Alkoholintervensjon i somatikken

Transkript

1 Alkoholintervensjon i somatikken Ruskonsulentordningen ved Stavanger Universitetssykehus Arbeidsseminar Rus i Kroppen B. Nathalie Idsøe, ruskonsulent

2 Kort historikk SUS vedtok Rus & somatikk- strategi og handlingsplan for 2008/2009 Inngått samarbeid med Rogaland A-Senter (TSB) for lage et prosjekt med mål å identifisere og intervenere ifht. risikofylt og skadelig bruk av alkohol hos pasienter innlagt i somatikken. Den første ruskonsulenten var ansatt ved RAS men jobbet utelukket i somatikken (TOTI- Tidlig oppdagelse Tidlig Intervensjon) Fra prosjektoppstart i 2008 var det 3 avd. knyttet til prosjektet: MOBA(akutt seksjon), infeksjon, gastromedisinsk. Gradvis åpning til å inkludere alle somatiske avd. Vært i drift med to hele stillinger siden 2010

3 Dagens situasjon Ruskonsulentordningen er etablert som en fast tjeneste for pasienter >18 år med risikofylt eller skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler. Tjenesten skal tilbys aktuelle pasienter etter fast prosedyre for identifikasjon og henvisning til ruskonsulent. Ansatt i psykiatrisk divisjon; AUV/RPS-teamet (Rus-Psykiatri-Somatikk Teamet)

4 Mål og hensikt Fange opp risikofylt og/ eller skadelig bruk av alkohol og / eller andre rusmidler hos pasienter over 18 år innlagt på somatiske avdelinger. Særlig fokus på å oppdage pasienter med skjult/ukjent alkoholproblematikk for å kunne tilby adekvat hjelp på et tidlig tidspunkt. Hensikten er å bedre behandlingskvaliteten for den lidelsen eller skaden pasienten er innlagt for. Forebygge nye lidelser/skader eller unngå forverring og forhindre videreutvikling av et rusproblem.

5 Hvorfor ha fokus på alkoholbruk? Det er det vanligste rusmiddelet; 90% av befolkningen over 15 år drikker alkohol (3,6 mil) 10 % av disse står for rundt halvparten av total forbruket. Ca barn har minst en foreldre som misbruker alkohol. Majoriteten av befolkningen har et ikke-problematisk forhold til alkohol. Ca. 10 % har et risikofylt eller skadelig forbruk, disse er ofte uvitende om risikofaktorene knyttet til alkoholkonsumet og er i liten grad i kontakt med hjelpeapparatet (snakkomrus.no)

6

7 Hvorfor ha fokus på alkoholbruk 44% økning i rusrelaterte innleggelser på sykehus i perioden Skadelig bruk av alkohol er 3. største årsaken til tapte friske leveår i Norge Alkohol står for det største omfanget av rusmiddelproblemer og er et større samfunnsproblem enn narkotika. Alkoholbruk er ofte en sentral del av sykdomsbilde; bidrar til mer enn 60 ulike sykdommer i tillegg til ulykker

8 Risikofylt og skadelig bruk Ingen internasjonal enighet om grenseverdier for risikofylt bruk, men en rekke land har offisielle anbefalinger. Snakkomrus refererer til grenseverdiene 9-14 Alkoholenheter (AE) per uke for kvinner og AE per uke for menn. Inntak som er større enn dette anses å gi høy risiko for helseskader. Grenseverdien tar ikke hensyn til alder, legemiddelbruk eller den helsemessige tilstand

9 Et mer nyansert bilde: Ø Ø Ø Ø Høyt alkoholforbruk er en nødvendig men ikke en tilstrekkelig betingelse for å få en alkoholrelatert lidelse/skade Helsefaktorer, psykososialefaktorer vil alltid være avgjørende for om det oppstår en skade eller lidelse Omfanget av skade avhenger også av måten det drikkes på ( Storvoll, Rossow) Helsegevinst med lavt til moderatforbruk i forhold til forebygging av hjerte/karlidelse???

10 Alkohol og helse Alkoholrelaterte skader er godt dokumentert Overhyppighet av somatisk sykdom og stor grad av samsykelighet med psykiske lidelser; stemningslidelser, angst, depresjon, PF Dette kan skyldes de direkte skadelige virkningene av alkoholen (intox, delir) eller manglende egenomsorg (mangelfull ernæring, fysiskinaktivitet, sosial isolering etc.) Tross denne kunnskapen er det utfordrende for helsepersonell å tematisere alkoholbruk.

11 Metode for identifikasjon Sus praktiserer ikke screening i forhold til rus Alkohol /rus blir kun tematisert hvor det vurderes relevant for den aktuelle pasienten Det er leger og sykepleiere som har ansvar for å fange opp og henvise videre til ruskonsulent Dette krever kompetanse Ruskonsulentene bidrar aktivt inn mot avdelingene for å øke bevissthet og kunnskap om når det er relevant å tenke om alkoholoverforbruk kan være del av sykdomsbildet.

12 Hvilke avd. henviste i 2013? Moba/Oba (Mottak og observasjonspost) 81% Gastroenterologisk avdeling 4H 6% Ingen avdelinger utpeker seg %vis bortsett fra Oba. Resterende er fordelt med 1-2% hver, ortopediske poster, nevrologiske, kardiologisk, infeksjon etc.

13 Tall for 2014 gjelder fra 1.jan 2l 19.sep

14 Når kan alkohol være en relevant del av sykdomsbildet? Bekymring fra pårørende, barn! GjentaBe innleggelser uten påvist patologi Diffus smerteproblema2kk Psykiske; søvnvansker, angst, depresjon, livskrise, suicidalforsøk Gastrologiske; ulcus, hematemese, diare, gastrib, pankrea2b, ulike leverskader, øsofagib Kardiologiske; brystsmerter, rytmeforstyrrelser/paroksys2sk atrieflimmer/holiday heart, høyt blodtrykk Endokrinologiske; akub nyresvikt, dehydrering, manglende blodsukker regulering ved DM Nevrologiske; epilepsi, nevropa2 Ernæringsstatus; mangel2lstander Infeksjoner Blodprøvesvar; Forhøyet leververdier, elektrolyb forstyrrelser. Biomarkører: GGT, ALAT, MCV Sosiale; jobb, økonomi, bolig Skader eber ulykker, fall, vold, Klare rusinnleggelser: intox, abs2nenser, kramper, delirium tremes

15 Å snakke om rus Barrierer: «Ikke vår jobb» Tabu; rusproblemer er forbundet med skam- og skyld. Sammen med stereotype oppfatninger om mennesker med rusproblemer, kan dette fort bli et problem man absolutt ikke ønsker å bli forbundet med. «Helseknaggen» Relater samtalen til innleggelsesårsaken eller annet helseproblem «For å gi deg best mulig behandling er det viktig å snakke om alkoholvanene dine -Det er viktig å finne årsaken til magesmertene dine slik du kan unngå det igjen. Alkohol kan være en årsak

16 Identifikasjonsprosessen Innleggelses årsak Drø_ med kollega? drø_ med ruskonsulenten? Historikk Bekymring fra pårørende Alkohol? Tidl.mulig rusrelaterte innleggeler? F.eks,gatriB, atrieflimmer Snakk med pasienten; Helseknaggen, ru2ne å henvise der man tenker at alkohol kan være medvirkende Blodprøve svar; Biomarkører; økning i GGT/lever verdier MCV, mangel2lstander; hyponatremi Symptombilde: Abs2nenser; uro, ivrige eber å komme seg hjem, redusert AT, «noe som ikke stemmer» Henvis 2l ruskonsulent

17 Målgrupper; forskjellige intervensjoner utfra grad av rusbruk 1. Primærmålgruppe: «Ukjent/skjult overforbruk av alkohol» a) Alkoholkonsum gir utslag i somatiske symptomer b) Pensjonist med overforbruk av alkohol c) Unge voksne med intox 2. Sekundærmålgruppe: «langvarig og kjent rusavhengighet» a) «Gjengangere»/re-innlagte, Somatisk alvorlig syke med rusproblematikk b) Intox med alkohol og tabl. c) Illegalt rusmisbruk d) Pasienter med medikament overforbruk

18 Primærmålgruppe; Risikofylt eller skadelig bruk av alkohol Det er vanlig at denne gruppen ikke anser sine alkoholvaner som problematiske Risikofylt og skjult forbruk er forbundet med økt sykelighet Ofte uvitende om risikofaktorene knyttet til alkoholkonsumet og er i liten grad i kontakt med hjelpeapparatet Kvinner; endret alkoholvaner, skam, skyld, omsorg for barn Eldre; endret alkoholvaner, økonomi, pensjonisttilværelsen

19 Primærgruppen «typisk bilde» Utslag i soma+sk symptom/er Ø Innlagt m/ f.eks. brystsmerter Ø Jobb og familie Ø Risikofylt eller skadelig bruk i 2-3 år Ø Skjult bruk, skam Ø Funksjon; stress, samlivsbrudd, livskrise Ø Ingen behandlingserfaring Ø Ikke snakket om alkoholvaner med helsepersonell før Pensjonisten Ø Fall, elektrolyb forstyrrelser etc Ø Endret alkoholvaner, bedre økonomi, leilighet i utlandet Ø Krevende oms2lling; tap av roller, ny frihet, mangel på forpliktelser, ensomhet Ø Var personen i #1 Ø Bekymret pårørende Unge voksne m/ intox Ø Commo2o og promille Ø Under 30 år Ø Høyt forbruk på byen i helgene Ø Jobb, NAV, sykemeldt Ø Mulig eksperimentering illegale rusmidler Ø Utskrevet raskt Ø Tilbudt poliklinisk samtale møter o_est ikke

20 Hva gjør ruskonsulenten etter mottatt henvisning? Mottar henvisninger på felles arbeidsgruppe Lese relevante opplysninger i somatisk og psykiatrisk journal : Tidligere mulige alkoholrelaterte innleggelser? F.eks. idiopatisk pankreatitt Psykisk helse? Behandlingskontakt nå eller før? Tjenester fra kommunen? Familie og barn, jobb, økonomi, nettverk Utskrevne pasienter fra primærgruppen blir kontaktet og tilbudt poliklinisk samtale Kontakter pasient ansvarlig spl. for å avtale tidspunkt og eventuelt drøfte pasienten.

21 Rustilsynet innebærer: Helhetlig kartlegging av rusvaner og motivasjon til endring Helseknaggen. Informasjon om mulige sammenhenger mellom alkoholoverforbruk og utviklingen av helseproblemer Tilpasset info: Alder; eldre, bio. aldringsprosesser, fall) Unge: promille, risikoatferd, impulskontroll 1-3 samtaler, inkludert poliklinisk og m/pårørende Bidrar til samhandling med andre instanser; fastlege, henvisning TSB, kommunale tiltak etc Fastlege sendes ofte kopi av rusvurdering med oppfordring til åpen dialog om rusvaner. Dokumenterer i Dips, registrerer prosedyrekode IAAD00

22 Sekundærmålgruppe «Kjent, langvarig rusavhengighet» a) «Gjengangere»/re-innlagte, Somatisk alvorlig syke med rusproblematikk b) Intox med alkohol og tabl. c) Illegalt rusmisbruk d) Pasienter med medikament overforbruk

23 Sekundærgruppen «Typisk bilde» Gjengangere Intox alkohol/ tabl Kjent illegalt rusmisbruk Medikament overforbruk Ø Langvarig rusbruk Ø O_e > 50 år Ø Red. AT, dårlig helse, Ø Ufør, kommunal bolig Ø O_e kommunale tjenester Ø Lite nebverk Ø Soma2sk alvorlig syke pasienter som ikke følger medisinske anbefalinger Ø O_e en del kaos i livet, ustabile relasjoner Ø O_e godt kjent i hjelpeapp. Ø Psyk.2lsyn Psyk 2lsyn først Ø Rus2lsyn i 2llegg? Ø Blandingsmisbruk Ø Angst, depresjon Ø ROP lidelser Ø Uten fast bopel Ø Godt kjent av hjelpeapparatet Ø F 5 bilde Behandlingskontak t, F.eks. PUT, OBS Ø Behandlingserfarin g? Ø AAP eller sosial hjelp Ø A og B preparater Ø O_e i kombinasjon med angst, smertepr. Ø Sjelden henvisninger på denne gruppen

24 Intervensjon for sekundærgruppen Postpersonalet Ø Se i DIPS om det er 2dl. rusvudering? Ø Spør pasienten hvordan den siste perioden har vært mht alkoholinntak? Ø Har han hjelp fra kommunen eller er i behandling nå? F5 bilde Ø Ønsker å endre alkoholvaner? Ø Dersom ønsker å enten redusere eller slube, 2lby en samtale med ruskonsulent. Ø Send henvising 2l ruskonsulent dersom du vurderer at debe er en pasient som kan ha nybe av en samtale Ø Hensiktsmessig med både psyk og rus2lsyn? Ø Drø_ med ruskonsulent Ruskonsulenten Ø Journal opplysninger Ø Snakke med pasient om hvordan siste periode har vært? Ø Ønsker pasient endring og ev på hvilke måte? Har pasient erfaring med posi2ve perioder 2dligere? Ø Gir råd om at reduksjon i konsumet har helsegevinst Ø Mo2verer for hjemmetjenester dersom er behov eller har men ikke nykggjør seg Ø Kartlegger behov for videre tjenester, avrusing, antabus? Ø Kontakte behandlingskontakt eks. PUT, OBS Ø Drø_ med postpersonalet

25 ANTALL HENVISNINGER TIL RUSKONSULENT Tall for 2014 gjelder fra 1.jan 2l 19.sep. Prognose > 700 henvisninger 2014

26 Statistikk henvisninger på 474 pasienter Henviste menn: 69% Henviste kvinner: 31% Henvisinger mobab under innleggelse er: 69% Tall fra mars september 2014 viser at 32% av henviste pasienter i denne perioden ikke 2dligere har tema2sert alkoholbruken med helsepersonell Alder: Gradvis nedgang på henvisinger for de mellom 18 og 20 år de siste 3 årene. 4% i år: 12% år: står for 55% jevnt fordelt på 3 kategorier Eldre enn 70 år: 6% - jevnt siste 3 år.

27 Trender i alkoholbruk Selv om menn fremdeles drikker mer enn kvinner, med unntak av vin, er det flere kvinner som drikker i dag enn for få år siden (Sirus, 2013). Eldre og alkohol; Bedre økonomi, leilighet i utlandet, pensjonisttilværelsen; frihet, lite forpliktelser og eller: tap av rutiner, sosial isolasjon, ensomhet Alkoholbruken blant unge har derimot gått ned (Folkehelserapporten 2014) Alkoholbruk og hyppighet av alkoholinntak øker med økende utdanning og inntekt, mens færre i denne gruppen blir alkoholavhengige sammenlignet med personer med lav inntekt og utdanning (Clench-Aas-, 2009). Personer som ikke lever i parforhold, har også høyere alkoholforbruk sammenlignet med personer med fast partner (Clench- Aas, 2009). (folkehelserapporten 2014)

28 Somatikken som arena for å snakke om rus 28 For hele befolkningen Helse er i sentrum Spørsmål om alkohol/rusvaner oppleves som relevant og ikke stigmatiserende Helsepersonell er i en unik posisjon til å identifisere og intervenere i forhold til risikofylt/skadelig bruk av alkohol. Pasienter har ofte tro på at sykehus har ekspertise og forventer å bli behandlet for de plagene de har. Er det en mulig sammenheng mellom lidelsen og alkoholforbruket er pasienten mer mottakelig for endring når skadelig bruk er identifisert av helsepersonell.

29 Alkohol helse AkuE virkning, enkelt inntak Kronisk påvirkning Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Balansen, koordinerings evne, tale, bilkjøring Kognitiv fungering; planlegging, logikk, hukommelse Impulskontroll, risikoatferd Aggresjon, kriminalitet Utadvendt, sosial/ selvtillit Stemningsleiet, forsterket Økt blodtrykk Hypoglykemi, hypotermi Uregelmessig puls Søvnforstyrrelser Ø Hjerte og karsystemet; kardiomyopa2, hjertesvikt, rytmeforstyrrelser. Ø Lever og andre endokrine organer; hepa2b, feb lever, cirrhose, ALAT, ASAT, GGT, pankrea2b, lipase. Ø Sentrale og perifere nervesystemet; hjerneblødning (økt BT), perifer nevropa2, svekket muskelstyrke, utløse epilep2ske anfall. Ø Gastrointes2nale sykdommer; gastrib, kronisk diare, blødninger Ø Redusert allmenn 2lstand; Dehydrering, ernæringsstatus, vitamin mangel Ø Infekeksjon sykdommer Ø Cancer; munn/svelg, bryst, fordøyelsesorganer Ø Trauma2sk skade; ulykker, vold Ø Psykiatriske; angst, depresjon, panikk, søvn, selvmord S. Skjøtski_

30 Alkohol & helse Risikoen for helseskade øker i takt med mengden, hyppig bruk og høy promille Helse status Legemiddel bruk Gene2kk Sårbarhet Mengde promille Alder Frekvens Kjønn Direkte 60 diagnoser Medvirkende 2l 200 Situasjon/ mønster