Temanotat 3/2013. Utdanning og utvikling. Et temanotat i en serie om utdanningens samfunnsmessige betydning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temanotat 3/2013. Utdanning og utvikling. Et temanotat i en serie om utdanningens samfunnsmessige betydning. www.utdanningsforbundet."

Transkript

1 Temanotat 3/2013 Utdanning og utvikling Et temanotat i en serie om utdanningens samfunnsmessige betydning

2 Temanotat 3/2013 Utdanning og utvikling Et temanotat i en serie om utdanningens samfunnsmessige betydning Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk, april 2013 Saksansvarlig: Astrid Thomassen Illustrasjonsfoto: Ingram Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf

3 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling 3 Innholdsfortegnelse Utdanning og utvikling et sammendrag Innledning Generelt om utvalg og metode Hva skal utdanning være? Hva er utvikling? Det økonomiske utviklingsperspektivet Et utvidet utviklingsperspektiv Utvikling og fordeling Utvikling av utviklingsbegrepet og noen innvendinger Utdanning og utvikling Utdanning for økonomisk utvikling og arbeidsmarkedet Utdanning for å være og overleve Utdanning for å leve sammen Oppsummering Norsk utviklingspolitikk Bistand og bistand til utdanning Utdanningsforbundets syn på utdanning og utvikling En avrunding Litteraturliste... 26

4 4 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling

5 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling 5 Utdanning og utvikling et sammendrag Utdanning blir ofte sett på som grunnlaget for samfunnsutviklingen. Vårt eget land hadde neppe vært et av verdens beste land å bo i hadde det ikke vært for satsingen på skolen. Alle barns rett og plikt til gratis grunnutdanning, fellesskolen og Statens lånekasse for utdanning, er viktige politiske virkemidler. FN definerer utdanning som en menneskerett, UNESCO-kommisjonen ledet av Jacques Delors fremhevet at utdanningens fundament er å lære å leve sammen, lære å vite, lære å handle og å lære å være. Education International sier at utdanning av god kvalitet bidrar til individuell og samfunnsmessig utvikling. Utvikling kan ha en snever økonomisk definisjon, men også en utvidet definisjon. FNs utviklingsprogram setter mennesket i sentrum for utviklingen. Ulikhet innenfor stater er et økende problem og har blitt mer diskutert i utviklingspolitikken den senere tid. Temanotatet viser at man kan se en sammenheng mellom utdanning og økonomisk utvikling både på individuelt og nasjonalt nivå. Studier viser at gjennomført utdanning fører til økt inntekt, i gjennomsnitt 10 prosentpoeng for hvert studieår. Land med en høyt utdannet befolkning har også et høyere gjennomsnittlig BNP. Utdanning fører til bedre helse i befolkningen, først og fremst lengre levetid. I Norge vil en 30 år gammel ufaglært mann leve seks år kortere enn en med høyere utdanning. Det er også sammenheng mellom kvinners utdanningsnivå og deres barns helse. Bistand til utdanning har ført til at flere barn får skolegang, 89 prosent av alle barn i utviklingsland begynner nå på skolen. Samtidig har det vist seg at læringsutbyttet i mange tilfeller er dårlig. En av årsakene til dette er mangel på kvalifiserte lærere. Utdanning er ikke politisk nøytral demokratiske prosesser læres også i skolen. Hvordan demokrati og utdanning henger sammen er ikke klart, men det ser ut til at en utdannet befolkning i større grad forhindrer udemokratiske regimer fra å komme til, og beholde makten. Det foregår en endring fra bistand til utviklingspolitikk. Bistand handler i hovedsak om å finansiere en aktivitet i det landet man ønsker å hjelpe, mens utviklingspolitikk tar sikte på politiske endringer, også i Norge. Bistand er altså bare ett av flere virkemidler. Bistand er ikke en varig løsning på behovet for utdanning. Andre politiske virkemidler må til, som for eksempel å øke et lands inntekt via skatt. Rike selskaper unndrar om lag 160 milliarder dollar i skatt fra fattige land, mens den årlige globale bistanden er på vel 130 milliarder. Hittil i 2013 har det vært et økt fokus på, og debatt om bistand og utviklingspolitikk. Det er grunn til å anta at overgangen fra bistands- til utviklingspolitikk ligger fast, men det gjenstår å se hvorvidt politikere velger å bruke alle politiske virkemidler helt ut.

6 6 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling 1. Innledning Education is the most powerful weapon which you can use to change the world. Nelson Mandela Flere enn Nelson Mandela mener at utdanning henger sammen med endring og utvikling. Eksemplene er mange. Av enkeltpersoner kan nevnes den kjente pedagogen Paulo Freire, som utarbeidet det han kalte de undertryktes pedagogikk, hvor utdanning for frigjøring er sentralt. På organisasjonsnivå kan vi nevne Verdensbanken, som har en egen webside om utdanning for global utvikling, og UNESCO, som blant annet har arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling. Utdanning blir sett på som et grunnlag for å nå utvikling, og er samtidig et eget utviklingsmål. Det er flere spørsmål som er viktige å stille seg når man skal se nærmere på forholdet mellom utdanning og utvikling. Hva skal utdanning være? Hva er utvikling? Bidrar utdanning til utvikling? Hvordan bidrar utdanning til utvikling? Er det slik at utvikling fører til økt utdanning? På hvilket nivå ønsker vi å se utvikling; på individ-, nasjonalt- eller globalt nivå, eller med dagens økte forskjeller innad i land kanskje innenfor regioner? Dette temanotatet vil berøre disse punktene. Vi vil først se på hva utdanningen skal være. Videre vil vi diskutere begrepet utvikling, for så å forsøke å gi et lite overblikk på om og i tilfelle hvordan utdanningen har påvirket utviklingen. Avslutningsvis vil vi kort komme inn på endringer i den norske utviklingspolitikken, og spesielt se på forholdet mellom utdanning og utvikling. 1.1 Generelt om utvalg og metode Temanotatet vil presentere noen tall og fakta om hvordan utdanning påvirker utvikling. Dette er en presentasjon av noen forskningsresultater. Temanotatet har ikke som formål å være uttømmende, hverken med hensyn til den litteraturen eller de forskningsresultater som finnes, eller om årsakssammenhengene. I svært få tilfeller vil det være klare sammenhenger mellom utdanning og utvikling. Andre faktorer som for eksempel helse, infrastruktur og statlige institusjoner virker også inn på utviklingen av et land. Måling av hvordan utdanningen påvirker utvikling innebærer et langt tidsperspektiv. Resultatene av å investere i utdanning vil først komme mange år senere. I dette temanotatet tar vi for oss enkelte utvalgte indikatorer på utvikling, ikke den brede forståelsen av begrepet.

7 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling 7 2. Hva skal utdanning være? Jacques Delors og UNESCO-kommisjonen om utdanning for det 21. århundre som han ledet, framhevet i 1996 at utdanningens fundament er å lære å leve sammen, lære å vite, lære å handle, og lære å være. Ikke helt ulike pilarer finner man i den generelle delen av den norske læreplanen, som fokuserer på det skapende mennesket, det arbeidende mennesket, det allmenndannede mennesket, det samarbeidende mennesket og det miljøbevisste mennesket. Formålet med utdanning, slik det ble framstilt på FNs verdenskongress om utdanning for alle (Education for All) i 1990 i Jomtien i Thailand, er: «1. Every person child, youth and adult shall be able to benefit from educational opportunities designed to meet their basic learning needs. Utdanning for alle-målene innebærer både grunnleggende lese-, skrive-, regneferdigheter samt evnen til problemløsning, i tillegg til blant annet basisferdigheter for overlevelse, individets mulighet til å nå sitt potensiale, bedret livskvalitet og evnen til å lære videre. Vedtaket på Utdanningsforbundets landsmøte i 2009 i saken «Morgendagens barnehage og skole» slår fast at: «Utdanning har verdi i seg selv og gir alle barn, unge og voksne mulighet for deltakelse i samfunnslivet.» (Utdanningsforbundet 2010, s. 9) Education International, som organiserer flere enn 30 millioner lærere og ansatte i skolen, sier: Utdanning av høy kvalitet gir næring til menneskers talent og kreativitet, og bidrar dermed til personlig og yrkesmessig utvikling for den enkelte, og til sosial, kulturell, økonomisk, politisk og miljømessig utvikling av samfunnet som helhet. Den fremmer fred, demokrati, kreativitet, solidaritet, inkludering, miljøengasjement og internasjonal og mellomkulturell forståelse. (Education International 2011 b, s. 4) Utdanning blir med andre ord sett på både som et grunnlag for individuell og samfunnsmessig utvikling, samtidig som det grunnleggende sett er en rettighet.

8 8 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling 3. Hva er utvikling? Begrepet «utvikling» endrer seg over tid og ut fra hvor på kloden du befinner deg, det kan forstås ulikt fra samfunn til samfunn og fra individ til individ. Når vi ønsker å se nærmere på hvordan utdanning påvirker utviklingen, er det derfor viktig å se nærmere på begrepet utvikling. 3.1 Det økonomiske utviklingsperspektivet Utvikling har ofte blitt knyttet til økonomisk vekst, gjerne målt i bruttonasjonalprodukt (BNP). BNP er en indikator for den samlede verdiskapningen i et land, og gir samtidig uttrykk for opptjent bruttoinntekt fra innenlandsproduksjonen. BNP per innbygger kan sees på som et velstandsnivå for den gjennomsnittlige innbygger. Figur 1: BNP per innbygger i US-dollar. Estimat for BNP per innbygger. Estimat 2011 (USD) Kilde: CIA The World Factbook Som figuren viser, er det stor ulikhet i velstandsnivået for den enkelte innbygger målt i BNP. De europeiske landene ligger høyt sammenliknet med landene i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Den naturlige slutningen er at disse landene ikke er utviklet i samme grad som de europeiske. BNP som et mål for utvikling er imidlertid blitt kritisert fra mange hold. Den ensidige fokuseringen på økonomi som utviklingsmål på nasjonalt nivå tar ikke hensyn til andre faktorer, som for eksempel levealder, utdanning eller inntektsfordeling innad i landet.

9 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling Et utvidet utviklingsperspektiv Etter sigende uttalte den fjerde dragekonge og enehersker Jigme Singye Wangchuck fra Bhutan følgende i 1972: «I Bhutan bryr vi oss ikke bare om bruttonasjonalprodukt. Vi bryr oss om bruttonasjonallykke» (Dagsavisen , s. 36). Bruttonasjonallykke er en kvalitativ tilnærming hvor man ønsker å se på hvor subjektivt tilfreds befolkningen er innenfor følgende områder: psykisk velvære, tidsbruk, hvor vitalt felleskapet er, kulturelt mangfold, økologisk motstandsdyktighet (elastisitet), levestandard, helse, utdanning og godt styresett. Bhutan har gjennomført to nasjonale undersøkelser for å måle bruttonasjonallykken. Det har blitt antydet at flere har tatt etter Bhutans forsøk på å finne alternativer til økonomisk vekst som mål på velstand. Ett eksempel er FN. FNs utviklingsprogram (UNDP) har gitt ut serien Human Development Index siden Formålet er å sette mennesker i sentrum for utviklingsmålene. Den første rapporten stadfestet at: «People are the real wealth of a nation» (HDR 1990, s. 9). Utvikling defineres bredere enn etter økonomiske termer, og innebærer blant annet individets muligheter til å velge. FNs definisjon av utvikling har endret seg gjennom årene fra rapport til rapport, men fellestrekket er indikatorer på helse, utdanning og levestandard (HDRP 2010/11, s. 14). Her blir med andre ord utdanning en del av utviklingsbegrepet. Figur 2: Rangering av landene ut fra helse, utdanning og levestandardsindikatorer for 187 land Rangering av land ut fra helse, utdanning og levestandardindikatorer Zambia 164 Sverige 10 Sri Lanka 97 Spania 23 Peru 80 Norge 1 Nicaragua Indonesia Elfenbenskysten Kilde: UNDP Human Development Report Bhutan ligger som nummer 141 av 187 land på FNs indeks for menneskelig utvikling.

10 10 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling Figur 2 viser landenes utvikling, hvor 1 er best og 187 dårligst. Fordi det er få land som er med i utvalget, er sammenlikningsgrunnlaget dårlig, men ut fra BNP vist i figur 1, kunne vi forventet at for eksempel Indonesia og Sri Lanka hadde ligget nærmere hverandre, mens Indonesia og Nicaragua var lengre fra hverandre. Hvilken definisjon på utvikling som legges til grunn er ikke likegyldig. Også OECD lanserte i 2011 et forsøk på å måle utvikling ut fra et bredere perspektiv enn det økonomiske gjennom sin «better life index». Målingen er en anerkjennelse av at BNP ikke er tilstrekkelig for å måle de faktorene som påvirker folks liv, som sikkerhet, fritid, fordeling av inntekt og miljø. OECD ønsker å vurdere om livet slik det oppleves blir bedre, og hva som er nøkkelingrediensene i et bedre liv. OECD har identifisert 11 hovedområder som er viktige for livskvalitet. Disse er bolig, inntekt, arbeid, lokalt nettverk, utdanning, miljø, styring og deltakelse, helse, tilfredshet med livet, personlig trygghet og balansen mellom arbeid og fritid. Hvert område har tre spesifikke indikatorer. Indikatorene på utdanning er oppnådd utdanningsnivå, antall år i utdanningen, og elevenes kunnskap (i OECDs indeks, definert som rangering på PISA). Finland, Japan og Sverige er i toppen på OECDs utdanningsindikator, med Norge på 16. plass. Ingen land blir rangert som det aggregerte «beste» på hver indikator, men man vil kunne gå inn og se hvordan det enkelte land ligger i forhold til andre land når det gjelder for eksempel oppnådd utdanning. Med andre ord kan et land, ut fra de ulike indikatorene, komme godt ut av ett utviklingsmål og dårlig ut av et annet. 3.3 Utvikling og fordeling Hovedandelen av verdens fattige befinner seg ikke lenger i såkalte lavinntektsland, men i mellominntektsland. Dette får konsekvenser både for hvordan man ser på fordelingen mellom rike og fattige land, men også for hvordan man definerer utvikling. Er et land utviklet fordi det ikke lenger befinner seg i gruppen lavinntektsland, eller må man se på de strukturer innenfor et land som sørger for fordeling slik at store deler av befolkningen kan ta del i landets velferd? Gini-koeffisienten måler fordelingen mellom individer eller hushold i et land. Hvis Gini-koeffisienten er 0, innebærer det en perfekt inntektsfordeling, mens 100 tilsvarer perfekt ulikhet, det vil si at én person har all inntekt i landet. Økonomisk fordeling er en måte å måle forskjeller mellom rike og fattige innad i et land.

11 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling 11 Figur 3: Gini-koeffisienten i utvalgte land Kilde: Wikipedia (CIA The World Factbook). Figuren viser at Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara er de regionene i verden med størst ulikhet. Regionene hadde en gjennomsnittlig Gini-koeffisient på over 0,45 årlig i perioden I den vestlige verden lå Gini-koeffisienten i samme periode på under 0,34. (Meld. St. 25 [ ], s. 70.) Figur 4: Gini-koeffisienten i utvalgte land Gini-koeffisient ,5 50,8 36, , Kilde: CIA The World Factbook

12 12 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling Av figur 4, som viser de samme landene som figur 1 og 2, kommer det fram at ulikheten innad i de rike landene er mindre enn i de fattige. Dette gjenspeiles globalt. Generelt sett er det en skjevere inntektsfordeling i land med lav BNP enn i land med høy. Gjennom Gini-koeffisienten er man tilbake på et økonomisk mål for utvikling. Samtidig er Ginikoeffisienten en kritikk mot BNP, da sistnevnte ikke tar hensyn til variasjonene og fordelingene innad i landene. Økende skjevfordeling er en global trend. 3.4 Utvikling av utviklingsbegrepet og noen innvendinger I den senere tid har man utarbeidet og inkludert flere politiske indikatorer for utvikling. I FNs Human Development Report for 2010 kvantifiserer man indikatoren «empowerment» (selvstendighet) med for eksempel politisk frihet og demokrati, demokratisk desentralisering og politisk engasjement. Alle utviklingsmål har fordeler og ulemper, og blir brukt i ulike sammenhenger. Faglitteraturen på utvikling er stor. At utvikling ikke er et entydig begrep, og at utdanning i flere sammenheng er en del av begrepet, gjør det vanskeligere å isolere om, og hvordan, utdanningen påvirker utviklingen. Videre er det generelt vanskelig å måle utvikling. Skal man for eksempel måle fattigdomsreduksjon, må man definere begrepet fattigdom. Her finnes det ingen entydig definisjon, og de definisjoner som finnes blir både diskutert og kritisert. Det statistiske datagrunnlaget er i svært mange land og særlig i såkalte lavinntektsland svært mangelfullt og usikkert. For å gi ett eksempel på hvor enkel en målsetting kan virke, men hvor vanskelig det i realiteten er. FNs tusenårsmål nr. 3 er å fremme likestilling og styrke kvinners stilling. En av indikatorene for dette tusenårsmålet er andelen jenter i forhold til andelen gutter i grunnskolen. Denne indikatoren kritiseres blant annet fordi skolestart og fullføring av utdannelsen er en bedre indikator enn forholdstallet som blir målt her. Videre at forholdstallet mellom jenter og gutter er et beskrivende mål. Målet sier ikke noe om forholdet mellom jenter og gutter på et gitt skolenivå i forhold til andelen jenter og gutter i aldersgruppen. Med andre ord, hvis det er 110 jenter og 100 gutter som skal begynne på skolen, vil man oppnå likhet mellom kjønnene selv om 10 jenter ikke begynner på skolen. Hva som måles og hvordan det måles, er derfor ofte svært usikkert i forhold til både utdanning og utvikling. Vi skylder å understreke at utviklingsmålene som er presentert i dette notatet kun er eksempler på utviklingsmål. Innholdet i målene endrer seg også over tid, som vi har sett. I det følgende vil vi ikke bruke én definisjon av begrepet utvikling, men heller forsøke å sette begrepet i relasjon til hva utdanningen skal være. Når hverken utvikling og utdanning er entydige begreper, faglitteraturen er enorm og metodene usikre, må den følgende presentasjonen leses som en introduksjon til sammenhenger.

13 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling Utdanning og utvikling Vi har sett at utdanning som bidrag til utvikling avhenger av hva man mener utdanningen skal være og hvordan man definerer utvikling. Vi vil forsøke å belyse tre koblinger mellom utdanning og utvikling. Utdanning for økonomisk utvikling og arbeidsmarkedet, utdanning for å være/overleve og utdanning for å leve sammen. 4.1 Utdanning for økonomisk utvikling og arbeidsmarkedet It used to be that natural resources, a big labour force and a dose of inspiration was all that was required for countries to succeed, economically. But not anymore. In the 21st century, our future prosperity will depend on building a Britain where people are given the opportunity and encouragement to develop their skills and abilities to the maximum and then given the support to rise as far as their talents will take them, John Denham, minister for innovasjon, universiteter og ferdigheter. (World Class Skills, s. 3) Hanushek og Woessmann (2010) sier at det i den økonomiske litteraturen kan defineres tre mekanismer som fører til at utdanning påvirker økonomisk vekst. For det første kan utdanning øke arbeidsstyrkens kunnskap og ferdigheter, såkalt «human kapital», noe som kan medføre økt produktivitet og dermed gi økt utbytte. For det andre øker utdanning befolkningens innovative kapasitet, noe som medfører ny kunnskap, ny teknologi, nye prosesser og produkter. Og for det tredje danner utdanning grunnlaget for spredning og overføring av kunnskap for å forstå og ta i bruk ny informasjon og teknologi. For å kunne måle sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst har man sett på antall gjennomførte skoleår opp mot nasjonens BNP per innbygger. Ett av funnene er at fra 1960 til 1996 var grunnskoleutdanning den enkeltfaktoren som mest stabilt påvirker vekst i BNP (ibid). Også på individnivå lønner utdanning seg økonomisk. Studier viser at lengre utdanning medfører økt personlig inntekt, i gjennomsnitt får man en inntektsøkning på 10 prosent for hvert års studie (Psacharopoulos og Patrinos 2004).

14 14 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling Tabell 1: Individuelt utbytte av investering i utdanning, etter nivå og region. Prosent. Region/gruppe Barnetrinn Ungdomstrinn / videregående Høyere («Primary») opplæring («Secondary») utdanning Asia* 20,0 15,8 18,2 Europa, Midtøsten, Nord- Afrika* 13,8 13,6 18,8 Latin-Amerika, Karibia 26,6 17,0 19,5 OECD-land 13,4 11,3 11,6 Afrika sør for Sahara 37,6 24,6 27,8 Verden 26,6 17,0 19,0 * Ekskl. medlemslandene i OECD Kilde: Psacharopoulos og Patrinos, Tabell 1 viser at utdanningen i større grad gir økt inntekt for personer i lavinntektsland enn høyinntektsland, og høyere uttelling for de som tar utdanning på grunnskolenivå enn på høyskolenivå. Unntaket her er personer i Europa, Midtøsten og Nord Afrika. Det viser seg også at kvinner oftere enn menn bedrer sin økonomi gjennom økt utdanning. Men selv om kvinners inntekt stiger mer med utdanning enn det menns gjør, er det ikke likegyldig hvilket nivå utdanningen er på. I utviklingsland er kvinners utbytte i form av økt inntekt lavere enn menns for grunnskoleutdanning, men til gjengjeld høyere for videregående utdanning. Siden 1990 har det vært en økning i andelen jenter som begynner på skolen. Dette er viktig, fordi når jenter først begynner på skolen, er det sannsynlig at de i like stor grad som gutter går videre på skolen, og dermed får en økt inntekt. Det er imidlertid mange barn generelt sett som faller utenfor i overgangen mellom grunn- og ungdomsskolen og i videregående opplæring, spesielt i lavinntektsland. Både sammenhengen mellom antall år på skolen og BNP, og sammenhengen mellom BNP og personlig inntekt, er kritisert. For det første fordi man mener kunnskap ikke kan måles ut fra antall år på skolen. For å måle kunnskapsnivået må man også ta hensyn til det skolesystemet utdanningen foregår innenfor. I tillegg tar den lineære sammenhengen mellom skole og økonomi ikke hensyn til den kunnskapen som erverves utenfor skolesystemet (Hanushek og Woessmann, 2010). For det andre blir sammenhengen kritisert med hensyn til utvalg og metode. Eksempelvis er arbeidstakere utenfor den offisielle økonomien ikke inkludert i undersøkelsene, noe som fører til store skjevheter i land med en høy andel arbeidsplasser i den svarte økonomien eller selvbergingshushold. Økonomiske institusjoners rolle og hvordan økonomien i et land er organisert, er viktige faktorer som påvirker BNP (Psacharopoulos og Patrinos, 2004). Den senere tid har man også sett på kvaliteten i utdanningen 2 og økonomisk vekst. Kvalitet i utdanningen, i dette tilfellet uttrykt ved elevers kognitive ferdigheter, viser seg å være langt viktigere enn antall år på skolen (Hanushek og Woesmann 2010). Forholdet mellom antall år på skolen og 2 For en mer utfyllende diskusjon om begrepet kvalitet, se «Kvalitetsbegrepet i norsk utdanning. Hva dreier det seg egentlig om?» Temanotat 3/2012 Utdanningsforbundet.

15 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling 15 økonomisk vekst er tilnærmet lik null. De har regnet seg fram til at i perioden fra 1960 til 2000 er det i land hvor testresultater overstiger et standardavvik på 1, målt ut fra PISA-tester i alle OECD land, er gjennomsnittlig årlig vekst i BNP per innbygger to prosent høyere enn land som har et standardavvik på mindre enn 1. Ferdigheter ervervet på skolen, hjemme eller på andre måter, inkluderes i vekstanalysen. På den andre siden kan det være at land med et høyt inntektsgrunnlag i utgangspunktet har en velutdannet befolkning. I land med høy inntekt er gjennomsnittlig normal skolegang mellom 17 og 21 år, mens høyeste oppnådde utdanning i lavinntektsland er mellom 8 og 12 år (UNESCO, 2012, s. 13). Å være født inn i fattigdom er en av de største hindringene for skolegang. Utviklingen i arbeidsmarkedet har ført til at man trenger flere kvalifiserte arbeidstakere enn tidligere. Dette gjør seg gjeldende over hele verden. Nye arbeidsplasser blir ikke lenger skapt i jordbruket, men i sekundær- og tertiærnæringene. Dette vil mest sannsynlig også gjelde i framtiden. Hægeland og Skogstrøm fremhever som et av sine hovedfunn at: «Teorier for økonomisk vekst klargjør at velstandsvekst på lang sikt bare kan komme gjennom teknologiske endringer. Nyere teorier peker også på at utdannet arbeidskraft har en nøkkelrolle når det gjelder utvikling og implementering av ny teknologi. Empiriske studier gir klar støtte til disse konklusjonene.» (Hægeland og Skogstrøm 2007, s. 2 ) Lee og Kim har på sin side undersøkt hvilke utdanninger som fører til økonomisk vekst, også ut fra et skille mellom lav- og høyinntektsland: «First the identification and confirmation of the growt impact of new policy variables such as techonology and tertiary edcuation ( ). Second, the general finding that while secondary education and political institutions turn out to be important for lower income countires, the policies facilitation techonolgy development and higher education seems to be more efficive in generating growth for upper middle and high income countries than for lower income contries.» (Lee og Kim 2009, s. 20) ILO, FNs særorganisasjon for arbeidslivet, anslår at det er 27 millioner flere arbeidsledige nå enn da resesjonen startet i I løpet av 2013 regner ILO med at man vil nå over 200 millioner arbeidsledige. Personer med høyere utdanning har i mindre grad vært utsatt for arbeidsledighet enn personer med lav utdanning. I OECD-landene i snitt har arbeidsledigheten for de med grunnskoleutdanning økt fra 8,8 prosent i 2008 til 12,5 prosent i For de med videregående opplæring gikk arbeidsledigheten fra 4,9 til 7,6 prosent, mens den gikk fra 3,3 til 4,7 prosent for de med høyere utdanning (ILO, 2012a).

16 16 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling Høyere utdanningsnivå og kvalitativt god utdanning og opplæring er kritisk når det gjelder å få et anstendig arbeid, spesielt i utviklingsland hvor andelen arbeidsplasser innenfor den hvite delen av økonomien er lavere. I mange latin-amerikanske land er arbeidsledigheten høyest for de med ungdoms- og videregående skole, mens de med grunnskole og høyere utdanning har en bedre tilknytning til arbeidsmarkedet (ILO, 2012b, s. 30). Med andre ord: utdanning garanterer ikke at man får en anstendig jobb, men det er vanskelig å få en anstendig jobb uten utdanning. Det har også vært en økning i inntektsforskjellene mellom gruppene. Kvinner med høyere utdanning tjente 54 prosent mer enn sine medsøstre med videregående skole i I 2010 var forskjellen økt til 59 prosent. Tilsvarende tall for menn er fra 58 prosent til 67 prosent (OECD 2012). Kvinners mulighet til høyere utdanning samsvarer med et lands bruttonasjonalprodukt; jo høyere BNP, jo mer sannsynlig er det at kvinner får høyere utdanning (UNESCO 2012). Spørsmålet man kan stille seg er: fører utdanning til økonomisk vekst, eller økonomisk vekst til utdanning, og videre: hvordan henger årsakene i hop for nasjonen og for individet? Det ser ut til at land som har en befolkning med høy utdanning har hatt økonomisk vekst, og land med høy økonomisk inntekt har hatt en befolkning med høy utdanning. OECD (2012) viser til at utdanning lønner seg for det offentlige. Hvis man sammenlikner de offentlige utgiftene til utdanning med inntekter, er den offentlige avkastningen på mellom 3,8 og 7,2 prosent. Tilknytning til arbeidsmarkedet er viktig med hensyn til økonomisk sikkerhet på individnivå. At diskusjonen i noen tilfeller går på hvorvidt det lønner seg å utdanne befolkningen til et grunnskole-, videregående eller høyere utdanningsnivå, vil også kunne sees på i en større global diskusjon om arbeidsdeling. Er det slik at vi bør utdanne enkelte lands befolkning til et arbeidsmarked hvor hovedproduksjonen foregår innenfor arbeidskrevende industri, og andre lands innenfor en mer høyteknologisk? Skal det globale arbeidsmarkedet bestemme hvilken utdanning en befolkning bør ha? Er dette en utvikling man vil være seg bekjent av å fremme? Og, kan man ha en utdanning som ikke tar hensyn til arbeidsmarkedets behov? 4.2 Utdanning for å være og overleve «Whatever the cost of our libraries, the price is cheap compared to that of an ignorant nation». Walter Cronkite Utdanning har hatt helsemessig effekt i Norge. Den generelle hevingen av utdanningsnivået i etterkrigstiden har ført til bedre helse i befolkningen, først og fremst med hensyn til levealder, men også med en bedret kontroll med somatiske lidelser (Elstad, 2008 s. 128). Personer i Norge med høyere utdanning røyker mindre, og trener mer, men har også et større alkoholforbruk sammenliknet med lavt utdannede.

17 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling 17 Data viser at mødres utdanningsnivå påvirker barnedødeligheten. In all countries with relevant data, child mortality rates are highest in households where the education of the mother is lowest (WHO, 2009, s. 11). Figuren nedenfor viser et eksempel fra tre afrikanske land. I alle landene synker dødeligheten for barn under fem år i takt med mødrenes utdanningsnivå. Figur 5: Barnedødelighet for barn under fem år ut fra mødres utdanningsnivå Kilde: W. Lutz, 2009 a, s I figuren indikerer rød søyle at mødrene ikke har utdanning, gul søyle indikerer grunnskoleutdanning, og blå søyle indikerer utdanning på ungdomstrinn/ videregående opplæring eller høyere utdanning (W. Lutz, 2009 a, s. 3034). I alle land er det en nedgang i barnedødeligheten ut fra mødres utdanningsnivå, figuren viser også at denne er markant når mødrene har ungdoms- eller videregående skole. Ungdomsgraviditet viser seg mer vanlig i fattige og rurale områder. Antall graviditeter går ned parallelt med lengden på jenters skolegang. Tidlig graviditet og fødsel er en større risikofaktor for unge kvinner mellom år enn for eldre. En senere graviditet medfører en helsegevinst for jenter. Av alle dødsfall relatert til reproduksjon utgjør unge jenter 15 prosent. Undersøkelser viser også hvordan jenters utdanning får positive følger etter at de gifter seg og får barn, gjennom bedret helse og hygiene, mer ressurser til barnas utdanning, bedret ernæring til barna, færre barn, bedre familieøkonomi og bedret status for kvinnene selv innad i familien. (Lloyd og Young, 2009). OECDs publikasjon Education at a Glance (2012) peker på at det er en klar og sterk sammenheng mellom utdanning og økt levealder, og at effekten er sterkere for menn enn for kvinner. Hvis man ser på gjenstående leveår i Norge hos 30 år gamle ufaglærte personer og personer med høyere utdanning, vil menn med høye utdanning leve 6 år lengre og kvinner 3,5 år lengre enn ufaglærte.

18 18 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling Worm Hansen har sett på hvorvidt det er helse som fører til en mer velutdannet befolkning. Han sier at et sunnere land med en befolkning som lever lengre også går lengre på skolen, og dermed får en mer velutdannet arbeidsstyrke (Casper Worm Hansen, 2011, s. 10). Også her kan en se tendenser til en diskusjon om høna eller egget. Fører utdanning til bedre helse, eller fører bedre helse til mer utdanning? Vi ser at utdanning kan ha en helsemessig effekt både i rike og fattige land, og at utdanning i seg selv kan bidra til helsemessig gevinst på områder man kanskje ikke i utgangspunktet blir undervist i. Veenstra og Slagsvold peker på følgende når de skal forklare hvorfor utdanning fører til bedre helse: «( ) utdanning [kan] bidra til at man er mer mottakelig for helseopplysninger og bruk av helsetjenester. I dette lys kan utdanning være en form for kunnskapsmessig kapital ved at det styrker kompetansen og evnen til å tilegne seg kunnskap.» (Veenstra og Slagvold, 2009) 4.3 Utdanning for å leve sammen «I en verden som prioriterer forsvar foran utdanning, sitter vi igjen med smarte bomber og dumme unger.» Anne-Kat Hærland Utdanning er en politisk, og ikke verdinøytral opplæring. Den generelle delen av den norske læreplanen inneholder overskrifter som: Det meningssøkjande-, skapande-, arbeidande-, allmendanna-, samarbeidande-, miljømedvitne- og integrerte mennesket. Demokratiske rettigheter og plikter er ofte en del av pensum, og barn blir på sin side lært opp til hva som er viktige prinsipper i et demokrati. De teoretiske argumentene som relaterer utdanning til demokrati er flere. På det individuelle nivå ser man på utdanning som en forutsetning for politisk deltakelse, for eksempel gjennom høyere valgdeltakelse, spesielt blant yngre mennesker. I Norge har unge voksne (25 34 år) med høyere utdanning om lag 27 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn de som kun har grunnskoleutdanning. Dette ligger tett opp til gjennomsnittlige forskjeller i OECD (2012). Lutz m.fl. (2009 b) ser i sin studie av 115 land på om det er en sammenheng mellom antall år på skolen og demokrati. Demokrativariabelen er Freedom Houses indeks for sivile og politiske rettigheter, som er en relativt bredt anlagt variabel. Variabelen inkluderer for eksempel deltakelse i politiske prosesser som valg, medlemskap i politiske partier og at man kan velge personer som er ansvarlige overfor sine velgere. Sivile rettigheter er for eksempel frihet til å organisere seg, ytringsfrihet og religionsfrihet.

19 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling 19 Figur 6: Gjennomsnittlige antall år på skolen versus demokratiindeks Kilde: Lutz, W. m.fl b Tross spredningen, viser figuren en klar tendens til at lengden på en befolknings utdanning fører til et mer demokratisk samfunn. Glaeser m.fl. (2006) sier at det er en sammenheng mellom utdanning og demokrati, men at årsaken til denne sammenhengen ikke er klar. Deres hovedargument er at en godt utdannet befolkning i større grad forhindrer kupp enn en dårlig utdannet befolkning. Altså ikke at utdanning fører til demokrati, men at utdanning forhindrer udemokratiske regimer fra å komme til og beholde makten. Harber og Mncube (2012) påpeker at demokrati er ferskvare, demokrati kan skapes og læres, men det kan også mistes og glemmes. Skolens undervisning må med andre ord konstant bidra til utviklingen av en demokratisk politisk kultur. Eksempler på at høyt utdannede grupper av mennesker støtter autoritære regimer eller terrorisme er flere. Dette skjedde ved folkemordet i Rwanda. Undersøkelser gjort på Vestbredden og Gaza viser at høyt udannede i høyere grad støtter væpnede angrep på Israel enn fredelig sameksistens (Harber og Mncube, 2012, s.48). Institutt for fredsforskning (PRIO) har foretatt en gjennomgang av forskningslitteratur som ser på hvordan utdanning påvirker fred. Ut fra de tretti studiene de har vurdert har de følgende fire konklusjoner: 1) Land med en høyere gjennomsnittlig utdanning har lavere risiko for krig og væpnet konflikt, 2) rask vekst i andelen som tar høyere utdanning medfører ingen risiko for økt konflikt (konklusjonen baserer seg på bare tre studier), 3) systematisk forskjell i tilgang til utdanning mellom etniske, religiøse og regionale grupper har tendenser til å påvirke konfliktnivået, mens forskjeller mellom individer ikke gjør det, og 4) da det er vanskelig å finne systematisk oversikt over hva det blir undervist om i skolen, kan man ikke si at innholdet i undervisningen har noen betydning for

20 20 Temanotat 3/2013: Utdanning og utvikling konfliktnivået. At det i tillegg finnes grunner for å hevde at personer med lav utdanning i større grad rekrutteres til krig, gjør at PRIO konkluderer med at utdanning påvirker fred. (Østby og Urdahl, 2011). 4.4 Oppsummering Hvorvidt utdanning og utvikling har en tilnærmet lineær sammenheng, kommer an på definisjonene som legges til grunn. Det kan se ut til at den lineære sammenhengen er større om man ser på utdanning som et redskap for økonomisk utvikling. Årsaken kan være at økonomisk utvikling er et enklere innholdsmessig begrep enn for eksempel demokratisk utvikling. Videre kan det være at utviklingsbegrepet over tid har endret seg og at økonomisk utvikling er det begrepet som har versert lengst, kanskje er enklest og også blitt mest debattert og forsket på. Gjennomgangen i temanotatet har vist at det er sammenheng og at utdanning både påvirker og danner grunnlag for utvikling.

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Om Education at a Glance - publikasjon fra OECD

Om Education at a Glance - publikasjon fra OECD Temanotat 2003/7: Om Education at a Glance - publikasjon fra OECD 1. Innledning OECD gir hvert år ut to sentrale publikasjoner om utdanning, Education at a Glance (EAG) og Education Policy Analysis (EPA).

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Internasjonale sammenligninger av ressursbruk i grunnskole og videregående opplæring. Temanotat 1/2015

Internasjonale sammenligninger av ressursbruk i grunnskole og videregående opplæring. Temanotat 1/2015 Internasjonale sammenligninger av ressursbruk i grunnskole og videregående opplæring Temanotat 1/2015 Internasjonale sammenligninger av ressursbruk i grunnskole og videregående opplæring Temanotat 1/2015

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN MAT: Sult og Fedme! En milliard mennesker sulter. Afrika Horn: Hungerkatastrofe:

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Humankapitals betydning for produktivitet. Professor Kjell G. Salvanes NHH

Humankapitals betydning for produktivitet. Professor Kjell G. Salvanes NHH Humankapitals betydning for produktivitet Professor Kjell G. Salvanes NHH Humankapital og produktivitet Sammenhengen produktivitet, vekst og humankapital - Rollen til humankapital, innovasjon, vekst og

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Evalueringsavdelingen Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid Postboks 8034 Dep, 0030 Oslo Ruseløkkveien 26, Oslo, Norge Tel: +47 23 98 00 00 Faks: +47 23 98 00 99

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30.

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. oktober 2013 Norge Global Partner 2009-13 Styrke forskning om og med land i Sør Styrke

Detaljer

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 Espen Solberg, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten og Kristoffer Rørstad Samarbeidsevne vektlegges høyest ved ansettelser Ni av ti NHO-bedrifter legger stor

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen?

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva er en Catch up history? Velkommen til CITY realiteten Sterk sentralisering Men opplever vi urbanisering? 1960 2012 Tromsø sentrum 10000

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Sammen om jobben Åpningsinnlegg @ Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 2016

Sammen om jobben Åpningsinnlegg @ Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 2016 Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 16. februar 2016 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Tildelt tid: 15 min. Antall ord: 1550 Sammen om jobben Åpningsinnlegg @ Næringslivets konferanse for internasjonalisering

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Litt om Senter for innovasjonsforskning Donasjon på 50 mill. kroner fra Gjedebo familien Felles

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Hvilken retning går Internett i?

Hvilken retning går Internett i? Hvilken retning går Internett i? Registrarseminar, Oslo 27. november 2008 Ørnulf Storm Seksjonssjef Seksjon for adressering og elektronisk signatur Avdeling for Internett og Sikkerhet Post- og teletilsynet

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014

Detaljer

Education at a Glance 2011

Education at a Glance 2011 Education at a Glance 2011 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med alle OECD-land når det gjelder

Detaljer

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Norad resultater i kampen mot fattigdom Norad resultater i kampen mot fattigdom 1 Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid VI JOBBER FOR AT NORSK BISTAND SKAL VIRKE BEST MULIG Virker norsk bistand? Får de fattige i utviklingslandene og norske

Detaljer

Hvordan formidles arbeidslivets behov til utdanningsystemet?

Hvordan formidles arbeidslivets behov til utdanningsystemet? Håkon Høst 21.09.2011 Hvordan formidles arbeidslivets behov til utdanningsystemet? Den norske pleie- og omsorgssektoren som case Kompetansestudien Økt kunnskap og erfaringsutveksling om sammenhengen mellom

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til The Thor Heyerdahl International Day 2010 27. oktober i trondheim kl. 12.30 16.00 Tema: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet NTNU satser på grønn

Detaljer

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 Hvor kommer PISA fra? Kjent metodologi NAPE prøvene i USA bl.a. Like studier

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse TIMSS og PISA en konsekvensanalyse Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever på 4. og 8. trinn) PISA: Programme for Student Assessment

Detaljer

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR I trondheim KL. 12.30 16.00 TEMA: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet ntnu satser på grønn

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer