Levekår og helsetilstand til befolkningen i Halden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Levekår og helsetilstand til befolkningen i Halden"

Transkript

1 2013 Levekår og helsetilstand til befolkningen i Halden Gun Kleve, folkehelsekoordinator Halden Kommune

2 Forsidebilde: Willy Elders Innhold 1.0 INNLEDNING Formål Bakgrunn Nasjonale mål METODE Indikatorer Områdeinndelingen BEFOLKNINGSDATA Befolkningsvekst Eldre Barn Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn HUSHOLDNINGSTYPER Andel barn av eneforsørgere Flytting INNTEKT Betalingsproblemer.17 1

3 6.0 SYSSELSETTING OG SOSIALE FORHOLD Arbeidsledighet Sosialhjelp uførepensjonister BOLIGFORHOLD Boligtyper HELSE, SELVOPPLEVD OG STATISTIKK Heprogress en levekårsundersøkelse Opplevd helse Levevaner Overvekt blant barn Sykdommer og lidelser TRYGGHET Trygt nærområde Familievold Hoftebrudd OPPSUMMERING KART Litteraturliste

4 1. Innledning Fra ble den nye folkehelseloven gjeldende for kommunene. Loven gjorde ansvaret tydelig, og forventningene om at folkehelse skal satses på i kommunene er store. Det er stort fokus fra sentrale myndigheter på at sosiale helseforskjeller skal utjevnes. «Helse i alt» er et slagord som formidles med stor styrke. Budskapet er at vi skal forebygge mer for å kunne «reparere» mindre, og urettferdigheten i de sosioøkonomiske ulikhetene skal fjernes. (Helse- og omsorgsdepartementet, ) Kommunene har også i lovs form blitt pålagt å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand. Dette dokumentet er Halden kommune sin oversikt. Utfordringer og ulikheter man ser i forhold til levekår og folkehelse i Halden har sammenheng med utdannings- og inntektsnivået til innbyggerne. Det er gjennom de siste tiårene utarbeidet utallige rapporter og artikler om temaet «sosial ulikhet i helse» Mange gode tiltak er satt i gang på bakgrunn av kunnskapen som har kommet frem, likevel ser vi at ulikhetene øker. Sosial - og helsedirektoratet ga ut handlingsplanen «gradientutfordringen» mot sosiale ulikheter i helse i Det har lenge vært kjent at personer med høy utdanning og inntekt har bedre helse enn de med mindre utdanning og inntekt.(sosial- og helsedirektoratet 2005/2009) Vi har samlet statistikk som gir oss et bilde av hvordan levekårene er i Halden på ulike geografiske områder. Halden Gun Kleve(sign.) Roar Vevelstad(sign.) 1.1 Formål Levekår er et av innsatsområdene i kommunens langsiktige samfunnsplan. Det er en målsetning å bedre levekårene og utjevne sosial ulikhet. Det har lenge vært kjent at Halden, på lik linje med de 3

5 andre Østfoldbyene har utfordringer på levekårssiden, men kommunen har manglet en bred kartlegging av forhold som har betydning for innbyggernes levekår. Det har også vært ønskelig å få kartlagt om det er geografiske forskjeller innad i kommunen. Formålet med levekårskartleggingen er å analysere levekår på et lavt geografisk nivå, for å avdekke eventuelle levekårsutfordringer og risiko for dårlige oppvekst-vilkår for barn. Kartleggingen skal identifisere områder som trenger særlig innsats, og den er en del av en kunnskapsbase som skal danne grunnlag for prioritering av tiltak/ressursbruk. Den vil kunne gjøre det enklere å samordne tiltak. Kunnskapen som blir presentert i denne levekårsrapporten vil kunne legge grunnlag for mange diskusjoner i forhold til både sammensetningen av tjenestetilbudet og nivået på ressursinnsatsen i levekårssonene. Den vil også være underlag for kommunens planarbeid. 1.2 Bakgrunn Levekårskartleggingen er et svar på nye lovkrav fra statlige myndigheter. I lov om folkehelse pålegges kommunene å ha en skriftlig oversikt over befolkningens helse, og faktorer som påvirker den. Med de siste endringene i plan- og bygningsloven er også helseperspektivet i kommuneplanleggingen tydeliggjort. I 3.1 f sies det at planer bl.a. skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Halden kommune ønsker gjennom denne kartleggingen å gi et bredt bilde av levekårsutfordringene, basert objektive mål på levekår. Det er ikke bare innbyggernes egen opplevelse av velferd som beskrives, men indikatorer som kan gi et bilde av ressursene som de har til å styre sine liv. Rapporten viser datamateriale fra følgende hovedgrupper: Befolkningssammensetning Husholdningstyper Boligsstruktur Økonomiske ressurser Sosiale forhold Helseutfordringer Trygghet 4

6 1.3 Nasjonale mål St. meld.nr. 20 «Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller» ( ) inneholder mål om å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Ett av delmålene er å redusere levekårsforskjeller mellom geografiske områder. Denne stortingsmeldingen har som overordnet mål å: «redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse». Meldingen slår fast at geografiske forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i levekår. I arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller er en geografisk tilnærming til utforming av tiltak viktig, blant annet fordi det muliggjør målrettede tiltak uten å stigmatisere. I ny folkehelselov fremheves det også at kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om Folkehelse og kommuneplanlegging. Der pekes det bl.a. på behovet for økt innsats for å gjøre data tilgjengelig på kommunenivå fra nasjonale registre. I april 2013 kom den nye folkehelsemeldingen «meld.st.34, God helse- felles ansvar. Den sier det samme som de tidligere meldingene har sagt, men presiserer enda sterkere at folkehelsearbeidet skal prioriteres i tiden framover. 3 nasjonale mål for folkehelsearbeidet er nedfelt i denne meldingen: 1) Regjeringen har som mål at Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder. 2) Folkehelsearbeidet skal bidra til flere gode leveår, med god helse og trivsel, og reduserte helseforskjeller. 3) De sosiale helseforskjellene skal reduseres, men uten at noen skal få dårligere helse. Norge har utfordringer som resten av verden med at sykdomsbildet har endret seg fra infeksjonssykdommer og smittsomme sykdommer til det vi kaller livsstilssykdommer, sykdommer vi som enkeltpersoner og samfunn kan bidra til å utvikle eller hemme. Det kan tenkes at mål nr. 1 om å øke forventet levealder kan bli vanskelig dersom vi ikke greier å snu utviklingen med at folk blir syke av livsstilen. Mål nr. 2 og 3 handler i hovedsak om å ujevne ulikhetene i helse. Det står lite om politikken og strategiske veivalg for å utjevne forskjellene. Vi finner et større tiltak, og det er at det blir forbudt å bruke transfett i næringsmiddelindustrien. I tillegg vet vi at det arbeides med å få 5

7 næringsmiddelindustrien til å gjøre ferdigmaten sunnere ved å redusere salt, sukker og fett. Vi tror det er et av tiltakene som kommer til å bli gjennomført. Regjeringen vil legge til rette for en bred og langsiktig strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, der rettferdig fordeling vil være helt sentralt for en god folkehelsepolitikk. Virkemidlene for å lykkes med denne strategien, er at samfunnets og fellesskapets ansvar for befolkningens helse må tydeliggjøres, slik at ressursene fordeles mer rettferdig. I veileder til Samhandlingsreformen blir det også påpekt at det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid. Finansdepartementet har gjennom Fordelingsmeldingen gitt en analyse av økonomiske forskjeller i Norge. En del av mandatet til utvalget var å vurdere tiltak som kunne forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. Tiltakene kunne spenne over flere politikkområder, både sysselsettingspolitikk, inntektspolitikk, tiltak knyttet til oppvekst og utdanning, tiltak for å redusere helseforskjeller og skattepolitikk, I denne rapporten er det tatt med ulike indikatorer som til sammen kan gi et mangesidig bilde av levekårssituasjonen til befolkningen i kommunen. Datasettene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), folkehelseinstituttet (FHI), Østfold fylkeskommune(øfk) og egne data som presenteres vil synliggjøre faktorer som kan brukes i vurdering av folkehelse i et bredt perspektiv 2. Metode I denne undersøkelsen er det brukt kvantitativ metode for datainnsamling. Data som allerede finnes er brukt, da det vil ta for lang tid å utarbeide og gjennomføre egne spørreundersøkelser. Data fra ulike kilder er plukket ut og satt sammen for å gi et helhetsbilde. I tillegg har SSB levert statistikk på bestilling. Områdene er inndelt etter postnummer, da dette vil gi et ganske godt bilde av hvordan fordelingen er i de definerte områdene. Postnummersortering er allerede brukt for eksempel av skatteetaten, slik at det er mulig å hente tall for inntektsulikheter. Kemneren i Halden har bistått med dette. Eiendomsskattekontoret i Halden har bidratt med en oversikt over type boliger i de ulike postnummerområdene. 6

8 Inntekt er blant annet brukt som parameter. Inntekt har som oftest sammenheng med utdanning, og inntekt har som regel også sammenheng med standard og størrelse på bolig. Vi vet at levesett og helse følger utdanning og inntekt(gradientutfordringen, sosial- og helsedirektoratet 2005/2009) Vi kan dermed anta at det er det samme bildet i Halden som i resten av landet. Halden kommune har vært med i et interkommunalt prosjekt sammen med Rygge og Moss kommuner i forhold til overvekt blant barn, «Friskliv 2-12». Prosjektet har kartlagt alle barneskolene i Halden og data fra prosjektet er også med her. Alle 3. klassinger er veid og målt. Vi ønsket å finne ut om overvekt blant barn følger de andre parameterne vi har valgt. 2.1 Indikatorer Befolkningssammensetning Husholdningstyper Boligtyper Inntekt Uførepensjonister Mottakere av økonomisk sosialhjelp Arbeidsledighet Folkehelseprofil på kommunenivå Levekårsstatistikk Trygghet Overvekt blant barn på kommunenivå 7

9 2.2 Områdeinndeling Kommunen er delt opp i 27 postnummerområder som utgjør det laveste geografiske nivået med tilgjengelig statistikk. SSB sin levekårsindeks på bydelsnivå i de store byene i Norge, som sist ble utgitt i 2008 viste at det var forskjeller mellom bydeler. Men det er også grunn til å tro at det er variasjoner innenfor bydeler og at det er behov for informasjon på et lavere geografisk nivå. Blir sonene for store vil ikke forskjellene i levekår fremkomme, kun gjennomsnittstall som kamuflerer ulikheter. Ved inndeling av kommunen etter postnummerområder er følgende kriterier lagt til grunn: Små nok til å avdekke levekårsforskjeller Store nok til å få fram statistisk holdbare resultater Store nok til at personvernhensynet ivaretas Postnummerområdene i Halden har et gjennomsnitt på personer. Folkemengden i postnummerområdene per er Største område består av 2683 personer. Den minste av 389 personer. 148 personer har uoppgitt postnummeradresse. 8

10 3. Befolkningsdata pr (FHI) Antall innbyggere i Halden, Befolkningsvekst i % sammenligning med øvrige byer i Østfold Halden 0,41 0,92 1,06 1,36 1,54 1,11 Sarpsborg 0,95 0,91 1,31 0,84 1,24 1,00 Fredrikstad 0,71 0,95 1,09 1,21 1,28 1,35 Moss 1,60 1,54 1,77 1,49 0,78 1,51 Økningen i Halden er tilflytting og ikke fødselsoverskudd. 3.2 Eldre Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Det betyr at kommunen må bruke en større del av kommunebudsjettet på eldreomsorg, enn andre kommuner. Halden er en lavinntektskommune og har de siste tre årene hatt en gjennomsnittlig skatteinngang på 77,5 % av landsgjennomsnittet. Gjennom skatteutjevningen (*)er det beregnet at skatteinntektene for 2013 vil utgjøre 94,1 % av landsgjennomsnittet. I 2013 kom kommunen på ROBEK lista(robek er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler- (K.R.Dep.)) Dette har betydning for de økonomiske prioriteringene i kommunen i de nærmeste årene. Blant annet kan investeringer i nye sykehjemsplasser eller omsorgsboliger bli utfordrende å få til. På grunn av den totale økonomiske situasjonen er det vesentlig for Halden kommune at det planlegges slik at flest mulig av de eldre beholder helse til å bo i sitt eget hjem og greie seg selv lengst mulig. *Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompenserte for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 % av landsgjennomsnittet blir i tillegg, kompensert for 35 % av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 % av landssnittet.(rådmannens budsjettforslag for Halden kommune 2013) 9

11 Levealderen øker stadig, og i Norge er forventet levealder for kvinner 83,5 år, og for menn 79 år. SSB forventer fremdeles stigning i levealderen og anslår at i 2060 kan den bli 86 år for menn og 89 år for kvinner. Med stigende levealder kan det forventes økt sykelighet i den eldste delen av befolkningen. Befolkningsframskriving for Halden (fhi) Alle aldre år Hvor bor det flest personer over 80 år? Ikke unaturlig kommer postnr med Nordsiden hvor vi har mange omsorgsboliger, 1781 med Karrestad og Stangeberget, 1791 Tistedal med Bergheim og Solheim, og 1767 med langbrygga og sydsiden høyt på statistikken. For øvrig er det ganske likt fordelt, bortsett fra 1783 Remmen/Billebaken og 1796 Kornsjø /Prestebakke som utmerker seg litt med lavere andel eldre over 80 år enn resten av kommunen. Det kan antas at kommunikasjonsmuligheter og nærhet/avstand til servicetilbud er faktorer for bosetting av den eldre befolkningen, noe som forklarer den lave andelen på Kornsjø. En kartlegging for noen år siden, viste at fleste av de eldre innbyggerne i området Kornsjø/Prestebakke og Enningdalen ikke ønsket nybygde omsorgsboliger der, men uttrykte at de heller ville flytte til sentrum når den tid kom at de ikke greide dagliglivets gjøremål og reisen til butikken ble for tungvindt. Nærhet til butikker, lege, apotek og øvrige servicetilbud veide tungt. 10

12 Berg kirke Torpedal/Kjølen/Østerbo Idd, langs fjorden Idd - Aspedammen/buer Sydsiden/Sørhalden Eskeviken/Nedre Knardal Risum/Øvre Knardal Refne/stadion/Tistasent. Porsnes/Os/damhaugen Nordsiden Os, Kringsjå, Atomv. Stangeløkka/Busterudkleiva Alfheim, Rokkeveien, Dyrendal Båstadlund, sykehuset, rådyrfaret Karrestad/Brekkerød Billebakken/Remmen Stenrød Bratner/Næridsrød/Tosterød Grimsrødkollen/høgda, Furubo Berg, Isebakke Fengselet, Svinesund, Vestgård Veden/ Nybo Danseberget, Fossev, t.d sentr Høstbakken, Sommero, Klepper Sponvika Kornsjø Innbyggere pr fordelt prosentvis etter alder pr. postnummer år el.eldre år år år år år år år 6-12 år 5 år 0-4 år

13 12

14 3.3 Barn Ut fra statistikken ser vi at sentrumsområdene skiller seg ut med en lav andel barn. postnummerområdene 1776, 1771, 1767 og 1778 som er sentrum, ligger betydelig under øvrige områder. Høyest andel barn har Brekkerød/Stenerød, Grimsrødkollen/høgda, Furubo. Statistikken viser hvor man kan tilrettelegge bedre for barns oppvekstvilkår der andelen er lav, dersom det er en ønsket utvikling. Statistikken viser også hvor behovet for nye skoler er størst. 3.4 Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn Med innvandrere mener vi her de som har innvandret direkte og deres norskfødte barn. Det store flertall innvandrere i Norge deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på ulike samfunnsarenaer. Levekårene bedrer seg med botid i Norge. Forskjellene i levekår mellom innvandrere og deres barn og resten av befolkningen er på viktige levekårsområder mindre enn for ti år siden. Imidlertid har innvandrere som helhet dårligere levekår enn resten av befolkningen på sentrale områder. Antall innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre som bosatte seg i Halden i 2012 var 95. Andel av befolkningen i % Totalt 8,6 9,0 9,5 9,9 10,6 11,2 Europa uten Tyrkia 5,7 5,8 6,1 6,4 6,9 7,2 Afrika 1,1 1,1 1,3 1,4 1,5 1,6 Asia med Tyrkia 1,7 1,8 1,9 1,9 2,0 2,2 Nord - Amerika 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Sør- og mellom - Amerika 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Oseania 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 I levekårssammenheng har en først og fremst vært opptatt av innvandrere fra ikke-vestlige land. Disse har større levekårsutfordringer enn befolkningen forøvrig. Ikke-vestlige innvandrere omfatter personer fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. 13

15 Berg kirke Torpedal/kjølen/østerbo Idd, langs fjorden Idd - Aspedammen/buer Sydsiden/sørhalden Eskeviken/nedre knardal Risum/øvre knardal refne/stadion/tistasent. Porsnes/Os/damhaugen Nordsiden Os, Kringsjå, Atomv. Stangeløkka/Busterudkleiva Alfheim, rokkeveien, dyrendal Båstadlund, sykehuset, Karrestad/Brekkerød Billebakken/Remmen Stenrød Bratner/Næridsrød/tosterød Grimsrødkollen/høgda, Furubo Berg, Isebakke Fengselet, Svinesund, Vestgård Veden/ Nybo Danseberget, Fossev, t.d sentr Høstbakken, sommero, klepper Sponvika Kornsjø 4. Husholdningstyper. Pr fordelt i % pr. postnummer 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Eneforsørgere Par med barn Par uten barn Enslige 0, Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Halden har en stor andel aleneboende, litt flere enn i fylket for øvrig, men som landsgjennomsnittet. Av diagrammet kan vi lese at det i sentrum nord, syd og Refneområdet er mange en-persons husholdninger og par uten barn. Par med barn ser ut til å velge boligområder et stykke unna bykjernen. Stenrød, Grimsrødkollen, Knardal, Isebakke og Sponvika er populære områder. Når det gjelder eneforsørgere derimot, er bildet helt annerledes. Disse har i større grad valgt å bo sentrumsnært. Tistedal ser også ut til å være attraktivt for denne gruppen. Man kan tenke at økonomi spiller en rolle i valg av bosted. Leiemarkedet er størst i sentrum, og boligprisene er litt lavere i Tistedalsområdet enn på Stenrød(finn.no) 14

16 4.1 Andel barn av eneforsørgere Halden 11,9 12,1 12,8 12,9 11,8 11,4 Moss 11,9 12,1 12,8 12,9 11,8 11,4 Sarpsborg 10,2 10,9 11,1 11,4 10,6 10,6 Fredrikstad 10,6 11,0 11,5 11,8 11,3 11,0 Barn av aleneforsørgere er mer utsatt for fattigdom enn andre barn. 4.2 Flytting Flyttinger er ofte knyttet til mange sammensatte årsaker der følgende grunner kan inngå: Utdanning og jobb, boligkarriere, endring av familiesituasjon, ønske om å bo nærmere familie og stedskvaliteter. Flyttinger kan føre til bedre levekår gjennom bedre bolig og bomiljø. Folks mulighet til å flytte kan bli hindret av økonomiske grunner, noe som kan oppfattes som et problem for den det gjelder. Økonomiske grunner kan også fremtvinge flytting til dårligere boligstandard. Høy flyttehyppighet i et område kan påvirke graden av nettverksbygging og muligheten til å skape stabile og trygge nærmiljøer. En betydelig del av befolkningen i Halden kommune skifter bostedsadresse hvert år. Disse kan deles i: Interne flyttinger personer som skifter bostedsadresse innen kommunen personer flyttet i Halden i SSB publiserer ikke tall på lavere nivå enn kommune, så hvordan flyttemønsteret er innad i kommunen vet vi ikke pr. dato. Opplysningene kan kjøpes fra SSB, noe som vil bli vurdert ved en senere anledning ut fra nytteverdi. Eksterne flyttinger personer som flytter over kommunegrensen til/fra andre kommuner eller utlandet. I 2012 var det personer som flyttet til Halden, flyttet ut av kommunen. Netto tilflytting i 2012 var 340personer. 15

17 Stenrød Sponvika Grimsrødkollen/høgda, Furubo Bratner/Næridsrød/Tosterød Berg, Isebakke Fengselet, Svinesund, Vestgård Risum/øvre knardal Os, Kringsjå, Atomveien Eskeviken/nedre knardal Karrestad/Brekkerød Veden/ Nybo Torpedal/kjølen/østerbo Billebakken/Remmen Idd - langs fjorden Høstbakken, sommero, iddebo, Båstadlund, sykehuset, rådyrfaret, Alfheim, rokkeveien, dyrendal Berg kirke Idd - Aspedammen/buer Sydsiden/sørhalden Stangeløkka/busterudkleiva Danseberget, Fosseveien, tistedal Kornsjø Refne/stadion/tistasent. Porsnes/Os/damhaugen Nordsiden 5. Inntekt Inntekt for 2011 sammenlignet med gjennomsnitt i landet og Halden, avvik oppgitt i prosent avvik landet avvik Halden

18 Diagrammet viser tydelig at det er store inntektsforskjeller i de ulike områdene av byen. Området Stenerød har den høyeste gjennomsnittsinntekten, fulgt av Sponvika og de øvrige områdene mot marka. Det er i disse områdene nær marka vi ser de største og nyeste eneboligene. Sponvika har nærhet til fjorden, og prisnivået på boliger i dette området ligger høyt. Det er 4 områder i Halden hvor gjennomsnittsinntekt ligger over gjennomsnittsinntekt for landet. Det er områdene omtalt i forrige avsnitt. Øvrige områder ligger under. ( se stolpediagram) Halden er en lavinntektskommune og har de siste tre årene hatt en gjennomsnittlig skatteinngang på 77,5 % av landsgjennomsnittet.(halden kommune 2012) Det forklarer noe av bildet som viser at majoriteten av postnummerområdene ligger under landsgjennomsnittet. Når vi sammenligner inntektsnivået innad i kommunen, så ser vi at det er 5 områder som utpeker seg ved å ligge langt under gjennomsnittsinntekt for landet. Det er tre områder i sentrum, samt Kornsjø/Prestebakke og Tistedal sentrum. To store omsorgsboligkomplekser og trygdeboliger i Busterudgata er lokalisert til sentrum postnummer Det bidrar til å senke gjennomsnittsinntekten fordi det stort sett er 17

19 pensjonister og uførepensjonister som bor i disse boligene. Vi ser også at gjennomsnittsalderen for skatteyterne i dette området er det høyeste i kommunen. Nesten 10 prosent av befolkningen i Norge lever i husholdninger med vedvarende lav inntekt. Blant kvinner på 65 år og over, havner 21 prosent under lavinntektsgrensen. Lav inntekt er en risikofaktor for fysiske og psykiske helseproblemer.(folkehelseinstituttet) 5.1 Betalingsproblemer I tabellen over sier innbyggerne i Halden noe om sin økonomiske situasjon. 7,4 % av innbyggerne sier at de stadig har problemer med å betale sine faste utgifter. Det følger ikke helt utdanningsnivået som flere andre statistikker gjør. Her ser vi at de med lavere universitetsgrad ligger ganske høyt i andel. Tallene er fra 2011 og gjelder for Halden kommune. 18

20 Berg kirke Torpedal/kjølen/øst Idd - langs fjorden Idd - Sydsiden/sørhalden Eskeviken/nedre Risum/øvre knardal Refne/stadion/tistas Porsnes/Os/damhau Nordsiden Os, Kringsjå, Atomv. Stangeløkka/busteru Alfheim, rokkeveien, Båstadlund, Karrestad/Brekkerød Billebakken/Remmen Stenrød Bratner/Næridsrød/ Grimsrødkollen/høg Berg, Isebakke Fengselet, Veden/ Nybo Danseberget, Høstbakken, Sponvika Kornsjø 6. Sysselsetting og sosiale forhold Uførepensjonister, mottakere av øk. sos.hjelp og arbeidsledige i prosent av befolkningen pr. postnummerområde i uførepensjonister mottakere av øk. sos.hjelp arbeidsledige Uoppgitt postnummer 19

21 6.1 Arbeidsledighet De fleste langtidsledige har svak økonomi. Halden har de siste årene hatt skiftende arbeidsledighet. Diagrammet viser arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken. SSB definerer aldersgruppen år som arbeidsstyrken. i 2012 var ledigheten i Halden på 2%. (SSB) 6.2 Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp går til personer som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold. Det er en subsidiert ytelse som først slår inn når alle andre muligheter for å sørge for seg selv er prøvd. Sosialhjelpsmottakere skiller seg ut som en gruppe som har blant de absolutt dårligste samlede levekårene. Område 1772 Porsnes/Os/Damhaugen topper statistikken for mottakere av økonomisk sosialhjelp, med øvrige sentrumsområder rett bak. Berg, Sponvika og Torpedal ligger lavest. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har dårligere psykisk helse og mindre helsefremmende levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. 6.3 Uførepensjon Vi ser av diagrammet at postnummer 1796 Kornsjø/Prestebakke utpeker seg når det gjelder uførepensjonister. Man kan anta at det har sammenheng med arbeidsmarkedet i området og også lave boligpriser. Ellers så kan man se en trend også i dette diagrammet. Sentrumsområdet utpeker seg ved å ligge høyt på statistikken. Når opplysningene kobles sammen med inntekt, husholdningstyper og aldersfordeling pr. postnummerområde ser vi at Sentrumsområdene og Tistedal har utfordringer sammenlignet med de øvrige områdene. 6.4 Utdanning Halden ligger under landsgjennomsnittet for utdanning. Vi har flere innbyggere med grunnskole som høyeste utdanning enn resten av landet. Det er også flere som ikke fullfører videregående skole enn i 20

22 resten av landet, men tallene er litt bedre enn Østfold for øvrig. Utdanningsnivået har sammenheng med inntektsnivået i kommunen. Vi har ikke tall pr postnummerområde, men på kommunenivå. Høyeste fullførte utdanningsnivå, år, andel (prosent) Østfold Tall i % Grunnskole Vg.el.høyere videregående universitet uoppgitt Halden Grunnskole Vg.el.høyere videregående universitet uoppgitt Frafall i videregående skole i 2012 Frafall i videregående skole i Halden var i 2011 på 27%. Østfold 30% og landet forøvrig 25%. Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. (fhi) 21

23 Berg kirke Torpedal/kjølen/østerbo Idd - langs fjorden Idd - Aspedammen/buer sydsiden/sørhalden Eskeviken/nedre knardal Risum/øvre knardal refne/stadion/tistasent. porsnes/os/damhaugen Nordsiden dyrendal stangeløkka/busterudkleiva Alfheim, rokkeveien, dyrendal Båstadlund, sykehuset, Karrestad/Brekkerød Billebakken/Remmen Stenrød Bratner/Næridsrød/tosterød Grimsrødkollen/høgda, Furubo Berg, Isebakke Fengselet, Svinesund, Vestgård Veden/ Nybo Danseberget, Fossev, t.d sentr Høstbakken, sommero, Sponvika Kornsjø 7. Boligforhold 7.1 Boligtyper pr ,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 terassehus studentbo kjedehus store fr.l.boligbygg 2-5 et.el mer store sam.b.boligbygg 2-5 et.el. mer rekkehus enebolig m/hybel/sokkelleil. andre småhus m/3 boliger el.fl våningshus 2 mannsbolig Enebolig Oversikten over boligtyper viser at området Stenerød har eneboliger og rekkehus. Det er ingen store leilighetsbygg med 2-5 etasjer, mens sentrumsområdet viser stikk motsatt bilde. 22

24 Der er det få eneboliger og mange leiligheter. Nav- Halden opplyser at eiendomsselskapene som deres klienter benytter, stort sett har leiligheter i sentrum. De sier at selskapene har kjøpt opp hus i sentrum for senere å dele de opp i mindre boenheter. I tillegg har disse selskapene noen få flermanns utleieboliger i utkanten av sentrum, som de tilbyr til Navklienter. Dette er en faktor som også kan bidra til lav gjennomsnittsinntekt for sentrumsområdet sammenlignet med Halden forøvrig. Etter å ha sett på prisstatistikk på over solgte boliger i Halden, ser vi at prisnivået stemmer med inntektsnivået. Boliger beliggende på Stenerød omsettes for en høyere pris enn for eksempel Tistedal. Dels bunner dette i størrelse og standard på boligen, men ikke alltid. Vi kan se at i utgangspunktet ganske like hus omsettes for ulik pris etter beliggenhet. 8. Helse. Selvopplevd og statistikk 8.1 Heprogress en levekårsundersøkelse gjennomført i Østfold Folkehelseloven som blir gjeldende fra 2012 pålegger blant annet Halden kommune å skaffe seg en bedre oversikt over helsetilstanden til befolkningen. Loven sier også at kommunen skal gjøre forebyggende grep der hvor behovet er størst. Østfold fylkeskommune gjennomførte i 2011 undersøkelsen «Heprogress» i Østfold, på kommunenivå. Østfold fylkeskommune lykkes med å få støtte fra EU-kommisjonen sitt Progress-program til å finansiere hoveddelen av prosjektet. De var derfor tidlig ute med å følge opp noen av lovens intensjoner. I de fleste norske kommuner så mangler man god statistikk, og når man først har tall så sier de ofte bare noe helsesituasjonen på fylkesnivå eller nasjonalt nivå. Status i Halden kan være helt forskjellig enn gjennomsnittstallet for Østfold eller Norge. Derfor behøvde vi kunnskap hvor innbyggerne i Halden selv kom til orde. 23

25 8.2 Opplevd helse Befolkningen i Halden opplever stort sett at de har god helse, men det er store forskjeller innad. Som vi ser av tabellen så opplever de med høyest utdanning at de har bedre helse enn de med lavere utdanning gjør. Naturlig nok har alder også betydning for hvordan helsen oppleves. 24

26 8.3 Levevaner. 25

27 26

28 27

29 Tallene som fremkommer for Halden stemmer med det helsedirektoratet sa i «gradientutfordringen» i Det er sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse. Det er bekreftet at de med høyest utdanning lever lengre, spiser sunnere, og trener mer enn de med lav utdanning. Det er også vist at høy inntekt ikke nødvendigvis fører til bedre helse, men at utdanningen er tellende i så måte. (Østfoldhelsa, sosial ulikhet i helse en gjennomgang) Det er også reist påstander om at status i seg selv skaper tilgang på tjenester. (Elstad 2005) 8.4 Overvekt blant barn. Når det gjelder overvekt blant barn i Halden, så kan man ikke si konsekvent at barn av de som bor i områdene med høyest gjennomsnittsinntekt har KMI under 25 (kroppsmasseindeks vekt sett i forhold til høyde, hvor mer enn 25 indikerer overvekt). Kartleggingen viser at 23% av alle tredjeklassinger i Halden har KMI over 25. Dette er noe over landsgjennomsnittet. Halden kommune vil i likhet med resten av landet måtte jobbe med å utjevne sosiale helseforskjeller. Denne rapporten viser at sosioøkonomisk status også kan være relatert til adresse. 28

30 8.5 Sykdommer og lidelser Statistikk for Halden publisert av folkehelseinstituttet i 2013 i «folkehelseprofilen» sier: Psykiske lidelser er mer utbredt enn i landet forøvrig Livsstilssykdommer er mer utbredt enn i resten av landet. Flere med høyt blodtrykk, kols og astma, diabetes og enkelte krefttyper. Flere hoftebrudd enn landet for øvrig Flere med muskel og skjelettlidelser 29

31 Halden Østfold Norge Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): * = standardiserte verdier, a = aldersstandardisert og k = kjønnsstandardisert Det er færre nye tilfeller av kreft totalt i Halden. Hjerte- og karsykdom ser også ut til ha lavere forekomst, basert på innleggelser i sykehus. 30

32 9. Trygghet Det har stor betydning for levekår, opplevd- og faktisk helse at samfunnet vi lever i oppfattes som trygt. Tallen er på kommunenivå, Halden 2012, og er en del av «Heprogress» undersøkelsen som Østfold fylkeskommune foretok i Trygt nærområde 31

33 9.2 Familevold FAMILIEVOLDSSAKER I ØSTFOLD POLITIDISTRIKT Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Sakstype: Familievold (herunder trusler, legemsbeskadigelse, brudd på besøksforbud, seksuelle overgrep m.m) Det kan se ut til å være en beklagelig utvikling på dette området. Om volden faktisk øker så mye som statistikken sier, eller det er flere som anmelder nå enn før er usikkert. 32

34 9.3 Hoftebrudd Et hoftebrudd koster samfunnet kr. samt mye lidelse for den som blir rammet. En god del av bruddene kan forebygges med enkle midler. 10. Oppsummering Det store flertallet av befolkningen har gode levekår, men kartleggingen har avdekket at noen områder har en opphopning av levekårsutfordringer. Disse områdene har en overrepresentasjon av innbyggere med svært lav inntekt, lav utdanning, innvandrere, langtidsledige og sosialhjelpsmottakere. Kartleggingen viser at noen sentrumsnære områder skiller seg klart ut som områder med opphopning av levekårsutfordringer. Det er først og fremst rundt Halden sentrum med Refne, Sørhalden, Porsnes, Os. En finner en også andre soner med opphopning av levekårsutfordringer. Eksempel er Tistedal. Kunnskapen som blir presentert i denne levekårsrapporten vil kunne legge grunnlag for mange diskusjoner i forhold til både sammensetningen av tjenestetilbudet og nivået på ressursinnsatsen i levekårssonene. Den vil også være underlag for kommunens planarbeid. 33

35 Kart over postnummerområdene i Halden kommune Kornsjø/Prestebakke syns ikke på kartet. Kornsjø/Prestebakke ligger nederst til høyre og grenser mot

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Feil! Bokmerke er ikke definert.

Feil! Bokmerke er ikke definert. Side 1 Innhold 1 INNLEDNING... 4 1.1 Formål... 4 1.2 Bakgrunn... 4 1.3 Nasjonale mål... 5 2 ORGANISERING... 5 3 TEORI OG METODE... 6 3.1 Hva er levekår og hvordan kan det måles?... 6 3.2 Indikatorer...

Detaljer

Folkehelse og levekår er kraftig forbedret. Sosiale helseforskjeller er utjevnet

Folkehelse og levekår er kraftig forbedret. Sosiale helseforskjeller er utjevnet Innhold 1. Innledning... 4 2. Inndeling i levekårssoner... 5 3. Indikatorer... 7 Befolkningen... 8 Kapitalressurser... 21 Områderessurser... 29 4. Et samlet bilde av levekår... 35 5. Selvopplevd helse,

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller

Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Anders Barstad, Gruppe for demografi og levekårsforskning, Statistisk sentralbyrå Måling av levekårsforskjeller og hvor det er

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Eli Sirnes Willumsen, folkehelserådgiver Analyser og kartlegging av folkehelse for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Regionsamling, 29. oktober 2013 Undersøkelsen Formål: Avdekke områder med grobunn for

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.11.2013 Arkiv: :FA-F03, FA-G20, TI-&30 Arkivsaksnr.: 13/936 Journalpostløpenr.: 13/30132 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Detaljer

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Roar Blom, Nordland.f.komm. - Folkehelse Nettverkssamling, Bodø 7. Sept. 2011 9/8/11 1 01.01.2010: 1. Det økte vegansvar 2. Lov om fylkeskommuners oppgaver

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

STATUS LEVEKÅRSPLANARBEID DRAMMEN 2014

STATUS LEVEKÅRSPLANARBEID DRAMMEN 2014 STATUS LEVEKÅRSPLANARBEID DRAMMEN 2014 Hensikt: Redusere levekårsforskjellene Målgruppe: Personer med lav inntekt/ytelse, eller er i risiko for å få lav inntekt/ytelse Levekårsaktører i Drammen Drammen

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID Dette nasjonale aktørkartet presenterer et utvalg av sentrale aktører i strategisk folkehelsearbeid. Det strategiske folkehelsearbeidet består

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 2. Beregning av

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Samfunnsmedisin og folkehelse i kommunen

Samfunnsmedisin og folkehelse i kommunen Samfunnsmedisin og folkehelse i kommunen Sola 2. september 2015 NORSAMs Årsmøtekurs Etatsjef Brita Øygard Bergen kommune Etat for helsetjenester Om meg Cand med Oslo 1984 Turnuslege og kommunelege II i

Detaljer

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum Disposisjon Helseforståelse og folkehelsearbeid Folkehelseutfordringer Ny folkehelselov og forholdet

Detaljer