Sektorplan Helse og omsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sektorplan Helse og omsorg"

Transkript

1 Båtsfjord kommune Sektorplan Helse og omsorg Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Helse og omsorg 2012 Saksnr11/393 1.utkast, mai 2012

2 Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne ressurser, behov og ønsker blir vektlagt, slik at den enkelte kan opprettholde et høyt trivsels- og funksjonsnivå gjennom tjenester av høy kvalitet og gjennom nødvendig samarbeid med kommuner og helseforetak. I St.meld.nr. 25 ( ) ( Omsorgsmeldingen ) skisseres de krevende omsorgsutfordringene slik: Nye brukergrupper Sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer, krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. Aldring Behovsvekst som følge av et økende antall eldre, krever etter hvert utbygging av kapasitet og økt kompetanse på aldring, med spesielt fokus på demenssykdom og sammensatte lidelser. Utfordringenes omfang må likevel ses i lys av at den nye generasjonen eldre har bedre helse og mer ressurser i form av høyere utdanning og bedre økonomi å møte og mestre alderdommen med. Knapphet på omsorgsytere Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen skjer det ingen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft og potensielle frivillige omsorgsytere. Medisinsk oppfølging Det er behov for en bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenestens hjemmetjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgsboliger. Dette gjelder spesielt mennesker med kroniske og sammensatte lidelser, demens, psykiske problemer og andre med behov for koordinerte tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten. Aktiv omsorg De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Dette krever større faglig bredde med plass til flere yrkesgrupper slik at omsorgstilbudet dekker psykososiale behov og kan gis en mer aktiv profil. 2

3 1. Avgrensing Planen vil omhandle virksomheten Helse og omsorg. Den er avgrenset til å gjelde det som i budsjettet ligger innunder 1.6 HELSE. 2. Organisasjonskart Helse- og omsorgsvirksomheten i Båtsfjord kommune er organisert på følgende måte: Organisasjonskart for Helse og Omsorg ved Båtsfjord Kommune Helse- og Omsorgssjef Anne Marte Libakken Tlf: Rådgiver Elin Karlsen Tlf: Sentralbord Helsesenteret: Kommuneoverlege Beate Søholt Lupton Tlf: Pleie-, Rehabilitering og Omsorgsleder Rita Nilsen Tlf: Legekontor Resepsjon Laboratoriet Tlf: Kjøkkenet Seksjonsleder Anne Lise Bredahl Tlf: PU bolig Seksjonsleder Britt Eriksen Tlf: Fjellheimen Seksjonsleder Jill Øvergaard Tlf: Sykestua Seksjonsleder Päivi Valli Tlf: Alderspensjonatet og Åpen Omsorg Åpen Omsorg Seksjonsleder Tone Sund Wahl Tlf: Alderspensjonatet Seksjonsleder Edel Tangen Tlf: Oppdatert 13. mars

4 3. Lover og forskrifter som regulerer helse og omsorg De viktigste lovene for denne sektoren er: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse og omsorgstjenesteloven) LOV Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) LOV Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) LOV Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) LOV I tillegg til ovennevnte lover, med tilhørende forskrifter, styres avdelingene av en rekke interne og eksterne rundskriv og retningslinjer samt nasjonale strategier for hvordan man skal yte en god helsetjeneste. Kommunen har ansvar for at innbyggerne får nødvendige og forsvarlige tjenester. Videre må kommunen være pådriver for samhandling med andre sektorer og tjenestenivåer, og medvirke til et helsefremmende og forebyggende arbeid. Tjenestene skal være nødvendige og individuelt tilpasset. 4. Befolkningsutvikling og statistikk 4.1 Befolkningsutvikling i Båtsfjord Tabellen viser kommunens størrelse pr. i dag og en befolkningsfremskriving fra Tabellen sier videre noe om demografiske endringer, med særlig vekt på arbeidskraft. År Båtsfjord Over % endring 12 % 14 % 18 % 20 % 22 % Prognosen tilsier en stabil befolkning, med en markant aldersforskyvning i referanseperioden. Dette er en stor utfordring for omsorgstjenestene da det blir prosentvis flere eldre og prosentvis færre innbyggere i arbeidsdyktig alder til å løse omsorgsoppgavene. IPLOS - statistikken 1 viser at tidlig utskrevne pasienter fra somatiske sykehus, gruppen psykiske lidelser og utviklingshemmede i økende grad bidrar til en mer differensiert pasientgruppe i pleie- og omsorgssektoren. Pleie- og omsorgsektoren er ikke synonymt med eldreomsorg slik det ofte framstilles i samfunnsdebatten, men er en sammensatt sektor som yter tjenester til mange ulike grupper av tjenestemottakere med behov for individuelt tilpassede tjenester. 1 IPLOS er et sentralt pseudonymt helseregister med standardiserte data med opplysninger av betydning for vurdering av bistands- og tjenestebehov. 4

5 4.2 Netto driftsutgifter per innbygger brukt til pleie og omsorg Under er en tabell med tall fra 2010 der søylene viser kommunens netto driftsutgifter til pleie og omsorg («PLO») per innbygger på 67 år og eldre. De blå punktene viser kommunens netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. For sammenligning ser man også kommunene Loppa, Nordkapp, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Berlevåg, Nesseby, Sør-Varanger samt resten av landet eksklusivt Oslo. Tallene er hentet fra KOSTRA-tall 2 for KOSTRA Kommune-Stat-Rapportering 5

6 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, ,7 1, , ,9 43 8, ,6 2,2 1,9 2,9 1,9 Lop Nor Por Kar Leb Ber Nes Båt Sør-V Land ekskl Oslo Andel innb. under 67 år som mottar hjemmetj. Andel innb år som mottar hjemmetj. Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj Tabellen over viser fordelingen i alder til de som mottar hjemmetjenester i Båtsfjord kommune, sammenlignet med enkelt andre Finnmarks-kommuner og landet eksklusivt Oslo (tall fra KOSTRA 2010). På landsbasis er det et utviklingstrekk ved hjemmetjenestene det siste tiåret at det er en markant økning i antallet som får hjemmesykepleie. For at flere kan bo hjemme er det viktig med flere tjenestetilbud som avlastning, kortidsplasser, dagtilbud, støttekontakt og aktivitetstilbud. I tillegg er det viktig med et kompetent helsepersonell, og Båtsfjord trenger flere sykepleiere i hjemmesykepleien. I Båtsfjord vil det være aktuelt å bygge ut hjemmesykepleien, da vi ligger under landsgjennomsnittet for dette tjenestetilbudet. Det er også viktig med tanke på å imøtekomme innbyggernes ønske om å bo hjemme lengst mulig. 6

7 Denne tabellen beskriver tilbudet til eldre over 80 år i kommunen (tall fra KOSTRA 2010). Ovenfor er en oversikt over fordelingen av institusjonsplasser i kommunen. Her er det viktig å være klar over at Alderspensjonatet slik det er organisert i dag ikke er en institusjon. Her ser man tydelig at kommunen ikke har egne rehabiliteringsplasser per i dag (KOSTRA-tall fra 2010). 7

8 5. Rekruttering, kvalitet, kompetanse og kommunikasjon 5.1 Rekruttering Helse og omsorg i Båtsfjord kommune er en kompetansearbeidsplass og må arbeide for å: Være attraktiv med innbyggerfokus - og levere tjenester med høy kvalitet Være konkurransedyktig i markedet for rekruttering av- og beholde - ønsket kompetanse Vektlegge utvikling og nyskaping Drive systematisk kompetanseheving i alle seksjoner Aktivt rekruttere fagutdannede medarbeidere 5.2 Kvalitetsutvikling av tjenesten Ansatte og innbyggere har behov for at tjenestene kontinuerlig utvikles og forbedres av følgende grunner: Samfunn, kunnskap, kompetanse og teknologi er i stadig endring og utvikling Forventinger og krav til medvirkning fra brukerne er i endring, brukerne har fått økt medvirkning gjennom samhandlingsreformen. Tjenestene virker ikke alltid etter hensikten, og er ikke alltid så trygge og sikre som de bør og kan være. Det kan være dårlig samordning på tjenester Vi i Båtsfjord kommune må fortløpende vurdere om vi har god nok ressursutnyttelse og fordeling av tjenester. 8

9 Sosial- og helsedirektoratet har i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten Og bedre skal det bli! 3 gitt føringer for hva som er god kvalitet: For å sikre kvaliteten på tjenestene, må man arbeide med flere tilnærminger og tiltak. Dette gjøres gjennom tiltak på ulike nivåer som eks. makro- og mikronivåer. For å skape endring og dokumentere at endring har ført til en forbedring må man ha: Kunnskap om prosess og system Kunnskap om variasjon og måling Kunnskap om arbeids- og endringspsykologi Erfaringskunnskap Helse og omsorg i Båtsfjord har fokus på kvalitetsutvikling og vil arbeide kontinuerlig med punktene i kvalitetsstjernen. Vi vet at god kvalitet skapes i møte mellom utøver og bruker. Det er her forventinger avklares og man kan skape en trygg og helhetlig vei for bruker gjennom et hendelsesforløp, enten det er en time hos fastlege, eller man skal gjennom en operasjon for så å bli fulgt opp i kommunen etterpå. 3 Helsedirektoratet, 2005, Oslo: Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten Og bedre skal det bli! 9

10 Denne prosessen omtales som pasientforløp eller behandlingslinjer og beskriver innhold og flyten for en pasientgruppe gjennom hele behandlingsforløpet fra kommunen og tilbake, jf. figuren nedenfor. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten Og bedre skal det bli! peker på noen områder for hvordan vi kan komme dit, gjennom: Å styrke brukeren Styrke utøveren Forbedre ledelse og organisasjon Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene Følge med og evaluere tjenestene Fokuset på pasientforløp/behandlingslinjer, er et forsøk på å organisere og standardisere behandlingen på en slik måte at pasientene opplever en helhetlig og likeverdig helsetjeneste. Dette er en stor utfordring, og betinger samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Arbeidet for bedre samhandling berører både den praktiske organiseringen og kulturbygging, jf. samhandlingsreformen. 10

11 5.3 Kommunikasjon Elektroniske tjenester som Norsk Helsenett, Profil og FUNNKe Helse og omsorg står over for mange utfordringer når det gjelder nettbaserte tjenester og kommunikasjon med andre etater. Pasienter og brukere har store forventninger til enkel tilgang til helseinformasjon og elektroniske tjenester, men er i liten grad digitalt involvert. Ved hjelp av Norsk Helsenett, («NHN»), har vi en kanal for sikker kommunikasjon mellom rekvirent og tilbyder. Dette er hva NHN skriver: «Norsk Helsenett AS er opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk mellom aktører i norsk helse- og omsorgssektor. Norsk Helsenett skal ha en godkjent sikkerhetsarkitektur, tilstrekkelig overføringskapasitet, enhetlig infrastruktur og felles administrasjon av nettverket. Selskapet skal tilrettelegge tjenester og være en pådriver for elektronisk samhandling mellom offentlige og private aktører i helse- og sosialsektoren.» Båtsfjord kommune har NHN på plass. Pleie- og omsorgsprogrammet Profil er installert på alle avdelinger og skal om kort tid tas i bruk for dokumentasjon. FUNNKe er et pågående prosjekt i regionen som Båtsfjord kommune deltar i for å forbedre kommunikasjonen mellom pleie og omsorg, førstelinjetjenesten og fastleger, internt og mot spesialisthelsetjenesten. Formålet er hevet kvalitet og produktivitet i helsetjenesten. Elektronisk utveksling av helseopplysninger er en forutsetning for at tiltakene i Samhandlingsreformen skal lykkes. Målet er at innen utgangen av 2013 skal hele helsetjenesten i region nord kunne utveksle helseopplysninger elektronisk. 6. Folkehelsearbeid i Båtsfjord kommune 6.1 Definisjon av folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse. Dette gjøres blant annet gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeid er en viktig del av de fleste samfunnssektorer som utdanning, arbeid, bolig, kultur, teknisk hygiene og vann Folkehelsebarometer for Båtsfjord Folkehelse er en beskrivelse av samfunnets helse, i vårt tilfelle lokalsamfunnet Båtsfjord kommunes helse. Det er altså kommunen som er pasienten. Dette i motsetning til enkeltindividets helse. Det er de store folkesykdommene som har betydning for lokalsamfunnets helse mens for et individ kan en svært sjelden sykdom være avgjørende. Når vi arbeider for å bedre folkehelsa er det derfor viktig å arbeide for å redusere risiko for å utvikle de store folkesykdommene og 11

12 fremme god helse gjennom arbeid i alle samfunnssektorer. 90 % av god folkehelse kommer fra sektorer utenfor helsesektoren. Folkehelseinstituttet har januar 2012 utarbeidet folkehelsebarometer for Båtsfjord kommune som sier noe om vårt lokalsamfunns helse. Noen av de viktigste funnene er presentert under. I løpet av de siste 30 år har alle grupper i landet fått bedre helse men de med høy utdanning / høy inntekt har fått størst helsegevinst. Folkehelsebarometeret under viser at Båtsfjord har høy andel med lav utdanning, høy andel uføretrygdede og arbeidsledige kombinert med høy andel med blant annet hjerte- og karsykdom og kols. Dødelighet for hjerte- og karsykdom nærmet seg landsgjennomsnittet frem til 1998 men etter det har forskjellene mellom Båtsfjord og landet bare økt. Vi er nå den kommune i Finnmark med høyest hjerte- og kardødelighet. Dette er meget bekymringsfullt og det er viktig med tiltak. Andel uføretrygdede under 45 år

13 Dødelighet av hjerte- og karsykdom

14 Folkehelsebarometer for Båtsfjord, utvalgte indikatorer Forholdstall, Norge Båtsfjord Finnmark Norge Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Den nye folkehelseloven flytter ansvaret for folkehelsa fra helsesektoren til kommunens sentrale organer slik at folkehelse ivaretas på alle samfunnsområder. Dette fremkommer tydelig av folkehelselovens 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid; Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. 14

15 Det må skilles mellom brede folkehelsetiltak som gjelder hele befolkningen, både friske og syke og de med spesielt høy risiko. Tommelfingerregel: Tiltak for folk i høyrisikogruppene gir god uttelling for den gruppa, men mindre innvirkning på folkehelsa til et lokalsamfunn, da de er en relativt liten andel av totalbefolkningen. Tiltak som gjelder hele befolkningen vil gi mindre uttelling for den enkelte men større uttelling for folkehelsa i Båtsfjord, da generelle tiltak virker på mange/hele befolkningen. De viktigste folkehelsetiltakene for hele Båtsfjords befolkning vil kunne være å øke andelen med høyere utdanning, sørge for et differensiert næringsliv, sørge for tilrettelegging for fysisk aktivitet sommer som vinter, sørge for god ernæring og daglig fysisk aktivitet i skoler og barnehager. Dette må gjenspeiles i kommunens planer som alltid må ta med folkehelseperspektivet. Tiltakene for høyrisikogruppene må tilrettelegges for de med lav utdanning / lav inntekt slik at de som trenger det mest nyter godt av det. Frisklivssentral er et slikt lavterskel tiltak. Kurativ virksomhet er et annet høyrisikotiltak. På mange områder er det behov for begge strategier på en gang skal vi nå til målet. 7. Frisklivsarbeid 7.1 Generelt En av de tre hovedutfordringene som samhandlingsreformen peker på er at det gjøres for lite for å begrense og forebygge sykdom. En frisklivssentral hovedoppgave blir å bidra med å bedre funksjon og livskvalitet gjennom helsefremmende tiltak. Folkehelse, Friskliv og Rehabilitering har mange berøringspunkter men er ikke det samme. Det er derfor behov for en del avklaringer. 7.2 Definisjoner Frisklivstilbud Frisklivstilbud kan defineres som individ- og grupperettede tiltak for å fremme god helseatferd, og for å sikre sosiale fellesskap. Frisklivssentral (FLS) En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. 15

16 Frisklivsresept En frisklivsresept er en henvisning til en frisklivssentral fra helse og sosial personell. Henvisningen gir tilgang til tidsavgrenset og strukturert veiledning og oppfølgingstiltak innen fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Motiverende samtale Motiverende samtale, er en kombinasjon av støttende og empatisk veiledning som gir enkelt individer anledning til selv å formulere egne endringsmål. Den motiverende samtale er en viktig del av frisklivsarbeidet. Lavterskeltilbud Lavterskeltilbud kjennetegnes av at de er lett tilgjengelige fysisk, sosialt og kulturelt. Barrierer for deltakelse er bygget ned slik at det blir enklere å delta. Lavterskeltilbud krever ikke henvisning, de er åpne for alle og de er i utgangspunktet gratis. Helseatferd Helseatferd er atferd og levevaner som har stor betydning for helsa. Noen av de mest kjente eksemplene er kosthold, fysisk aktivitet, tobakksbruk, alkoholbruk, seksualvaner og bruk av illegale rusmidler. Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid er en prosess som gjør at den enkelte så vel som fellesskapet får mer kontroll over forhold som virker inn på helsa, og som dermed gjør den enkelte i stand til å bedre sin egen helse. Sykdomsforebyggende arbeid Sykdomsforebyggende arbeid er innsats for å forhindre eller utsette sykdomsforløp (primær forebygging), alternativt forhindre forverring eller videreutvikling av sykdom (sekundær forebygging), alternativt minske følgene sykdommen får for funksjon og livskvalitet (tertiær forebygging). Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og med flere aktører som samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats gjennom opptrening å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne. 7.3 Prinsipper for arbeidet ved en frisklivssentral En frisklivssentral skal være en del av det kommunale planverket. Den bør ledes av en helsearbeider med høyskoleutdanning. Den skal både drive strukturert veiledning gjennom motiverende frisklivssamtaler samt være koordinator for det forebyggende arbeid i samarbeid med andre organisasjoner, både offentlige som skoler og kultur, og frivillige organisasjoner som for eksempel idrettslag og seniordans. Både helsetilstand og gode helsevaner har en sterk sosial gradient. De med høy utdanning har bedre helse og sunnere livsstil enn de med lav utdanning. En frisklivssentral skal derfor være et lavterskel tilbud der det er lett å komme og det tilrettelegges slik at alle føler seg hjemme og kan få et tilpasset tilbud som vist i figur 1, 16

17 trappemodellen. Trappemodellen differensierer mellom brukere og de kan selv få bestemme hvilket nivå som er aktuelt. Figur 1 Trappemodellen Frisklivssentralene har et batteri av utprøvde tiltakspakker for de forskjellige problemstillingene. Det er svært viktig at ikke alle må prøve og feile i arbeidet med å få til livsstilsendringer. Figur 2 Aktuelle tiltakspakker 17

18 Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler finnes på nett. Der er det beskrevet hvordan en rekke kommuner drifter frisklivssentraler. Det er mange modeller og varierende grad av erfaring Utfordringer a) Faglige utfordringer: Folkehelsebarometeret kap.6.2 viser hvordan Båtsfjord ligger an i forhold til landet og i forhold til fylket for hva gjelder en rekke faktorer. De viktigste indikatorene i barometeret viser at Båtsfjord har en lav andel med høyere utdanning, det er høyere arbeidsledighet, høyere andel uføretrygdede og arbeidsledige. Dette fører til flere med livsstilsrelatert sykdom, det er blant annet 2,5 høyere dødelighet fra hjerte- og karsykdom og tre ganger høyere andel med sykehusbehandlet kols. b) Organisatoriske og ressursmessige utfordringer: Båtsfjord er en liten kommune og fagmiljøene er små. Det er derfor svært viktig at ressurser sambrukes slik at man får samlet gevinst. I Båtsfjord vil vi arbeide for få til strukturert samarbeid mellom kommune, BHT, private aktører og kultur samt frivillige organisasjoner. De private aktørene kan være Caliber frisør og treningssenter, bedriftshelsetjenesten og fysioterapeutene. Bruk av basseng både til rehabilitering i regi av fysioterapeuter samt mosjonssvømming i regi av svømmeklubben kan også være aktuelt. Muligheter for samlokalisering av noen av disse tjenestene utredes. Idrettslaget vil kunne motta brukere som er klar for egentrening gjennom deres aktiviteter (trinn tre i trappemodellen) 7.5 Målsetting: Starte opp frisklivssentral i løpet av høsten 2012 slik at man i Båtsfjord kan jobbe strukturert med å redusere livsstilsykdommene på en måte som gjør at de som trenger det mest kan få utbytte av dette arbeidet. Frisklivsentralen må driftes i et samarbeid med aktørene i feltet. Båtsfjord må gå nye veier for å få organisert dette arbeidet slik at det gir både god ressursutnyttelse og god helsegevinst. 8. Forebygging og Rehabilitering Samhandlingsreformen fører med seg store utfordringer på mange områder. For Båtsfjord kommune ser vi at det spesielt innen området forebygging, rehabilitering og opptrening vil være mange nye oppgaver å løse. Kommunen får et mye større ansvar for opptrening og rehabilitering av pasienter enn det vi tidligere har hatt. Kommunen vil måtte påberegne økt bruk av korttidsplasser på grunn av kortere liggetid i sykehus. Kommunen må sikre tilstrekkelig rehabilitering som kan forhindre varig funksjonsnedsetting og reinnleggelser i sykehus. Her må det utarbeides rutiner, kvalitetssikrede rehabiliterings- og opptreningsopplegg, etableres korttids- / rehabiliteringsplasser og alle innen tjenesten må ha kompetanse på helhetlig og tilrettelagt rehabilitering og opptrening. Kommunen må søke samarbeid med andre kommuner i der dette kan bidra til bedre ressursutnyttelse. 18

19 9. Samhandling I stortingsmelding nr 47 ( ) Samhandlingsreformen står det beskrevet 3 hovedutfordringer i dagens og morgendagens helse- og omsorgstjenester: Utfordring 1: pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok - fragmenterte tjenester. Utfordring 2: tjenestene preges av for lite innsats for å begrense og forebygge sykdom. Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. For å møte disse utfordringene må det iverksettes tiltak og jobbes systematisk i kommunen. Det må prioriteres å få på plass koordinerende enhet for å kunne styrke koordineringen av tiltak for pasienter med kroniske sykdommer og som trenger samordnende tiltak. Det er inngått avtaler med spesialisthelsetjenesten om helhetlige pasientløp, det vil si at man avtaler hvor ansvaret skal ligge for de forskjellige delene av et pasientløp. Avtalene må følges opp og revideres etter hvert som man får erfaringer med samhandling. 20 % av utgiftene til spesialisthelsetjenesten belastes kommunebudsjettet, maks pr innleggelse. Det er svært viktig at tiltakene i kommunen resulterer i redusert bruk av spesialisthelsetjenesten, ellers vil kommunen få en svært anstrengt økonomi. Videreutvikle driften av Sykestua som er desentralisert spesialisthelsetjeneste drevet av kommunen. Aktuelt med både flere senger og ivaretakelse av flere typer pasienter, mer bruk av telematikk og mer bruk av spesialiserte undersøkelser som røntgen og ultralyd. Arbeide for videreføring av tilskudd til drift av sykestueplassene i kommunen gjennom avtaler med helseforetaket. Prioriteringsbeslutninger skal rettes mot helheten i aktuell pasientforløp. En må unngå at prioriteringer rettes mot deltjenester da erfaring tilsier at disse kan være dårlig tilpasset hverandre. I tillegg kommer tiltak som rettes mot utvikling av IKT systemer, forsknings- og utviklingspolitikk, personalpolitikk og samarbeid mellom helsemyndigheter og andre sektorer. Båtsfjord kommune deltar i prosjektet Samhandling i Øst-Finnmark både i styringsgruppen og prosjektgruppen. Dette prosjektet skal legge frem resultater i juni Det som angår Båtsfjord kommune i disse planene vil det være naturlig å inkludere i sektorplanen når det foreligger. 10. Administrasjon Administrasjonen for Helse og omsorg ledes av helse og omsorgssjefen som er direkte underlagt rådmann Status Virksomhetsleder for helse og omsorg er ansatt i 100 % stilling. I tillegg er det ansatt en rådgiver i 50 % stilling og pleie-, rehabilitering og omsorgsleder (PLO-leder) i 100 % stilling. Det er i tillegg en sekretær i 50 % stilling i administrasjonen. 19

20 10.2 Utfordringer Driften av virksomheten blir stadig mer omfattende og krever god oversikt over tjenester, lovverk, muligheter og utfordringer. Det er den største virksomheten i kommunen både hva gjelder antall ansatte og budsjettramme. Det er også en virksomhet som er utfordrende å styre rent økonomisk da det er vanskelig å forutse behovet for tjenester som vil oppstå gjennom budsjettperioden. Mye av utgiftene i virksomheten er til lønn. Korttidsfravær er også en betydelig utgift for Helse og omsorg. På grunn av døgnkontinuerlig drift og krav til kompetanse blant personalet på jobb er det til tider høyt forbruk av vikarer i virksomheten. Dette er uforutsigbare utgifter, og en må jobbe for gode turnusplaner med tilstrekkelig grunnbemanning for å redusere vikarbruk. Det er en forutsetning for å kunne planlegge driften i pleie og omsorg at det til enhver tid er oppdaterte vedtak på de tjenester som tilbys til brukerne. Dette er noe som administreres i Profil Målsettinger Øke kompetansen innen økonomistyring og videreføre arbeidet med å følge utviklingen i løpet av året tett. Videreføre arbeidet som gjøres når det gjelder vedtak og behandling av søknader om tjenester. Øke kompetansen i seksjonene innen turnusplanlegging for å kunne ha en god oversikt over bemanning, utnyttelse av personalet og ledige stillinger. Gode, tilrettelagte og oppdaterte turnuser vil bidra til å forenkle økonomistyringen i pleieavdelingene. Systematisk og tett oppfølging av sykemeldte som virkemiddel for å redusere sykefraværet. 11. Kurative helsetjenester Kurativt arbeid består av medisinsk faglig arbeid og fysioterapiarbeid for polikliniske pasienter og pasienter på Sykestua, Hjemmesykepleien, Alderspensjonatet og Fjellheimen. Arbeidet er komplekst, det endrer seg fort og det er svært viktig at det holder høy kvalitet Status: Legetjenesten: Det har vært arbeidet i flere år med å strukturere og kvalitetssikre denne tjenesten gjennom rekruttering og stabilisering. Båtsfjord har tre fastlegelister som nå alle er besatt. En av legene er fast bosatt i Båtsfjord, en lege har avtale om pendling og er her i to uker og fraværende 3 uker, en lege har avtale om pendling og er til stede i 4 uker og fraværende i to uker. Rekrutterings og stabiliseringstiltak: Siden mai 2010 har alle legene plikt til å delta i videreutdannings/ etterutdanningsprogrammet som driftes av legeforening/fylkesmannen. Det øker kvaliteten og er både rekrutterende og stabiliserende. De meste av utgiftene dekkes av disse to instansene. Fra samme tidspunkt er nytilsatte leger fast ansatt med bonusavtale. Det gir arbeidsgiver god styringsrett og ser også ut til å virke stabiliserende. I tillegg til dette har Båtsfjord 2 turnusleger som vikarier på alle de tre fastlegelistene ved behov. 20

21 Båtsfjord har også en kommuneoverlege som delvis jobber med kvalitetssikring og organisering av kurative helsetjenester, men som også er hovedansvarlig for helsefremmende, forebyggende og folkehelsearbeid. Videre er hun kommunens medisinsk faglige rådgiver. Fysioterapi: Kommunen har to fysioterapeuter med til sammen 1,5 driftstilskudd. De holder til på helsesenteret. Det er nettopp inngått avtaler om økt kommunal medvirkning til etterutdanning for å sikre faglig kvalitet også i fysioterapitjenesten Resepsjon og laboratorium: Kurative tjenesters service avdeling. Denne avdelingen er legekontorets ansikt mot publikum. Arbeidet med kvalitetssikring denne tjenesten har vært viktig gjennom blant annet krav til utdanning og etterutdanning og tilrettelegging for dette. Avdelingen er blitt faglig svekket etter vedtak om å holde bioingeniørstilling vakant. Gjennom de to siste år har det vært fokusert på at dette er en kompetansearbeidsplass og at det også her er satt krav til videre og etterutdanning Utfordringer: Samhandlingsreformen stiller store krav til kommunens kurative tjenester både de polikliniske men også drift av sykestueplasser og de øvrige medisinsk og fysioterapifaglige innspillene til pleie og omsorgsektoren. Krav til videre og etterutdanning til alt kurativt personell må videreføres. Kommunen har to fysioterapeuter som ikke er engasjert som dette i kommuneorganisasjonen. Begge har erfaring fra forebygging og rehabilitering. I arbeidet med rehabilitering og frisklivsarbeid som følger av samhandlingsreformen, må kommunen vurdere å bruke disse ressursene Bedriftshelsetjenesten trenger å kjøpe kurative tjenester og ønsker å gjøre det lokalt. Foreløpig har det ikke vært kapasitet til dette. Turnuslege ordningen er under avvikling i løpet av Kommunen må til en hver tid vurdere om en eller begge stillingene skal omgjøres til faste stillinger hvis dette fører til økt stabilitet og økt faglighet. Dette må holdes opp mot økte utgifter til en slik løsning. Kommunens geografisk plassering gjør vaktsamarbeid umulig og man er avhengig av 5 leger for å til en hver tid ha 3-4 leger til stede. Sårbarheten er stor så det vil være viktig å bygge robuste miljøer med større innslag av faste ansatte enn i dag Målsettinger: Opprettholde høy faglig standard gjennom deltakelse i lokale og sentrale videre- og etterutdanningsprogrammer. Vurdere om en eller begge turnuslegestillinger omgjøres til fast stilling hvis det øker rekruttering og stabilisering av tjenesten. Ansette bioingeniør i 100 % stilling som for tiden er vakant. Avklare salg av tjenester til BHT i faglig forsvarlige former i løpet av høsten

MOMENTER OG BAKGRUNNSMATERIALE TIL SIGNALDEBATT VEDRØRENDE SEKTORPLAN FOR HELSE OG OMSORG

MOMENTER OG BAKGRUNNSMATERIALE TIL SIGNALDEBATT VEDRØRENDE SEKTORPLAN FOR HELSE OG OMSORG NOTAT: MOMENTER OG BAKGRUNNSMATERIALE TIL SIGNALDEBATT VEDRØRENDE SEKTORPLAN FOR HELSE OG OMSORG Utarbeidet av: Helse-og omsorgssjef Anne Marte Libakken Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Presentasjon helse- og omsorgskomité

Presentasjon helse- og omsorgskomité Presentasjon helse- og omsorgskomité 12.04.12 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Omsorgsplan 2010-2020 Risør kommune Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Forventninger til planen Omsorgsplan

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Tanker om framtidas samhandling

Tanker om framtidas samhandling Tanker om framtidas samhandling Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Nytt lovverk, - forholdet mellom folkehelseloven og helse- og omsorgsloven

Detaljer

Noen premisser for planlegging og drift

Noen premisser for planlegging og drift Noen premisser for planlegging og drift Kommunens egen situasjon Befolkning, økonomi, dagens tjenesteprofil, avstander, politiske føringer, samarbeid med andre, tilgang på arbeidskraft Lover, nasjonale

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og

Detaljer

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Medisinsk kompetanse på sykehjem Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE

SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE 1 Samhandlingsreformen Ønsket situasjon: Helse & Omsorg mot 2020 Fauske Kommune 2 FAKTA! -HVA ER SAMHANDLINGSREFORMEN? VISER VEI FRAMOVER. GIR HELSETJENESTEN NY RETNING.

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 1 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, MANDAT OG DEFINISJONER... 4 4. PROSESS...

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Hjemmebasert omsorg Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Levekårsutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret

Levekårsutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Arkivsaknr: 2015/1104 Arkivkode: G10 Saksbehandler: Wenche O. Bergheim-Evensen Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 17.09.2015 Administrasjonsutvalget 01.10.2015 Formannskapet 01.10.2015 Kommunestyret 15.10.2015

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

Helsetjenestene /- nivåer. Prosjekt: Helseinfo via folkebibliotek - kurset for folkebibliotekansatte 27, og på Stange bibliotek

Helsetjenestene /- nivåer. Prosjekt: Helseinfo via folkebibliotek - kurset for folkebibliotekansatte 27, og på Stange bibliotek Helsetjenestene /- nivåer Prosjekt: Helseinfo via folkebibliotek - kurset for folkebibliotekansatte 27, og 28. 8 2012 på Stange bibliotek Disposisjon: Kommunehelsetjenesten Hvordan er den organisert? Samhandlingsreformen

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Presentasjon 16. mars 2016 Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Vedtak fattet i Bystyrets møte den 17. desember 2015 Rådmannen bes framlegge en sak

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer