Kommunedelplan for Gran sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for Gran sentrum"

Transkript

1 Kommunedelplan for Gran sentrum Revisjon Planbeskrivelse med konsekvensutredning copyright Blom 12.november 2013

2 Oppdragets referanse: A Oppdragets navn: Endring av kommunedelplan for Gran sentrum Dokumentets dato: Oppdragsgiver: Gran kommune Planprosess og prosjektledelse Gran kommune v /Sigrid Lerud Øvre Romerike Prosjektering v /Aksel Askeland Plandokumenter: Øvre Romerike Prosjektering AS Aksel Askeland Andreas Kaarbø Wiggo Olsen Siw-Leni Johnsen Plankart, planbeskrivelse, konsekvensutredning, reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse Kartteknisk arbeid Kartteknisk arbeid Kvalitetssikring: Christine Riiser Wist Aksel Askeland Andreas Kaarbø Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn 1.2. Formål, innhold og detaljeringsgrad i planarbeidet 1.3. Arbeidsopplegg 2. BESKRIVELSE AV OMRÅDET 2.1. Dagens situasjon 2.2. Avgrensing planområde 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1. Avgrensing planområdet 3.2. Nasjonale og regionale mål og retningslinjer 3.3. Samhandlingsreformen, St. mld 47 ( ) 3.4. Regionale planer 3.5. Kommuneplanens arealdel 3.6. Reguleringsplaner 3.7. Pågående reguleringsplanprosesser 3.8. Silingsprosess 4. PLANBESKRIVELSE 4.1. Hovedgrep 4.2. Plankartet 4.3. Bebyggelse og anlegg 4.4. Infrastruktur 4.5. Grønnstruktur 5. KONSEKVENSUTREDNING 5.1. Utredningsplikt 5.2. Alternativer 5.3. Trafikk 5.4. Sentrumsutvikling 5.5. Behov for næringsområder 5.6. Universell utforming og tilgjengelighet 5.7. Arbeidsplasser 5.8. Samdriftsfordeler med nødetatene 5.9. Estetikk Teknisk infrastruktur Geoteknikk Naturmiljø Kulturmiljø Landbruk Støy Risiko og sårbarhet Kostnader Oppsummering og konklusjon 6. PLANPROSESS, MEDVIRKNING Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 3

4 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn Øvre Romerike Prosjektering AS er engasjert av Gran kommune for å endre kommunedelplanen for Gran sentrum. Gjeldende kommunedelplan er fra Planen er utarbeidet med utgangspunkt i planprogrammet som ble vedtatt av planutvalget 15.mai Oppstart av endring av kommunedelplan for Gran sentrum ble kunngjort den 6.mars I oppstartvarselet ble det oppgitt følgende bakgrunn for planarbeidet: Det skal etableres felles helsehus for Lunner og Gran kommune. Det er ikke avsatt arealer til dette i kommunedelplan for Gran sentrum. Kommunedelplanen må revideres og det må utarbeides reguleringsplan for valgt alternativ. Tiltaket er konsekvensutredningspliktig og Planutvalget skal fastsette planprogram. Lunner og Gran kommuner er i forhandlinger rundt en felles etablering av lokalmedisinsk senter (LMS) med en intermediær avdeling (IMA) i henhold til samhandlingsreformen. I forhandlingene er det uttrykt ønske om at et slikt senter skal ligge sentralt i Gran. I diskusjonen rundt lokalisering er det kommet sterke signaler fra Lunner kommune om at lokaliseringen må være i umiddelbar nærhet til nødetatsbygget. For Gran kommune er det i tillegg aktuelt å samlokalisere et nytt sykehjem med LMS og IMA. Avtale om samarbeid planlegges forhandlet fram for inngåelse i juni Gjeldende kommunedelplan for Gran sentrum ble vedtatt I planen er det ikke avsatt arealer til tjenesteyting. Et område i sør område 29 er i planen avsatt som byggeområde for offentlig formål, spesifisert som felles brann-, ambulanse- og politisentral. Dette formålet er ikke lenger aktuelt, siden Gran kommune har regulert og startet utbygging av nødetatsbygg på område 28A. Gran kommune anser at siden det ikke finnes områder avsatt til tjenesteyting i kommunedelplanen, må det gjennomføres en konsekvensutredning iht. Plan- og bygningslovens 4-2 med tilhørende forskrift (Konsekvensutredningsforskriften). Anbefalingene i konsekvensutredningen må følges opp gjennom en endring av kommunedelplanen, før reguleringsplan for aktuelt lokaliseringsalternativ kan vedtas Formål, innhold og detaljeringsgrad i planarbeidet Hovedhensikten med endring av kommunedelplan for Gran sentrum, er å avklare lokalisering av Helsehus i Gran sentrum. I tillegg bør planen justeres i tråd med senere vedtatte reguleringsplaner, som avviker fra arealformålene i planen. I lokaliseringsdiskusjonen har flere alternative tomter vært diskutert, både i nordre og søndre del av sentrum. Som en del av planprosessen er det gjennomført en silingsprosess for å sikre at alle alternativer som konsekvensutredes er reelle og valgbare. Aktuelle områder som har vært vurdert er område 6, 10, del av 27, 28, del av 28 A, 29 og del av 40. Alternativene har blant annet vært vurdert i forhold til nærhet til nødetatene, nærhet til kollektivknutepunkt, størrelse og egnethet. Silingen har konkludert med at område 10 (Gran videregående skole) i sentrum nord, og område 28 sammen med del av 27 og del av 40 i sentrum sør, er de to alternativene som bør utredes videre. Disse to alternativene har hver sine fordeler og begge Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 4

5 kan gi fullgode alternativ for helseshus, sykehjem og omsorgsboliger. Silingsdokumentet er gjengitt i sin helhet i planbeskrivelsen. Det er aktuelt å endre formål på et eller flere delområder i eksisterende kommunedelplan fra blandet bybebyggelse, kombinasjon blandet bybebyggelse/bolig, erverv/storhandel eller offentlig/allmennyttig (alle formål iht. PBL 1985) til Byggeområde for tjenesteyting iht. PBL 11-7, første punktum. Plannivået er kommunedelplan iht. PBL Vedtak av kommunedelplan for Gran sentrum vil bli etterfulgt av en detaljregulering, iht. PBL 12-1, for anbefalt lokalisering av helsehus Arbeidsopplegg Alle plandokumenter inkludert konsekvensutredningen er utarbeidet i en koordinert og parallell prosess. I det følgende er dagens situasjon, samt rammer og premisser for planarbeidet beskrevet. Planforslaget som er utarbeidet er også beskrevet. Utredninger for de aktuelle temaene er gjengitt i kapittel 5. Det er benyttet kvalitative vurderinger for hvert enkelt utredningstema. På bakgrunn av foreliggende informasjon er det foretatt en utredning av konsekvensene ved de ulike lokaliseringsalternativ, for det enkelte tema. Konsekvensene er angitt ut ifra en sjudelt skala(se nedenfor). Hvert utredningstema er gitt en rangering i henhold til skalaen. Resultatet av rangeringen er til slutt oppsummert i en tabell. Stor positiv konsekvens +++ Middels positiv konsekvens ++ Liten positiv konsekvens + Ingen konsekvens 0 Liten negativ konsekvens - Middels negativ konsekvens -- Stor negativ konsekvens BESKRIVELSE AV OMRÅDET 2.1. Dagens situasjon Gran sentrum ligger øst for Gjøvikbanen langs RV4 sørøst i Gran kommune, ved søndre ende av Jarenvannet. Gran er handelssenteret i Gran kommune og Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland, definerer Gran som et regionalt handelssenter. Næringsinteressene i sentrum er organisert i «Gran Handel og Håndverk», og de beskriver Gran sentrum som «handelsbyen på Hadeland». Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 5

6 Fig 1: Oversiktskart hele Gran kommune med lokalisering av planområdet Gran sentrum Gran sentrum ligger i Viggadalen med den lille elva Vigga vest for sentrum som renner fra sør mot nord, fra Lunner kommune til Jarenvannet og videre ned i Randsfjorden. Innenfor kommunedelplangrensa til Gran sentrum er det 630 innbyggere. Både RV4 og jernbanen går gjennom området. Flere nye boligprosjekter har blitt planlagt de siste årene, men har ikke blitt realisert. Sentrum har ut fra jernbanestasjonen i nord blitt utvidet sørover i flere etapper gjennom årenes løp. Først ble den den gamle trehusbebyggelsen i Storgata utvidet. Deretter kom Smietorget og Granstunet. I det siste har utbyggingen strukket seg sørover langs Rv 4 (Oslolinna) ned til Morstadjordet. Fig 2: Storgata i sentrum, sett fra dagens RV4 Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 6

7 Kommunedelplanen fra 2007 har avsatt næringsarealer langs RV4 sørover til den nye RV4-traseen som går inn i tunell øst for sentrum. Mye av dagligvarehandelen har flyttet ut eller er i ferd med å flytte ut fra det gamle sentrum i nord/storgata og sørover til kjøpesentrene. Det siste blir når Rema1000 flytter fra Storgata til det nye bygget på Maxbo-tomta på Morstadjordet. Gran kommune har startet arbeidet med et eget tettstedsprosjekt som vil ha fokus på utviklingen av sentrum Avgrensing planområde Plangrensen er den samme som for gjeldende plan fra Fig 3: Dagens situasjon og planavgrensning Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 7

8 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1. Avgrensing planområde Plangrensen er den samme som for gjeldende plan fra Nasjonale mål og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer om samordnet areal- og transportplanlegging (RPR ATP) RPR ATP gir prinsipper for en utbyggingsstruktur med bl.a. avgrensing av by- og tettstedsområdene, senter-/servicestruktur, grøntstruktur og de ulike typer hovedtransportsystemer. Denne skal bygge opp under en arealbruk for bedre miljø i byer og tettsteder og mer resursøkonomisk arealbruk. Stortingsmelding nr. 23( ) Bedre miljø i byer og tettsteder. Forutsetningen for en miljøvennlig by- og tettstedsutvikling er et godt samspill mellom den overordnede bystruktur og de enkelte delområder innenfor hele byområdet. Et sterkt bysentrum er kjernen i den miljøvennlige bystrukturen og det mest tilgjengelige området for kollektivtransporten. I tillegg bør lokalsentre og tettsteder, også i byens omland og i distriktene, knyttes til hovedlinjer i kollektivtransportsystemet. Det bør derfor være korte avstander mellom viktige gjøremål, og byene bør ha utemiljøer som fremmer gange og sykling, og helse og livskvalitet. Vurdering RPR areal/transport og stortingsmelding for «Bedre miljø i byer og tettsteder»: Planforslaget legger opp til sammenhengende gang- og sykkelforbindelser i sentrumsområdet hvor det er gode kollektivmuligheter. Miljøgate-planen er tatt inn i kommunedelplanen, noe som frigjør en del trafikkareal, slik at utemiljøet kan utvikles i sentrum. Planforslaget vurderes å være i tråd med retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging og Stortingsmelding nr. 23. Nasjonal helse og omsorgsplan Lokal medisinsk senter (LMS) er kommunale helsetjenestetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før, etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. Noen kjennetegn ved et godt lokalmedisinsk senter er at det: tilbyr helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter innleggelse i sykehus, basert på sammenhengende og helhetlige pasientforløp legger stor vekt på egenmestring og tidlig intervensjon - inkludert rehabilitering og læringsog mestringstilbud legger vekt på tverrfaglig tilnærming, inkluderer rehabiliteringstjenester inkluderer tjenester til barn og unge inkluderer tjenester til personer med kroniske lidelser og tjenester til personer med kognitiv svikt Vurdering: Planforslaget legger til rette for å etablere LMS i området, inkludert alle tjenester som er ønsket her. Dette er i umiddelbar nærhet til nødetatsbygget, noe som sees på som en stor fordel. Planforslaget vurderes å være i tråd med Nasjonal helse- og omsorgsplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 8

9 Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter. (Bakgrunnen for at det må opprettes intermediær avdeling (IMA) Forskriften gjelder kun for utskrivningsklare pasienter innen somatikk som ligger på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. En pasient er utskrivningsklar når lege i spesialisthelsetjenesten vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Avgjørelsen skal være basert på en medisinfaglig vurdering. For at finansieringsplikten skal være tilstede er det flere prosedyrer som må være fulgt: Innen 24 timer etter innleggelse skal spesialisthelsetjenesten vurdere om pasienten trolig vil ha behov for tjenester fra kommunen etter utskrivning fra sykehuset. Innen 24 timer etter innleggelse skal kommunen varsles om innleggelsen, pasientens status, antatt forløp og forventet utskrivningstidspunkt. Sykehuset skal varsle kommunen dersom det blir endringer i forventet utskrivningstidspunkt eller hjelpebehov. Når pasienten er utskrivningsklar skal kommunen umiddelbart varsles. Dersom kommunen ikke har mulighet til å gi pasienten et forsvarlig tilbud fra første dag, vil finansieringsplikten inntreffe med 4000 kroner pr døgn så lenge pasienten oppholder seg på sykehuset etter at pasienten er erklært utskrivingsklar Samhandlingsreformen, St.mld 47 ( ) Samhandlingsreformen ble iverksatt fra Følgende mål er sentrale for samhandlingsreformen: Økt samarbeid mellom kommunene og staten: Pasientene har behov for koordinerte tjenester, og dagens struktur med todelte helsetjenester (primær og spesialist) gir lett koordineringsproblemer. Økt fokus på forebygging: Frem til nå har diagnose og behandling blitt prioritert fremfor innsatsen med å begrense og forebygge helseproblemer. Økt fokus på forebygging vil kunne redusere helsetjenesteutgiftene på sikt. Overføring av oppgaver og ansvar fra stat til kommunen: Tjenester bør ytes så nær hjemmet som mulig. Dette blir gjerne billigere for samfunnet og forskning viser at rehabilitering så nær hjemmet som mulig gir størst effekt. Kostnadsdemping: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet medfører store økonomiske utfordringer på sikt hvis ikke kostnadene begrenses. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid viser til fem hovedgrep for å møte utfordringene; klarere pasientrolle, ny fremtidig kommunerolle, finansieringsmodell og økonomiske insentiver, utvikling av spesialisthelsetjenesten og tilrettelegging for tydelige prioriteringer. På bakgrunn av stortingsmeldingen ble det iverksatt to nye lover som regulerer og gir insentiver for helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Det er Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven Regionale planer Fylkesdelplan for Hadeland godkjent av Miljøverndepartementet Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 9

10 3.5. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av Gran kommunestyre Arealformål i kommuneplanens arealdel samsvarer med kommunedelplan for Gran sentrum Tilstøtende/overlappende reguleringsplaner Reguleringsplan for Vassenden nord vedtatt Reguleringsplan for Vassenden sentrum vedtatt Reguleringsendring for Vassenden nord, ved Hofsbro vedtatt Reguleringsendring for Vassenden nord, g/s-veg til Jarhaug vedtatt Reguleringsendring for Vassenden sentrum Storgata vest vedtatt Reguleringsendring Vassenden sentrum, Lidskjalvhavna vedtatt Reguleringsplan for Bess morjordet vedtatt Reguleringsplan for Rv 4 Roa Jaren vedtatt Reguleringsplan for Granstunet vedtatt Reguleringsplan for Møllekvartalet vedtatt Reguleringsplan for Rundkjøring Rv4 Haslerudgutua vedtatt Reguleringsplan for Hofsbro boligområde vedtatt Reguleringsplan for Granumstranda vedtatt Reguleringsplan for Hadeland Videregående skole vedtatt Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua vedtatt Reguleringsplan for Gran helsesenter vedtatt Reguleringsplan for Morstadjordet vedtatt Miljøgate Gran vedtatt Pågående reguleringsplanprosesser Innenfor planområdet er følgende reguleringsplaner igangsatt: Reguleringsplan for Sandødegården (med mulig endring av reguleringsplan for Gran helsesenter) Hovslia 3.8. Silingsprosess I debatten rundt helsehus i Gran sentrum, har det vært lansert flere mulige alternativer for lokalisering. Parallelt med høringen av planprogrammet ble det gjennomført en silingsprosess for å sikre at de alternativene som utredes er reelle. Det er utarbeidet en egen silingsrapport, se tabell nedenfor. Kommunedelplan for Gran sentrum ble vedtatt av Gran kommunestyre , se figur 4. Alternativer for lokalisering av nytt helsehus er vist på plankartet i figur 4. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 10

11 Område 6 Område 10 Område 27 Område 40 Område 28 Område 29 Område 28 A Fig 4: Kommunedelplan Gran sentrum 2007 Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 11

12 Silingstabell Revisjon av kommunedelplan for Gran sentrum Vurdering av alternative plasseringer av helsehus for videre utredning. Gran kommune SILE Tema/kriteriu m Formål i KDP Gran sentrum Område 6 Bolig Ikke regulert Område 10 Område 28 + del av område 27 Sentrumsform ål og kombinasjon sentrumsform ål/ bolig Ikke regulert Erverv/ storhandel Plasskrevende varehandel/ kontor/ industri Område 28 er ikke regulert Areal 10,4 daa 13,3 daa 4,6 daa + 6,8 daa =11,4 daa Tjenesteyting, nødetatsbygg Reguleringsformål Eiendomsforhold Atkomst Privat lagt ut for salg Fra Jarenstranda. Privat nylig kjøpt Fra Jarenstranda, Storgata og Skolegata Privat forhandlinger om kjøp pågår Fra Morstadvegen Annen næring (ikke detaljhandel dagligvare) Område 29 Del av område28 A Erverv/storhandel Ikke regulert Del av område 40 Kombinasjon Erverv/ storhandel /bolig Ikke regulert 20,8 daa 7,0 daa 12,8 daa totalt, 3,8 daa ledig Privat noen av grunneierne vurderer salg, en av grunneierne ønsker ikke utbygging Fra Morstadveg en Privat grunneier ønsker ikke utbygging Fra Oslolinna Privat grunneier på ledig del av området vurderer salg Fra Oslolinna eller Morstadvegen/ Søndre Morstadgutua Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 12

13 Fig 5: Flyfoto av søndre del Gran sentrum, med områdenummer copyright Blom Tema/ kriterium Vurderinger Mulighet for UU Mulighet for egnede utomhusarealer Nærhet Jernbane (luftlinje til stasjonen Kan endres når bygg er planlagt) Område 6 Område 10 Område 28 + del av område 27 Bratt terreng, krever mye bearbeiding. Flott utsikt og god mulighet for skjerming, men bratt terreng. Inneklemt mellom veger og jernbane. Mulighet til å angripe eiendommen fra flere plan. Mulighet for skjermede uterom i flere plan. Flat tomt, enkel å arrondere. Gode muligheter. Del av område28 A Flat tomt, enkel å arrondere. Nærhet til tunnelmunning på ny Rv 4 gir støyproblematikk mot sør. Område 29 Flat tomt, enkel å arrondere. Gode muligheter, men litt lite areal? Del av område 40 Flat tomt, enkel å arrondere. 260 m 160 m 860 m 1110 m 1000 m 930 m Gode muligheter, men berører eksisterende boligeiendommer, så utomhusareal må tilpasses dette. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 13

14 Tema/ kriterium Busstopp i umiddelbar næhet. Ikke gangavstand til jernbanestasjonen. Nærhet nødetatene (luftlinje til inngang legevakt. Kan endres når bygg er planlagt) Trafikksikkerhet Ligger nær Oslolinna. G/sveg planlagt på samme side. Mulighet for alternativ atkomst langs Morstadvegen, med mulig konflikt utrykningskjøretøy. Noe støy fra Oslolinna. Støybelastning Område 6 Område 10 Område 28 + del av område 27 Del av område28 A Område 29 Del av område m 160 m 200/255 m 160/195 m 30/80 m 70/120 m Nærhet buss (luftlinje til nærmeste eksisterende bussholdepl ass Kan endres når bygg er planlagt) Kollektivdekning Jernbanestasjon og bussknutepu nkt i gangavstand. Jernbanestasjon og bussknutepunkt i umiddelbar nærhet. Busstopp i gangavstand (HVGS og Oslolinna) Avstand til jernbanestasjon er så pass stor at det er i grenseland for hva som er akseptabel gangavstand. Busstopp i gangavstand (Oslolinna) Ikke gangavstand til jernbanestasjonen. Busstopp i umiddelbar nærhet. Ikke gangavstand til jernbanestasjonen. 1200m 1110 m 180 m 110 m 170 m 75 m God God God noe konflikt utrykningskjøretøy? Noe pga stigning i Jarenstranda. Jernbanestøy. Noe fra Jarenstranda sannsynligvis lite fra Oslolinna pga topografi. Utnytting i flere plan kan gi behov for skjerming av bygg. God noe konflikt utrykningskjøretøy? Lite støybelastet, bortsett fra utrykningskjøretøy. Støyproblematikk i ft omlagt rv 4. Ligger nær Oslolinna. G/S-veg planlagt på motsatt side av vegen. Noe støy fra Oslolinna. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 14

15 Tema/ kriterium Parkeringsmulighet Arealplanvurderinger Egnethet til helsehus Egnethet til sykehjem Egnethet til omsorgsboliger Område 6 Område 10 Område 28 + del av område 27 Kan være utfordrende å finne tilstrekkelig parkering uten parkeringskjeller. Bør fortsatt forbeholdes boliger. Dersom dette i framtiden kan inkludere omsorgsboli ger er det ikke nødvendig med formålsendring i kdp. Ikke egnet til helsehus pga noe kronglete atkomstforhold/ parkering. Mindre godt egnet pga topografi. Godt egnet. Kan være utfordrende å finne tilstrekkelig parkering uten parkeringskje ller, men også muligheter på bakkeplan. Sentrumsnært og god kollektivdekning. Mange arbeidsplasser i sentrum nord kan gi oppsving til aktiviteten i Gran sentrum. Godt egnet pga nærhet til sentrum/ kollektiv. Godt egnet pga nærhet til sentrum/ kollektiv. Godt egnet pga nærhet til sentrum/ kollektiv. Gode muligheter til flateparkering/ parkeringshus dersom begge områdene planlegges under ett. Litt lenger unna sentrum/ kollektivtrafikk enn det som er ideelt. Nærhet til nødetatsbygget. Kan danne et fint miljø, dersom deler av område 40 kan brukes til omsorgsboliger Godt egnet, men krever endring av bussholdeplass? Godt egnet, men krever endring av bussholdeplass? Arealet er for lite til både omsorgsboliger / sykehjem og helsehus. Omsorgsbolige r bør legges et annet sted. Jfr område 40. Del av område28 A Gode muligheter til flateparkering. Støyutsatt og muligens også utsatt for luftforurensning? Tilsynelatende nær nødetatsbygget, men pga nødetatsbyggets utforming lenger bort enn område 28. Lengst unna sentrum/ kollektivtrafikk av alle alternativene. Mindre godt egnet pga støybeslastning. Mindre godt egnet pga støybeslastning. Ikke egnet pga støybelastning og mulig luftforurensnin g fra tunnelmunning. Område 29 Arealet er lite og det må påregnes parkering under bakken. Området er dårlig integrert i øvrig bebyggelse i Gran sentrum. Egner seg sannsynligvis best til plasskrevende varehandel. Mindre godt egnet pga atkomst til sentrum. Mindre godt egnet pga atkomst til sentrum. Arealet er for lite til både omsorgsboliger/ sykehjem og helsehus. Kan egne seg til omsorgsboligareal. Del av område 40 Arealet er lite og det må påregnes parkering under bakken, avhengig av parkeringsbehov. Godt egnet som omsorgsbolige r og sett i sammenheng med område 27 og 28 kan dette gi en god løsning. Mindre godt egnet pga størrelse. Mindre godt egnet pga størrelse. Arealet er for lite til både omsorgsboliger/ sykehjem og helsehus. Kan egne seg til omsorgsboliger alene. Jfr område 28 + del av 27 Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 15

16 Tema/ kriterium Total vurdering Område 6 Område 10 Område 28 + del av område 27 Tas ikke med videre. Utredes videre. Utredes videre i kombinasjon med område 40. Del av område28 A Tas ikke med videre. Område 29 Tas ikke med videre. Del av område 40 Utredes videre i kombinasjon med Det står igjen 3 alternativer som vurderes videre etter siling: 1. Område 10: Utredes videre 2. Område 28 + del av område 27: Utredes videre i kombinasjon med område Del av område 40: Utredes videre i kombinasjon med Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 16

17 4. PLANBESKRIVELSE Kommunedelplanen omfatter arealene som vist innenfor planavgrensningen på plankartet. Etter at kommunedelplanen ble vedtatt i 2007 er det vedtatt 11 reguleringsplaner: 1. Reguleringsplan for Granstunet vedtatt Reguleringsplan for Bæssfarjordet vedtatt Reguleringsplan for Møllekvartalet vedtatt Reguleringsplan for Rundkjøring Rv4 Haslerudgutua vedtatt Reguleringsplan for Hofsbro boligområde vedtatt Reguleringsplan for Granumstranda vedtatt Reguleringsplan for Hadeland Videregående skole vedtatt Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua vedtatt Reguleringsplan for Gran helsesenter vedtatt Reguleringsplan for Morstadjordet vedtatt Reguleringsplan for Miljøgate Gran vedtatt Arealbruksformål i disse nye reguleringsplanene er lagt inn i forslag til revidert kommunedelplan for Gran sentrum, og bestemmelsene for disse reguleringsplanene skal fortsatt gjelde. I tillegg er det 3 reguleringsplaner som er vedtatt før 2007 som også fortsatt skal gjelde. Det er utarbeidet eget kart med hensynssone jfr. PBL 11-8 f). Ny kommunedelplan er utarbeidet etter nye PBL av 2008 med konsekvensutredning innarbeidet i planbeskrivelsen (se kapittel 5). Gjennomførte utredninger er lagt til grunn for de endelige arealdisponeringer som er valgt og føringer for de ulike arealbruksformålene. Viser også til bestemmelser og retningslinjer hvor det er utdypende og detaljert for enkeltområder i kommunedelplanen. I planbeskrivelsen er først og fremst områdene som er berørt av hensikten med foreliggende revisjonen omtalt Hovedgrep I denne revisjonen av kommunedelplanen er det sør i planområdet hvor vesentlige endringer i arealbruksformål er gjennomført, jfr. lokalisering av nytt helsehus. Område 28 er endret fra erverv/storhandel til bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting. Område 28 A er endret fra erverv/storhandel til bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting. Område 29 er endret fra offentlig formål til forretninger for plasskrevende varer, med muligheter for vegserviceanlegg og tjenesteyting/kontor. Område 28 B, 29A og 30 er endret fra erverv/storhandel til kombinert formål forretninger med næringsbebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting. Innenfor områdene kan det etableres forretning for plasskrevende varehandel, kontorbedrifter med publikumsrettet virksomhet og bensinstasjon/vegserviceanlegg. Boliger, detaljvarehandel eller matvarebutikk tillates ikke. Oområde 27 A er endret fra erverv/storhandel til kombinert formål for parkering og bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting. Område 40 er endret fra kombinert boliger/erverv til kombinert formål boligbebyggelse, forretninger og bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting. I tillegg er det åpnet mulighet for en rundkjøring på Oslolinna(dagens RV4) mellom områdene 28 og 29, som fører til noe endring av formålsgrensene for de nevnte områdene. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 17

18 Alle områder som før hadde formålet «blandet bybebyggelse»(nr. 2,3, 10-15, 17-19, 23 og 24) er endret til sentrumsformål jfr. ny PBL A 28A 28B C 29 Fig 6: Skråfoto med området rundt nytt helsehus på område 28. copyright Blom Fig 7: Situasjonsplan for nødetatsbygget som er under oppføring på område 28A Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 18

19 4.2. Plankartet Fig 8: plankart kommunedelplan for Gran sentrum. 10.juni 2013 Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 19

20 4.3. Bebyggelse og anlegg Område for nytt helsehus Område 28 har i revidert kommunedelplan fått nytt formål offentlig/privat tjenesteyting. Det har vært jobbet med et forprosjekt for helsehuset, og det er skissert en bygningsmasse på tomt 28 for å vurdere størrelsen på tomta. Romprogrammet for det nye helsehuset får større areal enn 6500 m² som er beskrevet i planprogrammet. 27A 28 Fig 9: Skisse illustrerer nytt helsehus på område 28 med p-plass på område 27A nord for 28 Beregninger så langt viser at det nye helsehuset får et bruttoareal på ca. 9500m², som kan gi et bruksareal på ca. 9000m². Parkeringsareal kommer i tillegg. Hvis det oppføres bygg i 4 etasjer vil fotavtrykket kunne få et areal på opp mot 3000m². Dersom det viser seg å være behov i fremtiden for utvidelser av bygningsmassen, vil tomten være for liten slik at bygningsmassen kun kan utvides i høyden med en ekstra 5. etasje. Skissen ovenfor viser et mulig prinsipp for et bygg i 4 etasjer. Det forutsettes at tunge funksjoner som kjøkken, vaskeri med mer legges på bakkeplan. Det er ikke på noen måte tatt stilling til byggets plassering eller form enda. Område 27A har fått nytt formål for parkeringsplass i kombinasjon med offentlig/privat tjenesteyting, da dette området skal ha tilknytning til helsehuset. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 20

21 Fig 10: Område 28 med det nye nødetatsbygget på 28A i bakgrunnen og område 40 til høyre i bildet Området er tilnærmet flatt og det er svært bra av hensyn til universell utforming og generelt utforming av uteområder og plassering bebyggelse. Her er det gode solforhold og området ligger tilbaketrukket fra hovedvegnett/oslolinna, og i umiddelbar nærhet til nødetatsbygget. Fig 11: Østre del av område 27(27A) i forkant(gult) og område 28(rosa) til venstre i bildet Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 21

22 Område 40, boliger kombinert med offentlig tjenesteyting og forretning Område 40 er avsatt til kombinert formål for boliger, offentlig/privat tjenesteyting og forretninger (plasskrevende varehandel). Det er i dag boliger og veterinærkontor/smådyrklinikk i området. I dette området legges det til rette for at omsorgsboliger kan planlegges. Siden dette blir nabotomt til helsehuset så kan også tjenesteyting være aktuelt. Fig 12: Østre del av område 40. Område 28 ligger i forgrunnen. Forretningsformål(plasskrevende varehandel) skal fortrinnsvis lokaliseres ut mot Oslolinna, slik at boliger vil bli skjermet noe fra hovedvegen Områdene 28 B, 29, 29A og 30 I områdene 28B er det lagt til rette for kombinert formål for forretninger med næringsbebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting. Innenfor områdene kan det etableres forretning for plasskrevende varehandel, kontorbedrifter med publikumsrettet virksomhet og bensinstasjon/vegserviceanlegg. Boliger, detaljvarehandel eller matvarebutikk tillates ikke. Det ligger svært godt til rette for etablering av vegservice (bensinstasjon i dette området, servering/kafe) med nær tilknytning til ny RV4- avkjøring. Fig 13: Tidligere ideskisse for disponering av arealer i søndre del av Gran sentrum- vist på gjeldende kommunedelplan. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 22

23 Område 28 C Område 28 C er foreslått avsatt til kombinert formål for forretning/tjenesteyting for å ivareta mulig framtidig utvidelsesbehov for nødetatsbygget Sentrumsområder I gjeldende kommunedelplan er sentrumskvartalene fra Haslerudgutua og nordover avsatt til formål for blandet bybebyggelse. Dette er et formål som ikke finnes i ny PBL 2008, og alle disse er derfor endret til sentrumsformål Flom Fig14: NVE sitt flomsonekart fra juni Plangrense kommunedelplan inntegnet. Oversvømt areal ved 200- årsflom er vist med lysblå farge og skraverte arealer er sone med fare for vann i kjeller. Rød pil på området hvor nytt helsehus foreslås lokalisert. Blått område vist i figur 14, illustrerer flomsone for 200- årsflom som langs tverrsnitt nr. 21 er satt til kotehøyde 203,9 m.o.h. Skravert område illustrerer områder som ligger under 2,5 meter over flomsonen for 200-årsflom, og dermed har fare for at det vil trenge vann inn i kjeller. Som en følge av dette ble det gjort flomsikringstiltak for Gran sentrum med flomvoller og andre tiltak. Hovsbekken er Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 23

24 lagt om jfr. reguleringsplan for Hadeland Videregående skole. I tillegg er Smiegata bygd opp som flomvoll mot Vigga. Flomvollen går opp langs Morstadbekken, tvers over område 21 og opp mot Videregående skole, se figur 15. Fig 15: Flomvoll som er bygd langs Vigga og oppover Morstadbekken er vist med stiplet linje. Helsehus kommer inn under fareklasse F3, jfr TEK I plankartet er det derfor også markert faresone for 1000-årsflom. Det stilleskrav til utarbeidelsen av reguleringsplan for helsehus at det redegjøres for 1000-årsflom Infrastruktur Vegløsninger Gjeldende reguleringsplaner er lagt til grunn for vegløsningene i nytt kommunedelplankart. Områdene 28B-C skal ha atkomst til Morstadvegen inntil mulig ny rundkjøring i Oslolinna er regulert og bygd. Når rundkjøringen er på plass kan områdene 28B-C, 29, 29 A og 30 knytte seg til rundkjøringen. Med den nye rundkjøringen åpner det seg en mulig gjennomgang i området forbi nødetatsbygget og nordover Morstadgutua. Dette åpner igjen for flere utrykningsveger fra nødetatsbygget. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 24

25 Fig 16: skisse med rundkjøring på Oslolinna, og adkomstveger øst og vest for denne Grønnstruktur Utredning og kartlegging av grøntstruktur ble gjennomført i forbindelse med arbeidet med gjeldende kommunedelplan fra Det er derfor ikke funnet grunn til å foreta ytterligere utredninger eller kartlegging i nåværende planprosess. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 25

26 Fig 17: Temakart med grøntstruktur Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 26

27 5. KONSEKVENSUTREDNING Utredningsplikten følger av Plan- og bygningslovens og Konsekvensutredningsforskriftens 2 c). Tiltaket som har vært utløsende for revisjon av kommunedelplanen, vil komme inn under forskriftens 3 a) og vedlegg II A Alternativer for videre utredning I debatten rundt helsehus i Gran sentrum, har det vært lansert flere mulige alternativer for lokalisering. I planprogrammet er det angitt flere lokaliseringsalternativer innenfor både sentrum nord og sentrum sør. For sentrum nord har områdene 6 og 10 vært aktuelle. For sentrum sør har områdene 27, 28, 28 A, 29 og 40 vært aktuelle (se kart i kap. 3.8). Etter gjennomført silingsprosess står en igjen med 2 alternativer i tillegg til et 0-alternativ. Fig 18: utdrag fra kommuneplanens arealdel som viser beliggenheten til de ulike alternativer alternativet 0-alternativet er forventet utvikling uten tiltaket, og innebærer LMS og IMA bare for Gran kommune plassert på Skjervum sykehjem, ca. 1,5 km nord for Gran sentrum (sammenligningsgrunnlag). Alternativet innebærer at det ikke inngås samarbeid mellom Gran og Lunner kommune, og heller ikke samlokalisering med nødetatsbygget. Det kan være aktuelt å utvide bygningsmassen, samt bygge omsorgsboliger i tilknytning til helsehuset. For 0-alternativet er også utredningstemaene beskrevet og vurdert og vektlagt på samme måte som for alternativ 1 og alternativ Alternativ 1 - Sentrum nord I nordre del av sentrum har delområdene 6 og 10 vært drøftet. Etter gjennomført silingsprosess er det delområde nr. 10 som gjenstår som alternativ lokalisering. Alternativ 1 er dermed begrenset til å omfatte delområde 10 som i gjeldende kommunedelplan er delt i to arealformål. Vestre del er i gjeldende kommunedelplan avsatt til blandet bybebyggelse og bevaring, og østre del er avsatt til kombinert formål for boliger og bybebyggelse. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 27

28 5.1.3 Alternativ 2 sentrum sør I søndre del av sentrum har delområdene 27, 28, 28A, 29 og 40 vært drøftet. Etter gjennomført silingsprosess er det nå en kombinasjon av delområdene 27, 28 og område 40 som gjenstår som alternativ lokalisering. 5.2 Fastsatte utredningstema Utredningstema er fastsatt i tidligere vedtatt planprogram. Konsekvensene av temaene for hvert lokaliseringsalternativ er vurdert og rangert i henhold til fastsatt skala. I forbindelse med utarbeidelsen av gjeldende kommunedelplan for Gran sentrum i 2007, ble følgende deltema utredet: Landskap Grunnforhold Kulturmiljø Skole og barnehage Estetikk Helse Landskap Barn og unges oppvekstvilkår Biologisk mangfold, naturmiljø Friluftsliv, grønnstruktur, idrett Forurensning Kulturliv, kulturarenaer Dyrkingsjord Eiendomsforhold Vannressurser Etablering av helsehus innenfor lokaliseringsalternativene, vurderes til å ha liten innvirkning på disse temaene. De ovenfor nevnte temaer vil derfor ikke bli utredet. Følgende tema skal utredes jfr. vedtatt planprogram: Trafikk Sentrumsutvikling og konkurransesituasjon Behov for næringsområder i Gran sentrum Universell utforming og tilgjengelighet Arbeidsplasser Samdriftsfordeler med nødetatene Estetikk Teknisk infrastruktur Geoteknikk Naturmiljø Kulturmiljø Landbruk Støy ROS inkl. flomfare og radon 5.3 Trafikk I planprogrammet heter det følgende: «I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Rundkjøring Rv 4 Haslerudgutua og kommunedelplan for Gran sentrum er det gjort trafikkberegninger. Det er også gjort trafikkberegninger i forbindelse med konsekvensutredning for Morstadjordet. I tidligere trafikkberegninger er det ikke tatt høyde for helsehus. Det må derfor utredes hvordan etablering av helsehus, med arbeidsplasser, besøkende og logistikk vil påvirke trafikkmønsteret i Gran sentrum. Kollektivløsninger og gang-/sykkeltrafikk må også utredes». Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 28

29 I forbindelse med miljøgateprosjektet i Gran sentrum, utarbeidet Statens Vegvesen en støyrapport «Miljøgate Gran». I denne finnes følgende tabell: Fig19: Tabell hentet fra Statens Vegvesen sin støyrapport med tittel «Miljøgate Gran», datert okt 12. Her har Statens Vegvesen lagt til grunn en årlig trafikkvekst på 1,37 % som er beskrevet å være i henhold til «vekstprognose Oppland». Tabellen viser også at fremtidig trafikk i Gran sentrum vil bli nesten halvert som følge av ny RV. 4 som legges i tunnel forbi sentrum. I samme rapport er det oppgitt en ÅDT i Storgata på for Storgata bør i utgangspunktet utvikles til en hyggelig bygate, og vesentlig trafikkbelastning her bør derfor unngås. Planlagt utbygging av helsehus for alternativene 1 og 2, vil medføre noe økning av trafikkmengden i Gran sentrum i forhold til dagens situasjon. Trafikkmengden i Gran sentrum vil imidlertid endre seg betydelig i fremtiden med frigjøring av trafikkapasitet. Dette skjer som følge av at ny trase for Rv. 4 som legges i tunnel forbi sentrumsområdet. I den forbindelse vil Oslolinna (nåværende trase for Rv. 4) få noe endret trase og samtidig omarbeides til miljøgate. Det antas at et nytt helsehus vil medføre en ÅDT tilsvarende 4 biler per 100 kvm bruksareal for ansatte og pasienter, noe som gir en ÅDT på 240. I tillegg vil det varelevering og kjøring i forbindelse med vaskeri og kjøkken utgjøre en ÅDT på 20. Et omsorgsboligkompleks vil antas å medføre en ÅDT på avhengig av størrelse. En lokalisering av hjemmehjelptjenesten til helsehuset kan antas å medføre en ÅDT på mellom Totalt vil dette medføre om lag ÅDT. Hvor trafikkbelastningen vil komme avhenger av alternativet som velges regnestykke: Utredning av alternativ 1 Adkomstforhold Det vil være forholdsvis enkelt å etablere vegadkomst fra eksisterende kjøreveger, både fra Jarenstranda, Storgata og Skolegata. Direkte adkomst fra nåværende Rv. 4 kan ikke påregnes. Det vil bli nødvendig med noe oppgradering av veg / vegkryss. Trafikkmønsteret i Gran sentrum All trafikk til helsehuset ledes inn til sentrum og til dels inn i sentrumskjernen. Alternativ 1 vil trolig ikke medføre noen merkbar økt trafikkmengde i Storgata. Det antas at størsteparten av biltrafikken til området vil foregå via nåværende Rv. 4 og videre ned Jarenstranda og Jernbanegata. Jernbanegata skal opprustes som en ny atkomstveg ned til jernbanen og Storgata fra en ny rundkjøring i krysset Jernbanegata x Hovsveien og Oslolinna (nåværende Rv. 4). Dersom alternativet velges, vil store deler av økningen i ÅDT belaste Oslolinna. Dersom beregnet ÅDT som følge av nytt helsehus legges til grunn, kan det antas at ca. 25 % av beregnet ÅDT vil belaste Storgata. Dersom nytt helsehus står ferdig i 2017, og en legger til grunn en årlig trafikkvekst på 1,37 %, vil Storgata ha en ÅDT på uten helsehus. Med nytt helsehus på plass og med en andel av ÅDT tilknyttet helsehus på 25 %, vil trafikken i Storgata da ha en ÅDT på mellom Dette tilsvarer en økning i ÅDT på ca. 3,5 - Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 29

30 5 % i forhold til om alternativ 1 ikke velges. Det er vanskelig å anslå hvor ansatte og besøkende bor, og det kan derfor antas at økningen av ÅDT i all hovedsak vil fordele seg langs Oslolinna. Fig 20: viser ny planlagt miljøgate og lokalisering av alternativ 1. Figuren er hentet fra Statens Vegvesen sin støyrapport med tittel «Miljøgate Gran», datert oktober Dersom alternativ 1 velges anses ikke trafikkmønsteret å endres merkbart i Gran sentrum. Dette skyldes også den trafikkmessige kapasitet som frigjøres i sentrum ved nært forestående omlegging av RV4. Kollektivtransport Området befinner seg i umiddelbar nærhet til både jernbanestasjon og busstasjon. Det antas at det vil være noe bruk av kollektivtilbud. Gang- og sykkeltrafikk Området befinner seg inntil etablerte traseer for gang- og sykkeltrafikk. Det er ikke behov for opparbeidelse eller oppgradering av gang- og sykkelvegnett Utredning av alternativ 2 Adkomstforhold Adkomstforholdene er svært gode både fra Morstadvegen og fra Oslolinna. Det er allerede opparbeidet 2-feltsveg med fortau helt frem til området. Det vil ikke være behov for oppgradering av adkomstveg eller vegkryss. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 30

31 Fig21: Adkomstveg med fortau ved område 28 Trafikkmønsteret i Gran sentrum Størsteparten av trafikken til helsehuset antas å gå utenom sentrumskjernen/storgata. Den delen av trafikken som kommer nordfra antas å følge ny Rv. 4 sydover gjennom tunnelen. Derfra antas den å følge vegen videre nordover opp til rundkjøringen ved Morstadjordet og videre inn til området. Det antas at deler av trafikken likevel vil gå via Oslolinna (nåværende Rv. 4) gjennom sentrum. Alternativet innebærer et samarbeid med Lunner kommune, noe som vil bety ny trafikk sydfra som ikke nødvendigvis går gjennom sentrumskjernen. Økningen av ÅDT vil i sin helhet belaste Nordre Morstadgutua, og videre fordele seg nordover og sydover langs Oslolinna. Dette alternativet vil ikke medføre noen nevneverdig økning av ÅDT i Storgata, Jarenstranda og Jernbanegata. Dersom området bebygges med plasskrevende varehandel i henhold til gjeldende kommunedelplan i stedet for helshus, vil økningen i ÅDT for Nordre Morstadgutua være omtrent det samme som for et helsehus. For plasskrevende varehandel, innebærer dette en ÅDT på 11,3 per 100 kvm storvarehandel. Dette tallet er lagt til grunn i konsekvensutredningen for Morstadjordet utarbeidet av Rambøll i Ved eksempelvis en utbygging tilsvarende kvm innenfor alternativ 2 vil dette føre til en ÅDT på 339. Dette vil være noe lavere enn for nytt helsehus som det antas får en ÅDT på For de som har sin arbeidsplass i et nytt helsehus, vil en del foreta husholdningsinnkjøp på veg hjem fra jobb. Nylig etablerte dagligvarebutikker i området rundt rundkjøringen Oslolinna x Morstadvegen x Haslerundgutua antas å være et godt alternativ for ansatte som handler på veg hjem. Denne trafikken vil dermed ikke belaste sentrumskjernen. Kollektivtransport Til jernbanestasjonen er avstanden ca. 1 km. Bussholdeplasser befinner seg kun 2-4 minutters gange unna (ca. 200m). Det antas at det her vil være en lavere grad av kollektivbruk på grunn av avstanden til sentrumskjernen, spesielt bruk av tog. Derimot kan en etableringen av en lokal servicerute gjennom området øke graden av kollektivbruk. Eksisterende bussholdeplasser langs Oslolinna (nåværende Rv. 4), anses å ha lav trafikksikkerhet. Det er ikke fortau langs disse, og det er heller ingen trafikksikker krysning av Oslolinna. Det bør her etableres trafikksikre bussholdeplasser og trafikksikker fotgjengerovergang på Oslolinna. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 31

32 copyright Blom Fig22: Bildet viser nærmeste bussholdeplasser for alternativ 2.. Gang- og sykkeltrafikk Det er svært gode gang- og sykkelvegforbindelser herfra og til sentrumskjernen. Avstanden fra området og til togstasjonen er ca. 1 km, til torget i sentrum er avstanden ca. 750 meter. Det antas likevel at avstanden synes for lang til at ansatte og besøkende vil velge å gå eller sykle fremfor å kjøre bil Sammenligning med 0-alternativet Adkomstforhold Adkomstforholdene er dårlige. Siste del av adkomstvegen til Skjervum går gjennom et boligfelt som vil få en større trafikkbelastning dersom aktiviteten utvides og en ny adkomstveg ikke blir bygget.. Avstanden til sentrum er lang. Kjøreavstanden til sentrumskjernen er ca. 2,5 km. Dersom det blir bygget ny atkomstveg fra Skjervum og ned til nåværende Rv. 4 ved Horgenmoen, ca. 300 m nord for Jarenstranda, vil avstanden til sentrum bli tilnærmet halvert. Fig 23: illustrasjon av mulig fremtidig adkomstveg til Skjervum Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 32

33 Trafikkmønsteret i Gran sentrum Trafikken til helsehuset på Skjervum vil i all hovedsak ledes utenom Gran sentrum, av den grunn at ny RV. 4 i tunnel vil lede trafikken fra syd utenom sentrum, og trafikken fra nord vil naturlig velge avkjøring fra RV. 4 ved Jaren, eller en eventuell ny adkomstveg opp til Skjervum ved Horgenmoen. En økning i ÅDT vil derfor ikke få merkbare konsekvenser for Gran sentrum. Kollektivtransport Det er svært dårlig kollektivdekning for området. Det er mer enn 2,5 km til jernbanestasjonen. Det er riktignok 2 steder med bussforbindelse som ligger ca. 500 meter fra Skjervum ved Rv. 4 og ved Nordre Ålsveien, men på grunn av hyppigheten av avganger vil det trolig ikke være realistisk at busstilbudet benyttes. Benyttes Skjervumsveien ned til Rv. 4, vil avstanden til jernbanestasjonen være ca. 1,5 km. Gang- og sykkeltrafikk Det er gode gang- og sykkelvegforbindelser herfra og til sentrum langs Nordre Ålsvei, men avstanden langs denne vegen er ca. 2,5 km. For gående og syklende kan Skjervumsveien være et godt alternativ ned til Rv. 4. Denne er ikke opparbeidet med fortau, men er en forholdsvis lite trafikkert grusveg som fungerer som adkomst til boliger. Der Skjervumsveien treffer Rv. 4 er det gang- og sykkelveg videre inn til sentrum. Dersom gående og syklende benytter seg av denne muligheten, vil avstanden til togstasjonen være ca. 1,5 km, til torget vil avstanden være ca. 1,7 km. Fra sentrum og opp til Skjervum er det en høydeforskjell på ca. 100 meter. Det er nærliggende å anta at avstanden og stigningen til sammen vil bli en såpass stor barriere at trafikken vil bli bilbasert Oppsummering av konsekvenser for tema trafikk i forhold til 0-alternativet Alternativ 1 Trafikk Adkomstforhold + Liten positiv konsekvens Trafikkmønsteret i Gran sentrum - Liten negativ konsekvens Kollektivtransport +++ Stor positiv konsekvens Gang- og sykkeltrafikk ++ Middels positiv konsekvens Alternativ 2 Trafikk Atkomstforhold +++ Stor positiv konsekvens Trafikkmønsteret i Gran sentrum 0 Ingen konsekvens Kollektivtransport ++ Middels positiv konsekvens Gang- og sykkeltrafikk +++ Stor positiv konsekvens Alternativ 0 Trafikk Atkomstforhold -- Middels negativ konsekvens Trafikkmønsteret i Gran sentrum 0 Ingen konsekvens Kollektivtransport --- Stor negativ konsekvens Gang- og sykkeltrafikk -- Middels negativ konsekvens Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 33

34 5.4 Sentrumsutvikling og konkurransesituasjon I planprogrammet heter det følgende: «Etablering av ca. 130 arbeidsplasser i Gran sentrum vil ha betydning for sentrumsutviklingen. Det er viktig å avdekke hvilke virkninger dette vil ha for handel og servicefunksjoner i sentrum». Fig24: Fra Storgata i Gran sentrum Utredning av alternativ 1 Et nytt helsehus innenfor Gran sentrum medfører ca. 130 nye arbeidsplasser. Dette vil generere en større etterspørsel for handels og servicenæringen i Gran sentrum, blant ansatte, besøkende og pasienter. Dersom alternativ 1 velges, blir ansatte, pasienter og besøkende i større grad ledet inn i sentrum, til et område som er i gangavstand til handels- og servicefunksjonene i sentrum. Alternativet legger ikke spesielt beslag på dagens næringsareal Utredning av alternativ 2 En samlokalisering av helsehus med nabokommunen Lunner antas å føre til at flere fra Lunner vil benytte seg av handels- og servicefunksjonene i sentrum. Alternativet anses å ha en positiv effekt for handels- og servicefunksjonene i sentrum, selv om lokaliseringen ikke automatisk vil trekke nye mennesker inn i sentrumskjernen Sammenligning med 0 alternativet: Det etableres ingen nye arbeidsplasser i Gran sentrum ved Skjervum-alternativet. Det vil ikke være en selvfølge at helsehusets ansatte, pasienter eller besøkende vil få noen betydning for handels- og servicetilbudet i sentrum. Med ny Rv. 4 vil det også antas at ansatte, besøkende og pasienter fra Lunner kommune vil benytte den nye RV. 4 som atkomstveg, og ikke naturlig vil kjøre innom Gran sentrum. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 34

35 5.4.4 Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Sentrumsutvikling og konkurransesituasjon Sentrumsutvikling ++ Middels positiv konsekvens Alternativ 2 Sentrumsutvikling og konkurransesituasjon Sentrumsutvikling + Liten positiv konsekvens Alternativ 0 Sentrumsutvikling og konkurransesituasjon Sentrumsutvikling 0 Ingen konsekvens 5.5 Behov for næringsområder i Gran sentrum I planprogrammet heter det følgende: «Framtidig behov for næringsområder i Gran sentrum. Gjeldende kommunedelplan for Gran sentrum var ment å avsette arealer for plasskrevende varehandel i et 30-års perspektiv. Arealet er senere blitt redusert gjennom reguleringsplan for Hadeland videregående skole, Morstadjordet og Søndre Morstadgutua(nødetatene). Det må derfor utredes om gjenværende arealer er tilstrekkelige og hvordan behovet kan dekkes». En omlegging av Rv. 4 i tunell forbi Gran sentrum, utløser en omlegging av Oslolinna til østre side av dagens bensinstasjon i sentrum (miljøgate). Dette frigjør et areal som kan avsettes til formål for sentrumsformål, herunder kan det bygges boliger og forretninger for detaljvarehandel. Området blir liggende i umiddelbar nærhet til hva som kan defineres som sentrumskjernen i Gran. Dette muliggjør sentrumsutvikling med kvartalsstruktur og betydelig vekst i den konsentrerte sentrumskjernen. Det nylig oppstartede sentrumsprosjektet, som skal gå fram til 2015, vil legge grunnlaget for en god fremtidig utvikling av Gran sentrum. Gran kommune og Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland har definert Gran sentrum som et regionalt handelssenter. Det er derfor også vurdert om lokalisering av helsehus vil få arealmessige konsekvenser for detaljvarehandel i sentrumskjernen, sett i lys av videreutvikling og styrking av Gran som handelssentrum med fremtidig bystruktur og en større grad av folkeliv i sentrum. Temaet er derfor delt i følgende 2 deltema: Areal for bystruktur Areal for plasskrevende varehandel Utredning av alternativ 1 Bystruktur: Skal det satses på et fremtidig bymessig preg med detaljhandel og en sentrumskjerne rundt torget og langs Storgata sammen med et godt knutepunkt for kollektivtransport, bør området 10 videreutvikles med bybebyggelse og boliger slik kommunedelplanen legger opp til. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 35

36 Fig25: Storgata mot syd sett fra alternativ 1. For Gran sentrum er det viktig å legge forholdene til rette for å videreutvikle og styrke sentrumskjernen til et attraktivt sentrum, etter hvert også med bymessige kvaliteter. For Gran sentrum bør fokuset være å videreutvikle detaljhandelen sammen med en konsentrert by- og boligbebyggelse rundt torget og langs Storgata nordover, og i tillegg gode byrom/uterom. På sikt vil dette skape en sentrumskjerne med større grad av liv i sentrum også utenfor butikkenes åpningstid. Plasskrevende varehandel (hvor en har behov for biltransport), store parkeringsarealer/parkeringshus og offentlige tjenester anbefales passert i ytterkant av sentrumskjernen, og innenfor en noe større gangavstand. Det antas at pasienter og ansatte i et helsehus, samt beboere i omsorgsboliger, ikke vil tilføre sentrumskjernen like mye liv og sentrumsutviklingsfordeler som detaljhandel og boligbebyggelse. Område 10 er likevel så stort at det sannsynligvis kan være mulig å utvikle bare en del av det til helsehus. Det kan derfor være muligheter for samarbeid med private aktører om en utvikling som også innebærer forretninger eller former for tjenesteyting på området. Arealer til plasskrevende varehandel: Arealet er i kommunedelplanen avsatt til både boligbebyggelse og kombinert formål for bybebyggelse og boligbebyggelse. Utbygging av området vil ikke føre til noen ytterligere reduksjon av arealer avsatt til plasskrevende varehandel innenfor Gran sentrum Utredning av alternativ 2: Bystruktur: Alternativet ligger utenfor hva som kan karakteriseres som sentrumskjernen. Alternativet legger dermed ikke beslag på areal som anses som verdifulle for en fremtidig sentrumsutvikling med bymessige kvaliteter. Alternativet vil dermed få positive konsekvenser for videreutvikling av detaljhandelen og sentrumskjernen til et mer bymessig preg. Som nevnt under vurderingen av alternativ 1 vil det være svært positivt for sentrumskjernes utvikling mot et mer bymessig preg at et helsehus plasseres utenfor selve sentrumskjernen. Plasskrevende varehandel: I gjeldende kommunedelplan for Gran sentrum var den opprinnelig hensikten å avsette tilstrekkelig areal for plasskrevende varehandel i et 30-års perspektiv. Disse ble hovedsakelig plassert innenfor de sydlige deler av Gran sentrum. Spørsmålet er om gjenværende areal til plasskrevende varehandel vil være tilstrekkelig for de neste 30 årene. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 36

37 Etablering av helsehus lokalisert til alternativ 2, legger beslag på ytterligere areal tiltenkt plasskrevende varehandel. Gran kommune har imidlertid de senere årene etablert et 350 dekar stort næringsområde på Mohagen, ca. 7 km nord for Gran sentrum. Dette næringsområdet er ment å gi rom for næringsvirksomhet som det ikke er plass til, eller ikke er ønskelig å plassere innenfor sentrumsområdet i Gran og Brandbu. Det antas at Mohagen kan kompensere for de areal som allerede er omregulert (Hadeland videregående skole, Morstadjordet og Søndre Morstadgutua(nødetatene)). Område 29 er ikke lenger aktuelt som offentlig areal/tjenesteyting slik det er avsatt i gjeldende kommunedelplan. En ombytting av arealer med tilnærmet lik størrelse mellom arealer avsatt til næring og offentlig bebyggelse vil derfor ikke medføre noen ytterligere vesentlig reduksjon av arealer til plasskrevende varehandel. Dersom det legges til grunn at området 29 endres til næringsbebyggelse, vil etablering av helsehus i områdene 27, 28 og 40 ikke få noen konsekvens for areal avsatt til plasskrevende varehandel. Lokalisering av et helsehus i sentrum syd anses ikke å medføre noen forskyvning av sentrumskjernen med detaljhandel sydover. Med tanke på den langsiktige utviklingen av sentrumskjernen i Gran med boliger og forretninger, anses det fornuftig å plassere såkalte offentlige servicefunksjoner i en noe lengre gangavstand fra sentrumskjernen Sammenligning med 0 alternativet Bystruktur Området ligger utenfor hva som kan karakteriseres som sentrumskjernen. Det legges ikke beslag på areal som anses som verdifulle for en fremtidig sentrumsutvikling med bymessige kvaliteter. Alternativet vil dermed få positive konsekvenser for videreutvikling av detaljhandelen og sentrumskjernen til et mer bymessig preg. Arealer til plasskrevende varehandel: Området legger ikke beslag på areal som er avsatt til plasskrevende varehandel Konsekvenser og oppsummering: Alternativ 1 Behov for næringsområder Bystruktur 0 Ingen konsekvens Plasskrevende varehandel 0 Ingen konsekvens Alternativ 2 Behov for næringsarealer Bystruktur ++ Middels positiv konsekvens Plasskrevende varehandel 0 Ingen konsekvens Alternativ 0 Behov for næringsarealer Bystruktur ++ Middels positiv konsekvens Plasskrevende varehandel 0 Ingen konsekvens Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 37

38 5.6 Universell utforming og tilgjengelighet I planprogrammet heter det følgende: «Avsetting av et område til Tjenesteyting helsehus stiller særlige krav til tilgjengelighet for alle brukergrupper. Det må derfor utredes hvordan dette kan løses». Temaet er delt i følgende 2 deltema: Universell utforming Tilgjengelighet med tanke på avstander Utredning av alternativ 1 Universell utforming Universell utforming handler om å skape et mer inkluderende samfunn. Det skal ikke være spesialtilpassing til enkeltpersoner eller grupper, men løsninger som sikrer god tilgjengelighet og er brukbare for alle. De fleste tiltak sikres gjennom god planlegging av bygg og utomhusarealer, men det er enkelte naturgitte forhold som må ligge til grunn, særlig når det gjelder utendørs tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Utredningen har derfor konsentrert seg om denne vinklingen. Området har en terrengforskjell på om lag 10 meter fra vestre til østre kant. Det vil være utfordrende å skape et sammenhengende uteområde som tilfredsstiller kravene til universell utforming. For å tilfredsstille disse kravene vil det være nødvendig å etablere flere atkomster inn til området. Alternativt bør et nytt helsehus konsentreres i den vestlige og nedre delen av området der det i dag er atkomst fra både nord og syd, og terrenget allerede er bygget opp noe fra nivået til Storgata med blant annet støttemur. Fig 26: sørvestre hjørne område 10 med Skolegata oppover Tilgjengelighet Tilgjengeligheten til området anses for å være meget god, da det er kort veg til sentrumskjernen, jernbanestasjonen og til bussholdeplass. Lokaliseringen innebærer middels stor positiv konsekvens Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 38

39 5.6.2 Utredning av alternativ 2 Universell utforming Området er tilnærmet flatt, og det kreves ingen særskilte tiltak eller terrenginngrep for å tilfredsstille kravene til universell utforming. Lokaliseringen vurderes til å ha stor positiv konsekvens for universell utforming. Tilgjengelighet Det er her gangavstand til bussholdeplass, med en avstand på ca. 200 meter. For de som er avhengige av bussforbindelse, som ikke kan kjøre bil, vil helsehuset være lite tilgjengelig dersom en ikke benytter bil eller drosje. Gang- og sykkelvegforbindelse til sentrumskjernen er gode, men avstanden på ca. 800 meter til sentrumskjerne ca. 1,1 km til togstasjonen, vil antakelig oppleves for stor til at det er realistisk å anta at folk vil gå til helsehuset Sammenligning med 0-alternativet Universell utforming Skjervum-alternativet har noe høydeforskjeller. I forhold til dagens adkomst, parkering og hovedinngang er forholdene ved Skjervum meget gode. Utfordringen kan komme dersom det besluttes at bygningsmassen skal utvides. Tilgjengelighet Tilgjengeligheten for gående og syklende anses for å være meget dårlig for Skjervum da det er en avstand på minimum ca. 1,5 km til sentrumskjernen langs Skjervumsveien ned til Rv. 4, hvor det videre er gang- og sykkelvegforbindelse til sentrum. Fra sentrum og opp til Skjervum er det en høydeforskjell på ca. 100 meter. Det er nærliggende å anta at avstanden og stigningen til sammen vil bli en såpass stor barriere for de som potensielt ville velge å gå eller sykle. Selv om det er forholdsvis gode gang- og sykkelveg til sentrumskjernen, er det lite trolig at besøkende og ansatte vil velge å gå eller sykle fremfor å kjøre bil. For besøkende som ikke kan kjøre bil, vil drosje være eneste alternativ. Trafikken til Skjervum vil trolig bli 100 % bilbasert Konsekvenser oppsummering Alternativ 1 Universell utforming og tilgjengelighet Universell utforming - Liten negativ konsekvens Tilgjengelighet ++ Middels positiv konsekvens Alternativ 2 Universell utforming og tilgjengelighet Universell utforming +++ Stor positiv konsekvens Tilgjengelighet + Liten positiv konsekvens Alternativ 0 Universell utforming og tilgjengelighet Universell utforming - Liten negativ konsekvens Tilgjengelighet --- Stor negativ konsekvens Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 39

40 5.7 Arbeidsplasser I planprogrammet heter det følgende: «Helsehuset med sykehjem vil i seg selv innebære ca. 130 arbeidsplasser. Imidlertid kan denne etableringen innebære ringvirkninger for andre næringsgrupper. Hvor mange nye arbeidsplasser i Gran sentrum kan tiltaket medføre? Vil etableringen av helsehus i Gran sentrum medføre behov for andre arealplanmessige tiltak?» Som konsekvens av at Gran sentrum tilføres ca. 130 nye arbeidsplasser kan etterspørselen etter handels- og servicetilbudet øke. Dette kan igjen føre til behov for nye arbeidsplasser for å imøtekomme denne økningen. En konsekvens av dette igjen kan føre til økt bosetting og dermed større behov for boligområder. Derimot er flere av de senere års planlagte boligprosjekter ikke blitt realisert Utredning av alternativ 1 Etablering av helsehus med 130 nye arbeidsplasser vil normalt føre med seg en større etterspørsel etter varer og tjenester i nær tilknytning til arbeidsplassen, spesielt der hvor arbeidsplassene etableres nær, eller innenfor, et sentrum eller sentrumskjerne. Etablering av helsehus innenfor alternativ 1 vil redusere areal som er avsatt til blant annet bybebyggelse og boligformål. Innenfor sentrum synes det vanskelig å finne gode erstatningsområder for tilsvarende arealformål. Det antas likevel å være tilstrekkelig med boligområdereserver innenfor kommunedelplanen for å dekke opp boligetterspørselen i planperioden Utredning av alternativ 2 Alternativet vil også føre til en større etterspørsel etter handels- og servicetilbudet i sentrum. Det anses for å være tilstrekkelig med areal avsatt til boligformål innenfor kommunedelplanen Sammenligning med 0 alternativet 0-alternativet medfører ingen nye arbeidsplasser i Gran sentrum. For dette alternativet synes det heller ikke å være behov for ytterligere areal til boligbebyggelse utover avsatte areal i kommuneplanen Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Arbeidsplasser Arbeidsplasser + Liten positiv konsekvens Alternativ 2 Arbeidsplasser Arbeidsplasser + Liten positiv konsekvens Alternativ 0 Arbeidsplasser Arbeidsplasser 0 Ingen konsekvens Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 40

41 5.8 Samdriftfordeler med nødetatene I planprogrammet heter det følgende: «Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2005) gir føringer om at de regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Nærhet til nødetatsbygget har vært nevnt som et viktig lokaliseringskriterium. På hvilken måte vil virksomhetene kunne trekke fordeler av samlokalisering eller lokalisering i umiddelbar nærhet?» Kommunene Gran og Lunner ønsker en samlokalisering med det eksisterende nødetatsbygget som befinner seg i sentrum syd, innenfor alternativ 2. En samlokalisering av helsehus og det nye nødetatsbygget er satt som en forutsetning av Lunner kommune for at det skal bli en felles etablering av LMS og IMA iht. samhandlingsreformen. Fig 27: viser nødetatsbygget under bygging. I forgrunnen vises deler av lokaliseringsalt. 2 I følge rapporten «Prosjekt 949 Helseshus i Gran» ønsker et samlet fagmiljø av ansatte en samlokalisering av helsehus og nødetatsbygg. Det antas i den forbindelse at det vil være fordeler med samlokalisering i form av et godt samlet og attraktivt fagmiljø på tvers av fagområdene. Dette kan ha stor betydning for arbeidsmiljø og trivsel at nært tilknyttede fagmiljø er samlokalisert. For rekruttering av helsefaglig personell vil dette også innebære svært positive virkninger. På sikt vil det være aktuelt med fast legevakt i Gran sentrum, og en samlokalisering vil gi fordeler i form av at det er fast stasjonert ambulanse, samt mulig helikopterlandingsplass i umiddelbar nærhet. For brannberedskapen vil det være en stor fordel at brannstasjonen (en del av nødetatsbygget) befinner seg i umiddelbar nærhet til alternativ 2, og at utrykningstiden er så lav som mulig. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 41

42 Fig 28: fra rapporten om helsehus viser hovedfunksjoner i et nytt helsehus Prosjektgruppen som har utarbeidet rapporten anbefaler at det etableres et interkommunalt samarbeid mellom Gran og Lunner kommuner om en intermediær avdeling (IMA) og lokalmedisinsk senter (LMS). Gjennom et felles IMA eller LMS vil kommunene få et større pasientgrunnlag. Dette vil igjen føre til større muligheter for ulike kompetanser, vedlikehold og bruk av kompetanse, og muligheter for større stillinger med hensyn til spisskompetanse. Etablering av et IMA eller LMS vil også sikre et robust, intermediært tilbud som gir muligheter til å etablere flerbrukssenger, fleksibel bruk av ansatte og mulighet til kompetanseoverføring til kommunens øvrige tjenester. Ved interkommunalt samarbeid vil kommunene dessuten være bedre rustet til å møte framtidige oppgaver og utfordringer innen samhandlingsreformen. Med flere leger som har base i et legekontor ved siden av eller integrert i LMS og sykehjem, vil det sikres et større fagmiljø som gir større fleksibilitet og tilstedeværelse av leger hver dag, noe som er en forutsetning for en IMA med øyeblikkelig hjelp-senger. Utvikling av LMS i egen regi vil kreve større kapasitet fra spesialisthelsetjenesten og muligheten for å utvikle samhandlingskompetanse vil bli redusert. Pasientgrunnlag for å etablere forskjellige team (rehabiliteringsteam, palliativt team, demensteam) blir mindre, og kanskje så lite at det framstår som lite rasjonelt å etablere egne team overhodet. Dersom Gran skal drive et IMA i egen regi, bør antall senger reduseres fra 20 til 16. Økonomiske beregninger viser at det vil være dyrt og lite hensiktsmessig å drifte en IMA på færre enn 16 senger. Den største utfordringen ved å drifte alene er likevel faglig, fordi pasientgrunnlaget reduseres. Det innebærer færre pasienter med mindre vanlige diagnoser, og de mer krevende behandlings-oppleggene blir færre. Et for lite IMA med et for smalt spekter av medisinske problemstillinger, utfordrer tanken bak samhandlingsreformen som et kvalitetsprogram Utredning av alternativ 1 Alternativ 1 innebærer en stor risiko at det ikke vil bli noen felles etablering av helsehus med Lunner kommune, og at ingen samdriftsfordeler oppnås Utredning av alternativ 2 Alternativ 1 innebærer felles etablering mellom kommunene. Ovenfor nevnte samdriftsfordeler vil dermed oppnås. For Gran sentrum vil en felles lokalisering av helsehus kunne fremme Gran sentrum Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 42

43 som et fremtidig regionalt sentrum for offentlig tjenesteyting. Dette vil være meget positivt for Gran sentrum Sammenligning med 0 alternativet Alternativ 0 innebærer en stor risiko for at det ikke vil bli noen felles etablering av helsehus med Lunner kommune, og at ingen samdriftsfordeler oppnås Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Samdriftsfordeler Samdriftsfordeler --- Stor negativ konsekvens Alternativ 2 Samdriftsfordeler Samdriftsfordeler +++ Stor positiv konsekvens Alternativ 0 Samdriftsfordeler Samdriftsfordeler --- Stor negativ konsekvens 5.9 Estetikk I planprogrammet heter det følgende: «Et helsehus skal framstå som et positivt tilskudd til arkitekturen i Gran sentrum. Det skal gjøres en utredning av hvilke kriterier som skal legges til grunn mhp. max/min BYA, høyder og materialbruk». Kommunen ønsker at nytt helsehus skal fremstå som et positivt tilskudd til arkitekturen i Gran sentrum. Innenfor sentrum syd er det oppført en videregående skole og et nødetatsbygg som anses å være nye og friske bidrag til en moderne arkitektur i Gran sentrum. Fig29: viser Coopbygget ved Oslolinna på område 18A Beregninger så langt viser at det nye helsehuset får et bruttoareal på omkring 9500m². Dette kan gi et bruksareal på omkring 9000m². Parkeringsareal kommer i tillegg. Om det tenkes et bygg i 4 etasjer vil fotavtrykket kunne få et areal på opp mot 3000m². Det må forutsettes at tunge funksjoner som blant annet kjøkken og vaskeri på bakkeplan. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 43

44 5.9.1 Utredning av alternativ 1 Her vil det ikke være full frihet i forhold til bygningsuttrykk, men et moderne bygg vil likevel kunne skape et tilskudd til arkitekturen i Gran sentrum. Føringer vil bl.a. være eksisterende trehusbebyggelse som er regulert til bevaring. Forholdet mellom gammelt verneverdig og ny bebyggelse vil legge føringer for valg av arkitektonisk uttrykk. Det vil også være begrensninger i forhold til hva tomten kan tåle av byggehøyder, trolig maksimalt 3 etasjer i vest og 4 etasjer i øst. I henhold til størrelsen på bygningsmassen, som er skissert i kapittel 4.2.1, vil behovet for areal til nytt helsehus enkelt kunne løses innenfor området. I gjeldende kommunedelplan er utnyttelsesgraden satt til BYA=65 % for området. Her vil det derfor også være rom for eventuelt senere utvidelse av bygningsmassen. Fordelen her er også at det synes forholdsvis enkelt å plassere en stor del av parkeringsplassene under bakken. I forhold til å skape gode uteområder synes området ikke å være ideelt. Det vises her også til utredningen av universell utforming i kapittel Utredning av alternativ 2 For både høyder og arkitektonisk uttrykk vil en her stå friere. Et første byggetrinn vil trolig ikke få en høyde tilsvarende mer enn 4 etasjer. I gjeldende kommunedelplan er utnyttelsesgraden for området satt til BYA=30 %. Dersom arealbehovet skal kunne dekkes innenfor delområde 28, som skissert i kapittel 4.2.1, må utnyttelsesgraden økes til BYA=50%. Dersom det i fremtiden blir behov for utvidelser av bygningsmassen, vil dette måtte skje i høyden da det ikke er store utvidelsesmuligheter på tomta. Det kan derfor tenkes at høyden på bygningsmassen i fremtiden kan bli øket til en høyde tilsvarende 5 etasjer. Nylig oppført nødetatsbygg fremstår som et positivt tilskudd til arkitekturen i Gran sentrum. Det er positivt hvis det her vil bli en "klynge" av nye bygg som fremstår som et friskt tilskudd til arkitekturen i Gran sentrum. I et kjellerplan vil det være mulig å plassere parkeringsplasser. NVE utarbeidet flomsonekart i 2007 for Gran sentrum. Som en følge av dette ble det gjort flomsikringstiltak for Gran sentrum med flomvoller og andre tiltak. Fig 30: Utsnitt av flomkart Blått område illustrerer flomsone for 200- årsflom som langs tverrsnitt nr. 21 er satt til kotehøyde 203,9 m.o.h. Skravert område illustrerer områder som ligger mindre enn 2,5 meter over flomsonen for 200-årsflom, og dermed har fare for at det vil trenge vann inn i kjeller. Et kjellerplan egner seg Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 44

45 derfor ikke til lager eller oppbevaring av materiell. Det anbefales at det her kun opparbeides parkeringsplasser for biler, da de kan flyttes forholdsvis enkelt dersom vann skulle flomme inn. I forhold til å skape gode og spennende uteområder, egner området seg godt Sammenligning med 0 alternativet Videreutvikling av Skjervum vil ikke påvirke utviklingen av god arkitektur i sentrum. På Skjervum er det tilstrekkelig med ubebygget areal, slik at det vil være enkelt å utvide bygningsmassen uten å måtte øke byggehøyden i området Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Estetikk Estetikk + Liten positiv konsekvens Alternativ 2 Estetikk Estetikk +++ Stor positiv konsekvens Alternativ 0 Estetikk Estetikk 0 Ingen konsekvens 5.10 Teknisk infrastruktur I planprogrammet heter det følgende: «Det skal utredes om etablering av helsehus vil påvirke behovet for oppgradering av vann- og avløpsnettet i Gran sentrum. Overvannshåndtering skal vies spesiell oppmerksomhet i kommunedelplanen og reguleringsplan for valgt lokalisering skal ha spesielle bestemmelser rundt overvannshåndtering». Nytt helsehus krever et vann- og avløpsnett som har tilstrekkelig kapasitet. Spesielt må det tas hensyn til i forbindelse med vaskeriet som skal etableres. Alternative lokaliseringer av nytt helsehus vil utløse ulike behov for oppgradering og utbygging av teknisk infrastruktur. Overvannshåndtering kan i de fleste tilfeller kunne løses lokalt der grunnforholdene tillater det, øvrige steder vil det være nødvendig med fordrøyningsmagasin før påslipp til kommunalovervannsledning. Alternativt vil det være behov for fremføre overvannsledning til området. I følge Gran kommune er det tilstrekkelig kapasitet på de kommunaltekniske anlegg i dag. Det skal likevel settes krav til lokal overvannshåndtering og fordrøyning, noe som skal være tema i forbindelse med detaljregulering Utredning av alternativ 1 Kommunens vann-, avløp- og overvannsnett innenfor Gran sentrum har god nok kapasitet for helsehus og eventuelle omsorgsboliger. For overvannshåndteringens del må det etableres lokal fordrøyning før påslipp til kommunal overvannsledning. Tomten er skrånende, og store harde flater vil være utfordrende ved ekstremnedbør og avrenning til nærliggende områder. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 45

46 Utredning av alternativ 2 Kommunens vann-, avløp- og overvannsnett innenfor Gran sentrum har god nok kapasitet. For overvannshåndteringens del må det etableres lokal fordrøyning før påslipp til kommunal overvannsledning Sammenligning med 0 alternativet Ligger i skrått terreng/landskap i landlige omgivelser. Uklart om det er tilstrekkelig kapasitet på overvannsnettet. Må etableres lokal håndtering av overvann/ fordrøyningsmagasin med videre påslipp til kommunal overvannsledning eller annen åpen løsning Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur + Liten positiv konsekvens Alternativ 2 Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur ++ Liten positiv konsekvens Alternativ 0 Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur + Liten positiv konsekvens 5.11 Geoteknikk I planprogrammet heter det følgende: «I forbindelse med reguleringsplan for valgt alternativ, må det gjøres en vurdering av geotekniske forhold». I forbindelse med reguleringsplanarbeidet for valgte alternativ må det foretas geotekniske vurderinger, og beskrives anbefalt fundamenteringsmetode. I reguleringsbestemmelsene må det stilles krav til geoteknisk kompetanse ved fundamentering av ny bebyggelse Utredning av alternativ 1 Grunnen består av både tynn og tykk morenejord med tillegg av fyllmasse som følge av tidligere utbygging, ifølge løsmassekart på Grunnforholdene vurderes av den grunn til å være gode i forhold til bygging. Det innebærer at massene er stabile, og det vil ikke være aktuelt med krevende fundamenteringsmetoder Utredning av alternativ 2 Området består av en blanding av både tykk morenejord, og torv og myr. Fare for setninger avhenger av fundamenteringsmetode og tyngde på oppført bebyggelse. Det antas at peling til fast fjell vil være nødvendig grunnet størrelse og tyngde på bygningsmassen. Kommunen har allerede erfaring med denne type byggegrunn fra prosjekter i nærheten. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 46

47 Fig 31: Grunnforhold ved alternativ 2 (kilde: Sammenligning med 0 alternativet Grunnforholdene på Skjervum er vurdert til å være gode i forhold til bygging, men det må påpekes at det er et område med mye alunskifer Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Geoteknikk Geoteknikk + Liten positiv konsekvens Alternativ 2 Geoteknikk Geoteknikk 0 Ingen konsekvens Alternativ 0 Geoteknikk Geoteknikk + Liten positiv konsekvens 5.12 Naturmiljø I planprogrammet heter det følgende: «Det må gjøres en vurdering av om eventuelle ubebygde tomter berører elementer som kommer inn under Naturmangfoldloven. Eventuelle konflikter beskrives og lokalitetene verdivurderes» Utredning av alle alternativene samlet For Naturmangfoldlovens 9 12 er det foretatt følgende vurderinger: Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 47

Konsekvensutredning i forbindelse med nytt helsehus i Gran kommune

Konsekvensutredning i forbindelse med nytt helsehus i Gran kommune Konsekvensutredning i forbindelse med nytt helsehus i Gran kommune Revisjon 11.11.2015 copyright Blom ØVRE ROMERIKE PROSJEKTERING AS Revisjon juni 2015 - konsekvensutredning for Gran helsehus Side 1 Oppdragets

Detaljer

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet Forslag til planprogram Reguleringsendring for Morstadjordet Innhold BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅL, INNHOLD OG DETALJERINGSGRAD I PLANARBEIDET... 5 RAMMER OG PREMISSER

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Dato: 10.6.2014 Vedlegg... DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Planbeskrivelse Varsel Planoppstart Navn på plan/tiltak: Reguleringsendring for del av Sjøsidenkvartalet Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn:

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

UTNYTTELSE - bakgrunn

UTNYTTELSE - bakgrunn UTNYTTELSE - bakgrunn Fra kommuneplanen: Minimum %BRA=140%. %BYA 60-80%. Maksimumsgrense for parkeringsplasser på bakkeplan med fri mulighet til parkering i kjeller, i p-hus, på tak og/eller felles parkeringsanlegg

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro Vi setter SPOR www.spor.no Til berørte naboer og etater Deres ref.: Vår ref : 140815 Prosjekt: Sjøskogenvn 2, Vinterbro Dato: 15. august 2014 Sak: Regulering Saksbeh.: Aashild Mariussen Varsel om oppstart

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

201205 - Konsekvensvurdering av endringer vedtatt i utvalgsmøte for arealog samfunnsplanlegging den 11.04.2014.

201205 - Konsekvensvurdering av endringer vedtatt i utvalgsmøte for arealog samfunnsplanlegging den 11.04.2014. Areal og samfunnsplanlegging Notat Sak nr: Dato: 2012/2013-55 07.05.2014 201205 - Konsekvensvurdering av endringer vedtatt i utvalgsmøte for arealog samfunnsplanlegging den 11.04.2014. Bakgrunn for konsekvensvurderingen

Detaljer

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 Gjeldende regleringsplan: PlanID 4240007 Ytrebygda, Kokstadflaten del av gnr 111, bnr 96 Kontorbygg Forslag til endring BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

GRAN HELSEHUS REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING

GRAN HELSEHUS REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING GRAN HELSEHUS REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING PLANBESKRIVELSE 5.MARS 2014 Oppdragets referanse: 1101.13A Oppdragets navn: Reguleringsplan for Gran helsehus Dokumentets dato: 05.03.2014 Oppdragsgiver:

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

Forslag til detaljregulering for Sandholt næringsbygg, Maura

Forslag til detaljregulering for Sandholt næringsbygg, Maura Nannestad kommune Forvaltning Arkivsak: 2013/3560-22 Arkiv: L12 Saksbehandlere: Anne Kathe Andresen og Anne Lise Koller Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Plan- og utviklingsutvalget 02.12.2014 Forslag

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Gran kommune, 10.10.2011. Sist revidert 13.01.2012 Vedtatt i Gran kommunestyre den 16.02.2012 Generelle opplysninger Formål Formålet med planen

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Revisjon av kommunedelplan for Gran sentrum - utleggelse til offentlig ettersyn

Revisjon av kommunedelplan for Gran sentrum - utleggelse til offentlig ettersyn Arkivsak-dok. 13/00648-32 Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Planutvalget Kommunestyret Møtedato Revisjon av kommunedelplan for Gran sentrum - utleggelse til offentlig ettersyn Rådmannens innstilling:

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN

Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN Til berørte parter, private og offentlige høringsinstanser Trondheim 24.02.2014 Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN Iht. plan- og bygningslovens

Detaljer

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Saksprotokoll - Bystyret 27.01.2011 Behandling: Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Bystyret vedtok enstemmig at representanten

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. viser felt som må fylles ut med riktig informasjon. Tekst i kursiv er veiledningstekst for utfylling og skal slettes før innlevering. FORENKLET

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. Planbeskrivelse for mindre endring 8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. 29.04.2015 Saksnr.

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Nord-Lenangen TROMSØ Reguleringsområdet Svensby Lyngseidet Reguleringsområdet

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Informasjon til høringsparter. DETALJREGULERING AMFI VERDAL

Informasjon til høringsparter. DETALJREGULERING AMFI VERDAL Informasjon til høringsparter. DETALJREGULERING AMFI VERDAL Bakgrunn. Solem Arkitektur AS er engasjert av Amfi Bygg Verdal AS til å fremme reguleringsplan (detaljregulering) for utvidelse av AMFI Verdal.

Detaljer

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Arkivsak: 2015/3340-15 Arkiv: 96/616 Saksbehandler: Silje Lillevik Eriksen Dato: 30.05.2016 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Hovedutvalg for næring, plan og miljø Møtedato

Detaljer

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R Saksnavn: Reguleringsplan Åsheim boligfelt SaksID: PlanID: 2015001 Saksbehandler: Siri Vannebo Møtested: Rissa rådhus Møtedato: 05.22015 Til stede fra

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Reguleringsplan for helsehus Gran - utleggelse til offentlig ettersyn

Reguleringsplan for helsehus Gran - utleggelse til offentlig ettersyn Arkivsak-dok. 14/00532-1 Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Møtedato Planutvalget 19.03.2014 Reguleringsplan for helsehus Gran - utleggelse til offentlig ettersyn Rådmannens innstilling: Reguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Del av hyttefelt 2, Uvdal alpinsenter. Nore og Uvdal Kommune. Planområdet alpinbakken til høyre. Planbeskrivelse utarbeidet av Areal + AS

Del av hyttefelt 2, Uvdal alpinsenter. Nore og Uvdal Kommune. Planområdet alpinbakken til høyre. Planbeskrivelse utarbeidet av Areal + AS Del av hyttefelt 2, Uvdal alpinsenter Nore og Uvdal Kommune Planområdet alpinbakken til høyre Planbeskrivelse utarbeidet av Areal + AS den 07.11.2011, rev. 15.12.11 v/ Aksel Askeland 1. Innledning Areal

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012

Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012 Reguleringsplan for Brumunddal sentrum Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012 1820 Jernbane 1894 - reguleringsplan 1902 1949 Reguleringsplan 1948 E6 1980 Brumunddal 21.8.1991 o Stedet gud glemte

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN TRÆDAL Gnr 20 Bnr 49, Froland verk Froland kommune PLANBESKRIVELSE Utsikt fra området Plankartets dato: 12.05.2011 Sist revidert: 06.09.2011 Innledning Strandli Bygg og Eiendom har

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

DETALJ - PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 15.04.2011

DETALJ - PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 15.04.2011 2011 DETALJ - REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR PLANBESKRIVELSE Åsmund Rajala Strømnes 15.04.2011 Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Del av Leknes sør Kommune: Vestvågøy kommune Tiltakshaver:

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Spenncon Rail Ringerike skytterlag. Materiale til politisk oppstart. 22.12.2014 Arkitektene Astrup og Hellern AS

Spenncon Rail Ringerike skytterlag. Materiale til politisk oppstart. 22.12.2014 Arkitektene Astrup og Hellern AS Kunde: Spenncon Rail Ringerike skytterlag Materiale til politisk oppstart 22.12.2014 Arkitektene Astrup og Hellern AS Pb. 6734 St. Olavs plass, 0130 Oslo / Munchs gate 5B, 0165 Oslo / +47 22 08 85 50 /

Detaljer

BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46

BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46 BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Juni 2016 EIDSBERG KOMMUNE 1 PROSJEKTBESKRIVELSE Plannavn BRENNEMOEN, MORSTONGVEIEN 46 Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Legge til rette for etablering

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 159/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.08.2015 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING Vedtak

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS Cowi AS Hønefoss, 30042008 PLANOMTALE Prosess og medvirkning Planarbeidet ble varslet 050707 Varsel ble sendt offentlige myndigheter, berørte eiendommer

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR GRINAKERLINNA I GRAN KOMMUNE. PLAN NR 0534-E197.

PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR GRINAKERLINNA I GRAN KOMMUNE. PLAN NR 0534-E197. PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR GRINAKERLINNA I GRAN KOMMUNE. PLAN NR 0534-E197. Nordbohus HLV. AS/Cowi AS. Hønefoss, 07.10.2011. BJLE. Revidert: 07.005.2012.Sile Bakgrunn. På oppdrag for Nordbohus

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

ENDRING AV DEL AV REGULERINGSPLAN FOR GRANEROMRÅDET

ENDRING AV DEL AV REGULERINGSPLAN FOR GRANEROMRÅDET Lnr.: 8126/13 Arkivsaksnr.: 13/626 Arkivnøkkel.: GNR. 15/5... Sett inn saksopplysninger under denne linja Saksbehandler: HAA Utskrift til: Per Rognerud,2870 Dokka Land Elektriske, Pb 79, 2882 Dokka Fylkesmannen

Detaljer

DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Bilde 1 Ortofoto som tydelig viser planområdet og omliggende bebyggelse INNLEDNING og Pollen Bygg & Eiendom har på vegne av Kjell Aaberg utarbeidet

Detaljer

Gran kommune. Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser

Gran kommune. Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser Gran kommune Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser Godkjent av Gran kommunestyre i møte 9. september 2010 (sak 83/10) 1 Avgrensning Det regulerte området er vist på plankart

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1789-78 Arkiv: Q12 Dato: 01.12.2014 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Kari Marte Haugstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Fast utvalg

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Planstatus... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold... 4 2. BESKRIVELSE

Detaljer

NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS

NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS Prosess siste 2 år 2011-12: Mulighetsanalyse dagens sykehus, 2011 Det er mulig å bygge sykehus på dagens sykehusområde Drammen kommune positiv (bystyret 22.11.11) Foretaksmøte

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: 200701896/43

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: 200701896/43 BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byggesak og bydeler Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 28.11.2008 Saksnr.: 200701896/43

Detaljer

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218 Arkiv: 162/292/L12 Saksmappe: 2012/2168-2150/2015 Saksbehandler: Anne Kristine Lysestøl Dato: 09.02.2015 1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien

Detaljer

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS.

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS. Oppdragsgiver: GE Røyken terrasse AS Oppdrag: 530569 Spikkestadveien 3 7. Reguleringsplan. Veg og trafikk. Del: Veg- og trafikk Dato: 2014-11-14 Skrevet av: Olav Schou Knutsen Kvalitetskontroll: Berit

Detaljer

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen.

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen. NB! Dette dokumentet er kun en analyse fra ekstern konsulent som skisserer forskjellige løsninger for buss og båtopplagg på Øra. Kommunen har i dette området ikke vurdert eller tatt stilling til løsning.

Detaljer

ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR. Øyvind Lambes vei 3. Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59. Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623

ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR. Øyvind Lambes vei 3. Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59. Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623 ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR Øyvind Lambes vei 3 Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59 Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623 Forespørsel om forhåndsuttalelse 15.08.2013 Navn på plan/tiltak: Øyvind

Detaljer

DETALJREGULERING FOR IDRETTSPARKEN. Planbeskrivelse

DETALJREGULERING FOR IDRETTSPARKEN. Planbeskrivelse DETALJREGULERING FOR IDRETTSPARKEN Planbeskrivelse Røros kommune Plankartet Bestemmelsene er Reguleringsplan for Idrettsparken - Røros 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 1.1. Bakgrunn... 2 1.2. Forslagsstiller...

Detaljer

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Time Bestemmelser til: DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Vedtatt av Time kommunestyre den 06.09.2011 i sak 043/11 Stadfestet

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer