Kommuneplan for Lyngdal

Transkript

1 Kommuneplan for Lyngdal Del 1: Samfunnsdel Del 2: Arealdel planbeskrivelse Del 3: Arealdel bestemmelser og retningslinjer

2 DEL 1 Samfunnsdel Innhold Innledning...3 Om kommuneplanen...4 En kommune i vekst og utvikling...7 Satsingsområder fram mot Kommunen som organisasjon...9 Oppvekst...13 Helse og omsorg...17 Folkehelse...21 Kultur, idrett og fysisk aktivitet...25 Bolig- og tettstedsutvikling...29 Næringsutvikling...33 Samferdsel og kommunikasjon...37 Klima, miljø og samfunnssikkerhet...41

3 Innledning VI VIL VI VÅGER Lyngdal kommunes slagord Vi vil vi våger ligger i ryggmargen på de fleste i Lyngdal. Blant ansatte i kommunen, innbyggere, bedrifter og politikere er det et sterkt ønske om å ville skape og se muligheter i kommunen man lever i. Det er også et kjennetegn ved Lyngdal at man våger å satse på det man er engasjert i; helhjertet og målrettet. Lyngdal skal betraktes som en utviklingsrettet kommune som hele tiden arbeider mot å være en attraktiv kommune for de som bor, jobber i eller besøker Lyngdal. Lyngdal kommune skal også kjennetegnes av å være samarbeidsvillig og løsningsorientert når muligheter kommer til syne eller utfordringer skal håndteres. Oppgaver og tjenester skal holde høy standard, slik at kvaliteten samsvarer med samfunnets forventninger. Våre kjerneverdier for framtiden er: UTVIKLING SAMARBEID KVALITET Kommuneplanen for Lyngdal skal bidra til å tydeliggjøre felles mål og strategier for den videre utviklingen av kommunen. Det overordnede målet er at alle generasjoner også kommende - skal få optimale levekår. For å få dette til skal denne kommuneplanen: Fungere som et overordnet politisk og administrativt styringsverktøy. Utgjøre et grunnlag for samarbeid mellom ulike aktører om ønsket samfunnsutvikling. Bidra til forutsigbarhet og tydelighet. Fremme en bærekraftig utvikling av kommunen og i regionen, miljømessig, økonomisk, sosialt og kulturelt.

4 KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL SAMFUNNSDEL Om kommuneplanen «KOMMUNEPLANEN HANDLER OM Å LØFTE BLIKKET, SE HELHETEN OG TENKE LANGSIKTIG» PLANPROSESSEN 18.juni 2012 ble planstrategien i Lyngdal kommune for inneværende kommunestyreperiode vedtatt. I vedtaket ble det tydeliggjort at kommunedelplanen for sentrum, Austadhalvøya og Lyngdal Vest skulle innlemmes i en overordnet kommuneplan. Det skulle også utarbeides en samfunnsdel slik at Lyngdal kommune ivaretar kravet om en samlet kommuneplan etter plan- og bygningslovens Det har vært viktig for Lyngdal kommune å ha en åpen, bred og tilgjengelig planprosess med høy grad av medvirkning. Det har vært ønskelig å få flest mulig innspill fra innbyggerne i kommunen, lag og foreninger, regionale aktører, politikere, administrasjonen i kommunen samt næringslivet. Samtidig har det vært et siktemål å ferdigstille kommuneplanen innen relativt kort tid. For å få dette til har det nødvendig å gjennomføre mange parallelle politiske og administrative prosesser. Av særlige viktige milepæler bør følgende trekkes fram: : Forslag til planprogram behandlet i Kommunestyret : Oppstartskonferanse i Kulturhuset : Vedtak planprogram av Kommunestyret : Åpen innspillsperiode : Oppvekstkonferanse i Kulturhuset : Næringskonferanse på Lyngdal Ungdomsskole : Temamøte i Kulturhuset : 1. gangs behandling av kommuneplanen i Kommunestyret TEMA I SAMFUNNSDELEN Kommuneplanen viser retning for ønsket samfunnsutvikling for Lyngdal fram mot Kommuneplanen er kommunens viktigste strategidokument. Den ivaretar kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og krav. Planen utgjør grunnlaget for felles utviklingsstrategi på tvers av fagfelt. Kommuneplanen består av to deler; en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Samfunnsdelen er kommunens overordnede styringsdokument. Den skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Følgende satsingsområder er pekt på i samfunnsdelen av kommuneplan for Lyngdal : Kommunen som organisasjon Oppvekst Helse og omsorg Folkehelse Kultur, idrett og fysisk aktivitet Bolig- og tettstedsutvikling Næringsutvikling Samferdsel og kommunikasjon Klima, miljø og samfunnssikkerhet SAMFUNNSDELEN LEGGER FØRINGER Samfunnsdelens målsettinger blir videreført og konkretisert i arealdelen. Arealdelen omfatter plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Plankartet viser hovedformål for bruk og vern av arealer, og sammen med bestemmelsene er kartet juridisk bindende. Samfunnsdelen er også styrende i den grad det utarbeides tematiske kommunedelplaner. Det skal tas stilling til revideringer/endringer i kommuneplanen minimum hvert 4. år. Handlingsdelen er kommunens økonomiplan med årsbudsjett. Handlingsdelen skal revideres årlig. SAMFUNNSDEL AREALDEL TEMATISKE KOMMUNEDELPLANER 4 ÅR 4 ÅR REVIDERING REVIDERING HANDLINGSDEL/ ØKONOMIPLAN 1 ÅR REVIDERING 4

5 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL

6 KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL SAMFUNNSDEL 6

7 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL Lyngdal har hatt en svært positiv utvikling og vekst de senere årene. Det er stor aktivitet innenfor næringslivet med mange nyetableringer. Omsetningen innenfor handel- og servicenæringen øker stadig og industrien høster anerkjennelse for innovasjon og nytekning. Kulturtilbudet med Lyngdal kulturhus i sentrum, har blitt et hjerte i byen med gode besøkstall og et variert tilbud. I 2012 kåret Telemarksforskning Lyngdal til den beste besøkskommunen i landet. Kombinasjonen av ulike positive faktorer gir et godt grunnlag for å bygge et enda bedre og attraktivt kommunesamfunn også i framtida. En kommune i vekst og utvikling Befolkningsutvikling Befolkningsveksten i Lyngdal kommune har i løpet av de siste ti årene vært svært stabil. Det har ikke vært noen år med nedgang i folketallet og den gjennomsnittlige veksten har vært i overkant av èn prosent årlig. Veksten skyldes både fødselsoverskudd og nettoinnflytting til kommunen. LYNGDAL I REGIONEN Lyngdal er en av seks kommuner i Listersamarbeidet. Sammen med Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad har Lyngdal inngått forpliktende samarbeid på ulike fagområder. Mange utfordringer i regionen stopper ikke ved kommunegrensene, og ved å samarbeide har man større muligheter for å lykkes. Listerregionen deler i stor grad et felles bo- og arbeidsmarked. Svært mange pendler til og fra Lyngdal daglig til nabokommunene også østover til Mandal og Kristiansand. Det er mye som tyder innbyggere på at E-39 i i løpet 2025 av planperioden dersom antakelsene blir oppgradert slår med til. flere felt og strammere struktur på hele strekningen mellom Stavanger og Kristiansand. Dette vil gi et godt grunnlag for ytterligere vekst både lokalt og regionalt. Lyngdal har sammen med de andre kommunene i begge Agderfylkene forpliktet seg til en felles strategi, kalt Regionplan Agder 2020, for å møte sammenfallende utfordringer og muligheter framover. Dette samarbeidet forplikter, og kommuneplanen tar derfor i svært stor grad hensyn til regionplanens mål og strategier. Lyngdal har hatt en svært positiv utvikling og vekst de senere årene. Det er stor aktivitet innenfor næringslivet med mange nyetableringer. Omsetningen innenfor handel- og servicenæringen Endringer i befolkningen øker stadig og industrien høster anerkjennelse for innovasjon og nytekning. Kulturtilbudet med Lyngdal kulturhus i sentrum, har blitt et hjerte i byen med gode besøkstall og et variert tilbud. I 2012 kåret Telemarksforskning Lyngdal til den beste besøkskommunen i landet. Kombinasjonen av ulike positive faktorer gir et godt grunnlag for å bygge et enda bedre og attraktivt kommunesamfunn også i framtida. BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningsveksten i Lyngdal kommune har i løpet av de siste ti årene vært svært stabil. Det har ikke vært noen år med nedgang i folketallet og den gjennomsnittlige veksten har vært i overkant av èn prosent årlig. Veksten skyldes både fødselsoverskudd og nettoinnflytting til kommunen. Pr 1. januar 2014 har Lyngdal kommune 8093 innbyggere. Den årlige veksten framover ventes å være nærmere 1,5 prosent i prognoseperioden. Det vil si at det i Lyngdal kommune vil være bortimot 9500 Pr 1. januar 2014 har Lyngdal kommune 8102 innbyggere. Den årlige veksten framover ventes å være nærmere 1,5 prosent i prognoseperioden. Det vil si at det i Lyngdal kommune vil være bortimot 9500 innbyggere i 2025 dersom antakelsene slår til. Lyngdal har i dag innbyggere med bakgrunn fra mer enn 40 forskjellige land. Prosentandelen med ikke-norsk bakgrunn er 10,5 prosent, og flesteparten av disse er arbeidsinnvandrere. Lyngdal har i dag innbyggere med bakgrunn fra mer enn 40 forskjellige land. Prosentandelen med ikke-norsk bakgrunn er 10,5 prosent, og flesteparten av disse er arbeidsinnvandrere. Befolkningsveksten tilfører kommunen større aktivitet, nye impulser og høyere skatte- og rammetilskuddsinntekter. Samtidig må denne veksten ivaretas ved utvikling av kommunale tjenester som barnehager, skoler og omsorgstilbud, avsetting av bolig- og næringsarealer og etablering av infrastrukturer. Befolkningsveksten tilfører kommunen større aktivitet, nye impulser og høyere skatte- og rammetilskuddsinntekter. Samtidig må denne veksten ivaretas ved utvikling av kommunale tjenester som barnehager, skoler og omsorgstilbud, avsetting av bolig- og næringsarealer og etablering av infrastrukturer. ENDRINGER I BEFOLKNINGEN Diagrammene under viser utviklingen i de enkelte aldersgruppene basert på SSBs prognose for middels vekst. Usikkerheten omkring tallene vil særlig slå ut på aldersgruppen 0-5 år, fordi fødselstallene varierer veldig fra år til år. Diagrammene under viser utviklingen i de enkelte aldersgruppene basert på SSBs prognose for middels vekst. Usikkerheten omkring tallene vil særlig slå ut på aldersgruppen 0-5 år, fordi fødselstallene varierer veldig fra år til år Befolkningsprognose 0-5 år, 6-15 år og år år 6-15 år år 7

8 KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL SAMFUNNSDEL Befolkningsprognose år Befolkningsprognose år år år Befolkningsprognose år og 80 år + Befolkningsprognose år og 80 år år år år 80 år + Antallet førskolebarn er beregnet beregnet å øke med cirka å øke 100 med barn i cirka 100 rom barn tilgjengelig i planperioden. dersom forventet Av disse utvikling vil slår svært til. mange planperioden. Av disse vil svært mange ha behov for barnehageplass. ha behov Det er en for trend barnehageplass. at stadig flere barn Det går i er barnehage en trend og at stadig ovenfor flere vil barn endre går sammensettingen i barnehage av og de ulike begynner befolkningsgrup- Diagrammene ovenfor viser at befolkningsendringene vi står begynner Antallet førskolebarn er beregnet å øke med cirka 100 barn i planperioden. Av disse vil svært mange tidligere tidligere enn før. enn Samtidig før. er det behov for stadig for stadig flere flere pene heltidsplasser. framover. Dette utfordrer oss på å planlegge samfunnsutviklingen flere og barn kommunens går i barnehage tjenestetilbud og med begynner tanke på endrede heltidsplasser. ha behov for barnehageplass. Det er en trend at stadig For barn i grunnskolealder blir det en utfordring å sørge forutsetninger. at elevplassene Det som er særlig i kommunen framtredende er den fordelt sterke For tidligere barn i grunnskolealder enn før. Samtidig blir det en er utfordring det behov å sørge for for stadig at flere veksten heltidsplasser. som aldersgruppen år er forventet å ha. Framtidas elevplassene slik at kapasiteten i kommunen utnyttes er fordelt slik optimalt. at kapasiteten Befolkningsprognoser utnyttes eldre vil være fordelt mer etter ressurssterke dagens og ha skolekretser bedre helse enn viser dagens at For barn i grunnskolealder blir det en utfordring å sørge for at elevplassene i kommunen er fordelt optimalt. Årnes og Befolkningsprognoser Kvås skole vil ha fordelt god etter kapasitet dagens skolekretser i årene framover, eldre. Antallet mens Berge eldre over og 80 Å år vil er få forventet utfordringer å øke markant med i siste å viser slik at Årnes kapasiteten og Kvås skole utnyttes vil ha god optimalt. kapasitet i Befolkningsprognoser årene framover, del av planperioden. fordelt etter dagens skolekretser viser at mens ha nok Berge undervisningsrom og Å vil få utfordringer tilgjengelig med å ha nok undervisnings- dersom forventet utvikling slår til. Årnes og Kvås skole vil ha god kapasitet i årene framover, mens Berge og Å vil få utfordringer med å Diagrammene ovenfor viser at befolkningsendringene vi står ovenfor vil endre sammensettingen av ha nok undervisningsrom tilgjengelig dersom forventet utvikling slår til. de ulike befolkningsgruppene framover. Dette utfordrer oss på å planlegge samfunnsutviklingen og Diagrammene ovenfor viser at befolkningsendringene vi står ovenfor vil endre sammensettingen av kommunens tjenestetilbud med tanke på endrede forutsetninger. Det som er særlig framtredende er de ulike befolkningsgruppene framover. Dette utfordrer oss på å planlegge samfunnsutviklingen og den sterke veksten som aldersgruppen år er forventet å ha. Framtidas eldre vil være mer kommunens tjenestetilbud med tanke på endrede forutsetninger. Det som er særlig framtredende er ressurssterke og ha bedre helse enn dagens eldre. Antallet eldre over 80 år er forventet å øke den sterke veksten som aldersgruppen år er forventet å ha. Framtidas eldre vil være mer markant i siste del av planperioden. ressurssterke og ha bedre helse enn dagens eldre. Antallet eldre over 80 år er forventet å øke markant i siste del av planperioden. 8

9 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL Satsingsområder fram mot 2025 Kommunen som organisasjon Lyngdal kommune er leverandør av viktige tjenester for at innbyggerne skal leve gode liv. For å kunne levere tjenester som er av god kvalitet er det nødvendig med en velfungerende organisasjon med kompetente og motiverte medarbeidere. Organisasjonen må også være omstillingsdyktig i et samfunn som er i stadig forandring. En framtidsrettet organisasjon må ivareta god kommunikasjon med innbyggerne og være lydhør og opptatt av hvordan innbyggerne opplever de tjenestene som mottas. Kommunen driver blant annet barnehager, skoler, omsorgstjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester. I overkant av 700 personer er ansatt i Lyngdal kommune, og av disse er cirka 85 % kvinner. De to største ansvarsområdene innenfor driften til kommunal sektor på helse, omsorg og oppvekst. Av kommunens totale budsjett brukes cirka 80 prosent av midlene på helse, omsorg og oppvekst. Derfor har disse tjenestene fått en egen oversikt over mål og strategier i kommuneplanen. Organisasjonen Lyngdal kommune er fordelt på 5 støtteenheter og 17 resultatenheter. Lyngdal kommune har gjennomført betydelige investeringer de siste årene. Samtidig er kommunens inntektsnivå, i form av statlige overføringer og skatter, lavere enn de fleste andre kommuner i Norge. Dette betyr at kravene til effektivitet i det kommunale tjenestetilbudet er svært høyt og økende. RÅDMANNEN RÅDMANNENS LEDERGRUPPE Skolefaglig ansvarlig Barnehageansvarlig Rådgiver Helse og omsorg IKT-ansvarlig Organisasjonssjef Leder Plan og økonomi STØTTEENHETER TJENESTEENHETER Fellestjenesten Å barneskole Tekniske tjenester Bergeheim barnehage Organisasjonsavdelingen Berge barneskole Plankontoret Nygård barnehage IKT Kvås skole NAV Lyngdal Lyngtua barnehage Plan- og økonomiavdelingen Årnes skole Enhet for barn og unge Voksenopplæringen Servicekontoret Lyngdal ungdomsskole Enhet for hjemmebasert omsorg Kulturskolen Lyngdal bo- og servicesenter Enhet for psykisk helse og habilitering 9

10 KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL SAMFUNNSDEL HELHETLIG SYSTEM FOR VIRKSOMHETSSTYRING Lyngdal kommune har behov for å etablere et system som bedrer oversikten og resultatoppfølgingen for hele organisasjonen fortløpende. Dette bør være systemer som kan brukes gjennomgående i dialogen med innbyggerne og som rapportering til det administrative og politiske nivået. Hensikten er å sikre god kvalitet, effektivitet, kontroll og god ledelse av alle kommunens områder. Kommuneplanen legger opp til at det etableres et helhetlig system for å ivareta dette. Gjennom dette systemet skal det også sikres at kommuneplanens overordnede mål og strategier gjennomsyrer planlegging og praksis i hele organisasjonen. For å få dette til må de politisk vedtatte mål og strategier omsettes til konkrete og operasjonaliserte resultatmål for den enkelte virksomhet. Skjematisk kan dette uttrykkes på følgende måte: KOMMUNENS MÅL: Kommunens mål og overordede strategier Mål for sektorer/ fagområder Resultatmål for den enkelte enhet Resultatmål for den enkelte medarbeider DEFINERES GJENNOM: Kommuneplan Kom. delplaner/temaplaner Økonomiplan, Målekart Årsplan med målekart Årsplan Stillingsbeskrivelser 10

11 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL KOMMUNEN SOM ORGANISASJON VI VIL SLIK GJØR VI DET Ha god samhandling og dialog med innbyggerne. Aktiv bruk av brukerundersøkelser innenfor alle kommunens fagområder. Høy grad av medvirkning fra brukere i planleggingsog forbedringsarbeid. Ha gode informasjonsrutiner. Ha et helhetlig system for virksomhetsstyring. Sikre god sammenheng mellom ulike plandokumenter og rapportering til politisk nivå. Innføre resultatledelse basert på prinsipper om balansert målstyring og gevinstrealisering. Aktiv bruk av internkontrollsystemer for å sikre god styring og forbedring av egen praksis. Kommunen har enkle og gode digitale verktøy tilgjengelig for publikum. Sikre et digitalt førstevalg og at teknologi benyttes på en forsvarlig måte som øker effektiviteten og kvaliteten på tjenestene. Kommunen har gode og effektive digitale verktøy til saksbehandling og oppfølging av interne prosesser. Kommunen har ledere som ser sammenheng mellom tjenesteproduksjon og teknologibruk. Kommunen sikrer nødvendig digital kompetanse til sine ansatte. Kommunen sørger for sikker lagring som tilfredsstiller krav til personvern og arkivering. Ha en arbeidsgiverstrategi med fokus på etisk refleksjon, nærvær, beholde/rekruttere ansatte og kompetanseutvikling. Kommunens kjerneverdier utvikling, samarbeid og kvalitet gjennomsyrer alle tjenester som leveres. Reflektere over egen praksis med mål om stadig utvikling og forbedring. Stor grad av involvering fra tillitsvalgte og vernetjenesten. Stor grad av medvirkning og dialog mellom leder og ansatte. Ha oversikt over den enkeltes kompetanse og kompetansebehovet i organisasjonen. Stadig forbedre Lyngdal kommunes omdømme som attraktiv arbeidsplass. Arbeide systematisk med likestilling, inkludering og mangfold. 11

12 KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL SAMFUNNSDEL 12

13 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL Oppvekst BARNEHAGE OG SKOLE Lyngdal kommune skal tilby barnehager og skoler med god kvalitet, godt læringsmiljø og høyt læringsutbytte der barn og unge får utvikle seg både faglig, kulturelt og sosialt. I 2014 finnes det tre kommunale barnehager, seks private barnehager og en åpen barnehage i Lyngdal. I forhold til andelen plasser innehar kommunen 300 plasser, mens de private barnehagene tilsammen har bortimot 200 plasser. Gjennom kommuneplanperioden vil det være et økt behov for flere barnehageplasser i kommunen, men kommunen har ikke tatt stilling til hvorvidt disse skal etableres i privat eller offentlig regi. Lyngdal kommune har fire kommunale barneskoler; Å, Kvås, Berge og Årnes. Alle ungdomsskoleelevene går fra høsten 2013 på ny Lyngdal ungdomsskole i sentrum. I tillegg til det offentlige tilbudet kan elever gjennomføre grunnskolen ved Lyngdal kristne grunnskole. Kommuneplanprosessen har stadfestet at det ikke skal gjøres endringer i skolestrukturen i første del av planperioden. Lyngdal kommune har også en avdeling av Lister videregående skole etablert og et privatskoletilbud gjennom KVS-Lyngdal. Lyngdal kommune har utfordringer både i forhold til utdanningsnivå og lav deltakelse i arbeidslivet. Det er en høy andel unge uføre i kommunen og lav yrkesdeltakelse blant kvinner sammenlignet med resten av landet. De siste årene har man fått økt kunnskap om barnehager og skolers betydning for å sette det enkelte mennesket i stand til å gjennomføre videre utdanning og delta i arbeidslivet. Det finnes klare sammenhenger mellom utdanningsnivå og deltakelse i arbeidslivet, og mellom utdanningsnivå og levekår generelt. Det er derfor viktig å legge til rette for at det enkelte barn får muligheter til å utvikle seg og mestre livet. Agder 2020 er tydelig på at det enkelte barn allerede i barnehagen skal oppleve et godt og tilrettelagt pedagogisk tilbud. Gjennom tidlig innsats i barnehagen og skolen skal den enkelte få et best mulig utgangspunkt for selv å kunne velge et utdannings- og karriereløp som harmonerer med den enkeltes potensiale. Betydningen av helhet og kontinuitet i opplæringsløpet, fra barnehagen og videre gjennom videregående opplæring, blir understreket i denne planen. Dette innebærer viktigheten av å lage gode samarbeidsarenaer mellom barnehage, skole, kultur, helsetilbud og hjemmet. God informasjonsflyt, integrerte tjenester, gode overganger og tverrfaglig fokus skal bidra til å styrke samhandlingen og kvaliteten på de tjenestene som tilbys. Det skal sikres et helhetlig tilbud til de barna som har behov for ekstra hjelp og støtte. Alle barn og unge i L yngdal har krav på en oppvekst hvor de ikke opplever mobbing. Det å utvikle gode strategier og metoder for å motvirke at mobbing skjer og gode tiltak når mobbing skjer, må starte i barnehagen og følges opp både på barne- og ungdomsskolen. Flere skoleledere i Lyngdal har i løpet av de siste årene gjennomført studier i ledelse. Dette har ført til mer bevisste og trygge ledere. Utfordringen framover blir å styrke ledelseskompetansen som støtter lærerne i deres arbeid. Det pedagogiske arbeidet innenfor barnehage og skole skal være kunnskapsbasert, og det må legges til rette for et helhetlig og varig etter- og videreutdanningssystem. Analyse og refleksjon over egen praksis, utveksling av kunnskap og tverrfaglig samarbeid, blir viktige virkemidler for kompetanseheving og for gjennomføring av kommunens verdier om utvikling, samarbeid og kvalitet. 13

14 KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL SAMFUNNSDEL OPPVEKST VI VIL SLIK GJØR VI DET Arbeide etter satsingen «ett barn en opplæring». Sikre gode overganger fra barnehage til og med videregående opplæring. Vektlegge tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Helhetlig planlegging i barnehager og skoler for å oppnå uttalte målsettinger. Styrke SFO tilbudet både i forhold til lokaliteter og samarbeidet med øvrig skolehverdag. Etablere et varig system for etter- og videreutdanning. Tilrettelegge for at ledere kan utvikle kompetanse som støtter og utvikler medarbeiderne i deres arbeid. Sikre et helhetlig tilbud og effektiv bruk av ressurser til barn som har behov for ekstra hjelp og støtte. At alle som går ut av grunnskolen, skal ha holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre livet og gjennomføre videregående opplæring. At alle barn og unge skal inkluderes, trives, oppleve mestring og få faglige utfordringer. Gi individuell tilpasning/tilpasset opplæring som reduserer behovet for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Styrke det regionale samarbeidet for å gi et effektivt og helhetlig tilbud. Styrke barnas selvfølelse og sosiale kompetanse. Sikre en praksis som er basert på forskning og anerkjent kunnskap. Analyse og refleksjon over egen praksis som basis for utvikling av god kvalitet i barnehage og god undervisning. Likestilling som grunnleggende prinsipp i all opplæring. Utvikle system for god integrering av minoritetsspråklige barn/unge. Støtte og utvikle de ansattes relasjons- og ledelseskompetanse. Sikre nødvendig faglig kompetanse. Ha et bredt og systematisk samarbeid mellom barnehager/ skoler og foresatte. Ha differensierte metoder for opplæring slik at alle kan tilegne seg kunnskap og oppleve mestring ut fra sitt ståsted. Skape et miljø som er preget av åpenhet, aksept og vennlighet. Ha forutsigbarhet og langsiktighet i planleggingen av framtidig barnehage- og skolestruktur. Arbeide aktivt mot at mobbing skjer. Utarbeide en plan for barnehager som synliggjør fremtidige behov. Opprettholde dagens skolestruktur til minst Bevisstgjøre barna i forhold til nulltoleranse for mobbing. Arbeide for at det enkelte barn ikke utsettes for krenkende ord og handlinger. 14

15 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL

16 KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL SAMFUNNSDEL 16

17 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL Helse og omsorg Helse- og omsorgssektoren i Lyngdal vil i de neste årene gjennomgå store omlegginger for å imøtekomme nye utfordringer og behov. Dette skyldes både befolkningsutviklingen og økende behov for sammensatte og kompetansekrevende tjenester. Lyngdal kommune vil i planperioden få langt flere eldre. Det er forventet en økning i store sykdomsgrupper som kols, kreft og demens, og Lyngdal har allerede i dag store utfordringer med at mange har psykiske lidelser knyttet til angst og depresjoner. Forventningene til det offentlige tilbudet er også i forandring. Den stigende individualiseringen betyr at mange i økende grad forventer personlige tilpassede ytelser. Dette gir økte krav til omstilling og tilpasningsdyktige ansatte og tjenester. Kommunen må i lys av samhandlingsreformen sørge for en helhetlig tenkning i forhold til forebygging, tidlig diagnostikk og behandling med oppfølging. I dette perspektivet er godt samarbeid med de andre Listerkommunene og sykehuset (SSHF) et viktig virkemiddel. Det er særlig sentralt å videreutvikle det forebyggende helsearbeidet slik at behovet for tjenester reduseres og den enkelte opplever bedre livskvalitet. Flere leveår med god helse er en uttalt målsetting fra helsedirektoratet og har stor betydning for den enkelte innbygger og samfunnet som helhet. God helse i befolkningen og gode levekår er vesentlige faktorer som er med å bidra til positiv sosial og økonomisk utvikling i kommunen. Kommunen skal legge til rette for at den enkelte bedre kan ta vare på seg selv og sin egen helse. Alle skal ha muligheten til et aktivt hverdagsliv uavhengig av funksjonsgrad. Hverdagsaktiviteter som innebærer både fysisk aktivitet og deltakelse i sosiale sammenhenger er positive faktorer for god helse. Lyngdal kommune skal være en aktiv tilrettelegger i denne sammenhengen. Den viktigste omsorgsboligen i årene fremover vil være innbyggerens eget hjem og ikke en kommunal bolig. En uttalt målsetting i denne kommuneplanen er at kommunen skal være en pådriver for at det bygges og tilpasses flere boliger som setter innbyggerne i stand til å leve lengst mulig med god livskvalitet i egen bolig. En utstrakt satsing på velferdsteknologi, innovasjon og holdningsskapende arbeid vil være viktige faktorer for å muliggjøre dette. For å lykkes må det skapes trygghet og forutsigbarhet både for den enkelte innbygger og støtteapparatet omkring. Kommunen skal bidra med rådgivning og kunnskapsformidling overfor enkeltmennesker som er rammet av helseutfordringer og for pårørende som har behov for støtte og oppfølging. Lyngdal vil i årene som kommer ha et særskilt fokus på å gi en trygg og tilpasset omsorg til innbyggere og familier som berøres av demens. Det samme gjelder mennesker med rus- og psykiske helseproblemer. 17

18 KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL SAMFUNNSDEL HELSE OG OMSORG VI VIL SLIK GJØR VI DET Legge til rette for at den enkelte kan bo lengst mulig hjemme, med god livskvalitet. Ta i bruk velferdsteknologi / trygghetspakker Være innovative og implementere resultater fra «innobuildprosjektet». Tilby Informasjon og drive holdningsskapende arbeid. Gi rådgivning til innbyggere som søker om tilretteleggingstilskudd Utvikle og styrke de ansattes kompetanse. Forebygge fallulykker i eget hjem. Bedre livskvaliteten for mennesker med rus- og psykisk helseproblemer. Senke forbruket av vanedannende medikamenter. Senke unødig bruk av sykehustjenester. Styrke forebyggende innsats til barn, unge og familier. Etablere «trygghetstelefon» utover ordinær arbeidstid. Gi en trygg og tilpasset omsorg til innbyggere og familier som berøres av demens. Etablere en pårørendeskole. Etablere et demensteam / koordinator. Tilrettelegge boliger. Etablere flere avlastningsplasser. Utvikle og styrke de ansattes kompetanse. Tilrettelegge for at den enkelte bruker oppnår større grad av livskvalitet gjennom egenmestring. Styrke brukernes egenomsorg. Hverdagsrehabilitering skal gjennomsyre omsorgstjenestene. Tilpasse boliger ut ifra brukernes behov. Lage tilpassede opplæringsopplegg. Inkludere pårørende og nettverk i omsorgstilbudet. Gi brukerne meningsfull hverdag og aktivitetstilbud. Vurdere samorganisering av aktivitetstilbud til ulike grupper. Styrke samarbeidet med frivillige lag og foreninger. 18

19 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL

20 KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL SAMFUNNSDEL 20

21 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN FOR LYNGDAL Folkehelse Maten vi spiser, lufta vi puster inn og utformingen av boligområder virker inn på helse, miljøforhold og trivsel. Gjennom god planlegging og tilrettelegging kan kommunen bidra til å bedre folkehelsen. Kommunens rolle og ansvar i folkehelsearbeidet er gjennom ny lovgivning og statlige retningslinjer aktualisert og framhevet. Kommunen skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller og levekår. Dette krever målrettet og langsiktig planlegging, og det er nødvendig med en tverrfaglig tilnærming. Grunnlaget for god helse legges i hovedsak utenfor helsetjenesten, og til dels også utenfor kommunens ansvarsområder. Dette utfordrer alle offentlige sektorer og private lag og foreninger til å samarbeide aktivt og målrettet. I folkehelsearbeidet må både offentlig sektor, private lag og foreninger, samt næringslivet bidra og samarbeide om gode tiltak. Gjennom Folkehelseinstituttets årlige folkehelseprofil får den enkelte kommune et oversiktsbilde om aktuell og relevant statistikk. Folkehelseprofilen i Lyngdal for 2014 viser at kommunen har mange sammenfallende levekårsutfordringer med resten av Listerregionen. Lyngdal har en stor andel deltidsarbeidende kvinner og svært mange unge uføretrygdede sammenlignet med resten av landet. Lyngdal har også høyere utfordringer i forhold til en del kroniske sykdommer som KOLS, astma og muskel- og skjelettsykdommer. I tillegg finner man relativt flere med psykiske lidelser relatert til angst, depresjoner og nevroser. Antallet legemiddelbrukere i Lyngdal for psykiske lidelser er blant de høyeste i Vest-Agder. Agderforsknings levekårsrapporter har tydelige anbefalinger om hva som skal til for å stimulere en samfunnsutvikling som bidrar til å bedre levekårene: Målrettet satsing på inkludering og kvalitet i utdanningstilbudet, sammen med kvalifisering for arbeidslivet, er blant de viktigste tiltakene for bedre levekår og folkehelse. Kommuneplanen følger disse anbefalingene. De siste årene har man sett en utvikling i samfunnet generelt mot stadig mindre fysisk aktivitet og et usunnere kosthold som har ført til utstrakt fedmeproblematikk også hos barn. Mer fysisk aktivitet og en større bevissthet om kosthold, vil være viktige bidrag til at flere lever lengre med god helse. Strategier som tilrettelegger for økt hverdagsaktivitet er derfor sentrale i denne planen. Helse er viktig for alle mennesker, men forutsetningene for å oppnå god helse er høyst ulike. Sosiale forhold knyttet til oppvekst, utdanning, jobb, hva vi spiser og mulighetene til trening og fysisk aktivitet er avgjørende for helsen. Samfunnsutviklingen framover skal styrke innbyggernes og lokalsamfunnets mulighet til å ta ansvar for egen helse. Forebygging og tidlig innsats, helhet og samhandling, god kvalitet og nødvendig kompetanse skal bidra til bedre helse for den enkelte. 21