LOKALISERING AV SYKEHJEM MED TILHØRENDE OMSORGSBOLIGER

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 10/ Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold LOKALISERING AV SYKEHJEM MED TILHØRENDE OMSORGSBOLIGER Hjemmel: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Rådmannens innstilling: 1. Det etableres nytt sykehjem med tilhørende bemannede omsorgsboliger og base for hjemmetjenester nord i kommunen på Roa. Dette legges til området sør for Roalinna og vest for Hadelandsvegen. 2. Det skal etableres bemannede omsorgsboliger på Harestua med tilhørende base for hjemmetjenester og dagaktivitetssenter. Dette legges til den planlagte Sagparken på Harestua. 3. Nåværende lokaler på Kalvsjø vurderes avhendet. 4. Basert på ovenstående forutsetninger utarbeides sak til kommunestyret med dimensjonering og økonomiske rammer for prosjektet, herunder konsekvensene ved samarbeid med Gran, til kommunestyrets møte i september.

2 Saksutredning: FAKTA: Formannskapet fikk lagt frem en sak om lokalisering i sitt møte 21. februar, en sak uten omfattende medvirkningsprosess. Årsaken til at rådmannen la den frem slik skyldes en forståelse av husbankens krav om fremdrift for å komme i posisjon for tilskuddsmidler. Nytt sykehjem vil ikke kunne realiseres uten. Samtidig var det en opplevelse av at skissen til å plassere det på Kalvsjø var i ferd med å bli en endelig løsning uten at alternativer var vurdert av politiske organer. Frem til møtet i formannskapet ble kommunen oppdatert på informasjon fra Husbanken om at det ville være tid nok til å få gjennomført en forsvarlig medvirkningsprosess. En skisse til en slik prosess ble lagt frem for formannskapet. Utsettelsesvedtaket ble gjort med en forventning om at skissert prosess ble gjennomført og at grunnlaget for prosessen, knyttet til en høringsrunde, ble bearbeidet. Denne bearbeidingen var i hovedsak knyttet til en videreføring av dagens sak inn i en struktur hvor alle kommuneplanenes mål og tiltak blir vurdert. Tilbakemeldingene på RO s analyse knyttet til samhandlingsreformen gjør at vi vil prøve å lage et dokument som i struktur ligner på det. Formannskapene i Gran og Lunner vedtok et likelydende vedtak om samhandlingsreformens organisering i forhold til hva som skal løses sammen og hva som skal løses i den enkelte kommune. Kommunestyret stadfestet vedtaket. Dette er lagt til grunn i høringsnotatet. Det finnes flere alternativer enn det som forrige saksutredning peker på. Da det ble besluttet å gjennomføre en ny og grundigere behandling/prosess i denne saken, har rådmannen også valgt å ta med lokalisering på Roa som et alternativ. Drøftingene i det videre (høringsnotatet) er en drøfting i lys av mål og strategiske valg i gjeldende kommunedelplaner og i foreslåtte mål og strategiske valg i forslag til Kommuneplanens samfunnsdel. Denne planen har kommunestyret vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn, og har sagt at de foreslåtte mål og strategiske valg skal anvendes i arbeidet med kommunedelplanene. Her følger notatet som er utarbeidet til medvirknings- og høringsprosessen:

3 Hvor i Lunner? Nye Lunner Omsorg og Rehabiliteressenter 1 Innledning Dette er Lunner kommunes høringsnotat i forhold til lokalisering av nytt pleie og omsorgssenter i Lunner. Beslutningen om nytt omsorgssenter er utredet i forbindelse med realiseringen av samhandlingsreformen. Behovet for og omfanget av et slikt omsorgssenter er beskrevet i LOR rapporten, en delrapport til saken om Samhandlingsreformen. Frem til sommeren vil Gran og Lunner komme frem til hva som konkret skal ligge i et felles Helsehus i Gran sentrum, og hva som skal løses hver for seg. Dette samarbeidet er ikke statisk og vil kunne utvides med tiden. Gjennom arbeidet var det praktisk å ta utgangspunkt i rehabilitering og nybygg knyttet til dagens anlegg på Kalvsjø. Begrenset statlig ramme i forhold til å motta tilskuddsmidler fra Husbanken forsterket oppmerksomheten på fremdrift. Det var dog et faktum at lokaliseringsspørsmålet burde eksplisitt reises og besluttes av kommunestyret. Etter avklaring med Husbanken ble det tid for en ønsket bred og involverende prosess før en endelig beslutning. Formannskapet vedtok derfor å utsette saken og sende den til høring hos berørte parter og organer i henhold til fremlagt administrativ skisse: Rådmannen gjennomfører derfor nå en slik prosess og vil legge frem ny sak til politisk vedtak i april. Høringsfristen er 15. mars. Dette dokumentet er et argumentasjonsnotat. Dokumentet er ment å klargjøre for kommunestyret i Lunner betydningen av ulik lokalisering. Betydningen av lokaliseringen er satt opp mot kommuneplanen og de 6 kommunedelplanenes målsettinger og tiltak. Det gir at det som er en fordel sett i lys av en plans målsettinger er tilsvarende en ulempe for en annen. Argumentasjonsnotatet er et forsøk på å vise dette, vekte de, og så gi en anbefaling.

4 Argumentasjonsnotatet setter fokus på alternativene: Kalvsjø: Nytt sykehjem og rehabiliterte omsorgsboliger lokalisert til dagens anlegg på Kalvsjø Illustrasjonsfoto fra Sørvald bo- og behandlingssenter, Sørum kommune Harestua Nytt sykehjem og nye omsorgsboliger lokalisert til sentrum av Harestua Illustrasjonsfoto fra Skoggata bo- og servicesenter i Moss kommune Roa Nytt sykehjem og nye omsorgsboliger lokalisert til sentrum av Roa Illustrasjonsfoto fra Lyngbakken sykehjem i Skien kommune Det finnes alternativer til dette som ikke vurderes. Eksempler som er pekt på er Lunner på Liåker og i Hadelandsparken. Disse vurderes ikke på grunn av behovet for fremdrift i forhold til tilskuddsmidler og at disse områdene vil kreve omregulering, realisering av ikke planlagt infrastruktur etc. Det skal ikke hindre at man i høringsperioden peker på ønskede alternativer slik at kommunestyret får disse til vurdering. Dette notatet er forsøksvis bygd opp slik at alternativer kan bli brukt av forslagsstillere. Gjennom kommunestyrets vedtak (k-sak 80/2010) ble det etablert et gjennomføringsmål for prosjektet samhandlingsreformen på Hadeland: Utvikle en helhetlig driftsmodell som skal sikre at brukeren opplever et sammenhengende, helhetlig tjenestetilbud som lever god kvalitet på rett sted til rett tid. Dette målet innbefatter også gjenværende tjenesteyting i Lunner kommune.

5 Metode Rådmannen i Lunner har i oppdrag å utarbeide dette argumentasjonsnotatet til bruk til høring. Notatet skal vise fordeler og ulemper ved å lokalisere det enten til a) Kalvsjø eller b) Harestua eller c) Roa. Med bakgrunn i de nevnte kommunedelplaner skal notatet også forsøke å trekke frem muligheter og trusler ved de to alternativene. Dette er kjent som en SWOT analyse. I tillegg vil det bli pekt på forhold knyttet til økonomi. Da utredningen knyttet til samhandlingen med Gran ikke er ferdig, kostnader til infrastruktur, eiendomservervelse etc. ikke er avklart vil vurderingen bli gjort ved kvalifisert skjønn. I avslutningen av notatet vil rådmannen trekke vurderingen sammen og komme med en anbefaling. Resultatet, uavhengig av hva kommunen velger, vil avhenge av inkluderende og god gjennomføringsprosess. Kritiske suksessfaktorer Det kan med rette spørres om lokalisering er en kritisk suksessfaktor. I tillegg vil dette svaret bli ulikt gitt et kort eller langt perspektiv. På den annen side vil lokalisering ha stor betydning for flere forhold, også forhold utenfor sektoren Pleie og Omsorg. Det kan derfor pekes på følgende i forhold til: Tjenestekvalitet: o Organisatorisk og faglig robust o Fleksibel dimensjonering o Samvirke med andre tilgrensende funksjoner som frivillige, nærmiljø, folkehelse o Tilgang til støttetjenester o Dialog med pårørende o Kostnader, dvs. mest igjen for hver krone brukt o Riktig sammensetning av tjenesteytingen Samfunnsutvikling o Demografiendringer o Endrede sykdomsbilder, herunder demens o Tettstedsutvikling, herunder bostruktur i Lunner o Samordnet areal- og transportplanlegging o Endret oppgaveoverføring til kommunene Miljø o Redusert klimabelastning o Realisere målsetningen om en «Grønn kommune» o Understøtte andre miljøhensyn Trygghet o Tilby en tjenesteyting i Lunner kommune som styrker tilliten o Ha organisert, og dermed også lokalisert tjenesteytingen med de tilbudene (trinn i omsorgstrappen) som den enkelte er i behov av.

6 2 a) Kalvsjø vurdert ut fra betydningen i den enkelte kommunedelplan kap 4, 9 og 10: 2.1 Kultur Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Ingen spesielle fordeler eller muligheter i forhold til de øvrige alternativene Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 2.2 Omsorg Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Området til mulig disposisjon er romslig og kan gi mulighet for mange ulike og differensierte uterom tilpasset ulike brukergrupper (sansehage, turveger mv.) Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Vil være bundet av dagens bygningsmasse i forhold til god tilrettelegging og daglig drift av omsorgsboligene Ligger i avstand til andre aktiviteter, tilbud og fasiliteter Avstand til andre brukergrupper som kan nyttiggjøre seg for eksempel kantine Usikkerhet om det kan være utfordringer knyttet til ny omsorgsteknologi i et gammelt bygg 2.3 Oppvekst Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Ingen spesielle fordeler eller muligheter i forhold til de øvrige alternativene Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene

7 2.4 Organisasjon Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Konkurransekraft i forhold til arbeidsmarkedet på Hadeland og Ringerike Sammensetning av ansatte sett i forhold til bosted er i dag slik: Grua / Nordbygda Harestua Gran Jevnaker / Hønefoss Andre Sum Antall ansatte I prosent Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 2.5 Samfunn Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Miljøvennlig oppvarmingskilde basert på bioenergi er bygd opp ved LOS. Denne kan benyttes videre. Positivt med en stor arbeidsplass nord i kommunen, da dette området har lengre reiseveg til arbeidsmarkedet i Oslo Lokalisering i et vakkert kulturlandskap som for mange i Lunner, særlig i nordbygda, er viktig. Godt klima og solfylt. Nærhet til E Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Det er i all hovedsak nødvendig å bruke bil for å komme til dagens sykehjem. Dette gjelder både for ansatte og pårørende. Innkjøringen til sykehjemmet kan oppleves noe bratt og vanskelig. Utvidelse ved LOS krever omdisponering av dyrka mark Kupert terreng kan vanskeliggjøre fysisk aktivitet for beboere i omsorgsboliger 2.6 Teknisk Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Infrastruktur er utbygd og kan utnyttes Avstand til lokal brannstasjon og felles nødetat Kalvsjø krever minst økning i bygningsmasse (forutsatt at vi ikke avhender). Dette skaper mindre arealer som skal vedlikeholdes.

8 2.6.2 Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Ombygging av eksisterende bygg gir ikke samme muligheter som nybygg 2.7 Økonomi Ved å velge Kalvsjø vil investeringen bli noe lavere grunnet at en del av prosjektet knyttet til omsorgsboliger er ombygging. I tillegg vil kostnader knyttet til anskaffelse av nødvendig tomteareal bli lavere på Kalvsjø grunnet at det aktuelle arealet er LNF. En ombygging på Kalvsjø av eksisterende institusjon kan først igangsettes etter at nytt institusjonsbygg er ferdigstilt. 3 b)harestua vurdert ut fra betydningen i den enkelte kommunedelplan kap 4, 9 og 10: 3.1 Kultur Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter skal etableres som sentrumsaktiviteter. Dette kan en tenke seg etablert i tilknytning til et omsorgssenter. Nytt bibliotek på Harestua skal lokaliseres til Sagparken Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 3.2 Omsorg Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Muligheter for aktiviteter og tilbud i et sentrum kan gi helsegevinster, både psykisk og fysisk Nærhet til helsesenter med leger og fysioterapeuter. Kan også bli andre tilbud som tannlege og andre relevante tilbud. Flere muligheter for tomt i Sagparken Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Sentrumsnær plassering vil føre til bygging i høyden og mindre tomteareal. Dette kan gi begrensinger i forhold til spesifikke områder som for eksempel sansehage og turveger.

9 3.3 Oppvekst Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Ingen spesielle fordeler og muligheter i forhold til de øvrige alternativene Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 3.4 Organisasjon Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Lokalisering på Harestua vil gi en større nærhet sørover, og dermed en større mulighet både i forhold til rekruttering av nødvendig fagkompetanse fra Akershus- og Osloregionen og i forhold til å beholde arbeidstakere i kommunen. Økt innbyggertall sør i Lunner gir økt grunnlag for rekruttering Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 3.5 Samfunn Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Understøtter ønsket tettstedsutvikling Understøtter tidlig etablering av sentralt miljøvennlig fyringsanlegg. Nærhet til offentlig kommunikasjon langs nord-søraksen. Denne fordelen er vanskelig å nyttiggjøre seg fordi svært mange innbyggere bor steder som ikke er i nærheten av jernbane. Med tiden, når Harestua utvikler sentrumsfasiliteter, vil det gi nærhet til ulike servicetilbud Med tiden kan det bli gangavstand for mange til en stor arbeidsplass Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Det kan bli en nord-sørdebatt som tar fokus. Kommunen øker sin eiendomsmasse mer enn ved å bygge ut på Kalvsjø (kan eventuelt avhende overskytende eiendomsmasse til andre utbyggere)

10 3.6 Teknisk Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Det planlegges med sentrumsfasiliteter hva gjelder utforming av uteområder (kvaliteter i det offentlige rom) Kan bli god tilgjengelighet for ulike transportbehov (varelevering, syketransport mv.) Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Avstanden til brannvesenet er lengre enn til de andre alternativene til lokalisering 3.7 Økonomi Et overslag over merutgiften ved lokalisasjon på Harestua, der alt bygges nytt, er årlig beregnet til i området 1,5-2,0 mill. Dette kan imidlertid påvirkes av effektiv arealutnyttelse og antall omsorgsboliger med leieinntekt. Dersom man velger en lokalisering til Harestua kan man se for seg en mulig utgift dersom bygget på Kalvsjø ikke lar seg omsette eller nyttes til omsorgsboliger. På en annen side kan bygget på Kalvsjø kaldsettes noen år og bygges om til omsorgsboliger. Leieinntekter, mva. refusjon og mulige fremtidige tilskudd vil kunne finansiere ombyggingen Når det gjelder driftsbudsjettet så vil lokalisering på Harestua gi en raskere ferdigstillelse av omsorgsboliger og dermed gi leieinntekter tidligere.

11 4 C) roa vurdert ut fra betydningen i den enkelte kommunedelplan kap 4, 9 og 10: 4.1 Kultur Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Kan lokaliseres med nærhet til frivilligsentral, frisklivssentral, svømmehall og andre aktivitetstilbud/møteplasser som for eksempel Bergosenteret. Arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter skal etableres som sentrumsaktiviteter. Dette kan en tenke seg etablert i tilknytning til et omsorgssenter. Det er bibliotektilbud på Roa Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 4.2 Omsorg Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ikke så isolert som Kalvsjø, men noe mindre sentralt enn hva planene på Harestua innebærer. Nærhet til Bergosenteret og mulighet for etablering av et framtidig seniorsenter. Nærhet til frivilligsentral, frisklivsentral og andre aktiviteter på Frøystadområdet og i Lunnerhallen Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 4.3 Oppvekst Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ingen spesielle fordeler og muligheter i forhold til de øvrige alternativene Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene

12 4.4 Organisasjon Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa 4.5 Samfunn Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ligger i kommunens administrasjonssentrum Nærhet til andre eksisterende og planlagte helse- og omsorgstjenester Understøtter tettstedsutvikling på Roa Sentralt i forhold til vegnett både øst/vest og nord/sør Gangavstand til jernbane (avhengig av plassering) Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Kan kreve omdisponering fra næringsarealer til arealer for offentlig virksomhet, evt. omdisponering av arealene på Frøystad. 4.6 Teknisk Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Kortest avstand til brann- og redningstjenesten Kan bli god tilgjengelighet for ulike transportbehov (varelevering, syketransport mv.) Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 4.7 Økonomi Et overslag over merutgiften ved lokalisasjon på Roa, der alt bygges nytt, er årlig beregnet til i området 1,5-2,0 mill. Dette kan imidlertid påvirkes av effektiv arealutnyttelse og antall omsorgsboliger med leieinntekt. Dersom man velger en lokalisasjon til Roa kan man se for seg en mulig utgift dersom bygget på Kalvsjø ikke lar seg omsette eller nyttes til omsorgsboliger. På en annen side kan bygget på Kalvsjø kaldsettes noen år og bygges om til omsorgsboliger. Leieinntekter, mva refusjon og mulige fremtidige tilskudd vil kunne finansiere ombyggingen

13 Når det gjelder driftsbudsjettet så vil lokalisering på Roa gi en raskere ferdigstillelse av omsorgsboliger og dermed gi leieinntekter tidligere. 5 Annet 5.1 Mulighet for fremtidig utvidet tjenestenivå/omsorgsboliger Ved å lokalisere nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger til Harestua eller Roa åpner dette for muligheten til ombygging av eksisterende institusjonsbygg på Kalvsjø til omsorgsboliger. Tilsvarende kan dagens bygningsmasse omgjøres til leiligheter og nye omsorgsboliger etableres på Roa, Lunner eller Harestua. Det vil trolig være behov for å finne egnede lokaler til en base for hjemmetjenesten i nord eller syd lokalisert i tilknytning til omsorgsboliger Dette utvidede perspektivet vil gi flere nivåer i omsorgstrappa, og vil dekke fremtidige demografiendringer og befolkningsvekst. I forslag til vedtak er det tilleggs punkter som anbefaler å utrede behovet for omsorgsboliger som beskrevet ovenfor. En foreløpig betraktning og utredning bør foreligge medio desember 2013.

14 6 Oppsummering Kalvsjø Roa Harestua Samfunnsutvikling Organisasjon Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk Økonomi Anbefaling Kalvsjø kommer dårligst ut grunnet at stedet ikke er sentrumsnært med de fordeler dette gir gammel bygningsmasse som gir begrensninger Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen Harestua er enklere hva gjelder mulige tomtealternativer. Roa har tomtealternativer, men disse krever omdisponering hvis man gjør om dagens Frøystadanlegg til omsorgssenter. Roa er mindre konfliktfylt i forhold til samfunnsutvikling i kommunen som helhet. Alle tre alternativene vil kunne gi gode omsorgstjenester 6.1 Økonomi Investering Alternativ Kalvsjø har et foreløpig budsjett på kr 216 mill. Dette er beregnet ut fra at institusjonsdelen skal bygges nytt og at omsorgsboligene skal rehabiliteres. Rehabilitering er beregnet til kr pr kvm og nybygg til kr pr kvm. Omsorgsboligene er beregnet å ha et arealbehov på ca kvm inkl fellesareal. Besparelsen på å rehabilitere kontra å bygge nye omsorgsboliger er da beregnet til ca kr 48 mill. I tillegg er nødvendig kjøp av tomteareal på Kalvsjø i gjeldende kommuneplan LNF, og dermed billigere å innløse enn ved kjøp av næringsareal. Ved lokalisering på Harestua eller Roa er det gjort en foreløpig vurdering på et behov på 8 10 dekar som nødvendig areal. Kjøp av et slikt areal er beregnet til ca kr 4 mill. For alternativene Harestua og Roa må både institusjon med tilhørende omsorgsboliger bygges nytt. Som tidligere nevnt vil merinvestering ved å bygge alt nytt beløpe seg til ca kr 48 mill. Videre vil merinvesteringen i fht kjøp av tomt beløpe seg til ca kr 3,5 4 mill. Samlet merinvestering blir med dette ca kr 52 mill. En merinvestering på kr 52 mill på Harestua og Roa vil gi flg merutgift pr år i fht følgende beregningsgrunnlag: En merinvestering på kr 52 mill vil gi kr 15,6 mill. mer i tilskudd fra Husbanken. Videre kr 8,4 mill. i refusjon MVA. Dette gir kommunen et behov for et økt låneopptak på kr 28 mill. Med utgangspunkt i 46 års avdrag og 4 % rente vil den årlige merutgiften mht kapitalkostnader øke med kr 1,7 mill.

15 6.1.2 Drift Alternativ Kalvsjø krever at man først bygger nytt institusjonsbygg før rehabilitering av eksisterende bygg til omsorgsboliger kan iverksettes. Dette forlenger den totale byggetiden med ca 1 år. Konsekvensen av dette vil igjen medføre at leieinntektene fra omsorgsboligene også kommer et år senere. Ved alternative Harestua og Roa vil både institusjonsbygg og omsorgsboliger bygges samtidig. Det er beregnet å bygge 46 omsorgsboliger hvilket vil gi en årlig leieinntekt på kr. 3,9 mill Investering og drift sett i sammenheng I beregningene som er gjort vil lokalisering på Harestua eller Roa gi 1 års tidligere leieinntekt enn lokalisering til Kalvsjø. Dette vil finansiere merutgiften på kr 1,7 mill i noe over 2 år. I de økonomiske beregningene er ikke forhold som effektiv arealutnyttelse og en økning av antall omsorgsboliger med leieinntekt vurdert eller hensyntatt. 7 Tilrådning og foreløpig forslag til rådmannens innstilling Rådmannens innstilling vil bli utarbeidet etter høringsrunden

16 Skisse for plassering av sykehjem på Kalvsjø:

17 Nytt omsorgssenter innenfor områdereguleringsplanen for Harestua sentrum (et av flere mulige alternative lokaliseringer innenfor planen) Befolkningsstatus/-utvikling Harestua: Ca beboere på Harestua i dag Ca 1500 nye innbyggere innenfor områdereguleringsplanen. Tomt f_bfk3 og f_bk2 Kort og oversiktlig adkomst fra Hadelandsvegen for utrykningskjøretøyer og tungtransport. Unngår storparten av sentrumstrafikken og trafikk til/fra Harestua holdeplass. Unngår trafikk til/fra boligområdene langs Elvefaret og til storparten av boligområdene i områdereguleringsplanen. Tilbaketrukket beliggenhet kombinert med god kontakt med sentrumsfasiliteter og gangvegsystemet. Nærhet til eksisterende Harestua medisinske senter. Terrengforholdene gir mulighet for : Dempet inntrykk av bygningsstørrelse, bygge parkeringsarealer og lager inn i fjellet, god utsikt over Harestuvannet god tilgjengelighet til bakkeplan og sentrumsfasiliteter kort og «ikke-bratt» gangadkomst til Harestua holdeplass via utgang mot pipervegen

18 ADKOM STTT Omsorg ssenter

19 Omsorgssenter ROA Kommunikasjonsknutepunkt RV4/E16 Sentrum i nordbygda. Ca innbyggere i nordbygda. Rådhus, ungdomsskole. Legesenter. Frøystad: Høyt og fritt. Tilgjengelige uteområder og gangveger. Middels solforhold Nærhet til Bergosenteret/omsorgsboliger Nærhet til idrettsaktiviteter Nærhet til matbutikker. Ikke gangvegavstand til jernbanestasjon Gangavstand til buss Roshov: Nordvendt og dårlige solforhold Gangavstand til jernbanestasjon i øvre del av området. Gangavstand til butikk og buss i nedre del av området. FRØYST AD Roa st. Reg.plan Roshov og uregulert LNF sør for Roshovplanen Medvirkning/høring har vært gjennomført som følger:

20 Møter med ansatte/pårørende/venneforening ved Lunner omsorgssenter: 4. og 7. mars Arbeidsmiljøutvalget: 6. mars Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: 6. mars Folkemøte: 11. og 21. mars Eldrerådet: 12. mars Lederkonferanse: 20. mars Høringsnotatet er lagt ut på kommunens hjemmeside. Det har vært oppslag i avisa Hadeland. I alle møtene har det innledningsvis gitt orienteringer. Dette er fulgt opp med prosesser for å finne fram til hva en bør ta hensyn til ved lokalisering av nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger. Høringsfristen er satt til 15. mars. Møtene på Lunner omsorgssenter. Møtene ved Lunner omsorgssenter samlet i alt i underkant av 80 personer. De som deltok på møte 4. mars mente følgende hensyn var viktigst: 1. Fin tomt, sol, beliggenhet, uteplass 2. Innholdet er viktigere enn plassering 3. Integrert del av samfunnet 4. Offentlig kommunikasjon 5. Utrykningskjøretøy må rekke frem De som deltok på møte 7. mars mente følgende hensyn var viktigst: 1. Være en del av samfunnet, bo der ting skjer 2. Uteområder egnet for alle 3. Solrikt 4. Sjarmerende utemiljø 5. Mindre boenheter Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget fattet følgende vedta i sak 8/13: 1. Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem Sentral beliggenhet for å tiltrekke kompetent arbeidskraft Samlokaliseringseffekter ved å legge sykehjemmet nær annen aktivitet/næring/tjenesteyting Flytte til nytt bygg gir mulighet til å bygge ny kultur 2. Med bakgrunn i ovennevnte foretrekker AMU at nytt sykehjem ikke lokaliseres til Kalvsjø 3. AMU bifaller prosessen for medvirkning og ber om å bli tidlig involvert i prosessene knyttet til organisering av tjenesten og utforming av nytt anlegg

21 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet fattet følgende vedtak i sak 1/13: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende uttalelse: Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem: - Tilgjengelighet til kommunikasjon og infrastruktur, både for pårørende, beboere og ansatte - Omsorgsboligene må ligge sentralt for å kunne bruke sentrumsfasiliteter - Omsorgsboliger må være plassert både nord og sør i kommunen Eldrerådet. Eldrerådet fattet følgende vedtak i sak 4/13: Eldrerådet har følgende uttalelse i saken: Eldrerådet går inn for at nytt omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger plasseres på Roa. Tomten ved Lupro bør vurderes på lik linje med de andre alternativene på Roa. Det må bygges bemannede omsorgsboliger med fellesarealer på Harestua. Følgende hensyn er viktig å ivareta: - Plasseringen må være midt i kommunen - Det må være nærhet til administrasjon - Det må være nærhet til offentlig kommunikasjon (knutepunkt) - Område rundt må være fritt og ha aktivitetsmuligheter, sansehage og turstier - Det må være nærhet til butikker og servicefunksjoner - Det må være lite trafikkstøy - Det må være trygghet for beboere med tanke på nærhet til legevakt - Det må være nærhet til offentlig tannklinikk Folkemøter. Det ble 11. mars arrangert folkemøte på Lunner ungdomsskole. Dette var skolens første dag i sine nye lokaler på den tidligere videregående skolen. Elever ved skolen bidro med flott musikk som oppstart av møtet. Det kom mellom 90 og 100 personer på møtet. Dette var svært gledelig. Alle fikk ved ankomst et loddnummer. Dette bidro til å dele deltakerne inn i 6 grupper. For å gjøre litt moro ut av det, ble det også trukket tre gevinster på disse loddene. Gruppe G. Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem: 1. Ikke gjemme oss bort, la oss være der hvor det er liv 2. Sentrumsnært 3. Tilgjengelighet, Nærheten av kollektivknutepunkt 4. Nærhet til nytt helsehus/legevakt 5. Ta med rullestol ut på tur og gå til butikk Gruppe H. Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem: 1. Ligge i naturen og gode klimatiske forhold 2. Ta hensyn til brukerne, universell utforming 3. Lett å komme til omsorgssenteret, gangavstand/bruk av kollektivtransport

22 4. Ligge sentralt for alle i bygda. Nær rv 4/E16 5. Økonomiske hensyn Gruppe M. Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem: 1. God og enkel tilgjengelighet for pårørende og besøkende, nærhet til offentlig kommunikasjon 2. I nærheten av et stort sentrum slik at beboere kan delta i aktiviteter 3. Beliggenhet midt i kommunen 4. Legge vekt på økonomi, også drift og vedlikehold 5. Sansehage, turmuligheter i tilknytning Gruppe P. Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem: 1. Høyt og fritt med utsikt/sol/temperatur 2. Nært for flest mulig 3. Tilgang til offentlig kommunikasjon (tog /buss) 4. Trygghet- kort utrykningsvei ifht brann/redning 5. Nær folk i fremtiden Gruppe R. Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem: 1. Viktig å tenke omsorgsnivå og hvilke omsorgsnivå de ulike brukere har 2. Viktig å ta hensyn befolkningsutvikling framover og plassere tjenester der 3. Viktig med service buss til bruk av pårørende og pasienter tilknyttet nytt sykehjem og nærhet til offentlig kommunikasjon 4. Nytt sykehjem på et rolig og støyfritt område 5. Rehabilitere nåværende sykehjem til omsorgsboliger og bygge nytt sykehjem Gruppe S. Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem: 1. Bør ligge der det er størst utbygging / befolkningsvekst 2. Økonomien i prosjektet 3. Ta vare på kompetansen som er / beholde ansatte 4. Tilgang til noen aktiviteter, butikker, kafe, bibliotek, lege 5. Nærhet til administrasjonssenteret og nødvendige tjenester, som nødetaten (kortest mulig veg) Da folkemøtet 11. mars ikke var annonsert på vanlig måte i avisa Hadeland, ble det gjennomført ytterligere ett folkemøte, den 21. mars. Det møtte denne gang fram 35 personer. Møtet ble gjennomført etter samme mal som forrige folkemøte, men det ble gjennomført en prosess i plenum. Følgende hensyn er viktige ved lokalisering av nytt sykehjem: 1. Nærhet til der flest folk bor (i fremtiden) 2. Beliggenhet, vakkert, utsikt og tilgjengelige utearealer 3. Nærmest mulig flest mulig 4. Nærhet til servicetilbud, bibliotek, kafe, forretninger, bank mv. 5. Utnytte tidligere investeringer

23 På kommunens månedlige lederkonferanse 20. mars ble det også orientert om saken vedr. lokalisering av nytt sykehjem. Her ble følgende hensyn mest vektlagt: 1. Nærhet til sentrumstorg og gågate 2. Tilgjengelighet, lett å komme dit, stikke innom 3. Plass til aktiviteter, benk, park, sansehage, gangvei 4. Lys, trivelig og fin tomt 5. Levende sentrum Øvrige høringsuttalelser: Her gjengis momenter fra høringsuttalelsene. De vil i sin helhet bli lagt ved framlegget. Avsender Momenter fra høringsuttalelsene Gustav Sverdrup-Thygeson Lokalisering av nytt sykehjem bør legge vekt planlagt utvikling i kommunen, hvor den største veksten i befolkningen er planlagt sør i kommunen Omsorgsleiligheter bør ligge med nærhet til buss og tog Konsentrert leilighetsbebyggelse vil redusere gang- og reisetid for hjemmesykepleie og hjelpen Terrenget må være flatt der man skal ferdes, nærhet til naturen og utsyn over vann er viktig, sol vil spre glede i hverdagen og mennesker i nærmiljøet vil være godt for sinnet. Rasjonell bygging har betydning for økonomien, det kan bygges i høyden Kort vei til daglige behov og nærhet til offentlig kommunikasjon Terje Lien Kollektiv transport passer dårlig for turnusarbeid, det blir stort behov for parkeringsplasser nær sykehjemmet De fleste som jobber på sykehjemmet bor nord og vest i distriktet Har kommunen midler til å lønne arbeidskraft fra Oslo- /Næringsdrivende i nord trenger arbeidsplassen i nord Akershusregionen? Avstand til brannstasjonen krever flere på nattevakt og mer bygningsmessig brannsikkerhet. Hvor er nærmeste stigebil stasjonert? Hva når det er vedlikehold i tunnelene? Bør plasseres nord på grunn av nærhet til andre offentlige tjenester Egil Haave Ønsker nytt sykehjem lokalisert til dagens gjenvinningsstasjon på Roa med følgende begrunnelse: Rimelig gode solforhold, muligheter for å opparbeide turstier, sansehage mm, skjermet fra trafikkstøy, nærhet til svømmehall, bibliotek, rådhus, butikker og RV4/E16 Gjenvinningsstasjonen bør flyttes

24 Avsender Momenter fra høringsuttalelsene Merete Kühle-Hansen Lokalisering må ses i sammenheng med forventet befolkningsutvikling og ønsket utvikling av kommunen totalt sett. Viktig at Lunner har et sterkt tettstedssenter som en motvekt mot regionsenteret på Gran Befolkningsveksten vil først og fremst komme i Grua/Harestua-området med Harestua som det naturlige tettstedssenteret. Plassering av framtidig omsorgssenter i den søndre delen av kommunen vil støtte oppunder denne tettstedsutviklingen og styrke denne delen av Hadelandsregionen. Sykehjemmet bør av rekrutteringshensyn lokaliseres der hovedvekten av kommunens befolkning i framtida vil bo Grans planer om nytt sykehjem i Gran sentrum vil medføre to sykehjem i umiddelbar nærhet til hverandre dersom Lunner legger sitt sykehjem til Roa. Dette vil bla. skape konkurranse om arbeidskraft. Pårørende- og Sykehjemmet skal fortsatt ligge på Kalvsjø fordi venneforeningen ved Los Bygge på det eksisterende og hindre ressurssløsing Kostnadsmessig rimeligst Bygge videre på et innarbeidet arbeidsmiljø som skaper kontinuitet og trygghet. 82% av de ansatte i dag vil ha kortere reiseveg til Kalvsjø og Roa enn Harestua Akseptabel avstand til legesenter, brannstasjon, ambulanse, tannhelsetjeneste og helsehus i Gran Vakker og høy beliggenhet med utsikt over fri natur Dersom Kalvsjø ikke velges, er Roa det nest beste alternativet Elisabeth Krakk Som et tillegg til uttalelsen fra Pårørende og venneforeningen ved Los: De omsorgsboligene som ikke bygges i tilknytning til Los må ligge så sentrumsnært som mulig på Harestua

25 Avsender Momenter fra høringsuttalelsene Lunner Arbeiderforening Beslutningsprosessen er preget av for mye hastverk som ikke gir rom for den grundighet og debatt som en slik stor beslutning bør ha Ser på Kalvsjø som det beste alternativet, men ser Roa som et høyst akseptabelt subsidiert valg. Nærhet til legesenter, brannvesen, ambulansetjeneste og framtidig helsehus i Gran Dersom sykehjemmet legges for langt unna brannstasjonen fordyrer dette. Feil å fjerne en så stor arbeidsplass fra Nordbygda Ta vare på arbeidsmiljøet ved sykehjemmet Kalvsjø ligger høyt og fritt med vid utsikt til herlig natur At Kalvsjø ikke legger ved noe trafikknutepunkt ingen avgjørende svakhet. Det er imidlertid et pre for Roa Roa ligger nærmest for flest i kommunen. Lunner pensjonistforening Roa er et naturlig senter i bygda og den ideelle plassen for et nytt sykehjem: RV4 og E16 i nærheten med gode bussforbindelser Nærhet til kommunalt administrasjonssenter, kulturtilbud i nye Lunner ungdomsskole, leger, fysioterapeuter, lokal brannstasjon, frivilligsentral, frisklivsentral, Frøystad med svømmehall og bibliotek, Bergosenteret, forretninger, apotek kommer, kro, Lunnerprodukter (lokalt vaskeri), eksisterende og planlagte helse- og omsorgstjenester, planlagt helsehus og felles nødetat på Gran. Hjemmetjenesten vil ved lokalisering på Roa få kortere avstand til brukerne. Rimeligere tomtegrunn på Roa enn på Harestua Siri Fenne og Hans Torolf Teige Hansen Harestua sentrum og Sagparken bygges opp med alt fra fortauer, gang/sykkeveger. Her vil det kunne legges til rette for god framkommelighet for eldre God forbindelse nord/sør kollektivt. Ny stasjon. Dette kan også lette rekruttering av ansatte fra Oslo- og Akershusområdet Harestua er i vekst. Det vil kunne bli gangavstand fra både eldre og nyere boligfelt, noe som gir nærhet til arbeidsplassen. Mindre behov for jordvern, området er allerede regulert til bolig og sentrumsutvikling Ombygging på Kalvsjø fører til at ansatte og beboere vil måtte leve i en byggeplass i to år.

26 Avsender Momenter fra høringsuttalelsene Fagforbundet Lunner Nåværende plassering på Kalvsjø er minst aktuell på grunn av adkomst, usentralt og lite annen virksomhet i området. Bør kunne brukes til omsorgsboliger. Roa gir flere muligheter. Frøystadområdet bør ikke benyttes, da dette får store konsekvenser for andre aktiviteter på området. På vestsiden av Vigga, sør for Lupro kan være en mulighet, men det reduserer utvidelsesmuligheter ved Lupro. Nærhet til handel, andre aktiviteter, kommunikasjon og vil beholde dagens ansatte. Plassering på Harestua gir nærhet til annen aktivitet, offentlig kommunikasjon. Positivt i forhold til å utvikle et nytt tettsted. Viktig at kommunen bygger omsorgsboliger med plassering av hjemmetjenesten i den del av kommunen hvor sykehjemmet ikke blir plassert. Ester Elise Haga Roa bør velges med følgende argumenter: Harestua er på planleggingsstadiet og planer kan endres Gode muligheter for tilrettelegging av uteområder Nærhet til andre aktiviteter og nærhet til brann/redning Kommunikasjonsknutepunkt Folketallet i Nordbygda er det dobbelte av Harestua Stor arbeidsplass i Nordbygda Lunner Fotballklubb Ber om at det ikke legges føringer for arealer ved Frøystad før klubbens behov er avklart. De ønsker å realisere nytt anlegg/klubbhus på området sett i sammenheng med den avtalen kommunen har med Statens vegvesen når det gjelder ny RV4 Lunner Produkter AS Dersom nytt sykehjem lokaliseres til dagens gjenvinningsstasjon på Roa, vil dette sette bedriften mange år tilbake. Nye planer legges midlertidig på is. Ber om at innspill på denne lokaliseringen sees bort fra. Ragnhild Marie Lindstad Bygg nytt sykehjem på Kalvsjø. Begrunnelse: Vakker beliggenhet og rolige omgivelser Forholdsvis midt i bygda Viktig med kort til brann og redning og kommuneadministrasjonen Kulturhistorisk bør LOS videreføres Økonomisk gevinst ved gjenbruk av eksisterende bygningsmasse Harestua er i utkanten av kommunen Viggadalen dårlig alternativ pga. trafikkstøy og et kaldere klima

27 Avsender Momenter fra høringsuttalelsene Lise Marie Kjekstad Nytt omsorgssenter bør legges til Roa pga. knutepunkt til vegnettet og kortest veg til brann og redning Øivind Paulsen Nytt sykehjem bør legges på Roa som er sentralt i kommunen Roa er knutepunkt med veger i alle retninger, gir god tilgang på arbeidskraft Bør vurdere området hvor gjenvinningsstasjonen ligger og sørover mot Roshov Gjenvinningsstasjonen ligger på et av de fineste områdene i Roa sentrum og bør flyttes, også av miljøhensyn God anledning til å rydde opp, fjerne brakker, ny veg over Vigga ved Betania Nærhet til Frøystad, Bergosenteret og legevakt Det blir lang veg for både lege, ambulanse og brannvesen om nytt omsorgssenter legges til Harestua Andreas Høiby, medlem av omsorgskomiteen Ønsker delt løsning mellom Kalvsjø og Harestua. Dette er ikke et alternativ som ikke er beskrevet, noe som bør skje Los kan brukes videre, oppgraderes i forhold til grensesnittet mot Hadeland helsehus Nærhet til tjenester, pårørende Reduserte kapitalkostnader Kortere reiseveg mm Antakelig høyere driftskostnader og mer krevende med døgnbemanning Svekker fagmiljøet Folkemøte bør gjentas når grundigere utredninger foreligger Beskriver ønsket innhold i tjenestene Behovet for kommersielle tjenester og solfylte uteområder avtar mot siste fase i livsløpet

28 VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Vedtatt Kommunedelplan Omsorg har følgende strategisk valg nedfelt i kap : Lunner kommune skal ha ett sykehjem, beliggende slik som i dag som en del av Lunner omsorgssenter. I forhold til kommunestørrelse og innbyggertall er et sykehjem i kommunen nok. Det er store krav både i forhold til kompetanse og teknologi, og et slikt tilbud bør derfor være samlet et sted. Kommuneplan for Lunner , samfunnsdel og arealdel, er under revisjon. Kommunestyret har vedtatt forslag til plan lagt ut til offentlig ettersyn og den er lagt ut med høringsfrist 14. mai. Kommunestyret har imidlertid vedtatt, i sak 14/12 den at mål og strategiske valg i forslag til kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn ved rullering/revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplanene. Her finner vi følgende føringer: Målsettinger i forhold til sentrale tema: Befolkningsutvikling Det skal planlegges for å oppnå en befolkningsvekst større enn 1,5 % pr år i planperioden Lunner skal være 3000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år) Det skal være en planlagt demografisk utvikling Tettstedsutvikling Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Dette bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen. I tillegg skal det utvikles plasskrevende næringsvirksomhet. Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i Klima og energi Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å o selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk o bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø I klimaregnskapet er økt opptak av drivhusgasser like mye verd som reduksjon av utslipp. De tiltak som har størst lønnsomhet samfunnsøkonomisk skal gjennomføres først, herunder et aktivt skogbruk. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport Folkehelse Arealplanleggingen skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne Det skal prioriteres tiltak som fremmer god helse i befolkningen og hos medarbeiderne, med spesiell fokus på forebyggende tiltak, jfr. samhandlingsreformen Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolene Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (barnehage, skole, pleie/omsorg/behandling samt næring og handelssentra). Videre

29 skal gangveger og friområder planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen. Økningen bør være tilsvarende det dobbelte av befolkningsveksten i prosent. Ved Harestua og Grua, langs RV 4 skal det legges til rette for varehandel og næring Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Lunners strategiske beliggenhet skal utnyttes spesielt i forhold til turistnæring. Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal videreutvikles og det skal stimuleres til økt aktivitet Det kan videre gjengis noen av de strategiske valgene som er foreslått: Befolkningsutvikling Kommunen skal aktivt understøtte realiseringen av tettstedet Harestua med tilhørende næringsarealer. Det området som raskest kan realisere målsetningen om vekst. I tillegg vil det være utløsende for videre vekst i hele kommunen. Dette ut i fra avstand til arbeidsmarkedet i Oslo, mulighet for konsentrert bostruktur, nærhet til sosial infrastruktur og kollektivknutepunkt. Nord i kommunen skal kulturlandskap, jordvern og naturverdier hensyntas i større grad. Tettstedsutvikling Kommunen skal støtte utviklingen av tettsteder Kommunen kan støtte utviklingen av tettsteder på mange måter. Det være seg å bygge nettverk, støtte planprosesser, bidra til å søke støtteordninger, understøtte ønsket utvikling ved å lokalisere kommunale tjenester til tettsteder og legge til rette for gode møteplasser. Dette er to av mange strategiske valg som er nedfelt i forslag til Kommuneplanens samfunnsdel Disse føringene tilsier at et nytt sykehjem bør lokaliseres som en del av et tettsted i Lunner kommune. Det er lagt særlig vekt på tettstedsutvikling på Harestua. Høringsuttalelsene viser stor uenighet i dette spørsmålet. Hvor vidt dette kan påvirke at Kommuneplanens samfunnsdel endres i forbindelse med sluttbehandlingen kan en ikke vite. 2. Personalmessige forhold Som vist i høringsnotatet er 57% av de ansatte i dag bosatt i Nordbygda.( For ordens skyld kan nevnes at kommunen i dag har tre skolekretser: Nordbygda, Grua og Harestua. Disse begrepene brukes derfor.) Om dette skal ha betydning i forhold til lokalisering er usikkert. En antar imidlertid at de ansatte i stor grad må benytte bil til og fra arbeidet uavhengig av lokalisering. Et unntak vil være at sykehjemmet skal bemannes med innbyggere bosatt på Harestua. Det vil da kunne være gangavstand mellom et stort antall boenheter og sykehjemmet.

30 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Det er i gjeldende økonomiplan lagt inn en investeringsbevilgning knyttet til gjennomføring av samhandlingsreformen med kr 5,5 mill. kr i 2013, 131 mill. kr i 2014 og 79,5 mill. kr i I forhold til samhandlingsreformen er det mange avklaringer som fortsatt gjenstår. Dimensjonering av bygningsmassen er beregnet for å kunne håndtere en vekst i befolkningen på 3000 personer i løpet av de kommende 12 år. Hvor vidt planlagt vekst blir realisert er det selvfølgelig usikkerhet knyttet til. Denne veksten vil uansett ikke være til stede når bygningsmassen er ferdigstilt. Det kan derfor være viktig at en har valgt en lokalisering som gjør leilighetene attraktive å leie. Lokalisering vil også kunne ha betydning for husleienivået. Investeringene på Roa og Harestua er i høringsnotatet anslått til å bli i overkant ca. 28 mill. kroner dyrere enn å lokalisere nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger ved dagens LOS. Vi ser i flere investeringsprosjekter nå at det første anslaget i prosjektene ligger for lavt. Dette bør kanskje ta inn over seg som en mulighet også i denne saken. Det er gjerne større usikkerhet knyttet til rehabilitering enn i forhold til nybygg. Det at Lunner kommune har et ønske om sterk vekst i befolkningen, vil stille store krav til kommunen om kloke prioriteringer og god økonomistyring. Å være i sterk vekst krever investeringer og vekst i tjenesteproduksjonen, Utgiftene kommer gjerne noe i forkant av økte inntekter knyttet til økt folketall. 4. Annet Uttalelse fra Lunner og Gran brann og redning Lunner og Gran brann og redning ga , med utgangspunkt i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 4-8 Innsatstid, en uttalelse. Dette i forhold til forskriftens krav om at innsatstiden ikke kan overstige 10 minutter til sykehus/sykehjem. Lunner og Gran brann og redning har i ettertid vært i kontakt med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har gitt følgende tilbakemelding: Brann- og eksplosjonsvernloven 9 jf forskrift om organisering og drift av brannvesen 4-8 setter krav til innsatstid. For sykehus/ sykehjem skal denne ikke overstige 10 minutter men den kan forlenges hvis det gjennomføres kompenserende tiltak. Av historiske årsaker har bestemmelsen stort sett vært dimensjonerende ved nylokaliseringer av brannstasjoner eller andre omorganiseringer av utrykningsstyrkene som følge av samarbeid eller felles brannvesen. Det vanligste kompenserende tiltaket har vært å installere automatisk slukkeanlegg. Effektene som blir utnyttet for å kompensere lenger utrykningstid er en forsinket brannutviklingen og lenger tilgjengelig responstid. Kommunene har som regel hatt økonomisk handlingsrom siden de har vært eiere av både brannvesen og sykehus/sykehjem. Automatisk slukkeanlegg har vært en heving av sikkerheten i objektet i forhold til kravene tidligere byggeforskrifter. Da TEK10 trådte i kraft i 2010, representerte kravet til automatiske slukkeanlegg i bygg i risikoklasse 6, en forbedring av sikkerheten i forhold til tidligere byggeforskrifter.

31 Forskrift om organisering og dimensjonering er ikke endret, selv om forutsetningene for 4-8 er endret som følge av at automatiske slukkeanlegg ble obligatorisk i risikoklasse 6. Siden det historisk har vært aksept for automatisk slukkeanlegg som kompenserende tiltak og dette nå er obligatorisk for bygg bygget etter TEK10, må det aksepteres at bygg i risikoklasse 6 som bygges etter TEK 10, kan lokaliseres slik at innsatstiden blir mer enn 10 minutter. DSB regner med at forskriftskravene blir avstemt når forskrift om organisering og dimensjonering blir revidert. På ovennevnte grunnlag har Lunner og Gran brann og redning oversendt følgende: Viser til uttalelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nedenfor. Det er beklagelig at DSB ikke har gjort brannvesenene i Norge kjent med deres vurdering i forhold til innsatstid til sykehjem, ei heller oppdatert sine forskrifter. På bakgrunn av denne uttalelse trekker Lunner Gran brann og redning sin høringsuttalelse i forbindelse med lokalisering av nytt sykehjem i Lunner kommune. Med dette utgangspunktet vil alle tre alternativene for lokalisering tilfredsstille kravene i forhold til avstand til brannstasjon. Nytt alternativ for lokalisering på Roa I høringsperioden har det kommet inn et nytt innspill til lokalisering på Roa. Det innebærer å flytte gjenvinningsstasjonen til et annet område. Det har både positive og negative sider. At gjenvinningsstasjonen ikke ligger midt i sentrum på Roa kan være positivt i forhold til utvikling av området. Disponering av området blir imidlertid vurdert av Lunner Produkter som negative i forhold til deres utviklingsmuligheter. Her følger et kartutsnitt av det aktuelle området: