Rapport publisert mai Kognitive vansker. - Hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport publisert mai 2015. Kognitive vansker. - Hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse"

Transkript

1 Rapport publisert mai 2015 Kognitive vansker - Hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse 1

2 «Helse er ikke bare fravær av sykdom, Men innebærer også en tilstand av fysisk, psykisk og sosial velvære. Helse knyttes ikke bare til medisinsk diagnostikk, Men det blir viktig å kartlegge Personens egne opplevelser Av å mestre sin tilværelse». (Verdens helseorganisasjons definisjon av helse, 1991) 2

3 "Kognitive vansker hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse" er et prosjekt i regi av Utviklingssenter for hjemmetjenester Troms og Tromsø kommune. Prosjektet har fått veiledning fra Ambulant rehabiliteringsteam, Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Prosjektperiode: Prosjektleder: Borgny Bårdsen, vernepleier, -Trivsel i Sentrum, Omsorgstjenesten Sentrum Styringsgruppe: Monica Brunes Henriksen, konstituert avdelingsleder -Trivsel i Sentrum, Omsorgstjenesten Sentrum May Iren Bendiksen, Fagleder Utviklingssenter for hjemmetjenester i Troms (UHT) Anne Serine Fottland, master i helsefag/ daglig leder Senter for omsorgsforskning Nord, UIT Norges arktiske universitet Birgit Helene Henriksen, avdelingsleder Ambulant rehabiliteringsteam ved Universitetssykehuset Nord Norge Borgny Bårdsen, vernepleier, -Trivsel i Sentrum, Omsorgstjenesten Sentrum Prosjektgruppe: Siv Hilde Nygård, aktivitør, -Trivsel i Sentrum, Omsorgstjenesten Sentrum Lisbeth Harila, ergoterapeut, -Trivsel i Sentrum, Omsorgstjenesten Sentrum Hege Spantell, ergoterapeut, Omsorgstjenesten Sentrum, avdeling nord Borgny Bårdsen, vernepleier, -Trivsel i Sentrum, Omsorgstjenesten Sentrum Ressursgruppe: Åse Jønson, pårørende fra slagrammedes forening Liv Jensen, pårørende fra slagrammedes forening Siv Hilde Nygård, aktivitør, -Trivsel i Sentrum, Omsorgstjenesten Sentrum Lisbeth Harila, ergoterapeut, -Trivsel i Sentrum, Omsorgstjenesten Sentrum Hege Spantell, ergoterapeut, Omsorgstjenesten Sentrum, avdeling nord 3

4 Borgny Bårdsen, vernepleier, -Trivsel i Sentrum, Omsorgstjenesten Sentrum Veiledere: Inger Marie Magnussen, Ambulant rehabiliteringsteam ved, Universitetssykehuset Nord Norge, Eva Grønning, Ambulant rehabiliteringsteam ved, Universitetssykehuset Nord Norge Kontaktperson: Borgny Bårdsen, Tlf

5 Forord Denne rapporten er utarbeid åtte måneder før dette treårige prosjektet skal være ferdig. Rapporten er utarbeid i samarbeid mellom Borgny Bårdsen, som er prosjektleder for prosjektet og Hege Spantell som har vært med i prosjektgruppen siden oktober Vi vil rette en stor takk til involverte hjemmetjenesteavdelinger, personalet og brukerne på dagtilbudet Trivsel i Sentrum og ikke minst Velferdsteknologiprosjektet som har bidratt med teknologisk utstyr. Prosjektet er finansiert med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet og Tromsø Kommune har bidratt med egenandel av personalressurser og lokaler. Tromsø 1.mai 2015 Borgny Bårdsen og Hege Spantell 5

6 Innholdsfortegnelse 1.0 Sammendrag Målgruppe Mål for prosjektet Informasjon og kartlegging Samtykkeerklæring Nye rutiner Kartlegging av brukerens ønsker og behov Aktiviteter Velvære aktivitet Morgenmøte Innkjøp av dagligvarer Andre aktiviteter Kompetanse Styringsgruppa Prosjektgruppa Veiledere Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Omsorgstjenester Samarbeidsprosjekt Helsepersonell i Tromsø kommune Frivillige Brukerorganisasjon Kurs og Fagutvikling Kurs i nevropsykologisk undersøkelse og rehabilitering Aktiv omsorg et samlingsbasert opplæringsprogram Kurs i kartleggingsverktøyet COPM Helsedirektoratets arbeidsseminar Åpen dag på Sunnaas sykehus Studiebesøk Rehabiliterings senteret Nord Norges kurbad Informasjon om prosjektet Kompetanseplattform Fagdag Oppsøkende virksomhet

7 5.4 Konferanse for ergoterapeuter Publisering Rekrutering av nye brukere Infrastruktur i prosjektet Lokale / tilgjengelighet Transport Dokumentasjon og datasystemer Verktøy kartleggingsverktøyet COPM Samtale mal og kartleggingsverktøy Tredelt kartleggingssamtale Samtale med primærkontakt på dagtilbudet Trivsel i Sentrum Samtale med prosjektbruker Samtale med ansatte i hjemmetjenesten Aktivitetsmal Evalueringsmetode Omgivelsene Politiske prosesser Fleksible tjenester for et aktivt liv Nevroplan Utviklingssenter for hjemmetjenester Troms Forankring i ledelse Litteratur: Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

8 1.0 Sammendrag Prosjektet Kognitive vansker hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse? Startet i februar 2013 og avsluttes desember Prosjektet vil legge til rette for aktiviteter som personer med kognitive vansker synes er trivelig å holde på med, er utfordrende, skaper mestringsfølelse og er med på å opprettholde eller øke deltagelse i eget liv. For personer med kognitive vansker er dette spesielt utfordrende og det kreves systematisk arbeid for å få det til. Det kan være kognitiv svikt i ulike sammenhenger - fra de som har store fysiske utfordringer til de som ikke har synlige problem. Ofte kan dette føre til store vansker med å fungere i dagliglivet og sosialt. Systematisk trening og tilrettelegging i miljøet kan føre til bedret funksjon, men dette krever kunnskap om de ulike kognitive utfallene og rehabiliteringsmetoder. Denne rapporten bygger på erfaringer knyttet til 5 personer, som vi i denne rapporten velger å benevne som prosjektbrukere. Prosjektbrukerne har vært med på å utvikle gamle og nye aktivitet på Trivsel i Sentrum. Dagtilbudet Trivsel i sentrum gir et dagtilbud til personer med funksjonsnedsettelse i aldersgruppen år. Trivsel i Sentrum har gjennom mange år bygd kompetanse i forhold til denne målgruppen og dagtilbudet er kjent for å ha en rehabiliterende arbeidsmetode. Trivsel i Sentrum ble derfor en naturlig ressursbase til prosjektet. Prosjektet vil gjennom aktivitetene vi bidrar med på Trivsel i Sentrum kunne gi mulighet til å leve et mer aktivt liv ut fra egne forutsetninger, delta i kulturell og sosial aktivitet og ha en mer meningsfull hverdag. Vi vil være med å bidra til et økt fokus på kognitive vansker og øke den faglige bredden av kompetanse på dette feltet. Prosjektet vil utvikle en metode og struktur for hvordan jobbe målrettet i forhold til personer som har fått kognitive vansker. Den kunnskapen vi får gjennom prosjektarbeidet er grunnlaget for en nettstøttet kompetanseplattform som kan bidra til å dele kunnskapen mellom brukere, fagfolk og pårørende. 8

9 2.0 Målgruppe Dagtilbudet Trivsel i sentrum Trivsel i Sentrum er et dagtilbud for personer med nedsatt funksjonsevne i alderen år. Dagtilbudet har plass til ca. 30 brukere. Noen brukere er på dagtilbudet i en kort periode, dette kan for eksempel være brukere som er i en rehabiliteringsprosess og har som mål å vende tilbake i jobb. Andre er brukere som har vært i mange år. Antall dager vurderes etter ønske, behov og kapasitet. Brukerne på dagtilbudet har ulik bakgrunn og diagnoser. Blant annet trafikkskader, cerebral parese, multippel sklerose, Parkinson, epilepsi, alkohol demens, slag og andre ulike hjerneskader. Flere av disse brukerne har kognitive vansker som følge av sin sykdom eller skade. Dagtilbudet Trivsel i Sentrum gir tilbud til personer med mange ulike diagnoser og det ville vi skulle gjenspeile deltakerne (benevnt som prosjektbrukerne) i prosjektet. På grunn av økonomisk usikkerhet vedrørende personalressurser, lokaler og transport utenom dagtilbudets åpningstider, ønsket prosjektgruppen at brukerne skulle ha et tilbud på Trivsel i Sentrum. Vi ønsket at brukerne skulle ha en verbal kommunikasjon for å unngå flere kommunikasjonsledd og kanskje forhindre misforståelser. Prosjektet la ingen kriterier til grunn når det gjelder boforhold eller om de mottok hjemmetjenester for å få være med i prosjektet. For at prosjektet ikke skulle bli for omfattende valgte vi å sette et tak på fem prosjektbrukere. Disse fem er både brukere som har deltatt på Trivsel i Sentrum i mange år og brukere som var tildelt plass i

10 3.0 Mål for prosjektet Prosjektmålene ble utarbeid etter føringene fra Helsedirektoratet og prosjektbeskrivelsen. Prosjektets mål Hovedmål o Bidra til en bedre hverdag for personer med kognitive endringer på grunn av nevrologisk sykdom eller skade. Delmål o Omsorgstjenesten øker sin faglige bredde av kognitiv rehabilitering. o Brukerens interesser og resurs ligger til grunn for å motivere til et dag- og aktivitetstilbud som fremmer en aktiv deltagelse i eget liv. o Etablering av kompetanseplattform på nett. 3.1 Informasjon og kartlegging Når prosjektbrukerne var på plass startet vi arbeidet med å lage verktøy som skulle være med på å bidra til at vi kunne utvikle en struktur for hvordan jobbe målrettet i forhold til personer med kognitive vansker Samtykkeerklæring Vi utarbeidet et samtykkeerklæringsskjema som passer til våres prosjekt. På grunn av prosjektbrukernes kognitive funksjon la vi vekt på å ha en samtale der vi fortalte om prosjektet i tillegg til skriftlig samtykkeerklæring. For to av prosjektbrukerne så vi det nødvendig å kontakte brukers nærpersoner for å bekrefte samtykke. Vi gjorde bruker og pårørende bevisst på at vi skulle ha et samarbeid med Ambulant rehabiliteringsteam ved Universitetssykehuset Nord Norge (ART), og at de skulle være våre veiledere under prosjektperioden. Vi pratet om hva det kunne innebære og leve med kognitive utfall og om prosjektets mål og tiltak. Taushetsbelagt informasjon skulle bli ivaretatt under planleggingen av tilbud til prosjektbruker. Vi informerte om at deltakelse er frivillig og at de kan trekke seg når de måtte ønske. 10

11 3.1.2 Nye rutiner Fem personer fikk forespørsel. En av personene var ikke begynt på dagtilbudet, men hadde fått vedtak på plass. Prosjektgruppen laget nye rutiner på hvordan vi skulle ta imot bruker på en faglig god måte. Vi utarbeidet kartleggingsverktøy som vi fikk lagt inn i profil (dataprogram som brukes av den kommunale pleie- og omsorgstjenesten for dokumentasjon av helsehjelp) og samtale mal ble utarbeid i forhold til kartleggingsmalen. Kartleggingsmalen inneholder også en del vi kaller brukerinfo. Det for å få de nødvendige opplysningene dagtilbudet ønsker å ha tilgjengelig i papirform og at det er mulig å redigere disse på en enklere måte en tidligere da de var håndskrevet på kort. Kartleggingsverktøyet og samtalemalen ble prøvd og evaluert etter bruk med prosjektbruker og er tatt i bruk på Trivsel i Sentrum i dag etter små justeringer Kartlegging av brukerens ønsker og behov Ut i prosjektperioden hadde vi en tredelt kartlegging av og rundt brukerne i prosjektet. Det for å se om dagtilbudet Trivsel i sentrum, hjemmetjenesten og bruker selv hadde den samme oppfatningen av hjelpebehov, hva er brukers ønsker og mål, og hvordan vi i prosjektet kan bidra til en bedre hverdag for unge brukere som har opplevd en kognitiv endring. Vi besluttet at to av prosjektgruppas personal som kjente og hadde en god relasjon med bruker skulle gjennomføre samtalen. Vi hadde et skjermet rom, tente levende lys, og la til rette for god sittekomfort. Vi ville legge til rette for minst mulig forstyrrelser utenfra og vi ville bruker skulle føle seg trygg i kjente omgivelser, være avslappet og kunne ta den tiden de trengte for å formidle det de ønsket. Samtalen skulle ikke vare lengre en 45 minutt. Var det behov for en lengre samtale kunne vi ta en pause eller en samtale til en annen dag. Etter gjennomførelsen av samtale med prosjektbrukerne, var det spesielt en problemstilling som gikk igjen. De har opplevd en redusert sosial inkludering etter at de fikk sin skade eller ble syk. Deres ønske var at dagtilbudet skulle være med å bidra til at de kom seg ut av en isolert tilværelse. Flere av prosjektbrukerne har vanskeligheter med å organisere dagen sin. Det kom frem ønsker om selv å kunne ha oversikt over dagen/uka og mulighet til å påvirke denne. Det var også et ønske om at dagtilbudet skulle være med å tilrettelegge for fysisk trening. En av brukerne hadde ønske om å kunne være mer selvstendig i handlesituasjon på sin nærbutikk. 11

12 En annen hadde fått vanskeligheter med å fokusere/lese bøker og ville ha hjelp til å låne lydbøker på biblioteket. Flere syntes det kunne være vanskelig å komme i gang med aktiviteter og ønsket at dagtilbudet skulle være behjelpelig med å motivere til dette. 3.2 Aktiviteter Under studiet «aktiv omsorg» som vi i arbeidsgruppen deltok på, hadde vi som arbeidsoppdrag å planlegge, prøve ut og evaluere en aktivitet. Aktiviteten skulle være etter ønske og mål fra våre prosjektbrukere. Vi planla og gjennomførte en velværeaktivitet for damegruppen siden det var i samsvar med prosjektbrukernes ønsker og mål. Vi laget en mal på hvordan vi ville beskrive denne og andre aktiviteter. Vi har her tatt med aktivitetene velvære, morgenmøte og innkjøp av dagligvarer Velvære aktivitet Deltagere Alle Leder av aktiviteten Personal/omsorgsperson 12

13 Hensikt Sosialt samvær Oppleve nærhet Løse opp stive ledd og muskler Effekt for hele kroppen (fysisk, psykisk og sosialt) Overføringsverdi til resten av dagen Skape gode minner Positive opplevelser der og da Utstyr Bordpynt (duk, steiner, lys) Plakat vi henger opp på veggen (Bilder og skrift som er gjenkjennbart) Glassboller med varmt vann, håndklær, grønnsåpe, håndkrem (m/u parfyme) Neglfil (engangsfiler), negleklipper, negl lakk, bomull, desinfeksjonssprit CD-spiller Frukt, stettglass, vannmugge med fruktbiter Arbeidsstol til ansatte Liten lampe Beskrivelse av aktiviteten Det første vi gjør er å ta fram utstyr vi behøver under aktiviteten. Dette gjøres før brukerne kommer på dagsenteret. De har fått utdelt an flyers hvor det står at det skal være velværeaktivitet den dagen, og det står påført klokkeslett og hvem som har ansvaret for aktiviteten. I tillegg skriver vi opp på tavla, der dagens aktiviteter står oppført, at det skal være velværeaktivitet. Før aktiviteten begynner, setter vi på beroligende musikk, slik at de hører at det er noe som skal skje. Når vi starter opp aktiviteten, forklarer en av oss ansatte hva som skal skje. I tillegg forklarer vi brukerne hva vi gjør underveis og vi har aktiviteten inne på et eget rom. Vi er flere ansatt tilstede, slik at vi kan gi en til en behandling. Vi legger vekt på å ha en avslappet og behagelig atmosfære og passer på å gjøre alt klart på forhånd. Dersom noen brukere må vente på tur, har vi frukt, drikke og aviser/ukeblader tilgjengelig. 13

14 Vi starter med at brukerne har hendene i varmt vann. Deretter steller vi neglene, dette vil si at vi filer og renser neglene. Brukerne får velge selv om de ønsker dette. Så tilbyr vi brukerne massasje av hender. Dette innebærer at vi smører hånden inn med en god fuktighetskrem og masserer. Vi har et eget skjema med tips og illustrasjoner av håndmassasje. Til slutt tilbyr vi å legge på neglelakk. Brukerne velger selv farge. Etter velværestunden er det viktig å vaske og rydde på plass alt utstyret. Håndklær legges til vask, mens vaskefat og negleklipper rengjøres sterilt. Gode råd og erfaringer Det er fint å bruke hansker da vi masserer hendene. Kremen varer mye lengre, da den kun trekker inn i "mottakeren" sin hand. I tillegg er det hygienisk riktig å benytte hansker. Når håndkleet ligger i fanget, fanger det opp negl rester m. m under stell., og vi kaster restene i søplet. Slik vil vi unngå at restene faller på gulvet. Aktiviteten har positiv effekt som sansestimulering, mykere hud, rene og pene negler, øke livskvalitet og bidra til omsorg og trivsel. Den "negative effekten" kan være at noen blir søvnige og trøtte. Det er vist at aromaterapi har en beroligende effekt. Varme bad og taktil berøring har en smertelindrende effekt, mange har mye smerter i muskler og ledd. Noen har også kontrakturer og spasmer, som velvære kan ha fordelaktig innvirkning på. Totalt forventes det økt velvære og trivsel for deltagerne. Det vil også være positivt for personalet at de kan gi brukerne noe ekstra. Fysisk berøring er et grunnleggende behov hos mennesket og dette behovet avtar aldri. Men man må respektere at man er ulik, og det er noen mennesker som har større intimsoner enn andre. Referanser og evidens Erfarings basert Litteratur: Les om aromaterapi hos Nifaf.no 14

15 3.2.2 Morgenmøte For å kunne integrere brukermedvirkning i vårt daglige arbeid ville vi gjennomføre daglig møtestruktur med brukerne. Personalet fikk mulighet til å gi en samlet informasjon om dagen/uka og brukerne fikk mulighet til å komme med tilbakemeldinger og nye ønsker. Morgenmøte er også beskrevet med animasjonsfilm i prosjektets nettstøttede kompetanseplattform. Deltakere Alle på dagsenteret Leder for aktiviteten Ansatt på dagsenteret Hensikt Informere om hvilken dag, dato, måned det er. Informasjon om dagens aktiviteter og dersom det skal skje noe spesielt resten av uka. Brukerne får informasjon både verbalt og visuelt. Ved eventuelle påmeldinger (lage fastelavnsris o.l.) benyttes både tekst og bilder. Brukerne har muligheter til å komme med innspill og ønsker for aktivitet (dagen i dag, og frem i tid). Ved brukermedvirkning så kan brukerne være med å detaljplanlegge enkelte aktiviteter eks ved matlaging. 15

16 Utstyr Dagstavle Referatbok (tilgjengelig for alle) Langbord, sitteplasser Beskrivelse av aktiviteten Morgenmøtet finner sted hver morgen. Det holdes som regel klokken 10, når alle brukerne er kommet på dagsenteret. Det er en ansatt som leder møtet. Det benyttes en dagstavle hvor plan for dagen er skrevet opp før brukerne kommer på dagsenteret. Alle sitter rundt langbordet, både brukere og de ansatte som skal delta på morgenmøtet. Den ansatte som leder morgenmøtet starter med å fortelle hvilken dag og dato det er. Den ansatte leser opp plan for dagen. Morgenmøtet styres ut i fra innholdet i dagstavlen. Av og til utdypes enkeltaktiviteter og detaljplanlegger denne sammen med brukerne. Presentasjon av nye brukere og ansatte/studenter Enkle påminnelser til neste aktivitet, som f.eks. at alle må skru av mobiltelefonen før avislesingsaktiviteten. Dersom faste aktiviteter endrer tidspunkt blir dette poengtert under dagens informasjon, f.eks. flytting av lunsj. Gode råd og erfaringer Alle sitter slik at de har mulighet til å se dagstavlen og den som leder møtet. På denne måten er det lettere for brukerne å følge med for å kunne ta inn informasjon både visuelt og verbalt. Personalet som leder møtet ser alle brukerne og kan lettere fange opp dersom noen har innspill på dagens informasjon. Ved bruk av taleforsterker fungerer det godt å legge denne foran personalet som leder møtet. Referat skrives av den ansatte etter hvert morgenmøte. Det benyttes da en skrivebok som er tilgjengelig for brukerne og de ansatte. 16

17 Noen brukere benytter seg av dagstavlen gjennom dagen for å huske hva som er neste aktivitet på programmet. Ved dagens slutt er det noen av brukerne som skriver i en egen kontaktbok/dagbok om hva de har vært med på i løpet av dagen på dagsenteret. De kan ha dagstavlen som utgangspunkt for å huske alle aktivitetene. En kontaktbok/dagbok benyttes for at bruker skal huske hva han/hun har vært med på i løpet av dagen på dagsenteret og hjemme. Den benyttes også av brukers pårørende og hjemmetjeneste. Referanser og evidens Egen erfaring Innkjøp av dagligvarer En av prosjektbrukerne hadde ønske om å kunne handle sine dagligvarer selv. Vi lagde et samarbeid med hjemmetjenesten hvor de skulle skrive handlelisten i rekkefølge etter kart av hvor varene befant seg i butikken. Varekart er noe dagligvarebutikken var behjelpelig med å skaffe. Deltakere Individuell aktivitet en-til-en Leder for aktiviteten En fra personalet / omsorgsperson 17

18 Hensikt Trene på å klare å gjøre innkjøp av dagligvarer på egenhånd Øke muligheten til selvstendig mestring i det å gjøre innkjøp på egenhånd Øke mestringsfølelsen Stimulerer hukommelsen Utstyr Papir og penn Evt. datamaskin og printer Beskrivelse av aktiviteten En fra personalet (hjemmesykepleien/dagtilbudet) skriver handleliste sammen med brukeren. Dersom bruker har problemer med å skrive kan personalet gjøre dette Gå sammen til butikken Veilede bruker under handlerunden Evt. veilede bruker i forhold til betaling med kort/kontanter Rydde varer på plass sammen med bruker i leiligheten Gode råd og erfaringer Bruk samme butikk hver gang slik at det er lett for bruker å kjenne seg igjen Viktig at hjelper kartlegger butikkens utforming og innhold i forkant. Lag gjerne en tegning over butikken. Skriv handleliste i brukers leilighet slik at bruker lærer seg å sjekke hva som mangler. Gå gjennom kjøleskap og kjøkkenskap sammen med bruker Skriv handlelisten etter hvordan butikken har plassert vareutvalget sitt. Eks. Hvis brødvarer står rett innenfor inngangen så skriv brød øverst på handlelisten. Følg handlelisten punktvis I denne aktiviteten kan det være en ide å bruke en huskedagbok eller en form for elektronisk påminner (mobiltelefon, elektronisk dagsplaner, klokke med alarm) Referanser og evidens Erfarings basert 18

19 3.2.4 Andre aktiviteter Andre aktiviteter vi har beskrevet og gitt gode råd for gjennomføring av på kompetanseplattformen er: Dagstavle Avislesing Håndtrim Sittetrim Badminton Gruble Kryssord via Smartboard/prosjektør Stasjonstrening Spill/brettspill Avspenning Tennbriketter Aktiviteter vi jobber med og som vi vil gjennomføre og beskrive på kompetanseplattformen er: Bevegelses spil med x boks og Smartboard Bibliotek lån av lydbøker 19

20 4.0 Kompetanse Under prosjektperioden har prosjektgruppa tilegnet seg ny kompetanse på ulike måter. Vi har deltatt på kurs, utdanning, fagdag og hospitert. Vi har også hatt samarbeidspartnere og veiledere som har vært med å styrke og kvalitet sikre det faglige resultatet underveis. 4.1 Styringsgruppa Styringsgruppa har vært prosjektets faglige forankring og har som oppgave å tilse at prosjektets mål blir nådd og at metodene som blir benyttet er akseptable. Styringsgruppa har hittil avviklet fem møter, men har også blitt orientert via e-post og har kunnet følge prosjektarbeidet via nettstøttet kompetanseplattform. 4.2 Prosjektgruppa Prosjektgruppa har vært prosjektets «motor» og dens oppgave har vært å finne hvilke tiltak, prøve ut tiltakene og evaluere disse sammen med det øvrige personalet på avdelingen til brukerne for at prosjektets mål skulle nås. Prosjektgruppa har i hovedsak bestått av prosjektleder og to ansatte fra dagtilbudet Trivsel i Sentrum samt en ansatt fra hjemmetjenesten. Prosjektleder har sin hovedstilling på Trivsel i Sentrum. Det har til tider vært vanskelig å finne rom for frikjøp av prosjektgruppas deltagere fra Trivsel i Sentrum. Vi tror dette beror på at vi er tre stykker i prosjektgruppa fra samme avdeling og det er en liten arbeidsplass med åtte ansatte totalt. Prosjektleder gikk ned i 20 % stilling og de to andre fra dagtilbudet delte på 10 % stilling. Det for at prosjektet skulle kunne nyttiggjøre seg av kompetansen medlemmene i prosjektgruppen hadde tilegnet seg i prosjektperioden. Kompetansen til prosjektgruppen består av en aktivitør, to ergoterapeuter og en vernepleier. 4.3 Veiledere Ambulant rehabiliteringsteam har gitt prosjektgruppa uvurderlig hjelp i form av rådgivning og veiledning under prosjektperioden. De har gitt oss veiledning i forhold til målpersonene både på individ og gruppenivå, utførelse av tiltak/metode og de har gitt oss anbefalinger på faglig litteratur. 20

21 4.4 Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Prosjektet etablerte kontakt med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) i mai Kompetanseplatformen blir etablert og tatt i bruk som et arbeidsverktøy, kommunikasjon og informasjonsredskap mellom prosjektgruppen, våre veiledere fra Ambulant rehabiliteringsteam, styringsgruppen og NST. Vi bruker vår kompetanseplattform som et verktøy til å legge inn ideer til aktiviteter, beskrivelser, gode råd og metoder for gjennomføring av disse, evalueringsverktøy, kartleggings maler og samtale mal. 4.5 Omsorgstjenester Prosjektgruppa har etablert kontakt med de ulike hjemmetjenesteavdelingene som prosjektbrukerne tilhører. Begrunnelsen for dette er for å få et fokus på de kognitive utfordringene våre brukere har og for å diskutere hvordan vi kan samarbeide om våre felles brukere. 4.6 Samarbeidsprosjekt Prosjektgruppa hadde ideer til nye aktiviteter som krevde nytt teknologisk utstyr. Det var ikke mulig å bruke tilskuddet fra prosjektet til utstyr og inventar. Ressursbasen hadde heller ikke midler til dette. Velferdsteknologi prosjektet som har et teknologisk prøverom i samme hus som ressursbasen kunne være behjelpelig med midler til Smartboard. Den ble montert og tatt i bruk på Trivsel i Sentrum sine lokaler november Helsepersonell i Tromsø kommune Prosjektet har arrangert en fagdag der vi inviterte ansatte i omsorgstjenestene og rehabiliteringstjenestene i Tromsø kommune. Vi benyttet første del av denne fagdagen til å presentere prosjektet og prosjektets nettstøttet kompetanseplattform. I tillegg hadde vi vært så heldige å få nevropsykolog Roar Glefjell fra Universitetssykehuset Nord Norge avd. Harstad til å holde en halv dags forelesning. Tema på forelesningen var Kognitive vansker ved hjerneskader, -praktisk betydning og strategier for mestring. Denne forelesningen ble filmet av helsekompetanse senter for telemedisin og lagt tilgjengelig på vår kompetanseplattform. 21

22 Roar Glefjell vil også ha forelesning på vår neste fagdag til høsten, som er under planlegging. Han har også sagt seg villig til å være rådgiver for prosjektgruppen. 4.8 Frivillige Pil buen (idrettslag for personer med funksjonsnedsettelse) som låner ressursbasen sine lokaler på kveldstid ville være behjelpelig med kjøp av x-boks og ulike spill til bevegelsesaktivitet. Vi har startet opp arbeidet med å gjøre oss kjent med spillene og introduksjon av disse til brukerne. 4.9 Brukerorganisasjon Ressursgruppa består av prosjektgruppen og to pårørende fra landsforeningen for slagrammede. De har vært med på to møter med prosjektgruppen der de har fortalt om sine erfaringer av å være nære pårørende til personer som har opplevd kognitive endringer. De har gitt råd og veiledning til aktiviteter som de tror vil oppleves positivt for den gruppen de kjenner. På vår planlagte fagdag til høsten skal de ha et fremlegg om det å være pårørende til personer med kognitive vansker Kurs og Fagutvikling Prosjektgruppens medlemmer har sett det som inspirerende og nødvendig å utvikle vår kompetanse under prosjektperioden. Både for å lære mer om kognitive vansker og hvordan det kan påvirke folks hverdag og for å utvide vår kompetanse innen kartlegging Kurs i nevropsykologisk undersøkelse og rehabilitering I begynnelsen av prosjektperioden arrangerte kompetanseenheten og rehabiliteringsklinikken på UNN (universitetet i Nord Norge)kurs i nevropsykologisk undersøkelse og rehabilitering samt to moduler om -kognitive endringer for omsorgstjenestene i Troms. Kursene ble prioritert av avdelingsleder på ressursbasen og vi fikk et felles kunnskapsløft. 22

23 Aktiv omsorg et samlingsbasert opplæringsprogram I prosjektperioden har alle deltakerne i prosjektgruppa tatt et samlingsbasert opplæringsprogram i Aktiv Omsorg. Studiet legger vekt på at vi skal bruke kultur, aktivitet og trivsel som en base i vårt arbeid. Studie er i regi av Høyskolen i Telemark og gir 15 studiepoeng. Kompetansen vi tilegnet oss ble overført til prosjektarbeidet i form av utvikling av aktiviteter og metoder for å gjennomføre de på en god måte Kurs i kartleggingsverktøyet COPM Våre to ergoterapeuter har gjennomført et opplæringsprogram i COPM (Canadian Occupational Performance Measure) som er et ergoterapeutisk kartleggingsverktøy som brukes innenfor rehabilitering. Dette kartleggingsverktøyet ble brukt som en mal for vår utarbeidelse av samtale mal samt at vi brukte dette kartleggingsverktøyet i vår tredelte kartleggingssamtale. Det er et verktøy som egner seg meget godt i en innledende fase av en kartlegging, enten man velger å bruke det fullt ut eller ikke Helsedirektoratets arbeidsseminar Helsedirektoratet gjennomførte et seminar for prosjekter som har som mål å forbedre livssituasjonen for brukere med nevrologisk sykdom eller skade. Vi var to fra prosjektgruppa og to fra styringsgruppa som deltok på seminaret. Vi fant det nyttig å få informasjon fra andre lignende prosjekter, og vi ble kjent med prosjektleder fra Bærum kommune og fikk komme på besøk for å fordype oss mer i deres prosjekt som hadde startet opp i Åpen dag på Sunnaas sykehus Prosjektgruppas deltagere har vært på «åpen dag» på Sunnaas sykehus. Der fikk vi høre foredrag av ansatte fra de ulike profesjonene og om viktigheten av et tverrfaglig samarbeid rundt pasientene. En pasientrepresentant som snakket også om det gode arbeidet som gjøres og hvor stor pris pasientene setter på likemannsarbeidet. Vi fikk også en omvisning på sykehuset og vi fikk se ulike treningslokaler. 23

24 Studiebesøk Rehabiliterings senteret Nord Norges kurbad Prosjektgruppen har vært på studiebesøk hos Rehabiliterings Senteret Nord Norges kurbad. Der fikk vi et innblikk i hvordan de jobber med rehabilitering av kognitive endringer og hvordan de lager behandlingsplan i forhold til brukers mål. 24

25 5.0 Informasjon om prosjektet Vi har jobbet for å spre informasjon om prosjektet gjennom ulike kanaler. Vi har bygd opp en nettstøttet kompetanseplattform, vi har skrevet artikler, gjennomført fagdag for helsepersonell i Tromsø kommune, holdt foredrag på konferanse for ergoterapeuter og profilert prosjektarbeidet gjennom ulike fagdager i omsorgstjenestene i kommunen. 5.1 Kompetanseplattform Kompetansen prosjektgruppen har tilegnet seg gjennom sitt arbeid ville vi formidle gjennom en nettstøttet kompetanseplattform, Vi ville gjøre prosjektarbeidet kjent og tilgjengelig for brukere, brukerne sine nærpersoner og helsepersonell som jobber i omsorgstjenestene. Prosjektet har opprettet et samarbeid med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, for å utvikle plattformen. Vi har valgt å strukturere kompetanseplattformen på en slik måte at vi har en teoridel, en aktivitetsdel, en arbeidsmetodedel og en tiltaksdel. Teori - Her skriver vi kort om hvilke kognitive utfall som kan oppstå etter ervervet hjerneskade. Vi henviser også til litteratur for de som ønsker å fordype seg i dette. Vi valgte å skrive innholdet kort og enkelt slik at det er forståelig også for de som ikke har erfaring med faguttrykk. Aktivitet Her kan leseren få tips til aktiviteter, beskrivelser og gode råd for gjennomføring av disse. Her har vi beskrevet og forklart aktivitetene som vi har gjort under pkt 3.2 i denne rapporten. Vi har brukte virkemidler som bilder og animasjonsfilmer i tillegg til tekst så det skal bli mer inspirerende å lese. Arbeidsmetode Her gir vi tips om ulike arbeidsverktøy vi har fått kunnskap om og utarbeidet underveis i prosjektperioden. Tiltak Her har vi samlet forslag til ulike hjelpemidler som vil kunne gjøre hverdagen til personer med kognitive vansker enklere, og hvordan man kan nyttiggjøre seg disse. 25

26 5.2 Fagdag Som et ledd i å gjøre prosjektet og Kompetanseplattformen kjent blant Tromsøs omsorgs- og rehabiliteringstjenester, har vi arrangert en fagdag. Vi planlegger en oppfølgingsdag i løpet av høsten Vi hadde 30 påmeldte til fagdagen og fikk veldig gode tilbakemeldinger fra de som deltok. Prosjektleder snakket om prosjektet og bakgrunnen for at prosjektet ble startet. Videre så viste vi kompetanseplattformens innhold og oppbygging på storskjerm og forklarte hvordan folk kunne ta denne i bruk. Kompetanseplatformen ble åpnet uken etter og dette ble det informert om under fagdagen. Vi var også så heldige å få nevropsykolog Roar Glefjell fra Universitetssykehuset Nord Norge i Harstad til å forelese for oss i tre timer. Temaet på forelesningen var Kognitive vansker ved hjerneskader, -praktisk betydning og strategier for mestring. Denne forelesningen ble filmet av helsekompetanse senter for telemedisin og lagt tilgjengelig på vår kompetanseplattform. Roar Glefjell vil også ha forelesning på vår neste fagdag til høsten, og han har også sagt seg villig til å være rådgiver for prosjektgruppen. Vi i prosjektgruppen har i ettertid fått henvendelser fra annet helsepersonell i kommunen som har tatt kompetanseplattformen i bruk. For å få flest mulig deltagere til fagdagen valgte vi å avholde den fra kl. 11 og ut dagen slik at flest mulig fra hjemmesykepleien kunne delta. 5.3 Oppsøkende virksomhet Vi vil utover høsten 2015 besøke de ulike omsorgstjenestene i Tromsø under deres personalmøte/utviklingsmøte for å profilere prosjektet og kompetanseplattformen. Der vil vi forhåpentligvis få gode diskusjoner og innspill som resulterer i et bedre samarbeid på tvers av avdelingene til det beste for våre brukere. 5.4 Konferanse for ergoterapeuter Prosjektgruppas to ergoterapeuter har holdt foredrag om prosjektet og vist kompetanseplattformen på Ergoterapeututdanningens 25 års jubileumskonferanse i Tromsø. Tilhørere var ergoterapeuter fra hele landsdelen samt studenter og lærere ved ergoterapeut 26

27 utdanningen i Tromsø. Vi tenker at det å gjøre arbeidet vårt kjent på en utdanning og for en profesjonsgruppe hvor mange blir å jobbe med personer med kognitive vansker, er en god ide. 5.5 Publisering Prosjektet er publisert på Utviklingssenter for hjemmetjenester Troms (USHT) sin hjemmeside via Tromsø kommune, samt hjemmesiden for alle utviklingssentrene. Prosjektet er også profilert via Trivsel i Sentrum sin hjemmeside. Prosjektet har skrevet en artikkel til USHT Troms sitt nyhetsblad «Fagnytt i Nord» som distribueres til alle kommunene i Troms og vi vil sette inn en artikkel Tromsø kommune sitt nyhetsblad, Innblikk. 5.6 Rekrutering av nye brukere Trivsel i Sentrum har startet arbeidet med profilering av dagtilbudet. Hjemmesiden på nett vil bli oppdatert og det blir laget nye folder vi deler ut til ulike instanser som legekontor, tildelingskontor og NAV i Tromsø kommune. Dagtilbudet har skiftet navn fra Tromsø dagsenter -dagsenter for fysisk funksjonshemmede til Trivsel i Sentrum dagtilbud for personer med funksjonsnedsettelse. Det for å vise at vi også er et dagtilbud for personer som har nevrologiske skader eller sykdom og opplevd kognitive endringer. Det er planlagt informasjonsmøte med tildeklingskontoret som gir vedtak til våre brukere. Prosjektet har laget struktur på hvordan vi kan ta imot ny bruker for at hun/han skal kunne trives og ha det bra fra første dag og dermed vil benytte seg av plassen. 27

28 6.0 Infrastruktur i prosjektet 6.1 Lokale / tilgjengelighet Prosjektbrukerne har vedtak på dagtilbud hos Trivsel i Sentrum som er finansiert av omsorgstjenesten Sentrum i Tromsø kommune. De har vedtak på dagtilbud to til tre dager i uka. Møter, samtaler, kartlegging og utvikling av gamle og nye aktiviteter blir i hovedsak gjennomført på Trivsel i Sentrum, men noen aktiviteter og brukermøter har vært gjort hos de ulike hjemmetjenestene. Prosjektet har stått for innkjøp av bærbar pc og nettbrett til bruk i prosjektet og Omsorgstjenesten Sentrum har bidratt med møterom og kontor/arbeidsplass. Det har vært gitt egenandel i form av enhetsleders og avdelingsleders verv i styringsgruppa samt personalressurser fra Trivsel i Sentrum. 6.2 Transport Brukere som har behov for drosjetransport til dagtilbudet betaler kun en egenandel tilsvarende en kollektivtransportkostnad. Resten dekkes av omsorgstjenesten Sentrum. Prosjektgruppen valgte å holde seg innenfor dagtilbudet Trivsel i Sentrums rammer slik at det ikke skulle bli en merkostnad og større belastning for målpersonene. 6.3 Dokumentasjon og datasystemer Prosjektet bruker dataprogrammet Profil (som brukes av den kommunale pleie- og omsorgstjenesten for dokumentasjon av helsehjelp) til oppbevaring av kartleggingsdata som er gjort med -og i forhold til den enkelte bruker. Prosjektets kompetanseplattform på har under prosjektperioden blitt brukt både til å utveksle informasjon, meninger, spørsmål og forslag mellom prosjektgruppen og veilederne. Foruten prosjektgruppa så har veilederne, styringsgruppa og våre kontaktpersoner i helsekompetanse Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, hatt tilgang til kompetanseplattformen. 28

29 7.0 Verktøy 7.1 kartleggingsverktøyet COPM COPM (Canadian Occupational Performance Measure) er et ergoterapeutisk kartleggingsverktøy som brukes innenfor rehabilitering. (Det er en kartlegging av mål i henhold til hva bruker ser på som sine viktigste aktiviteter i hverdagen når rehabiliteringen starter. COPM) Det er et instrument man bruker for å kartlegge og dokumenterer brukerens vurdering av betydningsfulle, men samtidig utfordrende aktiviteter. Dette brukes som bakgrunnsinformasjon for å støtte brukeren når han skal sette mål for rehabiliteringsprosessen. Det kartlegger utførelse og tilfredshet med aktiviteten/målet som blir valgt, og graderer det ut fra tallscore. Kartlegging gjøres i starten på rehabiliteringsperioden og på slutten. Slikt sett får både bruker og fagpersoner målbare resultater som i seg selv kan være motiverende, og samtidig får man tallfestet effekt overfor de politiske og administrative aktører. 7.2 Samtale mal og kartleggingsverktøy Vi i arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i COPM og utarbeidet en egen samtale- og kartleggings mal. Kartleggingsverktøyet sammen med samtalemalen bruker vi i det første møtet hjemme hos bruker, eller på dagtilbudet hvis bruker ønsker det. Vi vil i utgangspunktet dra hjem til bruker for å få en bedre forståelse av «hvem er dette». Også for kanskje å møte brukers nærperson som kan hjelpe bruker med å fortelle om sitt funksjonsnivå, ønsker og mål. På denne måten oppretter vi en kontakt som bidrar til et videre godt samarbeid. Teamet rundt bruker får et grunnlag for vurdering av hvilke dager bruker bør tilbys plass, alt etter brukersammensetningen de enkelte ukedagene. To fra personalet gjennomfører kartleggingssamtalen. En fører samtalen mens den andre noterer. Det for å ha en flyt i samtalen og for å sikre at viktig informasjon blir notert og ikke glemt. Kartleggingsverktøy, se vedlegg 1. Samtalemal, vedlegg 2. Den første siden som vi kaller for brukerinfo vil vi også ha tilgjengelig i papirform på dagtilbudet. Det for å ha nødvendig data tilgjengelig skulle det være behov for å kontakte pårørende, lege, bolig osv. Se vedlegg 3 29

30 7.3 Tredelt kartleggingssamtale Vår erfaring er at det også her var en fordel å være to som gjennomførte kartleggingene. Vi valgte å benytte de samme to personene i samtalene med primærkontaktene ved dagtilbudet og i hjemmetjenestene. Dette for å sikre at den samme fremgangsmåten ble brukt. Vi valgte å gjøre det på den måten at man hadde samme rolle under alle samtalene. Den ene gjennomførte samtalen mens den andre observerte, skrev ned notater og kom med tilleggsspørsmål. I kartleggingssamtalene med prosjektbrukerne valgte vi å bruke to av gruppas ansatte ved dagtilbudet. Begrunnelsen for det var at for prosjektdeltagerne er det viktig med trygge vante rammer og personer. Det vil si at det vi anså det som viktig at det var personer som de var vant til og kjente som måtte være de som stilte spørsmål. Vi valgte også å ufarliggjøre samtalene ved å gjøre omgivelsene koselig rundt samtalene Samtale med primærkontakt på dagtilbudet Trivsel i Sentrum Vi starter med en samtale med primærkontakt på dagsenteret og kartlegger dennes observasjoner av brukers deltagelse i aktivitet. Vi stiller også spørsmål om hvor selvstendig bruker er i aktivitet og hvilket hjelpebehov han/hun har på dagsenteret. Begrunnelsen for å ha samtale med primærkontakten til de fem prosjektbrukerne er at dette er personer som prosjektdeltagerne kjenner og føler seg trygge på. Primærkontaktene har også hovedansvaret for den deltager de er primærkontakt for og kjenner til dennes bakgrunn, historie, familie og nærpersoner Samtale med prosjektbruker Andre kartleggingssamtale tar vi med bruker selv. Her tar vi utgangspunkt i både kartleggingsverktøyet COPM og et nettverkskart. Vi kartlegger prosjektdeltagers ønsker og behov hvordan dagene på dagtilbudet vil se ut «i en ideell verden». Deretter kartlegger vi hvor fornøyd bruker er med dagens tilbud og hvor deltagende personen føler at han/hun er. Videre så kartlegger vi brukers «fritid» - dvs. hva slags aktiviteter han/hun gjør utenom dagtilbudet og evt. hvilke aktiviteter bruker kunne tenke seg å gjøre. Vi kartlegger også brukers nettverk for å se om vi kan hente ut noen ressurser der. 30

31 7.3.3 Samtale med ansatte i hjemmetjenesten Til slutt skal vi ha samtale med Prosjektbrukers Primærkontakt i hjemmetjenesten. Hensikten med denne samtalen er å kartlegge bistandsbehovet i hjemmet samt hvordan de opplever brukeren i hjemmesituasjon. Har hjemmetjenesten fokus på aktivitet i hverdagen? Kjenner de brukers nettverk, og inkluderer de dette nettverket i sitt arbeid med bruker? Tredelt kartleggingsverktøy, se vedlegg Aktivitetsmal Prosjektgruppen laget mal for å beskrive aktivitetene, tilleggs skjema for utskrift der det er behov for det og vi har beskrevet aktivitetene med hjelp av animasjonsfilm og bilder på kompetanseplattformen. 7.5 Evalueringsmetode Gjennom opplæringsprogrammet Aktiv omsorg ble vi kjent med professor Tom Tillers teori om læringsstrategier og et verktøy han har utarbeidet som kan brukes f eks i refleksjon over eget arbeid. Verktøyet har han kalt GLL som står for Gjort, Lært, Lurt. Dette kan brukes for å systematisere refleksjon over aktiviteter man utfører i hverdagen. Hensikten er å lære av egen praksis for å bli enda bedre neste gang. Dette kan brukes enten for en selv og egen læring eller i samarbeid med andre. Når man benytter et slikt skjema, ser man på hendelsen med et blikk utenfra sier Lorentsen (2013). Kompetanseportalen «Kognitive vansker» innbefatter en video hvor Tom Tiller beskriver læringsmetoden GLL. Hva har du gjort? Hva har du lært? Hva er lurt å gjøre videre? Gjort Lært Lurt (GLL) skjemaet kan også brukes som et dokumentasjonsverktøy. Se vedlegg 6. 31

32 8.0 Omgivelsene Aktivitet og deltagelse har fått et økt fokus i dagens helse og omsorgstjeneste. St. melding nr. 25 Mestring, muligheter og mening ( ) vektlegger begrepet aktiv omsorg hvor det presiseres at kultur, aktivitet og trivsel skal være sentralt i et helhetlig omsorgstilbud. Målet er at man i størst mulig grad skal «få leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse med andre». (Nevroplan 2015). 8.1 Politiske prosesser Fleksible tjenester for et aktivt liv I helsedirektoratets fagrapport «Fleksible tjenester for et aktivt liv» beskrives behovet for at kommuner prioriterer aktivitetstilbud/dagtilbud som appellerer til yngre personer med funksjonsnedsettelse. Brukerorganisasjonene fremhever som et problem at dagtilbudene ofte er rettet mot eldre. Det er behov for utvikling av dagtilbud med ulike aktiviteter, også for dem som trenger praktisk bistand for å delta. Innholdet i aktivitetstilbudet kan være tilrettelagt for fysisk trening, kostholdsveiledning og kognitiv trening, alt for å legge til rette for egenmestring. (Fleksible tjenester for et aktivt liv, 2011) Nevroplan 2015 «Nevroplan 2015» beskriver at 38 % av de som mottok hjemmetjeneste i 2009 var under 67 år. En andel på ca. 20 % har nevrologiske skader og sykdommer. Utfordringene sykdommene gir, varierer fra enkeltstående fysiske utfall til sammensatte problemstillinger. Ofte ser man en konflikt mellom personens forutsetninger for aktivitet og samfunnets krav til funksjon og vilje til tilrettelegging. Endrede roller, tap av nettverk og manglende mulighet for å være i jobb er noen av utfordringene sykdommene fører med seg. Regjeringen sier i Nevroplan 2015 at det skal legges vekt på dagtilbud og tilrettelagte aktiviteter som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig tjenestetilbud til personer med nevrologiske skader og sykdommer. Aktivitet og meningsfulle opplevelser i dagliglivet er viktig for alle. Dersom utdanning eller arbeid ikke er aktuelt, vil mange ha behov for å ha meningsfulle aktiviteter i fellesskap med andre. Kommunene har plikt til at mennesker som er helt avhengig av 32

33 praktisk eller personlig hjelp, får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. (Nevroplan 2015, s. 14) Utviklingssenter for hjemmetjenester Troms Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsning som skal bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Denne nasjonale satsningen skal støtte utprøving av ulike modeller for kvalitetsbedring, samt være et virkemiddel for implementering av nasjonale føringer i praksis innen helse- og omsorgssektoren. Utviklingssenter for hjemmetjenester Troms hadde i en kartlegging (spørre- /intervju undersøkelse) i Troms fylke. De fant ut at det foruten et par andre enkelttilbud kun var Tromsø kommune som hadde etablert dagtilbud til unge med funksjonsnedsettelse. 8.2 Forankring i ledelse Styringsgruppa ved Utviklingssenter for hjemmetjenester Troms, Senter for omsorgsforskning Nord, UiT Norges arktiske universitet og Ambulant rehabiliterings ved Universitetssykehuset Nord Norge har vært prosjektets politiske mellomledd. Styringsgruppa har opplevd bytte av leder to ganger i prosjektperioden og i ressursbasen til prosjektet ble det bytte av avdelingsleder en gang. Dette mener vi kan ha innvirket på prosjektets fremdrift i form av veiledning til prosjektleder og implementering av prosjektet på enheten og avdeling. 8.3 Bruk av naturen, bruk av omgivelsenes ressurser Ressursbasen til prosjektet ligger i sentrum av en by med ca innbyggere. Samtidig er det nærhet til parkanlegg og mulighet til friluftsliv. Omgivelsene til dagtilbudet Trivsel i Sentrum blir naturlig implementert med i valg av aktiviteter. Prosjektbrukerne har blant annet benyttet seg av turgåing, bibliotek, handling/shopping, kafetur og byvandring under prosjektperioden. 33

34 Det er flere frivillige og brukerorganisasjoner i byen og noen av disse har vært med i prosjektarbeidet. To pårørende fra slagrammedes forening har vært representanter i ressursgruppen til prosjektet. Noe som har vært med på å bidra til kvalitetssikring av arbeidet og det er med på å gjøre prosjektarbeidet kjent. Vi har formidlet og vært mellomledd til møte mellom røde kors, besøksvenn og prosjektbruker og vi har fått økonomisk støtte i form av utstyr av idrettslag til personer med funksjonsnedsettelse. 34

35 Litteratur: Helsedirektoratet. (2011). Fleksible tjenester - for et aktivt liv. Oslo: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen. Helse og omsorgsdepartementet. (2011). Nevroplan (St. Meld. 25 ( )). Oslo: Helse og omsorgsdepartementet. Lorentsen, R. (2013). Teorigrunnlaget for aksjonslæring i opplæringsprogrammet, Aktiv Omsorg. Porsgrunn: Høgskolen i Telemark. Spesialsykehuset for rehabilitering. (2006). Metodebok kognitiv rehabilitering. Stavern: Spesialsykehuset for Rehabilitering. Nettstøttet kompetanseplattform om kognitive vansker hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse 35

36 Vedlegg 1 Kartlegging Diagnose Fritidsaktiviteter (f.eks. hobbyer, håndverk, lesing, sport, turer, reiser). Sosiale aktiviteter (f.eks. å ta imot besøk, gå på besøk, ringe, c hatting på nett). Produktivitet (f.eks. jobb, frivillig arbeid, aktivitetstilbud, rengjøring, matlaging). Fungere i samfunnet f.eks. transport, innkjøp, økonomi). Mobilitet (f.eks. forflytning innendørs/utendørs). Adl-ferdigheter (f.eks. påkledning, spise, personlig hygiene). Kognitiv funksjon (For eksempel. Konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse, læring, planlegging, problemløsning, forståelse og bruk av språk, gjenkjenning av gjenstander, bearbeiding av synsinntrykk og avstandsbedømmelse). Brukers mål Livsområde Mål Tiltak / gjennomføring Tidsramme Ansvarlig Evaluering 36

37 Vedlegg 2 Samtale mal Personopplysninger (navn, fødselsdato, add, tlf, diagnose, pårørende add, og tlf.) Fritidsaktiviteter (hobbyer, håndverk, lesing, sport, turer, reiser) Sosiale aktiviteter (besøk, gå på besøk, ringe, c hatting på nett) Produktivitet (jobb, frivillig arbeid, aktivitetstilbud, rengjøring, matlaging) Mobilitet (forflytning innendørs/utendørs, transport, innkjøp, økonomi) Adl-ferdigheter (påkledning, spise, personlig hygiene) Kognitiv funksjon (konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse, læring, planlegging, problemløsning, forståelse og bruk av språk, gjenkjenning av gjenstander, bearbeiding av synsinntrykk og avstandsbedømmelse) 37

38 Vedlegg 3 Brukerinfo Navn Fødselsdato Adresse Tlf.nr Primærkontakt TD Pårørende/kontaktperson Adresse Tlf.nr Fastlege Adresse Tlf.nr Hjemmetjenesten (avd.) Tlf.nr Primærkontakt H Avlastning Adresse. Tlf.nr Primærkontakt A Fysio. Tlf.nr Ergo. Tlf.nr TT- kort 38

39 Vedlegg 4 Tredelt kartleggingsverktøy Navn Fødselsdato Diagnose Trinn 1 A: Personlige daglige aktiviteter Personlig stell: (f.eks. påkledning, spise, personlig hygiene). Mobilitet (f.eks. forflytning innendørs/utendørs). Fungere i samfunnet (f.eks. transport, innkjøp, økonomi). Trinn 1 B: Produktivitet Lønnet/ulønnet arbeid (f.eks. få beholde en jobb, frivillig arbeid). Husarbeid (f.eks. rengjøring, matlaging). Lek/skole/utdanning f.eks. lek, lekser. Trinn 1 C: Fritid Rolige fritidsaktiviteter (f.eks. hobbyer, håndverk, lesing). Fysisk krevende fritidsaktiviteter (f.eks. sport, turer, reiser). Sosiale aktiviteter (f.eks. ta imot besøk, gå på besøk, ringe, brevveksle, 39

40 Vedlegg 5 Aktivitetsmal Beskrivelse av hvem aktiviteten er for Leder for aktiviteten Hensikt Utstyr Beskrivelse av aktiviteten Gode råd og erfaringer Referanser og evidens 40

41 Vedlegg 6 Gjort lært lurt skjema Tema/hendelse: Gjort: Lært: Lurt: 41

42 42

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Gardermoen 22.januar 2015 Marianne Kopperud Selanger, ergoterapeut, Sørum Kommune Hva er COPM? Kartleggingsvertøy laget av og for ergoteraputer

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Hverdagsmestring Trondheim kommune Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Vår ref. 13/487-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 17.09.2013 Christian Moulin Johan Guldbjørnsen Aud Fleten Anne Sæterdal Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato:

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus

Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune Av Anette Lien og Kristine Saaghus Litt om kommunen Vi er rett over 5000 innbyggere. 675 km2 stort, med hovedsentrum på Birkeland. Tilsluttet knutepunkt Sørlandet.

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal og Moelv

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.

Detaljer

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Målgruppen for hverdagsrehabilitering er eldre hjemmeboende personer Fokuset for rehabiliteringen er den eldre personens mestring av hverdagsaktiviteter i

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag Lysbilde 1 VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG Sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for dagen i dag Ha bestemt tema for gruppesamlinger fremover Gitt dere

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Serviceerklæring. Praktisk bistand/ hjemmehjelp

Serviceerklæring. Praktisk bistand/ hjemmehjelp Serviceerklæring Praktisk bistand/ hjemmehjelp Har du behov for praktisk bistand/hjemmehjelp? Du kan få praktisk bistand/hjemmehjelp når du ikke kan dra omsorg for deg selv eller er helt avhengig av praktisk

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

26.03-2015. ProAktiv

26.03-2015. ProAktiv Organisering Fagleder for Tjenesten for funksjonshemmede Fysioterapeut Ergoterapeut Hjemmetrenere Første del av prosjektet En fast dag i uken Fremdriftsplan Stramme tidsfrister Første del av prosjektet

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG Sted dato Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du på http://www.lister.no/aktivhverdag

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN Songdalenmodellen Ressursgruppa Omsorgsarbeider Bente Brovig Uldal Sykepleier Stine Sandnes Henriksen Ergoterapeut Marit Kvamsø Fysioterapeut Monica Hægeland-Nilsen

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og

Detaljer

Rus- og Psykiatritjenesten

Rus- og Psykiatritjenesten Rus- og Psykiatritjenesten Adresse: Skippergata,1 C 9008 Tromsø Tlf.: 77791090, Mobil: 91347492 Åpningstider: Vintertid fra 15 sept. til 14 mai. - Mandag tirsdag og onsdag fra kl. 09:00-15:30. - er senteret

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg!

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! OMGIVELSER FASILITETER Høyenhall ligger i naturskjønne omgivelser ved Vik i Hole kommune. Fra den store terrassen

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING HØRINGSNOTAT FRA STIFTELSEN RADARVEIEN, STIFTELSEN HOLMENKOLLEN DAGSENTER OG BOLIGER OG STIFTELSEN RAGNA RINGDALS DAGSENTER LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING INNLEDNING OM HØRINGSNOTATET

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Rapport om utviklingsmidler

Rapport om utviklingsmidler Rapport om utviklingsmidler - Stille rapport vs. tradisjonell rapport Etat for hjemmesykepleie sone Sentrum og Sandviken August 2013 1 Stille rapport vs. tradisjonell rapport - innholdsfortegnelse Kap

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Dagens tekst Hva er aktiv omsorg Aktiv omsorg og frivillighet - nettverk Opplæringsprogram i aktiv omsorg Hva er aktiv omsorg? Hvordan

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Dagtilbud mål og innhold

Dagtilbud mål og innhold Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, stormøte 19. oktober 2010 Dagtilbud mål og innhold Foto: Helén Eliassen Kirsti Buseth, rådgiver rådmannens fagstab Brukere - involvering KFU Kommunalt

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale

Detaljer

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje. Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. KLØVERÅSENSEMINARET systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Birgitte Nærdal 2. JUNI 2016 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. Etter en demensutredning blir

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil Hverdagsrehabilitering Slik gjør vi det i Trysil Henvendelse fra hjemmetj Henvendelse fra andre Henvendelse fra sykehuset via tjenstekontoret Tjenestekontor / Koordinerende Ergoterapeut Vurderingsbesøk

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer