Friidrettsklubben i sentrum. Et verktøy og en idèbank for klubbutvikling

Transkript

1 Friidrettsklubben i sentrum Et verktøy og en idèbank for klubbutvikling

2 Innhold 5 Eksempel på utviklingstrapp for klubben 7 Visjon/klubbidé og målsettinger 8 Klubbkulturen 9 Samarbeid - å bygge team 12 Å engasjere foreldre 14 Styrefunksjoner og viktige roller 17 Friidrettsgruppa/klubben som ressurs for idrettslaget eller andre klubber 18 Tips og ideer 19 Uttalelser fra idrettsorganisasjonen 22 Hjelpeskjema for klubben - Møtereferat - Skjema for å definere ulike roller/funksjoner - Oversiktsskjema for ulike arrangementer i klubben - Punkter for praktisk gjennomføring av arrangementer - Ramme for handlingsplan Teknisk informasjon Norges Fri-idrettsforbund Forfattere: Ole Petter Henriksen og Trond Håvard Brunes Grafisk produksjon: Tapir Uttrykk Foto: Trond Håvard Brunes/NFIF Opplag: 5000 Utgivelsesår: 2005 En spesiell takk til: Anders Hoff, Bjarne Brubak og Tone Wille Tolfsby for medvirkning.

3 Økt aktivitet med klubben i sentrum Friidrett er en allsidig idrett med varierte og spennende øvelser. Norges Fri-idrettsforbund ønsker at flest mulig skal få oppleve hvor gøy det er med løp, hopp og kast. Det er i klubbene denne aktiviteten skapes og utøverne får muligheten til å blomstre og utvikle seg. Friidrettsøvelsene danner på mange måter en basis for de fleste idretter gjennom stimulering av ferdigheter som spenst, hurtighet, styrke og utholdenhet som noen eksempler. Det er en verdi at flest mulig barn og ungdom får et positivt møte med friidretten så tidlig som mulig, slik at mange ønsker å utvikle sine ferdigheter og finne sitt talent i noen av de mange øvelsene. Det er i klubben den daglige aktiviteten skjer, og skal skje. Det er klubben som er den store «energibunten» som får aktiviteten til å blomstre, og idrettsgleden til å skape begeistring og positive opplevelser for den enkelte. Klubbene er, og vil alltid være den aller viktigste enheten i norsk fridrett. En velfungerende klubb preges av blant annet godt sosialt og sportslig miljø, entusiasme, og et klima som gjør det mulig å skape utvikling både for utøvere, trenere, ledere og ressurspersoner. Ved å sette klubben i sentrum som aktivitetsskapende ledd skal norsk friidrett utvikle seg ytterligere positivt i fremtiden. Det er blant annet derfor Norges Fri-idrettsforbund og NCC samarbeider om prosjektet NCC Klubben. Denne håndboken er ment som et verktøy og redskap for klubber som tar, eller ønsker å ta ansvar for egen utvikling. En slags hjelp til selvhjelp for å bli en klubb med stabil og god aktivitet. Helt konkret ønsker vi: - å klargjøre sentrale oppgaver og utfordringer - å motivere til klubbutvikling - å gi verktøy og virkemidler for å skape positiv utvikling og økt aktivitet Dette produktet er ment som et «levende» produkt som kan utvikles videre. Innspill til forfatterne vil alltid være interessant. Oslo, september 2005, Norges Fri-idrettsforbund Ole Petter Henriksen og Trond Håvard Brunes Forfatterne har lang fartstid som både tillitsvalgte og ansatte i norsk idrett, med spesiell vekt på klubbutviklingsarbeid 3

4 Tankenes kraft (State of mind) Hvis du tror at du er slått, så er du det. Hvis du tror at du ikke klarer utfordringen, gjør du heller ikke det. Hvis du liker å «vinne», men tror du ikke klarer det, så er det nesten sikkert at du ikke klarer det. Hvis du tror at du kommer til å tape, har du tapt. For ute i verden vil du finne ut at suksess og fremgang begynner med et ønske om å lykkes. Det er kjernen i tankenes kraft. Hvis du tror at du er utklasset, er du det. Du må tenke på mulighetene for å skape fremgang. Du må være sikker på deg selv, og hva du vil, før du kan vinne en premie. Livets slag vinnes ikke alltid av det sterkeste og raskeste mennesket. Men før eller senere den som vinner, er den som tror den kan klare det. Jessie Owens 4

5 Eksempel på utviklingstrapp for klubben: Innspillene i denne håndboken vil først og fremst være knyttet til trinn 1, 2 og 3 i utviklingstrappa og legge grunnlaget for ytterligere utvikling senere dersom klubben selv ønsker det. Trinn 1 Oppstart av ny klubb eller revitalisering av klubb Begynne å lage en struktur på klubben med en stamme av ressurspersoner som vil bidra til oppstart/revitalisering. Skaffe trenere/apparat til å sette i gang aktiviteter. Begynne å se på økonomi, markedsføring av tilbud og strukturering av klubben. Trinn 2 Trinn 2 Den viktige evnen til å komme godt i gang Start et planarbeid for å øke klubbens aktivitetsnivå, og involver og lag planer for klubbens målsettinger, visjon og en mer strukturert organisering. Aktuelt å hente inn impulser utenifra, se på samarbeid med andre aktører og jobbe for å etablere et godt miljø blant alle involverte. Start å bygge team. Styrk arbeidet med økonomi/rammebetingelser, markedsføring og opprette gode dialoger med nærliggende skoler. Trinn 3 Trinn 3 På riktig vei mot god og stabil aktivitet Danne grunnlag for rekrutteringstiltak og utdanning av trenere, ledere, dommere m.fl. Involver foreldre i alle ledd. Viderefør påstartet arbeid, revider planer og juster ambisjoner i takt med oppnådd utvikling. Søk impulser og styrk samarbeid både internt og eksternt. Jobb med klubbens profil og skap identitets følelse for alle involverte. Jobb med rekruttering av utøvere, tillitsmannsapparat og trenere. Bygg gode team og vær god til å motivere, inspirere og vis at klubben setter pris på hver enkelt sin innsats. Mål hvor klubben står og hva klubben vil oppnå. Nå er klubben offensiv og preges av entusiasme og stort pågangsmot. Fokuser kontinuerlig på utdanning, motivasjon, involvering og entusiasme. 5

6 Trinn 4 Lage fundament for å ta steget helt opp, eventuelt stabilisere klubben på ønsket nivå På dette trinnet har klubben utøvere på høyere nivå, og kvalifiserte ressurser i alle ledd. Dette fordi klubben har vært bevisst å bygge team og skape samhold - hatt fokus på innholdet i de tidligere trinnene. Klubben er offensiv og opptatt av nyrekruttering på alle områder for å skape kontinuitet og videre utvikling. Klubben er i stand til å evaluere seg selv og iverksette tiltak der det er nødvendig. Trinn 5 Kvalitetsklubben som tenker framover Utøvere og trenere på høyt nasjonalt nivå krever et godt økonomisk fundament. Klubben er offensiv mot sponsormarkedet og legger kvalitet i presentasjonen av klubben og profilene. Klubben glemmer ikke innholdet i de 4 foregående trinnene og fokuserer fortsatt like mye på godt planarbeid, entusiasme, identitet, team og rekruttering. Klubben er bevisst på samarbeid og er opptatt av måten klubben fremstår på praktiserer sine verdier. Dette er en klubb utøvere ser opp til og er stolte av å identifisere seg med. Klubben glemmer aldri å se fremover og tenke nytt for å skape ytterligere vekst. 6

7 Visjon/klubbidé og målsettinger Visjonen og målene sier noe om hva klubben/gruppa (heretter kalt klubben) står for, hvorfor den er til, og hva den driver med. Et slikt fundament gir også troverdighet overfor foreldre, samarbeidspartnere i lokalmiljøet, sponsorer m.fl.. Idrettens grunnverdier er glede, helse, fellesskap og ærlighet. En viktig grunnverdi i norsk friidrett er å bidra til at flest mulig får oppleve «Gøy med løp, hopp og kast!». Klubbens egen visjon/klubbide. - Noe å strekke seg etter, hovedgrunnen til at vi driver med aktiviteten. - Eksempel: XXXXX klubben med det beste miljøet Klubbens egne verdier. - Hva grunnverdiene betyr i praksis. - Eksempel: Alle skal glede seg til å gå på trening og være med i friidrettsgruppa. - Under dette kommer også spilleregler, hvordan vi vil ha det hos oss (se under klubbkulturen) Klubbens hovedmålsetting - Målene bør være SMARTE det vil si være Spesifikke, Målbare, Ambisiøse, Realistiske, Tidsavgrensede og En/noen skal være ansvarlig. - Eksempel: friidrettsgruppa har som mål i sesongen 2005 å rekruttere 20 nye utøvere i alderen år og samtidig utvide gruppa i alderen år fra utøvere. - Ut over dette er det gunstig å sette avgrensede målsettinger for ulike område, eksempel på områder: sportslig, dugnad, arrangement, økonomi, sosialt. Konsekvenser Påstand: alle beslutninger som tas må være basert på og dermed bli målt opp mot klubbens visjon, verdier og hovedmålsetting. Hjelpemidler / verktøy: Framtidskvelder, verdiavklaringer og «Klubben min»-prosesser. Ta kontakt med friidrettskretsen eller idrettskretsen. Gjennom ovennevnte verktøy får klubben hjelp til å se på hvor vi er, hva vi er gode på, hva vi kan bli bedre på, hvilke verdier vi skal samle oss om og hva de betyr for oss, og hva vi nå skal gripe tak i. Se vedlagte eksempel på ramme for handlingsplan. 7

8 Klubbkulturen Klubbkulturen sier noe om miljøet i klubben. Viktige punkter her er allerede nevnt under avsnittet over om visjon/klubbidé og målsettinger. Å definere et sett med spilleregler vil tydeliggjøre klubbkulturen i enda større grad. Et godt miljø er et miljø som gir: - Plass, alle er velkomne. - Støtte, der den enkelte blir sett. - Hjelp og veiledning. - Beskyttelse og trygghet for alle. - Næring, stadig ny inspirasjon og læring. - Grenser: grenser for hvordan vi oppfører oss sammen med hverandre og hvordan vi kan utfordre våre egne fysiske grenser. Det kan også defineres spilleregler ifm konkurranser: - Vi melder oss på innen tidsfristen. - Påmeldte stafettlag stiller til start, med unntak av akutte skader eller sykdom. - Det gjennomføres kvalifiseringkonkurranser når det er nødvendig. Trenerne i samarbeid med oppmann setter opp lag som i god tid presenteres, begrunnes og diskuteres med utøverne. Spillereglene man blir enige om bør evalueres underveis i sesongen, gjerne i forkant av sesongen på våren og etter sesongslutt. Et ytterligere punkt kan være å bli enige om konsekvenser dersom spillereglene brytes. Eksempler på hvordan dette kan gjøres konkret: Hos oss: - Setter vi pris på at vi er forskjellige. Alle er velkommen uansett prestasjonsnivå, hvor mye du trener / konkurrerer. - Alle får et tilbud i tråd med egne ønsker og behov. - Er vi ærlige og snakker med og ikke om hverandre. Alles mening er like viktig og alle skal bli hørt. - Gleder vi oss over hverandres prestasjoner - Hjelper vi hverandre med å lykkes - «når du blir god så blir også jeg god og de andre gode». - Bidrar samtlige til at miljøet, treningene og konkurransene blir en positiv opplevelse for alle 8

9 Samarbeid - å bygge team Friidrett er også et lagspill. Påstander - En klubb trenger å tenke og sette sammen team for å få en god og stabil aktivitet. - Å definere roller, med innhold og forventninger, er nødvendig for å få engasjert foreldre og andre til å påta på seg oppgaver for klubben. (Dette er også et arbeid som gjør prosessen lettere neste gang klubben trenger å rekruttere «medspillere».) - Å bygge team gir tilhørighet og bidrar sterkt til fellesskapet i klubben. Hvilke team trenger vi? Her nevnes noen av de mest sentrale teamene sett fra vårt utgangspunkt. Klubben må selv definere hva behovet er, og om nødvendig utvide med flere team. I de fleste tilfeller starter klubben med et begrenset antall tillitsvalgte og støttepersoner. Ofte er det da nødvendig å samle flere av de oppgaver og team som her nevnes på færre personer. Her er likevel et sett med innspill til hjelp for å komme et steg videre og en oversikt over viktige oppgaver som trenger å løses. Styret Styret er ansvarlig for at klubben gjennom året jobber i henhold til de mål og vedtak som gjøres på årsmøtet, og skal ta alle avgjørelser av prinsipiell art gjennom året. - Styret legger rammene, lager handlingsplaner og er ansvarlig for at de følges opp. Herunder også det å lage budsjett og drive økonomistyring. - Viktig med en planlagt møteagenda og målrettede møter med klare vedtak og avklaringer i forhold til oppgaver som styret pålegger (se eget skjema om definering av oppgaver og eksempel på møtereferat). - Et viktig punkt her kan også være kontakt og strategi overfor lokale media, med informasjon om aktiviteter som kommer, som pågår, og resultater og bilder fra aktiviteter i klubben. - Det er naturlig at de ulike teamene knyttes opp mot ulike posisjoner i styret. - Det er også betydningsfullt at styrets representanter gis mulighet til å dyktiggjøre seg i sine roller og får mulighet for nødvendig opplæring og utdanning. Sjekk med friidrettskretsen og idrettskretsen for aktuelle kurs, eksempelvis innen økonomi Vi kommer tilbake til de ulike funksjonene vi trenger i et styre. Trenerteam - Gode og inspirerende trenere er det aller viktigste for å rekruttere og beholde aktive friidrettsutøvere. Hovedårsaken til at ungdom slutter, er at treningene oppleves som kjedelige og dermed lite inspirerende. - Vekst, fysisk og psykisk modning varierer sterkt i tidlige ungdomsår. Det kan være flere års fysisk forskjell på utøvere i samme årsklasse. Det er derfor svært viktig å motivere de som henger litt etter. 9

10 - Klubben trenger gode trenere, aktivitetsledere og aktive foreldre som bidrar til god aktivitet / gode treninger. - Kontakt friidrettskretsen om utdanning for trenere og aktivitetsledere. Kurs med spesielt fokus på trening av ungdom anbefales. - Det kan være nyttig å ha en hovedansvarlig trener som tenker helhetlig. - Treningene deles opp i undergrupper. Dette avhenger av antall aktive, deres alderssammensetning og antall trenere og aktivitetsledere. Det er oftest naturlig å dele inn i aldersgrupper under og over 12 år. Disse igjen deles inn i mindre grupper. Ofte kan det også være naturlig å dele inn i forhold til ambisjoner, nivå, og motivasjon. Slik kan yngre utøvere være med eldre utøvere på noen treninger. - Klubben kan også arrangere interne aktivitets- og «medhjelper»- kurs, blant annet for å hjelpe foreldrene til å ta oppgaver ifm treningene. - En god ide er få noen av de eldre utøverne som trenere for yngre utøvere. Dette kan gi både økt innsikt i egen aktivitet og motivasjon. Å trene yngre utøvere er kjempegøy! Dette bør introduseres som en mulighet og det bør gis tilbud om nødvendig opplæring/ utdanning. Arrangementteam - Det er viktig og nyttig å bygge opp team ifm arrangementer. - Dette gir mulighet til å dyktiggjøre den enkelte i ulike roller. - Gjør det lettere å gjennomføre neste arrangement. - Viktig å gjøre klart de ulike rollene som skal fylles og hva som forventes av den enkelte. - Innebærer opplæring av funksjonærer og nødvendige dommere. Kontakt friidrettskretsen når det gjelder dommerkurs. - Team som skal brukes under større arrangementer bør prøves i forbindelse med mindre arrangementer. - Gode arrangementer gir positive opplevelser for arrangørene og er en potensiell sjanse til å rekruttere tillitsvalgte, foreldre og andre bidragsytere. - Se for øvrig under arrangementansvarlig. Økonomiteam - Flere utøvere og stevnedeltakelser krever god økonomi. Dette må jobbes godt med for å ha råd til å sende utøvere på ønskede stevner, treningssamlinger, m.m.. Jo flere utøvere og jo høyere nivå utøverne er på, desto mer ressurser kreves. Planlegging og gjennomføring av dugnader vil være en viktig del av dette teamarbeidet. - Se for øvrig under økonomiansvarlig. Sosialt team - Sosiale arrangement som bidrar til klubbfølelse og miljø. Viktige tiltak for å skape fellesfølelse og klubbidentitet. I et miljø vil det ofte være noen som har spesielle egenskaper, ferdigheter og kunnskaper på dette feltet, de gode teambyggerne. Gode sosiale tiltak kan være noe av nøkkelen for å få engasjert aktive og støttepersoner i klubben. Se for øvrig under å engasjere foreldre. 10

11 Trener Mor og far Assistent-trener utøvere Speakerteam Ildsjel/medhjelper Oppmann Dommerteam Funksjonærteam Leder Eksempel på team knyttet til trening og konkurranser PR-team Arrangement Kioskteam Arrangementsansv. Leder Sekretær Eksempel på team knyttet til trening og konkurranse Sportslig ansvarlig Klubbstyre Ungdomsrepresentant Sosialansvarlig/ trivselsansvarlig Kasserer Eksempel på styresammensetning. Hvert medlem anbefales å danne sitt eget team for å løse oppgaver. 11

12 Å engasjere foreldre Påstand: Engasjerte foreldre er klubbens viktigste ressurs for å få til et stabilt og godt støtteapparat. Foreldrene er viktige for barn og ungdoms holdninger og motivasjon til å dra på trening, delta i konkurranser og bidra i klubben. Foreldre er viktige som positive «medspillere» på alle områder i klubben. Tips for å engasjere foreldrene: - Kall inn til godt forberedte foreldremøter, det er viktig at det gjøres en god jobb med «innsalg» til møtet for å få flest mulig foreldre til å stille opp. På selve møtet kan punktene under være nyttige verktøy. - Dialog med foreldrene om hva som er viktig for å få dem med: Hva skal til for at du og dere blir med på laget? - Lag gjerne et eget hefte for informasjon og motivasjon. Et praktisk eksempel: Vi trenger trenere og ledere, oppmenn og støtteapparat. I forbindelse med arrangementer trenger vi masse folk til forskjellige oppgaver. I noen tilfeller trenger vi også folk med spesialkompetanse på ulike områder. Det finnes alltid en jobb DU kan gjøre og dessuten vil vi gjerne ha deg som ivrig medhjelper på treninger, stevner og arrangementer. Ofte hører vi argumenter som «Jeg er ikke interessert i friidrett» (eller fotball, håndball osv). Helt greit det. Du trenger ikke være interessert i idrett overhodet. Det holder lenge at du er interessert i dine egne barn og det er du vel? Det er nemlig dem vi jobber for! Vi kaller dette frivillig arbeid, men det er vel like riktig å kalle det ubetalt arbeid. Du tar på deg jobben frivillig, men når du først har sagt ja forventer vi selvfølgelig at du utfører de oppgaver denne jobben innebærer. Det er svært sosialt å engasjere seg i Xxxx klubb. Du blir kjent med masse hyggelig og ressurssterke mennesker i alle aldre. De aller fleste som engasjerer seg over noen år vil etter hvert finne ut at de aller fleste de kjenner i kommunen har de blitt kjent med ja nettopp gjennom idrettslaget. Og de har mange av sine beste minner herfra Du er hjertelig velkommen til Xxxx klubb vi trenger DEG Jobb med å få fram et klart og tydelig verdigrunnlag med vår visjon, våre verdier og mål. 12

13 - Med bakgrunn i dette kan det defineres et sett med spilleregler: Definer roller der foreldrene kan gå inn og gjøre en avgrenset jobb jmf for eksempel: trening, idretts lige arrangement, sosiale arrangement, og dugnad. Hva må gjøres og når skal det gjøres? Sosiale arrangement for hele familien kan være et godt virkemiddel, for eksempel felles reise til et utvalgt arrangement, familiens dag på friidrettsbanen eller utflukter i skog og mark. Dugnader kan også gjøres til en sosial «happening». For eksempel å gå sammen om å lage en hinderbane. Noen foreldre har spesialkompetanse som kan brukes innen for eksempel ledelse, økonomi, data, mens andre foreldre kan motiveres til å prøve nye områder og dermed få nye kunnskaper og erfaringer. Det er viktig å ha fokus på at foreldrene skal være en del av miljøet, vi ønsker at de skal komme og ha motiverende og aktive roller når de er der. Utvidelse av sosialt nettverk i nærmiljøet vil være et viktig punkt å fokusere på. Det å bli kjent med andre barn og ungdommer og deres foreldre vil bla kunne ha en forebyggende effekt i forhold til rus og kriminalitet. 13

14 Styrefunksjoner og viktige roller Her har vi valgt ut viktige roller og oppgaver vi mener bør dekkes i en klubb. Inndelingen kan selvfølgelig variere noe fra klubb til klubb, mens oppgavene vil være tilnærmet de samme. Klubbens størrelse og nivå vil påvirke de krav som stilles til de ulike rollene. Under nevner vi noen momenter vi mener er det viktigste. Noen klubber velger å ha styremedlemmer uten definert ansvar. Dermed må ansvar gis underveis. Det bør likevel vurderes å gjøre en klar ansvarsdeling i styret. Dette mener vi vil effektivisere styrearbeidet og lette rekrutteringsarbeidet av nye styremedlemmer. Rekruttering av nye styremedlemmer bør være en kontinuerlig prosess. Det er bedre å skifte ut 10 % hvert år enn 100 % hvert 10. år. Leder - Har totalansvar for klubbens målsettinger, drift, ledelse samt å styrke klubbens verdigrunnlag. Som leder bør resultatene nås gjennom involvering og delegering og at flest mulig bidrar. - Har årsmøtet som nærmeste overordnede. - Er klubbens representant i et eventuelt hovedstyre i laget, krets og andre overordnede organisasjonsledd. - Er klubbens ansikt utad. - Har dialog med lokale skoler, i samarbeid med sportslig leder Andre oppgaver: lede møter, attestasjon, media, søknader og rapporter, årsmelding, behov for utdanning og opplæring i styret. Sekretær - Støtte leder i den administrative driften av klubben, rapporterer til leder. - Administrative rutiner, protokollering og referatskriving fra styremøter og årsmøter. - Årsmelding i samarbeid med leder - Postgang - Holde oversikt over utøvere, innmelding av nye medlemmer og sørge for at forpliktelsene til Friidrettskortet overholdes. Adresser, telefon, mobil og e-post. - Vedlikeholde og oppdatere klubbens hjemmeside. - Oversikt over resultater (gjerne i samarbeid med sportslig leder) Andre oppgaver kan for eksempel være å ivareta det sosiale teamet, være klubbens utdanningskontakt og ha kontakt med friidrettskrets og idrettskrets på dette området. Sportslig ansvarlig - Har ansvar for klubbens sportslige aktiviteter, oppnå klubbens sportslige mål. Sportslig ansvarlig rapporterer til leder. - I samarbeid med sekretær holde oversikt over utøverne. - Ha tett samarbeid med hovedtrener, trenerteam og oppmann/oppmenn: - avtale sted og tid for treninger, 14

15 - eventuelt samarbeide med andre klubber og grupper i laget. - samarbeide med lokale skoler. - dele utøvergruppa i undergrupper. - rekruttere trenere, aktivitetsledere og foreldre som medhjelpere. (Eksempelvis bruke eldre utøvere som trenere for de yngste). - utdanning av trenere. (Intern opplæring/kurs. Aktivitetsleder- og trenerkurs i regi av friidrettskrets og idrettskrets eventuelt gjennom utdanningskontakt, se også sekretæren) - anbefale stevner og stafetter klubben skal delta i. - utarbeide konkurranseplaner for de mest ambisiøse utøverne. - utviklingstrapp for utøverne. Arrangementansvarlig - Har ansvar for klubbens sportslige arrangementer. Rapporterer til leder. - Leder arrangementteamet, herunder: - Planlegge og gjennomføre arrangementer. (Kontakt med friidrettskretsen for å få inn arrangement på terminliste. Lage oversikt over hvilke roller som må dekkes, hva de innebærer og hvor mange personer som trengs for å gjennomføre arrangementet. Se vedlagte hjelpeskjema. Erfaringsoverføring, bringe erfaringer fra tidligere arrangementer videre. - Planleggingsmøter i forkant av arrangement. - Erfaringsmøte i etterkant av arrangement. - Klargjøring av arena (nødvendig dugnad ifm dette). - Evt erfaringer fra andre arrangører det kan være nyttig å spille på. (Oversikt over aktive dommere og funksjonærer i klubben. Kontakt mot evt andre klubber for å rekruttere dommere og funksjonærer. Dommerkurs og opplæring av funksjonærer eksternt behov evt gjennom utdanningskontakt, se også under «sekretær»). Kasserer/økonomiansvarlig - Har ansvar for klubbens økonomi og rapporterer til leder. - Har ansvar for regnskapsførsel og økonomistyring. - Har ansvar for å få inn treningsavgifter. - Har ansvar for betaling av påmeldinger. - Leder økonomiteamet i forhold til: - Dugnader (planlegging og gjennomføring). - Sponsor («selge» klubben og følge opp sponsoravtaler) - Salg, inntektsbringende tiltak, innkjøp og eventuelle lån. - Sørge for opplæring (eventuelt gjennom utdanningskontakt, se også under «sekretær») De under nevnte funksjonene kan være en del av styret eller være underfunksjoner som rapporterer til styret og innkalles ved behov. Når klubben har utøvere over 12 år er det nyttig og naturlig å få med en utøverrepresentant i styret. Hvor ofte vedkommende kalles inn vil være avhengig av vedkommendes interesse og sakene som tas opp. Oppmann eller oppmenn, evt knyttet til funksjonen som sportslig ansvarlig. Antall oppmenn er avhengig av klubbens størrelse og alderssammensetning. 15

16 - Oppmannsfunksjonen er viktig for å få god dialog med utøverne, og foreldrene når det gjelder deltakelse i stevner og stafetter og miljøet generelt i klubben. - Oppmannen bør være til stede på treninger og gjøre seg godt kjent med utøverne, hva de kan og vil være med på og hva de er opptatt av. - Motivere utøvere til å delta. - Påmelding til stevner og stafetter (koordinere med økonomiansvarlig). - Organisere transport og evt overnatting ifm reiser (koordinere med økonomiansvarlig). - Bistå trenerne ifm uttak til stafetter/ skaffe nødvendig antall deltakere. - Andre områder som kan knyttes til denne funksjonen: Klubbdrakter, informasjon til utøverne og foreldrene. Materialansvarlig - Holde oversikt over klubbens materiell. - Oppbevaring og vedlikehold av klubbens materiell. - Foreslå, innhente tilbud på og kjøpe inn nødvendig materiell. - Evt ansvar for klubbdrakter. - Sørge for nødvendig førstehjelpsutstyr. Sosialt ansvarlig - Ansvar for sosiale arrangement (se punkt om sosialt team, punkt om å engasjere foreldre, og hjelpeskjemaene). 16

17 Friidrettsgruppa/klubben som ressurs for idrettslaget eller andre klubber Løp, hopp og kast er basisferdigheter i flere idretter. - I dag ser vi at mange barn og ungdommer i liten grad behersker disse ferdighetene. Her kan friidretten være en ressurs for resten av gruppene i et fleridrettslag. Dette kan også være en mulighet for rekruttering av utøvere til ulike stafetter. - Felles basistrening i idrettslaget eller for flere idrettslag basert på grunnferdigheter i løp, hopp og kast kan være et godt eksempel på friidrett som ressurs for hele idrettslaget/flere klubber og idretter. - Friidrettstrenere vil også kunne være en ressurs ved å ha for eksempel løpstreninger for andre grupper i laget eller andre idretter/ andre klubber. Treningssamarbeid med andre friidrettsklubber. - Av og til kan det være en utfordring å få til gode og store nok treningsgrupper i en friidrettsklubb. Det kan da være nyttig å forsøke å samarbeide om fellestreninger med naboklubber. Da kan man både få til et større miljø samt utnytte trenerressursene på en bedre måte. Samarbeidet bør avklares og defineres på styrenivå for å unngå at det skapes konflikter mellom miljøene. En ytterligere mulighet i et fleridrettslag kan være trenerforum på tvers i idrettslaget. - Dette kan gi mulighet for å utnytte kompetanse fra flere ulike idretter, og i større grad samordne det sportslige opplegget for utøvere som er aktive i flere idretter. - Hva med å gå sammen med andre grupper i laget og lage en enkel hinderbane? Denne kan brukes av alle lagets grupper fra barn til voksne, og brukes så vel til lek som til mer systematisk trening og testing. 17

18 Andre ideer og tips Felles bekledning - Felles konkurranse- og overtrekksdrakter bidrar til felles identitet og lagfølelse. - Det er viktig at bekledningen oppleves som attraktiv for de som skal bruke den, «vi må like å ha på oss klubbdrakta» - Mange klubber har hatt suksess med å lage T-skjorter med klubbens visjon, grunnverdier eller slagord. Media/markedsføring - Det er viktig å opparbeide et godt samarbeid med lokale media. - Ta kontakt med lokale journalister, vær offensiv og gi informasjon. Send gode bilder. Hold dem oppdatert om pågående og kommende aktiviteter. Sørg for at de får vite om resultater. - Mange klubber har egen klubbavis, denne bør brukes aktivt. Kanskje skal dere lage en egen folder som kan deles ut til husstandene? - Heng oppslag på skoler, butikker og idrettsanlegg. - Ta kontakt med lokale skoler for å informere om for eksempel stafetter og friidrettens dag. - Sørg for at klubben er linket opp til kommunens hjemmesider, dette kan bla være viktig for å treffe nye tilflyttede. Bruk av hjemmeside, epost og sms - Nyttige verktøy for å spre informasjon og gi oversikt - Det er svært viktig at en hjemmeside holdes oppdatert. - Klubben presenteres på en attraktiv og informativ måte. Eksempler på informasjon som kan legges ut: - Klubbens målsettinger, verdier og spilleregler. - Klubbens sponsorer. - Bilder fra aktiviteter. - Protokoller og informasjon fra styret. - Treningsprogrammer. - Terminliste og prioriterte stevner. - Egne arrangementer. - Dugnader. I tillegg kan påminnelser og annen informasjon sendes via epost og sms, gjerne med henvisning til hjemmesiden. 18

19 Uttalelser fra idrettsorganisasjonen Klubbene er norsk friidretts viktigste ressurs. Uten aktive klubber blir det ikke rekruttert nye utøvere til vår idrett. For å være den dominerende individuelle idretten i sommerhalvåret må norsk friidrett ha friidrettsklubber i alle byer og bygder rundt omkring i hele landet. NFIF ønsker å sette klubbutvikling sentralt på dagsorden for å bidra til en positiv utvikling av klubbene. Forhåpentligvis kan denne håndboken være et bidrag i dette arbeidet. Kjetil Hildeskor Generalsekretær Norges Fri-idrettsforbund 19

20 Best miljø gir best friidrett eksempler fra to klubber IL Tyrving er en tradisjonsrik klubb i norsk friidrett som har opplevd en svært positivt utvikling de senere årene. I Tyrving legger vi vekt på at «best miljø gir best fri idrett». I vårt arbeid har vi vektlagt følgende momenter: Entusiasme - vi ønsker å gi tilbud til ALLE som ønsker å prøve friidrett Positivitet - møt nye (og selvsagt også eldre) utøvere med et smil - velkommen til oss! Treningsorganisering - allsidighet, innom minst to øvelsesgrupper pr trening, kvalifiserte trenere (idrettslig og menneskelig) Ressurspersoner/ildsjeler helt avgjørende for klubben. Ryddighet - i forhold til informasjon, betaling, stevnepåmelding Stevner - sammen under Tyrvingseilet! Klubbtøy - skaper identitet, samhold, gjenkjennelse Sosialt - målet er minst en sosial «happening» hvert halvår, fellesturer til bl.a. Bamselekene Gøy - Vi ønsker at det skal være gøy å være med på våre friidrettstreninger uansett om man er med kortere eller lengre tid, skal det være en positiv opplevelse! Jægervatnet IL har oppnådd en total omvelting i løpet av få år. «Alle lag er nødt til å ha ildsjeler, pådrivere, for å få ting til», sier Kjell-Ivar Robertsen som er leder i klubben. «Høsten 2004 ble vi en NCC-klubb. Dette førte til en oppsving i laget, som nesten ingen ende vil ta», forteller han. Fra å ha slitt med dårlige forhold og økonomi, er laget nå preget av stort engasjement og støtte fra foreldre og andre ildsjeler. Arbeidet med NCC-klubben startet med et planleggingsmøte som beskrives som en kjempemyldring. Resultatet har blitt idretts samlinger for barna, dommerkurs, trenerkurs; alt med stor oppslutning. Jægervatnet arrangerte samling for NCC-klubben fra Troms med trening, padling og klatring. Laget har også et samarbeid med den lokale ungdomsskolen, resultatet er flere unger på banen. Barnetallet i gruppa er tredoblet, det samme gjelder det totale medlemstallet. Den økonomiske støtten er brukt til utstyr, kursing og arrangementer. Det er skapt et ivrig miljø rundt den lokale fridretten, og mange deler på viktige oppgaver. Jægervatnets leder fremhever den store sosiale gevinsten som motiverende faktor og som en positiv faktor i nærmiljøet. 20