pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2014"

Transkript

1 pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 04

2 Gjesteskribent Kårhild Husom Løken daglig leder, Sagatun Brukerstyrt Senter, Hamar Sammen om mestring? Jeg takker for tilliten for at jeg ble spurt om å være gjesteskribent i årsberetningen for 04 til pasient- og brukerombudet. Jeg er så heldig at jeg ble ansatt som daglig leder på Sagatun Brukerstyrt Senter inneværende år. Med det som bakteppe vil jeg bruke denne anledningen til å komme med noen refleksjoner rundt brukernes rett til medvirkning og innflytelse på eget tjenestetilbud, og på brukerorganisasjonenes påvirkning på tjenestenes organisering, innretning og utvikling. Det som kalles brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Kravet om et tydelig brukerperspektiv i tjenestene har vært vektlagt av ulike regjeringer og det er nedfelt i lover og forskrifter, i oppdragsdokumenter og sentrale føringer og i faglige retningslinjer og ulike veiledere. Ikke minst er dette tydelig i den nye veilederen i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, som kom i 0. Veilederen har tittelen «Sammen om mestring» og den understreker at brukeren er den viktigste aktøren i samarbeidet. Dette burde kanskje ha vært en selvfølgelighet i 04, men vi har dessverre ikke kommet lenger enn at dette fortsatt er personavhengig, slik det også påpekes innledningsvis i veilederen: Aktiv involvering av brukeren i valg av behandling og tjenester er en demokratisk rettighet og en politisk og faglig målsetting. Utfordringen ligger i hvordan og i hvilken grad politikere, administrative ledere og tjenesteutøvere i praksis setter brukeren i sentrum for valg, prioriteringer og organisering av virksomheten. Jeg har jobbet i psykisk helsevern og med psykisk helsearbeid siden midten av 980 tallet og jeg vært med på en veldig spennende utvikling. Gjennom disse årene har tjenestetilbudene på rus- og psykisk helsefeltet gjennomgått store endringer. Et enstemmig og samlet Storting sluttet seg til Opptrappingsplanen for psykisk helse som ble gjennomført fra 998 til 008. Opptrappingsplanen for psykisk helse la vekt på en kvalitativ og en kvantitativ utbygging og endring av tjenestene, med et tydelig brukerperspektiv og utbygging av tjenester i lokalsamfunnet, der folk lever sine liv. Med Opptrappingsplanen for psykisk helse ble brukermedvirkning et sentralt begrep. Både gjennom mitt arbeid på psykisk helsefeltet og i samarbeid med medlemmer i Mental Helse og

3 Årsmelding 04 andre brukerorganisasjoner, har jeg vært veldig opptatt av hvordan brukermedvirkningen kunne gi brukerne reell innflytelse både på individ- og systemnivå. Mental Helse i Stange og i Hamar satte denne problemstillingen på dagsorden tidlig på 000-tallet. Vi utarbeidet rapporten «Sterk som en bjønn og lita som ei teskje» som var et første forsøk på å beskrive hva brukerne mente skulle til for å realisere brukermedvirkning og skape en mer likeverdig kommunikasjon mellom tjenesteutøvere, ledere, brukere og brukerrepresentanter. Deretter søkte vi og fikk innvilget prosjektmidler til å utarbeide «Verktøykassa for brukermedvirkning». Verktøykassa for brukermedvirkning er basert på empowerment og er et undervisningsmateriell for hvordan folk med brukererfaring kan lære opp og styrke hverandre og hvordan brukerne også kan lære opp tjenesteapparatet i hva reell brukermedvirkning innebærer. «Lave stemmer skal også høres» er tittelen på verktøykassa for brukermedvirkning. Den har som formål at de som vet hva det innebærer og oppleve psykiske vansker, tar makt og myndighet over eget liv og også definisjonsmakt i forhold til å definere hvordan brukermedvirkning bør forstås og praktiseres. Spørsmålet er om vi nå har gått framover eller bakover i utviklingen. Det er bakgrunnen for at jeg har satt et spørsmålstegn bak «Sammen om mestring» i overskriften. Det er nedslående å høre at brukere og pasienter fortsatt opplever at de ikke blir tatt på alvor og respektert for sine meninger og ønsker. I særlig grad er brukerne kritiske til at det er så lite muligheter for å velge behandling innen psykisk helse, det er små muligheter for selv å velge om man ønsker at behandlingen skal gis med eller uten medisiner, det er manglende informasjon om hvilke alternativer som finnes og det er manglende informasjon om bivirkninger av medisiner. Etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 008, begynte det nesten en «nedtrappingsplan» i flere kommuner. For hvert år som går ser vi at stadig flere lavterskeltilbud legges ned og at støtten til brukerorganisasjonene og brukerstyrte tiltak kuttes. Flere lokallag av Mental Helse rapporter om at de har svært liten innflytelse på tjenestetilbudene og at det mangler systematisk samarbeid om utvikling av tjenestene. Dette er nedslående, når man har brukt så mange år og så mye ressurser på å bygge opp de tilbudene som brukerne etterspør og lagt så stor vekt på brukernes rett til medvirkning og innflytelse på alle nivåer. Men vi kan ikke bli motløse og gi opp! Sagatun Brukerstyrt Senter vil fortsette å stå på for at «lave stemmer» skal bli hørt. Vi vil jobbe sammen med brukerorganisasjonene og alle andre som er opptatt av menneskerettigheter og pasientrettigheter, lokalbaserte tilbud, sosial inkludering, medvirkning og deltakelse. Kanskje kan vi få til noe nytt og spennende i Hamarregionen? På Sagatun Brukerstyrt Senter ble det den..4 arrangert et viktig møte der Pasient- og brukerombudet og representanter fra fag- og forskningsmiljøer og brukermiljøer, drøftet muligheten for å søke midler til et pilotprosjekt for å opprette helhetlige behandlingslinjer med medikamentfrie behandlingstilbud i vår region. Et eventuelt prosjekt skal baseres på recovery, det vil si kunnskap som er utviklet gjennom personers levde erfaringer med psykisk uhelse om hva som bidrar til god psykisk helse, mestring og bedring. Recovery handler om å finne håp og styrke troen på egne ressurser og muligheter, sammen med andre som venner, familie, kollegaer eller fagpersoner. Sagatun ønsker å bidra med tilbud om aktivitet og arbeid som gir mestringsopplevelser og fremmer bedringsprosesser og som gir mulighet til å bidra og å være en del av det sosiale livet. I tillegg vil vi være et sted der folk kan samles til meningsutveksling og gode dialoger om hvordan et tjenestetilbud som har hovedfokus på «Sammen om mestring», best kan utvikles, innrettes og organiseres. Godt nytt og spennende år i 0, der alle gode krefter må jobbe sammen for å gi brukerne en tydelig stemme og reell mulighet til å ta makt og kontroll over eget liv! Sammen om mestring bør være utgangspunkt for alle tiltak og for all behandling. Brukeren må selvsagt være den viktigste aktøren i samarbeidet og jeg mener det er tid for å innføre mye større grad av brukerstyring og la fagfolkene være «medvirkere» i folks liv.

4 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Forord Denne årsmeldingen fra pasient- og brukerombudet skal fylle flere funksjoner. Det er ombudets rapport til oppdragsgiver over virksomheten i siste år. Det er i tillegg ombudets tilbakemelding til helse- og omsorgstjenestene for å utfylle bildet av hvordan disse oppleves av pasienter og brukere. Det er ikke en rapport om hvordan helse- og omsorgstjenestene generelt er. De som er tilfreds med tjenesten ringer sjelden ombudet. Det er de som opplever skuffelser, skader og komplikasjoner som kommer til orde her. Helse- og omsorgstjenestene er av stor betydning for mange av oss. Heldigvis har de fleste pasienter og brukere gode møter med de ansatte. Mange får og mange fortjener ros for det arbeidet de gjør og det engasjementet de viser. Samfunnet stiller store krav til helsepersonell. De skal være faglig dyktige, gi mye og god omsorg, være flinke til å kommunisere og løse opp i vanskelige situasjoner og være gode regelkjennere og saksbehandlere. Det er mye å strekke seg etter for å bli en god helsearbeider. Dette krever at de ansatte har arbeidsvilkår som gjør det mulig og ledere som er opptatt av god kvalitet på tjenesten. I 04 var det en økning i henvendelser om kommunale tjenester. Mest påfallende er mange flere saker om retten til å medvirke i hvordan pleie- og omsorgstjenester skal gis. Kommunene møter store utfordringer i å tilrettelegge helsetjenester i hjemmet for brukere med store hjelpebehov, der hjemmet blir preget av omfattende medisinsk-teknisk utstyr og personale tilstede hele eller det meste av døgnet. Det er forståelig at dette er krevende for ansatte og for kommunale ledere som skal organisere dette. Det er enda mer forståelig at dette er situasjoner der pasienten og familien føler seg sårbare og trenger å ha innflytelse over hvordan tilbudet skal gjennomføres. Kommunene må ha en åpen og positiv holdning til at brukere og pårørende får si sin mening, også når de ikke er fornøyd. Gjennom åpenhet viser kommunene at de ønsker å utvikle bedre tjenester. Pasient- og brukerombudet har i liten grad klart å vekke interesse hos kommunale politikere og rådmenn for hvordan tilbakemeldinger fra ombudet kan brukes til å forbedre tjenestene. Ombudet har en jobb å gjøre for å oppfylle sine oppgaver overfor kommunene. Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland har vært «sykehusombud» i 7 år. Dette merkes ved at ombudet «regnes med» i mange sammenhenger og flere av enhetene i Sykehuset Innlandet etterspør tilbakemeldinger. Ombudet håper at det samme vil skje i kommunene etter hvert. Pasient- og brukerombudet tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på rapporten. Hamar, 7. januar 0 Svein Hanssen pasient- og brukerombud 4

5 Årsmelding 04 Innhold.0 Innledning Arbeidsområde, plassering og drift Arbeidsområde...7. Om fylkene...7. Driftsforhold Pasient- og brukerombudets oppgaver Om henvendelsene til ombudet Antall saker...9. Ombudets tiltak Spesialisthelsetjenesten Helseforetak og andre spesialsykehus Hovedtrend spesialisthelsetjeneste Henvendelser om spesialisthelsetjenesten....0 Kommunale tjenester Antall henvendelser...4. Henvendelser om kommunale tjenester.... Hovedtrend kommunale helse- og omsorgsjenester Særskilte forhold... Bidrar ombudet til bedre tjenester?... Plikt til å informere om påførte skader, om klagerett og forbedringstiltak...4 Innhold i henvisning utilsiktet brudd på personvernet... Hvor lenge kan kommunen vente med iverksetting av vedtak om sykehjem?...6 Ulovlig gebyr betalingsautomater på legekontor og legevakt...6 Vedlegg... 8 Vedlegg...8 Vedlegg...9 Vedlegg... Vedlegg 4...

6 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland.0 Innledning Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Ombudene er administrativt en del av Helsedirektoratet. Ombudets arbeid er lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 8. Ansatte hos Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland ved utgangen av 04. Fra venstre: Svein Hanssen, Ingrid Petronille Røe, May Britt Solhøi, Stig Skjeflo, Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad 6

7 Årsmelding 04.0 Arbeidsområde, plassering og drift. Arbeidsområde Ombudet har kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten som arbeidsområde. Sist nevnte gjelder sykehus, poliklinikker og institusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak. Ordningen omfatter både psykisk helsevern, somatikk og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Når det gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester, tar pasient- og brukerombudet imot henvendelser som angår fastlege, legevakt, fysioterapi, psykisk helseteam, hjemmesykepleie, sykehjem, fysio- og ergoterapi samt fengselshelsetjeneste. Videre omfatter ordningen kommunale omsorgstjenester, for eksempel brukerstyrt personlig assistent, praktisk bistand som boveileder og hjemmehjelp, tiltak for rusmiddelavhengige, avlastning og støttekontakt. Økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og midlertidig bolig er unntatt fra ombudets arbeidsområde.. Om fylkene Hedmark fylke har kommuner, dekker et areal på km, og har 9 8 innbyggere. Oppland fylke har 6 kommuner, dekker et areal på 90 km, og har innbyggere.. Driftsforhold Pasient- og brukerombudet har kontor i Hamar og Gjøvik. I Gjøvik er ombudet samlokalisert med Forbrukerrådet i Storgata 8. Kontoret i Hamar ligger i Statens hus, Parkgata 6. Kontoret har 6 årsverk. Ved utgangen av 04 er det 6 fast ansatte, samt en vikar. Ansatte: Pasient- og brukerombud Sandra Fahre (arbeidet i 04 som seniorrådgiver) Førstekonsulent Brita Bjørgeli Førstekonsulent Lisabeth Bakke (0%) sluttet Seniorrådgiver Heidi Syverstad Seniorrådgiver Ingrid Petronille Røe Seniorrådgiver May Britt Solhøi Rådgiver Martin Dueholm Hansen (engasjement sluttet ) Seniorrådgiver Stig Skjeflo (engasjement fra.0.4) Seniorrådgiver Svein Hanssen (vikarierte i 04 som pasient- og brukerombud) 7

8 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Budsjett og regnskap for de tre siste årene (beløp i.000 kroner) Budsjett Regnskap Pasient- og brukerombudets oppgaver Ombudets oppgaver er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven 8-7: «Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent.» Med få unntak kommer henvendelsene til Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland (POBO) per telefon. Noen skriver brev eller e-post. Enkelte ønsker samtale på kontoret. Det er ombudets oppgave å skaffe seg oversikt og bistå når det gjelder videre saksgang. Bistanden kan handle om hvor en eventuell klage bør sendes, formulering av klage og informasjon om rettigheter. Ombudet kan ta telefonisk kontakt med det aktuelle tjenestetilbudet eller be om et møte sammen med pasienten. Arbeidsmåten er avhengig av sak og situasjon. Mange henvendelser lar seg løse uten at det blir en formell klage. I enkelte tilfeller opptrer ombudet på vegne av pasienten etter fullmakt. Dette er avhengig av faktorer som sakens kompleksitet og om vedkommende har anledning eller overskudd til å arbeide videre på egen hånd. Pasient- og brukerombudet tar også opp saker med ulike tjenestetilbud og myndigheter på generelt grunnlag. Pasient- og brukerombudet er pålagt å informere om ordningen. Foredrag og møter bidrar til å gjøre ombudsordningen og pasient- og brukerrettigheter kjent. Det øker også kunnskapen i samfunnet om pasienters, brukeres og pårørendes erfaringer. I 04 avholdt ombudet 7 møter med ledelsen i helseforetak, møter med andre tjenestesteder, samt 4 møter med brukerorganisasjoner og andre. I tillegg holdt de ansatte hos ombudet til sammen 0 foredrag på konferanser, høgskoler og hos pasientorganisasjoner, blant annet for flerkulturelt råd, turnusleger og Nasjonalforeningens kommunale pårørendeskoler. Endelig er vi representert i arbeidsgrupper internt og eksternt og formidler informasjon gjennom aviser og andre medier. Ombudene i Norge avgir i løpet av året en rekke høringsuttalelser. I tillegg har ombudene årlige møter på nasjonalt nivå med helsestatsråden, helsedirektøren, Statens Helsetilsyn og Norsk spasientskadeerstatning. Fra 0 har ombudene avgitt bidrag til departementets melding om pasientsikkerhet. Ombudene i helseregionen har halvårlige møter med fag- og kvalitetsledelsen i Helse Sør-Øst og med brukerutvalget. 8

9 Årsmelding 04.0 Om henvendelsene til ombudet. Antall saker Antall nye saker En sak tilsvarer stort sett antall personer som har henvendt seg. En sak kan gjelde forhold ved flere institusjoner eller tjenesteytere. Det vil derfor være registrert flere problemstillinger - i alt 7. (Heretter brukes betegnelsen «henvendelse» framfor «problemstilling».) Tabellen viser en nedgang på 0 saker hvert av de siste årene. På grunn av omlegging av registreringsmåte og kodeverk er antall henvendelser (7 i 04) mer sammenlignbart med tidligere registreringer. Det er derfor grunn til å tro at henvendelser til pasient- og brukerombudet er på et relativt stabilt nivå. I 04 er det økning i antall henvendelser om kommunale helse- og omsorgstjenester. 9

10 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland. Ombudets tiltak Ombudets tiltak Muntlig dialog Skriftlig dialog 9 7 Mottatt informasjon fra klager 4 8 Møte med partene (6) Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 9 6 Fylkesmann Informasjon, råd og veiledning Avvist sak Hvem er kontaktet: Sivilombudsmannen Tjenesteyter Andre Kommentar: ͳͳ «Muntlig dialog» betyr at ombudet ringer på vegne av pasient, bruker eller pårørende og «Skriftlig dialog» brukes når ombudet skriver til tjenestestedet eller annen instans på vegne av pasient, bruker eller pårørende. Det er et mål å løse flest mulig saker på lavest mulig nivå. Noen ganger er det mest hensiktsmessig med et møte mellom partene. Det gir mulighet til dialog omkring hendelsesforløp, oppklaring av misforståelser og informasjon om hva tjenestetilbudet vil foreta seg for at andre skal slippe å oppleve det samme. Mange brukere, pasienter og pårørende ønsker at ombudet skal delta på møte med tjenestetilbudet eller i ansvarsgruppa. Kapasiteten er begrenset, blant annet med tanke på at vi skal dekke 48 kommuner i to langstrakte fylker. Ombudet mener at bemanningen bør styrkes for å kunne delta på flere møter av denne karakter. Når Pasient- og brukerombudet mottar kopi av klage eller krav uten at det gis bistand herfra, registreres dette som mottatt informasjon. I tillegg til årets henvendelser har ombudet arbeidet videre med en rekke saker fra tidligere år. 0

11 Årsmelding Spesialisthelsetjenesten 4. Helseforetak og andre spesialsykehus Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. Ombudet mottok 47 henvendelser om Sykehuset Innlandet (SI). For spesialisthelsetjenester samlet var tallet 607. Av dette var 8 i Helse Sør-Øst, 4 i andre regionale helseforetak og 0 i andre (privat eide) spesialisthelsetjenester. Henvendelser fordelt på enheter i Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet Lillehammer Sykehuset Innlandet Gjøvik Sykehuset Innlandet Kongsvinger 6 6 Sykehuset Innlandet div. Prehospitale tjenester 4 7 Sykehuset Innlandet div. Psykisk helsevern Sykehuset Innlandet Tynset Sykehuset Innlandet Elverum-Hamar Sykehuset Innlandet div. Habilitering og rehab. SUM Kommentar: ͳͳ Divisjon Prehospitale tjenester omfatter AMK, ambulansetjenesten og pasientreiser. ͳͳ Divisjon Psykisk helsevern omfatter alt psykisk helsevern for barn, unge og voksne i SI, bl.a. Sanderud, Reinsvoll og alle DPS-enhetene, samt spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. ͳͳ Granheim lungesykehus er en avdeling innen SI, divisjon Habilitering og rehabilitering.

12 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Henvendelser om andre institusjoner i spesialisthelsetjenesten Akershus universitetssykehus 8 6 Andre sykehus i Helse Sør-Øst 8 Sykehus i andre helseregioner Ukjent Private spesialisthelsetjenester 4 0 Oslo universitetssykehus Kommentar: ͳͳ Oslo universitetssykehus omfatter Ullevål, Aker, Rikshospitalet, Radiumhospitalet ͳͳ Ukjent institusjon brukes når ombudet blir bedt om generelle råd om rettigheter og lignende. ͳͳ Private helsetjenester omfatter spesialisthelsetjenester i privat eie. Tallet omfatter både helsehjelp betalt av pasienten selv og hvor det offentlige har betalt for tjenesten gjennom avtale. Revmatismesykehuset, Lillehammer telles under «Private spesialisthelsetjenester» 4. Henvendelser om spesialisthelsetjenesten I vedlegg er tallene fordelt på underspesialiteter. I vedlegg er det tabell som viser alle henvendelsesgrunner som brukes ved registrering av saker som gjelder spesialisthelsetjenesten.

13 Årsmelding Hovedtrend spesialisthelsetjeneste Pasientskade og komplikasjon er en hyppig grunn til henvendelser til ombudet. Dette er ofte koblet til spørsmål om rett til pasientskadeerstatning. En klar endring i 04 er mange flere saker hvor det har vært svikt i samarbeid mellom enheter eller avdelinger. Det er også en klar økning i saker hvor det registreres svikt i ivaretakelsen av pasientens rett til medvirkning og samtykke. Saker som gjelder mangelfull informasjon til pasienter viser også økning. «Venting» på undersøkelse, behandling eller videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten brukes når pasienten henvender seg mens hun venter. Forsinkelse i behandling/tjenesteyting brukes når det i ettertid viste seg at helsehjelp skulle ha vært gitt tidligere. Forsinkelse er også en vesentlig del av sakene med «Diagnoseproblematikk». Det er vanskelig å skille mange av disse sakene fra de som registreres under «Mangelfulle rutiner, systemsvikt». Alt i alt er det store forbedringsmuligheter i sykehusenes logistikk og rutiner. Pasienter med sjeldne sykdommer opplever ofte mangelfull kompetanse i Sykehuset Innlandet. Tidligere har mange av disse pasienten hatt regelmessig oppfølging ved regionsykehus i Oslo. Nå legges mer ansvar over på lokalt sykehus og pasienten føler at de får et altfor dårlig tilbud lokalt. Pasienter med uavklarte sykdommer erfarer at utredningsforløpet kan stoppe opp eller uansett ta lang tid, da det er lite koordinering og samarbeid mellom ulike spesialiteter og enheter i Sykehuset Innlandet og Oslo universitetssykehus. Sak 4/684 Pasienten kontaktet ombudet etter det han opplevde som mye rot og uklarheter rundt oppfølgingen fra ulike sykehus etter at fastlegen påviste forhøyet PSA (indikasjon for kreft i prostata) høsten 0. Tre sykehus var involvert: Kongsvinger, Hamar og Aker universitetssykehus. Han opplevde uklarheter rundt hvem som skulle informere pasienten etter MR undersøkelser og vevsprøve (biopsi). Videre at henvisning til operasjon fra Kongsvinger til Aker sykehus ikke kom fram og måtte sendes pånytt. Ombudet hjalp pasienten med å skrive et brev til Kongsvinger sykehus for å gjøre dem oppmerksom på forholdene. De fastslo at deres sykehus hadde forsømt seg i forbindelse med informasjon om resultater fra undersøkelser gjort på Aker universitetssykehus. For å sikre rutinene rundt dette, ville en arbeidsgruppe få i oppdrag å utarbeide retningslinjer for tilbakemeldinger om prøvesvar til polikliniske pasienter. Sykehuset beklaget at pasienten selv måtte ta kontakt.

14 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland.0 Kommunale tjenester. Antall henvendelser Antall henvendelser gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester. Henvendelser om kommunale tjenester Kommuner i Oppland 4 6 Kommuner i Hedmark Kommuner i andre fylker Kommune ukjent ) SUM Kommentar: ) Gjelder spørsmål om informasjon om rettigheter eller råd uten at kommunen det gjelder er oppgitt. 4

15 Årsmelding 04 Det var økning i antall henvendelser som gjelder kommunale tjenester. Tallene viser at nesten hele økningen kom fra Hedmarkskommuner. I Oppland var det henvendelser fra 0 av 6 kommuner, i Hedmark fra 9 av. For 04 har ombudet valgt å begrense informasjon om hvilke kommuner henvendelsene kommer fra til kommuner med mer enn 0 henvendelser. Tjenester utenfor ombudets arbeidsområde Nav trygd og økonomisk sosialhjelp Tannhelsetjenester Kommentar: ͳͳ Henvendelsene om Nav omfatter statlige tjenester (i hovedsak trygd) og økonomisk sosialhjelp. Andre kommunale tjenester i Nav inngår i tallene for kommunene. ͳͳ Tannhelsetjenester er henvendelser om private tannleger og offentlige tannklinikker. Kjevekirurgisk behandling i spesialisthelsetjenesten registreres under «Kirurgi» ved det aktuelle sykehus.. Henvendelser om kommunale tjenester Kommunene skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. De tjenestene som ombudet får flest henvendelser om, framgår av oversikten nedenfor. I vedlegg er det tabell med oversikt over kommunale helse- og omsorgstjenester.

16 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland I vedlegg 4 er det utfyllende tabell over henvendelsesgrunner.. Hovedtrend kommunale helse- og omsorgsjenester Medvirkning og samtykke peker seg ut som den klart hyppigste grunnen til at ombudet blir kontaktet om kommunale tjenester. Beskrivelser av måten å bli møtt på, opplevelsen av ikke å bli hørt eller tatt på alvor, følelsen av å bli overkjørt er dessverre gjengangere i mange henvendelser. En del av dette har tidligere blitt registrert under «Oppførsel» og «Samarbeid», mens det i 04 mer konsekvent er registrert under «Medvirkning og samtykke». Dette er noe av, men trolig ikke hele, forklaringen på denne økningen. Vi se også at flere henvender seg om avslag på søknader om tjenester. Dette kan henge sammen med at pleie- og omsorgstjenesten i flere kommuner nå har med informasjon i avslagsvedtak om muligheten for å kontakte pasient- og brukerombudet. Fastlege De fleste henvendelsene om den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjelder allmennleger. Dette har sine naturlige årsaker, fordi fastlegen er den mest sentrale fagpersonen i mange innbyggeres liv. Fastlegen må forholde seg til et vidt spekter av henvendelser, noe som gjenspeiles hos ombudet. I tidligere årsmeldinger har vi omtalt problemstillinger som for eksempel for sen henvisning til spesialisthelsetjenesten, at henvisningen ikke har blitt sendt som avtalt, opplevelsen av ikke å bli hørt og tatt på alvor, forsinket diagnostisering og behandling, feil medisinering, manglende oppfølging når det gjelder medisinering, at retten til å bytte fastlege ikke er reell på grunn av fulle lister eller for få allmennleger, vikarer på grunn av problemer med å få besatt stillinger, gjennomtrekk, manglende kontinuitet og oppfølging, retten til innsyn i journal samt retten til fornyet vurdering hos en annen allmennlege. Henvendelser til ombudet i inneværende år handler blant annet om medisinering, for eksempel i forbindelse med psykiske helseproblemer, smertebehandling, oppførsel, at fastlegen ikke synes å ha satt seg ordentlig inn i saken, opplevelsen av å ikke bli tatt på alvor, for sen eller mangelfull henvisning, spørsmål om retting og sletting av journalopplysninger, bortkommen journal, språkproblemer, forsinket diagnostisering og behandling samt sårbarhet i forbindelse med bytte av fastlege. 6

17 Årsmelding 04 Selv om henvendelsene til ombudet spenner over et vidt register er det likevel enkelte felles trekk. Det som går igjen som en rød tråd er opplevelsen av å ikke bli hørt og tatt på alvor. De andre områdene som peker seg ut er for sen henvisning til spesialisthelsetjenesten samt forsinket diagnostisering og behandling. Mange pasienter og brukere har mye kunnskap om sin egen fysiske og/eller psykiske helsetilstand. Enkelte vet også mer enn fastlegen. Men, noen fastleger synes å mene at de uansett vet best. Pasienter og brukere er eksperter på egne liv. Mange har en formening om hva som kan være årsaken til helseproblemene, og hva som kan gjøres for å få en bedre helsetilstand og/eller livssituasjon. 4/0 Pasienten hadde hatt brystkreft. I løpet av en seks måneders periode oppsøkte hun fastlegen mange ganger. Dette på grunn av smerter i bryst og mage, kvalme, svimmelhet og at hun følte seg generelt dårlig. Hun ble ikke henvist videre eller undersøkt ut over at det ble tatt noen blodprøver. Hun opplevde at legen ikke tok henne helt på alvor. Pasienten spurte også eksplisitt om det kunne være noe alvorlig, for eksempel kreft, noe fastlegen avviste. Til slutt ble datteren med pasienten til en konsultasjon hos fastlegen, og hun insisterte på at moren måtte henvises til videre undersøkelse. Pasienten ble da innlagt på sykehus for MR-røntgen. Det ble påvist kreft i bukspyttkjertelen. Pasienten er nå svært syk og det er sendt en klage til fylkesmannen. 4/46 Ombudet fikk henvendelse fra en ansatt i pleie- og omsorgstjenesten. Hun fortalte at hun hadde fulgt en pasient til fastlegen. Det ble bestemt at fastlegen skulle henvise pasienten til videre undersøkelse i spesialisthelsetjenesten. Etter en tid ble pasienten akuttinnlagt på sykehus. I denne forbindelse ble det undersøkt hvor i systemet henvisningen fra fastlegen kunne være, men den fantes ikke. Sykehuset henviste pasienten til den aktuelle undersøkelsen. Da viste det seg at fastlegen verken hadde skrevet henvisning eller notert i journalen at dette var avtalt. Den kommuneansatte lurte på om det er en frist for når fastleger senest skal sende henvisning når dette er bestemt. Ombudet informerte om at det ikke er noen lovbestemt frist for dette. Det må derfor være en vurdering av hva som er forsvarlig ut fra pasientens situasjon og uansett innenfor rimelig tid. Slik ombudet ser det må skriving av henvisninger gjøres så snart det er praktisk mulig og uansett innen en uke med mindre annet er avtalt. Legevakt Ombudet mottar jevnlig henvendelser vedrørende legevakt. Et tema som synes å gå igjen er at pasienten opplever å ikke bli tatt på alvor. Dette kan føre til at pasienter sendes hjem uten behandling og uten tilstrekkelige undersøkelser. I noen tilfeller har det ført til at pasienten har fått forsinket diagnose og følgelig forsinket behandling. Avhengig av type diagnose, kan det resultere i en alvorlig situasjon for pasienten. Sak /066 Pasienten fikk sterke hodesmerter og kontaktet legevakta. Der fikk hun resept på medisiner som brukes i forbindelse med migrene. Videre ble det gjort avtale om hjemmebesøk hvis smertene vedvarte. Et par dager senere oppsøkte hun legevakta på nytt grunnet generell kraftløshet og nedsatt talefunksjon. Videre hadde hun store problemer med å svelge. Legen mente hun måtte være deprimert. Da reiste pasienten til legevakta et annet sted i fylket, og hun ble innlagt på sykehus samme dag. Det ble konstatert en sjelden diagnose, og hun var under behandling over lengre tid. Pasienten opplevde ikke å bli hørt og tatt på alvor ved legevakta i hjemkommunen. Ombudet rådet henne til å sende en skriftlig klage med kopi til oss. Kort tid etter at klagen var mottatt ringte den angjeldende legen og ba om unnskyldning. Pasienten opplevde dette som tilfredsstillende. Derfor ønsket hun ikke å be om skriftlig klagesvar. 7

18 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Sak 4/ Mor kontaktet ombudet og ba om bistand med klage. Saken gjelder et barn som var 0 måneder da dette skjedde i 0. De fikk time på legevakta fordi barnet hadde kastet opp hele natta og dagen. De opplevde legen som veldig stresset. Barnet var slapt, utilpass og kastet opp mens de var der. Legen fortalte at barneavdelingen i Elverum var sommerstengt. Mor ba da om ambulanse til Lillehammer, men ble sendt hjem med diagnose ørebetennelse, beskjed om å gi Paracet og eventuelt ta kontakt igjen. Familien reiste hjem, men mor slo seg ikke til ro og ringte legevakta og fortalte at de ville selv kjøre til barneavdelingen Lillehammer. Sykepleier som tok telefonen på legevakta svarte da: «Men herregud, har ikke dere dratt ennå!» De kjørte til Lillehammer og den som tok i mot der forstod med en gang at det var alvorlig, da det var blodspor i oppkastet. Barnet var veldig dehydrert og apatisk. Ultralyd bekreftet tarmslyng. Lillehammer klarte ikke å rette den ut og de ble sendt med helikopter til Ullevål, der barnet ble operert. Mor har ikke hatt overskudd til å fremme klagen tidligere. Historien over er ombudets oppsummering av det mor har opplyst. Saken er under behandling av fylkesmannen. Sykehjem Det er stor variasjon når det gjelder henvendelser om sykehjem, men enkelte tema går igjen. Det gjelder saksbehandling, iverksetting av vedtak, innholdet i tjenesten og samarbeidet med bruker og pårørende. Saksbehandling handler blant annet om at det gis beskjed om at det ikke har noen hensikt å søke fordi det ikke finnes plass, lang behandlingstid og vedtak om andre tjenester enn ønsket. Ellers har det vært flere henvendelser om at det tar uforholdsmessig lang tid fra vedtak om plass til iverksettelse. I noen saker har situasjonen blitt avhjulpet med andre tilbud. Men, dette er ofte ikke en tilfredsstillende løsning. Henvendelser om innholdet i tjenesten gjelder blant annet mangelfull kompetanse på sykehjemmet som for eksempel rehabilitering og medisinering. Mange pårørende opplever å ikke bli hørt når de sier fra om ulike forhold til tross for at det er de som kjenner bruker best. Andre henvendelser gjelder manglende medvirkning og informasjon. Sak 4/88 Pasienten var innlagt på sykehjem på grunn av en krevende type demens. Hun hadde blant annet uhemmet adferd og manglende innsikt i denne. Pårørende ønsket overføring til sykehjemmet i nabokommunen, noe som hadde blitt avslått. Dette til tross for at hjemkommunen sa at det ville ta tid å bygge opp kompetanse. Ledelsen var gjort kjent med at kompetansen på denne type demens var bedre i nabokommunen, og at de fysiske forholdene var bedre tilrettelagt. Pårørende hadde også undersøkt og sammenlignet kostnader og kommet fram til at det ikke ville bli noe dyrere for kommunen å kjøpe plass. Pårørende opplevde at kommunen formidlet en holdning om at pasienten måtte tilpasse seg det tilbudet de hadde. Pårørende stilte blant annet spørsmål ved om tilbudet kunne sies å være forsvarlig, om det var i tråd med «Verdighetsgarantien» og om det var tilpasset morens behov. De hadde blant annet etterlyst dagaktiviteter, fysioterapi, ukeplan, flere utredninger, vurderinger med hensyn til medisinering samt miljøterapeutiske tiltak. Pårørende opplevde oppholdet i stor grad som en oppbevaring. Spesialisthelsetjenesten uttalte blant annet følgende: «Hun har bevart hukommelsesfunksjon og hukommelsessvikten er ofte mindre hos disse pasientene sammenlignet med vanlig Alzheimer demens. Ut fra dette kan man godt forstå at hun per i dag opplever det trist og meningstomt å bo sammen med mer alvorlig demente pga deres manglende evne til kommunikasjon. Kartleggingen ved SAM-AKS intervensjon viser økende grad av depresjon og dette er nok mye forårsaket av mistrivsel». I forbindelse med pårørendes ønske om overføring til annet sykehjem sies det: «Dette vil representere enda bedre skjerming enn hva hun har pr. i dag og sannsynligvis økt trygghet. Jeg anser det hensiktsmessig og kan anbefale et opphold». På det tidspunktet pårørende kontaktet ombudet hadde de hatt muntlig og skriftlig kontakt med kommunen bortimot ett år og var utslitte. De opplevde å bli sett på som kravstor og brysom, 8

19 Årsmelding 04 noe som ble en tilleggsbelastning. De var fortvilet over at kommunen ikke tok hensyn til faglige vurderinger gjort av spesialisthelsetjenesten. Ombudet rådet pårørende om å klage til Fylkesmannen og bistod med å lage et forslag. Av ulike grunner vegret de seg mot å sende klagen. I mellomtiden fattet kommunen et positivt vedtak. Pårørende stilte spørsmål ved om det kunne ha sammenheng med at de hadde fortalt om kontakten med ombudet. Sak 4/869 Saken handler om en 80 år gammel pleietrengende pasient med langtidsplass. Beboeren er immobil og forflyttes med heis fra sengen og opp i rullestol. Hun kom opp noen faste dager i uken. Pårørende hadde ønske om at hun kunne komme oftere opp i rullestolen, gjerne i forbindelse med besøk når dagsformen tilsa det. Sykehjemmet mente det ikke var noen begrensning i muligheten til å komme opp, men at det i noen utstrekning måtte planlegges i forhold til driften og bemanningen. Pårørende kontaktet ombudet fordi de ikke opplevde endring i praksis. Det ble sendt klage til fylkesmannen. Fylkesmannen fant ved en gjennomgang av journalen at det var dokumentert at pasienten hadde vært opp i stol noe mindre enn to ganger per uke på et halvt år. Fylkesmannen påpekte at sykehjemmets har et særlig ansvar for å forebygge komplikasjoner ved immobilitet. At pasienten daglig får sitte oppe i stol, vil være et viktig tiltak. Fylkesmannen konkluderte med at pasienten ikke hadde fått forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Omfattende tjenester i hjemmet Ombudet har fått et økende antall henvendelser i saker hvor bruker har et omfattende hjelpebehov og hvor hjelpen i hovedsak gjennomføres i pasientens eget hjemmemiljø. Dette byr ofte på særlige utfordringer både for tjenesteyter og tjenestemottaker. Mange av henvendelsene har dreid seg om ulike problemstillinger knyttet til ordninger med BPA (brukerstyrt personlig assistent). Her har brukere klaget over at tjenesten ikke innvilges på tross av opplevd behov, eller at omfanget av tjenesten som er innvilget ikke er tilstrekkelig. I tillegg har vi mottatt klager på organisering av tilbudet. I de sakene der det er snakk om omfattende tjenester, har ombudet erfart at konfliktnivået fort kan bli høyt. Noe av årsaken ligger trolig i den spesielle situasjonen at hjelpen ytes i hjemmet og at pasientens behov for medbestemmelse er av særlig betydning. Enkelte pasienter har mistet evnen til å uttrykke seg muntlig. De kan bare kommunisere via tekniske hjelpemidler, og det kan være tidkrevende. Dette gjør at pårørende får en viktig rolle i disse sakene. Ombudet har erfart at tydelige avtaler og avklaring av ansvarsforhold er forutsetning for et godt samarbeid. Dersom kommunen planlegger endringer, må pasienten få informasjon om dette og anledning til å uttale seg. Dersom tjenestene ikke er godt organisert og forutsigbare, skapes det lett utrygghet hos pasient, bruker og pårørende. Dette kan lett føre til mistillit til tjenesteyter. I flere av sakene er det også reist spørsmål om personalet har riktig eller nok kompetanse. Sak 4/080 Ombudet ble kontaktet av en av assistentene til en bruker med BPA. Bruker er alvorlig syk, bor hjemme og har omfattende hjelpebehov. Mye av hjelpen i hjemmet var organisert i en BPA ordning. Samtidig mottok bruker også hjemmesykepleie. Bakgrunn for henvendelsen var konflikt rundt organiseringen av tilbudet og hvem som skulle ha ansvar for hvilke arbeidsoppgaver. I tillegg var det en konflikt rundt tidspunkt for legging. Slik kommunen ønsket å organisere tilbudet, måtte bruker bli stelt for kvelden på et ganske tidlig tidspunkt, noe bruker fant uverdig. Bruker ønsket større grad av innflytelse og medvirkning. Hun fikk støtte av assistentene og fastlegen sin. Siden sykdommen er i stadig utvikling og hennes levetidsutsikt er begrenset, så var alle rundt 9

20 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland henne opptatt av at hun skal ha best mulig livskvalitet og et verdig tilbud. På det tidspunktet ombudet ble kontaktet, hadde fastlegen allerede sendt en klage til fylkesmannen. Ombudet hadde samtale med bruker og avtalte å delta på møte med kommunen. Der ble konklusjonen at de skulle se på antall timer BPA, men kommunen forpliktet seg ikke til å øke timeantallet. Fylkesmannen har behandlet saken og konkluderte med at tjenestene som bruker mottok var forsvarlige. På det tidspunktet klagen ble sendt mottok bruker 70 timer BPA i uka. I løpet av saksbehandlingstida har timeantallet vært økt to ganger og bruker mottar nå BPA timer pr. uke. Dette innebærer at assistentene har ansvar for kveldsstell og legging, og pasienten har fått en bedre ordning. Sak /46 Saken omhandler spørsmålet om retten til å få bo hjemme og motta helsetjenester i hjemmet i stedet for på sykehjem. Dette gjelder en bruker som lider av en svært alvorlig sykdom og har behov for bistand av assistenter og hjemmesykepleie døgnet rundt. Kommunen mente at de ikke klarte å skaffe nok ansatte til å ha en forsvarlig tjeneste i hjemmet og vedtok at pasienten måtte bo på sykehjem. En klage på kommunens vedtak om omgjøring av tjenester i hjemmet til institusjonsplass førte fram hos fylkesmannen. Kommunen fikk en måneds frist til å organisere tjenestetilbud slik at pasienten kunne flytte hjem. Kommunen har ikke sett seg i stand til å oppfylle fylkesmannens vedtak. I dag, mer enn et halvt år senere, bor fortsatt kvinnen på institusjon. Fylkesmannen har ingen myndighet til å iverksette sanksjoner overfor kommuner som ikke etterlever deres vedtak. Ombudet mener det er en alvorlig svakhet ved dagens lovverk at verken fylkesmann eller Statens helsetilsyn har myndighet til «å sette makt bak kravet» overfor kommunene. Dette medfører at pasientenes og brukernes rettigheter undergraves, og klageordningen framstår som meningsløs. Saksbehandling i kommunene Flere henvendelser viser at mange kommuner har for dårlig saksbehandling av saker i pleie- og omsorgstjenesten. Dette viser seg i feil eller mangelfull behandling av søknader og klagesaker, mangelfull varsling ved endring av tjenester og manglende kjennskap til sentrale rettigheter for pasienter, brukere og pårørende. Sak 4/97 Bruker henvendte seg til ombudet og ba om hjelp til å klage på avslag om BPA (brukerstyrt personlig assistent). Hun har en muskelsykdom og er delvis avhengig av rullestol. Hun hadde søkt for noen år tilbake og fått avslag. Den gangen fikk hun informasjon om at hun kunne søke på nytt når behovet hennes var noe større. Ettersom hun nå er dårligere av sykdommen, søkte hun på nytt og la ved dokumentasjon i form av legeerklæring. Hun fikk avslag på nytt. Avslaget er i liten grad begrunnet og ombudet har bistått med klage. Saken er til behandling hos fylkesmannen. Sak 4/98 Pårørende henvendte seg til ombudet. Mor bor hjemme og mottar kommunale omsorgstjenester. Datteren ønsket innsyn i journalen, men hadde fått beskjed om at det har hun ikke rett til. Tjenesten hadde allerede samtykke fra mor til at datter kan få opplysninger. Datteren lurte på om ombudet kunne lage et notat med lovhjemmel i forbindelse med innsyn og sende det til henne, noe vi gjorde. Ombudet mener at kommunene må ta opplæring i saksbehandling og helselovene på alvor. At regelverket har blitt omfattende og komplisert, er ingen unnskyldning. Tvert imot er det en understreking av behovet for kvalifiserte saksbehandlere. Opplæring er et lederansvar! 0

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 Litt om POBO-historikk rammer, mandat og perspektiv statistikk hva vi ser i kommuner spesielt og hva vi tenker framover POBO-historikk

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms For tiden 4 ansatte Pasient og brukerombud 100% Rådgiver 100 % Rådgiver 60% Førstekonsulent

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud 1984 Landets første pasientombud starter i Nordland 1991 Pasientombud i Buskerud 2001 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 trer i kraft 2003 Pasientombudsordningen

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Historikk / utvikling 1984: Landets første PO: Nordland 1997: PO i Nord-Trøndelag: Spes.helsetjenesten 2001: PO lovfesta

Detaljer

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 Telemark

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 Telemark Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2013 Telemark 2013 var det første hele året med nytt statistikkprogram for de 18 Pasient- og brukerombudene i landet. Det fører til noen endringer som vi håper vil

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Årsmelding 2011 Telemark

Årsmelding 2011 Telemark Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Telemark Vinje Tinn Hjartdal Tokke Seljord Notodden Kviteseid Bø Sauherad Fyresdal Nome Skien Siljan Drangedal Nissedal Porsgrunn Bamble Kragerø FORORD I 2011

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. I brosjyren følger informasjon om de mest sentrale

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015 Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen

Detaljer

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder Årsmelding 213 for Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudene arbeider for å få ombudsordningen kjent i kommunene, slik at de som trenger det kan få bistand. Fastlegen

Detaljer

Årsmelding 2014 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

Årsmelding 2014 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE Årsmelding 2014 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE Innledning Pasient- og brukerombudenes virksomhet er hjemlet i lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 kapittel 8. Ombudene skal arbeide

Detaljer

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2012

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2012 pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2012 Gjesteskribent Torill Heggen Munk regionleder i Norges Handikapforbund Innlandet Brukermedvirkning har det fått konsekvenser for praksis?

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011 PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Espen Thorsrud Distriktssjef, Kreftforeningen Gjesteskribent At kreft er et økende helseproblem

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2013

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2013 pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 013 Gjesteskribent Bjørn Modalsli pensjonert overlege Noen refleksjoner om uønskete hendelser i helsetjenesten Høsten 013 ble jeg pensjonist etter

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010 PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010 Gjesteskribent Brit Kværness rådmann i Folldal EVENTYRLANDET En gang for lenge, lenge siden var det i et land langt, langt mot nord - et folk.

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder Årsmelding 213 for Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudene arbeider for å få ombudsordningen kjent i kommunene, slik at de som trenger det kan få bistand. Fastlegen

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014 https://helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet/sor-trondelag 1 Adresse: Kjøpmannsgata 57, 7011Trondheim 2 Innholdsregister: 1) Sammendrag 2) Ansatte

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, ø 1.1 Forskrift om fastlegeordning i kommunene Kapittel 1. Formål og definisjoner 1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål Rutiner for samhandling mellom kommuner, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen HF innen somatisk sektor 2009-2012 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

Serviceerklæring. Boveiledning, praktisk bistand og opplæring

Serviceerklæring. Boveiledning, praktisk bistand og opplæring Serviceerklæring Boveiledning, praktisk bistand og opplæring Har du behov for boveiledningstjeneste, praktisk bistand og opplæring? Boveiledningstjeneste kan gis til søkere som har et særlig hjelpebehov

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 12.09.12 Effektiviseringsnettverkene

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2011 Vestfold

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2011 Vestfold Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Vestfold Forord Hensikten med denne årsmeldingen er å gi et innblikk i arbeidet hos Pasient- og brukerombudet i Vestfold i 2011. Den skal først og fremst gi et

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer