og unge skal motiveres til utdanning for å møte framtidas utfordringer. Kommunen skal motivere til, og legge til rette for allsidig fysisk aktivitet både for innbyggere og ansatte, arbeide målrettet for god og likeverdig helse i hele befolkningen og vektlegge prinsippene om universell utforming. Delmål Alstahaug kommune skal ha et helhetlig læringsløp med høy kvalitet fra barnehage til videregående skole Helsefremmende og forebyggende tiltak skal ha en sentral plass i arbeidet for å bedre levekår. Kommunen skal ha kontinuerlig oversikt over folkehelseutfordringene i kommunen. Innbyggerne skal ha mulighet til å leve et meningsfullt liv uavhengig av funksjonsevne Alstahaug kommune skal ha et variert kultur- og fritidstilbud for alle. Prinsippene om universell utforming skal vektlegges og sikres ved gode rutiner og samhandling mellom helse og plan. Avsette gode leke- og aktivitetsområder i nærmiljøene som fremmer fysisk aktivitet og sosial kontakt. Kompetanse Trender og tendenser generelt Over tid vil tilgangen på arbeidsplasser styre hvilke regioner som har befolkningsvekst og hvilke som ikke har det. Det er nedgang i arbeidsplasser for ufaglærte i konkurranseutsatt sektor. Dette ser ikke ut til å Side 6 av 12

7 utløse arbeidskraft til kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon. Kommuner som opplever nedleggelser og nedbemanning i privat og offentlig sektor får urovekkende høyt nivå av uføretrygding og førtidspensjonering. Enkelt sagt; økt interesse for utdanning gir økte muligheter for vekst. Kompetansearbeidsplasser vokser frem i større arbeidsmarkeder. Nye bedrifter søker kompetansemiljøer når de skal etablere seg. Virksomheter av samme bransje samles ofte i samme region. Velfungerende regionale sentra kan derfor være en avgjørende faktor for at et arbeidsmarked skal oppnå kritisk masse og gi grobunn for vekst. (NOU 2011:3) Innvandrere med høy utdanning er i noe større grad en norskfødte, bosatt utenfor sentrale strøk. De kan representere en viktig kompetanseressurs. Men også denne gruppen trekker mot sentrale strøk over tid. Det betyr at denne kompetansen er midlertidig hvis ikke regionene arbeider aktivt for å ivareta disse. Trender og tendenser i Alstahaug regionen Effektivisering i primærnæringene skaper økt behov for kompetanse i næringen. Innenfor mekanisk industri har bransjen et spesielt behov for en større andel fagarbeidere, samt kompetanse på høyskolenivå. Olje- og gassrelatert industri tiltrekker nye kompetansearbeidsplasser, samtidig som det er et spesielt stort behov for fagarbeidere innen ulike fagfelt. Det er derfor viktig å få utdanningstilbud lokalt som matcher behovene for fagarbeidere. Innen enkelte fag kan det opprettes muligheter for høyskoletilbud i samarbeid mellom høyskoler/universitet og lokalt Studiesenteret. Innenfor tjenestesektoren vil de fleste ha noen felles kompetansebehov inne økonomi, salg, service, kommunikasjon og logistikk. Innenfor offentlig sektor vil kravet fra kommunens innbyggere om høy kvalitet og effektivitet i det offentlige vokse i takt med kompetansenivået i befolkningen generelt. Det er derfor nødvendig å vekte/ spisse kompetanse i det offentlige for å støtte opp om rekruttering av kompetanse i det private næringsliv. Styrker Alstahaug er inne i en tid med optimisme, vekst og økt mangfold Vi har mange muligheter som vi ikke utnytter pr i dag Generelt et økt fokus på kompetanse i vår region Økt fokus på kvalitet i utdanning og kvalifisering, på alle nivå Økt samarbeid mellom ulike aktører. Side 7 av 12

8 Samhandling mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv om kompetanseutvikling Sandnessjøen videregående, opplæringskontoret og Sandnessjøen sykehjem samarbeider i prosjekt om rekruttering av ønsket kompetanse i omsorgssektoren Sterkt fagmiljø i landbruksnæringen; bønder, meieriet, Felleskjøpet, Landbruksmaskin og HORVA Alstahaug kommune server primærnæringene i regionen; landbruk og havbruk. Dette utgjør et vidt spekter av yrkesgrupper; eks mekanikere, farmasøyter, veterinær, vareleveranser, transport etc. Lite miljø gir muligheter til god helhetsforståelse og bredere deltakelse på arbeidsplassen. Dette kan være et konkurransefortrinn i konkurranse med større aktører. Utfordringer Vekst i industrinæringen har gitt økt etterspørsel etter fagarbeidere Uoversiktlig kompetanselandskap for tilbud og skolering/sertifisering Nye yrker som vi ikke kjenner helt til Liten arbeidsledighet lokalt = lite arbeidsreserve Lite tilrettelegging for arbeidskraft som krever noe tilrettelegging Tilsettinger går ut fra bekjentskaper foran kompetanse Holdning til bruk av lærlinger Tilrettelegge for faglig god opplæring for lærlinger De store aktørene trekker kompetansen ut av de mindre lokale bedriftene. det er viktig med lokal kapital i næringslivet Å leve av uføretrygd går i generasjoner Alstahaug kommune har høy andel befolkning med grunnskole som høyeste utdanningsnivå (33% i 2011). Erfaring viser at denne delen av arbeidstakerne er de som i minst grad benytter seg av etter- og videreutdanning. Ungdommen flytter ut og bosetter seg andre steder Utviklingen går raskt > krevende å være i forkant Muligheter Økt etterspørsel etter fagarbeidere skaper flere yrkesmuligheter lokalt etter endt videregående skole Sikre aktuelle/relevante studieretninger i videregående skole i tråd med regionens behov Skape faglig gode opplæringsrammer for lærlinger/etablere lærlingeplasser Opprette lærekandidatplasser for de som ikke vil kunne få fagbrev Skape positive holdninger til bruk av lærlinger/lærekandidater hos arbeidsgivere Arbeide for fagskoletilbud innen aktuelle fag Side 8 av 12

9 Utvikle kultur for multidisiplin, dvs. bygge på sin fagutdanning med nye greiner gjennom flere fagbrev eller flere spesialiseringer på høyskolenivå Spre kunnskap om de yrker som er her allerede i ungdomsskole Samle kunnskapsaktørene i et hus; kompetanseservice Sikre info flyt mellom næringsliv og kompetanseaktører Aktivt karrieresenter, for kompetansekartlegging og individuell veiledning om rettigheter og muligheter Etter- og videreutdanning inn i bedriftene. Tilbud fra ulike lokale aktører Styrke fagmiljø Prosjekt Vi vil Hjem Trenee - prosjekter Styrke overgangen grunnskole > videregående skole Styrke faglig oppfølging av elevene i grunnskole og videregående skole Tiltak i system for å ivareta hybelboere Bred valgmulighet i forhold til studietilbud; studietilbudene ivaretar i stor grad lokale yrkesmuligheter Styrke samarbeid mellom yrkesliv og videregående skole Kommunikasjon og infrastruktur Utfordringer En regionen som skal kunne fungere som en BAS -region (bolig, arbeids- og serviceregion) må ha gode kommunikasjonsløsninger både med hensyn til vei, sjø og fly. Kapasitet, ruteproduksjon og pris/kostnad spiller sentralt inn. Tilstrekkelig og tilpasset areal for industri og næringsformål er en forutsetning for etableringer, videreutvikling og generell attraktivitet rettet mot næringsliv. Fravær av tilstrekkelige arealer kan være med på å hemme utvikling. Det ligger en utfordring i å disponere arealer på en slik måte at hensyn blir tatt til en mangfoldig næringsstruktur som innebærer landbasert næring, landbruk og havbruk og bolig, inkludert tomter for fritidshus. I dette ligger det også en utfordring i å ta vare på et bærekraftig miljø. Det er en utfordring for regionen å sikre tilgangen på en god kompetanse tilpasset de krav som et fremtidsrettet næringsliv setter. God infrastruktur innebærer et markedsrettet tilbud innen videregående skole og utdanning på høyere nivå. Muligheter Framtidige samferdselsløsninger skaper gode utviklingsmuligheter for etableringer og regionale etableringer for næringslivet. Dette peker også i retning av muligheter for befolkningsvekst og en bredere tilgang på arbeidskraft. En bred oppslutning om satsingen på lokalsykehuset i Sandnessjøen vil være med på å skape trygghet for innbyggerne i regionen samt tilfredsstille krav til sikkerhet og kompetanse som næringslivet stiller til akuttberedskap og helsemessig oppfølging. Alstahaug med tilliggende geografisk omland har en unik beliggenhet i svært attraktive og naturskjønne omgivelser. Dette gir muligheter langt ut over dagens nivå med henblikk på turisme lokalt, alt og i en interal kontekst. Side 9 av 12

10 Mål Alstahaug kommune skal ta rollen som sentral utvikler av gode kommunikasjonsløsninger for hele regionen. Dette inkluderer også fiberutbygging eller tilsvarende i hele kommunen. Flyplassen skal videreutvikles slik at den til enhver tid tilfredsstiller kravene til en moderne og rasjonell flyplass. Kommunen skal være en viktig bidragsyter relatert til utvikling av et markedstilpasset flyrutetilbud. Horvnes og Strendene industriområde skal videreutvikles. Det skal reguleres tilstrekkelig og relevant industriareal for framtidig utvikling næringsutvikling. Det skal sikres tilstrekkelig og markedstilpasset næringsareal for øvrig næringsaktivitet. Sykehuset skal sikres gjennom god infrastruktur. Et markedsrettet tilbud innen videregående skole og utdanning på høyere nivå. En skal jobbe for å sikre, samt videreutvikle dagens tilbud innen videregående skole. Tilbudet må være tilpasset det behov samfunnet etterspør og som regionen trenger. Alstahaug kommune skal jobbe aktivt for etablering/tilgang til relevante tilbud innen høyere utdanning. Studiesenteret for Ytre helgeland vil være en naturlig samarbeidspartner. Strategiske grep Være pådriver for å få raskere utbygging av fremtidsrettet infrastruktur Søke samarbeid med alliansepartnere for å bygge fremtidsrettet infrastruktur Utvikle næringsarealer med tilhørende infrastruktur i samarbeid med næringslivet Etablere gode samarbeidsformer mellom innbyggere, f.eks områdeutvalg, politikere, grunneiere og næringsliv for å legge til rette for bolig- og fritidshusutbygging Etablere samarbeidsarenaer mellom utdanningsinstitusjoner, kunnskapsformidlere, næringsliv og fylkeskommune/sentrale myndigheter Boliger VISJON Alle innbyggerne i Alstahaug kommune skal bo trygt og godt. Det boligpolitiske arbeidet i Alstahaug skal være løsningsorientert, brukervennlig, inkluderende og raust. UTFORDRINGER Øke den boligsosiale / boligpolitiske kompetansen i hele kommuneorganisasjonen. Skaffe flere hensiktsmessige kommunale boliger. Fleksibel og mer "kreativ" bruk av startlån fra Husbanken. Hvordan skape gode botilbud til de mest vanskeligstilte; rusmisbrukere og personer med alvorlige psykiske lidelser. (Noen har også dobbeldiagnose; rus og psykiatri). Utfordring å få til bedre samhandling og samarbeid i kommuneorganisasjonene når det gjelder de "vanskeligste" boligsøkerne / leietakerne. Flere vanskeligstilte bør gis mulighet til å eie sin egen bolig. Side 10 av 12

11 Gi bedre og tilpasset informasjon. Folk skal kunne gå til kommunens nettsider, og finne informasjon om det de vil vite. Bruke et språk folk forstår. Skape aksept for at det går an å gjøre ting på en annen måte enn før. Kanskje er det nye veger å gå i det boligsosiale arbeidet. Få folk til å velge i Alstahaug framfor de andre HALD -kommunene. Å jobbe med - og for- vanskeligstilte må gis høgere status. Det er et stort behov for nye og bedre tiltak rettet mot en individuell oppfølging. Det er bakkemannskapet som skaper resultater. Der som overalt ellers. Nødvendig å se på om det er spesielle boområder det knytter seg mye negativ omtale til. Viktig å sette inn tiltak i form av lekeplasser, møterom, estetikk i disse områdene. Barn av vanskeligstilte bør unngå unødig ekstra stigmatisering fordi de bor i lite attraktive områder. Alt som ikke bygger opp et boområde / nabolag, er med på å bryte det ned. Derfor er det også ei utfordring for kommunen å ha kommunale boliger vi skal være stolte av, og ikke skamme oss over. Før i tida var vannpostene et viktig samlingspunkt. Der møttes folk og utvekslet sladder og siste nytt om det som rørte seg i bygda. I dag er det annerledes, men fortsatt trenger vi møteplasser. Kanskje finnes det gamle kontaktpunkter som kan bringes til liv igjen, eller kan det kanskje etableres helt nye...? Folk kommer i snakk når de oppholder seg på samme sted, og det er viktig hvis vi vil at folk skal bo og leve gode liv i Alstahaug. Samlingspunkt kan være for eksempel kulturhuset, ei tursti, kunst som dukker opp på uventede steder (et dikt på en naken vegg i sentrum, et maleri eller kanskje en film osv, osv) Få god balanse mellom veiledning og kontroll. Vanskeligstilte skal ikke kontrolleres mer enn andre, men mange kan ha behov for mye veiledning. Få til et hensiktsmessig samarbeid med private utbyggere. Skaffe oversikt over hvor mange unger i Alstahaug som bor under forhold vi ikke vil være bekjent av, og vurdere hva vi kan gjøre med det. Det høge prisnivået på utleiemarkedet i kommunen, gjør at flere blir vanskeligstilte på boligmarkedet. Det øker presset på de kommunale boligene. MÅL Alle som ønsker å bo i kommunen, skal kunne skaffe seg hensiktsmessig bolig. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal gis tilpasset hjelp til å skaffe seg bolig, - og til å beholde denne. Flere vanskeligstilte skal gis mulighet til å eie sin egen bolig (fra leie til eiemodellen). Så mange som mulig av kommunens innbyggere skal eie sitt eget hjem. Alstahaug kommune skal disponere et lite antall boliger (fortrinnsvis leiligheter) som kan tilbys tilflyttere med særlig etterspurt kompetanse. Det skal alltid være byggeklare tomter i kommunen, og helst skal tomtene være tilgjengelige både i tettbygd og grisgrendt strøk. Det må jobbes for å gjøre det mer attraktivt å bygge og bo utenfor sentrumsområdet. Det skal bygges flere leilighetsbygg sentralt i kommunen (fortetting). Flere eldre ønsker å flytte fra eneboligen sin, og til ei leilighet i sentrum. Dermed oppstår det også behov for gode møterom / byrom i sentrum - der det skjer noe, og der folk synes det er hyggelig å møtes og oppholde seg. Kommunen kan og skal bli bedre når det gjelder å ta i bruk Husbankens virkemidler i Side 11 av 12

12 det boligpolitiske arbeidet. Kommunen skal selge en del av de kommunale boligene, og skaffe til veie (gjennom nybygging eller kjøp) boliger som er mer hensiktsmessige for målgruppa. Alle som flytter til Alstahaug kommune skal ønskes velkommen med velkomstbrev (og gjerne velkomstpakke) og informasjon om hvem i Alstahaug kommune som er deres kontaktperson (kommunevert). Alle nye innbyggere skal følges opp individuelt det første året, og på den måten håper vi å kunne bidra til større bo- og blilyst. Alle kommunene ønsker å trekke til seg nye innbyggere i alderen år. Så også Alstahaug. Skal vi lykkes med dette, må vi jobbe aktivt for at utenlandske tilflyttere (av alle kategorier) skal velge Alstahaug som sin bokommune. Alstahaug kommune skal inngå samarbeid med private utbyggere om flere utleieboliger til vanskeligstilte. Det skal tilbys veiledning og rådgivning til eldre som vurderer om de kan fortsette å bo hjemme. De kommunale boligene skal være godt vedlikeholdte, og skal i utgangspunktet ikke skille seg ut fra andre boliger i området (med mindre det er på en positiv måte). Innbyggere som har spørsmål i tilknytning til bolig, skal kunne komme i kontakt med ansatte på chat. Dette gjelder alle - fra søkere på kommunal bolig til de som skal bygge sin egen bolig. Bokostnadene i Alstahaug skal ikke ligge på et så høgt nivå at dette kan gjøre det vanskelig å rekruttere kompetent arbeidskraft. Side 12 av 12