HELSE I MORS MAGE. Full rulle BARNS. Turmat. melketenner. Sure og søte. i Soppen. meieriprodukter ernæring livsstil kunnskap.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELSE I MORS MAGE. Full rulle BARNS. Turmat. melketenner. Sure og søte. i Soppen. meieriprodukter ernæring livsstil kunnskap."

Transkript

1 MELK_ :01 Side 1 Nr meieriprodukter ernæring livsstil kunnskap Turmat BARNS HELSE I MORS MAGE Full rulle i Soppen Sure og søte melketenner

2 MELK_ :01 Side 2 6 innhold Full rulle i avdeling Soppen Hver tredje uke har barna i Glitre barnehage uteuke. Å ferdes i skog og mark virker skjerpende på appetitten og barna lar seg ikke by hva som helst når de skal smøre matpakkene sine. 6 Nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen I august 2007 utga Sosial- og helsedirektoratet «Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen». Disse beskriver hvordan kostholdet i barnehagen optimalt sett skal være. 8 Barns helse i mors mage Bruk sunn fornuft, og ikke vær bekymret. Spis sunn og variert kost. Vær aktiv og ta folat. Det er de viktigste rådene overlege Tore Henriksen ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet kan gi gravide. 10 Bedre tannhelse med meieriprodukter Dårlig tannhelse og karies er et stort folkehelseproblem. Meieriprodukter inneholder stoffer som beskytter tennene våre. 12 Sure og søte melketenner Barns tannhelse utfordres av tennenes hovedfiender; sukker og syre. Fluor er fremdeles førstevalget for å bekjempe fiendene, men også melk og meieriprodukter kan settes inn i kampen mot hull. 14 Ut på tur Mange lager nistepakke med brødskiver når de skal ut på tur. Det er ikke noe galt i brødskiver, frukt og en sjokoladebit, men med ørlite planlegging og litt utstyr klarer du raskt å lage mer spennende retter. FOTO: KETIL JACOBSEN FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN FOTO: JARLE NYTTINGNES Utgiver: Melk.no Opplysningskontoret for Meieriprodukter, postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo, Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: , telefon: , faks: , e-post: internett: Ansvarlig redaktør: IDA BERG HAUGE. Redaktør: MARIANNE E. MATHIASSEN, telefon: , e-post: Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: EDIT COMMUNICATION AS Design: ROLF-ARNE SAND Ønsker du å abonnere, reservere deg eller få flere blader tilsendt, kontakt Adresseregisterservice, pb 4, 1421 Trollåsen, telefon: , telefaks: , e-post: 2 MELK 3.07

3 MELK_ :01 Side 3 LEDER Økt fokus på sunn mat Fokuset på helse og kosthold har økt de siste årene. Tilbudet av sunne produkter i butikkene blir stadig større. Selv fastfoodkjedene og bensinstasjonene tilbyr nå wraps, salater, smoothies, oppskåren frukt og grønt. Det synes vi er flott. Også hos myndighetene er det et høyt aktivitetsnivå om dagen. Blant annet jobbes det i forhold til EU for å få godkjent ernæringsog helsepåstander som kan brukes i reklamesammenheng. Utvikling av et felles nordisk symbolmerke er en annen prioritert oppgave. Dette er en merkeordning for å klassifisere de sunneste produktene innen en rekke matvarekategorier. For et par uker siden kom Sosial- og helsedirektoratet med «Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen». Rådene som gis tar utgangspunkt i gjeldende næringsstoffanbefalinger og gir konkrete råd om hvordan kostholdet i barnehager kan forbedres. Retningslinjene er ambisiøse. Man ønsker å sette barnehagemåltidene inn i en pedagogisk sammenheng, samtidig som måltidene skal være sunne, varierte og smakfulle. Dessuten skal det legges til rette for et trivelig spisemiljø, med god tid til hvert måltid. På drikkesiden er vi glade for at myndighetene er tydelige i forhold til å bruke magre melkevarianter til måltidet. Vi er imidlertid usikre på hva de egentlig mener om yoghurt. Yoghurt er et populært produkt som inneholder protein og mer enn ti vitaminer og mineraler som barnekroppen trenger. Myndighetenes utydelighet i forhold til yoghurt skyldes sukkerinnholdet. Da er det verdt å merke seg at produsentene har hatt stort fokus på å redusere sukkeret i yoghurten de siste årene. Ungkost 2000 som er en landsdekkende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer, viste at hele 70 prosent av sukker-bidraget kom fra saft, kaker, godteri, is og sukker i ren form. Yoghurt og andre meieriprodukter bidro kun med 11 prosent av sukkeret i barnas kosthold. Vi hadde ønsket at myndighetene hadde sagt noe mer positivt om bruk av yoghurt i barnehagene. Slik det nå fremstår, er det vanskelig for barnehageansatte og foreldre å skjønne hva de mener. De nye retningslinjene er omtalt i en egen artikkel i dette bladet. I dette nummeret av Melk kan du også lese om kosthold og tannhelse, og om hva slags kostråd gravide bør følge. Fysisk aktivitet er helsebringende. Vi har besøkt en barnehage som har satt dette i system. Vi byr også på noen gode oppskrifter på litt annerledes turmat, som passer for både store og små. Dette er femte nummer av bladet Melk. Vi hører gjerne fra dere, enten dere har tips, råd, ros eller ris. God lesning og ha en flott tursesong! «Vi hadde ønsket at myndighetene hadde sagt noe mer positivt om bruk av yoghurt i barnehagene. IDA BERG HAUGE daglig leder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) MELK

4 MELK_ :01 Side 4 ALLE FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN Aminat, Madeleine, Isabel, Nora og de andre barna i Glitre barnehage har mye energi å ta ut i løpet av en dag. Derfor er det godt å ha store naturområder å boltre seg på. DETTE ER NOE ALLE barnehager kan få til, sier leder Turid Martinsen i Soppen, en avdeling av Glitre barnehage i Bærum utenfor Oslo. Soppen er på tur i nabolaget fem dager i uken. Verken Turid eller kollega Berit Bråten mener det er noe hokuspokus å få med seg opp til 12 barn på tur. Det er bare å ta på seg uteklærne og trå over dørstokken. Nora, Hermann, Aminat, Madeleine og de andre barna er i Soppen hver tredje uke for å få uteopplevelser. De to andre ukene er de i Glitre barnehages hovedavdeling som ligger en kort spasertur unna Soppen. I dag er det er fredag, og for en knapp time siden var de i gymsalen på den lokale skolen. Hver fredag leier Soppen gymsalen i en time og den timen er ett av ukens høydepunkter for Soppenbarna. I gymsalen går det vanligvis i leker som «Haien kommer», ballspill eller sirkeltrening. I dag startet barna med å synge «Tantuttandei» mens de varmet opp hele kroppen i takt med sangens kommandoer om bevegelse. Deretter har de en kort runde med sirkeltrening. Å balansere på bommen er litt vanskelig, men å surre rundt og rundt inni en snurrebass eller hoppe på trampoline er lett. Innsatsen er det uansett ikke noe å si på. Det er full fart helt til Turid og barnehageassistent Berit meddeler at det er på tide å ta seg en tur ut. Barna er kjappe med å løpe i garderoben og få på seg uteklærne. Barnehage uten leker Nå sitter de på en stein ved en brusende elv Full rulle i avdeling Soppen! Hver tredje uke har barna i Glitre barnehage uteuke. Å ferdes i skog og mark virker skjerpende på appetitten og barna lar seg ikke by hva som helst når de skal smøre matpakkene sine. Tekst: Birgitte W. Salomonsen 4 MELK 3.07

5 MELK_ :01 Side 5 BARN OG UNGDOM en passe lang spasertur fra gymsalen. På bakken rundt oss sitter 11 barn i 4-5 års alderen på sitteunderlag og spiser dagens matpakker. Etter maten er det tid for fri lek. Barna har stamsteder i området hvor de har bygget gapahuk, en huske og hytter. Her var vi i mårra, sier et av barna. Ja, her var vi i går, svarer Berit. Glitre er ikke en ren utebarnehage. Barnehagen fikk lokalene til det som i dag er Soppen av kommunen, men bygget var ikke tilrettelagt for vanlig barnehage. Løsningen ble å bruke bygget som utgangspunkt for friluftsaktiviteter. Vi ønsker å lage opplevelser for barna og det er en enkel jobb så lenge noen voksne er glad i å være ute. Det er Berit og jeg. Barna aktiviserer seg selv når vi er ute. Vi har sjelden med oss noe annet enn kanskje en taustump eller noen kniver til å spikke med. Resten av lekene finner vi i naturen, sier Turid. Mye-mat og litt-mat En hel dag, høyt og lavt ute i frisk luft, krever sitt av kroppen. Barna spiser mer når de er ute enn når de er innendørs. Derfor er de ekstra påpasselig med kosten på Soppen. Barna har med matpakker hjemmefra tre dager i uken. To dager i uken smører de sine egne matpakker i avdelingen. Da skriver voksne og barn handleliste sammen. Alle er med i butikken for å handle inn maten. Brunost, leverpostei, kaviar og makrell i tomat er blant favorittpåleggene. Matpakkene og valgene de tar diskuteres nøye og barna får vite hva slags mat som er litt-mat, hva som er mye-mat og hva som bare kan spises av og til når de skal kose seg. Barna er veldig bevisst på kostholdet. Vi snakker mye om hva vi spiser og hva maten gjør for oss. Dessuten styrer de selv når de skal spise. Vi voksne sjekker bare at de har spist før vi går hjemover igjen. Stort sett spiser de likevel maten sin sammen når vi tar en pause. Det virker som om bare ordet tur virker skjerpende på appetitten. Det er sjelden det går lang tid før vi finner frem matpakkene våre, ler Turid. Foreldrene betaler rundt 110 kroner ekstra i måneden for matpakkene og melken som barna får når de er i Soppen. Mat og drikke som serveres i barnehagen ellers dekkes gjennom den vanlige foreldrebetalingen. Barnehagen følger opp læringen om kosthold på bursdager også. Kake og brus er ikke lenger alternativer når det feires og festes, det er det opp til foreldrene å gi dem Martine og Hermann er i gang med sirkeltrening i gymsalen, like etter ligger de leende på gulvet. hjemme. Likevel skal jo bursdagsbarn gjøres stas på. Derfor har Glitre laget en egen bursdagsmeny som bursdagsbarnet får velge fra. Valget står mellom tomatsuppe, vafler, boller eller pasta. Pasta og tomatsuppe er favorittene, sier Turid. Små matforskere Nå begynner barna å bli ferdig med matpakkene og kursen settes mot et holt lenger oppe i bakken. Tre små gutter forvandles til tre små indianere. Noen lange kjepper blir til «Barna er veldig bevisst på kostholdet. Vi snakker mye om hva vi spiser og hva maten gjør for oss. farlige geværer og spede barnestemmer legges så dypt guttene bare orker, før kommandoer om død og elendighet ropes ut. Små ben snubler i seg selv litt lenger borte, og det gråtes litt med ujevne mellomrom før det er på n igjen. Et tre skal klatres i, noen blader studeres og opplevelser skal drøftes. Barna er også forskere når de er ute i friluft. Svært mye av det de ser og opplever er nytt og spennende for dem, ingenting er en selvfølge. Vi har lagt rosiner i maurtuer for å se hva som skjer hvis de får ligge der noen dager. Vi oppdaget at rosinene forsvant. Etterpå prøvde vi med en eplebit for å se om maurene var like glad i epler som i rosiner. Vi har også samlet insekter på glass og studert oppførselen deres, forteller Turid. Selv om det er en nydelig høstdag den dagen vi er sammen med barna, gleder Soppen seg til vinteren. Da aker de på sekker i bakkene inne i skogen. Etter 15. oktober er det lov å tenne bål. Da tar de med seg et gammeldags vaffeljern ut og steker vafler over bålet. De har også en suppegryte som de kan henge over bålet, og selvsagt er klassikeren bålstekt pinnebrød en vinner i små mager. Vi voksne er glade i å være ute sammen med barna, sier leder Turid Martinsen. Her er hun sammen med Isabel (bakerst), Madeleine og Aminat (t.h). MELK

6 MELK_ :01 Side 6 Nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen I august 2007 utga Sosial- og helsedirektoratet «Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen». Disse beskriver hvordan kostholdet i barnehagen optimalt sett skal være. Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen FOTO: JARLE NYTTINGNES I 2005 UTARBEIDET direktoratet en rapport som viste hvordan kostholdet i norske barnehager er. Denne rapporten har vært med på å danne grunnlaget for de nye retningslinjene, sammen med annen viktig informasjon, slik som blant annet kostholdsundersøkelser blant småbarn. Hovedutfordringene med kostholdet til mindre barn er et for høyt inntak av mettet fett og tilsatt sukker, samtidig som inntaket av fiber, vitamin D og jern er for lavt hos mange. Dette betyr at barna med fordel kan øke mengden grove brød- og kornvarer, grønnsaker, frukt og bær, og at de bør spise mer fet fisk. Det er videre viktig at barna reduserer inntaket av fete kjøtt- og meieriprodukter til fordel for magrere varianter. For å endre forholdet mellom mettet og umettet fett, vil et økt inntak av produkter av vegetabilsk eller marint opphav være bra. Synspunkter på nye retningslinjer Det er svært viktig at det foreligger retningslinjer for kosthold i barnehager ettersom mange barn spiser flere av dagens måltider nettopp i barnehagen. I retningslinjene blir det påpekt at et riktig kosthold i barnehagen er med på å legge grunnlaget for gode kost- vaner senere i livet, og dermed forebygge overvekt og sykdom. Riktig kosthold vil også kunne utjevne sosiale forskjeller. Når det gjelder de konkrete rådene som gis for drikke, er vi helt enige i at man skal bruke de magre melkevariantene. Vann som tørstedrikk mellom måltidene er også svært fornuftig. Imidlertid ser vi fare for at inntaket av kalsium og andre viktige næringsstoffer ikke blir tilstrekkelig dersom vann tilbys på lik linje med melk til måltidene. Vann skal selvsagt tilbys barn som ikke liker eller tåler melk, men fordi melk er en næringsdrikk og vann en tørstedrikk, bør ikke vann erstatte melk. Melk og brød har en ernæringsmessig sammensetning som utfyller hverandre, hvilket er enda et argument for at disse bør inngå sammen i måltidene. Yoghurt en viktig kalsiumkilde For mange små barn er yoghurt en viktig kalsiumkilde. I retningslinjene slås det fast at fruktyoghurt er en kilde til sukker i mange barns kosthold. Det er riktig at mange yoghurter er tilsatt noe sukker, men velger man naturell unngår man sukkeret fullstendig. For de som ikke er så glad i denne varianten kan fruktyoghurter med svært lite tilsatt sukker være et bra alternativ. Kostundersøkelser har vist at typisk kosemat som kaker, godterier, saft og brus bidrar med over 70 prosent av tilsatt sukker i barns kosthold. Ved å kutte eller redusere inntaket av slike produkter vil sukkerproblemet være løst for de fleste. Den landsdekkende kostundersøkelsen Ungkost 2000 viste at meieriprodukter bidro med 11 prosent av inntaket av tilsatt sukker blant små barn og kun 5 prosent blant større barn og ungdom. Det er viktig å huske på at yoghurt, med og uten smak, bidrar med mer enn ti viktige næringsstoffer. Barn og voksne trenger tre porsjoner med meieriprodukter om dagen. Ikke alle barn drikker tre glass melk hver dag, og da kan en yoghurt utgjøre én av disse porsjonene. For å tilføre disse viktige næringsstoffene, og samtidig sørge for at de får i seg minst mulig sukker, er det som nevnt smart å velge en yoghurtvariant uten eller med lite tilsatt sukker. Barn bør, i likhet med voksne, hovedsaklig velge magre ostetyper i hverdagen for å begrense inntaket av fett og mettet fett. Her er vårt syn helt i tråd med det som presenteres i de nye retningslinjene. Sosial- og helsedirektoratet gir følgende kostholdsråd til barnehagene: Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke 6 MELK 3.07

7 MELK_ :01 Side 7 SMÅSTOFF FOTO: JARLE NYTTINGNES FOTO: GORM KALLESTAD, SCANPIX Vitamin D viktigere enn først antatt Meieriprodukter og astma hos barn I en stor internasjonal studie der mer enn skolebarn deltok, så man signifikante forskjeller i forekomst av astma hos barn som hadde drukket mye melk sammenlignet med barn som hadde drukket lite. Man fant også en tilsvarende gunstig effekt på barn som hadde brukt smør fremfor margarin. Det forskes mye på hva som kan være årsaken til økningen i antall barn som utvikler astma og allergi. En hypotese er at barn får i seg for lite animalsk fett til fordel for vegetabilsk fett. FOTO: AINA HOLE Betydningen av vitamin D for utviklingen av god benhelse er kjent. Ny forskning viser at dette vitaminet sannsynligvis også har en rekke andre viktige effekter på kroppen. En finsk studie har vist at det er en sammenheng mellom tilskudd av vitamin D i spedbarnsalder og redusert risiko for at jentebarna som voksne kvinner skal utvikle forstadier til svangerskapsforgiftning. Man setter også tilskudd av vitamin D i sammenheng med redusert risiko for utvikling av type-1 diabetes. Både svangerskapsforgiftning og type-1 diabetes har sammenheng med immunforsvaret vårt. Vitamin D virker inn på hva slags type cytokiner som cellene i immunforsvaret vårt produserer. Cytokiner kan nesten betraktes som immunforsvarets «hormoner» fordi dette er stoffer som påvirker andre celler. Lysten på noe søtt er delvis arvelig betinget En ny, finsk studie viser at ulike varianter av et gen, lokalisert på kromosom nummer 16, påvirker vårt sug etter søte produkter. Dette er ny viten. Funnet forklarer imidlertid ikke alt om hvorfor noen har problemer med å holde seg unna det søte. Mennesket som art er konstruert for å like det søte. Fra et evolusjonsperspektiv kan dette forklares med at søte produkter sjelden er giftige og gjerne bidrar med en god del kalorier. I vårt velstandssamfunn med rikelig tilgang på mat for de fleste, kan hangen etter det søte slå negativt ut, og øke risikoen for overvekt. En gang i fremtiden vil kanskje genetiske tester avsløre hvem av oss som i tillegg til en generell preferanse for det søte, også har en genvariant som gjør at vi må være ekstra påpasselige med å slippe oss løs i godtedisken! Kalsium fra kosten er best En studie av 168 kvinner, som hadde passert overgangsalderen, viste at de som fikk i seg kalsium i form av meieriprodukter og andre produkter hadde høyere bentetthet enn kvinner som fikk mesteparten av kalsiuminntaket fra tabletter. En forklaring kan være at kalsium fra kosten suges bedre opp i tarmen enn kalsium i tablettform. Mange som bruker kalsiumtilskudd tar dette i form av kalsiumkarbonat. Dette tilskuddet bør helst tas sammen med mat for at det skal suges opp på en tilfredsstillende måte. Dette er det mange som ikke er klar over. Studien viste også gunstige endringer i østrogenomsetningen i kroppen hos kvinnene som fikk kalsium fra kosten. Dette kan være en annen forklaring til bedre bentetthet. Det er derimot vanskelig å vite hva disse endringene i østrogenomsetningen skyldes. Studiepopulasjonens størrelse er en svakhet. En annen svakhet er at man ikke hadde kontrollert for alle andre faktorer som kan tenkes å påvirke bentettheten. «Den sunneste gymnastikk er å reise seg fra bordet i rett tid.» Giorgio Pasetti FOTO: JARLE NYTTINGNES MELK

8 MELK_ :01 Side 8 Barns helse i mors mage Bruk sunn fornuft, og ikke vær bekymret. Spis sunn og variert kost. Vær aktiv og ta folat. Det er de viktigste rådene overlege Tore Henriksen ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet kan gi gravide. Tekst: Oddrun Midtbø BEVISSTHETEN RUNDT VIRKNINGEN av folat har økt de siste fire-fem årene. Folat er viktig for å unngå at barn skal utvikle nevralrørsdefekter, det vil si ryggmargsbrokk. I Norge fødes det årlig ca. 60 barn med ryggmargsbrokk. Det finnes to typer ryggmargsbrokk; den ene er den som skyldes for lite folat. Den andre er arvelig og lar seg ikke alltid fjerne med folat. Derfor bør alle ta folat den første tiden, for å være på den sikre siden, sier Henriksen og fortsetter: Vi anbefaler gravide å ta en tablett folat hver dag, fra en måned før forventet befruktning og i graviditetens første to til tre måneder. Dersom du ikke har tatt folat-tabletter før befruktning, skal du begynne så snart graviditeten antas eller oppdages. Selv om mange vet at folat er viktig, er det ikke alle som tar den med i det daglige kostholdet. Det kan være flere årsaker til «Det er viktig at gravide følger kostholdsrådene som gjelder folk generelt. det. En forklaring er at helseinformasjonen ikke når ut til alle. En annen er at gravide ikke tar konsekvensen av informasjonen som finnes. De eldre er flinkere enn de yngre til å følge råd. Spesielt tenåringsgravide trenger tett oppfølging, sier Henriksen. Mors kosthold viktig for fosteret Han er ikke i tvil om at mors kosthold under graviditet har stor betydning for barnets helse. Det er viktig at gravide følger kostholdsrådene som gjelder folk generelt. Den som ikke drikker noe særlig melk, må ta kalsiumtabletter. Å få i seg tilstrekkelig med D vitamin i form av fet fisk eller tran skulle også være kjente råd, sier Henriksen og fortsetter: Det er likevel viktig å poengtere at kosthold bare er en av mange elementer. I tillegg kommer vekt, aktivitet, røyking og livsstil for øvrig. Ekstrem overvekt eller undervekt påvirker barnet negativt. Overvektige skal ikke slanke seg i vanlig forstand, men bør ha en kontrollert vektøkning i svangerskapet, i tett samarbeid med helsestasjonen. Det er viktig at de blir tatt godt vare på. Rikshospitalet har, som det eneste sykehuset i landet, poliklinikk for overvektige gravide for å gjøre svangerskapet og fødselen best mulig, forteller Henriksen. Passiv livsstil - store barn På spørsmål om vår passive livsstil kan være årsak til stadig flere overvektige kvinner og store barn, svarer overlegen slik: Det har vært en jevn økning av store barn som følge av vektøkning blant unge kvinner i Norge og i den vestlige verden. Det kan ikke skyldes endring i arveanlegg. Vi beveger oss mindre nå enn for 30 år siden. Det er en av årsakene til at barn blir større. Samtidig har det alltid vært slik at noen kvinner føder store barn. Det kan ligge til slekten. Det er de som får store barn på grunn av livsstil vi må ta tak i. Når babyene er store, blir ofte fødslene til de overvektige harde og langvarige. Det kan skade både mor og barn. Mange må ta keisersnitt. Under svangerskapet har dessuten de overvektige økt risiko for høyt blodtrykk, svangerskapsdiabetes, bekkenløsning og svangerskapsforgiftning, sier Henriksen og tilføyer: Jeg er spesielt bekymret for den store økningen av unge overvektige kvinner med diabetesproblemer. Har mor hatt svangerskapsdiabetes eller er overvektig, har barnet økt risiko for å få det samme på sikt. Ikke på grunn av arv, men på grunn av miljø. Man viderefører egne helse- og kostholdsvaner til sine barn. Sunt kosthold - ikke alkohol Det er mange diskusjoner rundt kosthold og graviditet. Henriksen mener imidlertid at det er en myte at det er så stor uenighet her i landet om hva som er sunt eller ikke sunt. Det finnes gode offentlige retningslinjer om hva som er sunt kosthold. Sosial- og helsedirektoratet kommer i disse dager ut med et eget hefte der de spesifiserer hva som er riktig kosthold for gravide. Oppsummert kan vi slå fast; sunt og variert kosthold med aktiv livsstil er bra for de gravide og barna de bærer. Hva med et lite glass rødvin i ny og ne? Hvorfor det, når man vet at alkohol er skadelig for fosteret? Nulltoleranse er det absolutt beste, men har man drukket alkohol før man oppdaget at man var gravid, skal man ikke få panikk. Dersom fosteret har fått store skader i denne tidlige fasen, vil kvinnen abortere. Dersom ikke, tyder erfaringer på at det har gått bra og at fosteret ikke har fått alvorlige skader, avslutter Henriksen. 8 MELK 3.07

9 MELK_ :01 Side 9 ERNÆRING FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN «Bruk sunn fornuft og ikke vær bekymret. MELK

10 MELK_ :01 Side 10 Bedre tannhelse med meieriprodukter Dårlig tannhelse og karies, det vil si hull i tennene, er et stort folkehelseproblem. Karies er et bakterielt syreangrep som skyldes at bakterier i munnen bryter ned sukker til syre. Syreskader forårsakes av et kjemisk syreangrep der sure drikker og matvarer med lav ph er årsaken. Periodontitt er et annet utbredt problem blant voksne og eldre der tannkjøttet blir betent og resultatet i verste fall kan bli tap av tenner. Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen TANNEMALJEN VÅR BYGGES opp og brytes ned kontinuerlig. Syrepåvirkning fører til at emaljen brytes ned, mens tilførsel av basiske stoffer som for eksempel bikarbonat fra spyttet vårt gir gjenoppbygging av emaljen. Disse to prosessene kalles henholdsvis for demineralisering og remineralisering. Risikoen for karies øker når demineraliseringen tar overhånd grunnet store mengder med syre. Tilgangen på kalsium og fosfat er også viktig ettersom tannemaljen vår hovedsakelig er bygd opp av disse to mineralene i en struktur som kalles for hydroksyappatittkrystaller. Marianne E. Mathiassen er klinisk ernæringsfysiolog og ansatt i Melk.no. I hvert nummer skriver hun om nyheter innen forskning på meieriprodukter. FOTO: ASTRID HALS Kosthold og kariesrisiko Et høyt sukkerinntak er uheldig fordi det gir næring til bakterier som danner syre, som igjen kan skape hull. Karbohydrater som fruktose, glukose og sakkarose, det vil si vanlig sukker, er ekstra kariesfremkallende. Laktose, også kalt melkesukker, er i liten grad kariesfremkallende. I motsetning til sakkarose gir ikke melkesukker et kritisk fall i ph. Spyttet vårt inneholder en rekke stoffer som er viktige for å beskytte tennene våre. Personer som på grunn av sykdom eller medisiner lider av munntørrhet er ekstra utsatte for kariesutvikling. Det er viktig at disse får i seg mye væske og får påfyll av mineralene tennene våre er bygd opp av. Melk er i så måte en god drikk for personer med disse problemene. Ved siden av sukker er også matvarer og drikke med høyt syreinnhold ugunstig fordi de skaper slitasje på emaljen. Som eksempler på dette kan nevnes brus, juice, sportsdrikker, vin, druer og sitrusfrukter. Norge er et av landene i verden som har høyest bruskonsum per innbygger. Dette innebærer en stor belastning på tennene. Ekstra uheldig blir det om man smådrikker gjennom dagen slik at tennene aldri får hvile og får sjansen til å bygge seg opp igjen. Etter inntak av sur drikke er det viktig å gjenopprette phbalansen så raskt som mulig i munnen. Melk og ost har nøytral ph og vil bidra til å gjenopprette denne balansen etter inntak av for eksempel et glass juice. Alle matvarer som stimulerer spyttsekresjonen er positivt for tannhelsen vår. Ost, peanøtter og sukkerfri tyggegummi er eksempler på dette. Meieriprodukter beskytter tennene Studier har vist at barn og ungdom som drikker melk utvikler mindre karies enn de som drikker lite melk. Særlig har man funnet en positiv effekt av melk hos barn som har et høyt inntak av sukker. Hos eldre har man sett en halvering av antall tilfeller av karies i tannrøttene blant de som spiste ost minst fem ganger i uken, sammenlignet med eldre som spiste ost maksimalt én gang per uke. Meieriprodukter inneholder kalsium, fosfat, kasein og lipider som bidrar til å beskytte tennene våre. I tillegg har melk og de fleste andre meieriproduktene en nøytral ph. Blant meieriproduktene er det ost som har den sterkeste beskyttende evnen. I Frankrike er det vanlig å avslutte måltidene med en bit ost. Dette er en gammel tradisjon som oppstod da vinsmakere fant ut at de klarte å motvirke vinens tærende effekt 10 MELK 3.07

11 MELK_ :01 Side 11 FORSKNING «Ost stimulerer spyttsekresjonen. Dette motvirker effekten av syre i munnhulen og gjør at maten passerer raskere. Dermed minsker risikoen for at stoffer i maten skal skade tennene. på tannemaljen ved å avslutte med litt ost. Ost stimulerer spyttsekresjonen. Dette motvirker effekten av syre i munnhulen og gjør at maten passerer raskere. Dermed minsker risikoen for at stoffer i maten skal skade tennene. Man har også observert nedsatt aktivitet blant bakterier i munnen og at bakteriene dør fortere. Sist, men ikke minst, inneholder ost mye kalsium og fosfat som er selve byggestenene til tannemaljen. Studier har vist at effekten av ost er så stor at den uheldige effekten av et sukkerholdig mellommåltid blir helt borte. Ost inneholder mye kasein, ostestoff, som også er gunstig i kariessammenheng. Mekanismen her er at kasein hindrer koloniseringen av en bestemt type bakterier, og at nedbrytingsprodukter av kasein er viktig for remineralisering av tennene. I tillegg til at ost kan virke forebyggende på kariesutvikling, har man også sett at ost er i stand til å reparere en allerede påbegynt kariesprosess. Periodontitt Man har funnet en omvendt sammenheng mellom inntak av kalsium og forekomst av periodontitt. Periodontitt er en tannkjøttsykdom som rammer mange voksne. I tillegg til risiko for tap av tenner, tyder mye på at periodontitt er en sykdom som også har systemisk effekt i form av blant annet økt risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes og svangerskapskomplikasjoner. I et utvalg på over voksne amerikanere, som var del av en større kartleggingsstudie av forhold vedrørende ernæringsmessige forhold og helse, fant man at risikoen for periodontitt var lavere blant personer som spiste mye meieriprodukter. Her var forskjellen i risiko 41 prosent, når man sammenlignet den femtedelen som konsumerte mest meieriprodukter mot den som konsumerte minst. Når man kontrollerte for en rekke kjente risikofaktorer for utvikling av periodontitt, falt imidlertid forskjellen i risiko til 20 prosent, men selv dette er en signifikant forskjell. Sannsynligvis handler den observerte forskjellen i risiko om at meieriprodukter inneholder mye kalsium og fosfat, som er viktig for at kjevebena, der tennene er festet, blir så sterke som mulig. Det er ikke utført mye forskning på dette temaet. Derfor er det vanskelig å sammenligne denne studien med annet materiale. Uansett er det en svakhet med studien at man har kontrollert for mange andre faktorer, men ikke for frekvens og intensitet av tannpussing! Referanser Diet, nutrition and prevention of chronic diseases Report of a joint WHO/FAO Expert consultation Milk and dairy products: possible effects on dental health Ingegerd Johansson Sc J Nutr 2002; 46(3): Increased Intakt of Dairy Products is related to lower Periodontitis Prevalence Mohammed : Al-Zahrani J Peridontol 2006; MELK

12 MELK_ :01 Side 12 FOTO: KETIL JACOBSEN Førsteamanuensis og tannlege Anne Skaare er fornøyd med barns tannhelse. Den har aldri vært bedre, sier hun. Sure og søte melketenner Barns tannhelse utfordres hver dag av tennenes hovedfiender sukker og syre. Fluor er fremdeles førstevalget for å bekjempe fiendene, men visste du at også melk og meieriprodukter kan settes inn i kampen mot hull? Tekst: Birgitte W. Salomonsen

13 MELK_ :01 Side 13 KUNNSKAP FLERTALLET AV BARN og unge har så få hull at det er vanskelig å redusere antallet ytterligere. I dag har en liten gruppe barn de fleste hullene, der ligger mye av dagens utfordringer, sier førsteamanuensis Anne Skaare ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo. En undersøkelse gjort i Oslo i , den såkalte SMÅTANN-undersøkelsen, viser at 30 prosent av barna har 90 prosent av hullene. Disse funnene er sannsynligvis overførbare til Norge som helhet. På tross av at norske barn har økt tilgang på sukker, har ikke økningen i hull i tennene økt tilsvarende. Det kan sees som et bevis på at de aller fleste barn i Norge tar godt vare på tennene sine. Fluor er best! Skaare gir fluor hovedæren for barns gode tannhelse. På slutten av 90-tallet skrev pressen at det kunne være farlig å gi barn fluor. En del foreldre kuttet derfor ut fluorholdig tannpasta. Resultatet ble en hulltopp i 2001, spesielt blant 5-åringer. Foreldre skal ikke være redd for å gi barna fluorholdig tannpasta to ganger om dagen, fastslår Skaare. Dersom det er vanskelig å få gjennomført tannpussen om morgenen eller barna har et kariesproblem, kan foreldre diskutere bruk av ekstra fluor med tannlege eller tannpleier. Karies oppstår når bakterier i munnen bruker sukker og karbohydrater til å lage syre. Syren utvikler seg under plakk, bakteriebelegget som danner seg på tennene, og barnet får karies. Fluor reparerer begynnende hull ved å gå inn i tannemaljen og gjøre den mer motstandsdyktig mot angrep. Det er kun tannbørsten som greier å ta bort plakk. Tennene kan også brytes ned når barn får i seg syre direkte fra mat og drikke. Syren omslutter tennene og eroderer, løser opp, emaljen. Melk mot hull Det er gunstig å avslutte måltider med melk, ost eller andre meieriprodukter fordi melkeprodukter nøytraliserer syren i munnen, råder Skaare. Ved hvert eneste måltid forsures miljøet i munnen. Det er naturlig og helt i orden så FOTO: KETIL JACOBSEN Kristine Aase Skofteland (4) er på odontologen for å bidra i forskning om melketenner. lenge barna spiser sunt og regelmessig, samt pusser tennene som de skal. Problemer oppstår når barna stadig fyller på med søtt og surt. Ikke kun fordi sukker og syre er usunt i seg selv, men også fordi hva og hvordan barn spiser er med å bestemme kostvanene for resten av livet. Derfor bør barn spise til faste tider, ikke spise mellom måltidene, og unngå å sippe søtt og surt fra flasker med skrukork hele dagen. Smådrikking gjør at sukker og syre blir i munnen lenger enn nødvendig. Risikogrupper Lav utdanning, spesielt hos mor, og språkproblemer gir økt risiko for karies hos barn. I Oslo har barn av innvandrerforeldre flest hull. Ofte har barna far med seg til tannlegen, selv om han ikke tar seg av tannpuss og stell i hjemmet. En del av informasjonen han får, kan forsvinne på vei hjem til mor. I tillegg begynner innvandrerforeldre med tannpuss på barna senere enn norskfødte foreldre, og barna deres bruker flaske lengre enn barn av norskfødte foreldre. I SMÅTANN-undersøkelsen kom det frem at foreldre som har innvandret, er mer ettergivende enn norskfødte foreldre når barna vil ha noe søtt. Når barna får ansvar for tannpussen selv, får de bedre tannhelse og i 12-årsalderen utjevnes kariesforskjellen mellom barna. Surt vann Fristelsene står også i kø i dagligvarebutikken, i kiosken og på bensinstasjonen. Potetgull, sjokolade og brus selges i store poser og flasker, og det koster ikke mer enn at svært mange barn og unge har pengene de trenger til å kjøpe mye av det de vil ha. Dermed er det vanskelig for foreldre å kontrollere hva barn og unge får i seg i løpet av en dag. Men det er velkjent for foreldre flest at barn ikke alltid tar sunne valg. Noen ganger skorter det på vilje, andre ganger på kunnskap. Det er for eksempel lett for barn å tro at vann med tilsatt smak ikke skader tennene. Det er feil. Vann med tilsatt smak inneholder ofte fosfor- eller sitronsyre fordi det gir frisk smak. Tommelfingerregelen er at en ph på 4,5 er for surt. Snakk med barna «om valgene de tar, og vis dem etiketten på Det er gunstig å avslutte måltider med melk, ost eller andre meieriprodukter, fordi melkeprodukter nøytraliserer syren i munnen. vannet de kjøper. Står det at vannet er tilsatt fosfor- eller sitronsyre, er det en pekepinn på at vannet kan være for surt. Hva de drikker til måltidene er ikke så viktig i et tannhelseperspektiv, fordi det dannes syre i munnen i løpet av et måltid uansett. Likevel bør foreldre unngå å servere søt drikke til maten fordi barn som får søtt, vil ha mer søtt. Melk inneholder melkesukker, men samtidig har melk kalsium, proteiner og fosfater som er generelt bra for barn og unges tannhelse, sier tannlege Anne Skaare og legger til at som tørstedrikk er vann alltid det beste for barn og voksne! MELK

14 MELK_ :01 Side 14 Ut på tur FOTO: PEDER SONGEDAL Mat og drikke er for mange en viktig del av turen, sammen med fysisk aktivitet og gode naturopplevelser. Tekst: Matfaglig konsulent Marianne Hayes Antonsen MANGE ER VANT til å lage nistepakke med brødskiver når de skal ut på tur, enten det er til fots eller med ski på bena. Tilbehør er gjerne en termos med varm kakao, kaffe eller te. Frukt og sjokolade er andre naturlige følgesvenner som hever blodsukkeret når det trengs. Det er ikke noe galt i brødskiver, frukt og en sjokoladebit, men med ørlite planlegging og litt utstyr klarer du raskt å lage mer spennende retter. Og det beste av alt det er enklere enn du tror! God tur og god appetitt! Pannekaker Til 2-3 personer Tidsforbruk: ca. 30 minutter Fylte epler Til 2 personer Tidsforbruk: minutter Optimal sammensetning Ved siden av hver rett vises et kakediagram som illustrerer fordelingen mellom de energigivende næringsstoffene i retten. Kakediagrammet under viser anbefalt fordeling av næringsstoffene protein, fett og karbohydrat, i henhold til offentlige helsemyndigheter. Protein (10-20 %) Fett (25-35 %) Karbohydrater (50-60 %) Marianne Hayes Antonsen er ansatt i Melk.no. Hun er faglærer i ernæring-, helse- og miljøfag og institusjonskokk. I hvert nummer gir hun deg oppskrifter og matnyttig stoff. Ingredienser: 3 dl hvetemel 1/2 ts salt 5 dl melk Smør eller margarin til steking Blåbær eller andre bær/syltetøy til servering. 4 egg Fremgangsmåte: Bland salt og mel og tilsett omtrent halvparten av melken. Rør godt til røren blir tykk og klumpfri. Spe med resten av melken, og visp inn eggene til slutt. La røren svelle i ca. 15 minutter. Stek pannekakene på primus og snu dem når de ser «hullete» ut. Tips: Du kan lage røren ferdig på forhånd hjemme. Ta den med deg i en beholder eller en melkekartong som tapes igjen. FOTO: PEDER SONGEDAL Ingredienser: 2 epler 2 ruter mørk kokesjokolade 2 ts rosiner 1 ts kanel 1 ts sukker 1 ts smør 2 ss vaniljekesam 14 MELK 3.07

15 MELK_ :01 Side 15 LIVSSTIL Fjern kjernen i eplene, men ikke helt gjennom, slik at du får en bunn i hullet. Hakk sjokolade og eventuelt rosinene. Bland sammen rosiner, sjokolade, kanel og sukker. Fyll dette i hullet og legg litt smør på toppen. Pakk eplene inn i smurt aluminiumsfolie. Stek foliepakkene i glørne i ca. 10 minutter. Server med en spiseskje vaniljekesam på hvert eple. Tips: Eplene kan hules ut og fylles på forhånd hjemme. Legg på smør før eplene legges i glørne på bålet. Dersom du tilbereder denne desserten i stekeovnen hjemme, kan eplene settes i en ildfast form uten aluminiumsfolie rundt. Stek dem på 200 C i minutter. stekepanne. Server gjerne en liten salat til, så blir det et lite måltid. Tips: Du kan lage ferdig toastene på forhånd hjemme. Tortilla på tur Til 2 personer Tidsforbruk: min Ingredienser: 2 hvetetortillaer 1 dl hermetiske maiskorn 4 ss finhakket rød paprika 1 dl revet lettere gulost 50 g ferdiggrillet kylling skåret i biter 2 dl finhakket issalat Bland ingrediensene og fordel på tortillaene. Rull dem sammen, og pakk dem i aluminiumsfolie. Spis dem som de er eller legg dem på bålet i ca. to min. Tips: Du kan lage ferdig tortillaene hjemme på forhånd. Melk.no har laget brosjyren "Mat på tur". Den kan lastes ned eller bestilles på under menypunktet brosjyrer. FOTO: PEDER SONGEDAL FOTO: JARLE NYTTINGNES Turtoast Til 2 personer Tidsforbruk: under 20 min 4 brødskiver Ingredienser fyll 1: 1 ss pesto 2 skiver spekeskinke 2 skiver port salut Ingredienser fyll 2: 2 skiver gulost 2 skiver kokt skinke 1 ss hermetiske maiskorn Smør ingrediensene på brødskivene og legg dem sammen. Stek toastene i tre minutter på hver side i et vaffeljern beregnet for bål eller under press i en MELK

16 MELK_ :01 Side 16 Returadresse: Nomi, Postboks 4, 1421 Trollåsen B Melkefakta Benhelse og kalsium Det kan synes som et paradoks at vi i Norge ligger i tet når det gjelder benbrudd, samtidig som vi drikker relativt mye melk. Men drikker vi egentlig så mye melk? Hvilke faktorer bestemmer risikoen for brudd? Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen NORGE HAR LIGGET i verdenstoppen når det gjelder melkedrikking. Imidlertid har forbruket av melk blitt kraftig redusert over flere tiår, noe som har ført til at mange andre land som for eksempel Sverige, Finland, Island, Irland og Spania har passert oss i melkekonsum. I tillegg ligger flere land i Europa foran oss når det gjelder forbruk av ost og yoghurt, slik at det totale forbruket av meieriprodukter dermed blir høyere i mange andre land sammenlignet med Norge. Når det gjelder nedgangen i melkedrikkingen, snakker vi om en reduksjon på rundt 30 liter melk per nordmann i løpet av en tiårsperiode. Hvorfor det er slik er det ikke godt å si, men det er ikke lenger slik at alle tar for gitt at melk er nødvendig. Holdningsendringen er særlig merkbar blant voksne kvinner som tenker at de ikke trenger melk og som derfor har et lavt forbruk. FOTO: MELK.NO svømming ikke er det. Vi får over 70 prosent av kalsiuminntaket vårt fra meieriprodukter. Det betyr at det er vanskelig å dekke behovet for kalsium dersom man utelater meieriprodukter fra kosten. Det er mulig å dekke behovet for kalsium gjennom å spise brokkoli og mørkegrønne bladgrønnsaker, men da må man i så fall spise enormt store mengder for at det skal monne. For eksempel får man samme mengde kalsium fra en halv liter melk som fra 1,1 kg brokkoli. Bli abonnent helt gratis Deler du dette bladet med alle kollegaene dine? Kan du tenke deg et eksemplar som bare er ditt? Ta kontakt med oss, så sørger vi for at du får de neste numrene tilsendt i postkassen. Har du kommet over bladet tilfeldig og ønsker å abonnere, er det også bare å melde seg på abonnementsordningen. Magasinet er gratis. Send navn og adresse på e-post til eller ring Du kan også fakse oss på , eller skrive til Adresseregisterservice, postboks 4, 1421 Trollåsen. Bruk samme adresse hvis du ønsker å reservere deg mot å motta bladet eller ønsker å få flere eksemplarer tilsendt. Du kan bruke stoffet fra Melk, men da må du ha med kildehenvisning. Mange benskjøre kvinner Beregninger viser at blant norske kvinner over 50 år, har så mye som en av to osteoporose, det vil si benskjørhet. Det tilsvarende tallet for menn er en av fem. Mange vet ikke at de er benskjøre før de får sitt første brudd. Det er mange årsaker til benskjørhet. Vi kjenner ikke til alle faktorene fullt ut som fører til denne tilstanden. Det vi imidlertid vet med sikkerhet er at kombinasjonen nok fysisk aktivitet og et tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D er viktig for å forebygge utvikling av benskjørhet. Når det gjelder fysisk aktivitet er det viktig med såkalt vektbærende trening som belaster skjelettet. Løping og styrketrening er eksempler på slike aktiviteter, mens for eksempel Vitamin D og sollys Vitamin D dannes i huden når vi utsettes for sollys. I Norge står solen så lavt på himmelen store deler av året at produksjonen av vitamin D i huden ikke blir tilstrekkelig. Vi må derfor belage oss på å dekke størstedelen av behovet for dette vitaminet gjennom kosten. Vitamin D finnes i fet fisk og tran, samt i berikede produkter som smør, margarin og i enkelte melketyper. Mange får i seg lite vitamin D og det kan være en medvirkende årsak til den høye forekomsten av brudd. I tillegg til lite fysisk aktivitet, lavt inntak av kalsium og vitamin D finnes det også en rekke andre risikofaktorer for benskjørhet. Det er uheldig med et altfor stort inntak av kaffe. Røyking er ikke bra, og en rekke medisiner som for eksempel steroider, svekker også benstrukturen. Kvinner er ekstra utsatt for benskjørhet ettersom de har en lavere bentetthet enn menn, og fordi de etter overgangsalderen taper benmasse mye raskere enn menn. Alder og kjønn er faktorer vi ikke kan gjøre noe med. Derfor blir det ekstra viktig at man gjør det man kan for å forebygge. Barn og ungdom, særlig unge jenter, må være fysisk aktive og sørge for å dekke behovet for kalsium og vitamin D. I voksen alder må vi tenke på de samme faktorene for å vedlikeholde kroppen. Husk, det er aldri for sent å begynne et nytt og bedre liv! 16 MELK 3.07

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

lad opp med mat som virker

lad opp med mat som virker lad opp med mat som virker LAD OPP RASK PIZZA M/HAVREPOLARBRØD SOM BUNN Eksempel på fyll: 1. Smør pesto på polarbrødet. Legg på tomat i skiver, oregano og 2-4 skiver hvit ost, gjerne mozarella. Steikes

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Foto: Jens Erik Nilsen Foto: Nordland Gymnastikk og Turnkrets Foto: Norges idrettsforbund MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Påvirker maten innsatsen? Mat som grovt brød, kornblandinger, fullkornspasta/-ris, potet,

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

KOSESTUND. når du fortjener det

KOSESTUND. når du fortjener det KOSESTUND når du fortjener det SPA Ostekjeks med urter 4 porsjoner 100 g smør 100 g revet, vellagret ost, f eks sveitser- eller jarlsbergost 100 g hvetemel 1 knivsodd kajennepepper 2 ts finhakket rosmarin

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og

Detaljer

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Retningslinjer IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Heftets tittel: Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: IS-1484 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø

Detaljer

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN Frokost er dagens kanskje viktigste måltid. Etter en natts søvn trenger kroppen energi for å komme i gang, og for bryte fasten som har oppstått i løpet av natten. En

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. Kosthold Tannhelse Fysisk aktivitet

Ein tydeleg medspelar. Kosthold Tannhelse Fysisk aktivitet Ein tydeleg medspelar Kosthold Tannhelse Fysisk aktivitet KOSTHOLD Sunt kosthold, fysisk aktivitet og god tannhygiene kan forebygge en rekke folkesykdommer. Blant annet enkelte former for kreft, hjerte-

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Verdt å vite om tannslitasje

Verdt å vite om tannslitasje Verdt å vite om tannslitasje www.colgate.no Hva er tannslitasje? Tannslitasje er en samlebetegnelse på tap av de harde tannvev; emalje og dentin. Emaljen er det harde, ytre skallet som dekker hele tannkronen.

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Enkle og supergode oppskrifter. På tur. Friluftseminar for barnehager

Enkle og supergode oppskrifter. På tur. Friluftseminar for barnehager Enkle og supergode oppskrifter På tur Friluftseminar for barnehager Tirsdag 29. april 2014 Hovedretter Pizza italian style - oppskrift for to pizzaer, beregn èn pizza til ca. 6 barn Pizzabunner, to stk:

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001 Sunnere Oppskrifter på 10 smakfulle kaker Inneholder Naturlig - 0 kalorier NO-002-001 Én mix mange muligheter Nå får du hjelp til å lage favorittkakene dine helt uten sukker og hvetemel! Med denne kakemixen

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer