MULIGHETSSTUDIE FOR SELBU SENTRUM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MULIGHETSSTUDIE FOR SELBU SENTRUM"

Transkript

1 01 Selbu kommune Selbu kommune 2014 MULIGHETSSTUDIE FOR SELBU SENTRUM

2 02 Selbu kommune Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Selbu kommune Rapporttittel: sentrum Utgave/dato: 1 / Oppdrag: Oppdragsleder: Fag: Tema: Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Foto forside: Asplan Viak AS sentrum Ingrid B. Sæther Plan og urbanisme Stedsutvikling Mulighetsstudie (rapport) Ingrid B. Sæther Lene Nagelhus Selbu bygdemuseum, kilde:

3 03 Selbu kommune INNHOLD Innledning Mål for mulighetsstudien Dagens planstatus Prosess Stedsanalyse Sentrumsområdet Selbu sentrum Trafikkbildet Parkering Møteplasser og viktige gangforbindelser Grønne areal Boliger Handel Bebyggelsesstruktur Overordna lokalklima Identitet, særtrekk og omdømmebygging 03 Overordnet plangrep Vegsystemet Parkeringsplasser Arealbruk Møteplasser 04 Medvirkning Innbyggere Ungdomsksoleelever 05 Overordnet situasjonsplan

4 04 Forord FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Selbu kommune for å utføre en mulighetsstudie for videre utvikling av Selbu sentrum. Tjenesteleder for Plan og kommunalteknikk Ove Mogård har vært kommunens kontaktperson for oppdraget. Trine Rathe, Øystein Ask, Jostein Rinbø, Lene Nagelhus og Ida Haukeland Janbu har bidratt i denne mulighetsstudien. Ingrid B. Sæther har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, Lene Nagelhus Kvalitetssikrer Ingrid B. Sæther Oppdragsleder

5 05 Innledning 01 Innledning Selbu kommune har startet arbeidet med å se på framtidig utvikling av Selbu sentrum. Mulighetsstudien avdekker hvilke behov kommunen har til funksjoner og tilbud i sentrum, og hvilket potensiale området har til utvikling. En positiv utvikling av sentrum er av kommunen definert som avgjørende for å kunne møte framtidige behov, både med hensyn til større etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, boligtilbud, næringsutvikling, oppvekstmiljø, og et mangfoldig kultur- og friluftstilbud. Et aktivt og variert næringsliv, sammen med andre tilbud i bygda, vil være av stor betydning for å oppnå attraktivitet og opprettholde inntektsgrunnlaget for at familier kan bo og leve i bygda. Mulighetsstudien er en funksjonell analyse for å kunne forstå stedet og synliggjøre potensial og utviklingsretning. Utviklingen av Selbu sentrum er av stor strategisk betydning for hele kommunen. Mulighetsstudien skal derfor danne grunnlag for en større detaljregulering, med formål å legge til rette for ønsket vekst i sentrumsområdet. Analysen skal slik være et forutsigbart fundament for videre prosess. Det er utført beboermedvirkning i form av åpen workshop for alle interesserte. Innspill herfra er så langt som mulig integrert i mulighetsstudien. Mulighetstudien har munnet ut i en overordnet prinsipplan for et nytt Selbu sentrum.

6 06 Selbu kommune MÅL FOR MULIGHETSSTUDIEN Arbeidet med mulighetsstudien har jobbet etter følgende mål for arbeidet: Å avklare en hensiktsmessig hoveddisponering for området som sikrer en god og positiv utvikling av sentrum, både med hensyn til helseog omsorgstjenester, boligtilbud, næringsutvikling, oppvekstmiljø og kulturtilbud. Legge grunnlaget for en sentrumsutvikling, slik at Selbu sentrum kan bli et levende sentrumsområde Sikre god kombinasjon av tjenesteyting, næring, handel, boliger og møteplasser Prinsippet om konsentrert sentrumsutvikling (fortetting) Det er mange faktorer som spiller inn for å kunne lykkes med dette. Mulighetsstudien har likevel valgt å sette fokus på 3 hovedoppgaver som blir viktig å løse for å kunne oppnå økt attraktivitet: Etablere et tydelig, ryddig og trafikksikkert veisystem. Etablere gode sosiale møteplasser Flere boliger Mulighetsstudien foreslår en oppstramming av vegsystemet, en tydeligere parkeringssituasjon, nye møteplasser, omdisponering av areal og mer areal for boliger. Disse grepene kan bidra til å gjøre sentrum mer aktivt og levende også utenfor vanlige arbeids- og åpningstider. En videreutvikling av Selbu sentrum vil bidra til å øke kommunens attraktivitet, både for de som bor i Selbu dag og for nye framtidige innbyggere, Et tydelig og sterkt sentrum kan bidra til å definere Selbu sentrum som et selvstendig sentrum med egen identitet, og videre markere Selbu som en selvstendig kommune med sitt eget sentrum.

7 07 Dagens planstatus Dagens planstatus Planområdet omfattes av følgende reguleringsplaner: Eksisterende sentrumsplan for Selbu sentrum (2002) Reguleringsplan for Selbu sentrum - Gjelbakktunet (2005) Reguleringsplan for Mebonden barnehage (pågående, 2012) Reguleringsplan for Hesthåggån (2008) Reguleringsplan for Nesta (1986) For arealer utenfor sentrumskjernen gjelder kommunedelplan for Mebonden-Tømra Kommunens arealdelforslag til arealbruk Kommuneplanens arealdel er under revisjon og sentrumsområdet er i overordnet plan foreslått med gjennomføringssone og krav om felles planlegging.

8 08 Prosess PROSESS Arbeidet med mulighetsstudien har pågått i løpet av vinteren 2013/2014. Arbeidet har vært drevet fram av en mindre arbeidsgruppe i Asplan Viak, i tett dialog med Ove Mogård i Selbu kommune. Det har vært avholdt to møter samt befaring med ressurspersoner i kommunen. I tillegg til møte med formannskapet, har det vært avholdt åpen workshop for innbyggere i Selbu kommune. Gode innspill fra denne prosessen er langt på veg innarbeidet i mulighetsstudien. Gjennom diskusjoner med kommunen, er det utarbeidet ett alternativ for utvikling i studieområdet. Foreliggende rapport beskriver de vurderinger som er gjort i prosessen. Anbefalingene er ikke nødvendigvis den eneste optimale løsning, men viser hva som kan være mulig å få til innenfor studieområdet med de gitte premisser. Vurderingene er gjort på et overordnet nivå og forutsettes drøftet og detaljert i reguleringsprosessen.

9 09 Stedsanalyse 02 Stedsanalyse Sentrumsområdet

10 10 Selbu sentrum Selbu kommune har omtrentlig 4000 innbyggere, hvor 29 % av disse bor i Mebonden - som blant annet utgjør Selbu sentrum. Selbu sentrum ligger sentralt innenfor kommunens avgrensning og like ved fylkesveg 705. Oversiktsbilde (flyfoto)

11 11 Selbu sentrum SELBU SENTRUM Nedenfor vises en overordnet oversikt av hvilke tilbud som pr. i dag finnes i Selbu sentrum. Oversikten viser at det er et stort mangfold av virksomheter og service, hvorav de aller fleste funksjonene er arbeidsplassrelatert. Det er en god andel eldreboliger tilknyttet sykehjemmet, og innenfor boligandelen finnes flere offentlige utleie- og sosialboliger. Sykehjemsområdet huser også legekontor og helsesenter. Handel og service er lokalisert i nærheten til fylkesveien, mens Rådhuset og den nye brannstasjonen i større grad henvender seg sør for handelstyngdepunktet. Bolig Bakeri Bolig Selbu bar og restaurant Trykkeri Regskapsfirma Trelast Neaporten (foto, husflid) Bolig Bolig Sykehjem Legekontor Helsesenter Selbu bo- og servicesenter Treningssenter Bokhandel Coop NAV Bank Cafe Selbutorget (dagligvare, sport og vinmonopol) Radio og bibliotek Buss/AtB Skysstasjon Eldreboliger Bensinstasjon Rådhus og administrasjon Brannstasjon og Selbu Energiverk ambulansesentral Offentlige funksjoner Boliger Helse Privat næringsvirksomhet Handel og service Kirke og bygdemuseum Bolig Bydemuseum

12 12 Trafikkbildet og parkering TRAFIKKBILDET Atkomst til sentrumsområdet i Selbu skjer direkte fra Fv 705. Atkomst/ avkjørselssituasjonen er noe utflytende og det skjer mye innenfor et lite område. Krysset oppfattes som uoversiktlig med et ensidig fokus på de kjørende. Nestansringen Fylkesveg 705 Stikkveien inn mot coop og øvrige forretninger (Nestansringen) er svært belastet, og det er i dag et uklart skille mellom veg og parkeringsareal. Hele denne strekningen preges av utydelige kjørefelt og store parkeringsflater - og flere atkomstsituasjoner til samme eiendom. Kvelloringen Gjelbakken Nestansringen er hovedatkomst til nesten all handel i Selbu sentrum. Strekningen oppfattes på ingen måte å være tilrettelagt for myke trafikanter. PARKERING Selbu sentrum bærer preg av å ha utviklet seg på bilens premisser, hvor den enkelte eiendom og bedrift har sett på sine egne parkeringsløsninger uavhengig av helhetsløsningen. Sentrumsområdet består derfor i dag av store utflytende parkeringsarealer, stedvis uten et klart skille mellom parkeringsareal og kjøreareal. Det er likevel et faktum at det i dag oppleves å være for få parkeringsplasser i sentrum og at det ønskes avsatt ytterligere areal til parkering.

13 13 Møteplasser og viktige gangforbindelser MØTEPLASSER OG VIKTIGE GANGFORBINDELSER Den mest åpenbare møteplassen i Selbu sentrum pr. i dag er Torget, som er opparbeidet med fontene, sitteplasser, noe beplantning og paviljong. Rådhuset, biblioteket, bankbygget, Bjørkhov cafe og Coop er romdannende bebyggelse rundt Torget. Gangforbindelse De fleste fasadene som henvender seg mot Torget oppleves i dag som lukkede og genererer svært lite aktivitet. Det meste av aktivitet hender seg altså i større grad mot hovedinnganger bort fra Torget. Coop TORGET Bjørkhov Biblioket Bjørhov cafè og galleri henvender seg som eneste virksomhet direkte ut til Torget og bidrar positivt med cafedrift, galleri og tradisjonell trøndelån-arkitektur. Deler av coop henvender seg også mot Torget, men det er likevel et klart skille mellom ute og inne, og bygget bidrar ikke nevneverdig til aktivitet. Det er allerede etablert en fin gangforbindelse fra gang-/ sykkelveg langs Fv 705 til Torget. Gangforbindelsen har delvis preg av å være en gågate gjennom sentrum og har i dag god forbindelse til de fleste butikker og arbeidplasser.

14 14 Grønne areal og boliger GRØNNE AREAL Et oversiktsbilde viser at det er grønne areal innenfor sentrumskjernen, men at disse arealene i hovedsak utgjør grønne sideareal til veg samt grønne buffersoner mellom bebyggelse. De grønne arealene er enkelt opparbeidet med lite vegetasjon. BOLIGER Boliger (vist som gule felt) innenfor det definerte sentrumsområdet ligger i hovedsak lokalisert mot vest, i randsonen av selve sentrum. De fleste boligene består i dag av eldreboliger, omsorgsboliger og kommunale utleieboliger. Kun få hus/leiligheter kommer inn under definisjonen vanlige boliger i sentrum. Det er et uttalt ønske om flere mindre boenheter i sentrum, både for unge førstegangsetablerere og en økende gruppe friske aktive eldre. Det må derfor planlegges for flere moderne fleksible boenheter, som vil bidra til bærekraftighet og et aktivt og levende sentrum.

15 15 Handel og bebyggelsestruktur HANDEL Forretningene i Selbu sentrum må sies å ligge relativt konsentert med nær tilknytning til fylkesvegen. I forhold til øvrig areal i sentrum er dette positivt, siden det meste av biltrafikk da kan foregå innenfor et avgrenset område. Sentrum består slik av en mer bråkete sone - og en roligere sone lenger inn mot Torget. Denne oppdelingen bidrar dessverre også til at Torget i dag oppnår liten aktivitet og at få publikumsrelaterte virksomheter henvender seg mot denne plassen. Torget har et slags bakgårdspreg og fungerer i beskjeden grad som en attraktiv møteplass for Selbus innbyggere. Store arrangementer som Selbumartnan utgjør selvsagt unntaket. BEBYGGELSES- STRUKTUR Selbu sentrum har ikke en tydelig hovedgate, slik mange sentrum er bygd ut av. Selbu sentrum har i stedet utviklet seg via et ringsystem (Nestansringen og Kvelloringen) som knytter de ulike kvartalene sammen. Trafikken forsyner slik de fleste kvartelene med biler utenfra, og lar de mest sentrale områdene i større grad være bilfrie.

16 16 Lokalklima og overordnede problemområder LOKALKLIMA Siktlinjer Støy fra veg Framherskende vind er fra sør, både sommer og vinter. Sentrumsområdet henvender seg i stor grad mot sør/ sørvest og ligger på en høyde med flere gode utsiktspunkter. Sentrumsområdet er noe utsatt for støy fra fylkesvegen. Sol Framherskende vind sommer Framherskende vind vinter OVERORDNEDE PROBLEMOMRÅDER Det er spesielt to områder som skiller seg ut som områder med stort potensial for forbedring og videreutvikling: a) Trafikkområdet mellom Selbutorget, Nestatunet, Coop og bankhuset. b) Det store området øst for dagens sentrum og Gjelbakken. A Det sistnevnte området framstår i dag som rotete med utflytende kjøre- og trafikkareal og ulike typer bebyggelse, bl.a store saneringsklare bygg. Bebyggelsen som er i aktiv bruk som kontorlokaler eller driftslokaler er av type småskala bebyggelse uten verneverdi. B Dette området framstår i dag som en barriere mellom sentrumsområdet og Selbu kirke.

17 17 Identite, særtrekk og omdømmebygging IDENTITET, SÆRTREKK OG OMDØMMEBYGGING Kommuner og steder som har et godt og realistisk ømdømme står bedre rustet i kampen om ressurser, mennesker og arbeidsplasser. Et positivt omdømme gir stolte og fornøyde innbyggere. Selbu har mange identitetsbærere som det er verdt å trekke fram (bildekollage). Selbu kommune har følgende visjon: Selbu - rosa i Trøndelag Med denne visjonen vil Selbu gi uttrykk for at kommunen gjennom å bygge på tradisjoner, kreativitet og nyutvikling vil kultivere og dyrke fram rosa Selbu, slik at folk velger seg bygda og ønsker å bygge en framtid her.

18 18 Selbu kommune

19 19 Overordnet plangrep 03 Overordnet plangrep

20 20 Framtidig utvikling FRAMTIDIG UTVIKLING Sentrum bør fortettes ytterligere, slik at det økonomiske grunnlaget for handel blir høyt nok. Det ses på som svært posistivt at det foreligger flere offentlige funksjoner i sentrum, og at disse allerede er med på å legge grunnlaget for et videre handels- og næringsliv. De offentlige funksjonene styrker arbeidsplasser og tjenestetilbudene i sentrum. Et aktivt handels- og næringsliv innebærer arbeidsplasser som igjen skaper aktivitet og liv til ulike tider av døgnet. Mennesker i sentrum skaper trygghet, og et levende handelssentrum tiltrekker seg andre næringslivsaktører. Det er videre ønskelig at det legges enda flere funksjoner til sentrum, i stedet for like utenfor sentrum. Et eksisterende sentrum representerer ofte en økonomisk og kulturell verdi, og gir sentrum identitet - som er et viktig referansepunkt for kommunens befolkning. Et tettere og mer kompakt sentrum vil trolig gi et tryggere og triveligere sentrum. Fortetting fører ofte til at bestående kvaliteter består og at eksisterende verdier styrkes. Lokalisering av arbeidsplasser og samfunnsfunksjoner har stor betydning for sentrumsutviklingen. I tillegg styrkes sentrumslivet fordi sentrale funksjoner, aktivitet og sentrumsliv konsentreres.

21 21 Overordnet plangrep OVERORDNET PLANGREP Hovedfokus i arbeidet med å finne et overordnet plangrep for Selbu sentrum har vært å: bygge videre på dagens kvaliteter tilføre nye kvaliteter løse problemområdene Det foreslås følgende overordnede plangrep: 1. Arealene mellom sentrum og kirka utvikles til å bli en naturlig utvidelse av Selbu sentrum 2. Det etableres nye forbindelser som knytter ulike funksjoner i sentrum bedre sammen 3. Det foretas en opprydding av atkomst-, kjøre- og parkeringsforhold i hele sentrum 4. Det etableres en hovedforbindelse fra sentrum til kirka med ny sentrumspark Et bærekraftig sentrum er et godt sentrum for alle innbyggere. For Selbu sentrum betyr dette å: Etablere et tydelig, ryddig og trafikksikkert vei- og parkeringssystem Etablere gode sosiale møteplasser Finne tomter for moderne og fleksible boliger

22 22 Vegsystemet VEGSYSTEMET Utfordring: Trafikk oppleves ofte som et problem, spesielt når farten er høy. Stor trafikk med høy fart fører til høy ulykkesrisiko og skaper støy, forurensning og utrygghet. En trafikkert veg oppleves ofte som en barriere. For å redusere konflikt mellom transportfunksjon og behovet for trygghet og trivsel, kan vegen bygges om slik at fartsnivået reduseres samtidig som trafikkmiljøet også på annen måte gjøres triveligere. Løsningsforslag: De antatt viktigste grepene for å oppnå et tydelig, ryddig og trafikksikkert vei- og parkeringssystem i Selbu sentrum er å etablere: Miljøgate Rundkjøring A: Ny rundkjøring. En rundkjøring ved innkjørsel til Selbu sentrum vil tydeliggjøre et skifte langs fylkesvegen og en tydelig indikator på at du nå kommer til et knutepunkt. En rundkjøring vil rydde opp i dagens uoversiktlige kryss og bidrar videre til redusert hastighet inn mot avkjøringen til sentrum. Rundkjøringer kan bidra til økt trafikksikkerhet ved at mulige konfliktpunkter mellom trafikkstrømmene som passerer et kryss reduseres. Rundkjøringer blir ofte ansett som den beste kryssløsningen både med hensyn til trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Ved en riktig utformet rundkjøring der trafikantene må redusere farten på grunn av avbøyning rundt sentraløya, vil det oppstå få alvorlige ulykker (Kilde: Trafikksikkerhetshåndboken). B: For den mest belastede delen av Nestansringen foreslås det etablering av en miljøgate. Ombygging til miljøgate tar sikte på å bedre miljøet for strekningen ved å redusere ulykker, utrygghet og de miljø ulemper trafikken forårsaker. Miljøgaten bør utformes med farts dempende tiltak og miljøtiltak som beplantning, utsmykning med kantstein og andre estetiske tiltak. Hovedveger Lokalveger Gangforbindelser En miljøgate vil i større grad tydeligggjøre og differensiere kjøreareal og gangfelt innenfor den mest trafikerte delen av Selbu sentrum. Dagens belastede strekning vil bli ryddigere, med tydelige innkjørsler mot forretningenes parkeringsareal. Det vil i større grad tilrettelegges for myke trafikanter og det vil oppleves som langt tryggere å gå mellom de ulike byggene i sentrum. En miljøgate her skal innby til lav fart og høy oppmerksomhet. Elementer som kan inngå i miljøgaten er tydelige gangsoner, opphøyde gangfelt, gjennomgående kantstein mot parkeringsareal for å understreke vikeplikt, oppmerking av parkeringsplasser, beplantning og møblering av gangareal og belysning. C: Det foreslås i tillegg flere nye gangforbindelser. Dagens gangforbindelse fra gang-/ sykkelveg langs fylkesvegen bør i større grad tydeliggjøres som en overordnet gangforbindelse fra nord. Gangforbindelsen må også på en tydelig måte vise koblingen til torget. Fra torget opprettes en ny viktig gang-/sykkelforbindelse mot kirka, gjennom det området som foreslås utviklet med næringsareal, boliger og park. Atkomstveg i forbindelse med ny barnehage og framtidig parallellveg i nordvest vil kunne bli gode nye grønne gang-/sykkelforbindelser til sentrum fra nordvest. Gangforbindelsene bør utformes med høy kvalitet og møblering (benker).

23 23 Arealbruk og parkering AREALBRUK Et sentrum bør være definert av et gatelignende område der de nederste etasjene benyttes til publikumsrettet virksomhet, service, handel og kultur for å bidra til aktivtet i sentrum. Butikkene bør ha vinduer man kan titte i og sentrum bør kunne ha et kulturtilbud. Ved å tilrettelegge for kultur og publikumsrettede funksjoner sentralt i sentrum (for eksempel i form av et allhus på tomta til bankbygget) i tillegg til en ungdoms- klubb sentralt, kan denne forbindelsen sammen med aktivitetet i parken bli en kulturell akse i Selbu sentrum. Det er ønskelig med flere folk i sentrum også utenfor butikkenes åpningstider, og det er ønskelig at både barn, ungdom og eldre skal trives i sentrum! Det kan etableres boliger i etasjer over dette. rene boligområder kan etableres i randsonen. I den videre utviklingen er det viktig å styre funksjoner til riktig sted i sentrum. Ved å etablere flere boliger i sentrumsområdet, vil man oppnå aktivitet i sentrum gjennom døgnet. PARKERING Det er potensiale før økt parkeringskapasitet i forbindelse med forretnings- og næringsbebyggelsen, fortrinnsvis som parkering under terreng og under bebyggelsen. Det ligger til rette for økt gateparkering langs Gjelbakken. Øvrig parkering bør foregå på egne opparbeidete parkeringsplasser i tilknytning til forretnings-, næringsog kontorareal. Ansattparkering bør i større grad opparbeides som egne parkeringsplasser, slik at disse ikke opptar kundeparkeringsplassene. Bolig/næring/forretning Barnehage e Friområde LNF Offentlig tjenesteyting/institusjon Bolig Forretning/ kontor Bolig/næring/ forretningoff. /privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting/institusjon Forretning/ kontor/næring Bolig Bolig Bolig/ forretning/ kontor Park Forslag ti overordnet arealbruk

24 24 Organisering av ny bebyggelse ORGANISERING AV NY BEBYGGELSE Forslag til ny bebyggelse øst for Gejlbakken (sett fra sør). Bolig (evt. noe næring) i sørvest, Kontor-/nærings-/ forretningsbebyggelse for øvrige areal mot fylkesvegen. Ny hovedforbindelse fra Torget mot ny sentrumspark i sørøst.

25 25 Organisering av ny bebyggelse Sentrumsområdet sett fra nord.

26 26 Møteplasser MØTEPLASSER Å dele felles arealer og offenltige rom har en høy verdi. For å skape liv i sentrum, er det svært viktig å å tenke på hvordan vi skal disponere arealet mellom bygningene. Sentrum bør ha møteplasser og bygninger som oppleves som trivelig, et sted å spise, og et sted å sitte i sola på fine dager. Sammen er dette faktorer som må til for at det skal oppleves som attraktivt å dra til og oppholde seg i sentrum. En god møteplass bør være: Trygg og skjermet for både trafikk og støy Utformet med tanke på sosial kontroll (et trygt sted gjennom hele døgnet) I le for vind og i ly for nedbør Tilrettelagt for deltakelse og observasjon. Omgitt av bygningen med riktig menneskelig skala Være opparbeidet med estetiske kvaliteter, god belysning og positive sanseinntrykk Og ha: Mulighet for å både gå, stå og oppholde seg Mulighet for å sitte ned, se, snakke og lytte Mulighet for lek og utfoldelse

27 27 Miljøgata, torget og forbindelse MILJØGATA, TORGET OG FORBINDELSENE Det foreslås å: a) Tydeliggjøre eksisterende gangforbindelser og møteplasser b) Tilføre nye forbindelser og møteplasser, herunder en ny sentrumspark. Deler av strekningen (gangareal mellom coop-bygget og cafèen) foreslås å ha funksjon som en mindre gågate. For å oppnå dette, må tilliggende handelsfunksjoner henvende seg mot gågata og skape aktivitet her. Gågata og Torget ligger tett opptil hverandre og må ses i sammenheng. Torget vil imidlertid få en større vrimlefunksjon heller enn et klassisk torg med handel. Man kan tenke seg at det å Møtes på torget kan bli en vanlig uttrykk i Selbu. Man bør i større grad utvide definisjonen av Torget, slik at Torget først og fremst blir et møtested! Et sted hvor det attraktivt å oppholde seg, både dag- og kveldstid. For at Torget skal være en attraktiv møteplass, må funksjoner henvende seg inn mot Torget og ikke bort fra dette. All aktivitet er bra, og noe aktivitet generer mer aktivitet. Fra Torget foreslås etablert en ny gangforbindelse mot den nye parken og videre mot Selbu kirke. Man vil slik kunne etablere en tydelig forbindelse mellom sentrum og kirka. Ved å tilrettelegge for kultur og publikumsrettede funksjoner sentralt i sentrum (for eksempel i form av et allhus på tomta til bankbygget) i tillegg til en ungdomsklubb sentralt, kan denne forbindelsen sammen med aktivitetet i parken bli en kulturell akse i Selbu sentrum. Det er ønskelig med flere folk i sentrum også utenfor butikkenes åpningstider, og det er ønskelig at både barn, ungdom og eldre skal trives i sentrum! Miljøgata vil kunne bli ei attraktiv handlegate dersom forretningene i større grad henvender seg mot miljøgata. Dette vil også kreve en ytterligere fortetting av forretningsarealene som vil gi et tydeligere og mer kompakt handelsområde. Torg og gågate med handel, servering og kultur. Alle innganger vender inn mot torget/gågata.

28 28 Sentrumsparken SENTRUMSPARKEN For å skape liv i sentrum etableres sentrumsparken med funksjoner som vil trekke folk i alle aldre. Her kan barna leke på lekeplassen mens de voksne nyter en kaffe i sola. Ungdommen kan boltre seg i skateanlegget eller på ballbanen og hele familien kan ta med seg skøytene vinters tid. Gode oppholdsplasser med benker og beplantning gjør det trivelig også for de som gjerne bare vil observere aktivitetene som foregår. Uteamfi med scene vil kunne romme arrangementer som forestillinger, konserter, premieutdelinger etc. og ellers fungere som et samlingssted på solfylte dager.

29 29 Medvirkning 04 Medvirkning 21. januar 2014 ble det avholdt folkemøte med workshop i Selbu rådhus. I overkant av 40 innbyggere fra bygda møtte opp. Det ble gitt svært verdifulle innspill til mulighetsstudien som oppsummeres kort i dette kapittelet.

30 30 Workshop WORKSHOP Del Selbu sentrum SPØRSMÅLENE: Hvilke tanker gjør du deg om dagens sentrum? Hva er bra? Hva bør bli bedre? Hva savner du? Hvor bør ambisjonsnivået ligger? Hva må til for at du vil bo i sentrum? SVAR Hvilke tanker gjør du deg om dagens sentrum? Forgubbing dødt etter kl. 17 Uklare funksjoner Bit for bit lite gjennomtenkt Mangel på tomter Rotete. Uryddig. Mangel på helhetlig plan. Planløst Bebyggelse rettet mot helse/ omsorg Lite liv og aktivitet dødt Husene «passer» ikke helt sammen (bl.a. fargevalg) Hva er bra? God blanding av handel og bolig Gang-/sykkelveg fra FV mot Torget Korte avstander mellom ulike funksjoner Ombyggingen av Selbutorget Helse/omsorgstilbudet inkl. helsesenteret Handelstilbudet. Allsidig tilbud på dagtid Torget, men mangler folk Hva bør bli bedre? Skilting av sentrum Trafikk og trafikksikkerhet spesielt for myke trafikanter Gjøre elva mer tilgjengelig tursti Bedre løsning mht bussene Ungdomsklubb og verksted for ungdommer Rive ARK-bygget Boligområder Parkeringsforholdene samlet parkering/parkeringshus Utvide torgplassen, evt. fjerne/ rive NAV-bygget Synligere sentrum fra FV (er rundkjøring nok?) Ryddigere strukturer, mer konsentrart parkering Stille sentrum på kveldstid mer aktivitet! Butikkinnganger ut mot torget Hva savner du? Selbu-bakar`n i sentrum Liv og aktivitet. Et mer markert sentrum. Flere butikker med div utvalg Lekeplasser til barn Tak/overbyggsløsninger over bankplassen Ungdomscafe Små og rimelig utsalgssteder for bygdas næringsliv Signalbygg Servering hva med aldrecafeen? Bedre parkering for store arrangementer Mer og bedre gang-/sykkelveg Tilbud barn/ungdom Pub/restaurant/cafe Kulturbygg/allbruk Aktivitet på kveld og helg Liv og aktivitet på torgplassen Parkanlegg med muligheter for aktivitet (skating, klatring) Flerkulturelt lokale (bibliotek, intimkonsert, møteplass for debatter) Boligareal Hvor bør ambisjonsnivået ligge? Høyt! På samme nivå som vist av Asplan Viak, om ikke høyere. Viktig med overordnede og store ambisjoner for å unngå «klattregulering» og lite helhet. Ikke vær redd for store grep. Realistisk Det er svært gode tanker, men gjennomførbart mht økonomi? Prioriteringer? - PÅ kort sikt: Få et mer levende sentrum og bedre trafikkavvikling Hva må til for at du vil bo i sentrum? Gangavstand til alle funksjoner Boligpris Aktivitet på kveldstid «Levende» miljø Kvalitetstomter Et attraktivt sentrum Tryggere trafikkmiljø Fartsdumper Boliger for folk i alle aldre, ikke bare eldre Er oppfylt for den eldre generasjonen Mangler boliger og aktiviteter for ungdom

31 31 Workshop WORKSHOP Del Selbu sentrum SPØRSMÅLENE: Hva synes du om det presenterte forslaget fra konsulentene? Trafikkløsningene? Møteplasser og gangforbindelser? Tankene for torget? Ungdomsklubb og publikums-/ kulturfunksjoner sentralt ved torget? Parken? De nye boligtomtene? Er det funksjoner du savner? SVAR Trafikkløsningene Positivt med miljøgate Samle og tydeliggjøre parkering ikke parkering til alle innganger Skifte i belegg e.l. ved inngangen til sentrum Bra med rundkjøring FV og Nestansringen må gjøres mer trafikksikker Hva med parkering ved større arrangementer? Flytte rundkjøringa lengre øst for å bedre trafikken rundt Selbutorget Bra, bør gjennomføres snarest mulig Bra! Parkering bør samles i større felt/ plasser framfor noen plasser her og der (over alt) Markere hvor sentrum er fra FV 705 Blå lyktestolper, annet vegdekke, lavere fart Samlet parkeringsareal parkeringshus Parkering ved den gamle brannstasjonen Møteplasser og gangforbindelse? For lite kundegrunnlag til flere cafeer? Viktig å knytte bankplassen til kirka Bra Bygge opp og fortette rundt «gågata» og torget Positivt med miljøgate Positivt med gangforbindelse til kirka Gangforbindelse torget-kirka må prioriteres Sammenhengen mellom torget kirka inkl. park er fin! Tankene for Torget? Ønsker tak over Torget Rive paviljongen Etablere lekeplass Må være tilbud rundt en møteplass (butikker, lekeområder etc.) Bra! Omkringliggende funksjoner må få inngang ut mot torget Området rundt ARK må prioriteres bedre Rive NAV-bygget Annet Sørflakne: Kafeteria, ungdomsklubb/ mekkeplass Parkering like vest for presteboligen (på jordbruksareal) Fortsatt næring på trelast/trykkeriområdet Flytte Selbu restaurant + Selbubakar`n til sentrum/versthus/ bensinstasjonsområdet Positive til serveringsanlegg langs FV, men nok kundegrunnlag for nok en cafè? Sikre nok nærings-/forretningsareal i sentrum Ønske om livssynsnøytralt seremonirom i nærheten av Selbu kirke. Området på gnr. 67 og bnr. 97 mellom kirkegården og Gjelbakken ville vært en utmerket plassering. Parken? Må ikke ta oppmerksomhet fra Torget Ballbinge/lekeplass/skøytebane Aktivitetspark Mulighet for å sitte Vannelement Lekåbekken opp i dagen Skatepark mot FV (genereres lite støy her) Vurdere delvis parkering langs gangveg/ grønn akse torget-kirka De nye boligtomtene? Kvalitet: Luftig ikke bygg for tett Bør i stedet legge spå andre siden av FV (overfor rundkjøring) Ok med boligtomter i utkanten av sentrum Det må tilrettelegges for yngre folk Større areal bør settes av Også boliger på nordsida av FV 705, fra bakeriet og bort til Esso Boliger vest for prestegården Liker tanken om at boliger rammer inn sentrum/butikkene Skeptisk til foreslått tomt. Behøver arealet for næringsformål Er det funksjoner du savner? Aktivitet i sentrum Biobrenselanlegg Få utsalgene (ikke produksjonslokalene) til sentrum! (spinneri, m. sjokolade mm) Fritidsaktiviteter Forbindelse/gangsti ned til elva (vest for brua) og langs elva (med fiskeplasser) Mer vegetasjon/grønt i sentrum

32 32 Workshop WORKSHOP Del Selbu sentrum Ny parallellveg SPØRSMÅLENE Hvilke tanker gjør du deg for områdene langs fylkesvegen? Hvilke formål egner seg best? Bolig? Næring? Vil parallellvegen fungere som en grønn vei for myke trafikanter mot sentrum og barnehage? Hva tror dere om å flytte dagens funksjoner nordøst for fylkesvegen for å bygge opp under et mer samlet sentrum? Andre tanker for området? Ny barnehage kommer her! Ny atkomstveg Næring? Boliger? Flytting av bakeri, pub og overnatting? SVAR Hvilke tanker har dere for områdene langs fylkesvegen? Trafikkfarlig kryss ved skolen. Undergang? Trafikkdemping langs FV Parkering Rive Setsåsbygget Ikke industri Flytte Bellkrysset nærmere sentrum Bedre linjeføring (vegstump fra Nestansringen mot parallellvegen) Boliger langs FV Undergang bør etableres under ny rundkjøring ved Marienborg. Mange trafikkfarlige situasjoner her mellom gående og kjørende Må avgrenses med en sone mellom Marienborg-«lekåa» med kanskje to eller tre rundkjøringer Hvilke formål egner seg best? Bolig? Næring? Kombinasjon bolig/forretning Ikke produksjonsbedrifter Familieboliger Forretning/næring Kombinasjon Boliger på nordsiden av FV, fra bakeriet og bort til Esso. Jordbruksarealene er små og lite rasjonelle Mulig boligfunksjon på sørsiden også? Eneboliger i nærheten av ny barnehage Kombinasjon med næring i 1. etasje og boliger over Vil parallellvegen fungere som en «grønn» vei for myke trafikanter mot sentrum og barnehage? Parallellvegen bør etableres raskt for å avlaste sentrum. Må bygges med gang-/sykkelveg eller fortau Redusere fart Fartsdumper Undergang for myke trafikanter ved Marienborg Viktig at denne kommer for å begrense trafikk og gjennomkjøring i sentrum Mange som sykler til/fra jobb i sentrum som vil bruke denne Parallellvegen vil avlaste krysset ved Kiwi Hva tror dere om å fl ytte dagens funksjoner nordøst for fylkesvegen for å bygge opp under et mer samlet sentrum? God tanke, men noe urealistisk Boliger der bakeriet er i dag Flytting av motell Ja til å flytte bakeriet Vil bidra til å styrke sentrum Virker lite aktuelt Andre tanker for området? E-verket Bussgarasje Lensmannsbygg- Dagens plassering av disse funksjonene gir ingen aktivitet til sentrum Biovarmeanlegg Unaturlig at FV danner en grense for definisjonen av sentrum Må ha klare føringer for hvordan nye bygg skal se ut

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2 Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS Fosse Eiendom AS Rapport Skissefase Skisse 5 - illustrasjon ny Kiwi Ulset, Sweco BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi Side 1 av 12 1. SAMMENDRAG... 3 2.

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Til: Marit Lunde, NO Fra: Jill Hammari Sveen, NO Dato/Rev: 2014-12-04/rev. 03 BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Det er startet opp arbeid med detaljreguleringsplan for boligutbygging

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Innhold. Segalstad bru 2030 - visjon. Historien. Sæpreg og identitet. Arealbruk og bebyggelse. Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk

Innhold. Segalstad bru 2030 - visjon. Historien. Sæpreg og identitet. Arealbruk og bebyggelse. Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk Segalstad bru 2030 2/16 Innhold Segalstad bru 2030 - visjon Historien Sæpreg og identitet Arealbruk og bebyggelse Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk Biltrafikk og parkering 3/16 Segalstad bru 2030

Detaljer

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave: 3 12.05.2016 Arna steinknuseverk trafikk og atkomst 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave/dato:

Detaljer

UTNYTTELSE - bakgrunn

UTNYTTELSE - bakgrunn UTNYTTELSE - bakgrunn Fra kommuneplanen: Minimum %BRA=140%. %BYA 60-80%. Maksimumsgrense for parkeringsplasser på bakkeplan med fri mulighet til parkering i kjeller, i p-hus, på tak og/eller felles parkeringsanlegg

Detaljer

DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014

DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014 Plan nr. 1076D REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist innenfor plangrensen på kart, M=1:1000. Arealene skal nyttes til

Detaljer

OPPSUMMERING FRA ÅPENT MØTE 19. MARS 2015 PÅ GAUSDAL KULTURHUS

OPPSUMMERING FRA ÅPENT MØTE 19. MARS 2015 PÅ GAUSDAL KULTURHUS OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU OPPSUMMERING FRA ÅPENT MØTE 19. MARS 2015 PÅ GAUSDAL KULTURHUS Arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn innleda under tittelen: Kan vi bygge gode tettsteder i Norge? Noen

Detaljer

3.1 Formål og grad av utnytting Området skal benyttes til boliger med tilhørende anlegg.

3.1 Formål og grad av utnytting Området skal benyttes til boliger med tilhørende anlegg. Byplankontoret Planident: r20110052 Arkivsak:11/50910 Detaljregulering av Grilstadfjæra, gnr/bnr 17/860, detaljregulering Vedtatte bestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 23.09.2013 Dato

Detaljer

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14))

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Nr. Sted Kostnad Kommentar (Plan og Bygg) 1 Sammenhengende G/S på Tofte-(130 meter gangvei etableres

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 TRAFIKALE FORHOLD

HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 TRAFIKALE FORHOLD HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 TRAFIKALE FORHOLD 6. FEBRUAR 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument:

Detaljer

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK Gran kommune mars 2013 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK NB: Høringsfrist: 15. mai 2013 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Denne saken har sin bakgrunn i kommunestyrets sak 59/11, som ble behandlet i møte

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing. Arkivsak: Arkivkode: PLAN NR. (Under arbeid) Sakstittel: AUSTBYGDE SENTRUM ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE Utbygger Skandsen Bygg A/S Egersund Spinnerigaten 15 4370 Egersund Tlf 40623240 Oversiktskart ikke i målestokk 2 INNHOLD

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist innenfor plangrensen på kart, m = 1:1000, datert 03.05.05. Arealene skal i

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218 Arkiv: 162/292/L12 Saksmappe: 2012/2168-2150/2015 Saksbehandler: Anne Kristine Lysestøl Dato: 09.02.2015 1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Planforum 20. 05.15. v/ Trine Økseter Kundsen

Planforum 20. 05.15. v/ Trine Økseter Kundsen Planforum 20. 05.15 v/ Trine Økseter Kundsen Tynset tettsted 2015-2027 Tynset for alle! Kommuneplanarbeidet ALVDAL KOMMUNE TYNSET KOMMUNE Plan, byggesak og geodata Følg oss på vår hjemmeside: http://www.tynset.kommune.no/32348.kommuneplanarbeidet.html

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Pir II AS datert 20.6.2013, senest endret 13.01.2014.

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Pir II AS datert 20.6.2013, senest endret 13.01.2014. Byplankontoret Planident: r20120047 Arkivsak:12/18390 Detaljregulering av Ingeborg Aas vei 1, Risvollan Senterområde, Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 14.01.2014 Dato

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150003 Revidert dato: 19.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet med reguleringsgrense.

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

LEINESFJORD. Tiltaksplan for opprustning og stedsutvikling av kommunesenteret. rev. 26.10.2010 ISBN: 978-82-90122-48-0. utarbeidet med støtte fra

LEINESFJORD. Tiltaksplan for opprustning og stedsutvikling av kommunesenteret. rev. 26.10.2010 ISBN: 978-82-90122-48-0. utarbeidet med støtte fra Tiltaksplan for opprustning og stedsutvikling av kommunesenteret LEINESFJORD foto: Gunnar Grytøyr utarbeidet med støtte fra rev. 26.10.2010 ISBN: 9788290122480 Oppdragsgiver: STEIGEN KOMMUNE Oppdrag: 522726

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HAVØYSUND SENTRUM TORGET

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HAVØYSUND SENTRUM TORGET Dato: 04.02.03 Dato for siste revisjon: 24.03.03 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: 13.06.03 I I medhold av plan- og bygningslovens 26 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det området

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Bjugn kommune - Innsigelse til rundkjøring Fv.710 i Områderegulering

Detaljer

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Dato: 10.6.2014 Vedlegg... DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Planbeskrivelse Varsel Planoppstart Navn på plan/tiltak: Reguleringsendring for del av Sjøsidenkvartalet Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn:

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter 1. Planstatus og avgrensning Området for nytt kirke- og kultursenter er regulert til midlertidig innfartsparkering og fremtidig bypark (IP2)

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR LÅNAMARKA, DETALJREGULERING, GNR 52 BNR 35 M.FL., STRANDA KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR LÅNAMARKA, DETALJREGULERING, GNR 52 BNR 35 M.FL., STRANDA KOMMUNE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR LÅNAMARKA, DETALJREGULERING, GNR 52 BNR 35 M.FL., STRANDA KOMMUNE PLANBESKRIVELSE - 1 - REGULERINGSENDRING FOR LÅNAMARKA, DETALJREGULERING, GNR 52 BNR 35 M.FL., STRANDA KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105 Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave: 1 Dato:24-08-2105 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave/dato: 1/ 24.

Detaljer

Møtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien

Møtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Møtebok Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15 Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA &&&

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

GAMLE MOSSEVEI 9 DEL AV GNR. 27 BNR. 1 SØKNAD OM MIDLERTIDIG DISPENSASJON FOR Å DRIVE PLANTEUTSALG SESONGEN 2015

GAMLE MOSSEVEI 9 DEL AV GNR. 27 BNR. 1 SØKNAD OM MIDLERTIDIG DISPENSASJON FOR Å DRIVE PLANTEUTSALG SESONGEN 2015 Ås kommune Plan og utvikling post@as.kommune.no B-1, C-7, F-1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 481 250 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no Kto.nr. 1617.06.36183

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 12 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 1 FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen er å sikre bymessig utbygging av et kvartal i Meierigata. Planen

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 07-43 1. Generelt REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 1.1. Omfang og formål. Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor området begrenset

Detaljer

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS.

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS. Oppdragsgiver: GE Røyken terrasse AS Oppdrag: 530569 Spikkestadveien 3 7. Reguleringsplan. Veg og trafikk. Del: Veg- og trafikk Dato: 2014-11-14 Skrevet av: Olav Schou Knutsen Kvalitetskontroll: Berit

Detaljer

Marka. Øyern & Svellet. Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Beliggenhet: Området innenfor markagrensa. Eksisterende arealbruk:

Marka. Øyern & Svellet. Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Beliggenhet: Området innenfor markagrensa. Eksisterende arealbruk: Marka Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Området innenfor markagrensa Eksisterende arealbruk: LNF Eksisterende dokumentasjon: Ukjent Planen vil kunne gjøre det lettere å organisere opprusting av

Detaljer

Innhold. Utarbeidet av: Dakark AS for Hald Eiendomsutvikling AS

Innhold. Utarbeidet av: Dakark AS for Hald Eiendomsutvikling AS Forslagsstillers planbeskrivelse Alexander Kiellands gate, Sandnessjøen Omfang: Alle eiendommer har g.nr. 37 Følgende bruksnummer ligger helt innenfor plangrensene: 101, 157 og 190 Planen omfatter også

Detaljer

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761 Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag

Detaljer

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811)

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811) Byplankontoret Planident: Arkivsak:12/426 Detaljregulering av Torbjørn Bratts veg 11 og Nardovegen 4 og 6 Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 03.06.2013 Dato for godkjenning

Detaljer

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum Fredrik Barth Jobber I Asplan Viak Koordinator for fagfeltene stedsutvikling og byutvikling Jobber med mulighetsstudier, analyser,

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune I forbindelse med at nye gangfeltkriterier er innført, vil Statens vegvesen gå igjennom alle gangfelt langs riks- og fylkesveger i fylket.

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GLASTADHEIA II TVEDESTRAND KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR GLASTADHEIA II TVEDESTRAND KOMMUNE GLASTADHEIA UTBYGGINGSSELSKAP REGULERINGSPLAN FOR GLASTADHEIA II TVEDESTRAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 28.11.08 Reguleringsplan for Glastadheia II, Tvedestrand kommune 1 PLANBESKRIVELSE GENERELT Plandokumentene

Detaljer

Bestemmelser til reguleringsplan 449R

Bestemmelser til reguleringsplan 449R Bestemmelser til reguleringsplan 449R i Kongsberg kommune 449R Planen er vedtatt 03.12.2014 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter plan- og bygningsloven

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE Dato for siste revisjon av plankart: 14.05.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning 1 AVGRENSNING Det regulerte

Detaljer

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. Planbeskrivelse for mindre endring 8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. 29.04.2015 Saksnr.

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10.

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10. Bestemmelser Områderegulering Kyrkjebygd Åseral kommune Endret iht. 1 gangs behandling, utgave D, 26.11.2010 1 Fellesbestemmelser 1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET?

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA ER DET? [Add text] Tradisjonell gate med kjørebane og fortau. Bilene dominerer og myke trafikanter føler at de er i et trafikkrom

Detaljer

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksframlegg Side 1 av 7 Saksbehandler Ingvill Kanestrøm Dato 07.01.2014 Arkivreferanse 2012/7368-25 Saksgang Saknsnr Utvalg Møtedato 1/14 Hovedutvalg forvaltning 15.01.2014

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 15.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 15.01.2015 Siste revisjon av reguleringsplan: Siste revisjon av reguleringsbestemmelsene:

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer