ÅRSMELDING 24SJU. 24SJU Rus og psykisk lidelse Dronningens gate 8B, 0152 Oslo T : bymisjon.no
|
|
- Klara Caspersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ÅRSMELDING 24SJU SJU Rus og psykisk lidelse Dronningens gate 8B, 0152 Oslo T : bymisjon.no
2 Forord Det var knyttet stor spenning til hvilke signaler statsbudsjettet for 2013 ville gi for videre drift av 24SJU. Gleden var stor da det ble klart av vi ville få mulighet til å drive videre også i Det er derfor godt å kunne dokumentere resultater og måloppnåelse for 2012 og vite at vi skal få fortsette denne utviklingen i året som ligger foran oss har vært preget av stabilisering knyttet til samarbeid og samhandling med det øvrige tiltaksapparatet. Kanskje spesielt på rusfeltet, og særskilt i forhold til rusavhengige med sammensatte problemer, knytter det seg store utfordringer til koordinering og samarbeid. Vi vil komme tilbake til noen av disse problemstillingene senere i meldingen. Ytterligere forbedring og kvalitetssikring av dokumentasjon og statistikk har vært i fokus også dette året. Dette vil tydelig fremgå utover i meldingen. Høsten 2012 har vært preget av omorganisering, nedbemanning og forberedelse av flytting til nye lokaler i Tollbugt. 3. Flyttingen gjennomføres i siste halvdel av februar inneværende år. SIRUS sin evalueringsrapport ble endelig ferdigstillet mot slutten av året. Rapporten har fått navnet Øyeblikksomsorg et verktøy for bedring. Den kan lastes ned på 1. Oppdraget 24SJU har siden oppstart høsten 2009 hatt i oppdrag å bidra til bedre helse og økt sosial inkludering for de mest utsatte rusavhengige som oppholder seg i Oslo sentrum. Målgruppa er nærmere bestemt mennesker med alvorlig rusmiddelavhengighet i kombinasjon med somatiske så vel som psykiske lidelser, ofte preget av dårlig allmenntilstand og langvarige sosiale problemer som fattigdom, ustabile boforhold, prostitusjon, kriminalitet og sosialt utenforskap. Gruppa er også kjennetegnet av at de ikke i tilstrekkelig grad har vært nådd gjennom, eller er i stand til å nyttiggjøre seg, det ordinære tjenestetilbudet Oppsøkende tjeneste ved rusavhengighet (OPTRA), Bergen Det ble tidlig bestemt, i tråd med departementets ønske, at Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Bergen (SKBB) skulle overføres en prosentdel av midlene gitt Oslo for å starte et prosjekt med tilsvarende målsetting som 24SJU. Det leveres en selvstendig rapportering og evaluering fra prosjekt OPTRA Samarbeidsgruppen For å støtte SKBO i gjennomføringen av oppdraget etablerte Helse og Omsorgsdepartementet en egen samarbeidsgruppe som skulle ha en rådgivende og koordinerende funksjon. Det ble utnevnt deltakere fra Oslo Kommune, Helse Sør-øst, Oslo Politidistrikt, Helse- og omsorgsdepartementet og Direktoratet Generalsekretær i Kirkens Bymisjon er leder av gruppen.. 1 Helse og omsorgsdepartementet, 5. mars 2009: Oppdrag til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo vedrørende de mest utsatte rusmiddelavhengige i Oslo. 2
3 Samarbeidsgruppen har hatt til sammen 3 møter i Leder av prosjekt 24SJU har brakt inn tallmateriale og statistikk knyttet til driften av tilbudet, eksempler på livssituasjon til brukere som følges opp av 24SJU og beskrivelser av kritikkverdige erfaringer med systemer i tiltakskjeden Sentrale samarbeidspartnere Etter åpningen av Mottakssenteret Prindsen, er det etter initiativ fra Velferdsetaten, etablert to nye og sentrale samarbeidsfora. Det ene er Samarbeidsfora for lavterskel helsetiltak hvor det møter flere representanter for tiltak under Velferdsetaten, representanter fra Frelsesarmeen, Fransiskushjelpen, Helsedirektoratet og 24SJU. I tillegg er det etablert et eget arbeidsutvalg bestående av Frode Woldsund fra Frelsesarmeen, Egil Bakke fra Velferdsetaten, Børge Erdal fra Uteseksjonen, Joakim Hauge fra Mottakssentret Prindsen og Kirsten Frigstad fra 24SJU. Disse foraene har hatt jevnlige møter gjennom hele året. Fra tidligere møter vi jevnlig i samarbeidsgruppen Gatenær og vi har også egne samarbeidsmøter med Uteseksjonen. Vi tar med et sitat fra Evalueringsrapporten for å oppsummere både utfordringer og målsettinger for samarbeid på rusfeltet i Oslo: Et hovedspørsmål er hvordan vi kan få dette feltet til å bli et konstruktivt spenningsfelt i stedet for et destruktivt minefelt, og heve dette arbeidet opp på et nivå der det i mindre grad er preget av kollisjoner mellom systeminteresser, perspektiver, profesjoner og ideologier. En relevant problemstilling i denne sammenhengen er hvordan en kan skape rammebetingelser der det er mindre kamp om hvem som skal, og hvem som ikke skal bidra til bedring for denne gruppa, til fordel for økt oppmerksomhet om hvordan en kan gjøre det. Det er å ønske at arbeidet med «Handlingsplanen for sentrumssamarbeidet» skal kunne gi grunnlag for at aktuelle aktører setter seg ned og snakker sammen, både om hvordan en sammen kan bidra til bedring av livskvalitet for de mest utsatte rusmiddelmisbrukerne i Oslo, men også hvordan en kan bygge gode og robuste relasjoner mellom de ulike aktørene. Kanskje kan utviklingen av det vi kan kalle tverrfaglig vennskap være et alternativ til en konkurranse ingen er tjent med. (Øyeblikksomsorg et verktøy for bedring. Sirus rapport nr.4/2012 s.123) 2. Tiltaksinnretning og organisering av 24SJU 24SJU er et døgnåpent tiltak. Inngangsdøra til vårt mottaks- og miljørom er åpen fra kl til I tidsrommet til føres det kontroll med hvem som kommer inn. Beliggenheten i sentrum av Oslo, nærmere bestemt Dronningensgate med inngang fra Rådhusgata, er ideell i forhold til målgruppa for tiltaket. Dette fordi brukermiljøene tradisjonelt sett etablerer seg i sentrumsnære deler av en by. Vi har i 2012 kun hatt matservering mellom kl og Dette har medført færre besøkende på dagtid og dermed muliggjort en kvalitetssikring av oppfølgingsarbeidet. Vi har utvidet kontakten med andre tiltak for målgruppen og har også konkrete samarbeidsavtaler med Uteseksjonen, Thereses Hus, Bybo, Enga og Gatehospitalet. Vi avlaster hverandre for best mulig ivaretakelse av urolige og vanskelige brukere og bistår ved etablering i permanente botilbud. Konkret forebygger vi da avvisning og utkastelse. 3
4 Vi hadde noen spesielle utfordringer rundt juletiden, vi ivaretok da 4 kvinner ingen andre tiltak hadde mulighet for å romme. Disse kvinnene er alle i dag godt på vei mot en mer permanent bedring av livssituasjon Kvalitetssikring 24SJU har utarbeidet en bemanningsplan slik at helsepersonellovens krav om faglig forsvarlighet og god praksis blir ivaretatt. Bemanningsplanen sikrer arbeidstidsordninger som ikke utsetter arbeidstakerne for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og sikrer tilgangen på spesialisthelsetjeneste utover ordinær åpningstid. I tillegg har vi kvalitetssystemet KOLIBRI der vi har utarbeidet prosedyrer innenfor ulike kvalitetsområder. Oppfølging av medisinhåndtering og rutiner, er delegert til et eget lege/sykepleiermøte som avholdes hver 14. dag. 24SJU har utarbeidet en egen handlingsplan med Bedriftshelsetjenesten. Vi har her løpende avtale om tiltak ved sykefravær, bistand med krisehåndtering og HMS arbeid ved behov. I 2012 har vi hatt kontakt med bedriftshelsetjenesten i forbindelse med langtidssykmeldte arbeidstakere. 24SJU er en IA Bedrift og vi har i den forbindelse avtaler om arbeidstrening og hospitering for mennesker som ønsker å komme tilbake til arbeidslivet. Vi har i 2012 hatt 3 hospitanter. I 2012 har vi arbeidet spesielt med nye sikkerhetsforskrifter for psykisk, fysisk og verbal vold på 24SJU. Vårt Verneombud Flemming Jakobsen har vært sentral i dette arbeidet. Vi har hatt en stigning i antall skademeldinger og episodemeldinger, men dette skyldes i hovedsak at ansatte, vikarer og frivillige er blitt mer oppmerksom på å skrive slike meldinger ved ulike episoder. Vi har gjort oss kjent med AKAN arbeidet og har i en situasjon hatt et konkret samarbeid med AKAN- kontakten i avdeling Helse- og sosial. 2.2.Virksomhetsplan Virksomhetsplan for 2013 vil bli ferdig utarbeidet medio mars Dette fordi prosessen med omorganisering, nedbemanning og bytte av lokaler i stor grad påvirker den endelige og konkrete planleggingen og forventet måloppnåelse i Fagutvikling Det avvikles månedlige fagdager for hele personalet. Fagdagene er sentrale for utvikling og deling av kunnskap, metoder og kvalitet internt i 24SJU. På en av våre fagdager deltok Helse- og sosialombudet sammen med flere ansatte. Vi har hatt en egen fagdag med gjennomgang av Helsepersonelloven og journalforskriftene. Vi hadde også i år et eget personalseminar på Bøkevangen ved Halden. Hovedtema i år var kvalitetssikring av oppfølgingsarbeidet og undervisning fra psykolog Pål Fylling Helland i Motiverende Intervju. I oktober gjennomførte vi en fagdag i samarbeid med Holmen og Tyrili. Vi har hatt flere møter i kompetansegruppene Sikkerhet og Motiverende Intervju for sistnevnte tema har vi også hatt oppfølgende veiledning fra psykolog Pål Fylling Helland. 4
5 2.4. Metode erfaringshefte. Sommeren 2012 engasjerte vi fagbokforfatter Jan Holm for å få hjelp til å utarbeide et eget metode- erfaringshefte. I den forbindelse er flere ansatte intervjuet og vi har gjennomført et fokusgruppemøte hvor vi diskuterte flere sentrale dilemmaer i vårt daglige arbeid og metodebruk. Holm har i tillegg fått tilgang til ulikt skriftlig materiale som ikke inneholder konkrete klientopplysninger. Metode- erfaringshefte vil være ferdig våren Deltakelse på konferanser og seminarer. Leder er nestleder i Fagrådet rusfeltets hovedorganisasjon og deltar i denne sammenhengen både i planleggingen og gjennomføringen av organisasjonens høringer og konferanser. I tillegg har leder og flere ansatte deltatt på arrangementer i regi av Helsedirektoratet, den nasjonale Larkonferansen, Erfaringskonferanse i regi av Kompetansesentret ROP og konferanse om Rus og psykisk helse i Trondheim. Leder og nestleder deltok på Fagrådets studietur til Cuba i mars. Flere ansatte deltok på Dagseminar på Litteraturhuset, på samhandlingskonferanse rus og psykisk lidelse i regi av HIO og på seminar om tidlig oppdagelse og behandling av førstegangspsykoser. Vår sykepleierfaglige ansvarlige Pelle Slagsvold er medarrangør av den årlige akuttpsykiatrikonferansen. Prest/miljøterapeut Flemming Jakobsen deltok på Bymisjonens pilgrimstur til Frankrike. Leder og nestleder deltar hhv på Bymisjonens lederforum og ledersamlinger Representasjon og samarbeid Leder har sittet i referansegruppen for Bostedsløsundersøkelsen 2012 i regi av NIBR og Husbanken. Leder deltok også i velferdsetatens Brukerundersøkelse sammen med representanter fra Frelsesarmeen, Fransiskushjelpen og Foreningen for Human narkotikapolitikk. Vi har holdt innlegg og foredrag på ulike konferanser, blant annet på den nasjonale konferanse om akuttpsykiatri og konferansen om Rus og psykisk Helse i Trondheim Informasjonsmøter/undervisning Vi har hatt informasjonsbesøk fra fagarbeidere fra ulike bydeler og tiltak i Oslo og fra flere fagmiljøer rundt om i landet. Blant annet hadde vi besøk av 25 ansatte fra Nordlandssykehuset. Ansatt lege, frivillig lege og sykepleier har hatt undervisning i hjerte- og lungeredning for Møtestedet og Sporet. Ikke helseutdannete ansatte har gjennomgått kurs i legemiddelhåndtering Ansatte i 24SJU 24SJU har i 2012 hatt totalt 24,32 årsverk. 19 ansatte er i 100 prosent stilling, 11 ansatte har deltidsstillinger. Primært er det stillingene på natt som er under 100 prosent. Innsatsen til ansatte, vikarer, ekstravakter og frivillige i et prosjekt som 24SJU er vanskelig å beskrive med ord. Vårt oppdrag er krevende og vi står stadig i vanskelige endringsprosesser. I høst har vi også måttet nedbemanne og fire ansatte fikk oppsigelse. Arbeidsmiljøet, kollegafellesskapet og lojaliteten mot oppdraget settes i perioder på store prøvelser. Et enkelt ord, men inderlig ment; takk! Til alle - både nåværende og tidligere medarbeidere. Lederteamet har i 2012 bestått av leder Kirsten Frigstad, nestleder Tone Bringsli Sødahl, faglig ansvarlig sykepleier Pelle Slagsvold, miljøterapeutansvarlig Alf-Erling Sandøy, psykologspesialistene Tove Buseth og Wenche Brevig og psykiater Bjørn Magnus Simonsen (20 prosent stilling). 5
6 Øvrige ansatte: Konsulent Janne Askholt, sykepleier med videreutdanning i rusarbeid Marthe Jørstad, sykepleier Beate B. Rulnes, videreutdanning i psykisk helsearbeid, sosionom med videreutdanning i psykisk helsearbeid Inge Duedal, Sykepleier med videreutdanning i rusarbeid, An-Magritt Helgesen, miljøarbeider Kjell Erling Flåm, miljøterapeut og prest Flemming Jacobsen, miljøterapeut Marte Nygård (sluttet oktober 2012), sosialkonsulent Kirsti Baird Hultberg, miljøterapeut Håkon Preus, sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid Vidar Enga, lege Sverre Eika og sekretær Marit Langnes. Alle ansatte har bred erfaring fra feltet, både fra bo- og behandlingsinstitusjoner, innen tverrfaglig spesialisert rusomsorg og/eller psykisk helsevern, helseinstitusjoner, lavterskeltiltak og oppsøkende virksomhet. Flere ansatte har spesialkompetanse i rus/psykisk lidelse i tillegg til sin helse- og sosialfaglige grunnutdanning. Alle fast ansatte, med unntak av leder og administrativ leder, er fordelt i tverrfaglige team. Personalveileder i hele 2012 har vært psykiatrisk sykepleier Tone Veum. Personalveiledning gjennomføres hver torsdag formiddag. Ansatte på natt/deltidsansatte Hjelpepleier Beate Haugan, miljøterapeut Jon H. Brennekåsa, miljøarbeider Margareta Yng, miljøarbeider Vegard Fiskerstrand, miljøarbeider Heidi Jørgensen (sluttet april 2012), miljøarbeider Christian Løvhaug, miljøarbeider Karolina Lundquist. Ansatte på natt/deltidsansatte deltar på teammøter, fagdager, miljømøter og personalmøter når dette er mulig i henhold til turnus. Kjønn, nasjonalitet, alder Blant fast ansatte, ansatte på natt og deltidsansatte er det 12 menn og 15 kvinner. I dette tallet er det ikke tatt med vikarer som har erstattet ansatte som har vært langtidssykmeldt i løpet av året. Det er flest kvinner i ledende stillinger. Blant fast ansatte og deltidsansatte er det to som opprinnelig kommer fra vårt naboland Sverige og en fra Danmark. Blant vikarer og ekstravakter kan navnene tyde på et noe mer fargerikt fellesskap, men samtlige er født og oppvokst i Norge. Eldst ansatte er 62 år, yngst er 32 år. Gjennomsnittsalderen på ansatte er år, så vi er en godt voksen gruppe. Vi har ingen ansatte med nedsatt funksjonsevne. Sykefravær Det totale sykefraværet ved 24SJU var i 2012 på 11,73. Dette er en høy fraværsprosent. Hva skyldes det? - Nesten 80 prosent av det totale fraværet skyldes 8 ansatte som har vært (og noen er fortsatt) langtidssykemeldt og /eller har flere sykemeldinger under 16 dager. - Av de 8 er det 4 som bidrar til 3 prosent fravær pga ulike helseproblemer som ikke kan relateres til arbeidsmiljøet. - Av de 8 er det 1 som bidrar til nesten 4 prosent av fraværet. Tilrettelegging eller tiltak på arbeidsplassen har ikke vært mulig grunnet årsaken til sykefraværet. - Av de 8 er det i tillegg 3 personer som har i overkant av 4 prosent av alt fravær på 24SJU. Det har vært kontakt mellom ansatte, bedriftshelsetjeneste og fastlegene til to av de ansatte. 6
7 - Kun 1 prosent av fraværet er korttidsfravær. De tiltak og endringer som er iverksatt tilsier en langt lavere fraværsprosent for Vikarer og ekstravakter: Miljøarbeider Aden Said (vikariat fra februar til september), miljøarbeider Øivind Aas, miljøarbeider Peter Bringsli Sødahl,, miljøarbeider Solveig Rønning, Sykepleier Unni Engedal, Sykepleier Bjørg Hakkelberg, Lege Saima Shaheen, miljøarbeider Fatima Tariq, miljøarbeider Anne Storberget, miljøarbeider Tiril Lærum Todal, sykepleier Cecilie Wisting, Sykepleier/helsesøster Hilde Gunn Johansen, sosionom Harriet Hovind, miljøarbeider Laila Sognæs Østhagen, psykiatrisk hjelpepleier Rita Shamila Lein, miljøarbeider Christian Elgvin, miljøarbeider Hassan Musa, miljøarbeider Kine Klæbo, miljøarbeider Linda My Persson, miljøarbeider Pål Tønnesen, miljøarbeider Ivar Loe Bjørnstad, lege Karin-Eline Stensmark Høstmark, Sykepleier Kirsti Blomstervik, Sykepleier Åse Havn Gilleberg, Miljøterapeut Elisabeth Grønningseter, Miljøarbeider Helene Hanedalen, Miljøarbeider Heide Nesheim, Sykepleier Hanne Haugan Silkoset, Miljøarbeider Magnus Lorang Volckmark, vernepleier Bodil Øglænd, miljøterapeut Elena Figenschou. Studenter: Vi tar i mot studenter i videreutdanning innenfor psykisk helse og rus og studenter som er i langvarig praksis, som oftest tredje-års studenter fra treårige høyskoler innen helse- og sosialfag. Frivillige: Frivillige utgjør en meget viktig ressurs ved 24SJU. Frivillige er medmennesker fra ulike samfunnslag som bidrar med mange omsorgsoppgaver overfor både enkeltbrukere og miljøet i mottaks- og miljørommet. I tillegg er de viktige informanter i sine nærmiljøer hvor kunnskapene om det åpne rusavhengighetsmiljøet oftest relaterer seg til tabloidavisenes overskrifter. Aktive frivillige i 2011 har vært; Alfhild Hildebrand, Helge Støwer, Bjørnar Fahre, Jeanette Clausen, Brita Louise Bjortveit, Christer Jensen, Gro Aasgaard, Ida Kjeøy, Lisa Smith Skattum, Nina Svenkerud og Trude M. Nilsen. Hver onsdag gjennom hele året har lege Tormod Aanonsen bidratt med sin mangeårige kunnskap som allmennpraktiker. Han er en tilleggsressurs til våre brukere og avhjelper vår fast ansatte lege i hans mangfold av oppgaver overfor brukergruppen. Innsatsen til frivillige utgjør samlet anslagsvis ett årsverk SJU sin arbeidsform 24SJU sin arbeidsmåte har vært å ta imot målgruppa gjennom lavterskel virkemidler som mat, klær, dusj og den omsorg som her og nå -situasjoner nødvendiggjør, med døgnkontinuerlig tilgjengelighet. Denne omsorgen kan defineres som øyeblikksomsorg uten endringskrav. Gjennom øyeblikksomsorg imøtekommes brukeres umiddelbare helse- og omsorgsbehov. Over tid blir det imidlertid ofte mulig å adressere brukeres behov på bredere front, og arbeide for endring i livssituasjon og (re-)inkludering i ordinært behandlings- og tiltaksapparat. Utover øyeblikksomsorg følger 24SJU derfor opp brukere som samtykker til det, og kartlegger deres behov for videre tiltak. Det er avgjørende for denne funksjonen at tiltaket har høy sosial- og helsefaglig ruskompetanse, samt psykologisk og medisinskfaglig kompetanse som gjør det mulig 7
8 å ivareta og/eller utløse ivaretakelse av somatiske og psykiatriske spesialistfunksjoner. Denne rollen sikres av at staben inkluderer lege, to psykologspesialister og psykiater, ved siden av øvrig helse- og sosialfaglig kvalifisert personell. 2 Oppfølgingsarbeidet har vært organisert i to tverrfaglige team som ledes av psykologspesialist og hvor lege også møter. Hovedmålsettingen er at det etableres eller reetableres kontakt med det ordinære tiltaksapparatet. Oppfølgingsarbeidet gjennomføres derfor i tett kontakt og samarbeid med det eksisterende kommunale tjenestetilbudet i Oslo og andre kommuner, det regionale rusbehandlingsapparatet, samt med andre aktører. 3.1 Målsettinger, utfordringer og dilemmaer Prosjektets hovedutfordring er å få etablert en intern struktur som ivaretar del målsettingene - Yte hjelp og øyeblikksomsorg når behovet er der - Bidra til bedret helsetilstand - Bidra til økt sosial integrering og fremme egen mestring - Bedre samhandling - Bedre kunnskapen og utvikle egnede arbeidsmåter Vår målgruppe oppsøker oss ikke med en uttalt målsetting om - å bli rusfri - å få til en endring i sitt liv Vår målgruppe utfordres oss ved å - Benytte våre lokaler til å sove ut rusen - Deale og benytte vårt toalett til injisering - Bryte regler - Vise truende adferd Hovedutfordringer i det daglige arbeide er - etablere kontakt - etablere tillit - Etablere allianse - etablere faste rutiner og være fleksible. Følgende dilemmaer er sentrale: - Skal vi være avventende/passive eller pågående/aktiv i kontakten med brukerne? Når er vi for hjelpesyke? Hvordan/når fungerer tradisjonelle metoder, eksempelvis motiverende intervju, overfor mennesker i aktiv rus? - Medvirkning. Hvor stor grad av medvirkning kan vi forvente av brukerne? Skal alt skje på brukerens premisser uansett hvor lite realistisk det er? Når kan vi realitetsorientere dem? Også konsekvenser av individuell tilrettelegging versus hensynet til gruppa, og til forventninger om likebehandling : Hvorfor får ikke jeg overnatte når han får? Trynetillegg/-faktor? - Ansvarsdelegering. Det er et vidt rom for skjønnsutøvelse sammen med et tidspress. Hvordan skal dette utøves? Alle avgjørelser tas i løpet av kort tid. Hvis én gjør feil, vil det få konsekvenser for mange andre. Vanligvis utarbeider institusjoner og tiltak regler alle må forholde seg til og ta 2 24SJU har i prosjektperioden hatt 27 stillingshjemler. Medisinsk- og psykologfaglig personell er tilknyttet i hhv. 100% stillinger (lege og psykologspesialister) og 20% stilling (psykiater). 8
9 avgjørelser etter. Her må det i stedet finnes en felles grunnforståelse. Finnes den? Stikkord: Organisering, teamarbeid. - Tverrfaglighet. Har vi et felles språk? Mellom folk som har arbeidet med rusmisbrukere kontra folk med bakgrunn fra somatikk eller psykisk helsevern? Mellom sosialfaglig utdannete og helsefaglig utdannete. Mellom høystatusyrker (lege, psykolog) og treårige høgskoleutdanninger? - Hvordan skal vi håndtere utagering og voldsproblematikk? Gode og dårlige erfaringer. Kjøp og salg/omsetting. Gata inn i lokalene. Rus på 24SJU. Hvor går grensene? Finnes det noen grenser? - Er øyeblikkomsorg et mål i seg selv, eller bare en metode for å nå et langsiktig mål? Håndteringen av disse dilemmaene har preget den interne diskusjonen på 24SJU siden oppstart høsten I hvor stor grad skal vi være et værested for alle bostedsløse, rusavhengige, psykisk syke som oppholder seg i Oslo. Målsettingen med tilbudet har vært å etablere spesialisthelsetjenester i en lavterskel ramme. For å få til dette må vi hele tiden ta stilling til om vi skal prioritere øyeblikksomsorg eller langsiktig oppfølging, individets behov eller gruppen og ikke minst hvor vide eller strenge rammer vi kan ha. Løse rammer kan på den ene siden medføre at vi kommer i kontakt med flere potensielle brukere, men samtidig kan vi oppleve at brukere vi allerede har kontakt med, og som sliter med omfattende psykiske lidelser blir sykere når det blir mange mennesker i mottaksrommet og når det blir mye uro. Er dette dilemmaer et tiltak som 24SJU alltid vil måtte leve med? 3.2 Intern struktur Vår interne struktur og ukeplan har gjennomgått mange utprøvinger, evalueringer og endringer i årenes løp. Dette har vært og er nødvendig for å tilpasse det daglige arbeidet til den stadig økte oversikten, forståelsen og kontakten med brukermiljøet og aktørmangfoldet. Morgenmøter og skiftmøter. Det arbeides hele tiden med innhold og fokus på disse møtene. Morgenmøtene avholdes hver morgen fra kl til Før dette har det vært møte mellom nattpersonale og dagpersonale. Morgenmøtes viktigste funksjon er ivaretakelse av overnattingsgjestene og planlegging av dagen. Vaktkoordinator Vaktkoordinatoren (VK) har en veldig viktig rolle. VK skal ha oversikt over ansattes møter og gjøremål i løpet av dagen, svare på telefonhenvendelser, notere seg navn på besøkende og formål med besøket, videreformidle beskjeder og meldinger, skrive nødvendige journalnotater og ellers ha den oversikten over miljørommet som er nødvendig for å sikre sikkerheten for både ansatte og besøkende. Tverrfaglige team/behandlingsmøter Det har vært to tverrfaglige team ledet av psykologspesialister i Teamene har fokus på oppfølging av brukere som enten selv har bedt om hjelp eller som vi ved observasjon gjennom bruk av våre lokaler forstår er av behov for nærmere kartlegging og bistand. Noen brukere har hatt kontaktpersoner på tvers av teamene og har derfor blitt fulgt opp fortløpende av miniteam. Dette har vært nødvendig for å sikre kontinuiteten i oppfølgingsplanen for de av brukerne hvor 9
10 livet bærer preg av stort kaos. Det utarbeides også ukentlig fokuslister for brukere vi enten arbeider tett med eller ønsker å etablere en relasjon til for å nettopp kunne gi en tettere oppfølging. Mot slutten av 2012 slo vi sammen teamene. I dag har vi ett tverrfaglig team som møtes to dager i uka; mandager og fredager. Dette sikrer en enda bedre oppfølging og ikke minst kommunikasjon mellom både teamdeltakerne og øvrige ansatte spesielt deltidsansatte, vikarer og ekstravakter. Lege- og sykepleiermøte Lege og sykepleiere har møte hver 14 dag. Nestleder er sykepleier og deltar på møtene. Leder møter etter behov. Dette møtet skal først og fremst kvalitetssikre den medisinskfaglige oppfølgingen, at rutiner og prosedyrer følges og at eventuelle avviksmeldinger behandles. I 2012 har vi hatt medisinskfaglig oppfølging og substitusjonsbehandling for inntil 20 brukere pr. måned. Alle i samarbeid med ekstern instans eller behandler. Denne oppfølgingen er tidkrevende, dette både på bakgrunn av at brukergruppen er ustabil, krever mye observasjon og også gjentatte opptrappingsregimer. Det er da også hovedbegrunnelsene for at enkelte brukere får medisinskfaglig oppfølging og substitusjonsbehandling ved tiltaket 24SJU. Det tas enkle undersøkelser som CRP og sårstell. Vi må også jevnlig gjennomføre suicidvurderinger og generell vurdering av somatisk og psykisk helse. Dette primært når det vurderes uhensiktsmessig å henvise til annet etablert hjelpeapparat fordi det er sannsynliggjort at bruker ikke vil klare å følge opp en videre henvisning. Miljø- og personalmøter Fra tidligere å ha et eget miljømøte og et eget personalmøte, har vi i løpet av året slått sammen disse møtene. Dette fordi mange av sakene som ble tatt opp på de ulike møtene berørte hverandre. Det har også selvfølgelig betydning at vi begrenser tiden som brukes til møtevirksomhet. Referater fra disse møtene sendes alle ansatte inkludert vikarer og ekstravakter og blir en viktig kommunikasjonskanal i virksomheten. 4.Erfaringer og resultater Aktivitetskartleggingen som 24SJU har gjennomført gjennom hele prosjektperioden bekrefter at det er en relativt stor gruppe mennesker som befinner seg i sentrumsmiljøene i Oslo som har bostedsrettigheter andre steder i landet eller som har uavklarte rettigheter og tilknytning til landet. Med hensyn til den første gruppa samarbeider vi tett med Uteseksjonen og Mottakssenteret, og 24SJU kan her gå langt i å handle overfor enkeltpersoner som befinner seg i Oslo i samråd med tiltak i hjemkommune, inkludert å arbeide med brukers motivasjon gjennom formidle beskjeder og informasjon, og praktisk bistand til hjemreise eller tilbakeføring til behandlingsinstitusjon. For den andre kategorien krevers ulik oppfølging, eksempelvis samarbeid med ambassader eller tilbakeføring til asylmottak, eller henvisning og assistanse til å få hjelp fra Kirkens Bymisjon og Røde Kors Helsesenter for papirløse migranter. På dette området er det å forvente at oppgavene vil fortsette å være store, med den størrelsen byen og rusmarkedet her har, og plassering som kommunikasjonsknutepunkt. Det er også grunn til å tro at 24SJU her som en ideell aktør fortsatt kan supplere og gå utover Oslo kommunes eget arbeid med å tilrettelegge boliger eller tilbakeføre til hjemkommunene. 10
11 4.1 Registrerte brukere fordelt på år. Vi har registrert totalt 1486 brukere i vårt journalsystem SOMA. Det fremgår av tabellen at 2010 var det året hvor døra var åpen og porten vid. Vi tenker at det var nødvendig å møte miljøet for vår målgruppe så bredt i oppstartsperioden. Utover i 2011 og i 2012, har vi møtt besøkende med spørsmålet hva kan vi hjelpe deg med og presentert en meny for hva vi kan bistå den enkelte med. Spesielt på dagtid har vi hatt et krav om en type bestilling for å kunne benytte våre lokaler. Dette har frigjort nødvendige ressurser til å følge opp og ivareta de brukerne som har kommet med et konkret ønske om bistand og som vi da gjennom nærmere kartlegging har fulgt opp. Så har vi en gruppe brukere som ikke selv uttaler at de har behov for hjelp. Mange i denne gruppa kan vi raskt vurdere til å være spesielt hjelpetrengende, andre igjen må vi bruke tid på å forstå omfanget og også bakgrunnen for nåværende livssituasjon, men nettopp denne gruppa utgjør kjernemålgruppa for 24SJU sitt oppdrag. Tabell 1 gir også en foreløpig oversikt over antall kvinner og menn, bostatus og alder. Tabell 1 Det som er interessant å merke seg i denne oversikten er at antall unge under 23 år ikke har økt i antall i det ble registrert 22 ungdommer under 23 år både i 2011 og Totalt har vi registrert 172 unge under 25 år. 4.2 Oppholdskommune og folkeregistrert kommune Totalt har vi journalført 1486 brukere på 24SJU. Dette er brukere vi har opprettet journal på, det vil si at brukeren har bedt om bistand eller vi har observert at brukeren har behov for bistand. Antallet reelle brukere av 24SJU må anslagsvis dobbles. 11
12 Vi presenterer først tall for folkeregistrert bostedskommune, tall for hvor mange som er registrert uten fast bopel og tall for hvor mange som er registrert med bostedsadresse. (Tabell 2). Det har vært et møysommelig arbeid å finne frem til hvilken kommune en stor gruppe brukere er folkeregistrert i. Dette fordi brukerne selv ikke oppgir dette, rett og slett fordi de ikke vet det, eller ikke har noen relasjon til sin folkeregistrerte kommune. Vi har funnet ut hvor enkelte er folkeregistrert ved å lete på nettet i skatteregister og gule sider. Dette har vært mulig for dem vi har fullt navn og personnummer på. For en stor gruppe er altså den kommunen de er folkeregistrert i, ikke en kommune de har eller opplever noen tilhørighet til. Bakgrunnen for at de er folkeregistrert i kommunen kan være alt fra at de har vokst opp i kommunen, men faktisk forlatt kommunen for flere år tilbake, eller de har hatt en kjæreste, vært i fosterhjem etc i kommunen for en kort periode. Mennesker uten arbeid eller andre ressurser, kan ikke enkelt levere flyttemelding til den kommunen de på ett eller annet vis etablerer seg i. for å melde flytting må du, som kjent, oppgi en bostedsadresse. Tabell 2 12
13 Tabell 3 viser hvorfor vi ikke har funnet kommunetilhørighet på 58 personer, samt fordeling menn/kvinner. Tabell Bydelstilhørighet Det fremgår av tabell 4 at 83 personer som er registrert som Oslo-tilhørende kjenner vi ikke bydelstilhørigheten til. Ved gjennomgang av journalene til disse personene finner vi at de har henvendt seg her og blitt registrert på bakgrunn av et tydelig uttrykt hjelpebehov eller observert som generelt forkommen og hjelpetrengende. Ved nærmere kartlegging har vi imidlertid funnet at de har oppfølging gjennom bolig i Flexbo, bor i tiltak under Bybo, innlagt psykiatrisk akuttavdeling, bor på rehabiliteringsinstitusjoner etc. Altså, personer som på det tidspunktet de oppsøkte oss hadde et tilbud. Vi har da alltid tatt kontakt med de tiltakene de er ivaretatt og for manges vedkommende fått et samarbeid hvor videre oppfølging fra vår side er unødvendig. 13
14 Tabell 4 Bydel Gamle Oslo og Sagene topper statistikken, sammen med St. Hanshaugen og Grunerløkka. Dette er en kjent situasjon, men her kan vi utfordres på et tettere samarbeid og samhandling Aldersfordeling Tabell 5 viser aldersfordeling samt gjennomsnittsalder. Tabell Folkeregistrerte fylker og kommuner I de følgende fire tabellene (Tabell 6,7,8 og 9) vil det fremgå hvilke fylker og kommuner som har størst representasjon eller lekkasje av mennesker i en vanskelig livssituasjon i hovedstaden Oslo. Det er imidlertid viktig å merke seg, som tidligere beskrevet, at folkeregistrert kommune og fylke ikke nødvendigvis er den reelle eller naturlige kommunen for det videre oppfølgingsansvaret. 14
15 Tabellene gir også en oversikt over både hvilke nærkommuner som er sterkest representert og hvilke nabokommuner, dvs under 12 mils avstand fra Oslo, som er sterkest representert. Vi kan, ut fra kontakten med disse kommunene, både si noe om deres reelle ansvar for personen som oppholder seg i hovedstaden, og da også noe om hva som kan være hovedårsaken til at personen oppholder seg i Oslo. Årsmeldingen vil imidlertid ikke gå nærmere inn på disse forholdene. Tabell 6 15
16 Tabell 7 Tabell 8 16
17 Tabell Hvileavdelingen Vi har en hvile/nattavdeling med til sammen 6 hvilestoler. Det at vi kan gi mulighet for hvile og overnatting viser seg avgjørende for mye av vårt oppfølgingsarbeid og også for etablering av kontakt, trygging og relasjon. Avtalt overnatting Bruken av hvile/nattavdelingen er en primær del av oppfølgingsarbeidet og oftest relatert til å få den enkelt til å møte opp til viktige timeavtaler neste dag. Det kan være alt fra samtale med ruskonsulent, møte i ansvarsgruppe eller sykehusinnleggelse. Enkelte brukere kan også ha åpen avtale om overnatting. Dette er enkeltbrukere som er vanskelige å bygge relasjon til og hvor vi ser at denne betingelsesløse omsorgen bidrar til kontakt og tillit. Det er relativt stor pågang for å få tilgang til hvile og overnatting. Det hører til unntakene at vi tilbyr overnatting uten en type forhåndsavtale som beskrevet i de videre avsnittene. Vi kan gjøre unntak og avhjelpe en akutt situasjon dersom vi er bekymret for personens psykiske eller fysiske helse og en videre henvisning ikke vurderes til å være hensiktsmessig. Vi henviser oftest i disse situasjonene til sosial vakttjeneste og tilbyr i enkelte tilfeller drosje bort. Skjerming Det viser seg at vi med denne avdelingen fyller et viktig behov for dem som avbryter et behandlingsopplegg. Behandling og rehabilitering for en ruslidelse, er en krevende endringsprosess som nødvendigvis forløper gjennom ulike faser. Det er blant annet relativt vanlig å avbryte eller sprekke i løpet av denne vanskelige endringsprosessen. Mange kan ta kontakt med oss etter en dag eller to med ønske om å returnere til institusjonen de har dratt fra. 17
18 Dersom vi da får til en rask retur kan brukeren skjermes hos oss og returnere til behandlingsinstitusjonen neste dag. Vi kan også tilby brukere opphold med overnatting over dager dersom vedkommende har fått plass på avrusning eller behandling til en bestemt dato og har ønske om oppfølging fra oss. dette tilbudet kan vi også gi når en bruker venter på tilbud fra hjemkommunen for å få en mer planlagt retur dit. Tabell 10gir en oversikt over antall overnattinger fordelt på antall netter pr. bruker. Tabell 11 viser begrunnelser for overnatting. Tabell 10 18
19 Tabell 11 Det er en relativt stor gruppe (179) hvor det ikke er gitt noen begrunnelse for overnatting. Dette er overnattinger som er vedtatt akutt av nattpersonalet og som i hovedsak handler om ivaretakelse pga. kulde, helsemessig tilstand etc. 5. Avslutning Året 2012 har hatt som målsetting å kvalitetssikre oppfølgingsarbeid, samarbeid og samhandling. Vi har da kommet tettere på dilemmaene med tilgjengelighet kontra god kartlegging og ivaretakelse av brukere som har behov for oppfølging av oss. Vi har blitt utfordret på å ta større kontroll på hvem som bruker våre lokaler. Vi har erfart at mange i vår målgruppe selv vil ha kontroll på når de vil ha kontakt og de har også behov for å ha kontroll på hvilken type kontakt de ønsker. Da vi i 2012 ble klar over at vi måtte bytte lokaler og at de nye lokalene ville være langt mindre i areal, så vi på dette også som en mulighet til ta større kontroll over antall besøkende. Utfordringen i året som ligger foran oss er å ikke tømme barnet ut med badevannet. 19
24SJU Delmålsetninger hjelp og øyeblikksomsorg når behovet er der Bidra til bedret helsetilstand, psykisk og fysisk Bidra til økt sosial integrering,
MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet året rundt Mest utsatt: Rus og alvorlig psykisk lidelse Uten bostedstilhørighet
DetaljerProsjekt 24SJU. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011
Prosjekt 24SJU Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011 Hjalmar Söderberg Man vil bli älskad I brist derpå beundrad I brist derpå fruktad I brist derpå avskydd och föraktad Man vil inge människor
DetaljerEvalueringen av 24SJU. Marit Edland-Gryt, SIRUS
Evalueringen av 24SJU Marit Edland-Gryt, SIRUS 18.10.12 Hva skal jeg snakke om? Utgangspunktet for prosjektet 24SJU Litt om 24SJU Evalueringsoppdraget Metode og data Funnene i evalueringen Oppsummerende
DetaljerÅRSMELDING 24SJU. 24SJU Rus og psykisk lidelse Tollbugata3, 0152 Oslo T : +47 23 68 98 98 bymisjon.no
ÅRSMELDING 24SJU 2014 24SJU Rus og psykisk lidelse Tollbugata3, 0152 Oslo T : +47 23 68 98 98 bymisjon.no Forord Økt fokus på oppfølging, ekstern virksomhet, dokumentasjon og samarbeid var viktige og planlagte
DetaljerHva er planlagt? Stikkord om planlagte aktiviteter, tiltak. De ansatte: Kollegafellesskap preget av respekt og tillit.
24SJU: VIRKSOMHETSPLAN 2014 Overskrifter 1. Oppdraget 24Sju skal bidra til at de mest utsatte rusavhengige som oppholder seg i Oslo oppnår bedre helse og økt sosial inkludering. Se strategisk plan for
DetaljerNasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»
Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet
DetaljerProsjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.
AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerHva er planlagt? Stikkord om planlagte aktiviteter, tiltak. Mål: Annerkjennelse av Tverrfaglig gatenært rusarbeid som første ledd i behandlingskjeden.
VIRKSOMHETSPLAN 2017 Overskrifter 1. OPPDRAGET Om virksomhetens oppdrag: Virksomheten 24SJU har siden oppstart høsten 2009 hatt i oppdrag å bidra til bedre helse og økt sosial inkludering for de mest utsatte
DetaljerÅRSMELDING 24SJU. 24SJU Rus og psykisk lidelse Tollbugata3, 0152 Oslo T : +47 23 68 98 98 bymisjon.no
ÅRSMELDING 24SJU 2013 24SJU Rus og psykisk lidelse Tollbugata3, 0152 Oslo T : +47 23 68 98 98 bymisjon.no Forord 24SJU flyttet inn i nye lokaler i Tollbugata 3 1.mars 2013. De nye lokalene er mer enn 80
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerPrindsen mottakssenter Seksjonssjef Joakim Hauge
Prindsen mottakssenter Seksjonssjef Joakim Hauge 1 Prindsen mottakssenter Opprettet 1.april 2012 Senteret har ansvar for samordning av helse- og sosialfaglig hjelp til personer med rusmiddelmisbruk som
DetaljerJubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni
Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 25.05.2016 16/14013 16/97976 Saksbehandler: Mette Strømsnes Saksansvarlig: Kristin Nilsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerAlle reformer peker mot kommunen hva gjør Oslo for å møte samhandlingsreformens utfordringer?
Alle reformer peker mot kommunen hva gjør Oslo for å møte samhandlingsreformens utfordringer? Ruskonferanse i Trondheim 6. mars 2013 Lilleba Fauske, direktør i 1 Oslo kommune 620.000 innbyggere vokser
DetaljerHurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016
Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerINFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE
INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne
DetaljerRus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15
Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og
DetaljerHvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom
Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Bakgrunn
DetaljerFagdag 7. mai. Uteseksjonen
Fagdag 7. mai Sentrumstiltakene: Uteseksjonen Børge Erdal, seksjonsleder borge.erdal@vel.oslo.kommune.no 1 UTESEKSJONEN Sentrums- og storbyavdelingen i (Oslo kommune). Gatebasert oppsøkende sosialt og
DetaljerFelles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
DetaljerRus og psykisk helse utfordringer for kommunene
Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen
DetaljerÅrsmelding 2012. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge
Årsmelding 2012 Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Virksomhetens organisering NKS Veiledningssenter for pårørende i Midt-Norge har sitt hovedkontor i Stjørdal kommune.
DetaljerKunnskap og brobygging på ROP-feltet
Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune
DetaljerÅrsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt
Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning
DetaljerEtablering av Samhandlingsteam
1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
DetaljerSamarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester
Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig
DetaljerEvalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune
Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede
DetaljerSammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken
Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken
Detaljerstarten på et bedre liv avrusning og motivasjon
avrusning og motivasjon starten på et bedre liv Vår drøm er å se mennesker starte et rusfritt liv, slå ut vingene og følge sin egen drøm Jeg har drømmejobben! Hver dag får jeg jobbe med et engasjert,
DetaljerÅrsplan Psykisk helse og habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2019 Psykisk helse og habilitering Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten
DetaljerAsbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon
Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen
DetaljerOppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus
Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende
DetaljerDet finnes alltid muligheter
Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du
DetaljerStiftelsen Bergensklinikkene 2013
Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer Lite fokus
DetaljerLov om sosiale tjenester i NAV
Boligsosial konferanse, Langesund 25. oktober 2012 Lov om sosiale tjenester i NAV Boliger til vanskeligstilte Midlertidig botilbud v/ Beate Fisknes, Arbeids- og velferdsdirektoratet Lov om sosiale tjenester
DetaljerOppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013
Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk
DetaljerØyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,
Detaljerwww.koa-as.no Psykisk Helse
www.koa-as.no Psykisk Helse KOA Psykisk Helse AS gir et landsdekkende rehabiliterings- og behandlingstilbud for unge og voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer. I møte med pasientens hverdagslige
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerJarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste
Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode
DetaljerOppfølging i tidlig fase. Hvordan sikre god oppfølging før 8 uker?
Oppfølging i tidlig fase Hvordan sikre god oppfølging før 8 uker? Refleksjonsoppgave: Les gjennom oppfølgingsplanen. På hvilken måte er innholdet i denne planen et godt verktøy i oppfølgingsarbeidet? Tenk
DetaljerOppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar
Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar Anne-Grethe Skjerve Teamleder Bærum DPS Samhandlingsteamet i Bærum Forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Problembeskrivelse
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerSenter for psykisk helse, Sør-Troms
Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog
DetaljerSamhandlingsteamet i Bærum
Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte
DetaljerKRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE
Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse
DetaljerVedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II
de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har
DetaljerALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE OKTOBER
ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE 20. - 21. OKTOBER Hva fungerer i det boligsosiale arbeidet Eksempler fra Kristiansand Hva er utfordringene?
DetaljerStiftelsen Bergensklinikkene November 2013
Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer
DetaljerVeileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015
Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe
DetaljerSandnes Frivilligsentral 2013
Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye
DetaljerDen gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?
Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.
Detaljerstarten på et bedre liv avrusning og motivasjon
avrusning og motivasjon starten på et bedre liv MIDT I OSLO i et ærverdig hus med lav terskel holder vi til VÅR DRØM er å se mennesker starte et rusfritt liv, slå ut vingene og følge sin egen drøm! Jeg
DetaljerTilbake på riktig hylle
Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor
DetaljerEt informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland
Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerPsykiatrisk Ambulanse Stavanger
Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videreutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Nanna Nordhagen Arkiv: 221 Arkivsaksnr.: 16/4770
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nanna Nordhagen Arkiv: 221 Arkivsaksnr.: 16/4770 Saksnr. Utvalg Møtedato HØRINGSSVAR - ENDRING I FORSKRIFT OM BETALING FOR UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER INNEN PSYKISK HELSE Rådmannens
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerKommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer
Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste ROP AAa / ROP, Værnes 14.10.14 1 Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars
DetaljerOpptrappingsplan for rusfeltet ( )
Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerHøringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013
DetaljerBarn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge
Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse
DetaljerInkluderende arbeidsliv
Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet
DetaljerSaman for ein betre kommune
Saman for ein betre kommune Tilrettelegging for Nærvær - Del av Nærværsprogrammet i Arendal kommune. - Langsiktige mål er å sikre at tilrettelegging for (jobb) nærvær i vid forstand er en del av den helhetsvurderingen
DetaljerVEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Fredheim. Helse Sør-Øst RHF
VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: til avtale mellom Stiftelsen Fredheim og Helse Sør-Øst RHF Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 % dekning
DetaljerRutiner for oppfølging av sykemeldte
Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver
DetaljerByBo Boligsosialt arbeid
ByBo Boligsosialt arbeid Alle kan bo - etablering og drifting av ulike boligtiltak Marit Nybø, 3. sept. 2010 En portal til tilhørigheten "- Det er viktig at det finnes alternativer til store og dårlige
Detaljer1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen
øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune
DetaljerSTYREMØTE 18. desember 2017 Side 1 av 5. Prosjekt Helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner
STYREMØTE 18. desember 2017 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 15/06232 Prosjekt Helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner Sammendrag: I regi av Helse Sør-Øst har prosjektet «Helsehjelp
DetaljerProsjekt ungdom og rus
Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter
DetaljerKommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Ettersendelse av sak Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2015-2019 Dato: 14.03.2019 kl. 12:00 Sted: Formannskapssalen, Sarpsborg rådhus Viser til tidligere utsendte møteinnkalling der
DetaljerAvdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse
Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune MOTTAirf eju( N ROIVINA014E Tjenestebesk.velse Innledning Rusarbeideti Bjugnkommuneskalværeorganisertsammenmedpsykiskhelsearbeid. Tjenestenbøri dennesammenhengendrenavn.
DetaljerHurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016
Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser Union Scene 22. November 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell
Detaljer3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp
Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*
DetaljerAvtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved innleggelse i sykehus (Ledsageravtalen)
Mappe: tjenesteavtaler ledsagerordningen Tjenesteavtale nr. 13 /Samarbeidsavtale mellom XX kommune og NORDLANDSSYKEHUSET HF om Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg EVALUERING AV TILRETTELAGT FRITID FOR VOKSNE Arkivsaksnr.: 10/8895 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til etterretning. ::: Sett inn innstillingen
DetaljerInformasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP
Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerUTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN
Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent
DetaljerMomenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)
Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste
DetaljerTjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF
Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-
DetaljerTryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke
Tryg Tilbake Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Kom trygt tilbake på jobb Når du er dekket gjennom en personforsikring i Tryg, vil du alltid bli møtt av erfarne og dyktige skadebehandlere
DetaljerÅrsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.
Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte
DetaljerÅRSMELDING 24SJU. 24SJU Rus og psykisk lidelse Tollbugata3, 0152 Oslo T : bymisjon.no
ÅRSMELDING 24SJU 2015 24SJU Rus og psykisk lidelse Tollbugata3, 0152 Oslo T : +47 23 68 98 98 bymisjon.no Forord Økningen av enkeltpersoner og tiltak som henvender seg til 24SJU for bistand fortsetter.
DetaljerDEL III KRAVSPESIFIKASJON BILAG 1
DEL III KRAVSPESIFIKASJON BILAG 1 Innholdsfortegnelse 1 KRAVSPESIFIKASJON... 3 1.1 FELLES FOR TJENESTENE... 3 1.2 NÆRMERE OM HELSETJENESTEN... 5 1.3 NÆRMERE OM SOSIALTJENESTEN... 6 1.4 NÆRMERE OM BOKOLLEKTIVTJENESTEN...
DetaljerMålgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?
Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
DetaljerRuspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv
Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerSentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt
Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig
DetaljerBOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI
NKF 4.2.2015 BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI Bo- og tjenesteavtaler I hvilken grad er kommunene bundet av husleielovens ufravikelige regler? Ved Per Bonesmo NÆRMERE PRESENTASJON
DetaljerStudieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.
Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et
DetaljerReferat fra tilbudskonferanse om anskaffelse av institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere
Referat fra tilbudskonferanse om anskaffelse av institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere 13.2.2015 1. INNLEDNING - GENERELT Det er viktig at leverandørene registrerer seg på Doffin.no og klikker på
DetaljerBedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse
Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan
Detaljer