Virksomhetsplaner 2016 Arendal kommune 2016

Transkript

1

2

3 03 KOMMUNALTEKNIKK OG GEODATA KULTURENHETEN BRANN INNOVASJON OG KOMPETANSE LEVEKÅR SPESIALPEDAGOGISKE TJENESTER VITENSENTERET SØRLANDET ARENDAL VOKSENOPPLÆRING BIRKENLUND SKOLE ASDAL SKOLE STUENES SKOLE NEDENES SKOLE STINTA SKOLE ROLIGHEDEN SKOLE HISØY SKOLE EYDEHAVN SKOLE FLOSTA SKOLE MOLTEMYR SKOLE MYRA SKOLE NESHEIM SKOLE RYKENE SKOLE SANDNES SKOLE STRØMMEN OPPVEKSTSENTER TROMØY BARNEHAGENE HISØY BARNEHAGEENHET BARNEHAGER SENTRUM ØST STINTA BARNEHAGEENHET JOVANNSLIA/ LIA BARNEHAGEENHET ØYESTAD BARNEHAGEENHET KOORDINERENDE ENHET ENHET FUNKSJONSHEMMEDE ENHET HJEMMEBASERTE TJENESTER ENHET INSTITUSJONER NAV ØSTRE AGDER KRISESENTER ØSTRE AGDER LEGEVAKTEN ARENDAL HAVNEVESEN KF ARENDAL EIENDOM KF

4

5 03 Kommunalteknikk og geodata Enhetsleder: Arne Christen Bentzen Bystyrets bestilling Bestillingen til Enhet for Kommunalteknikk og Geodata er at de i 2016 skal bidra til: At arbeidet med å skape sikre skoleveier blir prioritert slik at elevene trygt kan gå eller sykle til skolen, herunder å følge opp Kommunedelplan for trafikksikkerhet ved å realisere prioiterte trafikksikkerhetsprosjekter. At VA-nettet fornyes, utvides og moderniseres, ved å gjennomføre og følge opp de tekniske hovedplanene. At innsynsverktøyene brukes mer offensivt internt og at vi har større fokus på utvikling av digitale tjenester til innbyggere og profesjonelle brukere som for eksempel neste generasjon rørleggermeldinger, innbyggerdialog via SiFra og Mine Eiendommer. Ambisjonen må være at vi kommer i front på landsbasis og at en strategi for dette utarbeides gjennom en geodataplan. At kommunen oppnår en mer effektiv veglovforvaltning, en forenklet forvaltning av de kommunaltekniske normene og en enda mer effektiv og samordnet håndtering av utbyggingavtalene. At revisjon av hovedplan for vann og avløp og revisjon av kommuneplanens arealdel samordnes på en god måte. Geir Skjæveland, kommunalsjef Bystyrets ressurstildeling Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten Enhetens oppfølging Vann og avløp: Det er utarbeidet prosjektoversikt som følger opp hovedplan og fokuserer på: Fornying av eks ledningsnett, inklusive sanering av overløp. I 2016 er det fortsatt fokus på Barbuvassdraget med å redusere utslippene til Barbubukt og fortsatt utskifting av ledningsnett i sentrum. Det planlegges også oppstart på Tromøy der ledninger i Tybakkenområdet skal fornyes. Forsterkning av hovedanlegg. Her prosjekteres første del av ny hovedvannledning fra Rykene til Lerestveit i ny trase. Oppstart i 2016 og antatt drift frem til Igangsetting av nytt biologisk rensetrinn på Saulekilen RA. Renhold av eksisterende vannledningsnett vil fortsatt være prioritert i 2016 Parkering: Én hurtiglader og 6 ordinære ladeplasser for ladbare kjøretøy blir etablert på parkeringsplassen øverst i Østre gate i løpet av første tertial Ny parkeringsforskrift er forventet i løpet av 2016 og vil kreve oppstart av tilpasningstiltak. 3

6 Forvaltning: Oppfølging og kontroll av separate avløpsanlegg. Skal lages forskrift og rutiner for tilsyn. Planer om nyansatt i 2016/17, som skal utføre tilsyn på 2000 anlegg. Pålegg om installasjon av vannmålere antall økes til i 2016 fra 1200 stk i Prosjekt olje- og fettutskiller- Lage maler, pålegg om utslippsavtale for virksomheter som slipper olje og / eller fett ut på kommunalt avløp. Revidere forskrift om avfall i Arendal kommune Planlegge nedgravde avfallsanlegg i sentrum/ problemområder. Kart og oppmåling: Arbeidslaget har ansvaret for å gjennomføre oppgaver etter matrikkel- og eierseksjonsloven: Mål: Oppmålingsforretning, matrikkelbrev Adressering Seksjonering/reseksjonering Matrikkelføring (eiendommer, bygninger, adresser, eierseksjoner, kommunale pålegg) Gjennomføre oppmålingsforretninger i hht. God landmålerskikk (Matrikkelloven 33). Gjennomføre oppgaver innenfor de tidsfrister som loven setter (unngå redusert gebyr). Unngå en økning i restanser. Få gjennomført skanning av oppmålingsarkivet Opplegg/gjennomføring oppmålingsforretning/ferdigstilling av attestsaker (150 saker) Eiendomsskatt: Skanne e-skatt arkviet. Oppfølging av det daglige eiendomsskattearbeidet, årshjulet. GIS/geodata: De viktigste hovedsatsningene i år: Tilby gode digitale selvbetjeningsløsninger ved bruk av geografisk informasjon. Videreføring av geodatasamarbeidsavtale med Grimstad og Froland kommune Tilrettelegge gode og effektive integrasjoner mellom GIS- innsyn og nytt saksystem. Mer effektiv bruk og analyse av fagdata gjennom innsyn i kart. Mobilvennlig kartløsning for politikere. Ny kartløsning for innbyggere/næringsliv med selvbetjeningsløsninger. Tilrettelegging av karttjenester for mobile plattformer. Gjenbruk av geografisk informasjon i ny innbyggerportal. GIS-fagmiljø representert i nasjonalt KommIT-arbeid. Automatisere produksjon av eiendomsmeglerpakker. Økt fokus på bruk av 3D i planprosesser. Kartforvaltning herunder grunnkartsforvaltning, plandataforvaltning, ledningskart samt generell temakartforvaltning. Vei: Arbeidslaget har ansvar for drift av det kommunale veinettet inkl veilys. Prioriterte drifttiltak på det kommunale veinettet i 2016 er: Utvikle og forbedrede driftsrutiner ved bruk av flåtestyring til regelmessige, gjentagende og ressurskrevende oppgaver. 4

7 Igangsette nødvendig sommerdrift mars/april. Sentrumsrenhold har 1. prioritet. Reparasjon av vinterskader, vår feiing og kantklipp prioriteres deretter. Omfanget av oppgavene vil bli vurdert etter at utgiftene til vinterdriften er avklart. Dersom budsjettet gir rom for ytterlige driftsoppgaver vil det bli iverksatt vedlikehold av grusveiene, samt sluktømming og grøfterensk. Drift av veilys Arbeide videre med overtakelse av eierskapet til veilysanlegg fra AEN. Oppdatere dokumentasjon for veilysanleggene Utlyse og inngå ny kontrakt om drift av vei- og gatelys Planleggingsoppgaver Utarbeide ny veinorm i samarbeid med planavdelingen. Utarbeide ny gravenorm. AK 81, Vei - Investeringer Investeringer i nye dekker og sikringsarbeider er planlagt benyttet slik: Det settes av kr. 0,7 mill til dekkearbeider på kortere strekninger der veiene må forsterkes/reasfalteres. Endelig plan settes opp umiddelbart etter vintersesongen. Det settes av kr 0,3 mill til sikringsarbeider langs kommunale veier (murer og fjellsikring) Øvrige investeringsmidler på vei sektoren er planlagt benyttet slik: Siste rest av adresseskilting langs kommunale veier gjennomføres i første halvår. Leskur taxiplassholdeplass etableres i første tertial Reparasjon av broer igangsettes i første tertial, prioritert etter tilsynsrapport. Innkjøp av brøyteutstyr. Heving av Høgedalsveien er planlagt. Veilys Investering (Basert på et budsjett på 3,0 3,5 mill) Utskifting av resterende Hg armaturer som ikke kunne skiftes i hovedprosjektet Dette er en oppsamling av vanskelige utskiftinger der vi ikke kunne bruke standard LED armaturer/fester. Splitting av alle felles styreskap med Statens vegvesen. Etablering av egne tennskap. Utflytting av veilysskap fra Agder Energi Nett s trafokiosker til utvendige skap. (Krav fra AEN) Utskifting av utrangert veilysmateriell som er vanlige feilkilder. Aktuelle tiltak 2016 (forutsetter tilstrekkelig finansiering) AL 08 Trafikksikkerhet Asdal skole : i) Ny adkomst og parkering til Ressurssenteret og SFO ii) Ny lærerparkering nord for ungdomsskolen iii) Endring av trafikkområde ved skolen med rundkjøring inkl. stopp for foreldrekjøring og busser. Sykkelbyprosjekter: i) Sykkelfiler i tunnelen Torvet Barbu ii) Utbedre sykkelvei via Plankemyra Varmekrogen 5

8 iii) Delta i sykkelbymøter Rullere Kommunedelplanen for trafikksikkerhet, inkl. møter med skoler og deres FAU Gjennomføre diverse tiltak i hht. prioriteringsliste i kommunedelplan for trafikksikkerhet Gjennomføre mindre tiltak godkjent av arbeidslaget etter innspill fra publikum Nytt fortau for deler av Gunnarsboveien Utbedre kryss Rykene inkl. avtale med grunneiere Reguleringsplan for Engekjærdalen der nytt foretau inngår. Tiltak på deler av Revesandsveien. ( veilys og hastighetsreduserende tiltak ) Søke tilskudd fra Fylkeskommunen til ulike trafikksikkerhetstiltak AK 84 Maskiner og anlegg Arbeidsoppgavene er fordelt på aktiviteter tilnyttet driftssasjonen på Solborg med verksteder samt drift, vedlikehold og anleggsvirksomhet. Driftsstasjon og verksted: Fortsette miljøfyrtårnarbeidet, sertifisert høst Videreføre arbeidet med fornying av bil / maskinparken. Erstatte en av våre gamle gravemaskiner, samt utskiftning av en 21- år gammel lastebil. Optimalisere driften av Solborg driftsstasjon. Drift, vedlikehold og anlegg: Reparasjon av vannlekkasjer og skader på avløpsnettet Gjennomføre planlagte oppgaver innenfor vegdriften Investeringsoppgaver som vil bli gjennomført i egenregi: VA anlegg Håvet/Håveheia VA anlegg Østregate VA anlegg Hollender Jonas vei VA anlegg Høgedal VA anlegg Stuenes VA anlegg Barbu VA anlegg Sandvigen, inkl pumpestasjon VA anlegg Engekjær- Wagelsgårdveien Arbeidsgiveriet Enheten vil gjennom året ha fokus på å videreutvikle et godt mestringsklima gjennom et bevisst arbeid med utvikling av ingeniørfaget for den enklete medarbeider. Gjennomgående for alle medarbeidere vil det legges vekt på Kurs og kompetanseutvikling innenfor aktuelle fagområder Resertifisering i fag med sertiftkatplikt for håndverkerne Mini-kurs og erfaringsutveksling i det enkelte fagmiljø og på nettverksnivå Utvikle og ta i bruk nettbrett-tekonolgi Vi legger vekt på god Intern kommunikasjon og bred erfaringsutveksling. Høy grad av ansvar på den enkelte. Lederopplæring. Lærlinger videreføring av 4 stk lærlinge kontrakter knyttet til Kommunalteknikk. 6

9 På ledernivå vil vi vektlegge å gi konstuktive tilbakemeldinger og råd og støtte til den enkelte medarbeider både for å oppnå den enkeltes og enhetens utviklingsmål. Oppgaver på alle nivå må kunne gi rom for utfordringer for den enkelte. Emner fra sammen om fremtiden blir jevnlig tatt opp i driftsmøter/arbeidslagsmøter. Medarbeiderundersøkelsen blir tatt opp i nettverkssammenheng, driftsmøter og i arbeidslagsmøter. HMS arbeid: Det skal gjennomføres vernerunder på det enkelte arbeidssted. Leder vil i samarbeid med verneombud utarbeide en prioritert liste over aktuelle objekter. Vernerunder på anlegg vi utfører i egenregi inngår som en del av månedtlige byggemøtene på anleggsstedet. SHA-planlegging og sikker jobbanalyse inngår som et fast element i forkant av alle anlegg eller operasjoner etter nærmere vurdering. Målene er 0 skader. Vi vil derfor fokusere på: Fellesbestemmelse vedr verneutstyr og bruk av dette. Fokus på HMS i arbeidslagsmøter. Ekstra fokus på HMS da vi i praksis har byggherrefunksjon og dermed er underlagt byggherreforskriften. Felles opplæring i byggherreforskriften, og SHA planlegging. Nærværsindikatorer Enhetens resultat Fravær korttid (%) 1,1 1,8 Fravær langtid (%) 2,7 3,9 Sektorens Enhetens Nærvær (%) 96,2 94, Investeringer Tall i 1000 kr Vedtatt budsjett 2016 Overførte budsjettmidler tidligere år Brutto investeringsutgifter Ikke klart Til disposisjon 2016 Mål regnskap

10 06 Kulturenheten Enhetsleder: Anne Lise Halvorsen Bystyrets bestilling Bestillingen til kulturenheten er basert på kommuneplanens hoved- og delmål. Enheten skal levere kultur for alle hele året ved å: Legge til rette for at alle barn skal kunne delta i kulturtilbud og friluftsaktiviteter. Gi alle muligheter for friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet. Støtte opp om lag og foreninger og annet frivillig arbeid, samt samarbeide med dem på best mulig måte. Sikre at kunst- og kulturinstitusjonene medvirker til at Arendal blir en synlig Kulturby. Bruke kunst- og kultur som virkemiddel i byutviklingen Sørge for at kulturminner blir til levende historie, herunder å bidra til utarbeidelsen av Kommunedelplan for kulturminnevern. Revidere og følge opp Kommunedelplan for kultur, herunder å følge opp Kommunedelplan Tidlig innsats Bedre levekår Geir Skjæveland, kommunalsjef Bystyrets ressurstildeling De store endringene i budsjett tallene skyldes at husleieutgiftene er flyttet ut fra driftsbudsjettet og får ingen konsekvenser, men enheten er i tillegg kuttet i driften, se under. Forskjellen i inntekter fra regnskap 2014 til budsjett 2015 henger i hovedsak sammen med sykepenger, spillemidler (blir ikke budsjettert), økt statstilskudd Bomuldsfabriken, storbymidler og tilskudd fattigdomstiltak. Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten Kultursatsingen har blitt en del av innbyggerens identitet og er også en av utviklingsstrategiene i kommuneplanen for Arendal : Et kulturliv som bidrar til høy livskvalitet, økt tilflytting og som styrker identitet og tilhørighet. Kulturenheten fikk et samlet kutt på kr i budsjettet for Dette blir merkbart, særlig for tilskudd lag og foreninger, barn og unge og innen kulturvern. Enheten må derfor enda mer målrette tiltak i forhold til levekårsutfordringer og følge opp kommunedelplan Tidlig innsats Bedre levekår Et aktivt og mangfoldig kulturliv er en viktig bidragsyter til gode fellesskap, møteplasser og oppvekstmiljø der forebyggende tiltak for barn og unge vil fremme mestring, deltakelse og tilhørighet. Integrerende tiltak knyttet til den nye flyktningesituasjonen, vil kreve nye tiltak/tilbud i Det er gjennom mange år bygget kulturkompetanse som må tas vare på i en tid hvor flere arrangementer/festivaler har blitt lagt ned. Det er derfor viktig at kommunens arrangementskontor og kom- 8

11 munens egen arrangementsvirksomhet videreføres for sikring av kontinuitet og kompetanse - Bakgården og Munkehaugen fortsetter, sammen med Internasjonalt Marked, Internasjonale Dager, arrangement for barn og ungdom i regi av Kilden, Munkehaugen kultursenter og Barnekulturdagene. Engasjementet i Canal Street videreføres også. Siste års tilvekster - Arendal Vinterfestival er et viktig arrangement på en ellers død årstid og BYnatt et arrangement med fokus på utvikling av et levende og bærekraftig bysentrum, er kulturenheten også involvert i. Det er svært viktig å beholde kulturhusmillionen på minst dagens nivå, da denne betyr mye for lokale arrangører. Arbeidet med etablering av nye produksjons- og øvingslokaler for kulturskolen og musikklivet er det ikke mulig å prioritere nå. Den ble ikke fremmet i budsjettbehandlingen og det ble heller ikke avsatt noen planleggingsmidler. Saken har vært arbeidet med i flere perioder, men må prioriteres politisk og ressursmessig dersom den skal arbeides videre med. Kulturskolen har fått bedre lokaler på Munkehaugen kultursenter, men behovet for øvings- og produksjonslokaler, samt utviklingsmuligheter for korpsmiljøet tilknyttet skolen, nye fagretninger og frivillig musikkliv er det ikke muligheter å vareta her. Bemanningen på enheten/kulturnettverket er fra høsten 2015 permanent redusert med 1,36 faste stillinger 0,5 stilling innen administrasjon idrett og friluftsliv og 0,86 stilling på barn og unge, dvs Kilden og Marka fritidsklubb. I forbindelse med budsjettbehandlingen ble enheten noe styrket. Marka fritidsklubb ble derfor sikret videreføring med en 10% stilling i et nytt samarbeid med Friluftsrådet Sør. Driften av Kilden og kontakten ut mot oppvekstområdene i 2016 er foreløpig på sparebluss og bare det aller nødvendigste blir ivaretatt. Enhetens oppfølging Legge til rette for at alle barn skal kunne delta i kulturtilbud og friluftsaktiviteter. Gi alle muligheter for friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet. Kulturskolens arbeidsområder består av undervisning i musikk, drama/teater, visuell kunst og salg av elevplasser til skolemusikkorpsene, salg av dirigenttjenester til korps og kor, og deltakelse i prosjektene Ung Klassisk, Den kulturelle skolesekken og Stryk på Sørlandet. Kulturskolen har jevnlige konserter, teaterforestillinger og utstillinger. Kulturskolen har etterslep, etter at tilbudet Kulturskoletimen ble lagt ned fra høsten Dette gir fremdeles ressursmessige utfordringer for skolen. Kulturskolen vil og bør være et ressurssenter i henhold til flyktningesituasjonen. Ressurser ved eventuelle avganger og oppsigelser benyttes derfor til å opprette midlertidige løsninger som kan gi et lavterskel fritidstilbud for flyktninger og barn og unge. Prosjektet Digital musikkproduksjon forsøkes videreført. Det søkes prosjektmidler. Formålet er å skape et tilbud til barn og unge som ikke benytter seg av andre fritidstilbud og etablere samarbeid med andre kulturinstitusjoner. Kulturskolen vil fortsette å ha fokus på talentutvikling gjennom Ung klassisk og Lørdagsskolen i Aust-Agder der Arendal er vertskommune. Kulturskolen vil i 2016 arbeide med videreutvikling av kulturskolens virksomhet med grunnlag i den vedtatte rammeplanen. Planen er veiledende for kommunal kulturskoledrift. Hovedstrategi er: En kulturskole for alle. Kulturskolen er en av 3 skoler i Aust-Agder som i 2016 er høringsinnstans ved forankring av ny rammeplan. Strategi i arbeidet vil være å tilpasse kulturtilbudet til målgrupper og nåtidens og fremtidens innbyggere.samtidig vil verdien av fordypning vektlegges. For å kunne gjennomføre strategien vil igangsatte tiltak i personalgruppa i kulturskolen videreføres i regler for samspill, foredling/innovasjon og kompetanse bevissthet- og heving. 9

12 Kultur har også flere tilbud om teater, musikk og andre kulturopplevelser gjennom den kulturelle skolesekken og Barnekulturdagene. Fritidsklubbene ute i oppvekstområdene og Kilden i sentrum er viktige rusfrie møteplasser for ungdom gjennom hele året. Marka fritidsklubb har fokus på fysisk aktivitet og naturopplevelse for barn og unge. Kilden aktivitetssenter inneholder kafelokaler, fritidsklubb, teatersal, diskotek, musikkstudio, danserom, mediarom, øvingslokale for band og flere møterom. Kulturskolens drama- og kunstavdeling har tilhold i huset. Lag og foreninger bruker huset. Bruken er økende, spesielt i forhold til flyktningesituasjonen og barnevernet. Etter kutt i stillinger på Kilden, har belastningen på det gjenværende personalet blitt store. I 2016 må en søke å finne en løsning som ivaretar driften av huset og fritidsklubben og som kan imøtekomme og legge til rette for at huset blir en møteplass kjennetegnet av mangfold, integrering og fellesskap. Kommunens første øvingscontainer for musikk blir etablert ved Asdal skole i Utjevningstiltak innen ferie og fritidstilbud for familier berørt av barnefattigdom fortsetter. En opplever nå en økning i antall familier som benytter seg av ferie- og fritidstilbudene som gis gjennom satsingen. Ordinære ferietilbud blir redusert, da midler til tiltak ikke ble videreført i budsjettet. Etter vedtak i budsjettbehandlingen, blir det i 2016 anlagt kunstgress på grusbanen på Moltemyr. Etablering av nye turløyper med lys i tilknytning til bygging av ny E18, er tatt inn som en del av rekkefølgebestemmelsen i planarbeidet. Det er inngått avtale med Statens Vegvesen vedrørende finansiering, kommer som egen sak i Formannskapet. Arbeidet med reguleringsplanen er i gang. I tilknytning til Arendal idrettspark arbeides det med å med å etablere 2 sommer- og vinterløyper med lys som en utvidelse av eksisterende løypenett og som vil utgjøre første del av Tveitenløypa. Under budsjettbehandlingen for 2016 ble det imidlertid kun bevilget til gjennomføring av rulleskiløype. Forvaltning av Friluftsloven i samarbeid med jussnettverket, særlig allemannsretten, er et prioritert arbeidsområde. Sikring av friluftsområder og tilgang til disse for alle, er vesentlig. Kulturenheten har ansvar for fritidstilbud for funksjonshemmede, herunder støttekontakttjenesten etter lov om sosiale tjenester. Det er en utfordring å finne kvalifiserte støttekontakter. Det kan derfor ta lang tid for enkelte brukere å få støttekontakt. Enheten vil fortsatt ha fokus på at tilrettelagte aktiviteter skal ha mestring, sosial inkludering og etablering av nettverk som målsetting. Skatehallen åpnet i 2014 uten at det ble satt av midler til driftspersonell. Dette er en utfordrende situasjon. En mer permanent tilsynsordning må utredes og finne sin form og finansiering. Støtte opp om lag og foreninger og annet frivillig arbeid, samt samarbeide med dem på best mulig måte. Det å ha et mangfold av aktivitets- og foreningstilbud i kommunen er svært viktig for å være en god kommune å bo i. Gratisprinsippet videreføres i 2016 og dagens tilskuddsordninger opprettholdes, men tilskuddsbeløpene er redusert i forhold til Tilskuddspostene til lag og foreninger er for øvrig uendret eller redusert i forhold til 1992, dersom man ser bort fra kulturhusmillionen og ekstramillionen som har vært bevilget år om annet. Dette er sterkt beklagelig, da vi vet at små midler til frivillige ofte utløser stor aktivitet som kommer kommunen og lokalsamfunnet til gode. 10

13 Sikre at kunst- og kulturinstitusjonene medvirker til at Arendal blir en synlig Kulturby. Bruke kunstog kultur som virkemiddel i byutviklingen Biblioteket - Fra samling til møtested og verksted viser både til den generelle digitale utviklingen innen bibliotektjenester og til nyutvikling av biblioteket som møteplass og arena for brukernes aktiviteter. Denne utviklingen vil også forsterke satsingen på døgnåpent/meråpent bibliotek med løsninger som kombinerer fysiske åpningstider med gode webløsninger og andre tilrettelagte tilgangsordninger. I 2016 fortsetter vi med satsing på arrangementer for å utvikle biblioteket som lokalt litteraturhus i tråd med forventningene som uttrykkes i den nye bibliotekloven. Dette innebærer også fortsatt satsing på kvalitetsarrangementer for barn og barnefamilier. Biblioteket brukervennlighet og selvbetjening - Nye nettsider skal sikre økt brukervennlighet og forenkle tilgang til informasjon. Bibliotekets tilbud om meråpent bibliotek skal etableres bredere. Prosessen med rullering av kommunedelplan kultur skal klargjøre bibliotekets satsingsområder i planperioden. Videreutvikling av samarbeid skole og bibliotek skal konkretiseres, blant annet gjennom videreføring av nyetablert skolebiblioteknettverk og synliggjøring av skolebiblioteket som pedagogisk ressurs. Munkehaugen kultursenter er et viktig møtested med konserter og øvingslokaler for musikk. Senteret er viktig for Arendal som musikk- og kulturby. Nå har også kulturskolen flyttet inn. Prosjektet Rytmisk fabrikk arbeider for å ivareta unge talenter for hele fylket. Kafe Frekvens videreføres og er blitt et alternativt møtested for ungdom. Tilbudet er utvidet til 2 kvelder pr uke. Tilbudet er avhengig av lønnsmidler og det er søkt om ekstern finansiering. Bomuldsfabriken Kunsthall har nasjonal anseelse som utstillingssted og fikk økt statstilskudd i Dette fordrer at kommunen ikke reduserer ytterligere på sitt engasjement. Bomuldsfabriken er også en viktig lokal arena for barn og unge med klassebesøk og tilbud gjennom den kulturelle skolesekken. Prosjektet Kunstarena Torbjørnsbu gruver realiseres i Med prosjektet ønsker Bomuldsfabriken å etablere et nytt offentlig rom der publikum kan bevege seg i et kunst- og kulturlandskap. Publikum vil vises hvordan eldre kultur- og industrihistorie kan kombineres med nye kunstneriske uttrykk, og på den måten være stedsdannende og gi en ny bevissthet om stedet, kunsten og kulturhistorien. Kilden Internasjonale Kulturkontor (KIK), som har som mål å fremme og støtte kultur for våre internasjonale medborgere, har også ansvar for Internasjonalt Marked, Internasjonale Dager og UBUNTU. UBUNTU er et veletablert nettverk for utenlandske og andre innflyttere som jobber i Arendal. I forbindelse med dagens flyktningesituasjon, vil KIK være en avtiv bidragsyter i kulturs arbeid mot denne målgruppen. Arrangørkompetansen på arrangementskontoret og kulturenheten/kommunen generelt er viktig å ivareta og videreutvikle for Arendal som vertsby for konferanser og større arrangement/festivaler. Også forvalting av byrommene og scenene og håndtering av utleiereglement og støyproblematikk er viktig for å kunne fremstå som en by med kvalitet i tilbudene. Kulturnettverket og arrangementskontoret bidrar med en vesentlig innsats i arbeidet med Arendalsuka og kontorets kompetanse er kommet til nytte som premissleverandør for gjennomføring av viktige bestanddeler av uka. Norsk Jazzforums regionssenter for Sør Norge, som dekker Agder-fylkene og Telemark, er lokalisert til Arendal. Arendal kommune ser det som viktig å støtte opp om kontorets virksomhet. På grunn av kutt i budsjettet for 2016 er tilskuddet dessverre tilbake til 2014-nivå. Det samme gjelder for tilskuddet til Aust-Agder Musikkråd. Tilskudd Kilden (Kr.sand) og Sørnorsk filmsenter er ikke endret. Driftstilskuddet til kulturhuset er ikke endret, men tilskudd teknisk utstyr er ikke videreført. 11

14 Sørge for at kulturminner blir til levende historie, herunder å bidra til utarbeidelsen av Kommunedelplan for kulturminnevern. Tilskuddene til Aust-Agder museum og arkiv videreføres. Stiftelsen Bratteklev Skipsverft ble opprettet i Arendal kommune er med i stiftelsen. Det årlige tilskuddet på kr ,- blir ikke utbetalt i 2016, da driften ikke er kommet i gang. Første driftsår for publikum blir Stiftelsen budsjettmidler på konto vil i hovedsak bli benyttet til teknisk vedlikehold i Driftstilskuddet må innarbeides igjen fra Bind 1 av Arendal by- og regionshistorie 2023 ble fullfinansiert gjennom bystyrets budsjettvedtak for 2016 og vil bli lansert i Arbeidet med bind 2 starter i Ny forfatter må ansettes fra Finansiering av denne er ikke avklart, men må innarbeides i kommende handlingsplaner. Kulturenheten vil fortsette med å gjøre vår kulturarv og historie levende og tilgjengelig gjennom tilskudd og samarbeid med museene; Aust-Agder museum og arkiv, Eydehavnmuseet, Bomsholmen fløtingsmuseum og Kløckers Hus/Arendal Bymuseum. Arbeidet med kultur og mosjonsløyper fortsetter, viktige tiltak for å gjøre lokalhistorien kjent - men også et viktig folkehelsetiltak. Pga budsjettkutt blir tilskudd til åpent Arendal gamle rådhus og kulturnettverkets byvandringer, ikke gjennomført i Det er avsatt et tilskudd til sluttrenovering av Boy Leslie med kr , 2016 er siste året. Fokus i kommendelplan kulturminnevern er krigsminner, uthavner, hage- og parkanlegg og kulturminner tilknyttet de reisende (båtfantene på Sørlandet). Gjennomføres av planavdelingen og kulturnettverket. Arbeidet vil fortsette i Revidere og følge opp Kommunedelplan for kultur, herunder å følge opp Kommunedelplan Tidlig innsats Bedre levekår 2023 Forslag planprogram Kommunedelplan for kultur - fremmes i planutvalget i februar. Kommunedelplanen fremmes til endelig politisk behandling høsten Prosessen vil avklare kulturenhetens satsingsområder for Kommunedelplan Tidlig innsats bedre levekår Kulturenheten er representert i koordineringsgruppa og i prosjektgruppa Like muligheter. Kommunedelplan Tidlig innsats og levekårsutfordringene, vil ha en sentral plass i kommunedelplan for kultur. Kulturnettverket har alt (januar 2016) startet et pilotprosjekt knyttet til flyktninger på Kilden i samarbeid med NAV. Det er også søkt statlige storbymidler prosjekt BySMS (samhold, mestring, styrke) med bakgrunn i levekårsutfordringene. Det søkes bl.a om midler til et meråpent Kilden i et tettere samarbeid med frivilligheten. Arbeidsgiveriet Arbeidsgiverstrategi sammen om fremtiden og oppfølging av MTU/mestringsledelse og mestringsklima. HMS mål for enheten Medarbeiderundersøkelsen MTU er presentert og diskutert i alle avdelingene. MTU 2015 følges opp med en prosess med gjennomgang og diskusjon av resultatene, valg av fokusområder, målbeskrivelser og utarbeidelse av tiltak og handlingsplan. MTU ens fokusområder følges også opp i medarbeidersamtaler. Kompetanseutvikling og kompetanseplan skal være ett av satsingsområdene. Alle avdelingslederne er med i opplæringsprogrammet for mellomlederne, der dette også er et fokusområde. Dette sikrer en felles faglig forståelse av hvordan vi kan utnytte denne undersøkelsen direkte i vårt arbeid. I 2015 fikk hver avdeling sitt eget HMS-utvalg. De lokale HMS-utvalgene skal ha ett felles møte i året. Her arbeides det for å løse felles utfordringer. Det tas kontakt med Agder Arbeidsmiljø for en gjennomgang av de fysiske arbeidsforhold for forebygging av belastningsskader m.v. 12

15 Fellesopplevelse vil bli prioritert i avdelingene. Fellesopplevelser er viktig som grunnlag for et godt arbeidsmiljø og fundament for felles forståelse. Nærværsindikatorer Enhetens resultat Sektorens Enhetens Fravær korttid (%) 1,0 1,1 1 Fravær langtid (%) 3,3 4,6 4 Nærvær (%) 95,8 94,3 95 Noen få langtidssykemeldinger forklarer økt fravær. Generellt er fraværet lavt ved enheten. 13

16 10 Brann Enhetsleder: Dag Svindseth Bystyrets bestilling Forventningen til Enheten Østre Agder Brannvesen er at de i 2016 skal bidra til å: Opparbeide kunnskap om risiko og sårbarhet i Arendal gjennom jevnlig revisjon av Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS -analyse). Sikre at brannvesenet har kapasitet, kompetanse og materiell for å forebygge og begrense konsekvenser av uønskede hendelser. Holde ved like og styrke samarbeidet med andre offentlige aktører i beredskapsarbeidet. Være bidragsyter til prosesser for å ivareta beredskapsmessige behov regionalt og nasjonalt. Videreføre samarbeidet innenfor rammen av interkommunalt utvalg mot akuttforurensning (IUA). Gjennomføre konkrete tiltak for å redusere brannfaren i kommunens gamle trehusbebyggelse. Arbeide aktivt for å beholde 110-sentralvirksomhet i Arendal Geir Skjæveland, kommunalsjef Bystyrets ressurstildeling Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten Budsjettøkningen fra 2015 til 2016 skyldes en revisjon av kostnader knyttet til internkjøp av tjenester i Arendal kommune. Foruten denne økningen er det ingen endringer på enhetens tildeling. Enhet 10 er nå på 4. året av tidligere innsparingstiltak med to vakanser (hhv 1 stilling på Forebyggende avdeling og 1 stilling i Beredskapsavdelingen). Et klart mål for tiden som kommer er å realisere denne arbeidskraften igjen i brannvesenet. I tillegg nevnes en tidligere varslet og erkjent underfinansiering av kostnader knyttet til Nødnettslisenser. Vi vil i 2016 få store kostnader knyttet til Nødnettslisener, pålydende 1,356 millioner kroner, mens budsjettet viser at enheten kun er tildelt kroner. Dette gapet ønskes tettet i fremtidige budsjettrammer. Enhetens oppfølging Enhetens tjenester ØABV er i dag organisert til å forebygge og begrense konsekvenser av uønskede hendelser i 7 kommuner. Avdelingene i Enhet 10 består av Agder 110 sentral, beredskapsavdelingen, forebyggende avdeling, feieravdelingen og Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA). 14

17 Agder 110 sentral Ved årsskiftet 2015/2016 har Politidirektoratet vedtatt at Politimesterens hovedsete og operasjons-sentral i Agder fortsatt skal ligge i Kristiansand. Dermed har de samtidig besluttet at 110-sentralen også skal flyttes til Kristiansand. Politidirektoratet har samtidig definert samlokalisering som vegg-i-vegg i samme etasje. Gitt denne begrensningen er det vanskelig å finne mening og rasjonale bak beslutningen. Så lenge sentralene fortsatt skal jobbe hver for seg og ringe til hverandre ved hendelser, kan vi ikke se hvordan en flytting av tjenesten skal virke positivt for tjenesten. Driftskostnadene vil sannsynligvis bli vesentlig høyere enn i dag, ettersom driftsformen nødvendigvis må endres. En slik flytting fra moderne, tilrettelagte lokaler i en organisasjon vi trives i, vil medføre en rasering av arbeidsmiljøet, og i verste fall kvaliteten på tjenesten dersom vi ikke klarer å videreføre dagens operative, tekniske og administrative bemanning. Selv om evt. gjennomføring av det nevnte trolig ligger noen år fram i tid, vil 2016 bære preg av uro og usikkerhet på framtiden fordi prosessene pågår i disse dager. Dette blir trolig derfor et tilstedeværende uromoment gjennom hele Vi skal likevel etter beste evne forsøke å holde motet og motivasjonen oppe, samt levere de tjenestene publikum og brannvesenet forventer og fortjener. Vi ansetter på nyåret 1 ny operatør i fast stilling. I tillegg har vi tatt inn 5 nye vikarer for å ha kapasitet til å videreføre normal drift dersom vi skulle få frafall av mannskaper som resultat av omtalte prosess. Disse vil kreve mye oppmerksomhet og oppfølging, men slik veiledning vil også medføre fordypning og kompetanseheving hos etablerte mannskaper. 2 av våre faste operatører skal utdannes som utrykningsledere (tidligere Beredskapstrinn I og II) i løpet av året, mens hele 7 stk skal gjennomføre Internopplæring for 110-sentral, begge kursene i regi av Norges Brannskole. Vi innfører også i 2016 en årlig sertifiseringordning på 2 nivå for å sikre at sentralen til enhver tid har nødvendig kompetanse tilstede. I starten av året skal nytt alarmmottak driftssettes, og sammen med varmesøkende kamerovervåkning av 3 av sørlandsbyene våre, markerer det slutten på et langvarig teknologiskifte. Vi er da godt etablert mtp teknisk infrastruktur. Beredskapsavdelingen Beredskapsavdelingen består av 122 deltidsmannskaper og 29 heltidsansatte som aldri har vært mer slagkraftige og kompetente enn hva tilfelle er i dag. Det er en høy grad av ærekjærhet og profesjonalitet blant mannskapene som setter sin stolthet i å levere trygghet og god beredskap for innbyggerne i vår region. Opplæring og kurs: Beredskapsavdelingen vil fortsette fokuset på lovpålagte kurs i 2016/2017 (grunnkurs, utrykningslederkurs, kurs i sikkerhet og elveredning, beredskapstrinn del I). Mange av disse kursene vil ØABVs egne mannskaper utføre selv som internopplæring, og noen tyngre kurs kjøres av Norges Brannskole i Tjeldsund/Harstad med de plassbegrensninger det medfører. Flere av våre mest erfarne heltidsansatte nærmer seg pensjonsalder, og det er essensielt med en proaktiv tilnæring til kompetansebygging slik at vi står faglig sterke tilbake når enkelte går av med pensjon. ØABV er gitt et mandat fra rådmannsutvalget og vil i 2016 forsøke å skaffe midler til oppstart av en dykkertjeneste i ØABV, stasjonert i Arendal. Dersom oppstartsmidlene finansieres av andre vil kommunene i samarbeidet bidra med driftsmidler for tjenesten i årene som kommer. Beredskapsavdelingen (heltid og deltid) får et stadig bredere nedslagsfelt ifht hvilke hendelser og situasjoner man er forventet å skulle kunne håndtere (samarbeid med Politiet og ny instruks for Pågående Livstruende Vold [PLIVO] hvor vi blir pålagt tid til øving/trening, akuttmedisinsk støtte til AMK (hjertestans), redning i elv og vassdrag, håndtering av ulykker med farlig gods for å nevne noe. Dette krever mer tid til øving og flere årlige øvelser enn hva vi har økonomi til i dag. Investeringsmessig er det bestilt ny tankbil til Arendal stasjon som forventes levert rundt årsskiftet 2016/2017. Videre i 2016 skal det investeres i ny mannskapsbil til Froland, samt nye kommandobiler i Arendal og sannsynligvis Risør. Det er også satt av noe penger til oppgradering og innkjøp av diverse spesialutstyr til de ulike stasjonene i ØABVs distrikt. Forebyggende avdeling Avdelingen har 7 stillingshjemler inkludert leder som er et minimum lovpålagt antall iht dimensjoneringsforskriften (1 pr innb). Forebyggende avdeling utfører tilsyn, saksbehandling og veiledning i alle 15

18 Østre Agder-kommunene med unntak av Grimstad. I 2016 vil én stilling fremdeles stå vakant, for fjerde år på rad, som et generelt sparetiltak i ØABV. Bemanningssituasjonen er påpekt som et avvik i en tilsynsrapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i En klar målsetning for 2016 er å avklare når denne vakansen igjen kan realiseres. I 2015 omkom 1 person i brann i vårt distrikt, mot 3 i 2014 og ingen i Alle omkomne i brann siste år tilhører risikogrupper som er utsatt for å omkomme i brann. Utsatte grupper for å omkomme i brann er bl.a. eldre over 70 år, personer som sliter med rus og/eller psykiatri og nyetablerte innvandrerfamilier. Det er også i 2016 mulig å søke Riksantikvaren om midler til tiltak i verneverdige tette trehusmiljøer. Arendal, Risør og Tvedestrand har flere slike områder og forebyggende avdeling vil kunne bistå kommunene noe i dette arbeidet. Oppfølging av brannsikringsplan for tett verneverdig trehusbebyggelse i Arendal forutsetter et tett samarbeid med andre enheter i kommunen. En ny forskrift om brannforebygging ble satt i kraft 1. januar Forebyggende brannvernarbeid dreier nå fokus fra rutinemessige tilsyn til risikobaserte tilsyn og annen risikobasert forebyggende aktivitet. Videre er det et krav i den nye forskriften at kommunen (les ØABV sammen med kommunene) skal kartlegge utsatte grupper og brannobjekter der brann kan føre til tap av mange menneskeliv. ØABV vil opparbeide seg økt kunnskap om risiko og sårbarhet gjennom revisjon av ROS-analysen og denne vil bla. gi grunnlag for oppfølging av ny forskrift og en ny plan for det forebyggende arbeidet. Feieravdelingen Avdelingens lovpålagte oppgaver for 2016 er ca objekter fordelt på ØABVs 7 samarbeidskommuner. I tillegg til disse lovpålagte oppgavene så er vi også pådrivere av den nasjonale 6. klasse undervisningen. Denne undervisningen er et samarbeid med Agder Energi som går hver høst, hvor vi har teoretisk undervisning og praktisk slukking på programmet. Vi har også et nært samarbeidd med forebyggende avdeling på kampanjer som Trygg hjemme og Brannvernuka. Pr har feieravdelingen 10 ansatte fordelt på 9 feiere hvorav 2 er lærlinger, 1 ufaglært og 1 leder. En mann har permisjon for å jobbe i Beredskapsavdelingen ut januar synes å bli et normalt år for feieravdelingen med full bemanning med en lærling som går opp til svenneprøve i løpet av året. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) Lageret med oljevernutstyr finnes på brannstasjonen på Stoa. Dette medfører at utstyr enklere kan etterses og at enkle øvelser kan gjennomføres uten kostnader for mannskaper på heltid. Noe av det tyngre oljevernutstyret fra Hisøy er plassert på et fremskutt depot på Arendal Havn (Eydehavn) slik at dette raskt kan fraktes med båt (eks vis Boombag). Lettere oljevernutstyr og lenser er plassert på ulike brannstasjoner i hele samarbeidet for hurtig håndtering av ulike hendelser. IUA vil fortsette å bygge opp sin kompetanse og matereiellmessige kapasitet ved å kurse mannskapene i deltakende kommuner. Arbeidsgiveriet Østre Agder Brannvesen jobber systematisk og bra med internt HMS arbeid. Det gjennomføres månedlige møter i HMS utvalget hvor avviksmeldinger behandles og saker/elementer i daglig drift håndteres på en mest mulig proaktiv måte. Den nye kvalitetsportal for HMS håndbøker, regelverk og elektronisk avvikshåndtering ser ut til å bli et meget godt og viktig verktøy for ØABV. Et av de viktigste målene i enheten er å favne bredt, slik at alle ansatte (183 ansatte) på deltid og heltid i 7 kommuner kjenner til og bruker HMS rutiner og saksgang. Videre har Enhet 10 søkt om og fått innvilget OU-midler for lederutvikling i 2016, og behandling av medarbeiderundersøkelsens resultater vil blant annet bakes inn i dette arbeidet og videre ut i organisasjonen. Nærværsindikatorer Enhetens resultat Sektorens Enhetens Fravær korttid (%) 1,61 1,58 1,55 Fravær langtid (%) 4,36 3,38 3,40 Nærvær (%) 94,0 95,03 95,00 16

19 Fraværsprosenten på både korttid og langtid har nå stabilisert seg på et akseptabelt nivå. Enheten har ved inngangen til 2016 ingen langtidssykemeldte, men forventer et relativt stort fravær grunnet avvikling av flere fødsels- og foreldrepermisjoner gjennom året. 17

20 16 Innovasjon og kompetanse Enhetsleder: Anne Cathrine Haugland Bystyrets bestilling Bestillingen til Enheten Innovasjon og kompetanse er at de i 2016 skal: Medvirke til å skape en innovasjonskultur som bidrar til valg av gode løsninger, og som bidrar til høy kvalitet og bedre ressursutnyttelse i kommunens tjenesteproduksjon. Gjennom Eureka Kompetanse bidra til at kommuneorganisasjonens framtidige kompetansebehov ivaretas. I samarbeid med sterke aktører på opplæringsfeltet som UiA, større nærings-virksomheter, KS, NAV og andre, sette fokus på framtidas kompetansebehov i regionen. Gjennom sin kommunikasjonsavdeling bidra til et levende demokrati og bidra til å imøtekomme befolkningens forventninger til deltakelse i den offentlige samfunnsdebatten. Arbeide for å utvikle metodikk for å skape dialog med innbyggerne og sikre åpne prosesser. Geir Skjæveland, kommunalsjef Bystyrets ressurstildeling Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten Enhetens økning i driftsramme fra 2015 til 2016 skyldes at Servicesenteret ble lagt til som en del av enheten i løpet av Enhetens ramme er i hovedsak lønnsmidler. Deler av virksomheten er helt eller delvis selvfinansiert. Enhetens oppfølging Innovasjon Arendal Innovasjon Arendal er Arendal kommunes satsing for å forsterke innovasjonskultur, - kompetanse og aktiviteter. Det er ikke knyttet årsverk eller driftsmidler til satsingen som foregår på tvers i hele kommunen. Viktige innsatsområder for enheten i 2016 er: Opprettholde en organisatorisk/faglig plattform for gjennomføring av Arendalskonferansen og fordypningskonferansene, herunder starte arbeidet med å fornye regionale og nasjonale partnerskapsavtaler. Ambisjonen vil være 2-3 årlige fordypningskonferanser i tillegg til hovedkonferansen som gjennomføres i juni hvert år. Etablere en bærekraftig plattform for Med hjerte for Arendal som sikrer en videre oppfølging i tråd med anbefalinger og refleksjon fra forskningsprogrammet OFFRI, som gjennomføres av Agderforskning og går ut Bidra i utviklingen av Sivilsamfunnstrategi for Arendal kommune. Bidra i utviklingsprosjekter med utgangspunkt i Sørlandet kunnskapshavn og kommunens satsing på næringsutvikling, herunder deltakelse i Agderings innovasjonsforum. Videreutvikle god praksis for medarbeiderdrevet innovasjon og kommunalt intraprenørskap. Bygge kompetanse rundt innovasjonsledelse og kommunal innovasjon og bidra til at kompetanse spres på tvers av sektorer og enheter i kommunen. 18

21 Eureka kompetanse Eureka kompetanse er kommunens satsing på kurs- og etterutdanning for egne ansatte, men skal også være en samarbeidsaktør for øvrige offentlige virksomheter og næringsliv i regionen. I 2016 fortsetter arbeidet med å etablere Eureka kompetanse som arena for regionens kompetanseutvikling gjennom følgende satsinger: Støtte opp om Arendal kommunes kompetansestrategi og bidra til kompetanseheving og mobilisering blant kommunens ansatte. Markedsføring av kurs. Være samarbeidspartner for ansatte som jobber med kompetanseutvikling for de ulike tjenesteområdene, herunder oppvekst, helse og levekår og rådmannens stab. Etablere gode relasjoner og samarbeid med omkringliggende kommuner, næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Øke ekstern deltakelse på kurs og opplæring som tilbys av Arendal kommune Interregprosjektet KOBRA Kompetansebasert Regional Analyse. KOBRA har som mål å etablere god dialog og samarbeid mellom næringslivet og det offentlige når det gjelder etterspurt utdanning og fremtidens kompetansebehov Utprøving av nye læringsformer og metoder. Store universitet- og høyskoler utvikler i disse dager e-læringsplattformer for å gjøre kunnskap tilgjengelig for alle. I tilpasset form kan vi gjennom dette tilby kostnadseffektiv og kvalitativt god kompetanseutvikling for regionen. Bidra til høy utnyttelse av lokaler, samt sørge for godt læringsmiljø for de som låner/leier lokalene. Kommunikasjon Viktige satsinger i 2016 er: Ny og innovativ nettside for Arendal kommune, samt kontinuerlig utvikling av nettsiden på bakgrunn av brukertester. Ansvar for kommunens webredaksjon og effektiv utnyttelse av ressurser når det gjelder kommunikasjon på nett. Aktiv bruk av sosiale medier for å forsterke kommunikasjon og dialog med omverdenen. Informasjonsansvar for Arendalskonferansen, herunder ansvar for nettsider, sosiale medier, trykksaker og annonsering. Delta i arbeidet med å lage gode fysiske og digitale møteplasser for dialog og deltagelse med våre innbyggere. Utvikle råd og retningslinjer for godt språk. Robust og god informasjonsberedskap. Kommunikasjonsrådgivning og bistand i interne og eksterne prosjekter. Videreutvikle grafisk profil. Revidere Arendal kommunes kommunikasjonsstrategi. Delta i det interkommunale prosjektet som skal utvikle nytt intranett. Delta i interkommunalt samarbeid om kommunikasjon og samhandling. Servicesenter Viktige satsinger i 2016 er: Samhandling med innbyggere, publikum og kunder for å oppnå best mulig og effektiv drift av alle kommunikasjons- og dialogplattformer. Dette gjelder sentralbord, publikumsmottak (telefoner og besøk), e-post og sosiale medier. Delta i webredaksjon for kommunens nye hjemmeside og i interkommunalt samarbeid om kommunikasjon og samhandling 19

22 Daglig driftsansvar for kommunens Facebookside og Instagram og bidra til at produktene blir stadig bedre og mer relevante. De sosiale mediene skal framstå som kommunens døgnåpne servicesenter. Effektivisering av daglig drift og service knyttet til øvrige oppgaver tillagt servicesenteret, herunder skjenkesaker, Trio (kalender/sentralbord/intern telefonkatalog), meglerpakker/infoland/ny kartløsning, egenerklæringer, annonsering, publikumsmottak for bostøtte og startlån, bistå i klagesaker, transporttjeneste m.m. Herunder tilrettelegge i enda større grad for selvhjelp via publikumspc er. Være aktive i å finne gode, konstruktive og innovative løsninger på alle utfordringer vi blir oppmerksomme på. Vise ekstra oppmerksomhet til innbyggere som har spesielle behov. Ansvar for innkjøpsavtale for tolketjenester herunder evaluering og kvalitetssikring av disse tjenestene. Videreutvikle satsingen på Serviceskolen slik at den tilpasses kommunens behov og satsinger. Betjene turistkontoret utenom sommersesong. Bestrebe å tilby god hjelp til besøkende samt bidra i planlegging av denne oppgaven. Destinasjon/turist Det tidligere turistkontoret er en del av Innovasjon og kompetanse og bidrar i utvikling og gjennomføring av Arendalskonferansen, Arendalsuka, kommunens turistsatsing og Arendal gamle rådhus. Enheten samarbeider med turistsjefen som er organisert i Stab samfunnsutikling. Turistsatsingen har svært stramme driftsrammer. Dette begrenser handlingsrommet på området. Prioriterte satsinger i 2016 omfatter: Arbeide for å inkludere flere regionale bedrifter til å være en del av det nye regionale selskapet USUS (kompetanseheving, samhandling og synlighet). Avvikle den tradisjonelle Arendalsguiden som er utgått som salgsverktøy i den formen den er i nå. Utvikle en trespråklig aktivitets-/opplevelsesbrosjyre for regionen, sammen med næringen. Utrede muligheten for finansiering av god og gjennomgående skilting i sentrum. Videreutvikle de nye nettsider for Visit Arendal, og fylle dem med nytt, relevant innhold og gode bilder. Visit Sørlandet vil fortsatt bistå på redaksjonssiden gjennom en samarbeidsavtale. Dele kompetanse om og være tilstede i sosiale medier. Sikre drift av turistinformasjon i sommerhalvåret. Arendalsuka Enheten er bidragsyter i den praktiske organiseringen av Arendalsuka og har i 2016 ansvar for: Praktisk og teknisk gjennomføring av alle Arendalsukas egne arrangementer Utvikling av ny nettside og påmeldingssystem for Arendalsuka Drift av og ukas tilstedeværelse i sosiale medier Gode systemer rundt overnatting og vertskapfunksjonen for Arendalsukas gjester Utvikling og oppfølging av behov for infrastruktur knyttet til arrangementet. Utarbeide gode systemer og rutiner for den praktiske delen av arrangementet. Samarbeid med øvrige funksjoner i Arendal kommune som jobber med arrangementet (kultur, Rådmannens stab, parkering etc.) Arbeidsgiveriet Medarbeiderundersøkelsen følges opp i dialog med alle enhetens ansatte. Enheten har besluttet å forbedre fokusområdene satsing på kompetanseutvikling og mestringsklima. I tillegg er det enighet om betydningen av å bevare stor autonomi. Det utarbeides en handlingsplan med tiltak som skal evalueres på enhetssamling høsten Handlingsplanen er under utarbeiding. HMS-utvalget møtes hver 6. uke. HMS-utvalget deltar aktivt i forbindelse med enhetssamlinger og i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen. Ansatte oppfordres til å melde saker til HMS-utvalget. 20

23 Det er besluttet at enheten gjennomfører et to timers innovasjonsverksted fire ganger i året. Dette gjør vi for å heve innovasjonskompetansen. De ulike faggruppene har selv ansvar for å planlegge og gjennomføre verkstedene. Arbeidsgiverstrategien følges opp gjennom fokus på betydningen av å bygge en kultur som samsvarer med strategiens mål. Et aktuelt fokusområde som videreføres fra 2015, vil være betydningen av fremsnakking. Nærværsindikatorer Enhetens resultat Sektorens Enhetens Fravær korttid (%) 2,4 2,5 Fravær langtid (%) 3,9 3,0 Nærvær (%) 93,7 94,5 Enheten har vært omorganisert i 2015 og det vil sånn sett ikke være aktuelt å sammenlikne resulater fra Det har vært en del langtidsfravær i Sykmeldinger har ikke vært begrunnet i arbeidssituasjon. Med utgangspunkt i kunnskap om helseforhold blant ansatte i enheten er det et mål å holde kortidsfraværet stabilt, men å redusere langtdisfraværet noe i

24 17 Levekår Enhetsleder: Tora Halvorsen Bystyrets bestilling I kommunedelplan «Tidlig innsats for bedre levekår 2023» og «Plan for helse og levekår lengre forløp» vises det til Per Fugelli hvor tre viktige faktorer for opplevelse av mestring må være tilstede. Dette er: Oppleve personlig verdighet - respekt og selvrespekt Oppleve handlingsrom i eget liv Oppleve tilhørighet til en flokk (fellesskapet) Mestring skal legges til grunn i all planlegging og aktivitet, og satsningsområder som skal ha fokus i helse og levekår i 2016 er: Like muligheter gjennom helhetlige og koordinerte brukerforløp Livslang læring (kompetanse), rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere Medborgerskap, samspill med brukere, pårørende og nærmiljø, Gode bomiljø og møteplasser, herunder boliger/institusjoner med og uten heldøgns omsorg Tilhørighet Innovasjon Velferdsteknologi Etikk Økonomi Torill Skår, kommunalsjef Bystyrets ressurstildeling Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten I vedtatt driftsbudsjett skal enheten redusere bemanningen på Eydehavn bofellesskap med kr Budsjettet til barnevernet er styrket med kr for å gjennomføre en ekstern evaluering. Bystyret har bedt om en sak vedr mennesker med rusavhengighet og om en plan for arbeidet innen rus og psykiatri etter modell av hverdagsrehabilitering. Dette vil enheten følge opp. Det er usikkert hvordan det store mottaket av asylsøkere og enslige mindreårige vil påvirke spesielt barnevernet og helsestasjonen. Rustjenestene drives delvis av tilskuddsmidler fra fylkesmannen. Det er varslet noen endringer som ikke er kjent i skrivende stund. Enheten vil søke om midler til videreføring av 2 prosjekter: Samhandling rus/ettervern og overdosestrategien. Enhetens oppfølging/satsingsområder: Tidlig helsefremmende og forebyggende tjenester til gravide, barn, unge og deres familier. 22

25 Bidra med fagkompetanse i tverrfaglig samarbeid for å bedre levekårene for barn og unge i Arendal. Sikre smidige overganger i alle ledd av tjenestene, både eksternt og internt. Mestringsperspektivet i alle nivåer av tjenestene. Styrke samarbeidet på tvers eksternt og i egen organisasjon. Brukermedvirkning og erfaringskonsulenter skal styrkes i tjenestene. Videreutvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner. Etisk refleksjon skal tas i bruk i flere personalgrupper. Den enkelte avdeling skal i tillegg ha en særlig satsing på: Avdeling Arendal Helsestasjon: Styrke foreldrerollen til barn 0-16 år. Videreføre tidlig hjemmebesøk for foreldre med nyfødte barn. Øke tilgjengeligheten i skolehelsetjenesten gjennom styrket samhandling internt i enheten. Avdeling barneverntjenste: Videreutvikle ny organisasjonsstruktur for å sikre et barnevern som agerer i henhold til lover og myndighetskrav. Være en åpen og tilgjengelig barneverntjeneste. Avdeling Forebyggende tjenester barn, unge, familier: Styrke foreldrekompetansen. Psykisk helse i skolen. Motarbeide drop-out i videregående skoler. Avdeling enslige midreårige flyktninger: Bosette 35 barn og unge; minst 10 under 15 år. Opprettelse av nye tiltaksplasser. Sikre godt integreringsarbeid. Avdeling Aktivitet Voksne: Utvikle et oppsøkende team for å lose brukere inn i ordinære, eksisterende tilbud.. Økt bruk av erfaringskonsulenter og videreutvikle brukermedvirkning. Felles hus/ samlokalisering av de tre tjenestetilbudene. Avdeling psykisk helse og rusarbeid voksne: Videreutvikle Tverrfaglig Innsatsteam psykisk helse og rus ved Intensivt oppfølgingstilbud angst/depresjon, og Etter rusbehandling/ettervern, etter modell fra hverdagsrehabilitering. Etablere Rask psykisk helsehjelp. Utvikling av kommunalt psykologtilbud. Avdeling Bo-og oppfølgingstjenesten Øst og Vest: Utarbeiding av felles rutiner for oppstart, evaluering og avslutning av tjenestene sammen med brukerne. Utprøving av nye metoder for å fremme mestring i samarbeid med avdeling Aktivitet voksne. Avdeling Ørbek og Eydehavn bofellesskap: Etisk refleksjon skal brukes systematisk i alle personalgruppene. Fokus på brukermedvirkning for å fremme mestring. 23

26 Medarbeiderundersøkelse Navn på indikator, resultater etc. Medarbeiderundersøkelsen Resultat Arendal kommune 2015 Resultat enhet 2015 Mål 2016 Kompetansemobilisering 4,1688 4,0233 4,1688 Autonomi 4,3023 4,1308 4,3023 Mestringsledelse 3,6858 3,3704 3,6858 Mestringsklima 3,6480 3,4396 3,6480 Satsing på kompetanseutvikling 3,3084 3,0453 3,3084 Enheten scorer lavere enn kommunen på de valgte indikatorer. Resultatene varierer for de ulike avdelinger. Det vil gå prosesser i de ulike HMS-utvalg og personalgrupper om hva som bør bevares og hva som bør forbedres fremover. Prosessen er påbegynt i lederteamet. Brukerundersøkelse Navn på indikator, resultater etc. Brukerundersøkelsen * Resultat Helse og levekår 2015 Resultat enhet 2015 Mål 2016 Tilgjengelighet , Tillit , Kompetanse , Innflytelse , Behovsdekning , Oppmerksomhet , Samarbeid , Informasjon , Støtte til selvhjelp , Totalvurdering ,40 *undersøkelsen gjelder kun tjenestene til voksne, psykisk helse og rus Enheten scorer over gjennomsnittet på kompetanse, innflytelse, informasjon og støtte til selvhjelp. Dette er bra med tanke på brukermedvirknig og mestring. Resultatene skal jobbes med i de aktuelle avdelinger. Arbeidsgiveriet Fra Arbeidsgiverstrategien Sammen om framtida vil vi særlig fokusere på: Et arbeidsmiljø preget av mangfold og arbeidsglede. Samarbeid, være støttende, gjør andre gode. Etisk bevissthet og rom for refleksjon blant medarbeidere. God kommunikasjon og samhandling mellom ledere og kollegaer Systematisk HMS arbeid: Sikre at Lokale HMS- utvalg avholder jevnlige møter med aktuelle tema. Ha HMS som tema på ledermøtene for å lære av hverandre. Sikre at ansatte kjenner avvikssystemet og vet hvordan det brukes og reflektere rundt hva som er et avvik det enkelte sted. Høyt fokus på sikkerhet for ansatte og sikre at rutiner for sikkerhet følges på arbeidsstedene. Avdelingsledere som har brannvernlederansvar skal gjennomføre brannvernlederkurs og sørge for øvelser. Alle avdelingsledere skal ha gjennomført godkjent 40 timers kurs i HMS i regi av Agder Arbeidsmiljø. 24

27 Nærværsindikatorer Enhetens resultat Sektorens Enhetens Fravær korttid (%) X 2,1 2.0 Fravær langtid (%) X 8,9 8.0 Nærvær (%) X 89, Enheten ble etablert juni Enheten har fortsatt et for lavt nærvær, selv om nærværet har økt gjennom Sykmeldte følges opp i tråd med IA-avtalen og HMS-utvalgene har fokus på et godt arbeidsmiljø. 25

28 18 Spesialpedagogiske tjenester Enhetsleder: Inger Mari Sørvig Bystyrets bestilling Enhet spesialpedagogiske tjenester består av: Pedagogisk fagteam PPT m/logopeder Sandum skole m/ambulerende skoleteam Enheten ble etablert og ønsker å levere tjenester av høy kvalitet. Et godt arbeidsgiveri er svært viktig for å rekruttere og beholde gode medarbeidere i Arendal kommune slik at vi utvikler kommunen i en god retning til det beste for innbyggerne. Under Enhetens oppfølging nedenfor beskriver enhetens satsingsområder for de tre avdelingene i 2016 samt for arbeidsgiveriet innenfor tildelt budsjett. Roar Aaserud, kommunalsjef Bystyrets ressurstildeling Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten Spesialpedagogiske tjenester hadde sitt første fulle driftsår i 2015, og avsluttet året med et stort underskudd. Rammene er ikke økt i 2016, og vi er derfor helt avhengig av å gjennomføre nødvendige innstrammingstiltak. Tiltakene vil i all hovedsak iverksettes i avdelingen Pedagogisk fagteam, og er en følge av at det er her vi har en ubalanse mellom tildelte rammer og faktisk behov. Fra 2016 vil et av tiltakene være at det kun bevilges spesialpedagogisk hjelp til lovpålagte oppgaver for barn under opplæringspliktig alder, og hjemlet i opplæringslovens 5.7. Bare unntaksvis vil det innvilges ekstra ressurser til barnehagene som er knyttet til annet lovverk. I tillegg vil det være nødvendig å sette i verk andre større tiltak for å få driften i balanse. Enhetens oppfølging Enheten vil la de tre satsingsområdene som er felles for barnehager og skoler i 2016 gjenspeiles i sine tjenester: Læringsmiljø/lek- og læringsarenaer Arendal kommune, en realfagskommune Samarbeid med foreldre Enhetens overordnede mål er å medvirke til at barn, unge og voksne i Arendal kommune med særskilte utviklings- og opplæringsbehov får like muligheter til vekst og utvikling, og sikres tidlig og riktig innsats når et problem oppstår eller avdekkes. 26

29 Våre hovedsatsinger i 2016 er: Videreutvikle og effektivisere strukturen i de ulike avdelingene slik at tjenestene holder høy kvalitet og har nødvendig fleksibilitet for å tilpasse seg endringer. Målet er en mer robuste avdeling som til enhver tid likebehandler brukerne og oppfyller kommunens lovpålagte forpliktelser. Tydeliggjøre og strukturere god samhandling mellom enheten og samarbeidende tjenester. Etablere gode rutiner for brukermedvirkning på det spesialpedagogiske feltet Utrede og utvikle et sosialpedagogisk tilbud til mellomtrinnet for elever med ulike sosialemosjonelle vansker som trenger et forsterket tilbud for en kortere periode. Pedagogisk fagteam skal: fortsette satsingen på rask intervenering i saker ved henvendelse fra våre brukere, samtidig skal vi opprettholde og videreutvikle en høy kvalitet på den tjenesten vi tilbyr. arbeide systematisk med forbedringsarbeid i forhold til å komme tidlig i gang med tiltak. Vi skal etterstrebe og være så tett på i enkeltsaker at vi kan sette inn hjelp tidlig, også før sakkyndig vurdering og vedtak foreligger i saker som åpenbart vil innebære et spesialpedagogisk tiltak. Spesialpedagogene følger sine saker tett, slik at tiltakene kontinuerlig blir vurdert og eventuelt endret ut i fra barnets behov. videreutvikle det systematiske arbeidet med råd og veiledning ut til barnehagene. Dette er et lavterskeltilbud, og intensjonen er å gi barnehagen tilstrekkelig hjelp slik at de blir i stand til selv å løse utfordringene gjennom egne ressurser og kompetanse. ha fokus på brukermedvirkning og vil opprettholde rutiner for et tett samarbeid og god dialog med foresatte i arbeidsprosessen, både innenfor veiledningsfeltet og på det spesialpedagogiske området. fortsette å tilby Norsk Med Tegn Som Støtte -kurs til alle barnehager, skoler og foresatte i Arendal kommune. Det skal tilbys kurspakker høst og vår som inneholder både nybegynnerog viderekomne kurs. Målet er få enda flere deltagere, spesielt fra skolene. ha dialog med barnehagene om hva som kan forventes av Pedagogisk fagteam i årene som kommer, og hvordan vi kan samarbeide for å oppnå best mulige resultater med barnet i fokus. PPT m/logopeder skal: ha et særlig fokus på å bruke PPT sine ressurser på en mest mulig effektiv måte, og med høyest mulig grad av kvalitet til beste for brukerne i Arendal kommune. Herunder minimere forskjellsbehandling knyttet til bosted i kommunen, og likebehandle barn, foresatte, skoler og barnehager i forhold til: Saksbehandlingstid, Kvalitet på utredning, Råd og veiledning, Oppfølging av individsaker, Oppfølging av skoler på systemnivå. avklare forventninger, tilbud og rutiner internt, men også eksternt i forhold til de mest sentrale samarbeidspartnerne våre som barnehage, skole, spesialisthelsetjenesten og Statped. ha en organisering som fordeler oppgavene mellom de ansatte mer likt slik at ansatte unngår stor arbeidsbelastning over tid. i løpet av våren ha sluttført og etablert en praksishåndbok med skriftliggjøring av rutiner knyttet til de mest sentrale hoved- og støtteprosesser relatert til PPT sitt arbeid, Målet er å kvalitetssikre tjenestens arbeid og sikre en best mulig ressursutnyttelse. fortsette med å tilby kurs og systemrettet arbeid til skoler med fokus på å redusere andelen elever som har behov for spesialundervisning. Større arbeider er igangsatt på en skole og flere er på gang. sammen med pedagogisk fagteam etablere et ressursteam for barn før skolepliktig alder. Dette ressursteamet vil tilby kompetanse, råd og veiledning til barnehager både på individ- og systemnivå. Målet er økt kvalitet på PPT og pedagogisk fagteam sine vurderinger, samt økt grad av kompetansedeling som bidrar til rask og adekvat hjelp for barn i gruppen 0 5 år. øke kompetansen i forhold til barn og unges psykiske helse, blant annet gjennom fast veiledning med ABUP for hele personalet i PPT 27

30 Logopedtjenesten har gjort endringer som medfører en tydeligere struktur på tilbudet. Dette arbeidet skal videreutvikles, og tjenesten vil i løpet av våren 2016 etablere skriftlige rutiner for de viktigste prosessene knyttet til eget arbeid. Kompetanseutvikling vil være et viktig fokusområde for å kunne videreutvikle logopedtjenesten som et lavterskeltilbud med muligheter for å komme raskt i gang med arbeidet. Logopedtjenesten vil fortsette å tilby veiledning til ansatte i barnehager og skoler. Sandum skole m/ambulerende skoleteam Fra august 2015 endret Sandum skole sin undervisningsmetode, og har gjennomført periodeundervisning hvor vi i en til to uker underviser hver formiddag i kun ett fag. Målet er å gi elevene mulighet til å fordype seg, samt å kunne dykke ned i kompetansemålene ved å ta i bruk ulike læringsarenaer og læringsstrategier. Vi har hatt fokus på opplevelse og læring gjennom ulike sanser. Målet er å øke læringsutbyttet og gi elevene våre gode mestringsopplevelser. I 2016 vil metoden bli grundig evaluert, både i forhold til faglig læringsutbytte, trivsel og sosial ferdighetstrening. Dette er fortsatt Sandums satsningsområder. På Sandum tilstreber vi å kunne gi alle elevene så langt det er mulig, et opplæringstilbud med full kompetanse innenfor deres evnenivå. Ambulerende skoleteam og Sandum skole vil bidra aktivt med faglig kompetanse i utviklingen av et sosialpedagogisk tilbud på mellomtrinnet. Implementere inntaksrutinene på Sandum skole, og kvalitetssikre samarbeidet med elevens nærskole Arbeidsgiveriet Enheten har arbeidsgiverstrategien som tema i alle sine enhetssamlinger, og gjennom dette arbeidet vil også medarbeiderundersøkelsens fokusområder bli fulgt opp. Arbeidet starter på enhetsnivå, og vi vil igangsette prosesser og utarbeide mål og tiltak både med tanke på å forbedre og bevare resultatene våre i medarbeiderundersøkelsen. Enhetens HMS utvalg har regelmessige møter, og involveres i arbeidet med arbeidsgiverstrategi og oppfølging av medarbeiderundersøkelsen. Hovedfokus i 2016 vil være: o Prosessarbeid knyttet til Arbeidsgiverstrategi og samspillsregler i enheten o Gjennomføring av medarbeidersamtaler med alle medarbeidere o Oppfølging av resultater fra vernerunden 2015, gjennomføring av ny runde i 2016 o Gjennomføring av fire enhetssamlinger o Utvikle en felles plattform for refleksjon i enheten Nærværsindikatorer Enhetens resultat Sektorens Enhetens Fravær korttid (%) 0 2,0 1,5 Fravær langtid (%) 0 8,9 6,5 Nærvær (%) 0 89,1 92 Deler av enheten har hatt et lavt nærvær, og vi har jobbet aktivt for å følge opp og tilrettelegge for de medarbeiderne dette gjelder. I løpet av 2015 har nærværet i den ene avdelingen økt med over 13 % poeng, og vi vil fortsette med de tiltakene som er iverksatt. I 2016 vil vi derfor ha sterkt fokus på tilrettelegging og tett oppfølging av sykmeldte medarbeidere både fra avdelingsleder og enhetsleder. Nærvær handler mye om tilhørighet og relasjoner, og for å forebygge et lavt nærvær vil vi også i 2016 jobbe aktivt for å videreutvikle et inkluderende og motiverende arbeidsmiljø som får våre medarbeidere til å ønske å gå på jobb. 28

31 19 Vitensenteret Sørlandet Enhetsleder: Kine Wangerud Bystyrets bestilling Bestillingen til Enheten Vitesenteret Sørlandet er at de i 2016 skal: Være et populærvitenskaplig lærings- og opplevelsessenter for teknologi, naturvitenskap og matematikk der besøkende lærer ved å eksperimentere. Være et viktig virkemiddel for økt kunnskap i realfag og skal bidra til å skape interesse for og bedre rekruttering til et kompetanseområde regionen trenger både nå og i framtiden. Være en aktiv part i ressursgruppen for utvikling av realfagskommunene. Være en sentral aktør i arbeidet med livslang læring. Bli det beste vitensenteret i Norge på næringsnært samarbeid. Bidra til økt folkehelse og arbeide aktivt med aktuelle tema for å bedre regionens levekår. Starte opp et arbeide med å se alternative organisasjonsformer for Vitensenter Sørlandet. Geir Skjæveland, kommunalsjef Bystyrets ressurstildeling Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten Vitensenteret Sørlandet har befestet sin posisjon som et av de regionale vitensentrene i Norge. Siden første tildeling av statlige driftsmidler i 2014 på 3,8 millioner har den økt til 5 millioner for Denne økte tildelingen gir oss anledning til å utvikle flere aktiviteter og undervisningsopplegg, samt utvide organisasjonene med ytterligere en pedagog. Vitensenteret økte antall besøkende fra i 2014, til omtrent i Det skyldes fortinnsvis veldig godt besøk i sommersesongen samt økning i antall undervisningstimer i de 30 kommunene på Agder. Vi har lagt opp et nøkternt budsjett for sommersesongen Enhetens oppfølging Vitensenteret Sørlandet skal både være et læringssenter for barnehager og skoler, og et opplevelsessenter for allmennheten. Interaktivitet er sentralt i alt vi utvikler. Vitensenteret har et samfunssoppdrag gitt av Kunnskapsdepartementet som er i tråd med bystyrets bestilling. I tillegg presenteret KD via Norges Forskningsråd i desember 2015 en strategi for de regionale vitensentrene i Norge for programperioden I denne strategien er det kommet tre målindikatorer som er gjeldene for tildelinger av statlige driftsmidler i programperioden. Føringene vi skal konkretisere, gjennomføre og hvert år rapportere på er: - Bidra til økt kompetanse hos skole- og barnehagelærere o Skriftelige avtaler med skoleeier og lærerutdanninger i regionen o Vi skal rapportere antall deltakere på våre kurs o Det skal dokumenteres hvordan disse etterutdanningskursene kvalitetssikret - Bidra til å øke familiers realfagskompetanse o Tilbud til familier som bidrar til økt realfagskompetanse hos barn og unge o Hvordan kvalitetssikres disse tilbudene 29

32 - Bidra til videreutvikling av senternes egen kompetanse o Dokumentere FoU-samarbeid med UH-sektoren o Planer for kompetanseutvikling o Fellestiltak i Norge det enkelte vitensenter deltar i Strategien tar utgangspunkt i KDs nye strategiplan Tett på realfag. Realfagskommunesatsningen i Norge tar også utgangspunkt i Tett på realfag. Dette gjør at de ulike strategiene og satsningene satsningene bygger på hverandre. Vitensenteret Sørlandet som er et ungt vitensenter, har en solid jobb å gjøre på enkelte punkter, men vi er på god vei og i 2016 vil det laget konkrete tiltaksplaner for alle føringene. Vitensenteret vil utarbeide tiltaktsplan for de neste tre årene. Det vi har valgt å ha spesielt fokus på i 2016 er følgende: Samarbeid og nettverk - Formalisere minimum en samarbeidsavtale med teknisk-naturvitenskaplige og sentrale didaktiske fagmiljø ved universitet og høyskoler i regionen. - Videreutvikle samarbeid med nasjonale ressurssentra (naturfagsenteret/matematikksenteret) - Etablere flere nettverk innen enkelte fagfelt (spesielt innen den marine næringen og forskning) Evaluering og kvalitetssikring - Evaluering og kvalitetssikring. Videreutvikle våre kvalitetssikringsrutiner og etablere systematisk evaluering av fritidsmarkedet. Få vurderinger av ekstene miljøer. - Gjennomføre flere evalueringer av våre undervisningsopplegg og i enda større grad dokumentere testing vi gjør i utviklingsfasen. Destinasjonsutvikling - Arbeide med destinasjonsutvikling (familiebyen Arendal) og markedsføring med mål om å øke antall tilreisende til regionene/arendal (produktutvikling, samarbeid, nettverk og markedsføringsaktiviteter) - Øke antall deltaker på våre aktivitete og undervisningsopplegg, slik at vi har når flere barn, ungdom, lærere og foresatte. - Aktivt arbeide for at vi skal fortsette å være en møteplass for generasjoner. Undervisning, etterutdanning og aktiviteter (i dialog med markedet) - Utvikle undervisningsopplegg for ansatte i barnehager om hvordan bruke våre utstillinger. Dette arbeidet finansieres gjennom midler fra Det norske videnskapsakademi, Abelfondet, og vil ha fokus på språk og matematikk. - Satse mer på utvikling av aktiviteter for ungdomsskoleelever. Vi har tilbud i dag, men det er et behov for ytterlige flere tilbud (starter opp VitenKlubb for ungdom) - Foreldrematematikk-kvelder (økende etterspørsel på flere trinn) - Flere gjennomføringer av utviklede lærerkurs og utvikling av et par nye - Utvikle en plan for utvikling av marine undervisningsopplegg og utstilling, samt utvikling av noen marine aktiviteter - Uttesting av elæringsplattformer - Bruke nasjonale og internasjonale fagfolk for internopplæring for videreutvikling av vår vitensenterpedagogikk - Vertskap og innholdsleverandør til 3 dager med etterudanning av pedagoger fra alle de regionale vitensentrene i Norge. Utstilling - Utvikle og produsere egenutviklet utstilling (utvikling av egenkompetanse) - Etableringen av MakerSpace, et teknologisk sløydverksted for utvikling og innovasjonskompetanse gjennom realisering av ideer. Det vil gis materialkompetanse som er i hht til det industrien mener er fremtidsrettet kompetanse. Dette er en utstyrs- og kompetansetung satsning, som vil bidra til økt innovasjonskraft i vår region på sikt. Denne satsningen krever at vi knytter til oss nye samarbeidspartnere, nettverk av makere og mange nye aktiviteter vil testes ut fortløpende gjennom hele året. 30

33 Realfagkommunen Arendal - Vitensenteret Sørlandet er med i ressursgruppen for Arendal kommunes realfagssatsning og vil i 2016 gjennomføre flere aktiviteter i henhold til realfagkommune satsningen. De regionale vitensentrene i Norge har blitt definert som en av aktørene realfagkommunene i Norge bør samarbeid med. Det vil i 2016 være flere møter med bedrifter, organisasjoner og tverrfaglige møter i Arendal kommune for å synliggjøre realfagskommunesatsningen. Næringsnært samarbeid - Viderføre det gode samarbeidet med Agder Energi og Doorway, og aktivt søke flere samarbeidspartnere for utvikling og gjennomføring av aktiviteter og undervisningsopplegg. Næringsnært samarbeid skal videreutvikles gjennom medlemskap i NCE Eyde, næringslivsforeninger, USUS og møter/konferanser. Aktiv dialogpartner for nye etableringer innen opplevelsesnæringen. Medlem i Agderring, part i noen innovasjonsprosesser, kontaktforum for Kunnskapshavna mfl. Fylkeskommunalt og regionalt samarbeid - I løpet av 2016 vil det i begge fylkeskommunene bli behandlet en sak om mulig konkretisering av en langsiktig samarbeidsavtale.hvis positivt vedtak/beslutning vil det konkretiseres en langsiktig avtale med begge fylkeskommuene. Disse avtalene vil kunne få innvirkning på hvordan vi videreutvikler vitensenteret i forhold til undervisningstilbud, kompetanseutvikling og fremtidige ansattelser. - Vitensenteret Sørlandet har 30 kommuner som har ulike forespørsler og bruker vitensenteret i svært ulik grad. I 2015 har vi hatt et veldig tett og godt samarbeid med Kristiansand, Mandal og Risør. Dette videreføres i stor grad i 2016, også vil vi arbeide for etablering av prosjekter med flere kommuner. - Fortsette å være aktiv i Vitensenterforeningen (leder er medlem i styret) - Vitensenteret er en part i etableringen av Arendalsuka Barn og unge, og vil også bidra med innhold Arbeidsgiveriet Det velges ut teamer fra arbeidsgiverstrategien som legges inn i HMS-årshjulet. Det skal utarbeides en langsiktig kompetanseutviklingsplan og vi skal knytte til oss fagpersoner fra universitet og høyskole sektoren, samt nasjonale ressurssentra. Videre skal det foretas en kompetansevurdering i forhold til fremtidige bestillinger og forventninger slik at vi utvikler oss i riktig retning. De to andre hovedområdene det vil fokuseres på mestringsledelse og mestringsklima. Vil opprettholde fokus på nærvær, og har god oversikt og innsikt. Det er en god arbeidskultur i organisasjonen og skal vektlegge tilrettelegging i ytterligere grad hvis langstidsfravær skulle inntreffe. Nærværsindikatorer Enhetens resultat Sektorens Enhetens Fravær korttid (%) 1,6 1,6 Fravær langtid (%) 3,4 1,4 Nærvær (%) 94,

34 23 Arendal voksenopplæring Enhetsleder: Joanna Derdowska Bystyrets bestilling Bestillingen til Arendal Voksenopplæring er at de i 2016 skal bidra til å: Opprettholde gode opplærings- og kvalifiseringstilbud til tross for den pågående asylsøker og flyktningkrisen. Sikre innvandrere og flyktninger språkkunnskaper på et godt nivå slik at de lettere og raskere kan komme i lønnet arbeid. Tilrettelegge arbeidstilvenningstilbud som fanger opp de med særlig svake faglige forutsetninger, stimulere voksne med mangelfull utdanning til å fullføre et utdanningsløp. Bidra med prosjektarbeid innenfor satsingsområdet Livslang Læring Kommunedelplan Tidlig innsats for bedre levekår Geir Skjæveland, kommunalsjef Bystyrets ressurstildeling Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten Den økonomiske rammen ved Arendal voksenopplæring (AVO) er firedelt kommunal rammeoverføring, statlige tilskudd, refusjoner fra andre kommuner og etater samt kursavgift fra deltakere uten rett på gratis norskkurs. De økonomiske rammene er ikke forutsigbare siden de styres av følgende forhold: antall deltakere i norskopplæring og omfanget av tilskuddet og refusjoner for disse antall betalende deltakere og inntekter fra denne virksomheten salg av opplæring i basiskompetanse til bedrifter omfanget av prosjektmidler Både tjenesteproduksjonen og omfanget av statlige tilskudd ved AVO økte betydelig høsten 2015 som følge av flyktningsituasjonen - enheten har fått mange nye deltakere ved Norskavdelingen (fra ca 400 til ca 700), nye målgrupper og tilskudd (asylsøkere både voksne og enslige mindreårige), økte leieutgifter pga behov for nye lokaler, samt mange nye ansatte (fra 43 til 57 årsverk ved inngangen til 2016.) I budsjettet for 2016 er det tatt høyde både for en økning i utgifter og inntekter. Samtidig er det flere usikkerhetsmomenter enn normalt: det er foreløpig ikke avklart om Hove EMA-mottak fortsetter utover , samt usikkert antall voksne asylsøkere med rett til norskopplæring i desentraliserte mottak. Det er ventet en ytterligere økning i antall flyktninger på Introduksjonsprogrammet, noe som fordrer økt ressursbruk. Det er sammensetningen av deltakerne som avgjør omfanget av de statlige tilskuddene (mange deltakere på år 4 og 5 i ordningen vil medføre inntektssvikt). Det er også økning i antall deltakere med behov for grunnskoleopplæring for voksne. Fra høsten 2016 er det planlagt utvidelse av det eksisterende tilbudet med to nye klasser. Det er også forventet en volumøkning i antall realkompetansevurderinger i grunnskoleopplæringen for voksne på oppdrag fra fylkeskommunen (ny lovpålagt oppgave i 2015 som skal gjennomføres og finansieres av kommunen, ytterligere utvidelse i antall fag i 2016), omfanget blir kjent i løpet av 1. tertial. Til tross for flere usikkerhetsmomenter knyttet til utviklingen av budsjettet for 2016, styrer enheten mot balanse i årsresultatet gjennom en fortløpende vurdering av situasjonen og behov for tiltak. 32

35 Enhetens oppfølging Enhetens tjenester Arendal voksenopplæring er et framtidsrettet ressurssenter preget av mangfold i brukergruppene og i arbeidsmetoder og voksenpedagogikk. Skolens deltakere integreres i samfunns- og arbeidsliv gjennom dialog og samhandling på skolen og med omverdenen. Skolens visjon er Oversikt over enhetens tjenesteproduksjon Mennesker Møter Muligheter AVO tilbyr opplæring for voksne innen følgende områder: 1. norsk- og samfunnskunnskapsopplæring samt andre kvalifiserende tiltak for voksne innvandrere fra Arendal, Froland og Tvedestrand; norskopplæring for voksne og enslige mindreårige asylsøkere (Introduksjonsloven): ca 700 deltakere, opplæringstilbud på dag- og kveldstid samt nettbaserte kurs, fra 3 til 25 timer per uke. Norskopplæringen med samfunnsfag finansieres gjennom statlige tilskudd. Andre kvalifiserende tiltak for flyktninger i Introduksjonsprogrammet finansieres gjennom integreringstilskuddet/refusjon fra Nav. Norskopplæringen for asylsøkere finansieres gjennom statlige tilskudd. 2. spesialundervisning for voksne (Opplæringsloven 4 A-2): ca 60 elever (herunder slagpasienter, hørsels- og synshemmede), opplæringstilbud individuelt og i grupper fra 1 til 4 timer per uke, finansiering: kommunal ramme 3. grunnskoleopplæring for voksne (Opplæringsloven 4 A-1): ca (mindreårige asylsøkere) elever, opplæringstilbud ca 25 timer per uke, finansiering: kommunal ramme. Eget statlig tilskudd til grunnskoleopplæring for asylsøkere i alderen år. 4. basiskompetanse i arbeidslivet (BKA): kortere kurs med varierende lengde, gjennomsnittlig 50 timer per kurs, statlige prosjektmidler. Enheten vil ivareta Bystyrets bestilling for 2016 ved å videreføre sin satsing på utviklingsarbeid, opprettholdelse av høy kvalitet i eksisterende opplærings- og kvalifiseringstilbud, samt samarbeid med eksterne aktører innen offentlig, privat og frivillig sektor. AVO vil fortsette å tilby skolens deltakere tilpassede opplæringstilbud som tar utgangspunkt i den enkeltes faglige forutsetninger og overordnede mål om overgang til arbeid eller videre utdanning: individuelt tilrettelagte opplæringstilbud for elever med særskilte behov på Avdeling for spesialpedagogikk, i samarbeid med PPT og Enhet levekår videreutvikle tiltak som styrker innvandrernes/flyktningenes muligheter på arbeidsmarkedet gjennom forpliktende samarbeid med eksterne aktører i næringslivet og i det offentlige: videre satsing på arbeidsretting av norskopplæringen og utprøving av nye modeller (som mentorordninger), språkpraksisplasser i ulike bedrifter, introduksjonsbedrift/drift av kaféen på biblioteket, samarbeid med NAV gjennom bl.a. felles satsing på arbeidsretting av Introduksjonsprogrammet og karriereveiledning, deltakelse i kommunens praksistildelingsutvalg videreutvikling og systematisering av samarbeidet med frivillig sektor for å styrke innvandrernes nettverk, deres deltakelse i samfunnslivet og opplevelsen av tilhøringhet i lokalmiljøet, språklæring og muligheter på arbeidsmarkedet (ny søknad om kommunale utviklingsmidler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) i 2016 sammen med Med Hjerte for Arendal og NAV), opprettelse av en filial av Frivilligsentral for sentrum i Eureka i samarbeid med Frivilligsentralen på Tyholmen/Seniorsenteret i løpet av våren 2016) eget tilbud til høyt utdannede innvandrere og flyktninger (MOT - intensiv norskopplæring, ressursmobilisering og arbeidstrening for innvandrere og flyktninger med høyere utdanning). bruk av egenutviklet metode for lese- og skriveopplæring for analfabeter ved hjelp av ipad og morsmålsstøttere 33

36 tett samarbeid med NAV om kvalifisering av flyktninger gjennom Introduksjonsprogrammet, Imdi-prosjektet Jobbsjansen samt ny Imdi-søknad for 2016 Folk møter folk (styrking av samarbeidet med frivillig sektor) omorganisering og utvidelse av grunnskoleopplæringen for voksne (unge voksne år i kombinasjonsklasser i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune lokalisert på Sam Eyde vgs for å sikre bedre integrering og overganger, samt forebygge frafall fra videregående opplæring. Grunnskole for voksne over 22 år ved AVO.) AVO vil bidra med følgende prosjekter innenfor satsingsområdet Livslang læring: prosjektsøknad om kommunale utviklingsmidler (KUM) 2016 til Imdi Folk møter folk (samarbeid mellom AVO, NAV og MHFA om frivilligheten som arena for norskopplæring, nettverksbygging og integrering i lokalsamfunnet for nyankomne flyktninger) videreføring av KUM 2015-prosjektet Grunnskole for unge voksne på sam Eyde vgs i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune og Sam Eyde vgs (mål: fremme integrering mellom ungdommer med norsk og utenlandsk bakgrunn, forebygge frafall fra videregående opplæring for minoritetsspråklige gjennom styrking av norskferdigheter og fagkunnskaper) Erasmus+-prosjektet IDEAL (integrere digitale metoder i opplæring i grunnleggende for utsatte grupper for å styrke deres muligheter på arbeidsmarkedet og for samfunnsdeltakelse) opplæringstilbudet MOT for høyt utdannede innvandrere (intensiv norskopplæring og ressursmobilisering og arbeidstrening for innvandrere og flyktninger med høyere utdanning) morsmålsstøttet alfabetisering for analfabeter med ipad som verktøy (mål: raskere norskopplæring både skriftlig og muntlig, samt styrking av digitale ferdigheter for deltakere med ingen skolegang) Arbeidsgiveriet Nærværsindikatorer Enhetens resultat Sektorens Enhetens Fravær korttid (%) 1,6 2,5 1,5 Fravær langtid (%) 5,1 8,3 6,5 Nærvær (%) 93,4 89,2 93 AVO er i en krevende organisatorisk situasjon pga vedvarende høyt arbeids- og endringspress for de ansatte, som følge av den sterke økningen i antall deltakere og nytilsatte som enheten opplevde høsten Dette har også medført en utvidelse og omorganisering av enhetens ledelse og administrasjon. Overordnet mål for HMS-arbeidet i 2016 er ivaretakelse av personalet og arbeidsmiljøet, fokus på nærvær, samt sikring av kompetanseoverføring og utvikling (tiltak: fadderordning, tilbud om kollegaveiledningsgrupper, team-byggende aktiviteter, sosiale tiltak). Enheten følger opp Medarbeiderundersøkelsen ihht anbefalt plan. Følgende fokusområder er identifisert: bevaring av autonomi og mestringsklima, forbedring av mestringsledelse samt satsingen på kompetanseutvikling. Mål og tiltak er under utarbeidelse. 34

37 25 Birkenlund skole Enhetsleder: Guttorm Fevang Bystyrets bestilling Tre satsingsområder vil være felles for barnehage og skole i 2016, og vil være viktige bidrag for enda bedre barnehager og skoler i Arendal: Læringsmiljø/lek- og læringsarenaer Arendal kommune, en realfagskommune Samarbeid med foreldre Gode læringsmiljø/lek- og læringsarenaer i barnehager og skoler er en forutsetning for læring, for god utvikling og god livskvalitet hos det enkelte barn/den enkelte elev. Arendal har, som resten av landet, en realfagsutfordring. Barn har en naturlig interesse for realfag. Allerede i barnehagealderen er de vitebegjærlige, nysgjerrige og utforsker omgivelsene. Dessverre ser interessen for realfag ut til å avta oppover i skoleløpet. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Det er også et betydelig potensial i et tett samarbeid med foreldre i skoler og barnehager. Vi ønsker god informasjon, god dialog og at foreldre har reell medvirkning i skoler og barnehager. Et godt arbeidsgiveri er svært viktig for å rekruttere og beholde gode medarbeidere i Arendal kommune slik at vi utvikler kommunen i en god retning til det beste for innbyggerne. I Enhetens oppfølging nedenfor beskriver enheten hvordan den vil arbeide med de tre satsingsområdene og arbeidsgiveriet i 2016 innenfor tildelt budsjett. Måltall for 2016 skal også settes av enheten. Roar Aaserud, kommunalsjef Bystyrets ressurstildeling Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Opprinnelig vedtatt budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten Birkenlund skoles økonomi er stram. Hovedgrunnen til at opprinnelig vedtatt budsjett for 2015 er over ti millioner høyere enn 2016, skyldes hovedsakelig at husleien på 10, 7 millioner kroner er tatt ut. De økonmiske utfordringene tvinger oss til å ha et økonomifokus i alle våre prioriteringer. I 2016 vil vi ha mindre penger til å drive skole for enn i Dette vil føre til ytterligere færre muligheter til å variere (for eksempel ulike læringsarenaer) og å tilpasse (ved flere lærere tilstede) undervisning. Enhetens oppfølging Læringsmiljø/ læringsarenaer Innenfor området læringsmiljø har Birkenlund skole de siste årene arbeidet særlig med: Variasjon i bruk av læringsstrategier Hvordan bedre elevenes motivasjon for læring Hvordan bedre relasjonene mellom lærer-elev og elev-elev 35

38 Denne våren vil vi fortsette dette arbeidet, men da vri fokuset mer over på: vurdering for læring (hvordan gi elevene bedre underveisvurdering) og tilpasset opplæring (hvordan vi lar de resultatene elevene oppnår påvirke vår undervisning) I dette arbeidet vil lærerne prøve ut forskjellige metoder i klasserommet som vi vil evaluere. Ellers vil vi videreføre det arbeidet vi har satt i gang for å bedre det psykososialemiljøet til elevene gjennom: skolens sosiale plan (fokusere på det positive, iverksette positive aktiviteter, ta tak det som dukker opp). Bevisstgjøre alle ansatte om viktigheten av dette arbeide. at skolens barnevernspedagog har dette som sin arbeidsoppgave skolens sosiale møter. Dvs ukentlige møter hvor vi samkjører vår aktivitet organiserte aktiviteter i friminuttene ledet av elever og barnevernspedagog fortsette prosjektet vi har sammen med ABUP Realfagskommune Vi har startet et arbeid med å beskrive hvordan matematikkundervisningen ved skolen foregår i dag, hvordan vi ønsker at den skal være og hvordan vi skal få det til. Det vi ønsker å få til er: mer variasjon og konkretisering mer fokus på den praktiske forståelsen av matematikk vektlegging av den grunnleggende matematikken, og å få med alle elevene. Vi har utarbeidet et opplegg til hjelp for de svakest presterende elevene i matematikk på ungdomstrinnet. Vi tilbyr 10. klassingene i denne gruppen ekstra undervisning etter skoletid denne våren. en matematikkdag/(-er) for alle trinn etablere et forum for å dele gode ideer/løsninger/erfaringer på utfordringer innenfor realfag utarbeide en realfagsplan på skolen, delta i nettverksmøter og komme i gang med hospitering i v.g.s. bestrebe å få til et samarbeid med eksterne fagmiljøer om realfagsutfordringer Samarbeid med foreldre Det er særlig disse områdene vi vil vektlegge i samarbeidet med foreldrene: Vi vil fortsette å støtte opp under arbeidet med foreldrenettverk Skolen vil, i samarbeid med FAU, gjennomføre et foreldremøte i august hvor vi presenterer: o Skolens oppgaver og mål o Våre forventninger til hverandre o Hvordan skolen er organisert og hvilke muligheter skolen har Hvert vårsemester samarbeider vi med FAU om å lage et temaforeldremøte.i år vil vi få hjelp av Stine Sofies stiftelse, og fokusere på hvorfor vi må tørre å ta tak når vi mistenker at noen er utsatt for vold Gjennom arbeidet med vurdering for læring skal vi bedre våre tilbakemeldinger og kommunikasjon med foreldrene Vi samarbeider jevnlig med foreldre om et nyhetsbrev som beskriver historier fra skolen 36

39 Måltall Navn på indikator, resultater Resultat Arendal kommune 2015 Enhetens resultat 2015 Enhetens mål 2016 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 7. trinn 3,9 3,8 4,1 Elevundersøkelsen, Mobbing 7. trinn 1,3 1,4 1,0 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 10. trinn 3,1 3,1 3,3 Elevundersøkelsen, Mobbing 10. trinn 1,3 1,1 1,0 Navn på indikator, resultater Resultat Arendal kommune 2015 Resultat 2015 Mål 2016 Nasjonale prøver 5. trinn lesing Nasjonale prøver 5. trinn regning Nasjonale prøver 5. trinn engelsk lesing Nasjonale prøver 8. trinn lesing Nasjonale prøver 8. trinn regning Nasjonale prøver 8. trinn engelsk lesing Nasjonale prøver 9. trinn lesing Nasjonale prøver 9. trinn regning Eksamenskarakter skr. hovedmål norsk 3,5-3,7 Eksamenskarakter skr. sidemål norsk 3,1-3,7 Eksamenskarakter skr. engelsk 3,5 3,5 3,8 Eksamenskarakter skr. matematikk 2,8 2,9 3,3 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,9 39,4 40,8 Arbeidsgiveriet Skolens HMS-utvalg møtes første mandagen hver måned. Der har vi prioritert å arbeide med følgende områder: 1) Jobbe videre med å forbedre det psykososiale arbeidsmiljø på skolen 2) Systematisere det HMS-arbeidet som pågår ved skolen Oppdatere punktene om hvordan vi følger opp egenmeldte. 3) Følge opp punktene avdekket i inneklimaundersøkelsen og vernerunden. Vi har også drøftet høstens medarbeiderundersøkelse, og har nå en prosess på hvilke tiltak vi skal prioritere å jobbe videre med innenfor mestringsledelse og kompetansemobilisering. Tidligere har vi fokusert på å dele gode erfaringer, refleksjon og tørre å utfordre hverandre.nye formuleringer i kompetanse forskriften (30 og 60 studiepoeng) utfordrer de ansatte i hva de har kompetanse i og hva de har formallkompetanse i. Nærværsindikatorer Enhetens resultat Sektorens Enhetens Fravær korttid (%) 1,5 2,7 2 Fravær langtid (%) 3,9 3,3 3 Nærvær (%) 94,6 94,

40 27 Asdal skole Enhetsleder: Jon Erik Bakke Bystyrets bestilling Tre satsingsområder vil være felles for barnehage og skole i 2016, og vil være viktige bidrag for enda bedre barnehager og skoler i Arendal: Læringsmiljø/lek- og læringsarenaer Arendal kommune, en realfagskommune Samarbeid med foreldre Gode læringsmiljø/lek- og læringsarenaer i barnehager og skoler er en forutsetning for læring, for god utvikling og god livskvalitet hos det enkelte barn/den enkelte elev. Arendal har, som resten av landet, en realfagsutfordring. Barn har en naturlig interesse for realfag. Allerede i barnehagealderen er de vitebegjærlige, nysgjerrige og utforsker omgivelsene. Dessverre ser interessen for realfag ut til å avta oppover i skoleløpet. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Det er også et betydelig potensial i et tett samarbeid med foreldre i skoler og barnehager. Vi ønsker god informasjon, god dialog og at foreldre har reell medvirkning i skoler og barnehager. Et godt arbeidsgiveri er svært viktig for å rekruttere og beholde gode medarbeidere i Arendal kommune slik at vi utvikler kommunen i en god retning til det beste for innbyggerne. I Enhetens oppfølging nedenfor beskriver enheten hvordan den vil arbeide med de tre satsingsområdene og arbeidsgiveriet i 2016 innenfor tildelt budsjett. Måltall for 2016 skal også settes av enheten. Roar Aaserud, kommunalsjef Bystyrets ressurstildeling Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Opprinnelig vedtatt budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten Ungdomstrinnet er inne i det tredje av fire skoleår med ekstra statlige ressurser, noe som har gjort at skolen disse årene ikke har hatt store økonomiske utfordringer. Høsten 2016 får skolen likevel en utfordringer pga en økning i elevtallet på i forhold til det budsjettet er beregnet på. Dette vil bli kommentert i rapporten for 1. tertial. Det er også bekymringfullt at andelen elever med til dels store hjelpebehov synes å øke, noe som går ut over det ordinære undervisningstilbudet. 38

41 Enhetens oppfølging Læringsmiljø Gjennom ungdomsskolesatsingen arbeidet skolen høsten 2015 med klasseledelse under veiledning av Lise Barsøe fra UiA. Både barne- og ungdomstrinnet vil fortsette dette arbeidet i Stikkord vil være læringskultur, struktur og regler, motivasjon og forventninger. Realfagskommune I 2016 vil skolen konsentrere arbeidet om følgende punkter: Skolen har en relativt høy andel lavt presterende elever i matematikk. Som et tillegg til den lokale læreplanen i matematikk vil skolen derfor utarbeide en plan for alternative og supplerende tiltak for å hjelpe disse elevene innenfor enkelte matematikkemner. Tanken er å lage en slik plan med ressursmappe for hvert hovedtrinn. Det er ønskelig knytte dette opp til arbeidet som skal skje i lærernettverk. Innen naturfag vil skolen utarbeide en plan med ressursmappe for hvilke forsøk, ekskursjoner og prosjekter som skal gjennomføres på hvert årstrinn på mellom- og ungdomstrinn. Både i arbeidet med matematikk og naturfag ønsker skolen å legge til rette for mer utforskende undervisning. Skolen vil se på mulighetene for å starte opp med programmering som valgfag på ungdomstrinnet. For å gjennomføre disse tiltakene vil realfagssatsingen være tema på personalmøtene minst tre ganger pr semester, og realfagslærerne forplikter seg til aktiv deltakelse i lærernettverkene. Samarbeid med foreldre Skolen ønsker å se dette punktet i sammenheng med satsingsområdene over ved å se på hvordan eksisterende og eventuelle nye foreldremøter (en type foreldreskole ) kan bidra til økt læringsutbytte. Aktuelle tema er: Gjensidige forventninger skole-hjem. Hva er annerledes nå i forhold til da foreldrene gikk på skole? Dialog i forhold til motivasjon samt sosiale og faglige utfordringer. Hvordan kan foreldre hjelpe barna med matematikklekser uten å kunne alt selv? Også workshops med foreldre vil bli vurdert. Utfordre foreldre til å danne Matte-klubber for å bedre læringsutbyttet. Skolen vil kunne bidra med innhold. Utviklingsarbeid ved ressurssenteret. Ressurssenteret ønsker å drive et kontinuerlig arbeid med å forbedre og kvalitetssikre undervisningen. Kompetanseutviklingen skjer både intert og gjennom kurs og veiledning fra andre instanser og fagfolk. Eksempler på områder det jobbes særskilt med: I tillegg til ordinære skolefag jobbes det mye med sosial kompetanse, økt grad av selvstendighet samt reduksjon av uønsket atferd. Dette anses som viktige områder med tanke på et voksenliv i institusjon. For de svakest fungerende elevene med IODP (individuell opplærings-og deltakelsesplan) er samspill, initiativ og kommunikasjon viktige satsningsområder. Gode erfaringer med gruppeundervisning gjør også at vi ønsker å videreutvikle dette konseptet overfor flere elever. Vi ser at gruppedynamikken kan være en viktig faktor for læring og trivsel. Økt bruk av lek som et spesialpedagogisk virkemiddel. 39

42 Ressurssenteret vil fortsatt bidra med veiledning til skoler som ønsker det. Gjennom kontakt med andre skoler vet vi at nærskolene strever med å gi et tilfredsstillende opplæringstilbud til mange elever med spesielle behov. For å øke veiledningskompetansen trekkes derfor flere av de ansatte inn i dette arbeidet. I tillegg er vi beredt til å bistå kommunen ved ny organisering /modell i forhold til arbeidet med denne elevgruppa i kommunen. Måltall Navn på indikator, resultater Resultat Arendal kommune 2015 Enhetens resultat 2015 Enhetens mål 2016 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 7. trinn 3,9 4,1 4,2 Elevundersøkelsen, Mobbing 7. trinn 1,3 1,1 1.0 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 10. trinn 3,1 3,3 3,3 Elevundersøkelsen, Mobbing 10. trinn 1,3 1,8 1,0 Navn på indikator, resultater Resultat Arendal kommune 2015 Resultat 2015 Mål 2016 Nasjonale prøver 5. trinn lesing Nasjonale prøver 5. trinn regning Nasjonale prøver 5. trinn engelsk lesing Nasjonale prøver 8. trinn lesing Nasjonale prøver 8. trinn regning Nasjonale prøver 8. trinn engelsk lesing Nasjonale prøver 9. trinn lesing Nasjonale prøver 9. trinn regning Eksamenskarakter skr. hovedmål norsk 3,5 3,6 3,6 Eksamenskarakter skr. sidemål norsk 3,1 3,1 3,1 Eksamenskarakter skr. engelsk 3,5 3,7 3,7 Eksamenskarakter skr. matematikk 2,8 2,7 2,8 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,9 40,2 40,0 Elevundersøkelsen viser at skolen har bedre resultat enn kommunegjennomsnittet i tre av de fire indikatorene. For mobbing på 10. trinn er resultatet svakt. Her hadde 9 elever krysset av for å ha blitt mobbet en eller flere ganger i uka. Etter samtale med elevene har foreløpig 8 elever innrømmet å ha krysset av for moro skyld. Skolen anser det derfor som fullt mulig å få minst like godt resultat som kommunegjennomsnittet ved neste undersøkelse. På de nasjonale prøver har skolen som målsetting å ligge på landsgjennomsnittet i lesing og engelsk. I regning på 8. og 9. trinn vil skolen gjennom realfagssatsingen og bedre faglige samarbeid med avgiverskolene arbeide for å komme opp på landsgjennomsnittet i løpet av et par år. Skolen har som mål å ha avgangskarakterer og grunnskolepoeng minst på nivå med kommunegjennomsnittet. Arbeidsgiveriet Med bistand fra Agder Arbeidsmiljø gjennomførte enheten en arbeidmiljøundersøkelse i Dette arbeidet vil fortsette i I dette arbeidet vil både arbeidsgiverstrategien og medarbeiderundersøkelsen være viktige dokumenter. HMS-utvalget har bestemt følgende satsingsområder: Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen på områder hvor enheten eller en av avdelingene scorer svakt. 40

43 Evaluere erfaringene med det nye avvikssystemet for å se om det fungerer tilfredsstillende, særlig i forhold til ressurssenteret. Oppfølgingsrutiner overfor personer med mye korttidsfravær. Nærværsindikatorer Enhetens resultat Sektorens Enhetens Fravær korttid (%) 1,9 2,2 1,8 Fravær langtid (%) 6,6 6,1 6,2 Nærvær (%) 91,5 91,7 92,0 41

44 28 Stuenes skole Enhetsleder: Wenche J. Liberg Bystyrets bestilling Stuenes skole veien til mestring Tre satsingsområder vil være felles for barnehage og skole i 2016, og vil være viktige bidrag for enda bedre barnehager og skoler i Arendal: Læringsmiljø/lek- og læringsarenaer Arendal kommune, en realfagskommune Samarbeid med foreldre Gode læringsmiljø/lek- og læringsarenaer i barnehager og skoler er en forutsetning for læring, for god utvikling og god livskvalitet hos det enkelte barn/den enkelte elev. Arendal har, som resten av landet, en realfagsutfordring. Barn har en naturlig interesse for realfag. Allerede i barnehagealderen er de vitebegjærlige, nysgjerrige og utforsker omgivelsene. Dessverre ser interessen for realfag ut til å avta oppover i skoleløpet. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Det er også et betydelig potensial i et tett samarbeid med foreldre i skoler og barnehager. Vi ønsker god informasjon, god dialog og at foreldre har reell medvirkning i skoler og barnehager. En god arbeidsgiver er svært viktig for å rekruttere og beholde gode medarbeidere i Arendal kommune slik at vi utvikler kommunen i en god retning til det beste for innbyggerne. I Enhetens oppfølging nedenfor beskriver enheten hvordan den vil arbeide med de tre satsingsområdene og arbeidsgiveriet i 2016 innenfor tildelt budsjett. Måltall for 2016 skal også settes av enheten. Roar Aaserud, kommunalsjef Bystyrets ressurstildeling Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Opprinnelig vedtatt budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten Skolen har en reell reduksjon i sin ramme med ca. 2.mill.. Den øvrige reduksjonen er husleiutgifter, som er tatt bort fra skolens budsjett. Reduksjon på ca. 2.mill er på bakgrunn av nedgang i elevtall, reduksjon av antall klasser samt sparetiltak skolen er pålagt. Som følge av dette har vi fra 1. januar gjort følgende tiltak: Nedbemanning Sammenslåing av grupper Reduksjon av antall kontaktlærere Rammen for 2016 er svært stram og vil kreve sterk styring. Det vil bli utfordrende å få budsjettet i balanse ved årets slutt. 42

45 Stuenes skole har fra 1. januar startet mottakskole for flyktninger og mindreårige asylsøkere. Pr. d.d. har vi 23 elever i mottakskolen. Tilbudet til elevene dekkes av statlige midler. Det har vært nødvendig å øke bemanningen i mottakskolen med 2-språklige lærere/assistenter og noe læreressurs. Grunnleggende norskopplæring dekkes i all hovedsak av lærere som er ansatt på skolen. Enhetens oppfølging Læringsmiljø Gjennom ungdomstrinnsatsningen har vi over lang tid arbeidet med klasseledelse. Dette arbeidet vil videreføres også i For Stuenes skole handler klasseledelse blant annet om å: Stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner Skape arbeidsro som er tilpasset læringsaktivitetene Fremme oppmerksomhet og engasjement hos elevene Fremme elevenes sosiale kompetanse og prososiale atferd Skape samhold og trivsel i klassen Stuenes skole fortsetter med Aktiv Skole og friminuttaktiviteter. Vi har åpen gymsal i storefri, med forskjellige aktiviteter som styres av ressurselevene. Vi arbeider med programmet Det er mitt valg et program for utvikling av et godt læringsmiljø og læring av sosial og emosjonell kompetanse. Hensikten er å forebygge problematferd som sinne, mobbing og bruk av rusmidler. Dette er med på å skape et godt og trygt klassemiljø, som også er forutsetningen for god faglig læring. Alle elever i grunnskoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Ingen elever på Stuenes skole skal føle seg mobbet eller bli mobbet Vi skal jobbe planmessig gjennom hele året med dette tema Vi skal jobbe aktivt med bevisstgjøring av både elever og foreldre på hva en mobbefri skole er For å få til god læring er arbeid med læringsmiljøet svært viktig. Vi har utarbeid/endret skolens handlingsplan for hvordan arbeide systematisk med 9a i alle klasser. Det handler om forebygging, avdekking og gode prosedyrer for hvem som gjør hva når mobbing er meldt eller avdekket. Handlingsplanen skal være et dokument vi kontinuerlig forholder oss til. I tillegg til elevundersøkelsen, vil det bli utarbeid en lokal undersøkelser som skal gjennomføres 1 gang pr. år på alle trinn. Realfagskommune Som et sentralt tiltak i denne satsningen står etablering av lærende nettverk for 1-4 trinn, 5-7 trinn og for 8-10 trinn, internt og eksternt. Stuenes skole er i planleggingsfasen og har nettopp startet dette arbeidet i kollegiet. Det vil bli utarbeid en plan som skal omfatte mål og tiltak for alle trinn. Konkret ønsker vi å ha fokus på: Regning i alle fag Tilpasset matematikkoplæring Utstrakt bruk av konkretiseringsmateriell Mer praktisk regning på småskoletrinn Matematikkdager Flerfaglig prosjekt med fokus på dybdelæring Flere lærere som tar i bruk programmet Kickora I arbeidet med naturfag vil vi utvide vårt prosjekt Lange linjer langs Neskilen til å omfatte også klasser på barnerinnet. 43

46 Samarbeid med foreldre Samarbeid mellom hjem og skole skal sikre at eleven får realisert sine muligheter for læring og utvikling gjennom å bli anerkjent og oppleve tilhørighet, mestring og trygghet både i hjemmet og på skolen (UDIR). Stuenes skole ønsker et konstruktivt samarbeid mellom foreldre og skole for å fremme elevenes læring og utvikling. Det er utarbeid en standard for skole-hjem samarbeid. Denne planen skal opp til ny vurdering i skolens samarbeidsutvalg og vil bli erstattet av en ny plan. Planen skal inneholde en rolleavklaring om ansvar, plikter, rettigheter og rutiner for samarbeid og informasjonsutveksling. Vi har også igangsatt dette arbeidet i personalet. Måltall Navn på indikator, resultater Resultat Arendal kommune 2015 Enhetens resultat 2015 Enhetens mål 2016 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 7. trinn 3,9 4,5 4,5 Elevundersøkelsen, Mobbing 7. trinn 1,3 1,1 1.0 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 10. trinn 3,1 2,7 3,3 Elevundersøkelsen, Mobbing 10. trinn 1,3 1,3 1.0 Navn på indikator, resultater Resultat Arendal kommune 2015 Resultat 2015 Mål 2016 Nasjonale prøver 5. trinn lesing Nasjonale prøver 5. trinn regning Nasjonale prøver 5. trinn engelsk lesing Nasjonale prøver 8. trinn lesing Nasjonale prøver 8. trinn regning Nasjonale prøver 8. trinn engelsk lesing Nasjonale prøver 9. trinn lesing Nasjonale prøver 9. trinn regning Eksamenskarakter skr. hovedmål norsk 3,5 3,9 3,9 Eksamenskarakter skr. sidemål norsk 3,1 2,8 3,1 Eksamenskarakter skr. engelsk 3,5 3,3 3,5 Eksamenskarakter skr. matematikk 2,8 2,6 3,0 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,9 40,9 40,9 Arbeidsgiveriet Stuenes skoles arbeid med arbeidsgiverstategien gjøres gjennom skolens pedagogiske utviklingsarbeid med fokus på kollektiv kompetanseheving. Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen gjøres gjennom felles refleksjon i personalmøter. Mestring og mestringsledelse vil bli tema på medarbeidersamtaler våren Hovedmål for HMS -arbeidet på Stuenes skole er å ha et godt arbeidsmiljø. Medvirkning og deltaking rår m.h.t. egen arbeidssituasjon, og det er høy grad av åpenhet for konstruktive innspill. Nærværsindikatorer Enhetens resultat Sektorens Enhetens Fravær korttid (%) 1,4 2,2 1,8 Fravær langtid (%) 5,2 4,5 4,4 Nærvær (%) 93,4 93,4 93,8 44

47 45

48 29 Nedenes skole Enhetsleder: Olav Vikse Bystyrets bestilling Tre satsingsområder vil være felles for barnehage og skole i 2016, og vil være viktige bidrag for enda bedre barnehager og skoler i Arendal: Læringsmiljø/lek- og læringsarenaer Arendal kommune, en realfagskommune Samarbeid med foreldre Gode læringsmiljø/lek- og læringsarenaer i barnehager og skoler er en forutsetning for læring, for god utvikling og god livskvalitet hos det enkelte barn/den enkelte elev. Arendal har, som resten av landet, en realfagsutfordring. Barn har en naturlig interesse for realfag. Allerede i barnehagealderen er de vitebegjærlige, nysgjerrige og utforsker omgivelsene. Dessverre ser interessen for realfag ut til å avta oppover i skoleløpet. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Det er også et betydelig potensial i et tett samarbeid med foreldre i skoler og barnehager. Vi ønsker god informasjon, god dialog og at foreldre har reell medvirkning i skoler og barnehager. Et godt arbeidsgiveri er svært viktig for å rekruttere og beholde gode medarbeidere i Arendal kommune slik at vi utvikler kommunen i en god retning til det beste for innbyggerne. I Enhetens oppfølging nedenfor beskriver enheten hvordan den vil arbeide med de tre satsingsområdene og arbeidsgiveriet i 2016 innenfor tildelt budsjett. Måltall for 2016 skal også settes av enheten. Roar Aaserud, kommunalsjef Bystyrets ressurstildeling Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Opprinnelig vedtatt budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten Vårt mål er å drive en best mulig skole for elevene våre innenfor de økonomiske rammene vi har, og med fokus på våre menneskelig ressurser skal vi også i 2016 legge til rette for trivsel og læring. Med et betydelig nedjustert budsjett vil lønnstgifter være en stor utfordring i Det stilles også svært høye krav til effektiv organiseringen av både ordinær undervisningen og spesialundervisning for å sikre at elevene får det opplæringstilbudet de har krav på. Målbevisste, systemrettede tiltak for å fremme læring; lesekurs, regnekurs og lignende er ikke lovpålagte og blir det utfordrende å finne økonomisk rom for. Enhetens oppfølging Læringsmiljø/ læringsarenaer Dette blir i stor grad en videreføring av det fokuset vi i Ungdomstrinnsatsingen hadde på klasseledelse. På bakgrunn av analyse av elevundersøkelsen og vil vårt fokus være: 1. Medvirkning 46

49 Vi vil at elevene våre i større grad skal ha en reel medvirkning i sin egen læringsprosess samt god kompetanse til å vurdere denne. 2. Motivasjon Gjennom å utøve praktisk, relevant og variert undervisning er målet at våre elever skal oppleve økt motivasjon for skole og læring. 3. Holdning/ verdisyn Utgangspunktet for å jobbe med dette i kollegiet er målet om å være en mer inkluderende skole med rom for alle. 4. Klasseledelse Vi vil gjennom utforskende team og med fokus på kollektiv kompetanseheving videreføre satsingen på klasseledelse nå i et tydelig inkluderingsperspektiv. Realfag Dette blir i noen grad en videreføring av det fokuset vi i Ungdomstrinnsatsingen hadde på regning i alle fag. Alle skolens lokale læreplaner er revidert det siste året, og i den prosessen har en tydeliggjøring av regning som grunnleggende ferdighet i alle fag vært et viktig anliggende. I det videre arbeidet vil vi fokusere på: 1. Forsøk på 1. trinn: russisk matematikk 2. Spredning av god praksis med særlig vekt på dybdelæring og konkretiseringsmateriell 3. Regning i alle fag/ tverrfaglig samarbeid 4. Fagdager Samarbeid med foreldre Det overordnede målet med skole hjem samarbeid er å sikre god trivsel og godt læringsutbytte for elevene våre. For å viderutvikle dette samarbeidet vil vi arbeide med kvaliteten på de ulike samarbeidsarenaene. Vi vil ha særlig fokus på: 1. Hvordan sikre at foresatte opplever reell medvirkining? 2. Hvordan kommer våre holdninger og verdier til uttrykk gjennom språket vi i skolen bruker i møte med foresatte? Navn på indikator, resultater Resultat Arendal kommune 2015 Enhetens resultat 2015 Enhetens mål 2016 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 7. trinn 3,9 4,2 4,2 Elevundersøkelsen, Mobbing 7. trinn 1,3 1,2 1,0 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 10. trinn 3,1 3,1 3,5 Elevundersøkelsen, Mobbing 10. trinn 1,3 1,2 1,0 Navn på indikator, resultater Resultat Arendal kommune 2015 Resultat 2015 Mål 2016 Nasjonale prøver 5. trinn lesing Nasjonale prøver 5. trinn regning Nasjonale prøver 5. trinn engelsk lesing Nasjonale prøver 8. trinn lesing Nasjonale prøver 8. trinn regning Nasjonale prøver 8. trinn engelsk lesing Nasjonale prøver 9. trinn lesing Nasjonale prøver 9. trinn regning Eksamenskarakter skr. hovedmål norsk 3,5 3,3 3,5 Eksamenskarakter skr. sidemål norsk 3,1 3,2 3,2 Eksamenskarakter skr. engelsk 3,5-3,7 47

50 Eksamenskarakter skr. matematikk 2,8 3,6 3,0 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,9 40,5 40,5 Spesielt gledelig resultat i elevundersøkelsen i forhold til mobbing. Vi velger å tro at tallene gjenspeiler systematisk arbeid over tid. Resultatet for vurdering 10. trinn er overraskende lavt, noe som gjør vurdering for læring får forsterket fokus i utvikingsarbeidet. Resultatene på nasjonale prøver for 2015 er med unntak av regning lavere enn forventet. Eksamensresultatene spriker fra oppsiktvekkende godt resultat i matematikk til lavere enn forventet i norsk. En utfordring for oss fremover er å få mer konsistente resultater på et høyere nivå enn i dag. Arbeidsgiveriet Arbeidsgiverstrategi Arendal 2023: Gjennom vårt pedagogiske utviklingsarbeid har vi et sterket fokus både på vårt samfunnsoppdrag og på skolen som en inkluderende arena; både for elever og ansatte. Gjennom sytematisk oppfølging av elevenes læringsutvikling har vi fokus på en viktig indikator på vår tjenestekvalitet; elevenes læringsutbytte. Medarbeiderundersøkelsen: En viktig indikator for om skolen skal lykkes som en utdanningsinstitusjon er i hvor stor grad vi evner å skape et godt mestringsklima preget av gode relasjoner, tillit, støtte og respekt. Dette er grunnelementer i vårt pedagogiske utviklingsarbeid der inkluderingsbegrepet både er en grunnverdi og et overordnet mål. Målene for HMS-arbeidet 2016: a. Fokus på profesjonsetikk b. Opplæringsøkter ift avvikssystem og behandling c. Utarbeide bedre beredskapsplan for krisesituasjoner d. Følge opp kravet om HMS-kursing i løpet av skoleåret e. SFO følger opp arbeidet med samspillsregler i samarbeid med Agder Arbeidsmiljø Nærværsindikatorer Enhetens resultat Sektorens Enhetens Fravær korttid (%) 1,4 1,1 1,1 Fravær langtid (%) 4,2 3,2 3,2 Nærvær (%) 94,4 95,7 95,7 48

51 30 Stinta skole Enhetsleder: Reidun Pihlmann Bystyrets bestilling Tre satsingsområder vil være felles for barnehage og skole i 2016, og vil være viktige bidrag for enda bedre barnehager og skoler i Arendal: Læringsmiljø/lek- og læringsarenaer Arendal kommune, en realfagskommune Samarbeid med foreldre Gode læringsmiljø/lek- og læringsarenaer i barnehager og skoler er en forutsetning for læring, for god utvikling og god livskvalitet hos det enkelte barn/den enkelte elev. Arendal har, som resten av landet, en realfagsutfordring. Barn har en naturlig interesse for realfag. Allerede i barnehagealderen er de vitebegjærlige, nysgjerrige og utforsker omgivelsene. Dessverre ser interessen for realfag ut til å avta oppover i skoleløpet. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Det er også et betydelig potensial i et tett samarbeid med foreldre i skoler og barnehager. Vi ønsker god informasjon, god dialog og at foreldre har reell medvirkning i skoler og barnehager. Et godt arbeidsgiveri er svært viktig for å rekruttere og beholde gode medarbeidere i Arendal kommune slik at vi utvikler kommunen i en god retning til det beste for innbyggerne. I Enhetens oppfølging nedenfor beskriver enheten hvordan den vil arbeide med de tre satsingsområdene og arbeidsgiveriet i 2016 innenfor tildelt budsjett. Måltall for 2016 skal også settes av enheten. Roar Aaserud, kommunalsjef Bystyrets ressurstildeling Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Opprinnelig vedtatt budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten Enheten har fått redusert sin ramme for Dette medfører stram økonomistyring, og utfordringer for enheten. Pr 1. januar har Stinta skole 31 asylbarn. Av disse 13 enslig mindreårige, og de øvrige 18 er bosatt i desentralisert mottak med familie. Dette har medført behov for økt bemanning når det gjelder grunnleggende norskopplæring, og tospråklige lærere / assistenter. I tillegg har skolen behov for læremidler og utstyr til denne gruppen. Skolen har pr 1. januar elever med behov for grunnleggende norskopplæring i større eller midre grad. Finansieringen for gruppen unge asylsøkere er kjent. Tilskuddene etterbetales vår og høst. Enhetens oppfølging Stinta skole vil i 2016 videreføre satsningsområdene fra 2015 som samsvarer med Kunnskapsløftet og kommunens strategiske kart for 2016/ Visjonen for Stinta skole: Trivsel Læring - Likeverd 49

52 Læringsmiljø Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Kapittel 9a om elevens skolemiljø i opplæringsloven betegnes som Elevenes arbeidsmiljølov. Et godt arbeidsmiljø er en rettighet og en forutsetning for god læring. I arbeidet med å fremme et godt læringsmiljø for elevene vektlegger Stinta skole følgende i sitt arbeid: Stinta skole er en PALS skole. PALS fokuserer på positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling. Hensikten er å utvikle en positiv skolekultur som styrker elevenes skolefaglige og sosiale kompetanse. Et proaktivt læringsmiljø kjennetegnes av tydelige forventninger til elevenes atferd og klare kompetansemål for skolefaglige og og sosiale ferdigheter. Stinta skole har et eget PALS team som består av koordinator, lærere, oppvekstmedarbeider, miljøterapeut, elever og rektor. PALS teamet har som oppgave å planlegge og følge opp skolering i personalet, planlegging og oppfølging av ulike oppgaver og prosesser i personalgruppen og i elevgruppen. Forventingene til elevene og de voksne på skolen omhandler respekt, ansvar og omsorg i klasserommet, i ganger, i skolegården, på skolevei og på tur. Høsten 2015 startet Stinta skole opp arbeidet med å utarbeid en plan for det systematiske arbeidet med 9-a på alle trinn. Dette arbeidet videreføres i Planene som utvikles på trinnene skal si noe om hvordan man på trinn / klassenivå arbeidet systematisk uke for uke med å fremme et godt læringsmiljø. I planen kommer det helt konkret fram hva klassen / trinnet gjør. Herunder kan nevnes ringmøter, læringspartner, logg, elevsamtaler, sosiale spill og aktiviteter pluss mye annet. Alle trinn har innført lærinsgpartner. Læringspartnerprinsippet innebærer at elevene i perioder har en fast elev som samtale-/diskusjonspartner ved oppgaveløsning. Metoden har bakgrunn i Vygotskys sosiokulturelle læringsteori, der læring skjer gjennom bruk av språket, interaktivitet, dialog og deltakelse i sosial praksis. Målet med læringspartner er å stimulere elevene til å arbeide aktivt sammen med andre, uttrykke seg skriftlig og muntlig samt være bevisste og reflekterte. Etter skoletid er et lavterskeltilbud fra kl. 14:15 til kl. 16:30. En ettermiddag er reservet mellomtrinnet og en ettermiddag ungdomstrinnet. Stinta skole har fritidsmedarbeider som organiserer ulike aktiviteter etter skoletid for elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Stinta skole tilbyr frokost hver morgen for elevene på ungdomstrinnet. Det er miljøterapeut ( tildligere oppvekstmedarbeider) som organiserer og gjennomfører frokosten. Det er i gjennomsnitt 25 elever som benytter tilbudet pr dag. Fortet SMS Stinta skole er invitert med i prosjektet Fortet SMS. Kulturdepartementet har tildelt Fortet- SMS midler til i en større satsning der frivillige organisasjoner får prøve ut nye metoder og tilnærmingsmåter for å gi flere barn og unge mulighet til å delta i organiserte aktiviteter, uavheng av foreldrenes økonomi. Følgende organisasjoner står bak søknaden til Fortet-SMS. Med hjerte for Arendal, Kirkens bymisjon, Arendal bokseklubb, Hisøy IL, Nav Arendal, Hisøy Frivilligsentral og Agderforskning. Fortet -SMS ønker å rekrutere inn elever fra Stinta skole. Samarbeidet med Fortet-SMS anser Stinta skole som et tiltak for å styrke barn og unges samhold, mestring og økt integrering. Prosjektet starter opp 21. januar Stinta skole viderefører friminuttaktiviteter. Trivselsledere på barnetrinnet og Aktiv skole 465 i regi av Aust- Agder Idrettskrets på ungdomstrinnet. Hovedmålsettingen er at elevene skal få 50

53 tilbud om daglig fysisk aktivitet og andre aktiviteter som støtter opp under et positivt læringsmiljø. Realfagskommune Arendal kommunes nye satsing Realfagskommune må ses i sammenheng med våre satsingsområder Skolebasert kompetanseutvikling, utvikling av Lokale læreplaner og Vurdering for læring. I strategien for ungdomstrinnet har alle klasser fra trinn arbeidet med klasseledelse og regning i alle fag. I dette arbeidet har skolen gjennomgående prøvd ut ulike læringsstategier og oppgaver knyttet opp mot regning i alle fag på alle trinn. Metoden som er bruke i dette arbeidet fremmer et læringsfellesskap basert på refleksjon, erfaringsutveksling og økt profesjonsfellesskap. Skolebasert kompetanseutvikling kan for Stinta skole framstilles ved hjelp av følgende fig: Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) på Stinta 18 Vurdering for læring (VFL) Realfagssatsing Læringsfellesskapet på Stinta (PLF) Organisasjons læring Utviklingsveileder Aust-Agder Sentralt i satsning Arendal som realfagskommune står etableringen av lærende nettverk. Det er tenkt at skolene skal etablere nettverk for 1.-4 trinn, for 5.-7 trinn og trinn. Målet med nettverkene er å etablere fora for ideutveksling, læreplanforståelse og utvikling av undervisningsopplegg for realfagene. Satsningen igangsettes i februar Samarbeid med foreldre Foreldresamarbeidet ved Stinta skole skal ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. I dette arbeidet er det utviklet en standard for hjem- skole samarbeid. Dette er en forpliktende avtale for alle parter. Denne standarden beskriver spesielt at det til enhver tid er sikret gode rutiner for samarbeid, gjensidig informasjon, samt gode og åpne linjer mellom foreldre/ foresatte og skolens personale. Måltall Navn på indikator, resultater Resultat Arendal kommune 2015 Enhetens resultat 2015 Enhetens mål 2016 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 7. trinn 3,9 4,4 4,5 Elevundersøkelsen, Mobbing 7. trinn 1,3 1,3 1.0 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 10. trinn 3,1 3,2 3,3 Elevundersøkelsen, Mobbing 10. trinn 1,3 1,1 1.0 Navn på indikator, resultater Resultat Arendal kommune 2015 Resultat 2015 Mål