Sektorplan Helse og omsorg

Transkript

1 Båtsfjord kommune Sektorplan Helse og omsorg Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Helse og omsorg 2012 Saksnr11/393 1.utkast, mai 2012

2 Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne ressurser, behov og ønsker blir vektlagt, slik at den enkelte kan opprettholde et høyt trivsels- og funksjonsnivå gjennom tjenester av høy kvalitet og gjennom nødvendig samarbeid med kommuner og helseforetak. I St.meld.nr. 25 ( ) ( Omsorgsmeldingen ) skisseres de krevende omsorgsutfordringene slik: Nye brukergrupper Sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer, krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. Aldring Behovsvekst som følge av et økende antall eldre, krever etter hvert utbygging av kapasitet og økt kompetanse på aldring, med spesielt fokus på demenssykdom og sammensatte lidelser. Utfordringenes omfang må likevel ses i lys av at den nye generasjonen eldre har bedre helse og mer ressurser i form av høyere utdanning og bedre økonomi å møte og mestre alderdommen med. Knapphet på omsorgsytere Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen skjer det ingen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft og potensielle frivillige omsorgsytere. Medisinsk oppfølging Det er behov for en bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenestens hjemmetjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgsboliger. Dette gjelder spesielt mennesker med kroniske og sammensatte lidelser, demens, psykiske problemer og andre med behov for koordinerte tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten. Aktiv omsorg De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Dette krever større faglig bredde med plass til flere yrkesgrupper slik at omsorgstilbudet dekker psykososiale behov og kan gis en mer aktiv profil. 2

3 1. Avgrensing Planen vil omhandle virksomheten Helse og omsorg. Den er avgrenset til å gjelde det som i budsjettet ligger innunder 1.6 HELSE. 2. Organisasjonskart Helse- og omsorgsvirksomheten i Båtsfjord kommune er organisert på følgende måte: Organisasjonskart for Helse og Omsorg ved Båtsfjord Kommune Helse- og Omsorgssjef Anne Marte Libakken Tlf: Rådgiver Elin Karlsen Tlf: Sentralbord Helsesenteret: Kommuneoverlege Beate Søholt Lupton Tlf: Pleie-, Rehabilitering og Omsorgsleder Rita Nilsen Tlf: Legekontor Resepsjon Laboratoriet Tlf: Kjøkkenet Seksjonsleder Anne Lise Bredahl Tlf: PU bolig Seksjonsleder Britt Eriksen Tlf: Fjellheimen Seksjonsleder Jill Øvergaard Tlf: Sykestua Seksjonsleder Päivi Valli Tlf: Alderspensjonatet og Åpen Omsorg Åpen Omsorg Seksjonsleder Tone Sund Wahl Tlf: Alderspensjonatet Seksjonsleder Edel Tangen Tlf: Oppdatert 13. mars

4 3. Lover og forskrifter som regulerer helse og omsorg De viktigste lovene for denne sektoren er: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse og omsorgstjenesteloven) LOV Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) LOV Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) LOV Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) LOV I tillegg til ovennevnte lover, med tilhørende forskrifter, styres avdelingene av en rekke interne og eksterne rundskriv og retningslinjer samt nasjonale strategier for hvordan man skal yte en god helsetjeneste. Kommunen har ansvar for at innbyggerne får nødvendige og forsvarlige tjenester. Videre må kommunen være pådriver for samhandling med andre sektorer og tjenestenivåer, og medvirke til et helsefremmende og forebyggende arbeid. Tjenestene skal være nødvendige og individuelt tilpasset. 4. Befolkningsutvikling og statistikk 4.1 Befolkningsutvikling i Båtsfjord Tabellen viser kommunens størrelse pr. i dag og en befolkningsfremskriving fra Tabellen sier videre noe om demografiske endringer, med særlig vekt på arbeidskraft. År Båtsfjord Over % endring 12 % 14 % 18 % 20 % 22 % Prognosen tilsier en stabil befolkning, med en markant aldersforskyvning i referanseperioden. Dette er en stor utfordring for omsorgstjenestene da det blir prosentvis flere eldre og prosentvis færre innbyggere i arbeidsdyktig alder til å løse omsorgsoppgavene. IPLOS - statistikken 1 viser at tidlig utskrevne pasienter fra somatiske sykehus, gruppen psykiske lidelser og utviklingshemmede i økende grad bidrar til en mer differensiert pasientgruppe i pleie- og omsorgssektoren. Pleie- og omsorgsektoren er ikke synonymt med eldreomsorg slik det ofte framstilles i samfunnsdebatten, men er en sammensatt sektor som yter tjenester til mange ulike grupper av tjenestemottakere med behov for individuelt tilpassede tjenester. 1 IPLOS er et sentralt pseudonymt helseregister med standardiserte data med opplysninger av betydning for vurdering av bistands- og tjenestebehov. 4

5 4.2 Netto driftsutgifter per innbygger brukt til pleie og omsorg Under er en tabell med tall fra 2010 der søylene viser kommunens netto driftsutgifter til pleie og omsorg («PLO») per innbygger på 67 år og eldre. De blå punktene viser kommunens netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. For sammenligning ser man også kommunene Loppa, Nordkapp, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Berlevåg, Nesseby, Sør-Varanger samt resten av landet eksklusivt Oslo. Tallene er hentet fra KOSTRA-tall 2 for KOSTRA Kommune-Stat-Rapportering 5

6 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, ,7 1, , ,9 43 8, ,6 2,2 1,9 2,9 1,9 Lop Nor Por Kar Leb Ber Nes Båt Sør-V Land ekskl Oslo Andel innb. under 67 år som mottar hjemmetj. Andel innb år som mottar hjemmetj. Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj Tabellen over viser fordelingen i alder til de som mottar hjemmetjenester i Båtsfjord kommune, sammenlignet med enkelt andre Finnmarks-kommuner og landet eksklusivt Oslo (tall fra KOSTRA 2010). På landsbasis er det et utviklingstrekk ved hjemmetjenestene det siste tiåret at det er en markant økning i antallet som får hjemmesykepleie. For at flere kan bo hjemme er det viktig med flere tjenestetilbud som avlastning, kortidsplasser, dagtilbud, støttekontakt og aktivitetstilbud. I tillegg er det viktig med et kompetent helsepersonell, og Båtsfjord trenger flere sykepleiere i hjemmesykepleien. I Båtsfjord vil det være aktuelt å bygge ut hjemmesykepleien, da vi ligger under landsgjennomsnittet for dette tjenestetilbudet. Det er også viktig med tanke på å imøtekomme innbyggernes ønske om å bo hjemme lengst mulig. 6

7 Denne tabellen beskriver tilbudet til eldre over 80 år i kommunen (tall fra KOSTRA 2010). Ovenfor er en oversikt over fordelingen av institusjonsplasser i kommunen. Her er det viktig å være klar over at Alderspensjonatet slik det er organisert i dag ikke er en institusjon. Her ser man tydelig at kommunen ikke har egne rehabiliteringsplasser per i dag (KOSTRA-tall fra 2010). 7

8 5. Rekruttering, kvalitet, kompetanse og kommunikasjon 5.1 Rekruttering Helse og omsorg i Båtsfjord kommune er en kompetansearbeidsplass og må arbeide for å: Være attraktiv med innbyggerfokus - og levere tjenester med høy kvalitet Være konkurransedyktig i markedet for rekruttering av- og beholde - ønsket kompetanse Vektlegge utvikling og nyskaping Drive systematisk kompetanseheving i alle seksjoner Aktivt rekruttere fagutdannede medarbeidere 5.2 Kvalitetsutvikling av tjenesten Ansatte og innbyggere har behov for at tjenestene kontinuerlig utvikles og forbedres av følgende grunner: Samfunn, kunnskap, kompetanse og teknologi er i stadig endring og utvikling Forventinger og krav til medvirkning fra brukerne er i endring, brukerne har fått økt medvirkning gjennom samhandlingsreformen. Tjenestene virker ikke alltid etter hensikten, og er ikke alltid så trygge og sikre som de bør og kan være. Det kan være dårlig samordning på tjenester Vi i Båtsfjord kommune må fortløpende vurdere om vi har god nok ressursutnyttelse og fordeling av tjenester. 8

9 Sosial- og helsedirektoratet har i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten Og bedre skal det bli! 3 gitt føringer for hva som er god kvalitet: For å sikre kvaliteten på tjenestene, må man arbeide med flere tilnærminger og tiltak. Dette gjøres gjennom tiltak på ulike nivåer som eks. makro- og mikronivåer. For å skape endring og dokumentere at endring har ført til en forbedring må man ha: Kunnskap om prosess og system Kunnskap om variasjon og måling Kunnskap om arbeids- og endringspsykologi Erfaringskunnskap Helse og omsorg i Båtsfjord har fokus på kvalitetsutvikling og vil arbeide kontinuerlig med punktene i kvalitetsstjernen. Vi vet at god kvalitet skapes i møte mellom utøver og bruker. Det er her forventinger avklares og man kan skape en trygg og helhetlig vei for bruker gjennom et hendelsesforløp, enten det er en time hos fastlege, eller man skal gjennom en operasjon for så å bli fulgt opp i kommunen etterpå. 3 Helsedirektoratet, 2005, Oslo: Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten Og bedre skal det bli! 9

10 Denne prosessen omtales som pasientforløp eller behandlingslinjer og beskriver innhold og flyten for en pasientgruppe gjennom hele behandlingsforløpet fra kommunen og tilbake, jf. figuren nedenfor. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten Og bedre skal det bli! peker på noen områder for hvordan vi kan komme dit, gjennom: Å styrke brukeren Styrke utøveren Forbedre ledelse og organisasjon Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene Følge med og evaluere tjenestene Fokuset på pasientforløp/behandlingslinjer, er et forsøk på å organisere og standardisere behandlingen på en slik måte at pasientene opplever en helhetlig og likeverdig helsetjeneste. Dette er en stor utfordring, og betinger samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Arbeidet for bedre samhandling berører både den praktiske organiseringen og kulturbygging, jf. samhandlingsreformen. 10

11 5.3 Kommunikasjon Elektroniske tjenester som Norsk Helsenett, Profil og FUNNKe Helse og omsorg står over for mange utfordringer når det gjelder nettbaserte tjenester og kommunikasjon med andre etater. Pasienter og brukere har store forventninger til enkel tilgang til helseinformasjon og elektroniske tjenester, men er i liten grad digitalt involvert. Ved hjelp av Norsk Helsenett, («NHN»), har vi en kanal for sikker kommunikasjon mellom rekvirent og tilbyder. Dette er hva NHN skriver: «Norsk Helsenett AS er opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk mellom aktører i norsk helse- og omsorgssektor. Norsk Helsenett skal ha en godkjent sikkerhetsarkitektur, tilstrekkelig overføringskapasitet, enhetlig infrastruktur og felles administrasjon av nettverket. Selskapet skal tilrettelegge tjenester og være en pådriver for elektronisk samhandling mellom offentlige og private aktører i helse- og sosialsektoren.» Båtsfjord kommune har NHN på plass. Pleie- og omsorgsprogrammet Profil er installert på alle avdelinger og skal om kort tid tas i bruk for dokumentasjon. FUNNKe er et pågående prosjekt i regionen som Båtsfjord kommune deltar i for å forbedre kommunikasjonen mellom pleie og omsorg, førstelinjetjenesten og fastleger, internt og mot spesialisthelsetjenesten. Formålet er hevet kvalitet og produktivitet i helsetjenesten. Elektronisk utveksling av helseopplysninger er en forutsetning for at tiltakene i Samhandlingsreformen skal lykkes. Målet er at innen utgangen av 2013 skal hele helsetjenesten i region nord kunne utveksle helseopplysninger elektronisk. 6. Folkehelsearbeid i Båtsfjord kommune 6.1 Definisjon av folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse. Dette gjøres blant annet gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeid er en viktig del av de fleste samfunnssektorer som utdanning, arbeid, bolig, kultur, teknisk hygiene og vann Folkehelsebarometer for Båtsfjord Folkehelse er en beskrivelse av samfunnets helse, i vårt tilfelle lokalsamfunnet Båtsfjord kommunes helse. Det er altså kommunen som er pasienten. Dette i motsetning til enkeltindividets helse. Det er de store folkesykdommene som har betydning for lokalsamfunnets helse mens for et individ kan en svært sjelden sykdom være avgjørende. Når vi arbeider for å bedre folkehelsa er det derfor viktig å arbeide for å redusere risiko for å utvikle de store folkesykdommene og 11

12 fremme god helse gjennom arbeid i alle samfunnssektorer. 90 % av god folkehelse kommer fra sektorer utenfor helsesektoren. Folkehelseinstituttet har januar 2012 utarbeidet folkehelsebarometer for Båtsfjord kommune som sier noe om vårt lokalsamfunns helse. Noen av de viktigste funnene er presentert under. I løpet av de siste 30 år har alle grupper i landet fått bedre helse men de med høy utdanning / høy inntekt har fått størst helsegevinst. Folkehelsebarometeret under viser at Båtsfjord har høy andel med lav utdanning, høy andel uføretrygdede og arbeidsledige kombinert med høy andel med blant annet hjerte- og karsykdom og kols. Dødelighet for hjerte- og karsykdom nærmet seg landsgjennomsnittet frem til 1998 men etter det har forskjellene mellom Båtsfjord og landet bare økt. Vi er nå den kommune i Finnmark med høyest hjerte- og kardødelighet. Dette er meget bekymringsfullt og det er viktig med tiltak. Andel uføretrygdede under 45 år

13 Dødelighet av hjerte- og karsykdom

14 Folkehelsebarometer for Båtsfjord, utvalgte indikatorer Forholdstall, Norge Båtsfjord Finnmark Norge Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Den nye folkehelseloven flytter ansvaret for folkehelsa fra helsesektoren til kommunens sentrale organer slik at folkehelse ivaretas på alle samfunnsområder. Dette fremkommer tydelig av folkehelselovens 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid; Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. 14

15 Det må skilles mellom brede folkehelsetiltak som gjelder hele befolkningen, både friske og syke og de med spesielt høy risiko. Tommelfingerregel: Tiltak for folk i høyrisikogruppene gir god uttelling for den gruppa, men mindre innvirkning på folkehelsa til et lokalsamfunn, da de er en relativt liten andel av totalbefolkningen. Tiltak som gjelder hele befolkningen vil gi mindre uttelling for den enkelte men større uttelling for folkehelsa i Båtsfjord, da generelle tiltak virker på mange/hele befolkningen. De viktigste folkehelsetiltakene for hele Båtsfjords befolkning vil kunne være å øke andelen med høyere utdanning, sørge for et differensiert næringsliv, sørge for tilrettelegging for fysisk aktivitet sommer som vinter, sørge for god ernæring og daglig fysisk aktivitet i skoler og barnehager. Dette må gjenspeiles i kommunens planer som alltid må ta med folkehelseperspektivet. Tiltakene for høyrisikogruppene må tilrettelegges for de med lav utdanning / lav inntekt slik at de som trenger det mest nyter godt av det. Frisklivssentral er et slikt lavterskel tiltak. Kurativ virksomhet er et annet høyrisikotiltak. På mange områder er det behov for begge strategier på en gang skal vi nå til målet. 7. Frisklivsarbeid 7.1 Generelt En av de tre hovedutfordringene som samhandlingsreformen peker på er at det gjøres for lite for å begrense og forebygge sykdom. En frisklivssentral hovedoppgave blir å bidra med å bedre funksjon og livskvalitet gjennom helsefremmende tiltak. Folkehelse, Friskliv og Rehabilitering har mange berøringspunkter men er ikke det samme. Det er derfor behov for en del avklaringer. 7.2 Definisjoner Frisklivstilbud Frisklivstilbud kan defineres som individ- og grupperettede tiltak for å fremme god helseatferd, og for å sikre sosiale fellesskap. Frisklivssentral (FLS) En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. 15

16 Frisklivsresept En frisklivsresept er en henvisning til en frisklivssentral fra helse og sosial personell. Henvisningen gir tilgang til tidsavgrenset og strukturert veiledning og oppfølgingstiltak innen fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Motiverende samtale Motiverende samtale, er en kombinasjon av støttende og empatisk veiledning som gir enkelt individer anledning til selv å formulere egne endringsmål. Den motiverende samtale er en viktig del av frisklivsarbeidet. Lavterskeltilbud Lavterskeltilbud kjennetegnes av at de er lett tilgjengelige fysisk, sosialt og kulturelt. Barrierer for deltakelse er bygget ned slik at det blir enklere å delta. Lavterskeltilbud krever ikke henvisning, de er åpne for alle og de er i utgangspunktet gratis. Helseatferd Helseatferd er atferd og levevaner som har stor betydning for helsa. Noen av de mest kjente eksemplene er kosthold, fysisk aktivitet, tobakksbruk, alkoholbruk, seksualvaner og bruk av illegale rusmidler. Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid er en prosess som gjør at den enkelte så vel som fellesskapet får mer kontroll over forhold som virker inn på helsa, og som dermed gjør den enkelte i stand til å bedre sin egen helse. Sykdomsforebyggende arbeid Sykdomsforebyggende arbeid er innsats for å forhindre eller utsette sykdomsforløp (primær forebygging), alternativt forhindre forverring eller videreutvikling av sykdom (sekundær forebygging), alternativt minske følgene sykdommen får for funksjon og livskvalitet (tertiær forebygging). Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og med flere aktører som samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats gjennom opptrening å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne. 7.3 Prinsipper for arbeidet ved en frisklivssentral En frisklivssentral skal være en del av det kommunale planverket. Den bør ledes av en helsearbeider med høyskoleutdanning. Den skal både drive strukturert veiledning gjennom motiverende frisklivssamtaler samt være koordinator for det forebyggende arbeid i samarbeid med andre organisasjoner, både offentlige som skoler og kultur, og frivillige organisasjoner som for eksempel idrettslag og seniordans. Både helsetilstand og gode helsevaner har en sterk sosial gradient. De med høy utdanning har bedre helse og sunnere livsstil enn de med lav utdanning. En frisklivssentral skal derfor være et lavterskel tilbud der det er lett å komme og det tilrettelegges slik at alle føler seg hjemme og kan få et tilpasset tilbud som vist i figur 1, 16

17 trappemodellen. Trappemodellen differensierer mellom brukere og de kan selv få bestemme hvilket nivå som er aktuelt. Figur 1 Trappemodellen Frisklivssentralene har et batteri av utprøvde tiltakspakker for de forskjellige problemstillingene. Det er svært viktig at ikke alle må prøve og feile i arbeidet med å få til livsstilsendringer. Figur 2 Aktuelle tiltakspakker 17

18 Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler finnes på nett. Der er det beskrevet hvordan en rekke kommuner drifter frisklivssentraler. Det er mange modeller og varierende grad av erfaring Utfordringer a) Faglige utfordringer: Folkehelsebarometeret kap.6.2 viser hvordan Båtsfjord ligger an i forhold til landet og i forhold til fylket for hva gjelder en rekke faktorer. De viktigste indikatorene i barometeret viser at Båtsfjord har en lav andel med høyere utdanning, det er høyere arbeidsledighet, høyere andel uføretrygdede og arbeidsledige. Dette fører til flere med livsstilsrelatert sykdom, det er blant annet 2,5 høyere dødelighet fra hjerte- og karsykdom og tre ganger høyere andel med sykehusbehandlet kols. b) Organisatoriske og ressursmessige utfordringer: Båtsfjord er en liten kommune og fagmiljøene er små. Det er derfor svært viktig at ressurser sambrukes slik at man får samlet gevinst. I Båtsfjord vil vi arbeide for få til strukturert samarbeid mellom kommune, BHT, private aktører og kultur samt frivillige organisasjoner. De private aktørene kan være Caliber frisør og treningssenter, bedriftshelsetjenesten og fysioterapeutene. Bruk av basseng både til rehabilitering i regi av fysioterapeuter samt mosjonssvømming i regi av svømmeklubben kan også være aktuelt. Muligheter for samlokalisering av noen av disse tjenestene utredes. Idrettslaget vil kunne motta brukere som er klar for egentrening gjennom deres aktiviteter (trinn tre i trappemodellen) 7.5 Målsetting: Starte opp frisklivssentral i løpet av høsten 2012 slik at man i Båtsfjord kan jobbe strukturert med å redusere livsstilsykdommene på en måte som gjør at de som trenger det mest kan få utbytte av dette arbeidet. Frisklivsentralen må driftes i et samarbeid med aktørene i feltet. Båtsfjord må gå nye veier for å få organisert dette arbeidet slik at det gir både god ressursutnyttelse og god helsegevinst. 8. Forebygging og Rehabilitering Samhandlingsreformen fører med seg store utfordringer på mange områder. For Båtsfjord kommune ser vi at det spesielt innen området forebygging, rehabilitering og opptrening vil være mange nye oppgaver å løse. Kommunen får et mye større ansvar for opptrening og rehabilitering av pasienter enn det vi tidligere har hatt. Kommunen vil måtte påberegne økt bruk av korttidsplasser på grunn av kortere liggetid i sykehus. Kommunen må sikre tilstrekkelig rehabilitering som kan forhindre varig funksjonsnedsetting og reinnleggelser i sykehus. Her må det utarbeides rutiner, kvalitetssikrede rehabiliterings- og opptreningsopplegg, etableres korttids- / rehabiliteringsplasser og alle innen tjenesten må ha kompetanse på helhetlig og tilrettelagt rehabilitering og opptrening. Kommunen må søke samarbeid med andre kommuner i der dette kan bidra til bedre ressursutnyttelse. 18

19 9. Samhandling I stortingsmelding nr 47 ( ) Samhandlingsreformen står det beskrevet 3 hovedutfordringer i dagens og morgendagens helse- og omsorgstjenester: Utfordring 1: pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok - fragmenterte tjenester. Utfordring 2: tjenestene preges av for lite innsats for å begrense og forebygge sykdom. Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. For å møte disse utfordringene må det iverksettes tiltak og jobbes systematisk i kommunen. Det må prioriteres å få på plass koordinerende enhet for å kunne styrke koordineringen av tiltak for pasienter med kroniske sykdommer og som trenger samordnende tiltak. Det er inngått avtaler med spesialisthelsetjenesten om helhetlige pasientløp, det vil si at man avtaler hvor ansvaret skal ligge for de forskjellige delene av et pasientløp. Avtalene må følges opp og revideres etter hvert som man får erfaringer med samhandling. 20 % av utgiftene til spesialisthelsetjenesten belastes kommunebudsjettet, maks pr innleggelse. Det er svært viktig at tiltakene i kommunen resulterer i redusert bruk av spesialisthelsetjenesten, ellers vil kommunen få en svært anstrengt økonomi. Videreutvikle driften av Sykestua som er desentralisert spesialisthelsetjeneste drevet av kommunen. Aktuelt med både flere senger og ivaretakelse av flere typer pasienter, mer bruk av telematikk og mer bruk av spesialiserte undersøkelser som røntgen og ultralyd. Arbeide for videreføring av tilskudd til drift av sykestueplassene i kommunen gjennom avtaler med helseforetaket. Prioriteringsbeslutninger skal rettes mot helheten i aktuell pasientforløp. En må unngå at prioriteringer rettes mot deltjenester da erfaring tilsier at disse kan være dårlig tilpasset hverandre. I tillegg kommer tiltak som rettes mot utvikling av IKT systemer, forsknings- og utviklingspolitikk, personalpolitikk og samarbeid mellom helsemyndigheter og andre sektorer. Båtsfjord kommune deltar i prosjektet Samhandling i Øst-Finnmark både i styringsgruppen og prosjektgruppen. Dette prosjektet skal legge frem resultater i juni Det som angår Båtsfjord kommune i disse planene vil det være naturlig å inkludere i sektorplanen når det foreligger. 10. Administrasjon Administrasjonen for Helse og omsorg ledes av helse og omsorgssjefen som er direkte underlagt rådmann Status Virksomhetsleder for helse og omsorg er ansatt i 100 % stilling. I tillegg er det ansatt en rådgiver i 50 % stilling og pleie-, rehabilitering og omsorgsleder (PLO-leder) i 100 % stilling. Det er i tillegg en sekretær i 50 % stilling i administrasjonen. 19

20 10.2 Utfordringer Driften av virksomheten blir stadig mer omfattende og krever god oversikt over tjenester, lovverk, muligheter og utfordringer. Det er den største virksomheten i kommunen både hva gjelder antall ansatte og budsjettramme. Det er også en virksomhet som er utfordrende å styre rent økonomisk da det er vanskelig å forutse behovet for tjenester som vil oppstå gjennom budsjettperioden. Mye av utgiftene i virksomheten er til lønn. Korttidsfravær er også en betydelig utgift for Helse og omsorg. På grunn av døgnkontinuerlig drift og krav til kompetanse blant personalet på jobb er det til tider høyt forbruk av vikarer i virksomheten. Dette er uforutsigbare utgifter, og en må jobbe for gode turnusplaner med tilstrekkelig grunnbemanning for å redusere vikarbruk. Det er en forutsetning for å kunne planlegge driften i pleie og omsorg at det til enhver tid er oppdaterte vedtak på de tjenester som tilbys til brukerne. Dette er noe som administreres i Profil Målsettinger Øke kompetansen innen økonomistyring og videreføre arbeidet med å følge utviklingen i løpet av året tett. Videreføre arbeidet som gjøres når det gjelder vedtak og behandling av søknader om tjenester. Øke kompetansen i seksjonene innen turnusplanlegging for å kunne ha en god oversikt over bemanning, utnyttelse av personalet og ledige stillinger. Gode, tilrettelagte og oppdaterte turnuser vil bidra til å forenkle økonomistyringen i pleieavdelingene. Systematisk og tett oppfølging av sykemeldte som virkemiddel for å redusere sykefraværet. 11. Kurative helsetjenester Kurativt arbeid består av medisinsk faglig arbeid og fysioterapiarbeid for polikliniske pasienter og pasienter på Sykestua, Hjemmesykepleien, Alderspensjonatet og Fjellheimen. Arbeidet er komplekst, det endrer seg fort og det er svært viktig at det holder høy kvalitet Status: Legetjenesten: Det har vært arbeidet i flere år med å strukturere og kvalitetssikre denne tjenesten gjennom rekruttering og stabilisering. Båtsfjord har tre fastlegelister som nå alle er besatt. En av legene er fast bosatt i Båtsfjord, en lege har avtale om pendling og er her i to uker og fraværende 3 uker, en lege har avtale om pendling og er til stede i 4 uker og fraværende i to uker. Rekrutterings og stabiliseringstiltak: Siden mai 2010 har alle legene plikt til å delta i videreutdannings/ etterutdanningsprogrammet som driftes av legeforening/fylkesmannen. Det øker kvaliteten og er både rekrutterende og stabiliserende. De meste av utgiftene dekkes av disse to instansene. Fra samme tidspunkt er nytilsatte leger fast ansatt med bonusavtale. Det gir arbeidsgiver god styringsrett og ser også ut til å virke stabiliserende. I tillegg til dette har Båtsfjord 2 turnusleger som vikarier på alle de tre fastlegelistene ved behov. 20

21 Båtsfjord har også en kommuneoverlege som delvis jobber med kvalitetssikring og organisering av kurative helsetjenester, men som også er hovedansvarlig for helsefremmende, forebyggende og folkehelsearbeid. Videre er hun kommunens medisinsk faglige rådgiver. Fysioterapi: Kommunen har to fysioterapeuter med til sammen 1,5 driftstilskudd. De holder til på helsesenteret. Det er nettopp inngått avtaler om økt kommunal medvirkning til etterutdanning for å sikre faglig kvalitet også i fysioterapitjenesten Resepsjon og laboratorium: Kurative tjenesters service avdeling. Denne avdelingen er legekontorets ansikt mot publikum. Arbeidet med kvalitetssikring denne tjenesten har vært viktig gjennom blant annet krav til utdanning og etterutdanning og tilrettelegging for dette. Avdelingen er blitt faglig svekket etter vedtak om å holde bioingeniørstilling vakant. Gjennom de to siste år har det vært fokusert på at dette er en kompetansearbeidsplass og at det også her er satt krav til videre og etterutdanning Utfordringer: Samhandlingsreformen stiller store krav til kommunens kurative tjenester både de polikliniske men også drift av sykestueplasser og de øvrige medisinsk og fysioterapifaglige innspillene til pleie og omsorgsektoren. Krav til videre og etterutdanning til alt kurativt personell må videreføres. Kommunen har to fysioterapeuter som ikke er engasjert som dette i kommuneorganisasjonen. Begge har erfaring fra forebygging og rehabilitering. I arbeidet med rehabilitering og frisklivsarbeid som følger av samhandlingsreformen, må kommunen vurdere å bruke disse ressursene Bedriftshelsetjenesten trenger å kjøpe kurative tjenester og ønsker å gjøre det lokalt. Foreløpig har det ikke vært kapasitet til dette. Turnuslege ordningen er under avvikling i løpet av Kommunen må til en hver tid vurdere om en eller begge stillingene skal omgjøres til faste stillinger hvis dette fører til økt stabilitet og økt faglighet. Dette må holdes opp mot økte utgifter til en slik løsning. Kommunens geografisk plassering gjør vaktsamarbeid umulig og man er avhengig av 5 leger for å til en hver tid ha 3-4 leger til stede. Sårbarheten er stor så det vil være viktig å bygge robuste miljøer med større innslag av faste ansatte enn i dag Målsettinger: Opprettholde høy faglig standard gjennom deltakelse i lokale og sentrale videre- og etterutdanningsprogrammer. Vurdere om en eller begge turnuslegestillinger omgjøres til fast stilling hvis det øker rekruttering og stabilisering av tjenesten. Ansette bioingeniør i 100 % stilling som for tiden er vakant. Avklare salg av tjenester til BHT i faglig forsvarlige former i løpet av høsten