pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2014
|
|
- Kari Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 04
2 Gjesteskribent Kårhild Husom Løken daglig leder, Sagatun Brukerstyrt Senter, Hamar Sammen om mestring? Jeg takker for tilliten for at jeg ble spurt om å være gjesteskribent i årsberetningen for 04 til pasient- og brukerombudet. Jeg er så heldig at jeg ble ansatt som daglig leder på Sagatun Brukerstyrt Senter inneværende år. Med det som bakteppe vil jeg bruke denne anledningen til å komme med noen refleksjoner rundt brukernes rett til medvirkning og innflytelse på eget tjenestetilbud, og på brukerorganisasjonenes påvirkning på tjenestenes organisering, innretning og utvikling. Det som kalles brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Kravet om et tydelig brukerperspektiv i tjenestene har vært vektlagt av ulike regjeringer og det er nedfelt i lover og forskrifter, i oppdragsdokumenter og sentrale føringer og i faglige retningslinjer og ulike veiledere. Ikke minst er dette tydelig i den nye veilederen i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, som kom i 0. Veilederen har tittelen «Sammen om mestring» og den understreker at brukeren er den viktigste aktøren i samarbeidet. Dette burde kanskje ha vært en selvfølgelighet i 04, men vi har dessverre ikke kommet lenger enn at dette fortsatt er personavhengig, slik det også påpekes innledningsvis i veilederen: Aktiv involvering av brukeren i valg av behandling og tjenester er en demokratisk rettighet og en politisk og faglig målsetting. Utfordringen ligger i hvordan og i hvilken grad politikere, administrative ledere og tjenesteutøvere i praksis setter brukeren i sentrum for valg, prioriteringer og organisering av virksomheten. Jeg har jobbet i psykisk helsevern og med psykisk helsearbeid siden midten av 980 tallet og jeg vært med på en veldig spennende utvikling. Gjennom disse årene har tjenestetilbudene på rus- og psykisk helsefeltet gjennomgått store endringer. Et enstemmig og samlet Storting sluttet seg til Opptrappingsplanen for psykisk helse som ble gjennomført fra 998 til 008. Opptrappingsplanen for psykisk helse la vekt på en kvalitativ og en kvantitativ utbygging og endring av tjenestene, med et tydelig brukerperspektiv og utbygging av tjenester i lokalsamfunnet, der folk lever sine liv. Med Opptrappingsplanen for psykisk helse ble brukermedvirkning et sentralt begrep. Både gjennom mitt arbeid på psykisk helsefeltet og i samarbeid med medlemmer i Mental Helse og
3 Årsmelding 04 andre brukerorganisasjoner, har jeg vært veldig opptatt av hvordan brukermedvirkningen kunne gi brukerne reell innflytelse både på individ- og systemnivå. Mental Helse i Stange og i Hamar satte denne problemstillingen på dagsorden tidlig på 000-tallet. Vi utarbeidet rapporten «Sterk som en bjønn og lita som ei teskje» som var et første forsøk på å beskrive hva brukerne mente skulle til for å realisere brukermedvirkning og skape en mer likeverdig kommunikasjon mellom tjenesteutøvere, ledere, brukere og brukerrepresentanter. Deretter søkte vi og fikk innvilget prosjektmidler til å utarbeide «Verktøykassa for brukermedvirkning». Verktøykassa for brukermedvirkning er basert på empowerment og er et undervisningsmateriell for hvordan folk med brukererfaring kan lære opp og styrke hverandre og hvordan brukerne også kan lære opp tjenesteapparatet i hva reell brukermedvirkning innebærer. «Lave stemmer skal også høres» er tittelen på verktøykassa for brukermedvirkning. Den har som formål at de som vet hva det innebærer og oppleve psykiske vansker, tar makt og myndighet over eget liv og også definisjonsmakt i forhold til å definere hvordan brukermedvirkning bør forstås og praktiseres. Spørsmålet er om vi nå har gått framover eller bakover i utviklingen. Det er bakgrunnen for at jeg har satt et spørsmålstegn bak «Sammen om mestring» i overskriften. Det er nedslående å høre at brukere og pasienter fortsatt opplever at de ikke blir tatt på alvor og respektert for sine meninger og ønsker. I særlig grad er brukerne kritiske til at det er så lite muligheter for å velge behandling innen psykisk helse, det er små muligheter for selv å velge om man ønsker at behandlingen skal gis med eller uten medisiner, det er manglende informasjon om hvilke alternativer som finnes og det er manglende informasjon om bivirkninger av medisiner. Etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 008, begynte det nesten en «nedtrappingsplan» i flere kommuner. For hvert år som går ser vi at stadig flere lavterskeltilbud legges ned og at støtten til brukerorganisasjonene og brukerstyrte tiltak kuttes. Flere lokallag av Mental Helse rapporter om at de har svært liten innflytelse på tjenestetilbudene og at det mangler systematisk samarbeid om utvikling av tjenestene. Dette er nedslående, når man har brukt så mange år og så mye ressurser på å bygge opp de tilbudene som brukerne etterspør og lagt så stor vekt på brukernes rett til medvirkning og innflytelse på alle nivåer. Men vi kan ikke bli motløse og gi opp! Sagatun Brukerstyrt Senter vil fortsette å stå på for at «lave stemmer» skal bli hørt. Vi vil jobbe sammen med brukerorganisasjonene og alle andre som er opptatt av menneskerettigheter og pasientrettigheter, lokalbaserte tilbud, sosial inkludering, medvirkning og deltakelse. Kanskje kan vi få til noe nytt og spennende i Hamarregionen? På Sagatun Brukerstyrt Senter ble det den..4 arrangert et viktig møte der Pasient- og brukerombudet og representanter fra fag- og forskningsmiljøer og brukermiljøer, drøftet muligheten for å søke midler til et pilotprosjekt for å opprette helhetlige behandlingslinjer med medikamentfrie behandlingstilbud i vår region. Et eventuelt prosjekt skal baseres på recovery, det vil si kunnskap som er utviklet gjennom personers levde erfaringer med psykisk uhelse om hva som bidrar til god psykisk helse, mestring og bedring. Recovery handler om å finne håp og styrke troen på egne ressurser og muligheter, sammen med andre som venner, familie, kollegaer eller fagpersoner. Sagatun ønsker å bidra med tilbud om aktivitet og arbeid som gir mestringsopplevelser og fremmer bedringsprosesser og som gir mulighet til å bidra og å være en del av det sosiale livet. I tillegg vil vi være et sted der folk kan samles til meningsutveksling og gode dialoger om hvordan et tjenestetilbud som har hovedfokus på «Sammen om mestring», best kan utvikles, innrettes og organiseres. Godt nytt og spennende år i 0, der alle gode krefter må jobbe sammen for å gi brukerne en tydelig stemme og reell mulighet til å ta makt og kontroll over eget liv! Sammen om mestring bør være utgangspunkt for alle tiltak og for all behandling. Brukeren må selvsagt være den viktigste aktøren i samarbeidet og jeg mener det er tid for å innføre mye større grad av brukerstyring og la fagfolkene være «medvirkere» i folks liv.
4 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Forord Denne årsmeldingen fra pasient- og brukerombudet skal fylle flere funksjoner. Det er ombudets rapport til oppdragsgiver over virksomheten i siste år. Det er i tillegg ombudets tilbakemelding til helse- og omsorgstjenestene for å utfylle bildet av hvordan disse oppleves av pasienter og brukere. Det er ikke en rapport om hvordan helse- og omsorgstjenestene generelt er. De som er tilfreds med tjenesten ringer sjelden ombudet. Det er de som opplever skuffelser, skader og komplikasjoner som kommer til orde her. Helse- og omsorgstjenestene er av stor betydning for mange av oss. Heldigvis har de fleste pasienter og brukere gode møter med de ansatte. Mange får og mange fortjener ros for det arbeidet de gjør og det engasjementet de viser. Samfunnet stiller store krav til helsepersonell. De skal være faglig dyktige, gi mye og god omsorg, være flinke til å kommunisere og løse opp i vanskelige situasjoner og være gode regelkjennere og saksbehandlere. Det er mye å strekke seg etter for å bli en god helsearbeider. Dette krever at de ansatte har arbeidsvilkår som gjør det mulig og ledere som er opptatt av god kvalitet på tjenesten. I 04 var det en økning i henvendelser om kommunale tjenester. Mest påfallende er mange flere saker om retten til å medvirke i hvordan pleie- og omsorgstjenester skal gis. Kommunene møter store utfordringer i å tilrettelegge helsetjenester i hjemmet for brukere med store hjelpebehov, der hjemmet blir preget av omfattende medisinsk-teknisk utstyr og personale tilstede hele eller det meste av døgnet. Det er forståelig at dette er krevende for ansatte og for kommunale ledere som skal organisere dette. Det er enda mer forståelig at dette er situasjoner der pasienten og familien føler seg sårbare og trenger å ha innflytelse over hvordan tilbudet skal gjennomføres. Kommunene må ha en åpen og positiv holdning til at brukere og pårørende får si sin mening, også når de ikke er fornøyd. Gjennom åpenhet viser kommunene at de ønsker å utvikle bedre tjenester. Pasient- og brukerombudet har i liten grad klart å vekke interesse hos kommunale politikere og rådmenn for hvordan tilbakemeldinger fra ombudet kan brukes til å forbedre tjenestene. Ombudet har en jobb å gjøre for å oppfylle sine oppgaver overfor kommunene. Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland har vært «sykehusombud» i 7 år. Dette merkes ved at ombudet «regnes med» i mange sammenhenger og flere av enhetene i Sykehuset Innlandet etterspør tilbakemeldinger. Ombudet håper at det samme vil skje i kommunene etter hvert. Pasient- og brukerombudet tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på rapporten. Hamar, 7. januar 0 Svein Hanssen pasient- og brukerombud 4
5 Årsmelding 04 Innhold.0 Innledning Arbeidsområde, plassering og drift Arbeidsområde...7. Om fylkene...7. Driftsforhold Pasient- og brukerombudets oppgaver Om henvendelsene til ombudet Antall saker...9. Ombudets tiltak Spesialisthelsetjenesten Helseforetak og andre spesialsykehus Hovedtrend spesialisthelsetjeneste Henvendelser om spesialisthelsetjenesten....0 Kommunale tjenester Antall henvendelser...4. Henvendelser om kommunale tjenester.... Hovedtrend kommunale helse- og omsorgsjenester Særskilte forhold... Bidrar ombudet til bedre tjenester?... Plikt til å informere om påførte skader, om klagerett og forbedringstiltak...4 Innhold i henvisning utilsiktet brudd på personvernet... Hvor lenge kan kommunen vente med iverksetting av vedtak om sykehjem?...6 Ulovlig gebyr betalingsautomater på legekontor og legevakt...6 Vedlegg... 8 Vedlegg...8 Vedlegg...9 Vedlegg... Vedlegg 4...
6 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland.0 Innledning Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Ombudene er administrativt en del av Helsedirektoratet. Ombudets arbeid er lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 8. Ansatte hos Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland ved utgangen av 04. Fra venstre: Svein Hanssen, Ingrid Petronille Røe, May Britt Solhøi, Stig Skjeflo, Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad 6
7 Årsmelding 04.0 Arbeidsområde, plassering og drift. Arbeidsområde Ombudet har kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten som arbeidsområde. Sist nevnte gjelder sykehus, poliklinikker og institusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak. Ordningen omfatter både psykisk helsevern, somatikk og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Når det gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester, tar pasient- og brukerombudet imot henvendelser som angår fastlege, legevakt, fysioterapi, psykisk helseteam, hjemmesykepleie, sykehjem, fysio- og ergoterapi samt fengselshelsetjeneste. Videre omfatter ordningen kommunale omsorgstjenester, for eksempel brukerstyrt personlig assistent, praktisk bistand som boveileder og hjemmehjelp, tiltak for rusmiddelavhengige, avlastning og støttekontakt. Økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og midlertidig bolig er unntatt fra ombudets arbeidsområde.. Om fylkene Hedmark fylke har kommuner, dekker et areal på km, og har 9 8 innbyggere. Oppland fylke har 6 kommuner, dekker et areal på 90 km, og har innbyggere.. Driftsforhold Pasient- og brukerombudet har kontor i Hamar og Gjøvik. I Gjøvik er ombudet samlokalisert med Forbrukerrådet i Storgata 8. Kontoret i Hamar ligger i Statens hus, Parkgata 6. Kontoret har 6 årsverk. Ved utgangen av 04 er det 6 fast ansatte, samt en vikar. Ansatte: Pasient- og brukerombud Sandra Fahre (arbeidet i 04 som seniorrådgiver) Førstekonsulent Brita Bjørgeli Førstekonsulent Lisabeth Bakke (0%) sluttet Seniorrådgiver Heidi Syverstad Seniorrådgiver Ingrid Petronille Røe Seniorrådgiver May Britt Solhøi Rådgiver Martin Dueholm Hansen (engasjement sluttet ) Seniorrådgiver Stig Skjeflo (engasjement fra.0.4) Seniorrådgiver Svein Hanssen (vikarierte i 04 som pasient- og brukerombud) 7
8 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Budsjett og regnskap for de tre siste årene (beløp i.000 kroner) Budsjett Regnskap Pasient- og brukerombudets oppgaver Ombudets oppgaver er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven 8-7: «Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent.» Med få unntak kommer henvendelsene til Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland (POBO) per telefon. Noen skriver brev eller e-post. Enkelte ønsker samtale på kontoret. Det er ombudets oppgave å skaffe seg oversikt og bistå når det gjelder videre saksgang. Bistanden kan handle om hvor en eventuell klage bør sendes, formulering av klage og informasjon om rettigheter. Ombudet kan ta telefonisk kontakt med det aktuelle tjenestetilbudet eller be om et møte sammen med pasienten. Arbeidsmåten er avhengig av sak og situasjon. Mange henvendelser lar seg løse uten at det blir en formell klage. I enkelte tilfeller opptrer ombudet på vegne av pasienten etter fullmakt. Dette er avhengig av faktorer som sakens kompleksitet og om vedkommende har anledning eller overskudd til å arbeide videre på egen hånd. Pasient- og brukerombudet tar også opp saker med ulike tjenestetilbud og myndigheter på generelt grunnlag. Pasient- og brukerombudet er pålagt å informere om ordningen. Foredrag og møter bidrar til å gjøre ombudsordningen og pasient- og brukerrettigheter kjent. Det øker også kunnskapen i samfunnet om pasienters, brukeres og pårørendes erfaringer. I 04 avholdt ombudet 7 møter med ledelsen i helseforetak, møter med andre tjenestesteder, samt 4 møter med brukerorganisasjoner og andre. I tillegg holdt de ansatte hos ombudet til sammen 0 foredrag på konferanser, høgskoler og hos pasientorganisasjoner, blant annet for flerkulturelt råd, turnusleger og Nasjonalforeningens kommunale pårørendeskoler. Endelig er vi representert i arbeidsgrupper internt og eksternt og formidler informasjon gjennom aviser og andre medier. Ombudene i Norge avgir i løpet av året en rekke høringsuttalelser. I tillegg har ombudene årlige møter på nasjonalt nivå med helsestatsråden, helsedirektøren, Statens Helsetilsyn og Norsk spasientskadeerstatning. Fra 0 har ombudene avgitt bidrag til departementets melding om pasientsikkerhet. Ombudene i helseregionen har halvårlige møter med fag- og kvalitetsledelsen i Helse Sør-Øst og med brukerutvalget. 8
9 Årsmelding 04.0 Om henvendelsene til ombudet. Antall saker Antall nye saker En sak tilsvarer stort sett antall personer som har henvendt seg. En sak kan gjelde forhold ved flere institusjoner eller tjenesteytere. Det vil derfor være registrert flere problemstillinger - i alt 7. (Heretter brukes betegnelsen «henvendelse» framfor «problemstilling».) Tabellen viser en nedgang på 0 saker hvert av de siste årene. På grunn av omlegging av registreringsmåte og kodeverk er antall henvendelser (7 i 04) mer sammenlignbart med tidligere registreringer. Det er derfor grunn til å tro at henvendelser til pasient- og brukerombudet er på et relativt stabilt nivå. I 04 er det økning i antall henvendelser om kommunale helse- og omsorgstjenester. 9
10 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland. Ombudets tiltak Ombudets tiltak Muntlig dialog Skriftlig dialog 9 7 Mottatt informasjon fra klager 4 8 Møte med partene (6) Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 9 6 Fylkesmann Informasjon, råd og veiledning Avvist sak Hvem er kontaktet: Sivilombudsmannen Tjenesteyter Andre Kommentar: ͳͳ «Muntlig dialog» betyr at ombudet ringer på vegne av pasient, bruker eller pårørende og «Skriftlig dialog» brukes når ombudet skriver til tjenestestedet eller annen instans på vegne av pasient, bruker eller pårørende. Det er et mål å løse flest mulig saker på lavest mulig nivå. Noen ganger er det mest hensiktsmessig med et møte mellom partene. Det gir mulighet til dialog omkring hendelsesforløp, oppklaring av misforståelser og informasjon om hva tjenestetilbudet vil foreta seg for at andre skal slippe å oppleve det samme. Mange brukere, pasienter og pårørende ønsker at ombudet skal delta på møte med tjenestetilbudet eller i ansvarsgruppa. Kapasiteten er begrenset, blant annet med tanke på at vi skal dekke 48 kommuner i to langstrakte fylker. Ombudet mener at bemanningen bør styrkes for å kunne delta på flere møter av denne karakter. Når Pasient- og brukerombudet mottar kopi av klage eller krav uten at det gis bistand herfra, registreres dette som mottatt informasjon. I tillegg til årets henvendelser har ombudet arbeidet videre med en rekke saker fra tidligere år. 0
11 Årsmelding Spesialisthelsetjenesten 4. Helseforetak og andre spesialsykehus Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. Ombudet mottok 47 henvendelser om Sykehuset Innlandet (SI). For spesialisthelsetjenester samlet var tallet 607. Av dette var 8 i Helse Sør-Øst, 4 i andre regionale helseforetak og 0 i andre (privat eide) spesialisthelsetjenester. Henvendelser fordelt på enheter i Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet Lillehammer Sykehuset Innlandet Gjøvik Sykehuset Innlandet Kongsvinger 6 6 Sykehuset Innlandet div. Prehospitale tjenester 4 7 Sykehuset Innlandet div. Psykisk helsevern Sykehuset Innlandet Tynset Sykehuset Innlandet Elverum-Hamar Sykehuset Innlandet div. Habilitering og rehab. SUM Kommentar: ͳͳ Divisjon Prehospitale tjenester omfatter AMK, ambulansetjenesten og pasientreiser. ͳͳ Divisjon Psykisk helsevern omfatter alt psykisk helsevern for barn, unge og voksne i SI, bl.a. Sanderud, Reinsvoll og alle DPS-enhetene, samt spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. ͳͳ Granheim lungesykehus er en avdeling innen SI, divisjon Habilitering og rehabilitering.
12 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Henvendelser om andre institusjoner i spesialisthelsetjenesten Akershus universitetssykehus 8 6 Andre sykehus i Helse Sør-Øst 8 Sykehus i andre helseregioner Ukjent Private spesialisthelsetjenester 4 0 Oslo universitetssykehus Kommentar: ͳͳ Oslo universitetssykehus omfatter Ullevål, Aker, Rikshospitalet, Radiumhospitalet ͳͳ Ukjent institusjon brukes når ombudet blir bedt om generelle råd om rettigheter og lignende. ͳͳ Private helsetjenester omfatter spesialisthelsetjenester i privat eie. Tallet omfatter både helsehjelp betalt av pasienten selv og hvor det offentlige har betalt for tjenesten gjennom avtale. Revmatismesykehuset, Lillehammer telles under «Private spesialisthelsetjenester» 4. Henvendelser om spesialisthelsetjenesten I vedlegg er tallene fordelt på underspesialiteter. I vedlegg er det tabell som viser alle henvendelsesgrunner som brukes ved registrering av saker som gjelder spesialisthelsetjenesten.
13 Årsmelding Hovedtrend spesialisthelsetjeneste Pasientskade og komplikasjon er en hyppig grunn til henvendelser til ombudet. Dette er ofte koblet til spørsmål om rett til pasientskadeerstatning. En klar endring i 04 er mange flere saker hvor det har vært svikt i samarbeid mellom enheter eller avdelinger. Det er også en klar økning i saker hvor det registreres svikt i ivaretakelsen av pasientens rett til medvirkning og samtykke. Saker som gjelder mangelfull informasjon til pasienter viser også økning. «Venting» på undersøkelse, behandling eller videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten brukes når pasienten henvender seg mens hun venter. Forsinkelse i behandling/tjenesteyting brukes når det i ettertid viste seg at helsehjelp skulle ha vært gitt tidligere. Forsinkelse er også en vesentlig del av sakene med «Diagnoseproblematikk». Det er vanskelig å skille mange av disse sakene fra de som registreres under «Mangelfulle rutiner, systemsvikt». Alt i alt er det store forbedringsmuligheter i sykehusenes logistikk og rutiner. Pasienter med sjeldne sykdommer opplever ofte mangelfull kompetanse i Sykehuset Innlandet. Tidligere har mange av disse pasienten hatt regelmessig oppfølging ved regionsykehus i Oslo. Nå legges mer ansvar over på lokalt sykehus og pasienten føler at de får et altfor dårlig tilbud lokalt. Pasienter med uavklarte sykdommer erfarer at utredningsforløpet kan stoppe opp eller uansett ta lang tid, da det er lite koordinering og samarbeid mellom ulike spesialiteter og enheter i Sykehuset Innlandet og Oslo universitetssykehus. Sak 4/684 Pasienten kontaktet ombudet etter det han opplevde som mye rot og uklarheter rundt oppfølgingen fra ulike sykehus etter at fastlegen påviste forhøyet PSA (indikasjon for kreft i prostata) høsten 0. Tre sykehus var involvert: Kongsvinger, Hamar og Aker universitetssykehus. Han opplevde uklarheter rundt hvem som skulle informere pasienten etter MR undersøkelser og vevsprøve (biopsi). Videre at henvisning til operasjon fra Kongsvinger til Aker sykehus ikke kom fram og måtte sendes pånytt. Ombudet hjalp pasienten med å skrive et brev til Kongsvinger sykehus for å gjøre dem oppmerksom på forholdene. De fastslo at deres sykehus hadde forsømt seg i forbindelse med informasjon om resultater fra undersøkelser gjort på Aker universitetssykehus. For å sikre rutinene rundt dette, ville en arbeidsgruppe få i oppdrag å utarbeide retningslinjer for tilbakemeldinger om prøvesvar til polikliniske pasienter. Sykehuset beklaget at pasienten selv måtte ta kontakt.
14 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland.0 Kommunale tjenester. Antall henvendelser Antall henvendelser gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester. Henvendelser om kommunale tjenester Kommuner i Oppland 4 6 Kommuner i Hedmark Kommuner i andre fylker Kommune ukjent ) SUM Kommentar: ) Gjelder spørsmål om informasjon om rettigheter eller råd uten at kommunen det gjelder er oppgitt. 4
15 Årsmelding 04 Det var økning i antall henvendelser som gjelder kommunale tjenester. Tallene viser at nesten hele økningen kom fra Hedmarkskommuner. I Oppland var det henvendelser fra 0 av 6 kommuner, i Hedmark fra 9 av. For 04 har ombudet valgt å begrense informasjon om hvilke kommuner henvendelsene kommer fra til kommuner med mer enn 0 henvendelser. Tjenester utenfor ombudets arbeidsområde Nav trygd og økonomisk sosialhjelp Tannhelsetjenester Kommentar: ͳͳ Henvendelsene om Nav omfatter statlige tjenester (i hovedsak trygd) og økonomisk sosialhjelp. Andre kommunale tjenester i Nav inngår i tallene for kommunene. ͳͳ Tannhelsetjenester er henvendelser om private tannleger og offentlige tannklinikker. Kjevekirurgisk behandling i spesialisthelsetjenesten registreres under «Kirurgi» ved det aktuelle sykehus.. Henvendelser om kommunale tjenester Kommunene skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. De tjenestene som ombudet får flest henvendelser om, framgår av oversikten nedenfor. I vedlegg er det tabell med oversikt over kommunale helse- og omsorgstjenester.
16 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland I vedlegg 4 er det utfyllende tabell over henvendelsesgrunner.. Hovedtrend kommunale helse- og omsorgsjenester Medvirkning og samtykke peker seg ut som den klart hyppigste grunnen til at ombudet blir kontaktet om kommunale tjenester. Beskrivelser av måten å bli møtt på, opplevelsen av ikke å bli hørt eller tatt på alvor, følelsen av å bli overkjørt er dessverre gjengangere i mange henvendelser. En del av dette har tidligere blitt registrert under «Oppførsel» og «Samarbeid», mens det i 04 mer konsekvent er registrert under «Medvirkning og samtykke». Dette er noe av, men trolig ikke hele, forklaringen på denne økningen. Vi se også at flere henvender seg om avslag på søknader om tjenester. Dette kan henge sammen med at pleie- og omsorgstjenesten i flere kommuner nå har med informasjon i avslagsvedtak om muligheten for å kontakte pasient- og brukerombudet. Fastlege De fleste henvendelsene om den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjelder allmennleger. Dette har sine naturlige årsaker, fordi fastlegen er den mest sentrale fagpersonen i mange innbyggeres liv. Fastlegen må forholde seg til et vidt spekter av henvendelser, noe som gjenspeiles hos ombudet. I tidligere årsmeldinger har vi omtalt problemstillinger som for eksempel for sen henvisning til spesialisthelsetjenesten, at henvisningen ikke har blitt sendt som avtalt, opplevelsen av ikke å bli hørt og tatt på alvor, forsinket diagnostisering og behandling, feil medisinering, manglende oppfølging når det gjelder medisinering, at retten til å bytte fastlege ikke er reell på grunn av fulle lister eller for få allmennleger, vikarer på grunn av problemer med å få besatt stillinger, gjennomtrekk, manglende kontinuitet og oppfølging, retten til innsyn i journal samt retten til fornyet vurdering hos en annen allmennlege. Henvendelser til ombudet i inneværende år handler blant annet om medisinering, for eksempel i forbindelse med psykiske helseproblemer, smertebehandling, oppførsel, at fastlegen ikke synes å ha satt seg ordentlig inn i saken, opplevelsen av å ikke bli tatt på alvor, for sen eller mangelfull henvisning, spørsmål om retting og sletting av journalopplysninger, bortkommen journal, språkproblemer, forsinket diagnostisering og behandling samt sårbarhet i forbindelse med bytte av fastlege. 6
17 Årsmelding 04 Selv om henvendelsene til ombudet spenner over et vidt register er det likevel enkelte felles trekk. Det som går igjen som en rød tråd er opplevelsen av å ikke bli hørt og tatt på alvor. De andre områdene som peker seg ut er for sen henvisning til spesialisthelsetjenesten samt forsinket diagnostisering og behandling. Mange pasienter og brukere har mye kunnskap om sin egen fysiske og/eller psykiske helsetilstand. Enkelte vet også mer enn fastlegen. Men, noen fastleger synes å mene at de uansett vet best. Pasienter og brukere er eksperter på egne liv. Mange har en formening om hva som kan være årsaken til helseproblemene, og hva som kan gjøres for å få en bedre helsetilstand og/eller livssituasjon. 4/0 Pasienten hadde hatt brystkreft. I løpet av en seks måneders periode oppsøkte hun fastlegen mange ganger. Dette på grunn av smerter i bryst og mage, kvalme, svimmelhet og at hun følte seg generelt dårlig. Hun ble ikke henvist videre eller undersøkt ut over at det ble tatt noen blodprøver. Hun opplevde at legen ikke tok henne helt på alvor. Pasienten spurte også eksplisitt om det kunne være noe alvorlig, for eksempel kreft, noe fastlegen avviste. Til slutt ble datteren med pasienten til en konsultasjon hos fastlegen, og hun insisterte på at moren måtte henvises til videre undersøkelse. Pasienten ble da innlagt på sykehus for MR-røntgen. Det ble påvist kreft i bukspyttkjertelen. Pasienten er nå svært syk og det er sendt en klage til fylkesmannen. 4/46 Ombudet fikk henvendelse fra en ansatt i pleie- og omsorgstjenesten. Hun fortalte at hun hadde fulgt en pasient til fastlegen. Det ble bestemt at fastlegen skulle henvise pasienten til videre undersøkelse i spesialisthelsetjenesten. Etter en tid ble pasienten akuttinnlagt på sykehus. I denne forbindelse ble det undersøkt hvor i systemet henvisningen fra fastlegen kunne være, men den fantes ikke. Sykehuset henviste pasienten til den aktuelle undersøkelsen. Da viste det seg at fastlegen verken hadde skrevet henvisning eller notert i journalen at dette var avtalt. Den kommuneansatte lurte på om det er en frist for når fastleger senest skal sende henvisning når dette er bestemt. Ombudet informerte om at det ikke er noen lovbestemt frist for dette. Det må derfor være en vurdering av hva som er forsvarlig ut fra pasientens situasjon og uansett innenfor rimelig tid. Slik ombudet ser det må skriving av henvisninger gjøres så snart det er praktisk mulig og uansett innen en uke med mindre annet er avtalt. Legevakt Ombudet mottar jevnlig henvendelser vedrørende legevakt. Et tema som synes å gå igjen er at pasienten opplever å ikke bli tatt på alvor. Dette kan føre til at pasienter sendes hjem uten behandling og uten tilstrekkelige undersøkelser. I noen tilfeller har det ført til at pasienten har fått forsinket diagnose og følgelig forsinket behandling. Avhengig av type diagnose, kan det resultere i en alvorlig situasjon for pasienten. Sak /066 Pasienten fikk sterke hodesmerter og kontaktet legevakta. Der fikk hun resept på medisiner som brukes i forbindelse med migrene. Videre ble det gjort avtale om hjemmebesøk hvis smertene vedvarte. Et par dager senere oppsøkte hun legevakta på nytt grunnet generell kraftløshet og nedsatt talefunksjon. Videre hadde hun store problemer med å svelge. Legen mente hun måtte være deprimert. Da reiste pasienten til legevakta et annet sted i fylket, og hun ble innlagt på sykehus samme dag. Det ble konstatert en sjelden diagnose, og hun var under behandling over lengre tid. Pasienten opplevde ikke å bli hørt og tatt på alvor ved legevakta i hjemkommunen. Ombudet rådet henne til å sende en skriftlig klage med kopi til oss. Kort tid etter at klagen var mottatt ringte den angjeldende legen og ba om unnskyldning. Pasienten opplevde dette som tilfredsstillende. Derfor ønsket hun ikke å be om skriftlig klagesvar. 7
18 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Sak 4/ Mor kontaktet ombudet og ba om bistand med klage. Saken gjelder et barn som var 0 måneder da dette skjedde i 0. De fikk time på legevakta fordi barnet hadde kastet opp hele natta og dagen. De opplevde legen som veldig stresset. Barnet var slapt, utilpass og kastet opp mens de var der. Legen fortalte at barneavdelingen i Elverum var sommerstengt. Mor ba da om ambulanse til Lillehammer, men ble sendt hjem med diagnose ørebetennelse, beskjed om å gi Paracet og eventuelt ta kontakt igjen. Familien reiste hjem, men mor slo seg ikke til ro og ringte legevakta og fortalte at de ville selv kjøre til barneavdelingen Lillehammer. Sykepleier som tok telefonen på legevakta svarte da: «Men herregud, har ikke dere dratt ennå!» De kjørte til Lillehammer og den som tok i mot der forstod med en gang at det var alvorlig, da det var blodspor i oppkastet. Barnet var veldig dehydrert og apatisk. Ultralyd bekreftet tarmslyng. Lillehammer klarte ikke å rette den ut og de ble sendt med helikopter til Ullevål, der barnet ble operert. Mor har ikke hatt overskudd til å fremme klagen tidligere. Historien over er ombudets oppsummering av det mor har opplyst. Saken er under behandling av fylkesmannen. Sykehjem Det er stor variasjon når det gjelder henvendelser om sykehjem, men enkelte tema går igjen. Det gjelder saksbehandling, iverksetting av vedtak, innholdet i tjenesten og samarbeidet med bruker og pårørende. Saksbehandling handler blant annet om at det gis beskjed om at det ikke har noen hensikt å søke fordi det ikke finnes plass, lang behandlingstid og vedtak om andre tjenester enn ønsket. Ellers har det vært flere henvendelser om at det tar uforholdsmessig lang tid fra vedtak om plass til iverksettelse. I noen saker har situasjonen blitt avhjulpet med andre tilbud. Men, dette er ofte ikke en tilfredsstillende løsning. Henvendelser om innholdet i tjenesten gjelder blant annet mangelfull kompetanse på sykehjemmet som for eksempel rehabilitering og medisinering. Mange pårørende opplever å ikke bli hørt når de sier fra om ulike forhold til tross for at det er de som kjenner bruker best. Andre henvendelser gjelder manglende medvirkning og informasjon. Sak 4/88 Pasienten var innlagt på sykehjem på grunn av en krevende type demens. Hun hadde blant annet uhemmet adferd og manglende innsikt i denne. Pårørende ønsket overføring til sykehjemmet i nabokommunen, noe som hadde blitt avslått. Dette til tross for at hjemkommunen sa at det ville ta tid å bygge opp kompetanse. Ledelsen var gjort kjent med at kompetansen på denne type demens var bedre i nabokommunen, og at de fysiske forholdene var bedre tilrettelagt. Pårørende hadde også undersøkt og sammenlignet kostnader og kommet fram til at det ikke ville bli noe dyrere for kommunen å kjøpe plass. Pårørende opplevde at kommunen formidlet en holdning om at pasienten måtte tilpasse seg det tilbudet de hadde. Pårørende stilte blant annet spørsmål ved om tilbudet kunne sies å være forsvarlig, om det var i tråd med «Verdighetsgarantien» og om det var tilpasset morens behov. De hadde blant annet etterlyst dagaktiviteter, fysioterapi, ukeplan, flere utredninger, vurderinger med hensyn til medisinering samt miljøterapeutiske tiltak. Pårørende opplevde oppholdet i stor grad som en oppbevaring. Spesialisthelsetjenesten uttalte blant annet følgende: «Hun har bevart hukommelsesfunksjon og hukommelsessvikten er ofte mindre hos disse pasientene sammenlignet med vanlig Alzheimer demens. Ut fra dette kan man godt forstå at hun per i dag opplever det trist og meningstomt å bo sammen med mer alvorlig demente pga deres manglende evne til kommunikasjon. Kartleggingen ved SAM-AKS intervensjon viser økende grad av depresjon og dette er nok mye forårsaket av mistrivsel». I forbindelse med pårørendes ønske om overføring til annet sykehjem sies det: «Dette vil representere enda bedre skjerming enn hva hun har pr. i dag og sannsynligvis økt trygghet. Jeg anser det hensiktsmessig og kan anbefale et opphold». På det tidspunktet pårørende kontaktet ombudet hadde de hatt muntlig og skriftlig kontakt med kommunen bortimot ett år og var utslitte. De opplevde å bli sett på som kravstor og brysom, 8
19 Årsmelding 04 noe som ble en tilleggsbelastning. De var fortvilet over at kommunen ikke tok hensyn til faglige vurderinger gjort av spesialisthelsetjenesten. Ombudet rådet pårørende om å klage til Fylkesmannen og bistod med å lage et forslag. Av ulike grunner vegret de seg mot å sende klagen. I mellomtiden fattet kommunen et positivt vedtak. Pårørende stilte spørsmål ved om det kunne ha sammenheng med at de hadde fortalt om kontakten med ombudet. Sak 4/869 Saken handler om en 80 år gammel pleietrengende pasient med langtidsplass. Beboeren er immobil og forflyttes med heis fra sengen og opp i rullestol. Hun kom opp noen faste dager i uken. Pårørende hadde ønske om at hun kunne komme oftere opp i rullestolen, gjerne i forbindelse med besøk når dagsformen tilsa det. Sykehjemmet mente det ikke var noen begrensning i muligheten til å komme opp, men at det i noen utstrekning måtte planlegges i forhold til driften og bemanningen. Pårørende kontaktet ombudet fordi de ikke opplevde endring i praksis. Det ble sendt klage til fylkesmannen. Fylkesmannen fant ved en gjennomgang av journalen at det var dokumentert at pasienten hadde vært opp i stol noe mindre enn to ganger per uke på et halvt år. Fylkesmannen påpekte at sykehjemmets har et særlig ansvar for å forebygge komplikasjoner ved immobilitet. At pasienten daglig får sitte oppe i stol, vil være et viktig tiltak. Fylkesmannen konkluderte med at pasienten ikke hadde fått forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Omfattende tjenester i hjemmet Ombudet har fått et økende antall henvendelser i saker hvor bruker har et omfattende hjelpebehov og hvor hjelpen i hovedsak gjennomføres i pasientens eget hjemmemiljø. Dette byr ofte på særlige utfordringer både for tjenesteyter og tjenestemottaker. Mange av henvendelsene har dreid seg om ulike problemstillinger knyttet til ordninger med BPA (brukerstyrt personlig assistent). Her har brukere klaget over at tjenesten ikke innvilges på tross av opplevd behov, eller at omfanget av tjenesten som er innvilget ikke er tilstrekkelig. I tillegg har vi mottatt klager på organisering av tilbudet. I de sakene der det er snakk om omfattende tjenester, har ombudet erfart at konfliktnivået fort kan bli høyt. Noe av årsaken ligger trolig i den spesielle situasjonen at hjelpen ytes i hjemmet og at pasientens behov for medbestemmelse er av særlig betydning. Enkelte pasienter har mistet evnen til å uttrykke seg muntlig. De kan bare kommunisere via tekniske hjelpemidler, og det kan være tidkrevende. Dette gjør at pårørende får en viktig rolle i disse sakene. Ombudet har erfart at tydelige avtaler og avklaring av ansvarsforhold er forutsetning for et godt samarbeid. Dersom kommunen planlegger endringer, må pasienten få informasjon om dette og anledning til å uttale seg. Dersom tjenestene ikke er godt organisert og forutsigbare, skapes det lett utrygghet hos pasient, bruker og pårørende. Dette kan lett føre til mistillit til tjenesteyter. I flere av sakene er det også reist spørsmål om personalet har riktig eller nok kompetanse. Sak 4/080 Ombudet ble kontaktet av en av assistentene til en bruker med BPA. Bruker er alvorlig syk, bor hjemme og har omfattende hjelpebehov. Mye av hjelpen i hjemmet var organisert i en BPA ordning. Samtidig mottok bruker også hjemmesykepleie. Bakgrunn for henvendelsen var konflikt rundt organiseringen av tilbudet og hvem som skulle ha ansvar for hvilke arbeidsoppgaver. I tillegg var det en konflikt rundt tidspunkt for legging. Slik kommunen ønsket å organisere tilbudet, måtte bruker bli stelt for kvelden på et ganske tidlig tidspunkt, noe bruker fant uverdig. Bruker ønsket større grad av innflytelse og medvirkning. Hun fikk støtte av assistentene og fastlegen sin. Siden sykdommen er i stadig utvikling og hennes levetidsutsikt er begrenset, så var alle rundt 9
20 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland henne opptatt av at hun skal ha best mulig livskvalitet og et verdig tilbud. På det tidspunktet ombudet ble kontaktet, hadde fastlegen allerede sendt en klage til fylkesmannen. Ombudet hadde samtale med bruker og avtalte å delta på møte med kommunen. Der ble konklusjonen at de skulle se på antall timer BPA, men kommunen forpliktet seg ikke til å øke timeantallet. Fylkesmannen har behandlet saken og konkluderte med at tjenestene som bruker mottok var forsvarlige. På det tidspunktet klagen ble sendt mottok bruker 70 timer BPA i uka. I løpet av saksbehandlingstida har timeantallet vært økt to ganger og bruker mottar nå BPA timer pr. uke. Dette innebærer at assistentene har ansvar for kveldsstell og legging, og pasienten har fått en bedre ordning. Sak /46 Saken omhandler spørsmålet om retten til å få bo hjemme og motta helsetjenester i hjemmet i stedet for på sykehjem. Dette gjelder en bruker som lider av en svært alvorlig sykdom og har behov for bistand av assistenter og hjemmesykepleie døgnet rundt. Kommunen mente at de ikke klarte å skaffe nok ansatte til å ha en forsvarlig tjeneste i hjemmet og vedtok at pasienten måtte bo på sykehjem. En klage på kommunens vedtak om omgjøring av tjenester i hjemmet til institusjonsplass førte fram hos fylkesmannen. Kommunen fikk en måneds frist til å organisere tjenestetilbud slik at pasienten kunne flytte hjem. Kommunen har ikke sett seg i stand til å oppfylle fylkesmannens vedtak. I dag, mer enn et halvt år senere, bor fortsatt kvinnen på institusjon. Fylkesmannen har ingen myndighet til å iverksette sanksjoner overfor kommuner som ikke etterlever deres vedtak. Ombudet mener det er en alvorlig svakhet ved dagens lovverk at verken fylkesmann eller Statens helsetilsyn har myndighet til «å sette makt bak kravet» overfor kommunene. Dette medfører at pasientenes og brukernes rettigheter undergraves, og klageordningen framstår som meningsløs. Saksbehandling i kommunene Flere henvendelser viser at mange kommuner har for dårlig saksbehandling av saker i pleie- og omsorgstjenesten. Dette viser seg i feil eller mangelfull behandling av søknader og klagesaker, mangelfull varsling ved endring av tjenester og manglende kjennskap til sentrale rettigheter for pasienter, brukere og pårørende. Sak 4/97 Bruker henvendte seg til ombudet og ba om hjelp til å klage på avslag om BPA (brukerstyrt personlig assistent). Hun har en muskelsykdom og er delvis avhengig av rullestol. Hun hadde søkt for noen år tilbake og fått avslag. Den gangen fikk hun informasjon om at hun kunne søke på nytt når behovet hennes var noe større. Ettersom hun nå er dårligere av sykdommen, søkte hun på nytt og la ved dokumentasjon i form av legeerklæring. Hun fikk avslag på nytt. Avslaget er i liten grad begrunnet og ombudet har bistått med klage. Saken er til behandling hos fylkesmannen. Sak 4/98 Pårørende henvendte seg til ombudet. Mor bor hjemme og mottar kommunale omsorgstjenester. Datteren ønsket innsyn i journalen, men hadde fått beskjed om at det har hun ikke rett til. Tjenesten hadde allerede samtykke fra mor til at datter kan få opplysninger. Datteren lurte på om ombudet kunne lage et notat med lovhjemmel i forbindelse med innsyn og sende det til henne, noe vi gjorde. Ombudet mener at kommunene må ta opplæring i saksbehandling og helselovene på alvor. At regelverket har blitt omfattende og komplisert, er ingen unnskyldning. Tvert imot er det en understreking av behovet for kvalifiserte saksbehandlere. Opplæring er et lederansvar! 0
PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning -
PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning - Disposisjon Hva ombudet kan bistå med Tjenesteyters informasjonsplikt Medvirkning
DetaljerPasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013
Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag
DetaljerLitt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case
Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser
DetaljerReidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal
Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund
Detaljerog tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012
og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 Litt om POBO-historikk rammer, mandat og perspektiv statistikk hva vi ser i kommuner spesielt og hva vi tenker framover POBO-historikk
DetaljerPO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE
PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding
DetaljerKonferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms
Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva
DetaljerFORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.
FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen
DetaljerPasient- og brukerombudet
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt
DetaljerTurnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms
Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser
DetaljerDen skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo
Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget
DetaljerFORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten
FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud 1984 Landets første pasientombud starter i Nordland 1991 Pasientombud i Buskerud 2001 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 trer i kraft 2003 Pasientombudsordningen
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerHvordan kan du være med å bestemme?
Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerPasient- og brukerombudet i Agder
Pasient- og brukerombudet i Agder Gunhild Solberg pasient- og brukerombud Eli Marie Gotteberg seniorrådgiver Anita Moe rådgiver Pål Koren Pedersen seniorrådgiver Karin Helle Pettersen seniorrådgiver Diana
DetaljerNasjonalforeningen for folkehelsen Fylkesårsmøte i Hedmark og Oppland 10. april 2016 Tom Østhagen, Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland
Nasjonalforeningen for folkehelsen Fylkesårsmøte i Hedmark og Oppland 10. april 2016 Tom Østhagen, Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland Litt om Om pasient- og brukerombudet Hva kan ombudet gjøre
DetaljerPOBO N-T 2014 ASU
POBO N-T 2014 ASU 10.06.15 Pasient- og brukerrettighetslova 8-1 (formål): Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige
DetaljerPasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2017
1 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2017 2 Her i Kjøpmannsgata 57 i Trondheim sentrum har sitt kontor. 3 Innholdsregister: 1. Forord v/ Pasient og brukerombud Elin Hagerup 2. Organisering
DetaljerPasient- og brukerombudet i Agder.
Pasient- og brukerombudet i Agder Ansatte ved POBO Agder Pasient- og brukerombud Gunhild Solberg Seniorrådgiver Karin Helle Pettersen Seniorrådgiver Pål Koren Pedersen Seniorrådgiver Eli Marie Gotteberg
DetaljerInformasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP
Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerEt sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller
Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Vi arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud. For å
DetaljerTurnuskurs for leger og fysioterapeuter. 19. april 2016 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms
Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 19. april 2016 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Om ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Om henvendelser/erfaringer Pasient-
DetaljerPasient-og brukerombudet i Buskerud ÅRSMELDING 2018
Pasient-og brukerombudet i Buskerud ÅRSMELDING 2018 OVERORDNEDE OMRÅDER De alvorlige hendelsene skader/feil Ivaretakelse av rettigheter Saksbehandlingen Kvalitet/forsvarlige tjenester Ivaretakelse av grunnleggende
DetaljerPasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012
Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms For tiden 4 ansatte Pasient og brukerombud 100% Rådgiver 100 % Rådgiver 60% Førstekonsulent
DetaljerPartene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerPårørendes roller og rettigheter
Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige
DetaljerPasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn
Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Historikk / utvikling 1984: Landets første PO: Nordland 1997: PO i Nord-Trøndelag: Spes.helsetjenesten 2001: PO lovfesta
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for
DetaljerDine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten
Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering
DetaljerSykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse
Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Institusjon- korttidsopphold Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Du kan søke om korttidsopphold på sykehjem
DetaljerOddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018
Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet
DetaljerPASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten
PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. I brosjyren følger informasjon om de mest sentrale
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerUnni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerSamarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester
Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig
DetaljerDet gjelder livet. Lettlestversjon
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON
DetaljerTil deg som nylig har vært på sykehus
Til deg som nylig har vært på sykehus Om dine erfaringer med sykehuset PasOpp Somatikk 2014 Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten på tilbudet ved norske sykehus. Dine erfaringer er viktige og
Detaljer"7"1,111::) s "N og kornamnene
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning
DetaljerTurnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms
Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser
DetaljerFokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning
Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har
DetaljerPASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten
PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. Nedenfor følger informasjon om de mest sentrale rettighetene
DetaljerHvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund
Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund Styringsdokumenter Forskrift om habilitering og rehabilitering 7, 1-4 ledd Koordinerende enhet som redskap for
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 15/ DRAMMEN FORVALTNINGSPRAKSIS VED SØKNAD OM LANGTIDSPLASS I SYKEHJEM
DRAMMEN KOMMUNE Notat Til : Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/3894-1 DRAMMEN 05.05.2015 FORVALTNINGSPRAKSIS VED SØKNAD OM LANGTIDSPLASS
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerFagdag for NSF-medlemmer 27. november 2018 Marianne Eek Pasient- og brukerombud i Østfold
Fagdag for NSF-medlemmer 27. november 2018 Marianne Eek Pasient- og brukerombud i Østfold Disposisjon Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 8 Mandat og oppgaver Hva og hvordan? Eksempler på saker Meninger
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerVEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til
DetaljerDine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38
Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller
DetaljerHøringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m.
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 12/4879 Vår ref.: 12/10040-2 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 29.01.2013 Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres
DetaljerINFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE
INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne
DetaljerPasient- og brukerombud i Agder
Pasient- og brukerombud i Agder Vest-Agder Gunhild Solberg pasient- og brukerombud Reidunn Tyssen Johnsen rådgiver Diana Fuglestad rådgiver Anita Moe rådgiver Aust-Agder Eli Marie Gotteberg pasient- og
DetaljerHelse- og omsorgssjef i Namsos. Årsmelding Pasient og brukerombudet i Nord-Trøndelag
Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2016/996-2 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Årsmelding 2015 - Pasient og brukerombudet i Nord-Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos
DetaljerPasient- og brukerombudene i Agder
Pasient- og brukerombudene i Agder Vårt mandat Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å: Ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet Bedre kvaliteten i tjenestene Årsmeldinger
DetaljerTilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester
Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester God vakt! Felles konferanse for NSF medlemmer som er ledere, verneombud og hovedtillitsvalgte, Sarpsborg 21. september
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud Geilo 16.november 2017
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Geilo 16.november 2017 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Anne-Lene Egeland Arnesen - Pasient- og brukerombud Det er 5 ansatte ved kontoret i Tollbugata 51 - Drammen
DetaljerOddvar T Faltin teamleder, helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus Loen, 6.juni 2018
Flere bør sikres bedre tannhelsetjenester hva kan ombudet bidra med? Oddvar T Faltin teamleder, helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus Loen, 6.juni 2018 Ombudets mandat
DetaljerVi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om
BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerAnsvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten
Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerMED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten
MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet
DetaljerOddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018
Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester PiO 12.april 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige
DetaljerTjenesteavtale om innleggelse i sykehus og om samarbeid om utskrivingsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester.
.:. HELSE NORD-TRØNDELAG ~.
DetaljerReidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal
Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund
DetaljerGenerelle spørsmål om deg som pårørende
Generelle spørsmål om deg som pårørende 1. Din alder (Et siffer i hver rute. For eksempel 5 og 5 for 55 år) 2. Er du Kvinne Mann 3. Sivilstand (Sett kun ett kryss) Gift/samboer Ugift/fraskilt/enslig Enke/enkemann
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerOpp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?
Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende
DetaljerAvtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester
Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere
DetaljerMedikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak
Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak
DetaljerOddvar T. Faltin teamleder kommunale helse- og omsorgstjenester. Introduksjonskurs for nye pårørende PiO, Oslo 3.november 2016
Oddvar T. Faltin teamleder kommunale helse- og omsorgstjenester Introduksjonskurs for nye pårørende PiO, Oslo 3.november 2016 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens
DetaljerHelsetilsynets arbeid og vurdering av faglig forsvarlighet i tjenestene
Helsetilsynets arbeid og vurdering av faglig forsvarlighet i tjenestene Administrative reaksjoner Kommuneoverlegens rolle v/trude Bakke, seniorrådgiver Primærmedisinsk uke 2018 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin
DetaljerDelavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.
Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom
DetaljerStyring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
Styring og ledelse - om betydningen for pasientsikkerhet og kvalitet - om en egen forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
DetaljerNoen erfaringer fra Ombudet. - Om Ombudet, brukermedvirkning og forbedringsarbeid
Noen erfaringer fra Ombudet - Om Ombudet, brukermedvirkning og forbedringsarbeid Pasient- og brukerombud Innbyggere i alle landets fylker skal ha et pasient- og brukerombud de kan henvende seg til. Dit
DetaljerFremstilling av resultatene
Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling
DetaljerTjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering
DetaljerSamhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:
Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet
DetaljerBrukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Slik kan du søke tjenesten: Du kan søke muntlig eller skriftlig hos forvaltningskontoret. Lege og sykehus kan også sende henvendelse på vegne av deg. Kontaktinformasjon:
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
Detaljer12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.
Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn
DetaljerPasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 Telemark
Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2013 Telemark 2013 var det første hele året med nytt statistikkprogram for de 18 Pasient- og brukerombudene i landet. Det fører til noen endringer som vi håper vil
DetaljerKommunale tjenester. Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser.
Kommunale tjenester Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1-1.Lovens formål: Lovens formål er særlig å: 1. forebygge,
DetaljerElevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder
Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,
DetaljerÅrsrapport Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF. Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene
Årsrapport 2012 Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Brukerutvalgets årsrapport Brukerutvalget har i 2012 hatt 15 medlemmer. Rammen
Detaljer