Kommunedelplan Helse og sosial

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan Helse og sosial 2008-2012"

Transkript

1 Nedre Eiker kommune - trygghet og samhold Del 2 Kommunedelplan Helse og sosial Livskvalitet og egen mestring Dette er kommunedelplanens del 2 som inneholder overordnede føringer og en statusbeskrivelse knyttet til utfordingene på tjenestefeltene innenfor etat Helse og Omsorg. Første del av kommunedelplanen med bakgrunn, visjon, verdigrunnlag og mål for helse og omsorgstjenestene for finnes i egen brosjyre. Rulleres hvert fjerde år

2 Innholdsfortegnelse 1 Status og utfordringer En god start i livet barn og unge Leva livet - livsglede, mestring, aktivitet og frivillighet Med sentrum i brukeren - samordning av tjenester, gråsoneproblematikk og brukermedvirkning Bedre føre var - forebyggende helsearbeid Frisk og rask eller...? - om legetjenester og helsehjelp Når sølvskjea irrer - sosiale tjenester og levekår Hjem, kjære hjem om boliger og institusjonsplasser Annerledes og unik tjenester til funksjonshemmede Når dagene blir tunge - psykisk helsearbeid og rusproblematikk Når tidens tann tærer - om eldreomsorg Når livet blir snudd på hodet - omsorg ved kronisk og akutt sykdom Infrastruktur, ressurser og kompetanse Hvem, hva og hvordan? -organisering og ledelse De gode hjelperne - bemanning, rekruttering og kompetanse Orden i rekkene om kvalitetssikring, systemer og IKT Penga eller livet - økonomi...37 Livskvalitet og egen mestring Trygghet og samhold - 1 -

3 1 Status og utfordringer 1.1 En god start i livet barn og unge - Barn er unike - Barn er barn - Barn er framtidas voksne - Barn er framtida Jmf. Andre kapitler Barn og unge med dårlig levekårsmessig utgangspunkt Når sølvskjea irrer - Oppfølging av brukere av barnevernet etter fylte 18 år. Med sentrum i bruker.. Bemanning og ressurser i barnevernstjenesten må stå i forhold til antall og omfang i sakene. Barn og psykisk helse oppfølging av opptrappingsplan, Når dagene blir.. kommunal veileder. Barn og fysisk helse, kosthold og aktivitet Om forebygging Barn i sorg, tap og krise Forebygge og hindre tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Barn i omsorgstjenesten for tidlig fødte barn, Med sentrum i bruker.. funksjonshemmede barn, barn med diagnose Økt behov for psykososialt arbeid blant barn og unge i skolen. Forebyggende tiltak og tidlig intervenering har stor effekt for barn og unge i høyrisikogrupper. Samordne tjenester for barn og unge via bruk av individuell Med sentrum i bruker.. plan. Økt kompetanse innen flerkulturell forståelse. Hvem, hva... Overordna føringer og utviklingstrekk BARNEVERN: Nasjonale mål: Barnevernstjenestens oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernstjenesten skal bidra til at alle barn og unge får gode oppvekstog levekår. Fylkesmannen har vært pådriver for å få kommunens innsats opp på et slikt nivå at de nasjonale mål tilfredsstilles.. HELSESØSTERTJENESTEN. Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn skal implementeres i 2007 og dette er en viktig oppgave for kommunen. Helsestasjon og skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeid bidra til å legge til rette for godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Videre er formålet med tjenesten å bidra til mer helsefremmende livsstil i målgruppen. Veilederen om praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i forhold til kjønnslemlestelse gir blant annet råd om hvordan den enkelte ansatte og yrkesutøver skal handle for å oppfylle avvergelsesplikten. PSYKISK HELSE FOR BARN OG UNGE. Departementet ga i mars ut en veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge. Veilederen er ment å styrke og videreutvikle det psykiske helsearbeidet for denne målgruppa i kommunene. Veilederen legger vekt på at arbeidet med barn og unges psykiske helse er et ansvar for hele kommunen i form av å sikre gode og - 2 -

4 trygge oppvekstvilkår og at det må legges stor vekt på tverrfaglighet og samordning. Det er også en viktig oppgave for kommunene å sikre en god samhandling med 2. linjetjenesten slik at de som trenger det får tilbud om spesialisert hjelp. Hjelp og behandling skal for øvrig løses på lavest mulig omsorgsnivå. FAMILIER MED BARN SOM HAR NEDSATT FUNKSJONSEVNE. Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne inneholder en rekke tiltak på ulike samfunnsområder for å forbedre tjenestene til denne gruppen barn og deres familier. Utvidet rett til omsorgspenger for å ta seg av barna når de er syke er et av tiltakene i strategiplanen som vil gjøre det lettere for foreldre å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne. Planen legger vekt på å få til en bedre koordinering av tiltakene og gi bedre informasjon, råd og veiledning til familiene. Ordningen med BPA (brukerstyrt personlig assistanse) er nå tilgjengelig også for de som må ha assistanse for å ivareta arbeidslederrollen. Dette kan gi familier med barn med nedsatt funksjonsevne større fleksibilitet og bistand på egne premisser. Status BARNEVERN: I gjennomsnitt bruker kommunene i Buskerud mer ressurser på barnevernstjenesten enn gjennomsnittet for hele landet. Antallet barnevernsaker i Buskerud har vist en kraftig økning det siste året. Misbruk av rusmidler og psykiske problemer er økende og medfører både utfordringer og nye krav til ansatte. Dette kan ses på som en bekymringsfull utvikling, men kan også være et uttrykk for et mer åpent barnevern som flere henvender seg til og som gir hjelp til flere barn som trenger det. Legger man den samlede utviklingen over lang tid til grunn viser tallene likevel en bekymringsfull utvikling. (Fylkesmannens tilstandsrapport 2006). BEDRING AV LEVEKÅR: En oppvekst i dårlige levekår gir økt risiko for problemer på flere av livets arenaer: Sosialt liv og inkludering, mestring av skole og utdannelse, psykisk og fysisk helse osv. En innsats i forhold til barns levekår vil øke det aktuelle barnets livskvalitet og muligheter, og det vil bidra til å stoppe den negative sirkelen: At problemene videreføres i neste generasjon. Prosjektmidler (Fattigdomstiltak) til barn i familier med dårlige levekår er tildelt både sosialtjenesten og barnevernstjenesten: Utstyrsbase med gratis utlån av fritidsutstyr som for eksempel ski, skøyter etc er etablert. Sommerjobb i 3 uker til ungdommer som ikke får dette via det ordinære arbeidsmarkedet. Utekontakten følger opp dette. Økonomisk bistand som tildeles uten vedtak, dvs økonomisk bistand til tiltak som ikke faller inn under lovverket men som kan tildeles på bakgrunn av et samarbeid med sosialtjenesten og skjønn. Tilskudd til frivillige organisasjoner, herunder Røde kors som organiserer fritidsaktiviteter/ferie for gruppen barn/unge. Dette er et tverrfaglig samarbeid med Familiehuset. Det er også et samarbeid med Norges jegerog fiskeforening avd. Mjøndalen, slik at de som ønsker det får anledning til å være med på turer og utflukter. Tilskudd til individuelle tiltak til barn og familier som en slags familiestøtte med den hensikt å holde familien sammen. Dette er tiltak som vurderes individuelt for eksempel til reise for å være sammen med familie. FAMILIEHUSET: Familiehuset har hovedansvar for oppfølging av barn og unge i forhold til psykisk helsearbeid samt forebyggende psykososialt arbeid. Kommunen har en opptrappingsplan for psykisk helse som også omfatter barn/unge. TVANGSEKTESKAP/KJØNNSLEMLESTELS E: Det arbeides med å lage retningslinjer for informasjon om rettigheter og forhindring av tvangsekteskap. Det er en utfordring å nå fram til målgruppa (både de aktuelle ungdommene og deres foreldre) med informasjonen. Det har vært lite fokus på problematikk vedrørende avvergelsesplikten i forhold til kjønnslemlestelse. Disse to områdene antas å være en aktuell problematikk også i Nedre Eiker

5 BARN OG FYSISK HELSE. Det gis generell veiledning i helsestasjon og skolehelsetjeneste. Det har vært gjennomført en kartlegging i barnehagene av kostvaner og det arbeides med å få på plass et fagteam ang overvekt. I forhold til fysioterapi til barn prioriteres det tidlig intervenering individuelt og i grupper i samarbeid med helsestasjoner og barnehager. Barn frem til skolealder prioriteres. Behandling gis i stor utstrekning av private institutter, veiledning og forebyggende undersøkelser gis av kommunalt ansatte fysioterapeuter. Nedre Eiker kommune har pr. i dag ikke ergoterapitjeneste til barn. Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn er implementert i helsestasjonens/skolehelsetjenestens arbeid i henhold til statlige føringer. BARN I SORG, TAP OG KRISE. Alle skoler skal ha beredskapsplan som følges ved alvorlige hendelser for barna. Det er etablert sorggrupper og grupper for barn av psykisk syke foreldre. Skillsmissegrupper er i gang på to ungdomsskoler og tre barneskoler. BARN MED FUNKSJONSTAP. Tverrfaglig kompetanseteam må videreutvikles og strømlinjeformes. Råd og veiledning fra konsulenter for funksjonshemmede er viktig her, for den enkelte, familien, pårørende og samarbeidspartnere

6 1.2 Leva livet - livsglede, mestring, aktivitet og frivillighet. Bidra til å samle informasjon om kultur- og aktivitetstilbudet i kommunen på ett sted, for eksempel biblioteket, kommunens nettsider. Leva livet tilrettelegge for et mangfold av aktiviteter/tilbud og gjøre disse tilgjengelige. Tilrettelegge for aktiv omsorg for beboere i tilrettelagte boliger og på institusjon. Tilrettelegge slik at brukere kan opprettholde egne ferdigheter og ressurser, Oppleve mestring både i daglige gjøremål og i sosiale, kulturelle aktiviteter. Samarbeid, koordinering frivillighetssentralen, frivillige organisasjoner/frivillige og etat helse-omsorg. Legge til rette for og medvirke til ulike transportordninger til kulturdag- og aktivitetstilbud. Organisering av støttekontakttjenesten, ulike måter å gi tjenesten på, rekruttering av støttekontakter til innbyggere i alle aldre. Vektlegge trivsel, estetiske kvaliteter, fysisk utfoldelse, inkludering og deltagelse i samfunnet ved bygging av tilrettelagte boliger og institusjoner. Ruste opp utearealer og fellesarealer ved etablerte institusjoner og boliger i tråd med smått er godt, nytt investeringstilskudd. Vektlegge avlastende støtteordninger og samarbeid med pårørende for å legge til rette for familiebasert omsorg. Jf andre kapitler Om forebygging. Når dagene blir tunge Når sølvskjea irrer - Annerledes og unik Hjem, kjære hjem Overordna føringer og utviklingstrekk SOSIALE BEHOV: Jf st.meld. nr. 25 vil regjeringen legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Kommunen har plikt til å tilby sosiale tiltak dersom hjelpebehovet den enkelte har utløser rett til tjenester etter lov om sosiale tjenester 4-3. Etter forskrift om kvalitet i omsorgstjenesten er det ytterligere presisert at tjenester etter loven skal dekke grunnleggende behov gjennom tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. STØTTEKONTAKT: Denne tjenesten skal hjelpe til å fylle et behov for aktivitet og kontakt med andre, og skal kunne tilbys både yngre og eldre med nedsatt funksjonsevne eller psykiske problemer og mennesker med utviklingshemming. Dersom støttekontakt ikke anses som hensiktsmessig skal kommunen tilby et mer tilpasset tilbud, selv om sosialtjenesteloven 4-2 ikke lister opp andre spesifikke aktivitetstiltak

7 DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN: Helse- og omsorgsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har inngått samarbeid om etablering av Den kulturelle spaserstokken. Tiltaket skal stimulere til økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgstjenesten gjennom finansiering av konkrete kulturaktiviteter. Tiltaket er forankret i Kultur- og kirkedepartementet og det vil være naturlig å vurdere løsninger og erfaringer fra Den kulturelle skolesekken, for eksempel når det gjelder lokal forankring og kobling til kommunalt nivå. KULTURARBEIDERE INN I SYKEHJEM: Statens seniorråd foreslår som del av ny seniorpolitikk å ansette kulturarbeidere på alle sykehjem. Rådet peker på at kulturog helsesatsningen de siste årene viser at en aktiv bruk av kultur fremmer identitet, livskvalitet og helse. ERNÆRING: Regjeringen vil ta initiativ til forskning og brukerundersøkelser for å evaluere erfaringene med ulike produksjonsmåter og løsninger for tilberedning, ombringing og servering av mat i omsorgstjenesten, med fokus på både kostholdet og måltidets sosiale, kulturelle og ernæringsmessige betydning. Sosial- og helsedirektoratet vil komme med en faglig veileder for ernæringsbehandling. FYSISK AKTIVITET: Forskning viser at aktivisering gjennom ulike former for bevegelse og mosjon reduserer og utsetter tap av funksjonsevne. Regjeringen mener at økt aktivisering både sosialt og fysisk gjennom et mer tverrfaglig tilbud bør inngå som del av framtidas omsorgstjenester. Hovedutfordringen er å integrere aktivitet og ulike former for bevegelse og mosjon i dagliglivet, utnytte naturlige muligheter for deltagelse samt stimulere til brukermedvirkning og brukerstyrte aktivitetstilbud. MESTRING: Kvalitetsforskriften legger stor vekt på mestring og mulighet til å få tilpasset hjelp til grunnleggende behov. Dette gjenspeiler vår visjon om livskvalitet og egen mestring hvor brukeren skal få mulighet til selv å utføre oppgaver han/hun klarer. FAMILIEBASERT, FRIVILLIG OMSORG: Framtidas omsorgstjenester kommer til å bli utformet i møte mellom den formelle og uformelle omsorgen, mellom hjemmet og institusjonen, familien og omsorgstjenesten. Den frivillige og i hovedsak familiebaserte omsorgen er nesten på størrelsen med den kommunale omsorgstjenesten. Samfunnets omsorgstilbud vil derfor trolig bryte sammen om den frivillige omsorgen forsvant eller ble kraftig redusert. Pga at andelen av befolkningen som har behov for bistand generelt øker og familiebånd osv blir mindre tydelig, vil familieomsorgen i framtida ventelig utgjøre en mindre del av den samlede omsorgen. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for familiens mulighet til å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og eldre. Kommunen kan ikke pålegge familiemedlemmer ansvar for å utføre omsorgsoppgaver, men kan imidlertid støtte dem som påtar seg et slikt frivillig arbeid og bidra til å sikre at både bruker og omsorgsyter har et reelt valg. Individuell plan er et godt verktøy for å sikre samhandling mellom bruker, familie/pårørende og offentlig helse- og sosialtjeneste. Nettverksutvikling, organisering og koordinering for samhandling blir viktig både som oppgave og arbeidsmetode i framtidas omsorgstjenester. FRIVILLIG INNSATS/ELDRE SOM RESSURS: Høyere levealder og bedre fysisk helse gjør at vi ventelig vil få en forholdsvis stor gruppe funksjonsfriske, ressurssterke eldre. Ved bruk av frivillig innsats er det viktig at bidragsyterne føler at de har noe igjen for innsatsen. Det å bli verdsatt, synliggjort og kreditert er en viktig faktor i så måte. Den sosiale omgangen og opplevelsen av å bety noe for noen, kan være en viktig faktor som gir livskvalitet og mestring også for de frivillige bidragsyterne

8 FRIVILLIGHETSSENTRAL fungerer som møteplass, kontaktsenter og koordineringsarena for frivillige. Hovedoppgaven til frivillighetssentralene er å rekruttere nye frivillige og samarbeide med frivillige foreninger/lag og det offentlige, de er derfor en viktig samarbeidspartner for etaten. Status VEKSTHUSET er et delvis brukerstyrt tilbud til mennesker med psykiske lidelser, som kan delta i aktiviteter eller bare komme for å treffe andre. Her finnes også ulike kurstilbud hvor brukerne kan få økt kunnskap innen ulike fagfelt, noe som bidrar til økt mestring i dagliglivet. Målsettingen for Veksthuset er at dette skal bli et fullt ut brukerstyrt tilbud, hvor kommunen gir tilskudd til driften. LEV VEL er et lavterskeltilbud til mennesker som aktivt ruser seg og som ikke kan eller ønsker et rehabiliteringstilbud. Her tilbys helsesjekk, sårstell, tannhelsetjenester, vaksinering, gis rene sprøyter i bytte mot brukte, gratis måltider, dusj og hvile. VARIG TILRETTELAGT ARBEID: Nedre Eiker kommune har slike arbeidsplasser ved ulike bedrifter som Vinn Industrier, Drammen Industri og Eiker Vekst hvor kommunen er medeier. Ved Sørvangen Arbeidssamvirke leier kommunen plasser. Det er viktig for å opprettholde aktivitet og arbeidstrening for mennesker som trenger et slikt tilbud. Eiker Aktivitetssenter tilbyr dag/arbeidstilbud, her har kommunen 12,5 plasser. STØTTEKONTAKTER: Støttekontakttjenestens store utfordring er å rekruttere nok støttekontakter slik at innvilgede vedtak kan iverksettes. Økning av avlønning og godtgjøring for støttekontakter er innarbeidet i budsjettet for Det må arbeides med å lage gode rutiner for koordinering av tjenesten, rekruttering, oppfølging og veiledning til støttekontaktene, samt fleksible måter å gi tjenesten på, jamfør nettverket Fritid for alle hvor kommunen deltar. KULTUR- OG AKTIVITETSTILBUD: Bråta bo- og aktivitetssenter er et lavterskeltilbud åpent for alle innbyggere i Nedre Eiker Kommune. Senteret er et levende og pulserende senter hvor aktiviteter, sosialt liv og kulturelle arrangementer er trekkplasteret. Nedre Eiker kommune har tilsatt en kulturmedarbeider og aktivitetsleder i omsorgstjenesten. Aktivitetsleder har ansvar for bla oppfølging av frivillige personer og personer som har arbeidstrening ved Kultur- og aktivitetssenteret. Det samarbeides med forskjellige organisasjoner som Kiwanis, Eldrerådet og Nedre Eiker Folkeakademi som sponser 2-3 kulturarrangementer ved Bråta. Kulturleder har det koordinerende ansvaret for utvikling av et kulturelt tilbud til alle eldre i Nedre Eiker Kommune med spesielt fokus på brukere av helse- og omsorgstjenester. I dag er det gjennomsnitt 2-4 arrangement pr. uke ved Bråta bo- og aktivitetssenter både på dag og kveldstid. Utfordringen videre ligger i å rekruttere og videreutvikle samarbeidet med frivillige innbyggerne, lag og organisasjoner slik at kommunen kan opprettholde og utvide aktivitetstilbudet for sine innbyggere. Videre bør videreutvikling av det kulturelle tilbudet til andre institusjoner og omsorgsbaser i kommunen prioriteres. DAGTILBUD: På Bråta Bo- og aktivitetssenter er det aktivitetstilbud på dagtid for mennesker som trenger tilrettelagt dagtilbud gjennom dagavdelingen. Tilbudet er vedtaksstyrt og brukerne har opphold fra 1 til 3 dager hver uke, ca pers. daglig. Brukerne deltar på senterets aktiviteter og treffer kjente, samt har egne faste aktiviteter som trim, avislesing, quiz, frokost og middag gjennom uken. Dagavdeling for demente er et tilrettelagt, lite miljø for hjemmeboende mennesker som har en demenssykdom. Denne tjenesten fattes det vedtak på. Dagsenteret har tilbud til 10 brukere daglig. Dagsenteret for demente deltar på aktiviteter på senteret når disse frister og tilrettelegger ellers aktiviteter i et mindre miljø

9 TRANSPORT: Transportordningen til dagaktiviteter er begrenset ut fra kapasitet ved den kommunale transportavdelingen. TT-ordningen er organisert av Fylkeskommunen og kan søkes for personer som vanskelig kan bruke ordinære kollektive transportmidler. TTtransport prioriteres ut fra lokale forhold og innen rammen av det fylkeskommunale budsjett. Noen virksomheter i kommunen har et samarbeid med Frivillighetssentralen vedrørende hjelp til transport ved ulike aktiviteter som skjer ved Bråta. Det er pr i dag ingen busslinjer som kjører oppom Bråta Bo- og aktivitetssenter. Å legge til rette for lokal busstransport bør prioriteres. NETTVERKBYGGING: Kommunen har arbeidet med system og kompetanse rundt nettverksbygging i forhold til enkeltbrukere. Når en person blir syk vil nettverket ofte trekke seg tilbake og til slutt forvitre. Ofte ser vi at man med forholdsvis enkle midler kan reetablere og styrke dette nettverket rundt den enkelte bruker igjen, noe som gir kvaliteter og innhold langt ut over det offentlige tjenesteytere kan klare. Metoden kan med fordel holdes varm, benyttes oftere og bredere. SYMFONI er et prosjekt som skal legge grunnlag for å gi eldre som bor i samme geografiske område en mulighet til å danne nye nettverk og skape nye roller. Symfoni har vært gjennomført i samarbeid med Nedre Eiker kommune to ganger. Programmet består av flere samlinger hvor andre samling varer i ca en uke og inkluderer reise til utlandet, hvor grunnlaget for sosial nettverksbygging, mestring, forståelse og kunnskap dannes. Dette følges opp etter reisen med oppfølgingsmøte. Nedre Eiker kommune har gode erfaringer etter to reiser gjennomført i 2005 og 2007, hvor kontakter knyttes og nye møteplasser dannes. DEN KULTURELLE SPASERSTOKK: Nedre Eiker kommune har søkt Kultur- og kirkedepartementet om midler fra den kulturelle spaserstokken til profesjonell kulturformidling til beboere på institusjoner/tilrettelagte boliger og innbyggere i Nedre Eiker kommu - 8 -

10 1.3 Med sentrum i brukeren - samordning av tjenester, gråsoneproblematikk og brukermedvirkning. Man skal være meget frisk og oppegående for å ivareta sine interesser dersom man blir syk. Samhandling innad og mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten, stat mv. Videreutvikle og sikre individuell plan som et verktøy for brukermedvirkning, samhandling, koordinering og mestring gjeldene for hele kommunen. Gråsoneproblematikk de som faller mellom to stoler. Livsfaser og overganger forutsigbarhet og kontinuitet i tjenestetilbudet Ressurssterke/ressurssvake vinnere og tapere når ressurser er viktig for å nå fram Mennesker som ikke kan ta styring over eget liv Jf andre kapitler Når livet blir snudd på hodet Frisk og rask eller.. Om organisering og ledelse En god start i livet Hjem, kjære hjem Individet versus systemet Orden i rekkene Antall mennesker med langvarige, sammensatte lidelser Når livet blir snudd på hodet - øker. BPA - brukerstyrt personlig assistanse. Annerledes og unik Ny teknologi som hjelpemiddel til styring av ressurser, Orden i rekkene dokumentasjon av kvalitet, administrering, informasjonsflyt, kommunikasjon (samarbeidspartere, brukere/pårørende). Utnytte kompetansen bedre på tvers i kommunen, utvikle Hvem, hva... teamarbeid. Overordna føringer og utviklingstrekk. SAMHANDLING: I Nasjonal helseplan pekes det på mangel på samhandling innad og mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester som kanskje den største utfordringen helsetjenesten står overfor. Det er et viktig helsepolitisk mål å skape helhet og sammenheng i tjenestetilbudet, spesielt for mennesker med behov for sammensatte tjenester over tid. Utfordringene er knyttet til at antall mennesker med langvarige sammensatte lidelser øker, helsetjenesten er delt inn i flere organisatoriske nivåer, mange faglige spesialiteter og tjenesteytere med ulik utdanning og arbeidsformer. Sett fra brukerens ståsted er en slik inndeling vellykket når aktørene samarbeider og forholdene er lagt til rette for god samhandling. Departementet legger vekt på disse strategiene i arbeid med samhandling: Status INDIVIDUELL PLAN: Nedre Eiker har fattet vedtak om at alle som ønsker det skal få utarbeidet en individuell plan. Vi har opprettet en funksjon som systemkoordinator hvor man kan henvende seg for å få en individuell plan. I Nedre Eiker er dette en person og systemet blir sårbart. Koordinerende Enhet er et nøkkelord i denne sammenheng. Når det er avklart hvor hovedansvaret for den aktuelle brukeren ligger, blir det oppnevnt en personlig - 9 -

11 koordinator som har ansvaret for å lede planarbeidet. Det er utarbeidet system for rekruttering, opplæring og veiledning for de som skal jobbe som personlig koordinatorer i forhold til individuell plan. BRUKERMEDVIRKNING, LIVSFASEOVERGANGER OG KONTINUITET: Å benytte individuell plan som verktøy for å sikre brukermedvirkning og koordinering, gir mulighet til å skifte fokus både for den som er bruker og tjenesteutøver (personlig koordinator). Personlig koordinators rolle er å sette bruker i stand til å klare å ta egne valg ut i fra å være bevisst hva som er viktig og verdifullt for seg selv. Individuell plan kan være et verktøy som bidrar til at bruker får tro på seg selv og eier samhandlingsprosessen med tjenesteutøver, noe som kan utløse egen motivasjon og ressurser hos den enkelte bruker. Mennesker med sammensatte og langvarige bistandsbehov vil gjennom livet møte ulike livsfaser og overganger og det er viktig at bruker/pårørende sammen med tjenesteutøver (personlig koordinator) ligger i forkant med planlegging slik at disse overgangene oppleves gode. Utfordringen ligger i å bli bedre på å skape forutsigbarhet og kontinuitet i tjenestetilbudet, slik at brukerne ikke må tilpasse seg organisasjonens system, men at kommunen yter tjenester i større grad der brukerne er og på en måte som passer brukeren. Fagpersoner har i utgangspunktet et selvsagt ansvar seg imellom for å samordne og koordinere tjenestene slik at ikke bruker havner i en situasjon hvor tjenestene føles ukoordinerte. På denne veien er individuell plan et verktøy og arbeidsmåte, samtidig som vi må utvikle/tilpasse utvikling av modeller for teamarbeid på tvers av organisasjonen. BRUKERE SOM IKKE SELV KAN GI UTTRYKK FOR MÅL: Arbeidet med brukere som av forskjellige årsaker ikke selv kan gi uttrykk for sine livskvalitetsmål er en spesiell utfordring når det gjelder Individuell Plan. Vi har i NEK arbeidet spesielt med metodikk og etiske dilemmaer rundt dette. God dialog med pårørende, kunnskap om brukerens forhistorie og gode antenner i forhold til brukerens kroppsspråk og reaksjoner blir viktige rettesnorer for også å gi disse menneskene en best mulig hverdag. INDIVIDUELL PLAN PÅ SYSTEMNIVÅ: Oppgaven med å være personlig koordinator innebærer en forankring av verdigrunnlaget og arbeidsmåten for å etablere god praksis. I Nedre Eiker har det vært nedlagt mye arbeid for også å implementere verdigrunnlag og arbeidsform på systemnivå. Det er opprettet et IP(individuell plan)-utvalg som fungerer som en motor for utvikling av arbeidet, rekrutterer og utdanner koordinatorer samt ivaretar nødvendig samarbeid på tvers av organisasjonen. Arbeidet med Individuell Plan er godt forankret i Helse & Omsorgsetaten, men kommunen har en utfordring med å utvide bruk av individuell plan som verktøy til å gjelde for hele kommunen. Arbeidet må forankres på Rådmannsnivå, og ikke minst er det viktig å engasjere Oppvekst og Kultur i arbeidet. BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA): Regjeringen ønsker å åpne for større mangfold i måten tjenesten BPA organiseres på, samt utvide mulighetene til å få hjemmetjenester og BPA. Ved siste revisjon av Sosialtjenesteloven er ordningen utvidet slik at mennesker uten egen arbeidslederkompetanse kan få BPA. Dette vil gi blant annet familier med barn med nedsatt funksjonsevne mulighet til benytte ordningen. BPA innebærer utfordringer for Nedre Eiker kommune i forhold til organisering og økonomi. RESSURSGRUPPE FOR ORGANISERING AV TJENESTER. Dette er en tverrfaglig gruppe på tvers av virksomheter som løfter opp problemstillinger hvor brukere faller mellom stoler. Gruppa avklarer hvem som skal gi tjenester og håndtere uenighet slik at en unngår ansvarsfraskrivelse fra bestemte tjenesteområder, spesielt hvor det oppstår gråsoner hvor brukeren ikke blir ivaretatt. Utfordringen videre er å fange opp gråsoneproblematikk så tidlig som mulig og melde videre til Ressursgruppa

12 PROSJEKTET PSYKISK HELSE OG ELDRE er et samarbeidsprosjekt mellom HiBu, HFSB Psykiatrisk klinikk v/ FoUenheten, Nedre Eiker kommune, Mental Helse, LPP (Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri) og Fylkesmannen. Dette er et handlingsorientert forskningssamarbeid om brukermedvirkning, tjenestesamhandling og holdningsendring, forutsatt videre midler til forskningsarbeidet. Et av delprosjektene består av å følge pasientforløp mellom kommune og spesialisthelsetjenesten med utgangspunkt i opplevelse av kvalitet for pasient/pårørende, og samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Utfordring videre er å bearbeide data i forhold til slike pasientforløp. SAMARBEIDSAVTALER mellom Helseforetak Sykehuset Buskerud (både somatikk og psykisk helse) og kommune er nylig evaluert. De ulike tjenesteområdene i kommunen samarbeider med Helseforetaket og deres spesialiserte underavdelinger og team. Kommunen har en intensjonsavtale med Bufetat. Avtalen blir imidlertid i liten grad fulgt opp og er moden for revurdering og oppfølging. INTERN SAMHANDLING: Det er utarbeidet skriftlige rutiner for samhandling mellom ulike virksomheter i kommunen, bla: Team for psykisk helse og sosialtjenesten, Team for psykisk helse og innvandrertjenesten. TVERRFAGLIGE TEAM: For å legge til rette for intern samhandling er tverrfaglige team et godt samhandlingsverktøy slik at kommunen har sentrum i brukeren og ikke i forhold til definerte arbeidsoppgaver. Dette vil med andre ord si at kommunen i større grad gir tjenester der menneskene er. Ulike former for team kan for eksempel benyttes som arbeidsmåte og ekstra innsats ved sårbare overganger. Vi har pr i dag team for lindrende behandling. BRUKERMEDVIRKNING PÅ SYSTEMNIVÅ sikres i kommunen via Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet og Innvandrerrådet. Funksjonen er å være deltagende inn i kommunale prosjekter og utredninger, og høringsinstans for utredninger fra ulike forvaltningsnivå. Utfordringen er at Rådene involveres mer i prosesser med utredninger og planarbeid, noe som bidrar til at brukermedvirkningen skjer underveis og ikke etterpå som høringsinstans. Man kan ikke forvente en frivillig deltagelse i kommunalt planarbeid. Det anbefales å sikre en opplæring i forståelsen av sin rolle og å sørge for at brukerrepresentanten kan delta uten at det gir økonomisk tap. I Nedre Eiker kommune er det etablert et eget brukerutvalg i forhold til tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Dette brukerutvalget har jevnlige møter hvor tilbudet til mennesker med psykiske lidelser drøftes og diskuteres. Brukerundersøkelser er også en metode for systematisk bruk av tilbakemeldinger. IKT: For å kunne samhandle elektronisk på tvers av forvaltningsnivåer, regioner og internt er det nødvendig med pålitelig og godt utbygget infrastruktur som er dimensjonert for store datamengder. Elektronisk pasientjournal er sentral for å få til elektronisk samhandling i helsetjenesten og Nedre Eiker kommune er i gang med dette arbeide

13 1.4 Bedre føre var - forebyggende helsearbeid Overvekt, livsstilsykdommer Kosthold Friskliv, grønn resept Spillavhengighet Opprettholde lavterskeltilbud Problemer som går i arv bryte negativ sirkel Beredskap og smittevern Overordna føringer og utviklingstrekk. FOLKEHELSEARBEID: En rekke forhold påvirker befolkningens helse. Det kan være sosiale og økonomiske faktorer, miljørelaterte faktorer og levevaner. Folkehelsearbeid er bevisst, systematisk arbeid for å påvirke alle disse faktorene. For å oppnå god infrastruktur for regionale og lokale partnerskap for folkehelse er det viktig å ha folkehelsekoordinatorstilling i kommunen, og bevisst utvikle denne rollen som helsefaglige bidragsytere i kommunens plan- og beslutningsprosesser. (hentet fra Tilstandsrapporten for kommunene i Buskerud 2007) HELSE OG LEVEKÅR: Regjeringen har som mål å redusere sosialt betingende helseforskjeller. Kommunene bes i sine planer- og beslutningsprosesser vektlegge hensynet til helse og den sosiale fordelingen. Det er avdekket flere ulike årsaksmekanismer som ligger bak sammenhengen mellom sosial bakgrunn og helse. Forskjeller i materielle forhold som fysisk arbeidsmiljø, ser ut til å spille en betydelig rolle. Helseatferdsfaktorer som rus, tobakk, kosthold og fysisk aktivitet bidrar også til å skape og opprettholde sosiale ulikheter i helse. I tillegg er ulike psykososiale mekanismer som ensomhet, stress og usikker økonomi eller jobbsituasjon viktige årsaker. En rettferdig og velfungerende helsetjeneste kan gjøre mye for å redusere ulikheter i Jf andre kapitler En god start i livet Når livet blir snudd på hodet - helse, og omvendt: en helsetjeneste som ikke fungerer kan bidra til å forsterke ulikhetene. Enkelte forskningsresultater tyder på at mens kommunehelsetjenester er rimelig fordelt i ulike sosiale grupper, forbruker grupper med lang utdanning mer spesialisthelsetjenester enn grupper med kort utdanning. Regjeringen her nylig lagt frem en stortingsmelding som presenterer en strategi mot sosial ulikhet i helse.(nasjonal helseplan ) FYSISK AKTIVITET OG LIVSSTIL: Staten har utarbeidet handlingsplan for fysisk aktivitet. Kommunen er en viktig aktør i gjennomføringen av tiltakene. I tillegg forventes det at kommunene driver aktiv forebyggende innen tobakk, rus, fysisk aktivitet og ernæring. Det forventes at kommunene bidrar til ordninger som blant annet stimulerer til sunne matvaner, økt fysisk aktivitet samt gir befolkningen hjelp til røykeslutt SMITTEVERN: Kommunen skal også arbeide for å redusere og bekjempe smittsomme sykdommer og være forberedt på å møte ekstraordinære smittesituasjoner. Staten fokuserer på å forebygge hiv og seksuelt overførbare sykdommer og tuberkulose. Dette gir kommunen et ansvar for å følge opp med helseinformasjon og helsetjenestetilbud til utsatte grupper. (hentet fra Tilstandsrapporten for kommunene i Buskerud 2007)

14 Status EFFEKT AV FOREBYGGING: Det vanskelige med forebygging og helsefremmende tiltak er at effekten av tiltakene først kan avleses etter lang tid. Det er en utfordring å dokumentere effekten av igangsatte tiltak. De store framtidsutfordringene på omsorgsområdet stiller store krav til langsiktig planlegging, med vekt på forebyggende oppgaver og en gradvis utbygging. (St.meld nr. 25) BEREDSKAP OG SMITTEVERN: Kommunen har oppdatert beredskapsplan og smittevernplan, herunder mot pandemisk influensa. Disse planene rulleres årlig. Nødvendige øvelser inngår som en del av planene. FYSISK AKTIVITET: Kommunen har inngått et samarbeidsprosjekt sammen med Øvre Eiker kommune i forhold til fysisk aktivitet; Aktiv Eiker. HELSEFOREBYGGING BARN/UNGE: Både Spesialtjeneste barn og unge og Familiesenteret har en rekke forebyggende tiltak. FOREBYGGENDE TEAM: Oppsøkende virksomhet for innbyggere over 75 år som ikke mottar tjenester fra kommunen. Slik oppsøkende virksomhet vektlegger ressurser hos den enkelte, hva som oppleves betydningsfylt og gir veiledning for å bygge videre på dette. Etter besøk hjemme hos den enkelte, inviteres mennesker som bor geografisk nær hverandre til å møtes i gruppe. Nå har de møttes på Bråta Bo- og aktivitetssenter. Dette setter bl.a. nyinnflyttede eldre spesielt pris på. Dette arbeidet er i tråd med etatens visjon om Livskvalitet og egen mestring. Intensjonen er at informasjon og tidlig intervenering vil ha forebyggende effekt i forhold til presset på tjenester på sikt. Det å få en kontaktperson skaper trygghet. Ved en slik oppsøkende virksomhet vil man også kunne fange opp mennesker med en demenssykdom på et tidligere tidspunkt enn i dag, slik at tiltak kan settes i verk. Pr i dag får innbyggere i Solbergelva, Solbergmoen og Mjøndalen og Steinberg tilbud om besøk. Videre må man jobbe for en utvidelse av tilbudet til å omfatte innbyggere over 75 år i hele kommunen. FYSISK AKTIVITET: I Nedre Eiker kommune finnes mange tilbud i forhold til fysisk aktivitet. Trimgrupper både på Bråta og via Team for psykisk helse både arrangert av ungdomsskoleelever og frivillige. Frivillige organisasjoner og idrettsforeninger har tiltak som seniordans og trimgrupper/stavgruppe/turgruppe for eldre. Inkludering av fysisk aktivitet i det daglige virke er en viktig oppgave for helse- og omsorgstjenesten, det vil si å tilrettelegge, veilede og motivere. En utfordring er å samle kunnskapen om alle disse tilbudene slik at den enkelte finner frem til det som kan passe

15 1.5 Frisk og rask eller...? - om legetjenester og helsehjelp I rett tid En mann kom hinkende inn til legen etter at kontortiden var over. Legen var sliten og i dårlig humør og sa irritert: - Si meg, hvorfor kan ikke De komme i kontortiden som alle andre? - Vel, doktor, sa mannen, - det har sin naturlige årsak. Jeg tenkte nemlig det var best å vente med å komme til hunden hadde bitt meg. Bidra til god samhandling, kommunikasjon samt gjensidig rutiner mellom fastleger og helse- og sosialtjenesten. Følge de fastsatte lokale normer for legedekning på sykehjem. Kartlegge tilgangen på legetjenester for brukere i hjemmetjenesten og i tilrettelagte boliger samt etablere rutiner for å sikre denne. Legetjenester i tilrettelagte bolig med spesielt fokus på boliger for demente. Videreutvikle og sikre tilgjengelig kompetanse i observasjon, diagnostisering (f. eks v/demensteam) og dokumentasjon slik at helsetjenesten blir optimal. Jf andre kapitler Med sentrum i bruker... Når tidens tann tærer - Når tidens tann tærer - Hvem, hva... Overordna føringer og utviklingstrekk FASTLEGEN SOM DØRÅPNER : Fastlegene utreder og behandler et stort antall pasienter som ikke har kontakt med andre deler av helse- og sosialtjenesten. De er ofte de første som kommer i kontakt med mennesker som har behov for flere ulike tjenester. Fastlegene har et medisinskfaglig ansvar, det er viktig at fastlegens tiltak i forhold til diagnostikk, behandling og videre oppfølging inngår som en integrert del av et helhetlig tilbud hvis brukeren har behov for flere tjenester. God oppfølging forutsetter et nært samarbeid mellom fastlegen og de kommunale tjenestene. For dem som har behov for et bredt spekter av kommunale tjenester og ytelser er det viktig at også fastlegen deltar i vurderingen av behov og tiltak med sikte på at brukeren skal motta et helhetlig tilbud. Fastlegene har en sentral rolle som døråpner ovenfor andre tjenester og ytelser. Både som henvisningsinstans til Spesialisthelsetjenesten, økonomiske ytelser, for eksempel uførestønad, attføring, arbeidsutprøving og legeerklæringer. Rollen som døråpner innebærer at fastlegene bør delta i arbeidsgrupper/nettverksmøter rundt mennesker med sammensatte behov for tjenester. Ved en økt satsing på tidlig intervenering er avhengig av at fastlegen ivaretar sin rolle som innmelder og deltaker i et slikt tverrfaglig nettverk. Det er viktig at en kommer frem til praktiske løsninger og tar hensyn til ulikheter i rammebetingelser. Partsammensatte samarbeidsutvalg i kommunen kan være et viktig fora for å finne frem til praktiske samarbeidsrutiner. OPPFØLGING AV BRUKERE: Oppsøkende arbeidsformer og nettverksorientert tilnærming preger mye av det kommunale arbeidet. Noen brukere har store vanskeligheter med å møte til faste avtaler hos fastlegen. Det er en utfordring å utvikle gode arbeidsmetoder i

16 forhold til disse brukerne. Statens helsetilsyn har særlig påpekt utfordringer i arbeidet med mennesker med psykiske lidelser og mennesker med rusavhengighet. LEGETJENESTER TIL BRUKERE AV OMSORGSTJENESTER: Sosial- og helsedirektoratet har i 2006 kartlagt status for legetjenester til omsorgspasienter utenfor sykehjem. Kartleggingen viser at tilgjengeligheten til fastlegekontoret i mange tilfeller oppleves for dårlig og at tilgjengeligheten til fastlegene må styrkes for pasienter i pleie og omsorg utenfor sykehjem, spesielt for pasienter med mental svikt. Kartleggingen viser at det er behov for å etablere rutiner for samarbeid mellom fastlegene og de kommunale omsorgstjenestene. LEGETJENESTER I SYKEHJEM: Regjeringen legger vekt på å styrke legetjenesten i sykehjem. Kommunen må vurdere behovet for legetjenester og fastsette lokale normer for legedekning i sykehjem. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en faglig veileder i forhold til dette arbeidet, Legetjenester i sykehjem - en veileder for kommunene. Status FASTLEGEN SOM NØKKELPERSON. Ved en del anledninger har fastlegen aktivt inn i arbeid med Individuell Plan og annen form for tilrettelegging rundt enkeltbrukere, men vi har også eksempler på at det ikke har vært lett å få til slik samhandling. Det er behov for å lage samhandlingsrutiner og ordninger som gjør dette mulig. LOKALE NORMER FOR LEGETJENESTEN I SYKEHJEM: For å styrke legetjenesten i sykehjem er det utarbeidet lokal normer basert på lokale forhold og i samsvar med faglig veileder. UTREDNING OG DIAGNOSE I FORBINDELSE MED DEMENSSYKDOMMER: Forskning og fagutvikling innen forebygging og behandling av demenssykdommer prioriteres høyt. Funn fra flere undersøkelser viser at mennesker som utvikler symptomer på demens ofte ikke er tilstrekkelig utredet og mangler diagnose. Utredning og vurdering må ligge til grunn når hjelpetiltak skal planlegges og gjennomføres. Kommunen opplever store utfordringer i forhold til mennesker som har en demenssykdom som bor i bemannede, tilrettelagte boliger hvor fastlegen har det medisinskfaglige ansvaret kontra sykehjemsavdeling hvor tilsynslegen har det medisinskfaglige ansvaret. I bemannede boliger er det ikke innarbeidet noen rutiner på hvordan fastlegens tiltak i forhold til diagnostikk, behandling og videre oppfølging skal inngå som en integrert del av et helhetlig tilbud. Gode samarbeiderutiner mellom spesialisthelsetjenesten, fastleger og pleie- og omsorgstjenesten er viktig å få på plass i forhold til dette arbeidet, og dette arbeidet må også inkludere utviklingshemmede som utvikler demens i tidlig alder, da dette er en økende utfordring

17 1.6 Når sølvskjea irrer - sosiale tjenester og levekår - Gi meg en fisk og du hjelper meg for en dag. Lær meg å fiske og du hjelper meg for hele livet. Minske sosiale ulikheter. Å få etablert grundig og rask kartlegging på det lokale Nav kontoret, slik at man etter en individuell vurdering kan tilby rett tilbud til rett tid. Jf andre kapitler En god start.. Hjem, kjære hjem Hvem, hva... Flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønader. Leva livet - En forsvarlig og forutsigbar inntektssikring. Tettere Individuell oppfølging og etablere individuelle kvalitetsprogram for langtidsmottagere. Å beholde kompetanse i arbeidet med innbyggerne, og fortsatt ha mulighet for ind. vurderinger basert på skjønn, vil være en utfordring ved oppr. av NAV De gode hjelperne - Overordna føringer og utviklingstrekk SOSIALE LEVEKÅR I NEK: I følge Levekårsindeks 2000, 2006 og 2008 for kommunene i Buskerud, fremgår det at Nedre Eiker har hatt en stor stigning i sosiale utfordringer (Fylkesmannens tilstandsrapport 2008). Nedre Eiker er en lavinntektskommune med betydelige sosiale utfordringer. Det betyr at det må jobbes på flere hold for å minske sosial ulikhet, og sikre innbyggerne stabil inntekt. Utvikling og tilbud/oppfølging allerede fra tidlig barndom der det er behov, og fram til en sikker hverdag med enten arbeid, aktivitet, eller permanent inntektssikring via statlige virkemidler, vil bidra til dette. ØKONOMISK STØNAD etter sosialtjenesteloven skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold. Stønaden er en subsidiær ytelse, og bør ta sikte på å gjøre den enkelte selvhjulpen. Råd og veiledning, samt individuelle tiltaksplasser, er viktige virkemidler. For mennesker med alvorlige gjeldsproblemer skal kommunen så langt det er mulig bistå en skyldner med å komme fram til en utenrettslig gjeldsordning el. l for å gi mennesker mulighet til å få kontroll over sin økonomi. NAV: Sosialtjenesten i hele landet skal innen 2010 samlokaliseres med den nye velferdsetaten i staten (NAV). Den nye velferdsetaten skal erstatte Aetat, trygdeetat og deler av kommunens sosialtjenesten. Dette blir en felles førstelinje,arbeids- og velferdsforvaltningen. I forbindelse med omorganiseringen er det fremmet nye lovforslag med krav til kommunen om individuelle kvalifiseringsprogram og tilhørende kvalifikasjonsstønad for langtids sosialhjelpsmottagere. Individuell plan skal benyttes aktivt. KVALIFISERINGSPROGRAM: I forbindelse med omorganiseringen og etableringen av NAV kontor i kommunene, er det fremmet et nytt lovforslag med krav til kommunen om individuelle kvalifiseringsprogram og tilhørende kvalifikasjonsstønad for langtids sosialhjelpsmottagere. Individuell plan skal benyttes aktivt. Dette er etablert med mange likhetstrekk med Introduksjonsprogrammet for flyktninger. - 16

18 Det krever en grundigere og tettere kartlegging på det lokale kontoret i samarbeid stat/ kommune. Det kreves også en individuell tilnærming, og bruk av både statlige og kommunale virkemidler. Alle skal følges tett opp, og Individuell Plan skal benyttes i disse tilfellene. Status ANTALL SOSIALHJELPSMOTTAKERE i kommunen har de siste par-tre årene vært stabilt, og ligget i underkant av 800 husstander i løpet av et år. Det er et gjennomsnitt på 4,5 mnd i stønadstid. En stor del av brukerne er trygdemottagere, med lav inntekt. En del av gruppen langtidsledige sliter med rus/psykiatri, og trenger et lengre løp for å bli selvhjulpen. Andre igjen trenger god kartlegging og tett oppfølging for å finne et arbeid/aktivitet som kan passe og som de kan klare. SATSER FOR SOSIALHJELP: Kommunens satser for sosialhjelp fra følger statens satser. Ved senere forslag om nye statlige satser, vil dette endres først etter politisk vedtak. KRAVET TIL OPPFØLGING OG BISTAND fra sosialtjenesten har økt jevnlig, og vil også øke i forbindelse med etableringen av et NAV kontor i kommunen. NAV i NEK: I følge oppsatt plan vil det innen utgangen av 2008 være etablert et NAV-kontor i Nedre Eiker kommune. Kontoret vil bli etablert på Torget Vest i Mjøndalen. Prosjektarbeidet er godt i gang. ARBEIDSTRENINGSTILBUD: Solberg Opplæringssenter tilbyr i dag bl.a kurs, kartlegging og arbeidstrening i avdeling. Solberg Opplæringssenter har også fått statlige midler til TIO. Tettere individuell oppfølging i arbeidsretta tiltak er et nasjonalt forsøk som har følgende formål: å styrke forutsetningene hos sosialhjelpsmottagere i målgruppen for å nyttegjøre seg arbeidsretta tiltak, redusere antall mennesker som faller ut av tiltak i arbeidsmarkedssatsningen, styrke og utvikle modeller for samarbeid mellom involverte instanser, samt for individuell oppfølging. Nedre Eiker er valg ut i dette forsøket. Forsøket har en varighet på tre år, dvs sluttføres i Dette forsøket sett i sammenheng med kommende kvalifiseringsprogram og behovet for mer aktiv oppfølging for den enkelte bruker. VARIG TILRETTELAGT ARBEID (VTA): For mennesker med behov for er kommunen deleier i 3 VTA bedrifter og leier plasser i en fjerde VTA-bedrift

19 1.7 Hjem, kjære hjem om boliger og institusjonsplasser. - Norge er det land i verden der innbyggerne bruker mest penger på å bo. Informasjon til innbyggere om eget ansvar og det offentliges rolle. Helhetlig og samordnet tildeling av boliger. Tildele egnet bolig etter vurdering av alle tilgjengelige virkemidler, som Husbankmidler og hjemmetjenester/vurdering av heldøgns tilbud. Bekjempe bostedsløshet, styrke oppfølgingstjenestene til vanskeligstilte på boligmarkedet. Fagutvikling av boligsosialt arbeid. Etablere heldøgns tilbud til de som etter loven har rett på dette, derunder eldre, syke, fysisk og psykisk syke, funksjonshemmede, rusmisbrukere etc.. Kartlegging av boligbehovet for mennesker med utviklingshemming for de neste 10 år. Utviklingshemmede i egen bolig som trenger praktisk bistand og hjemmesykep. - behov for sammenhengende tjenestetilbud Flere trenger et tilpasset boligtilbud, tilrettelagte boliger med mulighet for både privatliv og fellesrom / fellesskap og med personalbase tilknyttet boligen. Heldøgns pleie og omsorg bemanning i tilrettelagt bolig, eieforhold og egenbetaling. Utvikle boformer og tjenester til mennesker med demenstilstander i tråd med smått er godt. Kortere liggetid på sykehus større press på tidsbegrensa opphold til observasjon, medisinsk oppfølging, rehabilitering og avlastning. Jf andre kapitler Når sølvskjea irrer Annerledes og unik Når tidens tann.. Annerledes og unik Med sentrum i bruker.. Leva livet - Når tidens tann... Når tidens tann... Når livet blir snudd på hodet - Overordna føringer og utviklingstrekk PRIVAT/KOMMUNALT ANSVAR: Det er i utgangspunktet den enkeltes ansvar å anskaffe og å holde seg med egnet bolig. Kommunen har i følge lov om sosiale tjenester ansvar for å skaffe boliger til folk som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Kommunen har også ansvar for å gi innbyggerne nødvendig praktisk bistand og pleie/omsorg. Dette ansvaret er ikke bundet opp til en spesiell boform. BOSTEDLØSE. Regjeringen forsterker innsatsen for å avskaffe bostedsløshet med følgende resultatmål for 2007: 1. Motvirke at folk blir bostedsløse 2. Bidra til god kvalitet ved døgnovernatting 3. Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig. SYKEHJEM TILRETTELAGT BOLIG. Utviklingen de siste 10 årene viser at flere får omfattende bistand og tjenester i eget hjem eller i tilrettelagt bolig. Dekningsgraden for sykehjemsplasser for mennesker med langvarige og omfattende - 18

20 behov for tjenester er gått ned og tjenester til innbyggere med de største behovene ytes mer og mer i tilrettelagt bolig med heldøgns bemanning. Tjenester til eldre med demens ytes i stigende grad i tilrettelagte boformer utenfor institusjon. Det er en ønsket utvikling at flest mulig skal være eier eller leietaker i egen bolig (ink tilrettelagt bolig) og at man kan bli boende i denne boligen selv om helsesituasjonen endrer seg/forverres. Det er pr i dag vesentlige forskjeller i regelverket for brukers egenbetaling ved å bo i tilrettelagt bolig eller i institusjon, men det arbeides for å finne ordninger som utjevner disse forskjellene. INVESTERINGSTILSKUDD: Investeringstilskuddet fra 2008 til sykehjem og tilrettelagte boliger har fokus på små enheter. Målgruppa er mennesker med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Tilskuddet kan benyttes til å styrke kommunens tilbud i instisusjon og boliger med fellesarealer og bemanning for mennesker med nedsatt funksjonsevne og behov for omfattende omsorgstjenester både i institusjon og boliger, herunder også personer med psykisk lidelse, utviklingshemming og rusproblemer. Regjeringen mener befolkningen på sikt bør ta større ansvar for tilrettelegging av egen bolig, og at det er behov for mer langsiktighet i vedlikehold og investeringer i omsorgstjenesten. UNIVERSELL UTFORMING. Retnignslinjer for universell utforming er ute på høring våren Målet er å sikre tilgjengelighet for alle til fysiske omgivelser, informasjon og tjenester. I forhold til å forebygge omsorgsbehov bør det vektlegges universell utforming av boliger og nærområder og tilrettelegging av møteplasser som innbyr til sosiale aktiviteter og som gir integrerte løsninger på tvers av generasjoner og funksjonshemminger. TIDSBEGRENSA OPPHOLD: Statens helsetilsyn har reist spørsmål om kommunene har tilstrekkelig bufferkapasitet til å sikre tilbud om tidsbegrensa opphold i sykehjem og fleksibilitet i tiltakskjeden til å møte situasjoner med et akutt hjelpebehov eller når det kommer nye brukere med omfattende hjelpebehov. Statens helsetilsyn viser også til at tilstrekkelig kapasitet på tidsbegrensa plasser er nødvendig for å kunne gi pårørende med store omsorgsoppgaver tilbud om regelmessig avlastning. (Statens helsetilsyn 10/2003) Status BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN: Nedre Eikers visjon i henhold til Boligsosial handlingsplan er at Alle innbyggere i Nedre Eiker kommune skal kunne ha tilgang til en tilfredsstillende bolig i et godt bomiljø. Boligen utgjør et fundament for menneskers livskvalitet. BOLIGER MED KOMMUNAL TILDELINGSRETT: Kommunen har i dag tildelingsrett på 444 boliger. Nedre Eiker kommune eier 34 gjennomgangsboliger, 49 permanente boliger, i tillegg tildeles privateide boliger og boliger eid av Nedre Eiker boligstiftelse. Kommunen tildeler tilrettelagte boliger med og uten døgnbemanning. I disse tallene er det ikke tatt med boliger hvor kommunen driver fremleie til nyankomne flyktinger. Kommune tildeler tilrettelagte boliger (omsorgsboliger) med forskjellige eierstrukturer. Beboeren kan kjøpe eller leie boligen. Tilrettelagte boliger til leie er enten eid av kommunen eller offentlige/private selskaper. De fleste tilrettelagte boliger er organisert i borettslag. Viser til Boligsosialhandlingsplan i forhold til kartlegging av boligbehov samt estimert behov i perioden ut 2008, samt Plan for psykisk helse. BOSTEDLØSE/RUS: Sosialtjenesten er pålagt å skaffe midlertidig bolig til de som er uten bosted, men også bolig med heldøgns bemanning til de dårligste i denne gruppen. Det jobbes med å etablere et kombinert natthjem, hybler med tilsyn og kafé som er ment å være et lavterskeltiltak til rusmisbrukere. Målet er å videreføre og utvide driften i et felles

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Kommunedelplan Helse og sosial 2008-2012

Kommunedelplan Helse og sosial 2008-2012 Nedre Eiker kommune - trygghet og samhold Høringsrunde 3, Del 1 - kortversjon Kommunedelplan Helse og sosial 2008-2012 Livskvalitet og egen mestring Denne folderen inneholder første del av kommunedelplan

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Inn på tunet konferanse Ta meg på alvor fordi jeg fortjener det! Honne, 25. mars 2009 Anne Helene Toft Rådgiver, Fylkesmannen i Oppland Prosjektmedarbeider KVP NAV Oppland Kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 10

Tjenesteavtale nr. 10 Tjenesteavtale nr. 10 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer